K I N O
K I N O
Heidi Antell Haugen Toril Hægeland Kristina Reiten Magnus Henrik Sandberg Anne Synnøve Steinset
K I N O
Grunnbok
K I N O K I N O
K I N O
Naturfag og samfunnsfag
Hva heter den sterkeste vinden, når levde dinosaurene, og har dyr egne rettigheter? Hvorfor får vi feber, hvordan kan plantene lage sukker, og hvilke land hører til Norden? Bruker jenter mest penger, hvordan forandret livet seg i bronsealderen, og hvorfor er det flest gutter som får gå på skole?
ag f r u Nat K I N O
Så mye spennende og viktig å lære!
Sam
funnsfag
K I N O
Mylder er et læreverk i naturfag og samfunnsfag for barnetrinnet 1–4. Mylder dekker alle kompetansemålene i Kunnskapsløftet, etter revidert plan 2013.
Mylder 3 består av: • Grunnbok • Arbeidsbok • Lærerens bok • Naturkort • CD • Mylder digital med tavlebok: mylder.cdu.no
9
788202 448578 www.cdu.no
Bokmål
ISBN 978-82-02-44857-8
Bokmål
Heidi Antell Haugen Toril Hægeland Kristina Reiten Magnus Henrik Sandberg Anne Synnøve Steinset K I N O
K I N O
Grunnbok
fag r u t Na
Sam
funnsfag
Hovedillustratør: Johnny Dyrander Bokmål
Velkommen til Mylder 3
Gratulerer med ny bok! Her kan du lære om dinosaurer, hva en meteorolog gjør, pengebruk og om jenter, gutter og rettferdighet. Du kan lese og lære om nedbrytere, land i Norden, hvordan folk levde i bronsealderen og mye annet spennende! Du får teste ut og fortelle om ting du lærer, utforske og gjøre egne eksperimenter. Kanskje du får svar på noe du lurer på, eller kanskje du begynner å lure på nye ting?
Mylder har også en arbeidsbok med fine oppgaver.
Lykke til med Mylder! Hilsen forfatterne
Heidi, Toril, Kristina, Magnus og Anne Synnøve Mylder har et eget nettsted: mylder.cdu.no
Til de voksne Mylder er et læreverk i naturfag og samfunnsfag for 1.–4. trinn. For elevene på 3. trinn fins det en grunnbok, en arbeidsbok og et nettsted. Alle komponentene er delt i en naturfagsdel og en samfunnsfagsdel.
Naturfag har grønn rammefarge.
Sentrale ord og begreper
Samfunnsfag har rød rammefarge.
På 3. trinn vil de fleste av elevene kunne lese mye av teksten på egen hånd. Men de vil møte nye ord og begreper, og de vil trenge hjelp til å tolke og forstå teksten. Når dere arbeider med Mylder, er det viktig å se på bildene og snakke om dem først. Overskrifter og bildetekster vil hjelpe barna til å få bedre oversikt over hovedteksten. Les gjerne tekstene sammen og snakk om innholdet. I Mylder 3 Arbeidsbok fins det oppgaver til alle kapitlene. Her finner dere også et skjema for egenvurdering til hvert kapittel. Lykke til med arbeidet sammen! Hilsen forfatterne
INNHOLD NATURFAG
Kapittel 1
VĂŚr og vind
side 6
Kapittel 2
Dyr som forsvant
side 28
Kapittel 3
Stell godt med dyra side44 Kapittel 4
Ta vare pĂĽ naturen
side 62
Kapittel 5
Hvordan har du det?
side 74
Sukk!
4
INNHOLD SAMFUNNSFAG Kapittel 6
Bronsealderen
side 92
Kapittel 7
Jenter og gutter
side 112
Kapittel 8
Løp og kjøp?
side 128
Kapittel 9
Land langt mot nord
side 144
5
Naturfag Kapittel 1
Vær og vind Her skal : du lære
6
va en meteorolog gjør h hvorfor vi har ulike typer vær hvordan du kan observere og beskrive været
Hva slags vær blir det? For mange mennesker er det veldig viktig å vite hvordan været blir. En kaptein trenger å vite noe om vind, bølger og strømmer i vannet. En pilot trenger informasjon om vær og vindstyrke. En bonde trenger informasjon om været for å kunne så og høste til riktig tid.
Snakk sammen
Når kan det være viktig for deg å vite hvordan været blir?
Høytrykk og lavtrykk På værmeldingen snakker de ofte om høytrykk og lavtrykk. Høytrykk gir ofte sol og pent vær. Lavtrykk gir ofte nedbør og dårlig vær.
