Naturfag 7 Grunnbok (utdrag)

NATURFAG 7 fra CAPPELEN DAMM

Grunnbok

Guro Barstad Corneliussen

Svend Kristian Eidsten

Kenneth Fossland

Erik Løkketangen

Sigbjørn H. Westgård

Bokmål

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo 2023

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Naturfag 7 fra Cappelen Damm er lagd til LK20, fagfornyelsen, i faget naturfag og er til bruk på grunnskolens mellomtrinn.

Hovedillustratør: Silje Amundsen Faugli

Andre illustrasjoner og fotografier: se egen liste

Grafisk design: Bøk Oslo AS

Omslagsdesign: Tank Design AS

Omslagsillustrasjon: Silje Amundsen Faugli

Forlagsredaktører: Guro Barstad Corneliussen og Svend Kristian Eidsten

Bilderedaktør: Guro Barstad Corneliussen

Repro: Narayana Press

Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia, 2023

ISBN 978-82-02-60792-0

Utgave 1

Opplag 1

www.skolen.cdu.no

www.cdu.no

Dette er en TROY®-innbundet bok. En TROY®-innbundet bok har forsterket omslag. Tester viser at denne innbindingen tåler vesentlig hardere bruk over tid sammenliknet med bøker uten denne forsterkningen. TROY® er et registrert varemerke og er patentert av Cappelen Damm AS.

Velkommen!

Er du klar for nytt skoleår, nye utfordringer og ny naturfagbok?

Gjør oppgavene og bli kjent med naturfagboka. Lykke til!

1 Let opp innholdsfortegnelsen. Hvor mange kapitler er det i boka? Hva heter de? På hvilken side begynner kapittel 2?

2 Velg en overskrift i innholdsfortegnelsen som du er nysgjerrig på. Finn riktig side, og se hva du kan lære der.

3 Let i kapittel 3. Hvor mange rammer med «Visste du at» finner du?

4 Let i kapittel 4. Hvor mange rammer med «Utforsk» finner du?

5 Studer tabellen på side 193. Hvor mange arter kjenner vi til i verden? Skriv tallet med riktig antall 0’er.

6 Se på de to tegningene på side 29. De er ganske like. Hva er forskjellen mellom dem?

7 Er det oppgavesider i alle kapitlene? Finner du oppgaver andre steder i boka?

8 Finn noen eksempler på dyr eller planter som det er bilde av i boka.

9 På denne siden ser du flere symboler. Let i boka, finner du de samme symbolene der?

10 Bakerst i boka er det en liste som heter «Ord å forstå». Finn lista, og finn ut hva disse ordene betyr: magnet, tropisk regnskog, smart teknologi, kjemisk reaksjon, U-dal, elektron

Bratt eller flatt?

I Norge har vi høye fjell og dype daler. I nabolandet vårt Danmark er det ganske flatt. Hvorfor er det så store forskjeller på landskapet? Det skal vi finne ut av nå.

LÆR OM

l bergarter og hvordan de dannes

l bergartenes kretsløp

l hvordan vann, bølger, is og vind former landskapet

l at jordskorpa består av plater

l bevegelser i jordskorpa som former landskapet hvorfor Norge er bratt og Danmark er flatt

Stein og berg

Tenk litt på ordet berg. Hva forbinder du med det?

Du ligger kanskje på et svaberg og soler deg om sommeren?

Eller går på tur til fjell som har noe med «berg» i navnet sitt?

Hva tror du ordet bergtatt betyr? Hva er et søppelberg? Hvorfor er det en fisk som heter bergnebb, og en fugl som heter bergand? Og hva

har byen Bergen med berg å gjøre?

Hvor mange ting med «berg» i navnet finner du på tegningen?

Berg er et annet ord for stein eller fjell.

Når bakken vi står på, er av stein, sier vi at vi står på berggrunn. En stor stein som stikker opp av bakken, kan vi kalle et lite berg. Et stort fjell kan også være et berg.

tidligere har du lært at dyr og planter sorteres i grupper etter hvor like de er. arten fjellrev er et pattedyr, og arten revebjelle er en blomsterplante. Det er ikke bare dyr og planter som sorteres i grupper. Stein også! De heter ikke steinarter, men bergarter.

Når du plukker stein på stranda eller på fjelltur, ser de ganske forskjellige ut. Noen er prikkete, noen er stripete. Noen er glatte, og noen er ruglete. Noen har flere farger, andre er ensfarget. Noen glitrer i sola, og noen ser gjennomsiktige ut.

En grunn til at forskjellige bergarter ser forskjellige ut, er at de inneholder ulike mineraler. alle bergarter er bygd opp av mineraler. Noen mineraler er grunnstoffer som du har lært om tidligere. Det finnes for eksempel stein av grunnstoffer som gull, sølv og kobber. Men de fleste mineralene er satt sammen av flere grunnstoffer.

Steiner inneholder som oftest flere forskjellige mineraler. Derfor er det sjelden du finner steiner som ser helt like ut tvers gjennom.

Bergarter kan dannes på tre forskjellige måter. Det skal det handle om nå.

ORD Å FORSTÅ

berg – stein eller fjell bergart – et hardt materiale som består av mineraler mineral – stoff som finnes i jordskorpa, og som består av ett eller flere grunnstoffer

ORD Å SNAKKE OM

ruglete, ensfarget, grunnstoff, gjennomsiktig, glitre, blank

Mineraler

kvarts, glimmer og feltspat er de vanligste mineralene i Norge. De har vanskelige navn, men det er ganske lett å se forskjell på dem.

• kvarts kan ha ulike farger, men den er ganske gjennomsiktig, som glass. kvarts er hard.

• Glimmer er lys eller svart og glitrer i sola. Glimmer er så myk at du kan lage riper i den med noe skarpt.

• Feltspat er oftest hvit eller rødlig. Den kan også være ganske blank, men den er ikke så glitrende som glimmer. Feltspat er hard, men ikke like hard som kvarts.

VISSTE DU AT

Et gammelt ord for «by» er «stad». Et samfunn som bygges opp der det er mange gruver, kalles en bergstad. Røros og kongsberg er kjente bergstader i Norge. i gruvene hentet vi ut stein for å bruke mineralene. kobber i Røros og sølv i kongsberg. arbeidet med å løsne steinen ble kalt bergbryting.

Dette er bergarten gneis. Det mørke er glimmer, det rødlige er feltspat, og det hvite er kvarts.

ORD Å FORSTÅ

magma – smeltet, flytende stein som befinner seg under jordas overflate. Når magma kommer opp til overflaten, kaller vi den lava

størkne – stivne

skorpe – hardt lag som er utenpå noe mykt

mantel – laget som ligger mellom jordas skorpe og kjerne

kjerne – det som er innerst i noe

magmatisk bergart (størkningsbergart)

– bergart som er dannet ved at flytende magma stivner

ORD Å SNAKKE OM

kretsløp, smelte, gløde, korn, prikkete

Hvordan lages stein?

Det er lett å tenke seg at fjell og stein «alltid» har vært der. Steingammel er jo et uttrykk for å være veldig gammel. Men det dannes og slipes ned stein hele tiden, i et evig kretsløp.

Prikkete bergarter

Dypt nede i jorda er det så varmt at stein smelter. Smeltet stein som er under jordoverflaten, heter magma, og er så varm at den gløder. Men når magma blir presset nærmere jordas overflate, der det er kaldere, stivner magmaen og blir til hard stein.

