Medisinsk–biologisk ordbok (utdrag) by Cappelen Damm

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 1 av 861)

MEDISINSK · BIOLOGISK ORDBOK latin · gresk · norsk

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 2 av 861)

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2018 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverkslovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelens Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. Grafisk design: Tank Omslagsdesign: Tank Layout: Tank Sats: Type-it AS, Trondheim Trykk: Livonia Print, Latvia 2018 Forlagsredaktør: Inger-Ma Gabrielsen Utgave: 1 Opplag: 1 ISBN 978-82-02-40340-9 www.cappelendamm.no www.cdu.no

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 3 av 861)

Steinar Risnes

MEDISINSK · BIOLOGISK ORDBOK latin · gresk · norsk

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 4 av 861)

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 5 av 861)

Forord Vitenskapenes nomenklatur/terminologi utgår i vesentlig grad fra latin og gresk. Ord av gresk avstamning er blitt latinisert, slik at nomenklaturen totalt sett fremstår i en latinsk språkdrakt. Latinsk nomenklatur er fortsatt viktig innen mange fag, ikke minst medisin og biologi. Det finnes et rikt utvalg av ordbøker på disse fagområdene, men få som tar utgangspunkt i de rent latinske termene. Det gjør denne boken. I tillegg til de latinske termenes forklaring/betydning er det i varierende grad også tatt med en del utfyllende informasjon. Termenes grammatiske karakteristika er angitt, samt deres etymologi. Ordboken går i noen grad ut over en strengt medisinsk/biologisk ramme. På den andre siden dekker den ikke fullstendig disse fagområdene, men jeg tror de mest sentrale termene er kommet med. Begrensningen i omfang er særlig tydelig innnen biologisk taksonomi/systematikk. For å gi flere innganger til nomenklaturen, inneholder boken også en ordliste fra gresk til norsk og en fra norsk til latin og gresk. I hovedordlisten latin–norsk er en fornorsket versjon av den latinske termen angitt like etter den latinske, der dette er naturlig. Boken inneholder også en latinsk grammatikk, samt en kort oversikt over taksonomisk nomenklatur/terminologi innen biologisk systematikk. Den latinske nomenklaturens levedyktighet er bemerkelsesverdig. Noe av forklaringen ligger nok i at den fungerer som et felles språklig grunnlag over faglige og språklige grenser. Latinen er også et viktig grunnlag i mange moderne europeiske språk. Derfor oppleves ikke den latinske nomenklaturen som en fremmed konstruksjon, men tvert imot som en del av en språklig fellesarv. Boken er blitt til over et langt tidsrom. Dette kan ha medført at harmoniseringen på langs og på tvers kan ha sviktet noe. For dette og for eventuelle andre feil og mangler ber jeg om overbærenhet. Mitt håp er at boken kan være til nytte og glede for mange. Det har den vært for meg. Jeg takker Cappelen Damm forlag for interesse, hjelp og tålmodighet, Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo for et inspirerende arbeidsmiljø, og jeg takker min familie for utholdenhet, generøsitet og støtte. Oslo, august 2017 Steinar Risnes

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 6 av 861)

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 7 av 861)

Innhold Om ordboken Komma, semikolon og skråstrek Fornorskning Ordliste norsk–latin og gresk Gresk Grammatikk Verb Kunnskapsgrunnlaget Biologisk systematikk/taksonomi Medisinplanter

9 9 9 9 10 10 10 10 11 11

Brukernøkkel til ordlisten latin–norsk

Forkortelser brukt i ordlisten latin–norsk

Kort språkhistorie

Latin Gresk

16 17

Ordliste latin–norsk

Ordliste gresk–norsk

741

Ordliste norsk–latin og gresk

791

Det greske alfabetet

822

Latinsk grammatikk

823

Biologisk systematikk/taksonomi

855

Kilder

857

Litteratur Internettressurser

857 859

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 8 av 861)

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 9 av 861)

Om ordboken

Komma, semikolon og skråstrek

Teksten i hovedordlisten latin–norsk kan ha mye preg av telegramstil, med mange ufullstendige setninger og oppramsinger. Dette innebærer utstrakt bruk av komma og semikolon. Det har vært vanskelig å være helt konsistent i bruken av disse tegnene. Her er de anvendt på en, hva jeg vil kalle, «liberal» måte. Forhåpentligvis er bruken mer klargjørende enn forvirrende. Mange latinske og greske ord har et vidt spekter av betydninger eller nyanser. Her er en god del tatt med for å vise nettopp denne bredden. De er oftest bare atskilt med komma, ikke semikolon. Semikolon er brukt noen ganger for å tydeliggjøre betydningsforskjeller, eller der et komma kunne være egnet til å forvirre. Ellers er semikolon anvendt der det er naturlig med en mer markert pause. Skråstrek skiller mellom alternativer. Om disse har samme, lignende eller ulik betydning, bør fremgå av konteksten.

Fornorskning

Mange latinske termer er blitt fornorsket. Noen fornorskninger er allment akseptert, andre er kanskje mer uprøvde og kontroversielle. I denne boken følger fornorskede termer umiddelbart etter de latinske, med en viss ortografisk fremhevning for å øke synligheten (f.eks. anaemi.a ‹anemi›). Fornorskning kan bidra til å styrke sammenhengen mellom latinen og språkbruken i Norge.

Ordliste norsk–latin og gresk

Boken inneholder en ordliste norsk–latin og gresk for å gi mulighet til å finne latinske og greske ord med utgangspunkt i norske. Den er på ingen måte utfyllende, men forhåpentligvis nyttig i en flerspråklig tilnærming til nomenklaturen.

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s. 10 av 861)

Gresk

Mange av vitenskapenes termer stammer fra gresk og er blitt latinisert. Dette kommer klart fram i etymologidelen i hovedordlisten (latin–norsk). For å tydeliggjøre det greske språkets betydning for vitenskapelig nomenklatur inneholder boken også en ordliste gresk–norsk og som nevnt en ordliste norsk–latin/gresk. En god del av de greske ordene i ordlisten norsk–latin og gresk finnes ikke i etymologidelen i hovedordlisten (latin–norsk), men er tatt med for gi en bedre balanse mellom ordtilfanget i latin og gresk. Mer informasjon om de greske ordene finnes i ordlisten gresk–norsk.

Grammatikk

Latin har en omfattende grammatikk. Kjennskap til den, til ordklasser, kasus, bøyningsmønstre og uttale, bidrar til en dypere forståelse av den latinske nomenklaturens struktur og logikk. Boken inneholder derfor en forholdsvis omfattende grammatikk, med hovedvekt på de to elementene som dominerer i nomenklaturen, dvs. substantiver og adjektiver. Preposisjoner, tallord, adverb, konjunksjoner og pronomener behandles mer summarisk, og verb er helt utelatt. Hovedvekten er lagt på tabellariske oversikter med eksempler og unntak.

Verb

Mange substantiver og adjektiver er utledet fra verb. I denne boken er de latinske og greske verbene angitt i 1. person entall, mens oversettelsen er i infinitiv. Denne presentasjonsmåten er valgt fordi det er den som benyttes i store latinske og greske ordbøker. F.eks. vil det latinske verbet ape. rio egentlig bety «jeg åpner», men er oversatt med «åpne».

Kunnskapsgrunnlaget

Gyldigheten og varigheten til termenes begrepsinnhold varierer. Noen termers betydning modelleres kontinuerlig i skjæringspunktet mellom fortidens og nåtidens viten, mellom den kunnskapen som lå til grunn for etableringen av termen, og kunnskapen som kontinuerlig oppdateres og presiseres. Termenes innhold vil derfor speile både fortidens og nåtidens kunnskaper. Sykdommers klassifisering/diagnostikk og dyr og planters klassifisering/systematikk/taksonomi er eksempler på dynamiske fagområder med stadige endringer i kunnskapsgrunnlaget og med ledsagende endringer i termtilfang og terminnhold.

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s. 11 av 861)

En del av bokens litteraturgrunnlag er av forholdsvis eldre årgang. Dette er, etter forfatterens mening, ikke problematisk, siden en stor del av termene med betydning har ligget fast over lang tid. Nødvendig oppdatering har også skjedd via kritisk bruk av informasjon som er tilgjengelig på Internett.

Biologisk systematikk/taksonomi

Når det gjelder biologisk systematikk og taksonomi vil her anvendes det hierarkiske systemet med kategorier som benyttes av Catalogue of Life og GBIF (Global Biodiversity Information Facility) med angivelse av ev. alternativer foreslått i den norske Artsnavnebasen. Antall arter innen hver slekt (ge. nus) er angitt med to tall, f.eks. for Abies (edelgran) 47/102, der 47 er antallet angitt i . Catalogue of Life, 102 er antallet angitt i GBIF. GBIFs database angir stort sett flere arter enn Catalogue of Life, delvis fordi mange usikre arter og utdødde arter også er inkludert, til dels også synonymer. Det betyr at det egentlige antall beskrevne og aksepterte arter antagelig ligger et sted mellom de to tallene. I denne boken refereres disse tallene uten en vurdering av holdbarheten. Det må understrekes at det eksisterer systemer med alternative kategorier og klassifiseringer i forhold til de som anvendes av Catalogue of Life og GBIF. Biologisk systematikk/taksonomi er et fagfelt i sterk utvikling, ikke minst er DNA-analyser blitt et stadig viktigere supplement og korrektiv til en i utgangspunktet hovedsakelig morfologisk basert klassifisering. Aspekter som opphavsorganisme, avstamning, evolusjon og tid er brakt inn i systematikken/taksonomien og anskueliggjøres i kladogrammer og utviklingstrær. Mange arter, slekter og høyere taksonomiske kategorier mangler norske betegnelser. Noen av navnene i biologisk systematikk og taksonomi er hentet direkte fra latin eller latinisert gresk og skal da beholde samme kjønn, deklinasjon og betoning som utgangsordet, f.eks. Abies edelgran (f 3), Sciurus ekorn (m 2), . . Pla. ntae planter (f 1 flertall), Anima. lia dyr (n 3 flertall). Bare navn på nivåene slekt og lavere skal skrives i kursiv. Mange navn er nykonstruksjoner og kan ha en noe usikker grammatisk plassering og betoning.

Medisinplanter

Mange av plantene som er omtalt, har, eller har hatt, anvendelse som medisinplanter, ofte med et bredt spektrum av anførte virkninger og indikasjoner. Her nevnes eksempler på noen anvendelser/indikasjoner, ikke som en anbefaling eller veiledning til bruk, men som informasjon/orientering om praksis, særlig innen natur- og folkemedisin.

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s. 12 av 861)

Brukernøkkel til ordlisten latin–norsk Substantiv, eksempel 1 Term Betydning pecten ·

kam

Grammatikk

Etymologi

[m 3; pectinis,-es] ·

{L pecto · kjemme, karde}

grunnordets betydning (verb i infinitiv) grunnord (verb er angitt i 1. person entall, presens) språk (latin) endelse i nominativ flertall endelse i genitiv entall bøyningsstamme deklinasjon kjønn (maskulinum/hankjønn) betydning på norsk form i nominativ entall

Substantiv, eksempel 2 urina ·

‹urin›

[f 1; urinae,-ae] ·

{G ouron (οὖρον) urin} · grunnordets betydning gresk skrift grunnord språk (gresk)

endelse i nominativ flertall endelse i genitiv entall bøyningsstamme deklinasjon kjønn (femininum/hunkjønn) betydning på norsk / fornorsket versjon av term/oppslagsord form i nominativ entall

Adjektiv, eksempel 1 apertus ·

åpen

[1,2; aperta,-um] ·

{L aperio · åpne}

grunnordets betydning (verb i infinitiv) grunnord (verb er angitt i 1. person entall, presens) språk (latin) endelse i intetkjønn nominativ entall endelse i hunkjønn nominativ entall bøyningsstamme deklinasjon (hankjønn og intetkjønn etter 2., hunkjønn etter 1.) betydning på norsk form i hankjønn nominativ entall

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s. 13 av 861)

Adjektiv, eksempel 2 fertilis ‹fertil› fruktbar ·

[3i; fertilis,-e] ·

{L fero · bære, føre, bringe}

grunnordets betydning (verb i infinitiv) grunnord (verb er angitt i 1. person entall, presens) språk (latin) endelse i intetkjønn nominativ entall endelse i hunkjønn nominativ entall bøyningsstamme deklinasjon (i- stamme) betydning på norsk fornorsket versjon av term/oppslagsord form i hankjønn nominativ entall

Adjektiv, eksempel 3 anterior fremre ·

[3k; -, anterius, anterioris] · ·

{L ante foran} ·

grunnordets betydning grunnord språk (latin) endelse i genitiv entall bøyningsstamme form i intetkjønn nominativ entall samme form i hunkjønn som i hankjønn nominativ entall deklinasjon (k- stamme) betydning på norsk form i hankjønn nominativ entall

Adjektiv, eksempel 4 vetus ·

gammel

[3k; -,-, veteris] ·

{G etos (ἔτος) år} ·

grunnordets betydning gresk skrift grunnord språk (gresk) endelse i genitiv entall bøyningsstamme samme form i hunkjønn og intetkjønn som i hankjønn nominativ entall deklinasjon (k -stamme) betydning på norsk form i hankjønn nominativ entall

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s. 14 av 861)

Forkortelser brukt i ordlisten latin–norsk A arabisk abl. ablativ adv. adverb akk. akkusativ Am/In amerikansk/indiansk Aram arameisk dat. dativ dekl. deklinasjon dvs. det vil si E engelsk eg. egentlig Eg egyptisk e.l. eller lignende eng. engelsk ev. eventuelt f femininum, hunkjønn F fransk f.eks. for eksempel fork. forkortelse/forkortet G gresk Ga gallisk gen. genitiv GN gammelnordisk H hebraisk I italiensk inf. infinitiv K keltisk Ko koptisk Kon kongolesisk kons. konsonant L latin m maskulinum, hankjønn M mongolsk mht. med hensyn til m.m. med mer n nøytrum, intetkjønn N Nahuat-l (aztekisk språk) nom. nominativ ordst. ordstamme P portugisisk pass. passiv Pe persisk

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s. 15 av 861)

plur. pluralis, flertall pref. prefiks prep. preposisjon Q Quechua (indiansk sprĂĽkfamilie i SĂ¸r-Amerika) S spansk Sa sanskrit sing. singularis, entall suff. suffiks syn. synonym T tysk Tsj tjekkisk Tyr tyrkisk

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s. 16 av 861)

Kort språkhistorie

Latin

Latin hører til den italiske gren av den indoeuropeiske språkstammen. Andre viktige vestlige grener er gresk, germansk og keltisk. Latin var i utgangspunktet en dialekt i området Latium, som også omfattet Roma. Latinens store utbredelse henger nøye sammen med Romerrikets fremvekst og ekspansjon, først under republikken (509 – 31 f.Kr.) og senere i keisertiden (27 f.Kr.– 476 e.Kr.). Latin var romernes administrasjonsspråk og fortrengte etter hvert andre dialekter og språk i de erobrede områdene. Latinens utvikling kan inndeles i perioder. Arkaisk latin (ca. 600–240 f.Kr.) I denne perioden finnes bare få skriftlige kilder. Gammellatin (ca. 250–100 f.Kr.) Først i denne perioden fremtrer en egentlig latinsk litteratur. I denne perioden var det liten forskjell mellom talespråk og skriftspråk. Klassisk latin (gullalderen) (ca. 100 f.Kr.–14 e.Kr.) Her er latinen egentlig lite forskjellig fra gammellatinen, men det skjer en foredling av skriftspråket med vekt på klarhet og harmonisk fylde. Postklassisk latin (sølvalderen) (ca. 14–180 e.Kr.) Nå får tyranniske keisere en negativ innvirkning på litteraturen. Latinen får arkaiske og retoriske innslag, og prosaen opptar poetiske stilelementer. Elementer fra talespråket begynner å få innpass. Senlatin (ca. 180–600 e.Kr.) I denne perioden påvirkes skriftspråket av kristendommen, av barbarinvasjonen og i stadig sterkere grad av de lavere klassers talespråk, den såkalte vulgærlatinen. Særlig etter Vestromerrikets fall år 476 starter den utviklingen som senere (ca. 600–800) leder fra vulgærlatinen til de romanske språkene fransk, spansk, portugisisk, italiensk og rumensk. Middelalderlatin (ca. 600–1500) Forholdsvis tidlig i denne perioden er latinen ikke lenger et levende språk, i den forstand at det ikke er et folkelig talespråk. Fra ca. 800 blir ikke skriftlig latin forstått av vanlige folk. Som skriftspråk (og delvis som talespråk) blir latin opprettholdt på viktige samfunnsområder, først og fremst innenfor kirken, men også innen administrasjon, rettsvesen, diplomati, undervisning og vitenskap. Middelalderlatinen bygger på senlatin, og ikke på klassisk latin, som den fjerner seg mer og mer fra. Til tross for den begrensede bruken skjer

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s. 17 av 861)

det en viss språklig utvikling, ettersom latinen influeres av andre språk og tilpasses nye behov, med nye avledninger og utvikling av nye betydninger. Nylatin (fra ca. 1500) Denne bygger på klassisk latin med bakgrunn i renessansens idealer. Nylatin ble i første rekke vitenskapenes språk inntil de store europeiske språkene gradvis overtok også denne funksjonen på 1700- og 1800-tallet. Deretter ble latinen redusert til et nomenklaturspråk for vitenskapene, særlig naturvitenskap og medisin.

Gresk

Mange latinske ord stammer fra gresk. Gresk er en egen gren av den indoeuropeiske språkstammen. Det var et talespråk fra ca. 2000 f.Kr og et skriftspråk fra ca. 1400 f.Kr. (mykensk med stavelsesskrift), men hadde en ca. 400 år lang periode uten skriftlige kilder fra ca. 1150 til ca. 750 f.Kr. Det greske alfabetet som da etter hvert ble tatt i bruk, er modifisert fra fønikisk. Det fantes mange dialekter, de viktigste var dorisk, attisk og jonisk. I perioden arkaisk og klassisk gresk (ca. 750–300 f.Kr.) og videre i den hellenistiske og sengreske perioden (ca. 300 f.Kr.–500 e.Kr.) ble gresk etter hvert det dominerende språket i det østlige middelhavsområdet med rik oppblomstring av diktning, filosofi og vitenskap. Med en fellesbetegnelse blir språket i disse to periodene kalt gammelgresk. Etter en bysantisk gresk/mellomgresk periode (ca. 500-1450 e.Kr.) kommer så nygresk.

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 18 av 861)

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 19 av 861)

Ordliste latin–norsk

A a (se ab) a-1 (se ab-) privativum, bokstaven a a-2 ikke, uten, u- (alpha . . som prefiks med berøvende/benektende funksjon, nektelsespartikkel) [pref.; a- foran konsonant, anforan vokal og h] {G a- (a-) j ikke, uten, u-} a. fork. for arteria . aa. fork. for arteriae (plur. av arteria) . . aa fork. for ana aequales . partes . . (reseptuttrykk) ab fra, av [prep. med ablativ; a foran konsonant, ab foran vokal og h, abs noen ganger foran c, q og t] ab- fra, av [pref.; a- foran konsonant, ab- foran vokal eller konsonant, abs- foran c, q og t] {L ab fra, av} abacterialis ‹abakteriell› som er fri for bakterier . (se bacterium) [3i; abacterialis, -e] {G a- (a-) j ikke, . . uten, u-, bakterion (bakt´hrion) liten stav, bakteria . . (bakthr´ia) stav} abacus ‹abakus› bord, brett, tavle, plate [m 2; abaci, . . -i] {G abax (abax) Ò bord, brett, tavle, plate} . abarognosia [f 1; abarognos.iae, . (se abarognosis) . -ae] abarognosis ‹abarognose› manglende evne . til å bedømme vekt/tyngde av en gjenstand, syn. abarognosia, baroagnosis [f 3; . baragnosis, . . abarognosis, -es] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, baros . . (baro") ´ vekt, tyngde, byrde, trykk, gnosis ' . (gnwsi") kunnskap, kjennskap, viten, innsikt, erkjennelse, oppfattelse, gignosko (gignwskw) ´ erkjenne, oppfatte, . vite, kunne, forstå, undersøke} abasia . ‹abasi› manglende evne til å gå [f 1; abas.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, basis ´ skritt, steg, . (basi") gange, grunnlag, fundament, baino . (ba´inw) gå} abax bord, brett, tavle, plate [m 3; abacis, -es] {G . . abax (abax) Ò bord, brett, tavle, plate} . abaxialis ‹abaksial› til side for aksen [3i; abaxialis, . . -e] {L ab- fra, av, axis akse, G axon (axwn) Ò akse, ago . . . (agw) Ò lede, føre, bringe, bære, veie} abbas abbed [m 3; abbatis, -es] . . abbreviatio ‹abbreviasjon› forkortelse [f 3; . abbreviationis, -es] {L abbrevio forkorte} . . abbreviatus ‹abbreviert› forkortet [1,2; abbreviata, . . -um] {L abbrevio forkorte} . abdomen buk, mage, vom, bukhule; bakkropp hos . leddyr [n 3; abdominis, -a] . abdominalis ‹abdominal› som angår . buk/mage/bukhule (abdomen) [3i; abdominalis, -e] . . abdominocentesis ‹abdominocentese› punksjon . av bukhulen, innstikk i bukhulen (for uttapping av væske, terapeutisk eller diagnostisk),

syn. coeliocentesis, laparocentesis, paracentesis . . . abdominalis [f 3; abdominocentesis, -es] {L abdomen . . . buk, mage, vom, G kentesis (kénthsi") stikking, . punktering, kenteo . (kentéw) stikke, punktere} abdominoscopia . ‹abdominoskopi› undersøkelse av bukhulen ved hjelp av optisk instrument (endoskop, se endoscopia) . som føres inn i bukhulen gjennom bukveggen, syn. coelioscopia, . laparoscopia . [f 1; abdominoscop.iae, -ae] {L abdomen buk, mage, . ´ utkikksplass, speiding, vom, G skopia. (skopia) observasjon, skopeo . (skopéw) se på, observere, undersøke} abducens ‹abduserende› fraførende, . utoverførende, som beveger ekstremitet bort fra kroppens midtlinje [3i; -, -, abducentis] {L abduco . . føre fra/bort} abductio ‹abduksjon› fraføring, utoverføring, . bevegelse av ekstremitet bort fra kroppens midtlinje [f 3; abductionis, -es] {L abduco . . føre fra/bort} abductor ‹abduktor› en som fører fra/bort (f.eks. om . muskel som beveger ekstremitet bort fra kroppens midtlinje) [m 3; abductoris, -es] {L abduco . . føre fra/bort} aberrans ‹aberrant› avvikende [3i; -, -, aberrantis] . . {L aberro . forville/fjerne seg, avvike} aberratio ‹aberrasjon› avvik [f 3; aberrationis, -es] . . {L aberro . forville/fjerne seg, avvike} abetalipoproteinaemia . ‹abetalipoproteinemi› arvelig lidelse med mangel på betalipoprotein (betalipoproteiner er sfæriske partikler som består av en kappe med apolipoprotein B, fosfolipider og kolesterol og som sentralt inneholder triglyserider og kolesterolestere som på denne måten transporteres i lymfen og blodet; abetalipoproteinemi (ABL) har autosomal recessiv arvegang med mutasjoner i genet MTTP i posisjon 4q23, genet koder for «microsomal triglycerid transfer protein» som er nødvendig for dannelse av betalipoproteinene chylomicronum og . VLDL (very low density lipoprotein) i henholdsvis tarmen og leveren; variert symptomkompleks med bl.a. redusert kolesterolinnhold i blodet, forstyrret opptak av fett og fettløselige vitaminer i tarmen, fettholdig avføring, forstyrrelse av vekst, bevegelse og syn), syn. Bassen-Kornzweigs syndrom (se også hypoalphalipoproteinaemia, . hypobetalipoproteinaemia, . hypolipoproteinaemia, . lipoproteinum) [f 1; abetalipoproteinaemiae, -ae] . .

