Pareto 2 (2013) (kap.1-3) by Cappelen Damm

Steinar Holden og Robert G. Hansen

PARETO 2 VG3 Samfunnsøkonomi 2 Bokmål

© Cappelen Damm AS, Oslo 2013 ISBN 978-82-02-40172-6 2. utgave, 1. opplag, 2013 Omslagsdesign: Nora Korvenkontio/RenessanseMedia AS Grafisk formgiving: Stephen Våraker/RenessanseMedia AS Sats: RenessanseMedia AS Repro: RenessanseMedia AS Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia Forlagsredaktør: Per Emil Nørgaard Bilderedaktører: Nora Korvenkontio/RenessanseMedia AS Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cdu.no www.pareto.cdu.no

Til leseren Du som leser denne boka, kan sannsynligvis allerede en del om samfunnsøkonomi, og du vil nok kjenne igjen mange av emnene som tas opp. I denne boka bygger vi videre på det du lærte i samfunnsøkonomi 1. Boka starter med en repetisjon og utvidelse av den velkjente tilbuds- og etterspørselsmodellen. Denne modellen er så viktig at vi synes den fortjener litt ekstra oppmerksomhet. Innledningen til hvert kapittel forteller hvilke kompetansemål som dekkes i kapitlet (med unntak av kapitlene 1 og 2, som er bakgrunnskapitler). Noen kompetansemål er dekket i flere kapitler. I innledningen til hvert kapittel er det også en kort tekst som gir en smakebit på det du skal lære om i kapitlet. Underveis i kapitlet finner du en rekke bokser med eksempler, som blant annet skal vise hvordan teoriene du lærer om, fungerer i virkeligheten. Til mange av kapitlene finner du et såkalt «dypdykk». Dette er tekster som går litt utover kjernestoffet i kapitlet, og som egner seg til fordypning. Alle kapitlene avsluttes med en oppsummering av stoffet. Etter hvert kapittel finnes det både repetisjonsoppgaver og arbeidsoppgaver. Repetisjonsoppgavene skal gjøre det lettere for deg å kontrollere at du har fått med deg det viktigste. Leter du i teksten, skal det gå greit å finne svarene på disse oppgavene. Arbeidsoppgavene er større og gjerne også litt vanskeligere. Til en del utvalgte oppgaver har vi lagt ut fasit på nettsiden til boka. Disse er merket med F. Vi oppfordrer deg til å besøke nettsiden til boka. Der finner du en rekke oppgaver til hvert kapittel. På nettsiden kan du også lese mer om enkelte temaer, og du kan finne lenker til relevante kilder. Se www.pareto.cdu.no Helga Refsdal og Anne Chatrine Aarhus har kommet med kritiske kommentarer og konstruktive forslag til hele boka og laget forslag til nye oppgaver. Pål Bergset Ulvedal har hjulpet til med figurer, og Per Emil Nørgaard har håndtert det hele. Stor takk til dem alle. Mange lesere har sendt spørsmål og kommentarer til forlaget, som har vært til god nytte under revisjonen. Så fortsett med det. Epostadresse: pareto@cappelendamm.no Til den første utgaven hadde vi særlig hjelp av Magnus Bøckmann og Finn Holden.

Oslo, april 2013 Steinar Holden og Robert G. Hansen

Innhold Kapittel 1: tilbud og etterspørsel 6 Etterspørsel 8 Etterspørselselastisiteten 10 Tilbud 14 Tilbudselastisiteten 15 Markedsløsningen under fullkommen konkurranse 16 Endringer i markedsforholdene 17 Hva skjer hvis forutsetningene ikke holder? 18 Oppsummering 20

KAPITTEL 2: Produsenters profittmaksimering 24 Bedriftens tilbud 26 Bedriftens kostnader 26 Hvilken produksjon gir størst overskudd? 28 Er det lønnsomt å drive virksomheten? 32 Sammenhengen mellom profittmaksimering og tilbudskurven 33 Produsentoverskudd 36 Oppsummering 38

KAPITTEL 3: Konsum og samfunnsøkonomisk overskudd 42 Samfunnsøkonomiske og bedriftsøkonomiske vurderinger 44 Konsumentoverskuddet 45 Samfunnsøkonomisk overskudd 46 Effektivitet og fordeling 51 Maksimalpris og samfunnsøkonomisk overskudd 52 Dypdykk: Individer og nyttemaksimering 53 Oppsummering 57

KAPITTEL 4: Monopol og prisdiskriminering 60 Monopol og markedsmakt 62 Årsaker til monopol og markedsmakt 63 Monopoltilpasningen 64 Virkemidler for å korrigere monopoltilpasningen 67 Naturlig monopol 70 Prisdiskriminering 72 Dypdykk: Naturlig monopol 76 Oppsummering 79

KAPITTEL 5: Konkurranseformer og konkurransepolitikk 84 Ufullkommen konkurranse 86 Oligopol 87 OPEC og oljemarkedet 89 Monopolistisk konkurranse 91 Konkurransepolitikk 95 Dypdykk: Spillteori og fangens dilemma 102 Oppsummering 105

KAPITTEL 6: Velferdsstaten og offentlige finanser 108 Offentlige finanser 110 Petroleumsinntekter og handlingsregelen 111 Befolkningsutviklingen og offentlige finanser 116 Pensjonsreformen 118 Høyere kostnadsvekst i tjenesteproduksjon 121 Arbeidstilbudet 125 Oppsummering 131

KAPITTEL 7: Konjunkturer og arbeidsledighet 134 Konjunkturer og arbeidsledighet 136 Sjokk og konjunktursvingninger 138 Ulike årsaker til konjunkturer 141 Likevektsledighet 145 Arbeidsledighet og konjunkturledighet 150 Arbeidsledighet og inflasjon 153 Virkemidler for å få ned arbeidsledigheten 156 Hvordan skape nye arbeidsplasser? 160 Dypdykk: Langvarig høy arbeidsledighet 161 Oppsummering 164

KAPITTEL 8: Finanspolitikken 168 Finanspolitikk og stabiliseringspolitikk 170 Måling av finanspolitikken 172 Kan finanspolitikken stabilisere økonomien? 175 Finanspolitiske regler 179 Dypdykk: Keynes-modell 182 Oppsummering 187

KAPITTEL 9: Konjunkturer og økonomisk politikk 190 AD-AS-modellen 192 Økonomisk politikk 197 Finanspolitikk 198 Pengepolitikk 200 Dypdykk: Avveininger i pengepolitikken 208 Oppsummering 210

KAPITTEL 10: Finansmarkeder og valuta 214 Internasjonale finansmarkeder 216 Sparing, investering og driftsbalansen 217 Avkastning og risiko ved kapitalbevegelser 223 Valuta og valutamarked 229 Flytende valutakurs 231 Fast valutakurs 234 Virkninger av endringer i valutakursen 237 Dypdykk: Valg av pengepolitisk regime – fast eller flytende kurs? 239 Oppsummering 241

KAPITTEL 11: Økonomisk vekst 244 Årsaker til økonomisk vekst 246 Produksjonsfaktorer – realkapital og humankapital 248 Produktivitet 250 De bakenforliggende årsakene 257 Dypdykk: Hva skyldes forskjellene i produksjonsnivå? 262 Oppsummering 264

KAPITTEL 12: Vekst og fattigdom 268 Økte forskjeller 270 Befolkningsutviklingen 271 Vekst i verdensøkonomien 272 Vekst og fattigdom 276 Vekst og helse 277 Hva kan gjøres? 280 Oppsummering 288

KAPITTEL 13: Økonomisk aktivitet og miljøproblemer 292 Bærekraftig utvikling 294 Naturressurser 296

Fornybare ressurser 300 Økonomisk aktivitet og miljøproblemer 303 Klimaendringer 305 FNs klimakonvensjon og Kyotoprotokollen 308 Dypdykk: Langsiktige klimautfordringer 311 Oppsummering 315

KAPITTEL 14: Virkemidler i miljøpolitikken 318 Store miljøproblemer 320 Allmenningens tragedie 320 Eksterne virkninger 322 Miljøpolitiske virkemidler 324 Dypdykk: Kan markedet løse miljøproblemene på egen hånd? 332 Oppsummering 336

KAPITTEL 15: Internasjonal handel og komparative fortrinn 340 Hvorfor land handler med hverandre 342 Absolutte og komparative fortrinn 344 Bakgrunn for komparative fortrinn 349 Spesialisering og stordriftsfordeler 350 Effekten av handel 351 Dypdykk: Komparative fortrinn og valutakursen 354 Oppsummering 356

KAPITTEL 16: Handelspolitikk og handelsavtale 360 Frihandel og proteksjonisme 362 Handelshindringer 363 Organisasjoner og handelsavtaler 368 EU 370 EFTA og EØS-avtalen 371 Verdens handelsorganisasjon (WTO) 374 Dypdykk: Virkning av importkvoter 378 Oppsummering 380

Begreper 384 Kilder 395 Stikkordregister 396 Bildeliste 399

Tilbud og etterspørsel

Også i USA var det i 1920-årene alkoholforbud. xxxxxxxxx Her ødelegger en representant for politiet tønner med øl.

I dette kapitlet ska l du lære

• hvilke faktorer som fo rklarer etterspørsel og tilbud av varer og tjene ster • forskjellen mellom en bevegelse langs en tilbud seller etterspørselskurve og et skifte i kurvene • hvordan pris og kvan tum bestemmes ved fullkommen konkurrans e

Forbud mot brennevin I 1916 innførte Stortinget i Norge et forbud mot omsetning av brennevin, det såkalte «brennevinsforbudet». Bruk av brennevin medførte store helseskader og sosiale problemer, og Stortinget ønsket å redusere disse. Også en del andre land, som USA, Sverige, Finland og Island, innførte lignende forbud i den samme perioden. Forbudet fungerte imidlertid ikke etter hensikten. Smugling og illegal omsetning florerte. Særlig var det utstrakt smugling ved bruk av båt fra «smuglerhavner» langs kysten mot sør, med kort vei til Danmark og Sverige. Du har kanskje lest «Smuglere» av Arthur Omre? Hvis ikke, har du noe å glede deg til. Omre deltok i smuglervirksomheten, men ble så forfatter etter å ha sonet sin dom.

Forbudet førte altså neppe til noen særlig reduksjon i brennevinsforbruket. I tillegg medførte forbudet mye kriminalitet. Et annet problem var at folk i noen tilfeller fikk tilgang på farlig sprit, som metanol, som kan føre til alvorlige helseskader eller død. Staten økte etter hvert kontrolltiltakene, med mer tollervirksomhet og mer politi, men resultatet ble først og fremst at flere folk ble satt i fengsel. I en folkeavstemning i 1926 om forbudet stemte et flertall på 56 prosent for å oppheve forbudet, og dette ble da gjort. Også de andre landene opphevet etter hvert sine forbud, etter lignende erfaringer. Det er liten tvil om at forbudet gjorde det mye vanskeligere og mer risikabelt å selge brennevin i Norge. Hvorfor førte forbudet likevel ikke til redusert forbruk?

Tilbud og etterspørsel

Etterspørsel I samfunnsøkonomi 1 lærte du blant annet om hvordan prisen på en vare bestemmes av samspillet mellom tilbudet og etterspørselen i markedet. Denne teorien er så grunnleggende og viktig at vi starter denne boka med å se litt mer på de viktigste sammenhengene rundt tilbud og etterspørsel. I tillegg ser vi i mer detalj på elastisiteter, som vi bruker til å måle hvor sterk virkning en endring i prisen har på etterspørselen og tilbudet. Vi starter med å se på hva som påvirker etterspørselen etter varer og tjenester.

Endring i prisen

Etterspørselen etter en vare er avhengig både av prisen på varen og av prisen på andre varer. Som regel kjøper vi mer av en vare hvis prisen på varen går ned.

Flere forhold påvirker etterspørselen etter varer og tjenester. For det første er etterspørselen avhengig av prisen på produktet. Synker prisen på varen, vil vanligvis etterspørselen øke. Dette kalles ofte loven om avtakende etterspørsel. Denne sammenhengen skyldes for det første at prisreduksjonen vil gjøre varen billigere enn før, sammenlignet med andre varer. Hvis for eksempel prisen på Pepsi går ned sammenlignet med prisen på Coca-Cola, vil en del velge å kjøpe Pepsi heller enn Coca-Cola. Dette kalles substitusjonseffekten. For det andre vil en prisreduksjon også øke konsumentenes kjøpekraft. Når en vare blir billigere, har du jo råd til å kjøpe mer av den. Det fører vanligvis til økt etterspørsel etter varen og kalles inntektseffekten. Etterspørselen er også avhengig av prisen på andre varer. Noen varer henger nært sammen i forbruket, som potetgull og dipp, PC og printer osv. Slike varer eller goder kalles komplementære. For slike goder vil etterspørselen etter det ene godet synke når prisen på det andre øker. Hvis prisen på potetgull øker, vil etterspørselen etter dipp reduseres. Andre goder er alternativer, eller substitutter, som mer eller mindre kan erstatte hverandre i forbruket. Det kan være ulike tannkremer eller melk fra forskjellige produsenter. Hvis prisen på et slikt gode øker, vil dette føre til at etterspørselen etter alternative goder også øker. Hvis prisen på Xbox øker, vil etterspørselen etter PlayStation3 og Nintendo Wii øke.

Andre forhold som påvirker etterspørselen

Etterspørselen er også avhengig av inntekt, holdninger, preferanser og forventninger.

De fleste av oss øker forbruket når vi får økt inntekt. Men det er ikke gitt om etterspørselen etter en bestemt vare går opp eller ned når inntekten øker. Dersom etterspørselen øker når inntekten øker, kaller vi varen normal. Dersom etterspørselen synker når inntekten øker, kaller vi varen mindreverdig. Et eksempel kan være kneippbrød. Hvis inntekten din øker, vil du kanskje unne deg et dyrere brød? Endringer i etterspørselen kan også skyldes forhold som kan være vanskelige å påvise. For eksempel vil etterspørselen etter visse typer klær endre seg etter hvert som moten endrer seg. Endringer i holdninger og preferanser gjør også at etterspørselen endres. Økt oppmerksomhet rundt

Tilbud og etterspørsel Hva skjer med etterspørselen etter reiser med flytoget hvis prisen på flybussen øker?

miljøspørsmål har for eksempel ført til økt etterspørsel etter hybridbiler. Vi vet også at forventninger er med på å bestemme etterspørselen, i hvert fall for noen produkter. Hvis du for eksempel forventer at prisen på jakka du har lyst på, vil gå ned om et par måneder, vil du kanskje vente med å kjøpe den.

Etterspørselskurven

Vanligvis er vi først og fremst interessert i å finne prisen og kvantumet for den varen vi ser på. Når vi skal illustrere dette i et diagram, tegner vi opp en etterspørselskurve, som viser hva som skjer med etterspurt kvantum hvis prisen endres. Vanligvis er det jo slik at økt pris fører til at etterspørselen faller, og etterspørselskurven viser hvor sterk denne effekten er. Det er vanlig å måle prisen langs den vertikale aksen og etterspurt kvantum langs den horisontale aksen. Da blir etterspørselskurven fallende i diagrammet, slik det er vist på figur 1.1 på neste side. Når prisen reduseres, øker etterspurt kvantum. Når prisen endres, beveger vi oss altså langs etterspørselskurven. Dersom en av de andre størrelsene som påvirker etterspørselen, endres, kan vi framstille dette ved å flytte på etterspørselskurven. Dette refereres til som et skifte i etterspørselskurven. Et skifte i etterspørselskurven innebærer dermed at etterspurt kvantum endres uten at prisen endres, det vil si at etterspørselskurven flyttes horisontalt i diagrammet.

