Pages from kaleido 5 tb blabok2 by Cappelen Damm

verket legger vi vekt på systematisk arbeid med lesing, skriving og muntlig kommunikasjon. Vi ønsker også å stimulere til leselyst og skriveglede.

OK B T S EK

BO KMÅL

Kaleido er Cappelen Damms nye norskverk for mellomtrinnet. I dette

Ingeborg Anly Eirik Lissner Sture Nome

Kaleido 5 består av disse komponentene: • Kaleido 5 Grunnbok A • Kaleido 5 Grunnbok B • Kaleido 5 Tekstbok • Kaleido 5 Lærerens bok

TEKSTBOK

• Kaleido Digital: – elevnettsted med oppgaver og skrivetrening

– lærerressurs med tavlebok, eksempeltekster,

skrivestøtte, kopioriginaler og andre tilleggsressurser

www.kaleido5-7.cdu.no

BOKMÅL

ISBN 978-82-02-37707-6

www.cdu.no

kaleido_tekstbok 5 BOKMÅL TRYKKORG.indd 1

15.03.15 15.47

Ingeborg Anly, Eirik Lissner og Sture Nome

Tekstbok

Bokm책l

© CAPPELEN DAMM AS, 2015 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Kaleido dekker alle målene i Kunnskapsløftet etter revidert plan 2013 i faget norsk og er lagd til bruk på grunnskolens barnetrinn. Illustrasjoner: Se egen liste Grafisk design: Melkeveien Designkontor AS Omslagsdesign: Mette Gundersen Forlagsredaktør: Sigrid Briseid Bilderedaktør: Kjersti Laake Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia 2015 Utgave 1 Opplag 1 ISBN 978-82-02-37707-6 www.kaleido5-7.cdu.no

INNHOLD 1. Bli en god leser Vær en strateg

side 5 side 6

Lesemål og lesemåter

side 13

Hva vet du fra før?

side 16

Få oversikt med OBI

side 19

Oppsummer

side 22

Lag en teori

side 25

Les med blyanten i hånda

side 32

Finn ut av vanskelige ord

side 35

2. Ordet er ditt

side 37

Rett ord til rett tid

side 38

Å være en god lytter

side 42

Å respektere hverandre

side 50

Å lese høyt

side 54

Tips til bøker

side 58

3. Rett på sak

side 59

Saktekster og skjønnlitteratur

side 60

Å bruke kilder

side 64

Faktatekster

side 67

4. Del et dikt

side 83

Form, rim og rytme

side 84

Å tolke dikt

side 94

Å framføre dikt

5. Hold kontakt Forskjellige måter å kommunisere på

6. Fortellinger

side 102

side 109 side 110

side 137

Muntlige fortellinger

side 138

Å fange leseren

side 148

Å skape spenning

side 167

Flere fortellinger

side 175

7. Si din mening Sterke meninger

8. Snakk om språk

side 197 side 198

side 213

Norsk og andre språk

side 214

Tekster på dialekt

side 221

Bokmål og nynorsk

side 227

BLI EN GOD LESER Lesemål: lære sju lure lesestrategier

bruke leseSlutt på sommeren av Gladys Rockmore Davis

strategier for å forstå teksten

Bli en god leser

Vær en strateg Å være en strateg handler om å være lur. Hvis du skal oppnå noe, kan det være lurt å ha en strategi, det vil si en plan for hvordan du skal nå målet ditt. I hvilke sammenhenger er du en strateg? Her kan du lese et utdrag fra Gummi-Tarzan og vurdere om du syns han er en strateg. Når vi møter Ivan Olsen i begynnelsen av denne teksten, har han det ikke så greit. Han blir plaget av de store guttene, og faren hans klager på ham. Men en dag treffer han en merkelig person. Kanskje hun kan hjelpe Ivan? Fra Gummi-Tarzan av Ole Lund Kirkegaard

Gummi-Tarzan Den gamle kona så merkelig ut. Hun hadde en kråke sittende i håret, og hun hadde bare én tann i munnen. «Goddag,» sa den gamle kona. «Goddag,» sa Ivan. «Er du ikke redd for meg?» spurte den gamle kona. «Neiii,» sa Ivan. «Jeg er redd for buksevann og neseblod og alt sånt noe. Men jeg er ikke redd for deg.»

Bli en god leser

«Det var da merkelig,» sa den gamle kona. «Jeg er ellers en heks, forstår du. En ordentlig, vaskeekte heks.» «Oi,» sa Ivan og så på den gamle kona med kråka i håret. «En sånn vaskeekte heks har jeg aldri møtt før. Faren min sier at det ikke finnes ordentlige hekser.» «Jaså,» sa den gamle kona og blunket med det ene øyet. «Jaså, sier faren din virkelig det?» «Ja,» sa Ivan. «Han sier at alt det med hekser og sånt er noe ordentlig tull.» Den gamle kona lo så Ivan kunne se tannen hennes. «Faren din er visst en ordentlig vattnisse,» sa hun. «Men han skal nok få se noe annet.» «Han er sint på meg også fordi jeg ikke er så flink til å lære bokstaver og klatre i trær og spille fotball,» sa Ivan. Den gamle kona nikket. «Nettopp,» sa hun. «Sånn er alle gamle vattnisser. Men nå skal du høre. Du skal få et ønske oppfylt.» «Et ønske …» sa Ivan. «Hvordan ønske, da?» «Jo,» sa den gamle kona. «Når man møter en heks, får man alltid lov til å få et ønske oppfylt. Du kan ønske deg akkurat hva du vil.» «Oi-oi,» sa Ivan Olsen. «I dag er jeg vel heldig. Da skal jeg ønske meg et …» «Stopp, stopp,» sa den gamle kona. «Når du kan få et ønske oppfylt, skal det være et ordentlig ønske. Ikke bare en ny sykkel eller et nytt piano eller en vanntett klokke. Den slags dikkedarer kan man jo spare til selv. Gå hjem og tenk deg riktig godt om til i morgen. Så møtes vi to her.» «Javel,» sa Ivan. Og så gikk han hjem og tenkte seg om.

Bli en god leser

Hele den natten lå Ivan våken og tenkte på hva han skulle ønske seg av heksen neste dag. Her tenker Ivan seg om:

Tenkepause Hva ville du ha ønsket deg?

