Nm&m 8his blabok

Bjørn Ingvaldsen Ingunn Kristensen

Det nye hovedområdet «Utforskeren», kompetansemålene og de grunnleggende ferdighetene i faget blir ivaretatt gjennom:

Bjørn Ingvaldsen Ingunn Kristensen

• Oppgavestoff som krever en utforsker!

• Historiefortellinger og fagtekster • Mange store og små bilder som gir levende historie • Ordforklaringer i marg • Kart som støtter forståelsen • Tidslinjer med bilder Elevbøker: Historie, Geografi og Samfunnskunnskap Gratis fagnettsted for elevene Digitale lærerveiledninger med tavlebok

Nye Makt og menneske er skrevet etter Kunnskapsløftet, revidert læreplan av 2013.

BOKMÅL

ISBN 978-82-02-41173-2

nyemaktogmenneske.cdu.no 9 788202 411732

www.cdu.no

BOKMÅL

104017 GROMS Historie 8 BM 140101 Omslag TIL TRYKK.indd 1

06.03.14 14:40

Bjørn Ingvaldsen Ingunn Kristensen BOKMÅL

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 1

20/08/14 15:54

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 2

20/08/14 15:54

Innhold Kjære elev!. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvorfor samfunnsfag?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvordan bruke boka?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5 5 8

Kapittel 1

Tankene som forandret verden. . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Amerika. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Pilegrimene.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kolonikrigene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Utrydding av indianerstammer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Protester mot skatter og avgifter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mot uavhengighet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Uavhengighetserklæringen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Frankrike på 1700-tallet.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvem skulle bestemme?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Nye tanker. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Et viktig møte. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Uenighet om stemmene.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Likhet for alle!.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kvinnene i det franske samfunnet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Monarki eller republikk?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kirken mistet sin makt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Stille før stormen.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Problemene vokser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kongefamiliens skjebne. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Terror og blodbad. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mer blodbad. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

11 12 13 14 16 17 18 18 26 30 31 33 33 36 37 40 41 42 42 43 45 46

Kapittel 2

Opprør i Europa!. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

53 Mange stater.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 Republikken Frankrike.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55

Den franske revolusjonen skremmer og oppmuntrer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Napoleon Bonaparte. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Napoleonskrigene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Europa har fått nok av Napoleon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Slaget er tapt.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Aldri mer revolusjon – Wienkongressen. . . . . . . . . . . . . .

Det tyske forbund.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Uro og opprør i Europa.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Julirevolusjonen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fattig og rik – forskjellen blir mer synlig. . . . . . . . . . . . . .

Revolusjonen i 1848. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

«Vi må erobre demokratiet!».. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Nasjonalisme og identitet.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Italiensk samling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Preussen blir mektigere.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Det tyske keiserriket.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

57 57 59 61 62 64 66 67 69 70 72 73 74 75 77 79

Kapittel 3

Vi ere en Nation, vi med … ‒ Norge på 1800-tallet.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

87 Oppgangstid. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 Danmark-Norge velger side. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 Et isolert Norge.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 Norge får et pusterom. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 Kielfreden.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 Kristian Fredriks plan.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 Eidsvoll, april 1814. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Jøder har ingen adgang! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 Grunnloven undertegnes. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 Mossekonvensjonen og den nye unionen. . . . . . . . . . . . 102 Maskinene kommer til Norge. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110

3

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 3

20/08/14 15:54

Reisetiden kortes ned. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 Hvem arbeidet i fabrikkene?.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 Elendige arbeidsforhold. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 Byene vokser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 Arbeiderbevegelsen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 Hvem bestemte i Norge?.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116 «All makt i denne sal!». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 Statsrådssaken. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 Hva med kvinnene?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 Norsk nasjonalisme. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 Ut av unionen!. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122

Kapittel 4

Maskinene kommer!. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 Når og hvor?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131 «Spinning Jenny». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132 Befolkningen øker. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 Forandringer i jordbruket. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134 Markeder og råvarer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136 Dampmaskinen tar jobben.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139 Nye veier til lands og til vanns. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141 Jernbanen – en liten revolusjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142 Arbeidsforhold. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144 Kvinnene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146 Barnearbeid. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146 Arbeidernes levekår i byene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148

Kapittel 5

Sivilisasjoner møtes.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157

De første samfunnene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159 Afrika. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161 Menneskets vugge.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161 Afrikanske samfunn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162 Europeerne kommer.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 164 Slaveri. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 164 Nord- og Mellom-Amerika. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165

USA får nye stater. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 Monroedoktrinen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166 Kampen mot slaveriet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166 Borgerkrig i USA. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 168 Indianerne. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 168 Jernhesten og det amerikanske eventyret. . . . . . . . . . . . 170 Canada – føderasjonen i nord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171 Ny-Spania. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 172 Sør-Amerika.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 176 Kontinentet koloniseres. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 176 Frihetskamp. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 177 Asia.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 178 India.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 178 Kina – den store staten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180 Japan. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 181 Oseania.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 182 Australia. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183 New Zealand.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185

Kapittel 6

På jakt etter lykken.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191

Utvandringen fra Europa. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 193 Befolkningen øker. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 193 Det nye jordbruket gjør mange arbeidsledige. . . . . . . 194 De første utvandrerne fra Norge.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 195 Den store utvandringen til Amerika... . . . . . . . . . . . . . . . . . 196 Amerikabrevene.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 198 Uimotståelige tilbud.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 199 Årsaker til at utvandringen forandret seg.. . . . . . . . . . . . 199 Reisen og mottagelsen på den andre siden av havet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 200 Nybyggerlivet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 202 Det amerikanske samfunnet forandrer seg. . . . . . . . . . 204 Gull!. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 204

Register.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 211

4

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 4

20/08/14 15:54

Kjære elev!

0_01 0_06 alle)

Hvorfor samfunnsfag?

Vi stilte følgende spørsmål til noen elever i ungdomsskolen: Hvorfor tror du vi har samfunnsfag i skolen? Hva forbinder du med ordet «Utforskeren»?

Her er de svarene vi fikk: • Samfunnsfag er vel viktig for at vi skal skjønne hvorfor landet vårt er som det er!

• I samfunnsfagstimene skal vi lære å diskutere ordentlig.

• Samfunnsfag er viktig for å lære om alt som skjer, sånn at vi kan forstå det vi hører på nyhetene.

• Siden vi har venner fra forskjellige land, er det greit å vite noe om andre samfunn.

5

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 5

20/08/14 15:54

uelt

• Når vi er ute og reiser, er det fint å vite noe om de stedene vi kommer til.

• Det er spennende å lese om hvordan det var i gamle dager.

• Det er alltid så mye snakk om forandringer; både av samfunnet, i naturen og i miljøet. I samfunnsfag får vi vel lære om alle slags forandringer?

• En utforsker må være en som undersøker noe han eller hun lurer på.

• En utforsker er sikkert nysgjerrig!

• En utforsker spør om alt.

• En utforsker lærer mye om nesten alt mulig.

• En utforsker er nok veldig opptatt av fakta.

Samfunnsfag består av fire hovedområder: historie, samfunns­ kunnskap, geografi og utforskeren. Som du sikkert vet, har lære­planen forskjellige kompetanse­mål for disse fagområdene.

Kompetansemålene for ungdomstrinnet forteller hva du skal kunne noe om, og hvilke ferdig­heter du bør ha når du går ut av 10. trinn.

I Norge er det Utdanningsdirektoratet, ofte kalt Udir, som har ansvaret for innholdet i undervisningen i skolen. Udir skal sikre at alle elever i Norge får god undervisning, og må iverksette det som regjeringen og Kunnskapsdepartementet bestemmer.

6

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 6

20/08/14 15:54

Vi som har skrevet denne historieboka, er opptatt av at du skal bli nysgjerrig på hva som har hendt i tidligere tider, hvorfor ting skjedde, hvilke følger hendelsene fikk, og – ikke minst – hvordan folk levde.

For å få forstå det samfunnet du lever i, er det nyttig å vite hva som har formet det. For å få denne forståelsen er det viktig at du stiller spørsmål, vurderer og reflekterer, er kritisk og kreativ.

Skal du delta i diskusjoner, er det godt å ha kunnskap slik at du kan argumentere for noe eller begrunne det du mener.

I denne boka og på nettstedet som hører til, blir du kjent med historien i perioden fra 1750 til begynnelsen av 1900-tallet, med hoved­vekt på det vi kaller Vestens historie. Vi som er forfattere av historie­stoffet i Nye Makt og Menneske, har støttet oss til kilder som vi mener framstiller hendelsene så riktig som mulig.

Ved siden av læreboka er det kanskje på internett du finner det meste av den informasjonen du leter etter. Fordi internett inne­holder så mye informasjon, ofte uten at du vet hvem som har publisert stoffet, er det ekstra viktig å være kritisk. Vi håper at lære­verket vårt

0_09

0_10 avsn

7

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 7

20/08/14 15:54

g

skal hjelpe deg til å bli flink til å finne den informasjonen du leter etter på nettet, og til å vurdere om det du finner, er brukbare kilder for deg. Dette krever kritisk tenking.

Hvordan bruke boka?

Det er alltid lurt å gjøre seg godt kjent med en ny lærebok. Bruk tid på å lese innholdsfortegnelsen, bla i boka og se på overskrifter og bilder slik at du får et inntrykk av hva du skal jobbe med i historie på 8. trinn.

Hvert kapittel er bygd opp på samme måte: Innledningen inneholder: • Et stort bilde som forhåpentlig gir deg et inntrykk av hva kapitlet skal handle om. Se nøye på bildet. Hva ser du? Hvilke tanker gir det deg?

• Refleksjonsspørsmål som du kan forsøke å tenke gjennom og diskutere med de andre elevene og læreren.

• Målformuleringer for hva vi ønsker du skal lære om i dette kapitlet, og hvilke ferdigheter du bør øve på. Disse målene bør du alltid se tilbake på når du er ferdig med kapitlet. Har du nådd noen av målene, eller har du nådd alle?

• Etter målformuleringene finner du en liten fortelling med et bilde.

Vi håper at denne fortellingen gir deg lyst til å lese videre, og at den også setter i gang noen tanker hos deg om hva du skal lære på en annen måte enn målformuleringene over.

Før du leser videre i kapitlet, er det lurt å bla noen sider framover for å se på underoverskrifter og bilder. På den måten forbereder du hjernen din godt på det du skal lære!

I margen ser du at det er forklaringer til mange ord og begreper.

I en fagtekst vil du ofte finne ord du ikke kjenner eller forstår, men ved å se på disse forklaringene kan du lære deg betydningen av vanskelige eller ukjente ord på forhånd eller underveis i lesingen.

Ikke glem at bildene er en veldig viktig del av det du skal lære!

Se på dem, les bildetekstene, og tenk gjennom hva du ser. Vi tror at bildene vil hjelpe deg til ikke bare å forstå, men også å føle hvordan livet var for de menneskene du leser om.

Bruk disse Refleksjonsspørsmålene er merket slik: spørsmålene til å tenke gjennom hva du mener, og diskuter gjerne med de andre elevene.

8

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 8

20/08/14 15:54

Noen tekstavsnitt ligger i et farget felt. Dette er tekster som i større grad er fortellinger, mens den øvrige teksten er ren fagtekst.

Vi håper fortellingene vil bidra til å gi deg større nærhet til teksten og kanskje hjelpe deg til å huske stoffet bedre. minner deg om andre steder i boka der du Pekerne i teksten kan finne stoff som er nyttig å lese.

På slutten av hvert kapittel, og i tillegg midt inne i de største kapitlene, finner du oppsummeringer, spørsmål og oppgaver.

Oppsummeringene tror vi vil hjelpe deg til å få en oversikt over det viktigste i det du har lest. Bruk tid på disse oversiktene, som også inneholder bilder for å gi deg en litt bredere forståelse av den perioden eller det temaet du skal kunne noe om. Kanskje kan det også være lurt å lage dine egne oppsummeringer i form av tankekart, tidslinjer eller liknende – alt etter hva som hjelper din læring best?

Spørsmålene er for at du skal sjekke om du har fått med deg det viktigste. Alle svarene finner du i teksten. Opp­gavene er mer utfordrende. Her må du i tillegg til å bruke de kunnskapene du har til­egnet deg, også se i andre bøker, spørre andre og lete på internett.

For å bli bedre kjent med boka, kan du gjøre disse oppgavene: 1 Bruk innholdsfortegnelsen: Hvor mange kapitler er det i denne boka?

2 Slå opp på det kapitlet som heter «Maskinene kommer!». Bruk fem minutter på å se på alle bildene. Hva forteller bildene deg om innholdet i kapitlet?

3 Finn målene for hva du skal lære i kapitlet «Maskinene kommer!».

Fortell med dine egne ord til en medelev hva dere skal lære.

4 Les ordforklaringene på side 115, og snakk med en annen elev om hva disse ordene betyr.

5 Se på bildet på side 112, og lag en fortelling (muntlig eller skriftlig) om en av personene på bildet.

6 Se på tidslinja på side 124–125. Lag en tegning eller en fortelling som viser noe av det viktigste som skjedde i den perioden.

Ev: p 0_16

Lykke til med et spennende fag!

Hilsen forfatterne Ingunn Kristensen og Bjørn Ingvaldsen

9

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 9

20/08/14 15:54

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 10

20/08/14 15:54

01_0

Tankene som forandret verden Hvorfor er den amerikanske uavhengighetserklæringen og den franske revolusjonen viktige for oss også i dag?

Hva vet du om det nordamerikanske samfunnet i dag?

Hva vet du om det franske samfunnet i dag?

General George Washington med hæren sin vinteren 1777–1778 under den amerikanske uavhengighets­krigen.

(Tompkins Harrison Matteson, 1813–1884)

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 11

20/08/14 15:54

I dette kapitlet skal du lære om

• to viktige hendelser i vestlig historie:

uavhengighets­erklæringen i Amerika og revolusjonen i Frankrike hvorfor disse hendelsene markerer et viktig skille i Vestens historie og danner overgangen til det vi kaller moderne tid

•

Amerika

Det er 10. november 1620, og endelig kan 12 år gamle Samuel Fuller gå i land på amerikansk jord.

Han syns det er godt å være framme etter å ha tilbrakt to måneder om bord på den store seilskuta «Mayflower». Det har vært en farefull seilas for de 102 passasjerene, fra Southampton i England over Atlanterhavet til Amerika. To barn ble født under overfarten, to mennesker døde av sykdom, og en ble feid på sjøen av en bølge. Stormer og store bølger skremte Samuel. Under en av stormene knakk den ene masta, og både Samuel og de andre begynte å lure på om skipet ville klare å komme fram. Noen form for redning eller hjelp om noe skulle gå galt, fantes ikke.

Hva tror du var grunnen til at noen la ut på en slik reise?

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 12

20/08/14 15:54

Pilegrimene På 1600-tallet ble mange kristne i Europa forfulgt. Det var stor uenighet om hvordan Bibelen skulle tolkes, og flere kristne tros­ retninger ble forbudt. Passasjerene på «Mayflower» ble kalt pilegrimer, og de håpet på et bedre liv i Amerika, som de kalte Den nye verden. Pilegrimene var altså de første som reiste fra Europa for å bosette seg i det som senere fikk navnet Amerikas forente stater (USA).

De første pilegrimene slo seg ned på et område som indianerne hadde reist fra på grunn av en epidemi. Men heller ikke pilegrimene, eller nybyggerne, som vi også kan kalle dem, slapp unna sykdom og lidelse. Nesten halvparten av «Mayflowers» passasjerer døde den første, harde vinteren fordi det var vanskelig å skaffe nok mat.

Indianerne som bodde i nærheten, var vennlige mennesker som ga bort av sin egen mat. Året etter ble maten og hjelpen som reddet mange liv, feiret med en høsttakkefest.

«Mayflower» hadde passasjerer fra England og Nederland. Senere kom det skip fra Frankrike. Briter og franskmenn dannet sine egne

Pilegrimene En gruppe kristne europeere som seilte til Nord-Amerika på begynnelsen av 1600-tallet for å kunne praktisere religionen sin slik de ønsket. Utvandringen fra Europa til Amerika fort­satte helt til begynnelsen av 1900-tallet.

Ordet brukes også om religiøse personer som besøker et hellig sted.

01_0

01_0

Indianere Den befolkningen som bodde i Amerika da europeerne oppdaget verdensdelen. Da Columbus kom til Amerika på sin oppdagelses­ reise i 1492, trodde han at han var kommet til India. Derfor kalte han folket han møtte, for indianere.

