Oslo - ulikhetenes by: Utdrag by Cappelen Damm

Innhold Kapittel 1 Oslo og sosial ulikhet ................................................................................................... 11 Jørn Ljunggren Innledning ........................................................................................................................ 11 Oslo – ulikhetenes by ..................................................................................................... 12 Fortellinger om Oslo ....................................................................................................... 13 Oslos utvikling ................................................................................................................. 16 Segregasjon, men hva så? ............................................................................................. 19 Ungdom og fremtidens Oslo ........................................................................................ 21 Påvirkningen av sted og stedets påvirkning ............................................................... 25 Kapittel 2 Oslos historie som delt by ........................................................................................... 29 Jan Eivind Myhre Innledning ........................................................................................................................ 29 «Den egentlige by» og forstedene: sosialt sentrum og periferi, ca. 1800–1860 . 30 Østkanten og Vestkanten oppstår, ca. 1860–1900 .................................................. 35 Villaforstedenes glanstid, ca. 1880–1950 .................................................................. 39 Drabantbyenes tidsalder, ca. 1950–1980 ................................................................... 44 Oslo i dag: Fortsatt delt ................................................................................................. 49 Kapittel 3 Vestkant og østkant, eller nye skillelinjer? .............................................................. 55 Bostedssegregasjon blant Oslo-ungdom mellom 2003 og 2012 Jørn Ljunggren og Patrick Lie Andersen Innledning ........................................................................................................................ 55 Bostedssegregasjon og sosial klasse .......................................................................... 57 Mulige årsaker og konsekvenser .................................................................................. 59 Oslo ................................................................................................................................... 62

innhold

Data og metode .............................................................................................................. 64 Analysene ........................................................................................................................ 65 Resultater ......................................................................................................................... 66 Vertikal segregasjon ....................................................................................................... 67 Horisontal segregasjon .................................................................................................. 69 Romlige skillelinjer .......................................................................................................... 70 Diskusjon .......................................................................................................................... 73 Konklusjon: S for Oslo .................................................................................................... 75 Kapittel 4 Det todelte Oslo – etniske minoriteter i øst og vest ............................................. 79 Terje Wessel Innledning ........................................................................................................................ 79 Teoretisk grunnlag .......................................................................................................... 81 Data og metode .............................................................................................................. 85 Pionertiden – hvilken by kom innvandrerne til? ........................................................ 87 Representasjon i vest 1981–2011 .................................................................................. 89 Representasjon i vest etter botid og generasjon ....................................................... 95 Hvilke faktorer påvirker representasjonen i vest? .................................................... 96 Sammenfatning og diskusjon ....................................................................................... 99 Kapittel 5 Hvor er formuene i Oslo? ............................................................................................. 103 Gylne ghettoer og deres utvikling over tid Øyvind N Wiborg Innledning ........................................................................................................................ 103 Hvorfor øker formuene i noen nabolag? ..................................................................... 105 Data ................................................................................................................................... 108 Formue og registerdata .......................................................................................... 108 Analyseoppsett ............................................................................................................... 109 Gini-indeks ............................................................................................................... 109 Histogrammer av hvor de aller rikeste bor internt i Oslo ................................ 110 Grafisk visualisering av gjennomsnittlige formuenivåer i grunnkretser ........ 110 Resultater ......................................................................................................................... 110 DEL 1: Ulikhet i formue over tid ............................................................................ 110 DEL 2: Interne ulikheter i Oslo .............................................................................. 115 Diskusjon og konklusjon ................................................................................................ 116

innhold

Kapittel 6 Boligmarked og flytting – betydning for segregasjon ........................................... 119 Rolf Barlindhaug Innledning ........................................................................................................................ 119 Boligstrukturen i Oslo .................................................................................................... 121 Boligstruktur og boligbygging på områdenivå ........................................................... 123 Segmenterte og segregerte boligmarkeder ............................................................... 124 Boligprisenes betydning ................................................................................................ 125 Befolkningsvekst, flyttemønstre og flyttemotiver i Osloregionen ......................... 129 Nybygging som drivkraft bak endrede prismønstre og befolkningsstruktur? ..... 137 Boligutvikling innenfor eksisterende byggesone ....................................................... 138 Avslutning ........................................................................................................................ 140 Kapittel 7 Topartisystemet forsvant, men øst–vest-skillet bestod ...................................... 143 Historien om en politisk delt by Tor Bjørklund Innledning ........................................................................................................................ 143 Fra industriby til «informasjons- og velferdsby» ....................................................... 144 Fra topartisystem til flerpartisystem ........................................................................... 146 Parti og klasse ................................................................................................................. 148 Partigeografi i en firedelt by .......................................................................................... 149 Fra 1959: separat opptelling pr. krets .......................................................................... 151 Indre og ytre øst ...................................................................................................... 152 Indre og ytre vest ..................................................................................................... 160 Størst valgdeltakelse: fra øst til vest ............................................................................ 163 Avslutning ........................................................................................................................ 167 Kapittel 8 Helseulikhetenes by ..................................................................................................... 169 Jon Ivar Elstad Innledning ........................................................................................................................ 169 Oslos problem: helseulikhetene ................................................................................... 170 To forklaringstyper ......................................................................................................... 172 Innvandringen .................................................................................................................. 174 Beboernes sosioøkonomiske og sosiale livssituasjon .............................................. 176 Livsløpsbelastninger eller helseskadelig atferd? ...................................................... 179 Den kontekstuelle tilnærmingen .................................................................................. 181 Helsevesenet, krefthyppighet og kreftdødelighet .................................................... 183 Konklusjon ....................................................................................................................... 185

