Grammatikk i midten

Engangshefte som oppsummerer og dekker læringsmålene i grammatikk for 5.–7. årstrinn.

Heftet inneholder en rekke oppgaver med fasit, egenvurderingsskjema og test-deg-selv-oppgaver.

Det dekker alle ordklassene, i tillegg til setningsanalyse, bruk av ordliste og tegnsetting.

I tråd med de nye grammatiske begrepene til bruk i skoleverket, etter tilråding fra Norsk språkråd og Utdanningsdirektoratet i 2006.

ISBN 978-82-04-13928-3

9 788204 139283 www.cappelendamm.no

Grammatikk i midten_2012_cover_NY.indd 2-3

02.05.12 11.53

GRAMMATIKK I MIDTEN Av ThoMAs TøNNEssEN BoKMål

Grammatikk i Midten 2012 001_NY.indd 1

02.05.12 11.59

INNholD Forord ........................................ 5 Ordklassene .............................. 6 Ordlista ...................................... 7 Oppslagsord.............................. 8 Substantiv ............................... 12 Adjektiv .................................... 19 Verb .......................................... 25 Adverb ..................................... 32 Helsetninger og leddsetninger..................... 34 Setningsanalyse ..................... 39 Pronomen ................................ 42 Determinativer ........................ 45 Preposisjoner .......................... 48 Interjeksjoner .......................... 51 Tegnsetting.............................. 52 Fasit ......................................... 55 © 2012 CAPPELEN DAMM AS ISBN: 978-82-04-13928-3 5. opplag 2012 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Redaktør: Anne Kari Kvamme Omslagsillustrasjon: Monia Nilsen Illustrasjoner: Sigbjørn Lilleeng Designer: Kato Evensen Foto: s. 13 Uppercut/Scanpix, s. 20 Joakim Krøvel/Scanpix, s. 34 Ben Radford/Corbis/Scanpix, s.45 Chris Gordon/Corbis/Scanpix Trykk og innbinding: Livonia Print Sia

Grammatikk i Midten 2012 001.indd 2

25.04.12 10.22

Kommaet som drepte Det var en gang en dommer som skulle reise til en landsby, der en røver risikerte dødsstraff for forbrytelsen han hadde begått.

Folkene i landsbyen var rasende og krevde at røveren skulle henges. Dommeren visste ikke om han ville rekke fram i tide, så han skrev en melding og ba dem vente til han kom.

I meldingen stod det: Heng ham, ikke vent til jeg kommer.

Her er det en skrivefeil som vil koste røveren livet, kan du finne den?

Du kan masse grammatikk Det er ikke alltid det står om død og liv i grammatikken – heldigvis!

Men det er viktig å kunne skrive og uttrykke seg på riktig måte, for at du skal bli forstått og tatt på alvor. Grammatikk er noe som du kan mye om, uten at du egentlig tenker over det. Når vi som små barn lærer å snakke, lærer vi automatisk også grammatikk. Vi tenker ikke over hvordan vi bøyer et verb eller et adjektiv når vi snakker, fordi vi kan det så godt! Men når vi skal skrive, må vi ofte tenke gjennom hvordan ordene skal være. Vi må følge de samme reglene, slik at vi kan forstå hverandre, for:

Viz alæh skrvr påh sn egn måtæ kann d vær van skli åh lese får anre.

FoRoRD

Grammatikk i Midten 2012 001.indd 3

3 25.04.12 10.22

oRDKlAssENE Vi har ti ordklasser på norsk. Ord som blir bøyd etter samme bøyningssystem eller har samme funksjon i språket, hører til samme ordklasse.

Substantiv (jente, mobil, kjærlighet, Norge…)

Verb (danse, gå, lånte, være, leke…)

Adjektiv (stor, liten, gammel, grønn, sjalu, fin, fjerde, søt…)

Adverb (ikke, aldri, alltid, ofte…)

Pronomen (jeg, du, dere, seg, hverandre, hva…)

Determinativer/Bestemmerord (en, ei, et, min, ditt, fire…)

Konjunksjoner/Sideordningsord (og, eller, men, for…)

Subjunksjoner/Underordningsord (fordi, at, hvis, som, å…)

Preposisjoner (på, til, over, under, i…)

Interjeksjoner (ja, nei, uff, au, fy…)

En setning inneholder som oftest ord fra flere ordklasser.