Advarsel

Ikke les videre hvis du ikke er sikker på hva som er forskjellen mellom en bevegelse langs en kurve og et skifte i kurven. På figur 1.1 er sammenhengen mellom etterspørselen etter en vare og prisen gitt ved etterspørselskurven E1. Etterspørselskurven er som nevnt som regel fallende, slik at lavere pris gir større etterspørsel. Hvis for eksempel inntekten øker, vil etterspørselen etter normale goder øke, selv om prisen er uendret. Dette er vist i diagrammet ved et positivt horisontalt skifte i etterspørselskurven fra E1 til E2, det vil si at etterspørselskurven flytter seg til høyre i diagrammet.

Etterspørselskurven er en grafisk framstilling av etterspørselen, som viser hvordan denne er avhengig av prisen på varen.

Tilbud og etterspørsel

Pris

Figur 1.1 Skifte i etterspørselskurven

E2 Kvantum

Etterspørselskurven viser hvor stor etterspørselen er, avhengig av hva prisen er. Når etterspørselskurven skifter mot høyre, betyr det at etterspørselen øker – uansett pris.

Etterspørselselastisiteten

Etterspørselselastisiteten er endringen i etterspurt kvantum, målt i prosent, når prisen øker med én prosent.

Vi har sett at etterspørselen avhenger av prisen. Ofte vil det være nyttig å vite hvor mye etterspørselen endres når prisen endres. Dersom prisen på en vare reduseres med 10 kroner og etterspurt kvantum av den grunn øker med 100, er det mye eller lite? Du vil kanskje tenke at 100 er «mye». Men egentlig er riktig svar at det kan vi ikke vite fordi det kommer an på sammenhengen. Vi kan ikke si om en kvantumsøkning på 100 er mye uten at vi vet hva pris og kvantum var i utgangspunktet. Dersom prisen opprinnelig var 12 kroner (for en flaske brus), vil en prisreduksjon på 10 kroner være svært mye målt i prosent, men om prisen i utgangspunktet var på 1 000 000 kroner (for en SAAB med svært mye ekstrautstyr), vil en prisreduksjon på 10 kroner være helt ubetydelig. Tilsvarende vil 100 ekstra solgte flasker brus sannsynligvis utgjøre en liten del av det totale salget (selv om vi måler per dag), mens 100 ekstra solgte SAAB levert fra en bestemt lokal forhandler vil utgjøre en svært stor salgsøkning (selv om vi måler per år). Det er altså ikke den absolutte endringen i pris og kvantum som forteller den mest interessante historien, men snarere hvordan endring i pris målt i prosent påvirker kvantum målt i prosent. Hvis vi på denne måten baserer oss på relative endringer istedenfor absolutte endringer, får vi et mye bedre mål for etterspørselens prisfølsomhet. Dette oppnår vi med etterspørselselastisiteten, som defineres slik: Etterspørselselastisiteten er endringen i etterspurt kvantum, målt i prosent, når prisen øker med én prosent. Et annet ord for etterspørselselastisitet er priselastisitet. Disse begrepene brukes om hverandre, og de betyr nøyaktig det samme.

Tilbud og etterspørsel

Vi finner etterspørselselastisiteten ved å se hvor mye etterspurt kvantum endres når det skjer en endring i prisen. Hvis prisen endres mer eller mindre enn én prosent, beregnes etterspørselselastisiteten slik:

Etterspørselselastisiteten =

prosentvis endring i kvantum prosentvis endring i pris

Hvis for eksempel prisen øker med to prosent og etterspurt kvantum da synker med én prosent, får vi at etterspørselselastisiteten blir lik –1/2 = –0,5. Siden etterspørselen synker når prisen stiger, blir etterspørselselastisiteten vanligvis et negativt tall. For å gjøre det litt enklere for oss selv er det vanlig å droppe det negative fortegnet og si at etterspørsels elastisiteten i dette tilfellet er lik 0,5. Lar vi Δx være endring i kvantum og Δp endring i pris, kan vi skrive utregningen ovenfor slik (den greske bokstaven Δ, delta, betyr endring): Lar vi Δx være endring i kvantum og Δp endring Δx i pris, kan vi skrive x utregningen ε = etterspørselselastisiteten = ovenfor slik: Δp

p (x og p er kvantum og pris før endring). Hvis for eksempel en prisøkning fra 100 kroner til 120 kroner (slik at Δp = 120 – 100 = 20 kroner) fører til en reduksjon i kvantum fra 10 til 9 (slik at Δx = 9 – 10 = –1), gir denne formelen at etterspørselselastisiteten er

ε = etterspørselselastisiteten =

-1 10 20 100

-0,1 0,2

= -0,5

Legg merke til at siden vi måler både endringen i etterspørselen og endringen i prisen i prosent, vil måleenheten for kvantum og pris være uten betydning for resultatet – det spiller ingen rolle om kvantum måles i kilo, hektoliter eller antall enheter, ei heller om prisen måles i kroner eller euro. Dersom kvantumsendringen er større enn prisendringen målt i prosent, sier vi at etterspørselen er elastisk eller priselastisk. Hvis for

Tilbud og etterspørsel

eksempel etterspørselen etter wienerpølser faller med to prosent når prisen stiger med én prosent, er altså etterspørselen etter wienerpølser elastisk. Tilsvarende sier vi at etterspørselen er uelastisk eller prisuelastisk dersom kvantumsendringen er mindre enn prisendringen målt i prosent. I spesialtilfellet der etterspørselen endrer seg like mange prosent som prisen, slik at etterspørselen stiger med én prosent hvis prisen reduseres med én prosent, sier vi at etterspørselen er prisnøytralelastisk. Oppsummert har vi altså at • ε > 1 : Priselastisk • ε < 1 : Prisuelastisk • ε = 1 : Prisnøytralelastisk Det er flere faktorer som påvirker størrelsen på etterspørselselastisiteten. La oss nevne noen av de viktigste: • Substitusjonsmuligheter. Jo enklere det er å finne substitutter eller alternativer for den aktuelle varen, desto mer følsom vil etterspørselen etter varen vanligvis være for prisendringer, og desto større er altså priselastisiteten. (Dobles prisen på Maarud Potetgull, vil du nok vurdere å kjøpe chips av et merke som ikke har steget i pris.) • Budsjettandel. Varer som legger beslag på bare en liten andel av totalbudsjettet ditt, er vanligvis prisuelastiske. Et eksempel er vanlig bordsalt, som for øvrig også har få substitutter. • Tid. Vanligvis er etterspørselen mer elastisk på lang sikt enn på kort sikt, blant annet fordi substitusjonsmulighetene ofte øker med tidsperspektivet. Øker for eksempel strømprisen kraftig, vil forbrukerne vurdere andre energikilder, men det tar gjerne litt tid å bytte ut komfyren, panelovnene, lysarmaturen osv.

Eksempler på etterspørselselastisiteter Grønne erter 2,80 Restaurantmåltider: 1,63 Biler: 1,35 Elektrisitet: 1,20 Øl: 1,19 Kinobesøk: 0,87 Sko: 0,70 Kaffe: 0,25 Teater og opera: 0,18 Kilde: McDowell, Thom, Frank og Bernanke (2006)

Hvorfor tror du etterspørselselastisiteten er mye større for grønne erter enn for en tur i teatret eller operaen? Svaret er trolig at hvis erter blir dyrere, finnes det andre nære alternativer en kan kjøpe. Derimot er teater og opera mer spesielle produkter, der en ikke så lett finner andre alternativer.

Tilbud og etterspørsel

Pris

Figur 1.2 Elastisk og uelastisk etterspørsel Elastisk etterspørsel

Elastisk etterspørsel

p1 p1 p2

Kvantum

Ved elastisk etterspørsel er etterspørselskurven slak. Da vil en liten reduksjon i prisen, fra p1 til p2, føre til en stor økning i etterspørselen fra x1 til x2. Ved uelastisk etterspørsel vil selv en stor endring i prisen gi en liten endring i etterspørselen. Merk at når vi vanligvis sier at den bratte etterspørselskurven innebærer uelastisk etterspørsel, er ikke det helt presist. Det viser seg at etterspørselselastisiteten ikke er konstant langs en rett linje. Etterspørselselastisiteten er høy helt øverst til venstre på linjen, når kvantumet er nær null. Derimot er etterspørselselastisiteten lav helt nederst til høyre på linjen, der prisen er nær null. Hvis du vil forstå hvorfor det er slik, kan du gjøre arbeidsoppgave 1.10 bakerst i kapitlet. Men når vi tegner en bratt kurve, viser vi vanligvis bare den delen der etterspørselselastisiteten er lav, slik at den vanlige omtalen da er riktig.

To spesialtilfeller

Brusfabrikantens etterspørsel etter søtningsmiddel vil da være fullkomment elastisk. Hvis en av søtningsmiddelprodusentene øker prisen, vil alle brusprodusentene velge den andre leverandøren. Til høyre på figuren har vi fullkomment uelastisk etterspørsel. Etterspørselen er lik kvantumet x0 uansett hvor høy prisen er. Dette kan for eksempel gjelde ved en livsnødvendig medisin der det ikke finnes alternative medisiner, og der kjøperen har råd til å betale uansett hvor høy prisen er. Pris

Pris

Figuren nedenfor illustrerer to spesialtilfeller. I venstre del av figuren er etterspørselen fullkomment elastisk, og her vil selv den aller minste prisøkning fra nivået p0 føre til at etterspørselen faller til null – noe som gjelder der det finnes perfekte substitutter. Se for eksempel for deg produksjon av sukkerfri brus. I den sukkerfrie brusen blir det tilsatt et kunstig søtningsmiddel som kjøpes fra underleverandører. Det finnes to produsenter av søtningsmiddel, og søtningsmidlene har nøyaktig de samme egenskapene.

Kvantum

ε = oo: Fullkomment elastisk etterspørsel

Kvantum

ε = 0: Fullkomment uelastisk etterspørsel

Tilbud og etterspørsel

Tilbud Til nå har vi fokusert på etterspørselssiden i økonomien. Men for at bildet skal bli komplett, må vi også ta hensyn til tilbudssiden. Vi starter med å se på hvordan tilbudet avhenger av prisen.

Endring i prisen Tilbudet av en vare er avhengig av prisen. Når prisen går opp, øker vanligvis tilbudet av varen.

På samme måte som for etterspørselen er det flere forhold som påvirker tilbudet av varer og tjenester. For det første er tilbudet avhengig av prisen. Øker prisen på varen, vil vanligvis tilbudet øke. Se for deg en liten bedrift som lager sko og vesker for hånd. Det er begrenset hvor mange sko og vesker bedriften klarer å lage i løpet av én dag. Den må derfor velge hvor mye tid den vil bruke på å lage sko, og hvor mye tid den vil bruke på å lage vesker. Hvis prisen på sko stiger, vil bedriften sannsynligvis velge å bruke mer tid på produksjon av sko og mindre tid på produksjon av vesker. Dermed øker tilbudet av sko.

Andre faktorer som bestemmer tilbudet Tilbudet av en vare er blant annet også avhengig av prisen på innsatsfaktorene og av produksjonsteknikken som benyttes.

Tilbudet bestemmes også av prisen på innsatsfaktorene som går med i produksjonen. Anta for eksempel at prisen på skinnet som brukes til å lage sko, går ned. Da blir det mer lønnsomt for bedriften å produsere sko, og den velger derfor å produsere flere sko og heller redusere antallet vesker. Igjen øker tilbudet av sko. På samme måte vil ny produksjonsteknikk også påvirke tilbudet. La oss si at bedriften i vårt eksempel har investert i en ny maskin som gjør at kostnadene ved produksjon av sko blir lavere. Tilbudet av sko vil da øke. Det er også andre faktorer som kan påvirke tilbudet. For eksempel kan reduserte avgifter øke tilbudet. Hvis staten bestemmer å redusere avgiften på elbiler, vil produsentene av disse bilene øke tilbudet. Forventninger om framtidig pris vil også påvirke tilbudet. Hvis en bilprodusent forventer økt etterspørsel etter mer miljøvennlige biler neste år, vil den legge om produksjonen i denne retningen.

Tilbudskurven Tilbudskurven er en grafisk framstilling av tilbudet som avhengig av prisen på varen

Tilbudskurven viser hvor stort kvantum bedriftene tilbyr, avhengig av hva prisen er. Tilbudskurven er som regel stigende. På figur 1.3 på neste side viser tilbudskurven, T, hvor stort kvantum som blir tilbudt, avhengig av hva prisen er. Tilbudskurven er som regel stigende fordi produsenten øker sitt tilbud når prisen øker. Dersom en av de andre størrelsene som påvirker tilbudet, endres, kan dette framstilles ved å flytte på tilbudskurven. Dette refereres til som et skifte i tilbudskurven. Hvis for eksempel lønningene øker uten at produktiviteten øker tilsvarende, vil produsentenes kostnader øke.

Tilbud og etterspørsel

Pris

Figur 1.3 Skifte i tilbudskurven T2

Kvantum

Tilbudet er større, desto høyere prisen er. Derfor er tilbudskurven stigende. Hvis tilbudet reduseres av andre årsaker enn at prisen reduseres, viser vi det ved at tilbudskurven skifter til venstre. Det innebærer at tilbudet reduseres – uansett pris.

For en hver pris vil bedriften nå tilby færre varer enn før. Dette er vist på figur 1.3 ved at tilbudskurven skifter til venstre i diagrammet, fra T1 til T2. Dette kalles også et negativt horisontalt skifte i tilbudskurven.

Tilbudselastisiteten På tilsvarende vis som vi definerte etterspørselens følsomhet for prisendringer ved hjelp av etterspørselselastisiteten, kan vi definere tilbudets prisfølsomhet som: Tilbudselastisiteten er økningen i tilbudet, målt i prosent, når prisen øker med én prosent. Tilbudselastisiteten beregnes på tilsvarende måte som etterspørselselastisiteten:

Tilbudselastisiteten =

prosentvis endring i kvantum prosentvis endring i pris

Et fullkomment elastisk tilbud, det vil si at tilbudselastisiteten er uendelig stor, innebærer at tilbudskurven er horisontal. Det betyr at det er en fast pris, og at etterspørrerne kan kjøpe så mye de vil til den prisen. Til lavere pris vil de imidlertid ikke få kjøpe noe. Et eksempel på fullkomment elastisk tilbud kan være når en bedrift kan importere så mye den vil av et produkt til fast pris per stykk. På samme måte definerer vi et fullkomment uelastisk tilbud som en situasjon der det er en vertikal tilbudskurve. Det betyr at tilbudselastisiteten er lik null. Dette kan også være realistisk i praksis, spesielt på kort sikt. I en konsertsal, for eksempel, er det gjerne et bestemt antall plasser, og det er derfor ikke mulig å øke tilbudet utover dette.

Tilbudselastisiteten er økningen i tilbudet, målt i prosent, når prisen økermed én prosent.

Vil du si at betingelsene for fullkommen konkurranse er oppfylt på dette markedet?

