Kaleido 5 Lærerens bok

verket legger vi vekt på systematisk arbeid med lesing, skriving og muntlig kommunikasjon. Vi ønsker også å stimulere til leselyst og skriveglede.

OK B S EN

5

B O K MÅ L

Kaleido er Cappelen Damms nye norskverk for mellomtrinnet. I dette

Ingeborg Anly Eirik Lissner Sture Nome

R

E LÆR

Kaleido 5 består av disse komponentene: • Kaleido 5 Grunnbok A • Kaleido 5 Grunnbok B • Kaleido 5 Tekstbok • Kaleido 5 Lærerens bok • Kaleido Digital: – elevnettsted med oppgaver og skrivetrening

– lærerressurs med tavlebok, eksempeltekster, skrivestøtte, kopioriginaler og andre tilleggsressurser www.kaleido5-7.cdu.no

I S B N 978-82-02-43047-4

ISBN 978-82-02-43047-4

9

788202 430474 www.cappelendamm.no

Kaleido 5 Lærerens bok.indd 1

24.06.15 13.24

Ingeborg Anly, Eirik Lissner og Sture Nome

5 LĂŚrerens bok

Kaleido 5 LV 131015.indd 1

14.10.15 08.35

© CAPPELEN DAMM AS, 2015 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Kaleido dekker alle målene i Kunnskapsløftet etter revidert plan 2013 i faget norsk og er lagd til bruk på grunnskolens barnetrinn.

Illustrasjoner: Ketil Selnes Grafisk design: Marit Jakobsen Omslagsdesign: Mette Gundersen Forlagsredaktør: Sigrid Briseid Trykk og innbinding: AIT Oslo AS 2015 Utgave 1 Opplag 1 ISBN 978-82-02-4304-74

www.kaleido5-7.cdu.no

Kaleido 5 LV 131015.indd 2

14.10.15 08.35

INNHOLD Generell del Dette er Kaleido 7

Oversikter 23

Elevbøkene 7 Elevnettstedet 8 Lærernettstedet 9 Tavleboka 10 Grundig om lesestrategier 11 Oppgaver før, under og etter lesing 12 Oppstart på kapitlene i grunnboka 13 Tekstboka følger grunnboka 14 Kapitlene ender i et produkt 15 Eksempeltekster i elevbøkene 16 Øving på delferdigheter 17 Flere eksempeltekster hos læreren 18 Skriverammer og skrivestøtte 19 Språk og grammatikk 20 Rettskriving 21 Hva har du lært? 22

Årsplan 23 Rettskrivingsemnene i Kaleido 24 Tekstene i Kaleido 25 Kunnskapsløftet 2013 29

Kaleido 5 LV 131015.indd 3

Kaleido og norskfaget 31 Kaleido og de grunnleggende ferdighetene 31 Lesing, skriving og muntlige ferdigheter 32 Systematisk arbeid med lesestrategier 35 Grundig skriveopplæring 38 Eksempeltekster og fellesskriving 39 Skrivestrategier og skrivestøtte 41 Arbeid med grammatikk og rettskriving 42 Skriving, vurdering og elevvurdering 43 Arbeid med muntlige ferdigheter 44 Tekstene i Kaleido 47 Tilpasset opplæring i Kaleido 48 Felles opplevelser og dybdelæring 50 Litteraturliste 50 Anbefalt litteratur 51

14.10.15 08.35

Metodisk veiledning KAPITTEL 1 Bli en god leser 52

KAPITTEL 3 rett på sak 94

Oppstart på kapitlet 54 Bli en strateg 55 Lesemål og lesemåter 58 Idébank 59 Hva vet du fra før? 59 Idébank 61 Få oversikt med OBI 61 Idébank 62 Oppsummer 62 Idébank 63 Lag en teori 64 Idébank 65 Les med blyanten i hånda 66 Idébank 67 Finn ut av vanskelige ord 68 Idébank 69 Alfabetet vårt 69 Å bruke ordliste 70 Oppsummering 71

Oppstart på kapitlet 96 Saktekster og skjønnlitteratur 97 Hva er en faktatekst? 100 Å bruke kilder 101 Å skrive som en ekspert 103 Substantiv 105 Eksempeltekster 106 Øv på faktatekst 109 Skriv en faktatekst 110 Oppsummering 112 Idébank 112

KAPITTEL 2 Ordet er ditt 72 Oppstart på kapitlet 74 Rett ord til rett tid 75 Å være en god lytter 78 Å respektere hverandre 81 Å lese høyt 85 Å gi og få tilbakemelding 86 Tegnsetting 87 Eksempeltekst: Bokpresentasjon 89 Presenter en bok 91 Oppsummering 92 Idébank 93

Kaleido 5 LV 131015.indd 4

KAPITTEL 4 Del et dikt 114 Oppstart på kapitlet 116 Alt kan bli til dikt 117 Finn formen 118 Finn rytmen 120 Det rimer 120 Å tolke dikt 123 Framfør diktet 126 Adjektiv 128 Skriv et dikt 129 Oppsummering 130 Idébank 131

14.10.15 08.35

KAPITTEL 5 Hold kontakt 132

KAPITTEL 7 Si din mening 172

Oppstart på kapitlet 134 Forskjellige måter å kommunisere på 135 Nettvett 139 Formelt og uformelt 141 Pronomen 141 Eksempeltekster 144 Øv på personlig brev og formell e-post 146 Skriv til noen! 147 Oppsummering 148 Idébank 149

Oppstart på kapitlet 174 Sterke meninger 175 Flere argumenter 178 For og imot 179 Bindeord 180 Synonymer 181 Antonymer 181 Eksempeltekst 182 Øv på argumenterende tekst 185 Skriv en argumenterende tekst 186 Oppsummering 188 Idébank 188

KAPITTEL 6 Fortell! 150 Oppstart på kapitlet 152 Muntlige fortellinger 153 Fang leseren! 155 Skap spenning! 160 Til slutt 162 Verb 163 Eksempeltekst 164 Øv på å skrive fortelling 168 Skriv en fortelling 168 Oppsummering 170 Idébank 170

Kaleido 5 LV 131015.indd 5

KAPITTEL 8 Snakk om språk 190 Oppstart på kapitlet 192 Norsk og andre språk 193 Samisk 195 Hvilken dialekt snakker du? 197 Bokmål og nynorsk 201 Preposisjoner 205 Skriv om språk 206 Oppsummering 207 Idébank 207

14.10.15 08.35

Velkommen til Kaleido 5!

Boka du holder i hånda, er en pedagogisk og praktisk ­veiledning i hvordan du kan bruke læreverket Kaleido på femte trinn. Her får du en presentasjon av elevbøkene, elev­nettstedet og lærernettstedet og en detaljert veiledning til hvert kapittel i elevbøkene. I «Kaleido og norskfaget» kan du lese om de pedagogiske tankene som ligger bak læreverket.

Som et supplement til Lærerens bok anbefaler vi at du bruker lærernettstedet Kaleido 5–7 Digital (lærerlisens). Der finner du ekstra ressurser som tavlebøker, kopierings­ originaler, skrivestøtte og lydfiler.

Lykke til som Kaleido-bruker!

Kaleido 5 LV 131015.indd 6

14.10.15 08.35

DETTE ER KALEIDO Elevbøkene Kaleido består av to grunnbøker og en tekstbok på hvert trinn.

Tekstboka følger kapitlene i grunnbøkene, og henvisningene ­mellom grunnboka og tekstboka gjør det lett for elevene å navigere selvstendig mellom bøkene. Elevene forholder seg aldri til mer enn to bøker om gangen: en grunnbok og en tekstbok.

Grunnbøker

Tekstbok

7

Kaleido 5 LV 131015.indd 7

14.10.15 08.35

Elevnettstedet Elevnettstedet inneholder selvrettende oppgaver, eksempeltekster, skrivestøtte og lydfiler. Elevnettstedet er üpent og gratis. Der finner dere ekstra oppgaver til hvert kapittel i elevbøkene.

8

Kaleido 5 LV 131015.indd 8

14.10.15 08.35

Lærernettstedet Lærernettstedet Kaleido 5–7 Digital (lærerlisens) inneholder ekstra ressurser til alle kapitlene i bøkene på alle trinn. Her vil du finne tavlebøker med lydressurser, flere eksempeltekster, skrivestøtte som gjør det lett å differensiere, undervisningsopplegg og tips til aktiviteter, kopieringsoriginaler og innspilt lyd.

Her finner du tavlebøker av alle elevbøkene på bokmål og nynorsk.

Her finner du ekstra ressurser til hvert kapittel i elevbøkene.

9

Kaleido 5 LV 131015.indd 9

14.10.15 08.35

Alle elevbøkene er tilgjengelige som tavlebøker. Tavleboka er en digital utgave av boka som kan brukes på digital tavle. På noen sider i tavlebøkene vil du oppdage at det ligger lydfiler og filmer. Du kan også selv legge inn lenker og huskelapper.

Du kan markere ord og setninger.

Du kan forstørre teksten.

Du kan spille av lyd- og videofiler.

Du kan legge inn egne lenker og huske­ lapper.

10

Kaleido 5 LV 131015.indd 10

14.10.15 08.35

Grundig om lesestrategier Elevbøkene åpner med kapitlet «Bli en god leser». Her får elevene presentert sju lure lesestrategier som de vil møte gjennom hele boka. De sju strategiene blir grundig gjennomgått i grunnboka.

Etterpå kan elevene gå til tekstboka og øve mer på hver enkelt strategi.

1

Bli en god leser

Bli en god leser

Lesestrategi 7

Øv på lesestrategi 7

Finn ut av vanskelige ord

3. Les teksten «Steingammelt» på neste side. Finn minst tre vanskelige ord i teksten. Bruk lesestrategien for å forstå hva ordene betyr.

Når du leser, vil du møte en del ord som er vanskelige å forstå.

Noen ganger kan du hoppe over de vanskelige ordene hvis de ikke er viktige. Andre ganger er du nødt til å finne ut hva ordene betyr for å forstå hva teksten handler om.

Lesestrategiene ­presenteres én etter én i grunn­boka.

1

Kolonnenotat Når du skal lære nye ord og begreper, kan du lage et kolonnenotat med to eller tre kolonner. I den venstre kolonnen skriver du ordet.

I den høyre skriver du forklaringen på ordet. I den siste kolonnen kan du bruke ordet i en setning.

Når du møter et vanskelig ord, kan du først prøve å tenke deg fram til hva det betyr. Da kan du: Lese ordet sakte en gang til. Har du hørt det før? Husker du hva det betyr?

Dele opp ordet. Lange ord består ofte av flere ord.

Se på sammenhengen ordet står i. Les litt videre i teksten. Forstår du det nå?

ORD

FORKLARING

EKSEMPEL

Rest av en plante eller et dyr som levde for lenge siden og er blitt bevart i jord eller stein

Forskerne har lært mye om hvordan dinosaurene så ut ved å se på fossiler.

Øv mer på lesestrategi 7.

Slå opp på side 35 i tekstboka.

Rovdyr Dinosaur

Hvis du fortsatt ikke forstår hva ordet betyr, kan du:

Fossil

spørre en medelev bruke en ordliste spørre læreren Hvis du lærer deg denne strategien, vet du hva du kan gjøre når du ikke forstår ordene i en tekst. Du kan lære mange nye ord ved å bruke denne lesestrategien.

Henvisning til sider i tekstboka.

Øv på kolonnenotat 4. Skriv av kolonnenotatet. Forklar og lag en setning til ordene «rovdyr» og «dinosaur».

Oppgave til illustrasjonen 1. Se på gutten på tegningen. Hvilket ord tenker han på?

Hvilke ord kan det deles opp i?

2. Finn ut hva ordet betyr. Skriv en forklaring, og bruk ordet i en setning.

32

33

kelig Finn ut av vans

1

1

er

Bli en god les

e ord

finne ut først prøve å ig ord, kan du på et vanskel Når du støter r. Du kan: ety et b a d hv selv l akte en gang ti lese ordet s et dele opp ord engen ordet står i enh se på samm r, kan du: hva det bety tt ikke forstår Hvis du fortsa

Lesestrategi

7

skelige ord

Finn ut av van

trategi 7 e. Den Øv på leses på neste sid neombudet st

Finn min n om Bar domsskolen.

1. Les tekste gien ebok for ung k lesestrate er fra en lær skelige. Bru laring syns er van . Skriv en fork fem ord du ord lige av vanske der du ger nin for å finne ut set betyr, og lag enotat. på hva ordene ive i et kolonn . Du kan skr bruker ordene

det Barneombu

NG

FORKLARI

er

Barneombu

det

«Jeg sammenl ikn passer på at all er barneombudet med en sl e voksne som a ags ugle som rbe bestemmer og gjør ting som e ider for og med barn, r bra for barna .»

Reidar Hjerma nn, tidligere b arneombud.

Dagbladet 8. m ai 2004 Barneombude t sk ivaretar barns o al passe på at norske mynd igh g unges intere sser, og at love eter barn og unge, blir ne som gjelder

landet i verden fulgt. I 1981 fi kk Norge, s om det første , et eget ombud barneombude for barn. Noe a t gj for fysisk og ps orde, var å arbeide for å avsk v det første ykisk avstraffel affe alle forme se av barn. For voksne har ikk r eldr e lo oppdra dem. Vo v til å slå barna sine, selv om e og andre ksne som slår barn, kan straf eller på andre m hensikten er å fes med fengs åter mishandl el og bøter. er Andre saker so m b Barns rett til å arneombudet arbeider med: kje foreldrene ikke nne begge foreldrene sine, selv om Flere mannlige er gift eller bor sammen.

At foreldre som ansatte i barnehagene. fl skal samarbeid ytter fra hverandre, avtaler hv e om ordan de bar na etter samlivs Kamp mot m bruddet. obb Raskere behan ing. dling av barnev ernssaker.

delev spørre en me e list bruke en ord en spørre lærer

ORD

Bli en god les

Fra Nye Mak t og mennesk e8 Samfunnskun nskap av Tarje i Helland og Tone Aarre

EKSEMPEL

Tarjei Helland

35

36

og Tone Aarre

Øv mer på den samme lesestrategien i tekstboka.

11

Kaleido 5 LV 131015.indd 11

14.10.15 08.35

Oppgaver før, under og etter lesing I tekstboka vil du finne oppgaver før, under og etter lesing.

Oppgavene underveis i lesingen står som «Tenkepauser» i margen.

6

Fortellinger

Fortellinger

Før du leser

Oppgaver før lesing

1. Les overskriften og se på illustrasjonen. Hva tror du teksten handler om? Hva forventer du av en historie som har ordet «forunderlig» i tittelen?

Fra Kua som falt ned fra himmelen: forunderlige historier fra virkeligheten av Vera Micaelsen

Tenkepause Hva kan få det til å regne kuer fra skyfri himmel?

Tenke­pauser underveis i lesingen

Den forunderlige historien om kua som falt ned fra himmelen I 1997 var en liten fi skebåt på tur langt ut i Japanhavet med fi re glade fi skere om bord. De hadde akkurat sluppet ut garnet sitt, og gledet seg til endelig å få drikke en kopp te mens de ventet på at garnet skulle fylles med sprellende fi sk, da en ku plutselig, og fullstendig uten forvarsel, kom ramlende ned fra himmelen.

Det var en klar dag med blå himmel og ikke en sky. Og det var ikke mulig å forstå hvor i all verden kua hadde kommet fra.

Men én ting er sikkert; den må ha kommet fra stor høyde, for da den smalt i dekket på båten, laget den et digert hull tvers igjennom hele dekket og skroget, og på mindre enn 30 sekunder ble båten fylt med vann og sank rett til bunns.

De fi re fi skerne rakk så vidt å klamre seg fast til hver sin vrakbit, før mesteparten av båten, og kua, forsvant ned i dypet.

De hadde ikke engang tid til å tenke på hva det var som hadde skjedd.

De fi re fi skerne så forvirret på hverandre og kunne nesten ikke snakke. Dette var det rareste de noensinne hadde vært med på. Heldigvis var det ikke kaldt i vannet, for det tok mange timer før det kom noen for å hjelpe dem. Og da skjedde det enda en merkelig ting.

I stedet for å bli reddet, ble de stakkars fi skerne arrestert av havnepolitiet. Alle fi kk håndjern og måtte i fengsel da de kom i land. Politiet mente nemlig at det var helt umulig at en ku kunne ramle ned fra himmelen, og de trodde at fi skerne forsøkte å lure

forsikringsselskapet for å få penger. Politiet mente at de hadde senket båten selv, for så å skru sammen denne ville historien.

Det var ingen som trodde på dem selv om de ropte og gråt og fortvilet forsøkte å forklare at det var helt sant at det hadde falt en ku ned fra himmelen og knust båten deres.

Etter ti dager i fengsel kom det ilbeskjed til det ivrige havnepolitiet. Det viste seg nemlig at et russisk fraktfly, i mangel på en bedre løsning, hadde dratt om bord en sta og gjenstridig kvige som ikke ville flytte seg fra rullebanen da flyet skulle lette.

Og etter lang tids dytting, lokking og knuffing, hadde de til slutt veltet kua inn i flyet.

140

6

6

kvige – en ku som ennå ikke har fått kalv

141

Fortellinger

pinlig – flaut

Ordforklaringer i margen

Hva de videre hadde tenkt å gjøre med den, vites ikke, men vel oppe i lufta fikk kua panikk og begynte å stampe og løpe rundt i lasterommet. Dette skapte store problemer for flyet, som hadde et svare strev med å holde kursen når en 600 kilo ku trampet omkring som besatt der inne.

Til slutt var det ingen annen løsning enn å slippe kua ut av flyet over åpent hav. Og så gikk det altså så galt som det overhodet kunne gå.

Den russiske embetsmannen som kom med den pinlige innrømmelsen, var fryktelig lei seg for det de fire fiskerne hadde måttet sitte i fengsel for noe de ikke hadde gjort, og kjøpte derfor en ny fiskebåt til dem som erstatning for den gamle.

Og dersom de fire fiskerne ikke fikk skrekken av opplevelsen, så er de sannsynligvis ute og fisker den dag i dag. Og de behøver kanskje ikke være så redde for å få en ku i hodet igjen. For én gang kan gå an. Men ikke to.

Vera Micaelsen

Etter at du har lest 2. Hvis du var politi, ville du trodd på fiskernes forklaring?

3. Har du noen forslag til hva mennene kunne ha sagt for å bli trodd?

4. Hva er det mest utrolige i denne fortellingen?

Oppgaver etter lesing

5. Tror du denne fortellingen er sann? Begrunn svaret.

6. Spill rollespill. En er fisker og en er havnepoliti.

Prøv å forklare på en troverdig måte hva som skjedde ute på havet.

142

12

Kaleido 5 LV 131015.indd 12

14.10.15 08.35

Oppstart på kapitlene i grunnboka Alle kapitlene i grunnbøkene starter med en felles samtale om et bilde. Ta utgangspunkt i spørsmålene, og la elevene bringe egne erfaringer og refleksjoner inn i samtalen. Bruk gjerne tavleboka for å samle elevene rundt bildet. Gå gjennom ekspertordene og målene for kapitlet.

Felles samtale om bildet

DEL ET DIKT Snakk om bildet

Ekspertord

•

Hva ser du?

•

Beskriv det du ser.

•

Les diktet. Ser du en sammenheng mellom diktet og illustrasjonen?

•

Hva kan dikt handle om?

•

Ser du noe på bildet som kan bli til et dikt?

dikt verselinje strofe rytme trykk enderim

Dette sk du lære: al

bokstavrim lese mellom linjene tolke

hva som er typisk for dikt

virkemiddel

om innhold og tema i dikt

sammenlikning

å skrive egne dikt å framføre dikt å bruke adjektiv når du beskriver

adjektiv samsvarsbøye gradbøye

110

Mål for kapitlet

111

Ekspertord

13

Kaleido 5 LV 131015.indd 13

14.10.15 08.35

Tekstboka følger grunnboka Tekstboka er inndelt i de samme kapitlene som grunnbøkene.

I tekstboka finner du tekster og oppgaver som gir elevene mulighet til å fordype seg i temaene som blir gjennomgått i grunnboka.

Tekstboka egner seg både til felles arbeid på skolen og som leselekse.

DEL ET DIKT Snakk om bildet

Ekspertord

•

Hva ser du?

•

Beskriv det du ser.

•

Les diktet. Ser du en sammenheng mellom diktet og illustrasjonen?

•

Hva kan dikt handle om?

•

Ser du noe på bildet som kan bli til et dikt?

dikt verselinje strofe rytme trykk enderim

Dette sk du lære: al

bokstavrim lese mellom linjene tolke

hva som er typisk for dikt

virkemiddel

om innhold og tema i dikt

sammenlikning

å skrive egne dikt å framføre dikt å bruke adjektiv når du beskriver

adjektiv samsvarsbøye gradbøye

110

111

DEL ET DIKT

Lesemål til hvert kapittel ­ i tekstboka Lesemål: diskutere form og innhold i dikt

tolke og reflektere over dikt

framføre dikt bli inspirert til å Foto av Patrick Pleul

skrive egne dikt

83

14

Kaleido 5 LV 131015.indd 14

14.10.15 08.35

Kapitlene ender i et produkt Kapitlene i Kaleido 5 leder fram til et skriftlig arbeid som elevene skal framføre. Underveis jobber elevene med alle de grunnleggende ferdighetene i sammenheng. De leser, skriver, snakker, gir hverandre tilbakemeldinger og framfører muntlig.

2

t

Ordet er dit

er Se tips til bøk du kan lese og presentere på side 58 i tekstboka.

di. Lag for gruppa vil presentere andre for en bok du du anbefaler Bestem deg ell hvorfor e høyt for ning, og fort som du vil les en kort innled lse. rag utd leve t Finn et kor med god inn å lese den. raget høyt og på å lese utd klassen. Øv kan ha med du hva r e ove Her er en list tasjonen: i bokpresen på boka • tittelen atteren • litt om forf dler om hva boka han • kort om runnelse med en beg g om boka • din menin fra boka rag utd et det i boka • ser til innhol sjon som pas • en illustra

To stjerner

e og ett ønsk

Fortell!

Skriv en fortelling

ok Presenter en b

6

Velg én av opp gavene:

1. La deg insp irere av illustras jonen på side 36, en av fortelling og skriv ene du finner der.

2. Skriv en forte lling om noe skum melt som skjer en reise. Du kan på gjerne ta utgangsp unkt i illustrasjonen på denne siden.

3. Skriv en forte lling om et mar eritt. Du kan gjer inspirere av forte ne la deg llingene i dette kapitlet og i teks 4. Skriv en forte tboka. lling som hand ler om at noen vil ta deg.

5. Skriv en spen nende fortelling om en helt som et problem. løser

Du kan få hjelp til å skrive fortelling på kaleido5.cdu.no

.

jonene på presentas og ett ønske to stjerner lding på: Gi hverandre få tilbakeme av det du kan noe er Her Framføringen tydelig? du høyt og • Snakket ? du passe fort • Snakket eredt? forb t nok • Var du god Innholdet og litt om len på boka du å si titte • Husket forfatteren? a? bok i det e du innhol • Presentert gene dine? fram menin • Fikk du e dine? gen menin å begrunne • Greide du t utdrag? valgt et god • Hadde du

72

73

8

Snakk om språk

8

Snakk om språk

Skriv om språk

Skriv i vei!

Skriv førsteutkast av all teksten som skal stå på plakaten.

Samarbeid om å sjekke rettskrivingen.

Samarbeid om å lage plakater som kan henge i klasserommet, og presenter plakatene for hverandre. Jobb i grupper på to eller tre personer.

Velg én av oppgavene:

Lag plakaten

1. Finn ut mer om samisk språk og kultur, og lag en plakat som skal henge i klasserommet. Formålet er at de andre elevene skal lære noe de ikke kan fra før.

Husk å oppgi kildene dere har brukt.

2. Lag en plakat som skal hete «Verdt å vite om norsk».

Tenk at plakaten skal være mulig å forstå for en svensk eller dansk skoleelev som ikke vet så mye om språk i Norge.

3. Lag en tegneserie som viser historien bak de to norske skriftspråkene: bokmål og nynorsk. Formålet er å underholde de andre elevene og forklare hvordan vi fikk to skriftspråk i Norge.

Huskeliste når du oppgir kilder: Når du skal finne en god kilde, kan du spørre deg selv: − Kan du stole på det som står i teksten? − Skjønner du språket i teksten? − Finner du det du trenger?

− Hvis du bruker en avisartikkel, må du få med forfatteren, tittelen og navnet på avisa. − Hvis du bruker en bok, må du få med forfatteren og tittelen på boka. − Hvis du bruker en nettside, må du huske å skrive hele nettadressen.

Planlegg teksten •

Når dere har valgt oppgave kan dere gå i gang med å planlegge hva plakaten skal inneholde.

•

Tenk gjennom hvem som er mottakeren. Hva skal dere ha med? Snakk sammen og skriv ned ideene deres.

•

Når dere har bestemt dere for hva dere vil ha med i plakaten, kan dere finne noen gode kilder.

•

Bruk dette kapitlet i læreboka som den ene kilden.

Hvilke andre kilder kan dere bruke i tillegg?

•

Skriv nøkkelord mens dere leser.

•

Rydd i notatene.

Skriv teksten så pent dere kan, enten på pc eller for hånd.

Finn bilder eller tegn selv. Bruk farger, og lag en fin plakat som kan pryde klasserommet.

Plakaten bør inneholde: •

en tydelig og fin overskrift – gjerne i blokkbokstaver

•

minst tre bilder eller tegninger med bildetekst

•

en kildeliste nederst til venstre

•

mellomtitler

•

navn på gruppemedlemmene nederst til høyre

Klar, ferdig – presenter! Øv på selve presentasjonen. Bestem dere for hvem som skal si hva, og øv på å lese tekstene høyt. Lag et lite rollespill, eller finn et lydklipp eller en filmsnutt som passer til innholdet.

Du kan øve på rettskriving bakerst i boka på side 129– 139 og på kaleido5.cdu.no.

125

Presenter plakaten for de andre elevene.

Gi hverandre to stjerner og ett ønske på framføringen og plakaten.

126

15

Kaleido 5 LV 131015.indd 15

14.10.15 08.35

Eksempeltekster i elevbøkene Gjennom Kaleido satses det på skriving. For at elevene skal skrive godt, må de vite hva de skal skrive, og hvordan teksten skal se ut.

Da er det nyttig å lese gode eksempler på den typen tekster de skal skrive. Vi anbefaler at du bruker tid på å gjennomgå eksempel­ tekstene sammen med elevene.

7

Si din mening

Si din mening

7

Eksempeltekst På neste side ser du et eksempel på en argumenterende tekst.

I en argumenterende tekst presenterer forfatteren det han mener og prøver å overbevise andre om at han har rett. Du finner flere eksempler på argumenterende tekster på side 198–212 i tekstboka.

Felles samtale om ­eksempelteksten

Forfatterens mening

Snakk om eksempelteksten •

Hvem har skrevet teksten?

•

Se på overskriften og les innledningen.

Hva argumenterer han for?

•

Hvordan starter de tre avsnittene i hoveddelen?

•

Finn de tre argumentene han bruker for å overbevise leserne sine.

•

Les det første avsnittet i hoveddelen. Her presenterer forfatteren det viktigste argumentet sitt. Hvordan begrunner han det han mener her?

•

I avslutningen oppfordrer Abdi andre til å gjøre noe.

Hva vil han at leseren skal gjøre?

Overskrift

FLERE BUSSER FOR MILJØET!

Første og beste argument

Jeg syns det er dumt at bussen nesten aldri går forbi der jeg bor. Da må pappa og jeg alltid ta bilen til treninga i stedet. Jeg mener at bussen skal gå oftere fordi det er bra for alle.

For det første er buss bedre enn bil fordi miljøet blir bedre av det. Syns du det høres rart ut at en stor buss som slipper ut mye eksos er bedre enn en liten bil?

Det er faktisk ikke så rart. På bussen vår er det plass til 54 personer. Mange kjører bare to i en bil. Det betyr at det er like mange folk i én buss som i 27 biler. Og 27 biler forurenser mye mer enn én liten buss!

Andre argument

For det andre er det mye morsommere å være sammen med kompiser på bussen. Mange kjører alene, og det er dumt. Om vi tar bussen sammen er vi sosiale og kan bruke tida på å prate eller spille. Jeg har hørt om en som til og med gjør lekser på bussen, men det klarer ikke jeg.

Tredje argument

For det tredje sparer vi tid om alle velger bussen.

Mange tror at det tar kortere tid å kjøre selv. Men om alle kjører, blir det mer kø. Da kaster alle bort tid på å stå i køen. Ja til kortere kø!