Mindre steiner og mineraler blir med i magmaklumpen når den stivner. Slik dannes det bergarter. Disse bergartene har ofte store prikker, korn eller klumper av andre bergarter eller mineraler i seg. Vi kan kalle dem for prikkete bergarter.

Du kan sammenlikne det med å lage iskrem. Du rører inn sjokoladebiter, nøtter, bær eller annet i den flytende røra, men etter å ha ligget i fryseren fryser iskremen og blir til en fast klump med biter av sjokolade, nøtter og bær. Du ser (og smaker) fortsatt godsakene, men de ligger fastfrosset i isen.

Fagord for prikkete bergarter er magmatiske bergarter eller størkningsbergarter. Ordet magmatisk kommer av at bergarten er lagd av magma. Å størkne er et annet ord for å stivne.

Jordkloden

Hvis du deler et eple i to, ser du at eplet har flere lag. Ytterst er det et tynt epleskall. innenfor epleskallet er det et tykt lag med fruktkjøtt. i midten ligger kjernehuset.

Jordkloden er bygd opp litt på samme måte. Ytterst er den tynne jordskorpa, som tilsvarer epleskallet. Den er hard.

Under jordskorpa er det et tykt lag som heter mantelen, som tilsvarer fruktkjøttet i eplet. Både jordskorpa og mantelen består av bergarter. Men i mantelen er temperaturen og trykket mye høyere enn i jordskorpa. Det gjør at mantelen er mykere enn jordskorpa. Deler av mantelen er så varm at bergartene smelter til magma.

Både eplet og jordkloden har kjerner innerst. k jernen i jordkloden har en flytende del og en hard del.

innover i jordkloden øker temperaturen gradvis. Det blir varmere og varmere jo dypere inn i jordkloden du kommer. i kjernen er det kjempevarmt, nesten like varmt som på overflaten av sola!

et halvt eple jordkloden

kjerne

mantel

skall

Eksempler

Granitt og porfyr er eksempler på magmatiske bergarter. I granitt ser du mange små korn der alle kornene er omtrent like store. I porfyr er det også korn, men de er større enn i granitt, mer som flekker, og størrelsen på flekkene varierer.

larvikitt

VISSTE DU AT

Norges nasjonalstein er en prikkete bergart som heter larvikitt. kan du gjette hvor i landet den finnes?

Deler av FN-bygningen i New York er kledd med norsk larvikitt.

i drammensområdet er det en type granitt som er rød. Den heter drammensgranitt. Mange av de berømte skulpturene i Frognerparken er lagd av lys granitt fra Østfold. Den heter iddefjordsgranitt.

Rombeporfyr er en spesiell type porfyr med rombeformede flekker. Den finnes bare noen få steder i verden: I Norge, i en vulkan i Antarktis, og på fjellet du ser på bildet; Kilimanjaro i Tanzania.

OPPGAVER

1 Du har tidligere lært om de tre fasene fast stoff, væske og gass. Skriv en faktasetning om hva som kjennetegner hver av de tre fasene.

2 tegn en rombe slik du har lært at den skal se ut i matematikken. Sammenlikn den med flekkene på rombeporfyr. Hvilke flekker på bildet er formet som en rombe?

ORD Å FORSTÅ

granitt – magmatisk bergart med mange små og omtrent like store korn

porfyr – magmatisk bergart med både små og store korn

rombeporfyr – en type porfyr med rombeformede korn

ORD Å SNAKKE OM

flekk, kledd, rombe

Lag på lag-bergarter

Seinere skal du lese om hvordan fjell og stein kan slipes ned og brekke opp i mindre biter så det blir til småstein, grus, sand og leire. Småstein, grus, sand og leire kalles med et felles ord for løsmasser. Løsmasser kan føres langt av sted med vann, bølger, is og vind.

Tenk deg løsmassenes reise ned elva som en busstur. På en busstur er det holdeplasser der noen kommer på og noen går av bussen. Sånn er det med løsmasser også. Noe blir slengt av i en sving rett etter at det har blitt med vannet, mens noe blir med litt lenger. Noe løsmasse kommer på underveis, der vannet tar tak i det. Og noe blir med helt til endeholdeplassen.

På holdeplassene, der det hoper seg opp løsmasser, kan løsmassene bli liggende i lang tid og etter hvert synke ned i bakken. Og hvis de føres helt til havet, vil løsmassene etter hvert synke ned i havbunnen.

Når det kommer mange lag med løsmasser oppå hverandre, blir det veldig tungt. Hvis lagene blir presset hardt sammen i flere millioner år, kan de bli til stein. Vi kan kalle slik stein for lag på lag-bergarter.

ORD Å FORSTÅ

løsmasser (sedimenter) – sand, leire, grus, løse steiner og annet som ikke sitter festet til noe lagdelt – stablet oppå hverandre fossil – stein som har avtrykk eller spor av fortidens dyr eller planter i seg avsetningsbergart (sedimentær bergart) – bergart som er dannet av løsmasser som er presset hardt sammen

VISSTE DU AT

Fossiler er stein som har avtrykk eller spor av dyr eller planter i seg. Fossiler er nesten alltid dannet i avsetningsbergarter. på bildet ser du tydelig en fossil blekksprut, men hvis du ser nøye på bildet, ser du også fossiler av skjell.

Fagord for lag på lag-bergarter er avsetningsbergarter eller sedimentære bergarter. Avsetning betyr å sette av, litt som at bussen setter deg av på en holdeplass. Sedimenter er et annet ord for løsmasser.

Så mye som 75 prosent av all stein på landjorda er avsetningsbergarter. Vi ser ofte tydelige lag i slik stein, de kan likne på en stabel med pannekaker eller et trekkspill.

Eksempler

Sandstein, leirstein og kalkstein er eksempler på avsetningsbergarter. Kan du gjette hva de inneholder?

Dette er et berømt landskap av sandstein (i Arizona, USA). Du ser lagene helt tydelig.

slipe, grus, sand, leire, havbunn, lag, landskap

ORD Å SNAKKE OM

Norsk kystlandskap med leirstein.

Sandstein inneholder mye sand, og du kan se sandkornene i sandsteinen som små prikker.

Leirstein inneholder mye leire. Leire består av så små korn at du ikke kan se dem. Leirstein ser derfor helt jevn og glatt ut. Den sitter ganske løst sammen, så det er ofte lett å brekke tynne skiver av den.

Kalkstein dannes når det er skjell eller skall som presses sammen på havbunnen. Skjell og skall inneholder mye av stoffet kalk.

Utforsk

ORD Å FORSTÅ

sandstein –avsetningsbergart med mye sand

leirstein –avsetningsbergart med mye leire

kalkstein –avsetningsbergart med mye kalk

kalk (kalsium) – et stoff det er mye av i skjelett og skall

læreren finner fram et stort glass, litt løsmasse (noen litt store steiner, småsteiner, grus og sand) og et desilitermål med vann.

Jobb sammen to og to.

• Fyll glasset helt med de største steinene. Er glasset fullt? Snakk sammen.

• prøv å helle på de mindre steinene og rist litt på glasset. Hva skjer? Er det plass til dem? Var ikke glasset fullt likevel? Snakk sammen. prøv så å fylle på med grus, og så sand. Rist litt på glasset hver gang

Stripete bergarter

Langt nede i jorda er det veldig varmt og høyt trykk. Der kan stein «trylles» om så de inneholder andre mineraler og endrer utseende. De blir på en måte bygd opp på nytt. Slike bergarter har ofte striper eller folder. Vi kan kalle dem for stripete bergarter.

Fagord for stripete bergarter er omdannede eller metamorfe bergarter. Ordet omdannet kommer av at de har blitt endret, dannet om. Ordet metamorf betyr omtrent det samme som omdannet.