innhold

Kapittel 9 Vinderenliv og Tøyenliv ................................................................................................ 187 Ro og uro i en segregert by Bengt Andersen, Ingar Brattbakk, Astri Margareta Dalseide Innledning ........................................................................................................................ 187 Oslo – den delte byen .................................................................................................... 190 Endring og stabilitet ....................................................................................................... 193 Ulike boområder og oppvekststeder ........................................................................... 199 Ulike mulighetsrom? Ro på Vinderen og uro på Tøyen ............................................ 205 Kapittel 10 Volla vs Keeg – Ung i Oslo ........................................................................................... 207 Et dokumentarfotoprosjekt Anne-Stine Johnsbråten ØST .................................................................................................................................... 211 VEST .................................................................................................................................. 237 Kapittel 11 Segregering og ulikhet i Oslo-skolen ........................................................................ 255 Marianne Nordli Hansen Innledning ........................................................................................................................ 255 Enhetsskolen .................................................................................................................... 257 Markedsskolen ................................................................................................................ 258 Konsekvenser av markedsskolen .......................................................................... 259 Data og metode .............................................................................................................. 261 Segregering i grunnskolen ............................................................................................. 262 Sammenhengen mellom foreldreøkonomi og prestasjonsnivå .............................. 264 Utviklingen i prestasjoner ............................................................................................. 265 Rekruttering til og fullføring av videregående utdanning ........................................ 268 Segregering og «fritt» eller karakterbasert skolevalg .............................................. 270 Avslutning ........................................................................................................................ 272 Kapittel 12 Innvandrerdriv på Oslos østkant ................................................................................ 275 Aspirasjoner om høyere utdanning blant yrkesfagelever og elitestudenter med innvandrerbakgrunn i Oslo Marianne Takvam Kindt og Kristinn Hegna Innledning ........................................................................................................................ 275 Utdanningsoppnåelse blant barn av innvandrere ..................................................... 277

innhold

Metode ............................................................................................................................. 280 Finnes innvandrerdriv blant yrkesfagelevene? .......................................................... 282 Ambisjoner blant foreldre til yrkesfagelever ............................................................. 284 Elitestudenter og yrkesfagelever – hvordan opplever de foreldrenes ambisjoner? ..................................................................................................................... 285 Konflikt om utdanningsvalg – når egne aspirasjoner brytes mot foreldreambisjoner? ....................................................................................................... 288 Konklusjon ....................................................................................................................... 290 Kapittel 13 Ungdommens rusdelte Oslo ........................................................................................ 291 Willy Pedersen Innledning ........................................................................................................................ 291 Rus-Oslo belyst med kvantitative data ....................................................................... 293 Nabolagets betydning .................................................................................................... 297 Lek med grenser og krav om kontroll .......................................................................... 298 Kvalitative data: skole, russetid og kontekstbestemte koder ................................. 300 Konklusjon ....................................................................................................................... 302 Kapittel 14 Russetid i Oslo ............................................................................................................... 305 Hvem deltar? Hvem feirer hardest? Patrick Lie Andersen, Willy Pedersen, Anders Bakken Innledning ........................................................................................................................ 305 Russetida – dype historiske røtter, økende intensitet .............................................. 306 Sosial ulikhet og sosiokulturell stil blant Oslo-ungdom .......................................... 308 Data og metode .............................................................................................................. 310 Resultater ......................................................................................................................... 312 To ytterpunkter: Oslo Handelsgymnasium og Oslo Katedralskole ........................ 317 Konklusjon ....................................................................................................................... 319 Kapittel 15 Arkitektur og sosial ulikhet i Oslos vannkant ......................................................... 323 Bengt Andersen og Per Gunnar Røe Innledning ........................................................................................................................ 323 Forskningen på arkitektur, byutvikling og ulikhet ..................................................... 325 Fjordbyen som materialisert ulikhet ........................................................................... 328 Arkitekturens betydning for de geografiske ulikhetene ........................................... 333

innhold

Kapittel 16 Nabolagets effekt: Hva er problematisk med geografisk ulikhet? ..................... 337 Ingar Brattbakk og Terje Wessel Innledning ........................................................................................................................ 337 Nabolagets rolle for barn og unges livssjanser – tidlige studier ............................. 338 Hvordan oppstår nabolagseffekter? ........................................................................... 341 Sosiale relasjoner internt i området ..................................................................... 341 Eksterne forhold ...................................................................................................... 343 Hvilke grupper påvirkes sterkest av nabolaget? ................................................ 345 Differensierte effekter og selektive mekanismer .............................................. 347 Avansert marginalisering og Oslo i et internasjonalt perspektiv ........................... 348 Oppvekstmiljø – hvordan bostedet påvirker barn og unges livssjanser ................ 348 Nabolagets betydning for ungdoms sosiale mobilitet i Oslo .......................... 350 Det relevante nabolaget – de nærmeste kvartalene eller bydelen? ............... 351 Klasseposisjon: positiv drahjelp fra nabolaget? ................................................ 353 Avslutning ........................................................................................................................ 354 Kapittel 17 Geografiske klasseskiller ............................................................................................ 357 Fordelingen av goder og byrder mellom Oslos bydeler Jørn Ljunggren, Maren Toft, Magne Flemmen Innledning ........................................................................................................................ 357 Oslo ................................................................................................................................... 358 Klasser og geografi ......................................................................................................... 360 Stedstilhørighet og nabolagsressurser ................................................................ 361 Data og analytisk tilnærming ....................................................................................... 362 Resultater ......................................................................................................................... 366 Fordelingen av goder og byrder i byen ........................................................................ 368 Diskusjon og konklusjon ................................................................................................ 372 Forfatterbio Oslo: Ulikhetenes by ............................................................................. 375 Litteratur ......................................................................................................................... 377 Stikkord ............................................................................................................................ 409

Kapittel 1

Oslo og sosial ulikhet Jørn Ljunggren Om nu læseren selv havde været inde i alle disse huse for at bese og forhøre sig om værelsernes antal m.m., så vilde han med det samme have kunnet lægge merke til, hvorledes folk havde det i sine huse, om der var gode stole og borde og vel opredte senge, om der hang uhr og speil på væggen, om der fantes nok af stentøi og gryder i kjøkkenet. Og med nogen øvelse vilde den besøgende snart være kommet så vidt, at han efter at have seet sig lidt om i værelserne kunde gjøre et skjøn over bohavets beskaffenhed og så for hvert enkelt hus, han besøgte, nedskrive i sin lommebog et af de tre ord: godt, tåleligt, slet. (Sundt, 1975 [1858], s. 92).

