Samfunnsfag 6 Lærerveiledning 2025

SAMFUNNSFAG 6 fra CAPPELEN DAMM Lærerveiledning

Frøya Elisabeth Astrup Anne Marte Johnsen

Bokmål/nynorsk

© Cappelen Damm AS, Oslo 2025 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.

Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.

Samfunnsfag 6 Lærerveiledning fra Cappelen Damm er lagd til LK20, fagfornyelsen, i faget samfunnsfag og er til bruk på grunnskolens barnetrinn.

Illustratør: Marthe Strand Mourier Grafisk design: Cappelen Damm AS Omslagsillustrasjon: Marthe Strand Mourier Omslagsdesign: Tank Design AS Forlagsredaktør: Frøya Elisabeth Astrup Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia, 2025 Utgave 2 Opplag 1 ISBN 978-82-02-87360-8 Papiret i Cappelen Damms bøker er hentet fra bærekraftig skogsvirke. Ingen av forlagets produkter bidrar til avskoging eller forringelse av skog. Cappelen Damm arbeider for å redusere miljøbelastningen fra våre bøker så mye som mulig.

Les mer om Cappelen Damms miljøarbeid ved å scanne QR-koden:

www.cdu.no www.laerer.cdu.no www.skolen.cdu.no

Innhold Generell del Velkommen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

iv

Komponenter i Samfunnsfag 5–7 . . . . . . . .

iv

Samfunnsfag 6 og LK20 . . . . . . . . . . . . . . . . . . v Kjerneelementer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . vi Tverrfaglige temaer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . vii Grunnleggende ferdigheter . . . . . . . . . . . . . . . viii Dybdelæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ix God klasseledelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

x

Forslag til årsplan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . xii

Metodisk del 1 Fakta, faktisk? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 2 Den gang da . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 3 Samer før og nå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 4 Rettferdig for hvem? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 5 Alle sammen sammen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118

INNHOLD

iii

Generell del Velkommen til Samfunnsfag 6 fra Cappelen Damm!

Denne lærerveiledningen gir forslag til en helhetlig og strukturert undervisning i samfunnsfag for 6. trinn med utgangspunkt i læreboka Samfunnsfag 6 fra Cappelen Damm Grunnbok. Innholdet tar utgangspunkt i kjerneelementer og kompetansemål etter 7. trinn i læreplanen i samfunnsfag.

Lærerveiledningen legger til rette for å arbeide med overordnede prinsipper, verdier og mål i læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020.

De fem kapitlene i Samfunnsfag 6 fra Cappelen Damm Grunnbok tar utgangspunkt i de fem kjerneelementene i læreplanen. De tre tverrfaglige temaene og de fem grunnleggende ferdighetene er integrert i temavalg og tekster, oppgaver og arbeidsmåter.

I arbeid med grunnboka får elevene blant annet undre seg og tenke, fortelle og lytte, lese og skrive, undersøke og regne, tegne, samarbeide og skape.

Innholdet i både grunnboka og i denne lærerveiledningen dekker kompetansemål i flere fag. Samfunnsfag 6 fra Cappelen Damm kan motivere og bidra til engasjerende, tilpasset undervisning som vil gi helhetlig og tverrfaglig dybdelæring.

Komponenter i Samfunnsfag 5–7 Samfunnsfag 6 fra Cappelen Damm består av grunnbok, lærerveiledning, tavlebok og digital lærerressurs. I tillegg kan den digitale tjenesten Skolen fra Cappelen Damm være nyttig å bruke i kombinasjon med de trykte læremidlene.

Samfunnsfag 6 Grunnbok Samfunnsfag 6 Grunnbok presenterer essensen i samfunnsfaget på en ryddig og strukturert måte med utgangspunkt i kjerneelementene i LK20. Grunnboka inneholder varierte fagtekster og engasjerende oppgaver som gir elevene mulighet til å være aktive i egen læringsprosess om liv og samfunn – i fortid, nåtid og framtid. Både tekster og oppgaver gir rom for elevmedvirkning, interaksjon og samarbeid.

Samfunnsfag 6 Tavlebok Innholdet i Samfunnsfag 6 Tavlebok er nesten identisk med det i den trykte grunnboka. Unntaket er at tavleboka er beriket med innlest lyd. Den innleste teksten kan fungere som lesestøtte for både deg og elevene.

Vi håper at denne lærerveiledningen kan være til hjelp, nytte og inspirasjon i arbeidet med et viktig fag i tiden og verdenen vi lever i.

Du kan ha god nytte av å bruke tavleboka i undervisningen. Når du bruker tavleboka, får du alle oppslagene opp på den digitale tavla di og muligheten til å samle alle elevene om én illustrasjon, én side eller ett oppslag. Med tavleboka kan dere sammen studere, undersøke, undre dere over og utforske tekst, foto eller illustrasjoner.

bokmål

Digital lærerressurs til boka

nynorsk

Alt digitalt innhold til lærerne er samlet i Samfunnsfag 5–7 Digital lærerressurs. Den digitale lærerressursen finner du på laerer.cdu.no.

I den digitale lærerressursen finner du tavleboka, forslag til årsplaner og en lang rekke arbeidsark som kan lastes ned, skrives ut og kopieres opp – på begge målformer.

Alle arbeidsarkene som er vist fram i denne lærerveiledningen, ligger tilgjengelig for nedlasting som pdf-er i den digitale lærerressursen. lærerveiledning

Skolen fra Cappelen Damm Cappelen Damms digitale plattform, Skolen, skolen.cdu.no, har ressurser i alle fag.

Den digitale plattformen utfyller og utdyper emnene i samfunnsfag som behandles i grunnboka.

iv

SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

Samfunnsfag 6 og LK20 Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20) legger vekt på tverrfaglig læring og sammenhenger mellom fagområder, dybdeforståelse og elevens aktive og kritiske ferdigheter.

Temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling skal innlemmes i arbeid med fagene på ulike måter. Alle temaene er svært relevante i samfunnsfaget – og i de ulike kapitlene i Samfunnsfag 6.

LK20 har et sosialkonstruktivistisk kunnskaps- og læringssyn, som også er synliggjort i Samfunnsfag 6.

Læring og kunnskap konstrueres gradvis i hver enkelt elev i samspill med andre i sosiale, faglige og pedagogiske sammenhenger. Det betyr at læring, innsikt og forståelse må knyttes til elevenes erfaringer og forkunnskaper, spørsmål, antakelser og meninger.

Samfunnsfag 6 legger til rette for at intensjonene i læreplanen kan oppfylles, nettopp ved at elevenes virkelighet, opplevelser, følelser, kunnskaper og utforskende aktivitet får plass.

Sentrale verdier og prinsipper Opplæringsloven sier at elevene skal utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger for å mestre livet og kunne delta i samfunnet. Opplæringen i skolen skal åpne dører mot verden og framtiden. Samtidig skal opplæringen gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring. Disse prinsippene er godt ivaretatt i Samfunnsfag 6.

Skolen skal bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap som fremmer demokrati og likestilling. Elevene skal få utfolde seg med skaperglede, engasjement og utforskertrang, og lære å tenke kritisk og handle etisk og miljøbevisst.

Opplæringsloven sier også at elevene skal ha medansvar og rett til medvirkning. Samfunnsfag 6 legger til rette for denne opplæringen.

Menneskerettigheter og demokrati er sentrale verdier i samfunnsfaget. Læreplanen i samfunnsfag sier at faget skal bidra til å «bygge opp under holdninger og verdier som toleranse, likeverd og respekt». Samfunnsfag 6 bygger på verdigrunnlaget i opplæringslovens formålsparagraf og de overordnede prinsippene for grunnopplæringen.

Samfunnsfaget skal bidra til at elevene blir engasjerte og kritisk tenkende medborgere. Samfunnsfaglige tenkemåter og metoder handler om hvordan vi skaper forståelse av sammenhenger, strukturer og mekanismer i et samfunn gjennom nysgjerrighet, undring og skapende aktiviteter. Å finne informasjon i ulike kilder, lese fagtekster og tolke enkle tabeller er eksempler på metoder i faget. Å formulere spørsmål, ta stilling til påstander og begrunne meninger er ikke bare midler for å lære, men også måter å anvende kunnskap på.

I Samfunnsfag 6 får elevene trening i å finne informasjon fra tekst, kart, bilder, tabeller og diagrammer og å sammenlikne informasjon fra tilrettelagte kilder. De får lese tekster i ulike sjangre, studere foto og illustrasjoner og arbeide med oppgaver som gir øvelse i å begrunne valg og meninger.

Identitetsutvikling, kreativitet og demokrati settes ut i praksis gjennom varierte tekster, samarbeids- og refleksjonsoppgaver og aktiviteter der elevene får utvikle ferdigheter, kunnskaper og holdninger som vil være relevante både for dem selv og for samfunnet nå og i framtiden.

Som lærer har du valgfrihet til å bruke metoder som gir variasjon, elevaktivitet, engasjement og kreativitet.

I arbeid med Samfunnsfag 6 får elevene undre seg, samtale, utforske og samarbeide. Dette kan bidra til dialog, skaperglede og aktiv deltakelse, noe som gir demokratiforståelse og evne til å møte andre med åpenhet, toleranse og respekt. Slik blir de overordnede prinsippene og verdiene i LK20 integrert og realisert direkte og indirekte i elevenes arbeid med boka.

Læreplanen i samfunnsfag poengterer at elevene skal forstå hvordan de lærer og utvikler seg. Derfor må elevene få innsikt i målene for læringen og forstå hvordan, og hvorfor, de skal nå disse målene.

Når arbeidsmetodene innebærer både utforsking, samarbeid, dialog og refleksjon, inkluderes både læringens hva, hvordan og hvorfor.

GENERELL DEL

v

Kjerneelementer De fem kjerneelementene er prioriterte områder som sier noe om det viktigste innholdet i samfunnsfaget.

Undring og utforsking

Demokratiforståelse og deltakelse

Elevene skal undre seg, reflektere og vurdere hvordan kunnskap om samfunn før og nå blir til. Elevene skal få uttrykke nysgjerrighet og være aktive i egen og andres læring på ulike arenaer.

LK20 sier at elevene skal forstå hvordan geografiske, historiske og nåtidige forhold er grunnlaget for samarbeid, organisering og beslutninger. Elevene skal få innsikt i hvordan geografiske, historiske og nåtidige forhold har lagt og legger betingelser for muligheten mennesker har hatt til å samarbeide, organisere seg og ta beslutninger i ulike samfunn.

Elevene skal få bruke informasjon fra ulike typer historiske, geografiske og samfunnskunnskaplige kilder for å belyse forhold i ulike samfunn til ulike tider og i sitt eget liv. Dernest skal elevene vurdere om kildene er pålitelige og relevante.

Kapittel 1, Fakta, faktisk?, tar spesielt for seg dette kjerneelementet. I kapittelet lærer elevene om samfunnets spilleregler, om presse og medier og om hvorfor vi bør og hvordan vi kan være kritiske til informasjon vi ser, hører eller leser. Kapittelet forteller også om hvordan mennesker og maskiner kan samarbeide gjennom kunstig intelligens.

Samfunnskritisk tenkning og sammenhenger Elevene skal forstå sammenhenger mellom geografiske, historiske og nåtidige forhold og hvordan disse forholdene hver for seg og sammen har påvirket og påvirker mennesker og samfunn.

Elevene skal forstå sammenhenger i samfunnet, og de skal kunne vurdere kunnskap, hendelser og fenomener fra ulike perspektiver. Elevene skal få se hvordan utviklingen i fortiden var preget av både brudd og kontinuitet, og hva som bidro til endringer. Et viktig element er dessuten at elevene skal utvikle historisk empati.

Kjerneelementet fordrer også at elevene skal lære om hvordan makt og maktrelasjoner har virket inn på ulike forhold i samfunnet.

Kapittel 2, Den gang da, behandler dette kjerneelementet spesielt. Kapittelet forteller om hvordan mennesker har levd og livnært seg i moderne tid her i Norge. Kapittelet skisserer den raske samfunnsomveltningen som skjedde parallelt med framveksten av «det moderne Norge».

Kapittelet forteller om utvandring, skolehistorie, arbeiderklassen og industrialiseringen og kort om de to store verdenskrigene.

vi

SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

Innholdet i dette kjerneelementet skal ses i lys av ulike perspektiver, fra det lokale til det globale, og i et urfolks- og minoritetsperspektiv, med vekt på fortid, nåtid og framtid.

Kapittel 3, Samer før og nå, handler spesielt om urfolk og minoriteter i Norge. Kapittelet forteller om samenes historie generelt og om assimileringspolitikken og fornorskingsprosessen spesielt. Kapittelet forteller også om samisk språk og kultur før og nå.

Bærekraftig samfunn Elevene skal kunne vurdere bakgrunnen for, konsekvensene av og handlingsalternativene for bærekraftig utvikling på et individuelt, nasjonalt og globalt nivå.

LK20 sier at elevene skal få innsikt i de økonomiske, miljømessige og sosiale dimensjonene ved bærekraftig utvikling, og sammenhengen mellom disse.

Kapittel 4, Rettferdig for hvem?, viser og forteller hvordan menneskers ressursbruk har hatt og har konsekvenser for livet på jorda. Kapittelet sier også noe om hva vi som lever i dag, kan gjøre for å dekke våre behov uten å ødelegge framtidige generasjoners mulighet til å dekke sine.

Kapittelet løfter spesielt fram menneskerettighetene og FNs bærekraftsmål.

Identitetsutvikling og fellesskap Elevene skal forstå seg selv i lys av fortid, nåtid og framtid, ifølge læreplanen. De skal forstå hva et samfunn er, og hvorfor mennesker søker sammen.

Elevene skal få innsikt i hvordan mennesker utvikler identitet og tilhørighet, og hvordan de samhandler med andre.

Kapittel 5, Alle sammen sammen, forteller om identitet, tilhørighet, mangfold og samhandling. Kapittelet forteller også hvorfor representasjon er viktig, hva rasisme er, og hva vi kan gjøre for å bekjempe diskriminering og rasisme.

Tverrfaglige temaer De tre tverrfaglige temaene står sentralt i samfunnsfaget generelt og i Samfunnsfag 6 spesielt.

De tre tverrfaglige temaene er på ulikt vis integrert i alle kapitlene i Samfunnsfag 6. Begreper, fagstoff og kompetansemål fra flere fag enn samfunnsfaget gjør undervisningen og læringen helhetlig. Å arbeide tverrfaglig kan være både motiverende og tidsbesparende. Å inkludere flere fagområder er dessuten avgjørende for å hjelpe elevene med å forstå sammenhenger mellom geografiske, historiske og nåtidige forhold.

Folkehelse og livsmestring

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg.

Samfunnsfaget skal gi elevene en grunnleggende demokratiforståelse. Elevene skal lære om demokrati, men de skal også erfare demokratiske prosesser ved at alle får lik mulighet til å delta aktivt, bli lyttet til og tatt på alvor, være seg selv og ha tilhørighet i et trygt fellesskap.

I samfunnsfag handler folkehelse og livsmestring om at elevene skal utvikle bevissthet om sin egen identitet og identitetsutvikling og få innsikt i hva som fremmer god helse, på både individ- og samfunnsnivå.

Elevene skal erfare at alle er en del av et fellesskap. Skal vi få et godt liv med gode relasjoner og tilhørighet er vi avhengige av å samhandle med andre, også digitalt.

Derfor er det viktig med arbeidsformer som bidrar til at elevene får sosial og relasjonell kompetanse og utvikler ferdigheter som hjelpsomhet, empati, samarbeid og toleranse. I Samfunnsfag 6 gjenspeiles denne intensjonen i temavalg, samarbeidsaktiviteter og oppgaver.

Samfunnsfag 6 inviterer til – og har som intensjon – at elevene skal lære om og erfare demokratiske verdier gjennom samarbeid, refleksjon og samtale.

Et utgangspunkt og en forutsetning for å utvikle demokratiske holdninger og ferdigheter er et inkluderende miljø. Det er viktig å oppleve aksept for og akseptere at vi har ulike meninger, væremåter, kompetanser og syn på hva et godt liv kan være.

Bærekraftig utvikling Bærekraft er et sentralt begrep i samfunnsfaget. Elevene skal tilegne seg kunnskap om sammenhenger mellom natur og samfunn og om hvordan mennesker påvirker klima og miljø. Elevene skal reflektere over hvordan handlinger på individ- og samfunnsnivå har betydning for en bærekraftig utvikling.

I arbeid med Samfunnsfag 6 kan elevene se at respekt og omtanke for mennesker og natur formidles gjennom oppfinnsomhet, fysisk samvær, aktivitet, utforsking og skapende utfoldelse.

GENERELL DEL

vii

Grunnleggende ferdigheter Oppgavene i grunnboka gjør at elevene får anvende de fem grunnleggende ferdighetene både hver for seg og i kombinasjon.

Muntlige ferdigheter

Å kunne regne

I samfunnsfag innebærer muntlige ferdigheter å uttrykke egne meninger, ta ordet etter tur, lytte, stille spørsmål og gi respons til andre.

Regneferdigheter i samfunnsfag er alt fra å tolke enkle tabeller og grafiske framstillinger til å kombinere og analysere data og å se endringer over tid.

Etter hvert skal elevene kunne drøfte og håndtere mer kompleks informasjon og forstå hvordan ulike uttrykksmåter påvirker budskap og mottaker.

Læreplanen sier at elevene skal kunne innhente, arbeide med, analysere og vurdere tallmateriale i lys av konteksten og for å ta stilling til samfunnsspørsmål.

Tidslinje og målestokk er eksempler på viktige redskaper for å kunne forstå, utforske og presentere historiske og geografiske forhold og se sammenhenger. Å arbeide med problemstillinger knyttet til økonomi, befolkningsvekst og forbruk og å se sammenhengen mellom disse er også sentralt i samfunnsfaget.

Samfunnsfag 6 legger opp til at elevene skal få trening i å ta ulike perspektiver, tolke, formulere spørsmål, argumentere og diskutere. I den metodiske delen finner du mange forslag til påstander, åpne spørsmål og samtaleoppgaver som du kan bruke i din undervisning.

Å kunne skrive Å kunne skrive i samfunnsfag innebærer å kunne formidle, dokumentere og presentere kunnskap, informasjon og undersøkelser. Elevene skal bruke samfunnsfaglige begreper, bygge opp argumentasjon og utforske og problematisere samfunnsfaglige temaer.

Læreplanen vektlegger skriving i alle fag som viktig for dyp og varig læring. Skriveoppgavene i Samfunnsfag 6 legger opp til at elevene skal reflektere, formulere spørsmål, skrive lister eller argumenter, gjøre intervjuer og skrive skjønnlitterære tekster. Elevene skal også presentere undersøkelser eller faglige fordypninger. Noen skriveoppgaver fordrer at elevene går inn i fagstoffet på en utforskende og selvstendig måte gjennom refleksjon, analyse, tolkning og sammenlikning. I andre oppgaver skal elevene beskrive, fantasere eller forestille seg noe.

Å kunne lese Leseferdigheter i samfunnsfag handler om å utforske, tolke og reflektere over ulike historiske, geografiske og samfunnskunnskaplige kilder. Elever på 6. trinn trenger fortsatt hjelp til å tilegne seg informasjon, også fra tilrettelagte kilder. I Samfunnsfag 6 anbefaler vi mye felles og lærerstyrt lesing av tekstene. Da kan du modellere lesestrategier, slik at elevene lærer å utforske og finne informasjon i kilder, tolke og reflektere kritisk over innhold. Å kunne lese i samfunnsfag innebærer også å reflektere over hvordan ståsted og perspektiv påvirker ulike kilder, å kjenne igjen argumentasjon og å skille mellom meninger, fakta og påstander. For å sikre at alle elever tilegner seg god forståelse av innholdet i samfunnsfaglige tekster, er det fortsatt viktig å arbeide med ord og begreper. viii

SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

I Samfunnsfag 6 vil du finne flere oppgaver som har til hensikt å utvikle elevenes regneferdigheter. I den metodiske delen i lærerveiledningen vil du dessuten finne ulike forslag til regneoppgaver relatert til temaene i de ulike kapitlene. De kan dreie seg om tallverdier og tallforståelse, årstall og tallinjer, statistikk og tabeller.

Digitale ferdigheter Elevene skal bruke digitale verktøy og ressurser når det er hensiktsmessig for læringen.

Digital dømmekraft utvikles over tid og i ujevnt tempo hos elevene. Det innebærer modenhet og evne til konsekvenstenkning og er en grunnleggende forutsetning for at elevene skal kunne skille mellom fiksjon og fakta og være kildekritiske. Dette læres blant annet i grunnleggende arbeid med lesing, skriving og samtale om tekster generelt. Her utvikler elevene begrepsforståelse og en kritisk holdning til budskap og kommunikasjonsformer. Å la elevene utforske emner som er presentert i Samfunnsfag 6, videre på nett kan gi god trening i å finne, behandle og navigere i digitale kilder. Da får elevene trening i å utøve digital kildekritikk og velge ut relevant informasjon. Dersom dere arbeider med å skape digitale produkter, må elevene følge regler og normer for nettbasert kommunikasjon, personvern og opphavsrett.

Modeller for elevene hvordan dere kan bruke søkeverktøy og søke etter informasjon og kilder. Dette kan danne grunnlag for felles refleksjon og samtale omkring kildebruk og kommunikasjon på nett.

Dybdelæring Dybdelæring handler om å reflektere over egen læring og bruke det en har lært, på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner.

LK20 definerer dybdelæring som «å anvende kunnskaper og ferdigheter på ulike måter (...) og mestre ulike typer faglige utfordringer individuelt og i samspill med andre».

For å kunne sette kunnskap i sammenheng må elevene få mulighet til å skape forbindelser mellom ny kunnskap og tidligere erfaringer og læring. Da kan kunnskap tilegnes gradvis, og forståelsen av begreper, metoder og sammenhenger i og mellom fag blir mer varig.

Kompleks, dypere læring handler også om å lære av andre og i samspill med andre. Når følelser som interesse, glede og spenning er knyttet til det vi skal huske og lære, styrkes oppmerksomheten. Du kan fremme dypere læring ved å legge til rette for at elevene deltar aktivt og får kommunisere og samarbeide i lek, spill og ulike aktiviteter knyttet til et tema. Det de leser, hører og opplever, blir da lettere lagret som varig lærdom.

Her i lærerveiledningen og i Samfunnsfag 6 er det forslag til ulike læringsaktiviteter og varierende innfallsvinkler som kan bidra til dybdelæring. Overskrifter, tekst, bilder, illustrasjoner og varierte oppgaver er brukt bevisst i grunnboka og i veiledningen for å gi elevene «flere veier» inn til en forståelse av faget. Elevene får mulighet til å bygge videre på det de allerede vet, og kan utforske mer for å finne ny kunnskap og svar på det de lurer på.

Ved å knytte ny kunnskap til elevenes forkunnskaper og erfaringer og ved å sørge for et trygt læringsmiljø som tar hensyn til elevenes motivasjon, følelser og relasjoner, bidrar du til dybdelæring.

Læring i dybden innebærer å kunne se bakenforliggende årsaker og framtidige konsekvenser av ulike forhold. Dypere læring forutsetter dessuten repetisjon og øving. Flere av kjerneelementene og kompetansemålene i samfunnsfag blir behandlet fra ulike innfallsvinkler i de forskjellige kapitlene i Samfunnsfag 6 – blant annet gjennom repetisjonsarbeid, fordypelse og progresjon.

I arbeid med Samfunnsfag 6 kan du legge grunnlag for en helhetlig forståelse av sammenhenger, gjennom felles lesing av tekst, modellering av lesestrategier og arbeid med grunnleggende, sentrale begreper. Ved å ta utgangspunkt i åpne spørsmål som bidrar til refleksjon, kan du sikre at alle elever får mulighet til å bidra og være aktive, uansett forkunnskaper. Som lærer er det ditt ansvar å sikre kvaliteten på undervisningen ved å følge opp og gi tilbakemeldinger, vise sammenhenger og stille oppklarende spørsmål for å sikre en felles forståelse og måloppnåelse.

GENERELL DEL

ix

God klasseledelse For at elevene skal trives og utvikle seg faglig, er de avhengige av et demokratisk og trygt læringsmiljø.

Å undervise i samfunnsfag

Læring gjennom samtale og samarbeid

Mye av opplæringen i samfunnsfag bør foregå muntlig og i fellesskap. Undersøkende og elevaktive undervisningsog læringsformer, gode relasjoner og støttende samspill mellom lærere og elever er grunnleggende for at elevene skal trives og utvikle seg faglig.