Indianerne er urbefolkningen i Amerika.

Pilegrimer som kommer til Plymouth, Massachusetts 22. desember 1620. (Ukjent kunstner 1800-tallet)

13

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 13

20/08/14 15:54

Amerikanere feirer Thanksgiving den fjerde torsdagen i november. Hele familien samles til kalkun­middag.

Opprinnelsen er den første høsttakkefesten i 1621.

(Amerikansk postkort fra 1908)

kolonier i Amerika. Innbyggerne i disse koloniene måtte betale skatt til kongen i hjemlandet sitt og følge de lovene som gjaldt der. Det ble stadig flere mennesker i koloniene, og dermed økte behovet for jord for å kunne skaffe nok mat. Vennskapet som hadde vært mellom de første pilegrimene og indianerne, gikk gradvis over til konflikt på grunn av kampen om dyrkbar jord, beite- og jaktområder.

En koloni Et geografisk område som blir styrt av et annet land, ofte kalt moderlandet.

En kolonist En person fra moderlandet som bosetter seg i den nye kolonien.

Kolonikrigene De første engelske innvandrerne bosatte seg på østkysten av NordAmerika, mens franskmennene bosatte seg lenger nord og langs Ohio-elva. Franskmennene bygde mange forsvarsverk, såkalte fort.

De drev pelsdyrjakt og handel med indianerne i nærheten. Fransk­ mennene overtalte indianerne til å angripe de andre nybyggerne, spesielt britene, som bosatte seg stadig nærmere Ohio-dalen.

Franske og indianske tropper angriper britene bakfra ved Fort Duquesne, Pittsburg, i 1755. General Braddock blir skutt og drept, og ca. 900 britiske soldater blir såret eller drept. (Edwin Willard Deming, 1860–1942)

14

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 14

20/08/14 15:54

Britene fikk beskjed fra den britiske kongen om å legge under seg så mye land som mulig. Derfor prøvde de stadig å angripe de franske fortene, og de fikk med seg indianerstammer i kampen mot franskmennene. Etter et slag i 1755, der de britiske kolonistene hadde tapt, skrev offiseren George Washington om indianerne som hadde kjempet sammen med de engelske kolonistene: «De er langt nyttigere enn dobbelt så mange hvite menn.»

Kolonikrigen tok slutt i 1763, og Storbritannia overtok de franske koloniene i Nord-Amerika.

New York ble grunnlagt av neder­ lenderne i 1621. Da het byen Nieuw Amsterdam. Historien forteller at en gruppe nybyggere fra Nederland kjøpte land­området der Nieuw Amsterdam ble bygd, fra indianerne.

De betalte med glass­perler som i dag ville hatt en verdi på 25 dollar.

K_01

15

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 15

20/08/14 15:54

av:

VERMONT NEW YORK

MAINE NEW HAMPSHIRE

Concord Boston

MASSACHUSSETS

PENNSYLVANIA New York Philadelphia NEW JERSEY Baltimore Washington DC DELAWARE VIRGINIA

RHODE ISLAND CONNECTICUT

MARYLAND

NORTH CAROLINA SOUTH CAROLINA GEORGIA

ATLANTERHAVET

Kartet viser de britiske koloniene som ble de første statene i USA.

Utrydding av indianerstammer Britene behandlet ofte indianerne dårlig, selv om indianerne hadde vært både vennlige og hjelpsomme. Stadig flere nybyggere trengte seg inn på indianernes områder, og etter hvert ble det vanskelig for indianerne å være vennligsinnet overfor europeerne. I 1763 gikk flere indianerstammer til angrep på britene. Indianerne beleiret britiske fort, og som svar begynte britiske soldater og kolonister å angripe indianernes boplasser. I årene som fulgte, ble nesten alle indianerstammene i nordøst utryddet. I dag er det lite annet enn stedsnavn igjen etter denne urbefolkningen som hadde hjulpet britene med å kolonisere Nord-Amerika.

16

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 16

20/08/14 15:55

Protester mot skatter og avgifter Etter at kolonikrigen var over i 1763, var ikke behovet for britiske soldater i Amerika like stort som tidligere. Storbritannia hadde brukt mange penger på krigføring mot Frankrike både i Europa og Amerika. For å ta inn igjen noen av kostnadene, innførte de avgifter på handelen mellom de 13 amerikanske koloniene på østkysten av Nord-Amerika og moderlandet.

Nye generasjoner av britiske nybyggere vokste opp i Amerika. De hadde svært liten fellesskapsfølelse med Storbritannia. Kolonistene protesterte voldsomt mot avgiftene, og enkelte steder måtte britiske soldater settes inn for å hindre opprør.

Forholdet mellom de 13 britiske koloniene og Storbritannia ble heller ikke bedre etter det såkalte «teselskapet i Boston» i desember 1773. Storbritannia hadde gitt etter for presset og avskaffet mange av avgiftene, men de hadde beholdt avgiften på te som kom med skip fra Storbritannia. Da tre skip lastet med te kom til havna i Boston, snek britisk-amerikanere seg om bord i skipet og kastet teen på sjøen. De var utkledd som mohawker, en indianerstamme som hadde vært alliert med britene. Dermed ble forholdet mellom koloniene og Storbritannia enda verre.

Boston Tea Party, 16. desember 1773. Unge, sinte menn fra Boston kaster den avgiftsbelagte teen ut i Charles-elva.(Ukjent kunstner)

Moderland Et land som har kolonier.

Britisk Fra Storbritannia.

01_0

Å være alliert Å stå sammen, støtte hverandre. I krig betyr det å være på samme side.

17

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 17

20/08/14 15:55

Mot uavhengighet Da kolonien Virginia ble opprettet i 1624, var det starten på det som skulle bli verdens største og rikeste kolonimakt – Storbritannia.

Koloniene måtte selge alle råvarene sine, både tobakk, sukker, bomull, tjære og tømmer til Storbritannia, og det var bare britiske skip som fikk frakte varene over Atlanterhavet. På den måten førte rikdommen i koloniene til at Storbritannia ble det rikeste og mektigste landet i verden. Kolonistene selv hadde liten innflytelse på handelen, og de måtte betale høye avgifter, toll, på varer som de importerte til seg. De ble også pålagt andre former for skatt. Det var mange kolonister som syntes at de ble utnyttet.

I april 1775 brøt den amerikanske uavhengighetskrigen ut. De britiske soldatene og kolonihæren gikk mot hver­andre ved Lexington og Concord i Massachusetts. Kolonihæren tapte mange slag i begynnelsen av uavhengighets­krigen fordi de britiske soldatene var disiplinerte, mer erfarne og godt for­beredt på kamp. Etter en rekke neder­lag ble George Washington valgt til øverst­kommanderende for koloni­hæren. Han fikk etter hvert mer skikk på soldatene, men fordi de manglet utstyr og militær trening, kjempet de en nokså håpløs kamp mot britene og deres allierte blant indianerne.

Allerede i 1750-årene hadde Benjamin Franklin foreslått en union mellom de 13 britiske koloniene. Nå hadde de en felles fiende i moder­landet Storbritannia. De ulike koloniene, som fra nå av kalte seg statene, sendte representanter til en kongress. Denne kongressen opprettet en gruppe med Thomas Jefferson i spissen som skulle lage en uavhengighets­erklæring. Han skulle senere bli den tredje presidenten i Amerikas forente stater.

George Washington. I 1789 ble han den første amerikanske presidenten.

(Charles P. Polk, 1767–1822, og Charles Peale, 1741–1827)

Toll Avgift på varer som blir innført fra andre land.

Kongress Stort politisk eller faglig møte for et diskutere et bestemt tema.

Uavhengighetserklæringen Starten på den amerikanske uavhengighetserklæringen er slik: «Vi mener det er en selvinnlysende sannhet at alle mennesker er født like, at de har fått visse umistelige rettig­heter av sin skaper, og at retten til liv, frihet og streben etter lykke er blant disse. Vi mener at regjeringer er inn­ stiftet blant menneskene for å sikre disse rettighetene, og at de bygger sin rett til å styre på samtykke fra dem de styrer over. […] Vi, representantene for Amerikas forente stater, erklærer derfor at disse forente koloniene er og med rette bør være frie og uavhengige stater, og at de er løst fra all troskap mot den britiske krone, og at all politisk forbindelse mellom dem og den britiske stat er og bør være fullstendig oppløst.»

18

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 18

20/08/14 15:55

Utformingen av uavhengighets­ erklæringen i et hus i Philadelphia i 1776. Benjamin Franklin til venstre, John Adams sitter ved siden av, mens Thomas Jefferson står. De diskuterer et utkast til den nye erklæringen.

(J.L.G. Ferris, 1863–1930)

Hvorfor ligger det så mye papir på gulvet, tror du?

I de sørlige koloniene på østkysten av Nord-Amerika hadde små­ bøndene fått god økonomi ved å dyrke og selge tobakk. Etter hvert som velstanden bredte seg, ble gårdene bygd ut til store plantasjer.

I tillegg til tobakk ble det dyrket bomull. Plantasjene ble etter hvert så store at eierne trengte mer arbeidskraft. Dette problemet løste de ved å kjøpe slaver som kunne jobbe på plantasjene. Slavene ble fraktet fra Afrika om bord på slaveskip.

T_01 0 0 O bruk

Plantasje En stor gård der det blir produsert f.eks. bomull, sukker, tobakk og kaffe.

Les mer om dette på side 164–168.

19

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 19

20/08/14 15:55

Slaver jobber med å rense bomullen etter at den er plukket.

Bildet ble malt i 1793. (Eli Whitney 1765–1825)

Annonse i en avis i Charlestown i Sør-Carolina som reklamerer for salg av 94 slaver. Hvilken annen informasjon får du fra annonsen?

4. juli 1776 godkjente kongressen Thomas Jeffersons utkast til uavhengighets­erklæring. Men Jeffersons forslag om å avskaffe slaveriet, ble nedstemt. Ingen kvinner, indianere eller svarte var med på å under­tegne erklæringen. Med uavhengighets­erklæringen ble det slutt på at Storbritannia kunne lage lover og regler for koloniene.

Kongressen skjønte at de dårlig utrustede amerikanerne ikke kunne slå britene på lang sikt, så det ble vedtatt å sende Benjamin Franklin til Frankrike for å be om militær hjelp der. Han lyktes, og fra 1778 kjempet franskmennene på amerikanernes side mot den britiske hæren. Dette ble et vendepunkt i uavhengighetskrigen, og i oktober 1781 ga britene opp kampen.

20

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 20

20/08/14 15:55

Etter fredsavtalen mellom de amerikanske statene og Storbritannia begynte diskusjonen om hvor mye frihet hver enkelt stat i den nye unionen skulle ha. I 1787 hadde statene blitt enige, og den amerikanske grunnloven ble vedtatt. To år etter, i 1789, ble George Washington valgt som den første presidenten i Amerikas forente stater (USA). Det som hadde begynt som et forsiktig opprør mot de britiske avgiftene i 1763, hadde endt i et oppgjør mot Storbritannias herredømme over koloniene. De 13 amerikanske statene hadde nå dannet republikken USA.

01_1

En grunnlov En lov som fastsetter et lands forfatning eller konstitusjon.

Det vil si de grunnleggende reglene for hvordan et samfunn skal ordnes og styres.

En republikk En stat der stats­ overhodet, presidenten, velges for en begrenset periode.

Engelskmennene overgir seg etter et slag ved Yorktown i Virginia i 1781.

(Jacques Onfroy de Bréville, 1858–1931) Hvordan framstiller kunstneren de seirende amerikanerne og de tapende britiske soldatene?

21

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 21

20/08/14 15:55

Oppsummering

1773

Indianerstammer angriper briter. Indianerne blir nesten utryddet i Nordøst-Amerika.

Konflikt mellom de 13 britiske koloniene og Storbritannia.

1763

1754

1620

1600

«Mayflower» drar fra England 6. september med pilegrimer, og ankommer Amerika 11. november.

Kolonikrigene i Amerika.

Briter og en del indianere kjemper mot franskmenn.

«Teselskapet» i Boston.

22

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 22

20/08/14 15:55

1800

1787

1783

1775 1776

Uavhengighetskrigen mellom de britiske koloniene og Storbritannia.

1789

George Washington blir den første amerikanske presidenten.

Den amerikanske uavhengighetserklĂŚringen.

Den amerikanske grunnloven blir vedtatt.

Guvernørbygningen i kolonihovedstaden Williamsburg.

23

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 23

20/08/14 15:55

Spørsmål 1 Hvorfor reiste mange mennesker fra Europa til Amerika i perioden 1600–1800?

2 Hvordan overlevde de første pilegrimene den første harde vinteren på amerikansk jord?

3 Hvilke land kjempet om kolonier i Nord-Amerika, og hvem vant kolonikrigene?

4 Hva skjedde med mange indianerstammer under koloniseringen?

5 Hvorfor brøt det ut en uavhengighetskrig i 1775?

6 Hvem skrev utkastet til uavhengighetserklæringen?

7 Uavhengighetserklæringen starter med «Vi mener det er en selvinnlysende sannhet at alle mennesker er født like …» Hvem er «alle» i denne sammenhengen?

8 Når ble uavhengighetserklæringen vedtatt?

9 Hvor mange stater dannet republikken USA? 10 Hvorfor var det så stor uenighet om slaveriet i nordstatene og sørstatene?

Oppgaver 1 Ta utgangspunkt i maleriet på side 13. Tenk deg at du er et av menneskene på bildet. Fortell hva du tenkte og følte da du gikk i land i Nord-Amerika i 1620.

2 Finn ut mer om de tre største indianerstammene som holdt til i Nord-Amerika.

• Hva het disse indianerstammene?

• Hvor holdt de til, og hva levde de av?

• Hvordan er situasjonen for indianerstammene i dag?

• Hvilke kilder har du brukt? Hvorfor brukte du disse kildene?

Hvilke kilder stoler du mer på enn andre kilder?

3 Hvorfor oppsto det krig mellom de britiske og de franske koloniene? Noter noen punkter og diskuter med en annen elev.

24

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 24

20/08/14 15:55

4 Den britiske kongen ble gradvis mindre populær blant kolonistene etter hvert som nye generasjoner vokste opp. Nevn noen årsaker til dette. Sammenlign svarene dine med en annen elev.

5 På side 18 finner du et utdrag fra Uavhengighetserklæringen.

Se på de to første setningene i Uavhengighetserklæringen. Disse tankene var svært moderne da de ble skrevet. Hvorfor tror du dette var moderne tanker og ideer? Diskuter i grupper.

ILL f denn

6 Finn ut mer om hvordan slaver ble fraktet fra Afrika til Amerika.

Lag en presentasjon. Hvilke kilder har du brukt? Hvorfor brukte du disse? Hvilke kilder stoler du mer på enn andre?

7 Ta utgangspunkt i illustrasjonen i margen på side 20.

Hvordan brøt behandlingen av slavene med innholdet i Uavhengighetserklæringen?

8 Befolkningen i USA har økt enormt etter at de første pilegrimene kom i 1620. I 1790 var Amerikas befolkning på 3 929 200 mennesker, i 1890 hadde Amerika 62 947 700 innbyggere og i 1990 var tallet 248 709 800 mennesker (ifølge Census Bureau, 2002).

Hvor mye økte befolkningen mellom 1790 og 1890, og mellom 1890 og 1990? Hvor mange prosent utgjorde denne økningen?

Uavhengighetsdagen (Independence Day), 4. juli, er nasjonal­dagen i USA. 4. juli 1776 ble uavhengighets­erklæringen underskrevet. Siden 1777 har det vært vanlig med fyrverkeri på denne dagen.

9 «Thanksgiving» er en stor høytid i USA. Hvorfor feires denne høytiden? Hvordan feires den? Hvilken betydning har høytiden?

Finn ut om høytiden feires i andre land.

10 Les romanen Onkel Toms hytte, eller se filmatiseringen av den.

Se også side 167–168 i denne boka. Onkel Toms hytte er et eksempel på at en bok kan forandre samfunnet. Hvorfor tror du denne boka gjorde det?

Foto

11 Amerikas første president, George Washington, var en rik plantasje­eier. Som de fleste plantasjeeiere hadde også han slaver.

George Washington var kritisk til slavehold og mente at det var umoralsk. Lag et intervju med Amerikas første president.

25

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 25

20/08/14 15:55

y pp

de.

to:

Frankrike på 1700-tallet Krigene som Frankrike var med i, kostet svært mye penger. Dess­uten hadde kongen og hoffet et stort forbruk. Det kostet også mye penger.