Eksempler

Gneis er en omdannet bergart som har blitt sterkt påvirket av trykk og temperatur. Det er den vanligste bergarten i Norge. Gneis er fylkessteinen i Møre og Romsdal. Du ser ofte striper, bånd eller øyeformede flekker i gneis.

VISSTE DU AT

Marmor brukes blant annet til å lage bygninger og skulpturer. Mannen på bildet skal lage en skulptur av marmor.

Marmor, som mange statuer er lagd av, er også en omdannet bergart. Den har blitt omdannet fra kalkstein, som du leste om på s. 17. Marmor har ikke blitt utsatt for så høyt trykk og temperatur som gneis. Den er så myk at du kan ripe i den med noe skarpt. Det gjør marmor godt egnet til å forme skulpturer. Marmor glitrer i sola og kan være hvit, rosa, gul, rød eller svart. Ordet marmor er gresk for «skinnende steinblokk».

Du ser tydelige striper i biten av gneis nedenfor. Bildet til venstre viser fjellpartiet Trollveggen, som består av gneis.

Utforsk

Når du skal lime sammen sidene i et pepperkakehus, er det vanlig å bruke sukker som lim, i en form som kalles knekk. Vanlig sukker er hardt, men det går ikke an å lime sammen sidene i pepperkakehuset med det. Det må omdannes ved at det smelter og stivner igjen. knekk er omdannet sukker.

læreren setter en stekepanne på komfyren med plata på sterk varme, og heller en desiliter sukker oppi stekepanna. Hva skjer med sukkeret?

Når sukkeret har blitt skikkelig varmt, skrur læreren av plata og tar stekepanna av komfyren.

Hva skjer når sukkeret blir kaldt igjen?

LES MER l i Naturwiki i Skolen fra CD (skolenmin.cdu.no) kan du lese om flere ulike bergarter og mineraler.

ORD Å FORSTÅ

omdannet (metamorf) bergart – bergart som endrer utseende og egenskaper ved høy temperatur og trykk

gneis – omdannet bergart med striper, bånd eller flekker

marmor – bergart som er omdannet kalkstein

ORD Å SNAKKE OM

trykk, striper, folder, bånd, øyeformet, skulptur, egenskap

Et evig kretsløp

Nå har du lært om de tre måtene bergarter dannes på. Så da er det på tide å vise at de er med i et kretsløp.

Alle bergarter slipes ned til løsmasser når de utsettes for krefter som vann, bølger, is og vind. Alle bergarter omdannes når det er høyt trykk i tillegg til høy temperatur. Og alle bergarter smelter til magma når temperaturen blir veldig høy. Dette blir det for komplisert å vise på tegningen av et kretsløp, men vi kan sette opp hovedbanen i kretsløpet her.

OPPGAVER

1 lag en liste med tre ulike kretsløp du vet om. læreren skriver opp det dere kommer fram til, på tavla. Snakk om hva det er som gjør at det dere har kommet fram til, er kretsløp.

2 Bildene viser en magmatisk bergart, en avsetningsbergart og en omdannet bergart.

Hvilket bilde viser hvilken bergart?

ORD Å FORSTÅ

kretsløp – noe som går rundt og rundt (kretser) i fast bane

VISSTE DU AT

Omdannede bergarter kan også dannes når store meteoritter treffer jorda. For nesten 550 millioner år siden traff en meteoritt stedet Gardnos. Gardnos ligger litt nord for Nesbyen (i Buskerud). Her er det i dag et fem kilometer bredt krater hvor det er funnet mange helt spesielle, omdannede bergarter.

ORD Å SNAKKE OM meteoritt, krater

Magma

Ved ekstremt høy temperatur smelter stein til magma.

Stripete bergart

avsetningsbergarten utsettes for høy temperatur og høyt trykk, og blir til en omdannet (metamorf) bergart. Dette er gneis med tydelige striper og bånd.

Prikkete bergart

Magma avkjøles og stivner (størkner) til en magmatisk bergart (størkningsbergart). Bildet viser granitt med tydelige prikker og korn.

s l ipes av og fy

presses sammen

Løsmasser

Den magmatiske

bergarten slipes ned eller sprekker opp til løsmasser. løsmasser er løse steiner, grus, sand og leire.

Lag på lag-bergart

løsmassene presses hardt sammen til en avsetningsbergart (sedimentær bergart). Dette er leirstein som har tydelige lag.

ORD Å FORSTÅ

landskap – hvordan et landområde er formet

V-dal – En V-formet dal som er gravd ut av vann og løsmasser

fom – når det blir så mye vann i elver og sjøer at de renner over ras (skred) – når steinblokker, snø eller løsmasser raser ned et fjell eller en skråning

Vann som graver

Når det regner skikkelig mye, kan du se at regnvannet danner bekker og små elver der det er nedoverbakke. I noen nedoverbakker kan du se at regnvannet har gravd små grøfter i jorda. Men kan vannet forme landskapet?

Det renner vann i fosser, elver og bekker hele tiden, ikke bare i regnvær. Vannet trekker med seg løsmasser der det renner. Vannet flytter altså løsmasser fra ett sted til et annet. Det kan du også se på asfalten etter regnvær. På hver side av der vannet har rent, ligger det igjen mye leire, sand, grus og små steiner.

Men løsmassene blir ikke bare ført av sted med vannet, de sliper samtidig ned bakken. Du har kanskje brukt sandpapir på sløyden? Ved å gni sandpapiret mot et trestykke sliper du overflaten på trestykket ned, og det dannes et fint pulver. Løsmasser i rennende vann fungerer også som et slags sandpapir. Når vannet trekker sand og grus med seg langs bakken, sliper det ned underlaget.

De små grøftene etter regnvær jevner seg gjerne ut når bakken tørker. Men hvis en elv renner i flere millioner år på samme sted, kan den grave seg ned i bakken og danne en dal. En slik dal, som er dannet av rennende vann og løsmasser, får ofte en fasong som likner på en V. Bunnen av dalen er spiss, og sidene på hver side av dalbunnen er bratte. Den kalles en V-dal.

Denne dalen er i USA. Den er spiss nederst med bratte fjellvegger på hver side. Den har form som en V og kalles en V-dal.

Flom

Hvis du fortsetter å helle vann i et glass etter at det er fullt, renner det over. Det kan skje i naturen også, når det regner veldig mye. Sjøer og elver renner over, og vi sier at det er flom. Når det er flom, er det enorme mengder med vann som renner av sted. Vannet får så stor kraft at det kan ta med seg jord, hus, broer og veier på sin ferd. Vannet kan også gjøre at det går ras. Områder med mye nedbør er derfor spesielt utsatt for flom og ras.

ORD Å SNAKKE OM

nedoverbakke, løsmasser, asfalt, grus, slipe, sandpapir, dal

Utforsk

Jobb sammen to og to. Gå en tur ut etter et kraftig regnvær. Se etter steder der regnvannet har lagd spor på asfalten eller i jorda. Mål opp, ta bilder og skriv en rapport om det dere finner.

ORD Å SNAKKE OM

bølge, havet, krefter, rytme, skure, vind

Bølger som slår

Du har lest at det er sterke krefter i flomvann. Det er det i bølger også.

Når du er på stranda, kan du bade i havet. Har du ligget i vannet inntil land og holdt deg fast i en brygge, en stein eller helt inntil sanden? Da har du nok kjent at det er krefter i vannet som trekker deg inn mot land og ut fra land i en jevn rytme?