Appell

Innledning

Hoveddel

Eksempeltekst

Til slutt vil jeg si at å velge buss er å velge miljøet. Det hjelper om flere av oss sier ifra til de som eier bussene.

Tenk miljø – ta bussen!

Avslutning

Abdi (10 år)

Underskrift

94

7

95

Si din mening

Si din mening

Før du leser

Etter at du har lest

1. Hva vet du om skolehverdagen i andre land?

2. Hva er forskjellen på norsk og fransk skole, ifølge forfatterne av dette leserinnlegget?

7

3. Hva vil forfatterne overbevise leserne om?

Fra Aftenposten junior, 4. mars 2013

Flere ­eksempeltekster i tekstboka

God grunn til å klage?

Vi bor i Frankrike og synes at mange barn i Norge klager over at de har for mye lekser og ikke nok fritid. Som oftest bruker de bare 30 min. til 1 time på lekser. Resten av tiden har de fri. Vi slutter ofte kl. 17.00 og er ikke hjemme før i sekstiden på kvelden. Deretter har vi to til fire timer med lekser. I helgene og feriene har vi også mye lekser. Lærerne her forventer mye av elevene, og vi elever blir ikke spurt så mye om våre meninger. I Norge får elevene delta mer muntlig, og det er jo bra.

Det barn i Norge heller kan klage på, er at de ikke har kantine. På vår skole har vi kantine med tre retter, deriblant en som er varm. Dersom skolene i Norge hadde hatt kantine, hadde det sikkert blitt mindre småspising utover dagen. Vi synes at barn i Norge stort sett har det godt på skolen, så det er ingen god grunn til å klage.

Hilsen norske barn på skole i Frankrike (12–13 år)

4. Finn argumentet forfatterne bruker for at norske barn bør få kantine. Skriv det ned.

Før du leser 1. Les overskriften. Hva tror du Gut (12) mener?

Aktive gutar Er gutar meir bråkete enn jenter? Ja, vil mange seie. Men er dette ein feil hos gutane, eller er det skulane som ikkje er tilpassa dei unge gutane?

Eg synest at skulen burde gi unge gutar meir tid til å få brukt energien dei hamstrar gjennom skuledagen. Ei løysing på dette kan vere at det blir meir fysisk aktivitet.

Gutar gjer det i snitt dårlegare enn jenter når dei går ut av grunnskulen. Nokre forskarar meiner et det skuldast at skulen sånn som han er organisert i dag, passar betre til jentene sine rolege veremåtar enn til litt meir aktive og urolege gutar. Viss skulen hadde hatt fleire måtar å lære vekk på som passa betre for dei aktive gutane, ville det kanskje hjelpe og motivere gutane til å gjere det betre på skulen.

Fra Aftenposten junior, 6. august 2013

Gut (12) 210

211

16

Kaleido 5 LV 131015.indd 16

14.10.15 08.35

Øving på delferdigheter For at elevene skal utvikle seg, må de få tid til å øve på delferdigheter. Elevene får en grundig innføring i teksttypen, og de får øve på deler av teksten før de går i gang med individuelle skriveoppgaver.

7

Si din mening

Si din mening

Øv på argumenterende tekst Nå skal du lære å skrive en argumenterende tekst. Du skal få øve deg på å skrive en del av teksten om gangen.

Innledningen forteller hva du skriver om hva du mener

Innledningen Når du skal skrive innledningen til en argumenterende tekst, kan du tenke at du skal gjøre to ting: For det første bør du si litt om saken, slik at leseren skjønner hva teksten handler om. For det andre bør du si hva du mener. Leseren skal slippe å lure på hva du egentlig mener, så si det med en gang!

7

Hoveddelen Etter at du har sagt hva teksten skal handle om og hva du mener i innledningen, er det på tide å begynne å argumentere. Dette er hoveddelen av teksten. Det er her du skal overbevise den som leser om at du har rett! Begynn med det beste argumentet du har, og skriv et helt avsnitt bare om det. Når du har begrunnet og forklart det første argumentet, kan du begynne på et nytt avsnitt og gjøre det samme med det neste argumentet.

Øv på innledningen 1. Dette er innledningen til en argumenterende tekst.

Hva handler den om, og hva mener forfatteren?

«Mens svenske elever får servert varm lunsj på skolen hver dag, har norske skoleelever med seg tørre matpakker.

Jeg mener at vi også må få varm lunsj på skolen, og det er det flere grunner til.»

2. Tenk at du skal skrive en argumenterende tekst mot mobbing. Skriv en innledning på minst to setninger der du både sier hva teksten skal handle om og hva du mener.

Etterpå kan du sammenlikne innledningen din med en annens.

Du kan begynne slik: På skolen vår er det noen elever som …

Jeg mener …

Øv på hoveddelen 1. Samarbeid om å finne argumenter mot mobbing. Skriv ned minst to argumenter.

2. Velg det argumentet du mener er best, og skriv et avsnitt på minst tre setninger. Etterpå kan du sammenlikne avsnittet ditt med en annens.

Du kan begynne slik: For det første mener jeg ...

Hovedargumentet mitt er ...

96

7

97

Si din mening

En appell er når du oppfordrer leseren til å mene eller gjøre noe. Bruk utropstegn og verb i imperativ!

Si din mening

Avslutningen

Underskriften

Når du har lagt fram argumentene dine i hoveddelen, gjelder det å finne en god avslutning på teksten. En god avslutning kan avgjøre om du greier å overbevise leseren eller ikke. Et triks er å snakke rett til leseren og be ham om å mene eller gjøre noe. Det kalles for en appell.

Helt til slutt i teksten må det stå en underskrift. Hvis du skal skrive et innlegg i en avis eller på en debattside på internett, er det vanlig å skrive under med navn og alder. Noen bruker kallenavn.

7

Lag en appell!

1. Skriv disse verbene i imperativ: spise, hoppe, vente, løpe, slutte, sitte. Avslutt med et utropstegn.

Eksempel: Stopp!

2. Lag en appell som avslutning på teksten din om mobbing. Sammenlikn avslutningen din med en annens.

En god overskrift − er kort − gir lyst til å lese − passer til teksten

Overskriften En god overskrift skal passe til teksten, og derfor kan det være lurt å vente med å lage overskriften til slutt. Overskriften skal være kort, og den skal helst gi leseren lyst til å lese teksten din.

Lag en overskrift

Gjør flere oppgaver om verb i imperativ på kaleido5.cdu.no

98

1. Se på overskriftene på leserinnleggene i tekstboka på side 199, 210 og 211. Syns du de passer til tekstene?

Hvilken av overskriftene likte du best? Begrunn valget ditt.

2. Lag en overskrift som kan passe til en argumenterende tekst mot mobbing. Sammenlikn overskriften din med en annens.

Om underskriften 1. Finn de tre leserinnleggene i tekstboka som er skrevet av barn. Hva har de underskrevet med? Du finner tekstene på side 198–212 i tekstboka.

2. Hvorfor tror du noen bruker kallenavn når de skriver et innlegg i en avis eller på en debattside på nettet?

3. Hvorfor er det noen ganger greit å bruke fullt navn og andre ganger ikke?

99

17

Kaleido 5 LV 131015.indd 17

14.10.15 08.35

Flere eksempeltekster hos læreren På lærernettstedet finner du flere eksempeltekster til hver teksttype.

Eksempeltekstene er satt opp slik at du enkelt kan vise elevene hvordan teksten er bygd opp. Vi anbefaler at du viser eksempel­ tekstene på digital tavle og snakker med elevene om tekstens form, innhold og språk.

Flere eksempeltekster på lærernettstedet

18

Kaleido 5 LV 131015.indd 18

14.10.15 08.35

Skriverammer og skrivestøtte Gjennom Kaleido får elevene mye støtte når de skal skrive. Ved hjelp av skriverammer, setningsåpnere og andre former for stillaser kan alle elevene gjennomføre de samme oppgavene. I Kaleido foregår differensieringen gjennom ulik grad av støtte. Noen elever vil ha behov for mye støtte, andre klarer seg med lite støtte.

Digitale skriverammer på elevnettstedet og på lærernett-­ stedet

Kopieringsoriginaler med skrivestøtte på lærernettstedet Kapittel 3 Rett på sak

Setningsåpnere til argumenterende tekst

Faktatekst

Skriveoppgave 1 Skriv en faktatekst om et dyr. Du velger selv hvilket dyr du vil skrive om. Tenk at faktateksten skal stå i en bok for barn mellom 8 og 12 år som skal hete: «Fakta om alle verdens dyr».

Jeg syns at Jeg mener at

Skrivestøtte

For det første mener jeg Mitt første argument er Hovedargumentet mitt er Det viktigste argumentet er Først og fremst

• Overskriften kan være navnet på dyret du skriver om, eller du kan lage en kort tittel som forteller noe om dyret. For eksempel: Elgen, skogens konge • I innledningen kan du beskrive dyret og peke på noe som er typisk for dyret. Tenk på leseren din. Det er viktig at han eller hun forstår hva teksten handler om.

• I hoveddelen skriver du om det du mener er mest spennende med akkurat dette dyret.

Del hoveddelen inn i avsnitt med mellomtitler. Du kan for eksempel bruke noen av disse: Utseende, Levemåte, Føde, Utbredelse.

• I avslutningen oppsummerer du informasjonen du har gitt. Hvis du stilte noen spørsmål i innledningen, må du svare på dem nå.

For det andre En annen grunn til at I tillegg Dessuten

• Skriv under med ditt eget navn og hvor gammel du er.

• Husk å oppgi kildene du har brukt.

Huskeliste når du oppgir kilder • Hvis du bruker en bok, må du få med navnet på forfatteren og tittelen på boka.

For det tredje Jeg mener også at Sist, men ikke minst Til slutt vil jeg

• Hvis du bruker en nettside, må du huske å skrive hele nettadressen.

• Hvis du bruker en avisartikkel, må du oppgi tittelen på artikkelen, hvem som er forfatteren, og navnet på avisa.

Siste sjekk – sett kryss

Det er flere fordeler En av fordelene er Det er en stor fordel at Det er en stor ulempe at Selv om

Har du husket overskrift?

Har du en innledning som gjør at leseren forstår hva teksten handler om?

Har du en hoveddel med flere avsnitt?

Har du en avslutning som oppsummerer den informasjonen du har gitt?

Har du husket å oppgi kildene dine?

Har du husket å skrive under?

Har du sjekket rettskriving og tegnsetting?

Kopieringsoriginaler © Cappelen Damm AS Kopieringsoriginaler © Cappelen Damm AS

19

Kaleido 5 LV 131015.indd 19

14.10.15 08.35

Språk og grammatikk Arbeidet med språk og grammatikk er en naturlig del av hvert kapittel i grunnbøkene. Elevene kan øve mer på språk og gram­ matikk på elevnettstedet kaleido5.cdu.no.

2

Ordet er ditt

Ordet er ditt

Punktum

2

Spørsmålstegn

Vi setter punktum når vi tar pause etter en vanlig setning. Husk stor bokstav etter punktum.

Eksempel

Spørsmålstegn brukes i spørresetninger.

Eksempel

Hva syns du om den nye sveisen min?

Det er jeg som er Noah.

Komma Vi setter komma når vi tar en kort pause i en setning.

Utropstegn

Eksempel

Jeg er Noah, en helt vanlig femteklassing.

Eksempel

Hurra!

Eksempel

Vennene mine heter Oliver, Knut og Sara.

Anførselstegn Vi setter komma foran ordet men.

Eksempel

Jeg liker kjøttboller, men pizza er bedre.

Vi setter komma etter replikker.

Eksempel

– Jeg er enig i at pizza er best, sa Mona.

66

Språk og grammatikk i grunnbøkene

Utropstegn brukes når noe skal ropes ut.

Vi bruker komma ved oppramsing.

Anførselstegn kan også kalles sitattegn eller gåseøyne. De brukes når du siterer, altså når du skriver akkurat det noen sier eller noe andre har skrevet. Legg merke til at sitattegnene ser annerledes ut når de er skrevet på pc enn når du skriver for hånd. Ved replikker brukes også ofte talestreker.

Eksempler

«Jeg elsker å lese», sa Elise.

«Jeg er mest glad i å spille fotball», sa Knut.

67

Mer språk og grammatikk på elevnettstedet

20

Kaleido 5 LV 131015.indd 20

14.10.15 08.35

Rettskriving Bakerst i begge grunnbøkene har vi samlet rettskrivingsemner som er aktuelle for elevene på femte trinn. Rettskrivingsdelene kan trekkes inn etter behov og brukes fleksibelt. Elevene kan øve mer på rettskriving på kaleido5.cdu.no.

Rettskriving

Kj-lyden De fleste ord med kj-lyd skrives med kj. Men de kan også skrives med ki, ky eller tj.

RettskrivingsOppgaver emner i grunn­ bøkene

Rettskriving

1. Vi har gjemt et ord med kj-lyd i hver av ordkjedene.

Skriv alle ordene du finner. a) skolekistebokliste

b) superjippiduperkjolefint

Ord med kj-lyd kjedelig kjeks kjæreste kjøpe kikke Huskeregel Foran i og y skal det ikke være j.

kiosk kysse kylling tjern tjukk

c) råkjørebutikkmasse d) snilljuksflinkkjærepapir e) krokanisjordekjeksdopapir 2. Se på illustrasjonen på forrige side, og skriv alle ordene du finner som begynner på kj-lyd.

3. Lag sammensatte ord av ordene under.

Eksempel: kjole – brudekjole, penkjole, kjolemønster • • • • •

kylling kjøkken kjøpe kino kjendis

4. Bruk en ordliste og finn minst sju ord med kj-lyd som skrives med kj-, sju ord som skrives med ki-, og sju ord som skrives med ky-. Skriv ordene i tre kolonner.

Øv mer på kj-lyden på kaleido5.cdu.no

5. Skriv minst fem setninger der du får med så mange ord med kj-lyd som mulig i hver setning.

Eksempel: Kjekke Kyrre så en kjedelig film på kino.

130

131

Mer rettskriving på elevnettstedet

21

Kaleido 5 LV 131015.indd 21

14.10.15 08.35

Hva har du lært?

Alle kapitlene i grunnbøkene avsluttes med noen oppsummerende spørsmål. På elevnettstedet kan elevene også oppsummere hva de har lært ved å gjøre oppgavene under «Test deg selv». På lærer­ nettstedet finner du kapittelprøver til alle kapitlene.

5 Grunnbok B avsluttes med en oppsummering av alle Hva har kapitlene elevene har du lært? jobbet med i norskfaget på femte trinn. akt Hold kont

mering skjellige ler på for tre eksemp på.

Gi minst isere kommun å ville ter må uttrykk du le på ord og du ikke vil sempler men som • Gi ek en venn, brukt til din. læreren g til se kt ke bru t å ten det er lur nettet. ar hvorfor noe ut på • Forkl n legger ler jel sk om før ma på for sempler ar og gi ek og et • Forkl nlig brev et perso mellom v. t vil si å formelt bre på hva de ler mp se en ek brev.

• Gi no i formelle være høflig når man på å huske det viktig sjon?

• Hva er e en invita og men er, skal skriv no pro n. rsonlige pronome ar hva pe rsonlige • Forkl ler på pe gi eksemp bruker du r de t. er og objek kt tre setning bje riv su i Sk n • pronome 5. personlige e på side en ord ar ekspert • Forkl

Oppsum •

Oppsummering av kapitlene

35

Oppsummering

Oppsummering

Hva har du lært – i år?

1. Bli en god leser •

Forklar hva det vil si å skumlese, nærlese og letelese.

Gi eksempler på når det passer å bruke de tre lesemåtene.

•

Beskriv minst tre ulike lesestrategier, og forklar hvordan og når du kan bruke dem.

•

Forklar hva du kan gjøre når du møter vanskelige ord i en tekst.

4. Del et dikt •

Forklar hva det vil si å tolke et dikt.

•

Forklar og gi eksempler på enderim og bokstavrim.

•

Forklar hva du må tenke på når du skal framføre et dikt.

5. Hold kontakt •

Gi eksempler på ord og uttrykk du ville brukt til en venn, men som du ikke ville brukt til læreren din.

•

Hva er forskjellen mellom å være formell og personlig?

•

Hvorfor er det viktig å tenke seg om før man legger noe åpent ut på nettet?

09.10.14 08.15

1 GunnlaugMoen_illustratør.indd

2. Ordet er ditt •

Hva kjennetegner en aktiv lytter? Gi minst tre eksempler.

•

Hva kjennetegner en som er flink til å lese høyt? Gi minst tre eksempler.

•

Gi eksempler på hvordan tilbakemeldinger kan gjøre deg flinkere.

3. Rett på sak •

Forklar forskjellen mellom saktekster og skjønnlitterære tekster. Gi eksempler på begge.

•

Hvorfor er det viktig å oppgi hvilke kilder du har brukt?

•

140

Hvorfor kan det være nyttig å bruke ekspertord når du skal skrive en faktatekst?

6. Fortell!

•

Gi eksempler på måter å begynne en fortelling på.

•

Hva kan du gjøre for å bygge opp spenningen i en fortelling?

•

Gi eksempler på forskjellige måter å avslutte en fortelling på.

7. Si din mening •

Hvorfor er det viktig å begrunne det du mener når du skal overbevise andre om at du har rett?

•

Hva er formålet med en argumenterende tekst?

•

Hva er en appell?

141

22

Kaleido 5 LV 131015.indd 22

14.10.15 08.35

OVERSIKTER Årsplan Elevbøkene er lagt opp slik at du skal kunne jobbe med Grunnbok A i høsthalvåret og Grunnbok B i vårhalvåret. Tekstboka inneholder tekster til begge grunnbøkene og følger derfor med elevene gjennom hele skoleåret. De åtte kapitlene i elevbøkene bygger på hverandre, det er derfor naturlig å gjennomgå dem i den rekkefølgen de er satt opp. Et unntak er de to første kapitlene. Det er fullt mulig å arbeide med disse i omvendt rekkefølge, dersom det er ønskelig.

HØSTSEMESTERET Grunnbok A Tekstboka kapittel 1–4

Beregnet tidsbruk

Kapittel 1: Bli en god leser

3–4 uker

Kapittel 2: Ordet er ditt

3 uker

Kapittel 3: Rett på sak

4–5 uker

Kapittel 4: Del et dikt

3–4 uker

VÅRSEMESTERET Grunnbok B Tekstboka kapittel 5–8 Kapittel 5: Hold kontakt

3 uker

Kapittel 6: Fortell!

6–7 uker

Kapittel 7: Si din mening

4–5 uker

Kapittel 8: Snakk om språk

4 uker

Oppsummering Leseaksjon

2 uker

23

Kaleido 5 LV 131015.indd 23

14.10.15 08.35

Rettskrivingsemnene i Kaleido Når det gjelder rettskriving er elevene på vidt forskjellige nivåer.

Rettskrivingsemnene i Kaleido kan brukes fleksibelt og etter behov.

Vi anbefaler å knytte arbeidet med rettskriving til ferdigstillingen av tekstene. Hvert rettskrivingsemne har en kort presentasjon, eksempler på ord og fem oppgaver. På elevnettstedet kan elevene øve mer på de samme rettskrivingsemnene.

BOKMÅLSUTGAVEN

NYNORSKUTGÅVA

Grunnbok A Enkel og dobbel konsonant Forenkling av dobbel konsonant Én m i slutten av et ord Diftonger Lang og kort å-lyd

Grunnbok A Enkel og dobbel konsonant Forenkle dobbel konsonant Enkel m i slutten av eit ord Diftongar Lang og kort å-lyd

Grunnbok B Kj-lyden Sj-lyden Hver, vær, hvert og vært Sammensatte ord Stum h, d og t

Grunnbok B Kj-lyden Sj-lyden Bøying av verb Samansette ord Stum h, d og t

24

Kaleido 5 LV 131015.indd 24

14.10.15 08.35

Tekstene i Kaleido BOKMÅLSUTGAVEN

NYNORSKUTGÅVA

KAPITTEL 1 Bli en god leser

KAPITTEL 1 Bli ein god lesar

Grunnbok A Hvorfor kommer det tårer når jeg kutter opp løk?

Tall og språk Hjernen er deg Den fattige rike – første del Haikeren – første del Steingammelt

Grunnbok A Eit kort og vakkert liv Tal og språk Genar Den fattige rike – første del Haikaren – første del Messel – frå Ida

Tekstboka Gummi-Tarzan Verdens største krypdyr Hvorfor forandrer månen utseende?

Har du fiskelykke?

Den fattige rike – hele teksten Haikeren – slutten Heisen Statsminister og regjering Barneombudet

Tekstboka Gummi-Tarzan Elefanten og snabelen hans Kvifor endrar månen utsjånad?

Friminutt i elva!

Den fattige rike – heile teksten Haikaren – slutten Heisen Statsminister og regjering Barneombodet

KAPITTEL 2 Ordet er ditt

KAPITTEL 2 Ordet er ditt

Grunnbok A Jeg er berømt!

Potetgull Kurt blir grusom De tøffeste gutta Snill Den markspiste spagettien (eksempeltekst)

Grunnbok A Å drite på draget, del 1 Potetgull Kurt blir grufull Dei tøffaste gutane Snill Bestemor får medisinen (eksempeltekst)

Tekstboka Når to snakker Reven og vedhuggeren Storesøster og lillebror Den beste tiden er den du deler med andre Ertekrokane Krokodilletyven Tale for loffen Farao på ferie

Tekstboka Når to snakker Reven og vedhoggaren Storesyster og veslebror Eg spør!

Ertekrokane Krokodilletjuven Vondt i magen Farao på ferie

25

Kaleido 5 LV 131015.indd 25

14.10.15 08.35

KAPITTEL 3 Rett på sak

KAPITTEL 3 Rett på sak

Grunnbok A Hjernen Hvem var førstemann på månen?

Førstemann som pissa på månen Fingeravtrykk Pattedyr Mannen som samlet Norge (eksempeltekst) Vepsen – et farlig insekt? (eksempeltekst)

Grunnbok A Hjernen Kven var førstemann på månen?

Førstemann som pissa på månen Fingeravtrykk Pattedyr Mannen som samla Noreg (eksempeltekst) Vepsen – eit farleg insekt? (eksempeltekst)

Tekstboka • Svein og Rotta gjennom solsystemet • Stort og smått • Nelson Mandela • Nelson Mandela • Brunbjørn – det største rovdyret i Skandinavia • Tutankhamon – barnefaraoen • Det danske tellesystemet • Dyrekommunikasjon • Sarvva – et samisk stjernebilde • Déjà vu • Hvorfor heter det edderkopp?

Tekstboka • Svein og Rotta gjennom solsystemet • Stort og smått • Nelson Mandela • Nelson Mandela • Brunbjørn – det største rovdyret i Skandinavia • Tutankhamon – barnefaraoen • Det danske teljesystemet • Dyrekommunikasjon • Sarvva – et samisk stjernebilde • Déjà vu • Kvifor heiter det edderkopp?

KAPITTEL 4 Del et dikt

KAPITTEL 4 Del eit dikt

Grunnbok A Ingenting og alt En tønne full av snørr Slalåm Pyramiden Jeg kan ikke rime Sure Stures zoo Sebra-spørsmål Eit ord Det er langt mellom venner Regn Spøkelset

Grunnbok A Ingenting og alt Ei tønne full av snørr Slalåm Pyramiden Finn du rim?

Sure Stures zoo Sebra-spørsmål Eit ord Det er langt mellom venner Regn Spøkelset

Tekstboka Summedigt Det bor en gammel baker Andre boller De slemme slangene i Oslo Lille Rødhette og ulven Diktfrøet Saks Seier dei Nesten alt Ugledikt III Si fra Rar mat har rare navn Snorkerne Kulturuke Smask Kong katt Den morgenen

Tekstboka Summedigt Det bor en gammel baker Andre boller Skapingar I og Skapingar II Vesle Raudhette og ulven Linjene Saks Seier dei Nesten alt Ugledikt III Sei frå Rar mat har rare namn Liste Kulturuke Smask Kong katt Haustdikt

26

Kaleido 5 LV 131015.indd 26

14.10.15 08.35

KAPITTEL 5 Hold kontakt

KAPITTEL 5 Hald kontakt

Grunnbok B Lego Chat Personlig brev (eksempeltekst) Formell e-post (eksempeltekst)

Grunnbok B Lego Chat Personleg brev (eksempeltekst) Formell e-post (eksempeltekst)

Tekstboka • Jeg er in love • Det umulige valget • Ungdommers medievaner • 10 spørsmål og svar om mobbing på nett og mobil • Uvisst • Vanskelig hemmelighet • Hunden som skulle holde selskap

Tekstboka • Eg er in love • Det umulige valget • Medievanane til dei unge • 10 spørsmål og svar om mobbing på nett og mobil • Uvisst • Vanskeleg løyndom • Hunden som skulle halde selskap

KAPITTEL 6 Fortell!

KAPITTEL 6 Fortel!

Grunnbok B Tause skrik Albert Det svarte pariserhjulet På vei inn i borgen Askeladden som kappåt med trollet Dustene Jugeregle Filmkvelden (eksempeltekst)

Grunnbok B Tause skrik Albert Det svarte pariserhjulet På veg inn i borga Askeladden som kappåt med trollet Dustane Lygeregle Filmkvelden (eksempeltekst)

Tekstboka • Alligatorene • Den forunderlige historien om kua som falt ned fra himmelen • Jørgen + Anne er sant • Om noen få sekunder åpner han skapet hvor jeg har gjemt meg • Apefjes • Ingen er redd for Otto Monster • Typisk oldemor • Doktor Proktor og det store gullrøveriet • Tonje Glimmerdal • Ute av tiden • Work that body!!!

• Tor og Midgardsormen • En glassrute forsvinner • Fluesommer • Keiserens nye klær • Dragen med de røde øynene

Tekstboka • Alligatorane • Den underlege historia om kua som fall ned frå himmelen • Jørgen + Anne er sant • Om nokre få sekund opnar han skapet der eg har gøymt meg • Apefjes • Ingen er redd for Otto Monster • Typisk oldemor • Doktor Proktor og den store gullrøvinga • Tonje Glimmerdal • Ute av tida • Work that body!!!

• Tor og Midgardsormen • Ei glasrute forsvinn • Diktet på veggen • Keiserens nye klær • Vortemonsterets dagbok

27

Kaleido 5 LV 131015.indd 27

14.10.15 08.35

KAPITTEL 7 Si din mening

KAPITTEL 7 Sei meininga di

Grunnbok B Lekser Flere busser for miljøet! (eksempeltekst)

Grunnbok B Lekser Fleire bussar for miljøet! (eksempeltekst)

Tekstboka Å si sin mening og bli hørt For liten og dum til å si noe?

Ronja Røverdatter Én jente blant mange Farlige spill God grunn til å klage?

Aktive gutar

Tekstboka Å seie meininga si og bli høyrt For liten og dum til å seie noko?

Ronja Røvardotter Éi jente mellom mange Farlege spel God grunn til å klage?

Aktive gutar

KAPITTEL 8 Snakk om språk

KAPITTEL 8 Snakk om språk

Grunnbok B Sirkus spetakkel

Grunnbok B Reklame for Sætre kjeks

Tekstboka Ords historie Nagirvárrái jodus / Til Søvnfjellet Idas sommarvisa Sneen daler Sukkertøy for det som blir att Æ ane itj æ Stilleste gutt på sovesal 1 Eldprøva

Tekstboka Ords historie Nagirvárrái jodus / Til Svevnfjellet Idas sommarvisa Sneen daler Sukkertøy for det som blir att Æ ane itj æ Stilleste gutt på sovesal 1 Eldprøva

28

Kaleido 5 LV 131015.indd 28

14.10.15 08.35

Kunnskapsløftet 2013 Kompetansemål etter 7. trinn Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte, tolke og vurdere andres utsagn.

Gjennom forberedt muntlig framføring og spontan muntlig samhandling skal eleven utvikle evnen til å kommunisere med andre og uttrykke kunnskap, tanker og ideer med et variert ordforråd i ulike sjangere. Muntlig kommunikasjon omfatter også å tilpasse språk, uttrykksformer og formidlingsmåte til kommunikasjonssituasjonen.

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: • lytte til og videreutvikle innspill fra andre og skille mellom meninger og fakta • uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres • bruke sang, musikk og bilder i framføringer og presentasjoner • opptre i ulike roller gjennom drama-aktiviteter, opplesing og presentasjon • uttrykke seg med et variert ordforråd tilpasset kommunikasjonssituasjonen • presentere et fagstoff tilpasset formål og mottaker, med eller uten digitale verktøy • vurdere andres muntlige framføringer ut fra faglige kriterier Skriftlig kommunikasjon Hovedområdet skriftlig kommunikasjon handler om å lese og skrive norsk.