Snakk sammen
Hva slags vær blir det når det er varslet ekstremvær?
Ord å snakke om meteorolog, observere, strømmer, vindstyrke, så og høste, høytrykk, lavtrykk
7
Værballong
Hva gjør en meteorolog? Meteorologer har som jobb å finne ut hva slags vær det blir. For å finne ut det, måler de mange ulike ting. De måler blant annet temperatur, lufttrykk, vindstyrke og fuktighet i lufta. Meteorologene bruker satellitter, værballonger, værfly og værskip til å gjøre målingene. De bruker målingene, sammen med store datamaskiner, til å finne ut hvordan været vil bli og til å lage værmeldinger.
Fakta
Lufta som ligger rundt jorda, kalles atmosfæren.
Fakta
Meteorologi er læren om atmosfæren, vær og klima.
Snakk sammen
Hvor kan vi se eller høre en værmelding?
8
Ordet meteorologi betyr luft og lære på gresk.
Værkart Meteorologene bruker værkart med ulike symboler for å vise oss hvordan været blir.
Værsymboler Her er noen av værsymbolene vi kan se på et værkart:
Sol
Skyet
Vind
Snø
Regn og torden
Lettskyet
Oppgave
Se på værkartet og finn ut: 1. Hva slags vær blir det i Ålesund? 2. Hvor blir det lavest temperatur? 3. Hvordan vises kuldegrader? 4. Hvor blir det høyest temperatur?
5. Hvor kommer det til å blåse mest? 6. Når på året kan denne værmeldingen være fra? 7. Hvor ville du reist for å stå på ski?
Ord å snakke om meteorologi, temperatur, atmosfære, klima, satellitter, symboler
9
Skyer Skyer er mange vanndråper og iskrystaller som er samlet oppe i lufta. Skyene kan se veldig ulike ut. Noen skyer er mørke og skumle, mens andre er lette og vakre. Står du med sola i ryggen, ser skyene hvite ut. Er skyene mellom deg og sola, ser de mørkere ut. Vinden og landskapet er også med på å bestemme hvordan skyene skal se ut.
Skyene ser ulike ut
Haugskyer
Lagskyer
Skyene ser ut som blomkål. Når de vokser seg store, kan de gi kraftige regnskyll.
Skyene ser ut som et teppe. De kan ofte gi nedbør som varer lenge.
10
Fjærskyer
Perlemorskyer
Skyene er tynne og lette, og er høyt oppe i atmosfæren.
Skyene glinser som perlemor når sol lyset går gjennom dem og lyset blir brutt i iskrystallene.
Makrellskyer
Tåke
Skyene har fått navnet sitt fordi de likner på mønsteret på en makrell.
Visste du at du kan gå inne i en sky? Tåke er skyer som ligger på bakken.
Oppgave
Er det skyer ute i dag? Hva slags skyer er det?
Fakta
Perlemor er det fargerike skallet inni en musling.
11
Nedbør Når en meteorolog sier at det blir nedbør, kan det bety flere ting, for eksempel at det blir regn eller snø. All nedbør er egentlig vann. Regn, snø, hagl, yr, dugg og rim er vann i ulike former.
Vannet går i kretsløp
Nedbør Skyer
Vanndamp
Bekker
Når sola varmer opp vannet i havet, blir litt av det til vanndamp. Vanndamp er en gass. Vanndampen stiger oppover. Høyere opp i atmosfæren er det kaldere. Der blir vanndampen til vanndråper og iskrystaller, og de danner skyer. Når vanndråpene og iskrystallene blir tunge, faller de ned som nedbør. Dette skjer igjen og igjen – det er det samme vannet som Tenk at vi får det samme vannet på oss som folk i steinalderen fikk! går i et kretsløp. 12
Regn Nedbøren kommer som regn når iskrystaller eller hagl smelter på veien ned mot bakken, eller når temperaturen i skyene er over 0 grader. Regn kan være store eller små vanndråper.
Regnbyger
Regn
Kraftig regn
Snakk sammen
Hva kaller vi regnet når regndråpene er bitte små?
Hagl Noen ganger kommer nedbøren som hagl. Da blåser det sterke vinder inne i skyene slik at iskrystallene virvler rundt og samler seg til harde isklumper. Etter hvert blir iskrystallene så store at de faller ned mot bakken som hagl.
Fakta
Verdens største hagl ble funnet i Nord-Amerika. Det var 20 cm i diameter og veide nesten en kilo.