Hvis du ligger på en strand, kan du ofte høre vannet uten å se på det. Det er nesten som musikk når bølgene skyller inn på land og trekkes ut igjen.

Vi har snakket om at vann i elver og bekker trekker med seg løsmasser som sliper ned bakken. Det samme skjer når bølgene slår inn på land og trekker seg tilbake. Løs grus, steiner og sand følger med vannet i bølgene. De skurer mot land og gjør at stein sprekker opp, skylles bort eller slipes ned, og at sand og jord trekkes ut i vannet eller legges på land.

Bølger kan forme landskapet, men det er også morsomt å leke i bølgene.

Utforsk

Hvis du bor nær havet: Sett deg ned ved vannkanten og observer. Bruk både syn og hørsel. Hva hører du fra havet? Hvor store er bølgene? Hva trekker de med seg inn på land eller fra land? Hvordan kan du se på landskapet om det er påvirket av bølger?

Hvis du ikke bor nær havet: Søk opp bilder på nettet av forskjellige typer landskap ved havet. Beskriv det du ser.

Her har bølgene gravd ut en stor bit av landskapet.

VISSTE DU AT

Det blir bølger på vannet når det blåser. Men det er ikke bare vind som lager bølger:

• Vi har tidevann på jorda. Det betyr at havnivået stiger eller synker på grunn av månens tiltrekningskraft. Så månen lager bølger. Disse bølgene heter tidevannsbølger.

• Bølger kan dannes hvis et ras lander i et vann. tenk på når du slipper en stein ned i vann. Da blir det ringer i vannet, men hvis steinen er kjempestor, blir det bølger.

• Bevegelse i havbunnen kan lage bølger. Det kan du lese mer om på s. 44.

OPPGAVE

Skriv en sang eller et dikt om bølger som slår inn på land og trekker seg tilbake.

Is som graver

Du kan se at vannet i en elv renner nedover. Men visste du at isbreene også siger nedover? Nå skal det handle om isens påvirkning på landskapet.

Som du vet, er rennende vann vann i væskeform. Husker du hva vann i fast form heter? Svarer du is? Bra!

I Norge har vi flere isbreer. Dette er områder der snøen ikke smelter om sommeren, men blir værende til neste vinter. Da blir snøen sakte omdannet til is.

Du tenker kanskje at is er hardt og kan knuse? Da er det ikke så lett å tenke seg at isen i isbreene siger nedover fjellsidene, akkurat som vann. Men det gjør den, det går bare kjempesakte! Du kan ikke stå og se på at isen siger nedover, men hvis du over flere år hadde tatt et bilde av en voksende isbre, ville du sett på bildene at isen beveger seg sakte nedover.

Rennende vann trekker med seg løsmasser. Det gjør is også. I tillegg er is tungt, slik at løsmassene blir presset ned mot bakken samtidig med at de føres nedover med isbreen. På denne måten kan isen slipe ned bakken til en dal i løpet av noen millioner år. Men der det rennende vannet danner en V-formet dal, danner isen en U-formet dal. Dalen er buet eller ganske flat nederst. En U-formet dal kalles en U-dal.

ORD Å FORSTÅ

isbre – område der snøen ikke smelter om sommeren, men blir til is

U-dal – en U-formet dal som er gravd ut av is og løsmasser

ORD Å SNAKKE OM

sige, væske, fast form, is, smelte, buet

Bildet viser Kjenndalsbreen i Lodalen. Her ser du hvordan isen har gravd seg ned i fjellet så dalen blir U-formet. Elva på bildet består av vann som har smeltet fra isbreen.

ORD Å FORSTÅ

skuringsstriper –striper i svaberg som skyldes at is har skrapt steiner mot svaberget morene – en haug i landskapet som ble dannet ved at isen dyttet løsmasser foran seg

ORD Å SNAKKE OM

svaberg, riper, striper, fjord, plog, klimaendring

Ikke bare U-daler

Isen lager ikke bare U-daler, men former landskapet på andre måter også.

Svabergene langs kysten vår har blitt slipt glatte av isen. Hvis isen har presset harde steiner mot svaberget, har det blitt dannet riper eller striper i svaberget. Disse heter skuringsstriper, og viser i hvilken retning isen beveget seg over berggrunnen.

Fjordene våre er også formet av isbreer. Der har isen først slipt ned jordskorpa, før isbreene smeltet bort for ca. 10 000 år siden.

Is som vokser eller siger nedover, dytter løsmasser foran seg som plogen på en brøytebil. Når isen smelter, blir løsmassene liggende igjen som hauger i landskapet. En slik haug heter en morene eller en morenerygg. Flere steder i Norge, for eksempel langs kysten av Telemark, Vestfold og Østfold, finnes det slike morenerygger.

Det hender at det brekker store biter av en isbre som blir liggende på siden når resten av isbreen siger nedover. Når slike store klumper av is etter hvert smelter, blir løsmassene den inneholdt, liggende igjen som små hauger i landskapet.

Klimaendringer

Du har lest at isen siger nedover når den vokser. Men dagens klima blir varmere, og det gjør at isbreene smelter. De krymper istedenfor å vokse. Måling av isbreer er en viktig del av forskningen på klimaendringer.

på bildet ser du forskere som tar målinger og isprøver av en isbre i Canada. Denne isbreen krymper kraftig, hele fem meter i året! Den hvite pila peker til markeringen på pinnen fra året før.

hauger av løsmasse

Her ser du to tegninger av det samme landskapet. På den øverste vokser isbreen og dytter løsmassene foran seg som en brøyteplog. På siden har det løsnet en stor isklump. På den nederste har isbreen smeltet en del. Tilbake ligger moreneryggen som isbreen dyttet foran seg, og hauger av løsmasser der isklumpen har smeltet.

isbre som smelter

isbre

smeltevann morenerygg

isbre som vokser isbre

smeltevann morenerygg

isklump

Det hvite på kartet viser hvor jorda var dekket av is under forrige istid. Finner du Norge på kartet?

Istid

I noen perioder har det vært mye kaldere enn det er nå. Så kaldt at snøen aldri smeltet om sommeren. Store deler av landjorda ble dekket av is.

I slike perioder, som vi kaller istider, døde mye av planteog dyrelivet. Noen dyr trakk til varmere områder, for det har alltid vært noen varmere og isfrie områder på deler av kloden (se kartet).

ORD Å FORSTÅ

istid – periode i jordas historie når store deler av landjorda er dekket av is, hele året

ORD Å SNAKKE OM

trekke, kart, spre seg, vandre

Det har vært noen istider i jordas historie, men det går tusenvis av år mellom hver gang. Det er omtrent 12 000 år siden forrige istid tok slutt, og det går nok mange tusen år før den neste istiden kommer.

Mot slutten av en istid begynner isen å smelte. Det tar tid, for islaget kan være flere kilometer tykt. Det tynneste laget smelter først, og store elver fra isbreene frakter vann og løsmasser ut mot havet.

Istidene har formet landskapet i Norge med dype daler og fjorder. Morenerygger av løsmasser, og blankslipte svaberg, er også spor etter isbreens herjing av landskapet i Norge.

Finn Norge på kartet. Da isen vokste under forrige istid, ble Norge helt dekket av isen. Noen fjelltopper stakk opp her og der, men det vises ikke på kartet. Når isen spredte seg videre nedover i Europa, skjøv den store mengder løsmasse fra Norge til Danmark. Det synes ikke på kartet, men Danmark var ikke helt dekket av is under istiden. Så på de isfrie områdene kunne det fortsatt vokse planter og leve dyr. For å overleve var det mange dyr som vandret fra Norge til Danmark og videre sørover, vekk fra isen.