Opplæringen omfatter den første lese- og skriveopplæringen og den systematiske videreutviklingen av lese- og skrivekompetansen gjennom hele opplæringsløpet. Opplæringen i lesing skal stimulere elevens lyst og evne til å lese og skrive, og innebærer at eleven skal lese ulike tekster, både for å lære og for å oppleve. Leseopplæringen skal samtidig bidra til at eleven blir bevisst sin egen utvikling som leser og skriver.

Skriving innebærer å uttrykke, bearbeide og kommunisere tanker og meninger i ulike typer tekster og sjangere. Sammensatte tekster er en naturlig del av de tekstene elevene skal lese og utforme. God skriftlig kommunikasjon forutsetter et godt ordforråd, ferdigheter i tekstbygging, kjennskap til skriftspråklige konvensjoner og evne til å tilpasse tekst til formål og mottaker.

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: • lese et bredt utvalg norske og oversatte tekster i ulike sjangere på bokmål og nynorsk, og reflektere over innhold og form i teksten • referere, oppsummere og reflektere over hovedmomenter i en tekst • lese enkle tekster på svensk og dansk og gjengi og kommentere innholdet 29

Kaleido 5 LV 131015.indd 29

14.10.15 08.35

• forstå og tolke opplysninger fra flere uttrykksformer i en sammensatt tekst • mestre sentrale regler i formverk og ortografi og skrive tekster med variert setningsbygning og funksjonell tegnsetting • skrive sammenhengende med personlig og funksjonell håndskrift, og bruke tastatur på en hensiktsmessig måte • skrive tekster med klart uttrykt tema og skape sammenheng mellom setninger og avsnitt • skrive fortellende, beskrivende, reflekterende og argumenterende tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder, og tilpasse egne tekster til formål og mottaker • eksperimentere med skriving av enkle tekster på sidemål • gi tilbakemelding på andres tekster ut fra faglige kriterier og bearbeide egne tekster på bakgrunn av tilbakemeldinger • bruke digitale kilder og verktøy til å lage sammensatte tekster med hyper­ koplinger og varierte estetiske virkemidler • velge ut og vurdere informasjon fra bibliotek og digitale informasjonskanaler Språk, litteratur og kultur Hovedområdet språk, litteratur og kultur handler om norsk og nordisk språkog tekstkultur, også med internasjonale perspektiver. Elevene skal utvikle en selvstendig forståelse av norsk språk og litteratur, og få innsikt i hvordan språk og tekster har endret seg over tid og fortsatt er i endring.

Elevene skal få kunnskap om språket som system og språket i bruk. De skal lese og reflektere over et stort og variert utvalg av eldre og nyere tekster i ulike sjangere og fra ulike medier. I tillegg skal elevene bli kjent med tradisjoner i norsk teksthistorie i et sammenlignende perspektiv mellom nåtid og fortid og i lys av impulser utenfra.

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: • gi eksempler på noen likheter og forskjeller mellom muntlig og skriftlig språk • utføre grunnleggende setningsanalyse og vise hvordan tekster er bygd opp ved hjelp av begreper fra grammatikk og tekstkunnskap • sammenligne språk og språkbruk i tekster på bokmål og nynorsk • lese og uttale stedsnavn som inneholder spesielle nordsamiske bokstaver, og kjenne til enkelte ord og uttrykk på ett av de samiske språkene • sammenligne talemål i eget miljø med noen andre talemålsvarianter og med de skriftlige målformene bokmål og nynorsk • gi eksempler på og reflektere over hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og grupper av mennesker • presentere egne tolkinger av personer, handling og tema i et variert utvalg av barne- og ungdomslitteratur på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk • vurdere tekster med utgangspunkt i egne opplevelser og med forståelse for språk og innhold • kjenne til opphavsrettslige regler for bruk av kilder • bruke forskjellige former for digitale og papirbaserte ordbøker 30

Kaleido 5 LV 131015.indd 30

14.10.15 08.35

KALEIDO OG NORSKFAGET Tittelen på dette norskverket er Kaleido. Det er samtidig en metafor for arbeidet med tekster i norskfaget. Når vi ser gjennom et kaleidoskop, ser vi farger og former som skifter hele tiden, avhengig av hvordan vi dreier på kaleidoskopet.

Det vi ser og forstår, forandrer seg etter hvilke erfaringer vi har, og hvordan vi ser på verden og tekstene. Kaleido er en optikk som vi bruker for å se på verden og tekster, og den er fargerik, i endring og har former som overrasker oss.

Kaleido kan stå som ramme og tittel for en periode der både digitale tekst­ verdener og norskfaget endrer seg.

Kaleido og de grunnleggende ferdighetene Etter Kunnskapsløftet, som ble innført i 2006, er arbeidet med de grunn­ leggende ferdighetene gitt en avgjørende plass og oppmerksomhet i alle fag.

Det sentrale målet med revisjonen av læreplanene i 2013 var å tydeliggjøre og enhetliggjøre progresjonen i arbeidet med de grunnleggende ferdighetene på tvers av fagene. De grunnleggende ferdighetene er både ferdigheter innenfor hvert enkelt fag, på fagets egne måter og premisser, samtidig som de er fag­ overgripende kompetanser.

I norskfaget er kravene til progresjon på barnetrinnet blitt tydeligere, og ambisjonsnivået er høyere enn tidligere. Det er naturlig og selvfølgelig at de språklige grunnleggende ferdighetene får stor plass i lærebøker og undervisning i norskfaget. De grunnleggende språklige ferdighetene er lesing, skriving og muntlige ferdigheter. Norskfaget har et særlig ansvar å utvikle disse tre grunnleggende ferdighetene hos elevene: Å kunne lese • Utviklingen av leseferdigheter i norskfaget forutsetter at elevene leser ofte og mye, og at de arbeider systematisk med lesestrategier som er tilpasset formålet med lesingen, og med ulike typer tekster i faget. Å kunne skrive • Norskfaget har et særlig ansvar for å utvikle elevenes evne til å planlegge, utforme og bearbeide stadig mer komplekse tekster som er tilpasset formål 31

Kaleido 5 LV 131015.indd 31

14.10.15 08.35

og mottaker. Utviklingen av skriftlige ferdigheter i norskfaget forutsetter systematisk arbeid med formelle skriveferdigheter, tekstkunnskap og ulike skrivestrategier.

Muntlige ferdigheter • Norskfaget har et særlig ansvar for å utvikle elevenes evne til å mestre ulike muntlige kommunikasjonssituasjoner og kunne planlegge og framføre muntlige presentasjoner av ulik art.

(Læreplanen i norsk, K06, revidert 2013)

Lesing, skriving og muntlige ferdigheter Arbeidet med disse tre språklige ferdighetene står sentralt i Kaleido. Å kunne lese, skrive og snakke er viktig for at elevene skal kunne delta aktivt i et skriftbasert samfunn som vårt. Arbeidslivet er i dag styrt og preget av tekster. I alle yrker spiller arbeidsbeskrivelser, digital kommunikasjon og manualer en stadig viktigere rolle. Tekster skal leses, og rapporter skal skrives. Det er derfor de grunnleggende ferdighetene har en så sentral plass i norskfaget, og det gjør også norskfaget både moderne og meningsfullt for lærere og elever.

Gjennom mellomtrinnet blir elevene introdusert for flere fagtekster, og tekstene de møter i alle fag blir stadig mer komplekse. Å kunne lese og skrive er avgjørende for at de får tilgang til læring i alle fag gjennom skole og studier.

Også elevenes sosiale liv er preget av tekster. Digital kommunikasjon og sosiale medier griper inn i deres sosiale liv i sterkere grad fra mellomtrinnet og gjennom ungdomstiden. Dette er noe vi må forberede dem på og gi dem en rikere forståelse av på mellomtrinnet. For at elevene skal kunne delta i det sosiale, digitale livet, må de kunne lese og skrive på hensiktsmessige og effektive måter.

Slik får de tilgang til andre mennesker og fellesskapet vårt.

Muntlige ferdigheter står sentralt både i skolen generelt og i norskfaget spesielt. Gjennom å utvikle elevenes talespråk blir det mulig for dem å omgås andre, presentere seg selv og delta i faglige samtaler. Elevene snakker mye mer enn de leser og skriver, og som kommunikasjonsmiddel er talen det viktigste vi har i samhandling med andre.

Kaleido er lagt opp slik at du skal kunne jobbe med lesing, skriving og muntlige ferdigheter i sammenheng. Alle kapitlene med unntak av kapittel 1, «Bli en god leser», munner ut i et produkt som elevene skal skrive og presentere. I arbeidet med kapitlene skal elevene lese, skrive, samtale og presentere muntlig. Alle aktivitetene inngår i en sammenheng og leder fram til arbeidet med dette produktet.

32

Kaleido 5 LV 131015.indd 32

14.10.15 08.35

Motivasjon Leseforskning på motivasjon har gitt mye ny kunnskap om hva som skal til for å lykkes med å gjøre elevene til engasjerte deltakere i sitt eget læringsarbeid (Guthrie 2008, Solheim 2014). De må ha tiltro til egne ferdigheter, og de må få muligheten til å velge mellom tekster og oppgaver. Det er viktig å synliggjøre for elevene at de kan mye om saker og ting fra før. Det er også viktig å lære dem å bruke disse forkunnskapene når de skal lese og skrive. På mellomtrinnet møter elevene mange utfordrende tekster som krever at de gjør en innsats. For at elevene dine skal være villige til å yte en innsats, må de engasjeres i samtaler, lesing og skriving. Det gjør at det er hensiktsmessig å stimulere til nysgjerrighet. En måte å gjøre dette på er å verdsette deres meninger og synspunkter gjennom å stille åpne spørsmål.

I Kaleido åpner alle kapitlene med en samtale om et bilde. Vårt utgangspunkt er at elevene allerede kan mye om de teksttypene og emnene de skal lære om i norskfaget. Spørsmålene under «Snakk om bildet» skal stimulere elevene til å dele hverdagserfaringer og forkunnskaper. Tanken er at ved å ta utgangspunkt i det kjente og nære vil elevene oppleve det de lærer som relevant, nyttig og viktig.

Når elevene forventes å delta, må de også få en klar forståelse av hva som er målet med lesingen og skrivingen. Hvorfor skal vi lese og skrive slik? spør elevene. Og du må kunne svare. Når elevene forstår hva de skal lære og hvorfor de skal lære det, øker også motivasjonen for å lære.

I Kaleido står arbeidet med tekster helt sentralt. Dette arbeidet blir meningsfylt når den overordnede målsettingen er at elevene skal gå fra å oppleve mening i tekstene til selv å produsere meningsfulle tekster. Det er motiverende for elevene å bruke tid på å lese en tekst grundig Under «Oppstart på hvis de vet at de skal bruke det de lærer når de selv skal skrive kapitlet» i veileden tilsvarende tekst. Gjennom grundig gjennomgang av noen ningene til kapitlene sentrale eksempeltekster i hvert av kapitlene i Kaleido, rettes finner du flere tips til oppmerksomheten mot innhold, form og språk, og sammenspørsmål og hengen mellom disse. Tekstboka inneholder også tekster som aktiviteter. kan brukes som eksempeltekster, og på lærernettstedet ligger det ekstra eksempeltekster og elevtekster.

Digitale ferdigheter Norskfaget har som alle andre fag et ansvar for å utvikle elevenes digitale ferdigheter. Dette er en del av lese- og skriveopplæringen i norskfaget. I læreplanen står det blant annet: • Digitale ferdigheter i norsk er å bruke digitale verktøy, medier og ressurser for å innhente og behandle informasjon, skape og redigere ulike typer tekster og kommunisere med andre. I denne sammenhengen er det viktig å kunne vurdere og bruke kilder på en bevisst måte.

(Læreplanen i norsk, K06, revidert 2013)

33

Kaleido 5 LV 131015.indd 33

14.10.15 08.35

Kaleido 5–7 ivaretar dette. På elevnettstedet kaleido5.cdu.no kan elevene jobbe med oppgaver til kapitlene. De kan også bruke nettstedet aktivt i eget skrive­ arbeid. Her ligger det eksempeltekster og skriverammer til de teksttypene som blir gjennomgått i bøkene. Vi tilbyr dessuten brettbøker, dvs. digitale utgaver av elevbøkene til bruk på nettbrett og pc. I brettbøkene kan elevene blant annet lytte til innlest tekst, legge inn bokmerker og skrive notater. Alle elevbøkene fins også som tavlebøker, dvs. digitale utgaver av elevbøkene til bruk på digital tavle. Tavlebøkene ligger på lærernettstedet.

I Kaleido er det digitale til stede i svært mange kapitler, gjennom innholdet i tekster, men også i form av digitale teksttyper. I kapittel 5, «Hold kontakt», blir det digitale eksplisitt tematisert. Her legger vi blant annet opp til at elevene skal reflektere over hvordan de kommuniserer i ulike situasjoner og i ulike medier. I løpet av mellomtrinnet endrer bruken av det digitale seg for mange elever. På småskoletrinnet er det digitale for de fleste elever primært et verktøy til lek og underholdning, men i løpet av mellomtrinnet tar stadig flere elever det digitale i bruk som verktøy for å kunne kommunisere med andre. Kaleido tematiserer forsiktighet på nettet og løfter fram en diskusjon om hvordan elever opptrer der. Elevene møter også regler for nettvett.

Kildebruk I kapittel 3, «Rett på sak», får elevene en innføring i kildebruk. Elevene lærer om hvordan de kan finne informasjon på nettet. De lærer også om hvordan de kan vurdere kvaliteten på den informasjonen de finner. Målsettingen er at de skal kunne bruke nettet som kilde til informasjon om faglige emner. Da må de også kunne velge tekster som er passelig vanskelige, slik at de forstår dem og faktisk kan bruke dem i egen læring. På femte trinn lærer de seg å stille tre spørsmål: • Finner du det du trenger?

• Kan du stole på det som står i teksten?

• Skjønner du språket i teksten?

Målsettingen er at elevene i løpet av mellomtrinnet og ungdomstrinnet skal bli i stand til å vurdere kilder kritisk. Det er viktig å begynne tidlig med å bevisstgjøre elevene på at de må tenke gjennom hvilke kilder de bruker og hvilken informasjon de kan stole på. Det er utfordrende, og her trenger elevene mye veiledning. I kapittel 3 inngår arbeidet med kildebruk i et Se mer læringsforløp som skal munne ut i et skriftlig produkt. Elevene om dette i skal finne informasjon som de skal bruke når de skal skrive en veiledningen til faktatekst om et selvvalgt tema, og de skal også oppgi hvilke kilder kapittel 3 side de har brukt. Elevene lærer hvordan de skal oppgi hvilke kilder de 101–103. har brukt.

34

Kaleido 5 LV 131015.indd 34

14.10.15 08.35

k

Rett på sa

DU TIPS NÅR

3 3

E KILDER SKAL FINN deg når du skal kan hjelpe

Rett på sak

Oppgi kildene dine

l bruke: spørsmål som Her er tre ilken nettside du ska hv bestemme le på det som

Kan du sto

Skjønner du

Når du har funnet fakta har brukt dem i dine i kilder, enten i bøker eller på nettet, og egne tekster, må du kilder du har brukt. husk Kan du tenke deg hvor e å skrive hvilke nøyaktig hvor du har for? Hvis du skriver funnet faktaene dine til den samme kilde , kan andre finne fram n. Det er lov å skriv e det samme som andr skrevet, bare du er ærlig på hvor du har e det fra. Det som ikke har greit, er å skrive av noe andre har skrev er et, uten å oppgi kilde n.

n?

står i tekste

n?

ste språket i tek

HUSKELISTE NÅR er?

du treng ner du det

Avisartikkel

Fin

Hvis du bruker en avisartikkel, må du få med:

DU OPPGIR KILDER Bok Hvis du bruker en bok, må du få med: forfatteren tittelen på boka

forfatteren tittelen navnet på avisa

Eksempel Apefjes av Sigbjørn Lilleeng og Tor Erlin g Naas

Eksempel «Verdens største krypdyr» av Åshild Skadberg i Aftenposten junior

Nettside Hvis du bruker en netts nettadressen. Da kan ide, må du huske å skrive hele andre lett finne kilde Hvis du skriver på n du har brukt. pc, kan du kopiere nettadressen og lime den inn nederst i tekst en din.

85

Eksempel https://snl.no/kam eleon

er

88

Regning som grunnleggende ferdighet Regning er også en del av norskfaget. Elever leser tabeller i norskfaget, og de møter tall og tid i tekstene de leser. Å kunne lese tall og bruke dem i beregninger er en nødvendig og naturlig del i vår tekstkultur. I læreplanen står dette om regning som grunnleggende ferdighet i norskfaget: • Å kunne regne i norsk er å tolke og forstå informasjon i tekster som inneholder tall, størrelser eller geometriske figurer.

(Læreplanen i norsk, K06, revidert 2013)

I Kaleido har vi med tabeller i lærebøkene for alle årstrinn. På side 124–125 i tekstboka finner du oppgaver om elevers medievaner med utgangspunkt i en tabell og et søylediagram der elevene skal finne, tolke og reflektere over informasjonen i teksten. I den siste oppgaven skal de selv gjøre en liten undersøkelse og lage en tilsvarende tabell. Oppgaver med regning som grunnleggende ferdighet er tatt med der dette inngår på en naturlig og relevant måte i norsk­ faget. Se særlig kapittel 3 i tekstboka.

Systematisk arbeid med lesestrategier Åpningskapitlet i Kaleido for femte trinn heter «Bli en god leser». I dette kapitlet blir elevene introdusert for sju lesestrategier som vil følge elevene videre i læreverket på 5. trinn og videre opp på 6. og 7. trinn. Målet er at elevene i løpet av mellomtrinnet skal bli strategiske lesere. Det vil si at de skal kunne vurdere hvilke strategier de skal bruke for å forstå teksten bedre. Derfor 35

Kaleido 5 LV 131015.indd 35

14.10.15 08.35

er den første overskriften i kapitlet «Bli en strateg». For at elevene skal bli strategiske lesere, må de få modellert bruken av strategiene. I kapitlet «Bli en god leser» blir hver enkelt lesestrategi modellert. Formålet med bruken av strategien er også eksplisitt. I tillegg blir det lagt til rette for at elevene kan øve mer på lesestrategiene i tekstboka gjennom å lese nye tekster som inviterer til mer strategiarbeid. Vi anbefaler at læreren modellerer og legger til rette for felles samtaler om når og hvordan elevene kan bruke de ulike strategiene.

Sju hovedstrategier I Kaleido er det valgt ut sju hovedstrategier som alle elever vil ha utbytte av å tilegne seg. Disse sju strategiene er en blanding av overflatestrategier, dybdeforståelsesstrategier, førlesingsstrategier og vokabularstrategier.

Kaleido gir deg en forskningsbasert, praksisnær vei inn i elevenes forståelse av tekster som kan hjelpe deg til å støtte elevene i utviklingen til å bli bedre lesere. Fram mot 7. trinn vil elevene gradvis ha behov for mindre støtte i arbeidet med å forstå tekster. Men dette arbeidet tar tid, og elevene har ulike forutsetninger når de skal utvikle seg som lesere.

De fleste elever på femte trinn vil ha behov for å få modellert alle de sju lesestrategiene. Men lesekompetansen i en elevgruppe kan variere mye.

For konkrete Elever som ser over teksten før de går i gang med å lese, trenger ikke øve så tips til arbeidet mye på lesestrategien «Få oversikt med OBI», en enkel overflatestrategi med lesestrategier, der elevene skal se på overskrifter, bilder og innledning/ingress før de se veiledningen til begynner å lese. Andre elever kan derimot ha behov for å øve mye på kapittel 1 side denne strategien. De sterke leserne vil ha utbytte av å ta i bruk mer avan52–71. serte dybdeforståelsesstrategier, for eksempel i form av ulike måter å oppsummere på. De avanserte leserne kan lese flere tekster og jobbe med oppgaver der de må reflektere og sammenlikne form og innhold på tvers av tekstene.

Leseforskning viser at du alltid bør aktivere 1 forkunnskapene til elevene. Når elever skal lære noe Sju lure lesestrategier nytt, utgjør erfaringer med det samme stoffet et viktig grunnlag for elevenes sortering, organisering, visualisering, engasjement og forståelse av dette nye.

Forankring av ny kunnskap i kjent kunnskap er en forutsetning for en reorganisering og reaktualisering av kjent kunnskap. Hvis du skal lykkes med dette, må elevene i forkant av møtet med ny kunnskap få tid og rom til å hente fram det de kan fra før.

I Kaleido legger vi opp til å jobbe mer med elevene i forkant og underveis i lesingen. I tekstboka finner du «Før du leser»-oppgaver. Du finner også «Tenkepauser» i margen i noen av tekstene. Det er viktig å gjennomføre aktiviteter før og underveis i lesingen for å sikre at elevene er aktive og engasjerte deltakere i leseprosessen.

Bli en god leser

I dette kapitlet skal du lære sju lure lesestrategier. Lesestrategiene kan hjelpe deg å finne veien gjennom tekster, forstå dem og lære noe av dem. I tekstboka er det flere tekster med oppgaver der du kan øve på de samme lesestrategiene.

Lykke til med lesingen!

Lesestrategi 1

Lesestrategi 2

Lesestrategi 3

Lesemål og lesemåter

Hva vet du fra før?

Oversikt med OBI

Lesestrategi 4

Lesestrategi 5

Oppsummer

Lag en teori

Lesestrategi 6

Lesestrategi 7

Les med blyanten i hånda

Finn ut av vanskelige ord

10

36

Kaleido 5 LV 131015.indd 36

14.10.15 08.35

Formålsrettet strategibruk I det første kapitlet i Kaleido modellerer vi hvordan elevene skal bruke strategier. Forutsetningen for at elevene dine skal bli gode lesere, er at de settes i stand til selv å ta beslutninger om hvordan de skal bruke strategiene, når de skal bruke strategiene, og med hvilken målsetting de skal bruke strategiene.

Derfor er ikke én modellering av bruk av lesestrategiene tilstrekkelig. De må få øve på strategibruken, de må få støtte i forståelsen av bruken av strategiene, og de må få diskutere hvordan og hvorfor de skal bruke lesestrategier i arbeid med ulike tekster. Elevene møter de samme strategiene gjennom hele tekstboka.

Når du og elevene dine diskuterer bruken av lesestrategier, diskuterer dere hvordan dere skal gå fram for å lese med størst mulig utbytte. Du kan for eksempel spørre elevene: Hva gjorde du da du leste teksten denne gangen?

Hva var målet med denne aktiviteten? Hva skrev du ned mens du leste teksten?

Hvordan sjekket du din egen forståelse av teksten? Når stanset du opp og brukte tid på å oppsummere? Hva gjorde du med de ordene du ikke forsto?

Hva forestilte du deg da du leste teksten? Hva var vanskeligst i teksten, og hva gjorde du for å forstå? Hva var de tre viktigste temaene i denne teksten? Kan du oppsummere hva som var hovedsaken? Hva visste du fra før om dette emnet?

Brukte du dette aktivt underveis? Hva var det du lærte som var nytt for deg i denne teksten? Slike spørsmål kan brukes for å aktivere elever i samtaler om tekster. Kaleido legger til rette for du skal kunne vise elevene veier inn i tekstene. Hvis du ønsker å lese mer om lesestrategier og ta i bruk andre strategier, kan du finne dette i Gode lesestrategier på mellomtrinnet (Anmarksrud og Refsahl 2010).

Målretting er nødvendig i arbeidet med å forstå tekster bedre. Elevene kan noen ganger selv være i stand til å etablere en forståelse av hva de skal lære av å lese en tekst, men vanligvis må du som lærer forklare dem hva som er målet med lesingen. Dette er nødvendig for at de svake leserne skal kunne bestemme seg for hva som er viktig, og hva som er mindre viktig. En annen grunn til at målrettingen er viktig, er det at når du sier hva målet med lesingen er, og forsøker å gjøre elevene interessert samtidig, vil du tilby dem en grunn til å engasjere seg i lesingen av teksten. Dette engasjementet kommer ikke av seg selv, men forutsetter at elevene forstår hvorfor de skal lese. De fleste tekster, selv svært enkle tekster, rommer flere betydninger, flere mulige forståelsesmåter og ulike typer informasjon. For at svake lesere skal kunne holde tråden gjennom teksten, må de få et klart uttrykt lesemål.

I Kaleido finner du lesemål til alle kapitlene i tekstboka. I lærerveiledningen finner du også mål til hvert enkelt delkapittel. I tillegg til å være konkret om hva som er målet for lesingen, er det viktig å forklare elevene hvorfor de skal lese de ulike tekstene. Se for eksempel erfaringene fra Skriv, eller Jon Smidts 10 teser om skriveopplæring (Smidt 2011).

37

Kaleido 5 LV 131015.indd 37

14.10.15 08.35

Grundig skriveopplæring Gjennom Kaleido vektlegges skriving som grunnleggende ferdighet. De siste 15 årene har arbeidet med lesing som grunnleggende ferdighet blitt løftet fram som sentralt. Dette har skjedd gjennom innføringen av nasjonale prøver og gjennom ny kunnskap om nye arbeidsmåter i leseopplæringen. Det samme skjer nå gjennom en tilsvarende satsing på skriving og en sterkere oppmerksomhet om skriveopplæringen. Både sosialt og i samfunns- og arbeidslivet blir elevene i stor grad vurdert etter sine prestasjoner som skrivere. NORM-prosjektet viser at det er mulig å forbedre elevenes skrivekompetanse med tilsvarende et halvt til to år gjennom en systematisk satsing på skriveopplæringen (Berge 2015 og Dagsavisen 2015).

I den reviderte læreplanen fra 2013 finner vi som kompetansemål i skriftlig kommunikasjon at eleven skal kunne: • skrive fortellende, beskrivende, reflekterende og argumenterende tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder, og tilpasse egne tekster til formål og mottaker.

(Læreplanen i norsk etter revisjonen i 2013)

I et moderne norskfag, med dagens læreplan, må skriveopplæringen sette elevene i stand til å skrive fortellende, beskrivende, reflekterende og argumenterende tekster. Dette er ikke sjangerbetegnelser, men teksttyper som har ulike formål. Formål og uttrykksformer erstatter sjangertenking. En slik måte å tenke på om skriving finner vi i Skrivehjulet (Solheim og Matre 2014). Det visualiserer en funksjonell forståelse av skriving, noe som innebærer at skriving blir forstått som et kommunikativt verktøy som vi bruker til ulike formål.

Omleggingen av skriveopplæringen i norsklæreplanen innebærer en betydelig endring. Dette har vi tatt konsekvensen av i Kaleido, også fordi mange forskere og vi i Kaleido mener at det er på skriveopplæringens område det største utviklingspotensialet fins i norskfaget. Den veien som pekes ut, er en skriveopplæring som gir elevene mer støtte og bedre verktøy til å bli bedre Skrivetrekanten skrivere. Arbeidsmåtene er forskningsbaserte, samtidig Gi skriving mening! som opplæringen er løst på en praksisnær måte. Samlet gir mange større og mindre grep en mer systematisk skriveopplæring for å utvikle elevenes Hva vil du si? skriveferdigheter.

I Kaleido får elevene grundig opplæring i de fire nevnte teksttypene. Formålet med skrivingen står sentralt og er klart uttrykt i skriveoppgavene. Formåls­ orienteringen i skriveopplæringen er en parallell til målrettingen av leseopp­læringen. Det er en forutsetning for å lykkes med en kommunikasjonsbasert og funksjoHvordan vil du si det?

Hvorfor vil du si noe – og til hvem? nell tilnærming til skriving at elevene forstår hvorfor de skriver, og til hvem de skriver.

Skri esenteret

TIBE T:eori Illustrasjon: Ståle Gerhardsen

www.skrivesenteret.no Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking

38

Kaleido 5 LV 131015.indd 38

14.10.15 08.35

Eksempeltekster og fellesskriving Når elevene skal lære å skrive ulike teksttyper, må de først bli godt kjent med de ulike typene. Gjennom grunnbøkene og tekstboka i Kaleido får elevene god tilgang til eksempeltekster. På lærernettstedet ligger det flere eksempeltekster som du kan gjennomgå med elevene. Læreverket legger opp til at dere FASE 1 sammen leser og jobber med eksempelInnlæring av tekster som en forberedelse til elevenes fagstoff skrivearbeid. Vi anbefaler at du bruker tid på å lese gode eksempler på teksttypen sammen med elevene, slik at de FASE 4 FASE 2 blir godt kjent med teksttypen.

Individuell Felles gjennomtekstskaping gang av eksempelDeretter anbefaler vi at dere bruker tekster tid i fellesskap på å øve på teksttypen.