Hvor mange ordklasser finner du i denne setningen?

Jeg lånte bort mobilen min til ei jente, fordi hun var søt.

ORDKLASSE Jeg lånte bort mobilen min til ei jente fordi hun var søt

4

oRDKlAssENE

Grammatikk i Midten 2012 001.indd 4

25.04.12 10.22

oRDlIsTA Ordlista er fin å ha når du lurer på hvordan et ord skrives, og hvordan det bøyes.

Du finner også en liten grammatisk oversikt i de fleste ordlistene. Ordene i ordlista står alfabetisk. Når flere ord begynner med samme bokstav, må du se på neste bokstav i ordet. Også i leksikon og andre oppslagsverk står ordene alfabetisk.

1

Skriv disse ordene alfabetisk: dagbok, telefon, kilo, bilverksted, brannmann, Australia, privat, akvarium, Brasil, bilmekaniker

2

Skriv disse ordene alfabetisk: ekorn, eksplosjon, eskimo, edderkopp, enebarn, eventyr, ettermiddag, elektriker, eple, eiendom

3

Sett pil inn til riktig bok.

I hvilken bok ville du ha slått opp for å finne informasjon om: London astrologi pytonslanger Henrik Ibsen ubåter gitar Amalie Skram norrøn mytologi vikinger datamaskin

oRDlIsTA

Grammatikk i Midten 2012 001.indd 5

5 25.04.12 10.22

oppslAGsoRD Når du skal slå opp et ord i ordlista, må du bruke den formen av ordet vi kaller oppslagsordet. Oppslagsordet er vanligvis den korteste formen av ordet, og det står med halvfet skrift i ordlista.

Verb - Oppslagsordet står alltid i infinitiv (den formen av verbet du kan sette å foran). Eksempel: Oppslagsordet for spiser og spiste er spise.

Substantiv - Oppslagsordet står i bestemt form entall (den formen av substantivet du kan sette en, ei eller et foran).

Eksempel: Oppslagsordet for mennesker og menneskene er menneske.

Adjektiv - Oppslagsordet er den korteste formen av adjektivet, som ikke er gradbøyd. Eksempel: Oppslagsordet for sterkere og sterkest er sterk.

4

Gå på ordjakt! Finn: a) fem substantiver som begynner på s-

b) tre verb som begynner på ly-

c) tre ord som begynner på syk-

5

Skriv oppslagsordene til disse substantivene: kyssene roser tennene kattene ulven trær

6

oppslAGsoRD

Grammatikk i Midten 2012 001.indd 6

25.04.12 10.22

6

Skriv oppslagsordene til disse verbene: gikk gjorde springer lo danset ringt

7

Skriv oppslagsordene til disse adjektivene: kaldere større reddere minst varmere komisk

8

Noen ord kan bety flere ting.

Hvilke ulike betydninger kan disse ordene ha: klemme hoppe ball stue dekk

oppslAGsoRD

Grammatikk i Midten 2012 001.indd 7

7 25.04.12 10.22

9

Gjør deg kjent med ei ordliste. Les forordet, se pü innholdsfortegnelsen og studer grammatikkdelen. Finn ut hvordan du kan se om et ord er et verb, et substantiv eller et adjektiv i denne ordlista. Vis og forklar til en venn hvordan ordlista kan brukes: Hvordan kan jeg se at et ord er et verb?

Hvordan kan jeg se at et ord er et substantiv?

Hvordan kan jeg se at et ord er et adjektiv?

Sammensatte ord er ord som er satt sammen av flere ord, men skrives som ett ord.

Eksempel: dataspill (data + spill), vikingskip (viking + skip) fotballbane (fot + ball + bane).

Oppslagsordet er det første ordet, og i noen tilfeller kommer det en ny alfabetisk liste med ulike sammensatte ord under dette oppslagsordet.

