Norsk ordbok (2018) bokmål (utdrag) by Cappelen Damm

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 1 av 1063)

NORSK ORDBOK bokmÃ¥l

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 2 av 1063)

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 3 av 1063)

Helene Urdland Karlsen Grete Krogstad

NORSK ORDBOK bokmÃ¥l

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 4 av 1063)

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2018 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverkslovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Boken er en revidert utgave av Aagot Landfald og Kjell M. Paulssen: Norsk ordbok 4. utgave.

Grafisk design: Tank Omslagsdesign: Tank Layout: Tank Kart: Reidar Fossum Skriveregler: Anne Lene Berge Sats: Type-it AS Trykk: UAB Balto Print, Litauen 2018 Forlagsredaktør: Helene Urdland Karlsen Utgave: 5 Opplag: 1 ISBN 978-82-02-30773-8 www.cappelendamm.no www.cdu.no

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 5 av 1063)

Forord Norsk ordbok er en enspråklig allmennordbok tilpasset elever i den videregående skolen, men den kan brukes av norskstudenter på alle nivåer, og av alle andre som trenger å slå opp i en norsk ordbok. Boken er en nær fullstendig revisjon av Norsk ordbok av Aagot Landfald og Kjell Paulssen. Den gamle strukturen er beholdt, men innholdet er modernisert, og nytt design er laget for å sikre en så oversiktlig framstilling som mulig. Målet er at brukerne lett og raskt skal finne det de leter etter. Ordboken inneholder vanlige ord som en støter på i hverdagen (enten på skolen, på arbeidsplassen eller privat), og ord som kan være vanskelige å forstå, særlig for dem som ikke har norsk som morsmål. Boken skal gjenspeile virkeligheten vi lever i nå. Derfor inneholder den også mange nye ord og uttrykksmåter, deriblant forkortelser og kortord. Mange av disse har eksistert lenge i det norske språket (e-bok, niqab og transperson), men har ikke nødvendigvis vært å finne i en ordbok før nå. Andre er relativt nye (p-stav, skattemelding og YOLO). Flere etablerte ord har også fått nye betydninger og bruksmåter. Slår du opp på adverbet bare, får du for eksempel vite at det nå også brukes på samme måte som verbet si i gjengivelse av samtale hos ungdom: Jeg bare «det er urettferdig!». En del dialektord og slang er også tatt med, og ordboken representerer med det et moderne, ungt språk. Språket forandrer seg hele tiden, og derfor er det ikke mulig å fange alt i en ordbok. Det er heller ikke målet med en bruksordbok som denne. Poenget er ikke å ha med så mange ord som mulig, men å gi god informasjon om de ordene som faktisk er i bruk. Ordene på oppslagsplass i en ordbok skal, i tillegg til ordklasse og bøyning, ha en fyldig definisjon, i minste fall synonymdefinering. I denne ordboken er det bare henvisningsartiklene som ikke har definisjon. Disse har – på lik linje med grunnord og sammensetninger – til gjengjeld bøyningsmønster. Så hvis du vet hva ordet du slår opp på betyr (for eksempel kabinkrysser), trenger du ikke slå opp på cabincruiser for å finne ut hvordan det bøyes. Ordboken har over 35 000 oppslagsord med svært mange eksempler (40 000 i alt). Faste uttrykk har også fått en framtredende plass. Foruten en minigrammatikk inneholder boken språkregler og skriveråd, skrevet av Anne Lene Berge, tidligere lektor i norsk. Forlaget mottar gjerne forslag om videre utvikling av ordboken.

Redaksjonen

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 6 av 1063)

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 7 av 1063)

Innhold Brukernøkkel Veiledning Utvalget av ord Rekkefølgen av oppslagsordene Betydning Faste uttrykk Uttale Skrivemåte og bøyning

9 10 10 10 10 10 11 11

Liste over forkortelser brukt i ordboken

Ordbok A–Å

Minigrammatikk

1041

Substantiv Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn Sammendragning i ﬂertall Fellesnavn og egennavn

1041 1041 1041 1042 1042 1042

Adjektiv Samsvarsbøyning Gradbøyning Ordenstall

1042 1042 1043 1043

Pronomen

1043

Determinativ (bestemmerord) Possessiver (eiendomsord) Demonstrativer (pekeord) Kvantorer (mengdeord)

1043 1043 1044 1044

Verb Svake verb Sterke verb Parverb Partisipper Hjelpeverb Sammensatte tempusformer Imperativ Aktiv/passiv

1044 1044 1045 1045 1045 1045 1046 1046 1046

Adverb

1047

Konjunksjoner (sideordningsord)

1047

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 8 av 1063)

Subjunksjoner (underordningsord)

1047

Preposisjoner

1047

Interjeksjoner

1047

Setninger Setningsledd Setningstyper

1048 1048 1048

Språkregler og skriveråd

1049

Tegnsetting Punktum Tre punktum Spørsmålstegn Utropstegn Komma Semikolon Kolon Anførselstegn Apostrof Aksenttegn Bindestrek Tankestrek Parentes

1049 1049 1049 1050 1050 1050 1051 1052 1052 1052 1053 1053 1054 1055

Stor og liten forbokstav

1055

Noen regler for ordvalg Og eller å? Lengre eller lenger? Da eller når? Ovenfor eller overfor? Særskriving eller sammenskriving?

1056 1056 1057 1057 1058 1058

Noen grammatiske emner Subjektsform eller objektsform av pronomen? Sin/sitt/sine eller hans/hennes/deres? Samsvarsbøyning

1059 1059 1060 1060

Bruk av kilder Kildevalg Å bruke kilder i egne tekster

1062 1062 1062

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 9 av 1063)

Brukernøkkel oppslagsord fagkoder

ordklasse alternative betydninger

faste uttrykk

strekke1 v -r, strakk, strukket 1 bli el. gjøre lengre; tøye: s- seg; s- en strikk 2 (med.) forstrekke: s- en muskel 3 (mil.) irettesette · ikke strekke til (overf.) ikke være (god) nok: pengene strakk ikke til; ikke strekke til på jobben strekke2 v -r, strekte/strakte/strakk, strekt/strakt/strukket 1 rekke ut: s- beina; s- fram hånden 2 legge, spenne ut: s- en kabel 3 (refl.) ha utstrekning: kurset s-r seg over tre uker; eiendommen s-r seg over et stort område · strekke ut (overf.) lange av gårde · strekke våpen (overf.) overgi seg

bøyning

stilkode

eksempler

ramme strekke Strekke er ikke ett, men to verb (parverb) med henholdsvis sterk og svak bøyning: 1 strekke – strekker – strakk – strukket 2 strekke – strekker – strekte/strakte/strakk – strekt/strakt/strukket Det første (som har sterk bøyning) er intransitivt og kan ikke knytte til seg objekt: Pengene strakk ikke til. Det andre (med svak bøyning) er transitivt og kan ha objekt: Han strakte seg så lang han var.

like oppslagsord, forskjellige ordklasser eller opprinnelse

tapas m -en fl. -er, -ene (sp.) (gastron.) små, smaksrike appetittvekkere tape1 [teip] m -n fl. -r, -ne → teip tape2 v -r, ..pte, ..pt (norr.) 1 lide nederlag: Tyskland tapte krigen; laget tapte på hjemmebane mots. vinne 2 lide tap; miste: de tapte alt de eide; hun har tapt interessen · gi tapt gi opp · gå tapt bli borte · tape seg (refl.) forringes tape3 [teipe] v -r, ..pa/-t, ..pa/-t → teipe

· · ·

etymologi henvisning

antonym

grammatikk

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 10 av 1063)

Veiledning

Utvalget av ord

Boken inneholder det sentrale ordforrådet i dagligspråket. Dessuten er det med mange fremmedord, fagord og nyere ord i moderne norsk bokmål.

Rekkefølgen av oppslagsordene

Ordene er ordnet strengt alfabetisk. Dette gjelder både usammensatte, sammensatte og avledede ord. Derfor kommer ord som etter betydning og dannelse hører sammen, ofte adskilt. Alfabetisk rekkefølge blir for eksempel: far farad farang farao

faraoisk . farbar farbror fare

Enkelte uttrykk som består av to eller flere ord, er også oppført alfabetisk. Det gjelder særlig uttrykk der det kan være tvil om skrivemåten (i ett eller to/flere ord). Dessuten er uttrykk hentet fra fremmede språk gjerne ført opp slik. Ved alfabetiseringen av slike flerordsuttrykk er det ikke tatt hensyn til mellomrommet mellom ordene, slik at rekkefølgen for eksempel blir: id i dag idé.

Betydning

I mange tilfeller har et ord (dvs. ord med en bestemt skrivemåte og bestemte grammatiske egenskaper) to eller ﬂere betydninger. De forskjellige betydningene har hvert sitt nummer under oppslagsordet. Det er ikke tatt hensyn til hvilken opprinnelse (etymologi) ordet har i de forskjellige betydningene.

Faste uttrykk

Dersom et ord opptrer i ett eller flere faste uttrykk, kommer disse til slutt i artikkelen. Faste uttrykk er tydelig markert med punkter i venstremargen.

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 11 av 1063)

Uttale

Ordene har trykkmarkering dersom trykket er andre steder enn på den første stavelsen. Det er plassert en prikk under vokalen i trykkstavelsen. Ved noen ord er uttale (og opplysning om trykk) oppgitt mellom hakeparenteser. Dette gjelder særlig utenlandske ord, for eksempel: baisse [bess] (fr.) sharia [sjaria] . (arab) Det er den hevdvunne norske uttalen som er oppgitt, og ikke nødvendigvis den som er korrekt i det fremmede språket. Dersom en vil vite hvordan ordet uttales i opphavsspråket, bør en bruke oppslagsbøker som gjelder det språket.

Skrivemåte og bøyning

Ordene er ført opp etter gjeldende ofﬁsiell rettskrivning fastsatt ved brev fra Kultur- og kirkedepartementet av 16. februar 2005.

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 12 av 1063)

Liste over forkortelser brukt i ordboken adj adv anat. arab. arkeol. arkit. astrol. astron. barnesp. bet. bf. biol. bl.a. bot. da. determ dial. dvs. el. e.l. eng. f f.eks. filos. fl. fork. forsterk. fr. gastron. geogr. geol. gl. gr. hebr. ind. inf. interj

adjektiv adverb anatomi arabisk arkeologi arkitektur astrologi astronomi barnespråk betydning bestemt form biologi blant annet, blant andre botanikk dansk determinativ, bestemmerord dialekt det vil si eller eller lignende engelsk femininum, hunkjønn for eksempel filosofi flertall forkortelse forsterkende fransk gastronomi geografi geologi gammel gresk hebraisk indisk infinitiv interjeksjon

intr. iron. isl. ital. jap. jordbr. jf. jur. komp. konj. lat. littv. m matem. med. meteorol. mil. mus. mytol. n ndl. neds. norr. nyno. o.l. oppr. ordt. overf. perf. pers poet. pol. polit. port. poss pref

intransitivt ironisk islandsk italiensk japansk jordbruk jevnfør juridisk komparativ konjunksjon latin litteraturvitenskap maskulinum, hankjønn matematikk medisin meteorologi militært musikk mytologi nøytrum, intetkjønn nederlandsk nedsettende norrønt nynorsk og lignende opprinnelig ordtak overført perfektum personlig poetisk polsk politikk portugisisk possessiv, eiendomsord prefiks

prep pres. pron propr

preposisjon presens pronomen proprium, egennavn psykol. psykologi refl. refleksivt relig. religion res. resiprokt russ. russisk sam. samisk sj. sjeldent sjø sjøfart sml. sammenligning sms. sammensetning sp. spansk språkv. språkvitenskap spør spørre subj subjunksjon subst substantiv superl. superlativ sv. svensk symb symbol særl. særlig tidl. tidligere tr. transitivt ty. tysk ub. ubestemt ubf. ubestemt form ung. ungarsk ungdomsspr. ungdomsspråk uoff. uoffisielt utd. utdanning utt. uttale v verb vanl. vanlig vev. veving vulg. vulgært zool. zoologi økon. økonomi

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 13 av 1063)

abort

A B C

A1 m A-en fl. A-er, A-ene el. a m a-en fl. a-er, a-ene 1 (språkv.) språklyden,vokalen a 2 (språkv.) bokstavtegn for språklyden a, det første i alfabetet 3 den el. det første i en rekke kategorier, størrelser el. ting: de bor i oppgang A 4 (mus.) (note for) sjette tone i stamtonerekken: enstrøken A fra A til Å (overf.) fra begynnelse til slutt: matematikk fra A til Å A2 fork el. a forkortelse for anno A3 symb 1 (fysikk) symbol for ampere 2 (matem.) romersk talltegn for fem tusen (5000) a1 symb (fysikk) symbol for ar a2 prep (ital.) for, i, med, på: a tempo; a capella a3 interj brukt som partikkel i bestemte muntlige uttrykk: gid a meg!; huff a meg! à prep (særl. om mål, pris, tid, vekt o.l.) for, opp, på, til (jf. a): à jour; à la carte; to à tre år; to arbeidsdager à 7 timer A-1 i sms. el. a- beste-, første-; A-lag, A-menneske a-2 fork forkortelse for atom- (i ord som a-bombe og a-våpen) a-3 pref (gr.) ikke-, u- (i ord som atypisk og asymmetrisk) A3-format n -et fl. -/-er, -a/-ene papirstørrelse i formatet 420 x 297 millimeter A4-format n -et fl. -/-er, -a/-ene papirstørrelse i formatet 210 x 297 millimeter A5-format n -et fl. -/-er, -a/-ene papirstørrelse i formatet 210 x 148 millimeter abaya m -en fl. -er, -ene (relig.) muslimsk kvinnedrakt (med innsnevring i livet) abbed m -en fl. -er, -ene (relig.) overhode for et munkekloster abbed.i n -et fl. -/-er, -a/-ene (relig.) kloster som ledes av en abbed el. abbedisse abbed.isse f, m ..issa/-n fl. -r, -ne (relig.) overhode for et nonnekloster abbor m -en fl. -er, -ene (zool.) ferskvannsfisk med stor ryggfinne og mørke tverrbånd: a- er en god matfisk abc f, m abc-a/abc-en fl. abc-er, abc-ene 1 første lærebok i lesing 2 elementære kunnskaper i noe: det der er afor enhver partileder abdikasjon . m -en fl. -er, -ene 1 det å abdisere: pave Benedikts a-

··

2 (overf.) det å tre tilbake: politikkens a- på miljøfronten abdisere . v -r, ..rte, ..rt 1 frasi seg tronen: kongen måtte a2 (overf.) tre tilbake: han kan ikke a- fra forelderrollen abdomen n -et fl. ..mina/-, ..minaene/-a/-ene . 1 (anat., om dyr el. mennesker) del av kroppen mellom brystkassen og bekkenet; buk 2 (anat., zool.) bakkropp hos insekter og leddyr, sammensatt av varierende antall ledd abdominal adj -t fl. -e (anat.) som har med abdomen, buken å gjøre -abel adj -t fl. -able brukt som suffiks med betydningen 'i stand til' (i ord som akseptabel og transportabel) aber n -et fl. -/-e, -a/-ne (særl. tidl.) hake, ulempe: det er et stort a- ved denne planen abkhaser m -en fl. -e, -ne person som bor . i el. kommer fra republikken Abkhasia i Georgia abkhasisk adj - fl. -e som gjelder Abkhasia el. . abkhasere ablegøye . m -n fl. -r, -ne spillopp, skøyerstrek: han danser, leker og gjør a-r abnorm adj -t fl. -e som avviker fra det normale; . unormal: en a- atferd; a- celledeling abnormitet . m -en fl. -er, -ene (særl. med.) (sykelig) avvik fra det normale: seksuell a-; en anatomisk aabolisjon . m -en fl. -er, -ene 1 avskaffelse, opphevelse 2 (jur.) fritak for straffeforfølgelse for straffbar handling abonnement [abonemang] n -et fl. -/-er, -a/-ene . avtale om regelmessig levering av noe (tjeneste el. vare) som en betaler for på forhånd el. løpende: tegne a- på en avis abonnent . m -en fl. -er, -ene person som abonnerer på noe (særl. avis, blad e.l.): tegne seg som a-; avisen har fått færre a-er abonnere . v -r, ..rte, ..rt ha abonnement på (f.eks. blad el. avis): jeg a-r på flere aviser aborigin m -en fl. -er, -ene person som hører til den opprinnelige befolkningen i Australia abort . m -en fl. -er, -ene (med.) avbrutt svangerskap framprovosert abort (med.) abort ved hjelp av legemidler el. kirurgisk inngrep

··

D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 14 av 1063)

abortere selvbestemt abort (med.) abort bestemt av ·· kvinnen selv spontan abort (med.) abort som ikke skyldes ··

inngrep utenfra abortere . v -r, ..rte, ..rt 1 (med.) gjennomgå framkalt el. uønsket avbrytelse av et svangerskap 2 (ikt) avbryte dataprogram abortpille f, m ..pilla/-n fl. -r, -ne (med.) pille som framkaller abort abrakadabra subst . 1 formular ved trylling: a- og simsalabim! 2 uforståelig snakk: det kom bare en strøm av aog snikksnakk abrupt . adj - fl. -e som begynner el. slutter brått; usammenhengende: a- tale; historien fikk en aslutt ABS-bremser m fl. bf.fl. ..ene (forledd fork. for eng. Antilock Braking System) blokkeringsfrie bremser: en bil med ABS-bremser abscess [absess] . m -en fl. -er, -ene (med.) byll, svull med puss abscisse [abs.isse] m -n fl. -r, -ne (lat.) (matem.) koordinat langs X-aksen i koordinatsystem (jf. ordinat) abs.int m -en fl. -er, -ene (flaske el. glass med) svært alkoholholdig drikk av malurt absolusjon . m -en fl. -er, -ene (relig., i den katolske kirke) det at presten sier at en synd er tilgitt: han fikk a- for syndene sine absolut.isme m -n 1 (polit.) diktatur, enevelde 2 (filos.) retning, syn som hevder at det finnes absolutte sannheter el. verdier mots. relativisme 1 absolutt . n -et fl. -/-er, -a/-ene ubetinget (etisk el. moralsk) krav; udiskutabelt forhold: moralske a-er 2 adj - fl. -e absolutt . 1 fullstendig, uinnskrenket: a- veto; et a- krav mots. relativ 2 (som adv.) helt bestemt; definitivt: a- ikke; han ville a- forsøke absolutt flertall (særl. polit.) over halvparten av stemmene absolutt gehør (mus.) det å kunne bestemme tonehøyde uten et ytre referansepunkt absolutt nullpunkt (fysikk) temperatur på -273,16 °C absolvere . v -r, ..rte, ..rt (relig.) gi absolusjon, syndeforlatelse absorbere . v -r, ..rte, ..rt (også overf.) suge, trekke opp: stoffet a-r og fjerner lukt; det var vanskelig å a- nyhetene

·· ·· ··

accessoirer absorpsjon . m -en fl. -er, -ene det å absorbere abstinens . m -en fl. -er, -ene 1 (med.) kroppslig reaksjon når bruk av et vanedannende stoff opphører 2 (overf.) sterk lengsel etter person, sted e.l. abstinenssymptom n -et fl. -/-er, -a/-ene . 1 (med.) sykdomstegn som følge av opphør med et vanedannende stoff: a-ene kom etter noen få timer uten sigaretter 2 (overf.) sterk lengsel etter person, sted e.l. som en er glad i abstinent . adj - fl. -e avholdende, edruelig abstrahere . v -r, ..rte, ..rt trekke ut enkelte elementer el. egenskaper og se bort fra andre: kunstneren stiliserer og a-r naturen; modellen a-r og klassifiserer informasjon abstraksjon . m -en fl. -er, -ene 1 det å abstrahere 2 resultatet av det å abstrahere 1 n -et fl. -/-er, -a/-ene abstrakt . 1 (språkv.) substantiv som betegner en egenskap, tilstand el. virkomhet (dvs. noe en ikke kan ta el. føle på) mots. konkret 2 sammendrag, uttrekk: et a- av artikkelen 2 adj - fl. -e abstrakt . 1 som ikke kan sanses; uhåndgripelig: tiden er et a- begrep mots. konkret 2 (språkv.) som betegner en egenskap, tilstand el. virksomhet: a-e substantiver abstrakt kunst nonfigurativ kunst absurd . adj - fl. -e 1 (også som adv. og subst.) meningsløs, urimelig: en a- påstand; det høres helt a- ut; det grenser faktisk til det absurde 2 burlesk, grotesk: et a- teater; en a- humor absurdisme m -n kunstform der absurde innslag . brukes som virkemiddel absurditet . m -en fl. -er, -ene det at noe er absurd; meningsløshet: krigens grufulle a-; økt forbruk er en aAc symb (kjemi) symbol for actinium a cappella . adv (ital.) (mus., om korsang) uten akkompagnement av musikkinstrumenter: synge aacappellakor n -et fl. -, -a/-ene (mus.) kor som . synger a capella accent aigu [aksangtegy] . m -en fl. -er, -ene (fr.) (språkv.) (tegnet for) akutt ( ´ ) accent circonflexe [aksang m -n fl. . sirkångfleks] . -r, -ne (fr.) (språkv.) (tegnet for) cirkumfleks (^) accent grave [aksang . grav] m -n fl. -r, -ne (fr.) (språkv.) (tegnet for) gravis (‘) subst el. aksessoarer accessoirer [aksessoarer] . . (eng.) tilbehør til antrekk (f.eks. skjerf el. veske)

··

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 15 av 1063)

acetat acetat [asetat] . n -et fl. -/-er, -a/-ene (kjemi) salt el. ester av eddiksyre aceton [aseton] . n -et (kjemi) fargeløs, lettantennelig væske, brukt som råstoff i syntetisk organisk industri acetyl [asetyl] . n -et (kjemi) syreradikal av eddiksyre acetylen [asetylen] . n -et (kjemi) folkelig betegnelse for etyn acetylsalisylsyre [asetylensalisylsyre] f, m ..ra/-n fl. -r, -ne (kjemi, med.) organisk syre som bl.a. brukes mot feber og verk actinium [akt.inium] n -et (kjemi) radioaktivt metallisk grunnstoff symb. Ac action [æksjen] m -en (eng.) dramatisk og spenningsfylt handling: en film med mye aad1 prep (da.) 1 gjennom,via: gå hjem ad traktorveien 2 (som adv.) at: bære seg a-; nedad, oppad ad2 prep (lat.) 1 til, vedrørende: ad det du sa tidligere 2 brukt i ulike latinske uttrykk: ad hoc; ad notam a.D. fork el. AD forkortelse for anno Domini (jf. anno) m, n m: -en fl. -er, -ene, adagio1 [adadsjå] . n: -et fl. -/-er, -a/-ene (ital.) (mus.) (del av) musikkstykke som spilles langsomt, rolig adv (ital.) (mus.) som spilles adagio2 [adadsjå] . langsomt, rolig adamseple n -t fl. -r, ..la/-ne (anat.) framstikkende del av strupehodet, synlig hos menn adaptasjon . m -en fl. -er, -ene el. adapsjon . m -en fl. -er, -ene tilpasning, tilvenning: den nye gutten i klassen behøvde litt tid til aadapter m -en fl. -e, -ne overgangs- el. . tilpasningsledd mellom elektroniske enheter: koble til en skjerm ved hjelp av en a-; i USA trenger du en a- for å få strøm adaptere . v -r, ..rte, ..rt tilpasse: a- en roman til et filmmanus addend m -en fl. -er, -ene (matem.) tall som . adderes addendum n -et fl. ..da, ..daene bilag, tilføyelse: . skrive et a- til artikkelen; det kan utstedes et a- til sertifikatet addere . v -r, ..rte, ..rt (matem.) legge sammen to el. flere tall; summere mots. subtrahere addisjon . m -en fl. -er, -ene (matem.) det å addere (jf. subtraksjon) additiv n -et fl. -/-er, -a/-ene tilsatt stoff: lage et bedre petroleumsprodukt ved hjelp av aadekvat . adj - fl. -e dekkende, fullgod: få aopplæring

adjektiv adel m -en fl. adler, adlene 1 (særl. tidl., i utlandet) (person fra) samfunnsklasse med arvede titler og privilegier: kongen, a-en og folket 2 (særl. tidl., i utlandet) plikt, verdighet som følger med en adel (i bet. 1); adelskap 3 (overf.) (person av) betydningsfull el. dominerende samfunnskrets; idrettsadel, politikeradel 4 (overf.) gjev egenskap; edelhet: sinnets aadelig adj - fl. -e som gjelder el. er av adel: a-e privilgier; en a- slekt adelskap m, n m: -en fl. -er, -ene, n: -et fl. -, -a/-ene 1 (særl. i utlandet) rett og verdighet som følger med det å være adelig: a- forplikter 2 (særl. i utlandet) adelsstand: det svenske a-et 3 (overf.) høyt ansett egenskap el. karaktertrekk adelsstand m -en fl. -er, -ene (tidl., særl. i utlandet) adelig samfunnsklasse: han ble opptatt i a-en adferd f, m -a/-en fl. -er, -ene → atferd adferdsmønster n -et/..tret fl. -/..tre, ..tra/..trene → atferdsmønster adferdspsykologi m -en → atferdspsykologi adferdsterapi m -en → atferdsterapi adgang m -en fl. -er, -ene 1 inngang: a-en til huset var sperret av snømassene 2 mulighet for el. rett til å komme inn el. til å gjøre bruk av noe; tilgang: få a- til arkivene; aforbudt for uvedkommende; det er begrenset a- til visse studier ADHD subst (fork. for eng. Attention Deficit/Hyperactivity Disorder) (med.) psykisk lidelse hos barn og unge som viser seg bl.a. i hyperaktivitet, impulsivitet og konsentrasjonsvansker adhesjon . m -en (fysikk) tiltrekningskraft mellom molekylene i to flater: a- mellom en regndråpe og en glassflate ad hoc [ad håkk] adv (lat. 'til dette') til dette bestemte formålet el. tilfellet adhockomité [adhåkkomite] . m -en/..teen fl. -er/..teer, -ene/..teene el. adhockkomite [adhåkkomite] . m -en fl. -er, -ene (foreløpig) komité nedsatt for å arbeide med en bestemt sak adjektiv n -et fl. -/-er, -a/-ene (språkv.) ord(klasse) som beskriver el. avgrenser egenskaper ved substantiv: 'fin', 'god' og 'skremmende' er a-

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 16 av 1063)

adjektivisk adjektivisk adj - fl. -e (språkv.) som brukes som el. kjennetegner et adjektiv: en a- leddsetning adjunkt m -en fl. -er, -ene (utd.) (tittel på) lærer . med minst fire års høyere utdanning: i Norge kan du bli a- etter 4-årig grunnskoleopplæring eller bachelorgrad etterfulgt av et år med praktisk-pedagogisk utdanning adjutant . m -en fl. -er, -ene (mil.) offiser som tjenestegjør hos kongen el. hos en høyere offiser adjø. 1 n -et fl. -/-er, -a/-ene farvel: et kort aadjø. 2 interj brukt som en litt høytidelig avskjedshilsen; farvel: a- så lenge! adkomst m -en fl. -er, -ene → atkomst adkomstdokument n -et fl. -/-er, -a/-ene → atkomstdokument adle v -r, ..la/-t, ..la/-t tildele adelsrang: sjøhelten ble a-t; bli a-t for sine store fortjenester adlyde v -r, ..lød, ..lydt gjøre som en blir bedt om; lystre: a- blindt; befalet ville ikke a- ordren administrasjon . m -en fl. -er, -ene 1 det å administrere: dårlig a-; stå for a-en av en bedrift 2 avdeling el. personale som utfører administrativt arbeid: bedriftens a- og økonomiavdeling; instituttets ledelse og asette under administrasjon oppnevne et styre som skal granske den økonomiske situasjonen i en (offentlig el. privat) virksomhet admin.istrativ adj -t fl. -e som gjelder administrasjon: søke seg over i en a- stilling; bedriften har store a-e problemer administrator m -en fl. -er, -ene person som . administrerer noe: bedriftens a-; være a- for en nettside administrere . v -r, ..rte, ..rt forvalte, styre: a- en konto; a- en bedrift; a- en nettside admiral . m -en fl. -er, -ene 1 (mil., i sjøforsvar) (tittel på) offiser med høyeste grad: kongen og kronprinsen er a-er 2 (zool.) svart og brun sommerfugl med røde bånd og hvite flekker på vingene admiralitet . n -et fl. -, -a/-ene (mil., i utlandet) marinens øverste ledelse ad notam adv (lat.) brukt i uttrykket: ta (seg) ad notam legge merke til; merke seg adonis m -en fl. -er, -ene (gr.) . 1 vakker ung mann: han var høyreist og flott, nesten en a2 (bot.) hagestaude i soleiefamilien adopsjon . m -en fl. -er, -ene (jur.) det at en person får rettslig status som barn av andre enn sine biologiske foreldre

··

adspredelse adoptant . m -en fl. -er, -ene (jur.) person som adopterer (et barn) adoptere . v -r, ..rte, ..rt 1 (jur.) ta til seg som sitt eget barn: a- et barn; de adopterte et søskenpar 2 (jur.) gi fra seg sitt eget barn: a- bort et barn 3 påta seg (mer el. mindre) bindende forpliktelser overfor: a- en katt fra Dyrebeskyttelsen 4 ta opp; godkjenne: a- en idé adoptiv . adj -t fl. -e som gjelder adopsjon adoptivbarn n -et fl. -, -a/-ene (jur.) barn som er . adoptert adoptivforeldre m fl. bf.fl. ..rene (jur.) foreldre . som har tatt til seg et el. flere barn adrenalin . n -et (med.) (naturlig el. syntetisk) hormon som øker hjertets arbeid og blodtrykket adrenalinjunkie [adrenal.indsjønki] m -n fl. -r, -ne person som er hekta på adrenalin(kikk) adrenalinkikk n -et fl. -, -a/-ene el. adrenalinkick [adrenalinkikk] n -et fl. -, -a/-ene fysisk el. psykisk påvirkning som øker produksjonen av adrenalin i kroppen: strikkhoppet gav henne et aadressant . m -en fl. -er, -ene avsender (av brev, e-post e.l.) adressat . m -en fl. -er, -ene mottaker av (brev, e-post e.l.): brevets a-; retur når a-en er ukjent adresse f, m adressa/-n fl. -r, -ne . 1 opplysning om bosted: skifte a-; ha a- i utlandet; oppgi navn og a-; postadresse 2 (ikt) elektronisk vei til ressurs på Internett; e-postadresse, nettadresse 3 skriftlig henvendelse (på vegne av flere) med f.eks. krav, lykkeønskning el. protest: en a- til Kongen ha adresse til (overf.) være rettet mot: uttalelsen hadde tydelig adresse til statsråden adressebok f, m -a/-en fl. ..bøker, ..bøkene . (elektronisk liste el.) bok med navn og adresser adressere . v -r, ..rte, ..rt (også overf.) påføre adresse: a- et brev; pakken var adressert til meg; kritikken var adressert til ledelsen adskille v -r, ..skilte, ..skilt → atskille adskillelig adj - fl. -e → atskillelig adskillelse m -n fl. -r, -ne → atskillelse adskillig adj - fl. -e → atskillig adskilt adj - fl. -e → atskilt adspre v -r, ..spredte/..spredde, ..spredt/..spredd el. adsprede -r, ..spredte/..spredde, ..spredt/..spredd → atspre adspredelse m -n fl. -r, -ne → atspredelse

··

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 17 av 1063)

adspredt adspredt adj - fl. -e → atspredt adstadig adj - fl. -e (da.) rolig og sindig: en a. herremann ad undas adv (lat.) til grunne; nedenom: karrieren gikk ad undas A-dur m -en fl. -er, -ene (mus.) toneart med a som grunntone og Ï for f, c, g og d advare v -r, ..rte, ..rt varsle om en fare el. risiko: a- turister om mulige konsekvenser av å gå i fjellet; jeg bare a-r deg!; a- mot sniking på trikken advarsel m -en fl. ..sler, ..slene 1 faresignal el. råd om forsiktighet: få en siste a-; gi noen en a-; tjene til skrekk og a-; nestenulykken ble en a- for dem 2 formaning: de slapp med en aadvent m -en (lat.) (relig.) periode som går over de siste fire søndagene før jul: første søndag i aadventist . m -en fl. -er, -ene (relig.) medlem av et protestantisk kirkesamfunn som tror at Jesus snart kommer igjen adventsstake m -n fl. -r, -ne (relig.) lysestake med plass til fire lys, ett for hver av søndagene i advent adverb . n -et fl. -/-er, -a/-ene el. adverbium n ..biet fl. ..bier, ..bia/..biene (språkv.) (ordklasse for) ord som betegner grads-, måtes-, stedsel. tidsforhold: a- står ofte siste i en setning; de fleste adjektiv opptrer også som a1 adverbial . n -et fl. -/-er, -a/-ene (språkv.) adverbialt setningsledd 2 adverbial . adj -t fl. -e (språkv.) med funksjon som et adverb: et a-t setningsledd advokat . m -en fl. -er, -ene 1 (jur.) person som har juridisk utdanning, og som kan yte rettshjelp: ha rett på a-; rådføre seg med en a-; forsvarsadvokat 2 (overf.) forkjemper for bestemt interesse el. synspunkt: en tøff a- for barn og unge djevelens advokat person som kommer med negative synspunkter når alle andre er optimistiske advokatbevilling m -en fl. -er, -ene (jur.) offentlig lisens til å praktisere som advokat advokatur . m -en fl. -er, -ene (jur.) prøve som en advokat må avlegge for å få møterett for Høyesterett advokere . v -r, ..rte, ..rt argumentere, gå inn for: a- for en sak a-endelse m -n fl. -r, -ne el. a-ending f, m -a/-en fl. -er, -ene (språkv.) bøyningsendelse som består av en '-a': ordene 'jenta' og 'sparka' har a-endelser

··

affirmasjon aeropref (gr.) luft- (i ord som aerodrom og . aerogram) aerob [el. utt. aerob] . adj -t fl. -e 1 (biol.) som trenger oksygen for å leve og vokse: a-e organismer mots. anaerob 2 med oksygen til stede: a- trening mots. anaerob aerobic [erobikk] m -en (eng.) (sport) treningsform med dansepregede øvelser i raskt tempo til rytmisk musikk aerodynamikk m -en (fysikk) læren om luftens . bevegelse og dens innvirkning på (flygende) legemer aerodynamisk adj - fl. -e (fysikk) som gjelder . aerodynamikk aerolog.i m -en (meteorol.) del av meteorologien som studerer den frie atmosfæren aerosol . m -en fl. -er, -ene (med.) forstøvet stoff i en gass(beholder) afasi. m -en fl. -er, -ene (med.) helt el. delvis tap av språkfunksjonen: navneafasi afatiker m -en fl. -e, -ne (med.) person som lider . av afasi afatisk adj - fl. -e . 1 (med.) som lider av afasi: a-e pasienter 2 (med.) som skyldes afasi: en a- vanske affeksjon . m -en fl. -er, -ene 1 kjærlighet, ømhet: vise a2 (med.) sykelig forandring i et organ affeksjonsverdi m -en fl. -er, -ene følelsesmessig . verdi: bare den økonomiske verdien kan erstattes, ikke a-en affekt . m -en fl. -er, -ene intens følelse el. sinnstilstand: handle i a-; han kom i voldsom aaffektasjon . m -en fl. -er, -ene tilgjorthet: forfengelighet og a-; hun snakket uten aaffektere . v -r, ..rte, ..rt late som; hykle: abeundring affektert . adj - fl. -e tilgjort, unaturlig: hun snakket på en a- måte affektiv adj -t fl. -e som har med affekt å gjøre: en a- lidelse aff.iks n -et fl. -/-er, -a/-ene (språkv.) uselvstendig orddel som gir et nytt, avledet ord av et grunnord, og som kan stå først (prefiks), til slutt (suffiks) el. inni et ord (infiks) affinitet . m -en fl. -er, -ene 1 innbyrdes tiltrekning el. sammenheng: ha a- til en etnisk gruppe; god kommunikasjon forutsetter enighet og a2 (kjemi, særl. tidl.) tiltrekningskraft mellom kjemiske stoffer slik at de lager kjemiske forbindelser: et stoff med sterk a- til hemoglobin affirmasjon . m -en fl. -er, -ene 1 bekreftelse: få a-

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 18 av 1063)

affisere 2 (filos., relig.) frase som gjentas med jevne mellomrom for å skape positive forandringer i livet: han har tro på at a- virker affisere . v -r, ..rte, ..rt berøre, påvirke: de lot seg ikke a- av ryktene affrikat . m -en fl. -er, -ene (lat.) (språkv.) språklyd sammensatt av en plosiv og en frikativ uttalt på samme sted: lyden 'ps' i 'psyke' er en aaffære . m -n fl. -r, -ne 1 anliggende, sak: en sørgelig a-; en lønnsom a-; bland deg ikke opp i mine a-r 2 (kortvarig) kjærlighetsforhold: de hadde en kortvarig ata affære gripe inn og gjøre noe aktivt afghaner m -en fl. -e, -ne person som bor i el. . kommer fra Afghanistan afghansk adj - fl. -e som gjelder Afghanistan el. . afghanere aforisme m -n fl. -r, -ne kort og poengtert uttrykk . for en tanke; fyndord aforistisk adj - fl. -e kort og fyndig: a- kortprosa; . a- livsvisdom afrikaans [afrikans] subst (ndl.) (språkv.) ett av . flere offisielle språk i Sør-Afrika afrikander m -en fl. -e, -ne hvit sørafrikaner som . snakker afrikaans afrikaner m -en fl. -e, -ne person som bor i el. . kommer fra Afrika afrikansk adj - fl. -e som gjelder Afrika el. . afrikanere afro- pref afrikansk- (i ord som afroamerikaner og afroinspirert) afroamerikaner m -en fl. -e, -ne amerikaner av afrikansk avstamning afroasiatisk adj - fl. -e som gjelder både Afrika og Asia: a-e språk afrodisiakum n -et fl. ..ka, ..kaene middel som . sies å stimulere seksuell lyst og evne afrofrisyre m -n fl. -r, -ne frisyre med kruset hår aften m -en fl. -er, -ene (norr.) 1 den siste delen av dagen (fra rundt 18.00 til 24.00); kveld: en lang a-; det ble en hyggelig a2 (overf.) den siste delen av livet: livets a3 brukt som etterledd i sammensetninger som betegner en dag el. kveld før (kirkelig) fridag; julaften, nyttårsaften, sankthansaften i aften i kveld i aftes (i genitiv) i går kveld aftenkjole m -n fl. -r, -ne lang el. kort selskapskjole aftens subst kveldsmat: spise aaftensang m -en fl. -er, -ene (relig.) ettermiddagsel. kveldsgudstjeneste aftensmat m -en kveldsmat

··

·· ··

aggregat Ag symb (kjemi) symbol for sølv agat . m -en fl. -er, -ene (geol.) kvartsmineral med flere lag i forskjellige farger, brukt bl.a. som smykkestein agdenesing m -en fl. -er, -ene person som bor i el. kommer fra Agdenes i Sør-Trøndelag age1 m -n fl. -r, -ne (norr.) 1 fryktblandet respekt: kjenne a- for noen 2 disiplin, lydighet: vise age 3 tukt holde i age holde under kontroll age2 v -r, aga/-t, aga/-t (norr.) 1 holde i age; tøyle: a- hesten; a- frustrasjonen 2 skremme: a- noen agenda m -en fl. -er, -ene (lat.) (også overf.) . dagsorden, sakliste: i dag er det mange punkter på a-en; Europa er høyt på a-en i alle departementer skjult agenda (overf.) noe en prøver å oppnå i skjul agens m, n m: -en fl. -er, -ene, n: -et fl. -/-er, -a/-ene 1 noe som driver el. opprettholder en prosess: bakterier og virus er a-er 2 (språkv.) den el. det som utfører verbalets handling i en setning mots. patiens agent . m -en fl. -er, -ene 1 person som opptrer el. handler på vegne av en annen; representant: a- for et forsikringsselskap; a- i Norge for en amerikansk bilfabrikk 2 person som arbeider for et lands etterretningstjeneste: en a- fra FBI; hun var hemmelig aagentur . n -et fl. -/-er, -a/-ene (jur., økon.) bedrift som selger varer el. tjenester på vegne av andre bedrifter: selskapet har a- på gressklippere agere . v -r, ..rte, ..rt 1 opptre som; spille: a- på teaterscenen; hun agerte syk 2 handle, virke: mannen agerte på egenhånd; ingen visste hvorfor politiet agerte som de gjorde agg n -et fl. -, -a/-ene bitterhet, motvilje, nag: ha et a- mot staten; han opparbeidet seg et a- gjennom flere år agglutinere . v -r, ..rte, ..rt 1 klebe el. klumpe seg sammen: blodet a-r 2 (språkv.) legge bøynings- og avledningsendelser til en fast ordstamme aggregat . n -et fl. -/-er, -a/-ene 1 sammensatt masse av enkeltdeler 2 maskineri som er koblet sammen for et bestemt formål 3 (fysikk) aggregattilstand

··

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 19 av 1063)

aggregattilstand aggregattilstand m -en fl. -er, -ene (fysikk) den . form et stoff kan ha (f.eks. fast og flytende form) aggresjon . m -en fl. -er, -ene 1 fiendtlig, voldelig handling: folket ble utsatt for a- fra en fremmed stat 2 aggressiv atferd el. holdning: vise a-; tiltak mot vold og a- i skolen aggressiv adj -t fl. -e 1 som er angrepslysten el. fiendtlig: en a- hund; han blir lett a- når han møter motstand 2 (overf.) pågående: de driver en amarkedsføring aggressivitet . m -en fl. -er, -ene det å være aggressiv: hunden viste tegn på aagio [adsjo] m -en (ital.) (økon.) kursforskjell ved handel med valuta agitasjon . m -en fl. -er, -ene det å agitere; propaganda: politisk aagitato [adsjitatå] . adv (ital.) (mus.) sterkt beveget; urolig: spille aagitator m -en fl. -er, -ene . 1 person som agiterer: hun begynte å opptre som a- for partiet 2 maskindel som sørger for omrøring i en beholder: vaskemaskin med aagitatorisk adj - fl. -e med agitasjon: en a- tale . agitere . v -r, ..rte, ..rt argumentere målbevisst og iherdig for å påvirke andres meninger; propagandere: a- i skrift og tale for en sak; de agiterte sterkt mot utbyggingen av Ryfast agn1 f, m -a/-en fl. -er, -ene (norr.) (bot.) dekkblad på blomster og korn agn2 n -et fl. -, -a/-ene (norr.) (sjø, også overf.) lokkemat (for fisk): sette a- på fiskekroken; politiet legger ut a- og håper de kriminelle biter på agnat . m -en fl. -er, -ene (jur.) etterkommer på farssiden mots. kognat agnatisk adj - fl. -e på farssiden: a- tronfølge . mots. kognatisk agne v -r, ..na/-t, ..na/-t (sjø) sette agn på: a- en krok agnostiker m -en fl. -e, -ne (relig.) person med . en agnostisk oppfatning agnostis.isme m -n (filos., relig.) lære som hevder at mennesket ikke kan vite noe om det som ligger utenfor fornuften el. sanseverdenen agnostisk adj - fl. -e (relig.) som gjelder . agnostisismen: a-e oppfatninger agon.i m -en fl. -er, -ene (med.) dødskamp agorafob.i m -en (psykol.) (sykelig) angst for åpne plasser agraf.i m -en fl. -er, -ene (med.) tap av evnen til å uttrykke seg skriftlig

ajourføre agrar . m -en fl. -er, -ene (jordbr., særl. tidl.) bonde, jordbruker (som er tilhenger av organisasjon el. politisk parti som fremmer jordbruksinteresser) agri- pref (lat.) jordbruks- (i ord som agrikultur) agrikultur m -en (jordbr.) jordbruk (som næring) agro- pref (gr.) jordbruks- (i ord som agronomi) agronom . m -en fl. -er, -ene (jordbr.) person med landbruksfaglig utdanning agronom.i m -en (jordbr.) studiet av og læren om jordbruk agronomisk adj - fl. -e (jordbr.) som gjelder . agronomi agurk . m -en fl. -er, -ene 1 (bot.) grønnsaksplante i gresskarfamilien med avlange el. runde frukter: dyrke a-er og tomater 2 (bot., gastron.) frukt av agurk (i bet. 1): snitter med a- og kremost 3 (overf.) gretten person; grinebiter agurktid f, m -a/-en fl. -er, -ene periode om . sommeren da avisene mangler nyhetsstoff Ah symb (fysikk) symbol for amperetime aha-opplevelse m -n fl. -r, -ne det at en plutselig forstår hvordan noe henger sammen el. kan løses ahistorisk adj - fl. -e uten historisk perspektiv: en a- tilnærming; et a- resonnement AI subst (fork. for eng. Artificial Intelligence) (ikt) kunstig intelligens (jf. intelligens) ai interj brukt gjentatte ganger i uttrykk for beundring, overraskelse e.l.: ai, ai, for en opplevelse! aids [el. utt. eids] m -en (fork. for eng. Acquired Immune Deficiency Syndrome) (med.) ervervet immunsviktsyndrom (jf. hiv) aioli . m -en fl. -er, -ene (gastron.) majones med hvitløk air [ær] m -en fl. -er, -ene 1 (fornemt) preg, vesen: det er en viss a- over henne 2 (mus.) rolig, melodiøst musikkstykke airbag [ærbægg] m -en fl. -er, -ene el. airbagg [ærbægg] m -en fl. -er, -ene kollisjonspute (i bil) aircondition [ærkåndisjen] m -en el. airconditioning [ærkåndisjening] m -en (eng.) klimaanlegg airedaleterrier [ærdeilterrier] m -en fl. -e, -ne (zool.) stor, brunrød terrier med svarte tegninger på ryggen à jour [asjur] . adv (fr. 'opp til dagen') oppdatert (jf. à): holde seg à jour; regnskapet var à jour ajourføre [asjurføre] v -r, ..rte, ..rt føre à jour; . oppdatere: a- regnskapet; listen ble ajourført