Det vanligste landskapet i Danmark er ganske flatt og «bølgete». Bølgene har blitt dannet av løsmasser, både da isen vokste og smeltet under istiden. Danmark har ingen isbreer i dag.

Det er på en måte den samme isen som formet Norge og Danmark under istiden. Men Norge er fullt av høye fjell og dype daler, og Danmark er for det meste flatt. Hvorfor er det så stor forskjell? Det skal du snart få greie på, men først skal vi se på et par ting til som former landskapet.

OPPGAVE

Hvorfor har ikke Danmark isbreer i dag?

VISSTE DU AT

Når vann renner, kan det dannes virvler, slik du ser når vannet virvler rundt i vasken før det forsvinner ned i sluket. Hvis det er stein i en slik vannvirvel, kan de slå så hardt mot fjellet at det dannes groper i fjellet. Slike groper kalles jettegryter. En jette er et kjempestort troll. i gamle dager trodde de at det var jettene som lagde jettegrytene.

Her ser du en som hopper ned i en stor jettegryte med vann.

Vind som sliper

Det er ikke bare vann og is som kan slipe ned bakken. Vinden er også et effektivt sandpapir.

Det er mykt å gå på en sandstrand. Men sandkornene er ganske skarpe. Det vil du kjenne hvis du har sand på hendene eller kroppen din når du skal smøre deg inn med solkrem. Du kjenner at sanden skraper mot huden din. Og hvis det begynner å blåse på stranda, kjenner du at sandkornene i lufta pisker mot deg.

Når sanden fyker av gårde langs bakken med vinden, vil den ha samme virkning som et sandpapir. Den sliper ned bakken, omtrent som du har lest at løsmasser i vann og is gjør.

Sand er så lett at den kan føres langt av sted med vinden. Der den lander, kan det bygges opp store sanddyner. Litt som når du bygger sandslott, bare mye større. Det er sanddyner i ørkener, men også langs kysten av Norge.

Nå har du lært at rennende vann, is og vind kan forme landskapet når det trekker med seg løsmasser som sliper ned bakken. Det at bakken blir slipt ned på denne måten, heter erosjon.

Utforsk

Fyll en liten, gjennomsiktig pose med sand. Det kan være fra en strand, fra en sandkasse eller fra et helt annet sted.

• Se på sanden i posen og beskriv sandkornene. Ser de like eller forskjellige ut?

• Se på sanden i lupe. Beskriv sandkornene. Er de helt like? Hvis de er forskjellige, prøv å forklare hvorfor.

ORD Å FORSTÅ

sanddyne – en høyde av sand

erosjon – når bakken blir slipt ned av vann, is, bølger eller vind

OPPGAVE

Skriv en faktasetning om hva erosjon er.

VISSTE DU AT

Verdens største sandslott ble bygd i Danmark i 2021. Det ble 21 meter høyt, og nede ved bakken var det 30 meter

bredt. De brukte mer enn 6400 tonn sand for å bygge det.

Her har det bygd seg opp et stort fjell av sand. Du ser at sanden på toppen blåser av gårde med vinden.

ORD Å FORSTÅ

forvitring – når stein smuldres opp i mindre biter

frostsprengning –når vann fryser og utvider seg slik at stein sprekker

ras (skred) – når steinblokker, snø eller løsmasser raser ned en skråning

ytre krefter –

krefter som påvirker noe fra utsiden

indre krefter –krefter som påvirker noe fra innsiden

Vann som sprenger

Nå har du lest mye om hvordan landskap slipes ned ved erosjon. Men landskap kan også sprekke opp i biter.

I fjell og stein er det mange sprekker og små hulrom. Når det renner vann på fjellet, fylles disse sprekkene og hulrommene med vann. Når det er kuldegrader, for eksempel om natten eller når det er vinter, fryser dette vannet til is.

Siden is (vann i fast fase) tar større plass enn vann i væskefase, vil isen sprenge ut sprekkene og hulrommene sånn at små og store biter av fjellet løsner. Når stein sprekker opp i mindre biter, sier vi at det forvitrer.

Kjemiske stoffer i vannet som trenger ned i fjellet, kan også løse opp fjellet, så det brekker opp.

Det er ikke bare is som sprenger. Røttene til planter kan vokse inn i sprekker og hulrom i fjellet. Når røttene vokser mer, kan de sprenge løs biter av fjellet.

Her har røttene sprengt ut biter av fjellet.

Ras

Når is eller røtter sprenger løs biter av fjell der det er bratt, kan små og store steinblokker ramle nedover fjellsiden og lage et ras.

Det er ikke bare steinblokker som lager ras. Løsmasser som jord, sand og leire kan også rase ut. Du har lest at løsmasser flyttes av blant annet vann og is. Du har også lest at løsmasser som presses hardt sammen i millioner av år, blir til stein. Men mye av løsmassene som hoper seg opp, danner etter hvert åser og bakker i landskapet, og det er disse som kan rase ut.

Hvis du har bygd sandslott på stranda, har du sikkert merket at det ikke er så mye som skal til før sandslottet raser sammen. Løsmasser i landskapet sitter heldigvis bedre sammen enn sand, men noen steder skal det ikke så mye til før en skråning raser ut som sanden i et sandslott. Særlig når det har regnet mye og lenge.

Ordet skred brukes også om ras. Om vinteren kan det gå snøskred når snø i en skråning begynner å gli på islaget under snøen.

Ras fra fjell, løsmasser som sklir ut, og snøskred, kan forme landskapet.

Både der det raser ut, alt det velter eller knuser på vei nedover, og der det stopper opp. Det raser så lenge det er nedoverbakke. Når terrenget flater ut, vil raset etter hvert stoppe opp. Da blir det liggende igjen hauger av det som har rast ut.

OPPGAVE

Når du går på fjelltur, er det vanlig å se steiner som denne. Den har sprukket opp i mange biter etter frostsprengning. Hvorfor ble det ikke ras da denne steinen sprakk?

ORD Å SNAKKE OM

sprenge, sprekke opp, hulrom, kuldegrader, løse opp, steinblokk, skli ut, terreng, flate ut

Ytre og indre krefter Nå har du lært om mye som kan forme landskapet, blant annet vann, bølger, is og vind. Dette er krefter som påvirker jorda fra utsiden. Vi sier at vann, bølger, is og vind er ytre krefter som påvirker landskapet.

Men inne i jordkloden er det glovarm magma, som også kan påvirke landskapet vårt. Nå skal du lære om indre krefter som former landskapet.

Jordskorpa rører på seg

Du har sett at jordskorpa dekker jorda som et tynt epleskall. Men det er én stor forskjell. Epleskallet dekker eplet helt og er flatt, men jordskorpa har sprekker. Hvordan påvirker dette landskapet på jorda?

Om våren, når is og snø begynner å smelte, kan du se at isen på vannet sprekker opp så det flyter isflak på vannet. Eller kanskje du har sett flytende isflak på film fra Arktis? Jordskorpa er delt opp på en liknende måte.

Jordskorpa, og den ytterste delen av mantelen, består av store plater som beveger seg i forhold til hverandre. Men disse platene er lagd av stein og ikke is. De beveger seg mye saktere enn isflakene fordi de ikke flyter på vann, men på seigtflytende stein.

I dag består jordskorpa av 15 store og flere mindre plater. De beveger seg, men ikke mer enn et par centimeter i året.