Dag Gundersen: Gyldendals bokmĂĽlsordliste

8

oppslAGsoRD

Grammatikk i Midten 2012 001.indd 8

25.04.12 10.22

10

a) Hva betyr disse ordene? bugne bulleteng bumerang bumsete bungalow b) Hvilket annet ord kan du skrive i stedet for bunn?

c) Hvor ligger Bujumbura? d) Hva kalles en person som kommer fra Bulgaria? e) Hva slags kjønn er substantivet bukk og hvordan fant du det ut?

f) Hva kan bulk bety?

TEsT DEG sElv Jeg kan: JA

NEI

alfabetet finne informasjon i et leksikon finne oppslagsordet for verb (eksempel:

)

finne oppslagsordet for substantiv (eksempel: finne oppslagsordet for adjektiv (eksempel:

) )

slå opp sammensatte ord bruke ei ordliste Dette trenger jeg å øve mer på:

oppslAGsoRD

Grammatikk i Midten 2012 001.indd 9

9 25.04.12 10.22

suBsTANTIv Substantiv er ord som forteller hva mennesker, dyr eller ting heter. Det fins to typer substantiv: egennavn og fellesnavn. Egennavn skrives med stor forbokstav og blir vanligvis ikke bøyd. Foran fellesnavn kan vi sette en, ei eller et. Disse ordene kaller vi artikler.

Fellesnavn

Egennavn

jente

Pia Ronaldinho Ålesund Eiffeltårnet

fotballspiller by tårn

Substantiv med artikkelen en er hankjønnsord (en bil) Substantiv med artikkelen ei er hunkjønnsord (ei jente) Substantiv med artikkelen et er intetkjønnsord (et hus)

1

Sett ring rundt substantivene i denne teksten: Ved middagsbordet - Far, smaker snegler godt?

- Ti stille, gutt, ikke snakk om slikt mens vi sitter og spiser.

Da de var ferdige med desserten, sa faren vennlig til sin lille sønn: - Nå, hva var det du ville vite om snegler?

- Nei, nå kan det være akkurat det samme, men det lå altså en stor snegl på skjeen din da vi spiste jordbær.

2

Skriv fem substantiv som du finner i et klasserom:

3

Skriv fem substantiv som forteller noe om deg:

10

suBsTANTIv

Grammatikk i Midten 2012 001.indd 10

25.04.12 10.23

4

Fyll inn egennavn eller fellesnavn: Fellesnavn

Egennavn

tårn

Eiffeltårnet

land Nokia London elv Henrik Ibsen

5

Se på bildet. Hvilke substantiv finner du her?

Substantiv brett

Kjønn intetkjønn

I ordlista brett -et

suBsTANTIv

Grammatikk i Midten 2012 001.indd 11

11 25.04.12 10.23

De fleste substantivene bøyes sånn: Entall

6

Flertall

Ubestemt form

Bestemt form

Ubestemt form

Bestemt form

en bil

bilen

(flere) biler

(alle) bilene

ei jente

jenta

(flere) jenter

(alle) jentene

et hus

huset

(flere) hus

(alle) husene/husa

Sett inn de formene som mangler: Entall Ubestemt form

Flertall Bestemt form

Ubestemt form

Bestemt form

hesten ei høne gårdene føll stabbura/stabburene traktoren katter spannet kuene/kyrne en låve

7 Tenkespørsmål

12

Forklar hvordan vi bøyer substantiv i hankjønn, hunkjønn og intetkjønn:

suBsTANTIv

Grammatikk i Midten 2012 001.indd 12

25.04.12 10.23

8

Sett ring rundt substantivene i bestemt form entall: Hvorfor bjørnen er stubbrumpet Bjørnen møtte en gang reven, som kom luskende med et knippe fisk han hadde stjålet.

– Hvor har du fått det fra? spurte bjørnen.

– Jeg har vært ute og fisket, herr bjørn! svarte reven.

Så fikk bjørnen også lyst til å lære å fiske, og ba reven si hvordan han skulle gjøre det.