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 20 av 861)

abiens

{G a- (a-) j ikke, uten, u-, beta ' bokstaven B/b . (bhta) (B/b) i det greske alfabetet, lipos (lípo") fett, proteios . . (prwteio") ´ førsteklasses, av beste kvalitet, protos . (prwto") ' først, tidligst, fremst, viktigst, haima (aima) | . blod} abiens som går bort, som trekker seg tilbake, som . (for)svinner [3i; -, -, abientis] {L abeo gå bort, trekke . . seg tilbake, (for)svinne} abies gran (plante) [f 3; ab.ietis, -es] . Abies edelgran, slekt i furufamilien Pinaceae (orden . . Pinales bartrær ← rekke . furutrær ← klasse Pinopsida . Tracheophyta karplanter, ev. Pinophyta nakenfrøete . . blomsterplanter ← rike Plantae planter; 47/102 . arter, f.eks. (vanlig) edelgran A. alba, fjelledelgran A. . lasiocarpa, nordmannsedelgran A. nordmanniana, . . sibiredelgran A. sibirica) [f 3; Ab.ietis, -es] {L abies . . gran} abiet- gran (tre) (f.eks. i Abietinaria, slekt med . hydrozoer/småmaneter, ligner på en grankvist) [ordst.] {L abies gran} . abiogenesis ‹abiogenese› teorien om at liv kan . oppstå fra ikke-levende materiale (kan ha skjedd på jorden for mer enn 3.5 milliarder år siden); foreldet teori som sier at komplekse organismer kan oppstå spontant og uavhengig av foreldreorganismer (syn. generatio [f 3; abiogenesis, -es] {G a. spontanea) . . (a-) j ikke, uten, u-, bios (génesi") . (bío") liv, genesis . opprinnelse, dannelse, fødsel, gignomai (gígnomai) . bli til, dannes, fødes} abiosis ‹abiose› fravær av eller mangel på liv [f 3; . abiosis, -es] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, bios . . (bío") liv} abioticus ‹abiotisk› som er uten liv, som ikke er av . biologisk natur [1,2; abiotica, -um] {G a- (a-) j ikke, . uten, u-, bios . (bío") liv} abiotrophia . ‹abiotrofi› for tidlig og gradvis tap av vitalitet og funksjon i vev (pga. degenerative forandringer) [f 1; abiotrophiae, -ae] {G a- (a-) j ikke, . uten, u-, bios . (bío") liv, trophe. (trof´h) ernæring, føde, oppfostring, livsvilkår, trepho (tréfw) ernære, . oppfostre} Abiotrophia slekt med grampositive, fakultativt . aerobe bakterier i familien Aerococcaceae (orden . Lactobacillales . ← klasse Bac.illi ← rekke Firmicutes . ← rike Bacteria . bakterier; én art, A. defectivus, . inngår i normalfloraen i munnhule, øvre luftveier og tarm, kan forårsake endocarditis) [f . -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, bios 1; Abiotrophiae, . . (bío") liv, trophe. (trof´h) ernæring, føde, oppfostring, livsvilkår, trepho (tréfw) ernære, oppfostre} . ablactatio ‹ablaktasjon› avvenning av diebarn; . opphør av melkesekresjon [f 3; ablactationis, -es] . {L ablacto . avvenne, ab fra, av, lac melk} ablatio ‹ablasjon› fjerning, løsning [f 3; ablationis, . . -es] {L aufero føre/rive bort, fjerne} . ablatus ‹abladert› fjernet, borttatt, løsnet (særlig . kirurgisk) [1,2; ablata, føre/rive bort, . -um] {L aufero . fjerne} ablepharia . ‹ablefari› medfødt mangel på øyelokk [f 1; ablephar.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, blepharon (bléfaron) øyelokk, blepo . . (blépw) se}

abrachius ableps.ia ‹ablepsi› manglende syn, blindhet [f 1; ableps.iae, -ae] {G ablepsia j ia) blindhet, a- (a-) j . (abley´ ikke, uten, u-, blepsis (bléyi") syn, blepo . . (blépw) se} abnormalis ‹abnormal› avvikende, unormal [3i; . abnormalis, -e] {L abnormis som avviker fra regelen, . . ab fra, av, norma regel, norm, rettesnor, målestokk, . vinkel(mål)} abnormalitas ‹abnormalitet› avvik, unormalitet . [f 3; abnormalitatis, -es] {L abnormis som avviker . . fra regelen, ab fra, av, norma regel, norm, rettesnor, . målestokk,vinkel(mål)} abnormis ‹abnorm› som avviker fra regelen, . avvikende, unormal [3i; abnormis, -e] {L ab . fra, av, norma regel, norm, rettesnor, målestokk, . vinkel(mål)} abnormitas ‹abnormitet› avvik, noe som er . abnormt/avvikende/unormalt [f 3; abnormitatis, . -es] {L abnormis som avviker fra regelen, ab . fra, av, norma regel, norm, rettesnor, målestokk, . vinkel(mål)} abolitio ‹abolisjon› avskaffelse, opphevelse [f 3; . abolitionis, -es] {L aboleo ødelegge, avskaffe, . . oppheve} abomasum løypemage, fjerde og siste avdeling av . magekomplekset hos drøvtyggere [n 2; abomasi, . -a] {L ab- fra, av, omasum okseinnvoller} . abominabilis ‹abominabel› avskyelig, motbydelig . [3i; abominabilis, -e] {L abominor avsky} . . aboralis ‹aboral› som er langt fra munnen, i retning . bort fra munnen [3i; aboralis, -e] {L ab fra, av, os . munn} aborigineus ‹aboriginsk› som angår urinnvåner . (aboriginis) [1,2; aborig.inea, -um] . aboriginis ‹aborigin› urinnnvåner [m 3; . abor.iginis, -es] {L ab fra, av, origo . opprinnelse, opphav, orior stå opp, oppstå, komme fra} . abortio ‹abort› svangerskapsavbrudd, syn. abortus . . [f 3; abortionis, -es] {L aborior dø, abortere} . . abortivum ‹abortiv› abortfremkallende middel [n . 2; abort.ivi, -a] {L aborior dø, abortere} . abortivus ‹abortiv› ufullstendig, uferdig, avbrutt . (f.eks. om utvikling eller sykdomsforløp) [1,2; abort.iva, -um] {L aborior dø, abortere} . abortus ‹abort› svangerskapsavbrudd, syn. abortio . . [m 4; abortus, -us] {L aborior dø, abortere} . . abrachia . ‹abraki› medfødt mangel på armer [f 1; abrachiae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, brachion . . (bracíon) arm} abrachiocephalia . ‹abrakiocefali› medfødt mangel på armer og hode [f 1; abrachiocephal.iae, -ae] {G a(a-) j ikke, uten, u-, brachion . (bracíon) arm, kephale. (kefal´h) hode} abrachiocephalus ‹abrakiocefal› misdannet . foster/individ uten armer og hode [m 2; abrachiocephali, -i] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, brachion . . (bracíon) arm, kephale. (kefal´h) hode} abrachius ‹abrak› misdannet foster/individ uten . armer [m 2; abrachii, -i] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, . brachion . (bracíon) arm}

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 21 av 861)

abrasio abrasio ‹abrasjon› avskraping, nedsliting [f 3; . abrasionis, -es] {L abrado . . skrape av} abruptio ‹abrupsjon› løsrivelse, avriving, . avbrytelse [f 3; abruptionis, -es] {L abrumpo rive løs, . . slite av, avbryte} abruptus ‹abrupt› løsrevet, avslitt, avbrutt, bratt, . brå, plutselig [1,2; abrupta, -um] {L abrumpo rive . . løs, slite av, avbryt} abs (se ab) abs- (se ab-) abscessus ‹abscess› pussansamling, byll, syn. . apostema [m 4; abscessus, -us] {L abscessus . . . bortgang, abscedo . gå bort, trekke seg tilbake} abscissa ‹abscisse› koordinat langs den . horisontale aksen (x-aksen) i et todimensjonalt koordinatsystem [f 1; absc.issae, -ae] {L abscissus . avrevet, avskåret, bortskåret, abscindo rive/skjære . av/bort} abscissio ‹abscisjon› avriving, avskjæring, . bortskjæring [f 3; abscissionis, -es] {L abscindo . . rive/skjære av/bort} abscissus avrevet, avskåret, bortskåret [1,2; . absc.issa, -um] {L abscindo rive/skjære av/bort} . absconditus skjult, gjemt [1,2; abscondita, -um] . . {L abscondo skjule, gjemme} . absconsio det å skjule/gjemme, skjulested; . fordypning i knokkel hvor hodet til en annen knokkel passer inn [f 3; absconsionis, -es] {L . abscondo skjule, gjemme} . absens ‹absent› fraværende [3i; -, -, absentis] {L . . absum være fraværende} . absentia ‹absens› fravær, kortvarig bevissthetstap . (f.eks. ved epilepsi) [f 1; absentiae, -ae] {L absum . . være fraværende} absinthium ‹absint› malurt (krydderplante), . ekstrakt av malurtarten Artemisia . absinthium . (inneholder eterisk olje med bitter smak, brukt i alkoholholdige drikker) [n 2; abs.inthii, -a] {G apsinthion (ay´ j inqion) malurt (plante)} . absolutus ‹absolutt› ren, hel, fullstendig, . ubetinget [1,2; absoluta, -um] {L absolvo befri, løse . . fra, rense, fullføre} 1 ‹absorbent› absorberende, oppsugende absorbens . [3i; -, -, absorbentis] {L absorbeo suge opp} . . 2 ‹absorbent› absorberende/oppsugende absorbens . middel [n 3; absorbentis, -ia] {L absorbens . . oppsugende, absorbeo suge opp} . absorptio ‹absorpsjon› oppsuging [f 3; . absorptionis, -es] {L absorbeo suge opp} . . absque uten, unntatt [prep. med ablativ] . 1 ‹abstergent› rensende [3i; -, -, abstergens . abstergentis] {L abstergeo tørke av, rense} . . 2 ‹abstergent› rensende middel [n 3; abstergens . abstergentis, -ia] {L abstergens rensende, abstergeo . . . tørke av, rense} abstinens ‹abstinent› avholdende [3i; -, -, . abstinentis] {L abstineo avholde seg fra, holde seg . . borte fra} abstinentia ‹abstinens› avholdenhet (f.eks. fra . alkohol, narkotiske stoffer, mat, seksuell omgang)

Acanthamoeba [f 1; abstinentiae, -ae] {L abstineo avholde seg fra, . . holde seg borte fra} abstractio ‹abstraksjon› det å lede/føre bort . fra (f.eks. det å fjerne en bestanddel fra en blanding/forbindelse, det å trekke fram visse trekk og se bort fra andre, det å uttrykke ideer i stedet for det konkrete, det å være åndsfraværende); unormalt stor avstand fra øyeplanet til tennenes okklusjonsplan [f 3; abstractionis, -es] {L abstraho . . føre/lede bort, trekke fra} absurdus ‹absurd› uhørt, tåpelig, urimelig [1,2; . absurda, -um] . abulia . ‹abuli› mangel på vilje, manglende evne til å ta avgjørelser [f 1; abul.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, boule. (boul´h) vilje, besluttsomhet, råd} abundans ‹abundant› i overflod, rikelig [3i; -, -, . abundantis] {L abundo flyte/flomme over, være rik . . på, ha overflod av} abundantia ‹abundans› overflod, rikdom [f 1; . abundantiae, -ae] {L abundo flyte/flomme over, være . . rik på, ha overflod av} abusus ‹abus› det å bruke opp, misbruk [m 4; . abusus, -us] {L abutor . . bruke opp, misbruke} abyssalis ‹abyssal› som angår avgrunn/havdyp . (abyssus) [3i; abyssalis, -e] . . abyssus ‹abyss› avgrunn, bunnløst dyp, havdyp . [f 2; abyssi, -i] {G abyssos (abusso") Ò bunnløs, dyp; . . avgrunn, bunnløst dyp, a- (a-) j ikke, uten, u-, byssos . (buss´o") bunn} ac (se atque) ac- (se ad-) Ac atomsymbol for grunnstoffet aktinium (actinium), . atomnummer 89 academia . ‹akademi› lærested, høyere læreanstalt (universitet e.l), institusjon for fremme av vitenskap eller kunst [f 1; academ.iae, -ae] {G Akademeia (Akad´ j hmeia) skole nær Athen hvor Platon . underviste} 1 ‹akademisk› som angår akademi academicus . (academia) [1,2; academica, -um] . . 2 ‹akademiker› person med utdanning academicus . fra akademi/høyere læreanstalt, medlem av akademi (academia) -i] . [m 2; academici, . acalculia . ‹akalkuli› manglende evne til å utføre regneoperasjoner [f 1; acalculiae, -ae] {G a- (a-) j ikke, . uten, u-, L calculus liten stein, stein på regnebrett, . regning, calx stein (i brettspill), kalkstein, kalk, G chalix ´ liten stein, grus} . (calix) acalculosus ‹akalkuløs› som er uten stein [1,2; . acalculosa, -um] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, L calculus . . liten stein, stein på regnebrett, regning, calx stein (i brettspill), kalkstein, kalk, G chalix ´ liten . (calix) stein, grus} acanth- ‹akant-› pigg, torn, ryggrad [ordst.] {G akantha (akanqa) Ò pigg, torn, tistel, ryggrad, akis/ak e. . . (ak´ j i"/ak´ j h) spiss, pigg} Acanthamoeba slekt med amøber i familien . Acanthamoebidae (orden Amoebida ← klasse . . Lobosa . ← rekke Amoebozoa . ← rike Protozoa . protozoer; 14/15 arter, f.eks. A. castellanii, lever i .

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 22 av 861)

acanthamoebiasis

ferskvann og fuktig jord, kan infisere mennesker og gi acanthamoebiasis) [f 1; Acanthamoebae, -ae] . . {G akantha (akanqa) Ò pigg, torn, ryggrad, akis/ak e. . . (ak´ j i"/ak´ j h) spiss, pigg, amoibe. (amoib´ j h) forandring, veksling, ameibo j ibw) forandre, veksle} . (ame´ acanthamoebiasis ‹akantamøbiasis› sykdom . forårsaket av amøber i slekten Acanthamoeba . (kan gi nekrotiserende hudlesjoner og alvorlig hjerne-/hjernehinnebetennelse, særlig hos individer med nedsatt allmenntilstand, kan også forårsake alvorlig keratitis . pga. mangelfull desinfeksjon av kontaktlinser) [f 3; acanthamoeb.iasis, -es] {G akantha (akanqa) Ò pigg, . torn, tistel, ryggrad, akis/ak e. (ak´ j i"/ak´ j h) spiss, . pigg, amoibe. (amoib´ j h) forandring, veksling, ameibo . (ame´ j ibw) forandre, veksle} acanthion ‹akantion› kraniometrisk punkt ved . spissen av spina (det mest anteriore . nasalis . anterior . punktet på den intermaksillære suturen, sutura . intermaxillaris) [n 2; acanthii, -a] {G akantha . . . (akanqa) Ò pigg, torn, tistel, ryggrad, akis/ak e. . (ak´ j i"/ak´ j h) spiss, pigg} acantho- ‹akanto-› pigg, torn, ryggrad [ordst.+o] {G akantha (akanqa) Ò pigg, torn, tistel, ryggrad, akis/ak e. . . (ak´ j i"/ak´ j h) spiss, pigg} acanthocephaliasis ‹akantocefaliasis› . infestasjon/infeksjon med parasitter tilhørende rekken Acanthocephala (ormeparasitter med . festekroker på hodepartiet, parasitterer sjelden mennesker, ofte asymptomatisk, kan gi bl.a. magesmerter, diaré, svimmelhet) [f 3; acanthocephaliasis, -es] {G akantha (akanqa) Ò pigg, . . torn, tistel, ryggrad, akis/ak e. (ak´ j i"/ak´ j h) spiss, pigg, . kephale. (kefal´h) hode} Acanthocephalus slekt med parasittiske krassere . (hakeormer) i familien Echinorhynchidae (orden . Echinorhynchida ← klasse Palaeacanthocephala ← . . rekke Acanthocephala krassere ← rike Animalia . . dyr; 53/55 arter, f.eks. A. anguillae, parasitterer særlig . fisk) [m 2; Acanthocephali, -i] {G akantha (akanqa) Ò . . pigg, torn, ryggrad, akis/ak e. (ak´ j i"/ak´ j h) spiss, pigg, . kephale. (kefal´h) hode} Acanthocinus slekt med biller i trebukkfamilien . Cerambycidae (orden Coleoptera biller ← klasse . . Insecta insekter ← rekke Arthropoda leddyr ← rike . . Animalia . dyr; 27/28 arter, f.eks. tømmermann A. aedilis lever . og liten tømmermann A. griseus, . under barken på døde trær) [m 2; Acanthoc.ini, -i] G akantha (akanqa) Ò pigg, torn, ryggrad, akis/ak e. . . (ak´ j i"/ak´ j h) spiss, pigg, kinesis (kínhsi") bevegelse, . kineo . (kinéw) bevege} acanthocytosis ‹akantocytose› tilstedeværelse . av akantocytter (se acanthocytus) i blodet (ved . den arvelige lidelsen abetalipoproteinaemia) . [f 3; acanthocytosis, -es] . acanthocytus ‹akantocytt› rød blodcelle . (erythrocytus) med tagget/ujevn periferi, . piggeple-erytrocytt [m 2; acanthocyti, . -i] {G akantha (akanqa) Ò pigg, torn, tistel, ryggrad, . akis/ak e. (ak´ j i"/ak´ j h) spiss, pigg, kytos . . (kúto") hulrom,

acarobeholder, kyo . (kúw) inneholde, være gravid/svanger, befrukte, unnfange} acantholysis ‹acantolyse› . nedbrytning/oppløsning av forbindelsene mellom cellene i hudepitelets stratum spinosum med . . dannelse av spalter og senere blærer [f 3; acantholysis, -es] {G akantha (akanqa) Ò pigg, torn, . . tistel, ryggrad, akis/ak e. (ak´ j i"/ak´ j h) spiss, pigg, lysis . . (lúsi") (opp)løsning, lyo . (lúw) løse (opp), løsne} acanthoma ‹akantom› godartet svulst utgått fra . hudepitel [n 3; acanthomatis, -a] {G akantha . . (akanqa) Ò pigg, torn, tistel, ryggrad, akis/ak e. . (ak´ j i"/ak´ j h) spiss, pigg} acanthosis ‹akantose› fortykkelse av hudepitelets . stratum spinosum, syn. hyperacanthosis [f 3; . . . acanthosis, -es] {G akantha (akanqa) Ò pigg, torn, . . tistel, ryggrad, akis/ak e. (ak´ j i"/ak´ j h) spiss, pigg} . acanthus ‹akantus› akantusplanten; ornamentalt . bladmotiv fra akantusplanten [m 2; acanthi, -i] . {G akanthos (akanqo") Ò akantus (plante), akis/ak e. . . (ak´ j i"/ak´ j h) spiss, pigg, anthos (anqo") Ò blomst} . acar- ‹akar-› midd [ordst.] {G akari (akari) Ò midd, . akares j h") ørliten (for liten til å kunne bli . (akar´ kuttet), øyeblikk, a- (a-) j ikke, uten, u-, keiro . (keírw) skjære, kutte, klippe, ødelegge} acardia . ‹akardi› medfødt mangel på hjerte [f 1; acardiae, ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, kardia . . (kardía) hjerte, mage, magemunn} acardiacus ‹akardisk› som mangler hjerte [1,2; . acard.iaca, -um] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, kardia . (kardía) hjerte, mage, magemunn} acardius ‹akardius/akard› misdannet foster/individ . uten hjerte (ofte en tvilling) [m 2; acardii, -i] {G . a- (a-) j ikke, uten, u-, kardia . (kardía) hjerte, mage, magemunn} Acari midder, underklasse i klassen edderkoppdyr . Arachnida (rekke Arthropoda leddyr ← rike . . Animalia . dyr; ca. 50.000 arter beskrevet, mange flere ubeskrevet, omfatter også flått, noen lever som eksterne parasitter på dyr og mennesker, kan bite, stikke eller suge, noen kan overføre sykdom) [m 2 plur. (sing. Acarus); Acari, -i] {L acarus midd, G akari . . . . (akari) Ò midd, akares j h") ørliten (for liten til . (akar´ å kunne bli kuttet), øyeblikk, a- (a-) j ikke, uten, u-, keiro . (keírw) skjære, kutte, klippe, ødelegge} acariasis ‹akariasis› sykdom forårsaket av midd, . syn. acarinosis [f 3; acar.iasis, -es] {G akari (akari) Ò . . midd, akares j h") ørliten, øyeblikk, a- (a-) j . (akar´ ikke, uten, u-, keiro . (keírw) skjære, kutte, klippe, ødelegge} acarinosis ‹akarinose› sykdom forårsaket av midd, . syn. acariasis [f 3; acarinosis, -es] {G akari (akari) Ò . . . midd, akares j h") ørliten, øyeblikk, a- (a-) j . (akar´ ikke, uten, u-, keiro . (keírw) skjære, kutte, klippe, ødelegge} acaro- ‹akaro-› midd [ordst.+o] {G akari (akari) Ò . midd, akares j h") ørliten (for liten til å kunne bli . (akar´ kuttet), øyeblikk, a- (a-) j ikke, uten, u-, keiro . (keírw) skjære, kutte, klippe, ødelegge}

