Innhold Forord .. ..................................................................................................................... 5 Videoeksemplene: transkripsjon og presentasjon . . .................................... 10 Transkripsjon .. ................................................................................................... 10 Presentasjon av eksemplene .. ....................................................................... 12 Innledning . . .............................................................................................................. 13 Kapittel 1 Historie og utbredelse .. .................................................................................... 17 1.1 Et språk blir til .............................................................................................. 17 1.2 Språkslektskap . . ........................................................................................... 21 1.3 Tidlig dokumentasjon av norsk tegnspråk ........................................... 24 1.4 Standardiseringsforsøk på 1900-tallet ................................................. 26 1.5 Anerkjennelse og ulike strømninger . . .................................................... 28 1.6 Utbredelse .. .................................................................................................. 32 1.7 Variasjon: dialekter, sosial og språklig bakgrunn, taktilt norsk tegnspråk .. .................................................................................. 33 Kapittel 2 Hva inngår i et språk? Beskrivelse, peking og avbildning ................. 38 2.1 Beskrivelse, peking og avbildning ........................................................... 39 2.2 Beskrivelse ................................................................................................... 41 2.3 Peking og avbildning ................................................................................. 43 2.4 Litt forskningshistorikk ............................................................................ 46 Kapittel 3 Fonetikk og fonologi: språkets råmateriale og minste byggesteiner ................................................................................... 50 3.1 Fonetikk i tegnspråk generelt . . ................................................................ 51 3.2 Fonologien i norsk tegnspråk . . ............................................................... 54 3.3 Manuelle komponenter i enkelttegn .................................................... 54 7
Norsk tegnspråk - en grunnbok_trykk.indd 7
30.04.2020 11:21
Innhold 3.4 Ikke-manuelle komponenter i enkelttegn ........................................... 60 3.5 Prosodi: fonologi over tegnnivå . . ........................................................... 64 3.6 Avslutning . . .................................................................................................. 67 Kapittel 4 Tegnforråd . . ........................................................................................................... 68 4.1 Motiverte tegn . . .......................................................................................... 69 4.2 Fast og produktivt tegnforråd ............................................................... 70 4.3 Pekende tegn . . ............................................................................................ 71 4.4 Avbildende tegn ........................................................................................ 73 4.5 Navnetegn ................................................................................................... 76 4.6 Tegnlister . . ................................................................................................... 77 4.7 Betydningsrelasjoner i tegnforrådet i norsk tegnspråk ................... 79 4.8 Metaforer og faste uttrykk – med tidsmetaforer og lokalisasjon . 80 Kapittel 5 Morfologi ............................................................................................................... 85 5.1 Morfologiske prosesser: avledning og sammensetning ................... 85 5.2 Simultan avledning: modifikasjon .......................................................... 86 5.3 Reduplikasjon . . ............................................................................................ 88 5.4 Manuelle modifikasjoner som ikke er reduplikasjon ........................ 90 5.5 Ikke-manuelle modifikasjoner ................................................................. 92 5.6 Sekvensielle formativer: affikser .. ........................................................... 94 5.7 Simultane sammensetninger: komplekse talltegn ............................. 95 5.8 Sekvensielle sammensetninger .............................................................. 96 5.9 Hva med bøyning i norsk tegnspråk? ................................................... 98 5.10 Likheter og ulikheter i morfologien mellom norsk tegnspråk og norsk . . ............................................................................ 100 Kapittel 6 Syntaks . . .................................................................................................................. 102 6.1 Fraser og tegnklasser ................................................................................ 102 6.2 Setningsledd og semantiske roller ........................................................ 104 6.3 Rekkefølgen av leddene i en setning .................................................... 107 6.4 Temaledd ................................................................................................... 108 6.5 Hjelpeverb ................................................................................................... 109 8