Men folk flest hadde lite penger. I 1789 var den franske kongen Ludvig 16. blakk. Han ville derfor at befolkningen skulle betale mer skatt for å dekke de store utgiftene. På denne tiden var befolkningen delt inn i grupper, eller stender, som de kaltes i Frankrike.

Dans rundt et «frihetstre» i 1792.

Både treet og den røde lua i toppen var symboler på frihet og kampvilje under den franske revolusjonen.

(Ukjent kunstner)

26

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 26

20/08/14 15:55

Stendene i Frankrike på 1700-tallet

Kongen

Førstestanden

Presteskapet og kirken

Andrestanden Adelen

Tredjestanden

Ca. 98 % av befolkningen: Handelsmenn, utdannede menn, bønder og arbeidsløse

27

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 27

20/08/14 15:55

Helt øverst var kongen. Han tilhørte ingen stand. Kongen var eneveldig. Det betydde at han hadde all makt. Han kunne både lage lovene og kreve inn skatt. Han kunne starte og avslutte krig, og han kunne bestemme hvordan landets penger skulle brukes. Ingen kunne gjøre noe med kongens makt fordi de fleste trodde at han hadde fått sin makt fra Gud. Til å hjelpe seg med å styre hadde han en regjering.

Kongen ansatte selv embetsmenn og dommere. Slik fikk han lojale med­arbeidere som støttet ham i de avgjørelsene han tok.

Under kongen var presteskapet og kirken. De utgjorde første­ standen, og hadde naturlig nok stor innflytelse på det religiøse livet.

Men kirken var i tillegg veldig rik og eide store jordeiendommer.

Folk måtte betale 1⁄10 av det de tjente til kirken. Dersom de ikke hadde penger, måtte de levere 1⁄10 av det de dyrket på gården sin.

Under presteskapet og kirken kom andrestanden, som besto av adelen. De fleste av disse tilhørte kongens vennekrets, det vil si hoffet. De eide store gårder og gods, og mange hadde høye stillinger i militæret. For å skaffe seg inntekter kunne adelen skattlegge bøndene. Bare godseiere kunne eie en vinpresse eller en kornmølle.

En bonde som ønsket å lage vin eller male korn, måtte betale en avgift for å låne vinpresse eller kornmølle av godseieren.

Kong Ludvig 16. og dronning Marie Antoinette. (Antoine-François Callet, 1741–1823 og Elisabeth Louise VigéeLe Brun, 1755–1842)

Embetsmenn Personer som er utnevnt av kongen til en høyere stilling i staten.

Adel Samfunnsklasse med arvelige særrettigheter.

Et gods Stor herskapelig jordeiendom; herregård.

28

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 28

20/08/14 15:55

En godseier hadde også rett til å kreve inn skatt dersom noen ville gå over eiendommen hans. Noen bønder gikk på jakt for å skaffe mer mat til familien. Ble de oppdaget, kunne de regne med streng straff. Det var nemlig bare adelsmenn som hadde rett til å jakte.

Både første- og andrestanden hadde en del rettigheter, eller privilegier, som ingen andre hadde. For eksempel behøvde de ikke å betale skatt. På den måten kunne de som tilhørte første- og andre­ standen leve i sus og dus.

Resten av befolkningen, til sammen 98 prosent, tilhørte tredje­ standen. Det var en svært sammensatt gruppe som besto av borgere med god utdanning: advokater, leger, bankdirektører, handelsmenn osv., men også bønder, håndverkere, løsarbeidere, fattige og arbeids­ løse. De hadde plikt til å betale skatt, men ingen rettigheter. Det var altså tredjestanden som skulle redde kongens økonomi.

Kongen var blakk. Ikke bare hadde krigene i Amerika kostet store summer, men også livet på slottet var dyrt. Kongen og hoffet hadde en kostbar livsstil. De som hørte til kongens krets, burde ha god appetitt. Det var flotte, store middager hver dag med de lekreste retter av kjøtt, fjærkre og fisk. Utsøkte viner fulgte med. Desserter, frukt og de beste ostene var en selvfølge. Det ble ikke spart på noe.

Fest og moro kostet penger, og kongen hadde tatt opp lån.

Et privilegium – privilegier Når en person eller gruppe utstyres med en eller flere rettigheter enn det folk for øvrig har.

Prins og prinsesse de Lamballe og hertuginne Dowager drikker sjokolade med Madame de Penthièvre i Versailles. (Jean-Baptiste Charpentier, 1728–1806)

01_1 0

29

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 29

20/08/14 15:55

Motetegning fra 1778. Hoffdamene skulle ha kjoler som var så brede at dørene måtte utvides. Hårfrisyren skulle være høy. I tillegg til sitt eget hår brukte damene parykker som var bygd opp av stålpinner og hestehår, pyntet med bånd og sløyfer. (Thomas Le Clerc)

Moteklær for menn i 1786.

Mennene brukte parykker med lange krøller. Den personlige hygienen var dårlig. Selv adelsmenn vasket seg sjelden. Begynte det å lukte, tok de bare på parfyme og pudder. (Desrais og Duhamel)

Barns klær var kopier av de voksnes klær. Først på slutten av 1800-tallet fikk overklassens barn klær som var lagd for barn.

Hvem skulle bestemme?

Tredjestanden følte at det franske samfunnet var urettferdig. De irriterte seg over at det stadig kom ekstra skatter som første­standen krevde at de betalte til kongen og til kirken. En gruppe i tredje­ standen, borgerne, som besto av advokater, leger, handelsmenn og andre med god utdanning, irriterte seg også over at de ikke fikk være med og lage lover og bestemme hvordan pengene skulle brukes. Noen hadde dessuten lånt penger til kongen uten at det hadde gitt dem noen form for innflytelse i samfunnet.

Forskjellene og urettferdigheten ble enda mer synlige høsten 1788. Kornavlingene hadde vært dårlige, og brødprisene hadde gått opp. Folk var sultne. Mens kongen, adelen og presteskapet fråtset i mat, sultet størsteparten av befolkningen. Mange hadde knapt nok

30

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 30

20/08/14 15:55

penger til brød, og de færreste hadde råd til kjøtt. De fine rettene som ble servert på slottet, kunne folk flest bare drømme om. På slottet i Versailles levde kongen og dronningen et over­dådig liv, og de brydde seg lite om befolkningen. At mange mislikte dem, kunne kongen og dronningen ikke forstå. Den store arbeidsløsheten og de økte prisene for­sterket misnøyen.

Slottet i Versailles utenfor Paris var den franske konge­familiens og hoffets bolig fra 1682 til 1789. Slottet betraktes som hovedverket innenfor fransk barokk på grunn av sin enorme størrelse og overdådige utforming.

01_1

01_2 0 0 Op 0

Nye tanker Mange filosofer hadde ideer og tanker om hvordan man kunne skape et bedre samfunn og et godt liv for den enkelte. En av disse, den britiske filosofen John Locke, kom med ideen om folke­suverenitets­ prinsippet. Filosofen Charles de Montesquieu foreslo at makten skulle deles i tre. Det vil si at en samfunnsgruppe skulle lage lover og bestemme skatter. En annen gruppe skulle passe på at lovene var kjent blant befolkningen, og at de ble fulgt. En tredje gruppe skulle dømme etter de lovene som ble bestemt. På denne måten ville man unngå makt­misbruk, mente Montesquieu. Når én person har all makt, blir det lett store problemer. Montesquieus ideer kalles makt­fordelings­prinsippet.

Folke­suverenitets­prinsippet Makten i et land stammer fra folket selv. Det motsatte er en ene­veldig hersker.

pa

Maktfordelingsprinsippet Makten i et land er fordelt mellom ulike organer eller grupper. Hensikten er å unngå at en person har all makt, og å hindre maktmisbruk.

31

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 31

20/08/14 15:55

Charles de Montesquieu, 1689–1755.

John Locke, 1632–1704.

François-Marie Voltaire, 1694–1778.

Regjering

Nasjonalforsamling

Domstol

Maktfordelingsprinsippet.

Jean-Jacques Rousseau, 1712–1778.

Filosofen Voltaire mente at kirken hindret den frie tenkningen.

Prestene var kunnskapsrike menn som kunne lese og skrive, mens største­delen av befolkningen ikke hadde noen skolegang. Prestene formidlet Bibelens budskap, men skremte også med skjærsild, hekser og djevelen. Det ga kirken makt. «Folk må løsrive seg fra kirkens overtro», sa Voltaire. Han mente at de kunne bli lykkelige dersom samfunnet bygde på toleranse og frihet.

Tankene til filosofen Jean-Jacques Rousseau fikk også stor opp­ merksomhet. Hans utsagn om at alle mennesker er født like og med samme rettigheter, ble til slagordet «Frihet, likhet og brorskap!».

Dette slagordet skapte en bevissthet og et samhold blant folk som førte til dramatiske hendelser.

Tredjestanden likte det filosofene foreslo. De syntes det var feil at noen (kongen, kirken og adelen) skulle ha all makt i samfunnet, og at resten av befolkningen ikke hadde noe å si.

Skjærsilden Ifølge katolsk tro en renselse etter døden som befrir sjelen fra synd og skyld. Den som betalte en viss sum til kirken, kunne slippe lettere gjennom skjærsilden.

32

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 32

20/08/14 15:55

Et viktig møte Kongen måtte ha penger og innkalte til stendermøte etter råd fra finansminister Jacques Necker. Det franske folket hadde stor tillit til at finansministeren skulle løse de økonomiske problemene som landet hadde. Necker var populær blant folk fra tredjestanden.

Grunnen var at han faktisk hadde foreslått å skattlegge adelen. Det likte ikke kongen. De tre stendene møttes i Versailles 5. mai 1789.

Den forrige gangen en slik stenderforsamling hadde kommet sammen, var 175 år tidligere – i 1614.

Stenderforsamlingen skulle diskutere hvordan pengeproblemene burde løses, og det var klart at skattene måtte økes. Siden det bare var tredjestanden som betalte skatt, ønsket første- og andrestanden å skattlegge dem hardere. Kirken og adelen skulle fortsatt ikke bidra med noe.

Nasjonalforsamlingen i Versailles i august 1789, da alle privilegier ble fjernet. (Charles Monnet, 1732–1808)

01_2

Finansminister Den ministeren som har ansvaret for statens økonomi.

Stenderforsamlingen En forsamling med representanter fra de tre stendene.

Uenighet om stemmene På tidligere stendermøter hadde hver stand hatt én stemme. Dersom det skulle være slik nå også, kom tredjestanden til å tape alle

33

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 33

20/08/14 15:55

avstemninger siden adelen og presteskapet hadde felles interesser.

Tredjestanden syntes selvsagt at dette var urettferdig. De mente at det var mer rettferdig at hver representant hadde én stemme.

Da ville de vinne fram, for de hadde flere representanter på møtet enn første- og andrestanden til sammen. Kongen var imot å endre avstemningsmåten. Så lenge første- og andrestanden beholdt sine privilegier, regnet kongen med at de alltid ville støtte ham.

Borgerne tar kontrollen Men nå har tredjestanden fått nok. De er lei av ikke å bli hørt, lei av å ha så liten innflytelse i samfunnet og lei av alle skattene de må betale. Flere representanter fra første- og andrestanden støtter også tredjestanden. Noen prester og adelsmenn ser hvor urettferdig samfunnet er, selv om de selv nyter godt av fordelene. 17. juni boikotter tredjestanden fellesmøtet og stenger seg inne i en stor hall i Versailles. Der erklærer de seg som nasjonalforsamling og bestemmer seg for å utarbeide en ny grunnlov for Frankrike. En av borgerne i tredjestanden roper: «Vi blir her til grunnloven er ferdig, og vi viker bare for bajonetter!»

Ryktet sprer seg til Paris, og folket jubler. Nå skal alt bli annerledes og bedre! Revolusjonen er i gang. Men ikke alle er fornøyd med det som skjer …

Forberedelse av et måltid. Hvilken stand tror du personene på bildet tilhører? (Nicolas-Bernard Lepicie, 1735–1784)

Folket stormer fengselet Spenningen ligger i lufta i Paris. Man kan nesten kjenne raseriet fra folkemassene. Det er 14. juli 1789. Kongen har fremdeles ikke godkjent den selv­utnevnte nasjonal­ forsamlingen. Et rykte sier at kongen vil sende militære styrker mot nasjonalforsamlingen, og at finans­minister Necker har fått sparken. En plutselig protest oppstår. Folk løper. Sinte rop og skrik høres. Menn, kvinner og barn, alle er med. De henter stokker, spader og høygafler som de holder høyt hevet. Noen tømmer et våpen­lager, andre løper mot Bastillen. Innbyggerne av Paris har fått nok!

Bastillen En gammel borg midt i Paris. Mennesker som ble arrestert på ordre fra kongen, ble plassert der – som regel uten rettssak.

Hva tror du menes med: « … vi viker bare for bajonetter!»

34

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 34

20/08/14 15:55

Festningen rives Kjettingen som holder porten til Bastillen lukket, blir kappet av. Fangevokteren heiser det hvite flagget, men det nytter ikke. Den rasende horden løper inn i Bastillen. Der finner de sju fanger. En av dem har sittet der i 30 år uten dom. Senere på kvelden høres det jubelrop fra en gjeng som vandrer rundt i gatene i Paris med fangevokterens hode på en stang.

Samtidig har folk spontant gått løs på Bastillen for å rive ned den gamle borgen. Folket har tatt kontrollen. De har fjernet det gamle systemets sterkeste maktsymbol. «Frihet, likhet og brorskap!» får en enda sterkere betydning. 14. juli er fra nå av Frankrikes nasjonaldag. Samme dag hadde kongen vært på jakt. I dagboka skrev han: «Ingenting!»

Stormen på Bastillen om morgenen 14. juli 1789. Bastillen hadde i lang tid fungert som fengsel hvor folk risikerte å bli satt inn uten lov og dom. (Ukjent kunstner)

01_2

35

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 35

20/08/14 15:55

Kongen forstår hva som skjer Frykten for at kongen skal sende ut tropper for å slå ned opprøret i Paris, skaper et raseri i hele befolkningen, og revolusjonen sprer seg til landsbygda. Bøndene stormer godsene og brenner arkivene som inneholder opplysninger om bøndenes plikter og adelens rettigheter. Noen gods blir brent. Mange adelsmenn flykter, og noen blir drept.

Omsider går det opp for kongen hva som skjer. 17. juli drar han til Paris for å forsone seg med folket sitt. Han god­ kjenner nasjonalforsamlingen og gir den populære Necker tilbake stillingen som finansminister. Snart vaier et nytt flagg i gatene. Det er rødt, blått og hvitt. Rødt og blått er Paris’ farger, hvitt er kongehusets farge. Revolusjonens flagg – trikoloren!

Mottoet til den franske republikken: Republikkens enhet og udelelighet, frihet, likhet og brorskap – eller døden.

Likhet for alle!

I august 1789 ble adelens og presteskapets privilegier fjernet. Adelen ble skremt og ville ha slutt på revolusjonen. De gikk med på at de ikke lenger skulle ha spesielle rettigheter som gjaldt bare for dem, og at bøndene skulle slippe å betale avgifter til adelen. Folk skulle heller ikke betale 1⁄10 av inntekten til kirken lenger. Fra nå av skulle alle betale skatt til staten.

Alle skulle ha mulighet til å få en jobb. Ingen skulle kunne arve en tittel. Det var ikke lenger avgjørende hvilken stand man tilhørte.

Stemmerett ble innført: Alle menn over 25 år fikk stemme. Retts­ systemet ble forandret: Alle skulle ha rett til å få sin sak behandlet i en rettssak. Et nytt og mer rettferdig samfunn vokste fram.

26. august 1789 vedtok nasjonalforsamlingen menneske­ rettighetene. Her er de viktigste punktene: • Alle mennesker har like rettigheter.

• Frihet for alle med tankefrihet, ytringsfrihet og religionsfrihet.

• Loven er lik for alle.

• Ingen kan straffes eller settes i fengsel uten dom.

• Folket skal ha sikkerhet mot undertrykkelse.

• Alle kan velges til offentlige stillinger.

Menneskerettserklæringen fra 1789.

36

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 36

20/08/14 15:55

• Folket er suverent – folket bestemmer.

• Landet skal styres etter loven.

• Skatter skal bare pålegges når alle er enige om det.

Brødmangelen og pantelåneren.

(Brødrene Lesueur, 1700-tallet)

01_2

Mange av tankene som kom til uttrykk i menneskerettserklæringen, finner vi også i den amerikanske uavhengighetserklæringen fra 1776.