Innledning Under arbeidet med denne boka har jeg vært bosatt på Nordstrand og jobbet på Blindern og Frogner. Dersom jeg, under mine forflytninger mellom hjem og jobb, skrur opp lyden i øreproppene og stikker nesa dypt i en bok, trenger jeg ikke å erfare tilstedeværelsen av folk som er særlig annerledes enn meg selv. Både der jeg går på og der jeg går av, er det primært hvite, ressurssterke folk. Det samme gjelder for øvrig arbeidsplassen og de andre stedene jeg normalt har ærend. Om jeg i tillegg skulle bestille de fleste varene jeg trenger på nett, kan jeg altså i stor grad leve et liv avsondret fra folk som er annerledes enn meg selv. Mulighetene for å leve slike sosialhomogene liv er jeg selvsagt ikke alene om i Oslo. Enten en bor i øst eller i vest så er det relativt stor sannsynlighet for at de som bor i nærheten ligner en selv, både i utseende, ressurstilgang, holdninger og erfaringer. Det er dette som ofte omtales som «bostedssegregasjon: At folk i ulike grupper bor atskilt fra hverandre. Å reise kollektivt i Oslo kan imidlertid også være sosiale reiser. Det er ingen andre steder i Norge hvor den geografisk baserte sosiale ulikheten er så synlig. 11

kapittel 1

Det er derfor fristende å vri litt på Hamsun og si at dette er en forunderlig by som ingen forlater uten å merke hvor store sosiale forskjeller det er: Byens besøkende trenger ikke bevege seg spesielt langt unna Karl Johan før de sosiogeografiske forskjellene blir svært synlige. Som forrige avsnitt illustrerer er det imidlertid mulig både å besøke og bo i Oslo uten å forholde seg til ulikhetene og mangfoldet som eksisterer. At Oslo er preget av sosiale forskjeller er likevel kjent for de fleste, og det er som vi straks skal se et tema som jevnlig tar plass i offentligheten. En gammel vits forteller om sosiologer at de bare finner det som alle allerede vet fra før. Å skulle benytte 17 kapitler til å fortelle at Oslo er en by preget av sosiale ulikheter, kunne derfor lett passe inn. Sosiologer og samfunnsvitere vil imidlertid også respondere på denne vitsen med at selv om sosiale fenomener tilsynelatende fremstår som gitt, så betyr ikke dette at det er akkurat slik det er, eller at vi har forstått dem. Forskningen på urban sosial ulikhet og på betydningen av oppvekststed for fremtidige livssjanser, har fått en internasjonal oppsving de siste årene (se f.eks. Chetty, Hendren, Kline og Saez, 2014; Cunningham og Savage, 2017; Musterd, 2005; Putnam, 2015; Sampson, 2012). Men selv om det absolutt finnes forskning på sosial ulikhet i Oslo, har det imidlertid ikke kommet noen samlet forskningsinnsats på temaet. Et sentralt premiss for denne boka er at vi ønsker en bedre forståelse av Oslo som by og av sosial ulikhet. Dette innebærer både beskrivelser og forklaringer. Sosial ulikhet er ikke én ting. Det er flere former for sosial ulikhet, og det er flere sider av ulikhetene. På mange måter er den sosiogeografiske ulikheten også det organiserende prinsippet for byens struktur (Sampson, 2012, s. 21). Det er derfor på høy tid at også Oslos sosiale ulikheter blir gjenstand for en bredere undersøkelse.

Oslo – ulikhetenes by I tillegg til at Oslo er landets hovedstad og politiske maktsentrum, er det også en rekke andre faktorer som gjør byen spesiell. Det har vært, og er fortsatt, stor nasjonal og internasjonal innvandring til byen: Stor-Oslo er en av de raskest voksende byregionene i Europa (kapittel 6). Med stor innvandring har også byen endret seg. Delvis gjennom at en voksende andel har minoritetsbakgrunn, men også gjennom at andelen av befolkningen med høyere utdanning har steget mer i Oslo enn i landet for øvrig de siste 15 årene (kapittel 3). Oslo har dermed både innflyttere som kommer med få ressurser og innflyttere som kommer 12

oslo og sosial ulikhet

med store ressurser. Ingen andre steder i landet bor det så mange mennesker som tilhører de nasjonale kulturelle og økonomiske elitene (Ljunggren, 2010). Med befolkningsvekst følger ofte også et større press i boligmarkedet, og boligprisene i Oslo er de høyeste i landet. Som vi skal se i flere av bokas kapitler er det imidlertid stor intern variasjon både i boligprisene og i hvem som bosetter seg hvor. Gjennom denne boka demonstreres det ettertrykkelig at Oslo også er ulikhetenes by. Krysningen, eller motsetningen, mellom sosiale utfordringer og ekstrem velstand former byen og innbyggerne, og legger føringer for hva Oslo er og hva den kan bli i fremtiden.