Jeg kunne ønske meg 100 kroner, tenkte han. Eller 1000 kroner – eller kanskje syv millioner. Jeg kunne ønske meg at jeg var supergod til å spille fotball. Eller til å spytte. Men det er visst noen kjedelige ønsker. Han lå i mørket – gjorde Ivan Olsen – og tenkte seg om så det knaket i senga hans. Jeg kunne jo ønske at jeg var like sterk som Tarzan, tenkte han. Så kunne jeg gi de store guttene en ordentlig en på trynet. – Kan Tarzan spytte fra den ene siden av gata til den andre tro? – Nei, kan han det? – Det kan han sikkert ikke. – De spytter visst ikke så mye ute i jungelen. Det skulle ellers gjøre faren min glad hvis jeg ble like sterk som Tarzan. Men hvorfor skulle jeg glede faren min? Han gleder jo aldri meg.

Bli en god leser

Ivan Olsen sukket og snudde seg i senga. Jeg kunne jo ønske meg at jeg var en ganske alminnelig gutt som nesten aldri fikk juling og buksevann, tenkte Ivan. Eller at alle sammen sluttet med å kalle meg Gummi-Tarzan. – Men man kan jo bare ønske seg en ting av gangen. Den natten lærte Ivan Olsen hvor vanskelig det er å ønske seg noe. Han tenkte og han tenkte – og først da det begynte å bli lyst og svarttrosten på naboens tak begynte å synge, visste han plutselig hva han skulle ønske seg av den gamle kona. Han hoppet ut av senga – slik

tok på seg klærne og løp ned til elva. «Jeg har det,» skrek han mens han fløy av sted. «Jeg har det! Jeg vet hva jeg skal ønske meg.» Den gamle kona var ikke å se noen steder, så Ivan ga seg til å lete etter henne. Til slutt fant han henne. Hun sto utenfor en gammel campingvogn og så veldig søvnig ut. 9

Bli en god leser

«Du godeste,» sa hun og gned seg i øynene. «Du er sannelig tidlig ute, hva?» «Jepp,» ropte Ivan. «For nå vet jeg hva jeg vil ønske meg.» «Hva vil du så ønske deg?» sa den gamle kona og gjespet. «Jeg vil ønske meg at alle ønskene mine kan gå i oppfyllelse,» ropte Ivan Olsen. Den gamle kona sluttet å gjespe og så helt forskrekket ut. «Hva?» sa hun. «Si det en gang til.» «Javel,» sa Ivan og så meget stolt ut. «Jeg vil ønske at alle ønskene mine går i oppfyllelse.» «Du milde kineser,» mumlet den gamle kona. «Alle ønskene dine, sier du …» «Jaha,» sa Ivan Olsen. «Samtlige alle sammen.» «Okke, nokke, neida,» sa den gamle kona og satte seg på trappa foran campingvogna. «Det er jammen det største ønsket jeg har hørt i alle mine heksedager.» «Jahh,» sa Ivan Olsen og så enda stoltere ut. «Jeg har også tenkt over det i hele natt.» Den gamle kona klødde seg i håret så kråka måtte løfte på bena. «Et slikt kjempeønske kan jeg bare oppfylle for en dag av gangen,» sa hun. «Et øyeblikk bare. Jeg må først slå opp i hekseoppslagsboka mi.»

Bli en god leser

Hun hentet en fillete bok inne i campingvogna og ga seg til å bla i den. «Kjempeønsker …» mumlet hun. «Kjempe … kjempe … ja, her er det. Kjempeønsker … side 176.» «Fint ønske, hva?» sa Ivan. «Veldig, veldig fint ønske, synes du ikke?» Den gamle kona nikket mens hun satte en liten svart gryte over et ildsted og tente opp under den. «Veldig fint,» sa hun. Da gryta begynte å boble, hentet hun ting som hun helte opp i den med en skje. Det oste fælt som du kan se, og kråka i håret hennes begynte å hoste. «Hva putter du for noe i gryta?» spurte Ivan og satte seg på huk ved siden av henne. «Åhhh,» sa den gamle kona. «Sånn litt av hvert. Det er litt snogefett – det bruker vi hekser alltid – så er det ildtorn og froskeegg og musetiss og kattehaler og rumpetroll og juleøl. Det er alt sammen slikt som gamle hekser går og samler sammen etter hvert.»

Bli en god leser

Ole Lund Kirkegaard (1940–1979) er en kjent dansk barnebokforfatter. Han jobbet som lærer og pleide å lese fortellingene sine høyt for elevene før han skrev dem ferdig. Han fikk ofte gode ideer av elevene. Ole Lund Kirkegaard har skrevet mange populære bøker, blant annet Gummi-Tarzan og Otto er et neshorn. Han har illustrert bøkene sine selv.

«Åja,» sa Ivan. «Hvordan smaker det?» «Fryktelig,» sa den gamle kona og lo. «Fryktelig. Jeg spiser det også bare når jeg har gjester. Til hverdags holder jeg meg til øllebrød og stekt sild og av og til et glass brennevin. Men la oss nå smake på suppedasen.» Hun stakk en stor skjefull grumset, gul suppe bort under nesen på Ivan. «Phuh … sprut … æsj,» sa Ivan og svelget det. «Æsj og fysj som det smaker.» «Ja,» sa den gamle kona. «Det er sterke saker. Men nå kan du ønske deg alt du har lyst på. Men husk hva jeg sa: bare for i dag!» «Ja,» sa Ivan Olsen. «Bare for i dag.» Ole Lund Kirkegaard

Oppgaver til teksten 1. Hva er kallenavnet til Ivan? 2. Hvordan tror du han har det på skolen? 3. Syns du faren hans høres grei ut? Begrunn svaret ditt. 4. Hvilket valg får Ivan av heksa? 5. Hvor lang tid bruker Ivan på å tenke ut et lurt svar? 6. Hva syns heksa om ønsket til Ivan? 7. Er Ivan en strateg? Begrunn svaret ditt.