Norsk tegnspråk - en grunnbok_trykk.indd 8
30.04.2020 11:21
Innhold 6.6 Tunge konstituenter i slutten av setningen . . ...................................... 110 6.7 Etterhengt subjektspronomen .............................................................. 111 6.8 Utelatelse av underforståtte setningsledd .. ........................................ 111 6.9 Bøyer og kart ............................................................................................. 112 6.10 Setningstyper ........................................................................................... 115 6.11 Komplekse setninger ............................................................................... 116 6.12 Likheter og ulikheter mellom syntaksen i norsk tegnspråk og i norsk . . .......................................................................... 117 Kapittel 7 Pragmatikk og tekst .......................................................................................... 119 7.1 Samtale: samarbeidsprinsippet og språkhandlinger .......................... 119 7.2 Samtaleregulering og turtaking .. ............................................................ 121 7.3 Koherens: indre sammenheng i en tekst . . ............................................ 124 7.4 Samtalesekvenser og høflighet .............................................................. 126 7.5 Tekstsjangrer ............................................................................................... 127 7.6 Et eksempel: Elg i veien ............................................................................ 128 Kapittel 8 Tospråklighet og språkkontakt . . ................................................................... 131 8.1 Tospråklighet som involverer norsk tegnspråk .................................. 131 8.2 Språkkontakt som involverer norsk tegnspråk .................................. 133 8.3 Språklig imperialisme? .............................................................................. 137 8.4 Tolking og tilgjengelighet ........................................................................ 138 Kapittel 9 Norsk tegnspråk i opplæringen .. .................................................................. 141 9.1 Historikk ....................................................................................................... 141 9.2 Dagens regelverk ....................................................................................... 143 9.3 Utfordringer . . .............................................................................................. 146 Kapittel 10 Avslutning . . ............................................................................................................ 149 Litteraturliste ......................................................................................................... 153 Stikkord . . .................................................................................................................. 163 9
Norsk tegnspråk - en grunnbok_trykk.indd 9
30.04.2020 11:21
Kapittel 1
Historie og utbredelse I dette kapittelet skal vi se litt på hva vi vet om hvordan norsk tegnspråk ble til, og hva vi kan tenke oss til ut fra kunnskap om andre tegnspråk som har blitt til i nyere tid. Vi skal også gå gjennom noe av det vi vet om språkets historie i løpet av de ca. 200 årene vi regner med at det har eksistert. Videre skal vi danne oss et bilde av hvem – og hvor mange – det er som bruker norsk tegnspråk i dag. Hvis du har lyst til å lese mer om norsk tegnspråks historie, kan du for eksempel gå til Schröder (1993), til Raanes (2013) og til delkapittelet om norsk tegnspråk i Bull, Karlsen, Raanes og Theil (2018).
1.1 Et språk blir til Hvordan blir et språk til? Dette spørsmålet har fascinert både språkfors kere og andre språkinteresserte i uminnelige tider. En grunn til at det er så fascinerende, er at vi vanligvis ikke har noen direkte dokumentasjon på hvordan folk kommuniserte med hverandre i fortiden. Filmteknologi har bare vært tilgjengelig i et drøyt århundre, og selv i den perioden slik teknologi har vært tilgjengelig, er det ikke mange som har gjort systematiske opptak av kommunikasjon for å dokumentere språk. Dokumentasjon av språk fra gammel tid finnes for det meste i form av skriftlige kilder, og vi vet også at det på et bestemt tidspunkt kan være betydelig avstand mellom et skriftspråk og det talespråket som ligger til grunn for det. Samtidig er det mange språk som knapt har noen skriftspråktradisjon i det hele tatt – deriblant tegnspråkene. Når det gjelder norsk tegnspråk, har vi derfor bare indirekte muligheter for å slutte oss til hvordan det ble til. Vi har noen skriftlige kilder fra språkets tidlige historie, og vi vet noe mer om hvordan enkelte andre tegnspråk ble til i en tid da videoopptak allerede var blitt mulig. 17
