Ord for alt Ny utgave 4 Lesebok

Det er mørkt i stua i huset til Magnus. Det lyser fra et rom i annen etasje. De åler seg langs gjerdet mot veien.

– Hysj, hvisker Anders. – Det kommer noen.

Mellom bordene i gjerdet kan de se to blå dongeribein med hvite joggesko som traver av gårde på fortauet. De blir liggende en stund og spionere. Et kjærestepar stopper rett foran gjerdet der de ligger. De kysser. Anders og Magnus kniser. Anders peker på lommelykta.

De spretter fram fra buskene og vaier med de tente lyktene og uler. Kjæresteparet spretter fra hverandre og flykter nedover gata. Anders og Magnus ler så de nesten ikke får puste. De danser en spøkelsesdans mellom buskene. De vifter med armene og uler. Gresset er kaldt og vått mot de nakne føttene. Strålene fra lyktene sveiper over hagen som tykke, hvite rep.

Da åpner vinduet seg i annen etasje.

– Nå må dere sove, roper mammaen til Magnus med streng stemme. – Dere vekker jo hele nabolaget.

De redder seg inn i teltet.

– De ble skikkelig redde, sier Anders.

Han plukker våte gress-strå fra føttene før han stikker beina ned i soveposen. Magnus klarer ikke å slutte å le. Anders må le, han også. De ler og ler til magen er ganske øm.

– Nå må vi sove, sier Magnus.

Det blir stille i teltet.

81