Skriv gjerne en tekst sammen med elevene, slik at dere får en egenproduFASE 3 sert eksempeltekst som alle elevene har Felles tekstskaping et forhold til. Til dette arbeidet kan dere bruke en digital skriveramme fra elev- eller lærernettstedet. Først når elevene er blitt godt kjent med teksttypen, skal de i gang med å planlegge og skrive egne tekster.

I Kaleido henter vi inn teori og metoder fra den australske sjangerskolen, som nettopp bygger på en eksplisitt modellering av sjangrene i skriveopplæringen.

(For mer om den australske sjangerskolen se Torvatn (2011).) Vi har brukt deler av sjangerskolepedagogikken fordi dette er en skrivemetodikk som er forenlig med læreplanen, og fordi den tilfører en systematikk som er viktig for å kunne støtte elevene i skrivearbeidet. I den australske sjangerpedagogikken deles arbeidet inn i ulike faser. Se modellen inspirert av den australske Teaching Learning Cycle.

For at elevene skal skrive godt, må de få støtte. Støtte får de gjennom at vi viser dem hva de skal skrive, og hvordan de skal gå fram for å lykkes, gjennom bruk av eksempeltekster, og gjennom å ta i bruk lese- og skrivestrategier. Dette gir elevene modeller for hvordan tekstene skal se ut når de er ferdig skrevet, men også aktiviteter og strategier som de kan bruke underveis for å lykkes med tekstene.

Lesing av eksempeltekster har et funksjonelt siktemål; vi leser for å kunne skrive. Vi kopierer og gjenbruker, gjenskaper og omformer tekster som er lest, når vi skriver noe nytt. Når du som voksen skal lage en innkalling til et møte, finner du fram andre møteinnkallinger og bruker formuleringer, oppsett og innholdsmomenter fra andre tekster av samme type fordi det er lettere, og fordi det sikrer kvaliteten på innkallingen din. Slik kan vi gå fram også når vi skal skrive noe vi ikke kjenner så godt som sjanger. Vi bruker formuleringer fra 39

Kaleido 5 LV 131015.indd 39

14.10.15 08.35

40

Kaleido 5 LV 131015.indd 40

14.10.15 08.35

andre og oppsettet fra andre tekster. Innholdsmomenter, datoer, åpningshilsener tilpasset vår sak, vårt formål og vår anledning. Vi bruker altså andre tekster som modeller for våre egne tekster. Den samme typen arbeidsprosesser kan du bruke når du skal utvikle elevene til gode skrivere.

Dette er prinsipper vi legger til grunn for arbeidet med skrivingen og lesingen, at vi skal støtte elevene underveis gjennom å gi dem verktøy til lesing og skriving, i form av planlegging og bearbeiding av tekster. Arbeidet med lese- og skrivestrategier utgjør derfor en selvfølgelig del av et moderne læreverk etter Kunnskapsløftet.

Skrivestrategier og skrivestøtte Elever på mellomtrinnet har behov for rammer for skriving som synliggjør hva de skal skrive, og hvordan de skal gå fram når de skal skrive. Det samme prinsippet gjelder for skriveopplæringen som for leseopplæringen. Når elevene skal skrive, må de ha eksplisitte mål for hva de skal skrive.

De siste 15 årene har vi arbeidet stadig mer systematisk med lesestrategier i norsk skole. I Kaleido tar vi utgangspunkt i at dette er kjent, og vil videreutvikle skriveopplæringen gjennom å fokusere tilsvarende på skrivestrategier.

Skrivestrategier er alle de aktiviteter, valg og handlinger som elever kan ta underveis i skriveprosessen for å forbedre kvaliteten på tekster. Det handler om alt vi gjør før, underveis og etter at vi har skrevet et førsteutkast til en tekst. I dette ligger det svært mange muligheter til å øve opp delferdigheter og sikre en sterkere modellering av skriveøvingen til elevene før og underveis i skrivingen.

På samme måte som arbeidet med lesestrategier handler arbeidet med skriveopplæringen om å modellere eksplisitt for elevene hva de skal arbeide med, for så gradvis å trekke tilbake stillaser og modeller for skrivingen slik at elevene selv kan ta i bruk hensiktsmessige strategier i sin egen skriving, tilpasset de ulike behovene de har for å lykkes med tekster. Dette er en ny måte å tenke om skriveopplæringen på i norsk skole, og den er basert på sentrale arbeider ved Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking (Kvithyld, Kringstad og Melby 2014). Undervisning i skrivestrategier er den mest effektive formen for skriveopplæring, ifølge en studie som måler effekten av ulike tiltak for å utvikle elevers skrivekompetanse (se Graham 2007).

I Kaleido møter du altså elementer fra det fremste av skriveopplæring fra ulike teoretiske retninger. Læreboka er mangfoldig i Vi tilbyr tilnærmingen for å kunne fange opp mangfoldet av utfordringer. skriverammer og Hovedsporet i skriveopplæringen utgjøres likevel av en funksjoskrivestøtte til alle nell tilnærming. Det betyr at skriving blir behandlet som en teksttypene på kompetanse som utvikles gjennom å skrive et bredt utvalg lærernettstedet. teksttyper, for et bredt utvalg formål, til ulike mottakere.

Grunnboka fungerer som en veileder og samarbeidspartner for 41

Kaleido 5 LV 131015.indd 41

14.10.15 08.35

eleven og for deg som lærer. Gjennom trinnvis øvelse og modellering skal elevene utvikle seg som skrivere. Kapitlene legger opp til at elevene skal studere eksempeltekster, øve på deler av teksten og skape tekst sammen med andre, før de går løs på den avsluttende skriveoppgaven.

Arbeid med grammatikk og rettskriving Å beherske skriftspråket som system er også utfordrende. I læreplanen er det et eksplisitt krav at elevene skal kunne: • mestre sentrale regler i formverk og ortografi og skrive tekster med variert setningsbygning og funksjonell tegnsetting (Læreplanen i norsk, K06, revidert 2013)

Kaleido 5–7 ivaretar dette kompetansemålet. Hvert kapittel inneholder en del vi har kalt «Språk og grammatikk», og denne delen er knyttet til arbeidet med teksttypene og resten av innholdet i kapitlet. Rettskrivingsdelen bakerst i boka brukes fleksibelt og etter behov. Det samme gjelder oppgaver på elevnettstedet.

Når elevene skal ferdigstille tekstene sine, kan de ofte ha utbytte av å jobbe med rettskriving. Da kan det være naturlig å øve på rettskrivingsemner de ikke kan. Denne strukturen blir videreført på 6. og 7. trinn.

Gjennom Kaleido legges det til rette for en funksjonell tilnærming til grammatikk. Det betyr at vi har lagt opp til at grammatiske emner ikke skal løses uavhengig av det andre fagstoffet, men knyttes til hovedemner i grunnboka.

Tegnsetting er knyttet til bruk av pauser i høytlesing. Alfabetisering er knyttet til ordlæringsstrategier i lesing. Substantiv er knyttet til ekspertord, adjektiv er knyttet sammen med beskrivende ord i lyrikk. Personlig pronomen er plassert i samme kapittel som personlige og formelle brev. Verbtider er tematisk forankret i bruk av verbtider i fortellinger. Det er oppgaver om ulike grammatiske emner til alle kapitler, og det er flere oppgaver på elevnettstedet kaleido5.cdu. no.

Vi anbefaler å etablere sammenhenger mellom arbeidet med grammatikken og arbeidet med lesing og skriving. Når dere leser eksempeltekster i fellesskap, kan dere lese dem med tanke på form, innhold og språk. Du kan gjøre elevene oppmerksom på språket i teksten og komme inn på emner innenfor grammatikk og rettskriving som elevene kan få bruk for å kjenne til når de selv skal skrive. Når elevene er i gang med tekstarbeidet, kan dere arbeide med rettskrivingsemner som er relevante for elevene i din elevgruppe. Hvis elevene vet at de skal presentere teksten for andre, kan det motivere dem til å jobbe med rettskriving for å unngå å gjøre rettskrivingsfeil i den teksten de skal presentere. Rettskrivingsemnene finner du bakerst i begge grunnbøkene og på elevnettstedet kaleido5.cdu.no.

42

Kaleido 5 LV 131015.indd 42

14.10.15 08.35

Skriving, vurdering og elevvurdering Vurdering underveis i arbeidet med tekst er viktig. Når elevene skal lære noe nytt, må de få støtte for å lykkes, og de må få mulighet til å bearbeide det de har skrevet.

I Kaleido munner kapitlene ut i at elevene skal skrive en tekst som skal presenteres. Alle aktivitetene i kapitlet leder fram mot dette arbeidet. I den avsluttende skriveoppgaven kan elevene bruke det de har lært i kapitlet. Når elevene har valgt en oppgave, skal de planlegge teksten, skrive et førsteutkast, gi hverandre tilbakemeldinger på utkastet, revidere teksten, skrive den ferdig og presentere den. Ved å jobbe så grundig med teksten vil elevene kunne skrive langt bedre tekster enn de ellers ville ha gjort, og de vil kunne oppleve skrivingen som meningsfylt fordi teksten skal presenteres for noen. Vurderingsarbeidet ditt vil også kunne flyttes fram. Forskning viser at det har liten effekt å gi respons på en tekst eleven føler seg ferdig med. Det er langt mer effektivt å gi respons underveis i skriveprosessen (Kvithyld og Aasen 2011).

I læreplanen står det at elevene etter 7. trinn skal kunne: • gi tilbakemeldinger på andres tekster ut fra faglige kriterier og bearbeide egne tekster på bakgrunn av tilbakemeldinger • vurdere andres muntlige framføringer ut fra faglige kriterier (Læreplanen i norsk, K06, revidert 2013)

Vurdering av framføringer og skriftlige tekster har et betydelig læringsfremmende potensial. Gjennom å arbeide systematisk med å vurdere framføringer og tekster utvikler elevene sin forståelse av hva som er gode framføringer, tekster og skriveprosesser. Men responsen må være selektiv. Det har ingen hensikt å gi respons på alt. Det kan derfor være nyttig å sette opp kriterier sammen med elevene og gi dem lytte- eller leseoppdrag, slik at de konsentrerer seg om å gi respons på noen konkrete områder om gangen.

Muntlig tilbakemelding på tekster elevene har framført, eller på tekster de har skrevet, er mer effektivt enn andre former for respons, særlig når denne kommer før elevene har skrevet tekstene ferdig. Muntlig respons er ofte effektiv fordi det er lettere å etablere en dialog om teksten, og fordi elever kan avklare hvis det er noe de ikke forstår i den responsen de får. De kan også be om utdypende forklaringer. Vektlegging av positiv tilbakemelding er viktig, særlig når elevene skal lære å gi og få tilbakemelding. I Kaleido har vi lagt til rette for at elevene skal vurdere hverandre gjennom det faste innslaget av «to stjerner og ett ønske».

I arbeidet med tekster bør elevene vite hvorfor de skal lese og skrive. Hva er den konkrete målsettingen for lesingen av akkurat den teksten du tar med deg inn i klasserommet? Hva er det elevene skal kunne forstå, øve på eller lære i akkurat denne lese- eller skriveaktiviteten? Hvis elevene skal kunne arbeide for å nå både rikere og mer konkrete mål, må vi gjøre målsettingene synlige for dem. Først når de vet hva de skal lære, vil vurderingen spille en sentral rolle i utviklingen deres.

43

Kaleido 5 LV 131015.indd 43

14.10.15 08.35

Arbeid med muntlige ferdigheter I alle kapitlene i Kaleido legger vi opp til mye muntlig aktivitet. Vi må utnytte mulighetene som ligger i det rike muntlige språket når vi skal løfte elevene over i skriftspråket, enten det gjelder lesing eller skriving. Dette er også utgangspunktet for den forståelsen av språk og tenkning som vi finner hos Vygotskij.

Han skiller ikke bare mellom talespråk og skriftspråk, men mellom hverdagslig språk og skolens språk. Læring skjer der det erfaringsbaserte talespråket til barnet møter skolens abstrakte, begrepsmessige språk. Denne kontaktflaten kaller Vygotskij den nærmeste utviklingssonen (Vygotskij 2001). Det samme skjer i utvekslingen mellom elevenes hverdagsspråk og skolespråket, når elevene får bruke det ene språket til å få en klarere forståelse av det andre. Slik blir talespråket en ressurs i arbeidet med skriftspråket, men også i elevenes møte med skolens abstrakte språk.

Samtaleaktiviteter er derfor gjennomgående i Kaleido. Gode samtaleaktivi­ teter utvikler elevenes muntlige språk, men de blir også brukt som forberedelse til skriftspråklige aktiviteter som lesing eller skriving. Når du finner ikonet for muntlige aktiviteter, er dette et forslag om at du kan jobbe muntlig med oppgaver og tekster. Det er ikke slik at læreboka skal overstyre deg, men gjennom ikoner, som ikke forstyrrer eller overstyrer dine egne suverene valg som lærer, kan svært mange oppgaver i alle bøkene gjennomføres som muntlige aktiviteter, enten i par, i grupper eller i helklassesamtaler.

Mottakerbevissthet og framføringer Når de muntlige aktivitetene er et mål i seg selv, er det fordi læreplanmålene fastsetter en målsetting for elevene på 7. trinn om at de skal kunne: • gjennomføre faglige presentasjoner med eller uten bruk av digitale presentasjonsverktøy • bruke et rikt og variert ordforråd, tilpasset den aktuelle kommunikasjonssituasjonen (Læreplanen i norsk, K06, revidert 2013)

Også når det gjelder muntlige ferdigheter, er den kommunikative og funksjonelle tilnærmingen til språkbruken den viktigste i Kaleido. Elever skal kunne tilpasse språkbruken etter hvem som er mottaker, og hva som er formålet. Når elevene ønsker at noen skal gjøre noe for seg, spør de på ulike måter hvis det er en venn, en elev på årstrinnet over, en lærer, foreldre, besteforeldre eller rektor. Dette gjør de unge automatisk, men de kan bli mer oppmerksomme på dette, særlig når de gradvis skal tilegne seg ferdigheter og kompetanse i å gjennomføre lengre presentasjoner om ulike emner. Da må du eksplisitt undervise i mottakerbevissthet, også i muntlige sammenhenger, ettersom det ikke er automatisert hos elevene dine.

Alle kapitlene i Kaleido avslutter med at elevene skal presentere arbeidet sitt.

Vi anbefaler at elevene får presentere alle de store arbeidene sine muntlig, 44

Kaleido 5 LV 131015.indd 44

14.10.15 08.35

enten i små grupper eller for hele gruppa. Det er motiverende for elevene å være mottakere for hverandre, det gir dem mulighet til å lære av hverandre, og det gir god trening i å presentere muntlig.

Felleslesing og samtaler om tekster En sentral del av norskfaget er å samtale om tekster. Felles lesing av både eksempeltekster og skjønnlitterære tekster bidrar til bedre forståelse av tekstene. Vi anbefaler at du bruker tavleboka, den digitale versjonen av læreboka som ligger på lærernettstedet, når du skal gjennomgå en tekst. Da kan alle se på teksten samtidig som den blir lest. Felleslesing gjør det også naturlig å stanse underveis og snakke om tekstene. Felleslesing går ut på at du som lærer leser teksten høyt mens elevene lytter og ser på teksten eller leser den inni seg. Mens du leser, viser du elevene hvordan du bruker lesestrategier for å forstå teksten.

Still spørsmål til elevene underveis, og la dem summe i par før de deler det de har tenkt med resten av gruppa. Det kan være naturlig å stoppe opp og stille spørsmål som: Er det ord som er vanskelige? Skjer det noe i teksten som det ikke er lett å forstå? Var det noe som gjorde teksten annerledes eller spesielt spennende? Slike spørsmål er det naturlig å ta underveis i lesingen. Tavleboka er nyttig fordi den samler alles oppmerksomhet om teksten. (For en praktisk demonstrasjon av felleslesing, se Steen-Paulsen (2012).)

Samtaleaktivitetene skal gjøre det mulig for flere å forstå tekstene. Slik er det både når elevene jobber i par, og når du samler alle elevene til felles samtale i klasserommet. Gjennom å verdsette elevenes forståelse av tekstene og la dem gi uttrykk for opplevelser og meninger om tekstene, kan du løfte den enkelte elevens forståelse og presisjon i samtaler om tekster. Elever og lærer kan lytte, lære og delta i samtalene og langsomt fremme en forståelse av samspillet mellom mindre deler og større sammenhenger i tekstene. Denne måten å jobbe på kan gjøre det mulig å gå i dybden og få en grundig og sterk forståelse av faglige begreper og sammenhenger som går utover enkeltfenomener og enkelttekster. Men dybdelæring forutsetter at elevene får tid på seg, og at de får aktivert førforståelse og bearbeide denne i møtet med nye kunnskaper og forståelse i tekster de leser. Dette krever at du bruker tid på å snakke om tekster, og at du gir elevene tid til å lese, skrive og snakke om tekster. Forståelsesarbeidet er tidkrevende, og det krever også forberedelse av elevene i forkant av helklassesamtalene, slik at alle elevene får tid til å koble seg på tekstene. Kanskje forutsetter også dybdeforståelse at elevene bruker mer tid på skriftlig bearbeiding og produksjon av flere lengre skriftlige tekster, slik Kaleido legger opp til.

Aktivering av førkunnskaper, interesse og refleksjon I oppstarten av hvert kapittel i Kaleido legges det til rette for aktivering av førkunnskaper, interesse og refleksjon. Ved å bruke spørsmålene til bildet ved begynnelsen av kapitlet, kan du spenne opp elevenes forventninger og forestillinger om hva kapitlet skal handle om. Spørsmålene er nettopp av en slik karakter at de åpner for 45

Kaleido 5 LV 131015.indd 45

14.10.15 08.35

elevenes undring og samtidig knytter an til noe faglig. Dette skjer samtidig som elevene oppfordres til å hente fram en bevissthet om hva de kan før de skal inn i et faglig emne. Med Kaleido legges det også til rette for samtale, interesse og dybdelæring via aktivering av førkunnskapene til elevene ved inngangen til tekster.

Forventninger om at alle skal delta, fremmer også deltakelse.

Å lytte på en deltakende måte Å lytte er en muntlig ferdighet. Etter 7. trinn skal elevene kunne: • lytte til og videreutvikle innspill fra andre og skille mellom meninger og fakta (Læreplanen i norsk, K06, revidert 2013)

Lytting er en aktiv handling og en måte å vise respekt for andres meninger på.

Lytting og utvikling av forståelse av andres meninger, og å kunne argumentere for egne meninger, er en sentral del av kapittel 2, «Ordet er ditt». Å utvikle en sterkere argumentasjon skjer også gjennom øvelser i å utvikle argumenter muntlig og gjøre dem mer solide gjennom skriftlig bearbeiding. Dette er sentralt i kapittel 7, «Si din mening». Der skal elever øve på å skrive argumenterende tekst med utgangspunkt i det erfaringsbaserte. Å løfte elevene ut fra en argumentasjon som er muntlig, og dessuten lite logisk og svakt utviklet rent retorisk, er nødvendig for at elevene skal bli fullverdige deltakere i samfunnet, på og utenfor skolen.

Høytlesing med innlevelse Vi må også lære elevene å lese høyt. Å øve på leseflyt er avgjørende for å gi elever gode leseopplevelser. Det er stor forskjell på en gledesløs, flat og monoton opplesing av en tekst og en levende, naturlig og engasjert høytlesing som samtidig viser fram forstå2 else av hva teksten handler om. Det er også slik at vi TIPS NÅR DU SKAL LESE HØYT kan dele opplevelsen av tekster gjennom å lese dem høyt for hverandre. Samtidig som dette gjør lesingen til kommunikasjon, gir det også elevene øvelse i avkoding av tekster. Kommunikativ høytlesing krever at elevene har utviklet leseflyten sin til et nivå der de kan lese med tilstrekkelig flyt til at andre klarer å forstå hva de leser. Videre er det viktig for elevene å lære at de skal kommunisere når de leser høyt. Det betyr at elevene skal kunne lese med passelig tempo, og at de skal lese med et naturlig og variert toneleie når de framfører tekster. Å lese med innlevelse betyr Øv på å lese høyt at de som lytter, klarer å leve seg inn i det de hører om. I kapittel 2, «Ordet er ditt», får elevene mange tips til hva de kan gjøre når de leser høyt.

Ordet er ditt

Ta det med ro, det er ikke om å gjøre å bli fort ferdig.

Legg merke til tegnsettingen i teksten: punktum, komma, utropstegn, spørsmålstegn. Tegnene forteller hvordan du skal bruke stemmen, og hvor du skal ta korte og lange pauser.

Bruk stemmen, ansiktsuttrykk og kroppen din til å understreke det som er viktig i det du leser.

Les høyt og tydelig slik at alle kan høre deg, også de som sitter lengst unna.

Ta en pause av og til, og se på dem eller den du leser for.

Prøv å finne rytmen og stemningen i teksten. Er det action, kan du lese raskere. Er det skummelt, kan du dempe stemmen din litt.

Øv mer på å lese høyt på side 54–57 i tekstboka.

1. Finn en tekst du liker i tekstboka. Les tipsene, og forsøk å følge dem. Øv deg på å lese teksten du valgte høyt med både flyt og innlevelse.

2. Les teksten du har øvd på for en i gruppa di.

61

46

Kaleido 5 LV 131015.indd 46

14.10.15 08.35

Tekstene i Kaleido Gjennom Kunnskapsløftet er sakprosaens plass og rolle i norskfaget blitt sterkere, også på mellomtrinnet. Elevene skal både lese og skrive mer sakprosa enn tidligere. I sakprosaen har formålet med skrivingen og mottakeren av teksten avgjørende betydning for form og innhold. Gjennom Kaleido gis det en funksjonell tilnærming til lesing og skriving av sakprosa.

Norskfaget er imidlertid ikke bare et kommunikasjonsfag, det er også et dannelsesfag. Skjønnlitteratur utgjør en sentral del av arbeidet med tekster i norskfaget. Målet med arbeidet med lesing av skjønnlitteratur er formulert slik i læreplanen: • Det innebærer å engasjere seg i tekster og få innsikt i andre menneskers tanker, opplevelser og skaperkraft.

(Læreplanen i norsk, K06, revidert 2013)

Å utvide livshorisonter og tenkemuligheter, og det å gi elevene opplevelser av verden gjennom arbeid med gode tekster, er i seg selv svært meningsfylt.

Arbeidet med skjønnlitteratur handler om å koble elever på begivenheter og karakterer på en slik måte at arbeidet med språk og tekster gir rikere forståelse.

Ifølge Judith Langer består hovedutfordringen i litteraturundervisningen i å få elevene, gjennom leseopplæringen, til å forestille seg helheten i tekstene de leser. Helheten endrer seg når elevene beveger seg inn i og gjennom tekstene (Skaftun 2014, Langer 2010). Dette er både en enkel og konkret måte å tenke om litteraturundervisningen i skolen på.

Lesing av skjønnlitteratur og arbeid med dikt og fortellinger er kanskje det viktigste av alt i norskfaget. Norskfaget byr på et bredt utvalg av tekster som gir mange muligheter for opplevelse og ny forståelse. Den estetiske dimensjonen ved norskfaget er ivaretatt. Gleden over tekster, språk og oppdagelser av verden kommer først og fremst gjennom arbeidet med de skjønnlitterære tekstene.

Barne- og ungdomslitteraturen følger elevene inn i nye verdener, nye tenkemåter og gir dem lyst til å lese mer. Språkstimulering og utvikling av vokabular og leseforståelse henger sammen som en helheltlig kompetanse. Med Kaleido øver elevene på delferdigheter med tanke på å utvikle en bedre helhetlig kompetanse og forståelse. De skal få et rikere språk og en bedre forståelse av seg selv og andre gjennom møter med sterke tenke- og handlemåter i fortellinger og dikt.

Lesingen kan være et mål i seg selv. Men i Kaleido vektlegger vi også hvordan elever leser fortellinger for å kunne bruke dem i egen skriving. De skal lese dikt for å kunne skrive dikt. De skal kunne lese fortellinger og noveller for å kunne skrive fortellinger og noveller. I kapitlet om fortelling går elevene gjennom en stegvis prosess hvor de lærer å skrive ulike typer begynnelser ved å lese eksempler. Det samme gjelder modeller for å skape spenning. De skal få modeller gjennom lesing av eksempeltekster og se at spenning er noe som oppnås ved for eksempel at tempoet i fortellingen senkes og øyeblikket utvides. For å kunne skrive gode avslutninger får elevene også presentert ulike modeller. Det 47

Kaleido 5 LV 131015.indd 47

14.10.15 08.35

gjennomgående grepet i Kaleido er altså at lesingen blir brukt til skriving. Men lesingen av skjønnlitteratur får også mye plass slik at den kan være et emne i seg selv, som står på egne bein og har rett på oppmerksomhet fra elevene. Hvis vi skal fremme bedre leseforståelse hos elevene, må det være en balanse mellom den funksjonelle lesingen og gleden over de gode tekstene (Pressley 2006).

Målsettingen for leseopplæringen er at elevene gradvis oppdager at verden er mye større enn de noensinne kunne forestilt seg. Særlig i en slik overgangsperiode som elevene er i på mellomtrinnet, er de meningsfylte, kreative og skapende tekstene viktige. Kaleido tar utgangspunkt i at elevene gjennom å lese noe nytt kan tenke noe nytt og skrive noe nytt.

Tilpasset opplæring i Kaleido Hvordan skal vi kunne ivareta alle elever og tilby en opplæring som er tilpasset nivået til hver enkelt elev? Tilpasset opplæring er mulig gjennom muntlige aktiviteter, felleslesing og klassesamtaler om tekster. De fleste aktivitetene og oppgavene i verket er selvdifferensierende, det vil si at de kan løses på forskjellige nivåer. Skriftlige oppgaver er for eksempel ofte selvdifferensierende. Noen elever vil kunne skrive noen enkle setninger eller en liste med ord som svar på en oppgave, mens andre vil kunne skrive en lengre og sammenhengende tekst som svar på samme oppgave.

Øving på deloppgaver Hvert kapittel tilsvarer et undervisningsforløp som skal gå over noen uker, og der målet er at elevene skal lage et avsluttende produkt. Alle aktivitetene og oppgavene i kapitlet har en sammenheng og leder fram til et felles mål. Elevene får øve på delferdigheter og over tid forberede seg til en større oppgave. Det skal sikre at alle elever får øve seg tilstrekkelig til at de kan lykkes med å produsere større oppgaver. Forutsetningen for at elever opplever at de kan lære og får lyst til å lære mer, er at de opplever mestring. Gjennom Kaleido legges det til rette for at alle elever skal få oppleve mestring. Vårt utgangspunkt er at det er lettere for elevene å skrive hvis de vet hva de skal skrive om, og hvordan teksten skal se ut. Elevene skal ikke settes i gang med større skriveoppgaver uten at de er godt forberedt. Når elevene vet at grunnen til at dere bruker tid på å gjennomgå eksempeltekst i fellesskap, er at de snart skal skrive en tilsvarende tekst selv, blir de mer motivert. Formålet med lesingen blir tydelig, og arbeidet blir meningsfylt.

I arbeidet med lesestrategier er stillasene og støtten, modelleringen og støttespørsmålene mange og styrende for elevenes tenkning og arbeid med tekstene.

Tekstboka inneholder mange ulike tekster med et rikt og bredt utvalg oppgaver, for alle elevtyper. Alle elever vil oppleve at noen tekster er enkle å forstå, andre 48

Kaleido 5 LV 131015.indd 48

14.10.15 08.35

vanskeligere, at de behersker noen oppgaver, mens de blir utfordret av andre, avhengig av hvilke ferdigheter og kompetanser de har fra før. Du differensierer gjennom din instruksjon og dine valg av tekster og arbeidsoppgaver, muntlig og skriftlig. Du gjør det gjennom dine diskusjoner med elever om hva de gjør, og hvorfor de gjør det. Du differensierer også når du lar elevene dine skrive og snakke sammen. Når du utnytter klasserommet som en sosial arena, kan også elevene tilby hverandre støtte og veiledning, gjennom å dele og gi hverandre respons, på rike måter og akkurat når de trenger det. Når du velger hvilke elever du stanser hos og tilbyr dem mer forklaring, differensierer du. Det gjør du også når du hjelper noen med hvordan de skal forstå tekster og løse oppgaver.