Noen hagl kan bli så store at de er farlige å få i hodet!
Ord å snakke om nedbør, iskrystaller, kretsløp, yr, vanndamp, hagl
13
Dugg og rim Lufta inneholder alltid litt vanndamp. Når det blir kaldere om natta, samler ofte vanndampen seg i vanndråper som dugg eller rim. Noen ganger blir det så mye dugg at det ser ut som det har regnet. Er det kaldt i lufta, blir vanndråpene til rim. Rim er små iskrystaller.
14
Prøv selv
Du trenger et speil
Slik gjør du 1. La speilet ligge kaldt en stund. 2. Pust godt ut mot speilet. a. Hva skjer? b. Hvorfor skjer det? 3. Fortell til andre hva du fant ut.
Snø Om vinteren er lufta og bakken kald. Da kommer nedbøren som snø. Snøkrystallene blir til i skyene. De starter som bitte små krystaller. Vanndamp fester seg på krystallene, og de vokser i størrelse. Hvis det er kaldt og tørt i lufta, er snøen som faller løs og lett, og vi kan se formen på hver enkelt snøkrystall. Hvis det er rundt 0 grader og mye vanndamp i lufta, vil snøkrystallene feste seg sammen til store snøflak. Snøen blir kram, og det er fint å lage snømenn og snøborger.
Snøkrystallene er symmetriske og har seks kanter.
Oppgave
Studer snøkrystaller Ta med en svart papplate og et forstørrelsesglass ut i snøvær. Se på snøfnuggene som lander på platen. Prøv å telle seks kanter på dem.
Ord å snakke om dugg, rim, symmetrisk, kram, sekskant
15
Vind Vind er luft som beveger seg. Det er varmen fra sola som gjør at lufta begynner å bevege seg. Varm luft vil alltid stige oppover, og kald luft synker nedover. Når varm og kald luft møtes, blir det vind. Hvis du ser på et værkart, kan du se hvor fort vinden blåser. Det er vist med vindpiler og tall. Vindpilene peker i den retningen vinden blåser. Når det blåser nordavind, kommer vinden fra nord og blåser sørover. Når det blåser vestavind, kommer vinden fra vest og blåser mot øst.
Oppgave
Hva heter hodeplagget? Når vinden blåser fra sørvest, blir det ofte regn og dårlig vær på Vestlandet. Det er derfor dette hodeplagget har fått navnet sitt. Hva heter det?
Fakta
Du kan lage din egen vind om du blåser på noe. Prøv!
16
Oppgave
Hvor sterk er vinden? Vi kan observere hvordan vinden virker på ting rundt oss. Da kan vi finne ut hvor sterk den er. Hvor sterk er vinden i dag? Bruk vindskalaen under eller en vindmåler til å finne det ut. Navn på vinden
Farten til vinden meter per sekund
Hvordan vinden virker på naturen
Stille
0,0–0,2
Sjøen er helt stille. Røyk stiger rett opp.
Flau vind
0,3–1,5
Små krusninger på sjøen.
Svak vind
1,6–3,3
Små bølger. Røyken siger i den retningen vinden blåser.
Lett bris
3,4–5,4
Løvet beveger seg.
Laber bris
5,5–7,9
Skum på bølgene. Løst løv blåser omkring.
Frisk bris
8,0–10,7
Små trær svaier.
Liten kuling
10,8–13,8
Det er vanskelig å bruke paraply.
Stiv kuling
13,9–17,1
Bølgene er 5–7 meter. Det er vanskelig å gå i motvind.
Sterk kuling
17,2–20,7
Små kvister brekker av trærne.
Liten storm
20,8–24,4
Store trær svaier. Piper kan blåse ned!
Full storm
24,5–28,4
Trær kan velte. Kjempestore bølger.
Sterk storm
28,5–32,6
Kjempebølger. Trær og biler kan velte.
Orkan
Vindpiler
32,7
Hus blir ødelagt. Trær rives opp!
Fakta
Når vi flyr, kan vi oppleve turbulens. Da rister flyet! Det er fordi lufta inne i skyene beveger seg opp og ned og gjør at flyet også beveger seg.
17
Den sterkeste vinden De aller sterkeste vindene som fins, kaller vi orkaner. De kan bevege seg i mer enn 200 kilometer i timen! I Norge kan det ofte blåse orkaner på Vestlandet.
Hvor raskt kan et menneske løpe?