De samme tankene var noen år senere med på å prege den norske grunnloven i 1814.

Dette kan du lese mer om på side 99–102.

Kvinnene i det franske samfunnet Mange mener at menneskerettighetene er det viktigste resultatet av den franske revolusjonen. Men da de politiske rettighetene ble skrevet ned, gjaldt de bare for menn. Denne flotte erklæringen, som framhever likhet og frihet, omfattet bare halvparten av befolkningen. Det var en generell oppfatning at mannen hadde en mye viktigere rolle enn kvinnen. Kvinnene hadde få eller ingen rettigheter.

Politiske rettigheter Innbyggernes rett til å være med og bestemme i samfunnet.

Hvorfor tror du at lover og regler var forskjellig for kvinner og menn i Frankrike i 1789?

37

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 37

20/08/14 15:55

Folk var begeistret for de endringene som revolusjonen førte til, og mange hadde følelsen av at en ny tid var innledet. Men ett problem var ikke løst, nemlig matmangelen. Brødprisene var fortsatt høye, og blant de fattige i Paris var det stor nød. Halvparten av folks inntekter, og noen ganger mer enn det, gikk til kjøp av brød. I gatene hørtes kvinnestemmer: «Brød til Paris! Brød til Paris!»

Olympe de Gouges, 1748–1793, forfatter og politisk aktiv under urolighetene i Paris. Hun er særlig kjent for sin Erklæring om kvinnens og borgerinnens rettigheter fra 1791. Hun ble henrettet i giljotinen i 1793.

Patriotisk Fedrelandsvennlig, om en person som sterkt støtter sine egne.

Kvinnenes patriotiske klubb.

(Brødrene Lesueur, 1700-tallet)

38

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 38

20/08/14 15:55

01_2

Kvinnene markerer seg Det er 5. oktober 1789. En stor gruppe kvinner har samlet seg for å gå de tre milene til slottet i Versailles og protestere overfor kongen mot matmangelen. Demonstrasjonstoget består av kvinner fra arbeiderklassen, prostituerte, tjenestepiker og noen pent kledde damer fra tredjestanden.

Også noen menn er med. Noen av dem er utkledd som kvinner og er bevæpnet med stokker, høygafler eller geværer.

De har kledd seg ut fordi de tror at soldatene ikke vil skyte på kvinner. Gruppa blir fulgt av soldater fra nasjonalgarden.

Protesttoget består av ca. 20 000 mennesker.

Kvinnene stormer inn på slottet, og dronningen blir jagd fra rom til rom. Flere av vaktene blir drept. Kvinnene krever at kongen skal godkjenne menneskerettighetene, og at han skal bli med tilbake til Paris. Kongefamilien blir satt i en vogn og må følge med kvinnetoget tilbake til hovedstaden. De flytter inn i Tuileriene, som er et mindre slott midt i Paris.

Kvinnene roper triumferende: «Her kommer vi med bakeren, bakerkona og den lille bakergutten!»

Mon 01_3 T T 01_3 mon om k

Fra slottet i Versailles.

«Til Versailles, til Versailles!»

Kvinnenes marsj fra Paris til Versailles 5. oktober 1789. (Ukjent kunstner)

39

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 39

20/08/14 15:56

Monarki eller republikk?

Nasjonalforsamlingen arbeidet raskt. Den tok utgangspunkt i makt­ fordelingsprinsippet. Kongen ble fratatt mye av sin makt. Han var ikke lenger eneveldig. Fra nå av skulle kongen være den utøvende makt. Den personen som ble sjef i regjeringen, skulle passe på at det som ble bestemt i nasjonalforsamlingen, ble satt ut i livet. Han måtte rette seg etter landets grunnlov.

I 1789 fantes det ikke politiske partier slik vi kjenner dem i dag.

Men gradvis begynte det å vokse fram ulike meninger om hvordan landet skulle styres. På den ene siden sto de som ville beholde kongen og monarkiet. Det var høyresiden. På venstresiden sto de som ville kvitte seg med kongen, innsette en president og innføre republikk.

Gruppenes plassering i den nye nasjonalforsamlingen var grunnlaget for betegnelsen høyre og venstre på politiske partier. De konservative satt til høyre for talerstolen, og de radikale satt til venstre.

Høyre- og venstresiden fikk hver sine politiske klubber og sine egne aviser. Det ble utgitt svært mange aviser under revolusjonen.

Den mest kjente av klubbene tilhørte venstresiden og ble kalt Jakobinerklubben. En av de sentrale personene i denne klubben var advokaten Maximilien Robespierre. Mange oppfattet ham som følelsesløs og kald. Han kom til å spille en viktig rolle i det som skjedde videre.

Monarki Styreform der en konge eller en dronning er landets øverste leder. Kongetittelen er som regel arvelig. I det moderne norske monarkiet har kongen og dronningen ingen politisk makt.

Republikk Styreform der en president er øverste leder.

Presidenten velges av folket.

Konservative Ønsker å bevare samfunnsordningen.

Radikale Ønsker forandring av samfunnsordningen.

40

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 40

20/08/14 15:56

Enda lenger ute på venstresiden sto legen og journalisten JeanPaul Marat. Han kalte seg selv og avisen sin «Folkevennen». Han var særlig populær blant den fattigste delen av tredjestanden, som ble kalt sanskulottene. Marat skrev ofte svært vulgært og stygt om revolusjonens fiender. Det skulle snart straffe seg …

01_3 A A Avis_ er lit (mar T ordfo

Kirken mistet sin makt Frankrike hadde fortsatt store økonomiske problemer. Kirken, derimot, var svært rik. Det ble bestemt at også kirken skulle hjelpe til med å dekke landets store underskudd. Derfor ble kirkegodset konfiskert. Det vil si at staten tok kontroll over det kirken eide, først og fremst jordeiendommene, og solgte disse videre.

Kirken mistet sin maktposisjon, og staten skulle fra nå av bestemme over kirken. Klostrene ble oppløst, og prestene skulle heretter velges. De måtte avlegge et troskapsløfte overfor grunn­ loven, og de skulle fra nå av bli lønnet av staten.

Kongen forsøker å stikke av

Sanskulott Et uttrykk som oppsto under revolusjonen og som betyr «uten korte bukser». Knekorte bukser var på moten på den tiden.

Sanskulottene hadde ikke råd til å følge moten og brukte derfor lange bukser. Å konfiskere Å inndra eller beslaglegge til fordel for staten.

T_01

Å eskortere Å ledsage, følge.

I slutten av juni 1791 kjører en fin, men ganske vanlig drosje­ vogn ut av Paris. I grensebyen Varennes blir vogna stoppet.

De reisende blir bedt om å gå ut. To av dem utgir seg for å være guvernante og kammertjener. Det viser seg at det er kong Ludvig 16. og dronning Marie Antoinette som har kledd

41

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 41

20/08/14 15:56

seg ut. En vakt kjenner kongen igjen fra en penge­seddel.

Kongen sier at han ikke hadde tenkt å forlate landet uten å si ifra til nasjonalforsamlingen, men han blir ikke trodd. De reisende settes i varetekt.

Neste dag blir reisefølget eskortert tilbake til Paris. Ryktet sprer seg. Ingen hilser på kongen når vogna kommer. Kongen har vært illojal og har sveket landet sitt. Bedre blir det ikke når det begynner å gå rykter om at Marie Antoinette har sendt brev til broren sin, Leopold 2. som er keiser i Østerrike (og Ungarn og Bøhmen), og bedt om hjelp. Kongefamilien blir låst inne i Tuileriene, det lille slottet i Paris. Framtiden ser ikke lys ut for dem.

Illojal Ikke lovlydig, utro mot en avtale.

Stille før stormen Frankrike var inne i en roligere periode. Men snart skulle revolusjonen ta en ny og mer dramatisk vending.

Kongens fluktforsøk skapte mye mistenksomhet. Kongen hadde fremdeles en viktig rolle i statsstyringen. Var de «kongevennlige» i nasjonalforsamlingen egentlig revolusjonens fiender? Særlig var mistenksomheten sterk i Jakobinerklubben. Maximilien Robespierre kritiserte dem som ønsket å beholde kongen. Jean-Paul Marat lot ikke fjærpennen ligge i ro. Han skrev om de kongevennlige som ville ødelegge revolusjonen.

Revolusjonen spredde seg raskt til resten av Europa. Ideen om at alle mennesker har like rettigheter, «slo an», først og fremst blant middelklassen og de fattige. De lot seg rive med. Det oppsto store streiker i Tyskland, og de tyske bøndene gjorde opprør. Men Europas overklasse likte ikke det som skjedde.

Problemene vokser

Marats seier, 1792. På plakaten står det «Leve Marat!» og «Leve Jakobinerne!». (Brødrene Lesueur, 1700-tallet)

Revolusjonen gikk inn i en ny fase. Det ble trykt opp for mye penger, slik at penge­verdien sank. Det ble inflasjon. Folk måtte altså betale mer for varene enn de hadde gjort tidligere. Leve­kostnadene hadde økt, og de fattige hadde det vondt. Det ulmet en mis­nøye mot

Inflasjon Pengeverdien synker, og man får mindre varer enn før for en bestemt pengesum.

42

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 42

20/08/14 15:56

regjeringen. Folk var mistenksomme. Var nasjonal­forsamlingen revolusjonens medspiller eller dens motstander?

I Paris ble det opprettet et styre som tok kontroll over byen.

10. august 1792 stormet folket Tuileriene. Kongen og dronningen ble arrestert. Folk mente at de var forrædere, at de sto i forbindelse med kongehus rundt om i Europa, og at de oppfordret andre land til å gå til krig mot Frankrike for å slå ned revolusjonen.

For å sikre seg at revolusjonen oppnådde sine mål, måtte alle fiender bort, også de som var blitt fengslet. I løpet av noen få dager i september 1792 ble 1200 mennesker i fengslene myrdet. Dette blir kalt septembermassakrene.

T_01

Pluss T

Kongefamiliens skjebne Konger rundt om i Europa ønsket å gjeninnsette den franske kongen i den posisjonen han hadde hatt før revolusjonen. De fryktet også at revolusjonen skulle spre seg. Tenk om de ville bli rammet av det samme? Dronning Marie Antoinettes bror, keiser Leopold 2., reagerte på det som skjedde i Frankrike. Han syntes at det hans søster gjennomgikk, var ille.

I august 1791 truet kong Leopold 2. med krig dersom det ble krummet så mye som et hår på hodet til medlemmene i den franske konge­familien. Mange franskmenn mente at en krig ville være bra for revolusjonen, og at en krig ville gi folket mer samhold. Frankrike rustet seg til krig.

Et halvt år senere erklærte Frankrike krig mot Østerrike. Bak­ grunnen var at kongefamilien skulle ha bedt den østerrikske keiseren om hjelp til å slå ned revolusjonen. Det var stor opp­slutning om krigen, og hver dag ble det sendt et stort antall menn til fronten.

Snart var Frankrike i krig med de fleste landene i Europa.

Kongefamilien fikk skylden for truslene utenfra, og mange mente at konge­dømmet måtte avskaffes. I august 1792 hadde kongen blitt fengslet, og i september ble Frankrike erklært som republikk. Det ble bestemt at det skulle innføres en ny tidsregning, og året 1792 var derfor år 1.

Hva mener du er best for et land, republikk eller monarki?

Begrunn svaret ditt.

Også kvinnene deltok i revolusjonen, en del av dem i egne militæravdelinger. Sommeren 1792 synger de fleste franskmenn på en ny sang: «Marseillaisen». Den ble skrevet av en ung ingeniør, og oppmuntrer til kamp. «Marseillaisen» ble Frankrikes nasjonalsang.

K utsn

De franske soldatene mente at de kjempet for sine egne interesser.

Derfor var de ivrige etter å forsvare landet.

43

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 43

20/08/14 15:56

A DANM RK-NOR G

K_01_02

STORBRITANNIA

ATLANTERHAVET

Versailles

E

DE ØSTERRIKSKE NEDERLANDENE

Paris

FRANKRIKE

KONFØDERASJONEN SVEITS KONGERIKET SARDINIA

SPANIA Korsika MIDDELHAVET

Frankrike på 1700-tallet.

Henrettelsen av kong Ludvig 16., 21. januar 1793.

Han ble 39 år gammel. (Ukjent kunstner, 1700-tallet)

44

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 44

20/08/14 15:56

Terror og blodbad

01

Fra 1793 gikk det meste fra vondt til verre. Krig, vold og drap ble rett­ferdiggjort i revolusjonens navn. Men hva skulle man gjøre med kongen?

Ved en avstemning i nasjonalforsamlingen i januar 1793 ble det med én stemmes overvekt bestemt at kongen skulle henrettes. Det ble foretatt en ny avstemning for sikkerhets skyld, men resultatet ble det samme. Kongen skulle til skafottet. Om morgenen 21. januar ble kong Ludvig 16. hentet av bøddelvogna. Det var en tåkete og trist morgen. Gatene var fylt av tause folkemasser. Kongen sa at han var uskyldig, men her fantes det ingen nåde. Skarpe tromme­ virvler avbrøt kongens tale. Den skarpe øksa i giljotinen skilte hodet fra kroppen. Kongens hode ble holdt opp. Folk jublet: «Leve republikken!»

Resten av Europa var i sjokk. Hvordan kunne et folk drepe sin egen konge? Motstanden mot revolusjonen ble sterkere. Men de ivrigste var fremdeles sterke i troen: Revolusjonen skulle spres!

Frankrike var nå i krig med hele Europa, men også inne i landet var det fiender …

0

0 te

Giljotinen ble oppfunnet av en lege og fikk navnet sitt etter ham.

Den skulle gjøre henrettelsene mer effektive og mer humane.

Hen­rettelsene tiltrakk seg mange mennesker og ble rene folke­ forlystelser. Rundt giljotinen fantes det salgs­boder, og der lekte også barna.

Folk venter på nyheter om arrestasjonen av Robespierre i 1794.

(Wilhelm Henry Fisk, 1827–1884)

45

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 45

20/08/14 15:56

Mer blodbad Kongen og nasjonalforsamlingen var borte, og det var behov for en ny sterk utøvende makt, en regjering. I april 1793 ble Velferdskomiteen opprettet, en diktatorisk regjering som skulle slå ned all motstand mot revolusjonen. Robespierre var en sentral person i denne komiteen. I perioden 1793–1795 ble rundt 20 000 mennesker henrettet, mistenkt for forræderi mot fedrelandet og revolusjonen. De som ble henrettet, kom fra alle samfunnslag.

Naboer anga hver­andre, og folk levde i frykt for å bli angitt for å motarbeide revolusjonen.

Giljotinen gikk uten stans. Det er ingen overdrivelse å si at det pågikk et blodbad i disse årene. Henrettelsene blir også kalt «terroren». Familiene til dem som mister livet på skafottet, følte at det var vanskelig å støtte revolusjonen. Sommeren 1793 begynte mange å bli lei hele revolusjonen, lei av Velferdskomiteens diktatur og ikke minst lei av den konstante brødmangelen.

16. oktober 1793 er det dronning Marie Antoinettes tur. Hun blir ført til skafottet og henrettet. Hennes siste ord er: «Farvel for alltid, mine barn. Jeg går til deres far.» Etter å ha tråkket bøddelen på foten legger hun til: «Min herre, jeg ber deg om tilgivelse.»

Maximilien Robespierre, 1758–1794.

Henrettelsen av dronning Marie Antoinette 16. oktober 1793. Hun ble 38 år gammel. (Ukjent kunstner, 1700-tallet)

46

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 46

20/08/14 15:56

Velferdskomiteens skrekkregime ble gradvis mer upopulært.

I juli 1794 ble Robespierre arrestert. «Ned med tyrannen!» ropte folket. Dagen etter ble han ført til giljotinen, dit han tidligere hadde sendt tusenvis av mennesker. Etter Robespierres død fulgte en roligere periode.

Ved revolusjonens slutt hadde Frankrike enda en uløst oppgave.

Hvem skulle styre landet? Det fantes ingen naturlig leder. Det ble opprettet et slags råd, Direktoriet, som skulle styre landet.

Men Direktoriet klarte ikke å skape ro. Noen ville gjeninnføre kongedømmet med broren til Ludvig 16. som konge. Det førte til mye uro, og striden mellom de mest revolusjonære og de som ville ha kongedømme, fortsatte. Men i kulissene ventet en ny leder, Napoleon. Han skulle snart gi hele Europa hodebry.

