Kapittel 1
Innledning og oversikt 1.1
Klikk, del, klipp og lim – og rettigheter alle vegne
Med digitaliseringen av journalistikken og av samfunnet for øvrig har tradisjonelle presserettslige problemstillinger om opphavsrett, fotorett og personvern fått en ny og dels endret aktualitet. Ikke bare er tempoet i journalistisk produksjon blitt raskere, kommunikasjonen med publikum har også blitt interaktiv på en dramatisk endret måte, og den faktiske tilgangen på informasjon i form av tekst, lyd og bilder som omverdenen legger ut og utveksler på Internett, er nær uendelig. At publikum kan kommunisere interaktivt med pressen på pressens egne publiseringsflater på nett, herunder i kommentarfelt og lignende, reiser flere rettslige spørsmål, blant annet om pressens juridiske ansvar for slikt brukerskapt innhold. Den faktiske tilgangen til tekst, lyd og bilder som andre har lagt ut på nett, byr i utgangspunktet på nye muligheter for pressen til ved enkle midler å skaffe seg stoff til sin egen redaksjonelle publisering. Den rettslige tilgangen begrenses imidlertid av særlig opphavsrett, fotorett og personvern. Selv om selve lovbestemmelsene som regulerer dette, i hovedsak har endret seg lite, kan anvendelsen av dem i dette nye terrenget by på utfordringer. Dette illustreres blant annet ved at domstolene til
11
106532 GRMAT Opphavsrett, fotorett og personbilder i nettjourn# 160101.indd 11
20.09.16 13.59
kapittel 1
stadighet må ta stilling til og treffe avgjørelser om slike spørsmål. Ettersom dette er rettsfelt som i stor grad er regulert av internasjonale rettsregler som Norge er bundet av, så som EU-/EØS-retten og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), skjer mye av rettsutviklingen i de tilhørende internasjonale domstolene, henholdsvis EU-domstolen og Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). Dette rettsområdet og denne rettsutviklingen er derfor ikke enkelt tilgjengelig, hverken for jurister eller for journalister og redaktører. Man kan likevel komme langt med å forstå noen av de grunnleggende reglene på området. Hensikten med denne boken er å gi en oversikt over disse, med vekt på de spørsmålene som oppstår i en redaksjons hverdag, snarere enn å dekke alle detaljer på rettsfeltet.
1.2
Ytringsfrihet, opphavsrett og personvern
Når pressen publiserer nyheter og annet redaksjonelt stoff, benytter den seg av ytringsfriheten. Det samme gjør andre som publiserer, kommuniserer og deler informasjon – på nett og i sosiale medier, men også i andre kanaler, analoge som digitale. Ytringsfriheten er vernet både i Grunnloven § 100 og i internasjonale konvensjoner som gjelder som norsk lov, som EMK artikkel 10. Utgangspunktet etter disse bestemmelsene er at det ikke skal gjøres inngrep i ytringsfriheten, med mindre det er forankret i lov og det er nødvendig av hensyn til andre legitime interesser i et demokratisk samfunn. Både Grunnloven og EMK står «over» vanlige lover gitt av Stortinget, slik at alle begrensninger i ytringsfriheten som måtte stå i straffeloven eller andre lover, må tolkes i lys av bestemmelsene i Grunnloven og EMK. En vanlig lov som står i motstrid med Grunnloven § 100 eller EMK artikkel 10, kan ikke håndheves etter sitt innhold.
12
106532 GRMAT Opphavsrett, fotorett og personbilder i nettjourn# 160101.indd 12
20.09.16 13.59
innledning og oversikt
Når det gjelder de potensielle begrensningene i ytringsfriheten som vi skal se nærmere på i denne boken – andres opphavsrett/ fotorett og personvern – modifiseres likevel betydningen av ytringsfrihetens status som overordnet rettighet etter Grunnloven og EMK. Både personvern og opphavsrett er nemlig også gitt beskyttelse som del av menneskerettighetene. Personvernet er beskyttet både i Grunnloven § 102 og i EMK artikkel 8. Det betyr at om pressen bruker sin ytringsfrihet på en måte som griper inn i noens personvern, slik at det oppstår konflikt mellom ytringsfriheten og personvernet, dreier det seg om konflikt mellom to i utgangspunktet likeverdige rettigheter. Disse må da avveies mot hverandre i hver konkrete sak. Høyesterett har uttrykt det slik: [D]et vern som følger av bestemmelsene i artiklene 8 og 10 må anses likeverdig, og […] den avveining som må foretas må bli den samme uavhengig av hvilken av de to bestemmelsene det tas utgangspunkt i.1
Hvordan den nærmere avveiningen skal foretas i enkeltsaker, kommer vi tilbake til i kapittel 3. Poenget her er at konflikter som oppstår mellom ens ytringsfrihet og en annens personvern, ikke kan løses med utgangspunkt i at noen av rettighetene nyter større beskyttelse enn den annen. Opphavsretten nyter som nevnt også beskyttelse som en del av menneskerettighetene, ved at EMD i sin praksis har lagt til grunn at retten til en rimelig beskyttelse mot at andre fritt kan snylte på ens åndsverk, er en del av eiendomsretten etter EMK.2 At dette også gjelder når utnyttelsen av en annens åndsverk skjer gjennom en ytring (som for så vidt er typisk), er uttrykkelig slått fast av EMD.3
1 2 3
Rt. 2015 s. 746 avsnitt 60. Nærmere bestemt EMK første tilleggsprotokoll artikkel 1. Ashby Donald mfl. mot Frankrike, dom av 10. januar 2013.