– Det er en lett sak for deg, sa reven. – Du lærer det fort. Du skal bare gå ut på isen, hugge deg et hull og stikke rumpa nedi, og så må du holde den der bra lenge. Du må ikke bry deg om at det svir litt i den, det er når fisken biter. Jo lenger du kan holde den der, jo mer fisk får du. Og rett som det er, skal du tverrykke opp!

Ja, bjørnen gjorde som reven hadde sagt, og holdt rumpa lenge, lenge nedi hullet, til den var frosset vel fast. Så tverrykket han den - tvert av, og nå går han der stubbrumpet den dag i dag.

Fra Asbjørnsens og Moe: Samlede folkeeventyr

9

10

Skriv den nest siste setningen i eventyret, men gjør om substantivene til bestemt form flertall:

Skriv fem substantiv i ubestemt form flertall som du finner på en flyplass: Ubestemt form flertall

Kjønn

I ordlista

piloter

hankjønn

pilot -en

suBsTANTIv

Grammatikk i Midten 2012 001.indd 13

13 25.04.12 10.23

11

Skriv en liten fortelling der du bruker disse substantivene i flertall: bankraner - bil - politimann - pistol - skudd - fengsel

12

Språkprogrammet «Typisk norsk» på NRK kåret de ti morsomste ordene og uttrykkene med frukt og grønt. Sett ring rundt frukt og grønnsakene i disse ordene: 1.

2.

3.

4.

5.

bærbar purrebrev tyttebærpoliti bønnemøte smårips

6.

7.

8.

9.

10.

bananrepublikk appelsinhud fotsopp agurknytt blomkålører

Lag dine egne lister: Substantiv som koster masse penger

14

Substantiv som er farlige

Substantiv som lukter vondt

suBsTANTIv

Grammatikk i Midten 2012 001.indd 14

25.04.12 10.23

11

Substantivkryssord 1

Vannrett:

2

1 2 3 4

Den er varm og den skinner, bestemt form entall Høytid, ubestemt form entall By på vestlandet der det regner mye, egennavn En sjørøver vil gjerne finne den, de voksne vil helst slippe å betale den, ubestemt form entall 5 Artikkel, intetkjønn 6 Hva ender hunkjønnsord på i bestemt form entall?

7 Artikkel, hankjønn 8 Bør holdes rene, ellers får du vondt, bestemt form flertall 9 Du kan skli på den, eller spise den, bestemt form entall 10 Hun var kjæreste med Adam, egennavn

3 4 5 6 7 8 9 10

Løsningsordet er noe du nå kan mye om.

Løsningsord:

14 Tenkespørsmål

Hva er forskjellen på hvordan vi markerer bestemt og ubestemt form entall på norsk og på engelsk? Forklar og vis med eksempler:

suBsTANTIv

Grammatikk i Midten 2012 001.indd 15

15 25.04.12 10.23

TEsT DEG sElv Hva er et substantiv?

Hva er forskjellen på egennavn og fellesnavn?

Hvilke artikler bruker vi ved substantiv?

Hvordan bøyer vi hankjønnsord og hvordan står de oppført i ordlista?

Hvordan bøyer vi hunkjønnsord og hvordan står de oppført i ordlista?

Hvordan bøyer vi intetkjønnsord og hvordan står de oppført i ordlista?

Skriv om denne setningen slik at substantivene står i ubestemt form: Jenta plukket blomstene i parken

Dette trenger jeg å øve mer på:

16

suBsTANTIv

Grammatikk i Midten 2012 001.indd 16

25.04.12 10.23

ADJEKTIv Adjektivene beskriver substantivene nærmere. De sier noe om hvordan mennesker, dyr eller ting ser ut, eller hvilke egenskaper de har. Eksempler: En hvit ball, en flink gutt, et lite hus.