Tropiske orkaner Ovenfra ser en tropisk orkan ut som en spiralformet sky. Midt inne i orkanen ligger orkanens øye. Der er det helt stille. Rundt øyet blåser de aller sterkeste vindene. Vi har ikke slike orkaner i Norge. De er vanlige i tropiske områder.
Her er den tropiske orkanen Frances rett over Karibia.
Ord å snakke om spiralformet, kilometer i timen, rasere
18
Tropiske orkaner kan rasere hus og bygninger!
Lyn og torden Hvor kommer lynet fra? Og hvorfor buldrer det så fælt? Noen ganger blir skyene elektriske når vanndråper og snøkrystaller støter mot hverandre inne i dem. Som oftest skjer dette når det har vært varmt i flere dager.
Fakta
Hvis du teller sekund ene etter et lyn til du hører tordenskrallet, kan du regne ut omtrent hvor langt unna uværet er. Tre sekunder er cirka én kilometer unna.
Etter hvert blir elektrisiteten så sterk at det oppstår gnister. Gnistene kaller vi lyn. Lynene kan holde seg oppe i skyene, eller slå ned mot bakken. Et lyn varer veldig kort. Lufta rundt lynet varmes fort opp og blir fort kald igjen. Når lufta utvider seg og trekker seg sammen så raskt, blir det et kraftig smell – det tordner! Når det er tordenvær, kommer det ofte mye nedbør.
Det er like mye energi i et lyn som i en milliard fyrstikker!
19
Snakk sammen
vor bør du søke ly når det lyner og H tordner? Hvor bør du ikke være når det lyner og tordner? Hvorfor ikke?
Prøv selv
Lag ditt eget lyn Du trenger en stor gryte av jern eller stål med isolert håndtak. (Aluminiumsgryte går ikke!) gummihansker en gaffel en plastbrikke teip Slik gjør du 1. Fest plastbrikken med teip på et bord. 2. Sett gryta på brikken. 3. Ta på deg gummihanskene. Hold i et av håndtakene på gryta med den ene hånda di, og gni gryta hardt mot plastbrikken. 4. Ta gaffelen i den andre hånda, og beveg den sakte mot gryta. Hva skjer?
Ord å snakke om ly, torden, elektrisk, gnister, isolert, energi
20
Å måle været Du har sikkert målt temperaturen i kroppen din når du har vært syk? Da bruker du et febertermometer. Meteorologene bruker ulike måleinstrumenter for å finne ut hvordan været vil bli.
Termometer Vi bruker et termometer for å måle temperatur. Vi måler temperatur i grader celsius (°C). På celsiusskalaen er 0 grader når vannet fryser, og 100 grader når vannet koker. For å måle riktig temperatur ute er det viktig at termometeret står i skyggen.
1. 2.
3.
Oppgave
1. Hvorfor skal termometeret stå i skyggen? 2. Hvor mange grader viser de tre termometerne til høyre? 3. Hva er temperaturen ute i dag?
Fakta
Brrr..
Hvis det er kaldt og blåser, kjennes det enda kaldere ut enn det termometeret viser. Er det for eksempel minus 15 grader og det blåser stiv kuling, vil det føles som om temperaturen er minus 29 grader. Det er greit å vite!
Ord å snakke om måleinstrument, grader celsius, termometer
21
Barometer Et barometer kan fortelle oss noe om lufttrykket og været. Viser barometeret at det er høyt lufttrykk, betyr det ofte at det er sol og pent vær. Da er det høytrykk. Viser barometeret at det er lavt lufttrykk, er det ofte nedbør og dårlig vær. Da er det lavtrykk.
Hva slags vær viser barometeret?
Hygrometer Et hygrometer brukes til å måle luftfuktigheten. Det måler hvor mye usynlig vanndamp det er i lufta.
Snakk sammen
Hvorfor kan det være viktig å vite hvor mye vann det er høyt oppe i lufta? Hva viser hygrometeret?
Vindmåler En vindmåler brukes for å måle hvor fort vinden blåser. Det må meteorologene vite for å lage værmelding.
En vindmåler kalles også et anemometer.
22
Nedbørmåler En nedbørmåler måler hvor mye nedbør som har kommet. Nedbøren måles i millimeter.
Prøv selv
Lag din egen nedbørmåler Du trenger regnvær en stor plastflaske saks teip linjal tusj Slik gjør du 1. Klipp av flaska litt høyere enn midten. 2. Snu toppen slik at tuten kommer inn i flaska. 3. Fest flaskedelene sammen med teip. 4. Bruk linjalen og sett målestreker på flaska i cm og mm. 0 skal være på høyde med bunnen av flaska. 5. Sett flaska ut og mål hvor mye nedbør som kommer i løpet av et døgn.