13
106532 GRMAT Opphavsrett, fotorett og personbilder i nettjourn# 160101.indd 13
20.09.16 13.59
kapittel 1
Ytringsfrihetskommisjonen, det offentlige utvalg som i 1999 la grunnlaget for revisjon av ytringsfrihetsbestemmelsen i Grunnloven § 100 i 2004, tok opp spørsmålet om opphavsretten som en begrensning i ytringsfriheten. Kommisjonen uttalte om forholdet mellom disse rettighetene at: [O]pphavsrett brukt som et middel for å motvirke en informert offentlig debatt ikke kan stå seg mot ytringsfriheten. Dette har sterk støtte både i sannhetsprinsippet og demokratiprinsippet. Motsatt vil opphavsretten stå sterkt når den angripes av interesser hvis sentrale motiv er å utnytte andres materiale til egen økonomisk vinning. I den konkrete sak kan det være en krevende oppgave å avklare om striden står om ytringsfrihet eller økonomiske interesser.4
Dette ble uttrykt generelt, men siktet nok først og fremst til de vurderingene som foretas når det er spørsmål om for eksempel pressens bruk av den frie sitatretten (som vi også skal behandle grundig senere i boken). Opphavsretten er for øvrig regulert gjennom en rekke internasjonale traktater og konvensjoner, herunder gjennom EU-direktiver som Norge er bundet av gjennom EØS-avtalen, som er implementert i Norge først og fremst i åndsverkloven (som vi kommer tilbake til i kapittel 2).5 Disse legger også føringer på tolkningen og håndhevelsen av åndsverkloven.
4 5
NOU 1999:27 punkt 6.2.4.3. Blant EU-direktivene er det sentrale EUs opphavsrettsdirektiv (Europaparlamentsog rådsdirektiv 2001/29/EF om harmonisering av visse aspekter vedrørende opphavsrett og nærstående rettigheter i informasjonssamfunnet), jf. også Bernkonvensjonen om vern av litterære og kunstneriske verk (Paristeksten av 1971), Romakonvensjonen 26. okt. 1961 om vern for utøvende kunstnere, fonogramprodusenter og kringkastingsvirksomheter, fonogramkonvensjonen 29. okt. 1971 om beskyttelse av fonogramprodusenter mot ulovlig kopiering av deres fonogrammer, TRIPS-avtalen – avtale om handelsrelaterte sider ved immateriellrettigheter (vedlegg C til avtalen 15. april 1994 om etablering av Verdens handelsorganisasjon).
14
106532 GRMAT Opphavsrett, fotorett og personbilder i nettjourn# 160101.indd 14
20.09.16 13.59
innledning og oversikt
1.3
Veien videre – systematikk
Disse temaene behandles hver for seg i de neste kapitlene. Opphavs- og fotoretten behandles først (kapittel 2). Deretter behandles personvern generelt og bruk av personbilder spesielt (kapittel 3). Til slutt behandles samlet spørsmål om hvem som er rettslig ansvarlig for hvilket innhold, herunder for brukerskapt innhold (kapittel 4). For at behandlingen ikke skal bli for abstrakt og teoretisk, vil det bli brukt praktiske eksempler underveis, for å illustrere poengene. På sentrale punkter hvor det visuelle er viktig, som ved behandlingen av sitatretten, vil reglenes hovedinnhold først beskrives sammenhengende og generelt, for deretter å bli illustrert nærmere i egne punkter, ved hjelp av illustrasjoner og praktiske eksempler.
15
106532 GRMAT Opphavsrett, fotorett og personbilder i nettjourn# 160101.indd 15
20.09.16 13.59