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 20 av 1063)

akademi akademi. n -et fl. -/-er, -a/-ene 1 (utd.) høyere undervisningsinstitusjon (for kunst og humanistiske fag) 2 selskap av forskere el. kunstnere akadem.ia subst (utd.) den akademiske verden: hun ville heller ta jobb i næringslivet enn i aakademiker m -en fl. -e, -ne . 1 (utd.) person med høyere utdanning: universitetene skaper a-e 2 medlem av et akademi akademisk adj - fl. -e . 1 (utd.) som gjelder akademia el. akademikere: a- litteratur; et a- kollegium 2 konvensjonell, regelbundet: en a- stil; spørsmålet har bare a- interesse akademisk kvarter 1 (utd.) kvarter over en hel time da en forelesning begynner 2 tid som går fra et arrangement var bestemt til å begynne til det virkelig begynner akantus m -en fl. -er, -ene . 1 (bot.) planteslekt i akantusfamilien med sterkt flikete blader 2 ornament med mønster som minner om bladene på planten akantus akasie m -n fl. -r, -ne (bot.) tropisk busk el. tre (av . slekt) i erteblomstfamilien ake v -r, akte, akt (norr.) 1 sno, åle: a- seg fram på magen 2 renne, skli (på kjelke): a- nedover bakken akebakke m -n fl. -r, -ne bakke som er fin å ake i akebrett n -et fl. -/-er, -a/-ene brett (med ratt og meier) som brukes til aking akeleie . f, m ..leia/-n fl. -r, -ne (bot.) høy plante i soleiefamilien med særl. blå blomster akershusing m -en fl. -er, -ene (sj.) person som bor i el. kommer fra fylket Akershus akev.itt m -en fl. -er, -ene (lat. aqua vitae 'livets vann') (flaske el. glass) brennevin med karvesmak, oftest framstilt av poteter ak.illeshæl m -en fl. -er, -ene sårbart, ømt punkt: alkoholen er hans a-; kjørelengden er elbilens aak.illessene f, m ..na/-n fl. -r, -ne (anat.) kraftig sene som fester leggmuskelen til hælknoken akk interj brukt som uttrykk for beklagelse el. vemod: a- og ve!; a- så dumt! akkar m -en fl. -er, -ene (zool.) tiarmet blekksprut med spiss bakende akke1 v -r, akka/-t, akka/-t (barnesp.) ha avføring akke2 v -r, akka/-t, akka/-t (refl.) si akk; klage: de a-t og uffet seg hele tiden akklamasjon . m -en fl. -er, -ene (lat.) kraftig applaus for å vise bifall: formannen ble gjenvalgt ved a-

··

akkurat akklimatisere . v -r, ..rte, ..rt 1 (særl. refl.) tilpasse,venne (seg) til nye livs- og vokstervilkår: kroppen ville ikke a- seg til kulden; juletreet må a- seg før det tas inn 2 (refl., overf.) finne seg til rette: a- seg på den nye skolen akklimatisering f, m -a/-en fl. -er, -ene det å . akklimatisere (seg); tilpasning akkompagnatør [akompanjatør] . m -en fl. -er, -ene (mus.) person som akkompagnerer: hun har med seg en dyktig a- som justerer seg etter henne akkompagnement [akompanjemang] n -et fl. . -/-er, -a/-ene (mus.) (noter til) tonefølge: en sang med a- av klaver akkompagnere [akompanjere] . v -r, ..rte, ..rt (mus.) gi tonefølge til hovedstemmen i et musikkstykke: a- allsangen; komponisten akkompagnerte selv fiolinisten akkord . m -en fl. -er, -ene 1 (jur., økon.) avtale om en viss betaling for et visst arbeid (uavhengig av tidsbruk): arbeide på a2 (jur., økon.) overenskomst mellom skyldner og kreditor om en prosentvis reduksjon av gjeld: søke a-; være under a3 (overf.) kompromiss (for å unngå ubehageligheter): gå på a- med sine meninger 4 (mus.) samklang av tre el. flere toner: slå en a- på gitaren akkordeon n -et fl. -/-er, -a/-ene (mus.) trekkspill . akkreditere . v -r, ..rte, ..rt (jur.) gi skriftlig fullmakt til: a- en diplomat; jeg må a- noen slik at de kan hente ut penger for meg akkreditiv . n -et fl. -/-er, -a/-ene 1 (jur.) fullmakt som en diplomat overleverer til statsoverhodet i en fremmed stat ved tiltredelse; kreditiv: den nye ambassadøren leverte inn sine a-er 2 (økon.) dokument som gir rett til å heve et bestemt beløp i en fremmed bank; kreditiv akkumulasjon . m -en fl. -er, -ene det å akkumulere noe; oppsamling: a- av kapital; aav kvikksølv akkumulator m -en fl. -er, -ene apparat til . oppsamling og lagring av energi til senere bruk akkumulere . v -r, ..rte, ..rt samle opp og lagre slik at mengden øker: a- kapital; organismen a-r giftstoffer akkurat . adv 1 nøyaktig, presis: han er a- kommet; det var ikke a- det hun mente; isen koster 20 kroner, har du a-? 2 så vidt: dette går a- ikke; hun rakk toget a-

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 21 av 1063)

akkusativ akkusativ m -en fl. -er, -ene (språkv.) kasus som . objektet står i akkvisisjon . m -en fl. -er, -ene det å skaffe noe som er nødvendig i en bestemt sammenheng: aktiv a- etter klienter; a- av eksternt finansiert forskning; a- og finansiering av fast eiendom akkvisitør . m -en fl. -er, -ene person som arbeider med å skaffe kunder el. oppdrag på vegne av andre; annonseakkvisitør, forsikringsakkvisitør akne m -n fl. -r, -ne (med.) filipens, kvise a konto adv (økon.) i el. på avdrag, regning: føre a konto akontobetaling f, m -a/-en fl. -er, -ene (økon.) . betaling av et større beløp ved fortløpende betaling av en rekke mindre beløp som avdrag akro- pref (gr.) høyest, ytterst, øverst (i ord som akrofobi og akropolis) akrobat . m -en fl. -er, -ene person som utfører akrobatikk: a-en gjorde utrolige kunststykker med kroppen akrobatikk . m -en (opptreden med) teknisk vanskelig og spektakulær gymnastikk: a- i verdensklasse akrobatisk adj - fl. -e som gjelder el. ligner . akrobatikk: a-e øvelser akrofob.i m -en fl. -er, -ene (psykol.) fobi for høyder; høydeskrekk akronym . n -et fl. -/-er, -a/-ene (språkv.) ord som er dannet av forbokstavene i et flerleddet uttrykk, og som leses som et vanlig ord (jf. initialord): ordene 'NATO' og 'radar' er aakryl . m, n -en/-et syntetisk stoff som ligner ull: sokker i aakrylmaling f, m -a/-en fl. -er, -ene (kjemi) . maling med akryl som bindemiddel: a- tørker raskt aks n -et fl. -, -a/-ene (norr.) 1 (bot.) blomsterstand med sittende blomster langs en midtstilk: stå i a-; kornaks 2 skjegg på nøkkel 3 skjær på bor, navar e.l. akse m -n fl. -r, -ne 1 tenkt linje som noe roterer omkring: jordens a2 midtlinje som noe ligger symmetrisk om: kroppens a3 (overf.) forbindelse mellom to aktører: a-n Berlin–Roma 4 (matem.) referanselinje i et koordinatsystem; X-akse, Y-akse aksel1 f, m ..sla/-en fl. ..sler, ..slene (norr.) 1 (anat.) skulder: hun brakk a-en; han bare trakk på akslene 2 (geogr.) rund fjellside

aksentuere aksel2 m -en fl. ..sler, ..slene (norr.) maskindel som overfører bevegelse el. understøtter roterende deler; aksling: kraftoverføringen fordeles på akslene akselerasjon . m -en fl. -er, -ene 1 det å akselerere 2 (farts)økning: bilen har god a-; betydelig a- av den globale oppvarmingen akselerasjonsfelt n -et fl. -/-er, -a/-ene . påkjøringsfelt langs kjørebanen til tilpasning av fart: bilene skal bruke a-et til å komme opp i hovedveiens hastighet akselerator m -en fl. -er, -ene . 1 (fysikk) apparat som akselererer atompartikler 2 (ikt) utvidelseskort til datamaskin som øker dens hastighet: lynrask web med norskutviklet aakselerere . v -r, ..rte, ..rt (om bevegelse) øke hastigheten: bilen a-r dårlig; alle miljøproblemer a-r akseltrykk n -et fl. -, -a/-ene trykket fra hver hjulaksel på et kjøretøy: bilen hadde åtte tonns aaksent [i bet. 3 og 4 aksang] m -en fl. -er, -ene . (lat.) 1 (språkv.) trykk 2 (mus.) framheving av enkelte toner el. akkorder 3 (språkv.) tegn over en vokal for å vise uttale 4 (språkv.) tonefall, talemelodi: snakke engelsk med norsk a-

A B C D E F G H I J K L M N O P Q

aksent Aksenttegn brukes sammen med bokstaver for å betegne tone, trykk, lengde eller nyanse i uttalen av ord. I norsk (først og fremst i fremmedord) brukes følgende tegn: akutt (accent aigu) ´ cedille ç cirkumfleks (accent circonflexe) ˆ gravis (accent grave) ‘ tilde ˜ trema ¨ Om bruken av disse tegnene, se ramme for hvert enkelt tegn.

R S T U V W X Y

aksenttegn n -et fl. -, -a/-ene (språkv.) tegn over . vokal (el. konsonant) som viser at uttalen er spesiell: bokstaven 'e' i ordet 'komité' skrives med aaksentuere . v -r, ..rte, ..rt 1 (språkv.) uttale med aksent: a- den siste stavelsen

Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 22 av 1063)

aksept 2 framheve: gi enkle eksempler for å a- budskapet aksept . m -en fl. -er, -ene 1 det å godta noe(n): større a- for forskjellige livssyn 2 (økon.) forpliktelse til å innfri en veksel med en underskrift 3 (økon.) akseptert veksel akseptabel adj -t fl. ..ble som kan aksepteres, . godtas: en a- løsning på problemet akseptere . v -r, ..rte, ..rt (lat.) anerkjenne, godta: jeg a-r ikke røyking i mitt hus; homofile er fortsatt ikke fullt ut akseptert i kirken akseptere en veksel (økon.) forplikte seg til å innfri en veksel med en underskrift aksess . m -en fl. -er, -ene (ikt) tilgang til å lese el. hente informasjon: fri, elektronisk a- til et stort bibliotek aksessoarer subst → accessoirer . aksial . adj -t fl. -e 1 som gjelder en akse 2 som går gjennom el. langs en akse aksiom . n -et fl. -/-er, -a/-ene (filos.) grunnsetning som aksepteres uten bevis: det har nesten vært et a- at matematikk er viktig aksiomatisk adj - fl. -e (filos.) basert på et aksiom; . umiddelbart selvinnlysende aksje m -n fl. -r, -ne 1 (økon.) eierandel i et aksjeselskap: ha a-r; alle a-r i et selskap skal ha samme pålydende verdi 2 (økon.) skriftlig bevis på aksje (i bet. 1): kjøpe og selge a-r 3 (overf.) popularitet: a-ne hans står høyt hos meg 4 napp: ta andre a- i en vandrepokal aksjefond n -et fl. -, -a/-ene (økon.) fond bestående av aksjer: investere i et aaksjekapital m -en fl. -er, -ene (økon.) samlet pengeinnskudd i et aksjeselskap: a-en fordeles på én eller flere aksjer aksjeleilighet f, m -a/-en fl. -er, -ene leilighet i boligblokk el. -hus som er organisert som aksjeselskap aksjemegler m -en fl. -e, -ene el. aksjemekler m -en fl. -e, -ene (økon.) person som formidler kjøp og salg av aksjer aksjeportefølje m -n fl. -r, -ne (økon.) beholdning av aksjer: bygge opp en aaksjeselskap n -et fl. -/-er, -a/-ene (økon.) selskap med en bestemt kapital fordelt på aksjer: de tre dannet et a- med tre like store eierandeler aksjon . m -en fl. -er, -ene 1 handling for å oppnå noe konkret: starte en a- for å hjelpe nødlidende; politiet gikk til a- mot en narkotikabande; innsamlingsaksjon, opprydningsaksjon

··

akter 2 (fysikk) virkende kraft mots. reaksjon aksjonere . v -r, ..rte, ..rt 1 (jur.) anklage, tiltale 2 gå til aksjon for å oppnå noe konkret: a- for demokrati; a- mot nynazister aksjon.ist m -en fl. -er, -ene person som aksjonerer: politiet fjernet a-ene aksjonsart f, m -a/-en fl. -er, -ene (språkv.) . verbalkategori som angir måten en handling skjer på el. synsvinkelen den beskrives fra; aspekt: durativ a- viser at en handling er vedvarende aksjonsradius m ..dien/-en fl. ..dier, ..diene . avstand el. område som noe(n) kan bevege seg el. handle innenfor; virkeområde: politibåter gir økt a-; barnet har stor aaksjonær . m -en fl. -er, -ene (økon.) person som eier aksjer i et aksjeselskap aksle v -r, ..la/-t, ..la/-t (norr. axla) (også overf.) bære, ta på akslene, skuldrene: a- tunge melsekker; en tung arv å aaksle seg (refl.) trekke på skuldrene aksle sitt skinn (overf.) ta ansvar; ta fatt aksling m -en fl. -er, -ene aksel; hjulaksling akt1 f, m -a/-en fl. -er, -ene 1 handling, virksomhet; paringsakt 2 del av skuespill: et skuespill i tre a-er 3 del av et (dramatisk) hendelsesforløp: har du fått med deg siste a- i saken? 4 (maleri, tegning e.l. av) naken modell: stille ut a-; tegne a-er akt2 m -en fl. -er, -ene (saks)dokument: studere sakens a-er akt3 subst 1 oppmerksomhet: gi a- på noe 2 respekt, vørdnad: jeg holder ham i a- og ære gi akt! (mil.) kommandorop om å stå rett med oppmerksomheten rettet framover ta seg i akt for passe seg for akte v -r, ..ta/-t, ..ta/-t 1 ha til hensikt: jeg a-r å si opp jobben 2 passe, vokte (seg): en skal a- seg for å snakke før en tenker 3 respektere, verdsette: vi vil alltid a- og ære ham 4 ta omsyn til: a- det noen sier aktelse m -n fl. -r, -ne respekt, vørdnad: ha afor livet; vi nyter stor a- her; han har a- for sine foreldre aktenfor adv bakenfor: båter aakter adv (sjø) bak (på fartøy): a- i båten; båten har dekk fra for til agå til akters med (med genitiv, overf.) gå nedover med

·· ··

··

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 23 av 1063)

akterdekk akterdekk n -et fl. -, -a/-ene (sjø) dekk bak på fartøy mots. fordekk akterskott1 m -en fl. -er, -ene el. akterskut m -en fl. -er, -ene (sjø) bakerste rom i et fartøy akterskott2 n -et fl. -, -a/-ene bakerste vegg i et rom (på skip e.l.) akterspeil n -et fl. -, -a/-ene 1 (sjø) tverrflate akterut på et fartøy: båten har solid slepefeste og rustfrie fortøyningskroker i a-et 2 (overf.) bakende: han falt og slo a-et akterstavn m -en fl. -er, -ene el. akterstevn m -en fl. -er, -ene 1 (sjø) forlengelse av kjølen opp langs akterenden av et fartøy: de fikk tak i a-en på båten 2 (sjø) bakerste del av et fartøy: hun kunne sette seg i a-en akterut adv 1 (sjø) ved den bakre delen av et fartøy: stå a-; de samlet seg a- mots. forut 2 (sjø) i retning mot den bakre delen av et fartøy: alle mann a-! sakke akterut (overf.) bli liggende etter akterutseile v -r, ..lte, ..lt el. akterutsegle -r, ..la/-t, ..la/-t 1 (sjø) seile fra noen: han ble akterutseilt i en fremmed havn 2 (overf.) gå forbi: de tradisjonelle byråene ble akterutseilt aktiv1 m -en fl. -er, -ene (språkv.) verbalkategori som markerer at subjektet uttrykker den el. det som utfører handlingen i verbalet (jf. passiv) aktiv2 adj -t fl. -e 1 (også som adv.) energisk, virksom: en adeltaker; være a- i et politisk parti; arbeide a-t for fred i verden mots. passiv 2 i bruk: kontoen er fortsatt a3 (språkv.) med bruk av aktiv mots. passiv aktivt ordforråd (språkv.) mengde ord som en person bruker aktivator m -en fl. -er, -ene (kjemi) stoff som . tilsettes for å gjøre et annet stoff mer virksomt aktivere . v -r, ..rte, ..rt 1 gjøre aktiv, virksom: a- barna; a- et dataprogram; det må energi til for å a- molekylene til reaksjon 2 (økon.) føre opp som aktiva aktivisere . v -r, ..rte, ..rt gjøre aktiv; beskjeftige: det er viktig å a- de eldre; barna skal lære å a- seg selv aktivisme m -n retning som ønsker direkte . handling for å oppnå sosial el. politisk forandring: et land med stadig politisk a-

··

aktuell aktivist . m -en fl. -er, -ene person som gjennom handling(er) ønsker å fremme en sak: a-en hadde lenket seg til bygget; flere a-er ble arrestert under aksjonen aktivistisk adj - fl. -e mer el. mindre militant; . pågående: a- kunst; en a- rolle i kampen aktivitet . m -en fl. -er, -ene 1 det å være aktiv; virksomhet: sette i a-; utfolde stor a-; jeg er i a- hele dagen mots. passivitet 2 gjøremål, tiltak: kunstneriske a-er; a-er i barnehagen aktivitetsrom n -met fl. -, -ma/-mene rom (på . skole) for forskjellige (frie) aktiviteter aktivitør . m -en fl. -er, -ene 1 assistent for ergoterapeut 2 sosialarbeider som aktiviserer brukere i helse- og sosialsektoren aktivum1 n -et fl. -er/..iva, -ene/-a/..ivaene fordel, gode, ressurs: hun er et a- for firmaet aktivum2 n -et fl. ..iva/..iver, ..ivaene/..ivene (særl. i flertall, økon.) brutto formue (i regnskap): aktiva i form av kontanter og verdipapirer mots. passivum aktor m -en fl. -er, -ene (jur.) påtalemyndighetens representant i en straffesak: a- nedla påstand om fire års fengsel mots. forsvarer aktorat . n -et fl. -/-er, -a/-ene (jur.) aktors myndighet el. verv: a-et anker ikke dommen; ha a-et i en sak aktpågivende adj - fl. - som følger omgivelsene nøye og er klar til å reagere; påpasselig, årvåken: en a- hund; være a- og varsom så det ikke oppstår fare aktpågivenhet f, m -a/-en det å være aktpågivende, årvåken: det bør utvises a- i trafikken aktsom adj -t fl. -me forsiktig, oppmerksom, påpasselig: en a- forbikjøring aktsomhet f, m -a/-en det å være aktsom; forsiktighet: vise a- i trafikken aktualisere . v -r, ..rte, ..rt gjøre aktuell: ulykken aktualiserte spørsmålet om sikkerhetskrav aktualitet . m -en fl. -er, -ene det å ha betydning el. interesse på et bestemt tidspunkt: saken fikk ny aaktuar . m -en fl. -er, -ene (økon.) person med ansvar for forsikringstekniske granskinger og beregninger aktuell . adj ..elt fl. -e 1 som har betydning el. interesse på et bestemt tidspunkt: en a- bok; a-e nyheter; hun er a- til stillingen 2 som foreligger nå: jeg har ingen a-e planer; måle den a-e temperaturen det er ikke aktuelt det kommer ikke på tale

··

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 24 av 1063)

aktverdig aktverdig adj - fl. -e som fortjener aktelse; . respektabel: en a- person; a-e formål aktør . m -en fl. -er, -ene person som deltar aktivt i en bestemt sammenheng: en viktig ai miljødebatten akupunktur . m -en (med.) behandling av sykdom med nåler akupunktør . m -en fl. -er, -ene (med.) person som utfører akupunktur akustiker m -en fl. -e, -ne person med akustikk . som fag akustikk . m -en 1 (fysikk) læren om lyd(bølger) 2 lydforhold i et rom: lokalet har god aakustisk adj - fl. -e som gjelder akustikk: gode a-e . forhold for et orkester; a-e svingninger 1 m -en fl. -er, -ene akutt . 1 (språkv.) stigende intonasjon 2 (språkv.) aksenttegn ( ´ ) som markerer akutt (i bet. 1) (jf. accent aigu): ordet 'idé' skrives med a- aksent

akutt (accent aigu) ´ Over bokstaven e i enkelte fremmedord for å angi hovedtrykk: allé, armé, diaré, distré, entré, idé, kafé, komité, kupé, moské, trofé, turné. Aksenttegnet kan sløyfes, men bør stå i sammensetninger og der det ellers kan skape misforståelse: entre – entré. Aksenttegn sløyfes i bøynings- og avledningsformer: alleen, ideen, komiteen, turneen. I enkelte personnavn og geografiske navn for å angi hovedtrykk: Linné, René, Bogotá, Andalucía, Córdova. For å skille mellom tallordet én og den ubestemte artikkelen en: Ta bare én (ikke flere) kaker.

2 akutt adj - fl. -e . 1 brå, plutselig (og kortvarig): et a- behov; a-e sykdommer mots. kronisk 2 (språkv.) som gjelder akutt: en a- aksent akuttavdeling f, m -a/-en fl. -er, -ene (med.) . sykehusavdeling som tar imot pasienter med akutt sykdom el. skade akva- pref (lat.) vann-, vass- (i ord som akvakultur og akvatisk) akvakultur m -en fl. -er, -ene (sjø) oppdyrking av organismer i vann; havbruk: en stor andel sjømat produseres ved a-

albansk akvamarin . m -en fl. -er, -ene (geol.) beryll med sjøgrønn farge, brukt som smykkestein akvarell . m -en fl. -er, -ene 1 maleteknikk med vannfarger: kurs i a- for nybegynnere 2 bilde malt med gjennomskinnelige vannfarger: jeg kjøpte en a- på utstillingen akvariefisk m -en fl. -er, -ene (zool.) fisk i et . akvarium akvarium n ..iet fl. ..ier, ..ia/..iene . 1 tank for levende fisk, sjødyr og vannplanter 2 anlegg med akvarium (i bet. 1): besøke akvariet i Bergen akvatint m -en fl. -er, -ene (bilde laget ved hjelp av) grafisk etsemetode adj - fl. -e (sjø) som finnes i el. gjelder akvatisk . vann: a-e dyr; en a- økologi akvedukt . m -en fl. -er, -ene (arkit.) vannforsyningskanal over en dal el. i en høyde over bakken: romerne bygde a-er over hele riket AL fork (økon.) forkortelse for andelslag al1 m -en fl. -er, -ene (norr.) kjerneved (av furu) al2 n -et fl. -, -a/-ene 1 det å ale; avl, oppdrett 2 (zool.) ungdyr som ales fram: ha al à la prep på samme måte som (jf. à): torsk à la bacalao alabast . m -en (geol.) glatt, finkornet og gjennomskinnelig gips: en krukke av aà la carte [alakart] . adv (fr.) (på restaurant) fra menyen (jf. à): spise à la carte A-lag n -et fl. -, -a/-ene el. a-lag n -et fl. -, -a/-ene (sport) det beste idrettslaget: spille på A-laget alarm m -en fl. -er, -ene . 1 (apparat som sender ut) varselsignal: a-en gikk midt på natta; installere en a2 engstelse, uro: det er ingen grunn til afalsk alarm ubegrunnet alarm slå alarm gjøre anskrik; varsle alarmere . v -r, ..rte, ..rt 1 varsle (med alarm): a- politiet; luftambulansen ble alarmert 2 gjøre svært engstelig, urolig: klimaendringene a-r meg alarmerende adj - fl. - foruroligende, . skremmende: en a- utvikling alasker m -en fl. -e, -ne person som bor i el. . kommer fra Alaska alaskisk adj - fl. -e som gjelder Alaska el. alaskere . albaner m -en fl. -e, -ne person som bor i el. . kommer fra Albania 1 m, n -en (språkv.) offisielt språk i albansk . Albania: lære seg a- på skolen; tale et godt a2 adj - fl. -e som gjelder Albania el. albansk . albanere

·· ··

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 25 av 1063)

albatross albatross m -en fl. -er, -ene (zool.) stor, hvit stormfugl med lange, svarte vinger og et stort oransjerødt nebb albinisme m -n (med.) medfødt mangel på . pigmenter i øyne, hår og hud alb.ino m -en fl. -er, -ene person el. dyr med albinisme albue1 m -n fl. -r, -ne (norr.) 1 (anat.) spisst ledd midt på armen: støte a-n 2 del av genser e.l. som dekker albuen (i bet. 1): genser med hull på a-n 3 noe (særl. rør) med form som en albue (i bet. 1): løv samlet seg i a-n ha spisse albuer (overf.) hevde seg på andres bekostning albue2 v -r, ..bua/-t, ..bua/-t (refl., også overf.) flytte seg fram ved hjelp av albuene: a- seg fram gjennom folkemengden; han a-t seg inn i toppledelsen albueledd n -et fl. -, -a/-ene el. albuledd n -et fl. -, -a/-ene (anat.) leddet mellom over- og underarmen albuerom n -met fl. -, -ma/-mene el. alburom n -met fl. -, -ma/-mene 1 rom nok til å bevege armene; armslag 2 (overf.) frihet til å utfolde seg album n -et fl. -/-er, -a/-ene 1 (bok med) samling av bilder, frimerker e.l.: sette inn frimerker i a-et; klikke seg inn på hvert bilde i a-et 2 (mus.) (omslag til) plate: det siste a-et til Queen albumin . n -et fl. -/-er, -a/-ene (kjemi, med.) vannoppløselig protein som finnes bl.a. i egg og kjøtt aldehyd . n -et fl. -/-er, -a/-ene (kjemi, med.) forbindelse dannet ved oksidering av alkoholer aldeles adv på alle måter; fullstendig, helt: a. sant; en a- herlig dag; jeg vil savne jobben noe aforferdelig aldeles ikke slett ikke alder m -en fl. -e/aldrer/aldre, -ne/aldrene (norr.) 1 det tidsrommet noe(n) har eksistert: nå en høy a-; hunden er stor for a-en; levealder 2 del av noe(n)s levetid: folk i alle aldrer; da jeg var på din a-; han er heldigvis over den verste a-en 3 høy alder; alderdom: dra på a-en; bære a-en godt 4 (særl. i sammensetninger) epoke, tidsalder; gullalder, oljealder, steinalder alderdom m -men 1 det å være gammel: kampen mot a-men 2 den delen av livet da en er blitt gammel: veier til en god a-

··

alene alderdommelig adj - fl. -e (også som . adv.) gammeldags, gammelmodig: en auttrykksmåte; gå a- kledd aldersgrense f, m ..sa/-n fl. -r, -ne (jur.) (nedre el. øvre) grense når det gjelder alder: a-n for enkelte filmer er 18 år falle for aldersgrensen nå pensjonsalder og gå av aldersgruppe f, m ..gruppa/-n fl. -r, -ne gruppe av omtrent like gamle individer: hun tilhørte a-n 20–25 aldershjem n -met fl. -, -ma/-mene el. aldersheim m -en fl. -er, -ene institusjon for eldre som selv kan ta seg av personlig stell og hygiene alderstegen adj -t fl. ..gne svært gammel; tilårskommen: en a- herre; en a- bygning aldre v -r, ..ra/-t, ..ra/-t gjennomgå endringer på grunn av aldring: a- med verdighet aldrende adj - fl. - som er i ferd med å bli gammel: en a- befolkning; vidunderkrem for ahud aldri adv (norr.) 1 ikke noen gang: bedre sent enn a-; man skal a- si a-; jeg har a- vært der; a- i livet om jeg blir med på det 2 ikke på noen måte: dette går a- bra aldri så brukt for å uttrykke høy grad el. størst mulig innrømmelse: vente aldri så lenge; jeg kommer, selv om det blir aldri så sent; jeg tror deg ikke, uansett om du har en aldri så god forklaring aldring f, m -a/-en det å bli eldre: trening kan hindre tidlig aale v -r, -t/alte, -t/alt (norr.) fø fram el. opp: aopp krøtter aleine adv → alene aleinefar m -en fl. ..fedre, ..fedrene → alenefar . aleineforelder m -en fl. ..dre, ..dra/..drene → . aleneforelder aleinemor f, m -a/-en fl. ..mødre/..mødrer, . ..mødrene → alenemor aleksandriner m -en fl. -e, -ne (littv.) klassisk . versemål bestående av seks jamber med pause etter den tredje aleks.i m -en (med.) manglende evne til å forstå det en leser (på grunn av hjerneskade) alen f, m alna/-en fl. alner/-, alnene (norr.) (fysikk, tidl.) lengdemål,vanligvis mellom 45 og 65 centimeter legge en alen til sin vekst (overf.) bli bedre, dyktigere to alen av samme stykke (overf.) to av samme slaget alene . adv el. aleine 1 for seg selv; uten at andre er til stede el.

··

·· ··

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 26 av 1063)

alenefar involvert: hun var a-; jeg føler meg litt a-; han foretrekker å bo a-; vi lukker døren, så vi kan være a2 bare, kun: du a- kan bestemme dette; jeg gjorde dette ene og a- for meg bli alene miste sin(e) nærmeste alenefar m -en fl. ..fedre, ..fedrene el. aleinefar m . . -en fl. ..fedre, ..fedrene far som er alene om den daglige omsorgen for sitt el. sine barn aleneforelder m -en fl. ..dre, ..dra/..drene el. . aleineforelder m -en fl. ..dre, ..dra/..drene . forelder som er alene om den daglige omsorgen for sitt el. sine barn: det kan være slitsomt å være aalenemor f, m -a/-en fl. ..mødre/..mødrer, . ..mødrene el. aleinemor f, m -a/-en fl. . ..mødre/..mødrer, ..mødrene mor som er alene om den daglige omsorgen for sitt el. sine barn alert . adj - fl. -e observant, årvåken: en a- hund på alerten i beredskap alfa m -en fl. -er, -ene (gr.) 1 (språkv.) den første bokstaven i det greske alfabetet (a, A) 2 (ikt) første utgave av dataprogram e.l. som testes før en eventuell betautgave og endelig lansering; alfaversjon alfa og omega (overf.) det avgjørende el. viktigste: forberedelse er alfa og omega alfabet . n -et fl. -/-er, -a/-ene (gr.) (språkv.) bokstavene (el. skrifttegnene) i et språk, ordnet i en bestemt rekkefølge: hun kan a-et på rams; alfa og beta er de første bokstavene i det greske a-et alfabetisere . v -r, ..rte, ..rt 1 ordne etter alfabetet: a- etternavn 2 (utd.) lære analfabeter å lese og skrive: a- hele Cuba alfabetisk adj - fl. -e (også som adv.) som følger . alfabetet: en a- liste; lovene er ordnet aalfanumerisk adj - fl. -e (eng.) med både . bokstaver og tall: et a- passord alfons . m -en fl. -er, -ene (spøk) hallik (etter komedie av A. Dumas) al fresco [alfreskå] adv (ital.) (om veggmaleri) på . våt mur mots. al secco alge m -n fl. -r, -ne (bot.) sporeplante av en gruppe vannplanter: tang og tare og mange andre a-r lever i vann algebra m -en fl. -er, -ene (matem.) regning med ligninger algebraisk adj - fl. -e (matem.) som gjelder . algebra algerier [alsjerier] m -en fl. -e, -ne person som . bor i el. kommer fra Algerie

··

alkoholisme algerisk [alsjerisk] adj - fl. -e som gjelder Algerie . el. algeriere alginat . n -et fl. -/-er, -a/-ene (kjemi) salt av alginsyre: a- kan brukes som fortykningsmiddel i ulike matvarer alginsyre f, m ..ra/-n fl. -r, -ne (kjemi) syre som . finnes i forskjellige tarearter: a- brukes blant annet i kosmetikk algoritme m -n fl. -r, -ne (ikt, matem.) trinnvis . beskrivelse av oppgave el. prosess alias1 n -et fl. -/-er, -ene/-a dekknavn, pseudonym: opprette et a-; forfatteren bruker et aalias2 adv den samme som; også kalt: Peter Wessel a- Tordenskiold alibi [el. alib.i] n -et fl. -/-er, -a/-ene (lat. 'på et annet sted') 1 (jur.) bevis for at en ikke var der det er begått en straffbar handling: tiltalte hadde ikke a- på det tidspunktet 2 (overf.) påskudd: partiet trengte et radikalt aalkalisk adj - fl. -e (kjemi) basisk . alkalo.id n -et fl. -/-er, -a/-ene 1 (kjemi) nitrogenholdig basisk plantestoff 2 (kjemi) gift som utvinnes av alkaloid (i bet. 1): morfin og kokain er a-er alkan . n -et fl. -/-er, -a/-ene (kjemi) mettet hydrokarbon: metan, etan og propan er enkle a-er alke f, m ..ka/-n fl. -r, -ne (norr.) (zool.) svart og hvit sjøfugl i alkefamilien med kraftig, sammentrykt nebb full som en alke (i sml.) sterkt beruset alkefugl m -en fl. -er, -ene (zool.) svømmefugl i alkefamilien med kort hals og stjert alkekonge m -n fl. -r, -ne (zool.) liten svart, hvit og mørkebrun fugl i alkefamilien som legger bare ett egg alkis m -en fl. -er, -ene (sv.) (neds., slang) alkoholiker alko- i sms. kortform av alkohol; alkolås, alkotest alkohol . m -en fl. -er, -ene 1 (kjemi) organisk(e) forbindelse(r) av karbon, hydrogen og oksygen 2 alkoholholdig drikk: bruk og misbruk av aalkoholiker m -en fl. -e, -ne (med.) person som . lider av alkoholisme alkoholinnhold n -et fl. -, -a/-ene innhold av alkohol, målt i volumprosent: øl med høyt aalkoholisert . adj - fl. -e preget av alkoholmisbruk: ha en a- mor; hun vokste opp i et a- hjem alkoholisme m -n (med.) sykelig tilstand som . skyldes fysisk og psykisk avhengighet av alkohol

··

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 27 av 1063)

alkotest alkotest m -en fl. -er, -ene metode til å måle alkoholinnholdet som en person har i blodet: politiet krevde a- av bilisten alkove [alkåve] m -n fl. -r, -ne (arab.) (arkit.) lite avlukke med sengeplass: ettroms leilighet med aalkyd . n -et fl. -/-er, -a/-ene (eng.) (kjemi) forbindelse framstilt av alkoholer, bl.a. brukt som bindemiddel i lakk og maling alkymi. m -en (kjemi, tidl.) kunsten å forvandle uedle metaller til gull ved hjelp av kjemi (og magi): den arabiske a-en hadde sitt toppunkt på 900-tallet alkymist . m -en fl. -er, -ene (kjemi, tidl.) person som drev med alkymi all determ alt fl. alle (norr. allr) 1 brukt for å henvise til en hel mengde: i a-e fall; i a- evighet; på a-e måter; a-e sider av en sak 2 brukt for å angi en svært høy grad av noe: i a- hast; i a- beskjedenhet; gå over a- forventning; det er a- grunn til å glede seg 3 (også som subst.) hver eneste: krype på a-e fire; ikke a-e dager er like; alle og enhver kan komme 4 (som subst. i nøytrumsformen 'alt') allting: alt sammen; alt var ikke bedre før; når alt kommer til alt; alt mellom himmel og jord 5 (som adv. i nøytrumsformen 'alt') allerede: hun har alt sovnet; alt fra tvillingene ble født all den stund (som subj.) ettersom: jeg blir med, all den stund det har sluttet å regne all den tid (som subj.) siden: all den tid han ikke kommer, må han ha glemt det alle veier fører til Rom (ordt.) et mål kan nås på mange måter alt annet enn slett ikke alt etter forholdene i samsvar med situasjonen alt i alt 1 i det store og hele 2 til sammen over alle hauger (overf.) langt av sted all den stund subj → all all den tid subj → all allé. m -en/alleen fl. -er/alleer, -ene/alleene el. alle. m -en fl. -er, -ene (geogr.) gate, vei med rekke av trær på begge sider: en vakker a- førte opp til den gamle gården allegori. m -en fl. -er, -ene bilde el. tekst med gjennomført overført betydning: maleriet kan forstås som en a- over miljøkrisen; romanen er en a- over landets historie allegorisk adj - fl. -e med form som en allegori; . billedlig: en a- bibeltolkning

·· ·· ·· ·· ·· ·· ··

allesteds 1 m, n m: -en fl. -er, -ene, n: -et fl. -/-er, allegretto . -ene (ital.) (mus.) (del av) musikkstykke spilt fort, men litt langsommere enn allegro 2 adv (ital.) (mus.) som spilles fort, men allegretto . litt langsommere enn allegro 1 m, n m: -en fl. -er, -ene, n: -et fl. -/-er, allegro . -ene (ital.) (mus.) (del av) musikkstykke som spilles hurtig, livlig 2 adv (ital.) (mus.) som spilles hurtig, allegro . livlig allehelgensdag m -en fl. -er, -ene (relig.) . minnefest for helgener og martyrer (1. november el. første søndag i november) allehånde m -n fl. -r, -ne (bot., gastron.) (krydder . fra tørkede) bær fra tropisk tre i Jamaica 1 allel . n -et fl. -/-er, -a/-ene (biol.) variant av et gen 2 allel . adj -t fl. -e (biol.) som er allel: a-e gener allemannseie subst noe som enhver eier el. har tilgang til: mobiltelefonen er blitt aallemannsrett m -en (særl. i bf. entall, jur.) allmennhetens rettighet til å benytte naturen: a-en er et gratis fellesgode og en del av vår kulturarv aller adv (norr.) (forsterk.) brukt foran superlativ, med betydningen 'av alle, alt': hun er a- best; det a- helligste aller nådigst til nød ikke så aller verst ganske bra allerede . adv 1 alt: han er a- ferdig; jeg har a- forsøkt flere ganger 2 så tidlig (som): er du her a-?; hun var der aklokka sju 3 bare: a- det at hun kommer for sent, er provoserende allergen . n -et fl. -/-er, -a/-ene (med.) stoff(er) som framkaller allergi: mye a-er i luften allergi. m -en fl. -er, -ene 1 (med.) overfølsom reaksjon i kroppen mot bestemte stoffer som i utgangspunktet er ufarlige: utvikle en a-; pollenallergi 2 (overf.) sterk motvilje: jeg kjenner en viss amot slike sammenkomster allergiker m -en fl. -e, -ne (med.) person som lider . av allergi allergisk adj - fl. -e . 1 (også som adv., med.) overfølsom mot bestemte stoffer: være a- mot burot; reagere a2 (overf.) som har sterk motvilje: jeg er helt amot rosa hus allergitablett m -en fl. -er, -ene (med.) tablett som lindrer plager ved (pollen)allergi allesteds adv alle steder; overalt allesteds nærværende som er til stede overalt:

·· ··

··

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 28 av 1063)

alle vegne en allesteds nærværende løgn; han hadde ansvaret og måtte være allesteds nærværende alle vegne adv → vegne allfarvei m -en fl. -er, -ene el. allfarveg m -en fl. -er, -ene (også overf.) vanlig kurs, vei: en reise utenfor a-; hun valgte en utdanning utenom aallianse [alian(g)se] m -n fl. -r, -ne . 1 avtale om gjensidig (militær el. politisk) støtte (i krig): en a- mellom vestlige land 2 sammenslutning som følge av en allianse (i bet. 1): bli del av a-n alliansefri [alian(g)sefri] adj -tt fl. -e uten . (militær el. politisk) allianse: a-e stater; en asikkerhetspolitikk alliere . v -r, ..rte, ..rt inngå (militært el. politisk) samarbeid med; forene: USA er alliert med Europa; han allierte seg med sine venner alliert . adj - fl. -e (også som subst.) som er med i en allianse: et a- land; de allierte møttes i Tyskland alligator m -en fl. -er, -ene (zool.) stor amerikansk . el. kinesisk krokodilleart med bred snute allikevel adv likevel: det var ikke et kjempeløp, men seier aallitterasjon . m -en fl. -er, -ene (littv.) bokstavrim allitterere . v -r, ..rte, ..rt (littv.) lage bokstavrim allmakt f, m -a/-en (særl. relig.) altomfattende makt: Guds aallmektig adj - fl. -e (særl. relig.) med makt over . alt og alle: en a- gud allmenn adj ..ment fl. -e (norr.) 1 som gjelder (så godt som) alle: en astemmerett 2 (også som adv.) offentlig: saken har ainteresse; hallen er stengt for a- bruk; dette er allment kjent 3 generell, vanlig: en a- feil; det er en aoppfatning 4 universell: a-e sannheter allmennaksjeselskap n -et fl. -/-er, -a/-ene (økon.) børsnotert aksjeselskap som henvender seg til allmennheten fork. ASA allmenndannelse m -n el. allmenndanning f, m -a/-en (utd.) allsidig kjennskap til allmenne områder som historie, kunst, litteratur, samfunn og naturvitenskap: spesialiseringen må ikke erstatte a-n allmenndannende adj - fl. - (utd.) som gir allmenndannelse: historie er et a- fag allmennfag n -et fl. -, -a/-ene (utd.) fag som gir allmennutdannelse allmennfaglig adj - fl. -e (utd.) som gjelder allmenne fag allmennfaglig påbygging studieforberedende tillegg etter yrkesfaglig utdanningsprogram i videregående skole