Adjektivet bøyes i samsvar med det substantivet det står til. Dette kalles samsvarsbøying. De fleste adjektivene får -t i intetkjønn og -e i flertall.

god spiller – godt språk (intetkjønn) – gode epler (flertall) fin katt – fint vær (intetkjønn) – fine fruer (flertall)

1

Sett ring rundt adjektivene: hest

blå

lykkelig 2

være styggeste

fordi musikk

lite

Finn noen adjektiv som sier noe om:

en venn trofast

ei kasse stor

et troll skummelt

venner trofaste

kasser store

trollene skumle

ADJEKTIv

Grammatikk i Midten 2012 001.indd 17

17 25.04.12 10.23

3

Hvilke adjektiv passer til hvilket substantiv? lydig, blodtørstig, skummel, velduftende, sulten, grønn, snill, fryktløs, vakker blomst

4

sjørøver

Sett inn adjektiver som passer i teksten under: En

kveld skulle den

Den

bilder. Alle de

foreldrene mat, og

ord, og da kunne alle de

elevene gå å forsyne seg med det de ville ha. Etter at de hadde spist masse mat, var alle så

18

leirskolepresentasjon.

presentasjonen. Foreldrene måtte ha med

drikke. Alt ble satt på et foreldrene og

klasse 7c ha en

læreren hadde tatt over 100

ble bedt til denne

5

hund

at de sovnet.

Skriv noen setninger der du bruker flest mulig adjektiv til å beskrive traktoren på bildet:

ADJEKTIv

Grammatikk i Midten 2012 001.indd 18

25.04.12 10.23

6

Lag en etterlysningsplakat til denne personen. Bruk mange adjektiv:

Adjektiv kan gradbøyes, vanligvis med å legge til endelsene –ere og –est.

Noen adjektiv gradbøyer vi ved å sette mer eller mest foran.

Positiv sterk snill kul fantastisk interessant

Komparativ sterkere snillere kulere mer fantastisk mer interessant

Superlativ sterkest snillest kulest mest fantastisk mest interessant

Noen adjektiv gradbøyes på en litt uvanlig måte.

Positiv stor ung lang mye få liten

Komparativ

Superlativ

større yngre lengre mer færre mindre

størst yngst lengst mest færrest minst

ADJEKTIv

Grammatikk i Midten 2012 001.indd 19

19 25.04.12 10.23

6

Sett ring rundt adjektivene i denne teksten og gradbøy dem: Dårlig humør Det var en gang to små griser som hadde bingen sin like ved hønsehuset. Den ene grisen var alltid i godt humør, den andre var svært gretten.

– Hvorfor er du alltid så negativ? spurte den glade grisen en dag.

– Jo, svarte den andre med sur mine.

– Hver gang jeg hører de ekle hønene kakle, kommer jeg til å tenke på egg og bacon.

7

Positiv

Komparativ

Superlativ

Positiv

Komparativ

Superlativ

8

nyere rød billigst moderne eldre færrest

20

ADJEKTIv

Grammatikk i Midten 2012 001.indd 20

25.04.12 10.23

9

Rett opp feilene og gradbøy adjektivene riktig: Positiv

Komparativ

Superlativ

liten

(litenere)

(litenest)

bra

(braere)

(braest)

mye

(myere)

(myest)

ung

(ungere)

(ungest)

ille

(illere)

(illest)

10

Skriv en kort fortelling der du bruker fem adjektiv i komparativ:

11

Lag en setning for hvert av adjektivene i superlativ: positiv oppmerksom praktisk krevende kostbar

ADJEKTIv

Grammatikk i Midten 2012 001.indd 21

21 25.04.12 10.23

12 Tenkespørsmål

Hvordan ville språket vårt vært hvis vi ikke hadde hatt adjektivene?

TEsT DEG sElv Hva er et adjektiv?

Hva er samsvarsbøying?

Hva er gradbøying?

Hvordan markeres adjektivene i ordlista?

Dette trenger jeg å øve mer på:

22

ADJEKTIv

Grammatikk i Midten 2012 001.indd 22

25.04.12 10.23

vERB Verb er ord som forteller hva mennesker, dyr eller ting gjør.

Eksempler: hoppe, danse, være, snakket, ristet, gå.

Verb er handlingsord – de beskriver hvilken handling som blir utført.

Alle setninger må inneholde minst ett verb! Verb sier også noe om tid.

Verbene forteller oss om når noe skjer – om det skjer i nåtiden, om det har skjedd i fortiden eller om det skal skje i framtiden.