I løpet av fem år gikk Frankrike fra å være et monarki til å bli en republikk. En demokratisk grunnlov ble innført, og statsmakten ble delt i tre. Historikere i vår tid mener det er flere årsaker til at det ble revolusjon i Frankrike. Noen hevder at revolusjonen var et resultat av de store forskjellene mellom stendene, mens andre legger mest vekt filosofenes nye tanker og ideer og hva de kom til å bety.

Utviklingen fra middelalderens styreform med en eneveldig hersker og et lydig og rettsløst folk til våre dagers demokrati der alle har like rettigheter, har vært en lang prosess. Å endre tanker om og holdninger til hvordan et land skal styres, tar lang tid. Resultatet av den franske revolusjonen, ikke minst menneskerettighetene, er grunnlaget for demokratiet i dag.

01_3 Napoleon Bonaparte, 1769–1821.

(François Pascal Simon Gérard, 1770–1837)

Se kapittel 3, side 87–103.

Fransk mynt fra 1700-tallet.

47

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 47

20/08/14 15:56

Oppsummering

14. juli Folket stormer Bastillen i protest mot kongen.

1789

1700

17. juni Tredjestanden erklærer seg som Frankrikes nasjonalforsamling.

mai

juni

5. mai Stendermøte i Versailles.

26. august Nasjonalforsamlingen vedtar menneskerettene.

Matmangel i Paris.

juli

august september oktober november desember 17. juli Kongen godkjenner nasjonalforsamlingen.

1790

Stendersamfunn.

5. oktober Kvinner i Paris går til Versailles i protest mot kongefamilien, stormer slottet.

Venstresiden mot høyresiden i politiske spørsmål.

John Locke: Folkesuverenitetsprinsippet.

Charles de Montesquieu: Maktfordelingsprinsippet.

Jean-Jacques Rousseau: Menneskers likeverd.

48

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 48

20/08/14 15:56

1800

1799

1793

1792

1791

1794

Januar Kong Ludvig 16. blir henrettet.

Oktober Dronning Marie Antoinette blir henrettet.

Juni Kongefamiliens fluktforsøk.

Napoleon kom til makten.

Juli Robespierre blir henrettet.

Napoleon Bonaparte blir general.

August Folket stormer Tuileriene.

Kongen og dronningen blir arrestert.

September Frankrike blir erklĂŚrt som republikk.

49

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 49

20/08/14 15:56

Spørsmål 1 Hvorfor var kong Ludvig 16. blakk i 1789?

2 Hvilke stender var den franske befolkningen delt inn i?

3 Hvordan var privilegier og skatt fordelt mellom stendene?

4 Hva vil det si at kongen var eneveldig?

5 Hvorfor hadde kirken så stor makt?

6 Hva menes med maktfordelingsprinsippet?

7 Hvorfor stengte tredjestanden seg inne i en stor hall i Versailles 17. juni 1789?

8 Hvorfor er 14. juli Frankrikes nasjonaldag?

9 Hvorfor gikk kvinnene i Paris til Versailles 5. oktober 1789?

10 Hvordan mente høyresiden at landet skulle styres, og hva mente venstresiden?

11 Hvorfor forberedte Frankrike seg på krig mot Østerrike?

12 Når ble Frankrike republikk?

13 Hvilken hendelse i Paris i 1793 sjokkerte hele Europa?

14 Hvorfor ble Velferdskomiteen opprettet, og hva gjorde den?

15 Hvorfor ble så mange mennesker henrettet av Velferdskomiteen mellom 1793 og 1795?

Oppgaver 1 På side 28 finner du malerier av kong Ludvig 16. og Marie Antoinette, og på side 34 et maleri av en kvinne som lager mat. Sammenlign bildene. Se på forskjellene. Hva får du vite?

2 Hvorfor tror du at spesielt tredjestanden likte de nye tankene fra opplysningsfilosofene? Hva kunne være grunnen til at første- og andrestanden var mer skeptisk?

3 Forestill deg at det fantes tv-sendinger i 1789. Du er reporter og er sendt ut for å fortelle om hva som skjer under møtene i Versailles 5. mai og 17. juni 1789. Kanskje er du også sendt ut for å dekke hendelsene i Paris 14. juli 1789? Fortell hva som skjer, og intervju

50

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 50

20/08/14 15:56

gjerne noen personer som du møter. Presenter reportasjen muntlig.

4 I en fransk avis i 1789 sto det: «Tredjestanden er alt». Hva tror du menes med påstanden?

5 Forklar årsakene til at folk stormet Bastillen, og fortell om virkningen av denne hendelsen.

6 Finn ut hva som skjedde med legen og journalisten Jean-Paul Marat.

Hvilke kilder har du brukt? Hvorfor brukte du disse? Hvilke kilder stoler du mer på enn andre av kildene?

7 Bildet side 44 viser henrettelsen av kong Ludvig 16., og på bildet side 46 er det Marie Antoinettes tur. Hvilke hendelser mener du er årsaken til at kongeparet ble henrettet?

8 Under terroren ble det sagt at revolusjonen spiser sine egne barn.

Hva menes med det, tror du?

9 Den franske revolusjon blir betegnet som en hendelse som ga folk både frykt og håp. Forklar hva som menes med det.

Statue på Bastille-plassen. Hva tror du den symboliserer?

10 Er du enig i at den franske revolusjonen avsluttet middelalderen og var starten på moderne tid? Begrunn svaret ditt.

11 Sammenlikn den amerikanske uavhengighetserklæringen av 4. juli 1776 (side 18) med de franske menneskerettighetene av 26. august 1789 (side 36–37). Skriv en tekst hvor du forteller om hvilke likheter og forskjeller du finner.

12 Frankrikes nasjonaldag feires 14. juli. Hvorfor feires denne dagen?

Hvordan feires dagen? Sammenlign med feiringen av den norske nasjonaldagen. Hva er forskjellig? Velg noen land andre steder i verden og finn ut hvordan nasjonaldagene feires der.

13 Skriv en saktekst som handler om hvorfor den amerikanske uavhengighetserklæringen og den franske revolusjon er viktige for oss i dag.

51

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 51

20/08/14 15:56

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 52

20/08/14 15:56

02_0

Opprør i Europa!

Hvorfor ble styreformer og grenser i Europa så forandret på 1800-tallet?

Hvorfor forandres styreformer og grenser i våre dager?

Hvilke folkegrupper i verden i dag har ikke egne stater å bo i?

Napoleon Bonaparte har nettopp beseiret øster­rikerne i slaget ved Marengo 14. juni 1800. Marengo ligger i regionen Piemonte i Italia. Med denne seieren måtte østerrikerne gi fra seg kontrollen over store deler av Italia til fransk­mennene. (Ukjent kunstner)

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 53

20/08/14 15:56

ke

I dette kapitlet skal du lære om

• hvordan én mann, Napoleon Bonaparte, forandret Europa • hvordan nye tanker og ideer forandret måten å styre land og riker på • hvordan nasjonalismen formet mennesker og skapte nasjoner og nasjonalstater • hvordan maktfordelingen i Europa forandret seg Den ti år gamle gutten gikk langsomt opp stein­ trappene til hovedbygget. Det var første dag på militærskolen. Det kriblet i kroppen, og hvert trinn førte ham lenger og lenger vekk fra familie og barn­dom. Han hadde reist hjemmefra for bare noen dager siden, og nå var han på det franske fast­landet. Hjemmet hans lå på den franske øya Korsika, og familien hans hadde italiensk bak­ grunn. Ingen som så gutten denne dagen, kunne forestille seg at han skulle bli en av de største stats­lederne og hærførerne i historien. «God dag, monsieur!» sa han med sin rare fransk-korsikanske aksent og grep høyrehånden til den uniforms­ kledde herren, «navnet mitt er Nabullione di Buonaparte!»

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 54

Den unge Napoleon Bonaparte på militærakademiet.

20/08/14 15:56

Den 10 år gamle Napoleon Bonaparte tar farvel med familien 13. desember 1778. Nå skulle han begynne på skole i Frankrike. Reisen fra øya Korsika til det franske fastlandet foregikk med en seilskute.

(Jacques Onfroy de Bréville, 1858–1931)

Mange stater Ved inngangen til 1800-tallet besto Europa av noen få store og mange små stater. Bortsett fra i Frankrike, der innbyggerne hadde skapt et slags demokrati, hadde innbyggerne i resten av Europa få rettigheter. Plikter hadde de derimot mange av. De landene du i dag kjenner som Tyskland, Italia, Polen, Tsjekkia, Ungarn og Hellas, var enten underlagt andre store riker eller delt opp i mange små stater.

Ideene fra den franske revolusjonen skulle snart spre seg, og adelen i Europa var bekymret for hva som skulle komme.

Et rike Brukes om store og små stater og landområder.

K_02

Republikken Frankrike Republikken Frankrike opplevde kaotiske tilstander i årene etter revolusjonen. På landsbygda manglet veiene vedlikehold og var i veldig dårlig stand. Hvis man forlot byene, var det også stor fare for at man møtte landeveisrøvere som tok det man måtte ha av verdier.

Revolusjonen hadde ødelagt nesten all handel. Industrien var hardt rammet og produksjonen svært lav. Og midt oppi dette kaoset prøvde politikerne i den nye lovgivende forsamlingen å styre landet.

Allikevel var noe bedre enn før.

Fransk soldat overvåker torg­ handelen utenfor en kirke i Frankrike.

(Ukjent kunstner, 1800-tallet)

55

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 55

20/08/14 15:56

K_02_01

STORBRITANNIA

Franske områder som Napoleon okkuperte før han overtok makten og i begynnelsen av hans regjeringstid.

Frankrike før 1792.

Paris

Versailles

KEISERRIKET FRANKRIKE

FRANKRIKE

ILLYRISKE PROVINSER

SPANIA Korsika

Paris

ETRURIA

Pressefriheten var innført igjen, og nesten alle menn som kunne lese og skrive, hadde stemmerett. Selv om Frankrike var preget av et indre kaos, opplevde landet suksess utenfor landets grenser.

Frankrikes generaler var store strateger, og Frankrike var overlegne på våpen­teknikk. Resultatet var at de franske soldatene utvidet de franske lande­grensene. Belgia og de tyske områdene vest for elva Rhinen ble tatt av Frankrike. Frankrike fikk også kontroll over Nederland, og i Nord-Italia vant general Napoleon Bonaparte og soldatene hans over østerrikerne og italienerne i flere slag. Dette var med på å gi ham nærmest heltestatus.

SPANIA

Korsika MIDDELHAVET

Pressefrihet Trykkefrihet er en viktig del av ytringsfriheten i et demokrati. Det betyr at alle har rett til å spre sine meninger i pressen, forutsatt at man ikke bryter andre lover. FN har bestemt at 3. mai hvert år skal feires som den internasjonale dagen for pressefrihet.

Strateg En person som utfører hensiktsmessige handlinger og valg for å nå et mål.

Slaget ved Rivoli i den italienske regionen Verona foregikk 14. og 15. januar 1797. Franskmennene seiret, og Napoleon viste seg som en glimrende militær strateg med denne seieren over østerrikerne. Flere tusen soldater ble drept, og enda flere ble såret i dette blodige slaget.

(G. Beaufort, 1835)

56

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 56

20/08/14 15:56

Den franske revolusjonen skremmer og oppmuntrer Resultat av den franske revolusjonen skremte konger, fyrster, adelige og preste­skapet rundt om i Europas mange små og store stater.

I stat etter stat ønsket store deler av befolkningen å avskaffe ene­ veldet. De hadde fått med seg forandringene i Frankrike. Som nevnt hadde nesten alle menn som kunne lese og skrive, fått stemmerett.

Stemmeretten brukte de til å stemme på valgmenn, og valg­ mennene plukket ut representanter til nasjonalforsamlingen. Det nye demokratiet utfordret de europeiske stats­lederne som gjennom generasjoner hadde vært vant til å gjøre som de ville med skatter, avgifter og lovverk.

Napoleon Bonaparte Napoleon ble født som Nabullione di Buonaparte på Korsika i 1769.

Han ble sendt til en militærskole i Frankrike da han var 10 år gammel, blant annet for å lære fransk. Da han var 15 år gammel, kom han inn på et militærakademi i Paris. Utdannelsen skulle vare i tre år, men allerede etter ett år var han ferdig utdannet. Han ble utnevnt til løytnant da han var 16! Livet i Frankrike påvirket ham.

Da han var 20 år, ble det italienskklingende navnet forandret til det mer franskklingende Napoleon Bonaparte.

I 1793 var Storbritannia og Frankrike fiender. Likevel tillot anti­ revolusjonære franskmenn at britiske båter fikk bruke havna og legge til kai i den franske havnebyen Toulon. Dette hadde vært et problem i flere måneder. Da Napoleon og soldatene hans jagde britene bort, jublet mange franskmenn. Året etter ble han utnevnt til general.

Engelsk karikaturtegning fra 1803 med motiv av Napoleon Bonaparte og jord­kloden. Tittelen antyder at Napoleon tar et langt skritt på kloden før en liten stans.

Hvorfor har kunstneren skapt dette motivet, tror du?

02_0

Anti- Imot, motsatt.

Napoleon Bonaparte på militær­ skolen i Brienne-le-Château, Frankrike. De andre studentene på skolen ertet ham fordi de syntes den franske dialekten hans var så rar.

(Ukjent kunstner, 1700-tallet)

57

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 57

20/08/14 15:56

La Madeleine i Paris, Frankrike.

Napoleon bestemte seg for å bygge denne bygningen som et tempel til ære for «den store armé» i 1806.

Etter at Napoleon mistet makten, ble bygningen omgjort til kirke. Kirken heter i dag St Maria Magdalenas kirke.

Fire år senere hindret Napoleon fienden Østerrike i å erobre franskkontrollerte områder i Nord-Italia. Det franske folket feiret ham som en helt da han kom tilbake. Kort tid etter tok Napoleon og soldatene hans kontroll over Egypt og hindret dermed britene i å bygge en kanal som kunne gjøre sjøveien til India kortere. Fransk­ mennene jublet nok en gang. Napoleon kom tilbake til Frankrike som den store helten. Med støtte fra soldatene gjorde han statskupp og kastet «regjeringen», eller direktoratet som den ble kalt, ut av kontorene sine. Nå kontrollerte Napoleon alle deler av landet. Han opprettet et hemmelig politi som skulle slå ned alle opprør, og det ble innført streng sensur.

Napoleon lagde lover som fungerte, og alle borgere fikk like rettigheter. Det vil si alle unntatt kvinnene, som ikke fikk flere rettigheter enn tidligere. Det ble innført nye skatteregler, slik at alle måtte betale skatt. Dette var det svært få som protesterte mot, og det styrket statens økonomi. Napoleon opprettet også Frankrikes bank, Banque de France.

Skolesystemet ble fornyet. Guttene fikk lære matematikk og andre nyttige fag. Jentene skulle lære det som var nyttig for hjemmet, som matlaging, renhold og orden. Napoleon gjennom­førte også at de som ble tilsatt i viktige offentlige stillinger, ble ansatt ut fra dyktighet, og ikke fordi de hadde arvet stillingen, slik det hadde vært før.

Sensur Undertrykkelse av offentlig kommunikasjon som av ulike årsaker kan oppfattes som skadelig, upassende eller kommer på feil tidspunkt.

Rosett som ble brukt etter 1789.

I midten står det: Tyranniet er beseiret, leve den franske republikken!

58

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 58

20/08/14 15:56

Napoleonskrigene Napoleon ville gjøre Europa til et marked for franske varer. Men det fantes én hindring: Storbritannia. Britene reagerte på Napoleons planer og erklærte krig mot Frankrike i 1803. Krigene som nå startet, kalles napoleonskrigene. De besto av en rekke korte kamper og slag som involverte mange land og førte til at nye allianser oppsto.

Napoleon var en mester i militære strategier, og det var ikke lett å forutse hva han hadde i tankene. En av strategiene gikk ut på å bruke mindre hæravdelinger som tok med seg lite utstyr når de dro ut i krig. På den måten kunne de bevege seg raskt. Når soldatene passerte en landsby, forsynte de seg med det de ville ha – både mat og verdigjenstander. En del av Napoleons taktikk var nemlig å gi soldatene noe av krigsbyttet. «En mann vil kjempe hardere for sine interesser enn for sine rettigheter», sa han. I dag kan vi finne mange flotte gjenstander fra disse plyndringene i Louvre-museet i Paris.