Markedet er i likevekt når prisen er akkurat så høy at tilbudet er like stort som etterspørselen.

Hvis etterspørselen er forskjellig fra tilbudet, er det ikke likevekt i markedet.

Tilbud og etterspørsel

Markedsløsningen under fullkommen konkurranse Møteplassen for tilbydere og etterspørrere kalles markedet. Med likevekt i markedet mener vi en situasjon der prisen er slik at tilbudet er like stort som etterspørselen. Dermed får alle tilbyderne solgt så mye som de ønsker til den prisen som gjelder i markedet, og etterspørrerne får kjøpt så mye de ønsker. Grafisk betyr dette at tilbuds- og etterspørselskurvene krysser hverandre. Likevektsprisen p0 og likevektskvantumet x0 kan da avleses på aksene som på figur 1.4 på side 17. Vi ser at det er bare prisen p0 som gir likevekt i markedet. Hvis prisen er lavere enn p0, ser vi av figuren at etterspurt kvantum er større enn tilbudt kvantum, og markedet er derfor ikke i likevekt. I en slik situasjon vil noen av kjøperne som ikke får tak i varen, by opp prisen. Økningen i prisen vil føre til at tilbudet stiger og etterspørselen synker. Først når prisen har steget til p0, er det igjen likevekt i markedet, og tilbudet er lik etterspørselen. I framstillingen ovenfor tar vi utgangspunkt i at partene tar prisen for gitt, det vil si at verken kjøpere eller selgere forsøker å endre prisen på produktet. Dette er den sentrale forutsetningen for fullkommen konkurranse, eller frikonkurranse, som er det samme. Vi sier det er fullkommen konkurranse i et marked når følgende betingelser er oppfylt: • Det er mange selgere og kjøpere av produktet, slik at den enkelte selger eller kjøper ikke kan påvirke prisen i markedet. • Produktet er standardisert, slik at kjøperne ikke foretrekker produkter fra noen selgere framfor produkter fra andre selgere. • Selgerne forsøker å få størst mulig overskudd. • Alle kjøpere og selgere kjenner til prisen hos alle selgerne. • Det er fri etablering og fri avgang og ingen andre offentlig inngrep.

Tilbud og etterspørsel

Pris

Figur 1.4 Likevekt i markedet Markedslikevekten (x0 og p0) oppstår i skjæringspunktet mellom tilbudskurven T og etterspørselskurven E.

E x0

Kvantum

Endringer i markedsforholdene

Hvis noen av forholdene som bestemmer etterspørselen eller tilbudet, endres, vil dette føre til en endring i markedslikevekten. På figur 1.5 ser vi hvordan et skifte i etterspørselskurven fører til økt pris og kvantum. Et slikt skifte i etterspørselskurven kan for eksempel komme av økt inntekt eller økt pris på alternative varer. Vi ser av figur 1.5 at skiftet i etterspørselskurven fører til at etterspørselen blir mye større enn det tilbudet er med den gamle prisen p0. Til den prisen kan altså ikke alle kjøperne få kjøpt det de ønsker. Kjøperne vil derfor by opp prisen for å få tak i varen. Slik figuren viser, vil dette føre til at markedsprisen blir høyere – på figuren blir den nye prisen p1. Også kvantumet øker, fra x0 til x1.

Pris

Figur 1.5 Ny markedslikevekt T B p1 p0 A

E0 x0

Kvantum

Endringer i andre forhold enn prisen fører til skifte i kurven(e). Økte inntekter eller økt pris på alternative varer fører for eksempel til at etterspørselskurven flytter seg mot høyre i diagrammet fra E0 til E1. Da øker prisen fra p0 til p1, og kvantumet øker fra x0 til x1.

Tilbud og etterspørsel

Innledningsvis leste du om virkningene av brennevinsforbudet i Norge fra 1916 til 1927. Du så at til tross for at forbudet gjorde det mye vanskeligere og mer risikabelt å selge brennevin, hadde det liten virkning på forbruket. Folk drakk omtrent like mye som før. Kan vi bruke det du har lært om tilbud og etterspørsel, til å forklare dette? Figuren viser en mulig forklaring. Som et resultat av forbudet skiftet tilbudskurven kraftig til venstre. Til den gamle prisen, før forbudet (p0), ville tilbudet nå vært svært lavt. Siden salg av brennevin var forbudt, var det svært få som ville selge til så lav pris. Imidlertid var etterspørselskurven svært bratt, noe som innebar en svært lav priselastisitet. I den nye likevekten ble prisen mye høyere enn før (p1). Høy pris førte til at flere ville selge ulovlig

Pris

Forbud mot brennevin E

T1 p1 T0 p0

x Kvantum

brennevin, og dermed ble omsatt kvantum, det vil si forbruket av brennevin, nesten like stort som før.

Hva skjer hvis forutsetningene ikke holder? Det er få markeder som helt oppfyller betingelsene for fullkommen konkurranse som er beskrevet foran. Eksemplene med brennevin og barnehageplasser (se neste side), gjør ikke det. For eksempel er produktet ikke helt standardisert, fordi foreldrene vanligvis vil foretrekke noen barnehager framfor andre. Den foretrukne barnehagen kan ligge nærmere, eller den kan være bedre av andre årsaker. Det kan igjen føre til at noen barnehager krever høyere pris enn andre, hvis de får lov til å gjøre dette. Hvis forskjellen mellom barnehagene ikke er så stor, blir denne virkningen heller ikke så sterk, og da vil modellen med fullkommen konkurranse gi en god beskrivelse av markedet. Men hvis forskjellen mellom barnehagene er større, vil barnehagene ha markedsmakt og dermed kunne kreve betydelig høyere pris. Da vil det være bedre å bruke en modell for ufullkommen konkurranse, som du vil få lese om i kapittel 5.

Tilbud og etterspørsel

Maksimalpris i barnehager

Etterspørselsoverskudd

Hvis det nå innføres en maksimalpris som settes lavere enn likevektsprisen, på figuren illustrert ved maksimalprisen pmaks, vil dette føre til at likevekten i markedet ikke gjelder lenger. Vi ser at til prisen pmaks øker etterspørselen etter barnehageplasser til xE, mens tilbudet synker til xT. Som følge av maksimalprisen pmaks oppstår det dermed et etterspørselsoverskudd som tilsvarer størrelsen xE–T. Det vil altså være noen foreldre som ikke finner barnehage til sitt barn, selv om de er villige til å betale den gjeldende prisen pmaks. Maksprisen fører dermed til mangel på barnehageplasser. Nå var det imidlertid ikke dette som skjedde ved barnehagereformen i Norge i 2006– 2007. Det skyldes at maksimalprisordningen ble kombinert med en kraftig offentlig satsing på økt barnehageutbygging og store beløp i støtte til barnehagene. På figuren nedenfor ser vi at dersom tilbudskurven skifter kraftig til høyre, blir det ikke lenger noe etterspørselsoverskudd, til tross for maksprisen. Men i dette tilfellet har økningen i tilbudet ført til at likevektsprisen har sunket ned til maksprisen. Dermed har ikke lenger maksprisen noen betydning i markedet. Pris

Pris

Vi har sett at prisen i et marked bestemmes av samspillet mellom tilbudet og etterspørselen. I dette eksemplet skal vi se på hva som skjer dersom det kommer en prisregulering som gjør at prisen ikke blir lik markedsprisen. Mer presist skal vi se på hva som skjer dersom myndighetene har fastsatt en maksimalpris som er lavere enn markedsprisen. Tenk deg at markedet for barnehageplasser kan beskrives som et frikonkurransemarked. Tilbudskurven er stigende, for ved høyere pris blir det mer lønnsomt å etablere barnehager, og dermed øker tilbudet. Etterspørselskurven er fallende, for ved svært høy pris vil flere foreldre kanskje velge alternative løsninger som praktikant eller dagmamma. Frikonkurranselikevekten oppstår i skjæringspunktet mellom kurvene og gir en likevektspris pFK og et likevektskvantum xFK. I dette punktet får alle som ønsker det, barnehageplass til gjeldende markedspris, og alle som tilbyr barnehageplasser, får disse fylt til markedsprisen. Alle som vil ha plass, får plass, og alle plasser blir fylt.

T2 pFK

pFK

pmaks

x1 T x FK xE x 1 Kvantum

x1 T

xFK

xE x Kvantum

Figuren viser at dersom tilbudet øker nok, vil ikke maksimalprisen ha betydning for likevektsøkningen.

Tilbud og etterspørsel

Oppsummering • Etterspørselen etter en vare er avhengig både av prisen på varen og av prisen på andre varer. Etterspørselen er også avhengig av inntekt, holdninger, preferanser og forventninger. • Etterspørselskurven er en grafisk framstilling av etterspørselen som viser hvordan denne er avhengig av prisen på varen. Når prisen endres, viser etterspørselskurven hvordan dette påvirker etterspørselen, det vil si at vi beveger oss langs kurven. Hvis derimot en av de andre faktorene som påvirker etterspørselen, endres, får vi et skifte i etterspørselskurven. • Etterspørselselastisiteten er endringen i etterspurt kvantum, målt i prosent, når prisen øker med en prosent. Etterspørselen er elastisk hvis kvantum endrer seg med mer enn en prosent, og uelastisk hvis kvantum endrer seg med mindre enn en prosent. Etterspørselselastisiteten er blant annet avhengig av substitusjonsmuligheter, budsjettandel og tidsperspektivet. • Tilbudet av en vare er avhengig av prisen. Når prisen går opp, øker vanligvis tilbudet av varen. Tilbudet er også avhengig av prisen på innsatsfaktorene og av produksjonsteknikken som benyttes.

• Tilbudskurven er en grafisk framstilling av tilbudet som er avhengig av prisen på varen. Når prisen endres, beveger vi oss langs kurven. Tilbudskurven får et skifte hvis en av de andre faktorene som påvirker tilbudet, endres. • Tilbudselastisiteten er endringen i tilbudt kvantum, målt i prosent, når prisen øker med en prosent. • Under fullkommen konkurranse finner vi markedslikevekten der tilbudt kvantum er lik etterspurt kvantum til gjeldende priser. Betingelsene for fullkommen konkurranse er −− mange kjøpere og selgere −− standardisert produkt −− selgeren forsøker å maksimere overskuddet −− alle har all informasjon om priser −− fri etablering og avgang i markedet, ingen offentlige inngrep • Hvis andre forhold enn prisen endres og dette påvirker tilbudet eller etterspørselen, fører det til skifte i en eller begge kurvene. Det fører til endring i pris og kvantum.

Tilbud og etterspørsel

Repetisjonsoppgaver 1 Hvilke forhold påvirker etterspørselen etter en vare? 2 Er etterspørselskurven som regel fallende eller stigende? Vis på figur. 3 Fører en endring i prisen til et skifte i etterspørselskurven eller en bevegelse langs kurven? Hva skjer hvis inntekten øker? 4 Hva menes med etterspørselselastisitet? 5 Hva vil det si at etterspørselen er uelastisk? 6 Nevn tre faktorer som påvirker etterspørselselastisiteten. 7 Hva skjer som regel med tilbudet hvis prisen går opp? 8 Nevn tre faktorer utenom pris som kan påvirke tilbudet. 9 Er tilbudskurven vanligvis stigende eller fallende? Vis på figur. 10 Hvordan defineres tilbudselastisiteten? 11 Hva kan vi si om tilbudt og etterspurt kvantum når vi har likevekt i markedet? 12 Hvilke betingelser må være oppfylt for at vi skal ha fullkommen konkurranse? 13 Kan en bedrift under fullkommen konkurranse selge til høyere pris enn sine konkurrenter? Hvorfor eller hvorfor ikke? 14 Hva skjer hvis det innføres en maksimalpris som er lavere enn likevektsprisen under fullkommen konkurranse?

Tilbud og etterspørsel

Arbeidsoppgaver 1.1 Gjør rede for hva som menes med substitusjonseffekten og inntektseffekten. Gi eksempler. 1.2 Vis i diagram hva som skjer med etterspørselskurven i følgende situasjoner: a Inntekten øker. b Prisen på en alternativ vare går ned. c Du tror at prisen vil gå ned om to uker. 1.3 Vi vet at endringer i holdninger og preferanser kan føre til endringer i etterspørselen. Gi tre dagsaktuelle eksempler på dette. 1.4 a Vis i et diagram hvordan en fullkomF ment elastisk etterspørselskurve ser ut, og forklar i hvilke tilfeller dette kan gjelde. b Hvilken virkning vil det ha på etterspurt kvantum dersom prisen økes i et slikt tilfelle? 1.5 Vis i diagram hva som skjer med tilbudskurven i følgende situasjoner: a Prisen øker. b Prisen på en produksjonsfaktor halveres. c Prisen på en alternativ vare går opp. d Bedriften får en ny og bedre maskin. 1.6 a Vis i diagram og forklar hvordan pris og kvantum blir bestemt i et marked med fullkommen konkurranse.

b Vis i et diagram hva som skjer hvis prisen er høyere enn likevektsprisen. Hva hvis den er lavere? Forklar hvorfor pris og kvantum vanligvis vil bevege seg mot likevekt i et slikt marked. 1.7 Vi tar utgangspunkt i markedet for F utleieleiligheter i Oslo. Vi antar at det er fullkommen konkurranse i markedet. Bruk en grafisk framstilling til å vise hva som skjer i følgende tilfeller: a Innflyttingen til Oslo øker. b Beskatningen av utleieinntekter øker. c Boligmassen i Oslo øker fordi en rekke igangsatte boligprosjekter blir ferdige. d Det gis skattefordeler til dem som vil investere i egen bolig. 1.8 a Hvilke forhold var det som gjorde at innføring av maksimalpris for barnehager ikke førte til et etterspørselsoverskudd? Vis i diagram og forklar. b På hvilken måte avviker barnehagemarkedet fra fullkommen konkurranse? c Hvorfor er det få markeder som oppfyller betingelsene for fullkommen konkurranse?

Tilbud og etterspørsel

Oppgaver med høy vanskelighetsgrad 1.9 En undersøkelse av takstene til NSB viser F at for reiser opp til 60 km er elastisiteten av trafikkvolumet i henhold på prisen ca. 0,4. a Anta at det er 100 000 reiser som er under 60 km. Hva blir antall reiser hvis takstene øker med 10 prosent? b Den tilsvarende elastisiteten for reiser over 300 km er beregnet til ca. 0,9. Hva kan være grunnen til at denne elastisiteten er større i tallverdi enn den førstnevnte? Hvis det også her er 100 000 reiser, og takstene så øker med 10 prosent, hva blir antall reiser da?

b Regn ut etterspurt kvantum etter en prisreduksjon på to kroner for hvert av de tre tilfellene i oppgave a. c Regn ut etterspørselselastisiteten ved hver av prisendringene i oppgave b, og avgjør om etterspørselen er priselastisk, prisnøytralelastisk eller prisuelastisk i de enkelte tilfellene. Illustrer i diagram. Er etterspørselselastisiteten konstant langs en rettlinjet etterspørselskurve? 1.11 Tenk deg at prisen på kokosboller blir bestemt i et marked med fullkommen konkurranse. Hva blir virkningene hvis det innføres en minimumspris på kokosboller? Forklar og vis i diagram.