··

allsidighet allmennfaglig studieretning (tidl.) ··

studieforberedende utdanningsprogram i videregående skole allmenngyldig adj - fl. -e som gjelder i alle tilfeller: en a- sannhet; a-e verdier allmennhet f, m -a/-en folk i sin alminnelighet; offentlighet, publikum: arkivet åpnes for a-en; a-en vil få adgang til fiske allmenning m -en fl. -er, -ene (norr.) 1 (geogr., jur.) fjell- el. skogsområde som lokalbefolkningen har bruksrettigheter til: kuene beiter i a-en; bygdeallmenning, statsallmenning 2 (geogr.) bred gate el. plass i en by allmennmedisin m -en (med.) fagområde med bred og generell kunnskap om sykdom: a-en skal se og behandle hele mennesket i sin sosiale kontekst allmennmenneskelig adj - fl. -e som gjelder alle mennesker (til alle tider): et a- spørsmål; religion er et a- fenomen allmennpraktiker m -en fl. -e, -ne (med.) lege som driver praksis i allmennmedisin allmennutdannelse m -n el. allmennutdanning f, m -a/-en (utd.) grunnleggende utdannelse som særl. grunnskolen og den videregående skolen gir allmøte n -t fl. -r, ..ta/-ne møte for samtlige på en arbeidsplass, skole e.l.: rektoren kalte inn til a- i gymsalen allofon . m -en fl. -er, -ene (språkv.) variant av et fonem uten betydningsskillende funksjon: skarre-r og rulle-r er allofoner av fonemet 'r' allokere . v -r, ..rte, ..rt 1 tildele: landene allokerte midler til prosjektet 2 fordele: ressursene allokeres mellom skolene allomorf . m -en fl. -er, -ene (språkv.) morf som er en variant av et morfem all right [ål rait] adj - fl. -e/- → ålreit allrom n -met fl. -, -ma/-mene (arkit.) oppholdsrom i bolig som brukes til flere formål: kjøkkenet ble bygd om til aallround [ålraund] adj - fl. - (eng.) allsidig: en aidrettsutøver allrounder [ålraunder] m -en fl. -e, -ne (eng.) . allsidig gjenstand el. person (el. også allsidigt dyr): denne bilen er en skikkelig a-; han er ikke sprinter, men a-; dachsen er en real aallsang m -en fl. -er, -ene unison fellessang: møtet ble åpnet og avsluttet med aallsidig adj - fl. -e (også som adv.) med mange elementer el. sider: et a- arbeid; en a- person; hun var a- interessert allsidighet f, m -a/-en fl. -er, -ene det å være allsidig

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 29 av 1063)

allslags allslags adj el. all slags av alle slag: a- mennesker alltid adv 1 til enhver tid; bestandig: evig og a-; du er aså snill; huske noe for a-; kirken er a- åpen 2 som en siste mulighet: jeg kan jo a- trekke meg hvis det blir for slitsomt 3 i det minste: til tross for regnet var det ikke kaldt, og det var jo a- noe 4 gjerne, nok: det bli a- en råd alltids adv alltid, saktens: han kan a- brukes til noe allting1 n -et fl. -, -a/-ene (særl. som egennavn i bf. entall: Alltinget, polit.) nasjonalforsamling på Island: valg på Alltinget allting2 determ el. all ting alle ting; alt: a- var så trist; du som har kone og a-; når enden er god er a- godt; hvorom a- er, kan det likevel være sant mots. ingenting alludere . v -r, ..rte, ..rt peke indirekte på; spille på: a- til Bibelen; teksten a-r til en annen tekst allusjon . m -en fl. -er, -ene 1 det å alludere: a- er et litterært virkemiddel 2 hentydning: det vrimler av a-er til Bibelen all verden subst → verden allvitende adj - fl. - som vet alt (om noe): romanen har en a- forteller; lærere er ikke aallv.itenhet f, m -a/-en det å vite alt: han satte gudenes a- på prøve allviter m -en fl. -e, -ne person som vet alt (om noe) allværsjakke f, m ..jakka/-n fl. -r, -ne vind- og vanntett jakke (i lett materiale) alm m -en fl. -er, -ene (norr.) (bot.) løvtre i almefamilien med grå bark og sagtannede blader almanakk . m -en fl. -er, -ene liten bok med kalender og forskjellige nyttige opplysninger alminnelig adj - fl. -e (norr. almenniligr) . 1 som gjelder de fleste el. alle; allmenn: averneplikt; a-e bestemmelser 2 ordinær, vanlig: en a- norsk familie; han er en ganske a- mann alminnelighet f, m -a/-en fl. -er, -ene . 1 det som er vanlig el. ventet: i a- er vi på fjellet i påska 2 floskelaktig og intetsigende utsagn: det var en tale full av a-er i sin alminnelighet i det store og hele almisse f, m ..issa/-n fl. -r, -ne (relig., særl. tidl.) (penge)gave til vanskeligstilte aloe [el. utt. aloe] . m -n fl. -r, -ne 1 (bot.) plante(slekt) i aspargesfamilien med tykke, saftige blader, ofte brukt som potteplante 2 (bot.) lindrende saft fra bladene på aleo (i bet. 1): smøre den solbrente kroppen med a-

··

altaværing 1 m -en fl. -er, -ene alpakka . 1 (zool.) søramerikansk klovdyr i kamelfamilien 2 (stoff som inneholder) ull av alpakka (i bet. 1) du store alpakka! du store verden! 2 m -en fl. -er, -ene (kjemi) legering av alpakka . kobber, messing og sink alpe- i sms. brukt som forledd i ord som knytter seg til (fjellstrøk el.) Alpene; alpehorn, alpelue, alpetopp alpefiol m -en fl. -er, -ene (bot.) plante i nøkleblomfamilien med hjerteformede blader og vakre blomster alpehorn n -et fl. -, -a/-ene (mus.) langt, rett blåseinstrument av tre (brukt i Alpene) alpelue f, m ..lua/-n fl. -r, -ne flat, rundpullet militær- el. sportslue alperose f, m ..sa/-n fl. -r, -ne (bot.) planteslekt i lyngfamilien; rododendron alpin . adj -t fl. -e 1 som gjelder Alpene el. andre fjellstrøk: et a-t landskap med skarpe kammer og tinder 2 (sport) som gjelder alpine skigrener: askisport 3 (som subst., sport) skisport med bratte bakker og svingete løyper: konkurrere i alpint alpinanlegg n -et fl. -, -a/-ene (sport) anlegg med . skiheiser og preparerte bakker alpin.isme m -n 1 (sport) alpine skigrener 2 (sport) fjellklatring alpin.ist m -en fl. -er, -ene (sport) person som driver med alpine skigrener el. fjellklatring alrune . m -n fl. -r, -ne (bot.) giftig plante i søtvierfamilien med menneskelignende rot al secco [alsekkå] adv (ital.) (om veggmaleri) på . tørr mur mots. al fresco alskens adj - fl. - av alle mulige slag; allslags: virus og a- trusler alt1 m -en fl. -er, -ene 1 (mus.) dyp kvinne- og barnestemme i kor: synge a- i et kor 2 (mus.) sanger(inne) med alt (i bet. 1) 3 (mus.) (parti som spilles med) instrument med dypere klang enn sopranoinstrument alt2 n -et (i bf. entall) universet, verdensaltet: det store a-et alt3 adv allerede: de har a- kommet altan . m -en fl. -er, -ene (arkit.) ytre oppholdsrom som understøttes av søyler el. annet underbygg (jf. veranda) altaværing m -en fl. -er, -ene person som bor i el. kommer fra Alta i Finnmark

··

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 30 av 1063)

alter alter n -et/..tret fl. -/-e/..tre, -a/..tra/..trene 1 (relig.) bord i koret på kirke: presten står for a-et 2 (relig., også overf.) sted for religiøs ofring: reise et a-; ofre seg på frihetens agå til alters (relig.) delta i nattverd stå for alteret (relig.) gifte seg (i kirke) alterasjon . m -en fl. -er, -ene forandring (av notehøyde ved hjelp av fortegn) alterbønn f, m -a/-en fl. -er, -ene (relig.) fast formulert bønn som en prest ber ved alteret; kollekt alter ego subst (lat. 'det annet jeg') figur el. person som representerer (sider ved) noen: Clark Kent er Supermanns alter ego alterere . v -r, ..rte, ..rt 1 (særl. tidl.) skake opp; opprøre: nyhetene altererte ham 2 forandre (notehøyde ved hjelp av et fortegn) altergang m -en fl. -er, -ene (relig.) det å gå opp til alteret i en kirke (særl. for å motta nattverd): gudstjeneste med a1 n -et fl. -/-er, -a/-ene alternativ . 1 hver av to el. flere muligheter: vi har flere a-er å velge mellom 2 annen mulig utvei: buss og tog er gode a-er til bil 2 adj -t fl. -e alternativ . 1 som åpner for valg mellom to el. flere muligheter: et a-t forslag; a-e muligheter 2 som avviker fra det normale el. vanlige: a-e mennesker; et valg mellom skolemedisin og amedisin; a-t jordbruk uten bruk av sprøytemidler og kunstgjødsel alternere . v -r, ..rte, ..rt vekselvis avløse hverandre: formannskapet a-r mellom landene; de to gruppene vil både a- og opptre sammen alterring m -en fl. -er, -ene (arkit., relig.) rekkverk i halvsirkel foran alteret i en kirke altertavle f, m ..la/-n fl. -r, -ne (relig.) religiøst kunstverk bak el. over alteret i en kirke altervin m -en fl. -er, -ene (relig.) druevin som brukes ved nattverden altetende adj - fl. 1 (biol.) som spiser alt; omnivor 2 (overf.) som tar til seg alt: være a- når det gjelder litteratur altfor adv i for stor grad: det var a- mye mat; det er a- kaldt til å være ute althorn n -et fl. -, -a/-ene (mus.) messingblåseinstrument som ligner en liten tuba altimeter n -et/..tret fl. -/..tre, ..tra/..trene . instrument til måling av høyde (over havet)

·· ··

alvor altmuligmann m -en fl. ..menn, ..mennene . person som utfører mange forskjellige arbeidsoppgaver; faktotum altomfattende adj - fl. - som omfatter alt; universell: en a- krig; en a- kjærlighet altomspennende adj - fl. - altomfattende: et aproblem altru.isme m -n det å ta mer hensyn til andre enn til seg selv; uegennytte, uselviskhet mots. egoisme altru.ist m -en fl. -er, -ene person som tar mer hensyn til andre enn til seg selv: hun var en sann filantrop og a- mots. egoist altruistisk adj - fl. -e uegennyttig, uselvisk: en . a- handling mots. egoistisk altsaksofon m -en fl. -er, -ene (mus.) vanlig saksofontype som er noe mindre enn tenorsaksofonen altså adv 1 brukt for å vise følge el. årsak: derfor, følgelig: jeg tenker, a- er jeg; da er det a- sant allikevel 2 brukt for å forklare noe el. for å forsterke noe som nettopp er sagt: du må bytte, passord a-; dette er så bra, aaluminium m, n -en/-et (kjemi) sølvhvitt, . metallisk grunnstoff symb. Al aluminiumfolie m -n fl. -r, -ne el. aluminiumsfolie m -n fl. -r, -ne tynt blad utvalset av aluminium: pakke inn mat i aalv m -en fl. -er, -ene (norr.) (folketro) overnaturlig naturvesen med vinger alvdøl m -en fl. -er, -ene person som bor i el. kommer fra Alvdal i Hedmark alvedans m -en fl. -er, -ene 1 (folketro) (ring i gresset fra) dans av alver 2 (meteorol.) tåkesøyle som beveger seg over en vannflate alveol . m -en fl. -er, -ene (anat., med.) lite hulrom i kroppen (f.eks. i kjevebeinet) 1 alveolar . m -en fl. -er, -ene (språkv.) språklyd som lages ved at tungespissen berører fremre del av ganen 2 alveolar . adj -t fl. -e 1 (med.) som gjelder alveol 2 (språkv., om språklyd) som lages ved at tungespissen berører fremre del av ganen alvor n -et (norr. alvara) 1 oppriktig mening: han sa det i fullt a-; vi må skille spøk fra a2 (hard) virkelighet: blodig a-; gjøre a- av noe; dette er dødsens a-; være preget av stundens a3 stødig oppførsel: det fins ikke a- i henne ta noe(n) på alvor ta noe(n) seriøst

··

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 31 av 1063)

alvorlig alvorlig adj - fl. -e . 1 (også som adv.) oppriktig, ærlig: a-e hensikter; a- talt; mene noe a2 bekymringsfull, farlig: en a- sykdom; en autvikling 3 dyster, streng: et a- tema; hun satte opp et aansikt 4 graverende, stor: en a- feil; en a- anklage alvorsmann m -en fl. ..menn, ..mennene alvorlig, seriøs mann: han var både spøkefugl og aalvorsord n -et fl. -, -a/-ene ord til advarsel, formaning: noen a- om fjellferdsel; en tale med både skjemt og aAm symb (kjemi) symbol for americium amalgam . n -et fl. -/-er, -a/-ene (kjemi) legering av kvikksølv og ett el. flere andre metaller (tidl. brukt i tannfyllinger) amanuens . m -en fl. -er, -ene el. amanuensis m ..sen fl. ..ser, ..sene (utd.) (person i) vitenskapelig mellomstilling ved høyskole el. universitet amaryllis m -en fl. -er, -ene el. amaryll m -en fl. . -er, -ene (bot.) plante(slekt) i narsissfamilien med rosenrøde blomster amasone . f, m ..na/-n fl. -r, -ne 1 (mytol.) kvinnelig kriger av gresk sagnfolk 2 (overf.) kraftig, velutviklet og karaktersterk kvinne amatør . m -en fl. -er, -ene 1 person som utøver en virksomhet uten å ha den som yrke: både a-er og profesjonelle musikere deltok mots. profesjonist 2 (neds.) klosset og ukyndig person: landslagssjefen er en aamatøridrett m -en fl. -er, -ene idrett drevet av amatører mots. proffidrett amatørmessig adj - fl. -e (også som adv., neds.) . lite profesjonell; dilettantisk, ukyndig: en afilm; reparasjonen var temmelig a- utført amatørteater n -et/..tret fl. -/..tre, ..tra/..trene . teatervirksomhet der skuespillerne er amatører ambar m -en fl. ..brer/-er, ..brene/-ene spannformet trekar med lokk ambassade . m -n fl. -r, -ne (polit.) utenriksstasjon med en ambassadør som leder: den norske a-n i Kina; vi ble invitert til en mottakelse i a-n ambassaderåd m -en fl. -er, -ene (polit.) (tittel . på) diplomat med rang etter ambassadør ambassadør . m -en fl. -er, -ene 1 (polit.) (tittel på) sjef for en ambassade 2 (overf.) representant: jentene er a-er for Operaen ambi- pref (lat.) dobbelt-, tve- (i ord som ambivalent)

amerikabåt ambisiøs . adj -t fl. -e som tar sikte på å oppnå mye; ærgjerrig: en a- klimaplan; en a- fotballspiller ambisjon . m -en fl. -er, -ene sterkt ønske om å oppnå noe attraktivt: ha store a-er; bedriften har en a- om å vokse; et ungt talent med a- om å gjøre karriere ambisjonsnivå n -et fl. -/-er, -a/-ene nivå . som en ønsker å nå: vi må ikke senke a-et i klimameldingen; i alle prosjekter er det viktig å avklare a-et ambivalens . m -en fl. -er, -ene (det å inneholde) to motstridende følelser, tendenser: folk har a- til bruk av alkohol ambivalent . adj - fl. -e preget av motstridende følelser, tendenser: de har en a- holdning til ny teknologi; en a- person som ikke klarer å bestemme seg ambolt m -en fl. -er, -ene 1 (særl. tidl.) massiv blokk av jern brukt som underlag for hamring el. smiing 2 (anat.) øreknokkel i mellomøret ambrosia m -en fl. -er, -ene . 1 (mytol.) gudemat som sammen med nektar gav udødelighet 2 (bot.) ettårig ugressplante i kurvplantefamilien ambulanse [ambulan(g)se] m -n fl. -r, -ne (med.) . transportmiddel for syke og sårede (el. også omkomne): bli hentet av en a-; ringe 113 for å få tilsendt en aambulansehelikopter n -et/..tret fl. -/..tre, ..tra/..trene (med.) helikopter som brukes i ambulansetjenesten: mannen fikk hjerteanfall på toppen av fjellet, og de måtte tilkalle aambulant . adj - fl. -e som flytter fra sted til sted; flyttbar: en a- skole; et a- akutteam ambulere . v -r, ..rte, ..rt flytte fra sted til sted: legene a-r mellom avdelingene amen1 n -et (relig.) avslutningsord etter bønn el. preken: presten avslutten med et asi ja og amen være enig i så sikkert som amen i kirka (i sml.) helt sikkert amen2 interj (hebr. 'sant, sikkert') (relig.) brukt etter bønn el. preken for å uttrykke bekreftelse: i Jesu Kristi navn, a-! A-menneske n -t fl. -r, ..ka/-ne el. a-menneske n -t fl. -r, ..ka/-ne person som er opplagt om morgenen og trett om kvelden mots. B-menneske americium n -et (kjemi) radioaktivt, metallisk . grunnstoff symb. Am amerikabåt m -en fl. -er, -ene (sjø, tidl.) . passasjerskip i transatlantisk trafikk

·· ··

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 32 av 1063)

amerikaner amerikaner m -en fl. -e, -ne . 1 person som bor i el. kommer fra Amerika (særl. Nord-Amerika) 2 bil fra Amerika 3 (sjø) skip fra Amerika amerikanisere . v -r, ..rte, ..rt gjøre (mer) amerikansk: a- valgkampen; popindustrien er temmelig amerikanisert amerikanisme m -n fl. -r, -ne . 1 (språkv.) kulturtrekk som skyldes påvirkning fra (Nord-)Amerika 2 (språkv.) egenhet ved det engelske språket i Amerika 1 m, n -en (språkv.) amerikansk . amerikansk-engelsk: tale et godt a2 adj - fl. -e som gjelder Amerika el. amerikansk . amerikanere: a- kultur; en a- bil amerikansk-engelsk m, n -en el. amerikanskengelsk m, n -en (språkv.) engelsk språk i USA (jf. britisk-engelsk): lære seg a-; tale et godt aametyst . m -en fl. -er, -ene (geol.) (smykkestein av) fiolett bergkrystall amfetamin . n -et fl. -/-er, -a/-ene (varemerke) (med.) sentralstimulerende syntetisk stoff brukt som lege- og rusmiddel amfi. n -et fl. -/-er, -a/-ene 1 (arkit.) kortform av amfiteater 2 tilskuerplassene øverst på galleriet i en (teater)sal: sitte i a-et amf.ibiefly n -et fl. -, -a/-ene fly som kan ta av og lande til lands og til vanns amf.ibiekjøretøy n -et fl. -/-er, -a/-ene kjøretøy som kan ta seg fram til lands og til vanns amf.ibisk adj - fl. -e som kan bevege seg el. leve både i vann og på land: et a- dyr; en a- firhjuling amfibium n ..iet fl. ..ier, ..ia/..iene (zool.) . virveldyr som lever både i vann og på land amfiteater n -et/..tret fl. -/..tre, ..tra/..trene . (arkit.) teater med tilskuerplasser i trappetrinn rundt en scene amfolytt . m -en fl. -er, -ene (gr.) (kjemi) forbindelse som kan reagere som både syre og base (f.eks. vann) amfora m -en fl. -er, -ene gresk vase med to hanker og trang hals amid . n -et fl. -/-er, -a/-ene (kjemi) forbindelse dannet ved reaksjon mellom ammoniakk (el. amin) og syreradikaler am.in n -et fl. -/-er, -a/-ene (kjemi) nitrogenholdige, organiske forbindelser med kjemiske egenskaper som minner om ammoniakk aminosyre f, m ..ra/-n fl. -r, -ne (kjemi) . organisk forbindelse som inneholder minst én

amortisere aminogruppe og syre: a-r er viktige byggesteiner i proteinene amme1 f, m amma/-n fl. -r, -ne (særl. i utlandet) kvinne som gir brystmelk til en annens barn amme2 v -r, amma/-t, amma/-t gi brystmelk til: moren a-t barnet sitt ammoniakk . m -en (kjemi) fargeløs, giftig forbindelse av hydrogen og nitrogen: a- lukter sterkt og ubehagelig ammunisjon . m -en fl. -er, -ene 1 (særl. mil.) fellesbetegnelse for prosjektil, krutt og tennmiddel til skytevåpen 2 (overf.) hardtslående argument: talen ga sterk a- til misnøyen kjemisk ammunisjon (mil.) ammunisjon med krigsgass løs ammunisjon (mil.) ammunisjon uten prosjektil skarp ammunisjon (mil.) ammunisjon med prosjektil amnes.i m -en (med., psykol.) hukommelsestap amnesti. n -et fl. -/-er, -a/-ene (jur.) ettergivelse av tiltale el. straff: partiet vil vurdere a- til asylbarna; regjeringen tilbyr a- på visse vilkår amok [amåkk] adv brukt i uttrykkene: gå/løpe amok få raserianfall a-moll m -en fl. -er, -ene (mus.) toneart med a som grunntone og ingen fortegn amoralsk adj - fl. -e uten moralske forestillinger el. følelser (jf. umoralsk): a-e soldater; en ahandling amorbue m -n fl. -r, -ne el. amorboge m -n fl. -r, -ne 1 (arkit.) bue som er innoverbøyd på midten (etter kjærlighetsguden Amor) 2 (anat.) overleppe med form som en amorbue (i bet. 1) amorf . adj -t fl. -e 1 som ikke har bestemt form: en a- masse 2 (kjemi) som ikke har en definert finstruktur på molekylnivå; ikke-krystallinsk amorin . m -en fl. -er, -ene (mytol.) (bilde av) liten romersk kjærlighetsgud med vinger og bue amoroso . adv (ital.) (mus.) full av kjærlighet; inderlig: spille aamortisasjon . m -en fl. -er, -ene 1 (økon.) tilbakebetaling av lån i avdrag: lån med lang løpetid og a2 (økon.) avskriving: innkjøp med a- over tre år amortisere . v -r, ..rte, ..rt 1 (økon.) betale tilbake lån i faste avdrag 2 (økon.) avskrive kapital i et økonomisk foretak

·· ·· ··

··

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 33 av 1063)

amorøs amorøs . adj -t fl. -e som gjelder (erotisk) kjærlighet: en a- stemning; a-e sidesprang ampel m -en fl. ..pler, ..plene opphengt skål: i taket hang tre ampler med blomster i; ampellampe amper adj -t fl. ..pre hissig, krakilsk, sint: det var en a- stemning; hun ble etter hvert ganske aampere [ampær] . m -n fl. -, -ne (fysikk) målenhet for elektrisk strøm symb. A amperemeter [ampærmeter] n -et/..tret fl. -/..tre, . ..tra/..trene (fysikk) instrument til å måle elektrisk strøm med amperetime [ampærtime] m -n fl. -r, -ne (fysikk) . målenhet for elektrisk ladning symb. Ah amplitude . m -n fl. -r, -ne 1 (fysikk) største avstand fra midtstilling til ytterstilling for noe som svinger 2 forskjell mellom høyeste og laveste verdi av omskiftelig størrelse ampulle m -n fl. -r, -ne (særl. med.) liten, avlang . glassbeholder (til legemidler) amputasjon . m -en fl. -er, -ene (med.) kirurgisk fjerning av en kroppsdel: a- av foten amputere . v -r, ..rte, ..rt 1 (med.) fjerne en kroppsdel kirurgisk: a- armen etter ulykken 2 (overf.) ta bort en del: a- en artikkel; a- et budsjett amt n -et fl. -/-er, -a/-ene (tidl.) betegnelse for fylke (fram til 1918) amtmann m -en fl. ..menn, ..mennene (tidl.) betegnelse for fylkesmann amulett . m -en fl. -er, -ene (særl. tidl.) gjenstand som en bærer med seg som magisk beskyttelse amøbe . m -n fl. -r, -ne (zool.) éncellet slimdyr a-mål n -et fl. -, -a/-ene 1 (språkv.) nynorsk skriftnormal med a-endelse i bestemt form entall av sterke hunkjønnsord og i bestemt form flertall av intetkjønnsord 2 (språkv.) norsk dialekt hvor alle infinitivene og ubestemt form entall av svake hunkjønnsord ender på '-a' an adv brukt sammen med verb i uttrykk som: gripe an ta fatt på; gjøre gå an være mulig komme an på være avhengig av legge/slå an på forsøke å sjekke opp ligge an ha utsikt til; stille seg se an avvente slå an være ettertraktet anabol . adj -t fl. -e (biol., med.) som gjelder el. stimulerer anabolismen: ta a-e steroider anabol.isme m -n (biol., med.) stoffskifteprosess der større molekyler bygges opp fra mindre (jf. metabolisme) mots. katabolisme

·· ·· ·· ·· ·· ·· ··

analogi anaerob [el. utt. anaerob] . adj -t fl. -e 1 (biol.) som lever og vokser uten oksygen: a-e bakterier mots. aerob 2 uten oksygen til stede: a- trening mots. aerob anafor . m -en fl. -er, -ene 1 (littv.) gjentakelse av et ord i begynnelsen av et antall påfølgende setninger el. verselinjer 2 (språkv., særl. om pronomen) språkledd som viser til noe som er nevnt tidligere i en tekst anaforisk adj - fl. -e . 1 (littv.) med bruk av anafor 2 (språkv., særl. om pronomen) som viser til noe som er nevnt tidligere anagram . n -met fl. -/-mer, -ma/-mene 1 ord (el. setning) som er dannet ved å flytte om på bokstavene i ett el. flere andre ord: 'senga' er et a- for 'Agnes'; 'Lord Voldemort' er et a- for 'Tom Marvolo Riddle' 2 ord (el. setning) som får samme form lest forfra og bakfra: 'Anna' er et aanakonda m -en fl. -er, -ene (zool.) stor, . søramerikansk slange i kvelerslangefamilien: en a- kan bli over ti meter lang anakronisme m -n fl. -r, -ne . 1 det at noe (som virker) foreldet forekommer i dag: monarkiet er en a- i våre dager 2 foreldet forhold el. tenkemåte: ekteskapet er ingen a-; argumentet er en aanakronistisk adj - fl. -e som er en anakronisme . anal . adj -t fl. -e (anat., med.) som har å gjøre med endetarmsåpningen analfabet [el. utt. analfabet] . m -en fl. -er, -ene 1 (utd.) voksen person som ikke kan lese og skrive: i USA er det mange a-er 2 (overf.) person som er uvitende på et bestemt område: jeg er en a- når det gjelder politikk funksjonell analfabet voksen person som ikke kan lese og skrive godt nok til å klare seg i hverdagen analfabet.isme m -n 1 (utd.) manglende lese- og skriveferdigheter hos voksne: a- på Cuba 2 (overf.) uvitenhet på et bestemt område: teknologisk a- blant norske journalister analog . adj -t fl. -e 1 parallell, tilsvarende: en a- tolkning 2 (ikt) som er basert på størrelser som hele tiden varierer: a-e data; tradisjonelle viserur har a- visning mots. digital analoge organer (biol.) organer som har samme funksjon, men ulik opprinnelse analogi. m -en fl. -er, -ene likhet, overensstemmelse: se mennesket i a- med en datamaskin; ordet 'bestyrerinne' er laget i a- med 'bestyrer'

··

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 34 av 1063)

analogisk analogisk adj - fl. -e som skyldes el. viser analogi: . a- tenkning; en a- tolkning av reglene analsex m -en samleie der penis føres inn i endetarmen analysand m -en fl. -er, -ene (særl. med.) person . som gjennomgår (psyko)analyse analysator m -en fl. -er, -ene . 1 (fysikk, kjemi) apparat som brukes til analyse 2 person som analyserer analyse . m -n fl. -r, -ne 1 det å analysere: litterær a-; grammatisk amots. syntese 2 avhandling, undersøkelse som bygger på analyse (i bet. 1): legge fram en a-; lage en a- av situasjonen 3 (kjemi) måling for å finne hvilke stoffer som er til stede, og hvor mye det er av hvert av dem analysere . v -r, ..rte, ..rt undersøke ved å løse en helhet opp i dens enkelte deler: a- stoffprøver; a- en setning; vi a-r en sammensatt tekst analytisk adj - fl. -e som blir gjort ved hjelp . av analyse: a- kjemi; en a- setning; klar og atenkning; en a- kvalitetskontroll anamnese . m -n fl. -r, -ne (med.) sykehistorie basert på opplysninger fra pasienten el. pasientens pårørende ananas m -en fl. -er, -ene 1 (bot.) tropisk plante i ananasfamilien 2 (bot., gastron.) spiselig frukt av ananas (i bet. 1) med gult fruktkjøtt anapest . m -en fl. -er, -ene (gr.) (littv.) versefot med to trykklette stavelser foran en trykktung (jf. daktyl) anarki. n -et fl. -/-er, -a/-ene 1 samfunnsform uten politisk styring el. kontroll; lovløshet 2 kaos, uorden: det råder det rene a- i barnehagen anarkisk adj - fl. -e som gjelder en samfunnsform . uten politisk autoritet og sosialt hierarki: en astyringsmodell; et a- system av stater anark.isme m -n bevegelse som forkaster alle maktstrukturer: a-n bygger på et optimistisk menneskesyn anarkist . m -en fl. -er, -ene tilhenger av anarkismen anark.istisk adj - fl. -e som gjelder anarkismen el. anarkister anatom . m -en fl. -er, -ene (anat., med.) person med anatomi som fag anatomi. m -en (gr. 'oppskjæring') (anat., med.) studiet av og læren om levende organismers form og oppbygning: a- er en viktig del av legestudiet anatomisk adj - fl. -e (anat., med.) som gjelder . anatomi: et a- perspektiv; et a- læringssenter

andedrag anbefale v -r, ..lte, ..lt råde til; foreslå: vi a-r å komme tidlig; departementet a-r lovendring; jeg har anbefalt henne til stillingen anbefaling f, m -a/-en fl. -er, -ene 1 det å anbefale: hun gjorde det på min a2 referanse, tilråding: de valgte en leverandør med gode a-er anbringe v -r, ..brakte, ..brakt 1 legge, plassere: a- bagasjen i bilen; a- en lovovertreder i fengsel 2 (økon.) investere: a- penger i fast eiendom anbringelse m -n fl. -r, -ne det å anbringe: en sikker aanbud n -et fl. -, -a/-ene (økon.) tilbud om å utføre et visst arbeid til en bestemt pris: sette et prosjekt ut på a-; entreprenørene leverte inn apå bygningsarbeidene anbyder m -en fl. -e, -ne (økon.) firma el. person som leverer tilbud i en anbudskonkurranse and f, m -a/-en fl. ender, endene (norr.) 1 (zool.) svømmefugl i andefamilien (særl. tam form av stokkand) 2 (zool.) hunn av and (i bet. 1) mots. andrik and- pref (norr.) mot- (i ord som andror og andøve) andakt f, m -a/-en fl. -er, -ene 1 (særl. relig.) stemning av alvor og høytid: lytte med a- til presten; stå i a- foran et kunstverk 2 (relig.) enkel form for gudstjeneste: presten holdt a- på sykehuset; radioandakt andaktsbok f, m -a/-en fl. ..bøker, ..bøkene (relig.) bok med oppbyggelige religiøse tekster til bruk ved andakt andaktsfull adj -t fl. -e (særl. relig.) full av andakt; andektig: det var en a- forsamling; musikken er a- og høytidelig 1 n -t fl. -r/-, ..ta/-ne (ital.) (mus.) (del andante . av) musikkstykke som spilles i jevnt, langsomt tempo 2 adv (ital.) (mus.) som spilles i jevnt, andante . langsomt tempo 1 n -et fl. -/-er, -a/-ene (ital.) (mus.) andantino . (del av) musikkstykke som spilles litt raskere enn andante 2 adv (ital.) (mus.) som spilles litt andantino . raskere enn andante ande1 m -n fl. -r, -ne → ånde1 ande2 v -r, ..da/-t, ..da/-t → ånde2 andebusokning m -en fl. -er, -ene person som bor i el. kommer fra Andebu i Vestfold andedam m -men fl. -mer, -mene 1 (geogr.) dam som er beregnet på ender 2 (overf.) lite (og ofte trangsynt) miljø: den lille a-men som heter Norge andedrag n -et fl. -, -a/-ene → åndedrag

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 35 av 1063)

andedrått andedrått m -en fl. -er, -ene → åndedrett andefugl m -en fl. -er, -ene (zool.) fugleorden med de to familiene andefamilien og gjeterfugler andektig adj - fl. -e preget av andakt og . ærbødighet; andaktsfull: det rådet en a- stillhet; man blir a- når man føler historiens sus andel m -en fl. -er, -ene 1 del, part: a-en overvektige øker; jeg har gjort min a- av jobben 2 (økon.) innskutt økonomisk del i et foretak: overskudd fordeles etter deltakernes a- i selskapet 3 aktiv medvirkning: Norge har en a- i fredsforhandlingene andelseier m -en fl. -e, -ne (økon.) person som eier en andel i et borettslag el. i et foretak: a-ne betaler borettsinnskudd andelslag n -et fl. -, -a/-ene (økon.) økonomisk foretak der kapitalinnskyterne eier en andel hver fork. AL andestegg m -en fl. -er, -ene (zool.) hann av and; andrik andføttes adv med føttene vendt mot hverandre: ligge aandpusten adj -t fl. ..tne 1 som puster raskt el. tungt for å få nok luft: en a- maratonløper; hun ble a- etter løpeturen 2 (overf.) hektisk, oppjaget andre adj - fl. - → annen andreaskors n -et fl. -, -a/-ene (relig.) kors med . form som en X (etter apostelen Andreas) andrefiolin m -en fl. -er, -ene → annenfiolin andregenerasjonsinnvandrer m -en fl. -e, -ne (særl. tidl.) betegnelse for norskfødt person med to innvandrerforeldre: a-e omtales i dag som 'personer som er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre' andregradsligning f, m -a/-en fl. -er, -ene el. andregradslikning f, m -a/-en fl. -er, -ene → annengradsligning andrehånds adj - fl. - el. andrehands - fl. - → annenhånds andremann m -en fl. ..menn, ..mennene 1 medmenneske, neste 2 andre person i en rekke: hun kom i mål som aandrik m -en fl. -er, -ene (zool.) hann av and; andestegg andro- pref (gr.) mann(s)-, menneske- (i ord som androgen og androgyn) 1 androgen . m, n m: -en fl. -er, -ene, n: -et fl. -/-er, -a/-ene (biol., med.) hvert av flere mannlige kjønnshormoner 2 androgen . adj -t fl. -e (biol., med.) som gjelder mannlige kjønnshormoner: a-e hormoner androgyn . adj -t fl. -e (om person) med både maskuline og feminine trekk

anestesiolog andror m -en fl. -er, -ene (norr.) 1 (sjø) det å ro i motvind 2 (meteorol.) motvind når en ror andværing m -en fl. -er, -ene person som bor i el. kommer fra Andøy i Nordland andøve v -r, -t/..øvde, -t/..øvd (norr.) (sjø) holde en båt rolig på et sted ved hjelp av motor el. årer ane1 m -n fl. -r, -ne (særl. i flertall) (adelige) forfedre: ha berømte a-r på morssiden ane2 v -r, ante, ant ha (svak) forestilling, mistanke om: hun ante uråd; han a-r ingenting; jeg a-r ikke hva du mener ane fred og ingen fare være uforberedt på noe anegalleri n -et fl. -/-er, -a/-ene samling portretter av aner (el. viktige forløpere) anekdote . m -n fl. -r, -ne poengtert og morsom liten historie: det gikk mange a-r om generalen anekdotisk adj - fl. -e formet som el. preget av . anekdoter anelse m -n fl. -r, -ne el. aning f, m -a/-en fl. -er, -ene 1 vag forestilling (om); fornemmelse: ha sine a-r; ha bange a-r; jeg har ingen a- om hva han mener; hun hadde en a- om hva hun ville bli 2 svak forekomst: sjokolade med en a- lakris anemi. m -en (gr.) (med.) sykelig tilstand som skyldes mangel på hemoglobin i blodet; blodmangel anemisk adj - fl. -e . 1 (med.) blodfattig: en a- person 2 (overf.) uten kraft, liv: en a- forestilling anemone . m -n fl. -r, -ne (bot.) planteslekt i soleiefamilien: markblomst av a-r er blåveis, hvitveis og gulsymre anerkjenne v -r, ..kjente, ..kjent 1 godta som berettiget, gyldig: de støtter og a-r valget; Norge har anerkjent den nye staten 2 akte, respektere: bli anerkjent for sin lederstil anerkjennelse m -n fl. -r, -ne 1 bifall, heder, påskjønnelse: positiv tilbakemelding og a- på jobben; Fridtjof Nansen vant stor a- for sitt arbeid for flyktningene 2 (jur.) formell godkjenning: a- av adopsjon i utlandet anerkjent adj - fl. -e 1 akseptert, godkjent: utdanningen fra utlandet er a- i Norge 2 aktet, respektert: en a- pris; en a- kunstner anestesi. m -en fl. -er, -ene (med.) tilstand av bevisstløshet el. følelsesløshet i forbindelse med operasjon; bedøvelse anestesilege m -n fl. -r, -ne (med.) anestesiolog . anestesiolog m -en fl. -er, -ene (med.) lege som er spesialist på anestesi; anestesilege

··

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 36 av 1063)

anfall anfall n -et fl. -, -a/-ene 1 (med.) plutselig og kortvarig utbrudd av sykdom el. psykisk ubehag: et epileptisk a-; et a- av migrene; et a- av sinnsforvirring 2 (overf., spøk) plutselig følelse el. sinnsstemning: et a- av arbeidslyst; et a- av gavmildhet anfekte v -r, ..ta/-t, ..ta/-t bringe ut av fatning: de lot seg ikke a- av all oppmerksomheten anfektelse m -n fl. -r, -ne tanke som volder indre tvil, uro: få religiøse a-r anføre v -r, ..rte, ..rt 1 føre, lede: regjeringen kom anført av statsministeren 2 påberope seg: a- noe til sitt forsvar 3 (økon.) føre på ens debet: pengene skal nå være anført på din konto 4 (littv., språkv.) sette i anførselstegn: a- et sitat anfører m -en fl. -e, -ne leder, sjef: gruppens aanførsel m -en fl. ..sler, ..slene 1 føring, ledelse: det skjedde under hennes a2 det å påberope seg noe: det ble framsatt nye anførsler og bevis 3 (økon.) det å føre på ens debet 4 (littv., språkv.) det å sette i anførselstegn anførselstegn n -et fl. -, -a/-ene (språkv.) tegn («...», "..." eller „...”) brukt bl.a. ved ordrett sitering; gåseøyer, hermetegn

anførselstegn Anførselstegn skrives «...», "..." eller „...”. Legg merke til hvordan komma og punktum er plassert. 1 Når du gjengir noe ordrett: «Han er en egoist», sa hun. «Han tenker bare på seg selv.» 2 Når du bruker ord med forbehold eller som du normalt ikke bruker i skrift: Ikke «ros» meg på den måten! Han var helt «gåen». 3 Ved navn på filmer, dikt, musikkstykker, båter o.l.: Han hadde sett «Stifinneren» tre ganger. Øverlands «Til Kongen», «Yesterday» med The Beatles, Kongeskipet «Norge». Vi bruker enkle anførselstegn '...' for å markere sitat inni sitat.

ange1 m -n fl. -r, -ne (norr.) (behagelig) duft: en deilig a- av blomster ange2 v -r, ..ga/-t, ..ga/-t (norr.) gi fra seg (behagelig) lukt: det a-r av blomstrende vintrær angel m -en fl. ..gler, ..glene (norr.) (sjø) fiskekrok

angorakanin angelsakser m -en fl. -e, -ne . 1 (tidl.) etterkommer av de germanske stammene i England 2 person med engelsk språk og kultur angelsaksisk adj - fl. -e som gjelder . angelsakserne: a- språk; a-e kilder anger m -en (norr.) ønske om at noe er ugjort: vise oppriktig a-; gå rundt med en gnagende aangi v -r, ..gav/..ga, -tt 1 opplyse om; nevne: a- kilder; a- som grunn; a- prisen i dollar 2 tyste på; røpe: a- noen til politiet; han ble a-tt av vennene sine angina . m -en fl. -er, -ene (med.) akutt halsbetennelse angivelig adj - fl. -e etter det som sies; påstått: . uten a- grunn angivelse m -n fl. -r, -ne 1 det å angi: a- av en forbryter; a- av et klokkeslett 2 (bestemt) oppgave; selvangivelse, tollangivelse angiver m -en fl. -e, -ne forræder, tyster angiveri n -et fl. -/-er, -a/-ene forræderi, svik: myndighetene oppfordrer til aangjeldende adj - fl. - (særl. tidl.) som det handler om i en gitt sammenheng: a- person; a- tidspunkt angle v -r, ..la/-t, ..la/-t (sjø) sette angel på en fiskekrok anglifisere . v -r, ..rte, ..rt el. anglisere . -r, ..rte, ..rt gjøre (mer) engelsk: a- skrivemåten anglikaner m -en fl. -e, -ne (relig.) medlem av . den anglikanske kirke anglikansk adj - fl. -e (relig.) som gjelder el. har . utspring i den engelske kirken den anglikanske kirke (relig.) den engelske nasjonalkirken anglisisme m -n fl. -r, -ne (språkv.) engelsk . språktrekk lånt inn i et annet språk: det vrimler av a-r innenfor datafaget anglofil . adj -t fl. -e som er glad i engelsk språk og kultur anglosaksisk adj - fl. -e som gjelder språk. og kulturforhold i engelsktalende land (jf. angelsaksisk): en a- tradisjon angolaner m -en fl. -e, -ne person som bor i el. . kommer fra Angola angolansk adj - fl. -e som gjelder Angola el. . angolanere angora . m -en (stoff av) angoraull angorageit f, m -a/-en fl. -er, -ene (zool.) tyrkisk . tamgeit med lang, tykk ull; mohairgeit angorakanin m -en fl. -er, -ene (zool.) . mellomstor kanin med lange, myke hår: a-en er den eneste kaninen som det produseres ull fra