Fortellinger om Oslo Det er mange forskjeller på Oslo og resten av Norge, sett under ett. I senere tid har dette blitt særlig aktualisert gjennom en gjenopplivning av motsetninger mellom by og bygd, hvor det gjerne snakkes om dominansen til «Oslo-eliten» eller at alle «virkelige folk» finnes utenfor Ring 3. Som nevnt ovenfor er det riktig at det er spesielt mange folk i maktposisjoner som er bosatt i Oslo, men dette betyr selvfølgelig ikke at alle i Oslo besitter store mengder ressurser eller har stor påvirkningskraft. Eller at alle disse bare bor innenfor Ring 3, for den saks skyld (se kapittel 3). Det bor i dag flere mennesker i Oslo kommune enn hva det gjør i fylkene Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark, til sammen. Og selv om det er mye kortere fysisk avstand mellom Oslos innbyggere enn mellom en nordtrønder og en finnmarking, er det langt fra gitt at den sosiale avstanden er tilsvarende kort. Som kjent for mange er det svært vanlig å snakke om Oslo øst og Oslo vest som to ulike steder, og i likhet med at det eksisterer klisjeer om Oslo, som kan være mer eller mindre korrekte, finnes det også en lang rekke forestillinger om Oslos øst- og vestkant, og om de som bor der. Stereotypene om Oslos øst- og vestkant er mange og sterke, og reproduseres gjerne i populærkulturen. Vestkantlivet har i senere tid blitt portrettert gjennom TV-serier som «Ung og lovende», «Skam», samt i filmer som «Oslo 31. august». Eksempler som bruker østkanten som kontekst er langt færre, men mye omtalte filmer er for eksempel «Sønner», «Izzat» og «Schpaa», som alle omhandler sosiale utfordringer. Nå er det ikke akkurat slik at livet på vestkanten fremstilles som helt rosenrødt i de

kapittel 1

nevnte eksemplene heller, men det er slående hvor ulike omgivelsene er, sosialt sett1. I tillegg til fremstillinger av øst og vest i kulturen og media finnes det også en rekke fortellinger som sirkulerer blant folk. Selv om slike fortellinger har bakgrunn i virkelige historier, så fungerer de også som sterke bilder på hva vestkant og østkant er, som steder, men også som indikatorer for hvem menneskene som kommer derfra er. Dette kan gi seg utslag i ekstreme fortellinger som at vestkantungdom i limousin på vei til skoleballet legger turen innom Grønland for å kaste penger ut av vinduet for å vise hvor rike de er2, eller at østkantungdom stadig reiser i store flokker til Majorstua for å rane vestkantbarn. Det er viktig å presisere at dette ikke er en påstand om at slike hendelser ikke har forekommet, men om at de, i likhet med kulturelle uttrykk, bidrar til generelle oppfatninger om forskjeller mellom øst og vest som kan være mer eller mindre korrekte. I tillegg til at det finnes en rekke ulike fremstillinger som kan eksistere samtidig, er det også ofte motstridende fortellinger. Et eksempel på dette fant sted våren 2017. Lørdagsrevyen3 på NRK hadde et innslag om at det går mot «parallellsamfunn» i Oslo øst, fordi det stadig blir mer kriminalitet der. En rekke motstemmer sa at de slettes ikke kjenner seg igjen i dette bildet, og at det tvert om er blitt bedre, heller enn verre4 i Oslo øst. Så hva er den korrekte fortellingen om østkanten? Hvem har rett? Er det noen grunn til at vi skal tro mer på de ubekymrede enn de bekymrede? I utgangspunktet er det ingen grunn til å si at den ene fortellingen er mer riktig enn den andre. Begge bunner i folks erfaringer og i deres forståelser av det samfunnet de lever i. Samtidig er det helt urimelig å forvente at folk skal ha oversikt over alt som skjer i sin bydel, for ikke å snakke om i andre bydeler. Igjen kan det være verdt å minne om størrelsen på befolkningen. Det bor flere i Oslo øst (utenom Nordstrand) enn hva det gjør i hele Sør-Trøndelag. Det er imidlertid ikke bare blant folk flest at det står ulike fortellinger mot hverandre. Hvordan Oslo ser ut, hva slags skiller det er og hvor eventuelle grenser går, er jevnlig gjenstand for politisk debatt. Dette skjer på flere nivåer. Fra det mer lettbeinte og humoristiske, som at politikere både fra Arbeiderpartiet og 1

For en grundigere behandling av henholdsvis drabantbyene i norsk film og av medienes fremstilling av østkanten, se Bern (2012) og Andersen (2014). 2 http://www.aftenposten.no/osloby/Kjorer-buss-for-limousin-til-skoleballet-101862b.html?spid_rel=2 3 https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/NNFA02031117/11-03-2017# 4 http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Vi-er-ikke-hasjroykende-gjengmedlemmer-med-pistolerhjemme--Thea-Stromme-Hogberg-617169b.html

oslo og sosial ulikhet

Høyre har laget sanger om henholdsvis hvor flott Groruddalen er og at Oslo ikke er en delt by, til det mer seriøse hvor både venstre- og høyresidens tankesmier kommer med totalt ulike versjoner av hvordan byen ser ut. I valgåret 2015 utga på den ene side forlaget Manifest statistikkromanen «Den delte byen» (Kriznik, 2015), som tegner et tydelig bilde av Oslo som en by med økende sosiale skiller. På den annen side, og som tilsvar til denne romanen, publiserte Civita et notat (Nordbø, 2015) om at Oslo heller enn å være delt, er «sammensatt», og at forskjellene internt i bydelene kan være større enn mellom dem. I begge tilfeller kommer altså tankesmiene med analyser som passer best til deres side i politikken. Hva skal vi tro om Oslo, da? Er det ikke mulig å finne ut av hva som skjer i Oslo øst, hva slags ulikheter som preger byen eller om disse øker eller minsker? Et svar som kanskje ikke er så overraskende fra forskerhold, er at her trengs det forskning. Mye finnes allerede, men denne er gjerne bortgjemt i rapporter eller internasjonale spesialiserte tidsskrift, og kan gå både forskere fra andre disipliner og offentligheten hus forbi. Det er selvfølgelig ikke slik at alle historier om Oslo nødvendigvis er feilaktige, men i den grad en by kan fungere som subjekt, så fortjener Oslo at disse spørsmålene undersøkes systematisk, drøftes og analyseres av forskere, ikke bare gjennom avisartikler eller i politisk sammenheng. Vi har derfor gjennomgående forsøkt å lage en bok som skal gi økt forståelse for Oslos sosiale ulikheter og hvordan disse preger byen, for en målgruppe som er bredere enn bare våre nærmeste forskerkolleger. Samtidig har vi holdt fast ved hovedprinsippene i forskning, om at vi skal vise frem empirien og resultatene, og hvordan vi har kommet frem til disse. Et sentralt premiss for boka er at geografiske steder også er sosiale. De har sine historiske biografier, og for mange samfunnsvitere vil de viktigste kjennetegnene ved steder være deres sosiale indikatorer. Hvordan ser befolkningen i ulike nabolag ut langs ulike kjennetegn som yrke, alder, etnisitet? Hvor høy inntekt, formue og utdanning har de? Er de friske eller syke? Hva slags politiske preferanser har de, og hvordan er ungdommers rusvaner? Dette er selvsagt langt fra en uttømmende liste over sosiale ulikheter i Oslo, men de er sentrale komponenter i hva som kjennetegner byen. Oslos områder er selvfølgelig også preget av de fysiske og arkitektoniske omgivelsene, og disse legger føringer for sosial handling og samhandling. Likevel er stedene altså uomtvistelig sosiale. Dette er ikke minst synlig i gentrifiseringsprosessene som foregår i større byer. Det er ikke først og fremst endringer i bygningsmassen som har gjort at steder som Prenzlauer Berg, Brooklyn Heights og Grünerløkka har endret profil de siste 15