Franskmennene seiret gang på gang, og ingen franskmenn protesterte da Napoleon utropte seg selv til keiser i 1804. Han hadde jo fått landet på fote, og de utvidede landområdene tilførte Frankrike både penger og soldater. På få år hadde Napoleon fått kontroll over det meste av det italienske fastlandet, Belgia, Nederland, Sveits, Spania, mange av de tyske småstatene og deler av landene vi i dag kjenner som Slovenia og Kroatia.

Allianse En allianse er at to eller flere land som har felles interesser, står sammen mot en felles fiende.

Krigsbytte Gods (skip, gull, sølv, verdifulle gjenstander) erobret i krig. I tidligere tider var det vanlig å ta krigsbytte etter at man hadde vunnet et slag eller en trefning i krig.

I 1907 kom det en internasjonal lov som sier at privat eiendom skal respekteres, og at plyndring er forbudt i krigshandlinger. Denne loven er kalt Haagkonvensjonen av 1907.

T_02

Franske soldater blir angrepet av russiske kosakker på tilbaketoget fra Moskva. Napoleons angrep på Russland ble en katastrofe for soldatene hans og ham selv.

59

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 59

20/08/14 15:56

Napoleons andre kone, Maria Louise, sammen med sønnen Napoleon François Joseph Charles Bonaparte. Maria Louise var datteren til den østerrikske keiseren, og giftet seg med Napoleon i 1810 uten å være til stede i sitt eget bryllup. Sønnen de fikk sammen, var det eneste barnet Napoleon fikk med en kvinne han var gift med. Da sønnen ble født i 1811, ble han utnevnt til konge av Roma.

Den tittelen bar han til han døde i 1832. (François Pascal Simon Gérard, 1770–1837)

Napoleon i antrekket han bar da han kronet seg selv til keiser i 1804. Innerst har han en hvit satengkjortel av silke brodert med gulltråder. Utenpå kjortelen bar han en rød kappe av fløyel og hermelin. Hermelin er en kostbar pels som kommer fra den hvite vinterpelsen til røyskatten. De svarte prikkene du kan se i den hvite pelsen, er den svarte haletippen til røyskatten. (François Pascal Simon Gérard, 1770–1837)

I de okkuperte områdene satte han inn sine søsken og slektninger som konger og dronninger for å holde kontrollen. Overalt innførte Napoleon religionsfrihet og likhet for loven. Han fjernet også de privilegiene adelen hadde hatt før. Napoleon førte mange av tankene og ideene fra den franske revolusjonen utover Europa.

Lederne i de andre stormaktene i Europa fryktet nå Napoleon og franskmennene, og i 1805 dannet Russland, Østerrike og Storbritannia en allianse. De ville kjempe sammen mot Frankrike.

Senere det året tapte franskmennene for første gang etter at Napoleon hadde blitt Frankrikes øverste leder. Admiral Horatio Nelson ledet skipene i den britiske flåten i slaget ved Trafalgar, og den franske flåten ble knust. Nå var ikke Frankrike lenger noen trussel på havet. Admiral Nelson døde under slaget, men han ble hyllet som helt hjemme i England. I dag kan vi se statuen av ham midt på plassen Trafalgar Square i London.

Russland hadde gjennom flere hundre år kjempet mot tyrkerne i Det osmanske riket om landområder i sør, og i 1808 inngikk de

Nelson-statuen på Trafalgar Square i London. Den 5,5 meter høye bronsestatuen står oppe på en 56 meter høy søyle. Ved foten av søylen ligger fire bronseløver. Løvene er støpt om av franske kanoner som britiske soldater hadde tatt med seg.

Privilegium fordel

60

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 60

20/08/14 15:56

en ny allianse med Frankrike. Den tyske staten Preussen ble nå en buffersone mellom de nye «vennene». Etter hvert klarte Napoleon også å få Østerrike med i en allianse mot Storbritannia, og nå var nesten hele Europa i krig mot britene.

02_1 0

Europa har fått nok av Napoleon Ikke alle land var fornøyde med den franske okkupasjonen, og mis­ nøyen mot Napoleon begynte å vokse. I områder som var kontrollert av Frankrike, vokste nasjonalismen og ønsket om frigjøring. Den tyske filosofen J. G. Fichte mente at «den tyske ånd måtte holdes ren for all innflytelse utenfra». Napoleon og hans styre dikterte hvordan befolkningen i de okkuperte områdene skulle ha det i hverdagen, og dette var jo det stikk motsatte av det den franske revolusjonen skulle oppnå. Hvor var ideene om folkesuverenitet, demokrati og menneskerettigheter blitt av?

Mot slutten av desember 1810 trakk Russland seg ut av den store alliansen av stater som samarbeidet med Napoleon, og russerne gjenopptok handelen med Storbritannia. Dette kunne ikke Napoleon godta. Han samlet sin største hær noen gang – 700 000 mann.

Mange av soldatene kom fra områder i Europa som Napoleon hadde okkupert tidligere. 400 000 av dem marsjerte innover det russiske slettelandet på sensommeren 1812.

Prøyssisk militærhjelm fra 1800-tallet.

Admiral Horatio Nelson har beordret at et signal skal gis til de 26 andre skipene i den britiske flåten rett før slaget ved Trafalgar, ved kysten sørvest i Spania. Marine­gasten heiser signalflaggene opp i masten.

Ikke lenge etter blir admiral Nelson truffet av en fransk kule i ryggen.

Han dør like etter. Britene vinner allikevel sjøslaget mot de 33 spanske og franske skipene. (Ukjent engelsk kunstner på 1800-tallet)

61

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 61

20/08/14 15:56

Midt i september marsjerte soldatene inn i byen Moskva, og det som møtte dem skulle bety katastrofe. Russerne tente på husene slik at hele byen ble lagt i ruiner. De franske soldatene hadde ingen steder å søke husly, og det var nesten umulig å finne mat til alle soldatene.

Vinteren kom tidlig, og en måned senere begynte soldatene å vende hjemover. Kulden og matmangelen var en menneskelig tragedie. De marsjerende soldatene ble stadig utsatt for raske angrep av russiske soldater til hest, og dessuten var det mange som frøs i hjel eller sultet i hjel. Omtrent 30 000 av Napoleons soldater nådde byen Vilnius, som ligger i dagens Litauen, og omtrent 10 000 klarte å fullføre marsjen tilbake til Paris.

Napoleon og de franske soldatene på vei tilbake fra Moskva vinteren 1888–89. Kulda og matmangelen ble en katastrofe for den franske hæren. Hvem av personene i bildet er Napoleon, tror du? (Jan van Chelminski, 1851–1925)

Slaget er tapt Nesten hele Europa samlet seg nå mot hæren til Napoleon. «Hele Europa marsjerer mot oss», uttalte Napoleon. I oktober 1813 klarte Sverige, Østerrike, Preussen og Russland å tvinge fram et slag mot franskmennene ved den tyske byen Leipzig, og der tapte franskmennene stort. Den europeiske alliansen sendte tropper til Paris, og Napoleon ble tvunget til gå av som keiser.

Han ble forvist til øya Elba utenfor Toscana i Italia, og de europeiske grensene ble forandret. Seierherrene trodde freden var

Invalidedomen i Paris der graven til Napoleon er.

62

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 62

20/08/14 15:56

Napoleon kommer til Frankrike fra øya Elba 28. februar 1815. I land ble han mottatt som en stor helt, på tross av nederlagene han hadde påført Frankrike de siste årene.

(Louis Garneray, 1783–1857)

Britiske og franske soldater møtes i nærkamp ved Waterloo 18. juni 1815. Britiske og prøyssiske soldater knuste franskmennene i det som skulle bli Napoleons endelige nederlag. Hvordan kan man se at soldatene har gjort seg klar for nærkamp? (Clive Uptton, 1911–2006)

sikret, men den gang ei. Allerede året etter kom Napoleon tilbake til Frankrike og tok makten på ny. De fleste franskmennene ønsket ham velkommen tilbake, og en måned etter dette marsjerte franske soldater inn i Belgia for å forhindre de allierte troppene fra å komme inn i Frankrike for å fjerne Napoleon nok en gang.

Ved landsbyen Waterloo sto det aller siste slaget, 18. juni 1815.

Napoleon var sikker på seier, men han møtte sin overmann i den britiske hertugen av Wellington, som gjennomskuet Napoleons taktikk. Franskmennene tapte nok en gang, og de allierte landene dømte Napoleon til å tilbringe resten av livet på øya St. Helena i det sørlige Atlanterhavet. Der bodde han til han døde 5. mai 1821.

02_1

02_1

K_02

Hva synes du om behandlingen av Napoleon?

Napoleon på St. Helena.

63

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 63

20/08/14 15:56

K_02_03

NORGE

Moskva

NORDSJØEN

TSARRIKET RUSSLAND PREUSSEN

POLEN Praha Wien

SVEITS

Ljubljana

KEISERRIKET ØSTERRIKE Budapest Beograd BULGARIA

SVARTEHAVET

MIDDELHAVET

Keiserriket Østerrike fra 1804– 1867. I dette riket ble det snakket tysk, ungarsk, rumensk, tsjekkisk, slovakisk, slovensk, kroatisk, serbisk, italiensk og polsk.

Aldri mer revolusjon – Wienkongressen Etter napoleonskrigene dannet seierherrene Storbritannia, Østerrike, Preussen og Russland «Den hellige alliansen» som blant annet var basert på et kristent fellesskap. Det franske eneveldet slik resten av Europa hadde kjent det før den franske revolusjonen, baserte seg på at kongelige, adelige og prestene hadde makten fordi «Gud ville det». Ønsket fra landene i «Den hellige alliansen» var at Ludvig 18. har kommet tilbake til Paris. Den franske over­klassen feirer i Tuileriene, park­området og slottet hvor Napoleon hadde bodd, og jubler for den nye kongen. Ludvig 18. oppholdt seg i den belgiske byen Gent i tiden fra Napoleon kom tilbake fra Elba til etter at han ble sendt til St. Helena. (Ukjent fransk kunstner, 1800-tallet)

64

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 64

20/08/14 15:56

Napoleons familie, familien Bonaparte, skulle holdes borte fra den franske tronen.

For å sikre at det eneveldige monarkiet skulle bestå i Europa, var det viktig å hindre at de franske revolusjonære ideene fikk spre seg.

Folkestyre måtte unngås over hele Europa. «Den hellige alliansen» hjalp Ludvig 18. til å bli den nye franske kongen. Dette fikk de til ved å hevde at han hadde arverett til tronen. Landene skulle nå samarbeide med den nye franske kongen for å bekjempe framtidige revolusjoner. Og Frankrikes grenser ble igjen de samme som de hadde vært i 1792.

Alt dette ble bestemt under fredsforhandlingene etter napoleons­ krigene. De fant sted i tidsrommet oktober 1814 til juni 1815. Fordi forhandlingene ble avholdt i Østerrikes hovedstad Wien, fikk de navnet Wienkongressen. Her møttes konger, keisere og fyrster fra Europas stater sammen med diplomatene sine.

Kongressen i Wien var preget av politiske forhandlinger, men også av festligheter, pomp og prakt. Folk festet og moret seg ved kafeene og i teatrene, og i gatene marsjerte musik­korps. Komponisten Ludwig van Beethoven dirigerte sin egen populære komposisjon Wellingtons seier ved Vittoria for over 5000 tilhørere! Musikk­stykket var en hyllest til den britiske hertugen av Wellingtons seier over Joseph Bonaparte, Napoleons storebror, ved Vittoria i Spania.

Kong Ludvig 18. av Frankrike på kontoret sitt i slottet Tuileriene i Paris. Han var konge til sin død i 1824.

I disse årene kom mange adelsmenn som hadde flyktet fra revolusjonen, tilbake til Frankrike. (François Pascal Simon Gérard, 1770–1837)

Folkestyre Demokrati; på 1800-tallet innebar det at store deler av de mann­ lige innbyggerne kunne stemme over hvordan samfunnet skulle styres.

Kvinner hadde ikke stemmerett.

02_1

Arverett Den retten etterkommere etter en avdød har til å overta hans eller hennes verdier (formue og eien­ dommer).

Diplomat En person som representerer landet sitt i et annet land, en utsending fra et land til et annet. Ordet brukes også om en freds­ megler, en smidig forhandler som er klok og høflig.

65

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 65

20/08/14 15:57

Europas kongelige deler «den franske kongens kake» mellom seg under Wienkongressen i 1814–15.

Hva består denne kaken av, ifølge den franske kunstneren som har lagd fargegraveringen? Hvilken rolle spiller barnet til høyre i bildet, tror du?

(Ukjent fransk kunstner, 1800-tallet)

Om stormøtet i Wien ble det lystig uttalt: «Tsaren av Russland elsker for alle, kongen av Preussen tenker for alle, kongen av Danmark snakker for alle, kongen av Bayern drikker for alle, kongen av Württemberg spiser for alle, og keiseren av Østerrike betaler for alle.»

Vedtakene på Wienkongressen førte på mange måter Europa tilbake til tiden før den franske revolusjonen. Den gamle maktbalansen i Europa ble gjenopprettet. Hjernen bak denne maktbalansetanken var den østerrikske utenriksministeren Clemens Metternich. Han mente at ingen av stormaktene måtte bli så mektige at de truet en annen stormakts posisjon, for det ville føre Europa inn i en ny krig. Etter Wienkongressen førte Metternich en knallhard kontroll med statene og folkene i Det habsburgske riket. For å hindre opprør sørget han for at stort sett alle politiske beslutninger i riket ble tatt av makthaverne i Wien, og hemmelig politi overvåket alle mistenkelige personer og de opposisjonelle.

Maktbalanse Likevekt i styrken mellom stater. Makten er fordelt.

Det habsburgske riket Riket hvor den østerrikske keiseren i Wien var leder. Foruten Østerrike, den mektigste delen av riket, besto det i 1815 av Mähren, Böhmen, Ungarn, Kroatia, deler av det nåværende Polen og Ukraina, og områdene rundt Venezia og Milano i Nord-Italia.

Se kartet side 64.

Opposisjonell En som tilhører et annet parti eller motparten.

Det tyske forbund Det gamle tysk-romerske riket, som Napoleon hadde kontroll over deler av, gikk sammen i Det tyske forbund rett etter Wienkongressen i 1815. Dette forbundet besto av 34 stater og fire frie byer som alle kunne bestemme over ting som angikk deres egen stat. Tanken bak forbundet var at statene skulle få felles lover og felles styre, men dette fungerte ikke i praksis.

Schönbrunn, et enormt palass i Wien hvor den østerriske keiseren bodde.

66

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 66

20/08/14 15:57

K_02_04

De to mektigste statene i forbundet, Østerrike og Preussen, kjempet hele tiden om å bestemme mest. Det de klarte, var å få gode handels­forbindelser og større markeder for varene som de forskjellige statene produserte. Det tyske forbund sørget for å få bygd veier, kanaler og jern­baner slik at varene kunne fraktes raskt fra fabrikkene til markedet. Tyskerne klarte nå å korte ned på det økonomiske for­spranget britene hadde skaffet seg gjennom sin industri. Den tyske staten Preussen ble den ledende industri­staten i forbundet.

De første tiårene etter Wienkongressen oppsto det flere små opprør over store deler av Europa mot dem som satt med makten. I både Spania, Portugal, Hellas, Italia og de tyske statene var unge menn fortsatt inspirert av den franske revolusjonen.

Ungdommene ønsket å styrte eneveldige fyrster og fjerne adelens privilegier. De ville også opprette folkevalgte forsamlinger og inn­ K_02_05 føre religions­frihet, ytringsfrihet og næringsfrihet. Ungdommene til­hørte stort sett over- og middelklassen og var studenter i de store byene.

SVART

D

T O

EHAVET

Konstantinopel

S

Khios

PREUSSEN

DET TYSKE FORBUND

K_02

Wien KEISERRIKET ØSTERRIKE

Uro og opprør i Europa

E

Berlin

M

A N S K E

R I K E T

Grensene for Det tyske forbund.

Næringsfrihet Frihet for den som ønsker det, til å etablere og drive næringsvirksomhet, for eksempel handel og produksjon.

Det osmanske riket var et keiser­rike i de østlige delene ved Middelhavet fra 1299 til 1922, et enormt imperium som ble grunnlagt av tyrkerne. I en periode kontrollerte sultanen i Konstantinopel områdene rundt det østlige Middel­havet, rundt Svartehavet, den arabiske halvøya, Midtøsten og deler av Øst-Europa. På 1800-tallet var Det osmanske riket i ferd med å miste områder i Europa og i Nord-Afrika til blant annet Frankrike, men kontrollerte fortsatt store deler av Nord-Afrika og Midtøsten.