Bli en god leser

Lesemål og lesemåter Når du vet hvorfor du skal lese, er det lettere å fi nne ut hva som er den beste måten å lese teksten på. Lesestrategi 1

Sett deg et lesemål Før du leser, kan du spørre: Hvorfor skal jeg lese denne teksten? Hva er målet med lesingen?

Lesemål og lesemåter

Velg lesemåte Når du har et lesemål, kan du bestemme deg for hvilken lesemåte du skal bruke. De tre lesemåtene er:

Skumlese: lese fort gjennom for å få oversikt

Nærlese: lese sakte og grundig for å lære

Letelese: lese for å fi nne noe helt bestemt

Bli en god leser

VISSTE DU AT … Forskere kan feste data-utstyr på dyr for å følge med på hva de gjør og hvor de drar. Denne selen har fått en satellitt-sender på hodet sitt.

FOTO: NTB SCANPIX

Dyrevenn Verdens største krypdyr

Fra Aftenposten junior 3.–9. desember 2013

Dette er en nilkrokodille fra Afrika. Tennene i både overkjeven og underkjeven synes, selv om munnen er lukket.

En gjeng nyfødte krokodiller!

Alligator

Verdens største krypdyr Krokodiller og alligatorer er veldig like, men krokodiller er størst og farligst!

Tekst: Åshild Skadberg Foto: NTB scanpix

eldigvis finnes ikke krokodiller og alligatorer i Europa. De trives der det er veldig varmt. Som for eksempel i Afrika. Både krokodiller og alligatorer kan drepe mennesker. Men en alligator vil heller flykte hvis den kan, i stedet for å angripe. Krokodillene er sintere, og de prøver som regel å angripe alle som kommer nær dem.

Snute og tenner

Om du skal reise til et område der de lever, kan det være veldig greit å vite hva som er forskjell på en krokodille og en alligator. En av forskjellene på dem er snuten. Krokodillens snute er veldig lang og smal og formet som en v. Alligatoren har bredere, u-formet snute. På alligatoren kan man heller ikke se tennene i underkjeven når

NYHETER FOR BARN // www.aftenpostenjunior.no

munnen er lukket. Krokodillen er lysere i fargen enn alligatoren, som ser nesten svart ut.

Størrelse og levested

Krokodiller kan bli seks meter lange, mens alligatorer blir cirka fire meter. Krokodiller trives i brakkvann (en blanding av salt- og ferskvann) og i saltvann. Alligatorer bor bare i ferskvann.

FAKTA

Krokodiller 14 ulike arter. Finnes i Amerika, Afrika, Asia og Australia.

Alligatorer To arter. Finnes i Amerika og Kina.

Bli en god leser

Øv på lesestrategi 1 1. Skumles teksten «Verdens største krypdyr». Lesemålet er å finne ut hva teksten handler om. Etter at du har lest, skriver du en til tre setninger om hva teksten handler om. 2. Nærles det som står under mellomtitlene «Snute og tenner» og «Størrelse og levested». Lesemålet er å finne forskjeller mellom alligatorer og krokodiller. Les med blyanten i hånda, og skriv ned tre forskjeller mellom alligatorer og krokodiller. 3. Leteles for å finne svaret på disse spørsmålene: Hvilken farge har alligatorer? Hvor i verden fins det alligatorer? 4. Når passer det å skumlese? Når passer det å nærlese? Når passer det å letelese? Skriv en setning om hver lesemåte.

Skumlese

Nærlese

Letelese

Bli en god leser

Hva vet du fra før? Før du leser, er det lurt å tenke, skrive og snakke om det du skal lese om. Du kan ofte mye mer enn du først tror, og den kunnskapen du har fra før, hjelper deg til å forstå det du leser. Lesestrategi 2 Hva vet du fra før?

Før du leser 1. Snakk og skriv om hva du vet om månen fra før. • Hvorfor lyser månen, tror du? • Hva kalles det når månen ser ut som en perfekt runding? • Hvor ofte tror du at månen ser ut som en sånn perfekt runding? • Tror du det har noe med månen å gjøre at vi bruker navnet måned om nettopp en måned? • Vet du noe mer om månefasene? • Vet du noe annet om månen?

JEG VET Jeg vet at sola lyser på månen, slik at det ser ut som om månen lyser. Jeg vet … 16

JEG HAR LÆRT

Bli en god leser

Hvorfor forandrer månen utseende?

Fra Månen av Eirik Newth

Noe av det merkeligste med månen er at den hele tiden forandrer utseende. Noen ganger er den helt rund. Andre ganger er den halv, eller bare en tynn bue. Men hvis man ser nøye etter, viser det seg at månen er rund hele tiden. Det som forandrer seg, er hvor stor del av rundingen som lyser. Når det er halvmåne, lyser halvparten av månen, mens den andre halvparten er mye mørkere. Dette skyldes at månen er en kuleformet klode som sola lyser på. Tenk deg at du lyser på en ball med en lommelykt. Da ser du at bare halvparten av ballen kan bli opplyst av lykten. Slik er det også med månen. Bare halvparten av månen er opplyst av sola. Den andre halvparten ligger i skygge. Når månen går rundt jorda, ser vi den fra ulike sider. Noen ganger ser vi månekula rett fra siden, slik at vi ser en halvpart som er opplyst og en halvpart som er mørk. Da har vi halvmåne. Andre ganger ser vi hele den opplyste delen av månen. Da har vi en trillrund fullmåne. Når vi bare ser litt av den opplyste delen, ligner månen en tynn skalk. De ulike måneformene kalles for månefaser. Fullmåne og halvmåne er månefaser. Det fins også en månefase vi nesten aldri ser. Den kalles for nymåne. Nymåne får vi når månen er nær sola på himmelen. Da er det så lyst at vi ikke legger merke til månen. Men like etter nymåne kan vi se en tynn måneskalk på kveldshimmelen. Fakta om månefasene

Det går 29 ½ dag mellom hver gang det er fullmåne. Fasene skifter så fort at du ser forandringen fra kveld til kveld.

Bli en god leser

I løpet av 29 dager vil månen se slik ut. Når den er helt mørk, er den «ny». Når den er helt lys, er den «full». Halvmånen øverst kalles «første kvarter», halvmånen nederst heter «siste kvarter».