1. 4.
23
Naturen som meteorolog Før i tiden brukte folk naturen og dyra for å finne ut hvordan været skulle bli. Du har kanskje hørt at mye rognebær betyr mye snø, eller at en ring rundt månen betyr at det kommer nedbør? Dette er gamle værtegn. Andre gamle værtegn er at hvis svalene flyr høyt, så blir været bra. Eller at korsedderkoppen slutter å spinne én eller to dager før vinterkulda kommer. Har du hørt om flere gamle værtegn? Prøv selv
1.
Lag en værpinne Et værtegn vi kan observere i naturen er at trær kan reagere på fuktighet i lufta. Hvis greinene på et grantre henger nedover, blir det lavtrykk og fuktig vær. Hvis greinene står ut og bøyer seg litt oppover, blir det høytrykk og tørt vær. Slik gjør du 1. Kutt av en bit på cirka 15 cm av en liten granstamme med en lengre grein på. 2. Ta av barken. 3. Fest værpinnen på en vegg ute. 4. Observer værpinnen flere dager – hva skjer?
Ord å snakke om observere, registrere
24
3.
Oppgave
Registrer været 1. Registrer været i en uke. Gjør observasjonene hver dag på cirka samme tid. 2. Skriv inn resultatene i arbeidsboka side 8. Dato
12. oktober
Sol/regn
Nedbør
2 mm
Vind
Lett bris, 4 m/s fra nordøst
Temperatur
Lufttrykk
Luftfuktighet
13 °C
Lavt
Høy
Her er eksempler på måleinstrumenter du kan bruke:
Termometer Vindmåler
Nedbørmåler
Hygrometer
Barometer
25
Sammendrag eteorologer har som jobb å finne ut hva slags vær M det blir. De måler blant annet temperatur, lufttrykk og fuktighet i lufta. Meteorologer bruker værkart med ulike symboler når de skal fortelle oss om været. Er det lavtrykk, er det ofte nedbør og dårlig vær. Er det høytrykk, er det ofte sol og pent vær. Skyer er vann og iskrystaller som er samlet oppe i lufta. Nedbør er vann som kommer fra skyene som regn, snø eller hagl. Vannet går i et evig kretsløp. Dugg er små vanndråper som samler seg på bakken. Rim er snøkrystaller som legger seg på bakken. Vind er luft som beveger seg. Det er varmen fra sola som gjør at lufta begynner å bevege seg. Orkan er den sterkeste vinden vi har på jorda. Lyn og torden oppstår når det blir elektriske ladninger i skyene. Det fins ulike måleinstrumenter vi kan måle været med: termometer, barometer, hygrometer, vindmåler, nedbørmåler. Før i tiden så folk etter værtegn i naturen.
26
Kan du svarene?
Kapitteloppgaver 1. Hvorfor er det viktig med værmeldinger for bønder, fiskere og piloter? 2. Når kan det være lurt for deg å se på en værmelding? 3. Hva gjør en meteorolog? 4. Tegn tre ulike skytyper og skriv navnet på dem. 5. Hva er hagl? 6. Hva er dugg? 7. Hva er rim? 8. Hva er vind? 9. Hva er en orkan? 10. Hvordan oppstår lyn og torden? 11. Hva måler vi med et termometer? 12. Hva måler vi med et barometer? 13. Velg et værtegn vi kan finne i naturen og tegn det. 14. Hva slags vær blir det i morgen?
27
Samfunnsfag Kapittel 6
Bronsealderen Her skal : du lære
92
vordan levemåten forandret h seg i bronsealderen hva bronse er, og hva bronse ble brukt til om mat, klær og hus i bronsealderen hva menneskene trodde på i bronsealderen
Ting kan fortelle Hvordan levde menneskene for lenge siden? Hvordan fikk de mat og klær? Hva trodde de, tenkte de og snakket de om? Hvordan kan vi vite noe om det som ingen har tatt bilde av eller skrevet om? Gamle ting og spor i naturen kan gi oss noen svar. Det fins ting i jorda som ikke har råtnet og blitt borte. Det kan være pilspisser av flint, deler av et sverd eller smykker av bronse. Arkeologer undersøker tingene nøye. De arbeider nesten som detektiver. De må være nysgjerrige, tålmodige og flinke til å lage spørsmål. Vi kan også undre oss, undersøke og stille spørsmål. Det er en fin måte å lære på.
Hva er du lagd av? Og hvor kommer du fra?