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 23 av 861)

acarodermatitis

acarodermatitis ‹akarodermatitt› hudinfeksjon . forårsaket av midd [f 3; acarodermat.itidis, -es] {G akari (akari) Ò midd, akares j h") ørliten, . . (akar´ øyeblikk, a- (a-) j ikke, uten, u-, keiro . (keírw) skjære, kutte, klippe, ødelegge, derma (dérma) hud} . acarophobia . ‹akarofobi› sykelig redsel for midd og andre småkryp som kan bite/stikke [f 1; acarophob.iae, -ae] {G akari (akari) Ò midd, akares . . (akar´ j h") ørliten, øyeblikk, a- (a-) j ikke, uten, u-, keiro . (keírw) skjære, kutte, klippe, ødelegge, phobos (fóbo") redsel, frykt, angst, skrekk, phebomai . . (fébomai) flykte i redsel} acarus midd [m 2; acari, -i] {G akari (akari) Ò midd, . . . akares j h") ørliten, øyeblikk, a- (a-) j ikke, uten, . (akar´ u-, keiro . (keírw) skjære, kutte, klippe, ødelegge} acatalasaemia . ‹akatalasemi› (se acatalasia) . [f 1; acatalasaemiae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, . katalysis (katalusi") ´ (opp)løsning, nedleggelse, . nedbrytning, katalyo . (katalúw) (opp)løse, nedlegge, bryte ned, ødelegge, kata. (katá) ned, nedover, mot, gjennom, ifølge, lysis . (lúsi") (opp)løsning, lyo . (lu´ w) løse (opp), løsne, haima (aima) | blod} . acatalasia . ‹akatalasi› arvelig lidelse med mangel på enzymet katalase (autosomal recessiv arvegang med mutasjon i genet CAT i posisjon 11p13, genet koder for enzymet katalase som spalter hydrogenperoksid til vann og oksygen; oftest asymptomatisk, homozygote individer kan få gjentatte orale infeksjoner, opptrer hovedsakelig i Japan), syn. acatalasaemia, . Takaharas sykdom [f 1; acatals.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, katalysis (katálusi") . (opp)løsning, nedleggelse, nedbrytning, katalyo . (katalúw) (opp)løse, nedlegge, bryte ned, ødelegge, kata. (kata) ´ ned, nedover, mot, gjennom, ifølge, lysis . (lúsi") (opp)løsning, lyo . (lúw) løse (opp), løsne} acatastasia . ‹akatastasi› uregelmessighet, avvik fra det normale [f 1; acatastas.iae, -ae] {G akatastasia . (akatastas´ j ia) uorden, forvirring, a- (a-) j ikke, uten, u-, kata. (katá) ned, nedover, mot, gjennom, ifølge, stasis ´ det å stå, stilling, stillstand, histemi . (stasi") . (isthmi) { stå, få til å stå, stille} acathecticus ‹akatektisk› som angår acathexia; . . som angår acathexis [1,2; acathectica, -um] . . acathexia . ‹akateksi› manglende evne til å holde tilbake kroppslige utsondringer (urin og avføring) [f 1; acathex.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, kathexis . (káqexi") det å holde/holde tilbake, katecho (katécw) . holde på/fast/tilbake, kata. (katá) ned, nedover, mot, gjennom, ifølge, echo (ecw) Ò ha, holde, holde tilbake, . eie, passe, vokte} acathexis ‹akateksis› manglende evne til . følelsesmessig engasjement i forhold til personer eller ideer [f 3; acathexis, -es] {G a- (a-) j ikke, uten, . u-, kathexis (káqexi") det å holde/holde tilbake, . katecho (katécw) holde på/fast/tilbake, kata. (katá) . ned, nedover, mot, gjennom, ifølge, echo (ecw) Ò ha, . holde, holde tilbake, eie, passe, vokte} acathis.ia (se akathisia) .

accomodatio acaulis ‹akaul› som er uten stilk [3i; acaulis, -e] {G . . a- (a-) j ikke, uten, u-, kaulos . (kaul´o") stilk, stengel, stamme, skaft, kål; mannlig kjønnslem} acaulus (se acaulis) [1,2; acaula, . . . -um] accelerans ‹akselererende› påskyndende, med . økende hastighet [3i; -, -, accelerantis] {L accelero . . påskynde, påskynde, skynde seg, ad til, ved, celero . skynde seg, celer . rask, hurtig, snar, kvikk, livlig, overilt, forhastet} acceleratio ‹akselerasjon› påskyndelse, . hastighetsøkning [f 3; accelerationis, -es] {L accelero . . påskynde, skynde seg, ad til, ved, celero påskynde, . skynde seg, celer . rask, hurtig, snar, kvikk, livlig, overilt, forhastet} accensio det å tenne, tenning [f 3; accensionis, -es] . . {L accendo tenne} . accentus ‹aksent› betoning [m 4; accentus, -us] {L . . accino synge til, ad til, ved, cano . . synge} acceptatio ‹akseptasjon/aksept› mottakelse, . godtakelse [f 3; acceptationis, -es] {L accepto motta, . . godta, accipio . motta, godta} acceptio ‹aksept› det å motta/godta, mottakelse, . godtakelse [f 3; acceptionis, -es] {L accipio . . motta, godta} acceptor ‹akseptor› mottaker (f.eks. om atom . eller molekyl som mottar elektroner i en oksidasjons-reduksjonsreaksjon) [m 3; acceptoris, . -es] {L accipio . motta, godta} acceptus ‹akseptert› godtatt,velkommen, . behagelig [1,2; accepta, -um] {L accipio . . motta, godta} accessio ‹aksesjon› tilvekst, tilkomst, tillegg [f 3; . accessionis, -es] {L accedo . . gå/komme til, nærme seg, komme i tillegg til} accessorius ‹aksessorisk› som kommer i tillegg til, . som bidrar, ekstra [1,2; accessoria, -um] {L accedo . . gå/komme til, nærme seg, komme i tillegg til} 1 ‹aksess› det å nærme seg, adgang, tilgang, accessus . atkomst [m 4; accessus, -us] {L accedo . . gå/komme til, nærme seg, komme i tillegg til} 2 ‹aksessert› kommet til, fått accessus . adgang/tilgang til [1,2; accessa, -um] {L accedo . . gå/komme til, nærme seg, komme i tillegg til} accidentalis ‹aksidentell› tilfeldig [3i; accidentalis, . . -e] {L accido falle ned/på, hende, inntreffe, ad til, . ved, cado . falle, bukke under, dø} accidentia ‹aksidens› hendelse, tilfelle, tilfeldighet, . uhell, ulykke [f 1; accidentiae, -ae] {L accido falle . . ned/på, hende, inntreffe, ad til, ved, cado . falle, bukke under, dø} accipiter hauk, falk [m 3; acc.ipitris, -es] . Accipiter slekt med rovfugler i haukefamilen . Accip.itridae (orden Accipitriformis haukefugler ← . klasse Aves fugler ← rekke Chordata . . ryggstrengdyr ← rike Animalia . dyr; 51/69 arter, f.eks. hønsehauk A. gentilis [m 3; Acc.ipitris, . og spurvehauk A. nisus) . hauk, falk} -es] {L accipiter . accola nabo [m 1; accolae, -ae] {L accolo bo nær ved} . . . accomodatio ‹akkomodasjon› tilpasning (f.eks. . av øyelinsens krumning slik at en kan se klart

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 24 av 861)

accretio på ulike avstander) [f 3; accomodationis, -es] {L . accomodo tilpasse, avpasse, ad til, ved, commodo . . tilpasse, innrette, stå til tjeneste, commodus . passende, hensiktsmessig, bekvem, behagelig, imøtekommende, vennlig} accretio ‹akkresjon› tilvekst, økning; . sammenvoksning av strukturer som normalt er atskilt [f 3; accretionis, -es] {L accresco vokse, øke} . . accretus ‹akkretert› vokst, økt, sammenvokst [1,2; . accreta, vokse, øke} . -um] {L accresco . accumbens tilliggende [3i; -, -, accumbentis] {L . . accumbo legge seg ned/inntil} . accumulatio ‹akkumulasjon/akkumulering› . opphopning, oppsamling [f 3; accumulationis, -es] . {L accumulo hope/samle opp} . accusatio anklage [f 3; accusationis, -es] {L accuso . . . anklage} acellularis ‹acellulær› som er uten celler, som . ikke består av celler, som ikke har cellekarakter, syn. noncellularis [3i; acellularis, -e] {G a- (a-) j ikke, . . uten, u-, L cellula lite kammer/rom, liten celle, cella . kammer, rom, celle, lagerrom, forrådskammer} acephalia . ‹acefali› medfødt mangel på hode [f 1; acephaliae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, kephale. . (kefal´h) hode} acephalopodia . ‹acefalopodi› medfødt mangel på hode og føtter [f 1; acephalopod.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, kephale. (kefal´h) hode, pous . (poú") fot} acephalorrhachia . ‹acefaloraki› medfødt mangel på hode og ryggrad [f 1; acephalorrhach.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, kephale. (kefal´h) hode, rhachis . (rá J ci") rygg, ryggrad} acephalus ‹acefal› misdannet foster/individ uten . hode [m 2; acephali, -i] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, . kephale. (kefal´h) hode} 1 lønn (plante) [n 3; aceris, -a] acer . . 2 skarp, heftig, ivrig, streng, hard [3i; acris, -e] acer . . Acer lønn, planteslekt i lønnefamilien . Sapindaceae (lønneordenen Sapindales . . ← klasse Magnoliopsida/Eudic otidae tofrøbladete . . blomsterplanter ← rekke Tracheophyta karplanter, . ev. Magnoliophyta dekkfrøete blomsterplanter ← . rike Plantae planter; 139/277 arter, f.eks. spisslønn . A. platanoides, platanlønn A. pseudoplatanus, . . sukkerlønn A. saccharum) [n 3; Aceris, -a] {L acer . . . lønn} aceratus som er uten horn/tentakler, uhornet [1,2; . acerata, -um] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, keras (kéra") . . horn} aceratus med nåler, med agner/halm [1,2; acerata, . . -um] {L acus nål, agn/halm} . acerbitas bitterhet, hardhet, strenghet [f 3; . acerbitatis, -es] {L acerbus bitter, besk, skarp, sur, . . smertelig, streng, hard, acer . skarp, spiss, heftig, ivrig, streng, hard} acerbus bitter, besk, skarp, sur, smertelig, streng, . hard [1,2; acerba, -um] {L acer . . skarp, spiss, heftig, ivrig, streng, hard} acerosus nålaktig, med nåler, med agner/halm [1,2; . acerosa, -um] {L acus nål, agn/halm} . .

acetylsalicylicus acervulus kornet materiale («hjernesand») som . med alderen utfelles i og ved hjernens epifyse (corpus pineale); aseksuelt fruktlegeme hos sopp som . . parasitterer planter [m 2; acervuli, -i] {L acervulus . . liten haug, acervus haug} . acervus haug [m 2; acervi, -i] . . acet- eddik [ordst.] {L acetum eddik, aceo være . . sur/skarp} acetabularis ‹acetabulær› som angår leddskålen i . -e] hofteleddet (acetabulum) [3i; acetabularis, . . acetabulum leddskålen i hofteleddet (på . hoftebenet, os coxae, med deltakelse av de tre . delknoklene: tarmbenet, ilium/os ilium, sittebenet, . . ischium/os ischii, og underlivsbenet, os pubis) [n 2; . . . acetabuli, -a] {L acetabulum eddikskål, acetum eddik, . . . aceo være sur/skarp} . acetas ‹acetat› anionet, salt eller ester av eddiksyre . -es] {L (acidum aceticum, CH3COOH) [m 3; acetatis, . . . acetum eddik, aceo være sur/skarp} . . aceticus som angår eddik (acetum), eddiksur (som . . angår kjemisk forbindelse med eddiksyre, acidum . -um] aceticum, CH3COOH) [1,2; acetica, . . acetonaemia . ‹acetonemi› økt forekomst av aceton/ketonlegemer i blodet (ved ukontrollert diabetes sulttilstander og langvarig . mellitus, . alkoholisme), syn. ketonaemia . [f 1; acetonaem.iae, -ae] {L acetum eddik, aceo være sur/skarp, G haima . . . (aima) | blod} acetonum ‹aceton› et keton (CH3COCH3) (dannes . i kroppen ved dekarboksylering av aceteddiksyre; forhøyet konsentrasjon ved ukontrollert diabetes . mellitus, sulttilstander og langvarig alkoholisme . pga. økt fettnedbrytning; brukt som løsemiddel) [n 2; acetoni, -a] {L acetum eddik, aceo være sur/skarp} . . . acetonuria . ‹acetonuri› utskillelse av aceton/ketonlegemer i urinen (ved ukontrollert diabetes sulttilstander og langvarig . mellitus, . alkoholisme), syn. ketonuria . [f 1; acetonur.iae, -ae] {L acetum eddik, aceo være sur/skarp, urina . . . urin, G ouron (ouron) \ urin} . acetosellus svakt syrlig/sur [1,2; acetosella, -um] . . {L acetosus syrlig, sur, aceo være sur/skarp} . . acetosus eddikaktig, syrlig, sur [1,2; acetosa, -um] . . {L acetum eddik, aceo være sur/skarp} . . acetum eddik [n 2; aceti, være sur/skarp} . . -a] {L aceo . acetylcholinum ‹acetylkolin› eddiksyreester av . kolin (cholinum) (en neurotransmittersubstans som . frigjøres i alle perifere synapser i det autonome nervesystem unntatt ved effektororganer i det sympatiske nervesystem, dessuten ved overgangen nerve-skjelettmuskel og ved mange synapser i sentralnervesystemet) [n 2; acetylcholini, . -a] {L acetum eddik, aceo være sur/skarp, G hyle { virke, . . . (ulh) materiale, skog, chole/ch . olos . (col´h/c´olo") galle (hvor kolin/cholinum først ble påvist), sinne} . acetylsalicylicus som angår acetylsalisyl (en . ester-forbindelse mellom acetylsyre/eddiksyre, CH3COOH, og salisylsyre, (OH)C6H4COOH; acetylsalisylsyre, acidum acetylsalicylicum, . . CH3COOC6H4COOH, har smertestillende,

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 25 av 861)

acetylum antiinflammatorisk, antirevmatisk, febernedsettende og koagulasjonshemmende effekt, virker ved å hemme prostaglandinsyntesen og blodplateaggregasjonen) [1,2; acetylsalicylica, . -um] {L acetum eddik, aceo være sur/skarp, salix . . . pil, vier, selje, G hyle { virke, materiale, skog} . (ulh) acetylum ‹acetyl› radikalet CH3CO- av . acetylsyre/eddiksyre (CH3COOH) [n 2; acetyli, . -a] {L acetum eddik, aceo være sur/skarp, G hyle { . . . (ulh) virke, materiale, skog} achalas.ia ‹akalasi› manglende avslapning av snøremuskel (særlig den mellom spiserøret og magesekken, skyldes degenerasjon av ganglieceller lokalt) [f 1; achalas.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, chalasis (ca´ lasi") avslapning, løsning, slakking, . chalao ´ løsne, slappe, slakke} . (calaw) acheilia . ‹akeili› medfødt mangel på leppe(r) [f 1; acheil.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, cheilos . (ceilo") ' leppe, nebb, kant} acheiria . ‹akeiri› medfødt mangel på hånd/hender [f 1; acheir.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, cheir . (ce´ir) hånd} achillea -ae] {G . ryllik (plante) [f 1; achilleae, . Achilleus j u") Akilles (gresk halvgud, brukte . (Acille´ ryllik til sårbehandling)} Achillea . ryllik, slekt i kurvplantefamilien Asteraceae (orden Asterales . . kurvplanter ← klasse Magnoliopsida/Eudic otidae tofrøbladete . . blomsterplanter ← rekke Tracheophyta karplanter, . ev. Magnoliophyta dekkfrøete blomsterplanter ← . rike Plantae planter; 143/345 arter, f.eks. nyseryllik . A. ptarmica og (vanlig) ryllik A. millefolium, . . sistnevnte med utstrakt bruk som medisinplante, bl.a. som blodstillende middel og i salve for sårbehandling) [f 1; Achilleae, -ae] {G Achilleus . . (Acille´ j u") Akilles (gresk halvgud, brukte ryllik til sårbehandling)} achill(o)- ‹akill(o)-› akillessenen/hælsenen (tendo . Achillis/calc aneus) [ordst.+(o)] {G Achilleus . . . (Acille´ j u") Akilles (gresk halvgud, ble holdt i hælen da han ble dyppet i elven Styx for å oppnå usårlighet, dette ble hans svake punkt)} achilloburs.itis ‹akillobursitt› betennelse i slimposen (bursa) ved akillessenen/hælsenen (tendo . . Achillis/calc aneus) [f 3; achilloburs.itidis, -es] {G . . Achilleus j u") Akilles (gresk halvgud), byrsa . (Acille´ . (b´ursa) skinn, hud, vinsekk} achillodynia . ‹akillodyni› smerter i akillessenen/hælsenen (tendo Achillis/calc aneus) [f . . . 1; achillodyniae, -ae] {G Achilleus j u") Akilles . . (Acille´ (gresk halvgud), odyne j unh) smerte} . (od´ achillorrhaphia . ‹akillorafi› kirurgisk sammensying av akillessenen/hælsenen (tendo Achillis/calc aneus) [f 1; achillorrhaph.iae, -ae] {G . . Achilleus j u") Akilles (gresk halvgud), rhaphe. . (Acille´ (raf´ J h) søm, rhapto (raptw) J´ sy (sammen)} . achillotenotomia . ‹akillotenotomi› kirurgisk snitt i eller gjennomskjæring av akillessenen/hælsenen (tendo Achillis/calc aneus), syn. achillotomia . . . [f 1; achillotenotomiae, -ae] {G Achilleus j u") . . (Acille´

achromasia Akilles (gresk halvgud), tenon (ténwn) sene, teino . . (teínw) strekke, spenne, tome. (tom´h) snitt, skjæring, temno (témnw) skjære} . achillotomia . ‹akillotomi› syn. achillotenotomia . [f 1; achillotom.iae, -ae] achlorhydria . ‹aklorhydri› mangel på saltsyre i magesaften [f 1; achlorhydriae, -ae] {G a- (a-) j ikke, . uten, u-, chloros . (clwró") gulgrønn, grønn, blek, chloe (udwr) { vann, regn} . (clóh) plantespire, hydor . achlorops.ia ‹akloropsi› grønnblindhet, manglende evne til å oppfatte grønn farge, syn. aglaucopsia . [f 1; achlorops.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, chloros . (clwró") gulgrønn, grønn, blek, chloe . (clóh) plantespire, opsis (oyi") Ò syn, utseende, opsomai . . (oyomai) Ò skal/vil se (futurum av horao J aw) ´ se)} . (or acholia . ‹akoli› mangel på galle [f 1; achol.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, chole/ch . olos . (col´h/cólo") galle, sinne} acholicus ‹akolisk› som angår acholia . . [1,2; acholica, . -um] acholuria . ‹akoluri› mangel på gallefargestoff i urinen [f 1; acholur.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, chole/ch (ouron) \ . olos . (col´h/cólo") galle, sinne, ouron . urin} acholuricus ‹akolurisk› som angår acholuria . . [1,2; acholurica, -um] . achondrogenesis ‹akondrogenese› arvelig . betinget forstyrrelse i brusk- og bendannelsen (gir veksthemming, fører til dødfødsel eller tidlig død; ulike typer: type IA har autosomal recessiv arvegang med mustasjon i ukjent gen, type IB har autosomal recessiv arvegang med mutasjon i genet SLC26A2 som koder for proteinet «solute carrier family 26 (sulfate transporter), member 2», type II har autosomal dominant arvegang med mutasjon i genet COL2A1 som koder for proteinet «collagen, type II, alpha-1”) [f 3; achondrogenesis, -es] {G a. (a-) j ikke, uten, u-, chondros (cóndro") korn, brusk, . genesis (génesi") opprinnelse, dannelse, fødsel, . gignomai (gígnomai) bli til, dannes, fødes} . achondroplasia . ‹akondroplasi› forstyrret dannelse av bruskpreformert ben (en type chondrodysplasia/chondrodystroph ia, . . kan skyldes sporadisk mutasjon eller arves autosomalt dominant, genfeilen ligger i genet FGFR3, gir dvergvekst med korte armer og ben, underutviklet midtansikt og fremstående panneparti) [f 1; achondroplas.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, chondros (cóndro") korn, brusk, plasso (pla´ ssw) . . forme, danne} achondroplasticus ‹akondroplastisk› som angår . -um] achondroplasia . [1,2; achondroplastica, . achresticus ‹akrestisk› ubrukt, ubenyttet [1,2; . achrestica, -um] {G achrestos (acrhsto") Ò unyttig, . . ubrukelig, a- (a-) j ikke, uten, u-, chrestos . (crhstó") god, mild, snill, ærlig, nyttig} achromasia . ‹akromasi› tilstand uten farge, fargeløshet (f.eks. manglende pigment i huden eller manglende farging av vev/celler), syn. achromatismus, achromatosis, achromia . . . [f 1;