··

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 37 av 1063)

angoraull angoraull f, m -a/-en ull fra angorageit el. . angorakanin angre v -r, ..ra/-t, ..ra/-t (norr.) ønske noe ugjort: a- seg; a- på et kjøp; dette kommer du til å a- på angrefrist m -en fl. -er, -ene (jur., økon.) frist en kunde har til å gå fra en kjøpsavtale etter at den er inngått angrep n -et fl. -, -a/-ene 1 det å angripe, gå løs på med vold: gå til a-; slå et a- tilbake; et a- på uskyldige 2 (overf.) hard kritikk: et verbalt a-; hun ble stadig utsatt for a- i media 3 (sport) situasjon der et lag har ballen, pukken e.l.: fotballaget spiller godt i aangrepille f, m ..pilla/-n fl. -r, -ne (med.) pille som kan tas kort tid etter samleie for å hindre svangerskap angripe v -r, ..grep/..greip, ..grepet 1 gå løs på (med vold); overfalle: bli angrepet på gata; hissige hunder angrep sau 2 (sport) forsøke å ta ball, pukk e.l. fra motspiller 3 polemisere mot; kritisere: opposisjonen a-r regjeringen 4 bryte ned; ødelegge: bli angrepet av en sykdom; huset er angrepet av termitter 5 løse, takle: vi må a- problemet på en annen måte angriper m -en fl. -e, -ne 1 person el. militær enhet som angriper: a-en ble satt i fengsel; byen ble et lett bytte for a-ne 2 (sport) angrepsspiller (i ballspill): laget hindret a-en i å ta poeng angst m -en (med., psykol.) sterk (ofte ubegrunnet) fryktreaksjon: føle a-; hun fikk et anfall av a- på trikken; dødsangst, prestasjonsangst, seksualangst angstbiter m -en fl. -e, -ne 1 dyr som biter for å forsvare seg: hunden kan bli en a2 (overf.) person som blir aggressiv på grunn av redsel (el. følelse av underlegenhet) angstfordriver m -en fl. -e, -ne (slang) dram el. annen alkoholholdig drikk som drikkes for å døyve angst: jeg tok en øl som a- før jeg gikk om bord i flyet angulær . adj -t fl. -e (matem.) som gjelder el. lager vinkler angå v -r, ..gikk, ..gått berøre, gjelde: det a-r deg ikke; uflaks for dem det angikk angående prep med hensyn til; om,vedrørende: jeg ringer a- en annonse; informasjon a- neste møte anheng n -et fl. -, -a/-ene lite smykke festet til arm- el. halskjede

anke anholde v -r, ..dt, ..dt (jur.) arrestere, pågripe: aen mistenkt; bli anholdt av politiet anholdelse m -n fl. -r, -ne (jur.) det å anholde; arrestasjon, pågripelse: politiet foretok en a- i går anil.in n -et (kjemi) fargeløs, giftig væske med vond lukt, brukes til framstilling av bl.a. fargestoffer og legemidler animalsk adj - fl. -e (zool.) som gjelder el. tilhører . dyreriket: a- vev; a- eller vegetabilsk fett animasjon . m -en fl. -er, -ene (eng.) filmteknikk med illusjon av bevegelse: a- i tegnefilmer; bruke a- som visuelt virkemiddel animatør . m -en fl. -er, -ene (eng.) person som lager animasjonsfilm: en a- bør være kreativ animere . v -r, ..rte, ..rt 1 skape illusjon av bevegelse: a- små leirfigurer i en kortfilm; du kan a- tekst og bilder med dataprogrammet 2 oppmuntre, tilskynde: hun animerte ham til å fortsette; dette kan a- folk til å bli mer miljøbevisste animert . adj - fl. -e 1 som beveger seg: en a- tekst 2 lettere beruset; opprømt: en a- person; en astemning animisme m -n (av lat. anima 'sjel') (filos., relig.) . det å betrakte sjelen som et prinsipp bak alt liv anim.istisk adj - fl. -e (filos., relig.) som gjelder animisme aning f, m -a/-en fl. -er, -ene → anelse anion n -et fl. -er, -a/-ene (gr.) (kjemi) negativt ladet ion mots. kation anis m -en fl. -er, -ene 1 (bot.) ettårig krydderplante i skjermplantefamilien 2 (bot., gastron.) krydder fra anis (i bet. 1): bake brød med a- og karve ank m -en fl. -er, -ene 1 klage, sukk: gi fra seg en a2 otte, uro: han var full av asitte på ank være nervøs el. urolig anke1 m -n fl. -r, -ne 1 (jur.) rettsmiddel for å bringe en rettsavgjørelse inn for en høyere rett: a-n ble behandlet i lagmannsretten 2 innvending, klage: komme med en a- mot sjefen anke2 v -r, ..ka/-t, ..ka/-t 1 (jur.) bringe en sak inn for en høyere rett: saken ble a-t til lagmannsretten 2 klage (over, på): han a-t seg til moren 3 være engstelig for; frykte

··

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 38 av 1063)

ankedomstol ankedomstol m -en fl. -er, -ene (jur.) domstol som behandler og avgjør saker som er anket: han ble også funnet skyldig i a-en ankefrist m -en fl. -er, -ene (jur.) frist for å anke: retten fastsatte en a- på to uker ankeinstans m -en fl. -er, -ene (jur.) høyere instans som det kan ankes til: trygderetten er ai saken ankel m -en fl. ..kler, ..klene (anat.) partiet mellom leggen og foten: vri a-en anker1 m -en fl. -e, -ne person som leder og samordner fjernsyns- el. radiosending anker2 n -et/..kret fl. -/-e/..kre, -a/..kra/..krene 1 (sjø) redskap som holder båt, skip festet til sjøbunnen: kaste a-et 2 (overf.) fast punkt; holdepunkt: troens a3 konstruksjonsdel til forsterkning (f.eks. mellom bjelkelag og vegg) 4 roterende del av elektrisk likestrømsmaskin 5 jernstykke som forbinder polene i elektromagnet anker3 n -et/..kret fl. -/-e/..kre, -a/..kra/..krene 1 (fysikk, tidl.) volumenhet for væsker 2 (særl. tidl.) tønne el. annen væskebeholder med ett anker (i bet. 1) ankerfeste n -t fl. -r, ..ta/-ne 1 (sjø) feste for anker: finne et sted med godt a2 (overf.) fast holdepunkt: Grunnloven er a-t for vårt demokrati ankerkvinne f, m ..kvinna/-n fl. -r, -ne 1 (sport) kvinne som løper siste etappe i stafett: a-n rettet opp en treig norsk start 2 kvinne som er viktig for et arbeid: hun er en a- i den frivillige virksomheten 3 kvinne som leder fjernsyns- el. radiosending: hun debuterte som TV-sportens nye aankermann m -en fl. ..menn, ..mennene 1 (sport) mann som løper siste etappe i stafett: skal de vinne spurten, må de bytte a2 mann som er viktig for et arbeid: han var villig til å være a- for prosjektet 3 mann som leder fjernsyns- el. radiosending: nyhetskanalens a- er forberedt på det meste ankerspill n -et fl. -, -a/-ene (sjø) vinsj som holder igjen og håndterer ankerkjettingen på en båt anklage1 f, m ..ga/-n fl. -r, -ne 1 bebreidelse, beskyldning: han rettet en a- mot dem 2 (jur.) påtale, tiltale: sette under aanklage2 v -r, ..ga/-t/..gde, ..ga/-t/..gd 1 påstå at noe(n) er skyld i noe; beskylde: asin beste venn for å spre rykter; han a-t skolen for mangelfull opplæring 2 (også som subst., jur.) sette under tiltale: bli

anmassende a-t for uaktsomt drap; den anklagede var 23 år gammel anklager m -en fl. -e, -ne 1 person som anklager 2 (jur.) aktor i straffesak ankomme v -r, ..kom, -t 1 komme fram (til): hun er a-t New York; et vareparti som a-r Norge; de første låvesvalene ankom tirsdag 2 møte opp: hun ankom i bunad 3 (som adj. i pres. partisipp) som er i ferd med å komme: et ankommende tog 4 (som subst. i perf. partisipp) person som har kommet: de ankomne samlet seg i gymsalen ankomst m -en fl. -er, -ene det å ankomme: alt er klart til babyens a-; flyets a- er beregnet til klokken halv fire mots. avgang ankre v -r, ..ra/-t, ..ra/-t 1 (sjø) kaste anker: vi a-t opp innerst i fjorden 2 (overf.) gjøre fast; bestemme: a- en plan anledning f, m -a/-en fl. -er, -ene . 1 høve, mulighet: benytte a-en; få a- til å svare; la en a- gå fra seg; jeg har ikke a- til å komme 2 (tidspunkt for) begivenhet: ved festlige a-er; ved høytidelige a-er; vi trenger lokale til en større a3 forbindelse, foranledning: i den a-; få gratulasjoner i a- dagen anlegg n -et fl. -, -a/-ene 1 virksomhet med større byggearbeid: jobbe på a-; jernbaneanlegg, veianlegg 2 noe som er anlagt: husets elektriske a-; kjøleanlegg, sentralvarmeanlegg 3 beplantning, hage; grøntanlegg, parkanlegg 4 medfødt evne; talent: ha gode a-; ha a- for musikk; arveanlegg, knoppanlegg 5 (særl. mil.) støtte som skytevåpen hviler på anlegge v -r, ..la, ..lagt 1 få i stand: a- vei; a- hage; a- skjegg 2 anvende, bruke: a- en ny metode 3 (jur.) gå til søksmål: a- sak mot noen anliggende n -t fl. -r, -ne gjøremål, sak: forskning er et nasjonalt a-; ikke bland deg opp i mine a-r anløp n -et fl. -, -a/-ene (sjø, om skip) det å gå til havn anløpe v -r, ..løp, ..løpt/..løpet 1 (sjø, om skip) gå til havn: båten a-r Tromsø 2 (kjemi, om metall) bli forandret på overflaten: sølv a-r hvis det kommer i kontakt med svovel anm. fork forkortelse for anmerkning anmarsj subst brukt i uttrykket: i anmarsj på vei: være i anmarsj; våren er i anmarsj anmassende adj - fl. - arrogant, innpåsliten: en a- person

··

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 39 av 1063)

anmelde anmelde v -r, ..dte, ..dt 1 gi melding om noe (særl. til offentlig myndighet): a- en fordring; a- en voldtekt; nå kan du a- enkle tyverier på nett 2 omtale, vurdere kritisk: forestillingen ble anmeldt i avisen dagen etter anmeldelse m -n fl. -r, -ne 1 det å anmelde: gå til a- av en person; a-n ble henlagt av politiet 2 skriftlig omtale, vurdering: teaterstykket fikk fine a-r anmelder m -en fl. -e, -ne 1 person som melder fra om noe: a-en oppgav navn og adresse til politiet 2 kritiker: det var den beste boka a-en hadde lest anmerke v -r, ..ka/-t, ..ka/-t bemerke, kritisere (noe): ingen hadde noe å a- til møteinnkallingen anmerkning f, m -a/-en fl. -er, -ene 1 kommentar, merknad (f.eks. til tekst): komme med a-er fork. anm. 2 (mer el. mindre) kritiserende bemerkning: det kom ingen a-er til møteinnkallingen; få a- for å ha kommet for sent til undervisningen fork. anm. anmode v -r, ..da/-t, ..da/-t be høflig og innstendig (om): de ble a-t om å møte til høring; han ble a-t om å søke stillingen anmodning f, m -a/-en fl. -er, -ene henstilling, oppfordring: kommunen kan rette en a- til politiet om bistand annal . m -en fl. -er, -ene 1 (særl. i flertall) kronologisk liste over historiske hendelser fordelt på det enkelte år: dette har vi fra de islandske a-ene 2 (særl. i flertall) årbøker: a-ene fra lokallaget anneks . n -et fl. -/-er, -a/-ene 1 (relig.) del av prestegjeld 2 (arkit.) mindre bygning som hører til en større bygning: hytte med aanneksjon . m -en fl. -er, -ene (jur.) det å annektere et landområde annektere . v -r, ..rte, ..rt (jur., også overf.) ta et landområde med makt: Norge har annektert et område i Antarktis; a- den beste plassen i sofaen annen determ anna/annen, anna/annet fl. andre (norr. annarr) 1 (også som subst.) brukt adjektivisk som ordenstall til to (2.): gå i andre klasse; 2. august; 'du' er 2. person entall; for det første og for det andre 2 (også som subst.) én (el. flere) til: gå fra én post til en a-; det gjelder hun og to andre jenter; få servert ost, oliven og annet godt 3 (som subst.) medmenneske: tenke på andre; han kan skade både seg selv og andre

annuitet 4 som ikke er denne: en a- helg; det får bli en agang 5 (også som subst.) ikke den samme; ulik: det er en a- historie; være av en a- verden; han var alt annet enn glad; jeg er med andre ord ikke sint; bo på den andre siden av veien; på ene siden var det sjokolade, på den andre siden kjeks; hun gjør det som vi andre bare drømmer om; alle andre får lov et og annet mangt fra tid til annen av og til annendag m -en (relig.) annen høytidsdag: a- jul; a- pinse; a- påske annenfiolin m -en fl. -er, -ene el. andrefiolin m -en fl. -er, -ene (mus.) annenstemme for fiolin i musikkstykke spille annenfiolin (overf.) være underlegen og mindre betydningsfull: aktive kvinner som ikke akter å spille annenfiolin annengradsligning f, m -a/-en fl. -er, -ene el. annengradslikning f, m -a/-en fl. -er, -ene el. andregradsligning f, m -a/-en fl. -er, -ene el. andregradslikning f, m -a/-en fl. -er, -ene (matem.) ligning med en ukjent i annen potens annenhver determ annethvert hver annen (i en rekke): hun må få melk a- time; de gikk på ridning a- dag annenhånds adj - fl. - el. annenhands - fl. - el. andrehånds - fl. - el. andrehands - fl. - via et mellomledd; indirekte: referatet er basert på ainformasjon annensteds adv el. annetsteds (norr.) på et annet (ubestemt) sted: gå a-; dette får du gjøre aannerledes adj - fl. - el. annleis - fl. 1 (også som adv.) på en annen måte; forskjellig, ulik: en a- jul; det var a- før; det er a- hjemme oss meg; oppføre seg a2 som skiller seg (positivt) ut: et nytt og a- liv annleis adj - fl. - → annerledes anno adv (lat.) (i) året: jobbsøking a- 2017; huset skriver seg fra a- 1736 fork. A el. a anno Domini i det Herrens år fork. AD el. a.D. annonse [anån(g)se] m -n fl. -r, -ne betalt . plass i avis e.l. til kunngjøring el. reklame; advertissement: rykke inn en a- i avisen; legge inn en a- på nettet annonsere v -r, ..rte, ..rt 1 gjøre kjent; kunngjøre: reality-programmet annonserte de nye deltakerne 2 lyse ut; avertere: a- stillingen i Klassekampen annonsør [anån(g)sør] . m -en fl. -er, -ene bedrift el. person som annonserer: avisa ville skaffe flere a-er annuell . adj ..elt fl. -e ettårig, årlig annuitet . m -en fl. -er, -ene (økon.) fast sum som skal betales hver termin på annuitetslån

·· ··

··

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 40 av 1063)

annuitetslån annuitetslån n -et fl. -, -a/-ene (økon.) lån som . tilbakebetales med like store beløp hver termin (jf. serielån) annullere . v -r, ..rte, ..rt (særl. jur.) gjøre ugyldig; oppheve: avtalen ble annullert; eksamen ble annullert etter identitetstyveri anode . m -n fl. -r, -ne (kjemi) positivt ladet elektrode mots. katode anomali. m -en fl. -er, -ene avvik fra det normale: et tegn på medfødt a1 n -et fl. -/-er, -a/-ene ukjent navn el. anonym . identitet 2 adj -t fl. -e anonym . 1 uten kjent navn el. identitet: en a- giver; han fikk a-e brev 2 som ikke gjør seg bemerket; nøytral, upersonlig: en a- stemme; føre et a-t liv; han var en nokså a- statsråd anonymitet . m -en det å være anonym: a- på nettet; vi garanterer full aanorakk . m -en fl. -er, -ene vindtett sportsjakke med hette anordning f, m -a/-en fl. -er, -ene 1 innretning, mekanisme 2 (jur.) lovbestemmelse provisorisk anordning (jur., særl. tidl.) midlertidig lovbestemmelse som bare kan gis når Stortinget ikke er samlet anoreksi. m -en (med., psykol.) kronisk spisevegring som skyldes psykiske problemer (jf. bulimi): a- rammer mange gutter og jenter anorektiker m -en fl. -e, -ne (med., psykol.) . person som lider av anoreksi anorganisk adj - fl. -e uorganisk: en a- forbindelse anretning f, m -a/-en fl. -er, -ene . 1 (bord med) anrettet mat 2 (arkit.) lite rom (mellom kjøkken og spiserom) der maten anrettes anrette v -r, ..retta/-t, ..retta/-t 1 føre til; forårsake: trærne kan falle og a- skade 2 lage i stand (til servering): ørret a-t med grønn asparges anrike v -r, ..ka/-t, ..ka/-t øke konsentrasjonen av et stoff i noe ved å fjerne enkelte bestandeler: a-t uran; biologisk a-t veksttorv anrope v -r, ..pte, ..pt kalle på; rope til: båten ble anropt flere ganger ansamling f, m -a/-en fl. -er, -ene mengde av noe som har samlet seg: det var en større a- av mennesker på stedet; det kan danne seg en a- av væske i såret ansats m -en fl. -er, -ene 1 begynnelse, tilløp: han hadde en a- til måne; det var en a- til et stort byggverk 2 (mus.) måte å ansette en tone på: uren a-

··

anskaffe 3 (mus.) munn- og leppestilling hos en blåser ansatt adj - fl. -e (også som subst.) som innehar en stilling: sparke en a- sykepleier; ta imot de ansatte anse1 v -r, ..sa/-t/..ste, ..sa/-t/..st 1 legge merke til; ense 2 akte, vørde anse2 v -r, ..så, -tt betrakte, vurdere: a- noe som nødvendig; vi a-r søkeren som godt kvalifisert anseelse [el. utt. anseelse] m -n fl. -r, -ne godt . omdømme, ry: vinne a-; institusjonen nyter stor aanselig adj - fl. -e . 1 ganske stor; betydelig: et a- beløp; en a- del av befolkningen 2 imponerende: et a- prosjekt ansett adj - fl. -e aktet, respektert: han ble en aforsker; en a- organisasjon ansette v -r, ..satte, ..satt inngå avtale om arbeid mot betaling i en kortere el. lengre periode; tilsette: a- en ny rektor; hun ble ansatt på åremål; jeg har aldri vært fast ansatt ansettelse m -n fl. -r, -ne det å ansette; tilsetting: hun fikk fast a- etter fire år ansiennitet . m -en (jur.) (rett som følger av) den tid en person har vært i en stilling el. medlem et sted: ha lang a- i skolen; hun har lang a- i boligbyggelaget ansikt n -et fl. -/-er, -a/-ene 1 (anat.) framsiden av hodet; fjes: stå a- til a-; ha kviser i a-et; barbere seg i a-et 2 uttrykk i et ansikt (i bet. 1): hun møtte meg med et blidt a-; han satte opp et alvorlig a3 (overf.) inntrykk som gis overfor omverdenen: bedriftens a- utad; partiet viser to a-er i konflikten ansikt til ansikt (overf.) konfrontert med bli lang i ansiktet (overf.) bli skuffet et slag i ansiktet (overf.) en uventet krenkelse lage/skjære ansikter (overf.) lage/skjære grimaser redde ansikt (overf.) unngå ydmykelse el. tap av anseelse tape ansikt (overf.) miste anseelse vise ansikt (overf.) vise sitt sanne jeg ansiktsløftning f, m -a/-en fl. -er, -ene 1 (med.) plastisk operasjon som løfter og strammer opp huden i ansiktet 2 (overf.) forbedring, oppussing: gaten fikk en aansjos . m -en fl. -er, -ene 1 (zool.) liten sildelignende fisk i ansjosfamilien 2 (gastron.) sardell anskaffe v -r, ..skaffa/-t, ..skaffa/-t få tak i; kjøpe: jeg har a-t meg en ny smarttelefon; de har a-t seg et kjæledyr

·· ·· ·· ·· ·· ·· ··

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 41 av 1063)

anskaffelse anskaffelse m -n fl. -r, -ne 1 det å anskaffe: a- av nytt utstyr 2 noe som er anskaffet: bedriftens mange a-r offentlige anskaffelser (jur.) offentlige innkjøp av varer og tjenester anskrik subst brukt i uttrykket: gjøre anskrik rope for å vekke oppmerksomhet om en fare: vitnene så hva som skjedde og gjorde anskrik anskuelig adj - fl. -e tydelig og lett å forstå; grei, . klar: forklare vanskelige temaer på en a- og enkel måte anskuelse m -n fl. -r, -ne betraktningsmåte, synsmåte: en konservativ a-; livsanskuelse, verdensanskuelse anslag n -et fl. -, -a/-ene 1 det å berøre el. slå mot noe: pianistens myke a-; maskinens harde a2 (ikt) slag på tastatur: ha så og så mange a- i minuttet 3 ond plan; angrep: et a- mot trykkefriheten 4 (økon.) beregning, overslag: tabellen gir et aover forventet inntekt anslagsvis adv grovt regnet; omtrent: skredet var a- 2 km langt anslå v -r, ..slo, ..slått 1 (mus., også overf.) slå an: a- en streng; a- en hyggelig tone 2 regne med: a- en pris til fem tusen kroner; det ble mer enn tidligere anslått anspenne v -r, ..spente, ..spent anstrenge sine krefter, sanser: a- seg til det ytterste; vi takler følelser ved å a- muskulaturen anspent adj - fl. -e (også som adv.) nervøs, oppspilt: en a- stemning; vente a- hos legen anspore v -r, ..ra/-t/..te, ..ra/-t/..rt inspirere, oppmuntre, tilskynde: a- til økt innsats anstalt m -en fl. -er, -ene (sosial) institusjon med ulik funksjon; fengselsanstalt, undervisningsanstalt anstand m -en fl. -er, -ene 1 anstendig og korrekt oppførsel: føre seg med a2 (tidl.) person som passet på at andre oppførte seg anstendig: skulle de på kino, måtte det være med aanstendig adj - fl. -e . 1 som er av tilfredsstillende kvalitet; ordentlig: partene fikk et a- tilbud 2 som er el. oppfører seg i samsvar med gjeldende normer; sømmelig: være a- kledd; et a- arbeidsforhold mots. uanstendig anstendighet f, m -a/-en fl. -er, -ene det å være . anstendig; sømmelighet: vis a- og la asylbarna bli; så lav betaling bryter med all a-

·· ··

ansvarsløs anstrenge v -r, ..gte, ..gt legge ekstra krefter til: hun a-r seg til det ytterste for å bli ferdig; øynene ble anstrengt av å lese mye anstrengelse m -n fl. -r, -ne fysisk el. psykisk krevende aktivitet; slit, strev: uten den minste a-; hun gjorde store a-r for å redde ekteskapet anstrengende adj - fl. - fysisk el. psykisk krevende; slitsom, utmattende: det ble en areise; hun var et a- barn anstrengt adj - fl. -e presset, spent, vanskelig: en a- munterhet; jeg fikk et a- forhold til mat; firmaet sliter med en a- økonomi anstrøk n -et fl. -, -a/-ene noe som bare så vidt er til stede: et a- av ironi; et a- av vår og sommer; gult, med et a- av oransje anstøt n -et fl. -, -a/-ene forargelse, harme: vekke ata anstøt av bli forarget, irritert av: ta anstøt av kommentaren anstøtelig adj - fl. -e som forarger, støter; . krenkende: et a- bilde; kontroversielle og a-e ord anstøtsstein m -en fl. -er, -ene el. anstøtssten m -en fl. -er, -ene 1 hindring: denne bestemmelsen er a-en; det må ikke bli en a- på veien mot fred 2 noe som irriterer, provoserer el. støter: prisnivået er den største a-en for utenlandske turister; den kristne læren om helvete var en stor aanstå v -r, ..sto/..stod, ..stått brukt i uttrykket: anstå seg (refl.) sømme seg: den slags anstår seg ikke ansvar n -et fl. -, -a/-ene (norr.) plikt til å stå til regnskap el. sørge for noe(n): unndra seg a-et; stå til a- for noe; påta seg et tungt a-; han har afor barna; ta a- for at noe blir gjort ansvarlig adj - fl. -e . 1 som har ansvaret for noe(n): en a- far; a- redaktør; vår generasjon er a- for de store utslippene 2 som tar ansvar; ansvarsbevisst: vi søker en aperson med god menneskekunnskap 3 som utføres med ansvar: et a- lønnsoppgjør; en a- og miljøvennlig turisme ansvarlig selskap (jur., økon.) selskap der eierne har personlig ansvar for selskapets forpliktelser ansvarsfull adj -t fl. -e 1 som tar ansvar; ansvarlig: a- jente søker leilighet 2 med mye ansvar; betrodd: det er en selvstendig og a- stilling ansvarsløs adj -t fl. -e el. ansvarslaus -t fl. -e som ikke tar ansvar; uansvarlig: hun var et a-t menneske; en a- politikk

··

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 42 av 1063)

antant- pref (gr.) form av 'anti-' brukt foran vokal (i ord som antarktisk og antonym) anta v -r, ..tok, -tt 1 gå ut fra; formode, tro: jeg a-r at det er sant; han antok at de ville komme 2 få (en bestemt karakter): a- en fastere form; saken antok nye dimensjoner 3 ta i bruk: a- en lære 4 godkjenne, godta: romanen ble a-tt av forlaget antabus m -en (varemerke) (med.) middel mot alkoholisme: hun har sluttet å drikke og går på aantagonisme m -n sterkt motsetningsforhold: . a- mellom vitamin A og D; a- mot utenlandske kristne preget hans virksomhet antagon.ist m -en fl. -er, -ene 1 motpart, motstander: de to var a-er 2 (med.) muskel som virker motsatt: hvilken muskel er a- ved fleksjon i kneleddet? 3 (med.) stoff som blokkerer virkningen av et annet stoff: a-en gis ved sterk abstinens antagon.istisk adj - fl. -e som står i (fiendtlig) motsetning til noe(n): et legemiddel med aeffekt; markante og a-e rollefigurer; et a- forhold mellom ytterliggående synspunkter antakelig adj - fl. -e el. antagelig - fl. -e . 1 akseptabel, tilfredsstillende: et a- forslag 2 (som adv.) muligens, sannsynligvis: hun kommer a- snart; det er a- et gammelt hus antakelse m -n fl. -r, -ne el. antagelse m -n fl. -r, -ne 1 det å regne noe som sannsynlig; formodning: det er bare en a- og stemmer ikke nødvendigvis med virkeligheten 2 godkjenning: a-n av romanen antall n -et fl. -, -a/-ene mengde som kan uttrykkes i tall: et stort a- tilskuere; a-et skilsmisser har gått ned antarktisk adj - fl. -e (geogr.) som gjelder . Antarktis antaste v -r, ..ta/-t, ..ta/-t forulempe, sjenere en (fremmed) person: bli a-t på gata ante- pref (lat.) på forhånd; før- (i ord som antedatere og antesipere) 1 f, m ..tenna/-n fl. -r, -ne antenne . 1 (anat., zool.) følehorn hos bestemte dyr 2 (fysikk) system av metalliske ledere som sender el. tar imot elektromagnetiske bølger; fjernsynsantenne, radioantenne antenne2 v -r, ..tente, ..tent sette fyr på: a- et bål antennelig adj - fl. -e som kan antennes: et lett . a- stoff antennelse m -n fl. -r, -ne det å brenne: a- og spredning av brann antesipere . v -r, ..rte, ..rt ta på forskudd; foregripe: la oss ikke a- velgernes dom

antikvert anti-1 pref (gr.) mot- (i ord som antibiotikum og antigen) anti-2 i sms. som er mot det etterleddet nevner; antidoping, antirasist mots. proantibiotikum n -et fl. ..ka, ..kaene (med.) stoff . som hemmer el. dreper sykdomsframkallende mikroorganismer antidepressiv1 n -et fl. -/-er, -a/-ene (med.) legemiddel som tas mot depresjoner antidepressiv2 adj -t fl. -e (med.) som motvirker depresjon antigen . n -et fl. -/-er, -a/-ene (biol., med.) stoff som kan stimulere immunsystemet til å danne antistoffer antiguaner m -en fl. -e, -ne person som bor på . el. kommer fra Antigua og Barbuda antiguansk adj - fl. -e som gjelder Antigua og . Barbuda el. antiguanere antihelt m -en fl. -er, -ene person (særl. i bok, film) som mangler egenskaper som ventes av en helt antihistamin n -et fl. -/-er, -a/-ene (med.) stoff mot allergi 1 m -en den gresk-romerske oldtid og dens antikk . kunst og kultur 2 adj ..tikt fl. -e antikk . 1 som gjelder antikken: a- filosofi 2 gammel (og verdifull): a-e møbler antiklimaks m, n m: -en fl. -er, -ene, n: -et fl. -/-er, -a/-ene overgang fra et sterkt til et svakere uttrykk, med et matt og skuffende resultat: det var et a- å komme hjem fra ferien antikrist m -en fl. -er, -ene 1 (relig.) mytisk motstander til Kristus som skal vise seg like før verdens undergang 2 (overf.) motstander av kristendommen: han var en forfører og en aantikva m -en (lat.) loddrett, vanlig skrifttype (jf. . fraktur og grotesk) antikvar . m -en fl. -er, -ene 1 innehaver av et antikvariat 2 person som arbeider med bevaring av kulturminner; fylkesantikvar, byantikvar, riksantikvar antikvariat . n -et fl. -/-er, -a/-ene forretning som handler med gamle bøker, manuskripter og kart: de fleste a-er finnes på nettet antikvarisk adj - fl. -e . 1 som fins og selges i antikvariat(er): en a- bok 2 som har verdi ut fra sin alder el. sjeldenhet: et a- skap 3 foreldet, gammeldags: a-e meninger; den a-e polarpolitikken må avvikles antikvert . adj - fl. -e foreldet, gammeldags: en amiljøpolitikk

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 43 av 1063)

antikvitet antikvitet . m -en fl. -er, -ene (svært) gammel bruks- el. kunstgjenstand: selge a-er; hun samlet på a-er antilope . m -n fl. -r, -ne (zool.) fellesbetegnelse for en rekke grasiøse og hurtige klovdyrarter (med horn) antimilitarisme m -n motstand mot alt militærvesen mots. militarisme antimilitarist m -en fl. -er, -ene motstander av militarismen mots. militarist antimon . n -et (kjemi) halvmetallisk grunnstoff symb. Sb antioksidant m -en fl. -er, -ene (kjemi) stoff som hindrer oksidasjon og gjør at (mat)produkter holder seg bedre antipati. m -en fl. -er, -ene aversjon, motvilje, uvilje: et negativt førsteinntrykk kan skape amots. sympati antipatisk adj - fl. -e . 1 frastøtende, motbydelig 2 motvillig, uvillig antipode . m -n fl. -r, -ne 1 (person som bor et) sted på diametralt motsatt side av jordkloden: våre a-r på New Zealand; vi besøker fire byer og deres a-r 2 (overf.) motstående ytterlighet: en kulturell a-; søstrene var a-r i klesveien antisemitt m -en fl. -er, -ene person med fiendtlig holdning overfor jøder antisem.ittisk adj - fl. -e med fiendtlig holdning overfor jøder: a- propaganda; a-e miljøer antisemittisme m -n (struktur av) fiendtlige . holdninger (og handlinger) rettet mot jødene som et kollektiv: forske på jødisk historie og aantisept.ikk m -en (med.) bekjempelse av infeksjon ved hjelp av bakteriedrepende midler antiseptisk adj - fl. -e (med.) som er . bakteriedrepende: a-e midler mots. septisk antistatisk adj - fl. -e som motvirker statisk . elektrisitet: et a- stoff antistoff n -et fl. -/-er, -a/-ene (med.) stoff som dannes i kroppen, og som beskytter den mot fremmede stoffer; motstoff antitese . m -n fl. -r, -ne 1 (filos.) påstand el. setning som benekter en tese: tese, a- og syntese 2 (littv.) retorisk grep der to ord med motsatt betydning framhever hverandre: i 'hun er like flittig som jeg er doven' viser ordene 'flittig' og 'doven' bruk av aantitetisk adj - fl. -e som inneholder en antitese: . et a- uttrykk antologi. m -en fl. -er, -ene (littv.) samling tekster av en el. flere forfattere: a-en samler en rekke norske stemmer; diktantologi

anvendelse 1 n -et fl. -/-er, -a/-ene (språkv.) ord som antonym . har motsatt betydning av et annet ord: 'kort' er et a- til 'lang' mots. synonym 2 adj -t fl. -e (språkv., om ord) med antonym . motsatt betydning: et a-t ord mots. synonym antonym.i m -en (språkv.) det at to el. flere ord er antonymer antras.itt m -en (geol.) kulltype med spesielt høyt karboninnhold antrekk n -et fl. -, -a/-ene klesdrakt, påkledning: politimannen gikk i sivilt a-; gammel garderobe, men nye a-; tights og en fin tunika blir mitt a- i kveld antropo- pref (gr.) menneske- (i ord som antropologi og antroposofi) antropolog . m -en fl. -er, -ene person med antropologi som fag antropolog.i m -en studiet av og læren om mennesket og dets kultur og sosiale liv antropomorf . adj -t fl. -e som ligner et menneske: skjelettrestene hadde a-e trekk antroposentrisk adj - fl. -e med mennesket som . utgangspunkt: se verden med et a- blikk; et a- og et økosentrisk natursyn antroposof . m -en fl. -er, -ene (filos.) tilhenger av antroposofien antroposofi. m -en (filos., relig.) retning som hevder at mennesket er av åndelig natur, og at mennesket gjennom åndelig trening kan nå erkjennelse av det oversanselige antrukket adj - fl. ..trukne (særl. tidl.) kledd: være korrekt aantyde v -r, ..da/-t, ..da/-t uttrykke på en indirekte el. vag måte: banken a-r at det blir et rentekutt; han a-t at han visste mer om saken antydning f, m -a/-en fl. -er, -ene 1 det å antyde: a-ens kunst 2 lite hint, vink om noe: det finnes ikke a- til vind 3 indirekte el. vag uttalelse: komme med a-er om noe antydningsvis adv løselig,vagt: her skisseres aet forslag; prisen vil a- bli hundre kroner anus m -en fl. -er, -ene (lat.) (anat.) endetarmsåpning anvende v -r, ..dte, ..dt bruke, nytte: a- en lov; du må a- tiden din godt anvendelig adj - fl. -e som kan anvendes; . brukbar, nyttig: en a- redskap; et a- klesplagg anvendelighet f, m -a/-en fl. -er, -ene det å være . anvendelig: hjemmesiden fornyes med tanke på aanvendelse m -n fl. -r, -ne det å anvende; bruk, nytte: finne a- for noe; praktisk a- av ny kunnskap

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 44 av 1063)

anvise anvise v -r, ..ste, ..st 1 peke på; vise: lag pizzabunnen som anvist på posen 2 tildele: de fikk anvist plass på første benk 3 (økon.) gi melding om å utbetale et beløp: kontoret må a- beløpet 4 (mil.) vise treff på skyteskive anviser m -en fl. -e, -ne 1 person el. innretning som markerer, viser noe: a-en er i grava mens innskytingen pågår; det er satt opp en a- på postkassen 2 (økon.) person som godkjenner en utbetaling: bilaget anvises av en a- med budsjettansvar anvisning f, m -a/-en fl. -er, -ene 1 det å anvise 2 rettledning, veiledning: a- for bygging av våtrom; monteringsanvisning 3 (økon.) forhåndsgodkjenning av utbetaling: skjema for a- av lønn 4 (økon.) papir som viser et beløp; bankanvisning, pengeanvisning aorta m -en fl. -er, -ene (særl. i entall, anat., med.) . hovedpulsåre ap1 m -en fl. -er, -ene person som driver med ap, gjøn ap2 n -et fl. -, -a/-ene gjøn, narr, tøys: holde ap med noen apal m -en fl. -er, -ene (norr.) (bot.) epletre apanasje m -n fl. -r, -ne (økon.) lønn til . statsoverhode el. medlem av kongefamilien aparte adj - fl. . 1 avvikende, sjelden: en litt a- oppførsel; å leie bolig blir nesten sett på som litt a2 svært god: en a- ektemann apartheid [aparthæid] m -en raseskillesystem . (særl. om det som tidl. ble praktisert i Sør-Afrika): en lang kamp mot rasisme og aapasje m -n fl. -r, -ne indianer fra visse . nordamerikanske stammer apat.i m -en 1 (med., psykol.) tilstand av sykelig likegyldighet og upåvirkelighet: mange pasienter med depresjon har symptomer på a2 likegyldighet, sløvhet: velgerne vil reagere med a- om valgkampen fortsetter slik apatisk adj - fl. -e . 1 (med., psykol.) som har symptomer på apati 2 følelsesløs, sløv: jeg ble helt satt ut og følte meg nesten aapat.itt m -en fl. -er, -ene (geol.) mineral med sekskantede krystaller i ulike farger ape1 f, m apa/-n fl. -r, -ne 1 (zool.) menneskelignende pattedyr i ordenen primater: de fleste a-r er planteetere; besøke a-ne i dyreparken

apoplektisk 2 (overf., neds.) tosk, tulling ape2 v -r, apa/-t/apte, apa/-t/apt herme etter; etterligne: barn a-r ofte etter foreldrene apekatt m -en fl. -er, -ene 1 (zool.) ape 2 person som etterligner noe(n): barn er små a-er aperitiff . m -en fl. -er, -ene appetittvekkende drikk før måltid: få servert en a1 apikal . m -en fl. -er, -ene (språkv.) språklyd som artikuleres med tungespissen mot gommen el. tennene: 't' og 'd' er a-er 2 apikal . adj -t fl. -e 1 som gjelder el. hører til enden, spissen av noe 2 (språkv., om språklyd) som blir artikulert med tungespissen mot gommen el. tennene apogé. n -et/..geet el. apoge. n -et el. apogeum n . ..geet (astron.) punkt i månens (el. en satellitts) bane som ligger lengst fra jorden apokalypse m -n fl. -r, -ne . 1 (relig.) (skrift som inneholder en åpenbaring om) verdens undergang: Johannes' åpenbaring i Bibelen er en a2 (overf.) forferdelig hendelse: jordskjelv ble til a- i Japan apokalyptisk adj - fl. -e . 1 som åpenbarer noe 2 preget av undergangsstemning apokope [utt. apokope el. apokope] m -n fl. -r, -ne . . (språkv.) bortfall av lyd el. stavelse i slutten av et ord (jf. synkope) 1 apokryf . m -en fl. -er, -ene (relig.) ikke-kanonisk religiøs tekst: mange avviste a-ene 2 apokryf . adj -t fl. -e (særl. relig.) ikke-kanonisk, uekte: i mange bibelutgaver blir de a-e skriftene gitt som tillegg; a-e utsagn apokryfisk adj - fl. -e (særl. relig.) apokryf . apolitisk adj - fl. -e som ikke er politisk: leve et aliv; økologi framstilles ofte som a- mots. politisk apoll.insk adj - fl. -e 1 (mytol.) som gjelder den greske guden Apollon: en a- myte 2 avbalansert, disiplinert (jf. dionysisk): argumentere på a- vis apollosommerfugl m -en fl. -er, -ene (zool.) hvit . dagsommerfugl med svarte og røde sirkler apologi. m -en fl. -er, -ene 1 (relig.) forsvarsskrift el. -tale for kristendommen 2 (overf.) forsvar mot anklage, kritikk apopleksi. m -en (med.) hjerneblødning el. -slag apoplektisk adj - fl. -e (med.) som gjelder el. er . disponert for apopleksi: hun pleier sin a-e mann apoplektisk anfall

··

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 45 av 1063)

apostel 1 (med.) anfall med apopleksi: han døde av et apoplektisk anfall 2 (overf.) raserianfall: min far hadde fått apoplektisk anfall om han hadde visst det apostel m -en fl. ..tler, ..tlene . 1 (relig.) hver av disiplene til Jesus og misjonæren Paulus 2 (relig.) første misjonær i et land 3 (overf.) person som kjemper for en sak el. forkynner et budskap: en a- for ikke-vold bruke apostlenes hester (overf., spøk) bruke beina: jeg tror vi lar bilen stå og bruker apostlenes hester a posteriori . adv (lat.) i etterhånd, på grunnlag av erfaring mots. a priori aposteriorisk adj - fl. -e grunnet på erfaring: a. kunnskap mots. apriorisk apostolisk adj - fl. -e . 1 (relig.) som gjelder el. stammer fra apostlene: den a-e trosbekjennelse 2 (relig.) som gjelder paven: den a-e stol apostolisk suksesjon (relig.) ubrutt rekke av bisper el. paver fra apostlene til i dag apostrof . m -en fl. -er, -ene (språkv.) skrifttegn (’) som brukes til å markere utelatte bokstaver el. genitiv i ord som slutter på s, x og z

··

apostrof Markeres i skrift med ’ og står mellom bokstaver. 1 Erstatter en eller flere utelatte bokstaver: Det får’n si (han). Go’bit (god-). På’n igjen (den). På samme måte i enkelte fremmedord og navn av fransk opprinnelse: raison d’être (de). Jeanne d’Arc (de). 2 Står i stedet for genitivs-s ved ord som ender på -s, -x, -z: Nils’ lue. Blix’ salmer. Franz’ bok.

apotek . n -et fl. -/-er, -a/-ene 1 utsalgssted for legemidler: a-et mottar resepter digitalt 2 liten samling medikamenter, plaster o.l.: ethvert hjem bør ha et a-; lommeapotek, reiseapotek apoteker m -en fl. -e, -ne person som har farmasi . som fag, og som er innehaver av et apotek (jf. farmasøyt) apoteose . m -n fl. -r, -ne 1 (relig.) det å opphøye et menneske til guddom 2 (overf.) forherligelse: en hyllest, for ikke å si a- av geniet

appetittlig app m -en fl. -er, -ene (ikt) kortform av applikasjon: det finnes mange nyttige a-er apparat . n -et fl. -/-er, -a/-ene 1 konstruksjon som fungerer som instrument, redskap el. annet hjelpemiddel; fotoapparat, høreapparat, måleapparat 2 (overf.) system el. mekanisme: det ble satt i gang et stort a-; uten et vedtatt budsjett vil a-et stoppe opp apparatur . m -en fl. -er, -ene sett av apparater: a-en består av flere enheter apparisjon . m -en fl. -er, -ene framtoning, tilsynekomst: skuespillernes fysiske a-; med sin nydelige a- er hun uslåelig appassionato . adv (ital.) (mus.) lidenskapelig appell . m -en fl. -er, -ene 1 (jur., særl. tidl.) anke 2 innstendig oppfordring: rette en a- til noen 3 kort agitatorisk innlegg: formannen holdt en sterk a4 (mil.) militært samlingssignal 5 en hunds evne til å lystre: først måtte vi trene aha appell være interessant el. tiltrekkende: sportssendinger har stor appell 1 m -et fl. -/-er, -a/-ene (språkv.) appellativ . fellesnavn (jf. proprium) 2 adj - fl. -e som påkaller sympati el. appellativ . vinner gjenklang hos noen: en svært a- reklame appellere . v -r, ..rte, ..rt (lat.) 1 (jur., særl. tidl.) anke 2 påkalle sympati el. vinne gjenklang hos: dette appellerte veldig til meg; serien a-r til oss som mennesker; skiltet a-r til å bruke sunn fornuft appelsin . m -en fl. -er, -ene (bot., gastron.) rund sitrusfrukt av appelsintreet med oransje fruktkjøtt og skall appelsinbåt m -en fl. -er, -ene (bot.) (hver) . båtformet del av en appelsin appelsinhud f, m -a/-en fl. -er, -ene (med., slang) cellulitt appelsintre n -et fl. -/..trær, -a/..trærne (bot.) tre . i rutefamilien med runde sitrusfrukter 1 m -en fl. -er, -ene (anat., med.) appendiks . (vedheng til) blindtarm 2 n -et fl. -/-er, -a/-ene tillegg (i bok): appendiks . boken har et teknisk aappet.itt m -en (også overf.) lyst på mat: de spiste med god a-; ha a- på livet appet.ittlig adj - fl. -e 1 delikat og innbydende: en a- linsesuppe; maten kan spises selv om den ser lite a- ut; 2 (overf.) akseptabel: bladet har dessverre gjort spiseforstyrrelser a-