1.10 Anta at etterspørselen etter et bestemt konsumgode er gitt ved x = 100 – 2p, der x er etterspørselen og p er prisen per enhet i kroner. a Regn ut etterspurt kvantum i følgende tilfeller: i) p = 40 ii) p = 25 iii) p = 10 Tegn opp etterspørselskurven i et rutediagram og kontroller at du har regnet riktig.

Diskusjon Nevn ulike tilfeller der dere vet at det offentlige griper inn i markedet på ulike måter. Synes dere det er riktig at det offentlige regulerer markedet på denne måten? Diskuter fordeler og ulemper med dette i klassen.

2 Rec Wafer Norway leverte produkter av hĂ¸y kvalitet, men produksjonskostandene ble for hĂ¸ye i forhold til kinesiske produsenter.

Produsenters profittmaksimering

II d dette ette kapitlet kapitlet skal skal

d du u læ lære re Å

• • ga hvda ilken sdas prda odsd ukaa sjo sdnas so da msd erasm da essd t lø asnn d som for bedriften • hvordan vi finner bedr iftens tilbudskurve • hva produsentoversk uddet er • hvorfor det kan lønn e seg for en bedrift å fortsette produksjonen selv om den taper penger

REC Norge konkurs I august 2012 ble RECs datterselskap i Norge – REC Wafer Norway – slått konkurs. Det var ikke så overraskende fordi selskapet i månedene før hadde lagt ned produksjonen i Glomfjord og på Herøya. Men da disse bedriftene var lagt ned, var det klart at gjelden til REC Wafer Norways var betydelig større enn verdien av de gjenværende eiendelene. Hvis denne gjelden skulle bli betalt, måtte morselskapet REC ASA overføre penger til REC Wafer Norway. Det var morselskapet ikke juridisk forpliktet til, og det gjorde de da heller ikke. Dermed ble det et stort tap for kreditorene, det vil si de som hadde lånt til REC Wafer Norway. Tapet ble anslått til 800 millioner kroner. Kvalitetsmessig var bedriftene i Glomfjord og på Herøya meget bra. Fabrikken på Herøya produserte wafere, det vil si silisiumskiver som er en viktig del av solcellepaneler, med en virkningsgrad i panelet på 17,4 prosent, noe som var på topp i verden. Men kostnadene var for høye. Mens produksjonskostnadene til REC lå på 1,9 dollar per wafer, kunne kinesiske GCL Solar produsere til 0,96 dollar per wafer. Stadig økende produksjon i Kina til svært lave priser førte til et kraftig prisfall på wafere på verdensmarkedet. Dermed ble det umulig for de norske bedriftene å kunne konkurrere. Bedrifter som REC forsøker å få størst mulig overskudd, slik at eierne av bedriften tjener penger. Da prisene på hovedproduktet deres falt kraftig, ble det mest lønnsomt å legge ned virksomheten. Dette er et eksempel på en bedriftsøkonomisk vurdering, som vi ser på i dette kapitlet.

Produsenters profittmaksimering

En del av bedriftens kostnader er faste og like store uavhengig av hvor stor produksjonen er. Det gjelder for eksempel kostnader til lokaler.

Bedriftens tilbud

Ved fullkommen konkurranse er produsentene pristakere, det vil si at de ikke kan påvirke markedsprisen.

De faste kostnadene er like store uavhengig av hvor stor produksjonen er.

Variable kostnader avhenger av størrelsen på produksjonen. Totale kostnader er summen av faste og variable kostnader.

I forrige kapittel så vi blant annet på tilbudssiden i markedet, og vi sa at økt pris førte til økt tilbud. Du leste også at bedriftens tilbud avhenger av kostnadene til bedriften. I dette kapitlet skal vi se nærmere på disse sammenhengene. Vi skal se på hvilket tilbud eller produksjonsnivå som er mest lønnsomt for bedriften, og hvordan dette endres hvis for eksempel kostnadene endres. I kapittel 1 så vi at prisen på varen blir bestemt i markedet, og derfor skal vi anta at bedriften tar prisen som gitt. Bedriften kan altså selge så mye den vil, men den kan ikke påvirke prisen. Faktisk er dette et sentralt kjennetegn ved fullkommen konkurranse – ingen aktør i markedet, verken på etterspørselssiden eller på tilbudssiden, kan påvirke prisen. Vi sier at aktørene er pristakere eller prisfaste kvantumstilpassere.

Bedriftens kostnader La oss se på en bedrift som produserer kjøkkenbord. Produksjon av kjøkkenbord innebærer mange ulike typer kostnader: råvarer, lønn, maskiner, verktøy, husleie, oppvarming av lokale osv. Vi kan dele disse kostnadene i to ulike typer. Noen kostnader er like store uansett hvor mange bord bedriften produserer. Denne typen kostnader kaller vi faste kostnader. Det kan for eksempel være kostnader knyttet til fabrikklokalet (husleie, oppvarming, belysning o.l.) og til maskiner og verktøy. Vår bedrift har faste kostnader på 3300 kroner per dag. Andre kostnader er avhengig av hvor mange kjøkkenbord som produseres. Jo flere kjøkkenbord bedriften produserer, desto større utgifter vil den ha til råvarer, (trevarer), elektrisk strøm o.l. og til lønn til ansatte. Vi omtaler dette som variable kostnader siden de varierer med størrelsen på produksjonen. Totale kostnader er summen av faste og variable kostnader.

Produsenters profittmaksimering

I mange sammenhenger er det mest interessant å se kostnadene i sammenheng med hvor mange kjøkkenbord som blir produsert. Kostnadene per enhet, det vil si gjennomsnittskostnadene eller enhetskostnadene, er kostnadene delt på antall kjøkkenbord. Vi skiller mellom variable og totale enhetskostnader.

Variable enhetskostnader =

variable kostnader antall enheter

Totale enhetskostnader =

totale kostnader antall enheter

Figur 2.1 viser hvordan enhetskostnadene avhenger av størrelsen på produksjonen, og tabell 2.1 viser de tilhørende tallene. Vi ser at i vårt eksempel er enhetskostnadene lavest dersom bedriften produserer seks kjøkkenbord per dag. Enhetskostnadene er gjerne lavest når det er normal drift i bedriften. Bedriftens produksjonsutstyr er dermed beregnet for at bedriften skal produsere seks bord. De variable kostnadene ved å produsere dette antallet er 12 000 kroner, det vil si 2000 kroner per bord.

Kostnad per kjøkkenbord

Figur 2.1 Kostnader per kjøkkenbord 8000

Totale enhetskostnader (TEK)

7000 6000 5000

TEK

4000 3000

Variable enhetskostnader (VEK)

VEK

2000 1000 0

Antall kjøkkenbord

Enhetskostnadene er lavest dersom bedriften produserer seks bord per dag. Da er de variable enhetskostnadene 2000 kroner og de totale enhetskostnadene 2550 kroner.

Produsenters profittmaksimering

Tabell 2.1 Antall bord

Variable kostnader

Variable enhetskostnader

Totale enhetskostnader

4000

7300

6200

3100

4750

7600

2533

3633

8800

2200

3025

10200

2040

2700

12000

2000

2550

14700

2100

2571

18400

2300

2713

23400

2600

2967

31000

3100

3430

•V ariable enhetskostnader er variable kostnader delt på antall bord. •T otale enhetskostnader er totale kostnader delt på antall bord. •D e totale kostnadene er variable kostnader pluss faste kostnader. •D e faste kostnadene er 3300 kroner.

Hvorfor er enhetskostnadene høyere dersom bedriften produserer flere eller færre enn seks bord? Dersom bedriften produserer færre kjøkkenbord, blir de variable kostnadene lavere. Men kostnadene vil neppe gå ned i samme takt som antall bord reduseres. Det kan for eksempel være vanskelig for bedriften å redusere lønnsutgiftene selv om arbeiderne egentlig ikke behøver å arbeide like mange timer når de skal lage færre enn seks bord. Dersom arbeidstakerne får full lønn selv om de ikke arbeider hele arbeidsdager, blir kostnadene per bord, det vil si enhetskostnadene, høyere. Bedriften kan produsere flere bord ved å holde produksjonen i gang utover en vanlig arbeidsdag, men også dette innebærer ekstra kostnader fordi de ansatte har krav på høyere lønn hvis de arbeider overtid. Igjen blir enhetskostnaden høyere.

Hvilken produksjon gir størst overskudd? Overskuddet = salgsinntekter minus totale kostnader. Salgsinntektene = prisen per bord multiplisert med antall bord.

Bedriften ønsker å produsere det antall kjøkkenbord som gir det største overskuddet. Overskuddet eller profitten er salgsinntektene minus de totale kostnadene. Salgsinntektene (eller omsetningen) er prisen per bord multiplisert med antall bord.

Produsenters profittmaksimering

Hvordan skal vi finne ut hvor mange bord det er mest lønnsomt å produsere? La oss anta at prisen per bord er 2800 kroner. Bedriften kan selge så mange bord den vil til den prisen. Vi forstår at bedriften vil gå med overskudd dersom prisen er høyere enn de totale enhetskostnadene. I så fall er jo inntekten per bord (det vil si prisen) høyere enn utgiftene per bord (totale enhetskostnader), og bedriften tjener penger. Vi ser fra tabell 2.1 at de totale enhetskostnadene er lavere enn prisen på 2800 kroner dersom bedriften produserer fem, seks, sju eller åtte bord, slik at bedriften dermed får et overskudd. Vi kan imidlertid ikke se av tabellen hvilket antall bord som gir størst overskudd. Umiddelbart skulle vi kanskje tro at seks bord er mest lønnsomt, siden de totale enhetskostnadene er lavest da. Siden kostnaden per bord er lavest, blir jo fortjenesten per bord høyest. Dette taler for at seks bord gir størst overskudd. Det er også mulig at sju bord er mest lønnsomt. Riktignok er fortjenesten per bord noe mindre, men samtidig øker antall bord. Kanskje økningen i antall bord mer enn oppveier at fortjenesten per bord blir lavere? For å svare på dette må vi finne ut hvordan salgsinntektene og kostnadene endres dersom bedriften øker produksjonen fra seks til sju bord. Økningen i salgsinntektene er lett – den er jo lik prisen på 2800 kroner. Økningen i kostnadene er litt vanskeligere, for her må vi se på hvordan de variable kostnadene endres når produksjonen øker. Vi ser av tabell 2.1 at de variable kostnadene øker med 2700 kroner, fra 12 000 kroner ved seks bord til 14 700 kroner ved sju bord. Økningen i de totale kostnadene er også 2700 kroner, for de faste kostnadene jo er like store uansett hvor stor produksjonen er. Økningen i kostnadene når produksjonen øker med én enhet, kaller vi bedriftens grensekostnad. Vi ser at prisen på 2800 kroner er høyere enn grensekostnaden på 2700 kroner. Dette betyr at salgsinntektene øker mer enn kostnadene dersom produksjonen øker fra seks til sju enheter. Dermed øker overskuddet – det er mer lønnsomt å produsere sju bord enn seks bord. Bør produksjonen økes ytterligere? Kanskje bedriften kan tjene mer på å produsere åtte bord? Vi kan regne på samme måte. Økningen i salgsinntektene er lik prisen på 2800 kroner. Økningen i kostnadene, grensekostnaden, er lik 3700 kroner, fra 14 700 kroner ved sju bord til 18 400 kroner ved åtte bord. Nå er grensekostnaden høyere enn prisen. Dermed vil salgsinntektene øke mindre enn kostnadene når produksjonen øker, slik at overskuddet reduseres. Produksjonen bør derfor ikke økes til åtte bord.

Grensekostnaden er økningen i kostnadene dersom produksjonen øker med én enhet.

Dersom prisen er høyere enn grensekostnaden, vil overskuddet øke når produksjonen øker.

Produsenters profittmaksimering

Bør produsenten øke produksjonen hvis prisen er høyere enn grensekostnaden?

I tabell 2.2 har vi utvidet tabell 2.1. I femte kolonne har vi regnet ut grensekostnaden til bedriften for hvert antall bord. Hvis for eksempel bedriften øker produksjonen fra tre til fire bord, øker de variable kostnadene med 1200 kroner, fra 7600 kroner til 8800 kroner. Grensekostnaden er altså 1200 kroner. Vi ser at grensekostnaden avhenger av størrelsen på produksjonen. I siste kolonne har vi regnet ut bedriftens overskudd. Overskuddet er størst, 1600 kroner, dersom bedriften lager sju bord.

Tabell 2.2 Antall bord

Variable kostnader

Variable enhetskostnader

Totale enhetskostnader

Grensekostnad

Overskudd ved pris = 2800 kr

4000

7300

4000

–4500

6200

3100

4750

2200

–3900

7600

2533

3633

1400

–2500

8800

2200

3025

1200

–900

10200

2040

2700

1400

500

12000

2000

2550

1800

1500

14700

2100

2571

2700

1600

18400

2300

2713

3700

700

23400

2600

2967

5000

–1500

31000

3100

3430

7600

–6300

Grensekostnaden er økningen i kostnader ved å produsere ett bord til. Vi finner grensekostnaden for tre bord ved å ta variable kostnader for tre bord minus variable kostnader for to bord. Overskuddet er salgsinntektene (antall bord ganger pris per bord) minus de totale kostnadene.

Produsenters profittmaksimering

Kostnad per kjøkkenbord

Figur 2.2 Kostnader per kjøkkenbord 8000

Totale enhetskostnader (TEK)

7000 6000 5000 4000

TEK

3000

VEK

Variable enhetskostnader (VEK) Grensekostnad (GK)

2000 1000 0

Antall kjøkkenbord

Vi ser at grensekostnadskurven ligger under enhetskostnadskurven når produksjonen er lav. Det betyr at dersom bedriften øker produksjonen fra for eksempel fire til fem bord, vil økningen i kostnadene ved å gjøre dette (det vil si grensekostnaden) være lavere enn den gjennomsnittlige kostnaden for å produsere fire bord (det vil si enhetskostnaden). Dermed reduseres enhetskostnadene hvis produksjonen øker fra fire til fem bord. Dette er på samme måte som at gjennomsnittshøyden i klassen faller hvis det kommer inn en ny elev som er lavere enn gjennomsnittet. Når produksjonen er høy, ligger grensekostnadskurven over enhetskostnadskurven. Hvis produksjonen øker fra åtte til ni bord, vil altså økningen i kostnadene være større enn enhetskostnadene. Da vil enhetskostnadene stige når produksjonen øker, akkurat som gjennomsnittshøyden i klassen stiger hvis det begynner en høy elev. Dette betyr at enhetskostnadene er på det laveste – enhetskostnadskurven har sitt minimumspunkt – når de tilsvarer grensekostnaden. Dette innebærer at grensekostnadskurven skjærer gjennom minimum til enhetskostnadskurvene.

La oss nå se på hva bedriften vil gjøre dersom prisen på bord faller, for eksempel til 2600 kroner. Prisen ved å produsere bord nummer sju blir nå lavere enn grensekostnaden, som jo er 2700 kroner. Med den lavere prisen taper bedriften altså 100 kroner på å produsere bord nummer sju. Bedriften vil derfor velge å redusere produksjonen til seks bord. Ytterligere reduksjon i produksjonen vil likevel ikke lønne seg siden grensekostnaden for bord nummer seks er 1800 kroner. Ut fra dette kan vi fastslå en generell regel for hvilken produksjon som er mest lønnsom: • Så lenge prisen er høyere enn grensekostnaden, vil bedriftens overskudd øke når produksjonen øker. • Dersom prisen er lavere enn grensekostnaden, vil overskuddet øke dersom produksjonen reduseres. • Overskuddet er dermed størst når grensekostnaden er lik prisen. Hvorfor er overskuddet størst når grensekostnaden er lik prisen? Jo, hvis prisen er større enn grensekostnaden, vil bedriften tjene på å øke produksjonen siden økningen i inntekt (som er lik prisen) er større enn økningen i

Overskuddet er størst dersom bedriften produserer det antall enheter som gjør at grensekostnaden = prisen.