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 26 av 861)

achromaticus

achromas.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, chroma . (crwma) ' farge} achromaticus ‹akromatisk› fargeløs, ufarget; uten . kromatisk aberrasjon (om linser) [1,2; achromatica, . -um] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, chroma (crwma) ' farge} . achromatinum ‹akromatin› bestanddel av . cellekjerne som ikke farges med basiske fargestoffer [n 2; achromat.ini, -a] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, chroma . (crwma) ' farge} achromatismus ‹akromatisme› tilstand uten . farge, fargeløshet (f.eks. manglende pigment i huden eller manglende farging av vev/celler, syn. achromasia, achromia); total . achromatosis, . . fargeblindhet (syn. achromatopia, . achromatopsia); . fravær av kromatisk aberrasjon (om linser) [m 2; achromat.ismi, -i] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, chroma . (crwma) ' farge} achromatolysis ‹akromatolyse› . oppløsning/nedbrytning av cellekjernens achromatinum [f 3; achromatolysis, -es] {G a- (a-) j . . ikke, uten, u-, chroma (crwma) ' farge, lysis . . (lúsi") (opp)løsning, lyo . (lúw) løse (opp), løsne} achromatophilicus ‹akromatofil› (se . 1 ) [1,2; achromatophilica, -um] achromatophilus . . 1 ‹akromatofil› som ikke lar seg achromatophilus . farge, syn. achromatophilicus [1,2; achromatophila, . . -um] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, chroma (crwma) ' farge, . phileo . (filéw) elske, like, philos . (fílo") kjær, elsket; venn} 2 ‹akromatofil› celle som ikke achromatophilus . eller vanskelig lar seg farge [m 2; achromatophili, . -i] ] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, chroma (crwma) ' farge, . phileo . (filéw) elske, like, philos . (fílo") kjær, elsket; venn} achromatopia . ‹akromatopi› total fargeblindhet, syn. achromatismus, achromatopsia . . [f 1; achromatopiae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, chroma . . (crwma) ' farge, ops (wy) Ò øye, ansikt, opsomai (oyomai) Ò . skal/vil se (futurum av horao J aw) se)} . (or´ achromatopsia . ‹akromatopsi› total fargeblindhet, syn. achromatismus, achromatopia . . [f 1; achromatops.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, chroma . (crwma) ' farge, opsis (oyi") Ò syn, utseende, opsomai . . (oyomai) Ò skal/vil se (futurum av horao J aw) ´ se)} . (or achromatosis ‹akromatose› tilstand uten farge, . fargeløshet (f.eks. manglende pigment i huden eller manglende farging av vev/celler), syn. achromasia, . achromatismus, achromia -es] {G . . [f 3; achromatosis, . a- (a-) j ikke, uten, u-, chroma (crwma) ' farge} . achromia . ‹akromi› tilstand uten farge, fargeløshet (f.eks. manglende pigment i huden eller manglende farging av vev/celler), syn. achromasia, . achromatismus, achromatosis [f 1; achrom.iae, . . -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, chroma (crwma) ' . farge} achylia . ‹akyli› mangel på saft/sekret (særlig brukt om magesaft) [f 1; achyliae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, . u-, chylos . (culó") saft} achylosus ‹akyløs› som mangler saft (særlig brukt . om magesaft); som mangler tarmlymfe (chylus) .

acipenser [1,2; achylosa, -um] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, chylos . . (culó") saft} achymia . ‹akymi› manglende eller mangelfull forekomst/dannelse av chymus (innholdet i . magesekken som består av delvis fordøyd mat og magesaft) [f 1; achym.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, chymos . (cumó") saft, cheo . (céw) helle, utgyte, smelte, strømme} acicula liten nål [f 1; aciculae, -ae] {L acus nål} . . . acicularis nålformet, nålaktig [3i; acicularis, -e] . . {L acicula liten nål, acus nål} . . acid- sur, syre [ordst.] {L acidus sur, aceo være . . sur/skarp} acidaemia . ‹acidemi› økt surhetsgrad i blodet [f 1; acidaem.iae, -ae] {L acidus sur, aceo være sur/skarp, . . G haima (aima) | blod} . aciditas ‹aciditet› surhet, surhetsgrad [f 3; . aciditatis, -es] {L acidus sur, aceo være sur/skarp} . . . acido- sur, syre [ordst.+o] {L acidus sur, aceo være . . sur/skarp} acidophilicus ‹acidofil› syreelskende, som farges . med sure fargestoffer (om celler, cellebestanddeler og vevselementer), som vokser i surt miljø (om 1 , oxyphilicus, mikroorganismer), syn. acidophilus . . oxyphilus [1,2; acidoph.ilica, -um] {L acidus sur, aceo . . . være sur/skarp, G phileo . (filéw) elske, like, philos . (fílo") kjær, elsket; venn} 1 ‹acidofil› (se acidophilicus) [1,2; acidophilus . . acidophila, -um] . 2 ‹acidofil› celle som farges med sure acidophilus . fargestoffer, mikroorganisme som vokser i surt miljø [m 2; acidophili, -i] {L acidus sur, aceo være . . . sur/skarp G phileo . (filéw) elske, like, philos . (fílo") kjær, elsket; venn} acidosis ‹acidose› økt surhetsgrad i kroppsvæskene . [f 3; acidosis, -es] {L acidus sur, aceo være sur/skarp} . . . acidum syre [n 2; acidi, -a] {L acidus sur, aceo være . . . . sur/skarp} aciduria . ‹aciduri› utskillelse av syre i urinen (f.eks. ved stoffskiftesykdom) [f 1; aciduriae, -ae] {L acidus . . sur, aceo være sur/skarp, urina (ouron) \ . . urin, G ouron . urin} acidus sur [1,2; acida, -um] {L aceo være sur/skarp} . . . acies skarphet, egg, spiss [f 5; aciei, . . acies] . acinarius ‹acinær› som angår bær/druer eller . kjertelendestykker (se acinus) [1,2; acinaria, -um] . . acinesia . (se akinesia) . Acinonyx slekt i kattefamilien Felidae (orden . . Carn.ivora rovpattedyr ← klasse Mammalia . pattedyr ← underrekke Vertebrata . virveldyr ← rekke Chordata . ryggstrengdyr ← rike Animalia . dyr; én art, gepard/jaktleopard A. jubatus) [m 3; . Acinonychis, -es] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, kineo . . (kinéw) bevege, onyx (onux) Ò negl, klo, hov} . acinosus ‹acinøs› som er rik på bær/druer eller . kjertelendestykker (se acinus), druelignende [1,2; . acinosa, -um] {L acinus bær, drue} . . acinus bær, drue, kjertelendestykke [m 2; acini, -i] . . acipenser stør (fisk), syn. sturio [m 3; acipenseris, . . . -es]

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 27 av 861)

Acipenser

Acipenser fiskeslekt i størfamilien Acipenseridae . . (orden Acipenseriformes størfisker ← klasse . Actinopterygii . strålefinnefisker ← underrekke Vertebrata . virveldyr ← rekke Chordata . ryggstrengdyr ← rike Animalia . dyr; 17/24 arter, f.eks. (vanlig) stør A. sturio, sterlett A. ruthenus) [m . . 3; Acipenseris, -es] {L acipenser stør} . . acleistocardia . ‹akleistokardi› manglende lukning av åpningen mellom hjertets forkamre (lukkes normalt like etter fødselen) [f 1; acleistocard.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, kleistos . (kleistó") lukket, kleio . (kleíw) lukke, stenge, kardia . (kardía) hjerte, mage, magemunn} acm- spiss, topp, høydepunkt [ordst.] {G akme. (akm´ j h) spiss, topp, høydepunkt, kvise} acme krisen i et sykdomsforløp [f 1; acmes, -ae] {G . . akme. (akm´ j h) spiss, topp, høydepunkt, kvise} acne ‹akne› kvise, filipens, finne (vanligste type er . acne vulgaris, infeksjon i svettekjertel/hårfollikkel . . med rødhet og eventuell pussdannelse, oftest i ansiktet) [f 1; acnes, -ae] {G akme. (akm´ j h) spiss, topp, . høydepunkt, kvise} acneiformis ‹akneiform› som ligner acne, . . aknelignende [3i; acneiformis, -e] {G akme. (akm´ j h) . spiss, topp, høydepunkt, kvise, L forma form, . skikkelse} acnemia . ‹aknemi› atrofi av tykkleggen [f 1; acnem.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, kneme . (kn´hmh) legg} aconitinum ‹akonitin› giftig alkaloid fra planter . i hjelmslekten (Aconitum) [n 2; aconit.ini, -a] {G . akoniton (ak´ j oniton) giftig plante i hjelmslekten} . aconitum giftig plante i hjelmslekten [n 2; . aconiti, (ak´ j oniton) giftig plante i . -a] {G akoniton . hjelmslekten} Aconitum slekt med hjelmer i soleiefamilien . Ranunculaceae (orden Ranunculales . . soleier ← klasse Magnoliopsida/Eudic otidae tofrøbladete . . blomsterplanter ← rekke Tracheophyta karplanter, . ev. Magnoliophyta dekkfrøete blomsterplanter ← . rike Plantae planter; 338/499 arter, de fleste er . meget giftige, f.eks. tyrihjelm A. septentrionale . og storhjelm A. napellus, inneholder giften akonitin, . aconitinum, tidligere anvendt som medisinplante . med smertestillende virkning) [n 2; Aconiti, . -a] {G akoniton (ak´ j oniton) giftig plante i hjelmslekten} . acorea . ‹akoré› medfødt mangel på pupill, syn. 2 -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, kore acoria . . . [f 1; acoreae, (kórh) jente, dukke, pupill (henspeiler antagelig på det forminskede bildet en ser av seg selv i en annens øye)} 1 acoria . ‹akori› manglende evne til å føle metthet (kan medføre overspising) [f 1; acor.iae, -ae] {G a(a-) j ikke, uten, u-, koros (kóro") metthet} . 2 acoria . ‹akori› medfødt mangel på pupill, syn. acorea j ikke, uten, u-, kore . [f 1; acor.iae, -ae] {G a- (a-) . (kórh) jente, dukke, pupill (henspeiler antagelig på det forminskede bildet en ser av seg selv i en annens øye)}

acrocephalopolysyndactylia acormia . ‹akormi› medfødt misdannelse med hode uten kropp [f 1; acorm.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, kormos . (kormó") stamme, tømmerstokk, keiro . (keírw) skjære, kutte, klippe, ødelegge} acormus ‹akorm› misdannet foster/individ med . hode uten kropp [m 2; acormi, -i] {G a- (a-) j ikke, . uten, u-, kormos . (kormó") stamme, tømmerstokk, keiro . (keírw) skjære, kutte, klippe, ødelegge} acquisitus ‹akkvirert› ervervet [1,2; acquis.ita, -um] . {L acquiro . erverve, få} acralis ‹akral› som angår spiss/endedel/ekstremitet . [3i; acralis, -e] {G akron (akron) { topp-punkt, ytterste . . punkt, ende, akros (akro") Ò ytterst, øverst} . acrania . ‹akrani› medfødt mangel på kranium (helt eller delvis) [f 1; acran.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, kranion . (kraníon) kranium, hodeskalle, kara . (kára) hode} acranius ‹akranius/akran› misdannet foster/individ . med helt eller delvis manglende kranium [m 2; acranii, -i] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, kranion . . (kraníon) kranium, hodeskalle, kara . (kára) hode} acrid- gresshoppe [ordst.] {G akris j i") . (akr´ gresshoppe} acrimonia skarphet, bitterhet, strenghet, kraft [f . 1; acrimoniae, -ae] {L acer . . skarp, spiss, heftig, ivrig, streng, hard} acritas skarphet, spisshet [f 3; acritatis, -es] {L acer . . . skarp, spiss, heftig, ivrig, streng, hard} acriter skarpt, spisst [adv.] {L acer . . skarp, spiss, heftig, ivrig, streng, hard} acritudo skarphet [f 3; acritudinis, -es] {L acer . . . skarp, spiss, heftig, ivrig, streng, hard} acr(o)- ‹akr(o)-› ytterst, øverst [ordst.+(o)] {G akros . (akro") Ò ytterst, øverst} acroanaesthesia . ‹akroanestesi› følelsesløshet i en ekstremitet (særlig fingre og tær) [f 1; acroanaesthes.iae, -ae] {G akros (akro") Ò ytterst, . øverst, an- (an-) j ikke, uten, u-, aisthesis (aÒisqhsi") . følelse, sansning, fornemmelse, aisthanomai . (aisq j anomai) ´ føle, sanse, oppfatte, fornemme} acrocentricus ‹akrosentrisk› som har sentromeren . (centromerus) nær enden av kromosomet [1,2; . acrocentrica, -um] {G akros (akro") Ò ytterst, øverst, . . kentron (kéntron) spiss, pigg, brodd, midtpunkt, . sentrum, kenteo . (kentéw) stikke, punktere} acrocephalia . ‹akrocefali› høyt og spisst hode/kranium (vertikal cefal indeks (høyde/lengde x 100) >77, dvs. høyden utgjør mer enn 77 % av lengden; kan skyldes for tidlig lukning av suturer i skalletaket, dvs. sutura sutura . coronalis, . . lamdoidea, syn. hypsicephalia . sutura . sagittalis), . . (med grenseverdi >75), oxycephalia . [f 1; acrocephaliae, . -ae] {G akros (akro") Ò ytterst, øverst, kephale. (kefal´h) . hode} acrocephalicus ‹akrocefal› med høyt og spisst . hode/kranium (vertikal cefal indeks >77), som angår acrocephalia, (med grenseverdi . syn. hypsicephalicus . >75), oxycephalicus [1,2; acrocephalica, -um] . . acrocephalopolysyndactylia . ‹akrocefalopolysyndaktyli› medfødt misdannelse

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 28 av 861)

acrocephalosyndactylia

med høyt og spisst hode (acrocephalia), . overtallige fingre/tær (polydactylia) . og sammenvokste fingre/tær (syndactylia) . (forekommer i ulike syndromer, f.eks. Noack, Carpenter, Sakati-Nyhan, Goodman, med ulike tilleggssymptomer) [f 1; acrocephalopolysyndactyl.iae, -ae] {G akros (akro") Ò . ytterst, øverst, kephale. (kefal´h) hode, polys . (polú") mange, mye, syn (su´ n) med, sammen, daktylos . (daktulo") ´ finger, tå} acrocephalosyndactylia . ‹akrocefalosyndaktyli› medfødt misdannelse med høyt og spisst hode (acrocephalia) . og sammenvokste fingre/tær (syndactylia) . (forekommer i ulike syndromer, f.eks. Apert, Crouzon, Chotzen, med ulike tilleggssymptomer) [f 1; acrocephalosyndactyl.iae, -ae] {G akros (akro") Ò ytterst, øverst, kephale. (kefal´h) . hode, syn (sún) med, sammen, daktylos (daktulo") ´ . finger, tå} acrocephalus ‹akrocefal› individ med høyt og . spisst hode/kranium (vertikal cefal indeks >77, se acrocephalia), (med grenseverdi . syn. hypsicephalus . >75), oxycephalus [m 2; acrocephali, -i] . . acrocyanosis ‹akrocyanose› blålig misfarging av . hender og føtter med svette og kalde fingre og tær (oftest pga. lokal forstyrrelse i blodtilførselen, kan være symptom ved andre sykdommer) [f 3; acrocyanosis, -es] {G akros (akro") Ò ytterst, øverst, . . kyaneos (kua´ neo") mørk blå, kyanos (kúano") . . blåfarget stoff/materiale} acrodermatitis ‹akrodermatitt› eksemaktig . betennelse i huden på armer og ben (særlig hender og føtter) [f 3; acrodermatitidis, -es] {G akros (akro") Ò . . ytterst, øverst, derma (dérma) hud} . acrodontus ‹akrodont› som har tenner festet på . toppen av kjevekammen (ikke i alveoler, f.eks. hos [1,2; acrodonta, -um] {G akros krypdyr, Reptilia) . . . (akro") Ò ytterst, øverst, odous j u") tann} . (odo´ acrodynia . ‹akrodyni› smerter i ekstremitetene (oftest om tilstand ved kvikksølvforgiftning med smerter, parestesier, hevelse og lyserød farge i huden på fingre og tær, samt allmennsymptomer som likegyldighet, irritabilitet, fordøyelsesbesvær, svetting, lysømfintlighet) [f 1; acrodyn.iae, -ae] {G akros (akro") Ò ytterst, øverst, odyne j unh) smerte} . . (od´ acrodysaesthesia . ‹akrodysestesi› ubehagelig og avvikende sansefornemmelse i huden på hender og føtter med eller uten ytre stimulering (f.eks. brenning, svie, stikking) [f 1; acrodysaesthes.iae, -ae] {G akros (akro") Ò ytterst, øverst, dys- (dus-) . dårlig, vanskelig, aisthesis (aÒisqhsi") følelse, . sansning, fornemmelse, aisthanomai (aisq j a´ nomai) . føle, sanse, oppfatte, fornemme} acrognosia . ‹akrognosi› ekstremitetsfølelse, normal sansning/fornemmelse av lemmene og lemdelene [f 1; acrognos.iae, -ae] {G akros (akro") Ò ytterst, øverst, . gnosis ' kunnskap, kjennskap,viten, innsikt, . (gnwsi") erkjennelse, oppfattelse, gignosko (gignwskw) ´ . erkjenne, oppfatte, vite, kunne, forstå, undersøke} acrokeratosis ‹akrokeratose› fortykkelser i hudens . hornlag på ekstremitetene (særlig hender og føtter)

acropathia [f 3; acrokeratosis, -es] {G akros (akro") Ò ytterst, . . øverst, keras (kéra") horn} . acromegalia . ‹akromegali› perifer kjempevekst (omfatter fingre, tær, kjeve/hake, nese, ører, tunge; opptrer i voksen alder, skyldes oftest godartet svulst i hypofyseforlappen med overproduksjon av veksthormon) [f 1; acromegaliae, -ae] {G akros . . (akro") Ò ytterst, øverst, megas (méga") stor, sterk, . mektig} acromegaloidismus ‹akromegaloidisme› tilstand . som ligner acromegalia, . men som ikke skyldes overproduksjon av veksthormon [m 2; acromegaloid.ismi, -i] {G akros (akro") Ò ytterst, . (méga") stor, sterk, mektig, eidos (eido") \ øverst, megas . . form, art, eido . (eÒidw) se, vite} acromelalgia . ‹akromelalgi› anfallsvis opptreden av brennende smerter og økt rødhet og varme på føtter og hender (skyldes perifer sirkulasjonsforstyrrelse, ulike typer, primær og sekundær, kan være genetisk betinget), syn. erythermalgia, . erythralgia, . erythromelalgia, . Gerhardt-Mitchells sykdom [f 1; acromelalgiae, -ae] {G akros (akro") Ò ytterst, øverst, . . melos (algo") Ò smerte} . (mélo") lem, algos . acromialis ‹akromial› som angår skulderhøyden . (acromion) [3i; acromialis, -e] . . acromicria . ‹akromikri› perifer undervekst (underutvikling av perifere kroppsdeler, f.eks. nese, kjever, fingre og tær) [f 1; acromicr.iae, -ae] {G akros (akro") Ò ytterst, øverst, mikros . . (mikró") liten, ubetydelig} acromioclavicularis ‹akromioklavikulær› . som angår skulderhøyden (acromion) og . kragebenet/nøkkelbenet (clavicula) [3i; . acromioclavicularis, -e] . acromion ‹akromion› skulderhøyden (fremspring . på skulderbaldet (scapula), lateral fortsettelse . av skulderbladskammen (spina utgjør . scapulae), . skulderbladets ytterste/øverste punkt) [n 2; acromii, -a] {G akros (akro") Ò ytterst, øverst, omos . . . (wmo") \ skulder} acroosteolysis ‹akroosteolyse› benresorpsjon i . de ytterste knoklene i fingre og tær (kan være arvelig, kan være symptom ved f.eks. scleroderma . og vinylkloridforgiftning) [f 3; acroosteolysis, -es] . {G akros (akro") Ò ytterst, øverst, osteon j eon) ben, . . (ost´ knokkel, lysis . (lu´ si") (opp)løsning, lyo . (lúw) løse (opp), løsne} acroparaesthesia . ‹akroparestesi› unormal sansefornemmelse i huden på hender og føtter med eller uten ytre stimulering (f.eks. prikking, kribling, kløe, stikking, brenning, svie, nummenhet) [f 1; acroparaesthes.iae, -ae] {G akros . (akro") Ò ytterst, øverst, para. (para) ´ ved siden av, aisthesis (aÒisqhsi") følelse, sansning, fornemmelse, . aisthanomai (aisq j anomai) ´ føle, sanse, oppfatte, . fornemme} acropathia . ‹akropati› sykdom i ekstremitetene (særlig fingre og tær) (uspesifisert) [f 1; acropath.iae, -ae] {G akros (akro") Ò ytterst, øverst, pathos (paqo") ´ . . det en utsettes for, lidelse, ulykke, uhell, opplevelse,

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 29 av 861)

acrophobia

følelse, pasjon, lidenskap, pascho (pascw) ´ lide, . oppleve, bli utsatt for} acrophobia . ‹akrofobi› høydeskrekk, syn. hypsophobia (akro") Ò . [f 1; acrophob.iae, -ae] {G akros . ytterst, øverst, phobos (fóbo") redsel, frykt, angst, . skrekk, phebomai (fébomai) flykte i redsel} . acropodium ‹akropodium› fotspiss [n 2; acropodii, . . -a] {G akros (akro") Ò ytterst, øverst, pous . . (poú") fot} acroscleroderma ‹akroskleroderma› fortykkelse . av hud på ekstremiteter (særlig fingre og tær, og ev. på hals og i ansikt, en form for scleroderma), syn. . acrosclerosis, sclerodactylia . . [n 3; acrosclerodermatis, . -a] {G akros (akro") Ò ytterst, øverst, skleros . . (sklhró") hard, stiv, streng, derma (dérma) hud} . acrosclerosis ‹akrosklerose› fortykkelse av hud . på ekstremiteter (særlig fingre og tær, og ev. på hals og i ansikt, en form for scleroderma), syn. . acroscleroderma, sclerodactylia . . [f 3; acrosclerosis, . -es] {G akros (akro") Ò ytterst, øverst, skleros . . (sklhró") hard, stiv, streng} acrosoma ‹akrosom› kappelignende organell som . kler cellekjernen ved spissen av spermiehodet [n 3; acrosomatis, -a] {G akros (akro") Ò ytterst, øverst, . . soma (swma) ' kropp, legeme} . acrosomalis ‹akrosomal› som angår sædcellens . hodekappe (acrosoma), syn. acrosomaticus [3i; . . acrosomalis, -e] . acrosomaticus ‹akrosomatisk› som angår . sædcellens hodekappe (acrosoma), syn. acrosomalis . . [1,2; acrosomatica, -um] . acrospiroma ‹akrospirom› godartet . svettekjertelsvulst (se hidradenoma) [n 3; . acrospiromatis, -a] {G akros (akro") Ò ytterst, øverst, . . speira ' vinding, fletning, buktning, spiral, . (speira) kveil} acrotismus ‹akrotisme› ufølbar puls [m 2; . acrot.ismi, -i] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, kroteo . (krotéw) slå, klapre, skramle, krotos . (króto") slag, klapp, larm} acta kyst, strand, bredd [f 1; actae, -ae] {G akte. (akt´ j h) . . kyst, strand, bredd} actin- ‹aktin-› stråle [ordst.] {G aktis j i") stråle} . (akt´ actinicus ‹aktinsk› som angår stråle/stråling [1,2; . act.inica, -um] {G aktis j i") stråle} . (akt´ actinium ‹aktinium› grunnstoff med atomsymbol . Ac og atomnummer 89 (relativ atommasse 227, densitet 10,07 g/cm3, smeltepunkt 1050 °C, kokepunkt 3200 °C, elektronkonfigurasjon (Radon)6d17s2, oksidasjonstall 3; metallisk, meget radioaktivt, forekommer i små mengder i uranmalm, ett tonn malm inneholder 0,2 mg aktinium, dannes ved radioaktiv nedbrytning fra 235 U; aktinium ble oppdaget i 1899 av den franske kjemikeren André-Louis Debierne) [n 2; act.inii, -a] {G aktis j i") stråle} . (akt´ actino- ‹aktino-› stråle [ordst.+o] {G aktis j i") . (akt´ stråle} actinobacillosis ‹aktinobasillose› sykdom . forårsaket av bakterier i slekten Actinobacillus . (oftest hos husdyr, sjeldnere hos mennesker) [f 3; actinobacillosis, -es] .