Jordkloden er mer enn 4,5 milliarder år gammel. Forskere tror at den ikke hadde noen fast overflate i begynnelsen, men at den var en kjempevarm og flytende kule. Etter hvert ble det kaldere, og overflaten på jordkloden stivnet. Jorda hadde fått en fast overflate. For litt mer enn 3 milliarder år siden begynte overflaten å sprekke opp i store plater. Disse platene har sklidd sakte rundt på mantelen. Og landområdene, som er en del av platene, har sakte fjernet seg fra hverandre eller nærmet seg hverandre.

Forskerne tror at det var ett stort og sammenhengende landområde på jordkloden, et superkontinent, for 200 millioner år siden.

Etter hvert begynte superkontinentet å sprekke opp i flere biter og sige fra hverandre. Gjennom millioner av år har de blitt til det som i dag er seks kontinenter.

Her ser du at isen har sprukket opp i plater som flyter på vannet. Jordskorpa består også av flytende plater.

Når du ser på en globus, ser du store områder med hav og store områder med land. De fleste jordskorpeplatene består av begge deler, både landområder og havbunn.

Her ser du et verdenskart med kontinenter. Jordskorpeplatene er også tegnet inn. Ser du at de fleste jordskorpeplatene består av både landområder (kontinenter) og havbunn?

De store landområdene på globusen heter kontinenter. Kontinentene sitter fast i jordskorpeplatene og følger med dem når de beveger seg.

De store platene kan skli vekk fra hverandre, krasje i hverandre eller gli langsmed hverandre. Det er ved plategrensene naturkreftene på jorda virker sterkest. Jordskjelv, vulkanutbrudd og tsunamier oppstår her. Det er også her de store fjellkjedene dannes. Det skal du få lese mer om nå.

ORD Å FORSTÅ

jordskorpeplater – store plater på jordas overflate, som består av jordskorpa og den ytterste, faste delen av mantelen mantel – del av jordkloden, ligger rett under jordskorpa

OPPGAVER

1 Finn Norge på verdenskartet. tror du vi har mange jordskjelv og vulkanutbrudd her? Hvorfor / hvorfor ikke?

2 Finn island på verdenskartet. tror du de har mange jordskjelv og vulkanutbrudd der? Hvorfor / hvorfor ikke?

kontinenter – store landområder på jordkloden som er skilt fra hverandre med hav eller en liten stripe land superkontinent – når alle landområdene på jordkloden er samlet i ett, stort, sammenhengende område land

ORD Å SNAKKE OM

isflak, flyte, seigtflytende, globus

eurasiske platen den antarktiske platen

australske platen

søramerikanske platen

indiske platen

Når platene sklir fra hverandre

Kikk på tegningen i margen. Du ser at jordskorpa ligger utenpå mantelen. Platene er ikke med på tegningen, men de består av jordskorpa og det ytterste, faste laget av mantelen. Platene flyter på den mykere delen av mantelen.

Når de store platene sklir vekk fra hverandre på havbunnen, blir det sprekker i jordskorpa. Da tyter det opp magma mellom platene. Magmaen stivner og blir til ny havbunn. Vi kan si at havbunnen vokser når platene sklir fra hverandre.

Noen ganger kommer det så mye magma ut av sprekkene at det bygger seg opp høye fjellkjeder på havbunnen. Verdens lengste fjellkjede ligger under vann. Den heter Atlanterhavsryggen. Atlanterhavsryggen går langs havbunnen fra Nordpolen og nesten helt ned til Sydpolen!

Fjellene som dannes på havbunnen, kan bli så høye at de kommer opp over havoverflaten og danner øyer. Island og Hawaii er eksempler på slike øyer.

I Norge er det bare en slik øy, den heter Jan Mayen og ligger i Arktis.

ORD Å FORSTÅ

magma – smeltet, flytende stein som befinner seg under jordas overflate

ORD Å SNAKKE OM

fjellkjede, rygg, øy

VISSTE DU AT

island ligger midt over den undersjøiske atlanterhavsryggen og blir stadig litt større. Det er registrert omtrent 150 vulkaner på øya. i 1963 lagde et vulkanutbrudd en helt ny øy som fikk navnet Surtsey.

Den norske øya Jan Mayen er egentlig et fjell som står på havbunnen. Fjellet ble dannet av magma som bygde seg opp etter at to plater skled fra hverandre.

Når platene krasjer

Når de store platene krasjer med hverandre, kan jordskorpa bli dyttet opp så det dannes fjellkjeder. Himalaya, med jordas høyeste fjell Mount Everest, er et eksempel på dette.

Himalaya ble dannet fordi platen som Asia ligger på, og platen som India ligger på, krasjet inn i hverandre. Dette er en prosess som har tatt 50 millioner år, og de krasjer fortsatt! Den ene platen ble dyttet over den andre, og stein har da blitt løftet opp flere kilometer. Det er altså stein på fjelltoppene som en gang var på havbunnen. Forskere har funnet fossiler av dyr fra havet i 8000 meters høyde!

Når to plater krasjer, kan også en plate bli presset ned under den andre. Da kan det dannes en dyp grop eller dal på land eller i havbunnen. I en slik grop, Marianegropen, finner vi verdens største havdyp. Der er det mer enn 11 km ned til bunnen!

Utforsk

Fjellkjeder blir dannet ved at jordskorpeplater kolliderer. Men hvordan ser dette ut under bakken? Dere skal nå lage en modell som viser denne prosessen.

1 Finn fram 3–5 plastilinstykker med ulik farge.

2 Bruk fingrene eller en flaske til å presse hvert av plastilinstykkene til en flat, firkantet bit.

3 legg plastilinstykkene oppå hverandre og press dem forsiktig sammen fra toppen med en bok.

4 Hold en hånd i hver ende av det sammensatte plastilinstykket.

5 press hendene sakte sammen, og se hva som skjer.

Beskriv det som skjer.

Hva er sammenhengen mellom dette eksperimentet og dannelsen av fjellkjeder?

på hvilke måter skiller modellen deres seg fra hvordan en virkelig fjellkjede blir til?

ORD Å FORSTÅ

fossil – stein som har avtrykk eller spor av fortidens dyr eller planter i seg

ORD Å SNAKKE OM

prosess, grop, gnisse, koordinatsystem

Norge er også påvirket av plater som har krasjet. For 500 millioner år siden var landskapet i Norge ganske flatt. Men for litt over 400 millioner år siden krasjet platen Norge ligger på, og platen Nord-Amerika ligger på, med hverandre. Dette gjorde at jordskorpa ble dyttet opp og skjøvet bortover så de dannet høye fjell. Mye av fjellandskapet i Norge ble dannet etter dette krasjet, som varte i 20 millioner år.

Når platene gnisser mot hverandre

Hvis platene beveger seg langs hverandre, hender det at de gnisser mot hverandre. Dette kan forårsake store jordskjelv.

Et eksempel finner vi i California i USA. Der er det to plater som glir langs hverandre. Det er derfor det ofte er jordskjelv i California.

OPPGAVE

lag et koordinatsystem som viser høyden på jordas høyeste fjell i antall kilometer over havet, og verdens største havdyp i antall kilometer under havet. Snakk sammen om resultatet. Er fjellet eller havdypet lengst fra havoverflaten?

Mount Everest er jordas høyeste fjell. Det ble dannet etter at to plater krasjet med hverandre.

Jordskjelv

Det er ikke så mange som har opplevd store jordskjelv her i Norge, men det er omtrent en million jordskjelv på jorda hvert eneste år. Heldigvis er det ikke så mange av dem som er så sterke at de skader oss eller naturen.