Arbeid med ordforråd

1

Effekten av å fokusere på vokabular er svært positiv for elevenes leseforståelse og språkutvikling. Særlig positivt er dette for elever som har norsk som andrespråk, og for elever som ikke har foresatte med lengre utdanning. Det som har best effekt på leseforståelsen, er å fokusere på ord og begreper som elevene møter på tvers av fagene, og i mange faglige sammenhenger. Det er altså viktigere å bruke tid på innlæring av begreper elevene møter i mange sammenhenger enn på mer fagspesifikke begreper som de ikke møter så ofte. Det begrepet vi bruker for dette mer avanserte voksenspråket, er «generelt akademisk vokabular». Betegnelsen «generelt akademiske vokabular» brukes altså om ord på tvers av fag, som har en presis betydning, men som også kan variere mellom ulike fag. Generelle akademiske ord oppfattes som en voksen måte å uttrykke seg på. Det er disse ordene som er viktige når vi skal fokusere på å fremme en bedre leseforståelse. Her er noen eksempler: redusere, øke, relasjoner, antakelig, bestå, demonstrere, fremmed, minst, nest, størst, flest, del, økte, rikdom, makt, stadig, konflikter.

Når vi skal undervise elevene i ord for å fremme bedre leseforståelse, er det et viktig Lesestrategi 7 prinsipp å knytte ordene til et tema. Å underFinn ut av vanskelige ord vise i isolerte enkeltord har ingen effekt på elevenes leseforståelse. Det er viktig å velge ord som er sentrale for forståelsen av hovedbudskapet i konkrete tekster. Ordinnlæringen må også være en integrert del av undervisningen. For at elevene skal lære ord, må de møte ordene mange ganger og i ulike kontekster (Stahl og Nagy 2012).

Hvert kapittel i Kaleido har en liste med ekspertord, og i kapittel 1 lærer elevene en måte Oppgave til illustrasjonen å finne ut av vanskelige ord på.

Bli en god leser

Når du leser, vil du møte en del ord som er vanskelige å forstå.

Noen ganger kan du hoppe over de vanskelige ordene hvis de ikke er viktige. Andre ganger er du nødt til å finne ut hva ordene betyr for å forstå hva teksten handler om.

Når du møter et vanskelig ord, kan du først prøve å tenke deg fram til hva det betyr. Da kan du: Lese ordet sakte en gang til. Har du hørt det før? Husker du hva det betyr?

Dele opp ordet. Lange ord består ofte av flere ord.

Se på sammenhengen ordet står i. Les litt videre i teksten. Forstår du det nå?

Hvis du fortsatt ikke forstår hva ordet betyr, kan du: spørre en medelev bruke en ordliste spørre læreren

Hvis du lærer deg denne strategien, vet du hva du kan gjøre når du ikke forstår ordene i en tekst. Du kan lære mange nye ord ved å bruke denne lesestrategien.

1. Se på gutten på tegningen. Hvilket ord tenker han på?

Hvilke ord kan det deles opp i?

2. Finn ut hva ordet betyr. Skriv en forklaring, og bruk ordet i en setning.

32

49

Kaleido 5 LV 131015.indd 49

14.10.15 08.35

Felles opplevelser og dybdelæring I Kaleido har vi lagt vekt på å gi elevene felles opplevelser. Istedenfor å gi elevene ulike tekster, legger vi opp til at alle elevene skal lese den samme teksten. Alle tekstene i tekstboka er autentiske. Det er viktig at elevene får møte autentiske tekster, slike tekster som de også vil møte utenfor skolekonteksten. Differensieringen foregår ved at elevene får ulik grad av støtte for å forstå innholdet i tekstene. Eksplisitt forklaring, modellering og stillasering står sentralt i Kaleido. Vi anbefaler at du bruker tid på tekstarbeidet og går i dybden på én tekst sammen med elevene heller enn å gjennomgå mange tekster overflatisk. Vi anbefaler også at du legger opp til å gi elevene mange felles tekstopplevelser, slik at de kan lære av hverandre.

Du kan også skape felles tekster sammen med elevene. Å skrive en tekst sammen med elevene og diskutere valg av struktur, setninger og ord, er en engasjerende måte å jobbe på som kan gi alle elevene stort læringsutbytte, og der alle kan bidra. Elevene får et eierforhold til teksten og teksttypen og står dermed bedre rustet til å kunne løse den individuelle skriveoppgaven i etterkant. Heller ikke når det gjelder skriveopplæringen, er det noen eksplisitt nivådifferensiering i Kaleido. Alle elevene får velge mellom de samme skriveoppgavene, men du kan tilby elevene dine ulik grad av støtte i skriveprosessen. På lærernettstedet finner du ekstra skrivestøtte som du kan gi de elevene som trenger det.

De svake leserne og skriverne har stort utbytte av nedbrytingen i delprosesser og eksplisitt modellering, mens de sterke skriverne og leserne har utbytte av å bli mer bevisst hva de gjør når de lykkes med lesing og skriving. Gradvis vil behovet for å modellere og øve på delprosesser reduseres opp gjennom årene på mellomtrinnet. Men for noen elever vil øving på delprosesser være nødvendig gjennom hele mellomtrinnet. Kaleido gjør en slik modellering mulig.

Lykke til med norskfaget!

Litteraturliste Anmarkrud, Ø. & Refsahl, V. (2010). Gode lesestrategier – på mellomtrinnet. Oslo: Cappelen Damm.

Berge K.L. m.fl. (red.) (2005). Ungdommers skrivekompetanse Bd. I og II. Oslo: Universitetsforlaget.

Berge, K.L. m.fl. (2015). Ble elevene bedre skrivere?. NORM-prosjektet: Rapport 2, Høgskolen i Sør-Trøndelag.

Dagsavisen 11.3.2015. «Skrivesuksess for norske elever». Nedlastet 2.3.2015:

http://www.dagsavisen.no/innenriks/ skrivesuksess-for-norske-elever-1.334653 Graham, S. & Perin, D. (2007). Writing Next.

Effective strategies to improve writing of adolescents in middle and high schools – A report to Carnegie Corporation of New York.

Washington DC: Alliance for Excellent Education Guthrie, J.T. (2008). Engaging Adolescents in Reading. Thousand Oaks, California: Corwin Press

50

Kaleido 5 LV 131015.indd 50

14.10.15 08.35

Håland, A. (2013). Bruk av modelltekstar i sakprega skriving på mellomtrinnet, Doktorgradsavhandling, Universitetet i Stavanger Kvithyld, T., Kringstad, T & Melby, G. (2014). Gode skrivestrategier på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Oslo: Cappelen Damm Kvithyld, T. & Aasen, A.J. (2011) «Fem teser om funksjonell respons». Viden om læsning (9) Langer, J.A. (2010) Envisioning literature: literary understanding and literature instruction. New York & London: Teachers College Press Matre, S. (2000). Samtalar mellom barn. Om utforsking, formidling og leik i dialogar.

Oslo: Samlaget Morrow, L. M. & Gambrell, L.B. (2011).

Best Practises in Literacy Instruction.

(4. utg.) New York: The Guilford Press NOU 2014: 7. Elevenes læring i fremtidens skole. Et kunnskapsgrunnlag. (Ludvigsenutvalget) Oslo: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon.

Informasjonsforvaltning Pressley, M. (2006). Reading Instruction that Works. The Case for Balanced Reading.

New York: Guilford Press Roe, A. (2008). Lesedidaktikk – etter den første leseopplæringen, Oslo: Universitetsforlaget Skaftun, A., Solheim, O.J. & Uppstad, P.H. (2014). Leseboka. Leseopplæring i alle fag på ungdomstrinnet. Oslo: Cappelen Smidt, J. (2011). «10 teser om skriving i alle fag». I: Smidt, J., Solheim, R. & Aasen, A.J. (red.) På sporet av god skriveopplæring – ei bok for lærere i alle fag. Trondheim: Tapir.

Artikkelen er tilgjengelig på nettet: http://www.skrivesenteret.no/uploads/ files/Smidt_Ti_teser.pdf Solheim, R. & Matre, S. (2014).

«Forventninger om skrivekompetanse.

Perspektiver på skriving, skriveopplæring og vurdering i ‘Normprosjektet’». I Viden om læsning (15), s. 76–89 Stahl, S.A. & Nagy, W.E. (2012). Teaching Word Meanings. Mahwah, NJ: Lawrence Earlbaum Steen-Paulsen, M. & Wikborg, G. (2012).

Lesing i alle fag – på mellomtrinnet: Metodehefte med dvd. Oslo: Cappelen Damm Torvatn, A.C. (2011). «Ulike tilnærminger til undervisning i sakpreget skriving».

I: Smidt, J., Solheim, R. & Aasen, A.J. (red.). På sporet av god skriveopplæring – ei bok for lærere i alle fag. Trondheim: Tapir, s. 241–251.

Vygotskij, L.S. (2001). Tenkning og tale.

Oslo: Gyldendal

Anbefalt litteratur Anmarkrud, Ø. & Refsahl, V. (2010). Gode lesestrategier – på mellomtrinnet. Oslo: Cappelen Damm Fjørtoft, Henning (2014). Norskdidaktikk.

Oslo: Fagbokforlaget Kvithyld, T., Kringstad, T & Melby, G. (2014). Gode skrivestrategier på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Oslo: Cappelen Damm Kvithyld, T. & Aasen, A.J. (2011) «Fem teser om funksjonell respons på elevtekster».

Viden om læsning (nr. 9). Se www. skrivesenteret.no Måseidvåg, G. & Rogne, W. M. (2015).

Dybdelæring i skolen. Oslo: PEDLEX Norsk skoleinformasjon Steen-Paulsen, M. & Wikborg, G. (2012), Lesing i alle fag – på mellomtrinnet: Metodehefte med dvd. Oslo: Cappelen Damm

51

Kaleido 5 LV 131015.indd 51

14.10.15 08.35

BLI EN GOD LESER Grunnbok A side 6–41 Tekstboka side 5–36

Kunnskapsløftet 2013

Etter 7. trinn skal elevene kunne: • lese et bredt utvalg norske og oversatte tekster i ulike sjangere på bokmål og nynorsk, og reflektere over innhold og form i teksten • referere, oppsummere og reflektere over hovedmomenter i en tekst • bruke forskjellige former for digitale og papirbaserte ordbøker Om lesing i norskfaget: • Utviklingen av leseferdigheter i norskfaget forutsetter at elevene leser ofte og mye, at de leser ulike typer tekster, og at de arbeider systematisk med lesestrategier som er tilpasset formålet med lesingen. Utviklingen går fra grunnleggende avkoding og forståelse av enkle tekster til å kunne forstå, tolke, ­reflektere over og vurdere stadig mer komplekse tekster i ulike sjangere.

Mål i grunnbok og tekstbok

Dette skal du lære: • å bruke lesestrategier for å forstå teksten • å lese med et mål • å lese på tre forskjellige måter • å finne ut av vanskelige ord i en tekst • å alfabetisere og bruke ordliste

Tema for kapitlet

Kapitlet handler om leseforståelse og lesestrategier. Sju lesestrategier blir introdusert i grunnboka. Til hver lesestrategi hører en tekst med oppgaver, slik at elevene kan øve inn lesestrategien. Elevene kan øve mer på den samme lese­ strategien i tekstboka.

De sju lesestrategiene: • Lesestrategi 1: Lesemål og lesemåter • Lesestrategi 2: Hva vet du fra før?

• Lesestrategi 3: Få oversikt med OBI • Lesestrategi 4: Oppsummer • Lesestrategi 5: Lag en teori • Lesestrategi 6: Les med blyanten i hånda • Lesestrategi 7: Finn ut av vanskelige ord

52

Kaleido 5 LV 131015.indd 52

14.10.15 08.35

Bli en god leser

Ekspertord

strategi, lesestrategi, lesemål, lesemåte, skumlese, nærlese, letelese, ingress, tenkepause, oppsummering, teori, nøkkelord, nøkkelsetning, oppslagsord, ordklasse, ledeord

Språk og grammatikk

• Alfabetet vårt • Å bruke ordliste

1

Elevene må kunne alfabetisere for å kunne slå opp i en ordbok eller i andre oppslagsverk, og de to språklige emnene bygger derfor på hverandre. De kan ses i sammenheng med lesestrategi 7 «Finn ut av vanskelige ord».

Elevnettstedet kaleido5.cdu.no

• Språk og grammatikk: Alfabetet vårt • Språk og grammatikk: Å bruke ordliste • Oppsummering: Test deg selv

Lærernettstedet kaleido5-7-larer. cdu.no

• Tavlebøker • Kopieringsoriginaler • Lydfiler Ved å bruke tavleboka kan du lese tekstene sammen med elevene og modellere lesingen og lesestrategiene. Tavleboka har tekniske funksjoner som gir muli­g­ heter for grundig arbeid med tekst, som for eksempel å ta notater, understreke ord eller framheve deler av teksten.

Tilpasset opp­ læring

Selv om elevene er på ulike stadier i leseutviklingen, har alle elever på 5. trinn behov for opplæring i lesestrategier for å kunne lese forskjellige typer tekster med større forståelse.

Vi anbefaler at dere arbeider med grunnboka på skolen, og at dere gjennomgår én og én lesestrategi i fellesskap. Elevene kan ta med seg tekstboka hjem og øve mer på den enkelte strategien som hjemmelekse. Vi anbefaler imidlertid at hjemmeleksa blir gjennomgått på skolen i etterkant.

I Kaleido legges det opp til at elevene skal få mange felles leseopplevelser framfor å jobbe med forskjellige tekster tilpasset ulike nivåer. Alle elever kan lese de samme tekstene hvis de får støtte. Et eksempel på støtte som kan gis til språksvake elever, er at de får gjennomgått og jobbet med viktige begreper før de møter teksten. Å lese sammen med elevene skaper trygghet for alle, og det sosiale fellesskapet styrker alle elevene. Elevene får tilgang på hverandres tanker gjennom felles samtaler om tekstens innhold, form og språk, og dette kan bidra til å løfte alle.

Beregnet tidsbruk

3–4 uker

53

Kaleido 5 LV 131015.indd 53

14.10.15 08.35

1

Bli en god leser

Oppstart på kapitlet

BLI EN GOD LESER • Snakk om bildet

Ekspertord

•

Se på bildet. Hva leser de?

•

Hvorfor leser de?

•

Leser de på forskjellige måter? Hvilke?

•

Hva slags tekster leser du i fritida?

•

Hva leser du på skolen?

•

Hvorfor leser du?

lesemåte

•

Hva liker du å lese?

skumlese

strategi lesestrategi lesemål

nærlese letelese

Dette sk du lære: al å bruke lesestrategier for å forstå teksten

ingress tenkepause oppsummering teori nøkkelord

å lese med et mål

nøkkelsetning

å lese på tre forskjellige måter

oppslagsord

å finne ut av vanskelige ord i en tekst å alfabetisere og bruke ordlister

ordklasse ledeord

7

Grunnbok A side 6–7 Illustrasjonen på side 6 viser mennesker i ulike lesesituasjoner. Snakk om hvilket formål de ulike personene har med lesingen. Snakk om bildet i fellesskap. Bruk gjerne tavleboka for å samle elevene rundt bildet og gi dem en felles opplevelse.

Hensikten med bildet og spørsmålene til bildet er å åpne kapitlet for elevene, aktivere forkunnskapene deres og forberede dem på hva de skal jobbe med i ukene framover. Ta gjerne i bruk ekspertordene allerede i samtalen om bildet.

Forslag til spørsmål til bildet

• • • • • • • • • • • •

Hva slags tekst leser faren i huset? Hvorfor leser han?

Hvorfor sitter jenta og leser med en blyant i hånda?

Hva tror dere gutten som ligger i sofaen, leser? Hvorfor leser han?

Leser gutten med nettbrettet? Diskuter om dere leser når dere spiller.

Fins det forskjellige måter å lese på?

Hvilke andre tekster kan dere se i bildet? Se på oppslagstavla og på avisa på bordet.

Tenk gjennom hva dere gjør fra dere våkner til dere legger dere på en helt vanlig dag. Hva slags tekster leser dere?

Hva er det dere må lese, og hva leser dere for å kose dere?

Hva leser dere digitalt, og hva leser dere på papir?

Hva liker dere å lese, og hva er strevsomt å lese?

Når får dere lyst til å lese mer av noe?

Hvorfor er det viktig å kunne lese på forskjellige måter?

54

Kaleido 5 LV 131015.indd 54

14.10.15 08.35

Bli en god leser

1

Inviter elevene til en samtale om lesing. La elevene reflektere over hvor mange ganger i løpet av dagen de faktisk leser. Det kan være det går opp for noen at de leser mer enn de tror. Snakk med elevene om hva de leser, og hvorfor de leser.

Gjør dem oppmerksom på at måten de leser på, kommer an på hvorfor de leser.

Hvis de skal finne ut hva norskleksa til i morgen er, er det mest effektivt raskt å finne fram til det stedet i ukeplanen der den informasjonen de trenger, står. Da trenger de ikke lese alt det andre som står på planen. Men hva gjør de når de skal lese en vanskelig fagtekst om et ukjent tema og med ord de ikke kjenner fra før? Alle elever på femte trinn har nytte av å lære et sett med lesestrategier som de kan velge mellom, slik at de kan lese på en mer effektiv og smart måte.

Dette skal du lære

Les målene, og snakk om dem med elevene. Målene kan henges opp i klasserommet slik at du kan vise til dem underveis i kapitlet. Skriv gjerne målene på ukeplanen eller andre planer.

Ekspertord

Målet med ekspertordene er at elevene skal kunne forstå dem og bruke dem i en muntlig eller skriftlig sammenheng om temaet lesing. Vi anbefaler at ekspertordene henges opp i klasserommet slik at de er synlige for elevene hele tiden. Du kan starte timen med å gjennomgå ekspertordene eller med å repetere dem. Det er også viktig å vise til dem underveis og etter arbeidet med dem.

Ekspertordene kan dessuten brukes i diktater, som ukas ord på ukeplanen eller i forbindelse med andre aktiviteter. Husk at et begrep trenger å bli brukt mellom 10 og 15 ganger før elevene forstår det og kan ta det aktivt i bruk.

Bli en strateg Mål

• forstå hva det vil si å være en strateg • lære hvordan du kan bli en strategisk leser • bli kjent med sju lure lesestrategier I denne delen er målet at elevene skal forstå hva det vil si å være en strateg. De skal lære hva begrepet strategi betyr, og reflektere over når de selv er strategiske. Deretter knyttes dette til lesing og lesestrategier. På mellomtrinnet skal elevene lære noen gode lesestrategier som de så skal ta i bruk på en selvstendig måte. Da må de først forstå hvorfor det er viktig å bli en strategisk leser. Når elevene vet hvorfor de skal lese, kan de velge en lesestrategi som passer til teksten og formålet med lesingen.

55

Kaleido 5 LV 131015.indd 55

14.10.15 08.35

1

Bli en god leser

Grunnbok A side 8–9 Kampen mot uhyret

Hensikten med å starte med denne fortellingen er å gi elevene en forståelse av hva det vil si å være strategisk. I tillegg er det en spennende fortelling som skal underholde og motivere elevene til å lese og lære. Det er mye visdom i mange av de klassiske fortellingene, og det kan være både lærerikt og motiverende å lese flere slike myter med elevene. Mange har også gitt opphav til ord og uttrykk som vi bruker den dag i dag.

Forlag til spørsmål som kan åpne teksten for elevene: • Hva er et uhyre?

• Hvordan ville du ha drept et uhyre?

• Hva er en helt?

• Hva vet du gresk mytologi?

• Hva er en strateg?

Gjør elevene oppmerksom på overskriften og bildet. La elevene komme med forlag til hva de tror teksten handler om. Hvis du har språksvake elever, kan du gjennomgå disse begrepene før lesing: arkitekt, komplisert, labyrint, skimte, garnnøste. Etter lesingen kan elever som trenger å utvide ordforrådet sitt, arbeide med de samme begrepene i et begrepslæringsskjema.

Les teksten høyt for elevene. Les med et mål: Finn ut hva teksten handler om. Forslag til oppsummering: • Hvordan vant Thesevs over uhyret?

• Hva gjorde Ariadne for å hjelpe ham ut av labyrinten?

Begreps­ læringsskjemaet fins som kopieringsoriginal på lærernettstedet.

Å være strategisk

Diskuter hva det vil si å være en strateg. Les teksten, og gjør oppgave 1 på side 9 muntlig og sammen. Be elevene om å begrunne svarene sine.

Gjør elevene oppmerksom på at de allerede er strateger, men at de kanskje ikke alltid er bevisst på det. Vis til dagligdagse eksempler. Du kan gi elevene en kjent situasjon og be dem forklare hvordan de ville ha løst den. Hvordan snakker de til foreldrene sine hvis de vil oppnå noe? Hva sier de, og hvordan sier de det? Oppfører de seg på en spesiell måte for å nå målet sitt? La elevene komme med eksempler på når de har vært strategiske og fått det som de vil.

Tekstboka side 5 Dette er elevenes første møte med tekstboka. Vi anbefaler at elevene får gjøre seg kjent med boka ved å bla gjennom den og se om de finner noen tekster de kjenner igjen. Vårt håp er at tekstboka skal stimulere elevenes leselyst. De vil kunne se at mange av forfatterne er presentert kort i margen. De vil også kunne 56

Kaleido 5 LV 131015.indd 56

14.10.15 08.35

Bli en god leser

1

se at vi har satt inn bilde av forsidene på mange av bøkene vi har lånt utdrag fra.

Vi håper dette kan bidra til at elevene blir interessert i bøkene og får lyst til å låne dem på biblioteket.

Tekstboka består av åtte kapitler. Kapitlene tilsvarer kapitlene i Grunnbok A og Grunnbok B. Alle kapitlene starter med et kunstbilde som du som lærer kan fabulere fritt rundt sammen med elevene, enten muntlig eller skriftlig. Hvert kapittel i tekstboka har lesemål. Kapitlene i tekstboka følger kapitlene i grunnbøkene, og dere vil finne igjen mange av de samme delkapitlene i begge bøkene.

Det skal være lett å navigere mellom grunnboka og tekstboka.

De sju lesestrategiene som blir presentert i det første kapitlet, vil elevene møte igjen også i de andre kapitlene i tekstboka.

Tekstboka side 6–12 Den første teksten i tekstboka er et utdrag fra Gummi-Tarzan. Det er en direkte henvisning fra Grunnbok A side 9 til denne teksten. Hensikten med tekstutdraget er å få elevene til å gå mer i dybden på begrepet strategi og reflektere over hvorvidt Gummi-Tarzan er en strateg.

Vi anbefaler at du leser teksten for elevene siden det er den første teksten i tekstboka. Den felles opplevelsen elevene får av å lese en tekst sammen og snakke om den, kan motivere dem til å ønske å lese flere tekster. Tekstutdraget fins også som lydfil på lærernettstedet.

Ta deg god tid til å lese teksten sammen med elevene, og gjør lesingen til en hyggelig felles opplevelse. Vær en god lesemodell for elevene ved å stoppe opp underveis og snakke om sammenhengen mellom teksten og illustrasjonene.

Stopp opp ved «Tenkepausen» i margen på side 8. La elevene snakke sammen i par. Dersom teksten gis i hjemmelekse, kan elevene gjøre denne oppgaven skriftlig. Les om forfatteren på side 12. Her står det blant annet at han illustrerte bøkene sine selv. Snakk med elevene om hvordan de tror det må ha vært å ha Ole Lund Kirkegaard som lærer.

Vurder om elevene skal skrive ned svarene på oppgavene til teksten, men gjennomgå oppgavene muntlig.

Forslag til begreper du kan gjennomgå med språksvake elever før de leser: buksevann, vaskekte heks, vattnisse, dikkedarer, alminnelig, svarttrost, ildtorn.

Elevene kan jobbe videre med disse begrepene i et begrepslæringsskjema etter lesing.

Forslag til videre arbeid

Hvis elevene kjenner Gummi-Tarzan fra før og vet hvordan det gikk med ham til slutt, kan dere diskutere om han egentlig var så strategisk. Hvis dere har tid til å lese hele boka, kan det dessuten åpne for mange fine samtaler om mobbing og om hvordan det går når en person får en rolle som han ikke kommer ut av.

Den danske animasjonsfilmen basert på boka kan også anbefales.

57

Kaleido 5 LV 131015.indd 57

14.10.15 08.35

1

Bli en god leser

Grunnbok A side 10 På side 10 står en oversikt over de sju lesestrategiene elevene vil møte i dette læreverket. Les brødteksten på side 10, og legg vekt på hvorfor elevene skal lære lesestrategeier: På mellomtrinnet skal de lese mer avanserte tekster enn før, og da er det lurt å lese på en smart måte, slik at de forstår innholdet bedre, lærer mest mulig og sparer tid.

Lesemål og lesemåter Mål

• forstå hva det vil si å lese med et mål • velge riktig lesemåte ut fra lesemålet Lesestrategi 1, «Lesemål og lesemåter», er en førlesingsstrategi som elevene kan bruke for å tenke gjennom og forstå hvorfor de skal lese den aktuelle teksten. Når elevene vet formålet med å lese en tekst, kan de også velge den mest effektive måten å lese teksten på. For at elevene skal kunne bli strategiske lesere som er i stand til å velge gode måter å lese en tekst på, må de øve på å reflektere over hvorfor de skal lese. Vi anbefaler at du så ofte som mulig setter opp lesemål sammen med elevene og diskuterer hvilke lesemåter og strategier som er mest hensiktsmessige å bruke i den konkrete lesesituasjonen. Slik kan du hjelpe elevene til å bli gradvis mer bevisste og aktive lesere.

Grunnbok A side 11–15 Snakk med elevene om at vi leser med ulike formål. Les teksten på side 11–12 sammen med elevene. Bruk tid på å forstå de ulike lesemåtene. Gjennomgå de tre lesemåtene, stopp opp etter hver lesemåte og oppsummer det elevene har lært. La elevene reflektere rundt hvilken lesemåte som passer til de ulike lesemålene.

Forslag til spørsmål: • Hvilken lesemåte kan det være lurt å bruke når du skal finne informasjon?

• Hvilken lesemåte kan det være lurt å bruke når du skal lære innholdet i en tekst?

• Hvilken lesemåte kan du bruke når du skal få oversikt over hva teksten handler om?

Oppgavene på side 13 står til teksten på side 14–15. Hensikten med oppgavene er at elevene skal øve på lesestrategi 1. Her legger vi opp til en lærerstyrt undervisning der du som lærer modellerer for elevene hvordan de kan jobbe.

For at elevene skal få noe ut av arbeidet med oppgavene, må de gjennomføres i 58

Kaleido 5 LV 131015.indd 58

14.10.15 08.35

Bli en god leser

1

en lærerstyrt økt på skolen. Sett av god tid, og gå gjennom oppgavene sammen med elevene. Etter at oppgavene er gjennomført, kan elevene skrive eller snakke om hva de har lært.

Bli en god leser

1

Lesemål og lesemåter Når du vet hvorfor du skal lese, er det lettere å fi nne ut hva som er den beste måten å lese teksten på.

Lesestrategi 1

Sett deg et lesemål Før du leser, kan du spørre: Hvorfor skal jeg lese denne teksten?

Hva er målet med lesingen?

Lesemål og lesemåter

Velg lesemåte Når du har et lesemål, kan du bestemme deg for hvilken lesemåte du skal bruke. De tre lesemåtene er:

Skumlese: lese fort gjennom for å få oversikt

Nærlese: lese sakte og grundig for å lære

Letelese: lese for å fi nne noe helt bestemt

13

Tekstboka side 13–15 I tekstboka kan elevene øve mer på den første lesestrategien. Velg om teksten skal gis i lekse, eller om dere skal lese den sammen på skolen.

På side 13 i tekstboka finner elevene en kort oppsummering av lesestrategien, slik at de ikke er avhengige av å ha med seg boka hjem dersom de får disse sidene som hjemmelekse. Vi anbefaler at dere leser teksten sammen på skolen hvis ikke alle har fått gjennomgått lesestrategi 1. Sørg for å ha en felles gjennomgang av oppgavene, uavhengig av om teksten gis i lekse eller leses på skolen. Bruk tid på å snakke om når det passer å bruke de ulike lesemåtene.

Idébank • Start med å avklare lesemålet. Lær elevene å spørre seg selv: Hvorfor skal jeg lese denne teksten? Gjør dette gjerne til en rutine.

• Når elevene har satt opp et lesemål, er det lettere å velge lesemåte. La elevene lære seg å spørre: Hvilken lesemåte bør jeg bruke for å nå lesemålet?

• Finn fire forskjellige tekster i tekstboka, for eksempel en faktatekst, en tabell, en fortelling og et dikt. Lag et passende lesemål til hver av tekstene, og la elevene diskutere hvilken lesemåte som er mest hensiktsmessig å bruke. Sammenlikn lesemåtene i etterkant.

Hva vet du fra før?

Mål

• vite hvorfor du bør tenke på hva du vet fra før om det du skal lese om • vite hvordan du kan arbeide med kunnskaper om et tema før og etter lesing Lesestrategi 2 er en førlesingsstrategi som handler om å aktivere forkunnskaper.