Etter at du har lest 2. Hva har du lært som du ikke visste fra før? Fyll ut resten av VL-skjemaet, og skriv minst fem faktaopplysninger fra teksten.

Bli en god leser

Få oversikt med OBI Før du leser, kan det være lurt å skaffe seg en oversikt over teksten og hva den handler om. Da kan du bruke OBI: Lesestrategi 3

O for overskrift B for bilder I for innledning eller ingress

Oversikt med OBI

Øv på lesestrategi 3 1. Se på teksten på neste side. Les overskriften. Hva tror du at du vil få vite i teksten? 2. Se på bildene. Hvorfor er det bilder av så mange fisker? Syns du bildene passer til teksten? 3. Les bildeteksten. Hva er en elvekulp? 4. Finn ingressen, les den og sammenfatt innholdet i én setning. 5. Hvor mange mellomtitler er det i denne teksten? 6. Hva handler teksten under mellomtittelen «Bruk fantasien – tenk som en fisk» om? 7. Hva har du lært om fiskelykke bare ved å se på bildene og lese overskriftene, ingressen og de to siste avsnittene?

En ingress er en kort tekst som står i nærheten av overskriften. Teksten er uthevet, for eksempel med farget bakgrunn, større eller tjukkere bokstaver. Avisartikler har ofte en ingress.

Bli en god leser 40

Fra Kom ut! Barnas store friluftsbok av Øivind Berg

Fisken er der det er friskt vann, lett å finne mat og hvor den raskt kan svømme til et gjemmested hvis den blir skremt av annen og større fisk, fugler, dyr eller fiskere.

Visste du at fiskelykke ikke har noe med flaks å gjøre, men at det rett og slett handler om å være flink til å fiske? Det er nemlig slik at den som bestandig får fisk, rett og slett vet mye om hvordan fisken lever, og hva som skal til for å få den til å bite.

Har du fiskelykke? u Slik får d fisk

For å få fiskelykke må du ha kunnskap om fisken, hvor den lever og hva den spiser, og hvordan fisken reagerer på agnet. En ordentlig godbit Det du vet om fisk, bestemmer valget ditt av fiskeplasser, -utstyr og -metoder. Vet du hva fisken spiser, vet du også hva slags agn du skal fiske med, og hvordan du skal servere det for fisken. For du skal lure fisken til å tro at agnet er en ordentlig godbit. Hvorfor biter fisken? Fisken biter selvsagt fordi den er sulten. Den reagerer derfor på et agn hvis det

ser ut som et byttedyr og beveger seg som et byttedyr. Ser det ut som mat, og kanskje til og med smaker som mat, vil selv en mett fisk reagere. Fiskene har ingen tanke eller plan for hvordan de skal angripe et byttedyr. Noen ganger hogger fisken etter agnet, andre ganger overser den det helt.

Fisken styres av instinkter Oppførselen til fisken er styrt av enkle instinkter utløst av signaler fra sansene. Den vanligste grunnen til at fisken biter, er selvsagt fordi den er sulten. Men fisken biter også etter det som kommer inn på det fisken ser på som sitt område, sitt territorium.

Finn fisken Velg et vann, ei elv eller en fiskeplass ved sjøen. Gjør deg godt kjent på fiskeplassen, slik at du etter hvert vet hvor fisken står under ulike værforhold. Når du kjenner fiskeplassene godt og vet hvordan fisken oppfører seg, gjelder det å velge riktig agn og fisketeknikk.

Mørke skogstjern har ofte store bestander av abbor, eller tryte, som fisken også kalles.

20 90703_kom ut_001-101_.indd 40

09/03/12 08.11

03/12 08.11

Bli en god leser

Elvekulpen er en sikker fiskeplass. Der kan fisken stå trygt i strømkanten. Maten får den til og med servert. Det passer fint, for fisken liker ikke å jobbe unødig for maten.

Velg riktig agn Riktig agn i enden av snøret øker sjansene til å få fisk. Mange liker best naturlig agn fordi det er noe fisken både kan se og lukte. I tillegg smaker det som mat. Når det er vanskelig å få tak i ferskt, naturlig agn, velger du selvsagt kunstig agn: sluk, spinner, jigg, wobbler, gummidyr eller fluer som passer til den fisken du skal lure. Alle typer kunstige agn er lagd for å vekke fiskens instinkt til å bite. Det er agnets farge, form og hvordan det oppfører seg i vannet, som får fisken til å bite. Det er sjelden agnet det er noe galt med hvis du ikke får fisk. Da er det måten du fisker på, som er gal.

Bruk fantasien – tenk som en fisk Ofte er det det som er uventet – litt annerledes – som får fisken til å reagere. Bruk fantasien og tenk ut nye måter å kombinere agn og fisketeknikker på. Du skal altså bruke fantasien både når du velger agn og når du fisker. Hvordan du beveger agnet, er veldig viktig. Et byttedyr som svømmer med jevn fart, er ikke like oppsiktsvekkende som et byttedyr som svømmer rykkevis og rart. Ligner det en skadet fisk, vil det se ut som et lett bytte å ta. For å få fisk må du vite hva slags fisk det er i vannet eller elva og hvor fisken er. Du må vite hva som skal til for å lure den til å bite.

21 90703_kom ut_001-101_.indd 41

09/03/12 08.11

Bli en god leser

Oppsummer Lesestrategi 4 Oppsummer

For å være sikker på at du forstår det du leser, er det lurt å ta tenkepauser underveis. Du kan oppsummere ved å spørre deg selv: Hva var det jeg leste nå? Hva handlet dette om? Du kan oppsummere både mens du leser og etter at du har lest. Den første delen av denne fortellingen står også i grunnboka. Her kan du lese hele teksten og finne ut hvordan det gikk til slutt.

Den fattige rike Fritt etter den russiske forfatteren Ivan Krylóv (1769–1844)

Tenkepause Oppsummer det du har lest hittil: Hvem handler teksten om? Hvor er han? Hva tenker han på?

Det var en gang en fattig mann som lå om natta og ikke fi kk sove. – Hvorfor skal livet være så tungt og vanskelig for oss fattigfolk? tenkte han. – Og hvorfor skal de rike ha fullt opp av alt, og vi lide nød? Det fi ns folk som har hele kister fulle av gull, og enda skraper de bare mer og mer sammen og har knapt råd til å leve skikkelig. Hvis jeg var rik, skulle jeg ikke oppføre meg slik. Jeg ville nyte livet og hjelpe andre til å nyte det.