LK20 legger stor vekt på muntlige ferdigheter. Samtale som undervisningsform må ta utgangspunkt i elevenes forkunnskaper, erfaringer, tanker og ideer. Gjennom språk og samtale uttrykker og utvikler elevene forståelse og evne til å reflektere, tenke kritisk og gå dypere inn i lærestoffet. Den strukturerte, pedagogiske samtalen har like stor betydning for kognitiv utvikling og læring som den har en sosial hensikt.

Når de tilhører et anerkjennende læringsmiljø med mulighet til å utvikle gode relasjons- og kommunikasjonsferdigheter, vil elevene bevare nysgjerrigheten sin og motivasjonen for læring.

Samtaleoppgaver og aktiviteter må være preget av reell elevmedvirkning, samhandling og likeverdig deltakelse.

Det krever tydelig, trygg og bevisst klasseledelse i alle sosiale og faglige læringsprosesser.

Hvis elevene skal samtale for å lære, bør samtalene være planlagte og preget av undersøkelse og konsentrasjon.

Samtidig trenger elevene trening i samtaleferdigheter: å se på hverandre, vise positivt kroppsspråk, gjengi informasjon, stille oppklarende spørsmål og gi respons.

Lytteferdigheter handler også om trivsel, inkludering og grunnleggende rettigheter som ytringsfrihet og retten til å bli behandlet med respekt.

For å skape nysgjerrighet for ulike temaer og oppgaver må du som lærer stille åpne spørsmål som kan besvares på ulike måter. Slik kan du invitere til refleksjon og oppmuntre elevene til å svare mer utdypende. Ved å spørre om noen er enige eller uenige, mener noe annet eller har spørsmål til det som blir sagt, hjelper du elevene å lære å lytte, gi respons og ta stilling til det som sies.

I motsetning til lukkede spørsmål med ett rett svar har åpne spørsmål mer rom for tenking, refleksjon, begrunnelser og argumentasjon. Alle kan komme med innspill ut fra sine forutsetninger. Dette styrker grunnlaget for tilpasset opplæring og et inkluderende og trygt læringsmiljø.

x

SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

Inkluderende undervisning

Vurdering

Skolen skal være et trygt sted der barn kan utvikle identitet og tilhørighet. For å hjelpe elevene med å finne sin plass og for å forebygge og bekjempe utenforskap og mobbing må skolen ha en bevisst inkluderende undervisningspraksis.

Vurdering på barnetrinnet skal fremme videre læring og utvikling, gi elevene bevissthet om egen mestring og kunnskap og veilede elevene i hva de kan gjøre for å lære mer.

I Samfunnsfag 6 er det lagt til rette for inkluderende arbeidsmetoder der alle elever skal bli sett, hørt og verdsatt for den de er. Vi anbefaler at elevene ofte får samarbeide i læringspar med tid og mulighet til å tenke, kommunisere og hjelpe hverandre i reelle samarbeidssituasjoner. Veksle på hvem som samarbeider med hvem.

Elevene må få oppgaver der de opplever at ulike erfaringer, egenskaper og kompetanser blir verdsatt og spiller en rolle, uansett forutsetninger og bakgrunn.

Tilbakemeldingene fra deg som lærer må være konkret og knyttet til hva elevene kan og mestrer, hva de skal kunne senere, og hvordan de kan lære mer. Elevene må selv være involvert i vurderingen ved å få mulighet til å vurdere sitt eget arbeid og sin egen utvikling.

Elevene viser og utvikler kompetanse i samfunnsfag når de alene og sammen med andre utforsker, undrer seg og reflekterer over ulike samfunnsfaglige temaer og ser sammenhenger mellom disse.

Å samarbeide om åpne spørsmål og oppgaver som handler om å lage og følge felles regler, samtale, ta standpunkt, begrunne meninger og lytte til hverandres meninger, fremmer en likeverdig, inkluderende undervisning som er i tråd med læreplanens verdigrunnlag. Elevene bidrar til og erfarer at alle er viktige både for og i hverandres læring.

Elevene viser og utvikler kompetanse også når de presenterer og samtaler om samfunnsfaglige spørsmål og informasjon og kunnskap fra ulike kilder. Elevene må få anledning til å prøve seg fram og sette ord på hva de får til, og hva de får til bedre enn tidligere. Du som lærer skal gi elevene veiledning i hvordan de kan lære mer gjennom å være nysgjerrige og søke kunnskap på ulike måter. Dette gir dem motivasjon og grunnlag for mestring.

Å rette oppmerksomheten mot hva vi har felles når det gjelder historie, verdier, erfaringer, språk og måter å leve sammen på, er viktigere enn å se på hva som skiller oss.

Hvordan vi påvirkes og berikes av hverandres ulike egenskaper, tanker og følelser, erfaringer og bakgrunn, er en rød tråd i hele Samfunnsfag 6.

Vis at du verdsetter det elevene allerede vet og kan, framfor å fokusere for mye på det de ikke kan. Det er viktig at vurdering oppleves som positivt fra elevenes side. Det skal være nyttig for læringen, og motivere til ny forståelse og innsikt.

GENERELL DEL

xi

xii

SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

10–12 uker 20–24 timer

oktober, november og desember

Dette kapittelet forteller om samfunnets spilleregler, og om hvorfor vi trenger dem.

7–8 uker 14–16 timer

Kapittelet gir elevene innsikt i fortiden og kan bidra til å styrke elevenes historiske empati.

I kapittelet får elevene lære om hvordan menneskene livnærte seg i moderne tid, en brytningstid i Norges og verdens historie.

Kapittelet forteller om industrialiseringen som prosess og hvordan denne påvirket mennesker og samfunn.

Kapittelet handler om menneskene før oss, og særlig om moderne tid.

❷ Den gang da side 32–63

Kapittelet forteller også hva presse og medier kan være, og introduserer begrepene «budskap» og «agenda»

Kapittelet forklarer hva ytringsfrihet er, og forteller hvordan sagte og skrevne ord kan ha stor makt.

Undring og utforsking

❶ Fakta, faktisk side 4–31

august og september

bli kjent med makt og maktrelasjoner i samfunnet

utvikle historisk empati

lære om utviklingen i fortiden

vise hvordan forholdene hver for seg og sammen har påvirket og påvirker mennesker og samfunn

se sammenhenger mellom geografiske, historiske og nåtidige forhold

Samfunnskritisk tenking og sammenhenger

vurdere om kildene er pålitelige og relevante

bruke informasjon fra ulike typer historiske, geografiske og samfunnskunnskapelige kilder for å belyse forhold i ulike samfunn til ulike tider og i sitt eget liv

vurdere hvordan kunnskap om samfunn før og nå blir til

Kjerneelement

Tema

Periode

Bærekraftig utvikling: se sammenhenger mellom natur og samfunn

Demokrati og medborgerskap: bli kjent med demokratiets forutsetninger, verdier og spilleregler

Folkehelse og livsmestring: forstå hvordan samfunnet påvirker oss mennesker, og motsatt

Bærekraftig utvikling: se sammenhenger mellom natur, teknologi og samfunn

Demokrati og medborgerskap: tenke kritisk og innta ulike perspektiver

Folkehelse og livsmestring: forstå seg selv og andre som en del av ulike samfunn og fellesskap

Tverrfaglige temaer

Forslag til årsplan for Samfunnsfag 6

LÆR OM • moderne tid • inn- og utvandring • krig og fred

Kompetansemål • utforske hvordan mennesker i fortiden livnærte seg, og samtale om hvordan sentrale endringer i livsgrunnlag og teknologi har påvirket og påvirker demografi, levekår og bosettingsmønstre • beskrive geografiske hovedtrekk i ulike deler av verden og reflektere over hvordan disse hovedtrekkene påvirker menneskene som bor der • drøfte hva likeverd og likestilling betyr for et demokrati, og utvikle forslag til hvordan man kan motarbeide fordommer, rasisme og diskriminering • gi eksempler på hva lover, regler og normer er, og hvilken funksjon de har i samfunnet, og reflektere over konsekvenser av å bryte dem • reflektere over hvordan møter mellom mennesker har bidratt til å endre hvordan mennesker har tenkt og samfunn har vært organisert

LÆR OM • fakta og meninger • kritisk bruk av kilder • budskap og påvirkning

Kompetansemål • sammenlikne hvordan ulike kilder kan gi ulik informasjon om samme tema, og reflektere over hvordan kilder kan brukes til å påvirke og fremme bestemte syn • presentere en aktuell nyhetssak og reflektere over forskjeller mellom fakta, meninger og kommersielt budskap i mediebildet • gi eksempler på hva lover, regler og normer er, og hvilken funksjon de har i samfunnet, og reflektere over konsekvenser av å bryte dem • gjennomføre en samfunnsfaglig undersøkelse og presentere resultatene ved hjelp av egnede digitale verktøy • reflektere over hvordan kommersiell påvirkning kan virke inn på forbruk, personlig økonomi og selvbilde

Mål

GENERELL DEL

xiii

Kapittelet forteller om hovedtrekkene i samisk historie fra steinalderen og fram til i dag.

9–10 uker 18–20 timer

Kapittelet gir dessuten elevene innsikt i samisk språk, kultur og samfunnsliv, både før og nå.

Fornorskingspolitikken, og konsekvensene av denne, er en vond, men viktig del av samers historie her i Norge – og en viktig del av dette kapittelet. Samers rettigheter er en naturlig del av dette emnet.

Demokratiforståelse og deltakelse

❸ Samer før og nå side 64–89

januar og februar

innta ulike perspektiver, fra det lokale til det globale, og et urfolksog minoritetsperspektiv, med vekt på fortid, nåtid og framtid

se hvorfor konflikter har oppstått og oppstår, og hvordan de har blitt og blir håndtert

kjenne til folks liv og mulighet til å medvirke

forstå hvordan geografiske, historiske og nåtidige forhold har lagt og legger betingelser for muligheten mennesker har hatt og har til å samarbeide, organisere seg og ta beslutninger i ulike samfunn

Kjerneelement

Tema

Periode

Bærekraftig utvikling: lære om demokratiske holdninger, valg og handlinger på individ- og samfunnsnivå

Demokrati og medborgerskap: bli kjent med demokratiske verdier og prinsipper

Folkehelse og livsmestring: forstå individet som en del av et større fellesskap; lære om demokratiet

Tverrfaglige temaer

Forslag til årsplan for Samfunnsfag 6

LÆR OM • samenes historie • samisk språk, kultur og samfunnsliv • samiske rettigheter

Kompetansemål • utforske hvordan mennesker i fortiden livnærte seg, og samtale om hvordan sentrale endringer i livsgrunnlag og teknologi har påvirket og påvirker demografi, levekår og bosettingsmønstre • beskrive geografiske hovedtrekk i ulike deler av verden og reflektere over hvordan disse hovedtrekkene påvirker menneskene som bor der • reflektere over hvorfor konflikter oppstår, og drøfte hvordan den enkelte og samfunnet kan håndtere konflikter • drøfte hva likeverd og likestilling betyr for et demokrati, og utvikle forslag til hvordan man kan motarbeide fordommer, rasisme og diskriminering • samtale om menneske- og likeverd og sammenlikne hvordan menneskerettighetene er blitt og blir ivaretatt i ulike land • utforske hovedtrekk ved historien til samene og de nasjonale minoritetene i Norge og presentere rettigheter samene og de nasjonale minoritetene i Norge har i dag • gi eksempler på hva lover, regler og normer er, og hvilken funksjon de har i samfunnet, og reflektere over konsekvenser av å bryte dem • utforske ulike sider ved mangfold i Norge og reflektere over menneskers behov for å være seg selv og for å høre til i fellesskap • reflektere over hvordan møter mellom mennesker har bidratt til å endre hvordan mennesker har tenkt og samfunn har vært organisert

Mål

xiv

SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

Kapittelet gir konkrete innspill til hvordan vi mennesker kan leve godt, utnytte naturressursene og ta vare på jorda for framtiden.

I kapittelet får elevene lese om deling og fordeling, og de får øve seg på å løse konflikter.

Kapittelet forteller også hva menneskerettigheter er, og hvorfor de universelle reglene er viktige for alle menneskers framtid.

Kapittelet handler om hva naturen gir, og hva mennesker tar.

Kapittelet skal vise og forklare elevene hvordan menneskers ressursbruk har og har hatt konsekvenser.

kjenne til hvordan vi kan bidra til mindre ulikhet i verden

forstå hvordan geografiske, historiske og nåtidige forhold har lagt og legger betingelser for hvordan mennesker har dekket og dekker behovene sine, og for hvordan de har fordelt og fordeler ressurser i ulike samfunn

Bærekraftige samfunn

❹ Rettferdig for hvem? side 90–117

mars og april

9–10 uker 18–20 timer

Kjerneelement

Tema

Periode

Bærekraftig utvikling: komme med forslag til bærekraftige handlinger på individ- og samfunnsnivå

Demokrati og medborgerskap: tenke kritisk, innta ulike perspektiver og vise aktivt medborgerskap

Folkehelse og livsmestring: se og forstå hvordan vi mennesker har påvirket og påvirker samfunnet og jorda

Tverrfaglige temaer

Forslag til årsplan for Samfunnsfag 6

LÆR OM • bærekraftig forbruk • rettferdig ressursfordeling • rettigheter og menneskeverd

Kompetansemål • beskrive geografiske hovedtrekk i ulike deler av verden og reflektere over hvordan disse hovedtrekkene påvirker menneskene som bor der • reflektere over hvordan konflikter oppstår, og drøfte hvordan den enkelte og samfunnet kan håndtere konflikter • samtale om menneske- og likeverd og sammenlikne hvordan menneskerettighetene er blitt og blir ivaretatt i ulike land • utforske og presentere en global utfordring ved bærekraftig utvikling og hvilke konsekvenser den kan ha, og utvikle forslag til hvordan man kan være med på å motvirke utfordringen, og hvordan samarbeid mellom land kan bidra • gi eksempler på hva lover, regler og normer er, og hvilken funksjon de har i samfunnet, og reflektere over konsekvenser av å bryte dem • reflektere over hvordan møter mellom mennesker har bidratt til å endre hvordan mennesker har tenkt og samfunn har vært organisert • utforske sider ved mangfold i Norge og reflektere over menneskers behov for å være seg selv og for å høre til i fellesskap

Mål

GENERELL DEL

xv

I kapittelet får elevene lære om fordommer, diskriminering og rasisme, og de får anledning til å være en aktiv antirasist.

Kapittelet handler også om mangfold, majoriteter og minoriteter, og om det å høre til flere steder.

Kapittelet handler om identitet, tilhørighet og fellesskap.

forstå seg selv med en fortid, nåtid og framtid

forstå hvordan identitetsutvikling og fellesskap påvirkes av geografiske, historiske og nåtidige forhold

få innsikt i hvordan mennesker utvikler identitet og tilhørighet, og hvordan de samhandler med andre

Identitetsutvikling og fellesskap

❺ Alle sammen sammen side 118–143

mai og juni

9–10 uker 18–20 timer

Kjerneelement

Tema

Periode

Bærekraftig utvikling: ta vare på andre menneskers behov

Demokrati og medborgerskap: håndtere meningsbrytning, vise aktivt medborgerskap

Folkehelse og livsmestring: forstå behovet for relasjoner, tilhørighet og samhandling – og det å høre til ett og flere steder

Tverrfaglige temaer

Forslag til årsplan for Samfunnsfag 6

LÆR OM • identitet og tilhørighet • mangfold og fellesskap • minoriteter

Kompetansemål • gjennomføre en samfunnsfaglig undersøkelse og presentere resultatene ved hjelp av egnede digitale verktøy • reflektere over hvorfor konflikter oppstår, og drøfte hvordan den enkelte og samfunnet kan håndtere konflikter • utforske ulike sider ved mangfold i Norge og reflektere over menneskers behov for å være seg selv og for å høre til i fellesskap • drøfte hva likeverd og likestilling betyr for et demokrati, og utvikle forslag til hvordan man kan motarbeide fordommer, rasisme og diskriminering • samtale om menneske- og likeverd og sammenlikne hvordan menneskerettighetene er blitt og blir ivaretatt i ulike land • reflektere over hvordan møter mellom mennesker har bidratt til å endre hvordan mennesker har tenkt og samfunn har vært organisert

Mål

Notater

xvi

SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

Metodisk del Hva og hvorfor – og hvordan I den metodiske delen av lærerveiledningen er innholdet strukturert etter didaktikkens tre spørsmål: hva, hvorfor og hvordan.

Intensjonen med lærerveiledningen er at den skal være «den eneste boka» du som lærer trenger for å undervise i samfunnsfag på 6. trinn. Veiledningen beskriver og forklarer innholdet til hver side i grunnboka.

Alle oppgavene til elevene blir forklart og gjennomgått.

Lærerveiledningen inneholder også forslag til hvordan elevgruppa kan organiseres i arbeidet, og til hvordan oppgavene kan tolkes, løses og presenteres.

Der det er hensiktsmessig, er forslag til løsninger på oppgavene presentert her i lærerveiledningen. Du som lærer har både elevenes bok, forslag til fasit og metodisk veiledning i én og samme bok, på én og samme side.

Sidetallene i grunnboka samsvarer med sidetallene i lærerveiledningen. Forhåpentligvis vil lærerveiledningen lette arbeidet ditt med både planlegging, gjennomføring og evaluering i samfunnsfag på 6. trinn.

Den metodiske delen i lærerveiledningen gir ulike forslag til hvordan undervisningen kan gjennomføres og tilrettelegges praktisk og konkret, og knytter oppslagene i grunnboka til læreplanens verdier, prinsipper og mål.

Lærerveiledningen gir deg som lærer solid bakgrunnsinformasjon om alle emnene som presenteres i grunnboka. Under tittelen «Introduksjon til arbeidet» vil du på hver eneste side finne informasjon som utdyper og forklarer innholdet i grunnboka. Informasjonen er kortfattet kunnskap som gir deg mulighet til å undervise i samfunnsfag med faglig tyngde og forståelse, og med mulighet for å utvide og forklare hvert emne ytterligere.

Intensjonen er at du som lærer kan hjelpe elevene dine til forståelse og innsikt, samt bidra til at elevene ser sammenhenger i faget og mellom fag for øvrig. Dessuten skal elevene få mulighet til å være aktive i egen læringsprosess om liv og samfunn – i fortid, nåtid og framtid.

Det er ikke nødvendigvis slik at alle forslag til oppgaver og undervisningsopplegg skal eller bør gjennomføres i løpet av et skoleår. Du som lærer står selvsagt fritt til å prioritere, strukturere og vurdere din undervisning i samfunnsfag, men denne lærerveiledningen gir deg tilgang til en lang rekke råd, tips og ideer som vi håper du får glede og nytte av i undervisningen i faget.

Lærerveiledningen gir deg også bakgrunnsinformasjon som utdyper, forklarer og forankrer kunnskapen. Dersom du bruker lærerveiledningen som rettesnor for arbeidet med undervisningen i samfunnsfag på 6. trinn, bør du føle deg trygg på at du kan gjennomføre en undervisning som gagner både deg og elevene dine, som er i tråd med intensjonene i læreplanen, som gir ulike innfallsvinkler til fagstoffet, og som utfordrer, engasjerer og motiverer til videre læring.

Vi håper lærerveiledningen vil legge til rette for en helhetlig og meningsfull undervisning i et viktig og virkelighetsnært fag.

GENERELL DEL

xvii

Introduksjon til arbeidet Opplæringslovens formålsparagraf sier at opplæringen skal åpne dører mot verden og framtiden og gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring.

I læreplanverket LK20 kan vi lese: Formålsparagrafen uttrykker verdier som samler Norge som samfunn. Verdiene er grunnlaget for vårt demokrati og skal hjelpe oss å leve, lære og arbeide sammen i en kompleks samtid og i møte med en ukjent framtid.

Verdiene i formålsparagrafen er grunnmuren i skolens virksomhet.

De er forankret i menneskerettighetene, bygger på kristen og humanistisk arv og tradisjon, og kommer også til uttrykk i ulike religioner og livssyn.

Intensjonen med Samfunnsfag 6 fra Cappelen Damm er å gjøre verdiene fra formålsparagrafen levende og gi dem betydning for hver enkelt elev med utgangspunkt i samfunnsfagets fem kjerneelementer og de tre tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling.

Trygge rammer Læreplanen sier at elevene skal utvikle en trygg identitet i et mangfoldig fellesskap. Skolen skal hjelpe elevene til å ta aktive valg på grunnlag av mulighetene de har i de historiske, kulturelle og psykososiale sammenhengene de er en del av.

Elevene skal vokse og utvikle seg i en kropp og i en familie, på skolen og i lokalsamfunnet.

Skolen skal gi trygge rammer som i praksis verdsetter et mangfold av språk og kulturuttrykk, både i fortid og samtid. Det kan gi håp og evne til å se nye muligheter for framtiden.

Innhold i Samfunnsfag 6 Temaene i Samfunnsfag 6 beveger seg fra fortiden til det nære i nåtid og til hvordan en framtid på jorda kan se ut.

Første kapittel handler om hva som faktisk er fakta, og hva som ikke er det. Kapittelet forteller om pressen og mediene, og om budskap og påvirkning.

I det andre kapittelet handler det om menneskene før oss, og vi tar spesielt for oss moderne tid i Norge. Dette bygger videre på de historiske temaene som er blitt behandlet i Samfunnsfag 1–5 fra Cappelen Damm.

Tredje kapittel handler om samer før og nå, om fornorskingspolitikken og om det pågående forsoningsarbeidet.

Det fjerde kapittelet handler om bærekraft og ressursfordeling.

Det femte kapittelet handler om fellesskap og tilhørighet, og om mangfold og samhandling.

2

SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

Introduksjonsaktiviteter Hva er samfunnsfag?

Før dere begynner å bruke Samfunnsfag 6, kan dere ha en felles idémyldring i klassen. Hva er egentlig samfunnsfag? Samle gjerne elevenes forslag i et felles tankekart.

Hva er en bok?

Sørg for å bruke god tid på å introdusere alle nye lærebøker for elevene. Snakk om bokas formaliteter, som omslag, rygg, tittel og baksidetekst. Hvem er forfatterne?

Hvem er illustratør?

Arbeid med omslag og innholdsfortegnelse Omslaget Samfunnsfag 6 fra Cappelen Damm Grunnbok er gjennomillustrert av Marte Strand Mourier. Mouriers strek preger også forsiden av læreboka.

På omslaget ser vi den samiske organisasjonsbyggeren Elsa Laula Renberg (1877–1931), kjent for å ha vært med på å samle samer på tvers av landegrenser til det første samiske landsmøtet i 1917.

Dere kan lese mer om Elsa Laula Renberg på side 84 og 85.

Omslaget illustrerer noe av bokas innhold: norsk historie, samisk historie, Sápmi, kvinnesak, rettigheter, menneskerettigheter (og brudd på disse), bærekraft, dyreliv, lover, regler og fellesskap, å være innenfor eller utenfor, og å ha makt eller ikke ha makt. Illustrasjonen illustrerer på sett og vis både fortid og framtid.

Samfunnsfag er et viktig fag for at elevene skal bli deltakende, engasjerte og kritisk tenkende medborgere. Et omslag som inviterer til samtale, spørsmål, undring og engasjement, speiler forhåpentligvis noe av innholdet vi har forsøkt å innlemme i Samfunnsfag 6 fra Cappelen Damm.

Innhold 1

Fakta, faktisk?......................................................

Undring og utforsking

4

2

Den gang da ..........................................................

Samfunnskritisk tenkning og sammenhenger

32

3

Samer før og nå .................................................... 6 4 Demokratiforståelse og deltakelse

4

Rettferdig for hvem? ............................................ 9 0 Bærekraftige samfunn

5

Alle sammen sammen .......................................... 1 1 8 Identitetsutvikling og fellesskap

Innholdsfortegnelsen La elevene lese innholdsfortegnelsen og bla opp på starten av de ulike kapitlene.

Deretter kan de bla fritt og bli litt kjent med innholdet i boka. Det kan stimulere til nysgjerrighet, forventning og økt motivasjon.

Du kan også la elevene velge enten en side, en illustrasjon, en overskrift eller en tekst som de legger merke til eller liker, og som de kan fortelle om i plenum. Da må de andre elevene bla til denne siden før eleven får fortelle og begrunne hvorfor nettopp denne siden gjorde inntrykk.

Fjellene i bakgrunnen på omslaget skal minne om Himmeltindan, et fjell som består av tre topper, i Vestvågøy kommune i Nordland – fylket hvor Renberg trolig vokste opp (trolig i tillegg til i Vilhelmina i Sverige).

