Eksempeltekster i elevbøkene Gjennom Kaleido satses det på skriving. For at elevene skal skrive godt, må de vite hva de skal skrive, og hvordan teksten skal se ut. Da er det nyttig å lese gode eksempler på den typen tekster de skal skrive. Vi anbefaler at du bruker tid på å gjennomgå eksempel tekstene sammen med elevene. 7
Si din mening
Si din mening
7
Eksempeltekst På neste side ser du et eksempel på en argumenterende tekst. I en argumenterende tekst presenterer forfatteren det han mener og prøver å overbevise andre om at han har rett. Du finner flere eksempler på argumenterende tekster på side 198–212 i tekstboka.
Felles samtale om eksempelteksten
Forfatterens mening
Snakk om eksempelteksten •
Hvem har skrevet teksten?
•
Se på overskriften og les innledningen. Hva argumenterer han for?
•
Hvordan starter de tre avsnittene i hoveddelen?
•
Finn de tre argumentene han bruker for å overbevise leserne sine.
•
Les det første avsnittet i hoveddelen. Her presenterer forfatteren det viktigste argumentet sitt. Hvordan begrunner han det han mener her?
•
I avslutningen oppfordrer Abdi andre til å gjøre noe. Hva vil han at leseren skal gjøre?
Overskrift
FLERE BUSSER FOR MILJØET!
Første og beste argument
Jeg syns det er dumt at bussen nesten aldri går forbi der jeg bor. Da må pappa og jeg alltid ta bilen til treninga i stedet. Jeg mener at bussen skal gå oftere fordi det er bra for alle. For det første er buss bedre enn bil fordi miljøet blir bedre av det. Syns du det høres rart ut at en stor buss som slipper ut mye eksos er bedre enn en liten bil? Det er faktisk ikke så rart. På bussen vår er det plass til 54 personer. Mange kjører bare to i en bil. Det betyr at det er like mange folk i én buss som i 27 biler. Og 27 biler forurenser mye mer enn én liten buss!
Andre argument
For det andre er det mye morsommere å være sammen med kompiser på bussen. Mange kjører alene, og det er dumt. Om vi tar bussen sammen er vi sosiale og kan bruke tida på å prate eller spille. Jeg har hørt om en som til og med gjør lekser på bussen, men det klarer ikke jeg.
Tredje argument
For det tredje sparer vi tid om alle velger bussen. Mange tror at det tar kortere tid å kjøre selv. Men om alle kjører, blir det mer kø. Da kaster alle bort tid på å stå i køen. Ja til kortere kø!
Appell
Innledning
Hoveddel
Eksempeltekst
Til slutt vil jeg si at å velge buss er å velge miljøet. Det hjelper om flere av oss sier ifra til de som eier bussene. Tenk miljø – ta bussen!
Avslutning
Abdi (10 år)
Underskrift
94
7
95
Si din mening
Si din mening
Før du leser
Etter at du har lest
1. Hva vet du om skolehverdagen i andre land?
2. Hva er forskjellen på norsk og fransk skole, ifølge forfatterne av dette leserinnlegget?
7
3. Hva vil forfatterne overbevise leserne om? Fra Aftenposten junior, 4. mars 2013
Flere eksempeltekster i tekstboka
God grunn til å klage? Vi bor i Frankrike og synes at mange barn i Norge klager over at de har for mye lekser og ikke nok fritid. Som oftest bruker de bare 30 min. til 1 time på lekser. Resten av tiden har de fri. Vi slutter ofte kl. 17.00 og er ikke hjemme før i sekstiden på kvelden. Deretter har vi to til fire timer med lekser. I helgene og feriene har vi også mye lekser. Lærerne her forventer mye av elevene, og vi elever blir ikke spurt så mye om våre meninger. I Norge får elevene delta mer muntlig, og det er jo bra. Det barn i Norge heller kan klage på, er at de ikke har kantine. På vår skole har vi kantine med tre retter, deriblant en som er varm. Dersom skolene i Norge hadde hatt kantine, hadde det sikkert blitt mindre småspising utover dagen. Vi synes at barn i Norge stort sett har det godt på skolen, så det er ingen god grunn til å klage. Hilsen norske barn på skole i Frankrike (12–13 år)
4. Finn argumentet forfatterne bruker for at norske barn bør få kantine. Skriv det ned.
Før du leser 1. Les overskriften. Hva tror du Gut (12) mener?
Aktive gutar Er gutar meir bråkete enn jenter? Ja, vil mange seie. Men er dette ein feil hos gutane, eller er det skulane som ikkje er tilpassa dei unge gutane? Eg synest at skulen burde gi unge gutar meir tid til å få brukt energien dei hamstrar gjennom skuledagen. Ei løysing på dette kan vere at det blir meir fysisk aktivitet. Gutar gjer det i snitt dårlegare enn jenter når dei går ut av grunnskulen. Nokre forskarar meiner et det skuldast at skulen sånn som han er organisert i dag, passar betre til jentene sine rolege veremåtar enn til litt meir aktive og urolege gutar. Viss skulen hadde hatt fleire måtar å lære vekk på som passa betre for dei aktive gutane, ville det kanskje hjelpe og motivere gutane til å gjere det betre på skulen.
Fra Aftenposten junior, 6. august 2013
Gut (12) 210
211
16
Kaleido 5 LV 131015.indd 16
14.10.15 08.35