Bli en god leser

Med ett hørte han en stemme som sa: – Du vil være rik! Godt, her har du en pung! Rett nok fi ns det bare en gullmynt i den, men så snart du tar den ut, kommer det en annen i stedet. Slik kan du dra fram så mange gullmynter du vil. Deretter må du kaste pungen i havet. Men før du gjør det, må du vokte deg vel for å gi bort en eneste av gullmyntene dine. For da Tenkepause blir de alle til stein med en eneste gang. Den fattige mannen ble helt ute av seg av glede. Da han var Oppsummer det du nettopp kommet litt til ro igjen, undersøkte han pungen. Før han rakk leste: Hva sier stemmen? Hva får den fattige mannen? Hvilken å ta opp den første gullmynten, så han at det kom en ny. advarsel er det stemmen – For en lykke! ropte han. kommer med? – Nå vil jeg sitte hele natta og plukke fram gullmynter. I morgen tidlig vil jeg kaste pungen i sjøen, og siden kan jeg leve som jeg vil. Men da morgenen kom, hadde han skiftet mening. – Jeg kan gjerne holde på i dag også, så får jeg dobbelt så mye! Han ble sittende hele dagen og plukke ut gullmynter. Men han ville bare ha fl ere og fl ere og fi kk seg ikke til å kaste pungen fra seg. Men som tiden gikk, tok han til å kjenne seg sulten. Og da så han at han ikke hadde annet enn et lite, tørt rugbrød i huset. Gå ut og kjøpe seg noe kunne han ikke. Da ville han bare få stein i stedet for penger, om han ikke først kastet pungen i sjøen. Mat ville han gjerne ha, men skille seg med pungen, det ville han ikke. Han spiste av det tørre rugbrødet sitt og fortsatte. Det ble natt, men han stanset ikke. Det gikk en uke, en måned, et år. Fremdeles satt han der med pungen i hånda. – Hvem vil vel ikke ha så mange penger som mulig? Han fortsatte med den gamle levemåten sin og gikk og tigget seg fram for at han ikke skulle bli nødt til å kaste pungen i havet. Han hadde helt glemt at han ville leve for sin egen glede, og for at andre skulle få nyte og være glade. 23

Bli en god leser

En gang iblant bestemte han seg for å gå ned til havet og kaste pungen fra seg, men han vendte alltid tilbake uten å ha gjort det. Han ble gammel og gul som gullmyntene sine, men han kunne ikke holde opp med å dra fram den ene gullmynten etter den andre. Til sist døde han som en ussel tigger på halmsenga si, med pungen i de skjelvende hendene. Ivan Krylóv

Etter at du har lest 1. Skriv en kort oppsummering av hele teksten. 2. Gikk det slik du hadde tenkt? Begrunn svaret ditt. 3. Hva ville du ha gjort hvis du vant mange penger?

Bli en god leser

Lag en teori Når du lager en teori om hva som vil skje videre, leser du for å finne ut om teorien din stemmer. Mens du leser, kan du stoppe opp og ta tenkepauser for å forestille deg hva som skal skje videre. Har du lest den første delen av «Haikeren» i grunnboka? Da har du kanskje allerede en teori om hva som skal skje. Her kan du lese resten av fortellingen.

Haikeren – Ja, det var datteren min. Men du kjørte henne ikke, slik du tror. Hun døde nemlig for flere år siden. Hun ble overkjørt og drept en kveld hun skulle hjem fra stallen. Det var forresten på samme dato som i går. Hvis du ikke tror meg, kan du gå bort til kirkegården der borte og se graven hennes. Og så fortalte hun hva datteren het. Damen med bilen trodde nesten ikke sine egne ører. Hun gikk bort til kirkegården, og etter litt leting fant hun graven til den unge jenta. Dødsdatoen stemte med det kvinnen i huset hadde sagt. Damen ble stående en stund ved graven, fordypet i egne tanker. Idet hun skulle gå, oppdaget hun noe grått som var stukket inn bak gravsteinen. Hun bøyde seg ned og kikket. Der lå ullgenseren jenta hadde lånt.

Lesestrategi 5 Lag en teori

Fra Spøkelsesboka av Jørn Roeim

Jørn Roeim

Etter at du har lest • Stemte teorien din? Gikk det slik du hadde tenkt? • Hvorfor tror du det kan være lurt å lage teorier mens du leser?

Bli en god leser

Øv mer på lesestrategi 4 og 5 Les grøsseren «Heisen». Ta tenkepauser mens du leser. Oppsummer, og lag teorier om hva du tror vil skje videre. Pilene og tenkeboblene viser når du skal stoppe opp, og hvilke spørsmål du skal svare på.

Før du leser 1. Hva slags fortelling er dette? Hva forventer du at den skal handle om? Begrunn svaret ditt.

Fra Korte grøss II av Ingunn Aamodt, Arne Svingen og Jon Ewo

Heisen «Du må aldri kjøre heis!» hadde moren til Erik sagt tusenvis av ganger. Alltid med den samme alvorlige stemmen og de bekymrede øynene. Så langt tilbake Erik kunne huske, hadde hun gjentatt dette. Da han var liten, hadde han bare svart: Nei da, mamma. Hvorpå hun hadde sett ham dypt inn i øynene og spurt med enda større alvor: Lover du? Og Erik lovet, dyrt og hellig, hver gang. Da han ble litt eldre, begynte han å lure litt på dette. Andre mennesker tok jo heis. Han forsto at de fleste barna i klassen hans hadde kjørt heis, noen av dem gjorde det til og med daglig, og ingen foreldre nektet dem det. På tv så han stadig folk som tok heis. «Hvorfor får jeg ikke kjøre heis?» spurte han en dag da han var fem år. «Fordi det er veldig farlig,» svarte moren. «Fryktelig farlig.» Og så gjentok hun det evinnelige: «Du må aldri kjøre heis!» «Men alle andre kjører heis,» mente Erik. Da tok moren hans et fast tak i skuldrene hans og så ham inn i øynene. «Erik. Vi er ikke andre folk.» Erik var fullt klar over at han ikke var noen annen enn den