Elsa Laula var den første samiske kvinnen som sto som forfatter av en bok. Reinsdyret på illustrasjonen skal vise til reinsdyret som var på omslaget av kampskriftet Inför Lif eller Död?, som ble utgitt i 1904.

Ukjent fotograf / Saemien Sijte

Tegningen av Elsa Laula Renberg på omslaget av Samfunnsfag 6 har hentet inspirasjon fra et fotografi fra 1916.

Fargene på kofta er de tradisjonelle fargene på en sørsamisk kvinnekofte.

Samtalespørsmål • Hvorfor er det lurt med en innholdsfortegnelse?

• Hvor mange kapitler er det i boka?

• Hvilket kapittel er det lengste?

• Hvilket kapittel er det første?

• Hva handler det fjerde kapittelet om, tror du?

• I hvilket kapittel tror du at du kan lære om samisk historie?

• I hvilket kapittel tror du at du kan lære om ressursfordeling?

• Hvor mange sider er det i boka?

3

1 Fakta, faktisk?

Alle som bor i Norge, har rett til å si meningen sin. Likevel har vi noen lover og regler i samfunnet vårt som bestemmer hva vi har lov til å si og gjøre, og hva vi ikke har lov til. For eksempel kan ingen si eller skrive noe som er direkte løgn, for å lure andre.

Men ikke alt du ser, hører eller leser, er nødvendigvis sant, selv om noen sier eller skriver det. Hvordan kan vi vite om noe faktisk er fakta? Hvordan kan vi vite hva som er sant og ikke?

Snakk sammen Hvorfor gjør de som de gjør, tror du? gir penger til veldedighet

så en reklame hvor noen hadde fint hår

kjøper en bestemt balsam

hørte en venn fortelle om en spennende film

ønsker seg kinobilletter

så et fristende bilde av en sjokolade

kjøper en ny sjokolade

leste om barn i nød

For å forstå hvor sant noe er, bør vi undersøke hva agendaen til avsenderen er. Hva er målet med informasjonen som blir gitt? Ønsker den som sier eller skriver noe, at den som leser eller ser det, skal gjøre, si eller mene noe spesielt? Hva, i så fall? Og hvorfor?

LÆR OM G fakta og meninger G kritisk bruk av kilder G budskap og påvirkning

4

SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

KAPITTEL 1 FAKTA, FAKTISK?

Fakta, faktisk?

Elevene blir introdusert for begrepet «budskap», som et ledd i at de selv skal kunne ta stilling til og være kritiske til informasjon som blir gitt.

LÆR OM

Å kjenne til og kjenne igjen reklame og påvirkere er også et ledd i denne kompetansen.

side 4–31

• fakta og meninger • kritisk bruk av kilder • budskap og påvirkning

Samfunnsfaget skal bidra til forståelse av menneskelige fellesskap før, nå og i framtiden. Dette kapittelet forteller om samfunnets spilleregler, og om hvorfor vi trenger dem.

Kjerneelement: Undring og utforskning Elevene skal kunne undre seg over, reflektere omkring og vurdere hvordan kunnskap om samfunn før og nå blir til. Hvordan kan vi vite hva som hendte i fortiden? Hvordan kan vi vite hva som hender nå? Kan vi vite noe om hva som kan skje i framtiden?

Kapittelet forklarer hva ytringsfrihet er, og forteller hvordan sagte og skrevne ord kan ha stor makt.

Elevene skal kunne vurdere om en kilde er pålitelig og relevant. Er det fakta, faktisk?

Kapittelet forteller dessuten hva presse og medier kan være, og kommer med eksempler på hva pressen kan formidle.

Kjerneelementet undring og utforskning fordrer dessuten at elevene skal kunne innhente og bruke informasjon fra ulike typer historiske, geografiske og samfunnskunnskapelige kilder for å kaste lys over forhold i ulike samfunn, til ulike tider, og i sitt eget liv.

Læreplanverket LK20

Kapittelet forteller også noe om hva en agenda kan være, både en åpen og en skjult en.

4

SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

5

I tråd med kjerneelementet gir dette kapittelet en rekke muligheter til refleksjon og diskusjon i par, grupper eller full klasse. Både tekster og oppgaver i kapittelet legger opp til aktive samtaler hvor elevene bør oppfordres til å både lytte og bidra.

Tverrfaglige temaer Folkehelse og livsmestring handler i dette kapittelet om å forstå seg selv og andre som en del av ulike samfunn og fellesskap.

Fordi relasjoner og tilhørighet blir farget av samhandling, handler det også om hvordan vi mennesker, som viktige aktører i ulike fellesskap, kan delta i og påvirke samfunnet for å leve et godt liv sammen med hverandre.

I dette kapittelet betyr det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap at elevene skal få lære om og øve seg på å tenke kritisk og innta ulike perspektiver. Tekster og oppgaver legger dessuten til rette for det overordnede målet om å utvikle elevenes demokratiforståelse gjennom praktisk erfaring.

Bærekraftig utvikling forutsetter demokratiske holdninger, valg og handlinger på individ- og samfunnsnivå nå og i framtiden.

Dette kapittelet forteller blant annet om sammenhenger mellom mennesker og teknologi, fordi vi vet at KI kan bidra til å framskynde oppnåelsen av enkelte av bærekraftsmålene, kanskje spesielt bærekraftsmål 8, 9, 11, 12 og 13.

Kompetansemål i samfunnsfag etter 7. trinn • gjennomføre en samfunnsfaglig undersøkelse og presentere resultatene ved hjelp av egnede digitale verktøy • presentere en aktuell nyhetssak og reflektere over forskjeller mellom fakta, meninger og kommersielt budskap i mediebildet • sammenligne hvordan ulike kilder kan gi ulik informasjon om samme tema, og reflektere over hvordan kilder kan brukes til å påvirke og fremme bestemte syn • reflektere over hvordan kommersiell påvirkning kan virke inn på forbruk, personlig økonomi og selvbilde • gi eksempler på hva lover, regler og normer er, og hvilken funksjon de har i samfunnet, og reflektere over konsekvenser av å bryte dem Kompetansemål i andre fag Norsk • orientere seg i faglige kilder på bibliotek og digitalt, vurdere hvor pålitelige kildene er, og vise til kilder i egne tekster • bruke lesestrategier tilpasset formålet med lesingen • lytte til og videreutvikle innspill fra andre og begrunne egne standpunkter i samtaler • presentere faglige emner muntlig med og uten digitale ressurser KRLE • utforske og sammenligne tekster og materielle uttrykk som kilder til kunnskap om kulturarv knyttet til kristendom og ulike religions- og livssynstradisjoner • reflektere over eksistensielle spørsmål knyttet til menneskets levesett og levekår og klodens framtid

Introduksjon til arbeidet med kapittelet Samfunnsfag kobler de tre tradisjonelle dimensjonene historie, geografi og samfunnskunnskap i ett og samme fag. Men samfunnsfagets samfunnsoppdrag er større: læren om og sammenhengene i hele samfunnet, før, nå og i framtiden.

Samfunnsfaget skal gjøre elevene bevisste på at de er historieskapte, men også historieskapende.

Gjennom arbeidet med faget skal elevene forstå hvordan geografiske, historiske og nåtidige forhold legger betingelser for hvordan mennesker dekker behovene sine, og for hvordan makt og ressurser fordeles.

Introduksjonsaktiviteter Reflekterende samtale Par-, gruppe- eller klassesamtale kan være en fin introduksjon til arbeid med dette kapittelet.

Tilpass aktuelle samtalespørsmål til dine elever, eller velg fra lista nedenfor: • Hva er en erfaring?

• Hva er en mening?

• På hvilken måte kan erfaringer og meninger henge sammen?

• Hvis mange i et samfunn mener det samme, er det sant da?

• Er det reelt at alle i en klasse mener det samme? Når, i så fall?

• Hva er forskjellen på meninger og kunnskap?

• Hvordan kan vi vite om noe er sant?

• Hva kan være en pålitelig kilde?

• Hva kan være grunnen til at noen sprer noe som ikke er sant, eller ikke stemmer?

Arbeid med sidene 4 og 5 Hva og hvorfor Den innfelte teksten i illustrasjonen på dette oppslaget kan aktivere elevenes forkunnskaper om kapittelets innhold knyttet til hva som er eller kan være sant, og ikke.

Illustrasjonen på oppslaget er tydelig inspirert av Edvard Munchs Skrik (1893), et av verdens mest berømte motiver. Personen i forgrunnen på Munchs bilde tillegges ofte egenskaper som forvirret og fremmedgjort. De samme egenskapene kan vi kanskje tilegne personen på oppslaget.

Dette kapittelet handler om fakta og meninger og om budskap og påvirkning. Hva en kilde er, og hva den kan fortelle oss (eller ikke fortelle oss), og hvordan den kan fortelle noe, er også sentralt.

Hvordan Les og snakk om tittelen og læringsmålene for kapittelet. Hvorfor er dette viktig å lære noe om?

Forklar begrepet «agenda» som en plan eller et mål, eller som en saksliste og dagsorden. Forklar gjerne begrepet «skjult agenda», men legg vekt på at en agenda ikke nødvendigvis må være skjult eller hemmelig.

Les introduksjonsteksten på side 4 sammen. Teksten sammenfatter store deler av innholdet i kapittelet.

Still noen åpne spørsmål som alle elevene i gruppa kan svare på. La elevene undre seg sammen og hver for seg, uten å gi noen svar eller «fasit».

Samtalespørsmål • Hva ser du på illustrasjonen?

• Hvilken kunstner er illustratøren inspirert av?

• Hva står det i himmelen?

• Hvordan føler skikkelsen i forgrunnen seg, tror du?

• Kan vi mennesker få for mye informasjon?

Vis gjerne elevene Edvard Munchs Skrik. Sammenlikn Munchs bilde med illustrasjonen på oppslaget.

La elevene diskutere snakk sammenoppgaven i par, eller diskuter oppgaven i plenum. Oppgaven legger til rette for å samtale om hva som kan få oss til å gjøre noe. Kanskje elevene har egne erfaringer med å ha blitt påvirket av noe(n) som de vil dele?

FAKTA, FAKTISK?

5

Introduksjon til arbeidet Ytringsfrihet er den friheten alle mennesker har til å gi uttrykk for hva de mener, og snakke om det de ønsker å si noe om.

Artikkel 19 i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter sier: Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser.

Ytringsfrihet Alle mennesker har rett til å si det de vil, og uttrykke tankene og meningene sine uten å bli straffet for det. Det er ytringsfrihet. c \WUH VHJ NDQ Y UH n VL HOOHU VNULYH QRH c VSLOOH LQQ HQ O\GÀO HOOHU ÀOP HOOHU n E UH HQ SODNDW PHG HW EXGVNDS HU RJVn PnWHU n \WUH VHJ på. Fordi du har ytringsfrihet, kan du si hva du liker. Fordi du har ytringsfrihet, kan du også si hva du ikke liker.

I Norge er ytringsfriheten beskyttet av Grunnlovens paragraf 100, som konstaterer følgende:

Retten til å ytre seg fritt er en rettighet som står i Norges lover og i menneskerettighetene. Ytringsfriheten gir oss mulighet til å dele tankene og følelsene våre med andre og være en del av debatten i samfunnet.

Men ytringsfrihet er faktisk også retten til å velge å ikke si noe.

Ytringsfrihet bør finne sted.

Norge har også ratifisert flere traktater som omhandler ytringsfrihet. Den praktisk viktigste er Den europeiske menneskerettskonvensjonen, EMK.

Selv om alle mennesker i Norge har ytringsfrihet, betyr det ikke at alle kan si akkurat hva de vil, når de vil det. Ytringsfrihet innebærer respekt for andres rettigheter og følelser. Det er for eksempel ikke lov å true noen, lyve om noe eller si ting som er diskriminerende eller rasistiske. Det betyr at du kan si hva du mener, men du må gjøre det på en måte som ikke skader andre eller bryter loven.

Ytringsfriheten omfatter friheten til å formidle ideer i ytring eller handling og til å ytre seg – eller til å la være.

Arbeid med side 6

Menneskerettighetene sier at alle har ytringsfrihet, men rettigheten er begrenset.

Skriv 1 2

6

Hva betyr det å ytre seg?

Hva er ytringsfrihet?

SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

Hva og hvorfor Ytringsfrihet er et gode for enkeltmennesket og for samfunnet, og en nødvendighet for at mennesker skal kunne leve sammen i samfunn, og for at et demokrati skal kunne fungere.

En sentral del av ytringsfrihet er retten til informasjonsfrihet. Det innebærer at enhver ikke bare har rett til å meddele og ytre seg, men også til fritt å motta informasjon og ideer.

Informasjonsfrihet handler om å kunne oppsøke og skaffe informasjon fra tilgjengelige kilder. På den måten er ytrings- og informasjonsfrihet viktige markører for å unngå sensur.

6

SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

Hvordan

Forslag til etterarbeid

Les teksten på siden for eller med elevene, eller la elevene lese parvis for hverandre. Fordi teksten inneholder en del sentrale begreper, bør du sørge for en klassesamtale som sikrer at elevene har forstått innholdet.

Kanskje spesielt begrensningen i ytringsfriheten kan være vanskelig å forstå.

Husker du?

Be elevene lukke boka. Etterpå skal de fortelle læringspartneren sin hva ytringsfrihet er.

Samtalespørsmål • Hva kan en ytring være?

• Må en ytring være verbal?

• Hvordan kan du si hva du mener, uten å bruke ord?

• Hva er en frihet?

• Kan du komme med et eksempel på hva en ytring kan være?

• Hva betyr respekt?

• Hva kan respekt ha med demokrati å gjøre?

Utforsk Gi elevene i oppdrag å utforske hvordan ytringsfriheten er en begrenset rettighet i mange land.

Elevene kan arbeide i par eller grupper og for eksempel utforske og finne mer ut av begrepet sensur.

Dere kan også finne ut mer om Dmitrij Muratov eller Maria Ressa, to journalister som begge har vært utsatt for brudd på ytringsfriheten.

Hvordan Les teksten på siden for eller med elevene, eller lytt til innlest tekst i tavleboka. Stopp opp ved den andre setningen i første avsnitt. Hva betyr det at ytringsfrihet og demokrati henger sammen?

Ord = makt Norge er et demokrati. I demokratiske land gir ytringsfriheten oss mulighet til å si hva vi mener om politikk, og hvem vi vil ha som ledere. Hvis vi synes politikerne gjør en dårlig jobb, kan vi si ifra om det. Men sånn er det faktisk ikke i alle land.

Samtalespørsmål • Hva kan språket gjøre med deg?

• Hva kan du gjøre med språket?

• Hvordan kan en som ikke sier noe, vise hva vedkommende mener likevel?

• Er ytringsfrihet en forutsetning for demokrati? Hvorfor eller hvorfor ikke?

Ord har makt. Ord er makt. Når vi deler tanker og meninger, lærer vi av hverandre og ser verden fra ulike perspektiver. Ytringsfriheten kan hjelpe RVV n IRUVWn KYHUDQGUH EHGUH RJ ÀQQH XW KYD som er best for samfunnet vårt.

Forestill deg at du er på fotballbanen med vennene dine, og at det er noen barn der som blir holdt utenfor. Tenk deg at du sier at alle bør få være med. Hvis vennene dine hører på det du sier, og lar den andre gjengen få være med, har ordene dine faktisk gjort det bedre for andre.

Kanskje har ordene dine gjort det bedre for alle?

Det du sier og gjør, kan ha makt til å forandre noe, både nå og i framtiden.

La elevene arbeide individuelt med skriveoppgaven. Oppsummer oppgaven i plenum og be om forslag til forklaring på hvert av de sju ordene.

Forslag til etterarbeid

Skriv Velg tre av ordene fra ruta under, og forklar hva ordene betyr. ytring

samfunn

regel

lov

rett

makt

KAPITTEL 1 FAKTA, FAKTISK?

Introduksjon til arbeidet

Arbeid med side 7

I 1973 skrev professor i psykologi Rolv Mikkel Blakar boka Språk er makt.

Intensjonen med tittelen var å vise at virkelighetsoppfatningen vår blir strukturert og formidlet gjennom språket.

Hva og hvorfor

På sett og vis er språket menneskets mektigste våpen. Ord kan brukes til å hisse til krangel, konflikt og i verste fall krig. Men ord kan også være avgjørende for forståelse og forsoning.

Ordene vi bruker, ikke bare viser til noe, men de vekker også assosiasjoner og utløser følelser. For ord kan være til glede og inspirasjon.

Og ord kan skape håp, innsikt, framgang og rettferdighet.

7

Teksten på siden forteller at ord kan ha makt. Teksten understreker at ytringsfrihet er viktig for et velfungerende demokrati.

Teksten har en positiv vinkling, og forsøker å formidle hvordan vi mennesker kan bruke ord til å forenes.

Eksempelet med barna på fotballbanen er ment for å illustrere, både gjennom ord og tegning, hva selv små og få ord kan gjøre med oss.

Oppgaven der elevene skal forklare hva utvalgte begreper betyr, kan være med på å styrke elevenes ordforråd og forståelse. Oppgaven kan dessuten gi deg en pekepinn på eventuelle ord som er vanskelige, og som få eller ingen forstår og kan anvende.

Alias Forklar ordene uten å bruke selve ordet.

ytre

Arbeidsark i den digitale g lærerressursen

ytre

Alias Bruk arbeidsarket som ligger i den digitale lærerressursen, eller skriv egne ord på kort eller lapper. La elevene arbeide i par og bytte på å forklare og gjette ord, eller i mindre grupper der to og to elever kan spille på lag. Gjenta aktiviteten, slik at elevene får forklare de samme ordene flere ganger. Det kan være med på å trygge elevene på gode forklaringer som sier noe om hva ordene betyr.

snakke

si

rettferdighet

ideer

Ord = makt Finn ordene i ruta under i letekrysset.

fortelle

ytre snakke si fortelle

rettighet ideer tanker tanker meninger

samfunn ytring ord meninger makt

y

t

r

n

g

f

o

r

t

g

o

d

o

n

o

r

g

e

r

t

a

n

k

e

r

d

m

n

e

n

d

r

e

t

t

m

e

n

s

n

a

samfunn k k

e

e

a

i

e

f

l

e

v

l

k

i

s

f

i

r

e

g

e

l

t

n

k

l

e

ytringsfrihet i i d

e

e

r

o

r

e

t

t

i

g

h

e

t

s

a

m

f

u

n

n

r

o

v

i

rett regel lov Norge

regel

rett

m

lov

ytring n e

Norge

demokrati demokr

forandre g e

SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

framtid framti

arbeidsark © Cappelen Ca Damm AS

Fant du flere ord? Skriv dem her.

SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

arbeidsark © Cappelen Damm AS

FAKTA, FAKTISK?

7

Introduksjon til arbeidet Vi mennesker har til alle tider søkt sammen i samfunn. Samfunn gir trygghet og fellesskap. Dessuten kan en fordele oppgavene i et samfunn, slik at ikke alle trenger å gjøre alt.

Samfunnets spilleregler Samarbeidsleker, spill og sporter trenger regler for at de som deltar, har det bra, ikke krangler, og forstår hva som er forventet av dem. På samme måte trenger alle samfunn lover og regler for å fungere. Lovene hjelper oss å holde orden og sørger for at folk føler seg trygge. Dessuten forteller lovene hva som er konsekvensene av at noen bryter dem. Lovene er samfunnets spilleregler.

De aller fleste av oss er med i flere ulike samfunn. Samfunnene er med på å definere oss som mennesker.

En som bryter lovene i Norge, kan få straff. Straff er en konsekvens av en ulovlig handling. Hva slags straff en får, avhenger av hvor stort lovbruddet er. Fengsel er den strengeste straffen i landet vårt. Å få bot er en annen straff.

Den som får en bot, må betale for å gjøre opp for seg.

Straff Straff er en reaksjon på eller konsekvens av ulovlige handlinger.

Noen blir dømt til samfunnsstraff for et lovbrudd.

Samfunnsstraff betyr å jobbe for samfunnet uten å få betaling for det. Det kan for eksempel være arbeid for frivillige organisasjoner eller hjelpetjenester.

Straff i Norge har to formål: 1. hindre gjentakende lovbrudd 2. hindre andre fra å gjøre liknende lovbrudd I Norge er fengsel, ungdomsstraff, samfunnsstraff og bot nå de vanlige straffeartene. Begrepet samfunnsstraff er kanskje det mest ukjente for elevene. Sørg derfor for å komme med et par eksempler på hva samfunnsstraff kan være.

Kriminalomsorgen.no har gode forklaringer på hva de ulike straffeartene kan innebære.

Nettstedet har også lagd ulike forklaringsfilmer. Se gjennom filmsnuttene på egen hånd og vurder om innholdet passer til din elevgruppe før du eventuelt viser en eller flere av dem i klasserommet.

Arbeid med sidene 8 og 9 Hva og hvorfor Teksten på dette oppslaget forsøker å forklare hvorfor samfunn trenger regler. Reglene i samfunnet sammenliknes med spilleregler i for eksempel spill og sport.

Oppslaget forklarer også forskjellen på lover, regler og normer.

Lover er generelle rettsregler som fastsetter rettigheter og plikter.

Norges lover er alle lovene som gjelder i Norge. Grunnloven er den øverste loven. Norges mer enn 700 gjeldende lover er publisert på Lovdata.no og i den ikoniske røde boka med tittelen Norges lover.

8

SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

Lovene i Norge er landets spilleregler.

Snakk sammen Enig eller uenig?

• • • •

8

Alle samfunn trenger regler.

Lovene hjelper oss med å holde orden.

Alle samfunn har de samme reglene.

Straff er en konsekvens.

• • • •

«Konsekvens» betyr «resultat av».

En lov og en regel er det samme.

En som parkerer feil, kan få bot.

Samfunnsstraff er lønnet arbeid.

SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

Regler er lokale lover som er lagd for en gruppe mennesker eller for et samfunn. Det finnes egne regler for spillet sjakk, for sporten synkronsvømming og for stemmebruk på biblioteket.

Normer er ofte definert som uskrevne regler. En norm er mer en forventet oppførsel i en gitt situasjon, på et gitt sted eller til en gitt tid. Å bruke bestikk når en spiser, å sitte på stolen i klasserommet og å vaske hendene etter et toalettbesøk er eksempler på normer som elevene etter all sannsynlighet (forhåpentligvis?) følger hver eneste dag – kanskje uten å tenke over det.

Hvordan Før dere leser tekstene på dette oppslaget, kan det være hensiktsmessig å repetere hva et samfunn er. Be elevene diskutere i par før du ber om innspill til en oppsummering i plenum. Noter gjerne stikkord på tavla.

Les teksten på oppslaget sammen i klassen. Stopp opp ved og diskuter innholdet underveis. Sørg for å samtale om begrepet «konsekvens».

Arbeid suksessivt med oppgavene på oppslaget. Snakk sammen-oppgaven på side 8 egner seg godt for samtale i full klasse siden den sier noe om hvorvidt elevene har forstått leseteksten på siden. Sørg for å oppklare eventuelle misforståelser.

Nye regler!

La elevene lage egne regler til et brettspill. Sett elevene sammen i grupper på 3–5. Bruk arbeidsarkene som ligger i den digitale lærerressursen. Hver gruppe trenger et spillebrett, et ark med spillkort og et ark med spilleregler.

Regler er lokale lover som er lagd for en gruppe mennesker. )RU HNVHPSHO KDU GH ÁHVWH VNROHU HJQH UHJOHU 0DQJH NODVVHU KDU egne regler også. Det er egne regler for hvordan en skal spille bandy eller badminton, og for hvordan medlemmene av et kor eller korps skal oppføre seg. Reglene sørger for at ting fungerer best mulig IRU ÁHVW PXOLJ En som bryter en regel, kan også få straff. Men straffen for å bryte en regel er mildere enn straffen for å bryte en lov. Hvis du bryter reglene når du spiller håndball, kan du få gult eller rødt kort, eller en to minutters utvisning.

Sørg for at elevene markerer i hvilke felter på brettet de skal trekke spillkort (ved for eksempel å fargelegge rutene), eller at dette forklares utførlig i spillereglene.

Normer er uskrevne regler som sier hva som er greit eller ikke greit å gjøre. Å si «tusen takk» når noen gjør noe hyggelig for deg, er et eksempel på en norm. Selv om normer ikke er lovpålagte, er det ofte forventet at du følger dem.

Hvorfor det, tror du?

