1 Substantiv
stans (av jul, gutt, barn, trikk). Men dette er langt fra noen regel. Hvis siste ord begynner på e-, får vi dobbel e: barneekspert. Med -s Mange ord får en -s mellom substantivene: treningstøy, mannssjåvinisme, synsfelt, vinduskarm, kjærlighetssorg. Når det siste ordet begynner på s, får vi altså dobbel s: Når det heter treningstøy, heter det også treningssko. Det er umulig å gi noen allment brukbare regler om «når vi trenger en ekstra s». Det vi kan si, er at visse endelser alltid får -s. Det gjelder: -sjon, -else, - het, -tet, -ment, -dom, -skap. Endelser på -ing kommer i en særstilling. De ordene som er dannet av verb, får s: veiledningstjeneste, undervisningsleder. Ord som betegner personer varierer, men det vanlige nå er direkte sammensetning: vikingtida, flyktningmottak. Noen ganger brukes s for å markere skille når også første ledd er sammensatt: vannkran – varmtvannskran, barneklær – småbarnsklær, julefest – førjulsfest. En s kan altså hjelpe oss å se hvordan et ord er satt sammen: En barneskinnlue er en skinnlue for barn. En kaninskinnslue er en lue av kaninskinn. Det er imidlertid langt fra alltid vi får s, selv om førsteleddet er sammensatt.
Det første ordet avgjør om det skal bli sammenbindingsbokstav eller ikke. Når det heter gutteklær, heter det også gutteskole, guttetur osv. Noen ord avviker likevel fra dette. For eksempel: mannfolk, mannskor, mannefall og landsted, landskamp, landevei. Men dette gjelder få ord, og regelen om at første ledd opptrer likt i sammensetninger, er vanligvis kjekk å ha.
1.12 N år skal adjektivet og substantivet settes sammen til ett ord? Eleveksempler 1 *Jeg har fått jobb som en spansk lærer. 2 *I Ghana vi har system med stor familie. Adjektivet er normalt et beskrivende ord som står som eget ord foran et substantiv og bøyes etter det: en pen gutt, et pent hus, pene steder, den pene
32