Pedagogikk i arbeidslivet av B.B Hauglid og A.M. Nydahl

Borghild Brekke Hauglid og Adina Marie Nydahl

Pedagogikk i arbeidslivet

Hva kan hemme gode læringsmiljø i arbeidslivet? ..........................................

og konformitet

og motstand ...........................................................................................

og overslag ...............................................................................................

Edmondsons rammeverk for konflikthåndtering .......................................

...........................................................................................................

........................................................................................................

Kapittel 9

Møte med pedagoger i arbeidslivet og avsluttende betraktninger ..

3 kjappe med pedagoger i arbeidslivet

Oppsummering: Hva, hvem og hvor? ..............................................................

betraktninger .......................................................................................

Hva er pedagogikk i en arbeidslivskontekst, og hvorfor er pedagogikk relevant i arbeidslivet? ................................................................

Hvordan anvende pedagogiske fenomener i arbeidslivet?

Hvilke muligheter og utfordringer finnes for pedagogikken og pedagogen i fremtidens arbeidsmarked? .....................................................

Du som pedagog blir en nøkkelperson i fremtidens arbeidsliv

Anbefalinger til fremtidige arbeidslivspedagoger .....................................

Forord

Vi har over lengre tid undervist og sensurert ved ulike pedagogikkutdanninger i Norge, og vært frustrert over at så mange bøker kun henter eksempler fra barnehage- og skolesektoren. Dette tror vi er med på å prege studentenes syn på hva de har kompetanse til, og hvor de kan jobbe. Vi brenner begge for arbeidsintegrert læring, å forberede studentene best mulig på arbeidslivet og gi dem eksempler som er realistiske og relevante. Samtidig er vi begge overbevist om pedagogikkens relevans i arbeidslivet og at pedagoger er nøkkelpersoner med viktige kompetanser i dagens og fremtidens arbeidsliv. Vi ønsker å utfordre tanken om at pedagoger bare kan jobbe i utdanningssektoren, og håper at både arbeidslivet og pedagogene får øynene opp for pedagogikkens relevans på tvers av ulike sektorer i arbeidslivet!

Vi har flere vi ønsker å takke som har vært viktige i denne prosessen.

Vi vil takke Cappelen Damm, NFFO og vår redaktør, Katinka, for samarbeid og stipend – takk for at dere har sett potensialet i og viktigheten av boken. Vi vil takke Kristiania og Universitetet i Agder for muligheten til å dykke ned i tematikken, og spesielt studentene våre, som hver dag inspirerer oss og utfordrer oss til arbeidslivsnær undervisning med realistiske eksempler! Vi vil også takke pedagogene som har bidratt til denne boken: Madeleine, Jørgen, Marta, Kristin, Linn og Mads. Takk for at dere har stilt til intervju, delt eksempler, caser og perspektiver på pedagogikkens relevans.

Dette har vært viktig for å gjøre boken arbeidslivsnær og realistisk, samtidig som vi tror det gir studentene en forståelse av det store mulighetsrommet av yrker de er relevante for. Vi vil også takke familiene våre, som støtter og heier og bidrar med tips til design og markedsføring – spesielt takk til Erik for dette. Til slutt vil vi også takke hverandre for godt og gøy samarbeid, der vi ler, irriterer og inspirerer hverandre. Begge har styrker og svakheter som utfordrer og utfyller hverandre. Vi gleder oss til fremtidige prosjekter og samarbeid i lag, selv om dette enda er litt vagt og uklart!

Adina og Borghild, Kristiansand og Oslo, april 2024

Innledning

Hei, du som leser denne boken, enten du er pedagogikkstudent eller pedagog i arbeidslivet. Gratulerer med å ha valgt en spennende og viktig utdanning – som vi er overbevist om kommer til å være relevant i dagens og fremtidens arbeidsliv.

I motsetning til profesjonsutdanninger med tydelig kobling til bestemte yrkestitler eller roller, gjerne med monopol og autorisasjon, der kun personen med denne utdanningen (medisin) kan jobbe i denne rollen (lege) (Grimen, 2008), er pedagogikk et disiplinfag og en disiplinutdanning. Det vil si at kompetansen du får, er generell, metodisk og teoretisk solid, for bruk på tvers av kontekster (Falck, 2016).