Eventuelt kan et elevpar eller en gruppe fylle ut og skrive inn spilleregler og deretter bytte regelark med et annet par eller en annen gruppe.

Spilleregler Sett elevene sammen i par. La hvert elevpar velge seg et spill eller en sport, eller fordel type aktivitet på elevparene. Eventuelt kan du skrive ulike aktiviteter på lapper som elevparene kan trekke.

Norm, regel eller lov? Du skal ikke ...

• • •

stjele rape slå

• • •

prompe lyve banne

Skriv 1 2 3

Gi et eksempel på en lov du kjenner til.

Gi et eksempel på en regel du kjenner til.

Gi et eksempel på en norm du kjenner til.

Hva forteller denne håndballdommeren, tror du?

KAPITTEL 1 FAKTA, FAKTISK?

Samtalespørsmål • Hvorfor trenger vi lover og regler i et samfunn?

• Er det noen forskjell på en lov og en regel?

• Hva er en norm?

• Hva er en straff?

• Hvorfor har vi straffer, tror du?

• Får alle som bryter en lov, straff?

• Kan normbrudd ha straffer innimellom, tror du? Hvorfor eller hvorfor ikke?

La elevene arbeide i par med oppgavene på side 9. Oppsummer i fellesskap. Bruk tid på å diskutere oppgaven som spør om ulike handlinger er en norm, en regel eller en lov. Oppgaven har flere mulige løsninger. For eksempel kan det å ikke stjele være både en norm, en regel og en lov. Be elevene argumentere for sine forslag.

9

Forslag til etterarbeid U-universelle regler Noen regler er universelle. Andre regler er lokale, og kulturelt betinget.

Visste du for eksempel at det noen steder er ansett som helt ok å rape ved bordet – og at det faktisk kan være en måte å anerkjenne måltidet på? Det virker kanskje sprøtt for oss i Norge, men verden er heldigvis mer enn bare oss.

La elevene arbeide i par eller grupper med å undersøke normer i andre land eller kulturer.

Dere kan for eksempel utforske hilseskikker, takkeskikker eller bordskikk og normer rundt måltider.

Det gjør ingenting om flere elevpar velger samme sport eller spill, men det kan være en fordel om sistnevnte er brettspill. Forslag til aktiviteter kan være håndball, fotball, hockey, sjakk eller monopol. Gi elevene konkrete oppgaver som de skal utforske og finne ut av. Spørsmålene kan være: • Hvor stor er banen eller brettet?

• Hvem starter spillet?

• Hvor mange er på hvert lag?

• Hvordan får spillerne poeng?

• Hvor lenge varer spillet?

• Hvordan vet spillerne om de har vunnet?

Spillkort Skriv hva det skal stå på spillkortene. Klipp ut etterpå.

Arbeidsark i den digitale g lærerressursen

Snakk sammen

Spill Spill brettspillet med reglene dere har lagd eller fått.

SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

Bestem hvor start

arbeidsark © Cappelen Ca Damm AS

Legg spillkortene her.

og mål skal være.

SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

arbeidsark © Cappelen Damm AS

FAKTA, FAKTISK?

9

Introduksjon til arbeidet «Presse» er en fellesbetegnelse for nyhetsmedier. Pressens primære oppgave er ifølge Store norske leksikon «å formidle nyheter og gi informasjon og meningsytringer om aktuelle samfunnsanliggender».

De som arbeider i pressen, produserer, publiserer og distribuerer informasjon som er offentlig tilgjengelig (dog ofte bak en betalingsmur).

Hva er pressen?

«Presse» er en fellesbetegnelse for nyhetsmedier.

De som arbeider i pressen, er folk som jobber med å dele nyheter og historier i medier som radio, tv, trykte aviser og nettaviser. Gjennom mediene når pressen ut til mange mennesker på kort tid.

For å lage og publisere nyheter samler pressen informasjon fra ulike steder. Det er viktig for å sikre at informasjonen blir så sann og riktig som mulig. De som jobber i pressen, prøver n GHOH KLVWRULHU VRP HU YLNWLJH RJ LQWHUHVVDQWH IRU IRON ÁHVW Pressens viktigste oppgave er å holde folk informert. Derfor forsøker pressen EnGH n ÀQQH XW KYD VRP VNMHU L YHUGHQ RJ KYRUIRU WLQJ VNMHU 3n GHQ PnWHQ hjelper pressen oss å forstå verden bedre. Men pressen skal også formidle debatter og ulike meninger. Hvorfor er det viktig, tror du?

Teksten på side 10 forteller at pressens viktigste oppgave er å holde folk informert. Det kan være avgjørende å understreke at det her handler om presse i Norge. Statlig kontroll av pressen eller mediene er ikke tematisert eller problematisert i elevens lesetekster. Sensur og politisk kontroll kan være utgangspunkt for videre og dypere læring i emnet, ikke minst for å gi en bedre forståelse av hvordan demokrati og ytringsfrihet henger sammen.

Norsk presse forsøker i hovedsak å fortelle det som er sant og riktig.

Likevel kan vi ikke ta dette for gitt.

Avisene skriver for å få oss til å kjøpe eller klikke, selv om, eller kanskje nettopp på grunn av at, de innselgende titlene kan misforstås.

Pressen skal også passe på dem som bestemmer i landet vårt. Pressen skal stille spørsmål til politikere og andre mennesker med makt for å sørge for at de gjør det de har lovet, og det som er forventet av dem.

publisere – offentliggjøre eller utgi

Snakk sammen Hva stemmer?

• • • • •

De som arbeider i pressen, arbeider ofte med nyheter.

En nyhet er noe som er nytt.

Pressen holder nyheter for seg selv.

Pressen forsøker å fortelle det som er sant.

Trykte aviser og nettaviser er akkurat det samme.

Skriv 1 2

10

Forklar hva verbet «presse» kan bety.

Forklar hva substantivet «presse» kan bety.

SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

Introduksjonsaktiviteter

Arbeid med side 10 Hva og hvorfor Denne leseteksten introduserer begrepet (norsk) «presse». Pressen i landet vårt er stor, sterk og variert – og har ikke minst en viktig rolle i demokratiet.

Hvordan Les eller lytt til teksten på siden.

Samtalespørsmål • Hvem jobber i pressen?

• Hva er pressens oppgaver?

• Hvorfor trenger vi pressen?

La elevene løse den første oppgaven i par og den andre individuelt.

10

SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

Eventuelt kan elevene få beskjed om å skrive ned påstandene de mener stemmer, som en punktliste i egne skrivebøker.

Gå gjennom oppgavene etterpå for å sikre en felles forståelse av teksten.

Be én elev lese opp en påstand fra tabellen. Resten av klassen kan vise om de mener ja, med tommel opp, eller nei med tommel ned. Be gjerne enkeltelever utdype svaret sitt.

Skriveoppgaven kan ha flere ulike riktige svar. Bokmålsordboka gir følgende definisjoner: Presse (verb): 1 legge trykk på; trykke, klemme 2 gjøre flat (og tørr) 3 tvinge, drive 4 utnytte for sterkt 5 tvinge til seg noe

Presse (substantiv): 1 innretning til å presse noe med 2 maskiner til å trykke aviser og bøker med 3 fellesbetegnelse for aviser og tidsskrifter 4 pressefolk, journalister 5 omtale i aviser eller lignende

Arbeidsark i den digitale g lærerressursen

Lag et felles tankekart på tavla: Hvor kan vi bli oppdatert på nyheter?

Fakta og meninger Finn ut mer om journalistiske sjangre.

Hva er en nyhetsartikkel?

Hva er et intervju?

Hva kan et leserbrev handle om?

Skriv ordene i riktig rekkefølge, slik de vil stå i en artikkel: tittel, brødtekst, ingress.

Hva er en tittel?

Hva er en ingress?

SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

arbeidsark © Cappelen Damm AS

Denne siden handler om hvem som arbeider i pressen. Teksten forteller hva en journalist, en fotograf og en redaktør gjør – og illustrerer det viktige samarbeidet dem imellom.

Hvem er pressen?

Aviser, nettaviser og tv- og radionyheter består av ÁHUH UHSRUWDVMHU 5HSRUWDVMHQH HU ODJG DY MRXUQDOLVWHU fotografer og redaktører.

Hvordan Les tekstene på siden sammen, og studer illustrasjonene. Hva viser de?

Hvorfor er akkurat disse illustrasjonene valgt på denne siden, tror du?

Journalister leter etter informasjon om samfunnet og verden rundt oss. De intervjuer folk og besøker ulike steder. De utforsker spørsmål og samler informasjon fra ulike kilder. Alt sammen samler journalistene i digitale eller trykte reportasjer.

Fotografene tar bilder HOOHU ÀOPHU IRU n YLVH og underbygge det som journalistene forteller.

Les teksten på siden for elevene, eller lytt til innlest tekst i tavleboka.

Samtalespørsmål • Leser du aviser noen gang? Hvis ja: Hvor, hvorfor og hvilke?

• Leser noen av dem du bor med, aviser? Hvis ja: Hvorfor det, tror du?

• Hva er en redaktør?

• Hva betyr det å være «ansvarlig» for noe?

Redaktørene leser over og ser gjennom det journalistene har lagd eller skrevet.

Redaktørene er ansvarlige for det som blir publisert og vist fram.

Skriv Hva er hva, tror du? nyhetsartikkel

en som leser over og ser gjennom

anmeldelse

en mening fra en leser

portrettintervju

noe som forteller om en aktuell hendelse

leserbrev

en vurdering av for eksempel en bok eller en film

redaktør

et intervju med en spesiell person

KAPITTEL 1 FAKTA, FAKTISK?

Introduksjon til arbeidet Hvem er egentlig pressen?

Journalister, fotografer og redaktører har de viktigste rollene i norsk presse.

Men fordi nyheter stort sett ikke blir til av seg selv, kan vi også si at informanter og intervjuobjekter er en del av pressen. For at brukerne skal kunne lese og forstå nyhetene, kan språkvaskere og korrekturlesere være nyttige, og innimellom nødvendige – selv om «desken» i de fleste norske aviser er slanket med mer eller mindre suksess de siste årene.

Både trykte og digitale aviser trenger ombrekkere og designere som kan jobbe med layout, utforming og brukervennlighet.

Dessuten må papirutgavene trykkes på et trykkeri, og de må distribueres.

11

Skrive-oppgaven nederst på siden handler om journalistiske sjangre.

Svarene på oppgavene finnes ikke direkte i leseteksten. Derfor krever oppgaven litt tankevirksomhet. De aller fleste elevene vil trolig få til å resonnere seg fram til hvilke begreper som kan beskrives på hvilken måte, men sørg for å bistå elever som «sitter fast». Still gjerne elevene ett eller flere av spørsmålene under.

For at folk i det hele tatt skal lese aviser og kjøpe abonnementer og tilganger, trengs markedsførere og selgere. Og siste instans? Leseren selv, kanskje.

• Hva er en nyhet?

• Er en mening objektiv eller subjektiv?

• Hva er et portrett?

• Hva er et intervju?

Introduksjonsaktiviteter

Forslag til etterarbeid

Hvilke aviser kan dere navnet på?

Finn folket!

Arbeid med papiraviser eller bøker: Kan dere finne journalist, fotograf og redaktør? Hvem er redaktøren av denne læreboka, for eksempel?

Arbeid med side 11 Hva og hvorfor Nyheter er informasjon om noe som nettopp har hendt eller nettopp er blitt kjent. Formidling av nyheter er journalistikkens kjerneoppgave.

De aller fleste som arbeider med journalistikk i Norge, er nyhetsjournalister.

FAKTA, FAKTISK?

11

Introduksjon til arbeidet Ordet «medium» betyr et middel som noe blir spredt gjennom.

Substantivet «presse» har vi allerede definert på side 10.

Mediene Ordet «medium» betyr et middel som noe blir spredt gjennom.

Mediene leverer og presenterer informasjon.

«Mediene» og «pressen» er to begreper som ofte sidestilles i dagligtale. Semantisk er det likevel altså et skille mellom de to begrepene, der det er pressen som lager og skaper innholdet, mens det er mediene som publiserer det pressen har lagd. Du som lærer må gjerne presentere de ulike betydningene her i dette kapittelet, men det er lite poeng i å arrestere elevene for eventuell sidestilling av de to begrepene.

MEDIER

Redaksjonelle medier Tv, aviser, nettaviser og radio er redaksjonelle medier som er styrt av en redaktør.

Redaktøren vurderer, kontrollerer og godkjenner informasjonen.

Sosiale medier I sosiale medier kan hvem som helst opprette en profil og lage og dele innhold.

Det betyr at det ikke er noen som vurderer, kontrollerer eller godkjenner det som blir publisert der.

Introduksjonsaktiviteter Be elevene stille seg på en linje, skulder mot skulder. Gi gjerne elevene en oppgave først, som styrer hvem som står hvor. De kan for eksempel stille seg i alfabetisk rekkefølge etter for- eller etternavn, eller etter omvendt alfabetisk rekkefølge.

Fortell elevene at du skal lese opp noen påstander. Elever som mener ja eller er enige i påstanden, kan ta ett skritt fram. Elever som mener nei eller er uenige i påstanden, kan bli stående stille. Dersom du ikke har tid eller anledning til å gjøre aktiviteten utendørs eller i gymsalen, kan du løse aktiviteten ved at elevene henholdsvis setter eller reiser seg, eller viser tommel opp eller ned.

Før dere gjennomfører aktiviteten, bør dere bli enige om hva «ofte» og «av og til» kan bety.

• Jeg leser ofte nyheter.

• Jeg ser ofte nyheter.

• Jeg får med meg hva som skjer i verden, uten å lese nyheter.

• Jeg vet hvor jeg kan finne informasjon om hva som skjer i Norge og verden.

• Jeg ser av og til på tv.

• Jeg hører av og til på radio.

• De som publiserer noe på sosiale medier, kan skrive eller si hva de vil.

• De som publiserer noe på sosiale medier, snakker alltid sant.

• Jeg stoler like mye på sosiale medier som redaktørstyrte medier.

12

SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

Skriv Skriv svar på minst tre av oppgavene under.

1 2 3 4 5 6

12

Hva gjør pressen?

Hva gjør mediene?

Hva er det ekstra viktig at pressen informerer om, mener du?

Hvorfor er det viktig at pressen informerer om nyheter?

Hvilke redaktørstyrte medier kjenner du til?

Hvilke sosiale medier kjenner du til?

SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

Arbeid med side 12 Hva og hvorfor Tekstene på denne siden forteller kort hva medier er, og forklarer forskjellen på redaksjonelle og sosiale medier.

Hvordan La elevene lese teksten på siden individuelt eller i par. Samtale om teksten etterpå.

Forklar gjerne elevene at pressen er dem som lager nyheter, informasjon og underholdning, mens mediene er dem som publiserer nyheter, informasjon og underholdning.

Samtalespørsmål • Hva er redaksjonelle medier?

• Hva er sosiale medier?

• Hvorfor heter det sosiale medier, tror du?

Litt avhengig av om elevgruppa har god kjennskap til sosiale medier eller ikke, kan det siste samtalespørsmålet være en god starter for en mer reflekterende klassesamtale.

Du kan gjerne innlede samtalen med å fortelle at utbredelsen av sosiale medier i Norge fikk fart etter at Facebook ekspanderte internasjonalt og ble tilgjengelig på norsk i 2007. Er det lenge siden eller ikke, mener elevene? Og hva mener elevene: Blir vi sosiale av sosiale medier? Hvorfor eller hvorfor ikke?

Skriveoppgavene nederst på siden egner seg godt for individuelt arbeid.

Mange elever vil trolig ha utbytte av å gjennomgå oppgavene i plenum.

Hvordan Les teksten på siden for eller med elevene, eller lytt til innlest tekst i tavleboka.

Pressen påvirker En av de største oppgavene til pressen er å formidle nyheter og informasjon om samfunnet og verdenen vi lever i. Siden pressen bestemmer hva de skal skrive om, og mediene bestemmer hva de vil fortelle, og hvordan de vil fortelle det, har både pressen og mediene stor makt.

De kan påvirke hva vi tror og mener.

Samtalespørsmål • Hva betyr det å påvirke?

• Når kan det være bra at pressen påvirker oss?

• Når kan det være negativt at pressen påvirker oss, eller forsøker å gjøre det?

Det som blir presentert i aviser og andre medier, blir ofte det vi diskuterer og engasjerer oss i.

Hvis pressen for eksempel lager mange saker om leksefrie skoler, er det naturlig at nettopp leksefri blir et samtaleemne blant både barn og voksne.

La elevene diskutere oppgavene i par.

Etter en gitt tid kan du sette sammen to eller tre elevpar. Be én fra hvert elevpar oppsummere det paret har diskutert, før elevparene får diskutere videre med hverandre. Spør elevene etterpå: Ga den nye gruppesammensetningen ny innsikt eller nye perspektiver? I så fall: på hvilken måte?

Pressen kan påvirke politikerne våre også.

Ofte er det sånn at en sak som har vært omtalt i pressen, blir en sak politikerne velger å bruke tid og penger på. Dette betyr at mediene ikke bare gir oss informasjon, men at de også kan påvirke dem som tar viktige beslutninger og har makt i samfunnet vårt.

Forslag til etterarbeid Fordeler og ulemper med lekser Del elevgruppa i fire. Gruppe 1 skal tenke seg at de er skolebarn («seg selv»). Gruppe 2 skal tenke seg at de er foreldre til skolebarn. Gruppe 3 skal tenke seg at de er lærere. Gruppe 4 skal tenke seg at de er politikere.

1 2

Synes du at barn bør ha lekser? Hvorfor eller hvorfor ikke?

Når eller hvordan kan pressen påvirke deg?

KAPITTEL 1 FAKTA, FAKTISK?

Introduksjon til arbeidet

Arbeid med side 13

Pressefrihet er et anerkjent prinsipp i demokratiske stater, og et sentralt element i ytringsfriheten vi har her i Norge. I autoritære stater, derimot, blir pressen bevisst brukt som et redskap av makthaverne for å påvirke borgerne i ønsket retning.

Hva og hvorfor

Introduksjonsaktiviteter Skriv tittelen på siden på tavla før elevene får åpne boka. Spør elevene om de har forslag til hva tittelen kan bety, eller hva siden kan fortelle om.

13

Teksten på denne siden forteller om hvordan pressen kan påvirke oss. Selv om journalistikk i Norge skal bygge på fakta og faktiske hendelser, kan måten en sak blir framstilt på, ha stor betydning for hvordan konsumentene oppfatter både saken og de involverte.

Det finnes utallige eksempler på hvordan pressen påvirker oss mennesker til å tro, mene eller gjøre noe.

Ordet «påvirke» har tidvis en negativ undertone i allmenn språkbruk. Men å bli påvirket av noe eller øve innflytelse på noen er ikke nødvendigvis negativt.

Oppgavene på siden legger opp til refleksjon.

Hver av gruppene skal skrive tre argumenter for og tre argumenter imot lekser. Gi hver av gruppene ti til femten minutter arbeidstid. Trekk så én eller to elever fra hver gruppe som skal komme opp foran klassen og legge fram gruppas argumenter og ha en felles «debatt». Hadde noen av gruppene de samme argumentene?

Klarte dere å sette dere godt nok inn i de ulike rollene?

Arbeidsark i den digitale g lærerressursen

Snakk sammen

Pressen påvirker Løs kryssordet.

Et annet ord for katt.

To pluss en.

Med kam kan du … håret.

Det vi tar suppe med.

Noe som blør.

«Ti» på engelsk. «Å kunne» i presens.

Dyr som liker banan.

Det du kan ro med.

Et annet ord for å trene.

Vei i skogen.

Et annet ord for å vokse.

Leddet mellom lår og legg. Øynene gjør så du …

Ikke i dag, men i …

Hva står nedover i de fargede rutene?

SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

FAKTA, FAKTISK?

arbeidsark © Cappelen Damm AS

13

Introduksjon til arbeidet «Lokal» betyr stedegen eller stedlig begrenset. Lokale nyheter er dermed nyheter fra eller om et begrenset dekningsområde.

Lokale nyheter Nasjonale medier forteller om det som skjer i ODQGHW YnUW 'H ÁHVWH QDVMRQDOH PHGLHQH IRUWHOOHU om store hendelser ute i verden også. De lokale mediene dekker mindre områder. En lokalavis kan for eksempel fortelle om nyheter og arrangementer i kommunen, byen eller bygda der du bor.

Lokalaviser Norge er et av de landene i verden med flest aviser per innbygger. Med andre ord har lokalavisene en sterk posisjon her i landet. De aller fleste kommuner har minst én lokalavis.

Noen kommuner har mange.

Tom Erik Nilsen fra Alta lagde avisen Kronstadposten da han var bare elleve år gammel. Han ringte på dører i nabolaget for å spørre folk hvilke planer de hadde for dagen. Andre ganger spurte han for eksempel hva de skulle ha til middag.

Først delte Tom Erik ut avisen gratis. Etter hvert begynte han å selge den. Folk i nærmiljøet likte å lese om hva som skjedde i lokalsamfunnet.

Ultralokalt Tom Erik Nilsen fikk tittelen «Kongen av ultralokale nyheter» da et intervju med ham ble publisert av NRK i 2023.

Nilsen har driftet avisen Kronstadposten siden han gikk i sjette klasse. Avisen publiserer saker fra Nilsens egen bydel, Kronstad, i Alta.

Nå er Tom Erik voksen, men han lager fortsatt avisen Kronstadposten. Nå er det jobben hans på fulltid.

Avisen kommer ut både på papir og på nett, og har mange lesere. Selv om Tom Erik ikke ringer på dører lenger, er alle sakene i avisen fortsatt lokale.

Tall fra Landslaget for lokalaviser (LLA) viser at Kronstadposten var opplagsvinner blant LLAs lokalaviser i 2023.

Tom Erik Nilsen

Arbeid med side 14

Teksten på denne siden forteller om lokale nyheter generelt og om en lokalavis i Norge spesielt. Tom Erik Nilsen er trukket fram som inspirator fordi hans gründervirksomhet begynte da han var på samme alder som det elevene dine er nå.

Eksempelet Kronstadposten er et eksempel på at store drømmer kan bli til virkelighet. Kanskje kan eksempelet bidra til å nå målene om samfunnsfagets relevans og sentrale verdier: (...) å bidra til engasjement, skaperglede og utforskertrang.

14

SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

Visste du at …

Norge er et av landene i verden med flest aviser per innbygger.

Skriv 1 2

Hva og hvorfor Kjerneelementet undring og utforsking understreker at elevene skal få være nysgjerrige og aktivt kunnskapssøkende. De skal kunne innhente og bruke informasjon fra ulike typer historiske, geografiske og samfunnskunnskapelige kilder for å kaste lys over forhold i ulike samfunn til ulike tider. Nettopp aviser er eminente eksempler på kilder som forteller oss om ulike samfunn i sin samtid.

Hva kunne vært navnet på en lokalavis der du bor?

14

Tenk deg at lokalavisen skal intervjue deg. Hva bør journalisten spørre deg om?

Tenk deg at du skal intervjue noen i nærmiljøet ditt. Hvem vil du intervjue?

Hva kan du spørre om?

SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

Hvordan

Forslag til etterarbeid

Les teksten på siden sammen.

Klasseavis Lag deres egen ultralokale avis, en klasseavis. Hva vil dere fortelle? Hva kan dere skrive om?

Samtalespørsmål • Hvor bor Tom Erik?

• Hvilken klasse kan Tom Erik ha gått i da han begynte å lage Kronstadposten?

• Hva heter lokalavisen der du bor?

• Hvorfor har vi så mange ulike lokalaviser i Norge, tror du?

• Hva kan lokalaviser fortelle som ikke nasjonale aviser kan?

• Hva kan være ulempene med lokalaviser?

La elevene komme med tittelforslag til en lokalavis der dere bor. Skriv gjerne forslagene opp på tavla.

La deretter elevene arbeide individuelt med skriveoppgavene nederst på side 14.

Kanskje elevene kan intervjue hverandre med hjelp fra spørsmålene i skriveoppgaven på siden? Å lage klasseavis kan gjøres som et stort eller lite prosjekt. Fordel gjerne oppgaver på elevene. Hva bør eller kan avisen inneholde? Distribuer klasseavisen til foreldregruppa i etterkant.

Arbeid med side 15 Hva og hvorfor

Falske nyheter

Å kunne lese i samfunnsfag innebærer å utforske, tolke og reflektere kritisk over historiske, geografiske og samfunnskunnskapelige kilder.