Produsenters profittmaksimering

kostnadene (som er lik grensekostnaden). Tilsvarende, hvis prisen er lavere enn grensekostnaden, lønner det seg å redusere produksjonen fordi dette gir en mindre reduksjon i salgsinntektene enn det kostnadene faller med.

Er det lønnsomt å drive virksomheten?

Dekningsbidraget er de totale salgsinntektene minus de variable kostnadene. Når dekningsbidraget er større enn null, er det mest lønnsomt å fortsette driften.

Bedriften går med underskudd dersom de totale enhetskostnadene er høyere enn prisen per enhet. Men dersom de variable enhetskostnadene er lavere enn prisen per enhet, er det likevel lønnsomt å produsere fordi underskuddet da blir mindre enn det ellers ville blitt.

Hva bør bedriften gjøre hvis prisen på kjøkkenbord faller ytterligere, for eksempel ned til 2400 kroner per bord? Ut fra det vi nettopp har lært, bør bedriften fortsette å produsere seks bord, siden grensekostnaden er lavere enn prisen. Vi ser imidlertid av tabell 2.2 at de totale enhetskostnadene for seks bord er 2550 kroner, og dermed høyere enn prisen. Bedriften vil dermed gå med underskudd. For å svare på hva som ville vært mest lønnsomt, er det hensiktsmessig å definere begrepet dekningsbidrag, som er de totale salgsinntektene minus de variable kostnadene. Det er dekningsbidraget som viser om det på kort sikt er lønnsomt å stoppe driften eller ikke. Dersom driften ble stoppet, ville bedriften tape sine salgsinntekter, men også spare de variable kostnadene. Så lenge dekningsbidraget er større enn null, vil bedriften dermed tape penger på å stoppe driften. De faste kostnadene er imidlertid ikke med i dekningsbidraget. Det er fordi vi her antar at bedriften ikke kan slippe unna de faste kostnadene selv om den stopper driften. Det kan for eksempel tenkes at bedriften har en langsiktig leieavtale på produksjonslokalene. Faste kostnader som bedriften må betale selv om den slutter å produsere, kalles driftsuavhengige faste kostnader. (Vi ser altså bort fra faste kostnader som faller bort dersom driften stoppes, for eksempel kostnader til belysning av lokalene. Slike kostnader kalles driftsavhengige faste kostnader. Slike kostnader skal imidlertid trekkes fra ved beregning av dekningsbidraget. ) I vårt tilfelle er dekningsbidraget ved produksjon av seks bord lik 2400 kroner. Vi regner slik: Salgsinntektene er 2400 kroner • 6 = 14 400 kroner, og variable kostnader er 2000 kroner • 6 = 12 000, slik at dekningsbidraget = 14 400 kroner – 12 000 kroner = 2400 kroner. Bedriften slipper imidlertid ikke unna de faste kostnadene på 3300 kroner. Overskuddet totalt blir dekningsbidraget minus de faste kostnadene, det vil si 2400 koner – 3300 kroner = – 700 kroner, det vil si et underskudd på 700 kroner Men dersom driften var blitt stoppet, ville underskuddet vært større, lik de faste kostnadene på 3300 kroner. Vi ser altså at det lønner seg å produsere kjøkkenbord dersom prisen er høyere enn de variable enhetskostnadene, selv om bedriften da går med underskudd, det vil si selv om salgsinntektene er lavere enn de totale kostnadene. Dette skyldes at de faste kostnadene må betales

Produsenters profittmaksimering

uansett, slik at underskuddet i slike tilfeller blir enda større dersom bedriften velger å stoppe produksjonen.

Sammenhengen mellom profittmaksimering og tilbudskurven La oss oppsummere bedriftens produksjonsbeslutning. Dersom prisen ligger under minimumspunktet for de variable enhetskostnadene, det vil si de laveste variable enhetskostnadene som det er mulig å oppnå, er det ikke lønnsomt å produsere. Da bør produksjonen stoppe. Men dersom prisen ligger over minimumspunktet for de variable enhetskostnadene, er det lønnsomt å produsere. Det mest lønnsomme er da å produsere det antallet enheter som gjør at grensekostnaden er lik prisen. Dette innebærer at bedriftens tilbudskurve, som viser hvor mange enheter bedriften vil tilby til de forskjellige prisene, tilsvarer den delen av den stigende grensekostnadskurven som ligger over kurven for de variable enhetskostnadene. Skjæringspunktet for de to kurvene vil være i det punktet der de variable enhetskostnadene er lavest. Dette er illustrert på figur 2.4 på neste side.

Tilbudskurven tilsvarer den delen av den stigende grensekostnadskurven som ligger over kurven for de variable enhetskostnadene.

Kostnad per kjøkkenbord

Figur 2.3 Bedriftens tilbudskurve 8000

Tilbudskurven

7000 6000 5000 4500 4000 3000 2800 2000 1000 0

Tilbudskurven

Pris = 2800

Antall kjøkkenbord

Pris = 4500

Bedriften vil produsere det antallet bord som ligger i det punktet der tilbudskurven skjærer prisen. Produksjonen blir null dersom prisen er lavere enn 2000 kroner, fordi prisen i så fall ligger under minimumspunktet for de variable enhetskostnadene. Dersom prisen er 2800 kroner, vil bedriften produsere sju bord siden grensekostnaden ved å produsere inntil sju bord er lavere enn 2800 kroner. Dersom prisen øker til 4500 kroner, vil bedriften produsere åtte bord fordi økningen i kostnadene ved å produsere ett bord til (grensekostnaden) er mindre enn prisen. Men det er ikke lønnsomt å øke produksjonen ytterligere til ni bord, for da er grensekostnaden høyere enn prisen.

Produsenters profittmaksimering

Dekningsbidrag og overskudd Det kan være nyttig å gjennomgå resonnementene én gang til uten å knytte framstillingen til det konkrete talleksemplet. I diagrammet har vi tegnet de ulike kostnadskurvene. Legg merke til at grensekostnadskurven skjærer kurvene for totale enhetskostnader og for variable enhetskostnader i minimumspunktene for disse. Hvis prisen er større enn p3, det vil si større enn minimum for de variable enhetskostnadene, er det mest lønnsomt å produsere det kvantumet som gjør at grensekostnadskurven skjærer prisen. Hvis prisen er lavere enn p3, bør produsenten stoppe produksjonen fordi de variable kostnadene er høyere enn salgsinntektene, slik at produsenten taper på produksjonen. Tilbudskurven til bedriften består derfor av den delen av grensekostnadskurven som ligger over p3, markert ved tykkere kurve. På figuren ser vi at hvis prisen er p1, vil produsenten dermed maksimere overskuddet ved å produsere x1. Overskuddet er differansen mellom salgsprisen og de totale

Pris

Figur 2.4 p1

GK Overskudd ved pris p og produksjon x1.

enhetskostnadene, multiplisert med antall enheter, og det vises i det lyseblå arealet på figuren. Større produksjon vil gi mindre overskudd fordi grensekostnadene er høyere enn prisen, slik at overskuddet i så fall blir mindre. Lavere produksjon vil også gi mindre overskudd fordi grensekostnadene nå er lavere enn prisen. Hvis prisen er p2, er det mest lønnsomt å produsere x2. I dette tilfellet blir overskuddet null, men produsenten får dekket alle sine faste kostnader. Dersom prisen er mellom p2 og p3, vil det også være mest lønnsomt å produsere det antall enheter der pris er lik grensekostnad. Siden prisen er høyere enn de variable kostnadene, vil dekningsbidraget (som er lik totale salgsinntekter minus de variable kostnadene) være større enn null selv om overskuddet er mindre enn null. Produsenten vil da få dekket i alle fall noen av de faste kostnadene, slik at underskuddet blir mindre enn det hadde blitt hvis han stoppet produksjonen. Hvis prisen er p3, vil det være likegyldig for produsenten om han velger x = x3 eller x = 0. Ved å velge x = x3 vil han få dekket de variable kostnadene, men ikke mer. Både for x = 0 og for x = x3 vil dermed tapet være det samme og lik de faste kostnadene.

TEK

VEK

Kvantum

Produsenters profittmaksimering

Pris

Figur 2.5 Markedets tilbud T2

Kvantum

x3 Kvantum

Her består markedet av to bedrifter, og markedets tilbudskurve blir dermed summen av tilbudet til de to bedriftene. Til prisen p vil bedrift 1 produsere x1 og bedrift 2 x2, slik at markedets tilbud blir x3 = x1 + x2.

Markedets tilbud

La oss nå anta at det er flere produsenter av kjøkkenbord. Noen av disse har lavere kostnader enn vår produsent og vil produsere kjøkkenbord selv om prisen er lavere enn 2600 kroner. Andre har høyere kostnader enn vår produsent og må ha høyere pris enn 2600 kroner for at det skal lønne seg for dem å selge kjøkkenbord. Markedets tilbudskurve tilsvarer summen av tilbudskurvene til alle de bedriftene som vil produsere til den prisen. Siden tilbudskurvene til bedriftene er lik bedriftenes grensekostnadskurver, vil markedets tilbudskurve være summen av bedriftenes grensekostnadskurver. På figur 2.5 har vi tegnet et eksempel med to bedrifter.

Markedets tilbudskurve tilsvarer summen av tilbudskurvene til alle bedrifter som vil produsere til en bestemt pris.

Produsenters profittmaksimering

Produsentoverskudd

Produsentoverskuddet er lik summen av produsentenes dekningsbidrag.

Hvor mye tjener bedriften på å tilby varen? Dersom bedriften stopper produksjonen, vil den miste salgsinntektene, men samtidig også spare de variable kostnadene. De faste kostnadene må bedriften derimot betale uansett, også dersom den slutter å produsere. Derfor er det dekningsbidraget, det vil si salgsinntekter minus variable kostnader, som er det riktige uttrykket for bedriftens gevinst ved å tilby varen. Dekningsbidraget blir også kalt produsentoverskuddet. Produsentoverskuddet er altså ikke helt det samme som bedriftens profitt (eller bedriftens overskudd, som er det samme som profitt), fordi ved beregning av profitten trekker en fra de faste kostnadene, mens dette ikke gjøres ved beregning av produsentoverskuddet. Figur 2.6 illustrerer produsentoverskuddet ved fullkommen konkurranse. Vi ser at produsentoverskuddet er gitt ved arealet som ligger mellom tilbudskurven og den rette linjen for prisen. (Forstår du hvorfor? Salgsinntektene er pris ganget med kvantum, det vil si arealet av hele firkanten under prisen pFK og fra O til produksjonen xFK. De variable kostnadene er arealet under tilbudskurven fram til produksjonen xFK. Produsentoverskuddet blir differansen mellom disse to arealene, vist ved det lyseblå arealet.)

Figur 2.6 Produsentoverskudd Pris

Produsentoverskuddet er arealet mellom tilbudskurven og linjen for prisen T

Produsentoverskudd

pFK

E O

xFK

Kvantum

Produsenters profittmaksimering

78 prosent sannsynlighet for SAS-konkurs Ja, det var overskriften i E24 16. januar 2012. Denne sannsynligheten var beregnet basert prisen på konkursforsikring på gjelden til SAS. Hva betyr det at et selskap går konkurs? Hvis et selskap som SAS ikke har store nok inntekter til at det kan dekke sine utgifter, kan kreditorene til SAS, det vil si de som SAS skylder penger, begjære SAS konkurs. Et selskap kan altså gå konkurs dersom det ikke er i stand til å betale sin gjeld eller sine utgifter. Da mister selskapet rådigheten over sine eiendeler, og disse overtas av kreditorene, som i fellesskap oppretter et konkursbo. Hvis kreditorene har kjøpt forsikring for gjelden (kreditt- eller konkursforsikring), vil de få dekket sitt tap av forsikringsselskapet, slik du kan få dekket tapet hvis din låste sykkel blir stjålet.

I mange tilfeller vil selve produksjonsvirksomheten fortsette selv om selskapet går konkurs. Dersom SAS skulle gå konkurs, ville nok flyene fortsette å fly, bare for et annet selskap. Det betyr at SAS kan ha positivt dekningsbidrag ved at inntektene ved å fly er større enn de variable kostnadene. Men hvis SAS har stor gjeld fra tidligere, slik at selskapet over flere år kan få negativ profitt, kan selskapet likevel gå konkurs. Kommer SAS til å gå konkurs? Ryktene om dette har versert i mange år uten at det har skjedd så langt. Men det er ingen tvil om at konkurransen i luftfarten er hard, og at flere av konkurrentene til SAS har betydelig lavere kostnader. Dermed kan de drive lønnsomt til lavere priser enn det SAS kan tåle.

Produsenters profittmaksimering

Oppsummering • Faste kostnader er kostnader som er uavhengige av hvor stor produksjonen er. Det kan for eksempel være kostnader til husleie eller oppvarming av lokaler. • Variable kostnader varierer med størrelsen på produksjonen. Jo flere enheter som produseres, desto høyere blir de variable kostnadene. Dette kan for eksempel være kostnader til råvarer som brukes i produksjonen. • Totale kostnader er summen av faste og variable kostnader. • I mange sammenhenger kan det være nyttig å se på kostnadene i forhold til antall enheter som er produsert. Enhetskostnadene er kostnadene delt på antall enheter. Vi skiller mellom variable og totale enhetskostnader. • Enhetskostnadene er gjerne lavest når det er normal drift i bedriften. • Overskuddet eller profitten er lik salgsinntekter minus totale kostnader. Salgsinntektene eller omsetningen er lik prisen per enhet multiplisert med antall enheter.

• Grensekostnaden er økningen i kostnadene dersom produksjonen øker med én enhet. Dersom prisen er høyere enn grensekostnaden, vil overskuddet øke når produksjonen øker. • Overskuddet er størst dersom bedriften produserer det antall enheter som gjør at grensekostnaden er lik prisen. • Dekningsbidraget er de totale salgsinntektene fratrukket de variable kostnadene. • Bedriften går med underskudd dersom de totale enhetskostnadene er høyere enn prisen per enhet. Men dersom prisen er høyere enn de variable enhetskostnadene slik at dekningsbidraget er større enn null, er det likevel lønnsomt å produsere fordi underskuddet da blir mindre enn det ellers ville blitt. • Tilbudskurven er den delen av den stigende grensekostnadskurven som ligger over kurven for de variable enhetskostnadene. • Produsentoverskuddet er lik summen av produsentenes dekningsbidrag.