Bli en god leser

han var, men han turte ikke å diskutere med moren når hun var så bestemt. På en annen måte hadde hun rett også. Han følte seg ofte annerledes enn andre barn. Han var høyere enn de andre, han var fl inkere på skolen, i alle fag. Han kunne med letthet løse regnestykker som de andre mente var vanskelige, og han brukte aldri kalkulator. I gymmen var han mye raskere enn de andre til å løpe, han behøvde ikke anstrenge seg engang. På toppen av det hele hadde han ikke hår. Moren sa at det skyldtes en sjelden sykdom, men Eirik kunne ikke huske at han hadde vært hos legen noen gang. Moren hadde samme sykdom. Hun brukte alltid parykk. Hun var også lang og smart og den eneste han visste om som lignet på ham selv. Når Erik ble invitert hjem til venner, for eksempel på bursdager, var det første moren hans spurte om; hadde de heis? Erik visste hun kom til å spørre, og hun hadde som regel forhørt seg om dette på forhånd. Men etter hvert forsto han at hvis han sa sannheten, at det eksisterte en heis i bygningen, fi kk han ikke gå. Så allerede ved syvårsalderen begynte han å lyve om dette. Han hadde selvfølgelig dårlig samvittighet for å lure moren sin på denne måten, men han følte ikke at han gjorde så mye galt, for han tok alltid trappene. De andre ungene ertet ham for at han ikke ville kjøre heis, men Erik lurte seg unna ved å si at han syntes det var morsommere å løpe i trappene. Og dessuten gikk de mye fortere siden Erik var så rask. Han måtte alltid stå og vente før heisen kom opp. Men da han var ti, bestemte han seg for å trosse moren. Det kunne da ikke være farligere for ham å ta heis enn for andre. «Du tar vel trappene som vanlig,» sa Knut da de kom til heisdøra i blokka hvor han bodde. «Nei, jeg tar heisen med deg,» sa Erik. «Trodde du var redd for heiser, jeg,» lo Knut. «Er jeg vel ikke,» sa Erik og fulgte etter Knut inn i heisen. Men han var redd. Morens stadige advarsler hadde sørget

Tenkepause Oppsummer det du har lest hittil, og prøv å forestille deg hva som vil skje videre.

Tenkepause Lag en teori om hva som vil skje hvis Erik tar heis.

Bli en god leser

for det. Han lot Knut trykke på knappen til fjerde etasje og kjente et sug i magen da dørene gikk igjen og heisen satte seg i bevegelse. Hjertet hans banket så det gjorde vondt mens heisen jobbet seg oppover. Tenk om moren hans hadde rett. Da kom det til å skje noe forferdelig nå. Kanskje kom han til å dø. Kanskje heisen ville falle ned. Han hadde hørt en historie om en heis som bare falt rett ned, og de som befant seg i heisen, slo seg i hjel da den landet. Noen sa at det bare var fra en fi lm. Erik visste ikke, men han var i hvert fall forferdelig lettet da heisen stoppet i fjerde etasje og dørene åpnet seg. Han gikk ut, og var like hel. Ingenting fryktelig hadde skjedd. Moren hadde løyet for ham i alle disse årene. Etter den dagen kjørte Erik heis når det passet ham. Tenkepause Morten, en småbøllete fyr som Erik hang med av og til, Oppsummer det som har hadde som hobby å trykke inn knappene til alle etasjene før skjedd så langt. Tror du han selv forlot heisen. Kjellerknappen også. Det fi kk heisen til å moren til Erik har løyet for stoppe alle steder, og de som ventet på heisen, eller ventet på å ham, eller er det virkelig farlig for ham å ta heis? komme seg ut av heisen, måtte stå og vente veldig lenge. Morten gjorde alltid dette, men Erik la merke til at han aldri trykket på den aller nederste knappen. En dag de akkurat hadde kommet opp til etasjen hvor Morten bodde, spurte Erik om dette. Nødknappen kunne Erik forstå at han ikke trykket på, da ville det antagelig gå en alarm, men den nederste visste han ikke hva var til. «Jeg har trykket inn alle, jeg,» sa Morten og så på panelet. Det lyste i alle knappene utenom den nederste. «Hva er den knappen til?» spurte Erik og pekte på den nederste røde knappen. Morten så på ham som om han var dum. «Fy søren så lange fi ngre du har,» svarte han. «Jeg vet det,» svarte Erik irritert. «Det var knappen jeg spurte om.» 29

Bli en god leser

Tenkepause Oppsummer alt du vet om Erik og moren så langt. Hvorfor vil ikke moren fortelle noe om dem, tror du?

«Hvilken knapp?» spurte Morten. «Det er da ikke noen knapp der.» Erik så på Morten og ventet på at han skulle le og si at han tullet. At den ikke virket eller noe sånt. Men Morten bare himlet med øynene og gikk ut av heisen. Han skjønte snart at han var den eneste som så den nederste knappen. Når han tenkte på det, så var det kanskje ikke så rart. Han hadde jo bedre syn enn alle andre, akkurat som moren. Erik tok mot til seg og forsøkte å spørre henne. «Ser du noen ganger ting som ingen andre ser?» Moren stirret skrekkslagen på ham og ble helt hvit i ansiktet. «Erik. Har du kjørt heis?» hvisket hun hest. «Nei, selvfølgelig ikke, mamma.» «Hva er det du snakker om da?» Øynene hennes var store og redde. «Nei … Ikke noe viktig. Jeg så en … katt … i skolegården i dag. Men ingen andre la merke til den.» Moren så granskende på ham. «Du vet jo at du er bedre enn andre barn, Erik.» Erik nikket. «Det er sikkert noe jeg har arvet fra de biologiske foreldrene mine, tror du ikke?» spurte han forsiktig. Han visste godt at moren ikke likte å snakke om det. Hun hadde aldri fortalt ham hvor han egentlig kom fra, eller hvordan han hadde havnet hos henne. Og det hadde hun tydeligvis ikke tenkt å fortelle nå heller. «Du må aldri kjøre heis,» sa hun bare og avsluttet samtalen. Erik var nå tolv år og ble mer og mer fascinert av den røde knappen i alle heiser, den bare han kunne se. Hva ville skje hvis han trykket den inn? Hver gang han var alene i en heis, strøk han de lange fi ngrene sine over knappen. Første gang han gjorde det, trakk han fi ngrene fort til seg igjen, for knappen var uventet varm. Men det ble han vant til.