Peloponnes Rhodos MIDDELHAVET

Kreta

Kypros

67

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 67

20/08/14 15:57

Østerrikes utenriksminister Metternich mente at disse små opprørene var farlige og smitt­somme. Han syntes det var viktig å slå ned alle opprør i startfasen slik at de ikke fikk spredd seg. Metternich klarte å få de fleste av stormaktene med på å undertrykke foreninger og bevegelser som snakket om eller hadde lyst til å gjøre opprør.

Etter Wienkongressen begynte de gresk-ortodokse kristne å gjøre opprør mot det osmanske riket hvor den herskende klassen var muslimer. Hellas hadde vært underlagt både Romerriket og Det osmanske riket helt siden 168 f.Kr. Nå mente mange grekere at det var på tide at de fikk sin egen selvstendige stat. Riktignok hadde Det osmanske riket tillatt religionsfrihet, men bare muslimer fikk eie jord.

Dessuten brakte grekere som hadde studert i Paris og andre steder i Vest-Europa, tankene bak den franske revolusjonen og kampen om frihet, likhet og brorskap tilbake til venner og familie.

K_02_06 De greske opprørene startet på halvøya Peloponnes i 1821. Greske bønder tok jord fra muslimske jordeiere, og nesten halvparten av de 40 000 muslimene som bodde på Peloponnes, ble drept.

DET OS MAN

HELLAS

SKE

RI

KE

T

Khios

Nafplio Peloponnes

Hellas som uavhengig stat i 1822.

Scener fra massakren på Khios i 1882. Den franske kunstneren har prøvd å skildre lidelsen som befolkningen på Khios ble utsatt for.

Maleriet er utstilt i museet Louvre i Paris. Hva ser du? Fortell! (Eugène Delacroix, 1798 –1863)

68

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 68

20/08/14 15:57

Sultanen i Konstantinopel svarte på opprøret ved å beordre tyrkiske tropper og muslimer til å gå til angrep på kristne flere steder i Det osmanske riket. Øyene Rhodos, Kos og Kypros ble hardt rammet, men aller verst gikk det utover befolkningen på øya Khíos. Mer enn 25 000 av øyas 100 000 innbyggere ble drept i løpet av to uker, og resten av befolkningen ble solgt på slavemarkedet.

Innbyggerne på Khíos hadde ikke vært med på det greske opprøret, og denne forferdelige nedslaktingen av uskyldige mennesker vakte avsky i store deler av Europa og i USA. Både Russland, Storbritannia og Frankrike sendte krigsskip og soldater for å hjelpe grekerne i kampen mot tyrkiske og egyptiske tropper. Sultanen ble tvunget til å godta et fredsoppgjør, og etter lang­varige diplomatiske forhandlinger ble Hellas anerkjent som et uavhengig kongerike i 1832. Dette opprøret banet også veien for at Serbia og Romania fikk uavhengighet fra Det osmanske riket og kunne opprette nasjonalstater. Den bayerske prinsen Otto von Wittelsbach ble valgt til konge av Hellas. Grekernes seier irriterte Clemens Metternich. Denne seieren ødela på mange måter alt det han sto for – revolusjon skulle ikke lønne seg.

Konstantinopel By som ligger i Tyrkia. I oldtiden het byen Bysants, men byttet navn til Konstantinopel på 300-tallet e.Kr., da den ble hovedstad i Det østromerske (bysantiske) riket.

Vikingene kalte byen for Miklagard (den store byen). Byen fikk navnet Istanbul, som er dagens navn, i 1930.

02_2 F

Hellas fikk sitt eget flagg i 1822.

Julirevolusjonen I de siste dagene av juli 1830 opplevde Frankrike en ny revolusjon.

Folket gikk til opprør mot at makthaverne nok en gang hadde stoppet pressefriheten. Kongen og regjeringen ønsket nemlig å styre Frankrike slik landet hadde blitt styrt før 1789. Arbeiderne fra forstedene kom inn til sentrum av Paris, og sammen med unge studenter bygde de barrikader i gatene. Kampene mellom folket bak barrikadene og de utkommanderte troppene varte i tre dager.

Opprøret fikk navnet julirevolusjonen.

Resultatet av revolusjonen var at Karl 10., Frankrikes konge, måtte gå av og flykte til Storbritannia. Regjeringsmedlemmene ble arrestert. Ludvig Filip ble ny konge og fikk med seg en helt ny regjering til å styre Frankrike. Selv om folket lyktes med revolusjonen, ble det lite pressefrihet og demokrati. Derfor fortsatte det franske folket med småopprør og flere attentatforsøk mot den nye kongen i de neste tiårene.

Barrikade Ting som blir satt opp for å hindre trafikk, et angrep eller for å isolere et område.

02_2 0

Arbeidere og studenter bygger barrikader i bygatene.

69

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 69

20/08/14 15:57

Opprørere på barrikadene i et gateslag utenfor Hotel de Ville i Paris 28. juli 1830. Maleriet er malt tre år senere av en fransk kunstner. Foregikk slaget slik kunstneren har framstilt det, tror du? Begrunn svaret ditt. (Jean Victor Schnetz, 1787–1870)

Ludvig Filip avlegger eden som gjør ham til Frankrikes konge, 9. august 1830. Beskriv det du ser på bildet, både personer, klær og interiør. Hvem er alle disse menneskene?

Har du funnet ut hvem Ludvig Filip er? Sammenlikn ham med bildet av Napoleon i kronings­antrekket på side 60.

Beskriv forskjeller og likheter. (Eugène Devéria, 1808 –1865)

Fattig og rik – forskjellen blir mer synlig Industrialiseringen av Europa førte til økt klasseskille. Befolkningen i byene vokste voldsomt i første halvdel av 1800-tallet. Leve­standarden ble stort sett bedre for alle. De som tilhørte borger­skapet, oppnådde Kvinner og barn fra det franske borgerskapet nyter en sommerdag på stranda i Normandie. Hvor tror du mennene er? (Fransk ukjent kunstner, 1800-tallet)

70

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 70

20/08/14 15:57

En fransk bondefamilie tar farvel med datteren som skal til byen for å arbeide. Unge jenter fra landet fikk gjerne jobb som tjenere hos borgerskapet i byene. De arbeidet med barnepass, rengjøring, matlaging, klesvask og andre huslige gjøremål hos familier som kunne ha tjenere. De fikk som regel ingen lønn, men mat og opphold. Ofte måtte de dele et rom på loftet med en annen tjener. (Ukjent kunstner, 1800-tallet)

en leve­standard som tidligere hadde vært for­beholdt kongelige og adelen. Borgerskapet besto blant annet av handels­menn, fabrikk­eiere, banksjefer og advokater. Arbeiderne hadde liten eller ingen innflytelse på sin arbeidssituasjon og ble ofte utnyttet av fabrikkeierne.

Mens arbeiderne arbeidet lange dager for lite lønn, hadde borger­ skapet store inntekter og mye fritid. De som tilhørte borgerskapet, ble regnet som eliten i byene. Det var vanlig at borgerskapet hadde tjenere, og de holdt overdådige middagsselskaper for hverandre. Fri­ tiden benyttet de til aktiviteter som tennis, sykling, golf og krokket.

På søndager dro familier gjerne ut i byenes park­områder eller ut på landet for en piknik. Om kveldene gikk de voksne i teateret eller operaen for å se eller bli sett.

Den fattige arbeiderbefolkningen i byene vokste fort, og det økende klasseskillet ble mer og mer tydelig. Fattigdom og nød hadde folk alltid kjent til, men den synlige rikdommen til borgerskapet ga grobunn for misnøye blant arbeiderne og familiene deres.

Elite Noen få i et samfunn som er hevet over de andre.

Les om industrialiseringen og befolkningsveksten i byene på side 148–151.

Ung kvinne har samlet urter og lagt dem i skreppa på ryggen.

71

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 71

20/08/14 15:57

Revolusjonen i 1848 Etter julirevolusjonen var det borgerskapet som hadde størst politisk innflytelse i Frankrike. Landet ble styrt etter grunnloven, men bare de aller rikeste hadde stemmerett. De fleste franskmenn opplevde sult og nød etter at kornhøsten slo feil både i 1846 og 1847, og i tillegg førte en økonomisk krise til stor arbeidsledighet. For å unngå opprør blant de arbeidsledige startet regjeringen verksteder for arbeidere uten jobb.

Kong Ludvig Filip og statsminister François Guizot ville ikke gå med på å utvide stemmeretten, og de ble svært upopulære.

I februar 1848 brøt det ut gatekamper i Paris. Arbeidere fra nasjonalverkstedene bygde barrikader i gatene. Kongen beordret nasjonalgarden til å angripe arbeiderne, men soldatene ville ikke gripe inn. Utenfor huset til statsministeren demonstrerte folk og ropte: «Ned med Guizot!» Kravet om forandring og opprørernes desperasjon var så stor at både kongen og statsministeren måtte gå av.

Folket hadde store forventninger til den nyvalgte nasjonal­ forsamlingen som kom sammen i mai 1848, men opprørerne fra den fattige arbeiderklassen fikk ikke oppfylt kravene sine. I juni marsjerte de inn i nasjonalforsamlingen og kastet representantene ut. Nasjonalgarden ble igjen satt inn mot opprørerne, og i tre dager

Nasjonalgarden En militær avdeling som var aktiv under revolusjonene i 1789, 1830 og 1848. Soldatene i nasjonalgarden hadde en rød, hvit og blå rosett i hatten, se bilde side 58.

Kamp på «Erkebiskopens bro» i Paris under revolusjonen i 1848.

Soldatene fyrer løs mot opprørerne fra øya Île de la Cité som ligger midt i elva Seinen. Soldatene har den berømte katedralen Notre-Dame i ryggen. (Philippe Chaperon, 1823–1907)

72

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 72

20/08/14 15:57

raste uhyggelige kamphandlinger i Paris. Tusenvis av mennesker døde i kampene, og over 10 000 opprørere ble tatt til fange og sendt til straffarbeid i franske kolonier.

Etter junidagene i 1848 bestemte franske politikere at styreformen i Frankrike skulle være republikk. Ludvig Napoleon Bonaparte, nevøen til den kjente Napoleon, ble valgt til president.

Nok en gang spredte revolusjonen seg i Europa. I alle de store byene bygde opprørerne barrikader i gatene. I Østerrike måtte utenriksminister Metternich gå av etter et opprør. I Preussen måtte kongen gå med på å innkalle en grunnlovgivende forsamling etter harde gatekamper i Berlin. Tyske studenter, journalister, forfattere og lærere ønsket at alle tyskere skulle samles i én stat.

Etter å ha blitt valgt til president i 1848 viste Ludvig Napoleon snart sitt sanne ansikt. Drømmen hans var å bli keiser, og i desember 1851 gjorde han statskupp. Da folk protesterte, beordret han soldatene til å massakrere mange parisere for å vise styrke og for å unngå mot­revolusjon. Frankrike hadde igjen fått en keiser: keiser Napoleon 3.

02_2

Portrett av Napoleon 3. Bonaparte, fransk keiser 1852–1870. Beskriv klærne han bærer! (Franz Xaver Winterhalter, 1805–1873)

02_2 0

«Vi må erobre demokratiet!»

«Vi må erobre demokratiet», sa Karl Marx da han var vitne til opprørene som skjedde i Europa i 1848. Marx tenkte seg et «sosialistisk» samfunn, der det var en selvfølge at det skulle være demokrati og stemmerett for alle. Det skulle være et samfunn uten

Demokrati Folkestyre.

Karl Marx studerer avisa Neue Rheinische Zeitung i den tyske byen Køln som lå langt vest i kongeriket Preussen, i 1848. Personen til høyre for Marx er Friedrich Engels. Engels bidro med ideer og penger til Karl Marx’ arbeid med å samle arbeidere i foreninger. (Ukjent kunstner)

73

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 73

20/08/14 15:57

klassemotsetninger, og alle virksomheter som blant annet fabrikker, bondegårder, butikker og håndverksfirmaer, skulle være felleseie.

Hvem var så denne Karl Marx?

Karl Marx kom fra kongedømmet Preussen i Tyskland. Han til­hørte borgerskapet, men ble tidlig opprørt over det han mente var sosial urettferdighet i samfunnet. Han var med på å utvikle en klasse­kamp­teori som senere har fått navnet marxisme. Marx mente at arbeider­klassen, eller proletariatet som han kalte det, måtte gjøre opprør mot borgerskapet.

Kommunister fra hele Europa møttes i London i 1848. På møtet la Marx fram en tekst han selv hadde skrevet. Den het Det kommunistiske manifest. Dette manifestet ble Det kommunistiske forbundets program. I innledningen til manifestet står det: «Et spøkelse er på ferde i Europa – kommunismens spøkelse. Alle makter i det gamle Europa har forent seg til en hellig hetsjakt mot dette spøkelset: paven og tsaren, Metternich og Guizot, franske radikale og tysk politi.

Det er på tide at kommunistene åpent legger fram for hele verden sitt syn, sine mål, sine tendenser, og stiller et manifest fra partiet selv opp mot eventyrene om kommunismens spøkelse.»

Ideene til Marx påvirket både samtiden og ettertiden. Mange av tilhengerne ønsket voldelige revolusjoner for å ta over makten i samfunnet. På 1900-tallet fikk kommunismen fotfeste i mange land, blant annet i Øst-Europa og i Asia.

Nasjonalisme og identitet Da stormaktene hadde bestemt hvor grensene skulle gå under Wienkongressen, tok de mer hensyn til kongene og fyrstene enn til folket. Men deler av folket følte mange steder mer lojalitet til nasjonen enn til dem som hadde arvet posisjonen som konge eller fyrste.

Enkelte steder ble det tatt i bruk nye flagg i stedet for de adeliges gamle våpenskjold eller symboler. Flaggene ble samlende symboler for nasjonalistene. Det nasjonale fellesskapet bygde på felles språk, historie, kultur og skikker. Språket var kanskje det viktigste grunnlaget for følelsen av nasjonalt fellesskap.

Også musikk, malerier og litteratur ble brukt til å fremme nasjonalfølelsen. Kunstnerne var opptatt av å hente inspirasjon fra natur, folkeeventyr og folkemusikk. De mente at her lå selve grunnlaget for den felles «folkesjelen». I kunsthistorien og litteraturhistorien kalles denne perioden nasjonalromantikken.

Karl Marx, 1818–1883.

Kommunisme Politisk ideologi som vil at folket selv skal eie alle samfunnets ressurser. Samfunnet skal være klasseløst, og likhetstanken står sentralt.

Manifest Programerklæring, det å forklare offentlig hva man mener og står for.

Nasjon En gruppe mennesker som føler seg som en enhet fordi de er født i samme område, har felles historie, skikker og kultur, og ofte felles språk.

Nasjonalisme Politisk tanke­ retning om selvbestemmelse i egen stat. Nasjonen og staten skal være sammen­fallende. Hensynet til nasjonen står over alt annet.

Belgias flagg ble tatt i bruk i 1831.

Nederlands flagg ble tatt i bruk i 1796.

74

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 74

20/08/14 15:57

Italiensk samling I første halvdel av 1800-tallet var den italienske halvøya med øyene Sardinia og Sicilia splittet i en rekke små og store stater. Noen av dem var selvstendige kongeriker og fyrstedømmer, mens andre var underlagt Frankrike og Østerrike. I tillegg regjerte paven over et stort område som hadde navnet Kirkestaten, og som ikke må forveksles med dagens Vatikanstaten. Ønsket om å samle Italia til ett rike startet omtrent i 1815. De som ønsket samling, drømte også om at Italia en gang i fram­tiden skulle gjenoppstå som en politisk og kulturell storhet. Det er to menn som utpeker seg som de mest sentrale i samlingen av Italia.

Nasjonalromantisk bilde av en mann og en kvinne som beundrer månen. I den kunstperioden som vi kaller nasjonalromantikken, uttrykte kunstnere ofte kjærlighet til naturen.

Syns du bildet passer inn i denne beskrivelsen? Begrunn svaret ditt.

(Caspar David Friedrich, 1774–1840)

75

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 75

20/08/14 15:57

Den ene, Giuseppe Mazzini, stiftet forbundet «Det unge Italia».

Forbundet ville drive ut alle utlendinger og samle landet i en demokratisk republikk. Mazzini ble fengslet og måtte reise til Sveits, Frankrike og England og leve i eksil i flere omganger. Han kom stadig tilbake og var med på småkamper og opprør for det han trodde på.