kapittel 1

tiårene. Gentrifisering handler i sin essens om at befolkningen endrer karakter, og dermed at stedet også endres og oppfattes som annerledes enn tidligere.

Oslos utvikling Dagens Oslo er ikke blitt til ved en tilfeldighet, og ulikhetene vi ser nå ligger på mange måter bare på toppen av en lang historie. Dette kommer lett til syne gjennom den fysiske strukturen, hvor tidligere tiders planlegging og utbygging fortsatt danner rammene for innbyggernes sosiale liv. Men også fortidens sosiale strukturer er i høy grad til stede. For å forstå dagens sosiale ulikheter må vi derfor også forstå bedre hvordan de har oppstått, endret og utviklet seg. Vi må med andre ord historisere Oslos ulikheter. Så, selv om denne boka primært består av bidrag fra samfunnsvitere, er likevel historien, utviklingen over tid, en helt sentral del. Ikke bare fordi dagens by er resultatet av en lang historie, men også fordi historien legger føringer på hvordan vi tenker om byen og dens ulike steder. Et sentralt aspekt i den forstand handler om hvordan våre perspektiver på byen og mulighetene for endring ofte er «stiavhengige»: Vi følger velkjente spor, både fysiske og sosiale (Maloutas og Fujita, 2012). Selv om lokale steder både kan endre seg og skifte betydning over tid, så er det likevel slik at Oslos lange historie med sosial ulikhet ofte danner fortolkningsrammer for innbyggere, så vel som for beslutningstakere og forskere. Akerselva, Holmenkollåsen og Groruddalen er ikke bare stedsnavn, men også i høy grad sosiale symboler som bærer i seg konnotasjoner på tidligere tiders sosiale ulikhet, på samme måte som for eksempel Vinderen og Tøyen gjør det i dag. Det er flere bidrag i boka som tar for seg utviklingen de siste årene og tiårene, men ulikhetenes by går vesentlig lenger tilbake enn dette. Et ofte benyttet startpunkt for de sosiogeografiske skillene er kong Christian IVs flytting av byen fra det som i dag heter Gamlebyen til området ved Akershus festning etter en storbrann i 1624 (se f.eks. Andersen, 2014; Sprauten, 1992). Den nye byen ble gitt navnet Christiania (eller Kristiania) i perioden fram til 1925, og blir regnet som «startpunktet» for den delte byen fordi det var strenge restriksjoner på byggemateriale innenfor den nye bymuren. Alle som ikke hadde råd til å bygge i mur, måtte derfor bosette seg i forsteder utenfor bymuren, hvor det var anledning til å bygge langt rimeligere trehus. Som Jan Eivind Myhre skriver i kapittel 2, var det imidlertid ikke før rundt midten av det nittende århundre at skillet mellom Østkanten og Vestkanten ble 16

oslo og sosial ulikhet

den sentrale sosiogeografiske skillelinjen i Oslo. I en helt ny syntese tar Myhre oss med på en variert reise gjennom Oslos historie som delt by fra begynnelsen av 1800-tallet og fram til i dag. Vi får se hvordan forskjellige indikatorer fungerer som mål på sosial ulikhet. Blant annet hvilke deler av byen som ble hardest rammet av kolera i 1833, og hvor det var høyest tetthet av tjenere i 1845 og 1898. Myhre viser og forklarer hvordan øst/vest-skillet oppstod, ble forsterket og senere reprodusert. Mange faktorer har hatt betydning for fremveksten av den sosiogeografiske organiseringen vi har i dag, og Myhre gjennomgår et bredt knippe av årsaker. Fra geografiske tilfeldigheter, industrialisering, sterk befolkningsvekst, nye kommunikasjonsmuligheter, endringer av administrative inndelinger og reguleringer til forskjellige byplangrep inkludert plasseringen av drabantbyene. Som Myhre skriver, skiftet det sosiale hovedskillet i byen fra å handle om sentrum mot periferi til øst mot vest i siste halvdel av 1800-tallet. Et skille som fortsatt får stor oppmerksomhet i dag. Jevnlig kommer det forskningsresultater og nyhetsoppslag om at det er store forskjeller mellom de to områdene. Det har imidlertid også vært debattert om dette skillet fortsatt eksisterer i samme grad som tidligere eller om det er i ferd med å viskes ut og erstattes av mer lokale skiller, innenfor bydelene. Et av de mest sentrale spørsmålene når vi snakker om sammenhengen mellom geografisk og sosial ulikhet, eller sosiogeografisk ulikhet, er graden av bostedssegregasjon. I hvilken grad er det slik at ulike grupper er bosatt på ulike steder i byen? Har segregasjonen økt over tid? Bor noen grupper mer isolert enn andre? Hva er sannsynligheten for at folk med svært ulik mengde ressurser møter hverandre i eget nabolag? Dette er tema for kapittel 3 (Ljunggren og Andersen). Gjennom å fokusere på bosettingsmønstrene til ungdomsforeldre i nyere tid (fra 2003 til 2012) undersøkes både graden av segregasjon mellom grupper som har ulikt ressursnivå og mellom grupper som har ulike typer ressurser. Det er ingen tvil om at befolkningssammensetningen i Oslo har endret seg de siste tiårene, men har dette ført til at ulike sosiale grupper oftere deler nabolag? Et annet sentralt spørsmål som undersøkes er om det fortsatt finnes en tydelig sosiogeografisk skillelinje mellom øst og vest, og i så fall hvor den går. Endringen av befolkningssammensetningen handler imidlertid også i stor grad om migrasjon. Mange debatter har omhandlet spørsmålet om hvor innvandrere bosetter seg og i hvilken grad de er konsentrert på spesielle steder. I kapittel 4 følger Terje Wessel opp spørsmålet om en todeling av byen i øst og vest, men denne gangen handler det om etniske minoriteters bosetting i Oslo over 17