Der jordskorpeplatene møter hverandre, er det krefter som påvirker jordskorpa. Platene dyttes mot hverandre, sklir fra hverandre eller glir langs hverandre. Da kan gnisninger og andre bevegelser mellom platene gjøre at jorda begynner å riste, og jordskorpa sprekker opp. Det er dette som heter jordskjelv.

Jordskjelv kan være svake eller sterke. Styrken til jordskjelv måles på en egen skala. Skalaen heter Richters skala.

Vulkanutbrudd

Har du noen gang blitt kjempesint? Så sint at du kjenner at du nesten sprekker? Eller kanskje du har blitt så sint at du roper og skriker og kanskje til og med slår rundt deg? Vi sier at du har hatt et sinneutbrudd. Er et vulkanutbrudd noe liknende?

Du har lest at deler av mantelen inneholder flytende stein – magma. Der jordskorpa er tynn, og platene siger fra hverandre, kan magmaen komme helt opp til overflaten. Når magma kommer opp til overflaten, kaller vi den lava.

På blant annet øyene Hawaii og Island er det vulkaner og varme områder der det alltid ryker av glødende lava.

ORD Å FORSTÅ

jordskjelv – når jordas overflate rister

Richters skala – mål for hvor sterkt et jordskjelv er lava – magma som kommer opp over bakken

vulkanutbrudd – når det spruter lava opp av bakken

Magma ligger i hulrom i mantelen. Hvis det blir så høyt trykk i disse hulrommene at jordlaget over presses i stykker, kan det komme lava sprutende opp fra bakken. Det er det vi kaller vulkanutbrudd.

Et vulkanutbrudd begynner ofte med et jordskjelv. Jordskjelvet er et tegn på at magma er i ferd med å presse seg opp gjennom jordlaget.

Det skjer flest vulkanutbrudd der jordplatene møtes.

Du forbinder kanskje vulkaner med høye fjell med et hull (krater) i midten. Det stemmer at vulkaner kan se sånn ut, men de kan også være flate og ikke stå så langt opp fra bakken.

Vulkaner der det kan komme et utbrudd, kalles aktive vulkaner. Det er mange vulkaner på jorda som ikke er aktive. De ble dannet ved et utbrudd for lenge siden, men det er ingen fare for at det kommer et nytt akkurat der.

ORD Å SNAKKE OM

skjelve, krefter, utbrudd, krater, gjødsel, liter, desiliter

OPPGAVER

1 Søk på nettet og finn informasjon om et jordskjelv som har skjedd på jorda. Hold et foredrag om jordskjelvet for klassen.

2 Finn ut hvor det er vulkanutbrudd akkurat nå.

lenke: volcano.si.edu/gvp_ currenteruptions.cfm

Vulkanutbrudd er ikke bare farlige og skadelige. Asken som dannes, blir fin gjødsel for planter. Så rundt vulkaner er det ofte ekstra fint å drive jordbruk. Og det er varmt i og rundt vulkaner. Det kan vi utnytte som energi til å varme opp hus med.

Utforsk Jobb sammen to og to. Én følger framgangsmåten, den andre tar bilder.

• Bygg en stor vulkan av sand i en sandkasse eller på stranda.

• Hell en halv liter varmt vann i et litermål eller en annen beholder som rommer en liter. Ha i to spiseskjeer bakepulver, ½ desiliter flytende oppvaskmiddel og to teskjeer rød konditorfarge. Rør rundt.

• Hell to desiliter eddik i et lite glass.

• Form et krater i vulkanen ved å presse det store glasset ned midt i den. pass på at glasset står helt nedi vulkanen, og at det ikke raser sand ned i glasset.

• Hell eddiken oppi det store glasset.

• Hva skjer? Skriv en tekst og bruk bildene til å lage en presentasjon for klassen.

ORD Å FORSTÅ

landskap – hvordan et landområde er formet

tsunami – stor havbølge som bygger seg opp og kan bli kjempehøy når den nærmer seg land

ORD Å SNAKKE OM

egg, flodbølge, fasong, havbølge, spenning

Endringer i landskapet

Landskapet endres når de store platene i jordskorpabeveger seg.

Gjennom historien har det oppstått og forsvunnet hav, det har blitt dannet fjell og dype rifter, vært jordskjelv og vulkanutbrudd. Alt dette har gjort at landskapet har endret seg, og det fortsetter å endre seg.

Tsunami

Et jordskjelv på havbunnen kan gjøre at en plate vipper litt opp og setter vannet i bevegelse slik at det blir dannet en kjempestor bølge, en tsunami. Tsunamien kan treffe land og skylle bort deler av bakken, hus, trær, dyr og mennesker.

Ras

En tsunami kan også settes i gang hvis det går et stort ras under vann.

Et av verdens største ras under vann skjedde for litt over 8000 år siden. Da var det en stor del av havbunnen utenfor Sunnmøre som raste ut. Det ble kalt Storeggaskredet. Flodbølgen som slo inn over kysten av Norge, var i utgangspunktet 5–10 meter høy, men ble inne i fjordene presset opp til en høyde på nærmere 50 meter!

Jordskjelv kan gjøre at det går ras som gjør at fjellet endrer fasong. Jordskjelv kan også lage dype sprekker og grøfter i jorda.

Utforsk

Områder som er bratte og har kvikkleire i bakken, er ofte utsatt for ras. Finn ut hva kvikkleire er, og hvor i Norge det har gått kvikkleireras (kvikkleireskred).

Lava

Lava som spruter eller renner ut ved vulkanutbrudd, kan lage branner som endrer landskapet. Lava kan også fylle hele daler før den stivner og danner ny bakke. Hvis lava renner veldig sakte ut, kan den danne nye fjell av lavastein.

Hvor er det tryggest?

Det er ofte spenninger mellom platene som forårsaker jordskjelv eller vulkanutbrudd.

Norge ligger langt inne på en plate, så hos oss blir vi ikke så påvirket av at platene beveger seg. De som bor langs platenes ytterkanter, vil kunne oppleve både jordskjelv og vulkanutbrudd.

OPPGAVE

Du har lest om mye som endrer landskapet på jorda. Samarbeid i grupper på fire. lag et skuespill om et landskap i endring.

Her ser du en vulkan og landskapet rundt slik det var før og etter et vulkanutbrudd.

Her ser du en dal før og etter et jordskjelv. Jordskjelvet utløste et ras som proppet igjen elva. Dalen har blitt til en sjø!

ORD Å SNAKKE OM

moh., jordskorpeplater, løsmasser, avsetningsbergart, veksle

Hvorfor er Norge bratt og Danmark flatt?

Det høyeste fjellet i Norge er 2469 moh. og heter Galdhøpiggen. Det høyeste punktet i Danmark er 170,86 moh. og heter Møllehøj. Hvorfor er det så stor forskjell på de to landene?

Du har lest at mange av Norges fjell ble dannet da to jordskorpeplater krasjet for mer enn 400 millioner år siden. Etter det har vann, is, bølger og vind slipt ned fjellene, men landskapet i Norge er fortsatt preget av høye fjell og dype daler.

Du har også lest at is og vann frakter løsmasser ut i havet der det legger seg på havbunnen og etter hvert presses sammen til avsetningsbergarter. Jo mer løsmasser som fraktes ut i havet, jo mer bygger de seg opp. Det blir høyere og høyere, og til slutt kommer havbunnen over havet og blir land.

Da Norges fjell ble dannet, fantes ikke Danmark. Danmark var havbunn. For rundt 100 millioner år siden begynte denne havbunnen å titte fram over havoverflaten. I en lang periode vekslet området mellom å ligge over og under vann. For omtrent fem millioner år siden kom Danmark helt opp fra havet og har vært et landområde etter det.