Pressen formidler nyheter og informasjon. Men det er ikke alt pressen publiserer, som stemmer.

I 1874 skrev en journalist i avisen New York Herald at dyrene i en dyrepark hadde rømt. En hel avisside viste tegninger av ville dyr som gikk løs i byens gater. Folk ble redde.

Å være kritisk til det en leser, å stille spørsmål og å undre seg er også viktige kompetanser i samfunnsfaget og i livet før øvrig – både før og nå.

Avisen skrev at nesten femti mennesker var drept, og at hundrevis var skadet. Helt til slutt i avisartikkelen sto det at ingenting var sant. Men bare de leserne som fullførte hele artikkelen, ÀNN GHQ EHVNMHGHQ

Teksten på denne siden presenterer en falsk nyhet som fikk katastrofale følger.

Mange ble sinte på avisen og på journalisten som hadde skrevet artikkelen. De mente at artikkelen skremte dem unødvendig.

Journalisten sa etterpå at han skrev saken fordi han ville fortelle om de farlige forholdene i dyreparken.

Hvordan Før dere leser teksten på denne siden, bør du spørre elevene dine hva falske nyheter er. Les deretter teksten sammen. Du kan med fordel vise boksiden ved hjelp av tavleboka. Da kan dere studere det makabre avisutklippet i fellesskap, hvis dere ønsker. Finner dere neshornet, den angivelige første synderen?

New York Herald 9. november 1874

Skriv 1 2

Hvorfor leser mange bare overskrifter og bildetekster når de leser nyheter, tror du?

Kan du tenke deg flere grunner til at New York Herald publiserte artikkelen om dyrehagen, selv om det bare var en bløff?

KAPITTEL 1 FAKTA, FAKTISK?

Introduksjon til arbeidet The New York Herald zoo hoax New York Herald var en stor og innflytelsesrik dagsavis. Avisen eksisterte fra 1835 til 1924.

9. november 1874 hadde avisens hovedoppslag tittelen «A Shocking Sabbath Carnival of Death».

I avisen sto det at et neshorn hadde rømt fra buret sitt i Central Park Zoo. Dyret hadde formodentlig rasert parken og drept en av de ansatte i dyrehagen.

I forvirringen over hva som hendte, skal dyrepasserne verken ha rukket å låse andre åpne bur eller å komme seg i sikkerhet. Avisen rapporterte at både isbjørn, panter, løve og en bengalsk tiger var på avveie. Tilfeldig forbipasserende ble angrepet.

15

New York Herald beskrev de grusomme hendelsene. Avisen trykte dessuten en lang liste med navn på mennesker som angivelig hadde måttet bøte med livet. Flere av folkene på lista var kjente newyorkere.

Hva var intensjonen med artikkelen?

Oppmerksomhet? Få folk til å kjøpe avisen? Var artikkelen ren skremselspropaganda, eller et varsko om at byen manglet en beredskapsplan i tilfelle det skulle oppstå en nødssituasjon? Var målet å belyse det at burene i dyrehagen var spinkle, og at parken hadde skrikende behov for reparasjon og tilsyn?

Kanskje ville journalisten illustrere at folk er late og bare leser overskrifter og ser på bilder? For sannheten sto helt til slutt i den lange artikkelen: «Hele denne historien er oppspinn (hoax = bløff). Ikke ett ord er sant.»

Nederst i høyre hjørnet sitter en mann med en hatt som kan minne om en trollmanns. Noen kilder mener at denne tegningen skal illustrere avisens sjefredaktør, som studerer sin egen avis (med kritisk blikk, kan vi anta).

Under hver av tegningene står en kort beskrivelse av hva illustrasjonen viser. Nederst til venstre står det noe sånt som «Den bengalske tigeren teller sine ofre». Under tegningen nederst til høyre står to korte ord: «The moral».

Samtalespørsmål • Hva handlet saken i New York Herald om?

• Hvor lenge er det siden avisartikkelen ble publisert?

• Var artikkelen om dyrehagen en morsom spøk? Hvorfor eller hvorfor ikke?

• New York Herald fikk mye kritikk etter at bløffen ble avslørt. Hvorfor det, tror du?

• Finnes det fortsatt falske nyheter i avisene?

• Skriver norske aviser alltid det som er sant? (Hva med for eksempel 1. april?)

FAKTA, FAKTISK?

15

Introduksjon til arbeidet Selv om journalisters mandat er å informere, gi kunnskap og avdekke, kan vi ikke stole blindt på at det vi hører, ser eller leser i mediene, er det som er sant og ekte.

Vær kritisk På internett kan hvem som helst skrive og dele omtrent akkurat det de vil.

Derfor er det viktig å være litt skeptisk når du er på nettet. Noen ganger prøver faktisk folk å lure deg, med vilje.

Innimellom publiserer norske medier saker som er feil eller ikke stemmer.

Av og til kan det handle om nyanser eller om at bare deler av en helhet er framstilt. Av og til kan det handle om en kilde som snakker direkte usant, eller om kilder som informerer om ulike hendelsesforløp – samtidig.

Både barn og voksne bør være kritiske til mediene de bruker, og bevisste på hva eller hvem som er kilden og avsenderen. En faktasjekk er ofte både lurt og viktig. Først da vet vi om ting stemmer. ja

Er du sikker på at det som står, er sant? nei

Virkelig?

100 % sikker?

Sjekk kilden: Hvor kommer informasjonen fra?

Noen ganger kan kilder som ikke er til å stole på, spre falske nyheter. Virker kilden pålitelig?

nei

ja

Har du lest hele artikkelen?

Samtalespørsmål • Hva betyr det å være kritisk?

• Hvorfor bør vi være kritiske?

• Er det situasjoner hvor vi ikke bør være kritiske?

• Hva er poenget med kildekritikk?

• Hva kan være grunnen til at noen publiserer noe som ikke er sant?

• Kan vi egentlig være helt sikre på at noe er sant? Hvis ja: Når?

16

SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

Forteller flere kilder det samme?

nei

ja

Gjør det!

Står det noe som likner, flere steder?

ja

nei

Noen ganger kan gammelt innhold bli delt som om det er nytt. Sjekk datoen: Er innholdet nylig lagd og publisert? ja

nei

Virker nyheten faktisk ny? nei

Kan det virke som om dette er publisert tidligere også?

ja ja nei

Det er vanskelig å være helt sikker, men nyheten kan være sann.

Hvordan

Etterpå bør elevene få gjøre aktiviteten på egen hånd, i par eller i små grupper.

ja

nei

Det er mange som kan ønske å påvirke oss til å tro eller mene noe, selv om det ikke stemmer eller er sant.

Derfor er det viktig å være kritisk til det en ser, hører og leser. Denne siden forsøker å gi elevene noen konkrete grep de kan ta for å forsøke å avsløre usannheter, og for å finne informasjon som er til å stole på.

Du kan gjerne modellere aktiviteten ved å gå gjennom skjemaet med hjelp av en nyhetssak som du har funnet fram til på forhånd. Eventuelt kan du lage din egen nyhetssak, hvor det er flere ting som skurrer eller ikke stemmer.

nei

ja

Har du sjekket flere kilder?

Hva og hvorfor

Skjemaet på siden illustrerer en metode for kildegranskning og kildebevissthet.

Gjør det! Virker det som står der, sant og ekte?

nei

ja

ja

Arbeid med side 16

Les de to øverste avsnittene på siden høyt for elevene. Etterpå kan dere gå gjennom skjemaet i fellesskap.

nei

Mest sannsynlig en ordentlig og ekte nyhet.

Trolig falske nyheter.

Finn ut Finn fram til en nyhetssak. Undersøk saken ved hjelp av skjemaet over.

16

SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

Forslag til etterarbeid Fleip eller fakta Dessverre er det ofte sånn at når noe er for godt til å være sant, så er det nettopp det – ikke sant, altså. Del ut to post-it-lapper til hver elev. På den ene lappen skal de skrive noe som er fakta om dem selv. På den andre lappen skal de skrive noe som er fleip («fake»). Etterpå skal elevene bytte lapp med læringspartneren sin.

Klarer medelevene å gjennomskue partneren sin?

Tipsplakat Sett elevene sammen i par eller små grupper. Be elevene skrive en tipsplakat som handler om kildekritikk.

Kjendissøk Søk etter kjente navn på nettet. Finner dere informasjon dere tror eller vet at ikke er riktig?

Søk etter historiske personer også.

Spriker informasjonen? Hva kan være årsaken til det, tro?

Hvordan Før dere leser teksten på siden, kan det være lurt at dere definerer begrepet «varsom» i fellesskap. Hva betyr det å være varsom med ord?

Vær varsom

VÆR VARSOM

Les teksten på siden sammen, eller lytt til innlest tekst i tavleboka.

Suppler informasjonen som blir gitt.

ETISKE NORMER FOR PRESSEN (TRYKT PRESSE, RADIO, FJERNSYN OG NETTPUBLIKASJONER) Den enkelte redaktør og medarbeider har ansvar for å kjenne pressens etiske normer og plikter å legge disse til grunn for sin virksomhet.

Presseetikken gjelder hele den journalistiske prosessen, fra innsamling til presentasjon av det journalistiske materialet.

1. Pressens samfunnsrolle

4. Publiseringsregler

1.1. Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn.

4.1. Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

4.2. Gjør klart hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer.

1.2. Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.

4.4. Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet.

Det er god presseskikk å oppgi kilden når opplysninger er hentet fra andre medier.

4.5. Unngå forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje.

Gjør det klart at skyldspørsmålet for en mistenkt, anmeldt, siktet eller tiltalt først er avgjort ved rettskraftig dom. Det er god presseskikk å omtale en rettskraftig avgjørelse i saker som har vært omtalt tidligere.

1.4. Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.

1.5. Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.

4.6. Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker NDQ YLUNH S§ RIUH RJ S§UºUHQGH ,GHQWLĆVHU LNNH RPNRPQH eller savnede personer uten at de nærmeste pårørende er underrettet. Vis hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse.

2. Integritet og troverdighet 2.1. Den ansvarlige redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold og avgjør med endelig virkning spørsmål om UHGDNVMRQHOW LQQKROG ĆQDQVLHULQJ SUHVHQWDVMRQ RJ SXEOLVHULQJ Redaktøren skal opptre fritt og uavhengig overfor personer eller grupper som av ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve LQQć\WHOVH S§ GHW UHGDNVMRQHOOH LQQKROGHW 5HGDNWºUHQ VNDO YHUQH RP redaksjonens produksjon av fri og uavhengig journalistikk.

2.2. Redaktøren og den enkelte redaksjonelle medarbeider skal verne om sin uavhengighet, integritet og troverdighet. Unngå dobbeltroller, YHUY RSSGUDJ HOOHU ELQGLQJHU VRP NDQ VNDSH LQWHUHVVHNRQćLNWHU HOOHU føre til spekulasjoner om inhabilitet.

2.3. Vis åpenhet om bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet.

2.4. Redaksjonelle medarbeidere må ikke utnytte sin stilling til å oppnå private fordeler, herunder motta penger, varer eller tjenester, som kan oppfattes å være kompensasjon fra utenforstående for redaksjonelle ytelser.

2.5. En redaksjonell medarbeider kan ikke pålegges å gjøre noe som strider mot egen overbevisning.

2.6. Svekk aldri det klare skillet mellom journalistikk og reklame. Det skal være åpenbart for publikum hva som er kommersielt innhold.

Skillet skal være tydelig også ved lenking eller andre koblinger. Avvis kommersielt innhold som kan forveksles med det enkelte mediums journalistiske presentasjon.

2.7. Journalistisk omtale av produkter, tjenester, merkenavn og kommersielle interesser, også mediets egne, skal være journalistisk motivert og ikke fremstå som reklame. Oppretthold et klart skille mellom markedsaktiviteter og redaksjonelt arbeid. Gi aldri tilsagn om journalistiske motytelser for reklame. Unngå ukritisk videreformidling av PR-stoff.

2.8. Skjult reklame er uforenlig med god presseskikk. Kommersielle LQWHUHVVHU VNDO LNNH KD LQQć\WHOVH S§ MRXUQDOLVWLVN YLUNVRPKHW LQQKROG eller presentasjon. Hvis redaksjonelt stoff er sponset, eller et program har produktplasseringer, skal dette være åpenbart for publikum.

Sponsing skal alltid være tydelig merket. Sponsing eller produktplassering i nyhets- og aktualitetsjournalistikk eller journalistikk rettet mot barn, er uforenlig med god presseskikk.

Direkte utgifter til journalistisk virksomhet skal som hovedregel betales av redaksjonen selv. Ved unntak skal publikum gjøres tydelig RSSPHUNVRP S§ KYD VRP HU ĆQDQVLHUW DY XWHQIRUVW§HQGH LQWHUHVVHU 2.9. Redaksjonelle medarbeidere må ikke motta pålegg om oppdrag fra andre enn den redaksjonelle ledelsen.

La elevene arbeide individuelt med skriveoppgavene.

4.3. Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, etnisitet, nasjonalitet og livssyn. Vær varsom ved bruk av begreper som kan virke stigmatiserende. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.

1.3. Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene. Avtaler om eksklusiv formidling av arrangementer skal ikke være til hinder for fri nyhetsformidling.

3. Journalistisk atferd og forholdet til kildene .LOGHQ LQIRUPDVMRQ VNDO VNDO VRP VRP KRYHGUHJHO KRYHGUHJHO LGHQWLĆVHUHV LGHQWLĆVHUHV PHG PHG .LOGHQ IRU IRU LQIRUPDVMRQ PLQGUH GHW NRPPHU HU L NRQćLNW PHG WLO PLQGUH GHW L NRQćLNW PHG NLOGHYHUQHW NLOGHYHUQHW HOOHU HOOHU KHQV\QHW KHQV\QHW WLO tredjeperson. Kilder bør som hovedregel ikke få fremsette negative SHUVRQNDUDNWHULVWLNNHU DQRQ\PW 3.2. Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis

9¨U NULWLVN YDOJ DY presseskikk NLOGHU RJ NRQWUROOHU DW bredde RSSO\VQLQJHU VRP JLVi er korrekte.

DetL er god å tilstrebe og relevans er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans valgkorrekte. av kilder.Det Værerspesielt aktsom ved behandling av informasjon frai valg av kilder. spesielt aktsom vedsom behandling av informasjon anonyme kilder,Vær informasjon fra kilder tilbyr eksklusivitet, og IUD DQRQ\PHsom NLOGHU LQIRUPDVMRQ VRP WLOE\U HNVNOXVLYLWHW RJ informasjon er gitt fra kilderIUD motNLOGHU betaling. informasjon som er gitt fra kilder mot betaling.

3.3. Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner 3.3.

Det eroverfor god presseskikk kilder. og ellers kilder ogå klargjøre kontakter.premissene Avtale omi kontakten eventuellmed sitatsjekk +YLV GHW LQQJ§V DYWDOHav RPintervjuet, VLWDWVMHNN og EºUdet GHWbør JMºUHV NODUW KYD hva DYWDOHQ RPbør inngås i forkant gjøres klart avtalen fatter og hvilke frister som gjelder.

Redaksjonen selv avgjør somhva enomfatter og hvilke tidsfrister som gjelder.

Redaksjonen selvhva avgjør GHOLJ SXEOLVHUHV som endelig publiseres.

9HUQ om RP pressens SUHVVHQV kilder.

NLOGHU Kildevernet .LOGHYHUQHW er HU et HW grunnleggende JUXQQOHJJHQGH prinsipp SULQVLSS 3.4. Vern Li HW RJ er HU en HQ forutsetning IRUXWVHWQLQJ for IRU at DW pressen SUHVVHQ skal VNDO kunne NXQQH fylle I\OOH et IULWW fritt VDPIXQQ samfunn og VLQ sin VDPIXQQVRSSJDYH samfunnsoppgave RJ ogVLNUH sikreWLOJDQJHQ tilgangenS§ påYHVHQWOLJ vesentligLQIRUPDVMRQ informasjon.

2SSJLikke LNNHnavn QDYQpå S§ kilde NLOGH for IRU opplysninger RSSO\VQLQJHU som VRP er HU gitt JLWW iL fortrolighet, IRUWUROLJKHW 3.5. Oppgi KYLV hvis GHWWH dette LNNH ikkeHU erXWWU\NNHOLJ uttrykkeligDYWDOW avtaltPHG medYHGNRPPHQGH vedkommende.

LQJHQ UHWW WLO 3.6. $Y Av KHQV\Q hensyn WLO til NLOGHQH kildeneRJ ogSUHVVHQV pressensXDYKHQJLJKHW uavhengighetKDU skal upublisert §materiale I§ XWOHYHUW XSXEOLVHUW PDWHULDOH som hovedregel ikke utleveres til utenforstående.

3.7. Pressen Kilder skal gjengis korrekt.

Pressen har iplikt til brukes å gjengi har plikt til å gjengi meningsinnholdet det som av PHQLQJVLQQKROGHW L GHW VRP EUXNHVsitater DY LQWHUYMXREMHNWHWV XWWDOHOVHU intervjuobjektets uttalelser.

Direkte skal gjengis presist.

Ingen kilder har krav på å bli gjengitt i sin helhet.

3.8. Endring av avgitte uttalelser bør begrenses til korrigering av faktiske

+YLV GHW HU redaksjonell DYWDOW VLWDWVMHNN VNDO GHQQH SULP¨UW WLO § VLNUH feil. Ingen uten myndighet kan gripe inn ELGUD i redigering og at kilden er gjengitt korrekt materiale. og til korrigering av faktiske feil. Ingen presentasjon av redaksjonelt XWHQ UHGDNVMRQHOO P\QGLJKHW NDQ JULSH LQQ L UHGLJHULQJ RJ SUHVHQWDVMRQ av materiale. i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis 3.9.redaksjonelt Opptre hensynsfullt særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over

2SSWUHavKHQV\QVIXOOW L Misbruk GHW MRXUQDOLVWLVNH 0LVEUXN eller LNNH virkningen sine uttalelser. ikke andresDUEHLGHW følelser, uvitenhet DQGUHV IºOHOVHU PDQJOHQGH HOOHU VYLNWHQGH sviktende dømmekraft.

HuskPHGLHHUIDULQJ at mennesker XYLWHQKHW i sjokk eller sorg er mer GºPPHNUDIW +XVN DW PHQQHVNHU L VMRNN HOOHU VRUJ HU PHU V§UEDUH HQQ DQGUH sårbare enn andre.

6NMXOW kamera/mikrofon NDPHUD PLNURIRQ eller HOOHU falsk IDOVN identitet LGHQWLWHWskal VNDObare EDUHbrukes EUXNHVi 3.10. Skjult Lunntakstilfeller.

XQQWDNVWLOIHOOHU Forutsetningen )RUXWVHWQLQJHQmå P§være Y¨UHat DW dette GHWWH er HU eneste HQHVWH mulighet PXOLJKHW WLO til §å DYGHNNH avdekkeIRUKROG forholdDY avYHVHQWOLJ vesentligVDPIXQQVPHVVLJ samfunnsmessigEHW\GQLQJ betydning.

3UHVVHQskal VNDOsom VRPhovedregel KRYHGUHJHOikke LNNHbetale EHWDOHkilder NLOGHUog RJintervjuobjekter LQWHUYMXREMHNWHU 3.11. Pressen IRU 9LV moderasjon PRGHUDVMRQ ved YHG honorering KRQRUHULQJ for IRU nyhetstips.

Q\KHWVWLSV Det 'HW er HU for LQIRUPDVMRQ informasjon. Vis XIRUHQOLJ PHG god JRGpresseskikk SUHVVHVNLNNå§haKDbetalingsordninger EHWDOLQJVRUGQLQJHU VRP HJQHW uforenlig med som er HU egnet til WLO § IULVWH PHQQHVNHU WLO XEHUHWWLJHW WU§ LQQHQIRU DQGUHV SULYDWVI¨UH å friste mennesker til uberettiget å trå§innenfor andres privatsfære eller eller frapersonsensitiv seg personsensitiv informasjon. gi fragiseg informasjon.

4.7. Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare LGHQWLĆNDVMRQVWHJQ S§ SHUVRQHU VRP RPWDOHV L IRUELQGHOVH PHG klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning, i saker som JMHOGHU XQJH ORYRYHUWUHGHUH RJ GHU LGHQWLĆVHUHQGH RPWDOH NDQ IºUH WLO XULPHOLJ EHODVWQLQJ IRU WUHGMHSHUVRQ ,GHQWLĆVHULQJ P§ EHJUXQQHV L HW berettiget informasjonsbehov. Det kan eksempelvis være berettiget § LGHQWLĆVHUH YHG RYHUKHQJHQGH IDUH IRU RYHUJUHS PRW IRUVYDUVOºVH personer, ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans for de forhold som RPWDOHV HOOHU GHU LGHQWLĆVHULQJ KLQGUHU DW XVN\OGLJH EOLU XWVDWW IRU uberettiget mistanke.

4.8. Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernssaker eller rettssaker.

4.9. Vær varsom ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk. Unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov.

Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å XWOºVH ćHUH VHOYPRUGVKDQGOLQJHU

Forslag til etterarbeid

Pressen har egne regler de må følge. Reglene står skrevet på Vær varsom-plakaten.

Pressens samfunnsrolle Finn fram til Vær varsom-plakaten på nett, for eksempel via presse.no.

4.10. Vær varsom med bruk av bilder i annen sammenheng enn den opprinnelige.

9HUQ RP GHW MRXUQDOLVWLVNH IRWRJUDĆHWV WURYHUGLJKHW %LOGHU VRP brukes som dokumentasjon må ikke endres slik at de skaper et falskt inntrykk. Manipulerte bilder kan bare aksepteres som illustrasjon når det tydelig fremgår at det dreier seg om en montasje.

4.12. For bruk av bilder gjelder de samme aktsomhetskrav som for skriftlig og muntlig fremstilling.

4.13. Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig.

4.14. De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.

4.15. De som er blitt utsatt for angrep skal snarest mulig få adgang til tilsvar, med mindre angrep og kritikk inngår som ledd i en løpende meningsutveksling. Ha som krav at tilsvaret er av rimelig omfang, holder seg til saken og har en anstendig form. Tilsvar kan nektes dersom den berørte part, uten saklig grunn, har avvist tilbud om samtidig imøtegåelse i samme spørsmål. Tilsvar og debattinnlegg skal ikke utstyres med redaksjonell, polemisk replikk.

4.16. Vær varsom med å lenke fra digitale utgaver til innhold som bryter med god presseskikk. Sørg for at lenker til andre medier eller publikasjoner er tydelig merket. Det er god presseskikk å informere brukere av interaktive tjenester om hvordan publikasjonen registrerer og eventuelt utnytter bruken av tjenestene.

4.17. Dersom redaksjonen velger ikke å forhåndsredigere digitale meningsutvekslinger, må dette bekjentgjøres på en tydelig måte for de som har adgang til disse. Redaksjonen har et selvstendig ansvar for så snart som mulig å fjerne innlegg som bryter med god presseskikk.

Ord og bilder er mektige våpen.

Misbruk dem ikke!

Alt pressen publiserer i mediene, kan ha stor betydning for enkeltmennesker og for samfunnet.

Derfor må journalister, fotografer og redaktører være varsomme.

Les og diskuter ett eller flere av punktene. Spesielt interessante er kanskje punkt 1.1–1.5, som alle handler om pressens samfunnsrolle.

Nederst på Vær varsom-plakaten står det: Ord og bilder er mektige våpen. Misbruk dem ikke!

Hva betyr det, tror du?

Vær varsom-plakaten er en liste over regler for norsk presse.

Skriv Hva vil det si å være varsom?

Hva er Vær varsom-plakaten?

Hvordan kan ord være våpen?

varsom – forsiktig. Å være varsom med ord betyr å unngå å si eller skrive ting som kan såre eller gjøre andre triste.

KAPITTEL 1 FAKTA, FAKTISK?

Introduksjon til arbeidet

Arbeid med side 17

Vær varsom-plakaten Journalister i Norge har et samfunnsoppdrag som er formulert i bransjens egen regelplakat, Vær varsom-plakaten. Reglene på plakaten er etiske normer som pressen er forpliktet til å følge og holde.

Hva og hvorfor

Alle seriøse medieaktører i Norge har forpliktet seg til å følge Vær varsomplakaten. Dersom reglene blir brutt, kan den som har skrevet, lagd eller publisert saken, bli dømt av Pressens Faglige Utvalg (PFU). PFU skal sørge for at pressen følger god presseskikk og reglene i Vær varsom-plakaten.

Medier som bryter god presseskikk, må publisere en fellende uttalelse på en godt synlig plass, samt merke publiseringen på nett.