··

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 46 av 1063)

applaudere applaudere . v -r, ..rte, ..rt 1 vise anerkjennelse el. begeistring ved å klappe, komme med tilrop e.l.: teppet falt, og da applauderte alle 2 (overf.) være begeistret for; bifalle: de burde applaudert et slikt tiltak applaus . m -en fl. -er, -ene bifall (i form av håndklapp): de høstet stor a-; bli hilst med stormende aapplikasjon . m -en fl. -er, -ene 1 det å applikere: a- av blonder 2 pynt (av stoff) som er sydd på et annet stoff: det er morsomt med a-er på barneklær 3 det å applisere; anvendelse: a- av en teori 4 (ikt) dataprogram som er spesiallaget for mobile enheter; app: laste ned en a- på telefonen applikere . v -r, ..rte, ..rt lime el. sy på applikasjon: en løper med applikerte blomster applisere . v -r, ..rte, ..rt anvende, bruke: a- en metoden; vi kan a- de samme tallene en gang til apport1 [apårt] . m -en det å apportere: corgien var god i a-en apport2 [apårt] . interj brukt som kommando til en hund for å få den til å hente noe (f.eks. jaktbytte) apportere . v -r, ..rte, ..rt (om hund) hente og levere: hunden apporterte rypa apposisjon . m -en fl. -er, -ene (språkv.) sideordnet og utdypende el. forklarende tillegg til et ord : i 'Harald, Norges konge' er 'Norges konge' en aappretur . m -en fl. -er, -ene 1 form for etterbehandling av tekstiler 2 middel som brukes til appretur (i bet. 1) approbasjon . m -en fl. -er, -ene det å approbere; godkjenning: myndighetene gav a- til oppføring av et nybygg approbere . v -r, ..rte, ..rt godkjenne: amatvaremerker; a- plantegninger approksimasjon . m -en fl. -er, -ene (matem.) tilnærming: lineær aapproksimativ adj -t fl. -e (matem.) omtrentlig, . tilnærmet: finne en a- verdi aprikos . m -en fl. -er, -ene (bot.) rund oransjegul steinfrukt av aprikostreet med søt og syrlig smak aprikostre n -et fl. -/..trær, -a/..trærne . (bot.) frukttre i rosefamilien med glatte, hjerteformede blader og hvite el. rosa blomster april . subst årets fjerde måned: ha bursdag i aaprilsnarr m -en fl. -er, -ene . 1 aprilspøk 2 person som narres 1. april aprilspøk m -en fl. -er, -ene falsk historie, nyhet . e.l. som en prøver å få andre til å tro på den 1. april; aprilsnarr

arbeid a priori . adv (lat.) på forhånd, uten granskning først mots. a posteriori apriorisk adj - fl. -e uavhengig av erfaring: en a. gjetning mots. aposteriorisk apropos1 [apropo] . n -et fl. -/-er, -a/-ene bemerkning el. hendelse som oppfattes som relevant for noe det snakkes om: komme med et a- til det som ble sagt; sangene ble spilt på radio som et a- til aktuelle hendelser apropos2 [apropo] . adv 1 siden vi snakker om det: a- værmelding, nå skinner sola 2 beleilig, passende: sola kom svært aapsis m -en fl. apsider/-er, apsidene/-ene (arkit., relig.) halvsirkelformet nisje som plass for alteret i en kirke Ar symb (kjemi) symbol for argon ar n -et fl. -, -a/-ene (fysikk) enhet for måling av areal, tilsvarende 100 m2 symb. a ara m -en fl. -er, -ene (zool.) stor papegøye med lang hale og sterke farger araber m -en fl. -e, -ne (arab.) . 1 person som tilhører et arabisktalende folk i Midtøsten og Nord-Afrika 2 (spøk) person fra Haugesund 3 (zool.) araberhest araberhest m -en fl. -er, -ene (zool.) rask hest med . elegant kropp, oppr. fra den arabiske halvøya arabesk . m -en fl. -er, -ene 1 (arkit.) slynget bladornament av arabisk opprinnelse 2 (mus.) klaverstykke med fri utvikling av musikalske ideer 3 (sport, i ballett) stilling der danseren står på ett bein med horisontal kropp og det andre beinet rettet bakover 1 m, n -en (språkv.) arabisk språk: lære seg arabisk . a-; a- er et superspråk; tale et godt a2 adj - fl. -e som gjelder arabere og arabisk . landene i Midtøsten og Nord-Afrika: a- kultur arab.ist m -en fl. -er, -ene kjenner av arabisk språk og kultur: han er statsviter og aarak m -en fl. -er, -ene (flaske el. glass med) sørøstasiatisk romlignende brennevin av palmesaft og ris arbeid n -et fl. -/-er, -a/-ene 1 fysisk og/el. åndelig el. maskinell virksomhet for å skape el. oppnå noe: manuelt a-; få a-et unna; dette krever mye a2 (fysikk) kraft multiplisert med veilengde 3 slit, strev: legge a- i noe; det har kostet mye a4 (inntektsgivende) jobb, sysselsetting: ha fast a-; hun er på a5 resultat av arbeid: det var et flott stykke a-; kunstnerens betydeligste a- er utstilt

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 47 av 1063)

arbeide arbeide v -r, ..da/-t/..dde, ..da/-t/..dd 1 utføre (lønnet) arbeid; jobbe: a- med leksene; a- for en god sak; hun a-r i et stort forlag; han a-t fra morgen til kveld; mange eldre vil gjerne fortsette å a2 fungere, virke: hjertet a-r jevnt; maskinen a-r godt 3 (jordbr.) bearbeide: a- jorda arbeider m -en fl. -e, -ne 1 person som arbeider: han er en dyktig liten a-; miljøarbeider 2 lønnet fag- el. kroppsarbeider: en faglært a-; a-e på oljeplattformen 3 (zool.) bie el. maur som arbeider arbeiderbevegelse m -n fl. -r, -ne (særl. i bf. entall) faglig og politisk bevegelse som har som mål å ivareta arbeidernes interesser: den norske a-n hører til på venstresiden arbeiderklasse f, m ..klassa/-n fl. -r, -ne samfunnsklasse med lite kapital; proletariat arbeidsavtale m -n fl. -r, -ne (jur.) avtale om arbeidsvilkår; arbeidskontrakt arbeidsdag m -en fl. -er, -ene 1 hverdag, virkedag: uka har fem a-er 2 del av døgnet da en arbeider: det var lange a-er; vi har åtte timers aarbeidsdeling f, m -a/-en fl. -er, -ene det at arbeid fordeles på flere personer som har sine avgrensede oppgaver: internasjonal a-; økonomisk vekst har vært preget av a- og spesialisering arbeidsformidling f, m -a/-en fl. -er, -ene (kontor som arbeider med) det å formidle kontakt mellom arbeidssøkere og arbeidsgivere arbeidsfør adj -t fl. -e med helse til å arbeide arbeidsgiver m -en fl. -e, -ne (jur.) firma el. person som sysselsetter og lønner andre: arbeidstaker og a- må inngå avtale arbeidshest m -en fl. -er, -ene 1 (særl. tidl.) stor hest brukt til arbeid 2 (overf.) arbeidsom person (el. maskin); arbeidsjern: han er litt av en a-; den bilen er en skikkelig aarbeidsintensiv adj -t fl. -e (økon.) som krever stor arbeidskraft mots. kapitalintensiv arbeidsjern n -et fl. -, -a/-ene 1 (særl. tidl.) solid arbeidsredskap (av jern) 2 (overf.) arbeidsom person: hun er et a- som klarer det meste arbeidskonflikt m -en fl. -er, -ene (jur.) konflikt mellom arbeidsgiver(e) og arbeidstaker(e) om lønn el. arbeidsforhold arbeidskontrakt m -en fl. -er, -ene (jur.) arbeidsavtale

arbeidsterapi arbeidskraft f, m -a/-en fl. ..krefter, ..kreftene 1 (person med) arbeidsevne, arbeidskapasitet: hun er aktiv og har stor a-; være en verdifull a2 personer som utfører el. kan utføre arbeid: mangel på kvalifisert aarbeidsledig adj - fl. -e (om person) som kan og vil arbeide, men likevel er uten arbeid; arbeidsløs arbeidsliv n -et fl. -, -a/-ene 1 betegnelse for alt produktivt arbeid i et samfunn: organisasjonene i a-et 2 del av livet da en er yrkesaktiv: hun har et langt a- bak seg gå ut i arbeidslivet bli yrkesaktiv arbeidsløs adj -t fl. -e el. arbeidslaus -t fl. -e arbeidsledig: nyutdannet, blakk og aarbeidsmarked n -et fl. -/-er, -a/-ene (økon.) tilbud på og etterspørsel etter arbeidskraft stramt arbeidsmarked arbeidsmarked med større etterspørsel enn tilbud på arbeidskraft arbeidsmaur m -en fl. -, -ene 1 (zool.) maur som arbeider 2 (overf.) utpreget flittig person: den læreren er litt av en aarbeidsmiljølov m -en fl. -er, -ene (særl. i bf. entall, jur.) lov som omfatter arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern: a-en skal sikre et godt og trygt arbeidsmiljø arbeidsnarkoman m -en fl. -er, -ene (spøk) person med sterk og overdreven trang til å arbeide: jeg ble etter hvert en a- som aldri kunne ta fri arbeidsnedleggelse m -n fl. -r, -ne el. arbeidsnedlegging f, m -a/-en fl. -er, -ene det at arbeidstakere legger ned, fra seg arbeidet for å oppnå bedre arbeidsvilkår; streik: prestene gjorde seg klare for aarbeidsom adj -t fl. -me som arbeider iherdig og målbevisst; flittig: hun er en a- elev som setter skolen først arbeidsplass m -en fl. -er, -ene 1 sted der en har sitt arbeid: hun trivdes godt på a-en 2 jobb, post: trygge a-ene; det trengs flere a-er i kommunen arbeidsstokk m -en fl. -er, -ene alle arbeiderne på en arbeidsplass arbeidstaker m -en fl. -e, -ne el. arbeidstager m -en fl. -e, -ne person i lønnet arbeid: a- og arbeidsgiver må inngå avtale arbeidstegning f, m -a/-en fl. -er, -ene tegning som viser hvordan et arbeid skal utføres arbeidsterapeut m -en fl. -er, -ene (med., tidl.) betegnelse for ergoterapeut arbeidsterapi m -en fl. -er, -ene (med., tidl.) betegnelse på ergoterapi

·· ··

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 48 av 1063)

arbeidstillatelse arbeidstillatelse m -n fl. -r, -ne (jur.) tillatelse for utenlandske statsborgere til å drive næringsvirksomhet el. ha lønnet arbeid: søke om aarbeidsulykke f, m ..ulykka/-n fl. -r, -ne 1 (med.) ulykke som finner sted på en arbeidsplass: miste beinet i en alvorlig a2 (overf.) tabbe, uhell: på grunn av en a- ble mindretallets forslag vedtatt arbitrasje m -n . 1 (jur.) voldgift (særl. i forbindelse med handel) 2 (økon.) strategi for å utnytte kurs- og prisforskjeller i to el. flere markeder arbitrær . adj -t fl. -e skjønnsmessig,vilkårlig arboret n -et . n -et fl. -/-er, -a/-ene el. arboretum . fl. -/-er, -a/-ene (bot.) systematisert samling av busker og trær med sikte på forskning, undervisning og utprøving arborist m -en fl. -er, -ene spesialist i behandling (særl. felling) av trær: a-en tror treet er blitt forgiftet ard m -en fl. -er, -ene (norr.) (tidl.) liten treplog areal . n -et fl. -/-er, -a/-ene 1 (matem.) flateinnhold: regne ut a-et av sirkelen; leilighetens a- målt fra ytterveggene 2 (geogr.) landområde, strekning; jordbruksareal, grøntareal aremarking m -en fl. -er, -ene person som bor i el. kommer fra Aremark i Østfold arena . m -en fl. -er, -ene 1 (særl. tidl.) rund stridsplass i et romersk amfiteater el. spansk tyrefekterstadion 2 (særl. i sammensetninger) avgrenset område med ulike funksjoner; fritidsarena, konsertarena, messearena 3 (overf.) miljø el. sted der noe foregår: gjøre sin entré på den politiske a-en arendalitt m -en fl. -er, -ene person som bor i el. kommer fra Arendal i Aust-Agder arg adj -t fl. -e (norr.) 1 forbitret, sint: han var en a- fyr 2 (særl. tidl.) lumsk, ond: a-e fiender arge v -r, ..ga/-t, ..ga/-t gjøre arg, sint argentiner m -en fl. -e, -ne person som bor i el. . kommer fra Argentina argentinsk adj - fl. -e som gjelder Argentina el. . argentinere argon n -et (kjemi) ikke-metallisk grunnstoff symb. Ar argot [argå] . m -en fl. -er, -ene (fr.) (hemmelig) gruppespråk, sjargong argument . n -et fl. -/-er, -a/-ene begrunnelse for el. mot en påstand: et samlet, logisk a- mot gud; de hadde ganske mange gode a-er; dette a-et er basert på manglende kunnskap

aritmetisk argumentasjon . m -en fl. -er, -ene 1 det å argumentere: drive med a2 måte å argumentere på; bevisføring: saklig a-; a-en har vesentlige svakheter argumentere . v -r, ..rte, ..rt legge, sette fram argumenter: han argumenterte for forslaget; det var som å a- med et barn argusblikk n -et fl. -, -a/-ene skarpt blikk som registrerer alt (etter Argus, en gresk mytologisk vokter) ariadnetråd m -en fl. -er, -ene ledetråd el. hjelp . i en komplisert sak (etter Ariadnes ledetråd i labyrinten i Knossos): lenkingen gjør det mulig å følge en a- gjennom språket slik at en ser hvordan ord og uttrykk henger sammen arid . adj - fl. -e (meteorol., om klima) nedbørfattig, tørr: ørkener er a-e områder mots. humid arie m -n fl. -r, -ne (mus.) sangstykke for én stemme: hun sang en utrolig a-; den operaen har flere vakre a-r arier m -en fl. -e, -ne 1 fellesbetegnelse for personer med indoeuropeisk opprinnelse el. språk i India og Iran 2 (i nazistisk raselære) person av nordeuropeisk opprinnelse; ikke-jøde arisk adj - fl. -e 1 som gjelder el. kjennetegner ariere 2 (i nazistisk raselære) ikke-jødisk: den a-e rase aristokrat . m -en fl. -er, -ene 1 person som tilhører aristokratiet 2 (overf.) fornem el. forfinet person aristokrat.i n -et fl. -/-er, -a/-ene (gr.) 1 (polit.) styreform der bare overklassen har politisk innflytelse 2 adel, overklasse: det engelske a-et 3 krets av personer som er dominerende el. betydningsfulle på et bestemt område; elite: et kulturelt a-; det intellektuelle a-et aristokratisk adj - fl. -e som gjelder el. . kjennetegner aristokratiet aristotelisk adj - fl. -e (filos.) som gjelder . Aristoteles og hans filosofi aristotelisme m -n (filos.) filosofi som bygger på . læren til Aristoteles aritmetikk . m -en 1 (matem.) læren om tall og grunnleggende regneregler 2 (utd.) lærebok i aritmetikk (i bet. 1) aritmetisk adj - fl. -e (matem.) som gjelder . aritmetikk aritmetisk rekke (matem.) tallrekke der differansen mellom to naboledd alltid er den samme (jf. geometrisk)

··

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 49 av 1063)

ark ark1 m -en fl. -er, -ene 1 (særl. relig.) kiste, skrin 2 (sjø) skip: Noahs apaktens ark (relig.) kiste med israelittenes hellige lovtaler ark2 m -en fl. -er, -ene (arkit.) takutbygg med vindu ark3 n -et fl. -, -a/-ene 1 (firkantet) stykke papir: tegne på et a-; a-et hadde formatet A4; i brevet lå det tre tettskrevne a-; brevark, papirark 2 del av trykt bok (vanligvis på 16 sider) arkade . m -n fl. -r, -ne (arkit.) (rekke av) pilarer med bue over arkaisere . v -r, ..rte, ..rt (språkv.) etterligne eldre språk el. uttrykksmåte arkaisk adj - fl. -e (særl. om språk(form)) som er . el. virker foreldet; gammeldags: et a- språk; den gamle definisjonen er aarka.isme m -n fl. -r, -ne (språkv.) bøyningsform, ord el. uttrykk som er el. virker foreldet arkebuse [arkebys] . m -n fl. -r, -ne (mil., tidl.) skytevåpen med grovt kaliber, drevet av svartkrutt arkeolog . m -en fl. -er, -ene (arkeol.) person med arkeologi som fag arkeologi. m -en (arkeol.) studiet av og læren om eldre tiders kultur grunnet på oldfunn og fornminner arkeologisk adj - fl. -e (arkeol.) som gjelder . arkeologi: a-e utgravninger arketyp . m -en fl. -er, -ene el. arketype m -n fl. -r, -ne 1 original, urform 2 (psykol.) fellesmenneskelig, ubevisst forestilling arketypisk adj - fl. -e som gjelder arketyper: det . er mange a-e kvinneroller arkipel . n -et fl. -/-er, -a/-ene (geogr.) (farvann med) øygruppe: et a- av småøyer i havgapet arkitekt . m -en fl. -er, -ene 1 (arkit.) person med arkitektur som fag: hytta er tegnet av en a2 (overf.) person som står bak noe: han var a-en bak avtalen arkitektonisk adj - fl. -e (arkit.) som gjelder . arkitektur arkitektur . m -en fl. -er, -ene 1 (arkit.) (studiet av og læren om) det å planlegge, utforme og oppføre byggverk og annet fysisk miljø: ha en master i byggeteknikk og a-; hagearkitektur, interiørarkitektur, landskapsarkitektur 2 (arkit.) byggestil: moderne a-; jeg liker godt husets a-

··

armensk 3 (ikt) struktur; dataarkitektur, systemarkitektur arkiv . n -et fl. -/-er, -a/-ene (bygning el. rom med) ordnet samling av bilder, dokumenter e.l.: gjøre et dykk i a-et; et a- med målføresedler arkivar . m -en fl. -er, -ene person som arbeider ved et arkiv; riksarkivar arkivere . v -r, ..rte, ..rt ordne og lagre bilder, dokumenter e.l. etter et bestemt system: ae-post; a- gamle notater arktisk adj - fl. -e (geogr.) som gjelder Arktis: aklima arm1 m -en fl. -er, -ene (norr.) 1 (anat.) lem som går ut fra overkroppen på mennesker og aper: gå a- i a-; overarm, underarm 2 noe som ligner en arm (i bet. 1): en lysestake med to a-er; blekkspruten har åtte a-er; fjordarm lovens lange arm (overf.) politiet på strak arm (overf.) uten videre ta imot med åpne armer (overf.) ta hjertelig imot arm2 adj -t fl. -e (norr.) fattig, stakkarslig: vi må hjelpe den a-e mannen arme riddere (gastron.) dessert av stekte loffskiver ikke vite sine arme råd ikke vite utvei armada . m -en fl. -er, -ene (sp.) 1 (mil.) (stor) krigsflåte: den spanske a2 (overf.) stor mengde: en a- av midtbanespillere armagnac [armanjakk] m -en fl. -er, -ene (enhet . med) druebrennevin produsert i Armagnac i Sør-Frankrike armatur . m -en fl. -er, -ene tilbehør til maskin og teknisk anlegg armbrøst m -en fl. -er, -ene (norr.) (sport) gammelt skytevåpen i form av en mekanisk spent bue med pil(er) som utløses med en avtrekker armbånd n -et fl. -, -a/-ene el. armband n -et fl. -, -a/-ene smykke til å ha rundt håndleddet (el. armen) armbåndsur n -et fl. -, -a/-ene el. armbandsur n -et fl. -, -a/-ene klokke festet til lenke el. rem rundt håndleddet arme v -r, ..ma/-t, ..ma/-t gjøre kraftløs, svak armé. m -en/..meen fl. -er/..meer, -ene/..meene el. arme. m -en fl. -er, -ene 1 (mil., i utlandet) krigsmakt el. hærstyrke i et land 2 (overf.) stor mengde: en hel a- av loddselgere armener m -en fl. -e, -ne el. armenier m -en fl. -e, . -ne person som bor i el. kommer fra Armenia 1 m, n -en (språkv.) armensk språk armensk . 2 adj - fl. -e som gjelder Armenia el. armensk . armenere

·· ·· ·· ·· ··

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 50 av 1063)

armere armere . v -r, ..rte, ..rt 1 (mil.) utruste, væpne: a- en festning 2 (mil.) gjøre i stand til å eksplodere: a- en mine 3 forsterke, styrke: a- betong med stålstenger armering f, m -a/-en fl. -er, -ene . 1 (mil.) det å utruste, væpne 2 (mil.) det å gjøre bombe, mine e.l. i stand til å eksplodere 3 forsterkning av et materiale: a-en spennes opp før betongen støpes armfoting m -en fl. -er, -ene el. armføtting m -en fl. -er, -ene (zool.) rekke av virvelløse havdyr med todelt skall armgang m -en fl. -er, -ene (treningsform der en) beveger seg bortover ved å flytte grepet skiftevis med hendene mens en henger etter armene armheving f, m -a/-en fl. -er, -ene el. armhevning f, m -a/-en fl. -er, -ene (sport) styrkeøvelse som går ut på å løfte kroppen fra liggende stilling ved hjelp av armene; pushup: gjøre a-er armlene n -t fl. -r, ..na/-ne del av sittemøbel til å hvile armen på armod f, m -a/-en fl. -er, -ene fattigdom, nød: leve i aarmodslig adj - fl. -e fattigslig: et lite, a- hus; et a- liv armslag n -et fl. -, -a/-ene 1 albuerom 2 (overf.) anledning til å utfolde seg: organisasjonen har fått mer aarne m -n fl. -r, -ne (norr.) (tidl.) åpent ildsted midt på gulvet hjemmets arne (overf.) familien, hjemmet arnested n -et fl. -er, -ene sted der noe oppstår og utvikler seg: brannens antatte a-; Belgia har blitt et a- for terrorister aroma m -en fl. -er, -ene (gr. 'godlukt, krydder') . behagelig, krydret duft (og smak): kaffe med god a-; smaken er balansert og a-en frisk og blomsteraktig aromamassasje m -n fl. -r, -ne massasje med aromatiske oljer aromasopp m -en fl. -er, -ene (bot.) brun sjampinjonglignende sopp med sterk duft og smak aromaterapi m -en fl. -er, -ene (særl. med.) terapeutisk behandling med eteriske planteoljer aromatisere . v -r, ..rte, ..rt tilsette aroma: a- øl aromatisk adj - fl. -e med aroma: en a- kaffe . aromatiske forbindelser (kjemi) gruppe av (ringformede) organiske forbindelser med egenskaper som benzen

··

arrowrot arr1 n -et fl. -, -a/-ene (norr.) (bot.) del av forplantningsorganet til en blomst arr2 n -et fl. -, -a/-ene (med.) merke etter sår som har grodd arrangement [arangsjemang] n -et fl. -/-er, . -a/-ene 1 det å arrangere; tilstelning: være ansvarlig for a-et 2 måte som noe er arrangert, ordnet på; blomsterarrangement, orkesterarrangement 3 (mus.) bearbeidelse av musikk for en bestemt besetning, ofte en annen enn den originale: lære komposisjon og aarrangere [arrangsjere] . v -r, ..rte, ..rt 1 forberede og ha ansvar for en aktivitet el. en begivenhet: a- en fest; a- en utstilling 2 ordne: a- bilder; a- grønnsakene på et fat 3 (mus.) bearbeide musikk for en bestemt besetning, ofte en annen enn den originale: amusikk på varierte måter arrangert ekteskap (som adj. i perf. partisipp) ekteskap der foreldre og familie i større el. mindre grad bestemmer valg av ektefelle arrangør [arrangsjør] . m -en fl. -er, -ene person, organisasjon e.l. som arrangerer noe: a- av et idrettsstevne; festivalarrangør arrest . m -en fl. -er, -ene 1 (jur.) midlertidig fengsling av person: soldaten fikk en uke med a2 (jur.) beslagleggelse av gods: kommunen har tatt a- i en villa 3 (jur.) politiarrest: han satt i a-en over natten 4 (mil.) vaktarrest arrestant . m -en fl. -er, -ene (jur.) person som er arrestert arrestasjon . m -en fl. -er, -ene (jur.) det å arrestere; anholdelse, pågripelse: det er foretatt a-er i narkotikasaken arrestere . v -r, ..rte, ..rt 1 (jur.) anholde, pågripe (midlertidig): a- noen for fyllekjøring; den mistenkte ble arrestert 2 (overf.) rette på; korrigere: jeg vil a- den siste bemerkningen arret adj - fl. -e el. arrete - fl. - full av arr: en akropp arrig adj - fl. -e arg, sint: en a- hund; a-e stemmer arroganse m -n selvgod og utfordrende . oppførsel; hovmod: han hadde mye makt og stor aarrogant . adj - fl. -e som viser arroganse; hovmodig: en a- holdning arrowrot [ærråvrot] f, m -a/-en (gastron.) stivelse . fra tropiske vekster, brukt som tykningsmiddel i mat

··

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 51 av 1063)

arsen arsen . n -et (kjemi) halvmetallisk grunnstoff symb. As arsenal . n -et fl. -/-er, -a/-ene 1 (mil.) oppbevaringssted for våpen og våpenteknisk materiell: landet har et a- av kjemiske våpen 2 (overf.) stor samling: et helt a- av flasker arsen.ikk m -en (kjemi) hvit, meget giftig forbindelse av arsen: forgifte noen med aart f, m -a/-en fl. -er, -ene 1 medfødt egenskap 2 slag, type: skadens a-; tvang av en slik a- vil vekke reaksjoner 3 (biol.) undergruppe av dyre- el. planteslekt: a-enes opprinnelse; ulvene er en a- i hundeslekten arte v -r, ..ta/-t, ..ta/-t brukt i uttrykkene: arte seg (refl.) forholde el. fortone seg: vi får se hvordan det arter seg etter hvert; sykdommen arter seg forskjellig fra person til person arte seg vel (refl.) skikke seg bra artefakt . m -en fl. -er, -ene gjenstand som er laget av (fortidige) mennesker: vi fant to a-er, en kniv og en øks fra steinalderen arterie m -n fl. -r, -ne (med.) pulsåre . arteriell . adj ..elt fl. -e (med.) som gjelder arteriene: arterielt blod arteriosklerose m -n (med.) åreforkalkning . artianer [artsianer] m -en fl. -e, -ne (utd., tidl., . før 1982) person som er oppe el. skal opp til examen artium artifis.iell adj ..elt fl. -e kunstig: a- intelligens; a-e fargestoffer artig adj - fl. -e 1 hyggelig, morsom: en a- opplevelse; utrolig aå vinne gull 2 rar, uvanlig: en a- skapning artikkel m -en fl. ..tikler, ..tiklene . 1 selvstendig tekst om et emne: en vitenskapelig a-; skrive en a- til en avis 2 avsnitt, stykke i (lov)bok: hun viste til tredje a- i avtalen; ordboksartikkel, trosartikkel 3 vare(slag): elektroniske artikler; kjøpe og selge artikler 4 (språkv.) ord som knyttes til adjektiv og substantiv for å vise bestemthet, kjønn og tall: de ubestemte artiklene i norsk er 'en', 'ei' og 'et' artikulasjon . m -en fl. -er, -ene 1 (språkv.) det å artikulere: du må jobbe med a-en 2 (språkv.) måte som en språklyd er formet på: han har en god og tydelig aartikulatorisk adj - fl. -e (språkv.) som gjelder . artikulasjon

·· ··

arveanlegg artikulere . v -r, ..rte, ..rt 1 (språkv.) forme en språklyd: du må snakke høyere og a- bedre 2 (overf.) uttrykke (seg) el. la komme til uttrykk på en klar måte: hun er flink til å a- seg; det er blitt mulig å a- brennbare politiske emner artilleri. n -et fl. -/-er, -a/-ene 1 (mil.) tungt skyts (f.eks. bombekastere og raketter) 2 (mil.) militær avdeling som bruker artilleri (i bet. 1) artillerist . m -en fl. -er, -ene (mil.) person som tjenestegjør i artilleriet artisjokk . m -en fl. -er, -ene el. artiskokk . m -en fl. -er, -ene (arab.) 1 (bot.) kurvplante fra middelhavslandene med lange, flikete blader og blå blomster 2 (bot., gastron.) blomsterbunn og dekkblader av artisjokk (i bet. 1) brukt som grønnsak artist . m -en fl. -er, -ene 1 populær (sang)kunstner: en festival med mange kjente a-er; plateartist, popartist 2 person som er veldig flink på sitt område (og som viser fram sine evner på en scene): han var en a- på isen; sirkusartist, underholdningsartist artisteri. n -et fl. -/-er, -a/-ene 1 artistisk ferdighet på et bestemt område: hun har stemmeprakten, a-et og særpreget 2 (også neds.) dyrking av kunstnerisk form på bekostning av innholdet artistisk adj - fl. -e kunstnerisk: en a- kreativitet; . et a- blomstermønster artium [artsium] m -en fl. -er, -ene (lat.) (utd., tidl.) kortform av examen artium artritt . m -en fl. -er, -ene (med.) kronisk sykdom med smertefull betennelse i et ledd; leddbetennelse artrose . m -n (med.) kronisk sykdom med smerter og stivhet i leddene på grunn av slitasje; slitasjegikt arv m -en (norr.) 1 det å arve: erverve ved a2 noe som er el. kan bli arvet: ta opp a-en; overta a- og gjeld; eiendommen gikk i a-; få farens blonde lokker i aarve1 m -n fl. -r, -ne (norr.) (bot.) viltvoksende plante(art) i nellikfamilien, ofte ansett som ugress arve2 v -r, ..va/-t, ..va/-t (norr.) 1 (jur.) overta eiendel(er) etter en person: apenger; hun a-t huset og gården 2 (med.) bære videre egenskap(er) fra sitt opphav: a- sin fars nese arveanlegg n -et fl. -, -a/-ene (biol., med.) anlegg i kromosomene

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 52 av 1063)

arveavgift arveavgift f, m -a/-en fl. -er, -ene (jur., tidl.) avgift til staten på arv og enkelte gaver: a-en ble så stor at de måtte selge huset arvefall n -et fl. -, -a/-ene (jur.) det at en arv går over til arvingene arvefiende m -n fl. -r, -ne (også spøk) fiende fra gammelt av; erkefiende: naboene var gamle a-r; de skulle møte a-n Sverige i EM arvefølge m -n fl. -r, -ne (jur.) rekkefølge hvoretter arv tilfaller mulige arvinger: en kongelig aarvegods n -et 1 eiendel(er) som går i arv: gammelt a2 (overf.) åndelig materiale som er overtatt fra tidligere tider: bevare kulturelt a-; denne tanken er et a- fra den forrige regjeringen arvehygiene m -n (tidl.) betegnelse for eugenikk arvelater m -en fl. -e, -ne (jur.) person som etterlater seg arv arvelig adj - fl. -e (også spøk) som går i arv: en a- sykdom; fargeblindhet er a-; jeg er a- belastet, med to foreldre i skolen arvelighet f, m -a/-en fl. -er, -ene (biol., med.) det at egenskaper går i arv fra én generasjon til en annen: kreft og a-; vi kan se en viss aarvelodd m -en fl. -er, -ene (jur.) den del en arving får av en arv arvelære f, m ..ra/-n (biol.) genetikk arveord n -et fl. -, -a/-ene (språkv.) ord som har hørt til i et språk fra dets eldste tid (jf. fremmedord og lånord) arveprins m -en fl. -er, -ene prins som har rett til å arve tronen arverett m -en 1 (jur.) rett til arv 2 (jur.) rettsregler om arv arvesynd f, m -a/-en (relig.) menneskets medfødte syndige natur arving m -en fl. -er, -ene (jur., også spøk) person med arv el. arverett: a-ene kranglet stadig; hun var gravid og ventet en liten aarvtaker m -en fl. -e, -ne el. arvtager m -en fl. -e, -ne 1 (jur.) arving 2 (overf.) etterfølger som fører noe videre arytm.i m -en fl. -er, -ene (med.) uregelmessig hjerterytme arytmisk adj - fl. -e uten (fast) rytme mots. . rytmisk As symb (kjemi) symbol for arsen as n -et fl. -, -a/-ene 1 gjæring 2 mas, uro: det blir mye as og kjas med så mange unger

ask ASA fork (økon.) forkortelse for allmennaksjeselskap asal m -en fl. -er, -ene (bot.) busk- el. treart i rosefamilien med hvite blomster; bergasal, rognasal, sølvasal asalea m -en fl. -er, -ene (bot.) prydplante i . lyngfamilien asbest . m -en (gr.) (geol.) fintrådet mineral som avgir helsefarlig støv: materialer som inneholder a- må fjernes asbestose . m -n (med.) lungesykdom som skyldes asbeststøv ascendent [assendent] m -en fl. -er, -ene (jur.) . slektning i rett oppadstigende linje mots. descendent ase v -r, aste, ast 1 bråke, ståke 2 slite, streve: a- og mase; a- seg ut ase seg opp bli hissig el. urolig aseksuell adj ..elt fl. -e 1 (om person) som har manglende seksuell lyst, el. som ikke vil inkludere andre i egen seksualitet 2 (biol., om organisme) med ukjønnet formering asen n -et fl. -/-er, -a/-ene 1 (relig., tidl., i Bibelen) esel 2 (overf.) tosk, tulling: ditt a-! aseptisk adj - fl. -e . 1 (med.) fri for bakterier og andre mikroorganismer; steril: a-e gjenstander 2 (med., om infeksjon) som ikke skyldes smittestoff: a- meningitt aserbajdsjaner m -en fl. -e, -ne person som bor . i el. kommer fra Aserbajdsjan aserbajdsjansk adj - fl. -e som gjelder . Aserbajdsjan el. aserbajdsjanere asfalt m -en 1 tyktflytende destillasjonsrest av råolje 2 veidekke av asfalt (i bet. 1) og steinmateriale: legge ny a-; etterhvert skifter veien fra a- til grus asfaltere . v -r, ..rte, ..rt legge asfalt på (veistrekning e.l.) asfaltjungel m -en fl. ..gler, ..glene (også neds.) storby(miljø) uten grønne områder: et urbant turforslag i byens a-; en kald og ubarmhjertig aasiat . m -en fl. -er, -ene person som bor i el. kommer fra Asia asiatisk adj - fl. -e som gjelder Asia el. asiater . asjett . m -en fl. -er, -ene liten tallerken: på bordet sto et glass med melk og en a- med to brødskiver ask m -en fl. -er, -ene (norr.) 1 (bot.) stort løvtre i oljetrefamilien med små blomster og nøttefrukt 2 materiale av ask (i bet. 1)

··

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 53 av 1063)

aske aske f, m ..ka/-n (norr. aska) 1 gråhvit, pulverlignende rest etter fullstendig forbrenning: bare a-n var igjen etter brannen 2 (i utlandet) steinpulver etter vulkanutbrudd fra asken til ilden (overf.) fra noe som er ille til noe som er enda verre kle seg i sekk og aske (overf.) vise tegn på anger el. sorg legge i aske (overf.) brenne ned reise seg av asken (overf.) gjenoppstå askebeger n -et fl. -/..gre, ..gra/..grene skål til sigarettaske og -stumper askeblond adj -t fl. -e (om hårfarge) blond med litt gråaktig skjær askefast adj - fl. -e (også som adv.) som står fast på grunn av aske i luften: et a- fly; stå aaskeladd m -en fl. -er, -ene bedrift el. person som fra beskjedent utgangspunkt har hatt en eventyrlig utvikling: a-ene i norsk næringsliv askeonsdag m -en fl. -er, -ene (relig.) onsdag etter fastelavn askerbøring m -en fl. -er, -ene person som bor i el. kommer fra Asker i Akershus askese . m -n fl. -r, -ne (særl. relig.) det å avstå fra sanselig og materiell nytelse: a- og bønn; hard trening og aasket . m -en fl. -er, -ene (særl. relig.) person som lever asketisk, avholdende asketisk adj - fl. -e (særl. relig.) som avstår fra . sanselig og materiell nytelse; avholdende: en a- livsførsel askiming [asjiming] m -en fl. -er, -ene person som bor i el. kommer fra Askim i Østfold askorb.insyre f, m ..ra/-n (kjemi) organisk syre som bl.a. brukes som konserveringsstoff i næringsmidler; C-vitamin askrot f, m -a/-en fl. -er, -ene (bot.) flerårig urt i rutefamilien brukt i urtemedisin askvolling m -en fl. -er, -ene person som bor i el. kommer fra Askvoll i Sogn og fjordane askøyværing m -en fl. -er, -ene person som bor på el. kommer fra Askøy i Hordaland asosial adj -t fl. -e som ikke kan el. vil innordne seg i et samfunn: en a- person; en a- atferd asp1 m -en fl. -er, -ene (zool.) stor beinfiskart i karpefamilien asp2 f, m -a/-en fl. -er, -ene → osp asparges m -en fl. -er, -ene . 1 (bot.) høy plante(art) i aspargesfamilien med gulgrønne blomster 2 (bot., gastron.) grønt el. hvitt skudd fra asparges (i bet. 1) brukt som grønnsak aspargesbønne f, m ..bønna/-n fl. -r, -ne (bot., . gastron.) bønnesort i erteblomstfamilien med grønne, runde skolmer

·· ·· ·· ··

assimilere aspekt . m, n m: -en fl. -er, -ene, n: -et fl. -/-er, -a/-ene 1 side, synsvinkel: saken har flere a-er 2 (astron.) himmellegemers stilling i forhold til hverandre 3 (språkv.) formkategori som markerer måten en verbalhandling foregår på (jf. aksjonsart) aspeløv n -et fl. -/-a/-ene el. aspelauv n -et fl. -/-a/-ene → ospeløv aspid.istra m -en fl. -er, -ene (bot.) stueplante i liljefamilien aspik [el. utt. asp.ik] m -en fl. -er, -ene (gastron.) gelé av fiske- el. kjøttkraft aspirant . m -en fl. -er, -ene person under opplæring til plass, stilling el. verv: en a- i skolekorpset; hun er en av flere a-er i utenrikstjenesten aspirasjon . m -en fl. -er, -ene 1 det å aspirere; ambisjon, ønske: de unges a-er; ha kunstneriske a-er 2 (språkv.) det å lage en språklyd med en svak, men hørbar pustelyd: lyden uttales med a3 (med.) inhalasjon el. utsuging av væske: aav sekret fra halsen; forsiktig a- anbefales før og under injisering aspirere . v -r, ..rte, ..rt 1 trå, strebe etter å oppnå noe: han aspirerte til noe stort; forskjellen mellom det en aspirerer mot og den faktiske levestandarden er ofte stor 2 (språkv.) lage en språklyd med en svak, men hørbar pustelyd 3 (med.) inhalere el. suge ut væske: a- vann til lungene; jeg a-r alltid når jeg setter en injeksjon Ass m -en fl. -er, -ene el. ass m -en fl. -er, -ene (mus.) tone som ligger et halvt trinn lavere enn A Ass-dur m -en fl. -er, -ene (mus.) toneart med ass som grunntone og Í for h, e, a og d assembler m -en fl. -e, -ne (ikt) . programmeringsspråk assemblere . v -r, ..rte, ..rt (ikt) oversette fra programmeringsspråk til maskinspråk assimilasjon . m -en fl. -er, -ene 1 det at ulike elementer opptar trekk fra hverandre og blir mer like: med a- mener han at innvandrerne skal gi opp sin egen kultur og tilpasse seg 2 (biol.) det at næring omdannes til celler og vev: a- av næringsstoffer til plantene 3 (språkv.) det at nærstående språklyder blir helt el. delvis like mots. dissimilasjon assimilere . v -r, ..rte, ..rt 1 gjøre helt el. mer lik: innvandrerne nektet å la seg a-; lyden 'mb' i ordet 'lamb' er i min dialekt assimilert til 'mm'

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 54 av 1063)

assistanse 2 (biol., med.) ta opp næringsstoffer assistanse [asistan(g)se] m -n fl. -r, -ne bistand, . hjelp: personlig a-; få a- fra politiet assistent . m -en fl. -er, -ene person som assisterer; medhjelper: arbeide som personlig a-; tannlegeassistent assistere . v -r, ..rte, ..rt bistå, hjelpe: a- ved en operasjon assisterende adj - fl. - som bistår, hjelper: en alege ass-moll m -en fl. -en, -er (mus.) toneart med ass som grunntone og Í for h, e, a, d, g, c og f assonans . m -en fl. -er, -ene (littv.) gjentakelse av lyder med lik el. beslektet klang i en verselinje assortere . v -r, ..rte, ..rt (særl. som adj. i perf. partisipp) forsyne med godt vareutvalg: prioritere det å a-; et assortert utvalg assortiment [asårtimang] n -et fl. -/-er, -a/-ene . utvalg som en bransje, butikk e.l. har av varer assosiasjon . m -en fl. -er, -ene 1 det at en forestilling, et sanseinntrykk e.l. forbindes med noe annet: tilsynsfunksjonen gir a- til politirollen; fargen gir a-er til noe kjølig og rolig 2 forening, sammenslutning assosiativ adj -t fl. -e som har med assosiasjoner . å gjøre: et a-t språk assosiere . v -r, ..rte, ..rt 1 forbinde forestilling, sanseinntrykk e.l. med noe annet: jeg a-r ferie med sol og sommer; vi må ikke automatisk a- realfag med menn 2 (refl.) slutte seg (løst) til: han ønsket ikke å a- seg med noe bestemt parti; nordmenn som assosierte seg med okkupasjonsmakten assurandør . m -en fl. -er, -ene 1 (økon.) person som driver forsikringsvirksomhet 2 (økon.) person el. selskap som overtar risikoen ved forsikring assuranse [asuran(g)se] m -n fl. -r, -ne (økon.) . forsikring; brannassuranse, selvassuranse assuransesvik [asuran(g)sesvik] n -et fl. -, -a/-ene . (økon.) forsikringssvindel assurere . v -r, ..rte, ..rt (økon.) forsikre: a- mot brann astat . n -et (kjemi) radioaktivt, ikke-metallisk grunnstoff symb. At asteni. m -en (med.) liten motstandskraft mot påkjenninger asterie m -n fl. -r, -ne (zool.) sjøstjerne . asterisk . m -en fl. -er, -ene (språkv.) skrifttegn (*) som brukes til å markere konstruert språklig form, tidl. også anmerkning el. fotnote

asur asteroide . m -n fl. -r, -ne (astron.) (mindre) himmellegeme som går i ellipsebane rundt solen: flere a-r har passert nær jorden asters m -en fl. -er, -ene (bot.) prydplante i kurvplantefamilien astilbe m -n fl. -r, -ne (bot.) spirblom . astma m -en (med.) kronisk sykdom med hoste og åndenød astmatiker m -en fl. -e, -ne person som lider av . astma astmatisk adj - fl. -e . 1 (med.) som skyldes astma: a- plager 2 (med.) som lider av astma: et a- barn astral . adj -t fl. -e (astron.) som gjelder stjernene astrallegeme n -t fl. -r, ..ma/-ne (filos., relig.) . usynlig, åndelig legeme som er sete for sjelen astro- pref (gr.) stjerne- (i ord som astrofysikk og astronomi) astrobiologi m -en (biol., astron.) læren om og studiet av (utviklingen av) liv i universet astrofysikk m -en (astron., fysikk) gren av moderne astronomi som beskriver de fysiske og kjemiske egenskapene ved materien i universet astrofysisk adj - fl. -e (astron., fysikk) som gjelder . astrofysikk astrolog . m -en fl. -er, -ene (astrol.) person som driver med astrologi: a-en stilte et horoskop astrologi. m -en (astrol.) læren om en antatt sammenheng mellom himmellegemenes stilling og begivenheter på jorden astrologisk adj - fl. -e (astrol.) som gjelder . astrologi astrometri. m -en (astron.) gren av astronomien som beskriver himmellegemenes stilling og posisjonsforandring astronaut . m -en fl. -er, -ene (astron.) romfarer (jf. kosmonaut) astronautikk . m -en (astron.) vitenskap og teknikk tilknyttet satellitter og romfartøyer astronautisk adj - fl. -e (astron.) som gjelder . astronautikk astronom . m -en fl. -er, -ene (astron.) person med astronomi som fag astronom.i m -en (astron.) studiet av og læren om himmellegemene og verdensrommet astronomisk adj - fl. -e . 1 (astron.) som gjelder astronomi: a-e observasjoner 2 (også som forsterk. adv.) svært stor: et a- beløp; et a- høyt tall asur . m -en fl. -er, -ene 1 mørkeblått fargestoff 2 dyp himmelblå farge