Utfordringene og mulighetene med pedagogikk er at man kan jobbe i mange sektorer, men at disse sektorene kanskje ikke forbinder pedagogikken med prosesser og praksiser i sin bransje. Hva har en pedagog å gjøre i IT-avdelingen eller i advokatfirmaet? Jo, pedagogen har mye å bidra med her. Dette fordi arbeidslivet på tvers av sektorer er opptatt av læring, og den som kan mest om læring, er pedagogen. I denne boken får du en begrunnelse for hvorfor pedagogikk er relevant i dagens arbeidsliv, og hvordan du som pedagog kan bruke kompetansen på tvers av kontekster og bransjer. Samtidig får du reelle praksiseksempler og møter pedagoger som jobber i Finansforbundet, Schibsted og Redd Barna!

Denne boken er primært skrevet for deg som studerer pedagogikk. Den skal gi deg økt innsikt og forståelse for hva som kjennetegner pedagogisk kompetanse, og hvordan du kan bruke pedagogikken i arbeidslivet utenfor skole- og utdanningssektoren. Sekundært er boken også skrevet for deg som jobber med pedagogisk praksis i arbeidslivet, om du er ansvarlig for å planlegge, utvikle, lede eller evaluere kurs og opplæringsaktiviteter og tilrettelegge for individuell, team- eller organisatorisk læring. For deg som er pedagog i arbeidslivet, kan del 1 av boken bidra med nye perspektiver og faglige argumentasjoner for din rolle og din kompetanse, og del 2 av boken kan bidra til å understøtte dette arbeidet og tilføre flere metoder og verktøy til din pedagogiske verktøykasse. Slik vil boken gi deg som pedagogikk-

student eller pedagog i arbeidslivet økt forståelse for pedagogisk kompetanse, og kan støtte deg i å lede og tilrettelegge for pedagogiske praksiser i en arbeidslivskontekst.

Bakgrunn og behov for boken

Bakgrunnen for denne boken springer både ut fra personlig motivasjon og et hull eller en mangel i den eksisterende faglitteraturen knyttet til pedagogikk.

Vi har i flere år jobbet med pedagogikk ved ulike utdanningsinstitusjoner i Norge, og sett at det finnes lite faglitteratur på norsk som viser frem pedagogikk i andre kontekster enn barnehage-, skole- og utdanningssektoren (se for eksempel Woolfolk, 2004; Lyngnes & Rismark, 2020; Hybertsen & Karlsdottir, 2013; Heldal & Wittek, 2021; Bråten, 2002; Karlsdottir et al. 2022). I flere år har vi også sett at kontrasten mellom dagens faglitteratur i pedagogikk, der søkelyset er på skolesektoren og barn og unges læring, og den virkeligheten pedagogene kan møte etter endt utdanning, er for stor. Dette ser vi blant annet igjen ved at noen studenter – selv etter tre og fem års utdanning i pedagogikk – fortsatt kun knytter pedagogikken til skoleog barnehagesektoren, og i liten grad ser det brede anvendelsesområdet for pedagogikken i dagens arbeidsliv.

Det er nyttig og viktig at så mange fagbøker retter seg mot skole- og utdanningssektoren, fordi mange pedagoger jobber på disse arenaene med barn og unge. Samtidig skaper det en utfordring i disiplinutdanningen pedagogikk, primært fordi faglitteraturen gir et unyansert bilde av hvor pedagogen kan jobbe, og hvem pedagogen kan jobbe med. Det er viktig å fremheve jobbmulighetene og behovene for pedagogene i andre sektorer enn i skolesektoren, og det som retter seg mot voksnes og organisasjonens læring, som er svært underrepresentert i dagens faglitteratur. Dette fører til at den eksisterende faglitteraturen i pedagogikk i mindre grad knyttes til en bredde av reelle situasjoner pedagogen vil stå overfor i arbeidslivet, og dermed kommer heller ikke bredden av hvor pedagogikken er relevant, og hvor pedagogen kan jobbe, frem. Det betyr også at det blir en for stor kontrast mellom det som presenteres i faglitteraturen, og eksempler og oppgaver som presenteres for studentene i undervisningen. Det blir faglærere i UH-sektoren sin oppgave å vise studentene bredden av kontekster hvor pedagogen og pedagogikken er relevant, noe som kan medføre at studenter ved ulike utdanningsinstitusjoner får en tilfeldig og lite nyansert