Jeg er lagd av bronse. Jeg ble funnet i jorda på Hadeland!
93
94
95
Bronsealderen i Norden I Norden begynte det vi kaller bronsealderen for nesten 4000 år siden. Den varte i cirka 1200 år. Vi kaller perioden bronsealderen fordi det var da vi begynte å lage og bruke bronse her i Norden. Andre steder i verden hadde folk gjort dette lenge.
Hva er bronse? Bronse er en blanding av metallene tinn og kobber. Det ble brukt til redskaper, våpen og smykker.
Mange bronsesmykker hadde mønster med sirkler og spiraler.
Bronse er et sterkt metall. Ting av bronse var mer holdbare og lettere å reparere enn de som var av stein, tre og bein. Bronse kunne også smeltes om og bli til nye ting.
Slik kunne knivene se ut i bronsealderen. Snakk sammen
Tenk på hvordan vi lever nå, og hvordan du tror det var å leve for nesten 4000 år siden. Hva tror du har forandret seg mest?
96
Fakta
En blanding av to eller flere metaller kalles en legering.
Bronsesmeden Bronsesmeden var en viktig mann i bronsealderen. Han kunne den vanskelige kunsten å lage bronse av tinn og kobber. Den hadde han lært fra smeder fra andre steder i verden. Bronsen ble varmet opp og smeltet slik at smeden kunne forme den. Han helte den flytende bronsen i former av stein eller leire. Formene var satt sammen av to like halvdeler. Når bronsen hadde blitt kald og hard, delte smeden formen og tok ut den ferdige tingen. Oppgave
1. Hvorfor heter det bronsealderen? 2. Hva er bronse? 3. Hva ble bronse brukt til i bronsealderen? 4. Hva brukes bronse til i dag?
Her ser du en støpeform og øksa som er støpt i den. Øksene ble slipt så de ble veldig skarpe!
Ord å snakke om metall, holdbart, smed
97
Fattige og rike Det var stor forskjell mellom fattige og rike i bronsealderen. De rike hadde store gårder, og noen ble høvdinger. De hadde mye makt. Å eie mange ting av bronse viste at du var rik og mektig.
Byttehandel Det fans ikke penger i bronsealderen. Folk byttet til seg det de trengte. Hva tror du at de byttet bort for å få tak i bronse? Forskerne tror folk byttet bort husdyr, redskaper, tømmer, rovdyrpelser, tørrfisk og saueull. Støpeformer av stein var nok også et populært byttemiddel.
Det var mange som måtte arbeide for høvdingene.
Snakk sammen
va tror dere tiden vi H lever i nå, vil bli kalt om fire tusen år? Hvordan viser folk at de er rike i dag?
Kanskje var tørrfisk et populært byttemiddel?
98
Gravhauger og fine skatter I bronsealderen ble det bygd store gravhauger og gravrøyser av jord og steiner. Gravhaugene ble bygd på steder der de var lette å se. Mange av gravhaugene kan vi fremdeles se i naturen. De døde kunne få med seg kostbare bronseskatter i graven. Det er funnet sverd, små kniver og vakre smykker i gravene. Forskere tror at bare de rikeste ble gravlagt på denne måten. I siste del av bronsealderen ble det vanligere med små gravhauger. Da ble det vanlig å brenne de døde. Forskerne har bare funnet biter av leirkrukker og beinrester i de små gravhaugene.
Fakta
Bare arkeologer har lov til å åpne gravhauger.
Oppgave
1. Hvorfor tror du de rike fikk med seg fine ting i graven når de døde? 2. Hvorfor tror du at gravhaugene ble bygd på steder der de var lette å se? 3. Er det funnet noe fra bronsealderen i din kommune?
Ord å snakke om mektig, gravlegge, røys, høvding
99
Fakta
Ordet bonde betyr boende. Ordet gard kommer av ordet gjerde.
Livet forandret seg I steinalderen var folk jegere og samlere. Da måtte de flytte ofte for å skaffe nok mat. I bronsealderen var mange av menneskene bønder. De bygde gårdene sine på steder der det var god jord. Her ble de boende. Bøndene i bronsealderen hadde husdyr, og de dyrket jorda. Jorda ble ryddet og gjødslet. Da fikk de større avlinger, og de kunne mette flere mennesker. Men mange steder var sanking, jakt og fiske fortsatt nødvendig for å få nok mat. 100
Fakta
I bronsealderen dyrket de bygg og hvete. Kornet ble malt til mel som de bakte brød og kokte grøt av. Det var god og næringsrik mat.