Jeg spiller fotball. (nåtid) Jeg spilte fotball hele dagen. (fortid) Jeg skal spille fotball i kveld. (framtid) 1

Sett ring rundt verbene i denne teksten: Hva består et menneske av?

Menneskekroppen har en ganske enkel kjemisk sammensetning.

Over 99 prosent består av bare ti forskjellige grunnstoffer, og størstedelen er naturligvis oksygen og hydrogen i form av vann.

I et menneske kan vi også finne karbon nok til to poser grillkull, jern nok til å lage et par solide spikre, pluss svovel til noen ganske store fyrstikkesker. fra: Illustrert Vitenskap nr.6/2006

2

Skriv fem verb som handler om å bevege seg:

3

Lag verb til disse substantivene.

Substantiv en storspiser

Verb å storspise

en databehandler en dampkoker vERB

Grammatikk i Midten 2012 001.indd 23

23 25.04.12 10.23

en leser en helgardering en streik en rengjører en tulling

4

Skriv fem setninger om hva du gjorde i gĂĽr. Sett ring rundt verbene:

5

Finn fem par med verb som er motsetninger til hverandre: stĂĽ

6

Finn tre verb som: du kan gjøre med en mobiltelefon

24

sitte

ikke mennesker kan

er farlige

vERB

Grammatikk i Midten 2012 001.indd 24

25.04.12 10.23

7 Tenkespørsmål

Prøv å skrive et par setninger uten å bruke verb. Hvordan gikk det? Hvorfor er verbene er så viktige i språket?

Slik bøyer vi verb:

Infinitiv

Presens

Preteritum

Presens perfektum

å danse å spille å ta å skyte

danser spiller tar skyter

danset/dansa spilte tok skjøt

har danset/dansa har spilt har tatt har skutt

Vi har to hovedgrupper av verb. De verbene som får endelse i preteritum, kaller vi svake verb. Sterke verb får ikke endelse i preteritum, men de skifter vokal.

8

Svake verb

Sterke verb

å snakke – snakket å prøve – prøvde å tro - trodde

å få – fikk å stikke – stakk å være - var

Bøy disse svake verbene: Infinitiv

Presens

Preteritum

Presens perfektum

å vaske å lese å høre å streve å nå vERB

Grammatikk i Midten 2012 001.indd 25

25 25.04.12 10.23

9

Bøy disse sterke verbene: Infinitiv

Presens

Preteritum

Presens perfektum

å bli å finne å stå å synge å være

10

Sett inn de formene som mangler: Infinitiv

Presens

Preteritum

Presens perfektum

å sitte viser har sagt skreiv å overnatte kranglet/krangla sykler har drept

26

vERB

Grammatikk i Midten 2012 001.indd 26

25.04.12 10.23

11

Sett strek under svake verb og ring rundt sterke verb i denne fabelen: Sola og vinden - Det skulle være artig å vite hvem av oss to som er den sterkeste, sa vinden en dag til sola. Så ble de enige om å prøve kreftene sine på en mann som vandret på landeveien. Den som kunne ta frakken av mannen, hadde vunnet. Vinden startet først opp med en liten bris og gikk deretter over til kuling. Så økte den til full storm – for endelig å gå opp i en fryktelig orkan som rev og slet i mannens frakk. Men jo mer vinden slet, desto fastere holdt mannen på frakken sin. Sola som i mellomtiden hadde vært bak en sky, kom nå fram for å prøve seg. Den tok til å skinne, og etter hvert begynte det å bli varmere og varmere for mannen, og han måtte løsne på knappene. Til slutt ble han så svett at han måtte ta frakken av og bære den på armen. Med vennlighet og varme kan du ofte oppnå mye mer enn med krefter og styrke.

Fra Esops fabler

12

Skriv fem ulike verb som beskriver måter å snakke på: Verb hviske

Type svakt verb

I ordboka hviske -a/-et

Det finnes enkle og sammensatte former av verb. Vi kaller det enkel form når verbet står alene. Eksempler: Fatimah sykler. Sola skinner. Vi kaller det sammensatt form når vi har to verb, et hovedverb og et hjelpeverb.