kapittel 1

tredveårsperioden mellom 1981 og 2011. Hvor er det minoriteter har bosatt seg, og hvordan har utviklingen vært over tid? I andre land, som for eksempel USA (Iceland og Scopilliti, 2008), har det vært vist at faktorer som inntekt, språkbeherskelse og botid har en sterk effekt på segregasjonsnivåene, men hvordan er dette i Oslo? Påvirkes bostedsmønstrene av sosiale og demografiske trekk, botid eller andre faktorer som for eksempel utdanningsnivå, generasjon og inntekt? Gjennom empiriske analyser og en bred oversikt over utviklingen i Oslo vurderer Wessel om tre av de internasjonalt mest benyttede hovedperspektivene på området er relevante for Oslo. Et annet aspekt, som har stått sterkt i ulikhetsforskningen de siste årene, omhandler de aller rikeste (Aaberge og Atkinson, 2010; Piketty, 2014). Eliter vurderes ofte til å være selve «motoren» i sosial ulikhet (Khan, 2012), og dette gjelder ikke minst i spørsmål om sosiogeografisk ulikhet i boligmarkeder som det norske, hvor kjøpekraft er avgjørende. En rekke analyser fra ulike steder har vist at det ofte er de aller rikeste som i størst grad er isolerte i sin bosetting (mest segregert) (se f.eks. Andersen, 2012; Massey, 1996; Musterd, 2005), og at de kan være bosatt i hva som kan kalles for omvendte eller «gylne» ghettoer (Andersen og Ljunggren, 2014). Et helt sentralt aspekt her, som foreløpig har fått lite oppmerksomhet, er formueulikhet. Tidligere analyser av formue og sosial reproduksjon (Hansen, 2014) har vist at stadig flere av de med aller størst formue kommer fra svært velbemidlede hjem, men også at foreldres formue henger sammen med barnas skoleprestasjoner (Wiborg, 2017). Samtidig som det altså er mye som tyder på at formue spiller en økende betydning i reproduksjonen av sosial ulikhet, og at velstående ofte er sterkt segregert fra de med lavere inntekter, er det imidlertid få som har undersøkt hvor de aller mest formuende er bosatt eller hvordan utviklingen har vært over tid. I kapittel 5 gjør Øyvind Wiborg nettopp dette. Gjennom å skille mellom ulike typer formue analyseres utviklingen av formueulikhet i perioden 1993–2012. Wiborg undersøker blant annet om det er større forskjeller i Oslo enn i Stor-Oslo eller hele landet. I tillegg til å vise hvor formuene har vært konsentrert i Stor-Oslo gjennom den nevnte perioden og hvordan utviklingen har vært i Oslos bydeler, undersøker Wiborg også hva slags formue det er som er mest ulikt fordelt og om det er større forskjeller mellom kvinner enn blant menn. Som Wiborg påpeker er det ekstra viktig å skille mellom ulike typer formue i Oslo. For selv om de mest velstående har en rekke kilder til sin formue, er det langt vanligere at bolig utgjør den største kilden til folks formue. 18

oslo og sosial ulikhet

i Oslo, som gjennom flere år har hatt det som gjerne kalles «markedsskolen»? Er Oslo og markedsskolen «bedre» til sosial utjevning enn andre større norske byer, eller landet som helhet? Mens kapittel 3 tar for seg bostedssegregasjonen mellom ungdom, undersøkes det her i hvilken grad ungdommer med ulik bakgrunn (både økonomisk, klasse og majoritet/minoritet) møtes på de samme skolene og hvordan utviklingen har vært over tid. En slik segregering kan imidlertid tenkes å få ekstra store konsekvenser dersom det også er en sammenheng mellom foreldreinntekt og karakternivå. Det sentrale spørsmålet om hvorvidt markedsskolen (Oslo-skolen) bidrar til sosial utjevning, undersøkes av Hansen gjennom en lakmustest: Er det slik at karakternivået blant de med lav sosial bakgrunn er høyere i Oslo enn andre steder? Og videre, hvordan har utviklingen vært over tid? Spørsmålet om utdanning og sosial mobilitet videreføres i kapittel 12, hvor Marianne Takvam Kindt og Kristinn Hegna retter søkelyset mot Oslo øst og utdanningsvalgene til barn av innvandrere. Samtidig som det er slik at ungdom i øst velger studiespesialisering i mindre grad enn i vest (kapittel 11), og at minoriteter er overrepresentert i Oslo øst (kapittel 4), så eksisterer det også flere studier som har vist at barn av innvandrere tar høyere utdanning (Hermansen, 2015) og oppnår «eliteyrker» noe oftere enn hva de med majoritetsbakgrunn gjør (Drange, 2014). Et spørsmål som derfor ofte diskuteres er om dette kan skyldes at barn av innvandrere, og ikke minst deres foreldre, i større grad enn majoritetsungdom benytter utdanningssystemet som en mobilitetskanal – at det finnes et såkalt «innvandrerdriv». Denne analysen kan dermed også bidra til bedre innsikt i segregeringsprosessene som beskrives i de tidligere kapitlene. Når Oslo har en spesielt høyt utdannet befolkning, så kan det være at dette også utgjør en spesielt utdanningsintensiv kontekst, hvor ungdom med minoritetsbakgrunn står overfor et særdeles sterkt press om å ta høyere utdanning. Mens tidligere studier primært har fokusert på de som allerede er i høyere utdanning, utvider Kindt og Hegna undersøkelsen av dette fenomenet til også å gjelde minoritetsungdom (etterkommere av innvandrere) som har valgt yrkesfag, og tar dermed et viktig skritt i retning av å forstå om etterkommeres høye utdanningsaspirasjoner handler om at deres foreldre utøver et spesielt sterkt press. Et annet sentralt tema hva gjelder byens ungdom handler om rus, og i kapittel 13 analyserer Willy Pedersen det han kaller for «ungdommens rusdelte Oslo». Et sentralt premiss for Pedersen er at bostedssegregasjonen ofte reflekterer mer 23