Bygg
Hvete
Oppgave
1. Hva kan vi sanke i naturen i vår tid? 2. Hvilke dyr kan vi jakte på i Norge i dag?
Barna i bronsealderen Det ble født mange barn i bronsealderen. Men det var mye sykdom, så mange av barna døde før de ble voksne. Barna gikk ikke på skole. De måtte hjelpe til med arbeidet på gården. Slik lærte de det som var viktig å kunne. Barna lærte å dyrke jorda, male korn, lage mat og samle ved. De spant garn, vevde stoff og sydde klær. Barna måtte passe og stelle både husdyr og søsken.
Hvorfor var det ikke viktig å lære å skrive og lese i bronsealderen?
Barna lærte å jakte, fiske og sanke nøtter, bær og sopp.
Ord å snakke om sanke, dyrke, avling, spinne
101
Husdyr Mange hadde husdyr i bronsealderen. Vanlige husdyr var ku, okse, geit, sau, gris og hest. Menneskene fikk både melk, kjøtt og materialer til klær fra husdyra. Av melka lagde de ost og smør. Klær og sko ble lagd av ull og skinn.
Oppgave
1. Hvilke husdyr hadde de i bronsealderen? 2. Hvilke husdyr er vanlige i dag? 3. Hvorfor har vi husdyr i vår tid?
Disse gammelnorske sauene er ganske like sauerasen som levde i Norden i bronsealderen.
102
Forskerne tror at hesten kom til Norden i bronsealderen. Hestene var små, og liknet litt på fjordinger. Hester ble nok mest brukt av rike menn og høvdinger.
Redskaper og korndyrking I bronsealderen brukte de en ard for å pløye jorda. En ard er en enkel plog av tre. Å bruke ard var lettere enn å hakke løs jorda med steinøks og trehakke.
Ard
Noen bønder hadde okser som dro arden. Da ble det enda lettere å pløye. I bronsealderen brukte de en sigd til å skjære korn med. En sigd er en krum kniv. Sigdene var lagd av flintstein eller bronse. En sigd av bronse var skarpere og lettere å skjære korn med. Det vanligste var nok likevel å bruke sigder av flintstein, for bronse var vanskelig å få tak i.
Sigd
Oksen kunne både hjelpe til med arbeidet og bli til mat. Derfor var oksen et viktig dyr i bronsealderen.
Oppgave
1. Hvorfor var oksen viktig i bronsealderen? 2. Hvordan pløyer vi jorda i dag? Hvilke redskaper bruker vi? 3. Hvordan skjærer vi korn i dag? Hvilke redskaper bruker vi?
Kornet ble samlet og tatt vare på i store krukker av leire.
Ord å snakke om plog, pløye, krum, ard, sigd
103
Klær Arkeologer har funnet rester av klær i graver fra bronsealderen. I Norge har de bare funnet små tøybiter av ull. I Danmark har de funnet klær som var nesten hele. Folk i Norden hadde nok ganske like klær.
Kvinnene brukte bluser og skjørt. De kunne ha både lange og korte skjørt.
Mennene hadde en slags skjorte som gikk til knærne. Over skuldrene kunne de ha en lang kappe som var festet med en bronsenål.
Oppgave
1. Hva lagde de klær av i bronsealderen? 2. Hva er klærne dine lagd av? 3. Hva lager vi smykker av i dag?
Rike menn og kvinner hadde vakre smykker av bronse.
104
Et hjem for mennesker og dyr Forskere har brukt lang tid på å finne ut hvordan folk bodde i bronsealderen. De tror at mennesker og dyr bodde i samme hus. Husene var lange og smale. Veggene var av tre, leire, kumøkk og strå. På taket var det torv eller strå.
De største langhusene var over 8 meter brede og 30 meter lange.
Maten ble lagd på bålet inne i langhuset.
Langhus Husene i bronsealderen blir kalt langhus. Midt på gulvet var det et bål. Røyken kom ut gjennom et hull i taket. I den ene enden av huset bodde menneskene. I den andre enden var det fjøs for dyra. Det var mange rovdyr i bronsealderen, så husdyra trengte også et trygt sted å være.
Oppgave
1. Hvorfor blir bronsealderhusene kalt langhus? 2. Hvorfor var husene så lange? 3. Hvilke materialer ble brukt til langhusene?