Produsenters profittmaksimering

Repetisjonsoppgaver 1 Forklar begrepene: a Faste kostnader b Variable kostnader c Totale kostnader d Variable enhetskostnader e Totale enhetskostnader 2 Når vil enhetskostnadene normalt være lavest? Hvorfor? 3 Hvordan defineres overskuddet? 4 Hva menes med grensekostnad? 5 Hva skjer med overskuddet hvis produksjonen øker når prisen er lavere enn grensekostnaden? 6 Hva er den generelle regelen for hvilken produksjon som er mest lønnsom? 7 Hva menes med dekningsbidrag? 8 Vis hva som er sammenhengen mellom grensekostnad og tilbudskurven. 9 Hva er produsentoverskudd? 10 Hvordan kan en bedrift gå konkurs, og hva skjer hvis den gjør det?

Produsenters profittmaksimering

Arbeidsoppgaver 2.1 Prisen på en DVD er 150 kroner, og det selges 2000 eksemplarer. De totale kostnadene er 200 000 kroner. Hva blir overskuddet? 2.2 Forklar hvorfor det er slik at overskuddet F maksimeres når grensekostnaden er lik prisen. 2.3 Forklar hvorfor tilbudskurven til en bedrift starter der grensekostnadskurven krysser minimumspunktet til de variable enhetskostnadene og ikke følger hele grensekostnadskurven til bedriften. 2.4 Gjør rede for hvorfor markedets produsentoverskudd er det samme som summen av dekningsbidragene til alle produsentene. 2.5 a Forklar forskjellen mellom variable F kostnader, driftsavhengige faste kostnader og driftsuavhengige faste kostnader. Gi gjerne eksempler. b Er det alltid lønnsomt å stenge bedriften hvis den går med underskudd? Forklar. 2.6 Vi ser på bordprodusenten fra kapitlet. Regn ut bedriftens overskudd dersom den produserer henholdsvis seks og sju bord og prisen er 2600 kroner per bord. Kontroller at seks bord gir størst overskudd. Bruk tallene i tabell 2.2.

2.7 En bedrift har tatt opp et lån på 20 millioF ner kroner for å kjøpe maskiner. Lånet forfaller etter ett år. For enkelhets skyld antar vi at renten er 0. Maskinene er verdiløse etter to år. Etter ett år kan de selges for 5 millioner kroner. Etter at det første året har gått, viser det seg at bedriften bare har tjent 8 millioner. Forventet inntekt det andre året er 6 millioner kroner. Bedriften har i tillegg 15 millioner kroner på bankkonto og kan betale lånet med dette. a Er det økonomisk lønnsomt å fortsette driften eller er det mer lønnsomt å selge maskinene og nedlegge driften? b Hva ville svaret på spørsmålet være dersom lånet var på 30 millioner kroner? c Hva hvis forventet inntekt det andre året var på 4 millioner kroner? d Hva ville skje hvis bedriften ikke hadde penger i banken?

Produsenters profittmaksimering

Oppgaver med høy vanskelighetsgrad 2.8 I denne og noen av de senere oppgaF vene må du bruke noe av det du har lært i matematikk, som å løse to ligninger med to ukjente. Husk også at arealet til en trekant er lik grunnlinjen ganger høyden delt på 2. Anta at tilbudet og etterspørselen etter et bestemt gode er gitt ved henholdsvis

(1) x = 20 + 2p (tilbud)

(2) x = 220 – 2p (etterspørsel)

der p er prisen på varen og x er kvantum. a Finn markedslikevekten under fullkommen konkurranse, og illustrer i en figur. b Illustrer produsentoverskuddet i samme figur som i oppgave a, og regn ut hvor stort det blir.

a Lag et diagram med pris og mengde på aksene, og illustrer situasjonen som er beskrevet foran. b Avgjør hvilken mengde bedriften bør produsere for å maksimere overskuddet. c Hvor stort blir overskuddet og dekningsbidraget hvis bedriften produserer det antall enheter som maksimerer overskuddet? d Anta at de faste kostnadene øker til 1000 kroner. Hvor mange enheter bør bedriften produsere i dette tilfellet for å maksimere overskuddet? Hva blir overskuddet og dekningsbidraget i dette tilfellet? e Vil svaret i oppgave d endres hvis de faste kostnadene øker til 1500 kroner?

2.9 Anta at grensekostnaden til en bedrift er F gitt ved GK = 10 + x, der x er antall produserte enheter. De faste kostnadene er på 500 kroner. Bedriften kan selge varen til en fast pris på 60 kroner per enhet.

Diskusjon Diskuter i klassen hvordan store lønnsøkninger vil påvirke en bedrifts økonomiske situasjon. Hva vil skje med kostnadene? Hvordan kan det gå med bedriften dersom den skal selge til eksport? Hva hvis bedriften selger på det innenlandske markedet, slik at også konkurrentene har hatt omtrent den samme lønnsøkningen?

Konsum og samfunnsøkonomisk overskudd

Lyntog i Norge vil nok ikke være lønnsomt ut fra rene bedriftsøkonomiske vurderinger, men hvis vi legger til den samfunnsøkonomiske effekten, kan regnestykket bli annerledes.

I dette kapitlet ska l du lære Å

• forklare forskjeller m ellom samfunnsøkonomiske og bedrift søkonomiske vurderinger

Lyntog i Norge? Vinteren 2012 var et klart flertall på Stortinget positivt innstilt til mulighetene for å bygge høyhastighets jernbane, eller lyntog, som det ofte blir kalt. Høyhastighetsutredningen hadde i februar 2010 fått et mandat av Samferdselsdepartementet til å utrede mulighetene for høyhastighetsbaner i Sør-Norge, og de la fram sin rapport i januar 2012. Et av forslagene som ble utredet, var en bane fra Oslo over Tynset til Trondheim, med en reisetid på 2 timer og 11 minutter. Utredningen viste at slike baner ikke ville være samfunnsøkonomisk lønnsomme, men politikerne var likevel fristet. Hvilke forhold er det som tas med i en slik analyse? I bunnen ligger det en bedriftsøkonomisk vurdering. Hvor mye koster et lyntog i investeringer i ny jernbanelinje og nytt materiell? Hvor mye koster det å drive et lyntog? Og hvor store billettinntekter kan en regne med å få? Selv om det er stor usikkerhet om både kostnader og inntekter i en slik bedriftsøkonomisk vurdering, er det liten tvil om at kostnadene er mye større enn inntektene. Lyntog vil derfor gi et stort bedriftsøkonomisk underskudd. Men en bedriftsøkonomisk vurdering er bare en del av hele regnskapet. En må også ta hensyn til virkningene på resten av samfunnet. For mange trafikanter vil lyntog være et mye bedre alternativ enn de som finnes i dag, enten det er fly, vanlig tog, buss eller bil. Lyntog har også miljømessige fordeler sammenlignet med fly. I en samfunnsøkonomisk vurdering må en ta med slike effekter også. Hvordan kan en regne ut hvilken fordel det er for trafikantene med et lyntog? I dette kapitlet skal vi se på hva som menes med samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

Hva er din betalingsvillighet for en flaske brus?

Bedriftsøkonomiske vurderinger bygger på det som er mest lønnsomt for bedriftene. I samfunnsøkonomiske vurderinger må vi også ta hensyn til virkningene for konsumentene, og eventuelle eksterne virkninger.

Konsum og samfunnsøkonomisk overskudd

Samfunnsøkonomiske og bedriftsøkonomiske vurderinger I forrige kapittel leste du om bedrifters tilbud og profittmaksimering. Bedriftens beslutninger blir tatt på grunnlag av bedriftsøkonomiske vurderinger, det vil si hva som er mest lønnsomt for bedriften selv. Men samfunnet er mer enn bedriftene. Når vi skal gjøre en samfunnsøkonomisk vurdering, må vi også ta hensyn til hvordan de som kjøper varene, blir påvirket. I dette kapitlet skal vi derfor se på hvilke fordeler kjøperne, gjerne kalt konsumentene, får av de varer som bedriftene tilbyr, og hvordan konsumentene blir påvirket når prisen på en vare øker. Et sentralt begrep her er konsumentoverskuddet, som vi skal forklare i neste avsnitt. I en samfunnsøkonomisk vurdering må vi også ta hensyn til eventuelle virkninger på andre grupper enn produsentene og konsumentene, det vil si eksterne virkninger som for eksempel forurensning. I dette kapitlet vil vi i hovedsak se på markeder som ikke har eksterne effekter og vise hvilket produksjonsnivå som er samfunnsøkonomisk mest lønnsomt i slike markeder. Eksterne virkninger og følgene av disse vil vi ta opp i kapittel 13 og 14. Til slutt i dette kapitlet kan du lese mer om teorien som ligger til grunn for konsumentoverskuddsbegrepet.

Konsum og samfunnsøkonomisk overskudd

Konsumentoverskuddet Konsumentoverskuddet er den ekstra fordelen som konsumenten kan få ved å kjøpe en vare når han synes varen er mer verdt enn det han må betale for den. La oss se nærmere på dette begrepet ved et konkret eksempel, et marked for brus der det bare er to kjøpere, Truls og Ida. Det meste Truls vil betale for en flaske brus, er 35 kroner, mens Ida ikke vil betale mer enn 25 kroner.Vi sier at Truls har en reservasjonspris på 35 kroner, mens Idas reservasjonspris er 25 kroner. Dersom prisen er 15 kroner, ønsker Truls å kjøpe enda en flaske, altså til sammen to flasker. Ida kjøper en flaske til hvis prisen er 5 kroner. For å finne markedets etterspørselskurve summerer vi etterspørselen til alle individene i markedet, avhengig av hva prisen er, se figur 3.1. Anta nå at en flaske brus koster 15 kroner. Til denne prisen kjøper Truls to flasker og Ida én. Hva er Truls og Idas konsumentoverskudd? Truls betaler 30 kroner for de to flaskene, men vi vet at han hadde vært villig til å betale 50 kroner for dem (35 kroner for flaske én og 15 kroner for flaske to). Truls har dermed betalt 20 kroner mindre enn hva han ville vært villig til å betale. Hva med Ida? Hun var villig til å betale 25 kroner for brusen, det vil si 10 kroner mer enn hun faktisk betalte. Summen av hvor mye alle konsumentene ville ha vært villig til å betale, utover det de faktisk har betalt, kalles konsumentoverskuddet. Konsumentoverskuddet forteller altså hvor mye mer du hadde vært villig til å betale for varen, enn det du faktisk må gi for den. I vårt eksempel blir konsumentoverskuddet til Truls og Ida 20 kroner + 10 kroner = 30 kroner.

Konsumentoverskuddet er samlet betalingsvillighet utover prisen i markedet.

Pris

Figur 3.1 Betalingsvillighet og markedets etterspørsel Konsumentoverskudd

35 25 p-15

E 0

Antall flasker

Markedsprisen for brus er 15 kroner. Til den prisen kjøper Truls to flasker og Ida én flaske. Konsumentoverskuddet er forskjellen mellom betalingsvilligheten og prisen, det vil si 20 kroner for den første flasken og 10 kroner for den andre. Når prisen er 15 kroner, ser vi at det totalt etterspørres tre flasker. Legg merke til hvordan betalingsvilligheten danner grunnlaget for en fallende etterspørselskurve. I dette enkle eksemplet er etterspørselskurven en nokså grov tilnærming av den faktiske etterspørselen. Men hadde vi sett på et virkelig eksempel med hundrevis eller tusenvis av konsumenter, ser vi at søylene som danner grunnlaget for etterspørselskurven, ville ha kommet så tett at en jevn etterspørselskurve ville gi et temmelig nøyaktig bilde av situasjonen.

Konsum og samfunnsøkonomisk overskudd

Pris

Figur 3.2 Konsumentoverskuddet A

Konsumentoverskudd

Økt konsumentoverskudd

E x0

E Kvantum

Kvantum

Markedsprisen er p0, og omsatt kvantum er x0. Konsumentoverskuddet er forskjellen mellom hvor mye konsumentene er villige til å betale for en vare, det vil si etterspørselskurven, og det som de faktisk betaler, vist ved det lyseblå arealet. Hvis prisen synker fra p0 til p1, ser vi at konsumentoverskuddet øker. De opprinnelige kjøperne betaler mindre enn før, og det er flere som kjøper varen når prisen er lavere.

Konsumentoverskuddet er med andre ord maksimal betalingsvillighet fratrukket pris, summert for alle konsumentene. Figur 3.2 ovenfor illustrerer konsumentoverskuddet ved en vanlig fallende etterspørsels kurve, der konsumentene kan kjøpe til en bestemt pris p0. Legg merke til at både betalingsvilligheten og prisen måles i kroner, slik at konsumentoverskuddet også måles i kroner.

Samfunnsøkonomisk overskudd

Samfunnsøkonomisk overskudd (SO) = konsumentoverskudd (KO) + produsentoverskudd (PO)

Vi har nå definert begrepene konsumentoverskudd og produsentoverskudd. Konsumentoverskuddet er den fordelen konsumentene får ved å kjøpe varen til en lavere pris enn de hadde vært villig til å betale. Produsentoverskuddet er bedriftenes samlede overskudd før faste kostnader og kalles derfor enten dekningsbidrag eller bedriftsøkonomisk overskudd før faste kostnader. Summen av disse to størrelsene viser det samlede overskuddet ved at varen blir produsert. Vi definerer derfor samfunnsøkonomisk overskudd (SO) som summen av konsumentoverskuddet (KO) og produsentoverskuddet (PO). Siden både konsumentoverskuddet og produsentoverskuddet måles i kroner, kan vi legge sammen disse størrelsene.

Konsum og samfunnsøkonomisk overskudd

Pris

Figur 3.3 Samfunnsøkonomisk overskudd Konsumentoverskudd (KO)

Det samfunnsøkonomiske overskuddet består av summen av konsumentoverskuddet og produsentoverskuddet.

Produsentoverskudd (PO)

På figur 3.3 er det samfunnsøkonomiske overskuddet gitt ved arealene for konsumentoverskudd og produsentoverskudd. Merk at når samfunnsøkonomisk overskudd er lik summen av konsumentoverskuddet og produsentoverskuddet, ser vi bort fra eksterne virkninger som innebærer at andre blir påvirket av hva som skjer i markedet. Vi antar dermed at produktet vi ser på, ikke innebærer forurensning eller andre miljøproblemer. Det skal vi drøfte i kapitlene 13 og 14.

Er lyntog i Norge samfunnsøkonomisk lønnsomt? Er lyntog i Norge samfunnsøkonomisk lønnsomt? Her må vi ta med bedriftsøkonomisk lønnsomhet, virkningen for trafikantene (konsumentoverskuddet) og andre virkninger, blant annet på miljøet. Hensikten er å ta med alle de relevante virkningene av et lyntog, og måle verdien av virkningene i kroner. Et tiltak, for eksempel en ny vei, er samfunnsøkonomisk lønnsom dersom summen av fordelene er større enn summen av kostnadene, der begge deler måles i kroner. Hva blir konsumentoverskuddet for et lyntog? Det kan beregnes på samme måte

som ovenfor, ved å finne ut hvor mye trafikantene ville vært villige til å betale for en reise med lyntog. I praksis vil en ofte beregne dette ved å se på hvor stor reduksjonen i reisetid er, og så velge en pris per time. Dersom den innsparte tiden gir økt fritid, bruker en gjerne gjennomsnittlig utbetalt timelønn, det vil si etter at man har trukket skatt. Dersom det er arbeidstid som innspares, for eksempel ved kortere reisetid i jobben, bruker en derimot arbeidsgiverens brutto lønnskostnader, inklusiv skatt og arbeidsgiveravgift, fordi dette er kostnaden for arbeidsgiveren ved at ar-

48 beidstakeren bruker en ekstra time på arbeidet. Virkningene på miljøet må selvfølgelig også tas med i regnestykket. Høyhastighetsutredningen viste at det ville være betydelige gevinster ved lyntog i form av bedre reisetilbud og bedre muligheter for økt bosetting og næringsutvikling i regioner og distrikter. Men utbyggingskostnadene vil bli svært store, slik at ingen av de foreslåtte lyntogalternativene var i nærheten av å være samfunnsøkonomiske lønnsomme. I desember 2012 uttalte samferdselsminister Marit Arnstad at andre samferdselsprosjekter måtte prioriteres foran, som kollektivoppgavene rundt storbyene og særlig i Oslo-området.