Den andre, Giuseppe Garibaldi, var med i Mazzinis forbund og ble gerilja­lederen som ledet an i kampene som førte til den endelige samlingen. Etter et mislykket opprør i Piemonte i 1834 flyktet han fra den italienske halvøya. Han ble dømt til døden og kunne ikke komme tilbake. Etter hvert reiste han til Sør-Amerika og var blant annet med på å kjempe for Uruguays selv­stendighet. Han kom tilbake til Italia med en gjeng soldater og sjømenn som alle kledde seg i røde skjorter, og disse «rødskjortene» skulle bli samlings­ symbolet for alle motstandsgrupper som kjempet sammen om italiensk selvstendighet.

Etter å ha vunnet over østerrikerne og dratt ut på en lang marsj gjennom landet, var nesten hele Italia samlet til ett rike i 1861. Nå gjensto bare Venezia og Kirkestaten. Det var bare omtrent to og en halv prosent som brukte italiensk som dagligspråk rundt 1860, men fra da av begynte noen å utgi aviser på italiensk, og skolebarna fikk

Eksil Å leve utenfor hjemlandet sitt, enten fordi man blir tvunget ut av landet, eller fordi man syns det er utrygt å bo der.

Giuseppe Garibaldi har samlet i overkant av 1000 frivillige «rød­ skjorter» for å befri folket på Sicilia i 1860. Maleriet framstiller Garibaldi når han henter de frivillige i lett­ båter på det italienske fastlandet.

(Vincenzo Azzola, italiensk kunstner på 1800-tallet)

76

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 76

20/08/14 15:57

undervisning i italiensk. En italiensk politiker uttalte: «Vi har lagd Italia, nå må vi lage italienere.»

Garibaldi og «rødskjortene» gikk igjen mot østerrikerne, som til slutt ga fra seg store deler av det italienske området som de hadde okkupert i nordøst i 1870. Da Frankrike gikk til krig mot Tyskland sent på høsten i 1870, hentet keiser Napoleon 3. hjem de franske soldatene som hadde forsvart Kirkestaten, for han trengte dem til den nye krigen. Dermed var Italia samlet til ett rike i 1871.

Preussen blir mektigere På midten av 1800-tallet så de andre stormaktene i Europa på Preussen som den svakeste av stormaktene. Dette stemte nok til en viss grad. I forhold til de andre stormaktene brukte Preussen lite penger på forsvaret. Derfor foreslo kong Vilhelm 1. å ruste opp hæren, men forslaget ble nedstemt av de folkevalgte. De var redde for at en sterk hær kunne brukes mot folket, slik man hadde opplevd under revolusjonen i 1848. Kongen svarte med å utnevne Otto von Bismarck til statsminister i 1862, og lot ham likevel gjennomføre forslaget, mot de folkevalgtes vilje.

02_3

Flagg

Kongeriket Italias flagg i perioden 1861–1946. Hvordan ser flagget ut i dag?

02_3

02_3

Folket jubler for den tyske stats­ ministeren Otto von Bismarck i Berlin. Han har nettopp blitt hentet på jernbanestasjonen etter en reise.

Bismarck var utrolig populær i den tyske hovedstaden. Her sitter han bak i vogna i den blå uniformen.

Denne blåfargen ble kalt prøysserblå.

Hvordan går statsministre kledd i våre dager? (Ukjent kunstner på 1800-tallet)

77

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 77

20/08/14 15:57

Bismarck kjøpte utstyr fra den berømte Krupp-fabrikken i Essen, og denne fabrikken ble selve ryggraden i Preussens opprustnings­ industri. Alfred Krupp og hans firma hadde startet med å produsere jernbanehjul og jernbaneskinner for det tyske markedet, men firmaet fikk sin største suksess etter at det begynte å produsere kanoner og panser. På midten av 1800-tallet var Krupp-fabrikken i Essen verdensledende i våpenindustri. Prøyssiske båter og vogner ble forsterket med Krupps panser som forsvar mot fiendens kuler.

Opprustingen av hæren kostet mange penger, og spesielt borgerskapet mislikte pengebruken. Bismarck søkte derfor støtte hos den tyske arbeiderbevegelsen. Målsettingen hans var klar fra første øyeblikk: Alle tyskere skulle samles i én nasjonalstat, med Preussen som den mektigste delen av riket. På grunn av alle nasjonalitetene som bodde innenfor keiserrike Østerrike, kunne det ikke bli en del av Tyskland.

I den prøyssiske nasjonalforsamlingen holdt Bismarck en tale om hvordan han ville samle Tyskland: «De store spørsmålene i vår tid blir ikke avgjort gjennom taler og flertallsbeslutninger – det var feilen i 1848 og 1849 – men gjennom blod og jern.» Bismarck ville altså bruke krig og makt framfor demokratiske forhandlinger. Etter denne talen ble han kalt «jernkansleren».

Panser En type stål som er spesielt sterkt.

«Jernkansleren», Otto von Bismarck, 1815–1898.

Kruppkonsernet viser muskler under verdensutstillingen i Paris, 1867. Denne store kanonen var det nyeste i utviklingen av moderne kanoner.

78

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 78

20/08/14 15:57

Det tyske keiserriket Ikke lenge etter at Bismarck var blitt statsminister, fikk han en gyllen mulighet til å vise sin styrke. Danskekongen hadde brutt en avtale om hvordan Schleswig-Holstein skulle styres, og dette opprørte de tyske innbyggerne der. Schleswig-Holstein lå under Danmark, og det bodde både dansker og tyskere i dette området.

I 1863 erklærte Bismarck krig mot Danmark, og han fikk med seg Østerrike som alliert i krigføringen. Danskene ble raskt slått av denne mektige hæren, og danskekongen ble tvunget til å gi fra seg Schleswig-Holstein. Østerrike og Preussen klarte imidlertid ikke å bli enige om hvordan de skulle styre i dette området, og gikk til krig mot hverandre. Den prøyssiske hæren slo østerrikerne etter bare noen ukers kamp.

Keiser Napoleon 3. av Frankrike likte ikke at den prøyssiske hæren var blitt så sterk. Han mente at det var viktig å stoppe Preussen før landet ble enda mektigere. Dette utnyttet Bismarck.

Nå utfordret og fornærmet han Frankrike og den franske keiseren.

Det resulterte i at Napoleon 3. erklærte krig mot Preussen i 1870.

Dette var akkurat det Bismarck hadde ønsket. Han fikk de tyske statene til å se på krigs­erklæringen som et angrep på alle tyskere.

Nå var alle tyske stater knyttet nærmere til Preussen, og sammen gikk de til angrep.

Prøyssiske kanoner bombarderer Paris under beleiringen av Paris.

Forteller bildet noe om hvorvidt de møtte motstand? (Ukjent kunstner)

02_3

Britannia, det kvinnelige symbolet på Storbritannia, prøver å forhindre duellen mellom Napoleon 3. og Vilhelm 1. Hun blir bedt om å holde seg unna, familiekrangelen må utkjempes. (Britisk karikaturtegning fra 1870)

79

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 79

20/08/14 15:57

K_02_07

NEDERLANDENE ATLANTERHAVET

BELGIA FRANKRIKE

Øs

t

RUSSLAND

TYSKLAND

SVEITS

ØSTERRIKEUNGARN ROMANIA

PORTUGAL SPANIA

e rs

NORDSJØEN DANMARK STORBRITANNIA

jøen

NORGE OG SVERIGE

Korsika MIDDELHAVET ALGERIE (fransk)

ITALIA

SERBIA DE

Sardinia Sicilia

T O S

HELLAS

MA

SVARTEHAVET

NSKE

RIKET

Kypros (britisk)

Allerede tidlig i krigen ble det klart at de tyske troppene var bedre trent og hadde bedre lederskap enn de franske. Napoleon 3. ledet selv de franske troppene, men han måtte bøye seg for overmakten ved den franske byen Sedan. Han selv og 82 000 franske soldater ble satt i tysk fangenskap.

I Paris ble det nå gjennomført nok en ny revolusjon. Denne gangen var den uten blod. Keiserinnen måtte flykte til Storbritannia, og de revolusjonære utropte igjen Frankrike til republikk. Den nye nasjonale forsvarsregjeringen fortsatte kampen mot tyskerne, og Paris ble omringet. Etter en fire måneder lang beleiring av hoved­ staden overga Frankrike seg. Frankrike ble tvunget til å betale en enorm krigsskadeerstatning og måtte gi fra seg områdene Alsace og Lorraine.

Befolkningen i disse områdene var stort sett tysktalende, men de følte seg som franskmenn fordi de hadde delt historie med Frankrike i nesten 300 år.

For å ydmyke franskmennene samlet Bismarck alle tyske konger og fyrster på slottet Versailles utenfor Paris. Versailles var selve symbolet på fransk storhet. Inne i speilsalen utropte de Vilhelm den 1. til keiser av Tyskland. Med samlingen av Tyskland var Bismarcks plan fullført.

Europa etter 1870.

Kong Vilhelm av Preussen ble senere utropt til keiser Vilhelm 1. av Tyskland.

80

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 80

20/08/14 15:57

Det er kjølig i den store speilsalen på slottet i Versailles.

Slottet er selve symbolet på velstanden og makten til de franske kongene før den franske revolusjonen. Slottet har ikke vært oppvarmet på en god stund, og det er midt på vinteren, 18. januar 1871.

Nå er salen fylt av uniformskledde fyrster og konger fra de mange tyske små­statene. Idet Vilhelm 1., konge av Preussen, trer opp på podiet, høres en stemme: «Leve hans keiserlige majestet Vilhelm 1.!» Mennene svarer med et rungende «hurra!». Alle som en har nettopp avlagt troskapsed til keiseren av det nye, store keiser­riket Tyskland. Ved siden av podiet står Otto von Bismarck med et smil om munnen.

Drømmen om et samlet Tyskland har endelig gått i oppfyllelse.

Utsmykning fra en av portene i Versailles. Kan du forstå at den kongelige rikdommen provoserte folk som ikke hadde mat på bordet i 1789?

De tyske fyrstene og kongene utroper den prøyssiske kong Vilhelm til tysk keiser i speilsalen på slottet Versailles, vest for Paris. Versailles er det enorme slottet som Ludvig 14., kalt solkongen, fikk bygd på slutten av 1600-tallet. Foran podiet står Otto von Bismarck i hvit gallauniform.

(Anton Alexander von Werner, 1843–1915)

81

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 81

20/08/14 15:57

Oppsummering Napoleon blir født.

Napoleon Bonaparte blir general.

Napoleon og soldatene hans jager bort britene i Frankrike, og tar kontroll over Egypt.

Napoleon og soldatene gjør statskupp.

Napoleonskrigene.

Napoleons hær inn i Russland – taper.

1815

1814

1813

Napoleons hær taper ved Leipzig.

1812

1810

1804

1800

1794

1750 1769

Napoleon utroper seg selv til keiser. Økende misnøye i Europa med Napoleon.

Slaget ved Waterloo – Napoleon taper.

Napoleon sendes til St. Helena.

1814–1815 Wienkongressen: Fredsforhandlinger etter Napoleons-krigene.

Det tyske forbund.

Uro i Europa: Krav om folkevalgte forsamlinger, religionsfrihet, ytringsfrihet og næringsfrihet.

82

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 82

20/08/14 15:57

Napoleon 3. erklærer krig mot Preussen og Tyskland.

Italia blir samlet til ett rike.

Otto von Bismarck statsminister i Tyskland.

1880

1871

1870

1862

1848

1832

1830

Hellas blir et selvstendig kongedømme.

Serbia blir en selvstendig nasjonalstat.

Romania blir en selvstendig nasjonalstat.

1861

Den nye presidenten gjør statskupp – utroper seg til keiser Napoleon 3.

Julirevolusjonen i Frankrike – Ludvig Filip ny konge.

Stadige opprør.

1851

Napoleon dør på St. Helena.

1821

Ny revolusjon i Paris – keiser og keiserinne flykter.

Revolusjon: Folket krever bedre forhold.

Frankrike blir republikk.

Tyskland blir samlet.

Vilhelm 1. blir utropt til keiser.

Tyskerne sterkest i krigen, slår Frankrike.

London: Karl Marx samler Europas kommunister til et møte: «Det kommunistiske manifest».

Nye revolusjoner i: Østerrike Preussen Tyskland Nasjonalisme.

83

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 83

20/08/14 15:57

en

r nne i

Spørsmål 1 Hvordan var forholdene i Frankrike i årene rett etter revolusjonen?

2 Hvordan reagerte konger og fyrster i de andre europeiske statene på resultatet av den franske revolusjonen?

3 Hvorfor ble Napoleon så populær i Frankrike?

4 Hvordan tok Napoleon makten i Frankrike? Forklar med egne ord.

5 Hvorfor erklærte Storbritannia krig mot Frankrike i 1803?

6 Hva skjedde med Napoleon og soldatene hans i Russland i 1812– 1813?

7 Hvilke mål hadde Napoleon med krigføringen og erobringene sine? Oppnådde han noen av målene?

8 Hva ble bestemt på Wienkongressen?

9 Hvorfor mente Metternich at det var viktig å opprettholde maktbalansen i Europa?

10 Hva var tanken bak «Det tyske forbund»?

11 Hvorfor ville grekerne ha sin egen selvstendige stat?

12 Hvorfor likte ikke Metternich at Hellas ble en egen fri stat?

13 Hva var grunnen til at den franske befolkningen startet en revolusjon i 1830?

14 Hva mente Karl Marx?

15 Hvilken virkning fikk revolusjonen i Frankrike i 1848 på resten av Europa?

16 Hvorfor ble Preussen så mektig?

Napoleon Bonaparte

Oppgaver 1 Studer bildet. Lag en skildring av det du ser. La overskriften være «Napoleon på militærakademiet».

2 På slutten av 1700-tallet ble det vanlig å registrere hele lands befolkninger. Dette gjør at vi i dag vet omtrent hvor mange mennesker som levde da registreringene ble foretatt. Europas befolkning var på 150 000 000 mennesker i 1800, 206 000 000 i 1850 og 291 000 000 i 1900. Lag et søylediagram som viser

84

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 84

20/08/14 15:57

Europas befolkningsøkning på 1800-tallet. Hvor mange millioner vokste Europas befolkning fra 1800 til 1900?

3 a) Velg tre bilder fra sidene om Napoleon som gir deg et positivt inntrykk av Napoleon. Hva er det med disse bildene som gir deg dette inntrykket? Begrunn svaret ditt. b) Velg tre bilder fra sidene om Napoleon som gir deg et negativt inntrykk av Napoleon. Hva er det med disse bildene som gir deg dette inntrykket? Begrunn svaret ditt. Sammenlikne svarene dine med de andre elevene.

4 Karikaturtegnere framstiller en sak eller en person med en litt morsom vri. Storbritannia var Napoleons største fiende. Tegningen på side 57 er fra 1803. Hva prøver tegneren å få fram? Hvordan fremstiller han Napoleon? Hvordan tror du tegneren er med på å påvirke folks holdning til Napoleon?

5 Ta utgangspunkt i ulike kilder, for eksempel bilder, fortellinger og utsagn i dette kapitlet. Hvordan vil du beskrive Napoleon? Lag en presentasjon.

6 Hva tror du ville skjedd dersom Napoleon ikke hadde kommet til makten i Frankrike?

Hvordan hadde situasjonen vært i 1815 for a) Frankrike, b) Storbritannia, c) Russland og d) Danmark-Norge.

7 Bruk kart fra dette kapitlet, skoleatlas og et historisk atlas.

Sammenlign dagens Europa og Europa i 1815. Hvilke forandringer legger du merke til?

8 Du er utsendt krigsreporter i speilsalen i Versailles og har fått muligheten til å intervjue enten keiser Vilhelm 1. eller Otto von Bismarck rett etter at keiseren har avlagt troskapseden. Skriv intervjuet slik du vil at det skal komme på trykk i avisa.

Ill X

9 Finn folkegrupper eller nasjoner som ikke har sin egen stat. Hva gjør de for å få sin egen stat? Oppgi hvilke kilder du har brukt, og hvorfor du valgte disse.

10 Skriv en fagtekst om hvorfor og hvordan Europa ble forandret på 1800-tallet. Det er lurt å bruke boka som kilde til fagstoffet du trenger. Tidslinjen kan være god å bruke som disposisjon for teksten.

Otto von Bismarck

85

104693 GRMAT Historie 8 BM 140101 Tavlebok.indb 85

20/08/14 15:57