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 55 av 1063)

asyl asyl . n -et fl. -/-er, -a/-ene 1 (jur.) fristed, tilfluktssted for politisk flyktning: søke a- i Norge 2 (med., tidl.) betegnelse for psykiatrisk sykehus asylmottak n -et fl. -, -a/-ene (jur.) statlig . botilbud til asylsøkere som kommer til Norge asylrett m -en . 1 (jur.) fellesbetegnelse på de rettsregler som gjelder for politisk asyl i et land 2 (jur.) beskyttelse mot utlevering som en stat kan gi flyktninger fra andre stater asylsøker m -en fl. -e, -ne (jur.) person som søker . asyl asymmetri. m -en fl. -er, -ene mangel på symmetri mots. symmetri asymmetrisk adj - fl. -e som ikke er symmetrisk: . a-e billys mots. symmetrisk asymmetrisk krigføring (mil.) krigføring der partene kjemper med ulik militær kapasitet asymptote . m -n fl. -r, -ne (matem., i geometri) krum el. rett linje som en kurve nærmer seg asymptotisk adj - fl. -e (matem.) som gjelder . asymptoter asynkron adj -t fl. -e som ikke er,virker samtidig: en a- lyd; a- dataoverføring mots. synkron At symb (kjemi) symbol for astat at1 [ætt] prep (eng.) (ikt) krøllalfa at2 adv (norr.) brukt som etterledd i adverbene 'innenat' og 'utenat' og i uttrykkene: bære seg at oppføre seg følges at ha fellesskap skilles at gå fra hverandre at3 subj (norr.) 1 brukt som innledningsord i (substantiviske) leddsetninger, ofte utelatt etter utsagnsverb: de forstod (at) det var sant; jeg er glad (for at) det er over; han sa (at) han skulle komme 2 brukt i utrop for forbauselse, irritasjon el. sorg: at du våger!; at du kunne være så dum!; at jeg kunne glemme det! ataksi. m -en (med.) mangelfull muskelkoordinasjon atal adj -t fl. -e (norr.) vrang og vemmelig: jenter kan være ganske a-e mot hverandre atav.isme m -n fl. -r, -ne (biol.) det at en gammel arveegenskap dukker opp igjen; genetisk tilbakeslag atavistisk adj - fl. -e (biol.) som gjelder atavisme . ate.isme m -n (filos.) overbevisning om at det ikke finnes guder el. høyere makter ateist . m -en fl. -er, -ene (filos.) person som ikke tror på høyere makter ateistisk adj - fl. -e (filos.) som har med ateisme . å gjøre: et a- livssyn

··

·· ·· ··

atmosfære atelier [at(e)lie] . n -et fl. -/-er, -a/-ene (fr.) arbeidsrom for kunstner (f.eks. fotograf el. maler) atferd f, m -a/-en fl. -er, -ene el. adferd f, m -a/-en fl. -er, -ene (norr.) måte å opptre på; oppførsel: belønne god a-; voldelig a- kan ikke tolereres atferdsmønster n -et/..tret fl. -/..tre, ..tra/..trene el. adferdsmønster n -et/..tret fl. -/..tre, ..tra/..trene fast mønster for atferd: jenta har et normalt a-; hundens naturlige a-; forsøk på å bryte et bestemt aatferdspsykologi m -en el. adferdspsykologi m -en (psykol.) behaviorisme atferdsterapi m -en el. adferdsterapi m -en (med., psykol.) terapi som går ut på innlæring av ønsket atferd atgeir m -en fl. -er, -ene (norr.) (tidl., i norrøn tid) spyd atkomst m -en fl. -er, -ene el. adkomst m -en fl. -er, -ene 1 (rett til) adgang til noe: huset har ikke a- fra hovedveien 2 (jur.) berettiget krav atkomstdokument n -et fl. -/-er, -a/-ene el. adkomstdokument n -et fl. -/-er, -a/-ene (jur.) dokument som gir atkomst: borettslaget har pant i a-et for leiligheten atlant . m -en fl. -er, -ene (arkit.) bæresøyle formet som mannsskikkelse atlantisk adj - fl. -e (geogr.) som gjelder (landene . omkring) Atlanterhavet: et a- klima atlas1 m -en fl. -er, -ene (anat., med.) den øverste halsvirvelen atlas2 n -et fl. -/-er, -a/-ene 1 (geogr.) samling av kart, i bokform el. som digitalt produkt: han fant et gratis a- på nettet 2 større bildeverk: et naturhistorisk aatlask m -en (arab.) tekstil (av silke) med blank overflate atlet . m -en fl. -er, -ene 1 (sport) idrettsutøver: hellenske a-er; påmelding fra a-er til sykkelrittet 2 person med sterk og velbygd kropp: hun trener med vekter og er blitt en flott aatletisk adj - fl. -e kraftig og muskuløs: hun hadde . en a- kropp atmosfære . m -n fl. -r, -ne 1 (astron., fysikk) gass- el. luftlag rundt jordkloden el. annet himmellegeme 2 (fysikk) luft i alminnelighet 3 (overf.) (god) stemning på et sted: en hyggelig a-; a-n var til å ta og føle på 4 (fysikk) målenhet for trykk

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 56 av 1063)

atmosfærisk atmosfærisk adj - fl. -e (astron., fysikk) som . gjelder atmosfæren: et a- trykk atoksisk adj - fl. -e ikke giftig . atoll . m -en fl. -er, -ene (geogr.) ringformet korallrev med lave øyer rundt en lagune atom . n -et fl. -/-er, -a/-ene 1 (kjemi) minste del av et grunnstoff, med en kjerne av protoner og nøytroner i en 'sky' av elektroner 2 (filos.) minste grunndel i materien atombombe f, m ..ba/-n fl. -r, -ne (fysikk, . mil.) bombe med voldsom sprengkraft fra kjernefysiske prosesser: forbud mot testing av a-r atombryllup n -et fl. -/-er, -a/-ene (fest på) 75-års bryllupsdag atomdrevet adj - fl. ..vne (fysikk) drevet med atomenergi: en a- ubåt atomenergi m -en . 1 (fysikk) energi som frigjøres ved deling el. sammensmelting av atomkjerner; kjerneenergi 2 (fysikk) atomenergi (i bet 1.) som energikilde for samfunnet atomfri adj -tt fl. -e (mil.) uten atomvåpen: . diskusjonen om a-e soner atomfysikk m -en (fysikk, tidl.) betegnelse på . kjernefysikk atomisere . v -r, ..rte, ..rt 1 (kjemi, fysikk) dele opp i atomer 2 (overf.) dele opp i små enheter uten sammenheng: a- problemet slik at vi ikke ser helheten atomisme m -n (fysikk) læren om at den fysiske . verden består av atom, minstepartikler atomkjerne m -n fl. -r, -ne (kjemi) den sentrale, positivt ladede delen av et atom atomkraft f, m -a/-en fl. ..krefter, ..kreftene . (fysikk) elektrisk kraft fra atomkraftverk; atomenergi atomkraftverk n -et fl. -/-er, -a/-ene kraftverk drevet med atomenergi atommasse m -n fl. -r, -ne (fysikk) massen av et . nøytralt atom atomnummer n -et fl. -/..numre, . ..numra/..numrene (kjemi) et grunnstoffs nummer i periodesystemet, etter antall protoner i kjernen atomreaktor m -en fl. -er, -ene (kjemi) anlegg . for utvinning av energi ved spalting av atomkjerner atomvåpen n -et fl. -, ..våpna/..våpnene (mil.) . våpen der sprengvirkningen oppnås ved frigjøring av kjerneenergi; kjernevåpen

atskilt atomær . adj -t fl. -e 1 (fysikk, kjemi) med atomform: a-e grunnstoffer 2 (språkv.) som ikke er sammensatt: a-e setninger atonal [el. utt. atonal] . adj -t fl. -e (mus.) som gjelder atonalitet: a- musikk mots. tonal atonalitet . m -en fl. -er, -ene 1 (mus.) det å være atonal 2 (mus.) musikkstykke uten grunntone el. hovedtone atopi. m -en (med.) arvelig tilbøyelighet til å reagere allergisk atopisk adj - fl. -e (med.) som skyldes allergi: a. eksem atrium n ..iet fl. ..ier, ..ia/..iene 1 (arkit.) innelukket uteareal 2 (arkit.) åpent rom i midten av et (romersk) hus 3 (anat.) hjertets forkammer atriumhus n -et fl. -, -a/-ene (arkit.) hus bygd rundt et lukket uterom atrofi. m -en fl. -er, -ene (med.) svinn av (muskel)vev atrofiere . v -r, ..rte, ..rt (med., særl. om muskel el. organ) svinne hen; skrumpe: sykdommen gjør at musklene a-r atrofisk adj - fl. -e (med.) som gjelder el. skyldes . atrofi: a-e arr at-setning f, m -a/-en fl. -er, -ene (språkv.) (substantivisk) leddsetning innledet med 'at' atskille v -r, ..skilte, ..skilt el. adskille -r, ..skilte, ..skilt 1 skille fra hverandre: hekken a-r husene; du må ikke a- barnet fra sine foreldre 2 skille mellom; skjelne: de to tvillingene lar seg ikke a3 avvike fra: arbeidet a-r seg fra det som vanligvis utføres atskillelig adj - fl. -e el. adskillelig - fl. -e som kan atskilles mots. uatskillelig atskillelse m -n fl. -r, -ne el. adskillelse m -n fl. -r, -ne det å atskille(s): de måtte regne med en langvarig aatsk.illig adj - fl. -e el. adskillig - fl. -e 1 en god del; (ganske) mye: a- penger; få a- å spekulere på 2 (også som subst.) ikke så få; mange: for a-e år siden; han kom med a-e utspill; atskillige mener hun har et poeng 3 (som adv., forsterk.) mye, veldig: føle seg abedre atskilt adj - fl. -e el. adskilt - fl. -e (også som adv.) skilt fra hverandre; separat: a-e meninger; leve a-

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 57 av 1063)

atspre atspre v -r, ..spredte/..spredde, ..spredt/..spredd el. atsprede -r, ..spredte/..spredde, ..spredt/..spredd el. adspre -r, ..spredte/..spredde, ..spredt/..spredd el. adsprede -r, ..spredte/..spredde, ..spredt/..spredd underholde og muntre opp: a- seg med videospill; de prøver å a- ham med høytlesning og musikk atspredelse m -n fl. -r, -ne el. adspredelse m -n fl. -r, -ne 1 det å glemme bekymringer el. sorger: søke a2 tidsfordriv, underholdning: a-r som dataspill og tv-serier atspredt adj - fl. -e el. adspredt - fl. -e distré, åndsfraværende: et a- og stresset barn att adv 1 bakover, tilbake: rygge a2 igjen: få a- penger att fram bak fram: ta på seg genseren att fram att og fram fram og tilbake: gå att og fram på gulvet ikke vite att eller fram (overf.) være rådvill attaché [atasje] . m -en/..cheen fl. -er/..cheer, -ene/..cheene el. attache [atasje] . m -en fl. -er, -ene tjenestemann med spesialoppgave ved en utenriksstasjon; handelsattaché, militærattaché, presseattaché attakk . n -et fl. -/-er, -a/-ene 1 (mil., tidl.) angrep: gjøre et plutselig a2 (med.) anfall, ri; hjerteattakk atten determ (norr.) grunntallet 18: du må ha fylt a- år for å kunne kjøpe øl og vin attende adj - fl. - ordenstall til atten (18.): den ajuni; 18. juni attendel m -en fl. -er, -ene el. attendedel m -en 1 ) fl. -er, -ene hver av atten like deler ( 18 attenhundretall n -et århundret 1800–1899: avisutklipp fra a-et; mot slutten av 1800-tallet attentat . n -et fl. -/-er, -a/-ene dødelig angrep (særl. med politisk motiv): skytingen var et målrettet a-; et mislykket a- mot presidenten; bombeattentat atter adv på nytt; igjen: prøve a- en gang; nei og anei attersting n -et fl. -, -a/-ene broderisting som sys etter en linje slik at de halvveis dekker hverandre attest . m -en fl. -er, -ene skriftlig bekreftelse el. vitnemål: en a- på betalt skatt; gi den tidligere kollegaen en god a-; arbeidsattest, dåpsattest, helseattest attestasjon . m -en fl. -er, -ene 1 det å attestere 2 attest, vitnemål attestere . v -r, ..rte, ..rt bekrefte: a- en underskrift; a- kopier av vitnemålet

·· ·· ··

atypisk att fram adv → att attityde . m -n fl. -r, -ne 1 tydelig holdning el. innstilling: ha en positiv a-; bandet formidler a- og ambisjon 2 uttrykksfull kroppsstilling: en treningstime med masse a- og råe bevegelser attpå prep 1 bakpå: henge a- bilen 2 (som adv.) i tillegg: få noe aattpåklatt m -en fl. -er, -ene (spøk) barn født en god stund etter ett el. flere søsken; attpåsleng: etter mange år fikk de en liten aattpåsleng n -et fl. -, -a/-ene 1 noe som kommer el. gis i tillegg: jeg overlater det meste til han, så kommer jeg med litt ainnimellom 2 (spøk) attpåklatt: mange år etter fikk de et aattpåtil adv på toppen av det hele; attpå, dessuten: fast jobb og a- i hjembygda attrahere . v -r, ..rte, ..rt dra, trekke til seg: lokalene vil a- mange nye gjester; en metode til å a- de mest interessante kandidatene attraksjon . m -en fl. -er, -ene 1 (fysikk) tiltrekningskraft 2 noe som trekker folk; trekkplaster: løvene var sirkusets største aattraktiv adj -t fl. -e fristende, tiltrekkende: et a-t yrke; en a- person; et a-t boområde attribuere . v -r, ..rte, ..rt tillegge: a- en person visse egenskaper attribusjon . m -en fl. -er, -ene 1 det å attribuere 2 (språkv.) attributivt forhold attributiv adj -t fl. -e (språkv., om adjektiv) som . fungerer som attributt til et substantiv (jf. predikativ): adjektivet 'nye' i 'den nye bilen' står i a- stilling attributt . n -et fl. -/-er, -a/-ene 1 (filos.) grunnleggende egenskap 2 (symbolsk) kjennemerke: fysiske a-er; ravnene er Odins a3 (språkv.) adjektiv el. adjektivisk ledd som er knyttet til et substantiv attrå1 m -en (da.) (seksuelt) begjær: hun ble fylt av aattrå2 v -r, -dde, -dd (da.) begjære, trå: a- fysisk kontakt; kongen a-dde tronen attråverdig adj - fl. -e som fyller en med attrå; tiltrekkende: en a- tomt ved sjøen attåt adv i tillegg: kaffekos og litt aattåtnæring f, m -a/-en fl. -er, -ene (økon.) binæring: småbøndene hadde fiske som aatypisk adj - fl. -e som ikke er typisk: alungebetennelse mots. typisk

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 58 av 1063)

Au Au symb (kjemi) symbol for gull au1 n -et fl. -, -a/-ene lyd som en gir fra seg som uttrykk for smerte: han kløp henne så hardt i armen at hun svarte med et au au2 adv (dial.) òg, også au3 interj 1 brukt for å uttrykke smerte: au, det gjorde vondt! 2 brukt for å uttrykke negativ overraskelse: au da, det var en strek i regningen aubergine [åbersj.in] m -n fl. -r, -ne 1 (bot.) ettårig plante i søtvierfamilien 2 (bot., gastron.) brunfiolett, avlang grønnsak fra aubergine (i bet. 1) audiens . m -en fl. -er, -ene møte med en høytstående person: hun var i a- hos Kongen audio- pref høre-, hørsels- (i ord som audiolog og audiovisuell) audiolog . m -en fl. -er, -ene (med.) lege som er spesialist på å behandle personer med hørselsvansker audiologi. m -en (med.) studiet av og læren om hørselen og behandling av hørselsskader audiologisk adj - fl. -e (særl. med.) som gjelder . audiologi audiopedagog m -en fl. -er, -ene (utd.) lærer med spesialutdanning i undervisning av hørselshemmede audiovisuell adj ..elt fl. -e som formidler el. utnytter hørsels- og synsinntrykk: bruke a-e hjelpemidler i undervisningen audition [ådisjen] m -en fl. -er, -ene (eng.) . opptaksprøve for dansere, sangere el. skuespillere auditiv adj -t fl. -e som gjelder hørselen el. hørselsinntrykk: den a-e sansekanalen; a-e medier auditorium m ..iet fl. ..ier, ..ia/..iene . 1 (arkit., utd.) stort rom beregnet på forelesninger: studentene fylte både stoler og trapper i auditoriet 2 tilhørerne i et auditorium (i bet. 1) audnedøl m -en fl. -er, -ene person som bor i el. kommer fra Audnedal i Vest-Agder august . subst årets åttende måned augustiner m -en fl. -e, -ne (relig., særl. tidl.) . tilhenger av munkeorden som lever etter kirkefaderen Augustins regler auke1 m -n fl. -r, -ne (norr.) tilvekst, øking: en ai det offentlige forbruket auke2 v -r, ..ka/-t/..kte, ..ka/-t/..kt → øke auksjon . m -en fl. -er, -ene (økon.) salg ved budgivning der høystbydende blir kjøper: boet ble solgt på a-

auspisier auksjonarius m -en fl. ..rier, ..riene (økon.) leder . av en auksjon auksjonere . v -r, ..rte, ..rt (økon.) selge på auksjon: a- bort antikviteter auksjonsforretning f, m -a/-en fl. -er, -ene . 1 (jur., økon.) offentlig auksjon (som ledd i f.eks. tvangsfullbyrdelse) 2 (økon.) forretning som driver auksjonsvirksomhet aula m -en fl. -er, -ene (arkit.) stort forsamlingslokale (tilknyttet skole el. universitet): universitetets aau pair [å pær] . m -en fl. -er, -ene (fr.) (ordning med) ung person som bor og arbeider hos en familie i utlandet mot kost, losji og litt betaling: hverdagen er så slitsom, så vi har tenkt å få en au pair aur m -en fl. -er, -ene (norr.) 1 (geol.) brunfarget blanding av sand, grus og stein 2 fast grunn som består av mye aur (i bet. 1) aura m -en fl. -er, -ene 1 (relig.) usynlig utstråling el. energifelt som noen hevder utgår el. omringer et legeme 2 (overf.) personlig utstråling: hun har en egen a- av glede og optimisme omkring seg 3 (med.) sansefornemmelser før et anfall: a-en kommer en liten stund før hodepinen setter inn aure m -n fl. -r, -ne → ørret au revoir [å røvoar] . interj (fr.) på gjensyn aurgjelding m -en fl. -er, -ene person som bor i el. kommer fra Aure i Møre og Romsdal aurhelle f, m ..hella/-n fl. -r, -ne (geol.) hardt, sammenkittet jordlag et stykke under overflaten aurikkel m -en fl. aurikler, auriklene (bot.) . hageplante i nøkleblomfamilien med blanke, tykke blader og blomster i ulike farger aurjord f, m -a/-en fl. -er, -ene (særl. i bf. entall, geol.) jord blandet med aur aurlending m -en fl. -er, -ene person som bor i el. kommer fra Aurland i Sogn og fjordane aurora . m -en (lat.) (meteorol.) morgenrøde aurora borealis polarlys på den nordlige halvkule; nordlys aurora australis polarlys på den sørlige halvkule; sørlys aurskoging m -en fl. -er, -ene person som bor i el. kommer fra Aurskog-Høland i Akershus (jf. hølending) ause1 f, m ..sa/-n fl. -r, -ne → øse1 ause2 v -r, ..ste, ..st → øse4 ausekar n -et fl. -, -a/-ene → øsekar auspisier m fl. bf.fl. ..iene . 1 jærtegn,varsler: lovende a-

·· ··

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 59 av 1063)

aust 2 beskyttelse, vern: humanitær hjelp gitt under militære aaust1 subst → øst1 aust2 adv → øst2 austa-1 i sms. → østa-1 austa-2 i sms. → østa-2 austafjells adv → østafjells austafjelsk adj - fl. -e → østafjelsk austafor prep → østafor austafra prep → østafra austavind m -en → østavind austblokk f, m -a/-en fl. -er, -ene → østblokk austegde m -n fl. -r, -ne el. austegd m -en fl. -er, -ene person som bor i el. kommer fra fylket Aust-Agder austetter prep → østetter austeuropeer m -en fl. -e, -ne → østeuropeer austeuropeisk adj - fl. -e → østeuropeisk austevolling m -en fl. -er, -ene person som bor i el. kommer fra Austevoll i Hordaland austfront m -en → østfront austgermansk1 adj - fl. -e → østgermansk1 austgermansk2 adj - fl. -e → østgermansk2 austgående adj - fl. - → østgående austkant m -en → østkant austlandsk1 m, n -en → østlandsk1 austlandsk2 adj - fl. -e → østlandsk2 austlandsmål n -et fl. -, -a/-ene → østlandsmål austlending m -en fl. -er, -ene → østlending austlig adj - fl. -e → østlig austnordisk1 adj - fl. -e → østnordisk1 austnordisk2 adj - fl. -e → østnordisk2 austnorsk1 m, n -en → østnorsk1 austnorsk2 adj - fl. -e → østnorsk2 austover prep → østover austpå prep → østpå australier f, m -en fl. -e, -ne person som bor i el. . kommer fra Australia australsk adj - fl. -e som gjelder Australia el. . australiere austre adj - fl. - → østre austrheiming m -en fl. -er, -ene person som bor i el. kommer fra Austrheim i Hordaland austtysk adj - fl. -e → østtysk austtysker m -en fl. -e, -ne → østtysker austvendt adj - fl. -e → østvendt autark . m -en fl. -er, -ene eneveldig hersker; diktator autarki. n -et fl. -/-er, -a/-ene 1 (polit.) diktatur, enevelde 2 (særl. økon.) selvbergingsevne, selvforsynthet autentisitet . m -en fl. -er, -ene det å være el. virke autentisk: maleriet hadde en viss a-; a- og kildebruk

autopass autentisk adj - fl. -e som er hva det gir seg ut for; . ekte: a- tortilla; en a- gjengivelse autisme m -n (med., psykol.) sykdom som gir . unormal sosial funksjon autistisk adj - fl. -e . 1 (med., psykol.) som lider av autisme 2 (med., psykol.) som gjelder autisme auto- pref (gr.) selv- (i ord som autodidakt og autobiografi) autobiografi m -en fl. -er, -ene (littv.) selvbiografi autodidakt . m -en fl. -er, -ene (gr.) person som er selvlært: kunstneren var en aautofil adj -t fl. -e som er (sykelig) opptatt av biler autogen . adj -t fl. -e som er framkalt av objektet selv autograf . m -en fl. -er, -ene navnetrekk (til kjent person): samle på a-er; be om filmstjernens aautoklav . m -en fl. -er, -ene høytrykkskjele, brukt bl.a. til sterilisering autokrat . m -en fl. -er, -ene (polit.) eneveldig hersker autokrati. n -et fl. -/-er, -a/-ene (polit.) enevelde autokratisk adj - fl. -e (polit.) eneveldig: et a. styre automasjon . m -en fl. -er, -ene det å automatisere automat . m -en fl. -er, -ene apparat som utfører en arbeidsoperasjon etter at det er uløst en mekanisme: a-en tar imot flaskepant; trykke på knappen til en a- og få den i gang; kaffeautomat, spilleautomat, vaskeautomat automat.ikk m -en 1 det at noe skjer, virker automatisk: det går ai det 2 automatisk apparatur, utstyr: a-en i bilen har flere funksjoner automatisere . v -r, ..rte, ..rt gjøre noe (f.eks. et arbeid) automatisk automatisk adj - fl. -e . 1 som følger en fast rutine el. vane: alønnsopprykk på grunnlag av ansiennitet 2 som fungerer uten menneskelig innvirkning: a- databehandling; en a- telefonsvarer 3 som skjer av seg selv, instinktivt: hun reagerte a- med å slå automatvåpen n -et fl. -, ..våpna/..våpnene (mil.) skytevåpen som kan avfyre flere prosjektiler etter hverandre autonom . adj -t fl. -e fri, selvstendig: en a- stat; et a-t menneske autonom.i m -en selvstendighet, selvstyre: faglig a-; et lands aautopass n -et fl. -, -a/-ene (oppr. varemerke) brikke i frontruten på bil som effektiviserer bompengeinnkreving og bompassering

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 60 av 1063)

autopilot autopilot m -en fl. -er, -ene 1 automatisk styremekanisme på fartøy, kjøretøy: flygeren koblet inn a-en 2 (overf.) rutinemessig el. ubevisst handling: jeg var veldig sliten og gikk på a- resten av dagen autops.i m -en fl. -er, -ene (med.) undersøkelse av død kropp; obduksjon autor . m -en fl. -er, -ene (lat.) (særl. tidl., også spøk) forfatter autoral . adj -t fl. -e (littv.) preget av forfatteren selv autoral synsvinkel fortellerteknikk der fortelleren ikke er en del av selve handlingen autorisasjon . m -en fl. -er, -ene offentlig godkjenning el. tillatelse til å utøve en virksomhet: laboratoriet har a-; få a- til å drive som tannlege autorisere . v -r, ..rte, ..rt gi godkjenning el. tillatelse til noe: a- en oversettelse; sjefen autoriserte arbeidet autorisert adj - fl. -e med godkjenning el. tillatelse til noe: et a- verksted autoritativ adj -t fl. -e . 1 som er forbundet med autoritet: en a- lederstil 2 overbevisende, troverdig: a- informasjon; a-e kilder autoritet . m -en fl. -er, -ene 1 makt og myndighet: som lærer trenger du a2 person el. institusjon med makt og myndighet: hun var en a- innenfor sitt fag; du skal ikke være redd for a-er autoritær . adj -t fl. -e som bygger på utøvelse av autoritet: en a- styreform; en a- barneoppdragelse autostrada . m -en fl. -er, -ene (ital.) (i utlandet) motorvei autovern n -et fl. -, -a/-ene beskyttelsesgjerde av betong el. stål langs veikanten AV fork el. av forkortelse for audiovisuell av prep (norr. af) 1 (også overf.) brukt om bevegelse (bort) fra el. (ut) av: gå av sted; falle av hesten; ta av seg skoene; få armen av ledd; hun sliter helsa av seg; holde fingrene av fatet 2 brukt om motiv, tilstand, årsak: le av fryd; han er syk av sorg; gjøre noe av hevnlyst 3 brukt om emne, måte, redskap: leve av jordbruk; et hus av murstein; bli påkjørt av en bil 4 brukt foran betegnelse for en helhet: en bit av kaka; hver og en av oss; ha for mye av det gode 5 brukt for å uttrykke opphav el. samhørighet: en bok av Hamsun; Grunnloven av 1814; være av samme slekt; jeg er eieren av huset; fordelen av å ha gode venner 6 med hensyn til: hun er liten av vekst; han er alltid sen av seg

··

avbetaling 7 (som adv.) til side; bort: ta av til høyre; legge av penger 8 (som adv.) brukt etter verb med betydning lik 'avta' el. 'slutte': slå av; slutte av; vinden stilnet av 9 (som adv.) brukt i uttrykk for deling el. løsrivelse: gå av toget; ta av emballasjen; tegne av et mønster 10 (som adv.) brukt i uttrykk med 'fra': fra da av; fra nå av; fra sommeren av av og til (som adv.) nå og da ikke vite av ikke godta ta av dage (med gl. dativ) drepe vite av ha kjennskap til avanse [avan(g)se] m -n fl. -r, -ne (økon.) . differansen mellom salgspris og innkjøpspris: forretningen har stor a- på den varen avansement [avan(g)semang] n -et fl. -/-er, . -a/-ene det å oppnå en bedre posisjon el. stilling: han var sekunder fra a- og finaleplass; stillingen gir gode muligheter for aavansere [avan(g)sere] . v -r, ..rte, ..rt (fr.) 1 bevege seg framover: fienden avanserte flere kilometer 2 (overf.) oppnå en bedre posisjon, stilling: atil sjef; to lag avanserte til kvartfinalen avansert [avan(g)sert] . adj - fl. -e 1 høyt utviklet og svært moderne: aelektronikk; en a- kalkulator på nett 2 på et høyere nivå: a- ferdighetstrening; master i a- klinisk sykepleie avansert søk (ikt) utvidet søk (f.eks. i nettportal) avantgarde [utt. avanggard m . el. avantgard] . -n fl. -r, -ne (fr.) person el. retning som er kunstnerisk el. intellektuelt nyskapende: høre til a-n innenfor kulturlivet avart f, m -a/-en fl. -er, -ene 1 (bot., zool.) underart: tamhest er en a- av villhest 2 utgave el. versjon som skiller seg (negativt el. positivt) fra normalen: judo er en a- av jiu-jitsu avbalansere v -r, ..rte, ..rt holde el. sette i likevekt: a- bilhjul; a- en skålvekt med lodd avbalansert adj - fl. -e som er balansert, i likevekt: en a- diett; et a- menneske avbestille v -r, ..stilte, ..stilt annullere, kansellere (en bestilling): vi avbestilte reisen avbestilling f, m -a/-en fl. -er, -ene 1 det å annullere en bestilling: a- kan gjøres på nettsiden 2 annullert bestilling: vi har fått mange a-er avbetale v -r, ..lte, ..lt (økon.) betale avdrag (på): a- på gjelden avbetaling f, m -a/-en fl. -er, -ene (økon.) det å betale med avdrag: kjøpe på a-

·· ·· ·· ··

··

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 61 av 1063)

avbilde avbilde1 n -t fl. -r, ..da/-ne (littv.) foto el. speilbilde avbilde2 v -r, ..da/-t, ..da/-t 1 gjengi (som et bilde): la seg a- i avisen; kjærlighetsguden er a-t som en gutt med bue 2 framstille, skildre: boka a-r borgerkrigen i USA avbildning f, m -a/-en fl. -er, -ene 1 det å avbilde(s) 2 bilde (særl. maleri el. tegning): hun fant en a- av djevelen; maleriet er en a- av landskapet på Jæren 3 (matem.) funksjon avbitertang f, m -a/-en fl. ..tenger, ..tengene tang til å klippe metalltråd e.l. med avblomstret adj - fl. -e/..ede el. avblomstra - fl. - (også overf.) som er ferdig med å blomstre: en a- busk; hun er en a- skjønnhet avblåse v -r, ..ste, ..st 1 avslutte, stanse: dommeren avblåste spillet; politiet avblåste leteaksjonen 2 avkrefte, avsanne: arkitekter a-r boligkrisen avbrekk n -et fl. -, -a/-ene pause som gir avveksling; avbrudd: et velkomment a- i konferansen avbrudd n -et fl. -, -a/-ene el. avbrott n -et fl. -, -a/-ene (norr. afbrot) (mindre) avbrytelse: ta et a- i utdanningen; strømavbrudd avbryte v -r, ..brøyt/..brøt, ..brutt 1 bryte av; avslutte: a- studiene; hun ble avbrutt i arbeidet; a- båtturen på grunn av motorfeil 2 hindre noen i å snakke: du a-r meg hele tiden avbrytelse m -n fl. -r, -ne det at noe(n) blir avbrutt; avbrudd, opphold: beklage a-n; snakke uten aavbud n -et fl. -, -a/-ene beskjed om at en likevel ikke kan komme, møte opp: melde aav dage adv → dag avdanket adj - fl. -e/..ede el. avdanka - fl. 1 satt ut av funksjon el. tjeneste: en aambassadør; en a- rockestjerne 2 uttjent, utslitt: gammelt og a- utstyr avdekke v -r, ..dekte/..dekka/-t, ..dekt/..dekka/-t 1 dekke av: bordet var a-t 2 avduke: a- en statue 3 synliggjøre, vise: a- overgrep mot barn; det ble a-t svakheter i organisasjonen avdele v -r, ..lte, ..lt dele av; atskille: a- et rom avdeling f, m -a/-en fl. -er, -ene . 1 del, seksjon av institusjon e.l.: departementets a-er; et sykehus med mange a-er 2 del av et forløp: studiet er inndelt i tre a-er; den andre a-en kommer etter pausen 3 (mil.) troppeenhet: en a- soldater

avfeie avdempe v -r, ..pa/-t, ..pa/-t gjøre myk(ere) el. svak(ere): a- lyset; a- en konflikt; styrke de positive og a- de negative virkningene avdrag n -et fl. -, -a/-ene (økon.) delvis betaling av en gjeld: renter og a-; betale halvårlige a- på lånet avdragsfri adj -tt fl. -e (økon.) uten avdrag: lånet er a-tt i fem år avdramatisere v -r, ..rte, ..rt gjøre mindre dramatisk: de gjorde alt for å a- hendelsen avdrift f, m -a/-en fl. -er, -ene det at noe kommer ut av kurs på grunn av strøm el. vind: vi opplevde krenging og a- med den båten avdrått m -en fl. -er, -ene (norr.) (særl. økon.) avkastning, produkt, vinning avduke v -r, ..ka/-t, ..ka/-t fjerne dekke, duk over noe under en seremoni: ordføreren a-t minnesmerket og holdt en liten tale; den nye bilen ble a-t på utstillingen avduking f, m -a/-en fl. -er, -ene det å avduke noe under en seremoni: tale ved a-en av minnesmerket; festmøte med a- av maleriet avdød adj -t fl. -e (også som subst.) som er død: a-e slektninger; avdøde jobbet som lege ave n -t fl. -r, ava/-ne (lat. 'vær hilset') (relig.) (innledning til) katolsk bønn avec [avekk] m -en fl. -er, -ene (fr. 'med') konjakk . el. likør (til kaffe): kaffe a-; smake på a-en aveny. m -en fl. -er, -ene (geogr.) bred, åpen gate (med en rekke trær på hver side) a verbo adv brukt i uttrykket: bøye a verbo (språkv.) nevne hovedformene av et verb (f.eks. gå - går - gikk har gått) aversjon . m -en fl. -er, -ene sterk avsky, motvilje: a- mot kokt fisk; a- mot høye lyder avertere . v -r, ..rte, ..rt rykke inn avertissement: a- i avisa; kommunen a-r etter nye lokaler avertissement [aværtisemang] n -et fl. -/-er, . -a/-ene annonse, kunngjøring (i avis e.l.): medlemmene innkalles ved a- i lokalpressen averøying m -en fl. -er, -ene person som bor på el. kommer fra Averøy i Møre og Romsdal avfall n -et gjenstand el. materiale som er kassert el. skilt ut, og som har liten bruksverdi: kaste a-et i søppelkassa; sortering av a- er viktig; akan gjenvinnes eller resirkuleres; industriavfall, husholdningsavfall avfase v -r, ..sa/-t, ..sa/-t (ty.) glatte av en skarp kant: a- et betonghjørne avfatte v -r, ..fatta/-t, ..fatta/-t utforme skriftlig; forfatte: a- en dom avfeie v -r, -t/..feide, -t/..feid avvise (uten begrunnelse): a- noe som ren overtro; ministeren a-t innvendingene

··

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 62 av 1063)

avfeldig avfeldig adj - fl. -e . 1 svekket av høy alder: et a- epletre; en gammel og a- mann 2 falleferdig, forfallen: a-e møbler avferdige v -r, ..ga/-t, ..ga/-t avfeie, avvise: a- et forslag avfinne v -r, ..fant, ..funnet brukt i uttrykket: avfinne seg med akseptere: hun måtte avfinne seg med sin skjebne avfolke v -r, ..ka/-t, ..ka/-t gjøre folketom: autkantstrøket avfyre v -r, ..rte, ..rt 1 fyre av: a- et skudd; flere granater ble avfyrt 2 (overf.) komme med en rask og kontant replikk avføde v -r, ..dte, ..dt føre til; resultere i: suksess a-r misunnelse; data a-r behov for nye data avførende adj - fl. - (også som adv.) som påskynder avføring; lakserende: et alegemiddel; pastillene virket aavføring f, m -a/-en fl. -er, -ene 1 (biol.) det å tømme tarmen gjennom endetarmen: pasienten har ikke hatt a- på flere dager 2 (biol.) avfallsstoff som tømmes gjennom endetarmen; bæsj, ekskrement: hun har blod i a-en avgang m -en fl. -er, -ene 1 det å dra, gå fra et stoppested: togets a- fra stasjonen; flyet har a- fra gate 23 mots. ankomst 2 det å forlate skole, stilling el. verv: elevens a-; statsrådens a3 (økon.) avsetning, salg: butikken har god aav garde adv → av gårde avgass m -en fl. -er, -ene gass (fra industri e.l.) som slippes ut og forurenser avgi v -r, ..gav/..ga, ..gitt gi (fra seg): a- stemme ved valg; a- forklaring i retten; a- en uttalelse til pressen; legemer a-r varme til omgivelsene avgift f, m -a/-en fl. -er, -ene (økon.) (indirekte) skatt til stat el. kommune: legge a- på noe; lisensavgift, merverdiavgift, veiavgift avgivelse m -n fl. -r, -ne det å avgi: a- av stemmer avgjort adj - fl. -e 1 (også som adv.) klar, utvilsom: en aforbedring; hun var helt a- en kandidat til stillingen; iskrem hører så a- sommeren til 2 som er besluttet, fastslått: en a- sak; ingenting er a- ennå avgjøre v ..gjør, ..gjorde, ..gjort 1 gjøre slutt på; løse: det avgjør saken; saken ble avgjort i Høyesterett; det siste målet avgjorde kampen 2 bestemme, fastsette: det må du a-; det kan jeg ikke a- på stående fot

··

avhengighetsforhold avgjørelse m -n fl. -r, -ne 1 det å avgjøre(s); beslutning,vedtak: en endelig a-; treffe en a- av stor betydning; a-n kom etter en ekstraomgang 2 (jur.) fullmakt til å avgjøre noe avgjørende adj - fl. 1 svært viktig; utslagsgivende: en sak av abetydning; det a- målet kom i siste minutt 2 endelig: ta det a- skrittet avglans m -en (særl. overf.) svakt gjenskinn: solens lys og månens a-; det er bare en blek a- igjen av den gamle uenigheten avgrense v -r, ..sa/-t, ..sa/-t bestemme, sette grenser for: a- en skogbrann; a- pensumkravene; a- et geografisk område avgrunn m -en fl. -er, -ene 1 (geogr.) dyp kløft: de gikk ut på kanten og så ned i a-en 2 (overf.) stor og uoverkommelig avstand el. forskjell: det er en a- mellom de to oppfatningene på avgrunnens rand (overf.) i en svært vanskelig situasjon: ekteskapet sto på avgrunnens rand avgud m -en fl. -er, -ene 1 (relig.) gud som ikke anerkjennes i en bestemt religion: dyrke a-er 2 (overf.) noe(n) som blir dyrket, tilbedt: rikdommen ble en a-; diktatoren ble dyrket som en aavgå v -r, ..gikk, ..gått gå fra, forlate noe (særl. stilling, verv): a- ved døden; styrelederen avgikk på dagen av gårde adv el. av garde (med gl. dativ) av sted; bort (jf. gård): hans startet bilen og kjørte av gårde avhandling f, m -a/-en fl. -er, -ene (utd.) lengre vitenskapelig tekst: forsvare en a- ved en doktordisputas avhende v -r, ..da/-t, ..da/-t (norr.) bytte el. selge bort: arvingene a-t huset avhendelig adj - fl. -e som kan avhendes, selges . avhenge v -r, ..hang, ..hengt brukt i uttrykket: avhenge av bero på: alt avhenger av deg; det avhang av humøret avhengig adj - fl. -e 1 som ikke kan være uten noe(n): en arusmisbruker; vi er a-e av bevilgninger; hun var svært a- av foreldrene mots. uavhengig 2 betinget av: det er a- av at han får nok stemmer avhengighet f, m -a/-en fl. -er, -ene det å være avhengig av noe(n): hans a- av rus er ødeleggende; hans a- av foreldrene er litt patetisk avhengighetsforhold n -et fl. -, -a/-ene forhold mellom to personer (el. størrelser) der den ene el. eventuelt begge ikke kan være uten den

··

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 63 av 1063)

avhente andre: stå i et a- til sin venn; skole og næringsliv i et gjensidig aavhente v -r, ..ta/-t, ..ta/-t hente: a- gjenglemte saker på hittegodskontoret avhjelpe v -r, ..hjalp, ..hjulpet råde bot på: tiltak for å a- problemet; øvelser som kan a- skulderplagene avhold n -et fl. -, -a/-ene det å være avholdende: et totalt a- fra alkohol avholde v -r, ..dt, ..dt la finne sted; arrangere: avalg; a- et møte avholde seg fra (refl.) la være: hun avholdt seg fra å si noe avholdelse m -n fl. -r, -ne det å avholde: a- av valg avholdende adj - fl. - (også som adv.) som avstår fra en nytelse; edruelig; kysk: en a- mann; hun har levd a- i flere år, men begynte nettopp å drikke igjen avholdenhet f, m -a/-en fl. -er, -ene det å være avholdende: seksuell aavholdsbevegelse m -n fl. -r, -ne bevegelse som arbeider for å begrense el. forby bruk av alkohol avholdt adj - fl. -e godt likt; populær: en a- lærer; hun var a- av alle avhopper m -en fl. -e, -ne person som plutselig forlater et land, et parti e.l.: a-en har fått politisk asyl hos oss; en a- fra trosbevegelsen avhør n -et fl. -, -a/-ene (særl. jur.) forhør: et rettslig a-; politiets a- av den mistenkte avhøre v -r, ..rte, ..rt (særl. jur.) eksaminere, forhøre: a- et vitne aviatikk . m -en flygning med luftfartøy avis . f, m -a/-en fl. -er, -ene 1 publikasjon med (stor vekt på) nyheter som gis ut regelmessig på papir el. nett: holde en a-; jeg leser a-en hver morgen; sette inn en annonse i a-en; dagsavis, lokalavis, nettavis 2 foretak som gir ut en avis (i bet. 1) 3 bygg el. lokale der en avis (i bet. 2) holder til komme i avisen bli intervjuet el. omtalt i avisen avisand f, m -a/-en fl. ..ender, ..endene (slang) . falsk nyhetsmelding el. oppdiktet historie i en avis avise v -r, ..ste, ..st fjerne is(belegg) fra: a- fryseren a viso adv (økon., i handel) etter sikt avisoveksel m -en fl. ..sler, ..slene (økon.) veksel . som må betales en viss tid etter forevisning; ettersiktsveksel a vista adv (økon., i handel) ved forevisning avistaveksel m -en fl. ..sler, ..slene (økon.) veksel . som må betales ved forevisning; siktveksel A-vitamin n -et fl. -/-er, -a/-ene (kjemi) (pille med) fettløselig vitamin som forekommer