Norsk tegnspråk - en grunnbok_trykk.indd 17
30.04.2020 11:21
Kapittel 1 Den eldste norske kilden vi kjenner til som nevner bruk av tegn i kommunikasjon med en døv, er fra 1799. Det er et offentlig dokument som handler om en døv jente eller kvinne i Kristiansand som het S. Larsdatter. På denne tiden kunne ikke døve bli konfirmert, for konfirmasjonen forutsatte at personen kunne oppfatte Guds ord med hørselen. Dokumentet fra 1799 handler om at hun kan få lov til å få nattverd i kirken, selv om hun ikke er konfirmert, på visse betingelser. Og en av betingelsene er at hun må forklare seg for visse personer om «de vigtigste Grund-Lærdomme af den christ. Religion, og om hendes Attraa efter Deeltagelse i denne hellige Handling». Dette skal hun få anledning til å gjøre «af hendes Forældre, hvilke bedst maae kjende hendes Tegn og Mimik-Sprog». Som tegnspråkforskeren Odd-Inge Schröder påpeker i sin gjengivelse og omtale av dette dokumentet (Schröder, 1992, s. 1), viser det at det fantes døve i Norge som kommuniserte visuelt på denne tiden. Vi kan også legge til at denne teks ten dermed naturligvis også er den eldste dokumentasjonen av tolking mellom døve og hørende i Norge. Vi vet ikke noe mer om hvem S. Larsdatter var, eller hvordan det gikk med henne senere i livet. Og vi aner ikke hva slags tegn det var snakk om. Men vi har et visst grunnlag for å tenke oss hva som var bakgrunnen for kommunikasjonen mellom henne og foreldrene hennes. I nyere tid er det nemlig gjort en del forskning internasjonalt på et fenomen som kalles hjemmetegn (eller hjemmelagede tegn). Hjemmetegn er kommunikative gester som vokser fram i en familie eller et nærmiljø med et døvt barn, i situasjoner der verken barnet eller de andre familiemedlemmene har tilgang til et tegnspråkmiljø. Forskere har konstatert at døve barn som vokser opp i et hjemmetegnmiljø, ofte utvikler et system som har strukturelle likhetstrekk med tegnspråkene, mens de hørende voksne rundt barnet gjerne forblir på et enklere kommunikasjonsnivå. Det er nærliggende å tenke seg at det var et slikt hjemmetegnsystem denne familien i Kristiansand i fellesskap hadde utviklet. Tre år før episoden i Kristiansand, altså i 1796, ble det født en gutt i Trondheim som skulle få en helt spesiell rolle i norsk tegnspråks tidlige historie. Andreas Christian Møller het han, og som smågutt ble han døv av sykdom. Foreldrene hans ville gjerne at han skulle få en skolegang som
18
Norsk tegnspråk - en grunnbok_trykk.indd 18
30.04.2020 11:21
Kapittel 1 han kunne få utbytte av, men det fantes ikke noe opplæringstilbud for døve barn i Norge den gangen. Men i 1807 ble det grunnlagt en skole for døve barn i København, som på den tiden var hovedstad i Danmark-Norge. Skolen fikk navnet Det Kongelige Døvstumme-Institut. Forstanderen (rektoren) ved denne skolen var Peter Atke Castberg, en norskfødt hørende lege som lenge hadde inte ressert seg for døvhet, og som hadde vært i Paris på studiebesøk ved den eldste døveskolen i verden – startet opp i 1760 – og fått tro på de pedagogiske ideene de arbeidet etter der. Disse ideene omfattet blant annet en tillit til at elevenes egne visuelle uttrykk – hva enten vi i dag ville kalt det tegnspråk eller hjemmetegn – var en viktig ressurs i opplæringen. Denne pedagogiske retningen i opplæring av døve blir gjerne kalt manualisme (etter det latinske ordet manus, som betyr hånd). I 1810 fikk A. C. Møller begynne som første norske elev ved Castbergs skole i København. Han ble der i fem år, utmerket seg som en dyktig elev og fikk etter hvert oppgaver som hjelpelærer. Da Møller kom hjem til Trondheim i 1815 som 19-åring, fikk han ansvar som privatlærer for fire døve. Dette var første gang døve ble tilbudt systematisk undervisning i Norge. Vi vet ikke så mye om hvordan Møller og elevene hans kommuniserte, men siden både lærer og elever var døve, kan vi anta at kommunikasjonen var visuelt basert, og at både det danske tegnspråket som hadde etablert seg på skolen i København, og hjemmetegnene elevene hadde med seg fra sine familier, fikk plass i kommunikasjonen. I årene 1817–1822 arbeidet Møller som lærer ved skolen i København. Så ble han anmodet om å komme hjem til Trondheim for å hjelpe til i arbeidet med å opprette en skole der. Møllers far og øvrige familiemedlemmer hadde overbevist biskopen i Trondheim og fikk god hjelp av ham. Siden 1814 hadde Norge vært et eget land, uavhengig av Danmark. Riktignok var det nå den svenske kongen som var landets overhode, og det hadde siden 1809 eksistert en døveskole i Stockholm, men Norge ble ikke oppfattet som underlagt Sverige på den måten landet tidligere hadde vært underlagt Danmark, og behovet for en egen døveskole i Norge ble stadig tydeligere uttrykt. Noen krefter ønsket at skolen skulle ligge i Christiania, som var hovedstaden i det unge Norge, men siden A. C. Møller var den 19