activator Actinobacillus slekt med gramnegative, . fakultativt anaerobe, ubevegelige, ovale bakterier (kokkobasiller) i familien Pasteurellaceae (orden . Pasteurellales . ← klasse Gammaproteobacteria . gammaproteobakterier ← rekke Proteobacteria . proteobakterier ← rike Bacteria . bakterier; 18 arter, finnes i normalfloraen hos mennesker og andre pattedyr, gir oftere sykdom hos dyr, hos mennesker opptrer særlig artene A. hominis og A. ureae) [m 2; . . Actinobac.illi, -i] {G aktis j i") stråle, L bacillus liten . (akt´ . stav} stav, baculum/b aculus . . actinodermatitis ‹aktinodermatitt› . betennelsesreaksjon i huden pga. stråling [f 3; actinodermatitidis, -es] {G aktis j i") stråle, derma . . (akt´ . (dérma) hud} actinogenes ‹aktinogen› som skyldes . stråler/stråling, som gir opphav til stråler/stråling [3k; -, -, actinogenis] {G aktis j i") stråle, gennao . . (akt´ . (gennaw) ´ avle, føde, danne, genos (géno") slekt, rase, . familie, avkom, opphav, kjønn, gignomai (gígnomai) . bli til, dannes, fødes} Actinomyces slekt med grampositive, fakultativt . anaerobe, filamentøse bakterier i familien Actinomycetaceae (orden Actinomycetales . . ← klasse ikke fastsatt ← rekke Actinobacteria . aktinobakterier ← rike Bacteria . bakterier; 41/83 arter, bakteriekoloniene kan ligne sopp-hyfer, ble derfor tidligere kalt strålesopp, kan infisere dyr og mennesker og gi actinomycosis, særlig A. israelii . . hos mennesker og A. bovis hos storfe) [m 3; . Actinomycetis, -es] {G aktis j i") stråle, mykes . . (akt´ . (múkh") sopp} actinomycetoma ‹aktinomycetom› en type . mycetoma forårsaket av noen bakterier i ordenen . Actinomycetales og . (f.eks. arter i slektene Nocardia . Streptomyces) [n 3; actinomycetomatis, -a] {G aktis . . . (akt´ j i") stråle, mykes (múkh") sopp} . actinomycoma ‹aktinomykom› granulomatøs . hevelse/svulst karakteristisk for actinomycosis [n 3; . actinomycomatis, -a] . actinomycosis ‹aktinomykose› infeksjon . forårsaket av bakterier i slekten Actinomyces (særlig . A. israelii, . inngår i normalfloraen, trenger skadet vev og andre bakterier for å gi infeksjon, særlig i munnhule, tarm, lunger og kvinnelige kjønnsveier, gir granulomer og abscesser med fistelganger) [f 3; actinomycosis, -es] {G aktis j i") stråle, mykes . . (akt´ . (múkh") sopp} actinotherapia . ‹aktinoterapi› strålebehandling (særlig med lys av ulik bølgelengde) [f 1; actinotherap.iae, -ae] {G aktis j i") stråle, therapeia . (akt´ . (qerapeía) behandling, pleie, therapeuo . (qerapeúw) behandle, pleie, therapon (qerápwn) betjent, tjener, . pleier} actio ‹aksjon› handling, utførelse, virksomhet [f 3; . actionis, -es] {L ago . . handle, virke, gjøre, bevege, utføre, drive, føre, lede} activator ‹aktivator› en som beveger/aktiverer . (f.eks. om substans som aktiverer en annen substans eller en prosess; om en type

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 30 av 861)

activatus

kjeveortopedisk/ortodontisk apparatur som overfører muskelkraft ved tygging til kraft som beveger tenner i ønsket retning) [m 3; activatoris, . -es] {L ago . handle, virke, gjøre, bevege, utføre, drive, føre, lede} activatus ‹aktivert› gjort virksom, igangsatt [1,2; . activata, -um] {L ago . . handle, gjøre, bevege, utføre, drive, føre, lede} activitas ‹aktivitet› virksomhet [f 3; activitatis, -es] . . {L activus virksom, aktiv, ago . . handle, virke, gjøre, bevege, utføre, drive, føre, lede} activus ‹aktiv› virksom [1,2; activa, -um] {L ago . . . handle,virke, gjøre, bevege, utføre, drive, føre, lede} actualis ‹aktuell› som angår handling/virksomhet . (actus), som angår et bestemt tidspunkt, virkelig, . aktiv [3i; actualis, -e] . actualitas ‹aktualitet› det å være aktuell, . nåværende tilstand, betydning i øyeblikket [f 3; actualitatis, -es] {L actus handling, virksomhet, ago . . . handle,virke, gjøre, bevege, utføre, drive, føre, lede} actum ‹akt› handling, saksdokument [n 2; acti, -a] . . 1 handlet, utført, ago {L actus . handle, virke, gjøre, . bevege, utføre, drive, føre, lede} 1 ‹agert› handlet, utført [1,2; acta, -um] {L ago actus . . . handle,virke, gjøre, bevege, utføre, drive, føre, lede} 2 ‹agering› handling, bevegelse, virksomhet actus . [m 4; actus, -us] {L ago . . handle, virke, gjøre, bevege, utføre, drive, føre, lede} nål} acu-1 ‹aku-› nål [ordst.] {L acus . j uw) høre, acu-2 ‹aku-› hørsel [ordst.] {G akouo . (ako´ lytte} aculeatus som er forsynt med pigg(er)/torn(er) (se . aculeus), pigget, tagget, spiss, skarp [1,2; aculeata, . . -um] aculeus pigg, tagg, torn, brodd [m 2; aculei, -i] {L . . acus nål} . acumen spiss, pigg, skarpsindighet [n 3; acuminis, . . -a] {L acuo skjerpe, kvesse, spisse, acus nål} . . acuminatus tilspisset, spiss, skjerpet [1,2; . acuminata, spiss, pigg, . -um] {L acumen . skarpsindighet, acuo skjerpe, kvesse, spisse, acus nål} . . acupunctura ‹akupunktur› nålestikking . (opprinnelig kinesisk metode som tar sikte på å lindre plager ved å stikke nåler inn i huden på bestemte punkter) [f 1; acupuncturae, -ae] {L acus . . nål, punctura stikke} . stikking, pungo . 1 nål [f 4; acus, -us] acus . . 2 agn, halm, kornball [n 3; aceris, -a] acus . . -acusia . ‹-akusi› hørsel [suff./subst. f 1; -acus.iae, -ae] {G akousis (akousi") Ò hørsel, akouo j uw) høre, . . (ako´ lytte} -acusis ‹-akusis› hørsel [suff./subst. f 3; -acusis, . . -es] {G akousis (akousi") Ò hørsel, akouo j uw) høre, . . (ako´ lytte} acusticus ‹akustisk› som angår hørsel [1,2; acustica, . . -um] {G akousis (akousi") Ò hørsel, akouo j uw) . . (ako´ høre, lytte} acut(i)- ‹akut(i)-› skarp, spiss, akutt, plutselig [ordst.+(i)] {L acutus skarp, spiss, acuo skjerpe, . . kvesse, spisse, acus nål} .

adamantinoma acutifolius ‹akutifol› spissbladet [1,2; acutifolia, . . -um] {L acutus skarp, spiss, acuo skjerpe, kvesse, . . spisse, acus nål, folium blad} . . acutus ‹akutt› plutselig, skarp, spiss [1,2; acuta, . . -um] {L acuo skjerpe, kvesse, spisse, acus nål} . . acyanoblepsia . ‹acyanoblepsi› blå-/fiolettblindhet, manglende evne til å oppfatte blåfarger, syn. acyanopsia j . [f 1; acyanobleps.iae, -ae] {G a- (a-) ikke, uten, u-, kyaneos (kuaneo") ´ mørk blå, kyanos . . (kúano") blåfarget stoff/materiale, blepsis (bléyi") . syn, blepo . (blépw) se} acyanopsia . ‹acyanopsi› blå-/fiolettblindhet, manglende evne til å oppfatte blåfarger, syn. acyanoblepsia j . [f 1; acyanops.iae, -ae] {G a- (a-) ikke, uten, u-, kyaneos (kuaneo") ´ mørk blå, kyanos . . (kúano") blåfarget stoff/materiale, opsis (oyi") Ò syn, . utseende, opsomai (oyomai) Ò skal/vil se (futurum av . horao J aw) se)} . (or´ acyclicus ‹asyklisk› som er uten ringstruktur . (om kjemiske forbindelser); som ikke opptrer syklisk/periodisk [1,2; acyclica, -um] {G a- (a-) j . ikke, uten, u-, kyklos (kúklo") sirkel, ring, . krets} acylglycerolum ‹acylglyserol› ester dannet av . glyserol (glycerolum) og opp til tre fettsyrer (finnes . i planteoljer og animalsk fett, viktig energilager og energikilde i organismen), syn. glyceridum [n 2; . acylglyceroli, sur, aceo være sur/skarp, . -a] {L acidus . . G glykeros/glyk ys . . . (glukeró"/glukú") søt, L/F alcohol (se denne)} ad til, ved [prep. med akkusativ] adtil, ved [pref.; når andre ledd begynner med en konsonant, kan d i ad- bli assimilert, f.eks. accessorius, afferens, agglutinatio, alluvio, . . . . annexus, appendix, arrector, associatio, ascendens (eg. . . . . . asscendens), attritio] {L ad til, ved} . . ad acta til aktene (om sak som henlegges) [prep. . med akkusativ] [n 2 (plur. akk.); acti, -a] {L ad til, . ved, actum handling, saksdokument, actus handlet, . . utført, ago . handle, gjøre, bevege, utføre, drive, føre, lede} adactylia . ‹adaktyli› medfødt mangel på fingre/tær [f 1; adactyl.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, daktylos . (daktulo") ´ finger, tå} adactylus ‹adaktyl› misdannet foster/individ uten . fingre/tær [m 2; adactyli, -i] {G a- (a-) j ikke, uten, . u-, daktylos (da´ ktulo") finger, tå} . adaequatus ‹adekvat› lik, tilstrekkelig, dekkende, . passende [1,2; adaequata, . -um] {L adaequo . gjøre/være lik, sammenligne, nå opp til} adamanteus stålhard, diamanthard [1,2; . adamantea, stål, diamant, G . -um] {L adamas . adamas (adj ama") ´ stål, diamant, a- (a-) j ikke, uten, . u-, damao/dam azo ´ azw) ´ temme, tvinge, . . (damaw/dam erobre, overvinne} adamantinoma ‹adamantinom› vanligvis godartet . kjevesvulst utgått fra epitel i tannanlegg (lokalt invasiv, kan residivere eller metastasere), syn. ameloblastoma [n 3; adamantinomatis, -a] {L adamas . . . stål, diamant, G adamas (adj ama") ´ stål, diamant, a.

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 31 av 861)

adamantinus (a-) j ikke, uten, u-, damao/dam azo ´ azw) . . (damaw/dam´ temme, tvinge, erobre, overvinne} adamantinus stålhard, diamanthard (substantia . . adamantina = tannemalje) [1,2; adamantina, -um] . . {L adamas stål, diamant, G adamas (adj a´ ma") stål, . . diamant, a- (a-) j ikke, uten, u-, damao/dam azo . . (dam´aw/damazw) ´ temme, tvinge, erobre, overvinne} adamas stål, diamant [m 3; adamantis, -es] {G . . adamas (adj ama") ´ stål, diamant, a- (a-) j ikke, uten, . u-, damao/dam azo ´ azw) ´ temme, tvinge, . . (damaw/dam erobre, overvinne} adaptatio ‹adaptasjon› tilpasning [f 3; adaptationis, . . -es] {L adapto tilpasse} . adaptivus ‹adaptiv› tilpassende, som kan tilpasses, . tilpasningsdyktig [1,2; adapt.iva, -um] {L adapto . tilpasse} addendum sak/ting tilføyd, tillegg [n 2; addendi, . . -a] {L addendus tilføyd, addo legge/føye til} . . addendus tilføyd [1,2; addenda, -um] L addo . . . legge/føye til} addictio ‹addiksjon› avhengighet, vanebinding . (f.eks. i forhold til alkohol, medikamenter, narkotiske stoffer) [f 3; addictionis, -es] {L addictio . . tildømming, addico . bifalle, tildømme, overlate til} additamentum ‹additament› tillegg, tilsetning . [n 2; additamenti, -a] {L addo legge/føye til} . . additio ‹addisjon› tilføyelse, tillegg [f 3; additionis, . . -es] {L addo legge/føye til} . additionalis ‹addisjonell› som kommer i tillegg, . tilføyd [3i; additionalis, -e] {L addo legge/føye til} . . additivum ‹additiv› tilsatt stoff [n 2; addit.ivi, -a] . {L addo legge/føye til} . additivus ‹additiv› tilføyd, som tilsettes [1,2; . additiva, -um] {L addo legge/føye til} . . adducens ‹adduserende› tilførende, . innoverførende, som beveger ekstremitet inn mot kroppens midtlinje [3i; -, -, adducentis] {L adduco . . bringe/føre til} adductio ‹adduksjon› tilføring, innoverføring, . bevegelse av ekstremitet inn mot kroppens midtlinje [f 3; adductionis, -es] {L adduco . . bringe/føre til} adductor ‹adduktor› en som fører til/innover . (om muskel som beveger ekstremitet inn mot kroppens midtlinje) [m 3; adductoris, -es] {L adduco . . bringe/føre til} adductorius ‹adduktorisk› tilførende, . innoverførende, som angår adduktor (adductor) . [1,2; adductoria, -um] {L adduco . . bringe/føre til} adelph- ‹adelf-› lik, tvilling-, par- [ordst.] {G adelphos/adelph e. (adelf´ j o"/adelf´ j h) bror/søster; . broderlig/søsterlig, lik, parvis, tvilling-, dobbelt-} aden- kjertel [ordst.] {G aden j hn) kjertel} . (ad´ adenectomia . ‹adenektomi› kirurgisk fjerning av kjertel [f 1; adenectomiae, -ae] {G aden j hn) . . (ad´ kjertel, ektome. (ektom´ j h) bortskjæring, utskjæring, ektemno (ekt´ j emnw) skjære bort/ut, ek (ek) j fra, ut/bort . fra, av, temno (t´emnw) skjære} . adenectopia . ‹adenektopi› feilplassert kjertel [f 1; adenectopiae, -ae] {G aden j hn) kjertel, ek (ek) j . . (ad´

adenoidectomia fra, ut/bort fra, av, topos (tópo") sted, område, plass, . plassering} adeninum ‹adenin› en purinbase (C5H3N4·NH2) . (en av fire nitrogenholdige baser som inngår i DNA og RNA, den genetiske koden ligger i basenes rekkefølge, komplementær til tymin (thyminum) i DNA og til uracil (uracilum) i RNA, . . bundet til disse med to hydrogenbindinger; inngår også i forbindelsene adenosinmonofosfat (AMP), adenosindifosfat (ADP) og adensosintrifosfat (ATP) som er viktig i cellenes energiomsetning, samt inngår i syklisk AMP (cAMP) som er et viktig signalmolekyl) [n 2; aden.ini, -a] {G aden j hn) . (ad´ kjertel (adenin ble først isolert fra bukspyttkjertel)} adenitis ‹adenitt› betennelse i kjertel [f 3; . aden.itidis, -es] {G aden j hn) kjertel} . (ad´ adeno- kjertel [ordst.+o] {G aden j hn) kjertel} . (ad´ adenoacanthoma ‹adenoakantom› en type . adenocarcinoma med innslag av plateepitelceller [n . 3; adenoacanthomatis, -a] {G aden j hn) kjertel, . . (ad´ akantha (akanqa) Ò pigg, torn, ryggrad, akis/ak e. . . (ak´ j i"/ak´ j h) spiss, pigg} adenoameloblastoma ‹adenoameloblastom› . godartet svulst med odontogent epitel ordnet i noduler og ganger og omgitt av bindevev (opptrer særlig hos barn og ungdom i fremre del av kjevene), syn. adenomatoid odontogen tumor [n 3; adenoameloblastomatis, -a] {G aden j hn) kjertel, . . (ad´ E amel emalje, F esmail emalje, T smelzan smelte, G blastos . (blastó") knopp, spire, kim, blastano . (blastánw) spire, vokse} adenocarcinoma ‹adenokarsinom› ondartet . svulst utgått fra kjertelepitel eller med kjertellignende organisering [n 3; adenocarcinomatis, -a] {G aden j hn) kjertel, . . (ad´ karkinos (karkíno") krabbe, kreps, kreft} . adenocystoma ‹adenocystom› (se cystadenoma) . . adenofibroma ‹adenofibrom› godartet svulst . av bindevev og kjertelvev (særlig i livmor og livmorhals) [n 3; adenofibromatis, -a] {G aden j hn) . . (ad´ kjertel, L fibra trevl, tråd, fiber} . adenohypophysis ‹adenohypofysen› . fremre del/lapp av hypofysen (produserer hormoner som regulerer andre endokrine kjertler: adrenokortikotropt hormon (ACTH), tyroidstimulerende hormon (TSH), luteiniserende hormon (LH), follikkelstimulerende hormon (FSH), dessuten prolaktin (PRL), veksthormon/somatotropin (GH) og melanocyttstimulerende hormon (MSH)) [f 3; adenohypophysis, -es] {G aden j hn) kjertel, hypo. . . (ad´ (up´ J o) under, physis . (fúsi") natur, vesen, karakter, opprinnelse, dannelse, vekst, phyo . (fúw) vokse, frembringe, danne} adenoidectomia . ‹adenoidektomi› kirurgisk fjerning av svelgtonsillen (tonsilla . pharyngea/adenoid ea) . . (ved gjentatte infeksjoner i svelgtonsillen utvikles såkalte adenoide vegetasjoner, vegetationes adenoideae) [f 1; . . adenoidectomiae, -ae] {G aden j hn) kjertel, eidos . . (ad´ .

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 32 av 861)

adenoides

(eido") \ form, art, eido j h) . (eÒidw) se, vite, ektome. (ektom´ bortskjæring, utskjæring, ektemno (ekt´ j emnw) skjære . bort/ut, ek (ek) j fra, ut/bort fra, av, temno (témnw) . skjære} adenoides (se adenoideus) [3k; -, -, adeno.idis] . . adenoideus ‹adenoid› kjertellignende [1,2; . adenoidea, j hn) kjertel, eidos (eido") \ . -um] {G aden . (ad´ . form, art, eido . (eÒidw) se, vite} adenoidismus ‹adenoidisme› symptombilde . ved forstørret svelgtonsill (f.eks. munnpusting, snorking, nedsatt hørsel, tilbøyelighet til infeksjoner i øvre luftveier og mellomøret) [m 2; adenoid.ismi, -i] {G aden j hn) kjertel, eidos (eido") \ . (ad´ . form, art, eido . (eÒidw) se, vite} adenoiditis ‹adenoiditt› betennelse i adenoide . vegetasjoner (vegetationes adenoideae) i . . svelgtonsillen [f 3; adenoiditidis, -es] {G aden . . (ad´ j hn) kjertel, eidos (eido") \ form, art, eido . . (eÒidw) se, vite} adenolipoma ‹adenolipom› svulst av . kjertelvev og fettvev (særlig i skjoldbrusk- og biskjoldbruskkjertel), syn. lipoadenoma [n 3; . adenolipomatis, -a] {G aden j hn) kjertel, lipos . . (ad´ . (lípo") fett} adenolipomatosis ‹adenolipomatose› . utvikling/forekomst av mange adenolipomer (se adenolipoma) [f 3; adenolipomatosis, -es] {G aden . . . (ad´ j hn) kjertel, lipos (lípo") fett} . adenologaditis ‹adenologaditt› betennelse i øyets . bindehinne (conjunctiva) og dens kjertler (kan opptre . hos nyfødte etter smitte via fødselskanalen, syn. ophthalmia [f 3; adenologad.itidis, -es] . neonatorum) . {G aden j hn) kjertel, logades (logade") ´ det hvite i . (ad´ . øyet} adenolymphoma ‹adenolymfom› godartet svulst . med cystisk kjertelepitel og lymfoid stroma (oftest i glandula parotidea), . . syn. adenocystoma . papillare Warthins tumor [n 3; . lymphomatosum, . adenolymphomatis, -a] {G aden j hn) kjertel, L . . (ad´ lympha kildevann} . adenoma ‹adenom› godartet epitelial svulst med . kjertellignende organisering [n 3; adenomatis, -a] . {G aden j hn) kjertel} . (ad´ adenomatoides ‹adenomatoid› som ligner . adenom (adenoma) [3k; -, -, adenomato.idis] {G aden . . (ad´ j hn) kjertel, eidos (eido") \ form, art, eido . . (eÒidw) se, vite} adenomatosis ‹adenomatose› utvikling/forekomst . av mange adenomer (se adenoma) [f 3; . adenomatosis, -es] {G aden j hn) kjertel} . . (ad´ adenomatosus ‹adenomatøs› som angår eller har . karakter av adenom (adenoma) [1,2; adenomatosa, . . -um] {G aden j hn) kjertel} . (ad´ adenomerus ‹adenomer› den del av en kjertel . i utvikling der det foregår celledeling [m 2; adenomeri, -i] {G aden j hn) kjertel, meros . . (ad´ . (méro") del} adenomyoma ‹adenomyom› godartet svulst av . kjertelvev og mesenkymalt vev (særlig med glatt muskulatur i livmoren, uterus) (se adenomyosis) [n . .

