Nabospråk og nabospråkundervisning
200122 GRMAT Nabospråk og nabospråkundervisning 200201.indd 1
23/12/2020 15:12
Stian Hårstad
Nabospråk og nabospråkundervisning
200122 GRMAT Nabospråk og nabospråkundervisning 200201.indd 3
23/12/2020 15:12
© CAPPELEN DAMM AS 2021 ISBN 978-82-02-71176-4 2. utgave, 1. opplag 2021 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslagsdesign: Anna Salander Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: AiT Bjerch AS, Oslo 2021 www.cda.no akademisk@cappelendamm.no
200122 GRMAT Nabospråk og nabospråkundervisning 200201.indd 4
23/12/2020 15:12
Forord Læring om nabolandas språk har en lang historie i norske læreplaner, men de seinere åra er det kartlagt at mange norsklærere nedprioriterer dette emneområdet i undervisningspraksisen sin.1 Dette er nok et utslag av den emnetrengselen som kan sies å prege norskfaget, men det skyldes også en mangel på passende didaktisk litteratur om emnet. Hovedsiktemålet med denne vesle boka er å tilby en innføring i temaet nabospråk med vekt på undervisning i emnet. Framstillinga er rettet mot både lærere og lærerstudenter som har – eller kommer til å få – grunnskolen som sin arbeidsplass. Min mening er at innsikt i nabospråka – og andre språk i Norden – har en sentral plass i den grunnkompetansen som trengs for å drive med norskundervisning. Denne utgaven er tilpasset nye læreplaner i Norge (2020) og Danmark (2015), og har oppdaterte didaktiske eksempler. Rammene for denne boka tillater ikke store dypdykk verken når det gjelder språkhistorie eller dansk og svensk grammatikk, men jeg håper at framstillinga gir et klart omriss av det temaområdet det er tale om. Så får det være opp til leseren å søke etter utfyllende informasjon i øvrige kilder. Ei leseliste er oppført på slutten av kapittel 5.
1.
Se f.eks. http://www.sprakrad.no/Toppmeny/Aktuelt/Norsklarere/ om en undersøkelse gjennomført av Synovate for Språkrådet i 2011.
5
200122 GRMAT Nabospråk og nabospråkundervisning 200201.indd 5
23/12/2020 15:12
forord
Underveis i boka blir de fleste sentrale begrep definert, men framstillinga forutsetter også kjennskap til en del grunnleggende språkvitenskapelige termer. Det vil altså være en fordel å lese denne boka i sammenheng med en innføring i grammatikk og gjerne også sosiolingvistisk litteratur. Boka bruker bare i liten grad avansert lydskrift, men det vil være nyttig å ha noe kjennskap til IPA-systemet2. Lydskrift blir skrevet mellom skråstreker i løpende tekst, dvs. slik: /ly:d/. Lang lyd noteres ved hjelp av lengdetegnet /:/. En stor takk går til redaktør Camilla K. Danielsen for god opp følging underveis i bokas tilblivelse. Også forlagets konsulenter skal ha takk for mange fruktbare innspill. Jeg vil dessuten takke min kollega Ann Sylvi Larsen ved NTNU for å ha lest og kommentert et uferdig manus. Takk også til Irene Løstegård Olsen ved Nord universitet for nyttige tilbakemeldinger. Alle feil og mangler ved framstillinga er selvsagt mitt ansvar. Trondheim, desember 2020 Stian Hårstad
2.
IPA står for The International Phonetic Alphabet. Se dette nettstedet for mer informasjon: www.langsci.ucl.ac.uk/ipa/.