··

avl bl.a. i melk, smør og tran, særl. brukt for å forebygge infeksjoner, og for å styrke synet avkall subst brukt i uttrykket: gi avkall på si fra seg; oppgi: hun gir avkall på arven; han vil ikke gi avkall på tv-seriene avkasting f, m -a/-en fl. -er, -ene el. avkastning f, m -a/-en fl. -er, -ene (økon.) utbytte, vinning (av et arbeid): fondets årlige a-; forretningen gav god aavkjøle v -r, ..lte, ..lt 1 gjøre kaldere: a- maten; a- seg med et bad 2 (overf.) dempe, døyve: a- lystene sine; han var rasende, men klarte å a- seg litt avkjøring f, m -a/-en fl. -er, -ene 1 det å kjøre av el. utfor veien: trafikken stod stille på grunn av en uheldig a2 sted der en kan kjøre av fra en hovedvei: vi skal ta av ved neste aavkjøringsfelt n -et fl. -/-er, -a/-ene felt på høyre side i veibanen til avkjøring: du må holde farten på vei inn i a-et, så kan du gire ned avkjørsel m ..sla/-en fl. ..sler, ..slene avkjøring avklare v -r, ..rte, ..rt 1 gjøre gjennomsiktig, klar: a- en væske 2 få klarhet i noe; klarlegge: dette må du a- med foreldrene dine; Stortinget må alandbrukspolitikken avklaring f, m -a/-en fl. -er, -ene det å avklare(s): vente på en a-; situasjonen trenger aavkobling f, m -a/-en fl. -er, -ene el. avkopling f, m -a/-en fl. -er, -ene det å koble av (fra hverdagen): hun trengte a- fra dagens mas avkom n -met (også spøk) ett el. flere barn; unge: reise hjem og mate a-met; ha et tallrikt aavkorte v -r, ..ta/-t, ..ta/-t gjøre kort(ere); forkorte, redusere: a- et liv; hun a-t gardinene i lengden avkorting f, m -a/-en fl. -er, -ene (jur., økon.) fradrag, reduksjon: a- av arv; a- av straff; a- av forsikringsutbetaling avkrefte v -r, ..ta/-t, ..ta/-t 1 (sj.) ta kreftene fra; svekke: sykdommen a-t barnet 2 erklære el. vise at noe er usant; avsanne: vi kan a- ryktene; resultatene a-r hypotesen mots. bekrefte avkreve v -r, -t/..vde, -t/..vd kreve av: a- en forklaring; a- et beløp avkriminalisere v -r, ..rte, ..rt holde opp med å regne som ulovlig: flere vil a- hasj avkrok m -en fl. -er, -ene (geogr.) lite, avsidesliggende sted: det er ikke mobildekning i denne a-en avl1 m -en fl. -er, -ene (norr.) ildsted i smie; esse

··

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 64 av 1063)

avl avl2 m -en (norr.) 1 planmessig dyrking av planter: a- av roser; kornavl, potetavl 2 planmessig dyreoppdrett: drive a-; hesteavl avlagt adj - fl. -e lagt til side: en a- skikk; a-e klær avlang adj -t fl. -e lang og forholdsvis smal; oval: en a- eske avlaste v -r, ..ta/-t, ..ta/-t (helt el. delvis) fri for arbeid, besvær e.l.: du må a- knærne dine; han skulle a- redaktøren for en del arbeid avlasting f, m -a/-en fl. -er, -ene el. avlastning f, m -a/-en fl. -er, -ene det å avlaste(s); hjelp: foreldrene trenger a- i kritiske perioder avlat m -en (relig., tidl.) ettergivelse av botsstraff i den katolske kirke: a- er knyttet til bestemte botsgjerninger avle v -r, ..la/-t, ..la/-t (norr.) 1 dyrke, produsere fram: a- frukt; a- fram nye rosesorter 2 drive planmessig oppdrett av dyr: a- på en rasekatt 3 (særl. relig., sj.) få barn 4 være opphav til: frykt a-r frykt; overgrep a-r opprørstrang; landet har a-t mange skistjerner avlede v -r, ..da/-t, ..da/-t el. avleie -r, ..ide, ..id 1 lede bort: lynavlederen skal a- lyn; de laget en voll for å a- vannet 2 (overf.) lede i en annen retning: det er lett å a- små barn; hun ville a- mistanken mot seg selv 3 danne som resulatat av: a- et stoff av andre stoffer 4 (språkv.) lage nye ord på grunnlag av eksisterende ord: substantivet er a-t av verbet avledning f, m -a/-en fl. -er, -ene el. avleiing f, m -a/-en fl. -er, -ene 1 det å avlede(s): opptrinnet var en a2 (språkv.) det å lage nye ord på grunnlag av eksisterende ord: a- og bøyning 3 (språkv.) avledet ord: ordet 'avledning' er en a- av 'avlede' avledningsmanøver m -en fl. -e/..vrer/..vre, -ne/..vrene el. avleiingsmanøver m -en fl. -e/..vrer/..vre, -ne/..vrene handling for å avlede oppmerksomheten fra noe(n): ministerens utspill er bare en aavlegge v -r, ..la, ..lagt 1 avgi, framføre: a- ed; a- et løfte 2 (særl. som adj. i perf. partisipp) slutte å bruke: et avlagt klesplagg avlegge eksamen (utd.) gå opp til eksamen avlegge et besøk besøke avlegger m -en fl. -e, -ne 1 (bot.) plantedel som kan danne egne røtter og bli selvstendig plante, identisk med morplanten

·· ··

avløp 2 (overf.) noe(n) som kommer etter avleggs adj - fl. -e som ikke lenger er i bruk; foreldet, gammeldags: et a- ord; et a- kamera; en a- framgangsmåte avleire v -r, ..ra/-t, ..ra/-t (geol., med.) avsette i lag: grunnvannet kan a- salter; kolesterol a-r seg i blodårene avleiring f, m -a/-en fl. -er, -ene 1 (geol., med.) det å avleire: a- av mineraler og bergarter; det kan føre til a- av kolesterol i organet 2 (geol., med.) resultat av avleiring (i bet. 1): a-er av kalk avlesbar adj -t fl. -e som kan avleses: termostat med a- temperatur avlese v -r, ..ste, ..st lese av: a- strømmåleren avlesing f, m -a/-en fl. -er, -ene el. avlesning f, m -a/-en fl. -er, -ene det å lese av (noe): a- av strøm hver måned avling f, m -a/-en fl. -er, -ene 1 det å avle: drive a- av roser 2 det som avles; grøde: få a-en i hus; a-en ble ødelagt av tørke avlsdyr n -et fl. -, -a/-ene (zool.) dyr som brukes i avl avlukke n -t fl. -r, ..lukka/-ne (arkit.) lite rom el. del av et større rom avlure v -r, ..rte, ..rt lirke el. lure noe fra noen: hun prøvde å a- ham noen knep; han ble avlurt brukernavn og passord avluse v -r, ..sa/-t/..ste, ..sa/-t/..st 1 renske for lus: a- barna 2 (ikt) oppdage og rette logiske feil i et dataprogram avlyd m -en (ty.) (språkv.) vokalveksling som bøyningsmarkering: formene 'finne', 'fant' og 'funnet' viser aavlyse v -r, ..ste, ..st beslutte at noe likevel ikke vil finne sted; innstille, kansellere: a- reisen på grunn av sykdom; forestillingen ble avlyst avlysing f, m -a/-en fl. -er, -ene el. avlysning f, m -a/-en fl. -er, -ene det å avlyse(s) avlytte v -r, ..lytta/-t, ..lytta/-t lytte i hemmelighet til noe (ved hjelp av elektronisk utstyr): a- en samtale; det er enkelt å a- mobilen din avlytting f, m -a/-en fl. -er, -ene det å avlytte: kontoret var utsatt for hemmelig a-; a- av telefonen som et ledd i etterforskningen avløp n -et fl. -, -a/-ene 1 mulighet for væske e.l. til å renne ut; utløp: a-et i området er ikke godt nok 2 (overf.) mulighet for å bli av med noe (særl. følelser); utløsning: hun fikk a- for sin frustrasjon

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 65 av 1063)

avmakt 3 sted der en væske e.l. renner ut: innsjøen har to a-; a-et i vasken er tett avmakt f, m -a/-en det å ikke kunne avverge el. endre en situasjon; maktesløshet: kommunesammenslåingene skaper a- mots. makt falle i avmakt (særl. tidl.) besvime avmarsj m -en fl. -er, -ene det å marsjere av sted: klar til aavmarsjere v -r, ..rte, ..rt marsjere av sted: de fikk lov til å aavmektig adj - fl. -e . 1 som ikke kan avverge el. endre en situasjon; maktesløs: hun følte seg a- og ute av stand til å gjøre noe 2 bevisstløs, sanseløs: en a- pasient avmerke v -r, ..ka/-t, ..ka/-t merke av; markere: ruten var a-t på kartet avmytologisere v -r, ..rte, ..rt fjerne mytiske og irrasjonelle forestillinger: a- en religion; apsykologisk behandling avmønstre v -r, ..ra/-t, ..ra/-t (sjø) fratre tjeneste til sjøs avmønstring f, m -a/-en fl. -er, -ene (sjø) det å avmønstre: få utbetalt hyre ved a-en avmålt adj - fl. -e 1 oppmålt, tilmålt: en a- planke 2 (også som adv.) kjølig, reservert: en a- person; et a- ansiktsuttrykk; hun nikket nokså aavokado . m -en fl. -er, -ene (bot.) pærelignende tropisk frukt fra tre i laurbærfamilien, med gult fruktkjøtt og nøtteaktig smak avpasse v -r, ..passa/-t, ..passa/-t få til å passe; tillempe: a- farten etter forholdene; aspråkbruken etter situasjonen avpassing f, m -a/-en fl. -er, -ene el. avpasning f, m -a/-en fl. -er, -ene det å avpasse noe: a- av treningsmengden; a- av farten etter forholdene avpolitisere v -r, ..rte, ..rt gjøre upolitisk: valgkomiteen vil a- styret; a- og bygge ned fiendebilder avreagere v -r, ..rte, ..rt få utløp for følelse, spenning: det er viktig å a-; han avreagerte med kraftig banning avreagering f, m -a/-en fl. -er, -ene det å avreagere: drive a- gjennom bloggen avregne v -r, ..na/-t, ..na/-t el. avrekne -r, ..na/-t, ..na/-t (økon.) gjøre opp et regnskap og utligne krav: aksjeeierens lån kan a-s mot utbyttet; astrømforbruket etter målerstand og gjeldende tariff avregning f, m -a/-en fl. -er, -ene 1 (økon.) det å avregne 2 (økon.) regnskapsmessig oppgjør

··

avsette avreise f, m ..sa/-n fl. -r, -ne (tidspunkt for) det å reise bort: a-n er satt til søndag morgen avrette v -r, ..retta/-t, ..retta/-t 1 rette ut slik at det blir plant: vi må a- det skjeve gulvet 2 avlive, henrette: han ble a-t ved skyting avrivning f, m -a/-en fl. -er, -ene el. avriving f, m -a/-en fl. -er, -ene det å rive (noe) av kald avrivning (overf.) kald dusj el. frottering med kaldt håndkle avrunde v -r, ..da/-t, ..da/-t 1 gi rund form: a- hjørnene på bordplaten 2 (overf.) avslutte på en passende måte: a- et innlegg med en liten historie 3 (matem.) minske el. øke en tallverdi til en annen rund tallverdi: a- til nærmeste hundre avrunding f, m -a/-en fl. -er, -ene 1 det å avrunde 2 avslutning, konklusjon avsanne v -r, ..sanna/-t, ..sanna/-t 1 si el. vise usann; avkrefte: utstillingen vil anoen av mytene 2 motbevise (noens utsagn) avsats m -en fl. -er, -ene 1 (geogr.) liten flate i en skråning: geitene ble funnet på en a- i fjellet 2 (arkit.) liten flate mellom to trapper: hun ventet på a-en mellom andre og tredje etasje avsavn n -et (norr.) (jur.) tap fordi noe ikke kan brukes som forutsatt avse v -r, ..så, ..sett ofre, unnvære: jeg kan ikke amer tid og penger avsende v -r, ..dte, ..dt sende (fra seg): a- en pakke; brevet er avsendt avsender m -en fl. -e, -ne person som sender noe (særl. brev, melding, pakke e.l.): a-en av e-posten; sms fra en ukjent a-; adressen til a-en står på pakken avsetning f, m -a/-en fl. -er, -ene 1 det å fjerne person fra (makt)posisjon el. stilling: a- av ukvalifiserte lærere 2 (jur.) form for utlegg 3 (økon.) beløp som er satt til side (f.eks. for å dekke en framtidig utgift) 4 (økon.) det å selge el. bli solgt: stor a- av laks; varene fikk god a5 (geol.) avleiring, sediment avsette v -r, ..satte, ..satt 1 fjerne fra (makt)posisjon el. stilling: hæren avsatte presidenten; læreren ble avsatt 2 (særl. økon.) sette til side (penger); reservere: a- penger med tanke på ferien 3 (økon.) selge: hun fikk ikke avsatt det fine bordet 4 (geol.) avleire: vannet a-r salt på berget

··

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 66 av 1063)

avsettelse avsettelse m -n fl. -r, -ne det å fjerne noen fra en posisjon el. stilling: midlertidig a- av en lege avsi v -er, ..sa, ..sagt 1 gi avkall på 2 (jur.) gjøre kjent; forkynne: a- en dom avsides adj - fl. - (også som adv.) som ligger langt borte fra tettbebyggelse, vei: en a- bygd; en abutikk; huset lå langt inn i marka, nokså aavsindig adj - fl. -e (også som adv.) sinnssvak, vanvittig: de la en a- plan; det var en a- storm; oppføre seg helt a- av smerte avsjelet adj - fl. -e/ ..ede el. avsjela - fl. - el. avsjelt - fl. -e død, livløs: en a- kropp; et dødt og alandskap avskaffe v -r, ..skaffa/-t, ..skaffa/-t få til å opphøre; fjerne, oppheve: a- dødsstraff; monarkiet ble a-t; noen vil helst a- karakterer i skolen avskaffelse m -n fl. -r, -ne det å avskaffe(s): a-n av apartheid avskalling f, m -a/-en fl. -er, -ene (også overf.) det å skalle av: feil maling er ofte årsak til a-; partiet har gjennomgått flere a-er avskilte v -r, ..ta/-t, ..ta/-t fjerne registreringsskilt fra: politiet a-t biler som ikke var i forskriftsmessig stand avskjed m -en fl. -er, -ene 1 det å skilles; farvel: en tung a-; ta a- med noen; a-ens time er kommet 2 (jur.) avskjedigelse: arbeidsgiveren vurderte å gi den ansatte afå avskjed på grått papir 1 (overf.) få sparken: personen som lekket videoen fikk avskjed på grått papir 2 (overf.) bli fullstendig avvist: de fikk avskjed på grått papir av velgerne avskjedige v -r, ..ga/-t, ..ga/-t (jur.) si opp en ansatt: bli a-t for pliktforsømmelse avskjedigelse m -n fl. -r, -ne (jur.) det å avskjedige: forholdet holder ikke til en aavskjær n -et noe som er skåret av: a- fra fisk; kjøtt, bein og aavskjære v -r, ..skar, ..skåret 1 (særl. mil.) hemme el. stanse kryssende bevegelse: a- fienden; landet vil a- båter med asylsøkere 2 (overf.) hindre noen i å gjøre el. oppnå noe: a- all videre diskusjon; ingen skal a-s fra å si sin mening; jeg er dessverre avskåret fra å delta avskjæring1 f, m -a/-en fl. -er, -ene det å avskjære el. bli avskåret: a- av bevis i retten; a- av sivile luftfartøy avskjæring2 m -en fl. -er, -ene avskåret del: pusse a-en med sandpapir

··

avslapping avskoge v -r, ..ga/-t, ..ga/-t snauhogge skog: store arealer er a-t avskrekk subst brukt i uttrykket: få avskrekk for få varig redsel for avskrekke v -r, ..skrekka/-t, ..skrekka/-t skremme noen fra å gjøre noe: alarmen beskytter og a-r; prisen a-r meg ikke fra å kjøpe blusen avskrekkelse m -n fl. -r, -ne det å avskrekke el. bli avskrekket fra å gjøre noe: hånden ble kappet av til allmenn a-; sigarettesker med bilder til aavskrekkende adj - fl. - som avskrekker: en apris; en a- straff avskrift f, m -a/-en fl. -er, -ene 1 det å skrive av (en tekst): stilen er ren a2 noe som er skrevet av; kopi: a-er av gamle skrifter avskrive v -r, ..skrev/..skreiv, ..skrevet 1 skrive av: a- en tekst 2 regne som tapt: a- en fordring; vi får bare ahenne som lagleder 3 (økon.) redusere bokført verdi: utstyret ble avskrevet over tre år avskriving f, m -a/-en fl. -er, -ene el. avskrivning f, m -a/-en fl. -er, -ene 1 det å skrive av 2 (økon.) det å redusere bokført verdi av noe 3 (økon.) sum som bokført verdi er nedskrevet med avskum n -met fl. -, -ma/-mene avskyelig person; slyngel: hun er et kaldt a-; holde seg borte fra a-mene på skolen avsky1 m -en sterk følelse av forakt, motvilje: kjenne a-; drapet vekket aavsky2 v -r, -dde, -dd mislike intenst: han a-r juks; jeg a-r honning; de a-dde hverandre avskyelig adj - fl. -e som vekker avsky; . frastøtende, motbydelig: han er et a- avskum; det var en a- handling den avskyelige snømannen (folketro) sagnomsust tibetansk uhyre som skal finnes i Himalaya avskygning f, m -a/-en fl. -er, -ene 1 nyanse: rødt i alle a-er 2 (overf.) fasong, form: nazismen i alle dens a-er avskåren adj ..ret fl. ..rne el. avskåret - fl. ..rne som er skåret av: avskårne blomster avslag n -et fl. -, -a/-ene 1 det å avslå: få et uventet a2 (økon.) prisreduksjon, rabatt: a- på alle vinterklær 3 (sport, i bandy) igangsettende slag avslapping f, m -a/-en el. avslapning f, m -a/-en det å (få kropp el. muskler til å) slappe av: total a-; musikk for a- og velvære

··

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 67 av 1063)

avslepen avslepen adj -t fl. ..pne uten avstikkende trekk; forfinet, polert: snakke en a- dialekt avslutning f, m -a/-en fl. -er, -ene det å avslutte; ende, slutt: ta en sang til a-; en høytidelig a- av skoleåret avslutte v -r, ..slutta/-t, ..slutta/-t 1 gjøre ferdig el. opp; fullføre: a- kapittelet; aet regnskap; a- skolegangen; a- en konto i banken; taleren a-t med å utbringe en skål 2 (som adj. i perf. partisipp) ferdig, forbi: en a-t sak; et a-t kapittel i mitt liv avsløre v -r, ..rte, ..rt 1 blottstille, avdekke: a- en spion; a- sin egentlige hensikt; a- rasistiske stereotypier 2 avduke: hun avslørte monumentet avsløring f, m -a/-en fl. -er, -ene 1 det å avsløre(s): a-en av hvitsnippforbrytere; a-en kom som lyn fra klar himmel 2 avduking: a-en av monumentet avslå v -r, ..slo, ..slått si nei til noe: a- en søknad avsmak m -en motvilje, ulyst: få a- for noe avsnitt n -et fl. -, -a/-ene 1 del, stykke: et a- i teksten; et a- av historien; et a- i en TV-serie 2 (særl. mil.) adminstrativ avdeling (f.eks. i Heimevernet el. Sjøforsvaret) avsondre v -r, ..ra/-t, ..ra/-t 1 (biol.) skille ut kropps- el. plantevæske: kjertelen a-t en klebrig masse 2 atskille el. isolere (seg) fra omverdenen: de ble helt a-t da veien ble stengt; nonnene a-r seg fra verden utenfor avsondret adj - fl. -e/..ede el. avsondra - fl. - som er atskilt el. isolert fra omverdenen avsondrethet f, m -a/-en det å være atskilt el. isolert fra omverdenen: hun satt i a- og prøvde å jobbe avspark n -et fl. -, -a/-ene (sport) spark som setter i gang en fotballkamp avspasere v -r, ..rte, ..rt ta fri som kompensasjon for ekstra- el. overtidsarbeid: a- tre dager rundt påske avspasering f, m -a/-en fl. -er, -ene det å avspasere: ta to dager fri som aavspeile v -r, ..lte, ..lt gi et bilde av; være uttrykk for: ofte vil ønskene a- et behov; variasjonen a-r de faktiske ulikhetene avspenning f, m -a/-en fl. -er, -ene det å fjerne el. redusere spenning: teknikk for å lære a- og meditasjon; arbeide for a- mellom stormaktene avspise v -r, ..ste, ..st gi noe som er mindre enn det som forventes el. kreves: de a-r oss med dårligere lønnsvekst enn andre; han ble avspist med tomme løfter

avstøpe avspore v -r, ..ra/-t/..rte, ..ra/-t/..rt 1 gå av tog- el. trikkespor 2 (overf.) føre bort fra det egentlige temaet: hun lot seg a-; han forsøkte hele tiden å a- debatten avsporing f, m -a/-en fl. -er, -ene 1 det å gå av tog- el. trikkespor: det ble togforsinkelser etter a-en; trikkeavsporing 2 (overf.) det å føre bort fra det egentlige temaet: debatten er en aavstamning f, m -a/-en fl. -er, -ene noe(n)s herkomst, opprinnelse: alt liv har felles a-; familien er av tysk aavstand m -en fl. -er, -ene (også overf.) lengde mellom to punkter; distanse: se noen på lang a-; a-en mellom Oslo og Drammen; det er blitt så stor a- mellom oss; det er stor a- mellom krav og tilbud holde en viss avstand til (også overf.) holde seg unna noe(n) ta avstand fra (overf.) si seg (sterkt) uenig i av sted adv av gårde; bort: reise av sted; av sted med deg! avstedkomme v -r, ..kom, -t føre til; forårsake: . oppsigelsene har a-t nye konflikter avstemning f, m -a/-en fl. -er, -ene det å stemme over noe; votering: hemmelig a-; vi går til aover forslaget avstiging f, m -a/-en fl. -er, -ene el. avstigning f, m -a/-en fl. -er, -ene det å stige av (f.eks. buss el. tog): a- på venstre side avstikkende adj - fl. - som skiller seg ut; påfallende: en a- væremåte avstive v -r, ..va/-t, ..va/-t gjøre stiv(ere) ved hjelp av støttekonstruksjon: veggene ble a-t og sikret avstiver m -en fl. -e, -ne konstruksjonsdel som stiver av el. støtter noe avstiving f, m -a/-en fl. -er, -ene el. avstivning f, m -a/-en fl. -er, -ene 1 det å avstive 2 avstiver avstraffe v -r, ..straffa/-t, ..straffa/-t straffe: det er ikke greit å a- barna fysisk; de som ikke fulgte ordre ble a-t med armhevinger avstraffelse m -n fl. -r, -ne det å straffe(s): klart forbud mot fysisk og psykisk a- av barn avstresse v -r, ..stressa/-t, ..stressa/-t befri (seg) for stress: a- kropp og sinn avstumpet adj - fl. -e/..ede el. avstumpa - fl. følelseskald og samvittighetsløs: en a- person; et a- følelsesliv; livet i leiren gjorde henne aog rå avstøpe v -r, ..pte, ..pt lage en støpt kopi av: han påtok seg å a- monumentet i bronse

·· ··

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 68 av 1063)

avstøpning avstøpning f, m -a/-en fl. -er, -ene 1 det å avstøpe(s) 2 støpt kopi avstå v -r, ..sto/..stod, ..stått 1 gi avkall på: jeg a-r arven; vi vil a- fra å saksøke hverandre 2 (jur.) avhende, overdra: Frankrike avstod Canada; bonden ville ikke a- grunn til ny vei avståelse m -n fl. -r, -ne (jur.) overdragelse: a- av norsk suverenitet; tvungen a- av eiendomsrett avsug n -et fl. -, -a/-ene (åpning til) avtrekk: aog filtrering av støv og partikler; et rom med aavsverge v -r, ..svor/..sverga/-t, ..svoret/..sverga/-t fornekte (under ed): a- sin tro; han ble dømt til å a- sin lære avsynge v -r, ..sang, ..sunget framføre en sang; synge: de avsluttet møtet med å a- Nordmannen avta v -r, ..tok, -tt bli mindre el. svakere: vinden a-r; inflasjonen har a-tt avtakende adj - fl. - el. avtagende - fl. - som avtar: en a- vind avtale1 m -n fl. -r, -ne ordning som to el. flere er blitt enige om: partene inngikk en a-; vi har en a- om å gå på kino avtale2 v -r, ..lte, ..lt gjøre avtale om (på forhånd): a- en pris; de avtalte et møte; jeg har avtalt en tannlegetime avtjene v -r, ..nte, ..nt (jur.) utføre lovpålagt tjeneste (i gitt tidsrom): han må asamfunnsstraff; kandidatene må a- turnus avtrappe v -r, ..trappa/-t, ..trappa/-t redusere gradvis: a- treningen; a- medisinbruken avtrapping f, m -a/-en fl. -er, -ene el. avtrapning f, m -a/-en fl. -er, -ene gradvis reduksjon: a- av medisinbruk avtrede n -t fl. -r, ..da/-ne (særl. tidl.) do, toalett avtrekk n -et fl. -, -a/-ene 1 (åpning til) bortledning av damp, gass e.l.: a- fra våtrom under bruk 2 det å trekke av et skytevåpen: børsa var løs i a-et være sen i avtrekket (overf., spøk) reagere sent avtrekker m -en fl. -e, -ne del på skytevåpen som brukes til å avfyre skudd: geværet har en a- til hvert løp avtrekksvifte f, m ..ta/-n fl. -r, -ne vifte som trekker ut f.eks. damp el. gass avtroppende adj - fl. - som er i ferd med å gå av: en a- styreleder mots. påtroppende avtrykk n -et fl. -, -a/-ene 1 merke, spor etter noe(n): digitale a-; se a- etter skosåler 2 trykt gjengivelse av noe: a- av et bilde

··

avvikelse avvei m -en fl. -er, -ene el. avveg m -en fl. -er, -ene (tenkt el. virkelig) vei som fører bort fra den egentlige veien på avveie på feil vei; på vidvanke: farlig avfall på avveie; rasismedebatt på avveie avveie v -r, ..veide, ..veid 1 (også som adj. i perf. partisipp) vurdere grundig ved å sammenligne forskjellige alternativer: a- for og imot; vel avveide fordeler og ulemper; treffe gode og avveide beslutninger 2 tillempe, tilpasse: a- proporsjoner avveining f, m -a/-en fl. -er, -ene grundig vurdering basert på sammenligning av forskjellige alternativer: a- av fordeler og ulemper avvekslende adj - fl. 1 variert: et a- program 2 (som adv.) skiftevis,vekselvis: ovnen var avarm og kald avveksling f, m -a/-en fl. -er, -ene forandring, variasjon: jeg trenger litt a-; de spiste ute til en aavvende v -r, ..dte, ..dt avverge, hindre: a- en katastrofe avvenne v -r, -t/..vente, -t/..vent venne av: bli a-t med brystmelk avvenning f, m -a/-en fl. -er, -ene 1 det å venne seg el. noen av med noe: a- fra morsmelk 2 (med.) behandling, kur for rusmisbruk: han var på a- flere ganger avvenningskur m -en fl. -er, -ene (med.) kur for å slippe ut av et misbruk: a- for alkoholikere avvente v -r, ..ta/-t, ..ta/-t vente på: a- nærmere instrukser avventende adj - fl. - (også som adv.) som foreløpig ikke har bestemt seg; nølende: en aholdning; han stiller seg noe a- til det avverge v -r, ..ga/-t, ..ga/-t forhindre noe(n): aen katastrofe avvik n -et fl. -, -a/-ene 1 det å vike av fra det normale el. vanlige: afra kravene 2 noe som viker av fra det vanlige el. normale: planlagte a- i trafikken; uønskede hendelser og a-; tabellen viste et a- på 5 % avvike v -r, ..vek/..veik, ..veket 1 vike av: a- fra prinsippene sine 2 være forskjellig fra: varen a-r vesentlig fra beskrivelsen; vitneutsagnene a-r sterkt fra hverandre avvikelse m -n fl. -r, -ne 1 det å avvike 2 forandring, variasjon: treningsopplegget tillot bare få a-r

··

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 69 av 1063)

avviker avviker m -en fl. -e, -ne person med avvikende meninger el. oppførsel: han ble stemplet som en aavvikle v -r, ..la/-t, ..la/-t 1 bringe til opphør: a- gjeld; a- et foretak 2 fullbyrde, gjennomføre: arrangementet ble greit a-t avvikling f, m -a/-en fl. -er, -ene det å avvikle(s): firmaet er under aavvirke v -r, ..ka/-t, ..ka/-t hogge og produsere tømmer: a- skogen på en miljøvennlig måte avvirking f, m -a/-en fl. -er, -ene el. avvirkning f, m -a/-en fl. -er, -ene hogst og produksjon av tømmer: det er rom for økt a- av norsk skog; høy a- til tross for vanskelige driftsforhold avvise v -r, avviste, avvist 1 nekte å ta imot: a- en asylsøker; atilnærmelser; a- et transplantert organ

bachelorgrad 2 si nei til; avslå, forkaste: a- et forslag; abeskyldningene; retten avviste anken avvisende adj - fl. - (også som adv.) ikke imøtekommende; forbeholden, uvennlig: et a- svar; en a- holdning; stille seg a- til fusjonen avvæpne v -r, ..na/-t, ..na/-t 1 gjøre våpenløs: fienden ble a-t 2 (overf.) blidgjøre, formilde: han a-t alle med sitt gode humør avvæpnende adj - fl. - som blidgjør, formilder: et a- smil ayatolla . m -en fl. -er, -ene (relig.) ærestittel for rettslærd innenfor sjiaislam azteker m -en fl. -e, -ne (tidl.) person fra . indianerstamme i det gamle Mexico aztekisk adj - fl. -e som gjelder aztekere .

A B C D E F G H I J K

L M N

B1 m B-en fl. B-er, B-ene el. b m b-en fl. b-er, b-ene 1 (språkv.) språklyden, konsonanten b 2 (språkv.) bokstavtegn for språklyden b, det andre i alfabetet 3 den el. det neste etter A i en rekke kategorier, størrelser el. ting: plan B; førerkort i klasse B 4 (mus.) (note for) tone som er et halvt trinn lavere enn H 5 (mus.) fortegn ( Í) som i noteskrift markerer at en tone skal senkes med en halv tone har en sagt A, må en si B (overf.) har en begynt på noe, må en fullføre det B2 symb 1 (kjemi) symbol for bor 2 (fysikk) symbol for bel 3 (ikt) symbol for byte b symb (fysikk) symbol for bar Ba symb (kjemi) symbol for barium babb subst brukt i uttrykket: klabb og babb virvar og uryddighet: det ble mye klabb og babb på fotballbanen babbel n -et (uforståelig) skravl, snakk: høre på babyens b-; et radioprogram med b- og musikk babe [beib] m -n fl. -r, -ne (eng.) deilig el. søt jente: hun var litt av en bbabelsk adj - fl. -e brukt i uttrykket: babelsk forvirring stor (språklig) forvirring: alle snakket i munnen på hverandre, og det oppsto en babelsk forvirring

··

babl n -et babbel, skravel bable v -r, ..la/-t, ..la/-t (lydord) snakke utydelig; plapre, skravle: den lille gutten b-t i vei; hun b-t ett eller annet på japansk babling f, m -a/-en det å bable; babbel, pludder: det var mye skravling og b- i gruppa babord1 subst (sjø) fartøyets venstre side sett bakfra mots. styrbord babord2 adv (sjø) mot fartøyets venstre side sett bakfra mots. styrbord baby [be(i)bi] m -en fl. -er, -ene (eng.) spedbarn: få en liten bbabydukke [be(i)bidukke] f, m ..dukka/-n fl. -r, -ne el. babydokke [be(i)bidokke] f, m ..dokka/-n fl. -r, -ne dukke som forestiller en baby: smokk og potte til b-n babyklær [be(i)biklær] n fl. bf.fl. -ne (sett av) plagg til en baby: strikke små bbabysvømming [be(i)bisvømming] f, m -a/-en fl. -er, -ene lek og øvelser i vann for barn fra 0 til 2 år: b- kan gi bedre balanse og bevegelse bacalao [bakalao] . m -en fl. -er, -ene el. bakalao . m -en fl. -er, -ene (sp.) (gastron.) matrett av klippfisk bachelor [bætsj(e)ler] m -en fl. -er, -ene (eng.) (utd.) person med bachelorgrad bachelorgrad [bætsj(e)lergrad] m -en fl. -er, -ene (utd.) lavere akademisk grad ved høyskole el. universitet: b- i historie

O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 1041 av 1063)

Minigrammatikk SUBSTANTIV Substantiv er ord som betegner levende vesener, ting eller begreper. De kan vise til et enkelt eksemplar (en gutt) eller flere (flere gutter). De kan ha ubestemt form (en gutt; flere gutter) eller bestemt form (gutten; guttene). Ubestemt form har foranstilt artikkel (en, ei, et). Etter hvilken artikkel (og endelse) substantivene har, deles de inn i tre grupper som kalles kjønn (genus) – hankjønn (maskulinum) (en gutt), hunkjønn (femininum) (en el. ei sol) eller intetkjønn (nøytrum) (et hus). Entall (singularis) og flertall (pluralis) og ubestemt og bestemt form kan uttrykkes på flere måter, både innenfor det enkelte kjønn og mellom kjønnene. Vi deler derfor substantivene inn i klasser etter hvordan entall/flertall og ubestemt/bestemt form dannes. Kjenner vi disse bøyningsformene, kan vi bruke substantivene riktig. I oppstillingene nedenfor er substantivene angitt med følgende former: entall ubestemt – entall bestemt – flertall ubestemt – flertall bestemt.

Hankjønn

gutt – gutten – gutter – guttene bakke – bakken – bakker – bakkene

Noen substantiv i denne klassen skifter vokal i ﬂertall: mann – mannen – menn – mennene 2 3 4

lærer – læreren – lærere – lærerne bever – beveren – bevere/bevre/bevrer – beverne/bevrene feil – feilen – feil – feila/feilene meter – meteren – meter – meterne

Hunkjønn

En kan velge om en vil bruke artikkelen en eller ei foran et hunkjønnsord. bru – brua/bruen – bruer – bruene pumpe – pumpa/pumpen – pumper – pumpene

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 1042 av 1063)

minigrammatikk

1042

Intetkjønn

1 2 3

hus – huset – hus – husa/husene eple – eplet – epler – epla/eplene kontor – kontoret – kontor/kontorer/kontora/kontorene

Til den første gruppen hører de ﬂeste enstavelses intetkjønnsord. Flerstavelses intetkjønnsord hører som oftest til de to siste gruppene.

Sammendragning i ﬂertall

Ord som ender på -el, -en og -er i ubestemt form entall, har ofte sammendragning i flertall (noen også i bestemt form entall): Hankjønn: finger – fingeren – fingre/fingrer – fingrene Hunkjønn: frøken – frøkna/frøkenen – frøkner – frøknene Intetkjønn: orgel – orgelet/orglet – orgel/orgler – orgla/orglene

Fellesnavn og egennavn

Substantivene deles også inn i fellesnavn og egennavn. Fellesnavn betegner grupper: tre, hest, menneske. Egennavn er navn på personer, steder: Per, Tromsø. Egennavn skrives med stor forbokstav. For å ytterligere skille egennavn fra fellesnavn, har egennavn i denne ordboken ordklassen proprium.

ADJEKTIV Et adjektiv forteller hvordan noe er eller ser ut. Adjektivene har to typer bøyning: samsvarsbøyning og gradbøyning. Ved samsvarsbøyning markeres kjønn, tall og bestemthet.

Samsvarsbøyning

Adjektivene deles inn i grupper etter hvordan intetkjønn og ﬂertall dannes. Følgende former er oppført nedenfor: hankjønn/hunkjønn – intetkjønn – ﬂertall/bestemt form. 1 2 3 4 5

god – godt – gode norsk – norsk – norske ekte – ekte – ekte oppskjørtet – oppskjørtet – oppskjørtete/oppskjørtede makaber – makabert – makabre lunken – lunkent – lunkne

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 1043 av 1063)

1043

adjektiv

Adjektivet kan knyttes direkte eller indirekte til et substantiv. Ved direkte tilknytning (attributiv bruk) er adjektivet underordnet substantivet (et rødt hus). Ved indirekte tilknytning (predikativ bruk) er det et selvstendig ledd i setningen (huset er rødt). Både ved direkte og indirekte tilknytning retter adjektivet seg etter substantivet i kjønn og tall. Bestemt form (som alltid ender på -e) brukes etter adjektivets bestemte artikkel (det røde huset), og etter demonstrativer (dette røde huset) eller possessiver (mitt røde hus).

Gradbøyning

Gradbøyning angir hvilken grad av egenskapen adjektivet uttrykker: et høyt hus – et høyere hus – det høyeste huset De tre trinnene kalles henholdsvis: positiv, komparativ og superlativ.

Ordenstall

Ordenstall angir nummer i en rekke. De kan også skrives med talltegn (1., 2., 3. osv.) eller med bokstaver (første, andre, tredje osv.). Ordenstallene bøyes ikke, bortsett fra ordenstallet andre som i ubestemt form har alternativ form i hankjønn/hunkjønn (annen) og intetkjønn (annet).

PRONOMEN Pronomen er ord som står i stedet for eller viser til et annet ord (et substantiv eller et substantivisk ledd). Vi deler pronomenene inn i ﬂere grupper: Personlige pronomen: jeg, du, han/hun, det osv. Reﬂeksivt pronomen: seg Resiprokt pronomen: hverandre Spørrepronomen: hva, hvem, hvis

DETERMINATIV (BESTEMMERORD) De tre hovedtypene av determinativer er possessiver, demonstrativer og kvantorer.

Possessiver (eiendomsord)

Possessivene står etter substantiv i bestemt form: min, din, hans, hennes, dens, dets, vår, deres osv.

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 1044 av 1063)

minigrammatikk

1044

Demonstrativer (pekeord)

Demonstrativene står foran substantiv i bestemt form: den, det, de, denne, dette, disse osv.

Kvantorer (mengdeord)

Tallord angir antall og brukes når vi teller. De kan skrives med talltegn (1, 2, 3, 10, 20, 100) eller med bokstaver (en el. én, et el. ett, to, tre, ti). Tallordene bøyes ikke, unntatt en, som bøyes i kjønn: en el. én mann – ei el. en kone – ett par. Blant kvantorene ﬁnner vi også de ubestemte artiklene en, ei, et og ord som ingen, alle, hver osv.

VERB Verbene betegner som oftest en handling eller en tilstand. Verbene har et sett bøyningsformer som kalles finitte (presens og preteritum – f.eks. går og gikk) og et annet sett som kalles infinitte (infinitiv, perfektum partisipp og presens partisipp – f.eks. gå, gått og gående). De finitte kan – i motsetning til de infinitte – alene fungere som verbal i en setning og sammen med et subjekt danne en (finitt) neksus. De finitte formene inngår i et tempussystem som angir tidsforhold (tempus = lat. ’tid’). Nåtid angis ved presensformen og fortid ved preteritumsformen. Mer spesialiserte tidsforhold uttrykkes ved en kombinasjon av verbets infinitte former og et hjelpeverb (f.eks. være, ha, bli) i finitt form. Disse kombinasjonene kalles sammensatte (tempus)former (se nedenfor). I ordboken nevnes først – som oppslagsform – infinitiv, deretter preteritum og til slutt perfektum partisipp. Kjenner en disse tre formene, kan en danne alle de sammensatte formene. Verbene kan deles inn i to hovedgrupper etter hvordan preteritum dannes: Svake verb danner preteritum ved hjelp av en bøyningsendelse (-a, -de, -et, -te), sterke verb ved et skifte i stammevokalen (gikk, sa, så). I oppstillingene nedenfor angis verbene med følgende former: infinitiv – presens – preteritum – perfektum partisipp.

Svake verb

1 2

kaste – kaster – kasta/kastet – kasta/kastet lyse – lyser – lyste – lyst

Noen kan i tillegg ha vokalskifte – som sterke verb: spørre – spør – spurte – spurt 3 4

leve – lever – levde – levd nå – når – nådde – nådd

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 1045 av 1063)

1045

verb

Sterke verb

Sterke verb deles inn i klasser etter stammevokalene: 1 2 3 4 5 6

bite – biter – bet/beit – bitt fryse – fryser – frøs/frøys – frosset ﬁnne – ﬁnner – fant – funnet bære – bærer – bar – båret ligge – ligger – lå – ligget ta – tar – tok – tatt

Parverb

Noen verb ﬁnnes både i en svak og en sterk form: brenne – brenner – brente – brent brenne – brenner – brant – brent Det svake verbet er transitivt og kan ta objekt: Han brente opp veden. Det sterke verbet er intransitivt og kan ikke ta objekt: Huset brant opp.

Partisipper

Vi har to typer partisipp: presens partisipp og perfektum partisipp. Presens partisipp Presens partisipp brukes mest som adjektiv og dannes ved at en til verbets stamme legger endelsen -ende (f.eks. gående). Perfektum partisipp Perfektum partisipp ender på -a, -et, -d, -dd, -t, -tt el. -en. Det brukes som adjektiv og danner med forskjellige hjelpeverb de sammensatte tempusformene. Som adjektiv har perfektum partisipp to bøyningsformer: 1 2

grunnform – som er den samme i alle kjønn (unntak: de som ender på -en; de får -t i intetkjønn). e-form som brukes i ﬂertall og bestemt form.

Hjelpeverb

Hjelpeverbene danner sammen med hovedverbet (i inﬁnitiv el. perfektum partisipp) de sammensatte tempusformene. Hjelpeverbenes funksjon er først og fremst å markere tid og modalitet. De deles derfor inn i tidshjelpeverb og modale hjelpeverb. Grensen mellom disse to gruppene er imidlertid ikke helt skarp, og noen (som få) faller delvis utenfor begge gruppene.

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 1046 av 1063)

minigrammatikk

1046

Tidshjelpeverb Tidshjelpeverb er først og fremst ha og være. Sammen med perfektum partisipp av hovedverbet danner de perfektum, presens futurum perfektum og preteritum futurum perfektum. Ha kan brukes ved alle verb, være bare ved verb som betegner bevegelse eller overgang. Ved den siste typen kan vi også bruke ha, da gjerne med en betydningsforskjell: han er nettopp gått; jeg har gått hele dagen. Av andre tidshjelpeverb kan nevnes bli, som imidlertid som oftest brukes for å danne passiv. Modale hjelpeverb De modale hjelpeverbene angir vilje, mulighet, nødvendighet o.l. knyttet til det hovedverbet uttrykker. I tillegg markerer de tid (som tidshjelpeverbene). Til de modale hjelpeverbene hører burde, kunne, måtte, skulle, tore/tørre og ville.

Sammensatte tempusformer

I norsk har vi følgende sammensatte tempusformer: Presens perfektum: er/har gått Preteritum perfektum: var/hadde gått Presens futurum: skal/vil gå Presens futurum perfektum: skal/vil være/ha gått Preteritum futurum: skulle/ville gå Preteritum futurum perfektum: skulle/ville være/ha gått

Imperativ

Imperativ kalles også bydeform og angir at en prøver å få noen til å gjøre noe. Imperativ dannes ved at en sløyfer -e i inﬁnitivsformen: løp (av løpe), kom (av komme, med forenkling av -mm- i utlyd). Former som sykl, åpn kan virke tunge og en kan da la imperativformen falle sammen med inﬁnitiven (sykle, åpne).

Aktiv/passiv

Vi har både aktive og passive former av verbene. De aktive formene brukes når subjektet i setningen betegner den som utfører handlingen som ligger i verbet. Et eksempel har vi i Mannen skjøt bjørnen. Velger vi å ta utgangspunkt i bjørnen, kan vi si: Bjørnen ble skutt av mannen. Ble skutt er passiv form og setningen kaller vi passiv. Passiv kan uttrykkes – som her – ved hjelpeverbet bli. En annen måte er å bruke såkalt s-passiv: Bjørnen skytes av mannen. S-passiv bør helst ikke brukes i preteritum. Passivform med hjelpeverbet være uttrykker en tilstand, ofte som resultat av en tidligere handling: «Pan» er skrevet av Knut Hamsun.