Når elevene henter fram og setter ord på det de vet fra før om et tema, blir det 59

Kaleido 5 LV 131015.indd 59

14.10.15 08.35

1

Bli en god leser lettere for dem å forstå innholdet i teksten. Elevene tolker ny informasjon ved hjelp av det de vet fra før. Det er også relevant å hente fram elevenes kunnskaper om sjangeren. Hva slags tekst er det elevene skal lese? Hva forventer de å finne i en faktatekst? Det kan også være verdt å aktivere elevenes forkunnskaper om viktige begreper i teksten.

Grunnbok A side 16–19 Lesestrategi 2 er nyttig når elevene skal lese saktekster som de skal hente informasjon fra og lære noe av. Elevene kan bruke et VL-skjema for å dokumentere hva de kan fra før, og hva de har lært av å lese teksten. VL-skjemaet finner du som kopieringsoriginal på lærernettstedet. Dersom du foreVL-skjema og VØL-skjema trekker å bruke et VØL-skjema: Jeg vet, Jeg ønsker å vite, Jeg har lært, fins som kopiefinner du også det som kopieringsoriginal på lærernettstedet. ringsoriginaler på Jobb med oppgavene og teksten sammen på skolen. Ikke la elevene lærernett­ begynne å lese teksten på side 18–19 før dere har jobbet grundig med stedet. oppgavene på side 17 og skrevet en fyldig beskrivelse av alt de vet fra før. Å jobbe grundig med temaet i forkant kan virke motiverende, ikke minst fordi mange elever vil oppdage at de vet mer enn de trodde de visste. Målet med en slik øvelse er også å gjøre elevene nysgjerrige på teksten. Men hvis førlesingsarbeidet varer for lenge, kan elevene miste nysgjerrigheten, så pass på å komme i gang med lesingen mens elevene er motiverte.

Les teksten på side 18–19 sammen. Gjør elevene oppmerksom på kilden til teksten i margen. Teksten er hentet fra boka Språkmagi av språkforskeren Helene Uri. Elevene kan gjerne finne ut mer om hvem hun er, og hva hun ellers har skrevet.

Forslag til flere aktiviteter

Se på tegningen på side 19, og snakk om hvor mange språk elevene kan. Hvis det er noen minoritetsspråklige elever i klassen, kan elevene skrive ned morsmålene til alle i klassen og vise på et kart hvor disse språkene snakkes. Bruk de ressursene som fins i klassen. Elevene kan for eksempel lære hverandre noen enkle ord på alle språkene elevene snakker. De kan for eksempel lære å hilse på hverandre på flere språk.

Tekstboka side 16–18 For å øve mer på lesestrategi 2 kan elevene lese teksten «Hvorfor forandrer månen utseende?» av Eirik Newth. Vurder om teksten skal gis i lekse, Begreps­ eller om dere skal lese den sammen på skolen. Be elevene skrive i et læringsskjema VL-skjema. Elevene bør oppfordres til å starte setningene på ulike fins som kopiemåter i oppgave 2, slik at de ikke alle åpner med formuleringen: «Jeg ringsoriginaler på vet at …» lærernett­ La språksvake elever som trenger å utvide ordforrådet, jobbe med stedet. sentrale begreper fra teksten. Bruk et begrepslæringsskjema.

60

Kaleido 5 LV 131015.indd 60

14.10.15 08.35

Bli en god leser

1

Idébank • Plukk ut 7–12 ord fra teksten, og la elevene gjette hva teksten handler om.

Be elevene forklare ordene.

• Spør elevene hva de vet om teksttypen. Snakk om hva som kjennetegner denne teksttypen med tanke på innhold, form og språk. Hvilke forventninger har de til hva teksten vil inneholde?

• Snakk med elevene om sentrale begreper i teksten før de går i gang med å lese. Gjennomgå fagspesifikke ord som elevene ikke kjenner fra før, slik at de får bedre forutsetninger for å forstå teksten.

• Språksvake elever har spesielt god nytte av å jobbe med abstrakte ord og uttrykk som de møter i flere tekster, uavhengig av teksttype. For eksempel: i motsetning til, i tillegg til, uavhengig av, tvert imot, osv.

Få oversikt med OBI Mål

• lære å skaffe seg oversikt over en tekst med å bruke OBI • vite hvorfor det er viktig å skaffe seg oversikt over en tekst

Grunnbok A side 20–23 Lesestrategi 3 er en lesestrategi elevene kan bruke for å skaffe seg oversikt over teksten. Å skaffe seg oversikt over teksten hjelper dem til å forstå innholdet bedre. Spesielt svake lesere har god nytte av å lære denne strategien.

Mange elever trenger å bli gjort oppmerksom på at det er mulig å Skjema lese mye informasjon ut av et bilde, og mange trenger å minnes på fins som å gjøre dette. Legg vekt på å lese informasjonen ut av et bilde. kopieringsorigiDemonstrer for elevene hvordan det kan gjøres. naler på lærerLegg vekt på å lære hva bokstavene står for. Husk at O står for nettstedet. overskrifter i flertall. Det betyr at elevene bør venne seg til å lese mellomtitlene også. Vi anbefaler en muntlig gjennomgang av oppgavene på side 21.

Tekstboka side 19–21 For å øve mer på lesestrategi 3 kan elevene lese teksten på side 19–21. Vurder om dere skal gjennomgå teksten i fellesskap på skolen, eller om den skal gis som lekse. Men gjennomgå oppgavene i fellesskap i etterkant, og be elevene sette ord på hva de fikk ut av å bruke OBI.

61

Kaleido 5 LV 131015.indd 61

14.10.15 08.35

1

Bli en god leser Forslag til spørsmål: • Hvilken nytte kan dere ha av denne strategien?

• Hva slags tekster kan dere bruke denne strategien på?

I grunnboka er OBI markert med piler inn i teksten. I tekstboka må elevene finne overskrifter, bilder og ingress selv. Elevene vil møte denne strategien i oppgavene til mange av tekstene i de andre kapitlene i tekstboka, ikke minst i kapittel 3.

Videre arbeid

Elevene kan arbeide med sentrale begreper i etterkant av teksten eller skrive med egne ord hva hver mellomtittel handler om. La dem også vurdere om mellomtitlene passer til innholdet.

Idébank • Bruk et tokolonnenotat. Skriv «Bilder» som overskrift i den ene kolonnen og «Brødtekst» i den andre. Elevene skal først skrive ned all informasjonen de kan lese bare ut fra bildet. Etterpå skal de føye til viktig informasjon i teksten som ikke går fram av bildene. Diskuter hvor mye elevene fikk ut av bare å studere bildet.

• Gi elevene overskriften og mellomtitlene til en tekst, men vent med å la dem få se brødteksten. Diskuter hva dere tror teksten handler om.

• Ta vekk overskriften på en tekst, og la elevene komme med forslag til en.

• Jobb med lesestrategi 2 «Hva vet du fra før?». Elevene skal ikke lese hele teksten. De skal bare lese overskriftene, se på bildene og lese ingressen. Fyll ut et VL-skjema om hva elevene vet fra før om emnet, og hva elevene har lært etter å ha brukt OBI, men uten å ha lest hele teksten.

• Skjul bildetekstene, og la elevene skrive bildeteksten selv. Sammenlikn med originalen.

Oppsummer Mål

• vite hvorfor det er viktig å oppsummere mens du leser, og etter at du har lest en tekst • vite hvordan du kan oppsummere det du har lest Lesestrategi 4 er en lesestrategi elevene kan bruke mens de leser og etter lesingen. Aktive lesere stopper opp underveis og tenker over hva de leste, og hva som 62

Kaleido 5 LV 131015.indd 62

14.10.15 08.35

Bli en god leser

1

var viktig. Hvis formålet med lesingen for eksempel er å lære noe av teksten, vil en strategisk leser også oppsummere etter at han har lest. Lengden og vanskelighetsgraden på teksten kan avgjøre om elevene bør oppsummere mens de leser eller etter lesingen. En hovedregel kan være at elevene oppsummerer korte tekster etter lesingen, mens de oppsummerer underveis når de leser lange tekster.

Elevene kan lære seg å oppsummere både muntlig og skriftlig. Hvis teksten er krevende, kan det noen ganger være lurt å skrive ned oppsummeringen.

Bruk tid på spørsmål elevene kan bruke for å oppsummere: • Hva leste jeg nå?

• Hva handlet dette om?

• Hva var vanskelig å forstå?

• Hva var den viktigste informasjonen i det som ble lest?

Grunnbok A side 24–26 Den første delen av fortellingen «Den fattige rike» står i grunnboka. Les teksten, og gjør oppgavene underveis. For at elevene skal finne ut hvordan det går videre, må de over i tekstboka. Hensikten med å dele opp teksten på denne måten er å tvinge elevene til å stoppe opp og reflektere og svare på spørsmålene.

I margen i mange av tekstene i tekstboka vil elevene finne «Tenkepauser».

Vi ønsker å oppfordre elevene til å ta tenkepauser mens de leser, men vi ønsker ikke å bryte opp og forstyrre lesingen. Derfor står tenkepausene som diskré tenkebobler. Når du leser en tekst sammen med elevene, anbefaler vi at du viser hvordan du stopper opp og tenker deg om hver gang du ser en slik tenkeboble. I felles arbeid med tekster kan du veksle mellom å be elevene summe i par og å tenkeskrive før de deler tankene sine med de andre.

Tekstboka side 22–24 For å øve mer på lesestrategi 4 kan elevene lese hele fortellingen «Den fattige rike» på side 22–24 i tekstboka. Repeter lesestrategi 4 før de leser selve teksten.

Vi anbefaler at oppgavene underveis gjøres muntlig. Oppgavene etter teksten bør gjøres skriftlig, men vi anbefaler en felles muntlig gjennomgang av oppgavene.

Idébank • Sett elevene sammen i par, og be dem oppsummere muntlig etter hvert avsnitt. Tips til oppsummeringsteknikker: • Oppsummer ved å bruke ordene i teksten • Oppsummer med egne ord • Oppsummer ved å sladre seg gjennom innholdet: «Vet du hva, har du hørt at ...»

63

Kaleido 5 LV 131015.indd 63

14.10.15 08.35

1

Bli en god leser • Sett elevene i par. Be dem sette seg overfor hverandre. Den ene leser et avsnitt, ser opp fra teksten og oppsummerer det han eller hun har lest, mens han eller hun ser på den andre. Deretter leser den andre. Hvis det er ønskelig, kan den som lytter, oppsummere hva den andre leste.

• Oppsummer hvert avsnitt eller teksten muntlig ved at elevene får i oppgave å finne den aller viktigste informasjonen i avsnittet og begrunne valget.

Sammenlikn, og diskuter i etterkant.

• Oppsummer muntlig i små grupper eller felles ved å diskutere følgende spørsmål: Hva handler teksten om? Hvilken informasjon er viktig? Var det noe som var vanskelig å forstå? Hva kan du gjøre for å forstå det som er vanskelig?

• Oppsummer skriftlig ved at elevene skriver ned den viktigste informasjonen i teksten etter hvert avsnitt. Diskuter sammen etterpå.

• Be elevene skrive et sammendrag av innholdet i teksten. Instruer elevene i å skrive kort, holde seg til det viktigste og unngå unødvendige detaljer.

Elevene skal skrive med egne ord.

Lag en teori Mål:

• kunne lage en teori om hva som skjer videre i en fortelling • vite hvorfor det er viktig å stoppe opp og lage seg en teori Lesestrategien «Lag en teori» brukes før og under lesing. Det er motiverende for elevene å lage teorier om hva de tror vil komme til å skje videre i teksten.

Elevene får lyst til å lese videre for å finne ut om teorien stemmer. Da er de aktive lesere. I tillegg er det spennende å høre hva de andre elevene tenker.

Noen ganger stemmer teorien, andre ganger ikke. Da må det lages en ny teori.

Det er spesielt i skjønnlitterære tekster det er nyttig å lage seg en teori.

Grunnbok A side 27–29 For å øve på lesestrategi 5 skal elevene lese teksten «Haikeren». Gjør elevene oppmerksom på bokforsiden i margen. De vil kunne se at denne fortellingen er hentet fra en bok som inneholder grøssere. Snakk om hvilke forventninger de har til teksten. Hva kan en tekst med tittelen «Haikeren» handle om? La elevene fantasere fritt om hva de tror teksten kan komme til å handle om. Du kan gjerne starte med å lage en helt «vill» teori for å motivere elevene til å lage sine egne teorier.

Les teksten i fellesskap. Bruk tavleboka for å samle elevene, holde på oppmerksomheten deres og forhindre at noen av dem leser videre. Gjør oppgavene underveis muntlig.

64

Kaleido 5 LV 131015.indd 64

14.10.15 08.35

Bli en god leser

Bli en god leser

1

Lag en teori Når du lager en teori om hva som vil skje videre, leser du for å finne ut om teorien din stemmer. Mens du leser, kan du stoppe opp og ta tenkepauser for å forestille deg hva som skal skje videre.

Har du lest den første delen av «Haikeren» i grunnboka? Da har du kanskje allerede en teori om hva som skal skje. Her kan du lese resten av fortellingen.

Haikeren – Ja, det var datteren min. Men du kjørte henne ikke, slik du tror. Hun døde nemlig for flere år siden. Hun ble overkjørt og drept en kveld hun skulle hjem fra stallen. Det var forresten på samme dato som i går. Hvis du ikke tror meg, kan du gå bort til kirkegården der borte og se graven hennes.

Og så fortalte hun hva datteren het.

Damen med bilen trodde nesten ikke sine egne ører. Hun gikk bort til kirkegården, og etter litt leting fant hun graven til den unge jenta. Dødsdatoen stemte med det kvinnen i huset hadde sagt. Damen ble stående en stund ved graven, fordypet i egne tanker. Idet hun skulle gå, oppdaget hun noe grått som var stukket inn bak gravsteinen. Hun bøyde seg ned og kikket.

Der lå ullgenseren jenta hadde lånt.

Lesestrategi 5 Lag en teori

Fra Spøkelsesboka av Jørn Roeim

Jørn Roeim

Stemte teorien din? Gikk det slik du hadde tenkt?

•

Hvorfor tror du det kan være lurt å lage teorier mens du leser?

Tekstboka side 25 Siste del av fortellingen «Haikeren» må elevene til tekstboka for å finne.

Hensikten er selvsagt at elevene ikke skal lese slutten før de har diskutert ulike teorier om hvordan det vil gå. Les resten av teksten i fellesskap, og diskuter om teoriene stemte. Snakk med elevene om hva de fikk ut av å lese med denne lesestrategien.

Etter at du har lest •

1

25

Forslag til spørsmål: • Har dere lest på denne måten før?

• Fikk dere lyst til å finne ut hvordan det gikk?

Tekstboka side 26–31 I arbeidet med lengre skjønnlitterære tekster er det naturlig å ta tenkepauser underveis i lesingen både for å oppsummere og for å lage teorier om hva som vil komme til å skje. I arbeidet med «Heisen» av Ingunn Aamodt legger vi opp til at elevene skal få øve mer på de to underveislesingsstrategiene. Vi anbefaler at dere jobber med denne teksten i fellesskap, den passer svært godt til felleslesing på skolen. Oppgavene underveis kan gjøres muntlig. Bruk tavleboka, og les teksten høyt sammen med elevene. Stopp opp ved hver tenkepause. La elevene summe i par før de deler tankene sine med resten av gruppa.

Forslag til oppgaver etter lesing: Lag en alternativ slutt på fortellingen. La elevene jobbe i par og skrive en fortsettelse på fortellingen. Les noen av avslutningene høyt.

Idébank • Bruk denne lesestrategien på skjønnlitterære tekster. Les et avsnitt, lag en teori, og les videre for å sjekke om teorien stemmer. Som lærer kan du selv starte med å lage teorier som er så «ville» at de motiverer elevene til å lage egne.

• Ha høytlesing av en skjønnlitterær tekst, og lag oppgaver underveis i teksten om hva som skjer med for eksempel hovedpersonen eller en spesiell situasjon. La elevene lytte til forslagene, og la dem klappe i hendene når en av teoriene slår til.

65

Kaleido 5 LV 131015.indd 65

14.10.15 08.35

1

Bli en god leser

Les med blyanten i hånda Mål:

• forstå når og hvorfor det er nyttig å lese med blyanten i hånda • kunne notere ned viktige nøkkelord og nøkkelsetninger mens du leser Det er mange måter å notere på. Elevene kan for eksempel skrive på gule lapper som de limer inn i boka, eller de kan notere i skriveboka si. Hvis elevene bruker en digital utgave av boka, kan de markere deler av teksten direkte i boka. Etterpå kan de organisere nøkkelordene i tankekart eller i skjemaer som for eksempel venndiagram og kolonnenotat. Det fins også mange gode digitale tankekart som kan være nyttige verktøy. Det kan være lurt å ta utgangspunkt i hvordan du selv tar notater, og lære elevene din måte å gjøre det på.

Når du skal forklare elevene hva et nøkkelord er, kan du ta utgangspunkt i ordet nøkkel og forklare at nøkkelord og nøkkelsetninger brukes til å «låse opp» teksten slik at man kan forstå innholdet. Når elevene skal lære å notere ned nøkkelord og nøkkelsetninger, er det viktig at du modellerer for elevene. Det er utfordrende for elevene å velge hvilke nøkkelord som er de aller viktigste for å forstå innholdet, og dette er noe de bør øve mye på. I arbeidet med en del av tekstene i kapittel 3 legger vi opp til at elevene skal notere nøkkelord. Da oppfordrer vi til at elevene får sammenlikne hvilke nøkkelord de har valgt ut, begrunner valgene sine, stryker ut de ordene som ikke er viktige nok, og føyer til nye ord.

Grunnbok A side 30–31 Hensikten med oppgavene på side 31 er at elevene skal lære å ta notater mens de leser. Elevene skal lese en kjent tekst som de har møtt tidligere i kapitlet. Da jobbet de med lesestrategien «Få oversikt med OBI». Denne gangen skal de lese teksten for å øve på å skrive nøkkelord og nøkkelsetninger. Vi anbefaler at du som lærer modellerer første del av oppgave 1 ved å notere nøkkelord og nøkkelsetninger i første del av teksten. La så elevene prøve. Bruk nøkkelordene, og la elevene gjenfortelle innholdet enten to og to eller for hele gruppa.

66

Kaleido 5 LV 131015.indd 66

14.10.15 08.35

Bli en god leser

1

Tekstboka side 32–34 For å øve mer på lesestrategi 6 kan elevene lese teksten «Statsminister og regjering» av Aslak Sira Myhre. Denne teksten kan gis i hjemmelekse, men vi anbefaler en felles gjennomgang av teksten og oppgavene på skolen. I teksten er noen ord allerede uthevet, og det gjør det enklere for elevene å finne nøkkelord. Å velge ut hvilke ord som er viktige, er krevende for elevene. Det er derfor til god hjelp at de får øve seg på en tekst der nøkkelordene allerede er uthevet.

Forklar viktige begreper før lesingen. Spør hva elevene vet om Kolonne­ regjeringen fra før. Forbered elevene godt på teksten før de går i notat fins som gang. Vurder om teksten skal leses som lekse eller sammen på kopieringsoriginal skolen. Legg vekt på at elevene skal finne de aller viktigste nøkpå lærernett­ kelordene. Lær elevene å tenke kvalitet framfor kvantitet. Bruk et stedet. kolonnenotat til oppgave 5. Bruk også kolonnenotatet til å forklare flere begreper fra teksten.

Videre arbeid

Elevene vil møte denne lesestrategien igjen i andre kapitler i tekstboka. Men hvis du ønsker at elevene skal øve mer på å lese med blyanten i hånda nå, forslår vi at dere leser og noterer nøkkelord fra faktateksten om brunbjørnen på side 67–69 i tekstboka. Elevene kan få i oppgave å lese og notere mens de leser.

Etterpå kan de settes i par og sammenlikne nøkkelordene sine. De kan stryke ut noen av ordene og bli enige om hvilke som er de viktigste. Til slutt kan de bruke nøkkelordene og nøkkelsetningene til å skrive et kort sammendrag av innholdet i teksten eller til å gjenfortelle for en annen hva de har lært om brunbjørnen.

Elevene kan med fordel lese den samme teksten flere ganger med forskjellige formål. Særlig språksvake og/eller lesesvake elever kan ha stort utbytte av å jobbe med forskjellige former for repetert lesing. Neste gang elevene møter denne teksten, vil det være som en del av arbeidet med kapittel 3, der de skal planlegge og skrive en faktatekst. Da vil formålet med lesingen være å bli kjent med tekst­ typen, slik at de skal kunne skrive en tekst med liknende form, innhold og språk.

Idébank • La elevene jobbe individuelt eller i par med å finne nøkkelord og nøkkelsetninger. Diskuter i etterkant hvilke som er de aller viktigste. Lag felles lister over nøkkelord. Jobb med begreper i et begrepslæringsskjema i etterkant.

• Bruk nøkkelordene og nøkkelsetningene til å skrive et kort sammendrag.

• Bruk nøkkelordene, og lek «Lapp i hatt»: Elevene trekker et begrep fra hatten og må forklare det for de andre.

• Les fortellinger med blyanten i hånda, og be elevene notere underveis. De 67

Kaleido 5 LV 131015.indd 67

14.10.15 08.35

1

Bli en god leser kan notere M for miljøskildring, P for personskildring og H for høydepunkt.

• La elevene finne for eksempel 10 ekspertord. Skriv ordene ned på små lapper og fest «lærertyggis» bak på lappen. Sitt deretter i ring, og plasser lappene med «lærertyggis» i panna på noen utvalgte elever mens de har øynene lukket. La deretter de elevene som ikke har lapp i panna, forklare begrepet uten å si det eksplisitt. Den som har lappen i panna, skal gjette på det.

• Lek «Alias» med utvalgte ord: Skriv dem ned, trekk en lapp, og la en av elevene mime ordet. Gjett på det. Aktiviteten kan arrangeres som en konkurranse.

Finn ut av vanskelige ord Mål

• kunne bruke lesestrategi 7 for å forstå vanskelige ord For å forstå innholdet i en tekst er det helt avgjørende å forstå ordene i teksten.

Mange språksvake elever har tradisjonelt fått tekster tilpasset sitt språklige nivå. Det har gjort at elever ikke trenes opp til å forstå ord og begreper som de trenger i møte med tekstene i lærebøkene på mellomtrinnet. Begrepsopp­ læringen har gått ut på å lære elevene så mange begreper som mulig, og på mellomtrinnet er det ofte blitt fokusert på begreper som er fagspesifikke, i stedet for på ord og begreper som brukes i flere typer tekster og på tvers av fagene. Begrepsopplæringen blir mer effektiv hvis man legger hovedvekten på ord og faguttrykk som brukes i forskjellige sammenhenger, og unngår å bruke for mye av tiden på å lære elevene ord og uttrykk som de ikke møter så ofte.

Det er viktig at alle elever får møte autentiske tekster som ikke nødvendigvis er tilpasset et bestemt nivå. Elevene skal rustes til å forstå de tekstene de faktisk møter i samfunnet. Alle tekstene i tekstboka er autentiske. Det elevene trenger for å kunne klare å forstå autentiske tekster, er gode strategier. Lesestrategi 7, «Finn ut av vanskelige ord», er en enkel prosedyre som elevene kan følge. Målet er at de selv skal kunne finne ut hva et ord betyr. De skal ikke spørre læreren før de har gjort et selvstendig arbeid med å prøve å finne ut av det på egen hånd.

Grunnbok A side 32–35 Legg vekt på de seks enkle grepene elevene kan bruke for å forstå et vanskelig ord. Gjennomgå dem sammen med elevene. Bruk et kolonnenotat.

Oppgave 1 på side 32 bør gjøres muntlig, oppgave 2 skriftlig. I oppgave 3 på side 33 skal elevene øve på lesestrategi 7. Teksten på side 34–35 inneholder flere vanskelige ord som elevene kan arbeide med. La elevene plukke begreper de vil jobbe med individuelt. Snakk sammen i etterkant om de ordene som er vanskelige.

68

Kaleido 5 LV 131015.indd 68

14.10.15 08.35

Bli en god leser

1

Tekstboka side 35–36 For å øve mer på lesestrategi 7 kan elevene lese teksten «Barneombudet» på side 36 i tekstboka. Den er hentet fra en lærebok for ungdomsskolen og inneholder en del begreper som kan være utfordrende for elever på 5. trinn. Du kan velge om teksten skal gis i lekse, eller om den skal leses i fellesskap på skolen. Bruk kolonnenotat til oppgave 1. Vi anbefaler en felles gjennomgang av oppgavene.

Idébank • Jobb med begreper: Finn passende begreper å arbeide med i en tekst. Finn ord i ordene, og bytt om på stavelsene for å forstå dem bedre: For eksempel: Ordet «tillitsfull» består av «tillit» og «full». Hva betyr tillit, og hva betyr det at noe er fullt? Finn andre begreper for ordene slik at en kan forstå dem bedre. Bytt om på stavelsene: «full av tillit», hva betyr det? Hva betyr det i denne sammenhengen? Snakk om begrepene på denne måten, og gi elevene denne strategien for å kunne lære seg begreper selv. Prøv med flere begreper.

• Snakk med elevene om vanskelige ord og uttrykk. La elevene tenke seg fram til betydningen av et ord og sette ord på hva de tenker. Be dem forklare for hverandre hvordan de kom fram til betydningen av et ord. Slå opp ordet i en ordliste, og les forklaringen høyt. Utforsk ordenes betydning sammen.

• Gjør det til en vane å la elevene selv finne ut av ord og begreper. Gjør det til en sport å finne ut av et ords betydning ved først å tenke seg om, og så til slutt slå det opp i en ordliste hvis det er nødvendig.

Alfabetet vårt Mål

• kunne alfabetet vårt og vite forskjellen mellom vokaler og konsonanter • kunne sette ord i alfabetisk rekkefølge Å kunne alfabetet er viktig blant annet for å kunne slå opp et ord i en ordliste.

Det har elevene kanskje erfart i forbindelse med arbeidet med lesestrategi 7, «Finn ut av vanskelige ord». Snakk med elevene om hvorfor det er nyttig å kunne alfabetisere.

69

Kaleido 5 LV 131015.indd 69

14.10.15 08.35

1

Bli en god leser

Grunnbok A side 36–37 Gjør oppgavene skriftlig. Her er det flere oppgaver om alfabetisering. I tillegg kan elevene skrive navnene på elevene i klassen i alfabetisk rekkefølge. De kan også lage oppgaver selv som andre elever kan løse.

For å øve mer kan elevene arbeide med selvrettende oppgaver på kaleido5. cdu.no. Nettoppgavene kan gis som hjemmelekse eller gjøres individuelt eller i par på skolen, for eksempel som en del av en økt med stasjonsundervisning.

Å bruke ordliste Mål:

• kunne bruke ordbøker • kunne bruke ordlister på nettet • forstå hva ledeord, oppslagsord og oppslagsform er Et av kompetansemålene i læreplanen er at elevene etter 7. trinn skal kunne bruke forskjellige former for digitale og papirbaserte ordbøker. Det er forskjell mellom å bruke en papirbasert ordbok der ordene står i alfabetisk rekkefølge, og å bruke ordlister på nettet der ordet skrives inn i et søkefelt. Elevene må lære å beherske begge deler. Denne delen av kapitlet gir en innføring i papirbaserte og digitale ordlister.

Grunnbok A side 38–40 For å samle elevene kan du vise noen eksempler på ordbøker og nettbaserte ordlister. Spør elevene hva de tror de kan bruke ordlister til. Vis elevene hva du gjør når du bruker ordlister, og forklar dem når du bruker ordlister. Sørg for å ha ordlister tilgjengelige i klasserommet, og bruk dem så ofte som mulig sammen med elevene. Gjør elevene kjent med de ordlistene som er tilgjengelige for dere, enten de er digitale eller papirbaserte.

Ordbøker

Gå gjennom lærebokteksten sammen. Bruk tid på å forstå ekspertordene ledeord, oppslagsord, ordklasse. Legg vekt på å forklare at mange av ordene man møter i en tekst er bøyde og ikke kan slås opp slik de blir presentert i teksten. Å finne oppslagsformen til et ord er viktig. Gi elevene noen eksempler på det.

Gjør oppgavene skriftlig. Hvis dere har flere ordlister tilgjengelig, kan elevene slå opp de samme ordene i andre ordlister og se om de inneholder den samme informasjonen.

70

Kaleido 5 LV 131015.indd 70

14.10.15 08.35

Bli en god leser

1

Ordlister på nettet

Oppgavene på side 40 krever nettilgang. Se på nettsiden og bruk ordlista på nett. Gjør oppgaven skriftlig. I tillegg til oppgavene kan elevene gå på jakt etter andre ord som har flere betydninger.