6
200122 GRMAT Nabospråk og nabospråkundervisning 200201.indd 6
23/12/2020 15:12
Innhold Forord.. . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Kapittel 1 Hvorfor arbeide med svensk og dansk i norsk skole?.. . . . . . . . . . . . . . . 9 Er norsk et lite språk?. . ............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Hvorfor og hvordan gjøre norsk større?....... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Språkerfaring og språklæring.................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Bakgrunnen for arbeidet med nabospråkforståelse i skolen.. . . . . . . . . 15 Kapittel 2 Hva er nabospråk?................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Nabospråk – språket til naboen?................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Nordens språk og språk i Norden................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Hvordan står det til med nabospråkforståelsen?.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Hvorfor ligger nordmennene så godt an i nabospråkkampen?.. . . . . . 29 Ferdigheter i og kunnskap om nabospråk..... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Kapittel 3 Den nordiske språkarven......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 Nordisk språkutvikling i korte trekk. . ........... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 Vest–øst-skillet blir nord–sør-skille. . ............ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Et kontrastivt blikk.. ................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 Trekk ved dansk som kan by på vansker for andre skandinaver.. . . . . 47 Trekk ved norsk og svensk som kan være vanskelige for dansker. . . . 50 Ortografiske forskjeller............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Forskjeller i språkideologi. . ........................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54
7
200122 GRMAT Nabospråk og nabospråkundervisning 200201.indd 7
23/12/2020 15:12
innhold
Kapittel 4 Nabospråk i norske klasserom....... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 Et raskt sideblikk til de andre skandinaviske landas læreplaner.. . . . . 56 Gjenbruk av arbeidsmåter og strategier. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 Tekstarbeid og tekstutvalg.. ............ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 Skal den produktive dimensjonen skyves helt til side?.. . . . . . . . . . . . . . . . 61 Når skal svensk og dansk settes på programmet?.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 The real thing – å møte naboene...... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63 Kapittel 5 Metoder og materiale i nabospråkundervisninga.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 Tekstutveksling i reelle kommunikasjonssituasjoner.. . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 Lesing med vekt på kontrastering. . ... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 Leseroller................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 Førlesing og forventningsnotat........ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 Populærkulturens tekster............... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69 Lytteøvelse.................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71 Lydgjenkjennelse gjennom egen uttale.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 Oversettelsesoppgaver.. ................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 Dansk bingo............................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 Muntlige tekster.......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 Ferdigheter i og kompetanse om....... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74
8
200122 GRMAT Nabospråk og nabospråkundervisning 200201.indd 8
23/12/2020 15:12
Kapittel 1
Hvorfor arbeide med svensk og dansk i norsk skole? Er det likegyldig om Pippi snakker svensk eller norsk på tv, eller om du må snakke engelsk når du bestiller pølse i Legoland? Som en del av morsmålsopplæringa i de skandinaviske landa skal det også arbeides med nabospråkforståelse. Den norske læreplanen har kompetansemål som omhandler svensk og dansk, etter både sjuende og tiende årstrinn, og nabospråk skal også være et tema i deler av den videregående opplæringa. En grunnleggende tanke bak disse måla er at det ligger en særlig verdi i det å kunne bruke sitt eget morsmål når man kommuniserer med andre skandinaver. I denne boka skal vi se nærmere på hva det vil si å arbeide med nabospråk i en skandinavisk sammenheng. Hvor store er egentlig språkforskjellene? Hva kan forstyrre kommunikasjonsflyten i samtale med dansker og svensker? Hva er fordelene med å bruke sitt eget morsmål i samhandling med andre? Hvilket utbytte kan vi ha av å speile eget språk og egen kultur i nabolandas? Og ikke minst: Hvordan arbeider vi med disse problemstillingene i skolen?
9
200122 GRMAT Nabospråk og nabospråkundervisning 200201.indd 9
23/12/2020 15:12
kapittel 1
Er norsk et lite språk? La oss begynne med oss selv – og det norske språket. Det finnes ikke så mange nordmenn i verden, men er det dermed sagt at norsk er et lite språk? Det er generelt nokså vanskelig å tallfeste språk og språkbrukere – ikke minst fordi det er ulike syn på hvordan man avgjør hvor omfattende språkferdigheter en person skal ha for å kunne telle med i regnskapet. Kan for eksempel du med dine engelskferdigheter regnes som engelsktalende? Hvis vi bruker en vid definisjon, kan du mest trolig det, og da er engelsk et enormt stort språk på verdensbasis. Til sammenlikning blir norsk temmelig lite. Vi er omtrent fem millioner brukere, og de aller fleste bor innenfor Norges grenser. Har du flaks og treffer på en som har studert norsk eller lært språket på andre måter, kan du nok bruke norsk også i andre land. Men antall andrespråktalere av norsk er lite. Norsk er i stor grad begrenset til ett (nokså lite) land, og slik sett er det et veldig lite språk sammenliknet med for eksempel spansk, engelsk, mandarin (kinesisk) og arabisk. Når det er sagt, må vi også understreke at de alle fleste språk i verden er mye mindre brukt enn norsk. Avhengig av tellemåte er det mellom 5000 og 7500 språk i verden, og bare omkring 5 % av disse har mer enn én million brukere, deriblant norsk, som altså er langt oppe på lista i verdenssammenheng. Av de 5000–7500 språka som finnes i verden i dag, er langt over halvparten brukt i Asia eller Afrika. Papua Ny-Guinea alene har trolig over 800 språk (på ca. 6,7 millioner innbyggere!), Indonesia antas å ha omtrent 700 språk, og Nigeria har omtrent 500. Til sammenlikning har Europa litt over 250 språk. Kilde: ethnologue.com.
10
200122 GRMAT Nabospråk og nabospråkundervisning 200201.indd 10
23/12/2020 15:12