17

Vi som bor i Norge, kan stort sett stole på det vi hører i radio, leser i avisene eller ser på tv (her: norske nyheter og/ eller aktualitetsprogrammer).

Likevel er det ikke helt uvanlig at vi leser, hører eller ser noe som ikke stemmer helt, eller som vi vet er direkte feil.

God presseskikk sier at mediene skal beklage i etterkant dersom de har publisert noe som ikke stemmer.

Arbeidsark i den digitale g lærerressursen

1 2 3

Vær varsom Klipp ut ordene nederst på siden. Lim dem inn på rett sted i teksten.

VÆR VARSOM ETISKE NORMER FOR PRESSEN (TRYKT PRESSE, RADIO, FJERNSYN OG NETTPUBLIKASJONER) Den enkelte redaktør og medarbeider har ansvar for å kjenne pressens etiske normer og plikter å legge disse til grunn for sin virksomhet.

Presseetikken gjelder hele den journalistiske prosessen, fra innsamling til presentasjon av det journalistiske materialet.

1. Pressens samfunnsrolle

4. Publiseringsregler

1.1. Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn.

4.1. Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

4.2. Gjør klart hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer.

1.2. Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.

Pressen har egne regler de må følge.

4.3. Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, etnisitet, nasjonalitet og livssyn. Vær varsom ved bruk av begreper som kan virke stigmatiserende. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.

1.3. Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene. Avtaler om eksklusiv formidling av arrangementer skal ikke være til hinder for fri nyhetsformidling.

4.4. Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet.

Det er god presseskikk å oppgi kilden når opplysninger er hentet fra andre medier.

1.4. Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.

4.5. Unngå forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje.

Gjør det klart at skyldspørsmålet for en mistenkt, anmeldt, siktet eller tiltalt først er avgjort ved rettskraftig dom. Det er god presseskikk å omtale en rettskraftig avgjørelse i saker som har vært omtalt tidligere.

1.5. Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.

Reglene står skrevet på Vær

-plakaten.

2.1. Den ansvarlige redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold og avgjør med endelig virkning spørsmål om UHGDNVMRQHOW LQQKROG ĆQDQVLHULQJ SUHVHQWDVMRQ RJ SXEOLVHULQJ Redaktøren skal opptre fritt og uavhengig overfor personer eller grupper som av ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve LQQć\WHOVH S§ GHW UHGDNVMRQHOOH LQQKROGHW 5HGDNWºUHQ VNDO YHUQH RP redaksjonens produksjon av fri og uavhengig journalistikk.

2.2. Redaktøren og den enkelte redaksjonelle medarbeider skal verne om sin uavhengighet, integritet og troverdighet. Unngå dobbeltroller, YHUY RSSGUDJ HOOHU ELQGLQJHU VRP NDQ VNDSH LQWHUHVVHNRQćLNWHU HOOHU føre til spekulasjoner om inhabilitet.

2.3. Vis åpenhet om bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet.

2.4. Redaksjonelle medarbeidere må ikke utnytte sin stilling til å oppnå private fordeler, herunder motta penger, varer eller tjenester, som kan oppfattes å være kompensasjon fra utenforstående for redaksjonelle ytelser.

2.5. En redaksjonell medarbeider kan ikke pålegges å gjøre noe som strider mot egen overbevisning.

Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er

2.6. Svekk aldri det klare skillet mellom journalistikk og reklame. Det skal være åpenbart for publikum hva som er kommersielt innhold.

Skillet skal være tydelig også ved lenking eller andre koblinger. Avvis kommersielt innhold som kan forveksles med det enkelte mediums journalistiske presentasjon.

2.7. Journalistisk omtale av produkter, tjenester, merkenavn og kommersielle interesser, også mediets egne, skal være journalistisk motivert og ikke fremstå som reklame. Oppretthold et klart skille mellom markedsaktiviteter og redaksjonelt arbeid. Gi aldri tilsagn om journalistiske motytelser for reklame. Unngå ukritisk videreformidling av PR-stoff.

2.8. Skjult reklame er uforenlig med god presseskikk. Kommersielle LQWHUHVVHU VNDO LNNH KD LQQć\WHOVH S§ MRXUQDOLVWLVN YLUNVRPKHW LQQKROG eller presentasjon. Hvis redaksjonelt stoff er sponset, eller et program har produktplasseringer, skal dette være åpenbart for publikum.

Sponsing skal alltid være tydelig merket. Sponsing eller produktplassering i nyhets- og aktualitetsjournalistikk eller journalistikk rettet mot barn, er uforenlig med god presseskikk.

viktig i et

Direkte utgifter til journalistisk virksomhet skal som hovedregel betales av redaksjonen selv. Ved unntak skal publikum gjøres tydelig RSSPHUNVRP S§ KYD VRP HU ĆQDQVLHUW DY XWHQIRUVW§HQGH LQWHUHVVHU

.

4.6. Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker NDQ YLUNH S§ RIUH RJ S§UºUHQGH ,GHQWLĆVHU LNNH RPNRPQH eller savnede personer uten at de nærmeste pårørende er underrettet. Vis hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse.

2. Integritet og troverdighet

2.9. Redaksjonelle medarbeidere må ikke motta pålegg om oppdrag fra andre enn den redaksjonelle ledelsen.

3. Journalistisk atferd og forholdet til kildene .LOGHQ LQIRUPDVMRQ VNDO VNDO VRP VRP KRYHGUHJHO KRYHGUHJHO LGHQWLĆVHUHV LGHQWLĆVHUHV PHG PHG .LOGHQ IRU IRU LQIRUPDVMRQ PLQGUH GHW NRPPHU HU L NRQćLNW PHG WLO PLQGUH GHW L NRQćLNW PHG NLOGHYHUQHW NLOGHYHUQHW HOOHU HOOHU KHQV\QHW KHQV\QHW WLO tredjeperson. Kilder bør som hovedregel ikke få fremsette negative SHUVRQNDUDNWHULVWLNNHU DQRQ\PW 3.2. Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis

9¨U NULWLVN YDOJ DY presseskikk NLOGHU RJ NRQWUROOHU DW bredde RSSO\VQLQJHU VRP JLVi er korrekte.

DetL er god å tilstrebe og relevans er erspesielt god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans valgkorrekte. av kilder.Det Vær aktsom ved behandling av informasjon frai valg av kilder. spesielt aktsom vedsom behandling av informasjon anonyme kilder,Vær informasjon fra kilder tilbyr eksklusivitet, og IUD DQRQ\PHsom NLOGHU LQIRUPDVMRQ VRP WLOE\U HNVNOXVLYLWHW RJ informasjon er gitt fra kilderIUD motNLOGHU betaling. informasjon som er gitt fra kilder mot betaling.

3.3. Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner 3.3.

Det eroverfor god presseskikk premissene kilder. og ellers kilder ogå klargjøre kontakter.

Avtale omi kontakten eventuellmed sitatsjekk +YLV GHW LQQJ§V DYWDOHav RPintervjuet, VLWDWVMHNN og EºUdet GHWbør JMºUHV NODUW KYD hva DYWDOHQ RPbør inngås i forkant gjøres klart avtalen fatter og hvilke frister som gjelder.

Redaksjonen selv avgjør somhva enomfatter og hvilke tidsfrister som gjelder.

Redaksjonen selvhva avgjør GHOLJ SXEOLVHUHV som endelig publiseres.

9HUQom RP pressens SUHVVHQV kilder.

NLOGHU Kildevernet .LOGHYHUQHW er HU et HW grunnleggende JUXQQOHJJHQGH prinsipp SULQVLSS 3.4. Vern Li HW RJ er HU en HQ forutsetning IRUXWVHWQLQJ for IRU at DW pressen SUHVVHQ skal VNDO kunne NXQQH fylle I\OOH et IULWW fritt VDPIXQQ samfunn og VLQ sin VDPIXQQVRSSJDYH samfunnsoppgave RJ ogVLNUH sikreWLOJDQJHQ tilgangenS§ påYHVHQWOLJ vesentligLQIRUPDVMRQ informasjon.

2SSJLikke LNNHnavn QDYQpå S§kilde NLOGH for IRU opplysninger RSSO\VQLQJHU som VRP er HU gitt JLWW iL fortrolighet, IRUWUROLJKHW 3.5. Oppgi KYLV hvis GHWWH dette LNNH ikkeHU erXWWU\NNHOLJ uttrykkeligDYWDOW avtaltPHG medYHGNRPPHQGH vedkommende.

LQJHQ UHWW WLO 3.6. $Y Av KHQV\Q hensyn WLO til NLOGHQH kildeneRJ ogSUHVVHQV pressensXDYKHQJLJKHW uavhengighetKDU skal upublisert § I§ XWOHYHUW XSXEOLVHUW PDWHULDOH materiale som hovedregel ikke utleveres til utenforstående.

3.7. Pressen Kilder skal gjengis korrekt.

Pressen har iplikt til brukes å gjengi har plikt til å gjengi meningsinnholdet det som av PHQLQJVLQQKROGHW L GHW VRP EUXNHV DY LQWHUYMXREMHNWHWV XWWDOHOVHU intervjuobjektets uttalelser.

Direkte sitater skal gjengis presist.

Ingen kilder har krav på å bli gjengitt i sin helhet.

3.8. Endring av avgitte uttalelser bør begrenses til korrigering av faktiske

+YLV GHW HU redaksjonell DYWDOW VLWDWVMHNN VNDO GHQQH SULP¨UW WLO § VLNUH feil. Ingen uten myndighet kan gripe inn ELGUD i redigering og at kilden er gjengitt korrekt materiale. og til korrigering av faktiske feil. Ingen presentasjon av redaksjonelt XWHQ UHGDNVMRQHOO P\QGLJKHW NDQ JULSH LQQ L UHGLJHULQJ RJ SUHVHQWDVMRQ av materiale. i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis 3.9.redaksjonelt Opptre hensynsfullt særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over

2SSWUH L Misbruk GHW MRXUQDOLVWLVNH 0LVEUXN eller LNNH virkningen avKHQV\QVIXOOW sine uttalelser. ikke andresDUEHLGHW følelser, uvitenhet DQGUHV IºOHOVHU PDQJOHQGH HOOHU VYLNWHQGH sviktende dømmekraft.

HuskPHGLHHUIDULQJ at mennesker XYLWHQKHW i sjokk eller sorg er mer GºPPHNUDIW +XVN DW PHQQHVNHU L VMRNN HOOHU VRUJ HU PHU V§UEDUH HQQ DQGUH sårbare enn andre.

6NMXOW kamera/mikrofon NDPHUD PLNURIRQ eller HOOHU falsk IDOVN identitet LGHQWLWHWskal VNDObare EDUHbrukes EUXNHVi 3.10. Skjult Lunntakstilfeller.

XQQWDNVWLOIHOOHU Forutsetningen )RUXWVHWQLQJHQmå P§være Y¨UHat DW dette GHWWH er HU eneste HQHVWH mulighet PXOLJKHW til §å DYGHNNH avdekkeIRUKROG forholdDY avYHVHQWOLJ vesentligVDPIXQQVPHVVLJ samfunnsmessigEHW\GQLQJ betydning.

WLO 3.11. Pressen

3UHVVHQskal VNDOsom VRPhovedregel KRYHGUHJHOikke LNNHbetale EHWDOHkilder NLOGHUog RJintervjuobjekter LQWHUYMXREMHNWHU for LQIRUPDVMRQ informasjon. 9LV Vis moderasjon IRU PRGHUDVMRQ ved YHG honorering KRQRUHULQJ for IRU nyhetstips.

Q\KHWVWLSV Det 'HW er HU uforenlig med som er HU egnet til XIRUHQOLJ PHG god JRGpresseskikk SUHVVHVNLNNå §haKDbetalingsordninger EHWDOLQJVRUGQLQJHU VRP HJQHW å friste mennesker til uberettiget å trå§innenfor andres privatsfære eller WLO § IULVWH PHQQHVNHU WLO XEHUHWWLJHW WU§ LQQHQIRU DQGUHV SULYDWVI¨UH gi fragiseg informasjon. eller frapersonsensitiv seg personsensitiv informasjon.

4.7. Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare LGHQWLĆNDVMRQVWHJQ S§ SHUVRQHU VRP RPWDOHV L IRUELQGHOVH PHG klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning, i saker som JMHOGHU XQJH ORYRYHUWUHGHUH RJ GHU LGHQWLĆVHUHQGH RPWDOH NDQ IºUH WLO XULPHOLJ EHODVWQLQJ IRU WUHGMHSHUVRQ ,GHQWLĆVHULQJ P§ EHJUXQQHV L HW berettiget informasjonsbehov. Det kan eksempelvis være berettiget § LGHQWLĆVHUH YHG RYHUKHQJHQGH IDUH IRU RYHUJUHS PRW IRUVYDUVOºVH personer, ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans for de forhold som RPWDOHV HOOHU GHU LGHQWLĆVHULQJ KLQGUHU DW XVN\OGLJH EOLU XWVDWW IRU uberettiget mistanke.

4.8. Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernssaker eller rettssaker.

4.9. Vær varsom ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk. Unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov.

Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å XWOºVH ćHUH VHOYPRUGVKDQGOLQJHU 4.10. Vær varsom med bruk av bilder i annen sammenheng enn den opprinnelige.

9HUQ RP GHW MRXUQDOLVWLVNH IRWRJUDĆHWV WURYHUGLJKHW %LOGHU VRP brukes som dokumentasjon må ikke endres slik at de skaper et falskt inntrykk. Manipulerte bilder kan bare aksepteres som illustrasjon når det tydelig fremgår at det dreier seg om en montasje.

4.12. For bruk av bilder gjelder de samme aktsomhetskrav som for skriftlig og muntlig fremstilling.

4.13. Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig.

4.14. De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.

4.15. De som er blitt utsatt for angrep skal snarest mulig få adgang til tilsvar, med mindre angrep og kritikk inngår som ledd i en løpende meningsutveksling. Ha som krav at tilsvaret er av rimelig omfang, holder seg til saken og har en anstendig form. Tilsvar kan nektes dersom den berørte part, uten saklig grunn, har avvist tilbud om samtidig imøtegåelse i samme spørsmål. Tilsvar og debattinnlegg skal ikke utstyres med redaksjonell, polemisk replikk.

4.16. Vær varsom med å lenke fra digitale utgaver til innhold som bryter med god presseskikk. Sørg for at lenker til andre medier eller publikasjoner er tydelig merket. Det er god presseskikk å informere brukere av interaktive tjenester om hvordan publikasjonen registrerer og eventuelt utnytter bruken av tjenestene.

4.17. Dersom redaksjonen velger ikke å forhåndsredigere digitale meningsutvekslinger, må dette bekjentgjøres på en tydelig måte for de som har adgang til disse. Redaksjonen har et selvstendig ansvar for så snart som mulig å fjerne innlegg som bryter med god presseskikk.

Ord og bilder er mektige våpen.

Misbruk dem ikke!

En fri, uavhengig og sannhetssøkende

er viktig i et

demokratisk samfunn.

Nederst på

varsom-plakaten står det:

Ord og bilder er mektige

varsom

ikke

. Misbruk dem

Vær

presse

.

våpen

SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

FAKTA, FAKTISK?

demokrati

arbeidsark © Cappelen Damm AS

17

Introduksjon til arbeidet «Agenda» betyr en plan eller dagsorden. En agenda kan være en prioritert liste over saker eller gjøremål.

Agenda En agenda betyr en plan. For eksempel kan et klassemøte ha en agenda . Det betyr at noen har bestemt på forhånd hva dere skal snakke om på klassemøtet.

Både nyheter og informasjon kan spres på sekunder. Ofte kan det være vanskelig å skille det som er sant, fra det som er usant. Andre ganger kan det være vanskelig å knekke sjangerkoden, altså å vite eller forstå hvilket budskap, og hvilken agenda, en avsender har.

Noen ganger er agendaen å opplyse om noe eller å forklare noe. Andre ganger kan agendaen være å reklamere for noe.

En artikkel om et nytt spill kan ha som agenda å opplyse eller å forklare. Men artikkelen kan også ha som agenda å reklamere for spillet. Derfor er det viktig å se etter hvem som er forfatter og avsender. Mens en avis trolig skriver en spillartikkel for å informere, skriver spillutviklerne selv artikkelen for å reklamere.

Spillutviklernes agenda er jo å selge spill!

En agenda kan være åpen og skjult.

Mens en åpen agenda er noe alle kan lese, se, ha innspill til eller ta stiling til, er en skjult agenda mer en skjult eller hemmelig plan for å nå et bestemt mål eller få noen til å ende opp med et bestemt synspunkt. En skjult agenda kan oversettes med det å ha baktanker.

Selv om du fortsatt er et barn, må du være kritisk til det du ser, leser og hører.

Bare sånn kan du danne deg din egen mening og ta gode valg for deg selv. Hvis du er usikker på om det du har hørt eller lest, er sant eller ikke, kan du få voksne til å vurdere det sammen med deg.

Arbeid med side 18

Skriv

Hva og hvorfor

1 2

Hva er målet og intensjonen med det som blir sagt, skrevet eller vist fram?

Hvem sier det? Og hvorfor?

Teksten på siden er et godt utgangspunkt for videre samtale om kilder og kildekritikk.

Hvordan Les teksten på siden for elevene, eller la elever lese høyt for resten av gruppa.

Samtalespørsmål • Hva betyr «avsender»?

• Hva betyr «mottaker»?

• Har alle tekster et formål eller en agenda? Hvorfor eller hvorfor ikke?

Diskuter hva som kan være en god agenda til et klassemøte. Kanskje elevene kan skrive egne forslag til agenda for neste reelle klassemøte også?

18

SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

18

Velg tre av ordene som er markert i teksten over. Forklar hva ordene betyr.

Velg tre andre ord blant ordene som er markert i teksten over.

Bruk ordene i hver sin setning.

SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

La elevene arbeide individuelt eller i par med skriveoppgavene. Oppfordre elevene til å svare på spørsmålene i hele, meningsbærende setninger.

La enkeltelever som har lyst til det, lese én eller flere av sine ordforklaringer for resten av klassen.

Er gruppa enig i definisjonen?

Memory Bruk arbeidsarket som ligger i den digitale lærerressursen. Spill memory i par eller grupper. Ett par = en brikke med et ord + en brikke hvor bokstavene i ordet er stokket om.

Forslag til etterarbeid Nettaviser Besøk en nettavis, gjerne en lokalavis.

(NB: Sjekk nettstedet før du besøker det med elevene dine. Du kan også ta en skjermdump av avisen du besøker, framfor å gå «live». Da sikrer du at dere ikke støter på innhold som ikke egner seg for aldersgruppa.)

Vurder de tre–fem øverste sakene i avisen. Hva er agendaen? Finner dere en annonse? En sak som forklarer noe? Eller bare nyheter (opplysning)?

Arbeidsark i den digitale g lærerressursen

Teksten på denne siden forteller hva en agenda kan være. Teksten problematiserer ikke en skjult agenda, men forsøker å vise og fortelle at elevene må være kritiske til all informasjon de ser, leser eller hører.

Hva kan være en agenda for et klassemøte?

Memory Klipp ut brikkene og spill memory.

artikkel

arktikel

agenda

adnega

møte

tøme

plan

lapn

sant

nast

usant

unast

kritisk

kkitirs

forfatter

atterfor

vurdere

vedreur

SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

arbeidsark © Cappelen Damm AS

Noen av tingene kan være vanskelige å finne eksempler på. Du bør derfor ikke sette som mål at alle skal finne noe som passer med alle rutene. Men kanskje det er mulig, likevel?

Nyhetsbingo Vet du hvor snømenn leser nyheter?

en anmeldelse

en overskrift som overdriver

samme sak to steder

skrivefeil

reklame

en nyhet om barn

en nyhet om dyr

en nyhet fra et annet land

en lokal nyhet

En del elever vil trolig slite med å finne skrivefeil, kanskje spesielt fordi det – i motsetning til de andre rutene – krever nærlesing av tekst.

Be elever som får bingo vannrett, loddrett eller på skrå, om å rope «bingo» eller å lydløst strekke to armer i været. Eleven eller elevene kan deretter stille seg opp foran klassen og vise og fortelle hvilke tre ruter de har funnet fram til, og hvorfor. En slik gjennomgang er ikke ment for at resten av gruppa skal kopiere brettet, men det kan gi elever som strever med å komme i gang eller å ordentlig forstå oppgaven, hjelp til å løse den.

På vinternett.

KAPITTEL 1 FAKTA, FAKTISK?

19

Introduksjon til arbeidet

Hvordan

Ved å la elevene utforske og undersøke på egen hånd styrker du muligheten deres til å bli «kritisk tenkende medborgere», som er noe av intensjonen med samfunnsfaget.

Les gåten øverst til høyre. Vet noen svaret på denne? Du kan gjerne spørre elevene dine hvor de, eller noen voksne de kjenner, finner informasjon og nyheter. Det er ikke umulig at elevene i så fall foreslår internett, som i så fall er et godt hint til svaret på gåten – vinternett. Svaret står også opp ned nederst på siden.

Arbeid med side 19 Hva og hvorfor Bingobrettet på denne siden handler om å utforske og studere digitale eller trykte aviser, hver for seg eller i kombinasjon.

Intensjonen med oppgaven er at elevene skal få arbeide med undersøkelse som samfunnsfaglig metode.

Les deretter teksten som står øverst på siden, sammen i klasserommet.

Sørg for at alle forstår oppdraget før de får arbeide på egen hånd: individuelt, i par eller i små grupper.

For å holde orden og oversikt over hvem som har funnet fram til hva, kan det være en fordel at elevene legger en lapp eller en annen gjenstand i rutene de har «funnet» underveis, mens de arbeider.

Samtalespørsmål • Hvilken rute fant du et eksempel på først? Hvorfor det, tror du?

• Hva fant du reklame for?

• Hvilket land fant du en nyhet fra?

• Hvilken lokal nyhetssak fant du fram til?

• Hvilken rute var det vanskeligst å finne et eksempel på?

Dersom du ikke ønsker å avbryte elevenes arbeid med å «fylle» hele eller deler av bingobrettet, kan du også la være å be elevene rope bingo underveis. Uansett kan det være både lurt og hyggelig å ta en felles gjennomgang når undervisningsøkta nærmer seg slutten.

Arbeidsark i den digitale g lærerressursen

/HW L WU\NWH HOOHU GLJLWDOH DYLVHU .ODUHU GX n ÀQQH HW HOOHU ÁHUH DY HNVHPSOHQH L ELQJREUHWWHW XQGHU" )LQQHU GX WUH Sn UDG KDU GX Q\KHWVELQJR .ODUHU GX n ÀQQH HW HNVHPSHO Sn alt som er nevnt på brettet?

Bingo Lag ditt eget bingobrett.

SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

FAKTA, FAKTISK?

arbeidsark © Cappelen Damm AS

19

Introduksjon til arbeidet Arnulf Øverland Arnulf Øverland (1889–1968) var en norsk forfatter, lyriker, journalist og samfunnsdebattant, spesielt kjent for sine politiske dikt. Det antifascistiske diktet «Du må ikke sove» er kanskje hans mest kjente dikt.

Våkne opp Arnulf Øverland var en norsk forfatter og dikter. I 1937 skrev han diktet «Du må ikke sove». I et av versene står det: Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem!

Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv!

Arnulf Øverland ble sendt til fangeleiren på Grini og senere til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen i Tyskland under andre verdenskrig.

Bakgrunnen for arrestasjonen var Øverlands mange antinazistiske dikt, og diktene han hadde skrevet til støtte for kong Haakon.

Øverland levde før, under og etter andre verdenskrig. +DQ VNUHY ÁHUH GLNW KYRU KDQ DGYDUWH PRW QD]LVPHQ Øverland var opptatt av at folk skal engasjere seg og ikke bare sitte og se på når grusomme ting skjer. Budskapet i diktet er en advarsel mot likegyldighet.

Grotten Etter krigen ble Arnulf Øverland og diktene hans ekstremt populære.

Bare ett år etter at krigen var over, ble Øverland tildelt kunstnerboligen Grotten i Slottsparken i Oslo.

Arnulf Øverland (1889–1968)

Bildet på side 20 i Samfunnsfag 6 er tatt nettopp ved Øverlands skrivebord i Grotten, i 1949.

Snakk sammen 1 2

Arbeid med side 20

Hvilke av ordene under betyr omtrent det samme som «likegyldig»?