Den siste istiden varte fra omtrent 117 000 år siden til omtrent 10 000 år siden. Da isen vokste, dyttet isen løsmasser fra Norge til Danmark. Da isen smeltet, lå løsmassene igjen i Danmark. Det er dette som har formet det litt bølgende landskapet i Danmark.

OPPGAVE

VISSTE DU AT

Synes du vi har store jordbruksområder i Norge? Bare 3,5 prosent av Norge og hele 66 prosent av Danmark brukes til jordbruk. Hva sier det om landskapet i de to landene?

lag en tegneserie om hvordan Norge og Danmark fikk det landskapet de har. Skriv bildetekster som forklarer hva som skjer. tegneseriene kan henges opp og bli en del av en samlet utstilling.

OPPGAVER

Les og svar

1 Skriv en faktasetning om hva en magmatisk bergart er.

2 på hvilke tre måter kan en bergart dannes? Samarbeid med læringspartneren din, og bytt på å forklare.

3 Hva er løsmasser?

4 Skriv en fortelling om kretsløpet til en stein.

5 Hva er erosjon?

6 Beskriv tre ulike måter som bakken kan slipes ned på.

7 Hva er forvitring?

8 Beskriv to måter noe kan forvitre på.

9 Hva er et superkontinent?

10 Hvor mange store plater består jordskorpa av?

11 Hva kan skje når to jordskorpeplater glir fra hverandre?

12 Hva kan skje når to jordskorpeplater krasjer med hverandre?

13 Hva kan skje når to jordskorpeplater gnisser mot hverandre?

14 Hva er forskjellen på magma og lava?

Gjør og lær

1 Søk opp steinfamilien på geoparken.no. Velg deg ut en bergart du synes ser spennende ut, les om den og presenter den for klassen.

2 Du får tre mineralbiter og et glass av læreren. En bit er kvarts, en er glimmer, og en er feltspat. Nå skal du finne ut hvilken bit som er hvilket mineral. Hvilken mineralbit kan lage riper i glass? Hvilken mineralbit kan lage riper i en annen mineralbit? les teksten i ramma på s. 9. Bestem hvilken bit som er kvarts, glimmer og feltspat.

3 Det finnes mange ulike typer granitt i Norge, som kalles opp etter stedet der den er. Finn ut hvilken type granitt som er i nærmiljøet ditt. Hva heter den? Hvordan ser den ut?

4 Gå til en strand med svaberg eller til en fjellside. Finner du små steiner som likner på steinen i svaberget eller fjellsiden? Hva har i så fall skjedd her?

5 Fyll en stor frysepose med to liter vann. knytt posen godt igjen. legg posen i fryseren der det er helt flatt, inntil en vegg. Bunnen til posen legges litt opp mot veggen. pass på at knuten er vendt fra veggen. Når vannet i posen har frosset til is, fyller du sand i et stort kar. ta isklumpen ut av posen og legg den i den ene enden av karet med sand. press isklumpen litt ned og dytt den sakte mot den andre enden av karet. Fjern isklumpen ved å trekke den litt tilbake og løfte den forsiktig opp. Beskriv landskapet «isbreen» har lagd.

6 Ha vann i en tett plastpose og knytt den sammen så den er helt tett. legg den på et bord og mål lengde, bredde og høyde. legg posen i fryseren. Etter et par dager tar du ut posen fra fryseren og måler lengde, bredde og høyde på nytt. Hva har skjedd?

7 Skriv ned fem land du vet om, rundt omkring i verden. Finn hvert land på et verdenskart. Finn sånn omtrent hvor landene er på kartet, på s. 30. tror du det skjer mange jordskjelv eller vulkanutbrudd der landene ligger? Begrunn svaret ditt.

8 intervju noen voksne om tsunamien som oppsto i indiahavet i desember 2004, og som forårsaket at 230 000 mennesker døde. Finn ut av hva de voksne husker, hvor de var, hva de lærte, og hvilket inntrykk tsunamien gjorde på dem. Skriv en fortelling eller tegn en tegneserie basert på det du finner ut, gjennom ett eller flere av intervjuene.

OPPGAVER

Snakk sammen

1 Mange synes det er spennende å lære om ulike bergarter. Noen synes det er morsomt å samle på ulike steiner, noen tar med seg steiner fra land eller steder de har besøkt, og noen har til og med en lykkestein. Hvorfor er det så mange som er fascinert av steiner, tror dere?

2 Stein brukes på mange måter. Både til nytte og pynt. Finn minst fem forskjellige måter stein blir brukt på.

3 Stein har vært med på å forme landskapet vårt over mange millioner år. Hvordan har vi mennesker formet landskapet? Hvilke redskaper har vi brukt for å forme landskapet?

4 på kartet på s. 30 ser dere at Grønland og Norge ligger på hver sin plate. For 55 millioner år siden lå disse to landene helt inntil hverandre. i dag er det over to tusen kilometer fra Norge til Grønland. Hvordan har dette skjedd?

5 Se på tegningen nederst på siden. Dette er en modell av jordkloden og hvordan den ser ut inni. Hva er det som gjør tegningen til en modell? Hva er styrker og svakheter med denne modellen?

6 Ord som rasende, utbrudd, sprekke og renne over forbinder vi også med mennesker og følelser. Snakk litt sammen om jordskjelv, vulkanutbrudd og ras og sammenlikn det med følelser dere har hatt.

Gå videre

1 Du er arkitekt og har fått i oppdrag å tegne og bygge et hus. Oppdragsgiveren vil at du bygger huset i stein. Oppdragsgiveren vil også at du bruker stein innvendig i huset. For eksempel til kjøkkenet og badet. planlegg og tegn huset. Hva slags type stein vil du bruke når du bygger huset, og hvorfor?

2 Vi har tre ulike typer bergarter: magmatiske bergarter, avsetningsbergarter og omdannede bergarter. tegn hvordan de ulike steinene eller bergartene kan se ut. tenk farger, form og lag. Sett navn på dem. kanskje dere kan henge opp tegningen i klasserommet?

3 En periode i menneskets historie kalles steinalderen. Gå inn på framtidajunior.no og les om steinalderen. Hvordan brukte menneskene stein i denne perioden? Hvordan forandret livet til menneskene seg i steinalderen?

4 Hva er forskjellen på en verdensdel og et kontinent? kan et landområde være både en verdensdel og et kontinent? Finn navnene på de ulike verdensdelene og plasser dem på kartet på s. 30.

5 Hva er en naturkatastrofe? Hvilke naturkatastrofer har du lest om i dette kapittelet?

6 Gå til nettstedet ung.forskning.no. Søk opp artikkelen En milliard år på 40 sekunder. Se på filmen én gang fra start til slutt. Velg deg ut en verdensdel eller et landområde du følger med på. Se filmen en gang til, men stopp filmen innimellom og se hva som har skjedd med området du har valgt. Hvor på kloden ligger det? Blir det større eller mindre avstand til områdene rundt? Er fasongen den samme som i dag? Hvor et land befinner seg på kloden, har det noe å si for temperatur og klima i landet? Forklar.

7 Gå til nettstedet forskning.no. les artikkelen Vulkan på Mars har vært aktiv i to milliarder år. Vi kjenner ikke til andre vulkaner i solsystemet som har vært aktive like lenge. Skriv nøkkelord, eller tankekart, og lag en oppsummering. presenter innholdet i artikkelen for læringspartneren din.