adenotonsillectomia 3; adenomyomatis, -a] {G aden j hn) kjertel, mys . . (ad´ (mu") ' mus, rotte, muskel} adenomyomatosis ‹adenomyomatose› . utvikling/forekomst av mange adenomyomer (se adenomyoma) [f 3; adenomyomatosis, -es] {G aden . . . ' mus, rotte, muskel} (ad´ j hn) kjertel, mys (mu") adenomyosis ‹adenomyose› vekst av kjertelvev . fra livmorens slimhinne inn i livmorveggens muskulatur (ved samtidig hypertrofi av muskelvevet dannes adenomyoma ), syn. endometriosis . . interna/ uteri [f 3; adenomyosis, -es] {G aden j hn) . . . . (ad´ kjertel, mys (mu") ' mus, rotte, muskel} adenopathia . ‹adenopati› kjertellidelse (særlig brukt om forstørrelse av lymfeknuter, som tidligere ble kalt lymfekjertler) (se også lymphadenopathia) . [f 1; adenopath.iae, -ae] {G aden j hn) kjertel, . (ad´ pathos (páqo") det en utsettes for, lidelse, ulykke, . uhell, opplevelse, følelse, pasjon, lidenskap, pascho . (páscw) lide, oppleve, bli utsatt for} adenopharyngitis ‹adenofaryngitt› betennelse . i tonsiller og svelg [f 3; adenopharyng.itidis, -es] j hn) kjertel, pharygx (farugx) ´ (uttales {G aden . . (ad´ pharynx) svelg} . adenophlegmone ‹adenoflegmone› betennelse i . kjertel eller lymfeknute og i omgivende bindevev [f 1; adenophlegmones, -ae] {G aden j hn) kjertel, . . (ad´ phlegmone. (flegmon´h) betennelse, phlegma (flégma) . flamme, ild, varme, betennelse, slim, phlego . (flégw) brenne, blusse, flamme} adenophthalmia . ‹adenoftalmi› betennelse i øyelokkets kjertler (særlig glandulae tarsales, . . Meiboms kjertler) [f 1; adenophthalmiae, -ae] . {G aden j hn) kjertel, ophthalmos j o") øye, . (ad´ . (ofqalm´ ophthenai (ofq j hnai) ' sees (pass. inf. av horao J aw) . . (or´ se)} adenosarcoma ‹adenosarkom› ondartet svulst av . kjertelvev og bindevev [n 3; adenosarcomatis, -a] . {G aden j hn) kjertel, sarx (sa´ rx) kjøtt} . (ad´ adenosclerosis ‹adenosklerose› tilhardning av . kjertel (også brukt om lymfeknuter) [f 3; adenosclerosis, -es] {G aden j hn) kjertel, skleros . . (ad´ . (sklhró") hard, stiv, streng} adenosis ‹adenose› sykdom i kjertel eller . lymfeknute (uspesifisert); godartet kjertelnydannelse (særlig i kvinnens bryst, mamma, . og skjede, vagina) [f 3; adenosis, -es] {G aden j hn) . . . (ad´ kjertel} adenotomia . ‹adenotomi› kirurgisk snitt i en kjertel; kirurgisk snitt i svelgtonsill (for å fjerne den) [f 1; adenotom.iae, -ae] {G aden j hn) kjertel, . (ad´ tome. (tom´h) snitt, skjæring, temno (témnw) skjære} . adenotonsillectomia . ‹adenotonsillektomi› kirurgisk fjerning av svelgtonsillen (tonsilla . pharyngea) . og av ganetonsillene/mandlene (tonsillae . palatinae) [f 1; adenotonsillectomiae, -ae] {G aden . . . (ad´ j hn) kjertel, L tonsilla j h) . mandel, G ektome. (ektom´ bortskjæring, utskjæring, ektemno (ekt´ j emnw) skjære . bort/ut, ek (ek) j fra, ut/bort fra, av, temno (témnw) . skjære}

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 33 av 861)

adeo

adeo i den grad, så lenge som [adv.] . adeps fett [m 3; adipis, -es] . . adhaerens ‹adherent› fasthengende, tilklebet, . sammenvokst [3i; -, -, adhaerentis] {L adhaereo . . henge fast ved, klebe til} adhaerentia ‹adheranse› tilklebing, tilfesting, . sammenvoksning [f 1; adhaerentiae, -ae] {L . adhaereo henge fast ved, klebe til} . adhaesio ‹adhesjon› vedhenging, fasthenging, . tilklebing [f 3; adhaesionis, -es] {L adhaereo henge . . fast ved, klebe til} adhaesivum ‹adhesiv› klebende middel, lim [n 2; . adhaes.ivi, -a] {L adhaereo henge fast ved, klebe til} . adhaesivus ‹adhesiv› vedhengende, fasthengende, . tilklebet [1,2; adhaes.iva, -um] {L adhaereo henge . fast ved, klebe til} adherens (se adhaerens) . . adhesio (se adhaesio) . . ad hoc til dette, i dette øyemed, for anledningen [prep. med akkusativ] [påpekende pron.] {L ad til, ved, hoc dette} adhuc hittil, ennå, stadig, fremdeles [adv.] . adiadochokinesia . ‹adiadokokinesi› manglende evne til å utføre motsatt rettede bevegelser i hurtig rekkefølge, syn. adiadochokinesis [f 1; . adiadochokines.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, diadochos (diadoco") ´ etterfølgende, avløsende, . ev. diadoche. (diadoc´h) etterfølgelse, avløsning, rekkefølge, diadechomai (diadécomai) etterfølge, . avløse, kinesis (kínhsi") bevegelse, kineo . . (kinéw) bevege} adiadochokinesis ‹adiadokokinese› (se . adiadochokinesia) -es] . [f 3; adiadochokinesis, . adiaphoresis ‹adiaforese› mangelfull svetting . [f 3; adiaphoresis, -es] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, . diaphoresis (diafórhsi") fordamping, svetting, . spredning, plyndring, diaphoreo . (diaforéw) spre, frakte bort/gjennom/over, plyndre, dia. (dia) ´ gjennom, mellom, fra hverandre, phoreo . (foréw) stadig bære/frakte, besitte, phero . (férw) bære, frakte, bringe, føre} adiaphoria . ‹adiafori› manglende respons på stimulus pga. restitusjon etter forutgående stimulus (f.eks. refraktær periode hos nervecelle og muskelcelle) [f 1; adiaphoriae, -ae] {G adiaphoria . . (adiafor´ j ia) likegyldighet, adiaphoros (adi j aforo") ´ . ikke forskjellig, likegyldig, uvesentlig, a- (a-) j ikke, uten, u-, diaphero . (diaférw) være forskjellig/ulik, frakte gjennom/over, dia. (dia´ ) gjennom, mellom, fra hverandre, phero . (férw) bære, frakte, bringe, føre} ad injectionem til injeksjon [prep. med akkusativ] . [f 3 (akk. sing.); injectionis, -es] {L ad til, ved, injectio . . injeksjon, injicio . kaste inn, inngyte} adip(o)- fett [ordst.+(o)] {L adeps fett} . adipocele fettbrokk, brokk som inneholder . fett/fettvev, syn. lipocele -ae] {L . [f 1; adipoceles, . adeps fett, G kele . . (k´hlh) brokk, hevelse, svulst} adipocera likvoks (voksaktig substans som dannes . ved langsom nedbrytning av lik i fuktig miljø,

ad modum består av uoppløselige fettsalter, hemmer videre nedbrytning) [f 1; adipocerae, -ae] {L adeps fett, cera . . . voks} adipocytus ‹adipocytt› fettcelle, bindevevscelle . som er spesialisert for syntese og lagring av fett, syn. fett, G kytos lipocytus [m 2; adipocyti, . . . . -i] {L adeps (kúto") hulrom, beholder, kyo . (kúw) inneholde, være gravid/svanger, befrukte, unnfange} adipolysis ‹adipolyse› fettnedbryting, hydrolyse . av fett til frie fettsyrer og glyserol (glycerolum), syn. . lipolysis [f 3; adipolysis, -es] {L adeps fett, G lysis . . . . (lúsi") (opp)løsning, lyo . (lúw) løse (opp), løsne} adiponecrosis ‹adiponekrose› nekrose (necrosis) . . av fettvev [f 3; adiponecrosis, -es] {L adeps fett, G . . nekros . (nekró") lik (subst.), død (adj.)} adiposalgia . ‹adiposalgi› smertefulle områder i underhudsfettvevet, syn. panniculalgia . [f 1; adiposalg.iae, -ae] {L adeps fett, G algos (algo") Ò . . smerte} adiposis fedme (syn. adipositas, obesitas, . . . polypionia), . økt fettavleiring i vev og organer (ved adiposis . dolorosa . dannes mange smertefulle lipomer, syn. Dercums sykdom, lipomatosis [f 3; . dolorosa) . adiposis, -es] {L adeps fett} . . adipositas ‹adipositet› fedme, syn. adiposis, . . obesitas, polypionia -es] {L adeps . . [f 3; adipositatis, . . fett} adiposus ‹adipøs› fettrik, fet [1,2; adiposa, -um] {L . . adeps fett} . adipsia . ‹adipsi› manglende tørst [f 1; adips.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, dipsa (díya) tørst} . aditus inngang, adgang, tilgang [m 4; aditus, -us] . . {L adeo gå/komme til} . adjectum tillegg, tilføyelse [n 2; adjecti, -a] {L . . adjicio . legge/føye til} adjunctio ‹adjunksjon› tilføyelse, tilknytning, . sammenbinding, forening [f 3; adjunctionis, -es] . {L adjungo tilføye, tilknytte, forbinde med} . 1 ‹adjuvant› hjelpende, støttende [3i; -, -, adjuvans . adjuvantis] {L adjuvo hjelpe, støtte} . . 2 ‹adjuvant› legemiddel som hjelper et adjuvans . annet legemiddel (øker effekten eller minsker ubehaget) [n 3; adjuvantis, -ia] {L adjuvans . . hjelpende, støttende, adjuvo hjelpe, støtte} . ad lib. fork. for ad libitum . ad libitum til/etter behag [prep. med akkusativ] . [m 4 (akk. sing.); libitus, -us] {L ad til, ved, libitus . . behag, libet . behage} adminiculum støtte, (av)stiver [n 2; admin.iculi, . -a] {L ad til, ved, mineo springe fram, stå opp/ut} . admirabilis ‹admirabel› beundringsverdig [3i; . admirabilis, -e] {L admiror . . beundre} admiratio ‹admirasjon› beundring [f 3; . admirationis, -es] {L admiror . . beundre} admissio ‹admisjon› adgang, tillatelse [f 3; . admissionis, -es] {L admitto . . slippe fram, tillate} ad modum ved/etter måten/metoden, ifølge, på . samme måte som [prep. med akkusativ] [m 2 (akk. sing.); modi, -i] {L ad til, ved, modus mål, størrelse, . . omfang, grense, ende, måtehold, måte, vis, form}

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 34 av 861)

admorsus

admorsus biting, gnaging [m 4; admorsus, -us] {L . . admordeo bite i, gnage på} . ad mortem til døden [prep. med akkusativ] [f 3 . (akk. sing.); mortis, -es] {L ad til, ved, mors død, . morior dø} . adnatus ‹adnat› som er født til/med, som ved . fødselen er forbundet med (brukt om medfødt sammenvoksning av organer) [1,2; adnata, . -um] {L agnascor å bli født i tillegg til (en allerede . eksisterende arving)} adnex.itis ‹adneksitt› betennelse i organer tilknyttet livmoren (dvs. eggledere og eggstokker, adnexa . uteri) [f 3; adex.itidis, -es] {L adnexum det som er . . tilknyttet, adnexus tilknyttet, adnecto . . knytte til, forbinde med} adnexum ‹adneks› det som er tilknyttet (f.eks. . adnexa livmorstilknyttede organer, dvs. . uteri, . eggledere og eggstokker) [n 2; adnexi, . -a] {L adnexus . tilknyttet, adnecto . knytte til, forbinde med} 1 ‹adneks› tilknytning, forbindelse [m 4; adnexus . adnexus, -us] {L adnecto . . knytte til, forbinde med} 2 tilknyttet, forbundet med [1,2; adnexa, adnexus . . -um] {L adnecto . knytte til, forbinde med} ad notam til etterretning, til å merke seg [prep. . med akkusativ] [f 1 (akk. sing.); notae, -ae] {L ad til, . ved, nota . merke, tegn} 1 ‹adolescent› ung, oppvoksende [3i; -, adolescens . -, adolescentis] {L adolesco vokse opp/til} . . 2 ung mann/kvinne, ungdom [m,f 3; adolescens . adolescentis, -es] {L adolesco vokse opp/til} . . adolescentia ‹adolescens› ungdom, ungdomstid . [f 1; adolescentiae, -ae] {L adolesco vokse opp/til} . . adolfactorius ‹adolfaktorisk› nær lukteområdet i . hjernen, syn. parolfactorius (area adolfactoria . . . = area . subcallosa) [1,2; adolfactoria, -um] {L ad til, ved, . . olfacio . lukte, oleo . lukte, dufte, stinke, facio . gjøre, utføre, lage, skape, fremkalle} adoralis ‹adoral› nær munnen, i retning mot . munnen [3i; adoralis, -e] {L ad til, ved, os munn} . ad rem til saken [prep. med akkusativ] [f 5 (akk. sing.); rei, . res] {L ad til, ved, res ting, sak} adrenalectomia . ‹adrenalektomi› kirurgisk fjerning av binyre, syn. adrenectomia, . epinephrectomia, . suprarenalectomia . [f 1; adrenalectom.iae, -ae] {L ad til, ved, ren nyre, G ektome. (ektom´ j h) bortskjæring, utskjæring, ektemno . (ekt´ j emnw) skjære bort/ut, ek (ek) j fra, ut/bort fra, av, temno (t´emnw) skjære} . adrenalinum ‹adrenalin› hormon som produseres . i binyremargen (påvirker adrenerge reseptorer, øker den perifere motstand i blodårene og derved blodtrykket, stimulerer hjertet, øker nedbrytningen av glykogen, utskilles ved stress og hypoglykemi), syn. epinephrinum [n 2; adrenalini, . . -a] {L ad ved, ren nyre} adrenalis ‹adrenal› ved nyren (f.eks. binyren, . glandula adrenalis/supraren alis) [3i; adrenalis, -e] {L . . . . ad ved, ren nyre}

adstringens adrenalitis ‹adrenalitt› betennelse i binyren . adrenalis/supraren alis) [f 3; adrenalitidis, (glandula . . . . -es] {L ad ved, ren nyre} adrenarche ‹adrenarke› fysiologisk økning i . binyrebarkens aktivitet når kjønnsmodningen begynner i 6–8 årsalderen (gir økt produksjon av mannlige kjønnshormoner, androgener, hos begge kjønn, stimulerer f.eks. vekst av kjønnshår) [f 1; adrenarches, -ae] {L ad ved, ren nyre, G arche. . (arc´ j h) begynnelse, opprinnelse, rike, archo (arcw) Ò . begynne, være først, lede} adrenectomia . ‹adrenektomi› (se adrenalectomia) . adrenergicum ‹adrenergikum› middel med . samme virkning som hormonet adrenalinum eller . det beslektede noradrenalinum [n 2; adrenergici, . . -a] {L ad til, ved, ren nyre, G ergon (ergon) Ò arbeid, . virksomhet} adrenergicus ‹adrenerg› med samme virkning . som hormonet adrenalinum eller det beslektede . noradrenalinum; som angår nervefibre . som anvender adrenalin/noradrenalin som transmittersubstans [1,2; adrenergica, -um] {L ad . til, ved, ren nyre, G ergon (ergon) Ò arbeid, virksomhet} . adrenocorticotropinum ‹adrenokortikotropin› . adrenokortikotropt hormon (ACTH, produseres i hypofysens forlapp, regulerer hormonproduksjonen i binyrebarken), syn. corticotropinum [n 2; adrenocorticotrop.ini, -a] {L . ad til, ved, ren nyre, cortex bark, G tropos (trópo") . . vending, dreining, retning, måte, ev. trope. (trop´h) vending, dreining, trepo . (trépw) vende, snu, dreie, forandre, lede} adrenogenitalis ‹adrenogenital› som angår . binyrene (sing. glandula adrenalis/supraren alis) og . . . kjønnsorganene (genitalia) [3i; adrenogenitalis, -e] . . adrenoleukodystrophia . ‹adrenoleukodystrofi› arvelig lidelse med demyelinisering av den hvite substansen i hjernen og med atrofi av binyrebarken (kjønnsbundet recessiv arvegang med mutasjon i genet ABCD1 i posisjon Xq28, genet koder for proteinet «ATP-binding cassette, subfamily D, member 1”) [f 1; adrenoleukodystophiae, -ae] {L ad . til, ved, ren nyre, G leukos . (leukó") hvit, lys, klar, dys- (dus-) dårlig, vanskelig, trophe. (trof´h) ernæring, føde, oppfostring, livsvilkår, trepho (tréfw) ernære, . oppfostre} 1 ‹adsorbent› adsorberende, som binder adsorbens . til sin overflate [3i; -, -, adsorbentis] {L ad til, ved, . sorbeo suge til seg, sluke} . 2 ‹adsorbent› adsorberende middel, adsorbens . middel som binder til sin overflate [n 3; adsorbentis, -ia] {L ad til, ved, sorbeo suge til seg, . . sluke} adsorptio ‹adsorpsjon› binding av gass, væske eller . oppløst stoff til overflaten av et fast stoff [f 3; adsorptionis, -es] {L ad til, ved, sorbeo suge til seg, . . sluke} 1 ‹adstringent› adstringerende, adstringens . sammentrekkende, sammensnørende, snurpende, snerpende, syn. astringens (se også stypticus) [3i; -, . .

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 35 av 861)

adstringens

-, adstringentis] {L adstringo trekke/snøre sammen, . . stramme} 2 ‹adstringent› adstringens . adstringerende/sammentrekkende/snurpende middel (se også stypticum) [n 3; adstringentis, -ia] {L . . adstringens sammentrekkende, sammensnørende, . adstringo trekke/snøre sammen, stramme} . adsuetudo (se assuetudo) . . adsurgens som reiser/retter seg opp [3i; -, -, . adsurgentis] {L adsurgo reise seg} . . adulter ekteskapsbryter, elsker [m 2; adulteri, -i] {L . . adultero begå ekteskapsbrudd, forfalske, ad til, ved, . altero forandre, alter den ene eller den andre av to, . . annen, andre} adultera ekteskapsbryter, elskerinne [f 1; . adulterae, -ae] {L adultero begå ekteskapsbrudd, . . forfalske, ad til, ved, altero forandre, alter den ene . . eller den andre av to, annen, andre} adulterinus falsk, uekte [1,2; adulterina, -um] . . {L adulter/ad ultera ekteskapsbryter, adultero begå . . . ekteskapsbrudd, forfalske, ad til, ved, altero . forandre, alter den ene eller den andre av to, annen, . andre} adultus voksen, fullvoksen, utviklet [1,2; adulta, . . -um] {L adolesco vokse opp/til} . adumbilicalis ‹adumbilikal› ved navlen [3i; . adumbilicalis, -e] {L ad til, ved, umbilicus navle, . . midtpunkt, G omphalos j o") navle, midtpunkt, . (omfal´ skjoldknapp} aduncus bøyd, krum, hakeformet [1,2; adunca, . . -um] adustus svidd, (sol)brent [1,2; adusta, -um] {L aduro . . . svi, brenne} ad usum externum til utvortes bruk [prep. med . . akkusativ] [m 4 (akk. sing.); usus, -us] [1,2 (akk. . sing.); externa, -um] {L ad til, ved, usus bruk, externus . . . ytre} ad usum internum til innvortes bruk [prep. med . . akkusativ] [m 4 (akk. sing.); usus, -us] [1,2 (akk. . sing.); interna, -um] {L ad til, ved, usus bruk, internus . . . indre} ad usum proprium til eget (behandlerens) bruk . . [prep. med akkusativ] [m 4 (akk. sing.); usus, -us] [1,2 . (akk. sing.); propria, -um] {L ad til, ved, usus bruk, . . proprius egen/eget} . adventitia det ytterste bindevevslaget i en struktur . eller et organ (særlig om det ytterste laget i blodåreveggen, kortform for tunica adventitia) [f 1; . . adventitiae, -ae] {L advenio komme til} . . adventitius som kommer til, ytre [1,2; adventitia, . . -um] {L advenio komme til} . adversarius ‹adversær› som er vendt/rettet mot, . motsatt, fiendtlig [1,2; adversaria, -um] {L adversus . . som er vendt mot, motsatt, adverto . vende/rette mot} 1 mot, imot, overfor [prep. med akkusativ] adversus . {L ad til, ved, versus i retning av, mot} . 2 som er vendt mot, som er rett overfor, adversus . som vender fronten mot, motsatt [1,2; adversa, . -um] {L adverto . vende/rette mot}

aequator 3 imot, motsatt [adv.] {L adverto adversus . . vende/rette mot} adynamia . ‹adynami› kraftløshet, svakhet, svekkelse, syn. asthenia -ae] . [f 1; adynamiae, . {G adynamia . kraftløshet, svakhet, svekkelse, manglende makt/evne, a- (a-) j ikke, uten, u-, dynamis (d´unami") kraft, styrke, makt, evne, mengde, . dynamai (d´unamai) kunne, makte, være i stand til} . aedes/ aedis rom, værelse, tempel; hus, bikube (i . . plur.) [f 3; aedis, -es] . Aedes slekt i stikkmyggfamilien Cul.icidae (orden . D.iptera tovinger ← klasse Insecta insekter ← rekke . Arthropoda leddyr ← rike Animalia . . dyr; 960/1029 arter, flere overfører sykdomsfremkallende virus, A. aegypti kan overfører virus som bl.a. . . og A. albopictus gir gul feber (febris flava), denguefeber og zikafeber) . . [m 3; Aedis, - es] {G aedes j h") ubehagelig, . . (ahd´ motbydelig, a- (a-) j ikke, uten, u-, edos (hdo") \ glede, . fornøyelse, nytelse, hedomai (hdomai) { nyte, ha glede . av} aedificium bygning [n 2; aedif.icii, -a] {L aedifico . . bygge} aedilis som angår rom/værelse/tempel (aedes) [3i; . . aedilis, -e] . aeg- geit [ordst.] {G aix . (aÒix) geit} 1 syk, lidende, bekymret [1,2; aegra, -um] aeger . . 2 syk person, pasient [m 2; aegri, -i] {L aeger aeger . . . syk, lidende, bekymret} aeglefinus hyse, kolje [m 2; aeglef.ini, -i] {F aiglefin . hyse, kolje} aegrimonia sorg, bekymring [f 1; aegrimoniae, . . -ae] {L aeger syk, lidende, bekymret} . aegritudo sykdom [f 3; aegritudinis, -es] {L aeger . . . syk, lidende, bekymret} 1 syk [1,2; aegrota, -um] {L aeger syk, aegrotus . . . lidende, bekymret} 2 en som er syk, pasient [m 2; aegroti, aegrotus . -i] . {L aeger syk, lidende, bekymret} . aelurus katt [m 2; aeluri, (aÒilouro") . . -i] {G ailouros . katt} -aemia . ‹-emi› blod [suff./subst. f 1; -aem.iae, -ae] {G haima (aima) | blod} . aeneus som er laget av kobber eller bronse (aes), . . bronsefarget [1,2; aenea, -um] . aepy- høy, bratt [ordst.] {G aipys j u") høy, bratt} . (aip´ aequabilis lik, ensartet, jevn, upartisk, rettferdig . [3i; aequabilis, -e] {L aequo gjøre lik, aequus lik, . . . ensartet, jevn, rolig, gunstig, rettferdig} aequalis ‹ekval› lik, jevn [3i; aequalis, -e] {L aequo . . . gjøre lik, aequus lik, ensartet, jevn, rolig, gunstig, . rettferdig} aequatio ‹ekvasjon› det å gjøre lik, utjevning, . (ut)ligning [f 3; aequationis, -es] {L aequo gjøre . . lik, aequus lik, ensartet, jevn, rolig, gunstig, . rettferdig} aequator ‹ekvator› den som gjør lik (f.eks. . linje/sirkel som deler en kule i to like store deler) [m 3; aequatoris, -es] {L aequo gjøre lik, aequus lik, . . . ensartet, jevn, rolig, gunstig, rettferdig}