kapittel 1

enn bare økonomiske forskjeller. Fra tidligere forskning på voksne vet vi at det er en klar positiv sammenheng mellom utdanningsnivå og inntekt på den ene side og alkoholbruk på den annen (Nordfjærn og Brunborg, 2015). Med andre ord er det slik at de med mer ressurser også drikker mer alkohol enn de som har færre ressurser. I dette kapitlet undersøker Pedersen om det finnes et tilsvarende mønster blant Oslo-ungdom, men utvider også analysene til å omfatte rusmidler generelt. Er bruksmønstrene de samme for røyking, snus og cannabis som de er for alkohol? I Pedersens kapittel undersøkes imidlertid ikke bare om bruken av rusmidler blant ungdom er ulik i Oslos forskjellige bydeler. I likhet med Elstads skille mellom komposisjonelle og kontekstuelle faktorer, analyserer også Pedersen om forskjellene mellom bydelene kan knyttes til noe mer enn det faktum at de som bor i ulike bydeler også er forskjellige. Altså om det også er noe med nabolagene. Et annet og relatert spørsmål som blir behandlet, er om det er bydelsforskjeller i hvem det er som får problemer på grunn av bruken. Her vender Pedersen tilbake til poenget om at bosted handler om mer enn økonomi. Er det slik at bruken av rusmidler i ulike deler av byen også handler om ulike normer? Til dette kobler forfatteren kvalitative data fra flere forskningsprosjekter og gir oss med det en bedre innsikt i ungdomsmiljøers forhold til rus. I kapittel 14 flyttes fokus fra rus til den kanskje mest utpregede festesituasjon i ungdommen, nemlig russetida. Selv om mye tyder på at russefeiringen er spesielt intens i Oslo-området, har vi til nå liten kunnskap om hvor mange som deltar eller om det er spesielle kjennetegn ved de som er mest opptatt av den. Som kjent for mange startet russefeiringen som et fenomen for de som ble immatrikulert ved det som den gang het Det kongelige Frederiks Universitet i Christiania. Det var med andre ord et tydelig elitepreg over feiringen, men ut fra en rekke medieoppslag tyder mye på at dette i dag er et langt mer utbredt fenomen. I analysene i dette kapitlet undersøker Patrick Lie Andersen, Anders Bakken og Willy Pedersen både hvor mange det er som planlegger å feire russetida og hvor mye penger de regner med å bruke på den. Sentrale spørsmål her er om oppslutningen om russetida varierer med hensyn til kjønn, karakterer, studieprogram, innvandrerbakgrunn og sosial bakgrunn. Gjennom å koble analyser av svært gode survey-data med kvalitative data fra to videregående skoler i Oslo, som begge har en høy andel elever fra ressurssterke hjem, tar forfatterne også tak i hva slags ressurser disse består i, og knytter dette til forskjeller i stil, verdiorienteringer og politiske preferanser. 24

oslo og sosial ulikhet

Påvirkningen av sted og stedets påvirkning De tre siste kapitlene i boka tar for seg, på hver sin måte, betydningen av sted som en sosial faktor. For det første vender vi tilbake til spørsmålet om hvordan segregasjon «blir til», ved å se nærmere på hvordan et helt nytt sted er preget av segregasjon allerede før noen har flyttet inn. Dette følges opp av to avsluttende kapitler som på ulikt vis tar for seg hva nabolaget kan ha å si for de som bor der. I kapittel 15 gir Bengt Andersen og Per Gunnar Røe en analyse av hvordan Bjørvika – et av de mest iøynefallende arkitektoniske tilskuddene til Oslo i nyere tid – følger den internasjonale trenden med at tidligere tiders industri- og havne områder blir transformert til kontorer, dyre leilighetskomplekser, forretningsbygg og kulturbygg. Som Barlindhaug skriver i kapittel 5, spiller boligstrukturen en vesentlig rolle for hvordan segregasjonen arter seg. I tilfellet Fjordbyen har det vært et uttalt mål fra myndighetene å omforme denne delen av byen og gjøre havnefronten til et område for ulike grupper. Både ved å ha boliger i forskjellige prisklasser og skape uterom som skulle være tilgjengelig for alle. Resultatet har imidlertid blitt ganske annerledes. Andersen og Røe viser gjennom sine analyser at dette ikke bare er resultatet av en «villet» politikk, men også at arkitekturen og arkitektene har spilt en aktiv rolle. Fjordbyen fremstår dermed som en planlagt og nybygget gentrifisering, og det er spesielt interessant å se denne i relasjon til Wiborgs analyser i kapittel 3 av hvor formuekonsentrasjonen har funnet sted. Vi kan nærmest se hvordan formuen ligger og vaker i vannkanten av byen, og vi får et eksempel på mikrosegregasjon i praksis. Siden deler av Fjordbyen ligger i Gamle Oslo bydel, er resultatet av utbyggingen – og de som flytter inn – at segregasjonen mellom bydelene blir redusert, men samtidig forsterket innad i Gamle Oslo. Andersen og Røe kaller dette for «iscenesatt sosial polarisering». Gjennom flere av kapitlene behandles ulike spørsmål om forskjellige sosiogeografiske skillelinjer i Oslo og hva disse kan bety for de som bor der. De to siste kapitlene i boka tar disse spørsmålene til et mer overordnet nivå. Mens Ingar Brattbakk og Terje Wessel tar for seg spørsmålet om hva nabolaget «gjør med de som bor der», også kjent som «nabolagseffekter», i kapittel 16, behandler undertegnede, Maren Toft og Magne Flemmen en lang rekke indikatorer på sosiale byrder og goder på bydelsnivå og undersøker disse samlet i kapittel 17. Kapittel 16 begynner med å stille det helt sentrale spørsmålet om hva som egentlig er problematisk med at Oslo er en delt by. Som nevnt tidligere er det ikke umulig å forestille seg at selv om folk med ulike ressurser eller ulik bakgrunn er segregert fra hverandre, så trenger ikke dette å bety så forferdelig mye 25

