introduksjon til missiologi som disiplin
23
Den sørafrikanske misjonsviteren, David J. Bosch (1929–1992), har identifisert tre ulike modeller for hvordan misjonsfaget ble organisert i de akademiske institusjonene.3 Den første modellen innebar at studiet av misjon ble tatt inn som en del av de allerede eksisterende disiplinene. Dette kaller Bosch for inkorporasjon. En pioner for denne modellen var teologen og filosofen Friedrich Schleiermacher (1768–1834). Han var den første som foreslo å studere misjon vitenskapelig, som en del av teologistudiet. Han plasserte missiologien som en del av den praktiske teologien.4 Den andre modellen innebar at missiologi ble opprettet som en egen disiplin innen fagområdet teologi (uavhengighet). Alexander Duff (1806–1878), misjonær og teolog fra Skottland, ble i 1867 ansatt i en nyopprettet stilling i Evangelistic Theology ved universitetet i Edinburgh. Han ble dermed den første som hadde en akademisk stilling knyttet til missiologi som fagfelt ved et moderne universitet. Det er likevel tyskeren Gustav Adolf Warneck (1834–1910) som regnes som grunnleggeren av missiologi som en selvstendig disiplin. Han ble utnevnt til professor i misjonsvitenskap ved Universitetet i Halle, Tyskland, i 1897. Hans publikasjoner om protestantisk misjonsarbeid og misjonsfaglig teori ble svært viktige for fremveksten av missiologien som en egen disiplin. Den tredje modellen kaller Bosch for integrasjon. I denne tilnærmingen forutsettes det at de andre teologiske disiplinene integrerer misjonsdimensjonen i undervisning og forskning innenfor sine respektive disipliner. En slik modell ble særlig fremmet i Storbritannia, men har vist seg å være vanskelig å gjennomføre i praksis.
Missiologifagets historie i Norge I 1842 ble Det Norske Misjonsselskap (NMS) stiftet, og missiologifagets historie i Norge ble nært knyttet til fremveksten av de norske misjonsorganisasjonene. Helt fra NMS’ etablering var spørsmålet om en egen misjonærutdanning a ktuelt, og allerede i 1843 ble første kull med elever ved Misjonsskolen i Stavanger startet opp. Skolen skulle imidlertid få en trang fødsel, og etter at de første tre studentene ble uteksaminert i 1847, ble det ikke tatt opp nye studenter før i 1859.
3 4
På engelsk er det lett å huske modellene fordi alle begynner på bokstaven ‹i›: incorporation, independence, integration. Fra katolsk hold argumenterte for eksempel Karl Rahner (1904–1984) på lignende måte.
