Å SKRIVE FORTELLING FABLER // 67
gjengir tankene, kan du få fram hva personen føler. Det kan være glede, redsel, sinne eller sorg. Et slikt tankereferat blir omtrent som å få kikke i personenes dagbok. Du kan utnytte dette til en slags indre spenning i fortellingen din, for eksempel: «Han sto der rett foran henne og smilte. Men hvem var han? Hadde de truffet hverandre før? Hjernen hennes sto helt stille.» Når vi forteller hva som har hendt, kaller vi det handlingsreferat. Noen fortellinger blir skrevet i kronologisk rekkefølge. Det vil si at handlingen fortelles i tidsrekkefølge, fra begynnelse til slutt. Når du forteller kronologisk, for eksempel hva som skjer fra tidlig om morgenen til du legger deg, kan det bli vanskelig å bygge opp spenning. Fortellingen fenger kanskje mer hvis den går rett på sak, og heller tar et tilbakeblikk innimellom, hvis det er nødvendig. Du kan til og med snu hele kronologien og begynne der handlingen egentlig sluttet. Da ser du deg tilbake. Tilbakeblikkene kan også brukes til å avsløre hemmeligheter fra fortiden. Slike tilbakeblikk kan skape spenning og drive handlingen framover. Dette er en metode som kalles retrospektiv eller tilbakeskuende.
?
Hva er du selv flinkest til: å beskrive, lage replikker, lage tankereferat eller lage handlingsreferat? Hva vil du gjerne øve deg mer på? Hvordan kunne et tankereferat fra en slik situasjon sett ut?