Bli en god leser

En natt drømte han at han trykket inn knappen, og i det Tenkepause samme falt det store mengder penger fra en luke i taket. Andre Tenk over teorien du lagde ganger kunne han dagdrømme seg bort og forestille seg at det deg tidligere. Tror du var en tidsmaskin. Etter hvert visste han at han måtte forsøke fortsatt den holder? Hvis ikke, å trykke inn knappen en dag. Han var sikker på at moren visste kan du lage en ny teori før du leser slutten. hva som ville skje om han trykket på knappen, men hun ville jo ikke si noe, og han ville dessuten aldri fortelle henne at han kjente til den, så han måtte fi nne ut av det selv. To dager før han ble tretten, sto han alene i heisen i byens største kjøpesenter. Han kunne godt ha tatt trappen, slik vennene hans gjorde, men han hadde fått en slik dragning mot heiser i det siste. Straks dørene var sklidd igjen, la han høyre pekefi nger på den røde, varme knappen. Hjertet hamret i brystet, og han bestemte seg brått. Og så bare trykket han. Heisen satte i gang med et voldsomt rykk, han falt om på gulvet. Huden skrellet av ham og blottla et skjellete blått skinn. Han vred seg i smerte mens kroppen ble omdannet til noe fryktelig og fremmed, men likevel så riktig og kjent. Det siste han tenkte før heisen ble til en skinnende, metallisk kapsel som ble skutt opp gjennom taket og ut i verdensrommet i en ufattelig hastighet, var: Jeg skal hjem … Ingunn Aamodt

Etter at du har lest 2. Stemte teorien din? Gikk det slik du hadde tenkt? 3. Hva tror du vil skje videre? Hvor tror du han havner?

Ingunn Aamodt (født i 1965) har skrevet mange av grøsserfortellingene i serien Marg og bein. Selv om hun selv ikke leste bøker som barn, er hun blitt en kjent barne- og ungdomsbokforfatter. Hun har blant annet skrevet bøkene om Pulverheksa, faktaboka Tutankhamon og serien om Marlena Evensen.

Bli en god leser

Les med blyanten i hånda Lesestrategi 6

Mens du leser, kan du skrive nøkkelord og nøkkelsetninger. Det gjør det lettere å huske innholdet i teksten, og lære av det du leser.

Les med blyanten i hånda Fra En faktahest om politikk av Aslak Sira Myhre

Statsminister og regjering I Norge er det statsministeren som bestemmer aller mest. Statsministeren bor ikke på slottet, men i en egen leilighet i Oslo. Han eller hun er sjef for regjeringen, som er et annet ord for «De som styrer». Statsministeren kommer ofte fra det partiet som fikk flest stemmer ved stortingsvalget, eller fra et av de partiene som til sammen fikk flest stemmer. Det er mange som har vært og kan bli statsminister i Norge, men bare en av gangen. Statsministeren styrer ikke landet alene. Sammen med seg har han eller hun nesten tjue andre ministere, som er sjefer for hvert sitt område. De mest kjente er utenriksministeren, som bestemmer over krig og fred og hvordan Norge skal oppføre seg når vi treffer andre land, og finansministeren, som bestemmer over pengene. Det er litt som med lærerne på skolen. Statsministeren er som rektor, sjef for alt, mens ministrene er som lærere. Noen har matte

Bli en god leser

mens andre har norsk. De har hver sine fag de er sjefer for, men alle må gjøre som rektor sier. Statsministeren sammen med alle de andre ministrene heter altså regjeringen. Regjeringen møtes flere ganger i uka for å bestemme ting, og hver fredag drar de til Slottet slik at kongen kan skrive under på hva de har bestemt. Mellom regjeringsmøtene er ministrene sjefer for hvert sitt departement, som jobber med de sakene ministeren har ansvaret for. Helseministeren har helsedepartementet, fiskeriministeren har eget fiskeridepartement osv. Et departement er et hus fullt av folk som jobber med spesielle områder av politikken. I Fiskeridepartementet kan de for eksempel alt om fisk, og jobber bare med det. Regjeringen møtes hos kongen på Slottet, men han blander seg altså lite i hva de gjør. Regjeringen kan bestemme nesten hva den vil, så lenge ministrene vet at de fleste andre 169 som sitter på Stortinget er enige med dem. Noen ganger gjør regjeringen ting Stortinget ikke er enig i. Da kan Stortinget bestemme at statsministeren og alle ministrene hans må gå av. De får rett og slett sparken. Noen ganger får statsministere sparken. Etter fire år får folk sjansen til å bestemme på ny. Ingen trenger å stemme på samme parti som de gjorde sist, og derfor er det alltid veldig spennende hvem som får fortsette på Stortinget i fire år til, og hvem som må dra hjem og finne seg en annen jobb. 33

Bli en god leser

Etter at det er klart hvilke partier som har fått flest stemmer, blir det igjen lagd regjering. Hvis statsministeren ikke har fått sparken av Stortinget, og folk har stemt på partiet hans eller hennes en gang til, får statsministeren fortsette. Aslak Sira Myhre

Øv på lesestrategi 6 1. Les teksten «Statsminister og regjering». Skriv nøkkelord mens du leser. De fire ordene som er skrevet med tykk, svart skrift, er eksempler på nøkkelord. 2. Sammenlikn nøkkelordene dine med nøkkelordene til en av medelevene dine. Stryk de ordene som ikke er så viktige, eller sett inn flere nøkkelord. 3. Les avsnittet nøkkelordet står i en gang til. Etterpå skriver du med egne ord hva avsnittet handler om. Prøv å ikke se i boka mens du skriver. Sammenlikn nøkkelsetningene dine med nøkkelsetningene til en av medelevene dine. 4. Når du har lest og notert, kan du bruke nøkkelordene og nøkkelsetningene dine til å gjenfortelle det viktigste innholdet i teksten. 5. Forklar ordene «statsminister», «regjering», «minister» og «departement». På neste side ser du et eksempel på et kolonnenotat.