Hvilke av ordene under betyr omtrent det motsatte av «likegyldig»? likeglad passiv

varm aktiv

interessert upåvirkelig

ufølsom kritisk

uengasjert engasjert

nøktern lunken

upartisk nøytral

Hva og hvorfor Arnulf Øverland gikk til krig med ordene som våpen (ref. side 7 og 17 i Samfunnsfag 6). Øverlands mange motstandsdikt er både eksempler på hvordan ord er og har makt, og på historisk kamplyrikk.

Det er mange referanser til diktet «Du må ikke sove» i litteraturen og i mediene. Diktet er på sett og vis en del av norsk kanon.

Strofen som er sitert på denne siden, er bare en liten del av et langt dikt. Du kan med fordel lese hele diktet for elevene dine. Diktet har, som store deler av Øverlands forfatterskap, mange litterære og bibelske referanser. Verselinjen «Tilgi dem ikke, de vet hva de gjør!» har for eksempel paralleller i Lukas 23:34, der Jesus sier: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.» Øverland spiller på nettopp denne motsetningen i sitt eget dikt. For Øverland var ikke vag i sin kritikk, og skrev videre i samme strofe: «De liker å drepe, de frydes ved jammer (...).»

20

SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

20

SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

Hvordan Fortell elevene kort hvem Arnulf Øverland var. Dersom dere ikke har arbeidet med andre verdenskrig ennå, kan det være nyttig at du kort sier noe om nazismen og om den norske motstandsbevegelsen.

Elevene trenger trolig en forklaring på hvorfor Øverland ble sendt i konsentrasjonsleir. Årsaken er like enkel som uforklarlig: Arnulf Øverland ble fengslet for motstandsdiktene sine. Øverland var en forkjemper for ytringsfriheten. Selv i fangenskap uttrykte han sin kritikk gjennom diktningen. Samlingen Vi overlever alt ble utgitt etter freden i 1945.

Siden egner seg til samarbeid. Les teksten på siden i fellesskap.

La elevene løse snakk sammenoppgaven i par. Diskuter hva ordene i firkanten kan bety, etterpå. Likeglad, nøytral, uengasjert, upartisk, lunken, passiv, nøktern, upåvirkelig og ufølsom kan alle bety omtrent det samme som likegyldig. De resterende ordene kan bety omtrent det motsatte av likegyldig.

Forslag til etterarbeid Kamplyrikk Arnulf Øverland er en av våre mest kjente kamplyrikere, i tillegg til Nordahl Grieg. Sistnevnte advarte om hvordan fascismen truet de frie menneskene i Europa, i diktet «Til ungdommen».

Les «Du må ikke sove» eller «Til ungdommen» i sin helhet for eller med elevene dine. Forsøk å tolke og forstå hva diktene forteller.

Samtalespørsmål • Hva er en tale?

• Har du holdt en tale noen gang?

• Hva er en god tale, mener du?

• Hva skal vi egentlig med taler?

Budskap 'H DOOHU ÁHVWH WHNVWHU HU VNUHYHW DY HQ JUXQQ GH KDU HW EXGVNDS Budskap er det avsenderen vil si til mottakeren. Et debattinnlegg skal overbevise. Et dikt skal berøre. En artikkel skal informere.

Dere bør også diskutere hva som er forskjellen på en mening, noe som er fakta, og et budskap. Er det noen likheter også? Kan en ytring havne i flere kategorier?

En journalist som er opptatt av klima og miljø, kan skrive en artikkel om søppelrydding langs kysten. Budskapet i teksten kan være at vi mennesker må engasjere oss mer for å redde jorda.

Oppgavene på denne siden egner seg godt for pararbeid fordi de får større tyngde når de diskuteres. Det er flere mulige løsninger både på skrive- og snakk sammen-oppgaven.

Skriv Lag en tabell med tre kolonner. I tittelraden på den første kolonnen skriver du «mening». I den neste kolonnen skriver du «fakta». I den siste skriver du «budskap».

Skriv inn setningene under i den kolonnen du mener de passer i. Kan noen av setningene passe flere steder?

• • •

Ull klør.

Bruk handlenett.

Stockholm er hovedstaden i Sverige.

• • •

Diskuter påstandene i fellesskap etterpå, og be enkeltelever eller elevpar begrunne svarene de har gitt.

Det er mange aviser i Norge.

Det er for mange aviser i Norge.

Ikke gi opp!

Snakk sammen Hvem kan ha sagt eller skrevet hva?

1: en lærer 2: en journalist

3: en elev 4: en fotograf

Husk matpakka!

Disse skolene skiller seg ut.

Alle elever bør ha egne skolebøker!

5: en forelder 6: en politiker

Et smil hever antrekket.

Husk å se over det du har skrevet.

La elva leve!

KAPITTEL 1 FAKTA, FAKTISK?

21

Introduksjon til arbeidet

Hva og hvorfor

Et budskap er det en avsender vil si til en mottaker. Budskapet er altså selve meddelelsen eller meningsinnholdet.

Elevene vil både nå og i framtiden ha behov for å fortelle om noe de bryr seg om eller synes er viktig. Elevene vil nå og i framtiden dessuten ha god nytte av å kunne forstå, og kanskje også gjennomskue, et budskap.

Bokmålsordboka gir to ulike definisjoner av begrepet: 1) et bud, en nyhet eller en melding, eller 2) et idéeller tankeinnhold som blir formidlet.

Begge definisjonene kan ligge til grunn når du hjelper elevene dine med å definere begrepet.

Du kan definere «budskap» som «det du har på hjertet», eller som «det viktigste innholdet». Budskapet er jo det en vil få fram i for eksempel en tale, en melding eller en annen tekst.

Arbeid med side 21

Hvordan

Denne siden forteller hva et budskap kan være, og viser samtidig at et budskap ofte er farget av avsenderen.

Les teksten på siden for eller med elevene, eller lytt til innlest tekst i tavleboka. Konkretiser hva et budskap kan være. En tale kan være et godt utgangspunkt for å forstå hva et budskap er. De fleste som holder en tale, holder den jo nettopp for å spre sitt (glade?) budskap.

Dere kan også gjerne diskutere hvordan dere kunne lagt til et par ord i setningene i skrive-oppgaven for at setningene tydeligere kunne ha havnet i de ulike kategoriene. Dersom det hadde stått «Jeg synes ull klør.», er trolig de fleste enige om at det er en (enkeltpersons) mening. Dersom det hadde stått «Forskere har vist at ull klør når den kommer i kontakt med bar hud.», vil de fleste mest sannsynlig være enige om at det er fakta, eller i alle fall en setning som utgir seg for å være fakta. Dersom det hadde stått «Bambus kjennes silkemyk mot huden, og er et bærekraftig alternativ til ull som klør.», vil nok elevene dine være enige om at det er et budskap (les: kjøp bambus), om enn et diskuterbart et.

Gjennomgå gjerne den nederste oppgaven også. Selv om det finnes flere løsninger på oppgaven, kan dette være en naturlig fordeling på «hvem sa hva».

• Alle elever bør ha egne skolebøker! (en politiker) • Disse skolene skiller seg ut. (en journalist) • Husk matpakka! (en forelder) • Et smil hever antrekket. (en fotograf) • La elva leve! (en elev) • Husk å se over det du har skrevet. (en lærer)

FAKTA, FAKTISK?

21

Introduksjon til arbeidet LK20 sier at samfunnsfaget skal legge til rette for at «elevene skal bli deltakende, engasjerende og kritisk tenkende medborgere».

Fakta?

To mennesker som har vært akkurat samme sted til akkurat samme tid, kan fortelle to helt ulike historier om det som skjedde der. Det er fordi vi mennesker ser, sanser og opplever ting litt XOLNW 'HUIRU HU GHW YLNWLJ n EUXNH ÁHUH XOLNH NLOGHU QnU YL VNDO ÀQQH XW DY QRH

Kjerneelementet undring og utforsking sier dessuten at elevene skal undre seg over, reflektere over og vurdere hvordan kunnskap blir til, og at elevene skal kunne vurdere hvorvidt en kilde er pålitelig og relevant – eller ikke.

(Q MRXUQDOLVW VRP VNDO VNULYH HQ Q\KHWVVDN E¡U LQWHUYMXH ÁHUH folk som er involvert i saken, for å få et godt bilde av hva som har skjedd. På samme måte må en lærer som skal ordne opp i en NRQÁLNW PHOORP WR HOHYHU VQDNNH PHG EHJJH SDUWHU IRU n IRUV¡NH n ÀQQH KHOH VDQQKHWHQ

Arbeid med side 22

Hvor mange stokker ser du?

Noen ganger endrer en historie seg avhengig av hvem som forteller den. Derfor er det viktig å være nysgjerrig og kritisk og n XQGHUV¡NH JUXQGLJ c EUXNH ÁHUH NLOGHU KMHOSHU RVV n EOL PHVW mulig sikre på at det som blir fortalt, er fakta.

Denne siden forsøker å fortelle at en sak kan ha (minst) to sider, avhengig av hvem som forteller den. Tittelen «Fakta?» henspiller på kapitteltittelen, men sier også noe om siden og sakens kjerne: Hvordan kan vi vite hva som er sant og fakta? For ordens skyld: Fakta er flertallsformen av ordet som i entall heter faktum.

Hva og hvorfor

Ord, bilder og illustrasjoner vi bruker i en framstilling, er ikke bare viktige, men kan være avgjørende. Det vi sier eller skriver, eller det vi ikke sier eller ikke skriver, kan være med på å påvirke hva den som leser, ser eller lytter, oppfatter som sant og usant.

Hvordan Før dere leser teksten på siden, kan dere studere illustrasjonen øverst på siden. Hva slags illustrasjon er dette?

Hvor mange stokker ser dere? Kan en tegning vise både tre og fire samtidig?

Hva er egentlig sant her? Optiske illusjoner eller optiske bedrag er når vi oppfatter et bilde eller en illustrasjon som noe det egentlig ikke er.

Informasjonen øyet vårt sender til hjernen, utfordrer oppfatningen vår av virkeligheten – og av hva som er fakta.

22

SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

Skriv 1 2

22

Hvilken av avisforsidene forteller en sann historie, mener du?

Hvilken tittel liker du best? Hvorfor?

SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

Les teksten på siden for eller med elevene dine, eller be elevene lese teksten i par. Repeter hva en kilde kan være.

Studer illustrasjonene av de to avisforsidene sammen. Hva forteller avisene? Hva kan være forhistorien her? Hvorfor kan avisene ha valgt så ulike innfallsvinkler?

Samtalespørsmål • Hva er fakta?

• Hva er en sannhet?

• Er alt som står i avisene, sant?

Hvorfor eller hvorfor ikke?

• Har du opplevd å ikke bli trodd når du fortalte noe du mente var sant?

• Har du opplevd at noen har fortalt en historie om deg som ikke stemmer?

La elevene løse skriveoppgavene individuelt.

Arbeidsark i den digitale g lærerressursen

Fakta er riktige opplysninger om virkeligheten. Likevel kan fakta forandre seg etter hvert som de blir fortalt, selv om den som formidler, er den som har opplevd det den forteller om. Dersom en andre eller tredje part i tillegg skal referere en historie eller fortelling, kan vi ende med en beretning som bare er delvis sann.

Optiske illusjoner Hva ser du på de forskjellige tegningene?

SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

arbeidsark © Cappelen Damm AS

Politikeren lyver ikke nødvendigvis, men forteller det vedkommende tror, håper og mener skal skje i framtiden, gitt at diverse andre hendelser eller initiativer trer i kraft.

nynorsk fasit side 150–152

Det åpne spørsmålet til slutt i det tredje avsnittet bør løftes i en felles samtale. Både nå og i framtiden vil elevene møte på meninger som blir pakket inn som og presentert som fakta. Kjernen i kildekritikk er nettopp å undersøke, vurdere, sammenlikne og granske.

Journalister i Norge skal fortelle det som er sant og riktig. Men stemmer det alltid?

Elevene kan arbeide individuelt eller i par med skriveoppgaven. Alle ordene i ruta er relevante fagbegreper som elevene bør kjenne til og kunne anvende korrrekt.

I Norge er pressen fri og uavhengig. Det betyr at det ikke er noen som kan bestemme hva pressen skal skrive og fortelle om, eller hvordan de skal gjøre det. De som arbeider i pressen, skal og bør til enhver tid forsøke å fortelle sannheten. Det står på Vær varsom-plakaten.

Likevel er det av og til sånn at pressen publiserer noe som ikke er sant, eller som ikke stemmer. Det kan være en kilde som snakker usant, eller det kan være noen som forteller noe vondt eller dumt om andre for å framstå bedre selv.

Forslag til etterarbeid

Noen ganger er bilder manipulert for at ting skal virke verre eller bedre enn det de egentlig er. Andre ganger er det overskrifter som overdriver, eller reklame som mangler merking. Av og til kan en mening bli presentert som fakta. Hvorfor kan det være skummelt, tror du?

Skriv Velg tre av ordene fra ruta under, og forklar hva ordene betyr. presse

journalist

avis

radio

publisere

nyhet

kilde

KAPITTEL 1 FAKTA, FAKTISK?

Introduksjon til arbeidet Kildekritikk handler i stor grad om å undersøke sannheter. Selv om en historie blir fortalt som en sannhet, betyr det ikke at den er ekte, at den «stemmer», eller at det som er beskrevet, er noe som har hendt i det virkelige liv.

Arbeid med side 23 Hva og hvorfor Denne siden gjentar den norske ytringsfriheten som prinsipp, og konkretiserer faktumet gjennom å slå fast at norsk presse er fri og uavhengig.

Teksten på siden forteller samtidig at dette er en sannhet med modifikasjoner. Ingen regel uten unntak? For ytringsfriheten er begrenset i alle land, også i Norge.

23

Samtidig forteller teksten på denne siden at pressen av og til publiserer ting som faktisk ikke er sant, selv om det ikke er intensjonen.

Hvordan La enkeltelever lese teksten på denne siden høyt for resten av gruppa. Stopp opp ved og repeter hva Vær varsomplakaten er.

Samtalespørsmål • Hva betyr det at noe er manipulert?

• Hvordan kan en journalist vite om en kilde snakker sant?

• Kan du tenke deg noen eksempler hvor det som står i avisen, ikke helt stemmer?

Det siste forslaget til samtalespørsmål kan kanskje elevene trenge «hint» til å svare på. Hva sier for eksempel en politiker om hvordan ting skal bli?

Faktisk.no Faktisk.no er en ideell organisasjon og uavhengig redaksjon for faktasjekk av samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet i Norge. Besøk nettstedet før undervisningen.

Kanskje redaksjonen har faktasjekket en sak som kan angå elevene dine direkte? Det kan uansett være interessant å vise fram nettstedet.

Intensjonen med Faktisk.no er nemlig nettopp å avdekke og forhindre spredningen av oppdikte meldinger som utgir seg for å være ekte nyheter.

En mening presentert som fakta, med andre ord.

Tenk Tenk er skoleavdelingen til faktisk.no.

På nettsiden tenk.faktisk.no kan du finne undervisningsressurser til bruk i klasserommet som handler om kritisk mediebruk og kildebevissthet.

Arbeidsark i den digitale g lærerressursen

Faktisk?

Faktisk?

Finn ordene i ruta under i letekrysset.

presse nyhet artikkel journalist

kilder varsom tv avis

f

radio medier info makt

skrive publisere fakta faktisk

a

k

t

a

i

n

f

o

j

a

s

i

m

å

l

å

l

p

o

k

k

l

e

n

y

s

e

r

u

r

d

d

y

t

e

s

e

i

i

e

i

h

t

m

e

s

n

s

t

v

r

e

e

e

a

r

s

a

k

e

r

e

a

r

t

i

k

k

v

a

r

s

o

m

t

t

v

i

a

v

i

s

r

a

d

i

o

s

l

p

u

b

l

i

s

e

r

e

t

Velg minst tre av ordene i letekrysset. Forklar hva ordene betyr.

SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

FAKTA, FAKTISK?

arbeidsark © Cappelen Damm AS

23

Introduksjon til arbeidet Ordet «reklame» kommer fra fransk og betyr egentlig «tilkallelse».

Poenget med reklame er jo nettopp det å tilkalle oppmerksomhet som igjen, aller helst, skal føre til en aksjon (for eksempel å kjøpe noe).

Reklame Reklame er når noen prøver å overbevise deg om å kjøpe eller like noe.

Reklame kan gi deg informasjon om nye produkter, tilbud eller arrangementer.

Men reklame kan også bidra til at du føler du må kjøpe noe, selv om du egentlig ikke trenger det.

All reklame er lagd for å påvirke hva du tenker, føler og gjør. De som lager reklame, bruker ulike virkemidler for å påvirke deg. Noen virkemidler kan være lette å legge merke til. Andre kan være vanskelig å få øye på.

Markedsføringsloven Markedsføringsloven er en norsk lov som forteller hvordan og til hvem bedrifter kan markedsføre et produkt eller en tjeneste.

Markedsføringslovens kapittel 4 handler spesielt om beskyttelse av barn. Reglene i markedsføringsloven skal tolkes strengere når reklame er rettet mot barn, kan ses eller høres av barn eller er av særlig interesse for barn.

Utseende Sterke farger som rød, turkis og gul kan få deg til å legge merke til det som blir vist fram. Grønt blir ofte brukt for å få deg til å tenke at noe er miljøvennlig.

Innhold Humor kan få deg til å like en reklame bedre. Musikk i en reklame kan gi deg en god følelse. Og nettopp ved å «spille på følelsene dine» kan det være lettere å friste deg til å kjøpe noe.

Budskap Ord kan friste. Positive ord blir ofte gjentatt mange ganger, for at du skal huske dem. Stor skrift og gjentatte budskap gjør det lett å få øye på, og huske, de viktigste ordene i en reklame.

Skjult reklame Markedsføringsloven § 8 sier at en handelspraksis er villedende dersom det ikke tydelig opplyses om at handelspraksisen har et kommersielt formål og dette ikke allerede framgår tydelig av sammenhengen. Med andre ord: Skjult reklame er forbudt ved norsk lov.

Arbeid med sidene 24 og 25 Vi som lever i Norge nå, blir utsatt for reklame hver eneste dag.

Barn har vanskeligere enn voksne for å forstå når de blir utsatt for reklame, og hvorfor. Derfor er det strengere krav til reklame som er rettet mot barn. Likevel vet vi at barn i Norge og resten av verden eksponeres for enorme mengder reklame i ulike formater, i et galopperende tempo.

Selv reklame som ikke er direkte myntet på barn, kan selvsagt påvirke dem. Å kjenne til noen virkemidler for reklame bør være en del av den kritiske kompetansen barn tilegner seg i skolen.

Skriv og tegn Lag din helt egen reklame. Bruk virkemidler fra lista over.

24

SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

Hva og hvorfor Teksten på dette oppslaget forteller hva reklame kan være: en kommersielt motivert kommunikasjon av et budskap.

Teksten forsøker å gi elevene konkrete råd om hvordan de kan oppdage og avsløre reklame i ulike medier.

Bildet på side 25 kan og kan ikke være hentet fra en reklame. Illustrasjonen på samme side viser en tenkt nettavis på en hvilken som helst dag.

Hvordan Før dere åpner boka på side 24, kan du stille elevene ett eller flere av følgende spørsmål: • Hva er reklame?

• Hvorfor har vi reklame?

• Hvor har du sett reklame før?

24

SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

Spørsmålene kan være med på å aktivere elevenes forkunnskaper. Vær åpen og lyttende når du hører elevenes respons. Sørg for å understreke at du lurer på hva elevene tror, vet og kan, og at det ikke nødvendigvis finnes noen svar som er direkte riktige eller direkte feil. Med en slik innstilling åpner du forhåpentligvis opp for at alle elevene kan komme med innspill til klassesamtalen, uavhengig av eventuell faglig kompetanse.

Les teksten på side 24 i fellesskap, eller lytt til innlest tekst i tavleboka.

Forslag til etterarbeid Reklamebyrå for en dag (eller for en time?)

Del elevene i små grupper. Gi hver gruppe i oppdrag å skrive en reklametekst til en tenkt trykt reklame. Be hver elevgruppe om å skrive en plan for hvordan budskapet skal formidles.

Oppfordre elevene til å diskutere innad i gruppa før de begynner arbeidet. Spørsmål oppgaven skal besvare, kan være:

Kan dette være en reklame?

For hva, i så fall?

• Hvilket behov kan produktet dekke?

• Hvorfor trenger mottakerne dette produktet?

• Hvem vil nyte godt av produktet?

• Hva er fordelene med produktet?

Reklame for barn Det kan være vanskeligere for barn å avsløre reklame enn det er for voksne. Derfor er det egne lover om reklame rettet mot barn.

I Norge er det forbudt å lage reklame som oppfordrer barn til å kjøpe noe. Det er også forbudt å lage reklame som fører til at barn maser på voksne om at de skal kjøpe noe til dem.

Du kan selvsagt også gi elevene i oppgave å spille inn en reklame med lyd, eller en reklamevideo.

Likevel blir både barn og voksne utsatt for reklame hver eneste dag. Dessuten kan barn få lyst på ting i reklamer som egentlig er lagd for voksne. Kan du tenke deg noen eksempler?

Vurder om du skal gi elevene konkrete produkter de skal lage reklame for, for eksempel ved at hver gruppe skal trekke en lapp fra deg, eller om elevgruppene fritt skal kunne velge hva de vil lage en reklame for.

1 2

Hvilke steder ser eller hører du reklame?

Hvilke reklamer finner du i denne nettavisen?

KAPITTEL 1 FAKTA, FAKTISK?

Finn fram til et par ulike reklamer på nett, på trykk eller på skjerm – eller be elevene selv søke og finne fram til ulike reklamer. Hvilke virkemidler ser dere i de ulike reklamene? Er det andre ting enn dem som er nevnt i grunnboka, som går igjen?

Oppgavene på dette oppslaget egner seg godt til individuelt arbeid. Hjelp elever som står fast, med å komme i gang med den kreative oppgaven nederst på side 24. Elevene kan enten lage en reklame for et produkt de bruker eller kjenner til, eller de kan finne på sitt helt eget produkt som de ønsker å promotere. Poenget i denne oppgaven er ikke hva, men hvordan.

25

Skjermen på side 25 viser en tenkt nettavis med både artikler og annonser, slik vi som er voksne nå bare «er blitt vant» med. Gjør elevene oppmerksomme på de ulike måtene å markedsføre et produkt eller en tjeneste på. «Boka alle snakker om» eller «Fridas favorittpasta» kan kanskje virke mer forlokkende og «ekte» enn direkte og konkrete salgsytringer av typen «Løp og kjøp».

Kan det være flere reklamer enn dem vi helt konkret ser i illustrasjonen? Åpne gjerne en hvilken som helst nettavis på skjermen i klasserommet.

Hvor lang tid tar det før dere finner en reklame for et eller annet? Hvor mange reklamer finner dere på fem minutter?

Reklameskolen På oppdrag fra Barne- og familiedepartementet har Forbrukertilsynet lagd et digitalt opplæringsverktøy om reklame. På reklameskolen.no finner du både bilder, tekst, videoer og interaktive oppgaver.

Arbeidsark i den digitale g lærerressursen

Skriv

Reklame Lag din egen reklame. Skriv hvilke virkemidler du har brukt.

SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

FAKTA, FAKTISK?

arbeidsark © Cappelen Damm AS

25

Introduksjon til arbeidet Å påvirke betyr å virke inn på eller å øve innflytelse på. Å være eller bli påvirket kan være noe vi blir fordi vi oppsøker en gitt situasjon, enkeltperson eller gruppe mennesker, eller noe vi blir omtrent uten at vi merker det.

Påvirkere En påvirker er en person som jobber med å påvirke oss. Påvirkerne deler ting de liker, gjør og mener, og ønsker å inspirere andre til å like, gjøre og mene det samme som dem. Av og til kan en påvirker få deg til å kjøpe noe.

Andre ganger kan en påvirker få deg til å gjøre eller mene noe.

Noen påvirkere deler mye fra livet sitt. Da kan det være lett å tenke at en kjenner dem «på ordentlig». Av og til kan det nesten virke som om påvirkerne er vennene dine. Det er ikke så rart hvis du blir inspirert til å leve som en påvirker, dersom det eneste påvirkeren viser fram fra livet sitt, er det som er gøy og bra.

Påvirkere En påvirker, eller influenser (av det engelske influencer), er en som ytrer seg offentlig (stort sett i sosiale medier) for å påvirke meninger og atferd hos tilhengere. Ofte har påvirkeren de samme interessene som tilhengerskaren, eller kanskje har påvirkeren interesser eller lever et liv som tilsynelatende virker attraktivt for følgerne. Betegnelsen «påvirker» blir særlig brukt i reklameog mediebransjen (da spesielt sosiale medier).