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 36 av 861)

aequatorialis

aequatorialis ‹ekvatorial/ekvatoriell› som angår . eller ligger ved ekvator (aequator) [3i; aequatorialis, . . -e] aequi- ‹ekvi-› lik, jevn [ordst.] {L aequus lik, ensartet, . jevn, rolig, gunstig, rettferdig} aequilibritas ‹ekvilibritet› likevekt (særlig . om forholdet mellom naturkreftene) [f 3; aequilibritatis, -es] {L aequus lik, ensartet, jevn, . . rolig, gunstig, rettferdig, libra vekt} . aequilibrium ‹ekvilibrium› likevekt [n 2; . aequil.ibrii, -a] {L aequus lik, ensartet, jevn, rolig, . gunstig, rettferdig, libra vekt} . aequipotens ‹ekvipotent› som har lik kraft/styrke . [3i; -, -, aequipotentis] {L aequus lik, ensartet, jevn, . . rolig, gunstig, rettferdig, potens som er i stand . til, mektig, kraftig, sterk, virksom, innflytelsesrik, possum kunne, makte, være sterk/i stand til, potis . . som er i stand til, kraftig, mektig, sterk, sum være} aequipotentialis ‹ekvipotensiell› som har lik . mulighet, som kan utvikles i samme retning og i samme grad; som har lik spenning [3i; aequipotentialis, -e] {L aequus lik, ensartet, jevn, . . rolig, gunstig, rettferdig, potens som er i stand . til, mektig, kraftig, sterk, virksom, innflytelsesrik, possum kunne, makte, være sterk/i stand til, potis . . som er i stand til, kraftig, mektig, sterk, sum være} aequitas likhet, rettferdighet, ro, likevekt [f 3; . aequitatis, -es] L aequus lik, ensartet, jevn, rolig, . . gunstig, rettferdig} aequivalens ‹ekvivalent› som har samme verdi, . likeverdig [3i; -, -, aequivalentis] {L aequus lik, . . ensartet, jevn, rolig, gunstig, rettferdig, valens . sterk, kraftig, frisk, mektig, vektig, valeo . være sterk/kraftig/frisk/mektig/verd} aequivalentia ‹ekvivalens› likeverd [f 1; . aequivalentiae, -ae] {L aequus lik, ensartet, . . jevn, rolig, gunstig, rettferdig, valens sterk, . kraftig, frisk, mektig, vektig, valeo . være sterk/kraftig/frisk/mektig/verd} aequor flate, hav(flate) [n 3; aequoris, -a] {L aequus . . . lik, ensartet, jevn, rolig, gunstig, rettferdig} aequoreus som angår havet (aequor) [1,2; aequorea, . . . -um] aequus lik, ensartet, jevn, rolig, gunstig, rettferdig . [1,2; aequa, -um] . aer luft, atmosfære [m 3; aeris, -es] {G aer . . . (aéj r) luft} aer- luft (de to vokalene uttales hver for seg) [ordst.] {G aer . (aéj r) luft} aeraemia . ‹aeremi› luft i blodet, luftemboli, syn. aeroembolismus [f 1; aeraemiae, -ae] {G aer . . . (aéj r) luft, haima (aima) | blod} . aereus som er laget av kobber/bronse (aes) [1,2; . aerea, -um] . aerius som angår luft (aer) [1,2; aeria, -um] . . . aero- luft (de to vokalene uttales hver for seg) [ordst.+o] {G aer . (aéj r) luft} aerobicus ‹aerob› som lever/vokser med oksygen . til stede, oksygenkrevende (om mikroorganismer) [1,2; aerobica, -um] {G aer . . (aéj r) luft, bios . (bío") liv}

aeschrolalia aerodontalgia . ‹aerodontalgi› tannsmerter ved redusert lufttrykk (f.eks. ved flyvning i stor høyde, kan skyldes relativ økning i innelukket trykk, f.eks. i pulpa, i spalte under tannfylling eller i overkjevebihulen, sinus maxillaris), syn. . . barodontalgia . [f 1; aerodontalg.iae, -ae] {G aer . (aéj r) luft, odous j u") tann, algos (algo") Ò smerte} . (odo´ . aeroembolismus ‹aeroembolisme› luftbobler i . blodet (kan introduseres ved operasjoner, traumer, infusjoner eller når gass, særlig nitrogen, oppløst i blodet danner luftblærer ved trykkfall, f.eks. ved flyvning i stor høyde uten trykkabin og ved for rask oppstigning etter dykking), syn. aeraemia . [m 2; aeroembol.ismi, -i] {G aer . . (aéj r) luft, embolos (embolo") Ò propp, plugg, kile, emballo j allw) . (emb´ kaste/sette inn, en (en) j i, på, ved, blant, ballo ´ . (ballw) kaste} aerogenes ‹aerogen› gassdannende, som stammer . fra luften [3k; -, -, aerogenis] {G aer . . (aéj r) luft, gennao . (gennaw) ´ avle, føde, danne, genos (géno") slekt, rase, . familie, avkom, opphav, kjønn, gignomai (gígnomai) . bli til, dannes, fødes} aerophagia . ‹aerofagi› svelging av luft, luftsluking [f 1; aerophagiae, -ae] {G aer . . (aéj r) luft, phagein . (fagein) ' spise, fortære, innta (inf. av esthio j iw))} . (esq´ aerophobia . ‹aerofobi› sykelig redsel for trekk og frisk luft [f 1; aerophob.iae, -ae] {G aer . (aéj r) luft, phobos (fóbo") redsel, frykt, angst, skrekk, phebomai . . (fébomai) flykte i redsel} aerophorus brusende [1,2; aerophora, -um] {G . . aer . (aéj r) luft, phora. (forá) bæring, bevegelse, phero . (férw) bære, frakte, bringe, føre} aerosinus.itis ‹aerosinusitt› ikke-infeksiøs inflammasjon i bihule (oftest pannebensbihulen, sinus frontalis, skyldes ukorrigert trykkforskjell . . mellom luften i bihulen og luften i omgivelsene ved trykkendring, oftest ved redusert relativt trykk i bihulen, f.eks. under landing med fly, forutsetter at passasjen fra bihulen til nesehulen er tilstoppet), syn. barosinusitis [f 3; aerosinus.itidis, -es] {G . aer buktning, krumning, fold, . (aéj r) luft, L sinus . fordypning, hulrom} aerotaxis ‹aerotakse› retningsbestemt bevegelse av . en organisme i forhold til luft eller oksygen (til eller fra kilden) [f 3; aerotaxis, -es] {G aer . . (aéj r) luft, taxis . (táxi") ordning, orden, oppstilling, innretting, tasso . (tássw) ordne, stille opp, plassere} aeruginosus som er dekket med . kobberirr/spanskgrønt (aerugo), . spanskgrønnfarget [1,2; aeruginosa, -um] . aerugo kobberirr, spanskgrønt; misunnelse, . griskhet [f 3; aeruginis, -es] {L aes malm, kobber, . bronse} aerumna slit, strev, besvær, trengsel, nød [f 1; . aerumnae, -ae] . aes malm, kobber, bronse [n 3; aeris, -a] . . aeschrolalia . ‹eskrolali› sykelig trang til å bruke uanstendige og tabubelagte ord og uttrykk (f.eks. ved schizofreni og Tourettes syndrom), syn. coprolalia -ae] {G aischros . [f 1; aeschrolaliae, . .

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 37 av 861)

aesculus (aiscr´ j o") skammelig, skjendig, uanstendig, heslig, stygg, aischos (aisco") \ skam, stygghet, misdannelse, . lalia. (lalia´ ) snakking, prating, tale, laleo . (laléw) snakke, prate, tale} aesculus vintereik (plante) [f 2; aesculi, -i] . . Aesculus hestekastanje, planteslekt i lønnefamilen . Sapindaceae (lønneordenen Sapindales . . ← klasse Magnoliopsida/Eudic otidae tofrøbladete . . blomsterplanter ← rekke Tracheophyta karplanter, . ev. Magnoliophyta dekkfrøete blomsterplanter . ← rike Plantae planter; 19/50 arter, f.eks. . (vanlig) hestekastanje A. hippocastanum, anvendt . som medisinplante med bl.a. blodårestyrkende, sirkulasjonsfremmende og antiinflammatorisk virkning) [f 2; Aesculi, -i] {L aesculus vintereik} . . aestas sommer [f 3; aestatis, -es] . . -aesthesia . ‹-estesi› følelse, sansning, fornemmelse [suff./subst. f 1; -aesthes.iae, -ae] {G aisthesis . (aÒisqhsi") følelse, sansning, fornemmelse, aisthanomai (aisq j anomai) ´ føle, sanse, oppfatte, . fornemme} aesthes(io)- ‹estes(io)-› følelse, sansning, fornemmelse [ordst.+(io)] {G aisthesis (aÒisqhsi") . følelse, sansning, fornemmelse, aisthanomai . (aisq j anomai) ´ føle, sanse, oppfatte, fornemme} aesthesioblastus ‹estesioblast› embryonal celle . som utvikles til ganglieceller, syn. ganglioblastus [m . 2; aesthesioblasti, -i] {G aisthesis (aÒisqhsi") følelse, . . sansning, fornemmelse, aisthanomai (aisq j a´ nomai) . føle, sanse, oppfatte, fornemme, blastos . (blastó") knopp, spire, kim, blastano . (blastánw) spire, vokse} aesthesiogenicus ‹estesiogen› som fremkaller . sansefornemmelse [1,2; aesthesiogenica, -um] {G . aisthesis (aÒisqhsi") følelse, sansning, fornemmelse, . aisthanomai (aisq j anomai) ´ føle, sanse, oppfatte, . fornemme, gennao . (gennáw) avle, føde, danne, genos . (géno") slekt, rase, familie, avkom, opphav, kjønn, gignomai (gígnomai) bli til, dannes, fødes} . aesthesiologia . ‹estesiologi› studiet av og læren om sansene (sansningen og sanseorganene) [f 1; aesthesiolog.iae, -ae] {G aisthesis (aÒisqhsi") følelse, . sansning, fornemmelse, aisthanomai (aisq j a´ nomai) . føle, sanse, oppfatte, fornemme, logos (lógo") ord, . tale, uttrykk, beretning, fortelling, tanke, fornuft, beregning, lego . (légw) legge/ligge, samle, plukke, ordne, velge, si, fortelle, regne} aestimatio verdsetting, vurdering, bedømmelse, . verdi [f 3; aestimationis, -es] {L aestimo verdsette, . . vurdere, bedømme, anse} aestivalis ‹estival› som angår sommer (aestas), . . sommerlig [3i; aestivalis, -e] . aestivatio ‹estivasjon› knopptilstand hos en . blomst; dvaletilstand hos dyr ved varm og tørr sommer [f 3; aestivationis, -es] {L aestivus som . . angår sommeren, aestas sommer} . aestivus ‹estiv› som angår sommer (aestas), . . sommerlig [1,2; aestiva, -um] . aestus hete, glød, bølging, uro [m 4; aestus, -us] . . {G aithos (aiqo") \ brennende hete, ild, brann, aitho . . (aÒiqw) tenne, brenne}

aetiotropicus aet- ørn [ordst.] {G aetos j o") ørn} . (aet´ aetas alder, levetid, tidsalder [f 3; aetatis, -es] . . aeternitas evighet [f 3; aeternitatis, -es] {L aeternus . . . evig} aeternus evig [1,2; aeterna, -um] . . aethanolum ‹etanol› etylalkohol (CH3-CH2OH) [n . 2; aethanoli, ren og klar luft, himmel, . -a] {L aether . G aither j hr) ren og klar luft, himmel, L/F alcohol . (aiq´ . (se denne)} aether ‹eter› ren og klar luft, himmel; kjemisk . forbindelse med formelen R-O-R' (hvor R og R' er alkyl- eller fenylradikaler; dietyleter, C2H5-O-C2H5, brukt som inhalasjonsanestesimiddel) [m 3; aetheris, -es] {G aither j hr) ren og klar luft, . . (aiq´ himmel} aethereus ‹eterisk› som angår eter (aether), . . eterholdig, som lever i luft, flyktig, overjordisk, himmelsk, syn. aetherius [1,2; aetherea, -um] {G . . aitherios (aiq´ j erio") som angår luft/himmel, eterisk, . aither j hr) ren og klar luft, himmel} . (aiq´ aetherius (se aethereus) . . aethiopicus ‹etiopisk› som angår Etiopia [1,2; . aethiopica, -um] {G Aithiopia j ia) Etiopia, . . (Aiqiop´ Aithiops (aiq´ j ioy) etiopier, aithos j o") brent, aitho . . (aiq´ . (aÒiqw) tenne, brenne} aethylenum ‹etylen› det enkleste alkenet . (H2C=CH2) (fargeløs brennbar gass, utstrakt bruk i petrokjemisk industri, bl.a. i produksjon av polyetylenplast) [n 2; aethyleni, -a] {L aether ren og . . klar luft, himmel, G aither j hr) ren og klar luft, . (aiq´ himmel, hyle { virke, materiale, skog} . (ulh) aethylicus som angår etyl (aethylium) [1,2; . . aethylica, -um] . aethylismus ‹etylisme› alkoholforgiftning, . alkoholavhengighet (gjelder etylalkohol/ethanolum), syn. alcoholismus [m 2; . . aethylismi, -i] {L aether ren og klar luft, himmel, G . . aither j hr) ren og klar luft, himmel, hyle { . (aiq´ . (ulh) virke, materiale, skog} aethylium ‹etyl› alkoholradikalet CH3CH2- [n 2; . aethylii, -a] {L aether ren og klar luft, himmel, G . . aither j hr) ren og klar luft, himmel, hyle { . (aiq´ . (ulh) virke, materiale, skog} aeti(o)- ‹eti(o)-› årsak [ordst.+(o)] {G aitia j ia) . (ait´ årsak, ansvar, skyld} aetiologia . ‹etiologi› studiet av og læren om sykdomsårsakene [f 1; aetiolog.iae, -ae] {G aitia . (ait´ j ia) årsak, ansvar, skyld, logos (lógo") ord, . tale, uttrykk, beretning, fortelling, tanke, fornuft, beregning, lego . (légw) legge/ligge, samle, plukke, ordne, velge, si, fortelle, regne} aetiologicus ‹etiologisk› som angår etiologi . (aetiologia) -um] . [1,2; aetiologica, . aetiotropicus ‹etiotrop› som er rettet mot . sykdommens årsak [1,2; aetiotropica, -um] {G aitia . . (ait´ j ia) årsak, ansvar, skyld, tropos (trópo") vending, . dreining, retning, måte, ev. trope. (trop´h) vending, dreining, trepo . (trépw) vende, snu, dreie, forandre, lede}

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 38 av 861)

aevum

aevum tid, evighet, levetid, alder, menneskealder [n . 2; aevi, -a] {G aion j ´ tid, evighet, levetid, alder, . . (aiwn) menneskealder} af- (se ad-) afebrilis ‹afebril› som er uten feber, feberfri [3i; . afebr.ilis, -e] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, L febris feber} . afer afrikansk [1,2; afra, -um] . . affectio ‹affeksjon› påvirkning, innvirkning, . (sykelig) tilstand, lidelse, forstyrrelse, hengivenhet, velvilje [f 3; affectionis, -es] {L afficio . . påvirke} affectivus ‹affektiv› som angår følelse/affekt, . følelsesbetont [1,2; affectiva, -um] {L afficio . . påvirke} affectus ‹affekt› sterk sinnsbevegelse [m 4; affectus, . . -us] {L afficio . påvirke} afferens ‹afferent› tilførende (f.eks. om nerve som . leder impulser inn til sentralnervesystemet) [3i; -, -, afferentis] {L affero føre/bringe til} . . aff.inis beslektet, forbundet [3i; aff.inis, -e] affinitas ‹affinitet› slektskap, tilknytning, . tiltrekning [f 3; affinitatis, -es] {L affinis . . beslektet, forbundet} affixio tilhefting, feste [f 3; affixionis, -es] {L affigo . . . feste til} affixus tilheftet, festet [1,2; aff.ixa, -um] {L affigo . . feste til} affluxio ‹affluksjon› tilstrømming (f.eks. av blod til . en kroppsdel), syn. affluxus [f 3; affluxionis, -es] {L . . affluo strømme til} . affluxus ‹affluks› tilstrømming (f.eks. av blod til . en kroppsdel), syn. affluxio [m 4; affluxus, -us] {L . . affluo strømme til} . afibrinogenaemia . ‹afibrinogenemi› mangel på fibrinogen (fibrinogenum) i blodet (med fortsyrret . blodkoagulasjon og økt blødningstendens, kan være arvelig) [f 1; afibrinogenaemiae, -ae] {G a- (a-) j ikke, . uten, u-, L fibra trevl, tråd, fiber, G gennao . . (gennáw) avle, føde, danne, genos (géno") slekt, rase, familie, . avkom, opphav, kjønn, gignomai (gígnomai) bli til, . dannes, fødes, haima (aima) | blod} . Ag atomsymbol for grunnstoffet sølv (argentum), . atomnummer 47 ag- (se ad-) agalactia . ‹agalakti› manglende melkesekresjon hos ammende kvinne [f 1; agalactiae, -ae] {G a- (a-) j ikke, . uten, u-, gala ´ melk} . (gala) agalorrhoea . ‹agaloré› manglende melkestrøm [f 1; agalorrhoeae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, gala . . (gála) melk, rhoe. (ro´ J h) strøm, elv, flod, rheo . (réJ w) strømme, flyte} agammaglobulinaemia . ‹agammaglobulinemi› total eller nesten total mangel på gammaglobuliner/immunglobuliner i blodet (skyldes genetisk betinget forstyrrelse i utviklingen av B-lymfocytter, mutasjoner i genet BTK i posisjon Xq22.1, genet koder for Bruton tyrosin kinase, gir svekket forsvar mot infeksjoner) [f 1; agammaglobulinaemiae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, . u-, gamma (gámma) bokstaven G/g (G/g) i det greske . alfabetet, L globulus liten kule, globus kule, G haima . . . (aima) | blod}

agglomeratio agamogenesis ‹agamogenese› ukjønnet formering . (f.eks. sporedannelse hos Sporozoa . ved spalting av utgangscellen, først flerkjernet stadium, schizontus, . deretter deles cytoplasmaet, avkommet/delene kalles merozoitus, f.eks. hos malariaparasitten, . Plasmodium), syn. schizogonia . . [f 3; agamogenesis, . -es] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, gamos (gamo") ´ giftermål, . ekteskap, genesis (génesi") opprinnelse, dannelse, . fødsel, gignomai (gígnomai) bli til, dannes, fødes} . aganglionicus ‹aganglionisk› som mangler . ganglieceller [1,2; aganglionica, -um] {G a- (a-) j . ikke, uten, u-, gagglion/g agglion (gagglíon/gagglion) ´ . . (uttales ganglion/g anglion) knute} . . aganglionosis ‹aganglionose› medfødt mangel . på ganglieceller [f 3; aganglionosis, -es] {G a- (a-) j . ikke, uten, u-, gagglion/g agglion (gagglíon/gagglion) ´ . . (uttales ganglion/g anglion) knute} . . agaric- sopp [ordst.] {G agarikon j on) tresopp} . (agarik´ Agaricus sjampinjong, slekt i sjampinjongfamilien . Agaricaceae (orden Agaricales . . skivesopper ← klasse Agaricomycetes ekte hymeniesopper ← . rekke Basidiomycota . stilksporesopper ← rike Fungi . sopper; 444/3376 arter, mange spiselige, f.eks. dyrket sjampinjong A. bisporus og beitesjampinjong . A. campestris, noen giftige, f.eks. giftsjampinjong . A. xanthodermus) [m 2; Agarici, -i] {L agaricum en . . . skivesopp, G agarikon j on) tresopp} . (agarik´ agastricus ‹agastrisk› som mangler magesekk . [1,2; agastrica, -um] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, gaster . . (gast´hr) buk, mage, vom} agenesia . ‹agenesi› manglende utvikling av organ eller kroppsdel [f 1; agenes.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, genesis (génesi") opprinnelse, dannelse, . fødsel, gignomai (gígnomai) bli til, dannes, fødes} . agenitalismus ‹agenitalisme› medfødt mangel . på kjønnsorganer [m 2; agenital.ismi, -i] {G a(a-) j ikke, uten, u-, L genitalia . kjønnsorganer, genitale eno . kjønnsorgan, gigno/g . . avle, føde, skape, frembringe} agenosomia . ‹agenosomi› medfødt mangel på eller rudimentær utvikling av kjønnsorganer [f 1; agenosomiae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, gennao . . (gennaw) ´ avle, føde, danne, genos (géno") slekt, rase, . familie, avkom, opphav, kjønn, gignomai (gígnomai) . bli til, dannes, fødes, soma (swma) ' kropp, legeme} . 1 ‹agerende› handlende, virksom, aktiv [3i; -, agens . -, agentis] {L ago . . handle, virke, gjøre, bevege, utføre, drive, føre, lede} 2 det/den som handler/virker, virksomt stoff agens . [n 3; agentis, -ia] {L ago . . handle, virke, gjøre, bevege, utføre, drive, føre, lede} ager land, mark, åker [m 2; agri, -i] {G agros j o") . . . (agr´ land, mark, åker} ageusia . ‹ageusi› manglende smakssans [f 1; ageus.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, geusis ' . (geusi") smak, geuomai (geúomai) smake} . agger voll, demning, forhøyning [m 3; aggeris, -es] . . agglomeratio ‹agglomerasjon› sammenhoping, . sammenballing [f 3; agglomerationis, -es] {L . agglomero samle til et nøste, ad til, ved, glomus nøste} . .