Bli en god leser

Finn ut av vanskelige ord Når du støter på et vanskelig ord, kan du først prøve å finne ut selv hva det betyr. Du kan: lese ordet sakte en gang til dele opp ordet se på sammenhengen ordet står i

Lesestrategi 7 Finn ut av vanskelige ord

Hvis du fortsatt ikke forstår hva det betyr, kan du: spørre en medelev bruke en ordliste spørre læreren

Øv på lesestrategi 7 1. Les teksten om Barneombudet på neste side. Den er fra en lærebok for ungdomsskolen. Finn minst fem ord du syns er vanskelige. Bruk lesestrategien for å finne ut av vanskelige ord. Skriv en forklaring på hva ordene betyr, og lag setninger der du bruker ordene. Du kan skrive i et kolonnenotat.

ORD

FORKLARING

EKSEMPEL

Barneombudet

Bli en god leser

Fra Nye Makt og menneske 8 Samfunnskunnskap av Tarjei Helland og Tone Aarre

Barneombudet «Jeg sammenlikner barneombudet med en slags ugle som passer på at alle voksne som arbeider for og med barn, bestemmer og gjør ting som er bra for barna.» Reidar Hjermann, tidligere barneombud. Dagbladet 8. mai 2004 Barneombudet skal passe på at norske myndigheter ivaretar barns og unges interesser, og at lovene som gjelder barn og unge, blir fulgt. I 1981 fi kk Norge, som det første landet i verden, et eget ombud for barn. Noe av det første barneombudet gjorde, var å arbeide for å avskaffe alle former for fysisk og psykisk avstraffelse av barn. Foreldre og andre voksne har ikke lov til å slå barna sine, selv om hensikten er å oppdra dem. Voksne som slår eller på andre måter mishandler barn, kan straffes med fengsel og bøter. Andre saker som barneombudet arbeider med: Barns rett til å kjenne begge foreldrene sine, selv om foreldrene ikke er gift eller bor sammen. Flere mannlige ansatte i barnehagene. At foreldre som fl ytter fra hverandre, avtaler hvordan de skal samarbeide om barna etter samlivsbruddet. Kamp mot mobbing. Raskere behandling av barnevernssaker. Tarjei Helland og Tone Aarre

ORDET ER DITT

Lesemål: diskutere innholdet i tekster du har lest

lese høyt for andre

Det er lov å være glad, tekstil av Nini Anker Dessen 37

Ordet er ditt

Rett ord til rett tid Når vi kommuniserer med hverandre, bruker vi både ord, ansiktsuttrykk og kroppsspråk. Noen ganger går kommunikasjonen lett, andre ganger går ikke samtalen helt som vi hadde tenkt.

Ordet er ditt

Når to snakker Når to snakker sammen, kommer ordene ut fra hver sin munn. De kommer som to vinder som møter hverandre. Noen ganger er ordene harde. Da kan det si PANG! Eller Poff, Poff! Mens andre ganger er de bløte med bare små bokstaver. Da sier de piff. Men altså: av og til smeller det som sterke kruttkjerringer. Da er de ikke venner akkurat, men spruter mot hverandre med sine ildtunger. Arild Nyquist

Arild Nyquist (1937–2004) kalte seg for Dikter Arild. Han har skrevet romaner, noveller og dikt for både barn og voksne. Han var utdannet formingslærer og illustrerte mange av tekstene sine selv.

Oppgaver til diktet 1. Hva betyr det når vi sier at noen snakker med små bokstaver? Og hva betyr det når vi sier at noen snakker med store bokstaver? 2. Gi eksempler på «harde» og «bløte» ord. 3. I diktet står det at «av og til smeller det». Hva tror du forfatteren mener med det? 4. Lag to ordlister, en med pangord og en med pifford. Skriv en kort tekst der du bruker ordene fra en av ordlistene. Kall teksten din Pang eller Piff.

Ordet er ditt

Fra Æsops fabler

Den siste setningen i en fabel er ofte en moralsetning, en setning som forklarer hva moralen i fortellingen er. Fabler er små fortellinger som vi skal bli klokere og bedre mennesker av å lese. Selv om de ble skrevet for lenge siden, er mange av dem like aktuelle i dag. Kan du huske noen andre fabler du har lest?

Reven og vedhuggeren En rev var på flukt gjennom skogen, forfulgt av et kobbel hunder. Som han kom løpende over en rydning, traff han en mann som stod og hugget ved. «Å, vær så snill å gjemme meg», sa reven. «Hundene er etter meg, og de kommer til å rive meg i filler, om de får tak i meg.» «Gjem deg her i vedhaugen, du,» sa mannen. «De finner deg ikke der.» Reven takket og gjemte seg innimellom vedtrærne. Med det samme kom hundekobbelet, og spurte: «Har du sett en rev komme forbi?» «Nei, det tror jeg ikke,» sa vedhuggeren, men han pekte på vedhaugen, for å antyde at der var Mikkel. Heldigvis for reven var hundene så ivrige at de ikke la merke til dette, og de løp videre med tungene ute av halsen. Så snart de var borte, krøp Mikkel fram fra gjemmestedet sitt. Han ville snike seg av gårde uten et ord, men da sa vedhuggeren: «Skal du ikke takke meg for at jeg reddet livet ditt?» «Nei, jeg tror ikke du får noen takk av meg,» sa Mikkel. «Riktignok reddet du livet mitt med munnen, men du holdt på å drepe meg med tommelfingeren. Nei, jeg tror ikke du får noen takk fra meg!» Og så forsvant han inn i skogen. Handling er mer verdt enn ord.

Ordet er ditt

Oppgaver til teksten 1. Hvorfor blir Mikkel sint på vedhuggeren? 2. Hva tror du meningen med moralsetningen i denne fabelen er? 3. Du har kanskje hørt de voksne si: «Ikke gjør som jeg gjør – gjør som jeg sier!» Hva menes med det? 4. Et annet uttrykk er «Tale er sølv, taushet er gull». Skriv en kort forklaring.