arbeidslivstilknytning i sitt studieløp. For å styrke arbeidslivsrelevansen i disiplinutdanningen i pedagogikk (Meld. St. 16 (2020–2021)) trengs det pensumlitteratur som viser pedagogikkens brede anvendelsesområde, og som tar for seg pedagogikk utenfor skole- og utdanningssektoren. I dag brukes det ofte faglitteratur fra organisasjons- og ledelsesfeltet på engelsk for å dekke temaene voksne og organisasjonslæring i pedagogikkstudiene. Vi mener likevel det vil være viktig å tilby faglitteratur fra et pedagogisk ståsted når vi snakker om pedagogikk og læring for voksne og organisasjoner i arbeidslivet.

For å tydeliggjøre vår argumentasjon for behovet for denne boken vil vi vise til Gert Biestas (2009, s. 39–40) tre formål med utdanning. Biesta mener at all utdanning skal 1) kvalifisere, gi studenter kunnskaper og ferdigheter innen det bestemte fagområdet, 2) sosialisere studenten inn i en faglig og sosial kontekst innen det fagområdet de utdannes til, og 3) subjektivisere studentene, som innebærer å gjøre studentene til selvstendig handlende profesjonelle innen sitt fagområde i sin kontekst. For å overføre Biestas (2009) forståelse av utdanningsformål til vår kontekst og argumentasjon kan vi si at mye av dagens pensumlitteratur i pedagogikk primært gir et inntrykk av at studentene er kvalifisert til arbeid med barn (kvalifisering) i skole- og utdanningssektoren (sosial kontekst).

Målet med utdanninger i pedagogikk er å kvalifisere studentene til et arbeidsliv der de er attraktive og relevante. Vi mener at denne boken kan være et bidrag til dette gjennom å tydeliggjøre hva som kjennetegner pedagogisk kompetanse, og hvor i arbeidslivet denne kan brukes. I tillegg skal utdanningen sosialisere studentene inn i praksiser og forståelser av pedagogikken som rommer mer enn skole og utdanningssektoren. Denne boken er et bidrag til å vise de ulike kontekstene der pedagogikken er relevant. Når det kommer til subjektivisering, der pedagogene skal bli en selvstendig yrkesutøver, må de forstå sin kompetanse i en bredere kontekst, der de forstår hvordan deres kompetanse er relevant, hva den innebærer, og hvor i samfunnet det er behov for denne kompetansen. Slik håper vi at boken kan være et bidrag til å styrke pedagogene som selvstendige og profesjonelle yrkesutøvere i arbeidslivet.

Oppsummert kan vi si at det er et hull i faglitteraturen knyttet til pedagogikk i en arbeidslivskontekst, og det er et stort behov for å skrive en bok om dette for å gjøre pedagogikkutdanningen mer arbeidslivsrelevant, i tråd med myndighetenes anbefalinger. Boken Pedagogikk i arbeidslivet er et bidrag til dette.

Bokens formål

Bokens formål er å vise hvorfor og hvordan pedagogikk er relevant i dagens arbeidsliv, og gi pedagogstudenter og pedagoger i arbeidslivet økt forståelse for sin pedagogiske kompetanse og hvordan de kan bruke denne for å tilrettelegge for individuell, team- og/eller organisatorisk læring. For å oppnå dette formålet har vi utarbeidet tre hovedspørsmål for boken:

1 Hva er pedagogikk i en arbeidslivskontekst, og hvorfor er pedagogikk relevant i arbeidslivet?

2 Hvordan anvende pedagogiske fenomener i en arbeidslivskontekst?

3 Hvilke muligheter og utfordringer finnes for pedagogikken og pedagogen i dagens og fremtidens arbeidsliv?

For å lykkes med å svare på disse spørsmålene blir vi først nødt til å se på hva som kjennetegner arbeidslivet, hva som kjennetegner pedagogikken, og hva som binder disse to sammen. Vi vil også redegjøre for pedagogisk kompetanse og hvordan dette er relevant i dagens og fremtidens arbeidsmarked. Videre vil vi presentere pedagogiske teorier, begreper, modeller og metoder som du som pedagog i arbeidslivet kan bruke for å tilrettelegge for pedagogisk praksis. Disse fremheves og kontekstualiseres gjennom praksiseksempler, metoder og oppgaver. På den måten ønsker vi å gjøre deg som pedagog mer bevisst din egen kompetanse, og hvordan du kan bruke pedagogikken i arbeidslivet.