Konsum og samfunnsøkonomisk overskudd

Samfunnsøkonomiske analyser innebærer mange vanskelige vurderinger. For at man skal kunne sammenligne ulike prosjekter på en god måte, er det viktig at analysene gjennomføres på samme måte. I oktober 2012 la et ekspertutvalg ledet av Kåre Petter Hagen fram en rapport om hvordan samfunnsøkonomiske analyser burde gjennomføres. Utvalget anbefalte blant annet at den økonomiske verdien av et statistisk liv ble satt til 30 millioner 2012-kroner. Det betyr at en ny og bedre vei som en kan regne med gir én dødsulykke mindre hvert tiende år, tilsvarer en årlig innsparing på 3 millioner kroner. Synes du det er mye eller lite?

Nytt OL? OL på Lillehammer i 1994 var en suksess for Norge, både sportslig og arrangementsmessig. Nå er det mange som ønsker at vi arrangerer et nytt OL, i Oslo og kanskje andre steder på Østlandet. Et slikt arrangement er svært kostbart, men tilhengerne av et nytt OL framhever at det også er økonomiske gevinster. Hvordan gikk det med OL på Lillehammer? Det økonomiske resultatet var dessverre ikke så bra. Netto direkte statlige utgifter til arrangementet (det vil si direkte utgifter minus direkte inntekter) var 4,7 milliarder 1994-kroner, eller 6,7 milliarder i pengeverdien i 2012 (det vil si at vi tar hensyn til at gjennomsnittlig prisnivå har vokst med 42 prosent fra 1994 til 2012). I tillegg måtte en bygge veier og annen infrastruktur for tilsvarende 2,6 milliarder 2012-kroner. I ettertid har det vist seg at de store effektene i form av økt turisme som mange ventet, har uteblitt. På den andre siden var det mange som opplevde stor glede ved at arrangementet fant sted nettopp i Norge – en glede som ikke kom til uttrykk ved omsatte varer i et

Selv om OL på Lillehammer var en suksess på mange områder, kostet det samfunnet mange penger. Men kan det tenkes at det samfunnsøkonomiske tapet var mindre enn det bedriftsøkonomiske?

marked. La oss for illustrasjonens skyld anta at to millioner nordmenn hadde vært villig til å betale 1000 kroner mer for sin OL-billett enn det de faktisk betalte. Det blir til sammen to milliarder kroner og kan oppfattes som et konsumentoverskudd. Dermed var det samfunnsøkonomiske underskuddet fra OL på Lillehammer mindre enn det bedriftsøkonomiske. Men det var fortsatt svært stort.

Konsum og samfunnsøkonomisk overskudd

Hvilket produksjonsnivå gir størst samfunnsøkonomisk overskudd? Følg med nå. Vi skal straks gjennomgå det viktigste resultatet i mikroøkonomi. Er du klar? Et fundamentalt spørsmål er: Hvilket kvantum vil maksimere det samfunnsøkonomiske overskuddet? Svaret er forbausende enkelt: Det er likevekten ved fullkommen konkurranse som maksimerer det samfunnsøkonomiske overskuddet. Begrunnelsen er som følger: Dersom kvantumet er mindre enn det kvantumet vi får i likevekt x*, som illustrert på figur 3.4, er betalingsvilligheten for økt kvantum større enn grensekostnaden. Da vil det samfunnsøkonomiske overskuddet øke ved økt kvantum. Tilsvarende: Dersom kvantumet er større enn kvantumet i likevekt, er betalingsvilligheten for økt kvantum mindre enn grensekostnaden. Da vil det samfunnsøkonomiske overskuddet øke når kvantumet reduseres. Av dette følger at likevekten ved fullkommen konkurranse maksimerer det samfunnsøkonomiske overskuddet. På figuren ser vi hva som skjer hvis kvantum, x1, er mindre enn i likevekt x*. Konsumentene har en høyere betalingsvillighet, vist ved etterspørselskurven, enn hva det koster produsentene å øke produksjonen, det vil si grensekostnaden. Altså er det effektivt for samfunnet å

Fullkommen konkurranse maksimerer det samfunns økonomiske overskuddet.

Pris

Figur 3.4 F ullkommen konkurranse maksimerer samfunnsøkonomisk overskudd Samfunnsøkonomisk overskudd Effektivitetstap ved for lav produksjon

E x1

Kvantum

Fullkommen konkurranse gir pris p* og kvantum x*. Da er samfunnsøkonomisk overskudd maksimert og lik summen av areal A og B. Hvis produksjonen reduseres til x1, blir det et effektivitetstap fordi marginal betalingsvilje (etterspørselskurven) er større enn grensekostnaden (tilbudskurven) vist ved arealet B. Ved produksjon x1, er det samfunnsøkonomiske overskuddet vist ved areal A.

Konsum og samfunnsøkonomisk overskudd

På et marked med fullkommen konkurranse vil «den usynlige hånd» ifølge Adam Smith gi den mest effektive løsningen.

Et lavere samfunnsøkonomisk overskudd enn det maksimale kalles effektivitetstap.

Fullkommen konkurranse blir omtalt som en usynlig hånd, som sørger for at totalresultatet blir effektivt selv om aktørene bare tenker på sin egeninteresse.

øke produksjonen. Ved x1 er samfunnsøkonomisk overskudd gitt ved areal A. Areal B representerer effektivitetstapet ved at produksjonen er lavere enn ved likevekt. Vi ser at både konsumentoverskuddet og produsentoverskuddet øker hvis produksjonen øker. Dermed må også det samfunnsøkonomiske overskuddet øke. Det samfunnsøkonomiske overskuddet øker helt til vi når x*. Hvis produksjonen øker utover x*, ser vi at grensekostnaden er høyere enn betalingsviljen. Med andre ord vil produksjon utover x* medføre et samfunnsøkonomisk tap. For å få en intuitiv forståelse kan vi velge å tenke på arealet av det samfunnsøkonomiske overskuddet som størrelsen på «samfunnskaka» og produsentoverskuddet og konsumentoverskuddet som de ulike kakestykkene. Det sentrale poenget er at det nå ikke er mulig å få en større kake til fordeling enn den som skapes under fullkommen konkurranse. Alle avvik fra fullkommen konkurranse vil innebære at «kaka» blir mindre enn det som er maksimalt mulig. Hvis det samfunnsøkonomiske overskuddet er mindre enn det maksimalt mulige, sier vi at det eksisterer et effektivitetstap i økonomien. Hvis det er et effektivitetstap i økonomien, kan i prinsippet alle få et større kakestykke ved at økonomien bringes til likevektspunktet ved fullkommen konkurranse. Dersom vi lykkes med å få «kaka» større, er det likevel ikke sagt at kakestykkene faktisk vil bli fordelt slik at alle får et større stykke. Det kommer an på hvordan endringen skjer – poenget er bare at dette i prinsippet er mulig. Selve fordelingen av kakestykkene er en annen sak. At fullkommen konkurranse gir den mest effektive løsningen, blir ofte referert til som Adam Smiths idé om «den usynlige hånd» (fra 1776!): Selv om alle aktører bare forfølger snevre egeninteresser, vil totalresultatet likevel innebære en effektiv bruk av ressursene. Bedriftene tenker bare på sin egen profitt når de velger sitt produksjonsnivå, og konsumentene kjøper bare varen hvis betalingsvilligheten er større enn prisen. Det er altså ingen enkeltaktør som tar hensyn til totalresultatet, men likevel blir det samfunnsøkonomiske overskuddet maksimert.

Konsum og samfunnsøkonomisk overskudd

Effektivitet og fordeling En sentral forutsetning i avsnittet om samfunnsøkonomisk overskudd er at spørsmål om fordeling og effektivitet i prinsippet kan skilles fra hverandre. Størrelsen på det samfunnsøkonomiske overskuddet dreier seg om effektivitet, uten at vi har trukket inn hvordan inntektsfordelingen påvirkes. I dette avsnittet skal vi diskutere dette litt nærmere. Men først skal vi se mer på det effektivitetsbegrepet vi bruker. Et begrep som brukes svært ofte i forbindelse med drøfting av samfunnsøkonomisk effektivitet, er Pareto-optimalitet. Med en Paretooptimal fordeling menes en situasjon der ingen kan få det bedre uten at minst én annen får det verre. I et Pareto-optimum finnes det med andre ord ingen alternative fordelinger som ingen taper på. Det er ikke mulig å bedre en aktørs stilling uten at det går utover andre. Dersom dette faktisk var mulig, det vil si dersom minst én aktør kunne få det bedre uten at noen fikk det verre, ville en Pareto-forbedring kunne realiseres. I et Pareto-optimum er alle slike Pareto-forbedringer uttømt.

Pareto-optimum er når ingen kan få det bedre uten at minst én annen får det verre. Pareto-forbedring er når minst én får bedret sin stilling uten at noen andre får forverret sin stilling.

Konsumentsuverenitet og inntektsfordeling Er et positivt samfunnsøkonomisk overskudd det samme som at et marked fungerer godt for samfunnet? Vi har allerede nevnt et forbehold, nemlig at varen ikke fører til eksterne virkninger som forurensning. Men det er to andre forutsetninger som vi også må ta med, konsumentsuverenitet og inntektsfordeling. Med konsumentsuverenitet mener vi at det er konsumentenes egen verdsetting som gjelder. Når Truls er villig til å betale 35 kroner for en brus, ja da er den verdt det for ham. Dersom vi også skulle trekke inn at brus er skadelig for tennene, og at Truls egentlig drikker for mye brus, betyr det at vi ikke aksepterer betalingsviljen til Truls som et mål på verdien av brusen. I så fall er konsumentoverskuddet også misvisende som mål på verdien ved varen. En holdning der samfunnet eller myndighetene mener at de vet bedre hva folk trenger, enn hva folk selv vet, kalles gjerne paternalisme. For noen varer og

tjenester, for eksempel rusmidler, vil samfunnet ikke akseptere konsumentenes betalingsvilje eller verdsetting som mål på verdien for konsumentene. Da kan en heller ikke bruke konsumentoverskuddet til å si om dette er bra for samfunnet. (I tillegg har bruk av rusmidler eksterne effekter gjennom negative virkninger for andre personer, som familien.) Inntektsfordelingen er også et viktig forbehold. Betalingsviljen til Truls avhenger av hvor mye penger han har. Kanskje er årsaken til at Truls kjøper to brus, at han har mye penger? Hva med dem som ikke har nok penger til å kjøpe brus? Ville det vært mer rettferdig at prisen var lavere slik at flere fikk råd til brus? En slik avveiing er enda mer aktuell hvis det for eksempel er snakk om viktige produkter som medisiner. I et slikt tilfelle vil de fleste være enige om at det er andre kriterier enn høy betalingsvillighet eller betalingsevne som bør ligge til grunn for fordelingen av godene.

Konsum og samfunnsøkonomisk overskudd

Tenk deg at du er seks år gammel og kommer hjem fra godtebutikken med en pose du møysommelig har valgt ut. Din venninne Anne er på besøk, og hun har også en godtepose. Når du ser på hennes pose, er det flere ting du gjerne vil ha. Hun er også interessert i noe av ditt. Du bytter blant annet bort skumbanan og melkeplett mot to lakris. Til slutt er det ikke flere frivillige bytter dere kan gjøre. Du har fortsatt lyst på hennes Kinderegg, men det vil hun beholde selv. Da er dere kommet i en Pareto-optimal situasjon. La oss oppsummere: • Pareto-begrepet er et rent effektivitetsbegrep. Bruken av ressurser må være uten effektivitetstap for å være Pareto-optimal. Dermed vil ethvert Pareto-optimum kjennetegnes ved at det samfunnsøkonomiske overskuddet er maksimert. • Pareto-begrepet tar ikke hensyn til fordelingen av goder – det sier ingenting om hvorvidt fordelingen er god eller dårlig, rettferdig eller urettferdig.

Vanligvis er det bedre å påvirke inntektsfordelingen på andre måter enn ved å gripe inn i enkeltmarkeder.

Hva med inntektsfordelingen? Hovedtanken bak effektivitetsbegrepet som vi har sett på ovenfor, er nok at inntektsfordelingen bør påvirkes på andre måter enn ved å gripe inn i de enkelte markeder. Hvis Bente er fattig og derfor ikke har råd til å kjøpe brus, er det neppe en god løsning at staten subsidierer brusen slik at hun også kan kjøpe. I de aller fleste rike land finnes det trygde- eller sosialhjelpsordninger som gir økonomisk støtte for dem som trenger det. Skattesystemet bidrar også i noen grad til omfordeling ved at de som har størst inntekt, også betaler mest i skatt. Hvor mye omfordeling en skal ha gjennom skatte- og trygdesystemet, er et viktig politisk spørsmål som samfunnsøkonomien som fag ikke kan svare på. Noen varer og tjenester er så viktige at en ikke kan fordele dem gjennom salg i markedet. Slike goder, som blant annet grunnleggende skolegang, livsviktige helsetjenester og omsorgstjenester, blir gjerne tilbudt av det offentlige.

Maksimalpris og samfunnsøkonomisk overskudd I kapittel 1 leste du at innføring av maksimalpris kunne føre til etterspørselsoverskudd, slik at noen av kjøperne ikke fikk tak i den varen eller tjenesten de ønsket. La oss se på eksemplet igjen og bruke det begrepet du nettopp har lært om samfunnsøkonomisk overskudd. Som vist i kapittel 1 fører maksimalprisen til at prisen synker, og dermed at tilbudt kvantum blir redusert. Vi ser at maksimalprisen påvir-

Konsum og samfunnsøkonomisk overskudd

Pris

Figur 3.5 S amfunnsøkonomisk overskudd ved maksimalpris T

p* pmaks

B E x1

Kvantum

Ved maksimalpris, pmaks, som er lavere enn likevektsprisen p*, vil produsert kvantum bli bestemt fra tilbudskurven og være lik x1. Bedriften vil tape på å øke produksjonen utover dette nivået. Vi ser at når produksjonen er lik x1, er marginal betalingsvilje større enn grensekostnaden, slik at det oppstår et samfunnsøkonomisk tap, vist ved areal C på figuren. Produsentoverskuddet ved maksimalpris er vist ved areal B (gult), og det er mindre enn produsentoverskuddet ved vanlig markedslikevekt, slik det er vist på figur 3.3. Konsumentoverskuddet (areal A) kan øke (på grunn av lavere pris) eller synke (på grunn av redusert kvantum), sammenlignet med hva det blir i vanlig markedslikevekt.

ker både produsentoverskuddet og konsumentoverskuddet. For produsentene er maksimalprisen entydig negativ, og produsentoverskuddet reduseres fordi produsentene tjener mindre per tilbudt enhet når prisen blir lavere. For konsumentene er det to motstridende virkninger. De konsumentene som fortsatt får kjøpt varen, tjener på at de må betale mindre enn før, mens de konsumentene som nå ikke får tak i varen, selvfølgelig taper. Det er uvisst om konsumentene samlet sett vinner eller taper på dette. Men vi ser at totaleffekten på det samfunnsøkonomiske overskuddet er negativ, ved at produsentoverskuddet reduseres mer enn konsumentoverskuddet øker. Maksimalpris innebærer derfor et samfunnsøkonomisk tap. Kan det likevel være ønskelig med maksimalpris? Mange økonomer er nok skeptiske til det. Men hvis det er grupper med særlig lav inntekt som tjener på maksimalprisen, kan en hevde at maksimalprisen har en gunstig virkning på inntektsfordelingen, og at den derfor kan forsvares.