kapittel 1

mer enn at disse ulike gruppene ikke treffes i sine egne nabolag. I flere av bokas kapitler får vi imidlertid en klar pekepinn på at dette ikke er tilfelle: Nabolaget betyr noe. Som Brattbakk og Wessel skriver er dette også å regne som «folkevisdom», og foreldre har ofte en klar idé om hvor det vil være fint (og gunstig) for barna deres å vokse opp. Tilsvarende står ideen om at sosialt blandede nabolag er gunstig, også sterkt hos myndigheter i mange land. Forskningen på såkalte nabolagseffekter, i streng forstand, er imidlertid fortsatt ikke særlig gammel, og de dokumenterte effektene av nabolag på unges livssjanser er sprikende. Dette har ført til at mens noen mener at påviste nabolagseffekter slett ikke handler om nabolag, men om andre bakenforliggende faktorer (van Ham, Manley, Bailey, Simpson og Maclennan, 2012), hevder andre at vi rett og slett ikke har metoder som er gode nok til å fange opp denne betydningen i sin helhet (kvantitativt) (Sampson, 2012). Gjennom Brattbakk og Wessels kapittel får vi både en gjennomgang av ulike teorier om hvorfor og hvordan nabolaget kan ha en betydning for sosiale og individuelle utfall, og en gjennomgang av noen av de sentrale arbeidene som tidligere er gjort på nabolagets betydning i Oslo. Som Brattbakk har vist i en annen studie (2014), virker det imidlertid ikke som det bare er det aller nærmeste nabolaget som henger sammen med ungdoms livssjanser. Overraskende nok finner Brattbakk der at sammenhengen er sterkest på bydelsnivå. Akkurat hvorfor det er slik, er usikkert, men som både Brattbakk og Wessel, og Elstad er inne på i sine kapitler, kan dette ha å gjøre med at bydelene ikke bare er geografiske inndelinger, men også administrative enheter som leverer offentlige tjenester til sine innbyggere. Nettopp bydelene og de sosiale forskjellene som eksisterer mellom dem, er temaet for det syttende og avsluttende kapitlet. Som i Brattbakk og Wessels kapittel er også vi (Ljunggren, Toft og Flemmen) opptatt av nabolagets «betydning», men i stedet for å undersøke nabolagseffekter, stiller vi spørsmålet om det er slik at klassebosettingen i Oslo også sammenfaller med fordelingen av et bredt sett av indikatorer på sosiale goder og byrder: Er det så stort sammenfall mellom geografisk rom og sosialt rom at Oslo også er en klassedelt by? Er fordeler og ulemper jevnt fordelt på tvers av bydelene, eller er det slik at de bydelene hvor overklassen bor, også er preget av mange goder og få byrder? Og omvendt: Er bydelene hvor arbeiderklassen bor, preget av mange byrder og få goder? For å undersøke dette benytter vi totalt 28 ulike indikatorer, hentet fra både offentlig statistikk og administrative registerdata, og analyserer disse ved hjelp av en analyseteknikk som gjør det mulig for oss å undersøke alle disse 26

oslo og sosial ulikhet

faktorene samtidig, såkalt prinsipal komponentanalyse. Vi er med andre ord på jakt etter hovedmønstrene i fordelingen av goder og byrder på tvers av Oslos bydeler, og bruker disse til også å se nærmere på hva slags indikatorer som er fremtredende i ulike deler av byen. Et viktig aspekt i tilblivelsen av denne boka har vært at Oslos ulikheter ikke bare skulle undersøkes gjennom én tilnærming og én metode. Sosiologien danner riktignok det faglige utgangspunktet, men det har vært temaet – sosial ulikhet i Oslo – som har vært overordnet og som analyseres fra flere vinkler og perspektiver. Målet er at forståelsen av ulike fenomen kan utfylle hverandre, og vi har også et håp om at de ulike bidragene kan leses som eksempler på hvordan tematikken kan behandles innenfor ulike disipliner og undergrupper av disse, og med ulike metoder. Om vi skal bli klokere og forstå fenomener bedre, som forskere og som borgere, må vi både analysere det store bildet ved hjelp av kvantitative data og gå i dybden ved å analysere steder, folkene som bor der og deres erfaringer. Noen sosiale prosesser kan kvantifiseres og måles med tall og effekter, mens andre er umulige å telle. Begge deler er viktige, og bidragene i denne boka bruker en rekke ulike data, både kvantitative og kvalitative, for å undersøke Oslos sosiale ulikheter. Resultatet av disse analysene har ikke som mål å sementere sosiale forskjeller eller stereotyper, men å forstå Oslo bedre, på et bedre grunnlag.