Vi har valgt å bruke Lexin-ordbøkene på www.lexin.udir.no som eksempel på en ordliste på nettet. Disse ordlistene er spesielt tilpasset elever med minoritetsspråklig bakgrunn, men de er godt egnet for alle elever på mellomtrinnet.

Lexin-ordbøkene fins på begge målformer. Vi anbefaler også Bokmålsordboka og Nynorskordboka på www.uio.no. Øv mer på å bruke ordliste på kaleido5.cdu.no.

Oppsummering Bli en god leser

1

Grunnbok A side 41

Hva har du lært?

Oppsummeringen er ment som en oppsummering av de læringsmålene elevene har jobbet med i kapitlet. Alle kapitlene i Kaleido avsluttes med en oppsummering. Dersom det er ønskelig, Oppsummering kan elevene skrive svar på spørsmålene i en loggbok. På den måten har læreren alle oppsummeringene samlet, og disse svarene kan med hell brukes som en del av lærerens vurderingsarbeid.

Bakerst i Grunnbok B finner du i tillegg en oppsummering av hele læreverket på 5. trinn.

Elevene kan arbeide med spørsmålene både skriftlig og muntlig – alene eller i par. Oppsummeringen kan gis som kapittelprøve eller som Kapittelmuntlig prøve. Elevene kan prøve fins som forberede seg ved å gjøre kopieringsoriginal selvrettende oppgaver på kaleido5.cdu.no.

•

Forklar hvorfor det er viktig å ha et mål med lesingen.

•

Forklar hva det vil si å skumlese, nærlese og letelese.

•

Gi eksempler på når det passer å skumlese, nærlese og letelese.

•

Beskriv minst tre ulike lesestrategier, og forklar hvordan og når du kan bruke dem.

•

Forklar hvordan du kan lese med blyanten i hånda.

•

Forklar hva du kan gjøre når du møter vanskelige ord i en tekst.

•

Sett disse ordene i alfabetisk rekkefølge: strategi, sette, strek, stor, sjokolade, sol, synge, språk

•

Bruk en ordliste og finn ut hva disse ordene betyr, og hvilken ordklasse de tilhører: allegori, kommunisere, debatt, entusiastisk

•

Forklar ekspertordene på side 7.

41

på lærernett­ stedet.

71

Kaleido 5 LV 131015.indd 71

14.10.15 08.35

ORDET ER DITT Grunnbok A side 42–73 Tekstboka side 37–58

Kunnskapsløftet 2013

Etter 7. trinn skal elevene kunne: • opptre i ulike språkroller gjennom rollespill og drama, opplesing, intervju og presentasjoner • lytte til andre, uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres • gi en begrunnet vurdering av andres muntlige fremføringer • presentere et fagstoff muntlig med mottakerbevissthet med eller uten hjelpemidler • presentere egne leseerfaringer fra skjønnlitteratur og fagbøker skriftlig og muntlig • mestre ortografi, tegnsetting, bruk av variert ordforråd og bruk av ulike ­setningskonstruksjoner Om muntlige ferdigheter i norskfaget: Muntlige ferdigheter i norsk er å skape mening gjennom å lytte, samtale og tale, og å tilpasse språket til formål og mottaker. Norskfaget har et særlig ansvar for å utvikle elevenes evne til å ­mestre ulike muntlige kommunikasjonssituasjoner og kunne planlegge og framføre muntlige presentasjoner av ulik art.

Mål i grunnbok og tekstbok

Dette skal du lære: • å vite hva det vil si å lytte aktivt • å si din mening og vise respekt for andres • å bruke tegnsetting bevisst når du leser, og riktig når du skriver • å holde en bokpresentasjon • å gi og få tilbakemeldinger • å diskutere innhold i tekster du har lest • å lese høyt for andre

Tema for kapitlet

Kapitlet handler om å snakke og å lytte. Vi ønsker at elevene skal reflektere rundt hva det vil si å lytte til andre, og hvorfor det er viktig. Gjennom ulike lekpregede øvelser skal de trene på muntlige ferdigheter. Elevene skal også lære seg hvordan de kan hevde egne meninger på en god måte i en diskusjon med andre.

Delkapitler: • Rett ord til rett tid • Å være en god lyter • Å respektere hverandre • Å lese høyt • Å gi og få tilbakemeldinger • Eksempeltekst: Bokpresentasjon • Presenter en bok

72

Kaleido 5 LV 131015.indd 72

14.10.15 08.35

Ordet er ditt

Ekspertord

kommunikasjon, kroppsspråk, tonefall, lytte, tenkeskrive, mening, diskusjon, debatt, tilbakemelding

Språk og grammatikk

• Tegnsetting: punktum, komma, spørsmålstegn, utropstegn, anførselstegn

2

Tegnsettingen blir satt i sammenheng med høytlesing. Når elevene skal lese en tekst høyt, må de ta hensyn til tegnsettingen for at det skal bli forståelig og godt å lytte til opplesingen.

Vi anbefaler å etablere sammenhenger mellom arbeidet med grammatikken og arbeidet med andre temaer i kapitlene. Når elevene skal skrive det endelige produktet til hvert kapittel, anbefaler vi at dere jobber med de rettskrivingsemnene som er relevante for elevene i din elevgruppe. Rettskrivingsemnene finner du bakerst i begge grunnbøkene og på elevnettstedet.

Elevnettstedet kaleido5.cdu.no

• Eksempeltekst: Bokpresentasjon • Skrivestøtte: Skriv en bokpresentasjon • Språk og grammatikk: Tegnsetting • Oppsummering: Test deg selv

Lærernettstedet kaleido5-7-larer. cdu.no

• Tavlebøker • Kopieringsoriginaler • Skrivestøtte: Bokpresentasjon • Eksempeltekster og elevtekster: Bokpresentasjon av faktabok og litterær barnebok • Skriverammer • Lyd • Video: Utdrag fra «Tale til loffen» med Jan Erik Vold Tekstene i både grunnboka og tekstboka er valgt ut fordi de sier noe om kommunikasjon. De belyser temaet fra ulike vinkler og tar opp flere problemstillinger knyttet til kommunikasjon eller mangel på kommunikasjon. Mange av elevene vil kunne kjenne seg igjen i flere av situasjonene. Tavleboka gjør det lettere for deg som lærer å samle elevenes oppmerksomhet rundt teksten. Når alle elevene ser den samme teksten og læreren kan peke, streke under og vise spesielt interessante steder, kan teksten virkelig danne utgangspunkt for gode klassediskusjoner.

Tilpasset opp­ læring

Det er stor variasjon i femteklassingenes leseferdigheter. Noen kan lese lange tekster og framføre med største selvfølgelighet, mens andre kvier seg for dette. Øv derfor gjerne på høytlesing i par og i mindre grupper. Tilpass tekstmengden til leseferdighet. Kapitlet inneholder mange dikt som er lette å lese høyt. Å snakke med klassen om bøker, vise dem fram og å lese utdrag fra dem er med på å motivere elevene til å lese mer. Å la elevene få presentere bøker for hverandre er også et sterkt lesefremmende tiltak. Derfor har vi lagt opp til at arbeidet med kapittel 2, «Ordet er ditt», skal munne ut i en muntlig bokpresentasjon.

Beregnet tidsbruk

3 uker

73

Kaleido 5 LV 131015.indd 73

14.10.15 08.35

2

Ordet er ditt

Oppstart på kapitlet

ORDET ER DITT • Snakk om bildet •

Hva gjør personene på bildet?

•

Hvem har ordet, og hvem lytter?

•

Hva vil det si å være en god lytter?

•

Hva syns du om å snakke foran mange mennesker?

•

Lytter du når andre snakker?

Ekspertord kommunikasjon kroppsspråk

Dette sk du lære: al hva det vil si å lytte aktivt å si din mening og vise respekt for andres å bruke tegnsetting bevisst når du leser og riktig når du skriver å holde en bokpresentasjon å gi og få tilbakemeldinger

tonefall lytte tenkeskrive mening diskusjon debatt tilbakemelding

43

I dette kapitlet legges det opp til mye felles arbeid. Gjennom lek og rollespill skal elevene øve på å veksle mellom å snakke selv og å lytte til andre. De skal også lære å gi hverandre gode og konkrete tilbakemeldinger på både skriftlig og muntlig arbeid.

Det er mange muntlige aktiviteter i dette kapitlet. Elevene skal få mulighet til å uttrykke det de mener og tenker både muntlig og skriftlig. Hvis ikke elevene er vant til dette fra før, bør du bruke tid på å etablere noen regler for hvordan kommunikasjonen i klasserommet skal foregå. I idébanken bakerst i kapitlet finner du lekpregede øvelser til dette formålet.

Kapittel 2 kan fint gjennomgås helt i begynnelsen av skoleåret. Dersom det er ønskelig, er det ikke noe problem å gjennomgå kapittel 2 før kapittel 1.

Grunnbok A side 42–43 Snakk om bildet på side 42 i fellesskap. Bruk gjerne tavleboka for å samle elevene og gi dem en felles opplevelse. Hensikten med bildet og spørsmålene til bildet er å åpne kapitlet for elevene, aktivere forkunnskapene deres og forberede dem på hva de skal jobbe med i ukene framover. Ta gjerne i bruk ekspertordene allerede i samtalen om bildet.

Flere spørsmål til bildet på side 42

• Bildet av barn og fotballtrener: Hva gjør fotballtreneren? Hva gjør spillerne? Hvorfor er det en fordel om alle følger med her? Har du opplevd at du ikke har fått med deg en viktig beskjed?

74

Kaleido 5 LV 131015.indd 74

14.10.15 08.35

Ordet er ditt

2

• Bildet av barna som blir lest høyt for: Hva gjør den voksne? Hva gjør barna? Hva slags bok tror du blir lest, og hvorfor tror du det? Hva skal til for at du syns det er gøy å lytte mens noen leser?

• Bildet av jenta som presenterer en bok: Hva gjør jenta med boka? Hva gjør de som lytter? Hva bør man ikke gjøre mens noen andre har ordet i klassen? Hvordan kan den som presenterer forberede seg slik at det blir lett å følge med?

• Bildet av samtalen rundt middagsbordet: Hvem har ordet her? Hva tror du hun forteller om? Hva pleier dere å snakke om i din familie? Har du noen eksempler på spørsmål det er fint å bli stilt?

Ekspertord

Gjennomgå ekspertordene som hører til kapitlet. Skriv dem gjerne opp på en plakat, slik at de er synlige for elevene gjennom hele arbeidet med kapitlet.

Ekspertordene sier noe om hva som er viktig i kapitlet. De sier hva elevene skal lære, og de er satt opp i den rekkefølgen elevene møter dem i kapitlet.

Det er verdt å merke seg at disse listene er våre forslag til begreper. De kan absolutt utvides ved behov. Som voksen er det viktig at vi tar ordene i bruk i samtalene med elevene, slik at vi fungerer som modeller for dem. Noen elever vil ha behov for at vi bruker doble begrepspar. For eksempel å kommunisere – å snakke. I begrepsopplæring er det viktig at elevene tilegner seg et vokabular for å kunne uttrykke seg presist når de skal samtale om temaene i kapitlet. I mange kapitler er det lurt å operere med to ulike ekspertordlister; først en om temaet til kapitlet og senere en liste med ord eleven vil ha behov for til den avsluttende skriveoppgaven. Aktiv bruk av disse listene vil på sikt gi elevene bedre ordforråd og gjøre det enklere for dem å lære hvordan ordene skrives.

Dette skal du lære

Elevene og de foresatte bør ha tilgang til målene i ukeplan / periodeplan. En bør også gjennomgå målene muntlig med elevene slik at de til enhver tid vet hva de skal lære.

Rett ord til rett tid Mål

• vite hva kommunikasjon betyr • kunne tilpasse kommunikasjonsmåten til ulike situasjoner I denne delen skal elevene lære hva ordet «kommunikasjon» betyr.

Introteksten handler om en gutt som sliter med kommunikasjonen i møte med en jente han er forelsket i. Vi tror mange elever vil kjenne seg igjen i følelsen av ikke å få sagt det man vil og bør. Å misforstå og mistolke hverandre er nok også 75

Kaleido 5 LV 131015.indd 75

14.10.15 08.35

2

Ordet er ditt kjent for de fleste elevene på dette trinnet. Det å kunne le av seg selv og andre og å ha en samtale om å forstå og misforstå hverandre, kan være en morsom innfallsvinkel til et kapittel om muntlig kommunikasjon.

Grunnbok A side 46 Tonefall og kroppsspråk

Denne dramaøvelsen har en todelt funksjon. Den skal både rette elevenes oppmerksomhet mot hvor viktig kroppsspråk og mimikk er for hvordan budskapet oppfattes, og den skal gi elevene anledning til å få øve på små framføringer foran klassen. Har du en klasse der dette er flaut og vanskelig, kan øvelsen gjøres i par eller i grupper på tre. Elevene kan gjerne også komme med forslag til andre situasjoner som kan spilles ut. Elevene bør oppfordres til å spille ut noen av situasjonene foran klassen.

Tekstboka side 38–41 Her er det diktet «Når to snakker» og fabelen «Reven og vedhuggeren» som skal leses. Begge tekstene egner seg godt for samtale i klasse eller i mindre grupper. Dersom de gis i lekser, vil oppgavene lede elevene på rett vei i forståelsen av tekstene. Noen av oppgavene er også undreoppgaver der elevene skal reflektere selv, og der det ikke er noen korrekte svar.

Ekstra arbeid

En idé til etterarbeid med «Reven og vedhuggeren» kan være å komme inn på begrepet dobbeltkommunikasjon – å si ja, men vise med kropp og ansiktsuttrykk at man egentlig ikke vil. Selv om begrepet antakelig er ukjent for elevene, vil de nok være godt kjent med selve fenomenet.

Dersom det passer, kan elevene selv skrive fabler eller fortellinger der de belyser en moralsetning. For eksempel: • Tale er sølv, taushet er gull.

• Du skal ikke tro alt du hører.

• Det er en grunn til at vi har to ører, men bare én munn.

• Den klokeste gir seg.

Eller til det gamle minnebokverset: Tro ikke alt hva du hører, si ikke alt hva du vet.

Slik sparer du mange bører på sinn og samvittighet.

76

Kaleido 5 LV 131015.indd 76

14.10.15 08.35

Ordet er ditt

2

Grunnbok A side 47 «Potetgull»

Før lesing Elevene kan idémyldre eller tenkeskrive om hva de legger i begrepet å være høflig / uhøflig. Tenkeskriving blir introdusert i dette kapitlet på side 50 i elevboka. Snakk sammen i klassen om eksempler på høflig og uhøflig oppførsel.

Også denne oppgaven egner seg til pararbeid. Elevene bør oppfordres til å leke med tonefall og ansiktsuttrykk. Her kan det også være greit å minne elevene på hvordan tegnsettingen i teksten påvirker stemmen: punktum, spørsmålstegn og utropstegn. Dette er tema i språk- og grammatikkdelen, som kommer senere i dette kapitlet.

Elevene kan også være med på en samtale om bruken av flere utropstegn etter hverandre og bli gjort oppmerksom på at ett er nok når de skriver mer formelle tekster.

Etter lesing Elevene kan skrive en egen tekst etter modell av «Potetgull» der de ber om noe annet. For eksempel: • nye ski • mobiltelefon • tacos til middag

Grunnbok A side 48–51 Kurt blir grusom

Dette er et tekstutdrag fra Erlend Loes bok Kurt blir grusom. Det er sikkert noen av elevene som kjenner til bøker, filmer eller teaterforestillinger om Kurt fra før. La dem fortelle om det. Teksten finner du også som lydfil på lærernettstedet. Det er forfatteren Erlend Loe som leser. I margen på side 48 står en kort presentasjon av Erlend Loe. Før lesing Forslag til spørsmål: • Hva vil det si å være grusom?

• Hva er forskjellen på å være grusom og å gjøre grusomme ting?

• Har du noen eksempler på grusomme handlinger?

Teksten kan leses alene eller sammen, men den egner seg som utgangspunkt for diskusjon.

Etter lesing Vi anbefaler at dere arbeider grundig med oppgave 3. Elevene bør med utgangs77

Kaleido 5 LV 131015.indd 77

14.10.15 08.35

2

Ordet er ditt punkt i egen hverdag tenke over hvilke regler de forholder seg til. For eksempel: • ordensregler på skolen • klasseregler • fotball-/håndballregler Forslag til spørsmål: • Hva er forskjellen mellom skrevne og uskrevne regler?

• Hvem håndhever de uskrevne reglene?

• Hvordan får man vite om de uskrevne reglene?

• Hvilke regler syns du er viktigst å følge – de skrevne eller de uskrevne?

Oppgave 4: La elevene gå sammen i par og spille ut dialogen mellom Kurt og politimannen.

Å være en god lytter Her blir begrepet tenkeskriving introdusert for første gang i elevboka. På nettsidene til Skrivesenteret kan du lese mer om tenkeskriving som metode: http://www.skrivesenteret.no/ressurser/tenkeskriving-i-grunnskolen/ Mål:

• å bruke tenkeskriving for å få i gang tankeprosesser • å bli bevisst på hvordan en god lytter er

Grunnbok A side 50–53 Tenkeskriving er en metode som blant annet brukes for å aktivere elevenes førkunnskaper om et emne. Det er et poeng at tidsrammen er knapp, ofte ikke mer enn et par minutter. Elevene og gjerne også læreren skal skrive ned alt de kommer på om et ord eller et tema i løpet av denne tiden, helt usensurert. På forhånd må de få vite at de skriver for seg selv, og de skal ikke tenke på at skriften skal være pen, ordene riktig skrevet eller om det de tenker er riktig eller galt. Når denne korte økta er over, skal elevene gå sammen i par for å lese opp eller fortelle hverandre hva de har skrevet. Her er det lov å føye til på sin egen liste dersom man får noen gode ideer. Til slutt skriver læreren opp innspill, også sine egne, på tavla slik at alle nå får en bredere forståelse av ordet eller emnet. Dette kan gjøres i form av et tankekart eller en liste. Noen oppdager kanskje at de vet mer enn de trodde om et emne, mens andre som kanskje ikke hadde noen kunnskaper om det, nå har fått en basis før videre arbeid med emnet. Å tenkeskrive kan også fungere som en oppvarming til selve skriveøkta.

Elever som strever med å komme i gang, og som har store krav til egen skriving, kan oppleve dette som en mye friere aktivitet og produsere mye mer på to 78

Kaleido 5 LV 131015.indd 78

14.10.15 08.35

Ordet er ditt

2

knappe minutter enn på en vanlig skoletime. Å tenkeskrive er en fin aktivitet i begynnelsen av en time og når man starter med et nytt kunnskapsmål.

En god samtale

Her bør vi snakke med elevene om hva en samtale er – at det er et sammensatt ord som består av sam og tale – det motsatte av en enetale. Elevene bør få sette ord på hva som må til for å få til en god samtale, og dele erfaringer om hvem de syns det er fint å snakke med, og hvorfor akkurat han eller hun er en god samtalepartner. Hvis det passer, kan elevene tenkeskrive om Den gode samtalen. Er dette ukjente begreper for elevene, kan de gjerne settes opp på ekspertordlista. Bruk bildene som utgangspunkt for samtale, og la elevene fortelle om egne erfaringer. Å vise interesse

Å være en aktiv lytter er en ferdighet elevene vil få mye bruk for, og de bør derfor få trene på den. Å kunne lytte vil elevene få bruk for. Fra bare å være opptatt av det de selv har å si, forventes det nå at femteklassingene kan lytte, stille oppfølgingsspørsmål og utdype hverandres meninger. I denne delen av kapitlet vil elevene få trening i å vise at de lytter, og de får øve på å være en god samtalepartner. Bevissthet rundt hvordan de selv er i en samtale, er noe de vil ha god nytte av senere.

En idé er å se på filmklipp fra et intervju eller en liknende situasjon der to snakker sammen. Skru av lyden og la elevene observere og sette ord på hva den som forteller og den som lytter, gjør. Det er også et poeng å problematisere at aktiv lytting kan overdrives, og at det da kan være nokså irriterende for den som forteller. Så alt med måte.

Vi anbefaler å lese «Storesøster og lillebror» som et eksempel på dette.

Denne teksten er et godt eksempel på hvordan en overivrig lytter kan ødelegge en fortelling. Her kan det være nyttig å problematisere uttrykket «alt med måte» for elevene.

Diskuter hva som er forskjellen mellom å høre på og å lytte til musikk. I hvilke andre situasjoner kan man skille mellom å høre på og å høre etter?

• en skoletime • en lydbok • en tale, f.eks. på 17. mai • en framføring på skolen • en fotball- eller håndballtrening • en konsert Oppgaver om å lytte

Her er det tenkt at elevene skal jobbe sammen to og to slik at mange skal få kjenne på erfaringene og sette ord på dem. Det er fint å snakke om erfaringer i plenum. Diskusjonen kan munne ut i en klasseregel om hvordan man vil ha det når noen har noe å fortelle og har fått ordet. Kanskje det passer å la elevene reflektere over hvordan det er å være lærer hvis klassen ikke hører etter når beskjeder blir gitt.

79

Kaleido 5 LV 131015.indd 79

14.10.15 08.35

2

Ordet er ditt

Tekstboka side 42–49 Begge disse tekstene egner seg som utgangspunkt for klassediskusjoner. Men de kan gjerne gis som lekse sammen med oppgavene slik at elevene kjenner tekstene før de begynner å jobbe med dem på skolen. Oppgavene til tekstene kan gjøres både skriftlig og muntlig.

Storesøster og lillebror av Astrid Lindgren

Storesøster skal fortelle et eventyr for lillebror, men han avbryter hele tiden slik at storesøster kommer ut av fortellingen. Her kan elevene oppfordres til å sette ord på hva det er lillebror gjør. Vi ønsker jo aktive og engasjerte lyttere, men likevel vil nok de fleste være enige om at lillebror er vel mye av en aktiv lytter.

Kanskje klassen kan formulere en «skikk og bruk»-regel for lyttere? Noen vil kanskje mene at heller ikke storesøster reagerer helt riktig som forteller.

Kanskje det kan formuleres noen «skikk og bruk»- regler for fortellere også.

Her må det være lov å trekke inn alle egne erfaringer som både forteller og lytter som elevene måtte ha. En idé kan være å dele klassen i to og la en halvpart jobbe med lytting og en med fortelling, for så å sammenfatte til slutt.

Den beste tiden er den du deler med andre

Dette er et utdrag fra Kanskje kommer aldri av Tania Kjeldset. Her møter vi Oscar, som vil bestille seg en pizza på telefon. Det går ikke som planlagt. Her er det mange problemstillinger elevene kan diskutere i tillegg til selve kommunikasjonen, som går riktig dårlig.

Forslag til problemstillinger: • Hva er det Åge sier som får Oscar til å føle seg så dum? Og hvordan kunne han ha forhindret at Oscar følte seg dum?

• På hvilken måte får reklamen for Peppes Oscar til å føle seg mer ensom?

Når føler du deg ensom?

• Hvorfor legger ikke Oscar på røret når han mister lysten på pizza, tror du?

Syns du Åge får som fortjent? Begrunn svaret ditt.

Nynorskutgaven: Eg spør!

Dette er et utdrag fra Eg spør!/Eg tør? av Bente Bratlund. Mange elever vil nok kjenne seg igjen i den situasjonen som beskrives i utdraget, der Hanna ikke blir sett og hørt. Bøkene til Bente Bratlund er populære. Vi håper at tekstutdragene i læreverket kan inspirere elevene til å lese mer.

Teksten kan enten gis i lekse eller leses i fellesskap. Men vi anbefaler en felles gjennomgang av oppgave 1–4 på side 49. Oppgave 5 kan elevene jobbe med i par. De kan fremføre for et annet par eller for hele gruppa. Etterpå kan dere diskutere viktigheten av å lytte til hverandre.

80

Kaleido 5 LV 131015.indd 80

14.10.15 08.35

Ordet er ditt

2

Å respektere hverandre Mål

• vite hva det vil si å respektere hverandre i ord og handling • reflektere over hva som kjennetegner et trygt klassemiljø • kjenne forskjellen mellom diskusjon og krangel

Grunnbok A side 54–57 Et trygt læringsmiljø der alle elever bidrar med sitt, forutsetter at elevene har respekt for hverandre og tør si sin mening uten å være redde for å bli ledd eller gjort narr av. Vi har brukt værhanen som bilde på den som ikke tør mene noe selv. Det er nok mange som ikke vet hva en værhane er og hvilken funksjon den har. Dette må elevene få en forklaring på. Snakk om hva det vil si å være en «værhane» eller å følge strømmen.

Snakk med elevene om hvordan det ville være om ingen noen gang turte å ta et skikkelig standpunkt og stå ved det. Det kan være: • bestevennen din • foreldre • lærere • rektor • politiet • statsministeren Når er det greit å skifte mening? Elevene vil jo forhåpentlig finne ut at det kan være en god ting å oppdage nye sider ved en sak og la seg overbevise om å forandre mening. De kan gjerne snakke sammen om disse uttrykkene: • å bli eldre og klokere • å utvide horisonten Ekstra arbeid med eventyret «Kjerringa mot strømmen»

Som en kontrast kan dere gjerne lytte til eventyret «Kjerringa mot strømmen».

Eventyret ligger som lydfil på lærernettstedet. Her bringes på bane spørsmålet om når man bør gi seg, og når man bør stå på sitt.

De tøffeste gutta

Dette er et utdrag fra de første sidene av Arne Svingens bok De tøffeste gutta.

Boka har også blitt filmatisert. Den tar opp viktige temaer som mobbing, vennskap og lojalitet. Dette utdraget skal brukes som utgangspunkt for både lesing og skriveoppgaver. Noen av elevene har sikkert lest boka eller sett filmen.

Før lesing Forslag til spørsmål til felles samtale: • Hva vil det si å være tøff?

81

Kaleido 5 LV 131015.indd 81

14.10.15 08.35

2

Ordet er ditt • Vet du om noen som kan kalles «tøffe gutter»? Hvordan er de tøffe?

• Er det å være tøff alltid positivt eller alltid negativt? Gi eksempler.

Under lesing Lesemål 1: Finn eksempler i teksten på at Modulf blir mobbet.

Lesemål 2: Finn eksempler i teksten på mot.

Etter lesing Oppgavene på side 57 i grunnboka kan gjøres både muntlig og skriftlig. De kan også gis som lekse etter at teksten er lest på skolen i forkant. De kan dessuten fungere godt som diskusjonsoppgaver i klassen, i mindre grupper eller som skriftlige oppgaver i en loggbok. Uansett bør dette arbeidet munne ut i klasse­ regler eller noen prinsipper for hvordan dere ønsker å ha det i deres klasse. Det bør også lede til bevissthet om at klassemiljøet er et felles ansvar.

De fleste skoler har både trivselsregler og regler mot mobbing og krenkelser.

Her kan det også være fint sammen med elevene å se hvilke regler din skole har. Kanskje dere finner ut at noe mangler. Da kan det være en idé å skrive et brev til elevrådet eller rektor.

I oppgave 6, 7 og 8 skal elevene skrive om hvordan de mener barn bør ha det på skolen og på skoleveien. I tillegg til at elevene får utdype sin mening skriftlig, fokuseres det her også på at elevene må lytte til det de andre i gruppa sier, og gjenta det.

Tekstboka side 50–53 Mange elever har erfaring med erting og mobbing. Ofte kan litteratur åpne for å snakke om følelser knyttet til dette temaet. Det er lettere å snakke om skikkelser i en tekst enn om egne erfaringer. Samtidig er det viktig at elevene får snakket om temaet. Det har i seg selv en forebyggende effekt i arbeidet mot mobbing og krenkelser.

«Ertekrokane»

Diktet «Ertekrokane» av Marit Tusvik og oppgavene på side 50 bør gjennomgås i fellesskap som en innledning til en samtale om hvordan man bør snakke til hverandre. Hvilke ord oppleves som sårende?

Krokodilletyvene

Her foreslår vi at elevene får tenkeskrive om hva det vil si å være modig, før de begynner å lese teksten om Odd. De kan også gjerne oppfordres til å komme med eksempler på mot, og kanskje de også kan oppmuntres til å tenke litt ut over det å hoppe fra 10-meteren?

• Er det modig å gå imellom når du ser noen bli mobbet?

• Er det modig å la være å følge moten?

• Er det modig å like en helt annen musikk enn den de fleste andre liker?

82

Kaleido 5 LV 131015.indd 82

14.10.15 08.35

Ordet er ditt

2

I motsetning til: • Er det modig å kjøre uten sikkerhetsbelte?

• Er det modig å hoppe ned fra et tak?