Begrepsavklaringer

Da pedagogikk, pedagogen og arbeidslivet er store begreper, er det viktig å gjøre noen korte begrepsavklaringer her. Disse begrepene vil bli tydeliggjort i del 1 av denne boken.

Pedagogikk

Pedagogikk som begrep kan være utfordrende å entydig definere, fordi det kan forstås fra flere perspektiver. I del 1 vil vi se nærmere på flere ulike definisjoner av og perspektiver på pedagogikk, som får frem ulike aspekter som kjennetegner pedagogikken. Samtidig vil vi i del 1 munne ut i en definisjon av pedagogikken i en arbeidslivskontekst.

Når vi i denne boken snakker om pedagogikk i en arbeidslivskontekst, lener vi oss på følgende definisjon: Pedagogikk i arbeidslivet handler om det som relaterer seg til individets, teamets og organisasjonens læring, endring og utvikling, gjennom reproduksjon og fornyelse av kunnskap. I denne forståelsen av pedagogikk står tilrettelegging for læring, endring og utvikling på individ-, team- og organisasjonsnivå sentralt, hvor formålet både er å reprodusere, forvalte og overføre kunnskap, men også det å utvikle, fornye og skape ny kunnskap (Kumar Shah & Campus, 2021). Vi tar derfor utgangspunkt i en bred forståelse av faget, som er nødvendig når vi skal se pedagogikken i en arbeidslivskontekst, utenfor skole- og utdanningssektoren. Vårt argument er at det foregår pedagogiske praksiser og arbeid i store deler av arbeidslivet, på tvers av sektorer. Det er derfor viktig med en bred definisjon av pedagogikk, for å synliggjøre fagets relevans på tvers av kontekster.

Pedagogen

Når vi i denne boken sier pedagogen, snakker vi om personer som har ansvar for pedagogisk arbeid i ulike deler av arbeidslivet. Ofte er dette personer som har formell pedagogisk kompetanse ervervet gjennom utdanning i pedagogikk. Samtidig kan det også være andre mennesker som har ansvar for og utfører pedagogisk arbeid på arbeidsplassen. Dette blant annet fordi pedagog ikke er en beskyttet tittel. Vi bruker konsekvent begrepet pedagogen, fordi dette primært er en bok for pedagogikkstudenter og pedagoger i arbeidslivet. Det vil ikke si at den ikke er relevant for andre som driver med pedagogisk arbeid, eller som ønsker å øke sin pedagogiske kompetanse.

Arbeidslivet

Som vist tidligere er de fleste bøker i pedagogikk knyttet til skole- og barnehagekonteksten, og utfordringen for pedagogene er at man etter endt bachelor- eller masterutdanning i disiplinfaget pedagogikk ikke er formelt kvalifisert til å jobbe som lærer eller barnehagelærer, da må du ha en lærer- eller barnehagelærerutdanning. Dette betyr ikke at det ikke jobber pedagoger i skole eller barnehage, men vi ønsker å vise deg som pedagog andre områder du er kvalifisert til å jobbe i. Målet med boken er å vise en bredde i anvendelsesområdene for pedagogikken utenfor utdan-

ningssektoren, og derfor er skole- og barnehagekonteksten i liten grad tematisert. Når vi henviser til arbeidslivet i denne boken, vil vi derfor i stor grad utelukke utdanningssektoren og heller konsentrere oss om hvordan pedagogikken er relevant i både offentlig, privat og frivillig/ideell sektor i det norske arbeidsmarkedet.