Eksempler: Else har lest ferdig boka. Hun vil gå hjem nå. Familien skal reise på ferie. De vanligste hjelpeverbene er: være, ha, burde, kunne, måtte skulle, ville.

vERB

Grammatikk i Midten 2012 001.indd 27

27 25.04.12 10.23

13

Lag setninger med sammensatte verbformer. Bestem hovedverbet selv: bør kunne mütte skal ville

Den korteste verbformen av alle kaller vi imperativ.

Imperativ danner vi av stammen av verbet (infinitiv minus e-en).

Vi bruker som regel imperativ som befalinger eller kommandoer: Sitt ned! VĂŚr stille! Forsvinn!

14

Lag setninger der du bruker imperativformen av disse verbene: komme holde passe stoppe gĂĽ

28

vERB

Grammatikk i Midten 2012 001.indd 28

25.04.12 10.23

15

Verbkryssord Vannrett: 1 Sterke verb skifter i preteritum.

2 Å slå opp leir/telt, verb i infinitiv.

3 Det samme som tøyse, verb i infinitiv.

4 Verb står i denne formen i ordlista.

5 Å ta i preteritum.

6 Synonym til stjeler, verb i presens.

1 2 3 4 5 6

Løsningsord:

TEsT DEG sElv Hva er et verb?

Hva er forskjellen på svake og sterke verb?

Skriv denne setningen om til preteritum: Vi drar på kino og ser en film.

Skriv en setning der du bruker et hovedverb og et hjelpeverb

Hva er blitt feil i denne setningen: Vi gådde en tur i skogen.

Dette trenger jeg å øve mer på:

vERB

Grammatikk i Midten 2012 001.indd 29

29 25.04.12 10.23

ADvERB Adverb er ord som gir oss tilleggsopplysninger om et verb, et adjektiv eller et annet adverb. Det kan si oss noe om tid, sted, måte eller grad.

Noen adverb sier noe om innholdet i hele setningen. Slike adverb kaller vi setningsadverb

Tidsadverb Stedsadverb Måteadverb Gradsadverb Setningsadverb

Jeg trener aldri. Hun la seg tidlig Tante sang sjelden.

Barna løp tilbake Der står bilen. Gå inn!

Gutten spiser fort. Bussen kjørte sakte. Vinden blåser sterkt.

Babyen erså stor. Mor er altfor streng. Far er enda strengere.

Det er ikke sant! Guri er visst syk. Hun har trolig fått meslinger.

Andre adverb som brukes ofte: altså, bare, derfor, dessverre, gjerne, kanskje, likevel, også, nettopp, særlig , og spørreadverbene hvor, hvordan, hvorfor, når.

Mange adverb kan gradbøyes, akkurat som adjektivene: lenge – lenger – lengst gjerne – heller – helst mye – mer – mest

Vær oppmerksom på forskjellen mellom ennå og enda.

Hun har ikke kommet ennå. (tidsadverb) Om kvelden spiste de enda mer pizza. (gradsadverb) 1

30

Lag spørsmål med disse spørreadverbene: Hvor

?

Hvorfor

?

Hvordan

?

Når

?

ADvERB

Grammatikk i Midten 2012 001.indd 30

25.04.12 10.23

2

Skriv en kort tekst der du bruker disse adverbene: alltid, aldri, ikke, dessverre, også, sjelden.

3

Det er fort gjort å ta feil av adjektiv og adverb.

Sett ring rundt adverbene i disse setningene: Hun slo seg stygt og fikk et stygt sår.

Han gikk tungt med den tunge sekken.

Det var en vakker dag, sola skinte vakkert.

Han var en kvikk gutt som løp lynraskt.

Han sov lenge, så det ble en lang hvil.

Fisken var god, den smakte bedre enn han trodde.

4

Sett inn riktig adverb (ennå eller enda): Klokka var

ikke passert midnatt.

Hun kunne ikke tro det, Det var De hadde ikke begynt

hun var blitt advart på forhånd.

lengre å gå enn han hadde trodd. .

ADvERB

Grammatikk i Midten 2012 001.indd 31

31 25.04.12 10.23