3nYLUNHUQH NDQ Y UH ÀQH IRUELOGHU 'H NDQ KMHOSH GHJ n RSSGDJH Q\H WLQJ RJ gi deg nye ideer. Noen ganger kan de også lære deg noe nytt! Men det er lurt å huske på at mange påvirkere tjener penger på å reklamere for produkter eller tjenester. Det som kan virke som om det er påvirkerens genuine mening eller initiativ, kan i virkeligheten bare være en reklame for noe påvirkeren selv har fått betaling for å vise fram og fortelle om.

Snakk sammen 1 2 3

Alt er bedre med …

Blir du påvirket? Å være en bevisst forbruker er en viktig del av det å være en kritisk mediebruker og -borger.

Mange barn og unge bruker mye tid på skjerm og er derfor ekstra utsatt for markedsføring på nett. Barns nettbruk er ikke nødvendigvis noe foreldre eller andre voksne med direkte tilknytning til barn får fulgt opp i like tett grad som intensjonen kanskje tilsier.

For barn kan det være spesielt vanskelig å avsløre reklame når den kommer som tips eller anbefaling fra en barnet ser opp til og kanskje ønsker å likne.

Arbeid med side 26 Hva og hvorfor Den personlige og tillitsbaserte relasjonen en påvirker har med følgerne sine, er utvilsomt et verdifullt markedsføringsverktøy.

Derfor er det desto viktigere at elevene får trening i å se forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold.

Denne siden forteller hva en påvirker er og kan være.

26

SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

Hva er en påvirker?

Hva er det engelske ordet for påvirker?

Hvilke av utsagnene under kan komme fra en påvirker, tror du?

Den sjette bokstaven i alfabetet er f.

26

Det smaker bare så digg!

Finland ligger øst for Norge.

… reddet livet mitt.

Jeg hadde ikke klart meg uten …

Buddhisme er en religion.

Første pakke er gratis!

«Bok» heter «Buch» på tysk.

SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

Hvordan Før dere leser og arbeider med teksten på denne siden, kan du gjerne spørre elevene dine hva en påvirker er. Skriv stikkord på tavla.

Les teksten på siden i fellesskap etterpå.

Samtalespørsmål • Hvilke påvirkere kjenner du til?

• Hva kan være negativt med påvirkere?

• Hva kan være positivt med påvirkere?

• Hvordan tjener påvirkerne penger?

Oppgaven som stiller spørsmål om hvilke av utsagnene som kan komme fra en påvirker, egner seg godt for felles samtale. Be elevene om argumenter for svarene de gir.

I prinsippet kan både alle og ingen av sitatene komme fra en påvirker. For eksempel kan hvem som helst si at «Finland ligger øst for Norge.» i en samtale på privaten.

Oversetter vi oppgaven til å handle om hvorvidt utsagnene kommer fra en person som med ytringen sin forsøker å overbevise oss om noe, faller det seg annerledes.

Dersom brorparten av bildene og filmene elevene ser, viser retusjerte ansikter og kropper, blir det vanskelig for dem å forstå at det som ser virkelig ut, ikke nødvendigvis er det (og her tangerer vi ikke engang KI ...). Å gjøre elevene oppmerksomme og bevisste på at menneskene de ser i reklamer, serier og filmer, ikke nødvendigvis er så plettfrie som de ser ut, kan styrke både kritisk sans og evne til å ta individuelle valg og bygge opp under holdninger og verdier som skaper toleranse, likeverd og respekt.

Hva og hvorfor Denne siden forteller hva retusjering er, og gir eksempler på hvor retusjerte bilder og filmer blir brukt.

Retusjering Retusjering er å endre eller justere bilder eller videoer for å få noe til å se annerledes ut. Retusjering kan være å gjøre farger lysere eller mørkere, fjerne noe eller endre hvordan steder, ting eller mennesker ser ut.

Hvordan Før dere leser og arbeider med teksten på denne siden, kan du vise elevene dine et par «før og etter»-bilder som er retusjert. Bruk gjerne deg selv som eksempel dersom det er mulig (det kan du kanskje gjøre med noe humor?), eller søk etter slike bilder på nett. Velg i så fall eksemplene dine med omhu.

Retusjering er ofte brukt i reklamer, magasiner og sosiale medier for å få bildene til å se «perfekte» ut.

I Norge må all reklame som er retusjert sånn at kroppsfasong, størrelse eller hud er endret, merkes. Hvorfor det, tror du?

Skriv 1 2 3

Hvorfor tror du at bilder ofte blir retusjert i reklamer og sosiale medier?

Hvordan kan retusjerte bilder påvirke hvordan folk ser på seg selv og andre?

Hva kan være problemet med retusjerte bilder?

KAPITTEL 1 FAKTA, FAKTISK?

27

Introduksjon til arbeidet

Arbeid med side 27

Markedsføringsloven § 2 krever at all reklame der kroppsfasong, størrelse eller hud er endret ved retusjering eller annen manipulering, skal merkes med et standardmerke.

Regelen er en lovendring som trådte i kraft 1. juli 2022. Formålet med regelen er å motvirke kroppspresset som kan oppstå som følger av idealiserte personer i reklame.

LK20 sier at samfunnsfaget er et sentralt fag for at elevene skal bli «kritisk tenkende medborgere». Videre sier planen at «elevene skal kunne ta individuelle valg», og at faget skal bidra til å «bygge opp under holdninger og verdier som skaper toleranse, likeverd og respekt». Alle de tre aspektene kan og bør fylles med ulikt innhold.

Regelen omfatter også manipulering.

Filter og linser som endrer et utseende, er omfattet av merkekravet.

Endring av farge på andre kroppsdeler enn hud, er derimot lov. Derfor må større øyne eller mer hår merkes, men ikke endring av hår- eller øyenfarge.

Å ta individuelle valg for en elev på 6. trinn kan for eksempel handle om å engasjere seg politisk, å ta et standpunkt eller å dyrke en interesse «ingen andre» har. Men et valg kan også handle om å velge sin unike (eller ikke-unike) hårsveis.

Samtalespørsmål • Hvorfor vil noen retusjere bilder av seg selv, tror du?

• Hvorfor vil noen retusjere bilder av andre, tror du?

La elevene arbeide individuelt med skriveoppgavene nederst på siden.

Forslag til etterarbeid Hva er retusjering?

Sett elevene sammen i par. Si en eller flere av punktene under. Be elevene diskutere hvorvidt endringen er retusjering (må merkes) eller ikke. Be elevparene vise tommel opp eller ned.

• gjøre nesen mindre (ja) • gjøre nesen større (ja) • endre hårfarge (nei) • lage større øyne (ja) • lage mindre hender (ja) • fjerne arr (ja)

Alle de tre aspektene kan også tolkes inn i å erfare, tåle og leve med at vi lever i et samfunn hvor vi er og bør være ulike.

FAKTA, FAKTISK?

27

Introduksjon til arbeidet Ordet «robot» kommer fra det tsjekkiske «robotnik», som betyr slave eller arbeider. Begrepet ble trolig først brukt av forfatteren Karel ýapek (1890–1938). Skuespillet R.U.R. (1920), som er satt til framtiden, handler om kunstige mennesker, kalt roboter, av kjøtt og blod som kunne tenke selv, men som manglet sjel, følelser og kreativitet.

Denne kua blir melket av en melkerobot.

Hva er en robot?

En robot er en maskin som kan utføre handlinger automatisk ved hjelp av sensorer og algoritmer. Roboter består av programvare (software) som instruerer den i oppgavene, og maskinvare (hardware) som gir den en «kropp» å bevege.

Kan en maskin hjelpe?

En robot er en maskin som er lagd for å hjelpe oss mennesker med ulike oppgaver. Har du fått hjelp av en robot noen gang?

Mange fjøs i Norge har melkeroboter. Robotene vasker og melker kuene.

Melken blir automatisk riktig oppbevart.

På noen sykehus er det roboter som frakter og leverer mat, medisiner og sengetøy. Robotene kan jobbe døgnet rundt og er aldri syke eller borte fra jobben.

Vi mennesker får hjelp av roboter til å utføre oppgaver hver eneste dag. Tenk bare på hvordan støvsugeren, vaskemaskinen og datamaskinen har lettet arbeidet for de fleste av oss.

Kunstig intelligens Intelligens er evne til logisk tenkning.

Kunstig intelligens (KI) er datamaskiners evne til å etterlikne handlinger vi forbinder med menneskelig intelligens, som evnen til å resonnere, forstå årsakssammenhenger, lære av erfaringer og korrigere.

Roboter med kunstig intelligens kan selv lære seg hvordan de best kan utføre oppgavene de er satt til å gjøre.

De kan utvikle og endre seg over tid.

Vil KI erstatte menneskers kreativitet? Vil menneskene bli overflødige? Spørsmålene over er bare noen av dem som mennesker har stilt seg i flere år. Aviser har publisert artikler med tittelen «Disse jobbene forsvinner» eller «Roboter tar over jobben vår» i en årrekke. Men er KI er i utgangspunktet negativt?

Roboter på sykehus På flere norske sykehus er det roboter som står for vareleveringen. St. Olavs, Ahus, Sykehuset Østfold og Drammen sykehus var blant de første i landet som tok i bruk maskinell leveranse.

Robotene optimaliserer logistikken ved sykehusene.

28

SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

Mange mennesker tror at roboter vil hjelpe oss enda mer i framtiden.

Kanskje kan roboter lage mat, rydde eller vaske klær for deg når du er voksen?

Selv om roboter kan være gode hjelpere, er det viktig at det er mennesker som styrer dem og lærer dem hvordan de skal oppføre seg. Da kan roboter kanskje gjøre verden enklere, bedre og mer interessant.

Snakk sammen 1 2

28

Har du fått hjelp av en robot noen gang?

Hva skulle du gjerne hatt en robot til?

SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

Arbeid med sidene 28 og 29 Hva og hvorfor På dette oppslaget blir elevene introdusert for maskiner, roboter og kunstig intelligens.

Selv om oppslaget forteller om en utvikling som holder stort tempo, er ikke framtiden fullt så «robotisert» som generasjonene før oss kanskje trodde. Eller så er robotene av en annen art enn hva menneskene før oss kanskje så for seg. For mer maskinell hjelp enn før, det får vi.

Hvordan Før dere åpner grunnboka på dette oppslaget: Spør elevene hva en robot er, eller om de kan nevn noen roboter de vet om eller kjenner til.

Pens gjerne samtalen over på at roboter er maskiner som kan hjelpe mennesker, dersom elevene dine umiddelbart «bare» tenker på menneskeliknende roboter som lufter hunder eller kjører biler – altså slike vi ikke akkurat er vant med å se i bybildet.

Les teksten på oppslaget sammen.

Bruk tid på å samtale om teksten. Be elevene diskutere om de vil svare «ja» eller «nei», eller noe helt annet, på de to tittelspørsmålene på oppslaget.

Kom gjerne med flere eksempler på kunstig intelligens enn dem som står i boka. KI kan for eksempel være bildeog talegjenkjenning, persontilpasset innhold eller markedsføring, oppdagelse av svindelforsøk, maskiner som kan spille spill (for eksempel sjakk eller fotball), eller oversettelsesprogrammer.

William Wenton-serien Bobbie Peers' mysterie-bøker om William Wenton kan passe godt for elevgruppa. Bøkene handler om 12 år gamle William. Bøkene er «den morsomste miksen av robotkomedie, science fiction og actioneventyr», skal vi tro anmelder Katrine Isaksen.

Begynn med den første boka, Luridiumstyven.

Kan en maskin tenke?

Hjernen din er en superkraft som hjelper deg å tenke, forstå og løse gåter.

0HQQHVNHOLJ LQWHOOLJHQV KDQGOHU RP KYRU ÁLQNH YL HU WLO QHWWRSS n O UH IRUVWn ting og løse problemer. Når maskiner lærer seg å gjøre noe som normalt krever menneskelig intelligens, kaller vi det for kunstig intelligens (KI).

KI bruker informasjon og mønstre for å forutse og forstå. For eksempel kan ., DQEHIDOH ÀOPHU HOOHU PXVLNN EDVHUW Sn ÀOPHU GX KDU VHWW RJ PXVLNN GX KDU lyttet til. Kunstig intelligens kan gjøre livet enklere på mange måter. KI kan KMHOSH OHJHU PHG n ÀQQH XW KYD VRP IHLOHU SDVLHQWHU KMHOSH ELOHU n NM¡UH WU\JJHUH RJ KMHOSH PHQQHVNHU O\QUDVNW PHG n ÀQQH VYDU Sn VS¡UVPnO

Lag en robot La elevene finne fram til og lage sine egne roboter av papir eller papp. Det finnes mange oppskrifter på nett som viser hvordan en enkelt kan lage en robotliknende figur med enkle materialer. Bruk ark eller papir dere har tilgjengelig. Dere kan for eksempel bruke melkekartonger eller papir dere egentlig skal kaste fordi det er skrevet eller tegnet på.

Men selv om KI kan komme med forslag og kreative anbefalinger, kan ikke maskiner tenke på samme måte som vi mennesker kan. I alle fall ikke ennå.

Hei! Hva kan jeg hjelpe deg med?

Jeg har lyst til ...

Basert på det du har lest til nå, tror jeg du vil like ...

Jeg lurer på ...

Elever som kan trenge eller ha lyst på en større utfordring, kan brette en robot med origami.

Puslespill

VIL FÅ DEG TIL

G O E E DR DR N EN RA FO

Å KJØPE Legg puslespillet ved å sette sidene som hører sammen, inntil hverandre.

EN SOM VIL INSPIRERE

Klipp ut trekantene.

ET

Å PN OP VIL N EE

E

G NG IN MENI

ta-

sing

MEDIENE

SER TV, AVI

ytr

ag -

m-

N VE LO

t

g -in

GS FR IH

KE VIR PÅ

he

sa

NO

-e nd a R

YT RIN

FAKTA

-fri

Å YTRE =

kil-

SAMFUN SPILLE NETS REGLER

-

-isk

pre

N rek-

NT SA

PR ES SE

ER

TV

=

OM TS DE -skap

ER

MED

NY

men-

HET ER

RADIO,

REKLAME

BB

SY NS PU NK T

JO

er et -h

er -d på

-

bud-

fa ktfakSAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

arbeidsark © Cappelen Ca Damm AS

–s

-v

se

-rm asj on

ny-

irk er

info-

Arbeidsark i den digitale g lærerressursen

Klipp ut trekantene.

-lame

Ta for eksempel en titt på Det siste mennesket av Lee Bacon, Den ville roboten av Peter Brown, Robot-Birk av Atle Berge og Roboter av Magnus Hol. Sistnevnte forfatter har også utgitt boka Robotene kommer, som du som voksen og lærer kanskje kan ha nytte og glede av.

Legg puslespillet ved å sette sidene som hører sammen, inntil hverandre.

A ND

La elevene lese på egen hånd, eller les høyt for elevene dine.

Puslespill

E AG

Dersom du arrangerer en slik oppgave i par eller små grupper, kan oppgaven oppmuntre elevene til å anvende menneskelig intelligens og kreativitet, i tillegg til mellommenneskelig samarbeid.

Les og lær Det er skrevet mange bøker som forteller om roboter, eller der roboter er en av de fiktive karakterene i boka, for barn og unge. Noen av bøkene går under kategorien fakta, mens andre er ren science fiction. Besøk deres nærmeste bibliotek, eller ta turen innom skolebiblioteket dersom dere har et slikt.

-funn

Du kan også spørre elevene dine hva de gjerne skulle hatt en robot til.

Samle elevenes svar i et tankekart, en tabell eller et diagram på tavla.

Kanskje elevene kan få tegne eller «lage» sine egne, fiktive roboter også?

Forslag til etterarbeid

Dere kan selvsagt også lage helt egne puslespill med uensartede brikker. En enkel måte å gjøre det på er å dele ut et A4- eller A5-ark til hver elev eller til hvert elevpar. Elevene kan klippe ut brikker som de selv vil, så lenge de sørger for at det er en sammenheng mellom brikkene som skal legges inntil hverandre.

N

Samtalespørsmål • Hva er intelligens?

• Hva er kunstig intelligens?

29

O ISJ EV

KAPITTEL 1 FAKTA, FAKTISK?

L TE

Hva står KI for?

Hva tror du at KI kan hjelpe deg med nå?

Hva tror du at KI kan hjelpe deg med i framtiden?

VIL

1 2 3

EN

Skriv

Pusle eller lag puslespill Bruk arbeidsarket som ligger i den digitale lærerressursen, og pusle sammen figurene. Du kan også be elevene lage sine helt egne puslespill, med inspirasjon fra dem på arbeidsarkene.

VA

lese snakke

IH

• •

ES

tenke føle

NN

• •

KU

regne skrive

Å

• •

SI

Hva kan KI?

Å

Snakk sammen

RETUSJERE

Svaret på spørsmålet ditt kan være ...

SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

arbeidsark © Cappelen Damm AS

FAKTA, FAKTISK?

29

Introduksjon til arbeidet Helsesektoren i Norge og verden står under konstant tidspress. Kunstig intelligens kan ikke redde oss mennesker fra tidsklemma, men KI kan – sammen med mennesker – spare tid, krefter og penger.

Mennesker og maskiner, sammen!

Sykehusene Bærum, Drammen, Kongsberg og Ringerike var de første i Norge som tok i bruk KI i «vanlig drift». Og Hallingdal sjukestugu, da.

Høsten 2023 implementerte Vestre Viken kunstig intelligens på røntgenbilder ved spørsmål om brudd.

Hver gang KI gjør et negativt funn, altså avkrefter brudd, kan pasienten umiddelbart reise hjem, uten å måtte vente på en tolkning fra en radiolog.

Den største gevinsten er med andre ord at pasienter slipper ventetid. De gangene KI gjør funn som tilsier brudd, blir pasienten sendt direkte til behandling. Tjenesten sparer dermed legevakten for konsultasjoner også.

Målet med KI-implementeringen er å frigjøre leger og bruke dem der hvor de trengs mest. I alle tilfeller tolkes røntgenbildene av en radiolog i etterkant. Mennesker og maskiner jobber sammen – til det beste for pasientene.

30

Selja elsker å hoppe på trampolinen.

Hun øver på ulike triks. Men i dag lander hun feil. Veldig feil.

Armen gjør vondt. Selja og mamma reiser til «sjukestugu» i sentrum.

Inne på behandlingsrommet får Selja hjelp av en radiograf. En maskin tar bilde av armen hennes.

Ett minutt og ti sekunder senere er resultatet klart.

Maskinen fant ut at Selja har et brudd i armen. En lege gipser armen til Selja.

Fordi mennesker og maskiner samarbeidet, gikk behandlingen raskere enn om mennesker hadde gjort vurderingen alene.

SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

Arbeid med side 30 KI er basert på maskinlæring.

Maskinen som blir brukt til å avdekke skjelettskader, har lært hvordan et brudd ser ut, og kan dermed også kjenne det igjen. Men KI kan gjøre feil.

Derfor blir alle bilder som er vurdert av KI, kontrollert av en radiolog.

Hva og hvorfor Tegneserien på denne siden viser reell bruk av kunstig intelligens – hvordan teknologien er tatt i bruk her i Norge.

Eksempelet i tegneserien er konkret (og trolig gjenkjennbart): brudd i armen og påfølgende røntgen. Her: på Hallingdal sjukestugu.

Hvordan Før dere leser tegneserien på denne siden, kan du stille elevene noen åpne spørsmål som alle i gruppa har forutsetning for å svare på.

30

SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

• Har du vært på legevakt eller sykehus noen gang?

• Har du vært på et venterom noen gang? Hvordan var det?

Fortell elevene kort om innføring av KI på norske sykehus. Hva kan være positivt med KI-implementeringen?

Er det noe som kan være negativt også?

La elevene lese tegneserien og studere illustrasjonene individuelt eller i par.

Samtalespørsmål • Hva skjer i tegneserien?

• Kunne det som skjer i tegneserien, ha hendt i virkeligheten, tror du?

Hvorfor eller hvorfor ikke?

• Kan KI gjøre feil, tror du?

• Kan leger gjøre feil, tror du?

Forslag til etterarbeid Kart Arbeid med kart individuelt, i par, i små grupper eller i plenum.

Finn Hallingdal. Hvor langt unna dere er det? Hva er nærmeste sykehus fra der dere er nå?

Skriv Fortell om en gang du var på sykehus.

Velg om fortellingen du skriver, er en sann, halvsann eller helt usann historie.

Alias Skriv opp noen begreper fra kapittelet på lapper, eller bruk arket som ligger i den digitale lærerressursen. Be enkeltelever komme opp foran klassen og forsøke å forklare begrepet på lappen uten å si selve ordet, som i gjetteleken Alias.

Samtale gjerne med elevene om at en ny dyrepark både kan by på utfordringer og gi muligheter for en by eller bygd. Avhengig av elevenes engasjement og kompetanse kan samtalen dreie seg om miljøhensyn og inngrep i naturområder, dyrevern og dyr i fangenskap, tiltrekningskraft for en by eller bygd som for eksempel sliter med fraflytting, bevaring av truede plante- eller dyrearter – eller noe helt annet. Kanskje er det en forurensende fabrikk som blir revet til fordel for den nye dyreparken? Kanskje er det både positivt og negativt med ny dyrepark, sånn uansett?

Du kan påvirke! e!

La elevene arbeide individuelt med oppgavene.

Forslag til etterarbeid Ordtak og uttrykk En del ordtak og uttrykk handler om hvordan en ser eller opplever ting, og at ting kan sees og oppleves på ulike måter, avhengig av «øyet som ser».

Tenk deg at du er journalist et sted hvor det skal åpnes en ny dyrepark.

1 2 3 4 5

Tegn to avisforsider. Skriv to ulike forslag til titler som presenterer saken i lokalavisen.

Tegn et forsidebilde på hver av avisene, som illustrerer tittelen din.

På hvilken måte trenger de ulike titlene ulike bilder?

Forteller begge titlene dine en sann historie? Hvorfor eller hvorfor ikke?

På hvilken måte er dine ord makt i avistitlene?

KAPITTEL 1 FAKTA, FAKTISK?

Introduksjon til arbeidet Vi har allerede konstatert at ord kan ha mye makt. Hvilken synsvinkel, hvilket budskap og hvilke ord en journalist velger, kan ha stor betydning for hvordan vi leser, forstår og oppfatter en avisartikkel.

Medieviter og professor i journalistikk Sigurd Allern maler et godt bilde: «På sitt verste kan nyhetsmedier fungere som en utenomrettslig domstol med journalister i rollen som etterforsker, anklager og dommer, men der den tiltalte i praksis er uten forsvarer.»

Arbeid med side 31 Hva og hvorfor På denne siden får elevene tegne og skrive to ulike førstesider, som skal presentere samme sak på ulikt vis.

31

Poenget med oppgaven er at elevene skal forsøke å se og framstille en og samme nyhet på to (gjerne vidt) forskjellige måter.

Hvordan Før elevene får sette i gang med oppgaven, er det lurt at dere samtaler ordentlig om hva som er poenget med den, slik at elevene ikke lager to avissider som er tilnærmet like.

Samtalespørsmål • Hva kan være positivt med en ny dyrepark?

• Hva kan være negativt med en ny dyrepark?

• Kan en avistittel være både sann og usann samtidig?

• Hvordan kan en tittel vise et budskap eller en mening?

• Hvordan kan et bilde vise et budskap eller en mening?

Diskuter betydningen av et eller flere av uttrykkene under: • å få øynene opp for noe • å lukke øynene for noe • under fire øyne • å ikke tro sine egne øyne • at noe kommer an på øyet som ser • med det blotte øye Let i aviser La elevene lete og lese i aviser og tidsskrifter. Kan de finne «positive» titler som viser glede og engasjement?

Hvorfor kan det være vanskeligere å finne enn «negative» nyheter, tro?

Hva kan være grunnen til at aviser for barn ofte legger vekt på å også fortelle om det som er positivt, enn aviser og nyheter myntet på voksne?

Arbeidsark i den digitale g lærerressursen

Skriv og tegn

Alias Forklar ordene uten å bruke selve ordet.

ytre

reklame

kunstig intelligens

påvirke

retusjering

budskap

Vær varsom-plakaten

agenda

fakta

journalist

lov

presse

samfunn

mening

nyhet

ytringsfrihet

medier

publisere

SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

FAKTA, FAKTISK?

arbeidsark © Cappelen Damm AS

31