Offentlig sektor kan defineres som «statlige, regionale eller lokale myndigheter, offentligrettslige organer og sammenslutninger dannet av én eller flere slike myndigheter eller offentligrettslige organer» (Forskningsrådet, 2019). Aktører i offentlig sektor kjennetegnes ved at de er eid og kontrollert av stat eller kommune. Organisasjoner, bedrifter og institusjoner som tilhører offentlig sektor, har ofte som formål å tjene samfunnet på ulike måter eller på ulike områder. Dette kan for eksempel være NAV, direktorater eller kommuner og fylkeskommuner.

Privat sektor kan defineres som «alle bedrifter i privat eie» (Idsø, 2021) eller som «omfatter det som ikke er med i stats- eller kommuneforvaltningen, dvs. privat næringsvirksomhet unntatt offentlig kontrollerte foretak» (Statistisk sentralbyrå, 2023). Den private sektoren kjennetegnes altså av alle organisasjoner, institusjoner eller bedrifter som er eid av private aktører, og som ikke kontrolleres av offentlige myndigheter. Dette kan for eksempel være Schibsted eller Telenor.

Frivillig/ideell sektor kjennetegnes av at sektoren på den ene siden er aktør, for eksempel ved å påvirke politiske prosesser, og på den andre siden en arena, for eksempel for læring og nærdemokrati (Regjeringen, 2019).

Frivillig sektor kan defineres som «ikke-offentlig styrte organisasjoner som bygger på frivillig innsats» (Nylenna & Braut, 2022). Den frivillige sektoren er heller ikke styrt av offentlige myndigheter, men samarbeider ofte med disse og kan få bevilgninger av offentlige myndigheter. Dette kan for eksempel være Redd Barna eller Blå Kors.

Med bakgrunn i dette ser vi, i denne sammenhengen, på arbeidslivet i et bredt perspektiv og som noe generelt på tvers av ulike bransjer og sektorer. Dette gjør vi med mål om å vise pedagogikkens relevans i et bredt perspektiv i arbeidslivet. Som nevnt over velger vi bevisst å ikke inkludere utdanningssektoren, da det allerede eksisterer mye faglitteratur om pedagogikken i denne konteksten. I del 1 av denne boken vil vi også grundigere argumentere for hvorfor pedagogikken er relevant i store deler av dagens arbeidsliv, på tvers av bransjer og sektorer.

Oppbygning

Boken Pedagogikk i arbeidslivet består av to hoveddeler, og et avslutningskapittel:

Del 1: Hva er pedagogikk, og hvorfor pedagogikk i arbeidslivet?

I del 1 er formålet å gi en argumentasjon og begrunnelse for hvorfor pedagogikk er relevant i dagens og fremtidens arbeidsliv, slik at du som pedagogikkstudent får økt trygghet og forståelse for din pedagogiske kompetanse og hvorfor denne er relevant i et arbeidsliv som er opptatt av læring. For å gjøre dette må vi først se på hva som kjennetegner samfunnet og arbeidslivet, før vi deretter definerer pedagogikk og pedagogikk i en arbeidslivskontekst. Videre presenterer vi en modell for pedagogisk arbeid for å kontekstualisere og synliggjøre hva pedagogikk i arbeidslivet er.

Del 2: Hvordan anvende pedagogikk i arbeidslivet?

Formålet med del 2 er å presentere sentrale pedagogiske fenomener som pedagogen kan anvende for å lykkes med tilrettelegging for læring på ulike nivåer, på tvers av sektorer i arbeidslivet. Denne delen av boken gir deg et solid metoderepertoar og praktiske eksempler slik at du skal forstå og øke din pedagogiske kompetanse. Et virkemiddel for å oppnå dette er å presentere noen caser og oppgaver på slutten av hvert kapittel. Vi er overbevist om at det krever egenaktivitet og refleksjon for å få økt kompetanse, og derfor anbefaler vi å gjennomføre disse oppgavene.

Avslutningskapittelet har som formål å gi deg som pedagogikkstudent eller pedagog i arbeidslivet en styrket og tydelig argumentasjon for hvorfor din kompetanse er relevant, både i dag og i fremtiden. Vi avslutter boken med å drøfte muligheter og utfordringer for pedagogikk og pedagogen i fremtidens arbeidsliv, og gi deg noen anbefalinger og tips som skal inspirere og styrke ditt arbeid.