Norsk tegnspråk - en grunnbok_trykk.indd 19
30.04.2020 11:21
Kapittel 1 eneste i landet med kompetanse i å undervise døve barn, ble det Trondheim som gikk av med seieren i lokaliseringsdiskusjonen. Den 1. april 1825 åpnet dermed Throndhjems Døvstumme-Institut sine dører, med A. C. Møller som førstelærer og med øvrige medlemmer av Møller-familien i andre viktige funksjoner på skolen. I tråd med det Møller hadde lært i København, fulgte skolen prinsippene fra Paris om stor vekt på elevenes egne visuelle uttrykk. For å danne oss et bilde av hvordan det kanskje gikk for seg da norsk tegnspråk ble til i tilknytning til skolen i Trondheim, skal vi ta en avstikker i både tid og rom og se på en lignende hendelse som skjedde over 150 år senere på en annen kant av verden, nemlig i Nicaragua. På slutten av 1970-tallet fikk døve barn og unge i Nicaragua for første gang et skoletilbud, da det i hovedstaden Managua ble åpnet en grunnskole og en yrkesskole som begge hadde elever med ulike funksjonshemminger. Kommunikasjonen på disse skolene ble filmet og analysert av nordamerikanske forskere som var der som frivillige. I motsetning til det Møllers skole hadde gjort, bygget skolene i Managua på en idé om at opplæring av døve barn burde foregå på landets majoritetsspråk (i dette tilfellet spansk), og at bruk av tegn i undervisningen burde unngås, i frykt for at det kunne distrahere elevene fra å arbeide målbevisst nok med talespråket. Denne pedagogiske retningen kalles gjerne oralisme (etter latinsk os, som betyr munn), og den har vært dominerende i mange år i mange land, noen steder helt til i dag. Kommunikasjonen i klasserommene i Nicaragua rundt 1980 var nok derfor nokså ulik den som hadde vært i Trondheim på 1820-tallet. Men videoopptakene som ble gjort i løpet av de første årene i Nicaragua, viser at det ikke egentlig er det som foregår inne i klasserommet som er avgjørende for at et språk skal bli til. Det avgjørende er at elevene får anledning til å kommunisere utvungent med hverandre – og det kan like gjerne skje utenom skoletimene. Et språk blir altså ikke til ved at en eller annen person eller arbeidsgruppe setter seg ned og tenker ut hvordan dette språket skal være, men ved at barn vokser opp i et miljø der deltakerne drives av et ønske om å kommunisere godt med sine omgivelser. Forskerne i Nicaragua kunne konstatere at kommunikasjonen blant de døve elevene på skolene endret seg radikalt i løpet av de fire–fem første 20
Norsk tegnspråk - en grunnbok_trykk.indd 20
30.04.2020 11:21
Kapittel 1 årene skolene eksisterte. Elevene i første kull lærte hverandres hjemmetegnsystemer og kommuniserte ivrig ved hjelp av dem, men resultatet forble hjemmetegn – gester med mindre komplisert struktur enn vi er vant til fra «vanlige» tegnspråk eller talespråk. Elevene i andre kull kom inn i et miljø hvor det allerede var etablert en felles visuell kommunikasjon, og de resulterende hjemmetegnsystemene ble noe mer avanserte. Slik fortsatte det, og etter noen få år kunne forskerne se at kommunikasjonssystemet ikke bare var blitt mer ensartet fra elev til elev, men også mer avansert, blant annet slik at forskerne kunne formulere regler for rekkefølgen av tegn i en ytring og observere systematisk bruk av det tredimensjonale rommet foran kroppen (tegnrommet). Interessant nok ble de eldste elevene aldri flytende brukere av det nye språket, nicaraguansk tegnspråk, selv om det var de som hadde lagt grunnen for den berikelsen av systemet som etter hvert skulle føre til et språk i vanlig forstand.
1.2 Språkslektskap La oss flytte oss tilbake til Trondheim på 1820-tallet igjen. Vi kan altså tenke oss at norsk tegnspråk ble til i Trondheim på tilsvarende måte som nicaraguansk tegnspråk: En gruppe barn og unge ble samlet og fikk anledning til å utvikle en visuell kommunikasjonsmåte sammen. For hvert år ble de flere, idet nye elever begynte. For hvert år som gikk, møtte de nye elevene som begynte det året, et rikere visuelt kommunikasjonsmiljø enn fjorårets nye elever hadde gjort. Etter få år var et fullt utviklet språk blitt til – norsk tegnspråk. Vi kan også tenke oss at dansk tegnspråk hadde blitt til på tilsvarende måte noen år tidligere. Vi bør likevel huske den viktige forskjellen mellom tegnspråk i Trondheim på 1820-tallet og tegnspråk i Managua på 1980-tallet: I Trondheim hadde tegnspråk sin plass også i klasserommet, og bæreren av dette språket var ingen ringere enn førstelæreren A. C. Møller, som hadde med seg dansk tegnspråk fra København. Det er grunn til å tro at han var en stor påvirkningskilde for elevenes spontane «språkskaping». Den dag i dag regner vi dansk tegnspråk som det språket som står norsk tegnspråk nærmest. Mange tegn og uttrykksmåter i de to språkene minner om hverandre. Vi
21
Norsk tegnspråk - en grunnbok_trykk.indd 21
30.04.2020 11:21