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 1047 av 1063)

1047

adverb

ADVERB Adverb brukes for å modiﬁsere verb, adjektiv eller andre adverb. Mange av dem er lik intetkjønnsformen av det tilsvarende adjektiv. Han var helt utslitt etter prøven. De ﬂeste adverb er ubøyelige, men noen kan gradbøyes: fort – fortere – fortest Noen har uregelmessig gradbøyning: gjerne – heller – helst langt – lenger – lengst mye – mer – mest

KONJUNKSJONER (SIDEORDNINGSORD) Konjunksjoner er ubøyelige småord som binder sammen ord, ledd eller setninger. Forholdet mellom leddene er likeverdig. Konjunksjoner som hører til denne gruppen er: og, men, eller, for, så, både – og, enten – eller. Kari og Per er gift, men har ingen barn.

SUBJUNKSJONER (UNDERORDNINGSORD) Her er forholdet mellom leddene ikke likeverdig: Kari fortalte at hun ville ha barn når hun var ferdig med utdannelsen sin. Blant subjunksjonene ﬁnner vi fordi, at, hvis, dersom, når. Det tidligere relative pronomenet som og inﬁnitivsmerket å hører også hjemme i denne gruppen.

PREPOSISJONER Preposisjoner står til substantiv eller substantiviske ledd og danner da preposisjonsuttrykk. Substantivet eller det substantiviske leddet kalles styring. Preposisjonene sier noe om forholdet mellom styringen og andre ledd (eller ledd-deler) i setningen: Per ga boken til Kari. Hun ga den videre til damen fra Røde Kors.

INTERJEKSJONER Interjeksjoner er utropsord og svarord som ikke har noen normal funksjon i selve setningen, men som rommer et helt setningsinnhold. De kalles derfor setningsekvivalenter: Hei! Au! Ja.

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 1048 av 1063)

1048

minigrammatikk

SETNINGER En setning inneholder normalt minst to ledd: verbal (et ﬁnitt verb) og subjekt. Totalt regner vi med hele ni typer setningsledd.

Setningsledd

Verbal: Subjekt: Objekt: Adverbial: Predikativ: Formelt subjekt: Egentlig subjekt: Subjunksjonal: Konjunksjonal:

Per leser. Per leser. Per leser en bok. (direkte objekt) Per gir Kari en bok. (indirekte objekt) Hun leser raskt. Han gikk til huset. Kari er en lesehest. Alle kaller henne lærd. Det går mot høst. Det ligger en sykkel i grøfta. Han spurte om hun var hjemme. Han ble sint, men det varte ikke så lenge.

Setningstyper

På norsk har vi to hovedtyper av setninger: helsetninger og leddsetninger. Helsetninger Kari leser en bok. Per sier at Kari leser en bok. Leddsetninger Per sier at Kari leser en bok. Hvis du vil, kan du ta med boken hjem.

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 1049 av 1063)

Språkregler og skriveråd Gjennom tekstene vi skriver, viser vi hvordan vi klarer å formidle ulike typer informasjon. Ikke bare innholdet, men også skrivemåten, virker inn på lesernes oppfatning. Tekster med mange formelle feil gir et negativt inntrykk og kan hindre oss i å nå fram med budskapet slik som vi ønsker. Vi bør derfor legge vekt på at språket er så korrekt som mulig. Her skal vi se på en del sentrale språkregler og skriveråd.

TEGNSETTING Når vi snakker, bruker vi pauser, ekstra trykk og mimikk for å vise hva vi vil ha fram. Når vi skriver, er ulike tegn det viktigste hjelpemiddelet vårt for å oppnå det samme. Tegnene gir leseren signaler om hvordan teksten er bygd opp, hva som hører sammen, hva som skal skilles ut, og hvor det skal være pauser. Her skal vi se nærmere på noen av tegnene vi har mest bruk for når vi skriver.

Punktum

Vi bruker punktum når vi avslutter en ytring (ytring: det som ligger mellom skilletegnene punktum, spørsmålstegn og utropstegn). Punktum markerer en tydelig pause. Pass på at ikke ytringene blir for lange, for det kan gjøre en tekst tung å lese. Vi bør derfor kontrollere ytringslengden med jevne mellomrom mens vi skriver; når vi forkorter ord. Vanlige forkortelser er bl.a. for blant annet og o.l. for og lignende; ved ordenstall. Vi skriver 17. mai, 1. opplag og 7. sans; ved klokkeslett. Det er valgfritt om vi vil skrive klokkeslett uten tegn, med punktum eller med kolon: 0845, 08.45 eller 08:45.

· · · ·

Vi bruker ikke punktum i initialord, det vil si forkortelser med store bokstaver: NRK, SAS, FN i forkortelser for mål,vekt og valuta: m, km, cm, kg, kr (kroner), rbl (rubler) i overskrifter: Stadig flere kjøper leksehjelp (Bergens Tidende, 28.11.2014)

· · ·

Tre punktum

Tre punktum er et eget tegn, ellipse, som viser at noe er utelatt. Vi bruker tre punktum for å markere nøling, utelatelse av bokstaver eller en uavsluttet ytring. Ved utelatelse av hele ord skal det være mellomrom foran første punktum, men ikke mellomrom ved utelatte bokstaver: Ja, kan jeg komme, eller …? Hvem f… tror du at du er? Den som ler sist, …

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 1050 av 1063)

språkregler og skriveråd

1050

for å markere at noe er utelatt fra et sitat. Når noe er utelatt fra et sitat, setter vi tegnet i hakeparentes: Kommunereforma må ikkje bli ei bokmålsreform, som sist. Da vart talet på nynorskkommunar kraftig redusert som følgje av samanslåingar, seier Tennø. […] Bergens Tidende, 5. november, 2014

Spørsmålstegn

Vi setter spørsmålstegn etter et direkte spørsmål: Hvordan har du det? Dersom spørsmålet blir referert i indirekte tale, bruker vi også spørsmålstegn: «Hvordan har du det?» spurte hun. Legg merke til at spørsmålstegnet står foran anførselstegnet, og at det er liten bokstav etter anførselstegnet.

Utropstegn

Utropstegn setter vi etter ytringer som utrop, ønsker, oppfordringer, befalinger o.l.: Huff!, Lykke til!, Velkommen tilbake!, Sitt ned! Vi bruker helst dette tegnet etter korte ytringer. Ved lengre ytringer er det mest vanlig å sette punktum: Jeg ønsker dere velkommen tilbake. Dersom vi refererer direkte tale inne i en ytring, beholder vi utropstegnet: «Lykke til!» sa hun.

Komma

Komma setter vi inne i ytringer, og tegnet skal hjelpe oss til å få innholdet tydelig fram. De to setningene nedenfor viser hvor viktig plasseringen av et komma kan være: Gå, ikke vent til jeg kommer. Gå ikke, vent til jeg kommer. De viktigste kommareglene er: 1 Komma mellom sideordnede setninger som blir bundet sammen med og, eller, men, for Vi setter komma mellom sideordnede setninger, det vil si setninger av samme slag, for eksempel to helsetninger eller to at-setninger. Jeg likte ikke filmen, og det gjorde ikke de andre heller. Han sa at han ikke ville være med på kino, men at han gjerne ville treffe oss etterpå. Et unntak fra denne regelen er at vi skal sløyfe komma mellom to leddsetninger hvis subjunksjonen ikke blir gjentatt: Hvis du blir ferdig på jobb og du har lyst til å delta, må du gjerne komme. Er subjunksjonen med i begge leddsetningene, skal du bruke komma: Hvis du blir ferdig på jobb, og hvis du har lyst til å delta, må du gjerne komme. 2 Komma etter leddsetninger når de kommer først i en helsetning Hvis du har lyst, er du velkommen til middag i kveld. 3 Komma etter innskutte som-setninger (relativsetninger) Reglene som gjelder komma, bør du lære deg. I relativsetninger kan vi stryke som når ordet ikke er subjekt i setningen. Men selv om som er strøket, skal det være komma etter relativsetningen: Huset (som) de bodde i, var gammelt og trekkfullt.

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 1051 av 1063)

1051

tegnsetting

4 Komma foran unødvendige, innskutte som-setninger (relativsetninger) Når en som-setning fungerer som en tilleggsopplysning og er skutt inn i helsetningen, setter vi komma både foran og etter leddsetningen: Oslo, som er den største byen i Norge, ligger innerst i Oslofjorden. 5 Komma foran leddsetninger med løs tilknytning Vanligvis setter vi ikke komma foran leddsetninger. Men dersom leddsetningen fungerer som en tilføyelse eller en løst tilknyttet forklaring, skal det være komma foran leddsetningen: Jeg håper dere vil vurdere søknaden, selv om søknadsfristen er gått ut. 6 Komma ved oppregning uten konjunksjonen og Vi må kjøpe melk, egg, brød og kaffe. Legg spesielt merke til hvordan vi setter komma mellom adjektiv som står foran et substantiv. Dersom hvert adjektiv er et selvstendig, beskrivende ord, skal det stå komma mellom dem. Et lite, pent hus betyr at huset er lite og pent. Skriver vi et lite pent hus, synes vi ikke huset er pent. Her er lite et gradsadverb som forteller i hvilken grad huset er pent, og lite er underordnet adjektivet pent. 7 Komma ved innskutte ledd Vi setter komma foran og etter innskutte ledd: Bilen, en rød Volvo, ble tatt i 100 km i timen. 8 Komma foran men Det skal alltid være komma foran men, også når setningen er ufullstendig: Han kom til slutt, men da var det for seint. Hun var snill, men lat. 9 Komma etter tiltaleord, svarord og utropsord Etter tiltaleord, svarord og utropsord skal det alltid være komma: Kari, kan du hjelpe meg et øyeblikk? Ja, klart jeg kan. Flott, dette hadde jeg aldri klart aleine. 10 Komma foran mens? Dersom setningen som blir innledet med mens, uttrykker en motsetning, skal det stå komma foran mens: De fleste gikk på festen, mens noen dro hjem. Dersom mens signaliserer noe samtidig, skal det ikke være komma foran: Jeg tok en kopp te på kafeen mens jeg ventet på toget.

· ·

Semikolon

Semikolon er et «svakere» tegn enn punktum, og det blir ikke etterfulgt av stor bokstav. Tegnet blir brukt på to måter og må ikke blandes sammen med kolon. 1 Semikolon for å skape et lite opphold mellom to helsetninger når det er nær sammenheng mellom innholdet i de to setningene Jeg gikk på kino; de andre gikk hjem. 2 Semikolon for å skille sammensatte ledd fra hverandre i en oppregning Det var fire deltakere på møtet: Kari Hansen, rektor; Per Pettersen, rådgiver; Tom Nilsen, elevinspektør; Tove Nilsen, elevrepresentant.

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 1052 av 1063)

språkregler og skriveråd

1052

Kolon

1 Kolon ved ordrette sitat Ved sitater bruker vi stor bokstav i det første ordet etter kolon. Hun sa: «Det kom som en stor overraskelse.» 2 Kolon ved oppregning Ved oppregning skal det ikke være stor bokstav etter kolon: Disse tingene må du ha med deg: kopp, tallerken, kniv, skje og gaffel. 3

Kolon ved eksempler og forklaringer Ved eksempler og forklaringer skal det være liten bokstav i det første ordet etter kolon: Bilen har mange fordeler: miljøvennlig, eksklusivt interiør og god bagasjeplass. Når eksempelet eller forklaringen etter kolon er en helsetning, skal det første ordet i setningen ha stor bokstav: Én ting er sikkert: Denne løsningen blir for komplisert. Slik finner du fram: Ta første vei til venstre etter avkjørselen fra hovedveien, kjør 50 meter og stopp ved en rød garasje på høyre side av veien.

· ·

Anførselstegn

1 Anførselstegn ved direkte sitat «Jeg vurderer å søke ny jobb», sa hun. Legg merke til at kommaet står etter det siste anførselstegnet. Spørsmålstegn og utropstegn skal stå foran siste anførselstegn: «Hvem har lyst til å begynne?» spurte hun. «Nå må dere høre etter!» ropte han. Grunnen til at spørsmåltegn og utropstegn står foran anførselstegnet, er at disse tegnene er knyttet direkte til det som blir sitert. Det skal altså ikke stå andre tegn mellom anførselstegnene enn de som hører til den siterte teksten. Merk at da kommer det ikke komma etter det siste anførselstegnet. 2 Anførselstegn når vi bruker ord i en annen betydning enn den som er vanlig, ofte i forbindelse med ironi For et par år siden stod jeg i en «teppefabrikk» i et asiatisk land. Jeg setter ordet i anførselstegn fordi maskinene jo først og fremst var mennesker. (Paal Brekke: fra «Menneskerettighetserklæringen – vår menneskelige forpliktelseserklæring», 1962) 3 Anførselstegn ved oversettelser og forklaringer av ord og uttrykk Navnet Volvo kommer fra latin og betyr «jeg ruller».

Apostrof

Mange bruker i dag apostrof feil, trolig etter påvirkning fra engelsk. På norsk skal vi vanligvis ikke benytte dette tegnet i forbindelse med genitiv. Det heter: Pers bok. (Per’s bok er feil.) 1 Apostrof ved genitiv når ord slutter på s, z og x Lars’ bil, SAS’ nye rute, Siegfried Lenz’ roman, Bordeaux’ ordfører 2 Apostrof for å markere at det mangler bokstaver: Mester’n fra i fjor vant i år også.

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 1053 av 1063)

1053

tegnsetting

Aksenttegn

I norsk blir først og fremst disse aksenttegnene brukt: aksent aigu (idé) aksent grave (òg) aksent sirkumfleks (dyrefôr) Tegnene gir informasjon om uttale. Det er ikke påbudt å bruke dem i skrift på norsk, bortsett fra i noen navn. 1 Aksent aigu for markering av trykk I noen fremmedord kan vi bruke aksenttegn over bokstaven e for å vise hvor hovedtrykket ligger: idé, kafé, men tegnet er ikke obligatorisk (ide, kafe). Når vi bøyer ordene, er det valgfritt om vi vil beholde aksenttegnet eller ikke, selv om vi har brukt det i den ubøyde formen: idé – ideen – ideer – ideene eller idé – idéen – idéer – idéene. Det vanligste er å sløyfe aksenttegnet i bøyningsformene. Aksenttegnet blir også brukt for å vise hvor hovedtrykket ligger i noen utenlandske personnavn og geografiske navn: André, Bogotá. 2 Aksent aigu for markering av betydningsforskjell Vi kan få fram forskjellen mellom tallordet en og ei og determinativene en og ei ved å bruke aksenttegn i tallordene: Vi trenger bare én bil (ikke flere). Det kom éi jente (ikke flere) og tre gutter. 3 Aksent grave i en del navn og fremmedord, særlig i ord vi har fått fra fransk Genève, crème fraìche. I ord som har gått naturlig inn i norsk språk, brukes ikke aksent grave: bohem, premiere, suksess. 4 Aksent grave for å skille mellom konjunksjonen og og adverbet og i betydningen også Det er vanlig, men ikke obligatorisk, å bruke aksent grave i betydningen også: Per ville òg være med. 5 Aksent aigu og aksent grave for å opplyse om uttale ved tonelagsforskjeller Norsk har to tonelag, tonelag 1 (bønder) og tonelag 2 (bønner). Noen ordbøker gir signaler om uttalen. Ved tonelag 1 brukes aksent aigu: /bøn’ner/ (bønder). Ved tonelag 2 brukes aksent grave: /bøn‘ner/. 6 Aksent sirkumfleks i fremmedord Aksent sirkumfleks blir brukt i en del fremmedord, men er ikke obligatorisk i fellesnavn: entrecôte eller entrecote. I noen fremmede egennavn skal tegnet være med: Colôn, Côte d’Azur. 7 Aksent sirkumfleks for å vise uttale I noen ord kan vi bruke aksent sirkumfleks for å vise lukket uttale av o: dyrefôr, å fôre, men aksenttegnet er ikke obligatorisk.

Bindestrek

Hovedregelen er at vi ikke bruker bindestrek i sammensatte ord på norsk. Likevel skal vi noen steder bruke bindestrek, og noen steder er det valgfritt. Når vi bruker bindestrek, skal det ikke være mellomrom mellom leddene som bindes sammen. 1 Obligatorisk bruk av bindestrek I noen tilfeller er det obligatorisk å bruke bindestrek. Det gjelder i de fleste sammensetninger med ikke: ikke-sak, ikke-røyker

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 1054 av 1063)

språkregler og skriveråd

· · · · · · 2

1054

i sammensatte uttrykk som viser forbindelse, forhold o.l.: svart-hvitt-bilde, romersk-katolsk, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet ved en del sammensetninger med konjunksjon, preposisjon og adverb: berg-og-dal-bane, lag-på-lag-antrekk, gå-sakte-aksjon i de fleste sammensetninger der førsteleddet er en enkeltbokstav eller en forkortelse: c-dur, EU-motstander. Unntak: ubåt i bøyningsformer av vanlige forkortelser: tv-en, pc-en i sammensetninger der førsteleddet er et tall: 50-årsdag, 1.-personsforteller i sammensetninger der førsteleddet er et egennavn, og sammensetningen er laget for anledningen: Bjørgen-seier, Vålerenga-tap

Valgfri bruk av bindestrek Noen ganger kan bindestreken lette lesingen. Det gjelder særlig der tre konsonanter støter sammen. I slike sammensatte ord kan vi velge mellom å binde sammen med bindestrek eller stryke en av konsonantene: buss-sjåfør eller bussjåfør, trykk-koker eller trykkoker Mange sammensetninger med egennavn er så vanlige at de kan fungere som fellesnavn. Her er det ofte valgfritt om vi velger sammenskriving eller bindestrek. Bruker vi bindestrek, skal vi ha stor forbokstav i egennavnet: Brann-spiller eller brannspiller, Oslo-folk eller oslofolk.

· ·

Tankestrek

En tankestrek er lengre enn en bindestrek. I noen tilfeller skal det være mellomrom mellom det som kommer før og etter tegnet. Andre ganger skal det ikke være mellomrom. 1 Tankestrek ved innskudd Når vi bruker tankestrek ved innskudd, skal det være mellomrom mellom det som står før og etter tankestreken: Bussen var – som vanlig – ganske mye forsinket. 2 Tankestrek ved pause Tankestreken kan markere en tydelig pause (kunstpause). Det skal være mellomrom før og etter tankestreken: Dette kan vi klare – men det forutsetter at alle stiller opp og gjør sitt beste. 3 Tankestrek ved replikk (replikkstrek) Tankestrek er mye brukt for å markere replikker, særlig når replikkene kommer på ny linje. Det skal alltid være mellomrom etter tankestreken: – Norsk design kjennetegnes gjennom bruken av naturlige materialer og en ofte ujålete og tilgjengelig funksjonalisme. (Kai Eide, intervjuet av Axel Sandberg, i Varden 18.02.2017) Når vi refererer utsagn fra to forskjellige personer, brukes linjeskift og tankestrek for å markere at det er to som uttaler seg: – Hva slags bøker leser du helst? – Jeg leser for det meste krim. 4 Tankestrek ved sifre, tid og avstand Når vi bruker tankestrek i uttrykk for sifre, tid og avstand, skal det ikke være mellomrom før og etter tankestreken. Talluttrykk: 15–20 biler eller femten–tjue biler Klokkeslett: 18.30–20.00 Datoer: 22.–24. februar, 25. november–1. desember Årstall: 1814–2014, 1618–1648 eller 1618–48 (ved samme hundreår) Avstand: Én billett Oslo–Bergen tur-retur

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 1055 av 1063)

1055

tegnsetting

5 Tankestrek i stedet for «mellom … og» Når vi bruker tankestrek i betydningen «mellom … og», skal det ikke være mellomrom foran og bak tankestreken: Kampen Odd–Brann endte uavgjort. Odd–Brann-kampen endte uavgjort.

Parentes

Det er fire forskjellige parenteser: rund parentes (…), hakeparentes […], sløyfeparentes {…} og vinkelparentes <…> De to siste brukes mest i fagspråk knyttet til matematikk og informatikk. Her skal vi se nærmere på rund parentes og hakeparentes. 1 Rund parentes ved innskudd av tilleggsinformasjon og kildehenvisninger Tilleggsinformasjon som ikke blir skrevet ut i sammenhengende tekst, setter vi i rund parentes: Trygve Lie (1896–1968) var den første generalsekretæren i FN. Til sammen ble det solgt kunst for 12,5 milliarder dollar (105 milliarder kroner) på kunstauksjoner verden over i 2016. (Klassekampen 28.02.2017) 2 Hakeparentes når noe er utelatt Tre punkt i hakeparentes viser at noe er utelatt: I fjor kom 265 pasienter til Haukeland med resistente bakterier. Nå er jobben begynt for å kutte antibiotikabruken. Tre damer fører an. […] Målet er å redusere bruken av bredspektret antibiotika med 30 prosent. (Bergens Tidende, 27.02.2017) 3 Hakeparentes ved egne kommentarer i et sitat «I diktene sine lever han [Olav H. Hauge] i og med naturen – som arbeidsmenneske.» (Øystein Rottem: Litteraturhistorie, 1993) 4 Parentes og punktum Når det som står i parentesen, hører til setningen, kommer punktum etter parentesen: Alle var positive til forslaget (bortsett fra én som var litt usikker). Kommer innholdet i parentesen etter punktum, skal det første ordet i parentesen ha stor bokstav, og det skal stå punktum inne i parentesen: Alle gikk til slutt inn for forslaget. (Bare én var litt usikker.)

STOR OG LITEN FORBOKSTAV En hovedregel er at vi setter stor forbokstav i det første ordet etter setninger som avsluttes med store skilletegn (punktum, spørsmålstegn og utropstegn): Dagen begynte med tåke og regn. Alle var usikre på om det ble noen tur. Skal vi utsette turen? Nei, været kan jo bedre seg utover dagen. Makan til tull! Det er klart vi skal dra. For enkeltord er hovedregelen er at vi skriver egennavn (appellativer) med stor forbokstav, fellesnavn (proprier) med liten forbokstav. Egennavn er substantiv som forteller hva enkelteksemplarer av substantiv heter: Lise er navnet på en person, Buster er navnet på en hund, og London er navnet på en by. Fellesnavn er betegnelsen for alle eksemplarer som hører til en bestemt art: kvinne, dyr, by.

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 1056 av 1063)

språkregler og skriveråd

1056

I enkelte sammenhenger kan det likevel være tvil om ord skal ha stor eller liten forbokstav, og vi skal derfor se nærmere på noen generelle regler. 1

Vi bruker stor forbokstav ved navn på personer, geografiske steder og dyr: Kari, Geilo, Nord-Norge, Blakken religiøse og mytologiske navn: Gud, Frelseren, Odin, Buddha geografiske navn som har utgangspunkt i himmelretninger: Østen, Vesten, Norden, Syden navn på bøker, religiøse skrifter, aviser og tidsskrifter: Halvbroren, Bibelen, Det nye testamente, Koranen, Aftenposten, Friluftsliv navn på offentlige bygninger: Slottet, Sentralbanestasjonen, Nasjonalgalleriet navn på politiske partier, statsorganer, foreninger o.l.: Stortinget, Senterpartiet, Sivilforsvaret, Sikkerhetsrådet, Høyesterett, Rosenborg sammensatte egennavn, men der skal bare det første ordet ha stor forbokstav: Det hvite hus, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk rikskringkasting, FNs sikkerhetsråd, Telemark fylkeskommune, Den hellige ånd Private institusjoner og organisasjoner bestemmer selv skrivemåte for sammensatte navn, og mange navn har lange tradisjoner for å bruke store forbokstaver i alle ledd: Den Nationale Scene, Bergens Tidende, Noregs Mållag tilnavn uten artikkel (determinativ): Halvdan Svarte, Døperen Johannes. I tilnavn med artikkel har tilnavnet liten bokstav: Olav den hellige, Karl den store, den hellige Birgitta

· · · · · · ·

Vi bruker liten forbokstav ved titler, tiltale og stillinger: kong Harald, herr president, kommunelegen opprinnelige egennavn som blir brukt som fellesnavn: diesel, røntgen, celsius navn på dager, måneder, årstider og høytider: mandag, juni, vinter, påske (men Kristi himmelfartsdag) nasjonalitetsnavn og språk: tysker, tysk fellesnavn som inneholder eller stammer fra et egennavn: grønlandshund, sankthansaften avledninger av egennavn: bergenser, marxist

· · · · · ·

NOEN REGLER FOR ORDVALG Det er ikke alltid lett å holde styr på ordvalget når vi skriver. Skal vi skrive lenger eller lengre, og eller å? Her er en oversikt over noen av de områdene der det er lett å gjøre feil.

Og eller å?

Når vi snakker, hører vi ikke forskjell på og og å, men i skrift kommer det tydelig fram at og og å blir brukt på ulike måter. Og er en konjunksjon som binder sammen sideordnede ledd og setninger. Å kan bare stå foran et verb i infinitiv: De gråt og lo om hverandre. Hun likte boka, og det gjorde de andre også. De begynte å gråte. Noen ganger kan det være vanskelig å avgjøre om vi skal bruke og eller å:

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 1057 av 1063)

1057

noen regler for ordvalg

1 Dersom to infinitiver uttrykker to forskjellige handlinger, skal de skilles med og: Han skulle reise til byen og gå på skole. De lærte å lese og skrive i første klasse. 2 I verbal sammensatt av modale hjelpeverb og infinitiver skal vi bruke og selv om den ene infinitiven er strøket: Hun skulle (gå) ut og jogge. Sammen med de modale hjelpeverbene skulle, måtte, ville og burde er det svært vanlig at den første infinitiven strykes på denne måten. 3 Dersom to infinitiver uttrykker én og samme handling, skal de skilles av å: Nå vil han begynne å lære fransk. 4 I uttrykk der vi bruker presens partisipp, skal vi alltid ha og foran infinitiven: De ble sittende og vente. Hjelperegel Dersom vi er i tvil om vi skal bruke og eller å, kan vi finne ut hva som er riktig ved å forandre tiden på det første hovedverbet. Må vi forandre på infinitiven også, skal vi bruke og. Når infinitiven ikke forandrer seg, skal vi skrive å: Hun ville selge bilen og kjøpe sykkel. Hun solgte bilen og kjøpte sykkel. De begynte å gråte. De begynner å gråte. De ble stående og se. De stod og så.

Lengre eller lenger?

Adjektivet lang bøyer vi slik: lang – lengre – lengst Lengre er altså komparativ av adjektivet lang: Denne veien er lengre enn den andre. De to adverbene langt og lenge blir bøyd slik: langt/lenge – lenger – lengst Lenger er altså komparativ av langt/lenge: Vi kjørte lenger i dag enn i går. Vi måtte vente lenger denne gangen.

Da eller når?

Både da og når er tidssubjunksjoner. 1 Vi bruker da når noe har skjedd i fortiden: Da vi kom fram, var det blitt mørkt. 2 Vi bruker når om noe som gjentar seg, eller om noe som skal skje i framtiden: Det er viktig å bruke sikkerhetssele når vi kjører bil. Når jeg er ferdig med leksene, skal jeg på fotballtrening. 3 Vi bruker når om noe som gjentok seg i fortiden: Når det regnet, pleide vi sitte inne og spille kort. Huskeregel Den gang da, hver gang når.

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 1058 av 1063)

språkregler og skriveråd

1058

Ovenfor eller overfor?

Mange blander sammen ovenfor og overfor. Ovenfor er det motsatte av nedenfor og betyr at noe ligge høyere oppe i forhold til noe annet: Huset mitt ligger ovenfor hovedveien. Ordet overfor forteller oss at noe er på samme nivå, vi møter det ansikt til ansikt: Vi stod rett overfor hverandre. Hun stod overfor et problem.

Særskriving eller sammenskriving?

Dersom vi skriver et flerleddet uttrykk i ett ord, kaller vi det sammenskriving. Deler vi det opp i enkeltord, kaller vi det særskriving. Av og til kan det være vanskelig å avgjøre om uttrykket skal ha særskriving eller sammenskriving. Heter det for eksempel i går eller igår? I mange tilfeller kan den såkalte «trykktesten» gi signal om hvordan vi skal skrive et sammensatt uttrykk. Er det mulig å legge trykket på det siste ordet, skal det ha særskriving: i land. Her kan vi legge trykket på land. Det kan vi ikke i kjempevanskelig. Derfor skal det skrives som ett ord. Vi skal se nærmere på noen av reglene som gjelder for særskriving og sammenskriving. 1 Preposisjon som førsteledd De aller fleste uttrykk med preposisjoner som førsteledd skal ha særskriving: i går, i alt, i hjel, av gårde. Unntak er når et uttrykk er satt sammen av to preposisjoner. Da skrives det vanligvis i ett ord: iblant, imellom, imot, ifra. I mange tilfeller kan du velge mellom særskriving og sammenskriving uten at uttrykket skifter betydning: istedenfor eller i stedet for, iallfall eller i alle fall. 2 Betydningsforskjeller Mange sammensatte uttrykk får forskjellig betydning med særskriving og sammenskriving. Her noen vanlige eksempler: alt for – altfor: Alt for betyr «å gjøre alt du kan»: Alt for Norge! Altfor betyr «i for høy grad»: Han kom altfor seint. en gang – engang: En gang kan vise til noe i en ubestemt fortid: Det var en gang en mann som hadde tre sønner. Det er også vanlig i uttrykk med samme betydning som straks og med det samme: Kom hit med en gang! Engang betyr «først» og «i realiteten»: Når det engang har skjedd, får vi gjøre så godt vi kan. I forbindelse med nekting kan engang erstatte til og med: Forstod du ikke det engang? etter som – ettersom: Ved særskriving betyr etter som det samme som «etter hvert som» eller «avhengig av»: Etter som tida gikk, forstod vi alt bedre. Det er alt etter som en ser det. Sammenskrivningen ettersom kan vi bruke på samme måte som «fordi»: De tok bussen ettersom det var blitt mørkt.

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 1059 av 1063)

1059

noen regler for ordvalg

i følge – ifølge: Uttrykket i følge betyr det samme som «sammen med»: De kom i følge med statsministeren. Ifølge betyr i samsvar med eller etter det: Ifølge reglementet er dette feil. Ifølge statsministeren har det ikke skjedd noe ulovlig. over alt – overalt: Uttrykket over alt betyr at noe står over alt annet: Hensynet til menneskeverdet står over alt. Ved sammenskriving betyr overalt det samme som «alle steder»: Det var rot overalt. Særskrivingssyke I dag er det en økende tendens til å dele opp ord som skal ha sammenskriving. Det er ikke noe særnorsk fenomen, for det samme skjer i mange andre europeiske land. En sannsynlig årsak er påvirkningen fra engelsk, et språk som har langt mer særskriving enn blant annet norsk, svensk, dansk, nederlandsk og tysk. Særskriving kan iblant gi direkte komiske effekter. Hva synes du om at stekt kylling lever, og at ananas biter? Og hva vil du helst ha, lammekoteletter eller lamme koteletter?

NOEN GRAMMATISKE EMNER

Subjektsform eller objektsform av pronomen?

På norsk har mange pronomen to forskjellige former, subjektsform og objektsform. Subjektsformen bruker vi når pronomenet er subjekt i en setning: jeg skriver, du går, vi kommer, de sitter. Objektsformen bruker vi når pronomenet står som -objekt: han så meg/deg/oss/dem -styring til en preposisjon: han så på meg/deg/oss/dem

· ·

Vi skal se nærmere på en del tilfeller der det ikke alltid er like lett å avgjøre om vi skal bruke subjektsformen eller objektsformen når vi skriver. 1

Subjektsform eller objektsform etter sammenligningsordet enn? På bokmål kan vi velge om vi vil bruke subjekts- eller objektsform etter sammenligningsordet enn: Han løper fortere enn meg eller Han springer fortere enn jeg. Objektsformen meg er mest brukt på bokmål. I den siste setningen kan vi tenke oss at vi har strøket gjør: Han springer fortere enn jeg gjør. Setter vi inn gjør, må vi selvfølgelig bruke subjektsformen jeg. Det samme gjelder for du/deg, vi/oss, hun/henne, han/ham, de/dem. Noen ganger kan bruken av objektsformen skape usikkerhet: Per besøker Kari oftere enn meg. Setningen kan ha to betydninger: a) Per er oftere på besøk hos Kari enn hos meg. b) Per besøker Kari oftere enn det jeg gjør. Vil vi har fram betydning a, bruker vi meg. Vi vil ha fram betydning b, velger vi jeg. Som regel vil betydningen gå fram av sammenhengen, men er vi i tvil, må vi tenke over hvilken form vi skal bruke.

2 Subjektsform eller objektsform etter sammenligningsordet som? Som ved sammenligningsordet enn kan vi velge mellom subjekts- og objektsform etter som: De gjorde det samme som jeg eller De gjorde det samme som meg. Men: De gjorde det samme som jeg gjorde.

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 1060 av 1063)

språkregler og skriveråd

1060

3 De eller dem foran som? Forbindelsen de som blir ofte opplevd som en fast forbindelse. Mange bruker subjektsformen de i stedet for objektsformen dem foran som i relativsetninger: Hun roste de som hadde hjulpet til. Språkrådet sier at det er akseptabelt å skrive de som i slike sammenhenger, men anbefaler likevel å bruke objektsformen dem: Hun roste dem som hadde hjulpet til. I de tre eksemplene nedenfor er det tillatt å bruke subjektsform i stedet for objektsform, men Språkrådet anbefaler objektsformen: De som objekt: Han trøster de som sørger. Språkrådet anbefaler: Han trøster dem som sørger. De som styring til preposisjon: Jeg stoler på de som har ansvaret. Språkrådet anbefaler: Jeg stoler på dem som har ansvaret.

· ·

4 De eller dem som predikativ? Det er valgfritt å bruke de eller dem når pronomenet står som predikativ: Det er de/dem. (Predikativ er et forklarende tillegg til uselvstendige verb som være, bli.)

Sin/sitt/sine eller hans/hennes/deres?

Hans, hennes og deres er possessiver (eiendomsord) i 3. person. Sin, sitt og sine er refleksive possessiver som viser tilbake til subjektet i setningen. Se på disse to setningene: Hun besøkte foreldrene sine. Hun besøkte foreldrene hans/hennes/deres. I den første setningen besøkte subjektet (hun) sine egne foreldre. I den andre besøkte hun foreldrene til noen andre. Se på de to setningene nedenfor: Per bad Lars besøke foreldrene sine. Per bad Lars besøke foreldrene hans. Hjelperegel For å kontrollere om vi har brukt riktig possessiv, kan vi skrive om til direkte tale med jeg som subjekt: Jeg (Per) bad Lars besøke foreldrene sine. Jeg (Per) bad Lars besøke foreldrene mine.

Samsvarsbøyning

Samsvarsbøyning vil si at ord blir bøyd i forhold til andre ord som de hører sammen med. For eksempel får adjektivet rød formen rødt når det står sammen med et substantiv i intetkjønn: et rødt eple. Står adjektivet rød sammen med et substantiv i flertall, får det formen røde: røde epler. Tilsvarende er det sammenheng mellom substantiv og pronomen: gutten – han, jenta – hun og barnet – det. Eksemplene foran er enkle, men i blant kan det være vanskelig å avgjøre hvilke former vi skal velge. 1 Samsvarsbøyning for substantiv–adjektiv ved sideordnede ledd Ofte kan to eller flere substantiv danne subjekt i en setning. De sideordnede subjektene kan ha forskjellig kjønn og forskjellig tall. Forskjellig kjønn: Når de sideordnede leddene har forskjellig kjønn, retter bøyningen av adjektivet seg etter leddet som står nærmest predikativet: Både jakka og skjørtet var grått.

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 1061 av 1063)

1061

noen grammatiske emner

Forskjellig tall: Når det siste av de sideordnede leddene står i flertall, får predikativet flertallsbøyning: Både treneren og spillerne var fornøyde. Hvis det siste leddet står i entall, er det mer vanlig å gi predikativet entallsform: Verken spillerne eller treneren var fornøyd. Bruker vi både eller så vel – som, er det vanlig å bruke flertallsform: Både spillerne og treneren var fornøyde. Så vel spillerne som treneren var fornøyde.

2 Samsvarsbøyning for adjektiv ved kollektivord Kollektivord er ord i entall, men som omfatter flere: brudepar, folk, familie, gruppe, komité, publikum. Selv om subjektet er et kollektivord i entall, får som regel adjektivet flertallsbøyning når det står som predikativ: Publikum var fornøyde. Folk er stort sett fornuftige. 3 Samsvarsbøyning med perfektum partisipp som adjektiv Når vi bruker perfektum partisipp som en del av verbalet, blir ikke partisippet bøyd på bokmål. Men når det blir brukt som et adjektiv, kan vi bøye det: Bussene var overfylte. De gamle bøkene var tungleste. Barna er underernærte. I de tilfellene hvor et perfektum partisipp har tettere tilknytning til verbet, er det ikke så vanlig å bøye det: Foreløpig er ikke resultatene kjent. De syke er isolert fra resten av laget. Alle var opptatt med sitt. 4 Samsvarsbøyning ved faste uttrykk med verb + adjektiv + preposisjon Det er vanlig å bruke ubøyd form i en del uttrykk med verb + adjektiv + preposisjon. Her noen eksempler på slike uttrykk: å være glad i: De er glad i hverandre. å bli klar over: De ble klar over problemet. å være lei for: Vi er lei for problemene du har fått. 5 Samsvar mellom kollektivord og pronomen I de fleste tilfeller er det uproblematisk å velge riktig pronomen: gutten – han, jenta – hun, barnet – det, guttene – de. Ved kollektivord er det ikke like opplagt om vi skal bruke entalls- eller flertallsform av pronomen. Skal vi skrive publikum likte det som de hørte eller publikum likte det som det hørte? I dag er flertallsformen den vanligste selv om det er grammatisk mest korrekt å bruke entallsformen. Det er mest naturlig med flertallsform ved kollektivordene folk (i betydningen mennesker) og par: Folk sa det de mente. Brudeparet fikk det de ønsket seg. Det er mest naturlig med entallsform ved kollektivord som utgjør en enhet: De kritiserte regjeringen for at den ikke gjorde nok for å hjelpe fattige familier.

· ·

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 1062 av 1063)

språkregler og skriveråd

1062

BRUK AV KILDER Når du skriver om ulike faglige emner, har du som regel bruk for å hente inn fagstoff fra ulike kilder. Du bør være kritisk til hvilke kilder du velger å bruke, ikke minst når du søker stoff på Internett. I fagtekster er det bestemte regler for hvordan du refererer til kildene, og for hvordan du setter opp en kildeliste.

Kildevalg

Hovedkriteriene for valg av kilder er kvalitet og relevans. Her er noen punkter som kan være fornuftige å tenke over når du er på jakt etter stoff: Hvor troverdig er kilden? Hvilken autoritet (faglig kompetanse, erfaringer osv.) har forfatteren? Hvor objektiv er kildeteksten? Finner du den informasjonen du trenger til emnet du skriver om? Er kilden aktuell? Eldre tekster og tekster som har ligget lenge på Internett, kan være utdaterte. Unngå nettkilder der det ikke er oppgitt navn på forfatter eller institusjon.

· · · · · ·

Å bruke kilder i egne tekster

Når du bruker kilder i en tekst, skal det gå tydelig fram hva som er ditt eget, og hva du har hentet fra andre kilder. Unnlater du å opplyse om kilde, er det plagiat. Du kan referere til kilder på ulike måter: 1 Korte, direkte sitat Av og til er det naturlig å sette inn korte sitat (under 40 ord) der du refererer nøyaktig det som står i kilden. Slik går du fram ved direkte sitat: Pass på å gjengi nøyaktig det som står i kildeteksten (også eventuelle skrivefeil eller tegnsettingsfeil). Sitatet skal stå i anførselstegn. I en parentes foran eller etter sitatet settes forfatteretternavn, publiseringsårstall og eventuelt sidetall. Dersom forfatternavnet nevnes i presentasjonen av sitatet, står bare årstall og sidetall i parentesen. Selve boktittelen står i den alfabetiske litteraturlisten bakerst i teksten.

· · ·

Eksempel: I omtalen av Camilla Collet skriver Per Thomas Andersen (2001, s. 218): «Som kvinnesaksforkjemper er det nærliggende å plassere Camilla Collett som forskjellsfeminist.» 2 Lange, direkte sitat Når vi setter inn lange sitat, markerer vi det med innrykk på ny linje. Her bruker vi ikke anførselstegn, og skriftstørrelsen er den samme som i den øvrige teksten: Som nasjonsbyggjar var Aasen både typisk og utypisk for si samtid. På midten av 1800-talet skulle den norske identiteten skapast – og det går som ein raud tråd gjennom forfattarskapen. Men ulikt ein del andre trekkjer ikkje Aasen liner til storstilte historiske hendingar frå den gongen Noreg var ei stormakt, og han brukar ikkje likningar frå naturen for å finne fram til «den norske folkesjela». Derimot snakkar han både til og for folket (den gongen bøndene), anten som ein kveik eller som forsvar for livssituasjonen deira. (Astrid Marie Grov: «Ivar Aasen – ein politisk diktar?», Språknytt, 2/2013, s. 20)

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 1063 av 1063)

1063

bruk av kilder

3 Indirekte sitat Vi kan også velge å gi et indirekte, detaljert referat av sitatet. Da skal vi også oppgi kilde, men vi bruker ikke anførselstegn: I Norsk litteraturhistorie skriver Per Thomas Andersen (2001, s. 218) at som kvinnesaksforkjemper er det nærliggende å plassere Camilla Collett som forskjellsfeminist. 4 Litteraturliste I en litteraturliste fører vi opp alle kilder som vi har brukt i arbeidet med en tekst. Her er en oversikt over hva litteraturlista skal inneholde:

· · · · ·

Bøker: Forfatter (etternavn + fornavn), årstall i parentes, boktittel (i kursiv), utgiversted og forlag: Andersen, Per Thomas (2001), Norsk litteraturhistorie, Oslo: Universitetsforlaget Enkelttekster fra samlinger: Forfatter (etternavn + fornavn), tittel i anførselstegn, Fornavn og etternavn + eventuelt (red.), årstall i parentes, boktittel i kursiv, utgiversted og forlag: Ryen, Else: «Fagspråk – språk for spesielle formål», Jon Erik Hagen og Kari Tenfjord (red.) (1999), Andrespråksundervisning, Oslo: Ad Notam Gyldendal Tidsskriftartikler: Forfatter (etternavn + fornavn), årstall i parentes, tittel i anførselstegn, navn på tidsskrift i kursiv, årgang og nummer, sidetall: Astrid Marie Grov (2013), «Ivar Aasen – ein politisk diktar?», Språknytt, 2/2013, s. 20 Avistekster: Forfatter (etternavn + fornavn), årstall i parentes, tittel i anførselstegn, avisnavn i kursiv, dato og sidetall: Kristjánsson (2017), «Datatyranniet», Klassekampen, 03.03.2017, s. 2 Internettkilde med oppgitt forfatter: Forfatter (etternavn + fornavn), årstall i parentes, tittel i kursiv, nettadresse, nedlastningsdato i parentes: Gunnar Skirbekk (2016), Statsborgarskap gir medansvar, http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Statsborgarskap-gir-medansvar–GunnarSkirbekk-12188b.html, (nedlastet: 07.03.2017) Internettkilde uten oppgitt forfatter: Tittel i kursiv, årstall i parentes, nettadresse, nedlastingsdato i parentes: Førstehjelp – hva gjør du? (2015), https://norskluftambulanse.no/forstehjelp/, (nedlastet: 07.03.2017)

Kilder Berge, A.L. (2006) Spenn minigrammatikk, Oslo: Cappelen Damm Faarlund, J.T., Lie, S. og Vannebo, J.I. (1997) Norsk referansegrammatikk, Oslo: Universitetsforlaget Søyland, A. og Fretland, J.O. (2015) Norske skrivereglar, Oslo: Samlaget Vinje, F.E. (1987) Moderne norsk, 4. utgave, Bergen: Fagbokforlaget Vinje, F.E. (2009) Skriveregler, 9. utgave, Oslo: Aschehoug www.ordnett.no www.sprakradet.no