• Er det modig å spise en fluesopp?

Grunnbok A side 58–59 Diskusjon eller krangel?

For femteklassingen kan det være vanskelig å skille mellom en diskusjon og en krangel, og det er derfor viktig å problematisere dette sammen med elevene. Ordet debatt blir introdusert for elevene. På NRK skole ligger det mange klipp fra debatter, og er det valgår, er det mange programmer med politiske debatter elevene kan få se. Er det valgår, anbefaler vi å bruke aktuelle tv-debatter som eksempler.

• Hva er en diskusjon?

• Hva vil det si å diskutere?

• Hva er en krangel?

• Hva vil det si å krangle?

La elevene jobbe i par. Sett opp hva som kjennetegner en diskusjon og en krangel i et venndiagram.

Noen elever har lettere for å havne i krangel enn andre, og det kan være nyttig å gi både skriftlige og muntlige oppgaver om hvordan en skal komme seg ut av en uenighet før det ender i krangel. Tegneserien på side 58 viser tre mulige debattforløp.

2

Ordet er ditt

Diskusjon eller krangel?

Alle har rett til å ha sin egen mening, og alle har rett til å gi uttrykk for den. Det er lov å være uenig, og det er lov å si at du er uenig.

Du har sikkert sett debattprogrammer på tv. Poenget med disse debattene er at ulike meninger om en sak skal få komme fram.

Det er ofte de som er mest uenige, som blir invitert til debatten.

Så er det opp til seerne å vurdere hvem vi er mest enige med.

Diskusjonen kan bli både opphisset og høylytt, og de som deltar i debatten, kan virke sinte. Men til slutt pleier de å smile, ta hverandre i hånda og takke for debatten. Uansett om de ble enige eller ikke.

Det er forskjell på å krangle og å diskutere. I en diskusjon kommer ulike meninger om en sak fram. Men hvis de som diskuterer begynner å angripe hverandre istedenfor å snakke om saken, kan de fort begynne å krangle.

• • • • •

Hva skjer i rute 1?

Hva skjer i rute 2?

Hva skjer i rute 3?

Hva tror du de debatterer?

Hvordan er det greit å vise at man er uenig?

• Hva er det greit å si for å vise at man er uenig?

• Hvor går grensen for det som ikke er greit å si og gjøre for å vise uenighet?

Tenk og skriv 1. Tenkeskriv om hva som er forskjellen mellom en diskusjon og en krangel.

2. Gi eksempler på en diskusjon som har gått over til å bli en krangel.

3. Hvordan burde man snakke med hverandre når man diskuterer?

58

83

Kaleido 5 LV 131015.indd 83

14.10.15 08.35

2

Ordet er ditt

Ordet er ditt

2

Å vise respekt I en diskusjon gjelder det både å være høflig og å vise respekt for hverandre selv om man ikke er enig. Da er måten vi snakker til hverandre på viktig. Disse setningsåpnerne kan være til hjelp.

Jeg mener … fordi …

Jeg er helt enig, og derfor …

Du har et poeng, men …

Det var godt sagt fordi …

Jeg skjønner hva du mener, men jeg er ikke helt enig med deg, fordi …

Etter min mening er det bedre å …

Diskusjonsoppgaver 4. Diskuter påstandene under med en medelev. En av dere skal være enig og den andre uenig. Øv på å bruke setningsåpnerne over.

• • • •

Tiåringer må være i seng klokka 20.

Sjakk er en idrett.

Det bør bli forbudt å selge godterier på hverdager.

Skoledagen bør utvides med en time.

59

Å vise respekt

Her skal elevene øve på å kommunisere både enighet og uenighet. Det er tenkt at oppgavene løses muntlig, men de kan også godt besvares skriftlig. Setningsåpnerne bør gjennomgås med elevene på forhånd, og kanskje har elevene flere forslag til gode måter å begynne en diskusjon på. Som lærer er det viktig at du modellerer både enighet og uenighet for elevene slik at de har et muntlig forbilde når de selv skal uttrykke enighet og uenighet. Dette kan bidra til å utvikle elevenes språk og til å løfte de svakeste.

Det er alltid lettest å diskutere problemstillinger elevene opplever som relevante. Oppgavene til diskusjon er ment som forslag og kan gjerne byttes ut med temaer som er dags­ aktuelle.

Forslag til organisering: • Velg dere en av problemstillingene.

• Del elevene inn i par.

• Halvparten av parene skal finne argumenter for, den andre halvparten argumenter mot. La dem lage en liste med argumenter.

• Sett så sammen nye par der én er for og den andre mot. Kjør så diskusjon i en avgrenset periode – ca. 2 minutter.

• Alternativt kan du sette sammen grupper på fire, der to er for og to er mot.

To av elevene diskuterer, mens de andre to er observatører og gir tilbakemelding i etterkant om hvordan de andre greide seg i diskusjonen.

• Hvis det passer, kan elevene ta en ny runde der de «bytter roller» og nå er imot det de var for i første omgang. Det kan være en nyttig øvelse i å se andre perspektiver.

• Til slutt er det viktig å oppsummere opplevelsen felles og sette ord på hvordan elevene opplevde å være i de ulike diskusjonsrollene.

I kapittel 7 i grunnbok B går vi nærmere inn på det å argumentere muntlig og skriftlig.

84

Kaleido 5 LV 131015.indd 84

14.10.15 08.35

Ordet er ditt

2

Å lese høyt Ordet er ditt

2

Ta det med ro, det er ikke om å gjøre å bli fort ferdig.

Mål

• å kunne lese høyt

TIPS NÅR DU SKAL LESE HØYT Les høyt og tydelig slik at alle kan høre deg, også de som sitter lengst unna.

Grunnbok A side 60–63

Høytlesning er en viktig ferdighet å beherske. Mange er ukomfortable med å lese både kjent og ukjent tekst høyt for andre. For de fleste elevene er dette en vane- og treningssak, mens andre kanskje trenger spesielle avtaler og tiltak rundt høytlesingen. Det er både mer effektivt og mindre skummelt å lese høyt i par Øv på å lese høyt eller i mindre grupper. Og de fleste elever vil oppleve det som trygt om de har fått mulighet til å øve seg hjemme på forhånd. Å ha som mål at alle i en klasse skal tørre å stå foran medelever og presentere en tekst, egen eller andres, er imidlertid noe elevene vil ha nytte av.

Legg merke til tegnsettingen i teksten: punktum, komma, utropstegn, spørsmålstegn. Tegnene forteller hvordan du skal bruke stemmen, og hvor du skal ta korte og lange pauser.

Bruk stemmen, ansiktsuttrykk og kroppen din til å understreke det som er viktig i det du leser.

Ta en pause av og til, og se på dem eller den du leser for.

Prøv å finne rytmen og stemningen i teksten. Er det action, kan du lese raskere. Er det skummelt, kan du dempe stemmen din litt.

Øv mer på å lese høyt på side 54–57 i tekstboka.

1. Finn en tekst du liker i tekstboka. Les tipsene, og forsøk å følge dem. Øv deg på å lese teksten du valgte høyt med både flyt og innlevelse.

2. Les teksten du har øvd på for en i gruppa di.

61

Læreren som modell

Lesetipsene på side 61 bør gjennomgås sammen med elevene.

Du som lærer fungerer som en viktig modell for elevene her, både som leser og for å forklare hvilke konsekvenser lesetipsene får for lesingen. Vis elevene hva som menes med de ulike punktene på tipslista. For at dette skal bli tydelig for elevene, kan du også vise «feil», for eksempel mumle ned i papiret og få elevene til å veilede deg til å bli en bedre høytleser.

Elevene kan også se og høre en opplesning. Lydbøker er gode lesemodeller for elevene. På lærerens nettsted finner du innleste tekster til de fleste av kapitlene i bøkene.

85

Kaleido 5 LV 131015.indd 85

14.10.15 08.35

2

Ordet er ditt

Å gi og få tilbakemelding Mål

• å kunne forklare hva en god tilbakemelding er • å kunne gi og få tilbakemeldinger To stjerner og ett ønske

Vi ønsker at elevene skal bruke hverandre som en ressurs i eget vurderingsarbeid. For å få til det trengs det trening, regler og gode forbilder. Læreren er elevenes fremste forbilde når det gjelder å vurdere faglige prestasjoner, og vi bør være bevisste på å gi elevene tilbakemeldinger som de selv kan bruke senere.

Metoden heter to stjerner og ett ønske. Den er kjent og velprøvd i norsk skole. Elevene skal øve på å gi læringspartneren sin tilbakemelding på to ting som er bra, altså to stjerner. Det er viktig at elevene trener på å lytte aktivt til hverandre, slik at de faktisk kan komme med presise tilbakemeldinger. Den positive bieffekten av denne metoden er at elevene må følge med når andre framfører noe. Slik vil de også lære av hverandres tekster. Men skryt alene er ikke nok, derfor må alle få et spørsmål til arbeidet eller få påpekt noe de kan vurdere å forbedre til neste gang – altså ett ønske. Elevene skal gi en framovermelding til læringspartneren sin, altså si hva som kan gjøre teksten enda bedre.

Hva slags kommentarer ønsker vi at elevene skal gi?

Det er som sagt viktig for elevene å få skryt. Det er like viktig at vi får vite hva de kan gjøre bedre neste gang. Men det er ikke tilfeldig at vektingen er to positive meldinger og ett ønske om forbedring. Det at vi fokuserer på det positive, gjør at elevene tar bedre imot korreksjoner og er mer åpne for det som kan forbedres. Er klassen din uvant med å evaluere hverandre, er det lurt å ha en samtale i klassen først om hva hensikten er, og om at alle må tåle både å få og å gi hverandre respons. Vær tydelig på at selv bestevenner må få lov til å si hverandre at noe kan bli bedre.

Når elevene får vite hva som er bra, vet de hva de skal fortsette å gjøre. Læreren må være modell og vise hvordan vi begrunner tilbakemeldingene våre, og sette ord på hvorfor vi syns noe er så bra at vi velger å framheve det. Elevene skal ikke bare si: «Teksten din var bra», de skal venne seg til å si: «Jeg syns teksten din var bra fordi …»

Hvorfor skal elevene gi hverandre tilbakemeldinger?

Når læringspartnere vurderer hverandre, lærer de seg å reflektere rundt hva som er et godt arbeid, og hva de må jobbe mer med. Å gi og å få tilbakemeldinger gjør dem bedre! Etter hvert som elevene blir vant til å jobbe på denne måten, vil de være i forkant av evalueringen og revidere tekstene allerede før disse presenteres.

Elever kan også få ideer av læringspartneren sin, samtidig som de kan gi ideer.

Elevene gir hverandre ny inspirasjon. Som lærer må du legge til rette for at elevene får øve seg på å gi gode tilbakemeldinger slik at de kan gjøre hverandre bedre.

86

Kaleido 5 LV 131015.indd 86

14.10.15 08.35

Ordet er ditt

2

Gi elevene presise bestillinger når de skal vurdere hverandre. For eksempel kan de vurdere selve framføringen av en tekst den ene gangen, mens de neste gang kan vurdere innholdet i teksten ut fra kriteriene du ga elevene før de skrev teksten.

Det kan være en utfordring å gi gode og konstruktive tilbakemeldinger til klassens sterkeste elever. Noen ganger kan det være hensiktsmessig at læreren samler disse elevene i en gruppe og hjelper til. Men det er verdt å merke seg at det ofte ikke er de flinkeste elevene som har de beste og mest kreative ideene til et skriftlig arbeid. Andre elever kan like gjerne ha gode innspill å komme med om vi er i forkant med bestillingen av tilbakemeldinger.

Tekstboka side 54–57 Her er det to dikt som elevene kan øve på å lese høyt. Oppgavene går ut på å prøve å lese diktene på ulike måter. Her skal elevene kunne leke seg med ulike måter å framføre på. Til slutt skal de lese diktet høyt for en annen.

Diktene i denne delen er klassikere. Her får elevene en kort presentasjon av lyrikerne André Bjerke, Jan Erik Vold og, i nynorskutgaven, Ragnar Hovland.

Hvis du ønsker å supplere med tekster fra læreboka på den andre målformen, kan du bruke tavleboka. I lærerressursen finner du tavlebøker av både bokmålsog nynorskutgavene.

På lærerressursen og i tavleboka finner du også en video av Jan Erik Vold som leser fra «Tale for loffen».

I kapittel 4 får elevene øve mer på å lese dikt høyt. I lærerressursen til kapittel 4 ligger det flere innleste dikt.

Tegnsetting Grunnbok A side 64–69 Tegnsetting er det språklige emnet i dette kapitlet. Her skal elevene lære reglene for når de skal sette punktum, komma, utropstegn, spørsmålstegn og anførselstegn. Tegnsettingen er satt i sammenheng med temaet for kapitlet. Elevene skal lære å bruke tegnsettingen i tekstene de leser, slik at de leser med større innlevelse. De skal bli bevisste på hvordan tegnsettingen i teksten påvirker måten de leser ordene på. De sterkeste leserne på 5. trinn vil allerede være i stand til å lese 3–4 ord fram i teksten. De svakere må gjøres oppmerksom på hvordan tegnsettingen kan vise dem hva de kan gjøre med stemmen for å bli flinkere til å framføre en tekst høyt.

87

Kaleido 5 LV 131015.indd 87

14.10.15 08.35

2

Ordet er ditt Utdrag fra Snill av Gro Dahle

Tekstutdraget kan brukes til å repetere det elevene allerede kan om tegn.

Før lesing • Se på overskriften. Hvorfor er det ikke punktum til slutt?

• Hvordan leser vi setninger som slutter med punktum?

• Hvordan leser vi setninger som slutter med utropstegn?

• Hvordan leser vi setninger som slutter med spørsmålstegn?

• Hva har et komma å si for hvordan vi skal lese setningen?

Under lesing Les diktet sammen eller i par, og legg merke til tegnene mens du leser.

Etter lesing La elevene forsøke å komme på tegn som vi ikke finner i denne teksten.

Det kan være tegn som kolon, anførselstegn, talestrek og bindestrek, parenteser, apostrofer osv.

På de neste sidene, side 68–71, skal elevene jobbe med oppgaver i tegnsetting. Det er individuelt hvor mye øving den enkelte elev trenger.

Ekstra oppgaver på elevnettstedet

Det ligger flere oppgaver om tegnsetting på elevnettstedet som kan brukes ved behov. Elevnettstedet er åpent og gratis: kaleido5.cdu.no

88

Kaleido 5 LV 131015.indd 88

14.10.15 08.35

Ordet er ditt

2

Eksempeltekst: Bokpresentasjon 2

Ordet er ditt

Ordet er ditt

Eksempeltekst Når du skal skrive en tekst, kan det være nyttig å se et eksempel på den teksttypen du skal skrive. I dette kapitlet skal du presentere en bok muntlig. På neste side kan du lese et godt eksempel på en skriftlig bokpresentasjon. Martin har lest boka Dustene av Roald Dahl i sommerferien og vil gjerne presentere den for gruppa si. Han har skrevet bokpresentasjonen på neste side. Han har også valgt ut et utdrag han skal lese høyt, og et bilde fra boka som han skal vise fram.

Bilde fra boka

Kort om boka

Hvem boka passer for

Mening om boka

Snakk om eksempelteksten •

Hva får vi vite i innledningen til Martins bokpresentasjon?

•

Les det andre avsnittet. Det er et sammendrag av handlingen i boka. Hvorfor skriver han ingenting om hvordan boka slutter?

•

Hvem mener Martin boka passer for?

•

Hva mener Martin om boka?

•

Hvordan begrunner han det han mener?

•

Hvorfor tror du han har valgt dette tekstutdraget?

70

Overskrift Innledning

Boka handler om herr og fru Dust, som er to virkelig fæle mennesker. De bruker dagene sine på å pønske ut slemme ting de kan gjøre mot hverandre, og de blir drøyere og slemmere for hver dag som går. Til slutt får herr Dust en genial idé om hvordan han kan lure kona si trill rundt på en spesielt ondskapsfull måte. Men det går ikke helt som planlagt, fordi både apen KlubbiKlopp og fuglen Rulle-Rask klekker ut en genial plan.

Nå skal de to endelig få smake sin egen medisin.

Boka handler om at man bør behandle hverandre skikkelig, og at det sjelden kommer noe godt ut av å hevne seg. Det synes jeg er en god moral.

g

utdra Tekst

DUSTENE AV ROALD DAHL Boka Dustene er skrevet av den kjente barnebokforfatteren Roald Dahl og illustrert av Quentin Blake.

2

Boka passer for alle fra seks til hundre med humoristisk sans. Den er lett å lese og har mange illustrasjoner.

Jeg likte boka kjempegodt, for den er så morsom. Jeg liker aller best når Roald Dahl beskriver herr og fru Dust, for de finner på så mye utrolig. Likevel kan man se det hele for seg. Dessuten har boka morsomme tegninger.

Kirkenes, 20. juli 2015 Martin Moe

Underskrift

Du kan få hjelp til å skrive bokpresentasjon på kaleido5.cdu.no.

71

Grunnbok A side 70–71 De fleste kapitlene i Kaleido avsluttes med et større skriftlig arbeid. I dette kapitlet skal elevene skrive en bokpresentasjon av en selvvalgt bok, og de skal holde denne presentasjonen muntlig for klassen.

Hvis arbeidet med dette kapitlet kommer rett etter sommerferien, vil mange elever ha en «sommerbok» de kan presentere. Ellers bør du sette av rimelig tid til at elevene får lest en bok. Du bør også åpne for at de kan presentere en bok de har lest tidligere og likte godt. Da bør de lese den på nytt nå.

Det er viktig at elevene kan velge noe de har lyst til å lese.

Elev- og lærernettstedet På elevnettstedet kan elevene få hjelp til å skrive bokpresentasjon. Her finner de: • Eksempelteksten fra side 70–71 i grunnboka • Skrivestøtte: Skriv en bokpresentasjon På lærernettstedet finner du flere eksempeltekster, blant annet et eksempel på bokpresentasjon av en faktabok. Du finner også en digital skriveramme og forskjellige former for skrivestøtte som kopieringsoriginaler.

Arbeidet med eksempelteksten Elevene bør jobbe godt med eksempelteksten på side 73, slik at de kjenner formen og kan bruke teksten som modell for sin egen tekst. Dette gjelder spesielt om 89

Kaleido 5 LV 131015.indd 89

14.10.15 08.35

2

Ordet er ditt elevene ikke er vant til å bruke eksempeltekst som modell for egen skriving. Vi anbefaler at du tar deg god tid til å gå grundig gjennom eksempelteksten og snakker med elevene om form, innhold og språk. Her er tavleboka et nyttig verktøy.

Du kan vise side 70–71 på digital tavle mens du gjennomgår teksten med elevene.

Før lesing Snakk med elevene om hva som er formålet med en bokpresentasjon. Når de selv skal presentere en bok for klassen, vil formålet være at de andre elevene skal få lyst til å lese boka. De bør også reflektere over hvem som er mottakeren av teksten, og hvilke konsekvenser dette får for hva de velger å si og hvordan de velger å si det.

• Hva er formålet med en bokpresentasjon?

• Hvem skal lese den presentasjonen Martin Moe har skrevet?

2

Ordet er ditt

Faktabøker Barnas eiga aktivitetsbok Tjuvar, drapsmenn, bønder og kongar av Ole Røsholdt Ida av Jørn Hurum og Torstein Helleve På liv og død av Lars Westman og Erna Osland

Skjønnlitterære bøker Elise og mysteriet på Hesteøya av Anne Viken Sirkus Spetakkel av Kari Smeland

Vi anbefaler at klassen samlet gjennomgår eksempelteksten på digital tavle. Bruk tavleboka, eksempeltekstene og skrivestøtten du finner på elev- og lærernettstedet. Elevene kan senere velge om de ønsker å benytte seg av skriverammer og annen skrivestøtte eller ikke, Tips til bøker men de trenger å se det bli brukt. Som lærer kan du som en fellesskrivingsaktivitet gjennomgå hvordan de kan bruke skrivestøtten og skrive en tekst sammen med elevene i en digital skriveramme. Velg en bok dere har lest høyt i klassen, slik at elevene kan komme med innspill til utformingen av teksten.

Her er tips til bøker du kan lese og presentere. Du finn mange fleire forslag viss du blar i grunnboka og tekstboka.

Dei et ikkje sjokoladepålegg i krigen av Ingunn Røyset

Tekstboka side 58

Harry og Ivar i Junaited Statesen av Lars Mæhle Rekrutten av Robert Muchamore 12 ting som må gjerast rett før verda går under av Bjørn Sortland Skatten i Skutevika av Atle Hansen Kameljegeren av Tore Kvæven

58

2

Ordet er ditt

Faktabøker Sjakk – slik blir du helt konge av Ellisiv Reppen Malala – Versjon for unge av Malala Yousafzai og Patricia McCormick Tenk Brett av Torolf Kroglund Nysgjerrig på ... Roboter av Magnus Holm Nordover av Bjørn Ousland Vikinger av Jon Ewo

Skjønnlitterære bøker Engelen i Djevelgapet av Levi Henriksen Absolutt ukyssa av Nina E. Grøntvedt Statsminister Fahr og sønn og barna som forvant av Lars Joachim Grimstad Zombie-Bjarne av Sigbjørn Mostue Verdens farligste gjeng av Arne Svingen Venezia-mysteriet fra serien Kunstdetektivene av Bjørn Sortland

Tips til bøker Her er noen tips til bøker du kan lese og presentere. Du finner mange flere forslag hvis du blar i grunnboka og tekstboka.

På side 58 i tekstboka har vi valgt ut 12 gode bøker som vil fenge femteklassinger, og som krever ulik lesekompetanse. Bøkene er i forskjellige sjangere – fakta og fiksjon. Bokmålsutgaven og nynorskutgaven har hver sin liste med forslag til bøker. Hvis du ønsker å se boktips­ene i den andre utgaven, kan du gå inn i tavleboka. På lærernettstedet finner du tavlebøker på begge mål­former.

Vi anbefaler også at elevene blar gjennom tekstboka og ser om de kan finne flere tips til bøker de får lyst til å lese. La elevene bli kjent med tekster, og bidra på den måten til å skape leselyst hos dem. Mange lærere har erfaring med at elever ønsker å lese hele boka etter å ha arbeidet med et utdrag av den, eller at de velger å lese bøker de har fått anbefalt av medelever. Dette er argumenter som taler for å bruke en del tid på bokprat i norskundervisningen.

58

90

Kaleido 5 LV 131015.indd 90

14.10.15 08.35

Ordet er ditt

2

Presenter en bok Mål

• å planlegge og skrive en presentasjon av en bok du har lest • å presentere boka muntlig 2

Grunnbok A side 72

Ordet er ditt

Etter at klassen har jobbet grundig med eksempelteksten på side 70–71, skal elevene velge en bok, skrive en bokpresentasjon og fremføre den.

Elevene kan bruke skrivestøtten på elevnettstedet når de skal planlegge bokpresentasjonen sin.

Elevene kan gjerne begynne å To stjerner og ett ønske jobbe med presentasjonen sin på skolen og så få i hjemmelekse å gjøre den ferdig samt å øve på å framføre den. Da kan det være fint å minne dem på lesetipsene på side 63 slik at de bruker dem aktivt. Å bruke tid på at elevene snakker om bøker og holder presentasjonene for hverandre, har ofte god effekt på lesemotivasjonen. Vi ser ofte at elevene får lyst til å lese de bøkene de har fått presentert og hørt utdrag fra. Vi anbefaler derfor at det settes av tid til at alle får holde presentasjonene sine. Dette kan gjerne gjøres i plenum, men På lærernettstedet fins det grupper kan også fungere. flere eksempelDet kan imidlertid bli en langdryg affære om alle skal gi alle tekster, skrivestøtte respons med to stjerner og ett ønske. Det kan derfor være en og kopierings­ idé å la ulike grupper får ansvaret for tilbakemeldingene.

Presenter en bok

Se tips til bøker du kan lese og presentere på side 58 i tekstboka.

Bestem deg for en bok du vil presentere for gruppa di. Lag en kort innledning, og fortell hvorfor du anbefaler andre å lese den. Finn et kort utdrag som du vil lese høyt for klassen. Øv på å lese utdraget høyt og med god innlevelse.

Her er en liste over hva du kan ha med i bokpresentasjonen: •

tittelen på boka

•

litt om forfatteren

•

kort om hva boka handler om

•

din mening om boka med en begrunnelse

•

et utdrag fra boka

•

en illustrasjon som passer til innholdet i boka

Gi hverandre to stjerner og ett ønske på presentasjonene.

Her er noe av det du kan få tilbakemelding på: Framføringen •

Snakket du høyt og tydelig?

•

Snakket du passe fort?

•

Var du godt nok forberedt?

Innholdet •

Husket du å si tittelen på boka og litt om forfatteren?

•

Presenterte du innholdet i boka?

•

Fikk du fram meningene dine?

•

Greide du å begrunne meningene dine?

•

Hadde du valgt et godt utdrag?

72

originaler.

91

Kaleido 5 LV 131015.indd 91

14.10.15 08.35

2

Ordet er ditt

Oppsummering Grunnbok A side 73 Dette er ment som en oppsummering av de læringsmålene elevene har jobbet med i kapitlet. Men det er også bevisstgjørende for elevene å ta et tilbakeblikk på læringsstoffet og konstatere at læring faktisk har skjedd. Det er dessuten mulig å gå tilbake og repetere det som fortsatt er uklart.

Det er lagt opp til at elevene kan arbeide med spørsmålene både skriftlig og muntlig – alene eller i par. Dersom 2 det er ønskelig, kan elevene skrive svar på spørsmålene i en loggbok. På Hva har den måten har læreren alle oppsumdu lært? meringene samlet, og disse svarene kan med hell brukes som en del av Oppsummering lærerens vurderingsarbeid.

Oppsummeringen kan gis som kapittelprøve, se kopieringsoriginal, eller som muntlig prøve. Elevene kan forberede seg ved å gjøre selvrettende oppgaver på kaleido5.cdu.no.

Ordet er ditt

•

Forklar ordet kommunikasjon. Gi et eksempel på at noen kommuniserer.

•

Hva kjennetegner en aktiv lytter?

Gi minst tre eksempler.

•

Hva kjennetegner en som er flink til å lese høyt? Gi minst tre eksempler.

•

Forklar hvordan vi bruker punktum, komma, spørsmålstegn og anførselstegn. Skriv setninger som viser hvordan disse tegnene brukes.

•

Gi eksempler på hvordan tilbakemeldinger kan gjøre deg flinkere.

•

Forklar ekspertordene på side 43.

73

Kapittelprøve fins som kopieringsoriginal på lærernett­ stedet.

92

Kaleido 5 LV 131015.indd 92

14.10.15 08.35

Ordet er ditt

2

Idébank Å lytte til andre er en ferdighet som mange elever trenger å trene på. Det kan være lurt å starte hver undervisningsøkt med en lek der en fokuserer spesielt på dette.

• Kongen befaler: • En elev gir befalinger som bare skal følges om eleven sier kongen befaler først. Velg om det er hensiktsmessig om elevene går ut av leken etter hvert som de glemmer seg.

• Mitt skip er lastet med …

• Hvis en elev sier appelsin, skal neste elev si en frukt / en grønnsak / et ord som begynner på den siste bokstaven i ordet til eleven før: nype – eple osv.

• Ulike instruksjonsleker: • Elevene jobber sammen i par og sitter rygg mot rygg. Den ene har en gjenstand, et bilde eller en geometrisk figur som skal beskrives. Den andre eleven skal forsøke å tegne/gjette hva det er etter instruksjonene fra eleven som ser gjenstanden.

• Les en tekst for elevene, for eksempel eventyret om pannekaka. La elevene sitte i ring. En av elevene begynner med å si navnet til den som pannekaka trillet ifra. Neste elev i ringen skal gjenta det første elev sa, og legge til en opplysning selv. For ekstra utfordring kan hver elev gjenta de to siste opplysningene før de legger til en selv. Denne leken kan varieres med mange ulike teksttyper, som oppskrifter, faktatekster og andre typer fortellinger.

• Sola skinner på meg og alle som …

• Elevene sitter i ring rundt en av medelevene. Den som sitter i midten, sier for eksempel: Sola skinner på meg og alle andre som har blå bukse. Da skal alle med blå bukse finne en ny plass. Den som sist finner en ny plass, tar nå plass i midten og lager en ny setning.

• Les noen strofer fra kjente sanger, f.eks. Hvor hen du går i li og fjell … Den eleven som først kjenner igjen sangen, reiser seg og fullfører verset. Her egner både kjente barnesanger, julesanger og 17.-maisanger seg godt.

93

Kaleido 5 LV 131015.indd 93

14.10.15 08.35