105
Viktig med båt Forskere tror at folk brukte både små og store båter for å reise i bronsealderen. Det er fordi mange av bronsetingene som er funnet, kommer fra steder som ligger langt unna. Tingene har folk byttet til seg når de var ute på reiser. Det fans ikke veier i bronsealderen. Derfor var det viktig å ha båt for å kunne reise langt av sted. De som kunne bygge og føre store båter over havet, ble nok beundret. Folk skaffet seg kostbare varer og lærte mye nytt på reisene.
Ord å snakke om mektig, makt, beundre
106
Mange helle ristninger fra bronsealderen viser skip og båter.
Tanker og tro
Hva tror du folk i bronsealderen trodde nordlyset var?
I vür tid har vi bøker, filmer og bilder som forteller hva mennesker tenker og tror pü. Hvordan kan vi vite noe om hva de tenkte og trodde pü i bronsealderen?
Helleristninger Helleristningene kan fortelle noe om hva som var viktig for folk, hva de tenkte og trodde i bronsealderen. Helleristningene viser jorddyrking, store skip og mystiske tegn. Det er sirkler og spiraler, labyrinter og mennesker som danser. Helleristninger ble risset og hogd inn i fjell og berg. Vi kan finne helleristninger fra bronsealderen mange steder i Norge og Norden i dag. 107
Naturguder Mange naturfolk tror at gudene lever i naturen. Dette trodde nok menneskene i bronsealderen også. Mange av helleristningene viser spiraler og sirkler. De var symboler for sola. Folk trodde at sola var en viktig gud, som bestemte over alt som levde. Den ga liv og lys. Oppgave
1. Hva slags figurer finner vi på helleristningene fra bronsealderen? 2. Hvorfor tror du sola var så viktig for folk i bronsealderen? 3. Undersøk om det fins helleristninger fra bronsealderen i nærheten av der du bor.
108
Kanskje trodde folk at solguden ville passe bedre på mennesker og dyr hvis de lagde fine bilder av den?
Gaver til gudene Det er funnet mange bronseting i elver, sjøer og myrer. Dette var hellige steder i bronsealderen. Forskere tror at tingene var gaver som folk ofret til gudene. Arkeologene har funnet vakre smykker som de tror var gaver til en gudinne. Kanskje de var til solgudinnen?
Her er ting fra den spesielle bronseskatten på Hadeland. Snakk sammen
1. Hvorfor er det funnet mange bronseting i myrer, sjøer og elver? 2. Hvorfor tror forskerne at folk ofret ting av bronse til gudene?
Ord å snakke om naturfolk, offergaver, symbol, spiraler, hellig, gudinne
109
Sammendrag ronse er en blanding av to metaller som heter kobber B og tinn. Bronse er et hardt metall som er lett å smelte og forme. Bronsealderen i Norden begynte for nesten 4000 år siden. Det ble vanlig å dyrke jorda i bronsealderen. Det forandret levemåten til folk. De ble boende på samme sted og hadde husdyr. Ard og sigd var to viktige redskaper i bronsealderen. Husene var lange og smale. De blir kalt langhus. Dyr og mennesker bodde i hver sin ende av husene. Vanlige husdyr var sau, ku, okse, geit, gris og hest. Klærne ble vevd ullstoff. Skoene ble lagd av skinn. De rikeste byttet til seg våpen, redskaper og smykker av bronse. Gravhauger ble bygd på steder som er lette å se i naturen. De rikeste fikk med seg kostbare ting i graven når de døde. Båter var viktig for å reise i bronsealderen. Menneskene trodde på naturguder. De ofret gaver til gudene. Myrer, elver og sjøer var hellige steder i bronsealderen. Her er det funnet mange ting av bronse. Helleristningene fra bronsealderen kan fortelle oss noe om hva menneskene trodde på.
110
Kan du svarene?
Kapitteloppgaver 1. Når var det bronsealder i Norden? 2. Var det bronsealder på samme tid i hele verden? 3. Hvordan lages bronse? 4. Hva ble bronse brukt til i bronsealderen? 5. Hvorfor var bronse et bra materiale å lage ting av? 6. Hvordan fikk de tak i bronse i bronsealderen? 7. I bronsealderen begynte mange mennesker å leve på en annen måte enn de hadde gjort i steinalderen. På hvilken måte? 8. Hvordan ble rike mennesker gravlagt i bronsealderen? 9. Hvordan var husene i bronsealderen? 10. Hvordan skaffet folk seg mat? 11. Hva ble klær og sko lagd av i bronsealderen? 12. Hvorfor var det viktig å ha båt i bronsealderen? 13. Hvordan vi kan vite noe om hva de trodde på i bronsealderen?
111