Dypdykk

Individer og nyttemaksimering Når vi som økonomer skal studere individers økonomiske atferd, for eksempel hva og hvor mye de kjøper av ulike varer og tjenester, er det først og fremst to spørsmål vi er interessert i: • Hvilken atferd har individene, det vil si hvordan blir de påvirket av endringer i priser, avgifter, skatt, lønn osv.?

Produsentene taper på maksimalpris, mens konsumentene kan tjene eller tape.

Konsum og samfunnsøkonomisk overskudd

• H va blir virkningen på hvor godt individene har det? Får Petter det bedre eller dårligere hvis for eksempel prisen stiger på en vare som Petter liker godt, samtidig som lønnen til Petter også øker? Hvis prisen øker, mens lønnen er den samme, er det klart at Petter får det dårligere. Men kan vi si hvor mye dårligere Petter får det?

I økonomisk teori går vi ut fra at individer ønsker å maksimere sin nytte. Det betyr at de velger det alternativet som er best for dem selv. Nytten er et mål på hvor godt individet har det. Jo høyere nytte, desto bedre har individet det.

Hvorfor er vi interessert i disse spørsmålene? En grunn er at vi da kan forutsi, eller forklare, hva individene vil gjøre. En annen grunn er at vi kan foreslå en politikk som gjør at forholdene blir best mulig for individene. For å kunne svare på slike spørsmål må vi ha en teori som beskriver individenes økonomiske atferd. Den vanligste økonomiske teorien går ut på at individene maksimerer sin nytte. Med det mener vi at individene velger det de mener er best for dem selv, for eksempel at de kjøper de varene og tjenestene de liker best. Individene har altså noen ønsker og behov og gjør de valgene som best tilfredsstiller disse ønskene og behovene. Nytten er dermed hvor godt individene har det, og hvis Petter får økt nytte, betyr det at Petter får det bedre. La oss tenke oss at Petter kan kjøpe to varer, for eksempel mat og klær. Petters nytte avhenger dermed av hvor mye mat og klær han får.

Mat Klær

=> =>

Nytte

Jo mer mat og klær Petter får, desto høyere nytte får han, det vil si desto bedre har han det. Denne sammenhengen kan vi også beskrive ved en funksjon, en nyttefunksjon, som vi kaller u(.).

Nytte = u (Mat, Klær)

Vi kan lese funksjonen på følgende måte: Nytten er en funksjon (den er avhengig) av hvor mye mat og hvor mye klær som konsumeres. La oss se på et konkret talleksempel:

Nytte = 2 • Mat + 4 • Klær

Det vil si at nytten, målt i nytteenheter, er lik to ganger tallet på matenheter (måltider) pluss fire ganger tallet på klesenheter (T-skjorter). Hvis

Konsum og samfunnsøkonomisk overskudd

for eksempel Petter får tre måltider og én T-skjorte, blir nytten hans lik 2 • 3 + 4 • 1 = 10. Tallet 2 i nyttefunksjonen er det vi økonomer kaller grensenytten av mat, det vil si økningen i nytte hvis Petter får ett måltid ekstra. Tilsvarende er tallet 4 i nyttefunksjonen grensenytten av klær, det vil si økningen i nytte hvis Petter får én T-skjorte mer. Hvorfor lager vi en slik nyttefunksjon? Jo, for det første er det nå mulig å regne ut hvor mye mat og hvor mye klær Petter vil kjøpe. Hvis vi vet hvor mye penger Petter kan bruke (budsjettet hans), og hva prisene er, kan vi regne ut hvilke kjøp som gir størst nytte for ham. Vi har dermed en teori for hva Petter vil gjøre. For det andre kan vi regne ut hvor stor nytte Petter får i dette tilfellet. Da kan vi regne ut hvordan en økning i prisen på klær vil påvirke Petters nytte. Vi har dermed en teori som kan svare på de to spørsmålene vi stilte innledningsvis. Anta nå at Petter har 600 kroner, at et måltid koster 100 kroner og en T-skjorte 300 kroner. Hva vil Petter gjøre? Hvis Petter bruker alt på mat, får han seks måltider, og han får dermed 2 • 6 = 12 nytteenheter. Alternativt kan Petter kjøpe tre måltider og en T-skjorte, noe som gir ham 2 • 3 + 4 • 1 = 10 nytteenheter. Eller Petter kan kjøpe to T-skjorter – hvor stor nytte får han da? Det viser seg at Petter får størst nytte ved å bruke alle pengene på mat, og derfor vil han gjøre det. Hva skjer hvis prisen på mat øker til 200 kroner? Hvis Petter fortsatt bruker alle pengene på mat, kan han kjøpe tre måltider, og han får dermed 2 • 3 = 6 nytteenheter. Nå er det best å bruke pengene på klær isteden, to T-skjorter gir Petter 4 • 2 = 8 nytteenheter. Siden Petter fikk tolv nytteenheter før prisøkningen og bare åtte etter, har han tapt fire nytteenheter. Vi kan altså si noe om hvor mye dårligere Petter har fått det. Riktig nok har vi foreløpig bare målt endringen i en litt spesiell målestokk – nytteenheter – men vi har i hvert fall fått et tall. Helt fornøyd er du forhåpentlig ikke med dette, og heldigvis kan vi si litt mer. I vårt eksempel velger Petter faktisk å kjøpe to T-skjorter, selv om de koster 300 kroner hver. Petter må altså synes at en T-skjorte er verdt minst 300 kroner. Hvis ikke, ville han ikke kjøpt disse T-skjortene. Vi vet altså at Petter er villig til å betale minst 300 kroner for å få en T-skjorte som gir fire nytteenheter, som er Petters grensenytte for T-skjorter. Vi vet med andre ord at Petters grensenytte for T-skjorter er minst 300 kroner. Vi har dermed et visst mål for Petters nytte ut fra hvor mange kroner Petter er villig til å betale for å få ulike varer og tjenester. Dette målet er ikke like presist som de målene vi kjenner fra fysikken.Vi kan for eksempel måle helt presist hvor høy Petter er i meter. Vi kan også helt presist si hvor mye høyere eller lavere Petter er enn Hanne. Slik er det ikke med nytteenhetene. Hvis Hanne også kjøper de samme T-skjortene for 300 kroner stykket, kan vi si at hennes grensenytte for T-skjorter også er minst 300 kroner. Men siden én eller begge kanskje kunne vært villig til å kjøpe T-skjorta selv om den hadde kostet betydelig mer enn 300 kroner,

Grensenytten for et måltid er økningen i nytten dersom et individ får ett måltid mer.

Konsum og samfunnsøkonomisk overskudd

kan vi ikke si noe om hvem som har størst grensenytte. Likevel er grensenytte et svært nyttig begrep for økonomer. Hvordan kan vi finne ut hvordan folks nyttefunksjoner ser ut? Hvis vi har tall for hvilke varekjøp folk gjør, og hva prisene og inntektene er, kan vi gjøre regnestykket ovenfor «baklengs». Da kan vi regne ut hvordan nyttefunksjonen må se ut for at folk skal ha maksimert sin nytte. Deretter kan vi bruke de nyttefunksjonene vi har funnet, til å beregne hva folk vil gjøre hvis for eksempel prisene endres. En viktig innvending mot nyttebegrepet er at folk ikke er så rasjonelle og fornuftige som økonomene forutsetter med teorien om nyttemaksimering. De fleste av oss blir påvirket av stemningen der og da. Kanskje du kjøper en T-skjorte som du egentlig ikke har bruk for? For mange er nok shopping en fritidssyssel, og da kan de kjøpe ting de ikke har bruk for. Eller du kjøper mat som er usunn for deg, og det er vel ikke fornuftig eller nyttemaksimerende? Økonomer har gjerne to svar på dette. Det ene har vi nevnt tidligere, der vi skrev at vi forutsatte konsumentsuverenitet, det vil si at det er konsumentens egen verdsetting som brukes i økonomenes vurdering. Det er kanskje ikke alltid riktig, men det er vanskelig å tenke seg et annet og bedre alternativ. Det virker lite rimelig at en forsker eller byråkrat skulle sitte på sitt kontor og avgjøre om du egentlig har behov for den T-skjorta du kjøper. Det andre svaret er at nyttemaksimeringen ikke kan forklare all atferd. For eksempel mener de fleste at nyttemaksimering ikke kan forklare spesielle fenomener som rusmisbruk eller spiseproblemer. Likevel kan nyttemaksimering gi en god beskrivelse av hvordan folk flest vanligvis oppfører seg. Hvis du stadig vekk kjøper T-skjorter som du ikke har bruk for, er det kanskje fordi du gleder deg over et nytt plagg? Og for en økonom som skal kunne forutsi eller forklare hvor mye og hva du kjøper, er det rimelig å ta utgangspunkt i at du faktisk stadig vekk kjøper T-skjorter. En annen innvending er at nyttefunksjonen ikke tar med mange av de forholdene som er viktige for oss. For eksempel pleier økonomer vanligvis bare å ta med individenes eget forbruk av varer og tjenester i nyttefunksjonen, uten å sammenligne med hvor mye andre har. Dette kan gi et feilaktig bilde av om en person er fornøyd – vi vet jo selv at vi kan være misfornøyde med det vi får, dersom andre får mye mer. Men det er mange økonomer som nå studerer slike situasjoner og forsøker å forklare økonomisk atferd ut fra en forutsetning om at folk sammenligner hva de selv får med hva andre får.

Konsum og samfunnsøkonomisk overskudd

Oppsummering • Bedriftsøkonomiske vurderinger er basert på hva som er mest lønnsomt for bedriftene, det vil si hva som gir størst mulig overskudd. I samfunnsøkonomiske vurderinger må vi også ta hensyn til hvordan de som kjøper varene, blir påvirket, og om det er eventuelle virkninger på andre grupper, det vil si eksterne virkninger som forurensning. • Konsumentoverskuddet er den ekstra fordelen konsumentene får ved å kjøpe en vare, det vil si samlet betalingsvilje utover prisen i markedet. Siden konsumentoverskuddet bygger på konsumentenes betalingsvilje, avhenger det også av inntektsfordelingen i landet. • I et marked uten eksterne virkninger er det samfunnsøkonomiske overskuddet lik summen av produsentoverskuddet og konsumentoverskuddet. • Det samfunnsøkonomiske overskuddet maksimeres ved likevekt under fullkommen konkurranse. Dermed er dette den mest

effektive løsningen. Inntektsfordelingen kan imidlertid bli svært ujevn. Derfor må myndighetene blant annet sørge for trygdeog sosialhjelpsordninger for dem som har behov for dette. • Pareto-forbedring er når minst én får bedret sin stilling uten at noen andre får forverret sin stilling. Pareto-optimum er når ingen kan få det bedre uten at minst én annen får det verre. • Vanligvis er det bedre å påvirke inntektsfordelingen på andre måter enn ved å gripe inn i enkeltmarkeder. Noen varer og tjenester er likevel så viktige at en ikke kan fordele dem gjennom salg i markedet. • I økonomisk teori går vi ut fra at individer ønsker å maksimere sin nytte. Det betyr at de velger de alternativene som er best for dem selv. Nytten er et mål på hvor godt individet har det. Jo høyere nytte, desto bedre har individet det.

Konsum og samfunnsøkonomisk overskudd

Repetisjonsoppgaver 1 Hva menes med betalingsvillighet? 2 Hvordan defineres konsumentoverskudd? 3 Hva er samfunnsøkonomisk overskudd? 4 Forklar hva som menes med Pareto-forbedring og Pareto-optimum. 5 Hva menes med «den usynlige hånd»? 6 Hva menes med konsumentsuverenitet? 7 Hvilket kvantum maksimerer det samfunnsøkonomiske overskuddet? 8 Kan du si noe om effektivitetstapet ved fullkommen konkurranse? 9 Hva kan du si om betalingsviljen i forhold til grensekostnaden dersom kvantum er høyere enn markedsløsningen under fullkommen konkurranse? 10 Sørger den «den usynlige hånd» for rettferdig fordeling?

Arbeidsoppgaver 3.1 Bruk en figur til å vise hva som er sammenhengen mellom betalingsvillighet og etterspørselskurven. 3.2 Vis i en figur hvordan vi finner konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd i et marked med fullkommen konkurranse.

3.6 Forklar hva som menes med Paretoforbedring. Gi et eksempel på hvordan du og kompisen din kan oppnå en Pareto-forbedring. 3.7 Forklar hvorfor det er likevekten ved fullkommen konkurranse som maksimerer det samfunnsøkonomiske overskuddet.

3.3 Beskriv med egne ord hva som utgjør forskjellen mellom bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske vurderinger.

3.8 Vil en effektiv allokering av ressursene alltid F gi en rettferdig fordeling av produksjonsresultatet? Hvorfor eller hvorfor ikke?

3.4 Vis i en figur hvordan konsumentoverskuddet blir påvirket dersom prisen på en vare øker.

3.9 Vis på en figur hva som skjer med det samfunnsøkonomiske overskuddet hvis produksjonen er høyere enn under likevekt.

3.5 La oss si du kjøper en jakke til 1000 F kroner som du er villig til å betale 1200 kroner for. Hva er konsumentoverskuddet ditt? Så kommer jakka på salg med 25 prosent avslag. Hva blir konsumentoverskuddet da?

Konsum og samfunnsøkonomisk overskudd

3.10 Gruppeoppgave. Finn eksempler i mediene på debatter som pågår i ditt nærmiljø eller region når det gjelder større kostbare prosjekter som vurderes igangsatt av det offentlige. Hvilke prosjekter er dette? Hva går debatten ut på? Finn argumenter for og i mot, og forklar hva som er henholdsvis bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske argumenter.

Oppgaver med høy vanskelighetsgrad 3.11 Anta at markedets etterspørsel etter F et bestemt konsumgode er gitt ved ligningen x = 700 – 2p, der p er prisen på godet og x er kvantum. Anta videre at markedets tilbudskurve er gitt ved x = 100 + p. a Finn markedslikevekten ved fullkommen konkurranse. b Regn ut konsumentoverskuddet, produsentoverskuddet og samfunnsøkonomisk overskudd. 3.12 Hva er det som avgjør størrelsen på konsumentoverskuddet og produsentoverskuddet? Tips: Det kan være nyttig å bruke en figur til forklaringen din.

Diskusjon Diskuter i klassen hvorfor det ofte kan være uenighet om et prosjekt er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Bruk gjerne eksempler for å vise forskjellene i synspunkter.