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 39 av 861)

agglomeratum

agglomeratum ‹agglomerat› . sammenhopet/sammenballet masse [n 2; agglomerati, samle til et nøste, ad . -a] {L agglomero . til, ved, glomus nøste} . agglomeratus ‹agglomerert› sammenhopet, . sammenballet [1,2; agglomerata, . -um] {L agglomero . samle til et nøste, ad til, ved, glomus nøste} . agglutinabilis ‹agglutinabel› som kan . tilklebes/sammenklebes [3i; agglutinabilis, -e] {L . agglutino klebe til, ad til, ved, glutino klebe, lime, . . gluten lim, gluo . . knytte/trekke sammen} 1 ‹agglutinant› agglutinerende, agglutinans . tilklebende, sammenklebende [3i; -, -, agglutinantis] {L agglutino klebe til, ad til, ved, glutino . . . klebe, lime, gluten lim, gluo . . knytte/trekke sammen} 2 ‹agglutinant› agglutinans . agglutinerende/klebende middel [n 3; agglutinantis, -ia] {L agglutinans tilklebende, . . agglutino klebe til, ad til, ved, glutino klebe, lime, . . gluten lim, gluo . . knytte/trekke sammen} agglutinatio ‹agglutinasjon/agglutinering› . tilklebing, sammenklebing (f.eks. av røde blodceller utløst av spesifikke antistoffer) [f 3; agglutinationis, . -es] {L agglutino klebe til, ad til, ved, glutino klebe, . . lime, gluten lim, gluo . . knytte/trekke sammen} aggravatio ‹aggravasjon/aggravering› forverring . [f 3; aggravationis, -es] {L aggravo gjøre tyngre/verre, . . forverre, ad til, ved, gravo . gjøre tyngre/verre, skjerpe (straff), tynge, plage, anklage} Aggregatibacter bakterieslekt i familien . Pasteurellaceae (orden Pasteurellales . . ← klasse Gammaproteobacteria . gammaproteobakterier ← rekke Proteobacteria . proteobakterier ← rike Bacteria . bakterier; 3 arter, f.eks. A. actinomycetemcomitans som kan være . involvert i lokal, aggressiv periodontitis) [m 3; . Aggregatibacteris, -es] {L aggrego føye til, slutte seg . . til, samle sammen, ad til, ved, grex hjord, buskap, flokk, skare, G bakterion (bakt´hrion) liten stav, . bakteria . (bakthr´ia) stav} aggregatio ‹aggregasjon/aggregering› ansamling, . opphopning, forening [f 3; aggregationis, -es] {L . aggrego føye til, slutte seg til, samle sammen, ad til, . ved, grex hjord, buskap, flokk, skare} aggregatum ‹aggregat› sammensatt masse (f.eks. . av celler), sammensatt system [n 2; aggregati, . -a] {L aggrego føye til, slutte seg til, samle . sammen, ad til, ved, grex hjord, buskap, flokk, skare} aggregatus ‹aggregert› ansamlet, opphopet, . sammensatt [1,2; aggregata, føye til, . -um] {L aggrego . slutte seg til, samle sammen, ad til, ved, grex hjord, buskap, flokk, skare} aggressio ‹aggresjon› angrep (i psykoanalytisk . teori ansett som en grunnleggende psykologisk drivkraft) [f 3; aggressionis, -es] {L aggredior gå . . til/mot, angripe, ad til, ved, gradior gå, gradus skritt, . . trinn} aggress.ivitas ‹aggressivitet› angrepslyst (også om bakterier og svulster) [f 3; agressivitatis, -es] {L .

aglutitio aggredior gå til/mot, angripe, ad til, ved, gradior gå, . . gradus skritt, trinn} . aggress.ivus ‹aggressiv› angrepslysten, utfordrende, pågående (også om bakterier og svulster) [1,2; aggress.iva, -um] {L aggredior gå . til/mot, angripe, ad til, ved, gradior gå, gradus skritt, . . trinn} agilis ‹agil› bevegelig, hurtig, rask, virksom, aktiv, . smidig, rastløs [3i; agilis, -e] {L ago . . handle, gjøre, bevege, utføre, drive, føre, lede} -e] agitabilis bevegelig, lettbevegelig [3i; agitabilis, . . {L agito sette i bevegelse, opphisse, uroe, ago . . handle, gjøre, bevege, utføre, drive, føre, lede} agitans ‹agiterende› bevegende, opphissende [3i; . -, -, agitantis] {L agito sette i bevegelse, opphisse, . . uroe, ago . handle, gjøre, bevege, utføre, drive, føre, lede} agitatio ‹agitasjon› bevegelse, uro, opphisselse [f 3; . agitationis, -es] {L agito sette i bevegelse, opphisse, . . uroe, ago . handle, gjøre, bevege, utføre, drive, føre, lede} agitatus ‹agitert› beveget, opprørt, opphisset, . urolig [1,2; agitata, sette i bevegelse, . -um] {L agito . opphisse, uroe, ago . handle, gjøre, bevege, utføre, drive, føre, lede} agitographia . ‹agitografi› hurtig skrift med ubevisst utelatelse av ord eller stavelser [f 1; agitograph.iae, -ae] {L agito sette i bevegelse, . opphisse, uroe, ago . handle, gjøre, bevege, utføre, drive, føre, lede, G grapho (grafw) ´ tegne, skrive} . agitophasia . ‹agitofasi› hurtig tale med ubevisst utelatelse av ord eller stavelser [f 1; agitophas.iae, -ae] {L agito sette i bevegelse, opphisse, uroe, ago . . handle, gjøre, bevege, utføre, drive, føre, lede, G phasis . (fási") tale, ytring, uttrykk, forsikring, phemi. (fhmí) snakke, tale} aglandularis ‹aglandulær› som mangler kjertler . eller kjertelfunksjon [1,2; aglandularis, -e] {G a- (a-) j . ikke, uten, u-, L glandula kjertel, glans kjernefrukt, . eikenøtt} aglaucops.ia ‹aglaukopsi› grønnblindhet, manglende evne til å oppfatte grønn farge, syn. achloropsia j ikke, . [f 1; aglaucops.iae, -ae] {G a- (a-) uten, u-, glaukos . (glaukó") skinnende, glitrende, blågrønn, blågrå, opsis (oyi") Ò syn, utseende, opsomai . . (oyomai) Ò skal/vil se (futurum av horao J aw) ´ se)} . (or aglomerularius ‹aglomerulær› som mangler . kapillærnøster (se glomerulus) i nyrene [1,2; . aglomerularia, -um] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, L . glomerulus lite nøste, glomus nøste} . . aglossia . ‹aglossi› medfødt mangel på tunge [f 1; agloss.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, glossa . (glwssa) ' tunge, språk, tale, stemme} aglossostomia . ‹aglossostomi› medfødt mangel på tunge og munnåpning [f 1; aglossostomiae, -ae] {G . a- (a-) j ikke, uten, u-, glossa (glwssa) ' tunge, språk, . tale, stemme, stoma (stóma) munn, åpning} . aglutitio ‹aglutisjon› manglende evne eller vilje til . å svelge, syn. aphagia -es] {G a. [f 3; aglutitionis, . (a-) j ikke, uten, u-, L glutio . svelge}

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 40 av 861)

agnathia

agnathia . ‹agnati› medfødt mangel på underkjeve [f 1; agnathiae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, gnathos . . (gnaqo") ´ kjeve, underkjeve} 1 ‹agnat› slektning (på mannssiden) [m 2; agnatus . agnati, bli født til} . -i] {L agnascor . 2 ‹agnat› beslektet (på mannssiden) [1,2; agnatus . agnata, bli født til} . -um] {L agnascor . agnellus lite lam [m 2; agnelli, -i] {L agnus lam} . . . agnitio erkjennelse, oppfatning, anerkjennelse, . gjenkjennelse, innrømmelse [f 3; agnitionis, . -es] {L agnosco erkjenne, anerkjenne, gjenkjenne, . vedkjenne seg, oppfatte} agnosia . ‹agnosi› manglende evne til å gjenkjenne og tolke normale sanseinntrykk (hørsel, syn, berøring, lukt, smak) [f 1; agnos.iae, -ae] {G agnosia j ia) . (agnws´ uvitenhet, agnos j w") ´ ukjent, uvitende, a- (a-) j . (agn ikke, uten, u-, gnosis ' kunnskap, kjennskap, . (gnwsi") viten, innsikt, erkjennelse, oppfattelse, gignosko . (gignwskw) ´ erkjenne, oppfatte, vite, kunne, forstå, undersøke} agnus lam [m 2; agni, -i] . . -agogus ‹-agog› drivende, fremmende, som . leder/fører til [suff./adj. 1,2; -agoga, -um] {G agogos . . (agwg´ j o") førende, fremmende, ago Ò lede, føre, . (agw) bringe, bære,veie} agon kamp, konkurranse [m 3; agonis, -es] {G agon . . . (agj wn) ´ kamp, konkurranse, forsamling} agonalis ‹agonal› som angår kamp/dødskamp . (agonia), . som angår tiden like før døden [3i; agonalis, -e] . agonia . ‹agoni› kamp, kval, sterk engstelse, dødskamp [f 1; agoniae, -ae] {G agonia j ia) . . (agwn´ kval, pine, kamp, agon ´ kamp, konkurranse, . (agj wn) forsamling} agonista ‹agonist› kjemisk forbindelse som binder . til en cellereseptor og gir en fysiologisk reaksjon; muskel som er ansvarlig for en bestemt bevegelse (og som kan motvirkes av en annen muskel) [m 1; agonistae, -ae] {L agonista . . stridsmann, forkjemper, atlet, G agonistes j h") stridsmann, . (agwnist´ forkjemper, atlet, agonizomai (agwn´ j izomai) kjempe, . konkurrere, agon ´ kamp, konkurranse, . (agj wn) forsamling} agoraphobia . ‹agorafobi› sykelig redsel for åpne plasser og andre offentlige rom [f 1; agoraphob.iae, -ae] {G agora. (agor j a) ´ markedsplass, torg, forsamling, phobos (fóbo") redsel, frykt, angst, skrekk, phebomai . . (fébomai) flykte i redsel} -agra akutt smerteanfall (som f.eks. ved urinsyregikt) [suff./subst. f 1; -agrae, -ae] {G agra . (agra) Ò jakt, det å gripe, anfall} agrammatismus ‹agrammatisme› talefeil med . manglende evne til ordnet og grammatisk korrekt setningsbygning [m 2; agrammat.ismi, -i] {G a(a-) j ikke, uten, u-, gramma (gramma) ´ det som er . skrevet/tegnet, bokstav, tegning, skrift, liten vekt (1/24 unse), grapho (gráfw) skrive, tegne} . agranulocytosis ‹agranulocytose› mangel på . granulocytter i blodet (hvite blodceller med korn i cytoplasmaet, tre typer etter kornenes

aichmophobia fargbarhet: nøytrofile, eosinofile, basofile) [f 3; agranulocytosis, -es] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, L . granulum lite korn, granum korn, G kytos . . . (kúto") hulrom, beholder, kyo . (kúw) inneholde, være gravid/svanger, befrukte, unnfange} agraphia . ‹agrafi› manglende evne til å uttrykke seg skriftlig (skyldes skade i hjernebarken), syn. logagraphia j ikke, uten, . [f 1; agraph.iae, -ae] {G a- (a-) u-, grapho (gráfw) skrive, tegne} . agrarius som angår land/mark/åker (ager) [1,2; . . -um] agraria, . agrestis som angår land/mark/åker (ager), landlig, . . vill [3i; agrestis, -e] . agr(i)- land, mark, åker [ordst.+(i)] {L ager land, . mark, åker, G agros j o") land, mark, åker} . (agr´ agricola bonde [m 1; agr.icolae, -ae] {L ager land, . . mark, åker, colo . dyrke, sørge for, bebo} agricultura ‹agrikultur› landbruk, jordbruk [f 1; . agriculturae, -ae] {L ager land, mark, åker, cultura . . . dyrking, colo . dyrke, sørge for, bebo} agrimonia åkermåne (plante) [f 1; agrimoniae, . . -ae] Agrimonia åkermåne, slekt med blomstrende urter . i rosefamilen Rosaceae (orden Rosales . . rosevekster ← klasse Magnoliopsida/Eudic otidae tofrøbladete . . blomsterplanter ← rekke Tracheophyta karplanter, . ev. Magnoliophyta dekkfrøete blomsterplanter ← . rike Plantae planter; 17/67 arter, f.eks. (vanlig) . åkermåne A. eupatoria, brukt som universalmiddel . i natur-/folkemedisinen) [f 1; Agrimoniae, -ae] {L . agrimonia åkermåne} . agr(o)- land, mark, åker [ordst.+(o)] {L ager land, . mark, åker, G agros j o") land, mark, åker} . (agr´ agronomia . ‹agronomi› land-/jordbruksvitenskap, land-/jordbrukslære, land-/jordbruksfag [f 1; agronom.iae, -ae] {F agronomie land-/jordbrukslære, G agronomos (agr´ j onomo") landlig; en som . administrerer landområder, agros j o") land, . (agr´ mark, åker, nomos (nómo") lov, forordning,vane, . nemo (némw) fordele, utdele, tildele, spre, styre, . besitte, oppholde seg, beite, fortære} agrostis kveke (en type gress) [f 3; agrostis, -es] . . {G agrostis (agrwsti") Ò kveke (en type gress), agros . . (agr´ j o") land, mark, åker} agrypnia . ‹agrypni› søvnløshet, syn. ahypnia, . insomnia [f 1; agrypn.iae, -ae] {G agrypnia j ia) . . (agrupn´ søvnløshet, våking, agrypneo j ew) være våken, . (agrupn´ våke, agrypnos (agrupno") Ò søvnløs,våken, agreo . . (agr´ j ew) jakte, gripe, agra (agra) Ò jakt, det å gripe, . anfall, hypnos (upno") { søvn} . agyria . ‹agyri› medfødt misdannelse med manglende eller sterkt redusert folding av hjernebarken [f 1; agyr.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, gyros (guro") ' . ring, sirkel, krets} ahypnia . ‹ahypni› søvnløshet, syn. agrypnia, . insomnia [f 1; ahypn.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, . u-, hypnos (upno") { søvn} . aichmophobia . ‹aikmofobi› sykelig redsel for spisse gjenstander [f 1; aichmophob.iae, -ae] {G aichme. (aicm´ j h) spydspiss, phobos (fóbo") redsel, .

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 41 av 861)

ailurophobia

frykt, angst, skrekk, phebomai (fébomai) flykte i . redsel} ailurophobia . ‹ailurofobi› sykelig redsel for katter [f 1; ailurophobiae, -ae] {G ailouros (aÒilouro") katt, . . phobos (fóbo") redsel, frykt, angst, skrekk, phebomai . . (fébomai) flykte i redsel} akathisia . ‹akatisi› manglende evne til å sitte stille, kroppsuro, rastløshet (kan opptre ved bruk av antipsykotiske midler) [f 1; akathis.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, kathisis (káqisi") det å sitte, kathizo . . (kaqízw) sitte/sette ned} akinaesthesia . ‹akinestesi› manglende bevegelses-/muskelsans (følelse av bevegelse, tyngde, muskelspenning, kroppsstilling), syn. kinanaesthesia j . [f 1; akinaesthes.iae, -ae] {G a- (a-) ikke, uten, u-, kinesis (kínhsi") bevegelse, kineo . . (kinéw) bevege, aisthesis (aÒisqhsi") følelse, sansning, . fornemmelse, aisthanomai (aisq j anomai) ´ føle, sanse, . oppfatte, fornemme} akinaestheticus ‹akinestetisk› som angår . manglende bevegelses-/muskelsans (akinaesthesia) . [1,2; akinaesthetica, -um] . akines.ia ‹akinesi› manglende/mangelfull bevegelsesevne, ubevegelighet [f 1; akines.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, kinesis (kínhsi") bevegelse, . kineo . (kinéw) bevege} akineticus ‹akinetisk› som angår akinesia . . [1,2; akinetica, -um] . Al atomsymbol for grunnstoffet aluminium, . atomnummer 13 al- (se ad-) ala vinge, armhule, skulder [f 1; alae, -ae] . . alacer ivrig, freidig, fyrig, livlig, munter [3i; alacris, . . -e] alacritas iver, freidighet, fyrighet, livlighet, . munterhet [f 3; alacritatis, -es] {L alacer ivrig, . . freidig, fyrig, livlig, munter} alalia . ‹alali› manglende taleevne [f 1; alal.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, lalia. (lalia) ´ snakking, prating, tale, laleo . (laléw) snakke, prate, tale} alalicus ‹alalisk› som angår alalia -um] . . [1,2; alalica, . alaninum ‹alanin› en av 20 aminosyrer som . inngår i proteiner (forkortet Ala, enbokstavkode A) (kjemisk betegnelse, formel og egenskaper: 2-aminopropansyre, CH3−CH(NH2)−COOH, ikke-polar, hydrofob, alifatisk; en ikke-essensiell aminosyre, produseres i kroppen fra pyrodruesyre; inngår i syklus med pyrodruesyre og glukose, viktig for balansen mellom nitrogen/avfallsprodukter og glukose/energi, særlig i muskler; alanin utgjør 7,4 % av aminosyrene i proteiner hos vertebrater, kodes av basesekvensene GCU, GCC, GCA og GCG) [n 2; alan.ini, -a] {T Alanin alanin, Aldehyd aldehyd (se aldehydum)} . alaris ‹alar/alær› som angår vinge (ala) [3i; alaris, . . . -e] alatus som er forsynt med vinger (se ala), bevinget . . [1,2; alata, . -um] alauda lerke (fugl) [f 1; alaudae, -ae] {Ga/K alauda . . . lerke}

alcaptonuria Alauda fugleslekt i lerkefamilien Alaudidae (orden . . Passeriformes spurvefugler ← klasse Aves fugler ← . . underrekke Vertebrata . virveldyr ← rekke Chordata . ryggstrengdyr ← rike Animalia . dyr; 3/14 arter, bl.a. sanglerke A.arvensis) [f 1; Alaudae, -ae] {L alauda . . . lerke, Ga/K alauda . lerke} alb- hvit [ordst.] {L albus hvit} . albellus hvitaktig [1,2; albella, -um] {L albus hvit} . . . albescens som blir hvit, hvitnende [3i; -, -, . albescentis] {L albesco bli hvit, albeo være hvit, albus . . . . hvit} albicans som er hvit, hvitaktig [3i; -, -, albicantis] . . {L albico gjøre/være hvit, albus hvit} . . albidus hvit, hvitaktig [1,2; albida, -um] {L albus . . . hvit} albinismus ‹albinisme› medfødt mangel på . pigment i hud, hår og øyne (med synsproblemer) [m 2; albin.ismi, -i] {L albus hvit} . albinoidismus ‹albinoidisme› medfødt . albinismelignende tilstand med hypopigmentering (men uten øyeaffeksjon) [m 2; albinoid.ismi, -i] {L albus hvit, G eidos (eido") \ form, art, eido . . . (eÒidw) se, vite} albuginea hvitaktig lag (fiberrikt lag som kler . f.eks. testiklene og ovariene, kortform for tunica . albuginea) [f 1; albug.ineae, -ae] {L albus hvit} . . albugineus hvitaktig [1,2; albuginea, -um] {L albus . . . hvit} albuginitis ‹albuginitt› betennelse i det fiberrike . laget (tunica albuginea) som kler noen organer (f.eks. . . testikler og ovarier) [f 3; albugin.itidis, -es] {L albus . hvit} albugo hvit flekk (f.eks. på hornhinnen) [f 3; . albuginis, -es] {L albus hvit} . . albulus hvit, hvitaktig [1,2; albula, -um] {L albus . . . hvit} album hvit farge [n 2; albi, -a] {L albus hvit} . . . albumen eggehvite [n 3; albuminis, -a] {L albus . . . hvit} albuminatus eggehviteholdig [1,2; albuminata, . . -um] {L albumen eggehvite, albus hvit} . . albuminosus ‹albuminøs› som angår, inneholder . eller ligner albumin (albuminum) [1,2; albuminosa, . . -um] albuminum ‹albumin› et plasmaprotein (løselig . i vann og i middels konsentrerte saltløsninger, koagulerer ved varmebehandling, til stede i mange plante- og dyrevev, produseres i leveren, utgjør 60 % av blodets plasmaproteiner, viktig for å opprettholde det kolloidosmotiske trykket i blodet og som transportprotein for bl.a. fettsyrer, bilirubin og medikamenter) [n 2; album.ini, -a] {L albumen . eggehvite, albus hvit} . albuminuria . ‹albuminuri› forekomst av albumin (albuminum) i urinen, syn. proteinuria . . [f 1; albuminur.iae, -ae] {L albumen eggehvite, albus hvit, . . urina (ouron) \ urin} . urin, G ouron . albus hvit [1,2; alba, -um] . . alcaptonuria . (se alkaptonuria) .

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 42 av 861)

alcedo

alcedo isfugl, syn. alcyon [f 3; alcedinis, -es] {G . . . alkyon j wn) ´ isfugl} . (alku Alcedo slekt i isfuglfamilien Alced.inidae (orden . Coraciiformes råkefugler ← klasse Aves fugler ← . . underrekke Vertebrata . virveldyr ← rekke Chordata . ryggstrengdyr ← rike Animalia . dyr; 15/18 arter, f.eks. isfugl/kongsfisker A. atthis) [f 3; Alcedinis, . . -es] {L alcedo j wn) ´ isfugl} . isfugl, G alkyon . (alku alces elg [f 3; alcis, -es] {G alke (alkh) Ò elg} . . . Alces elg, slekt i hjortefamilien Cervidae (orden . . Artiodactyla klovdyr ← klasse Mammalia . . pattedyr ← underrekke Vertebrata . virveldyr ← rekke Chordata . ryggstrengdyr ← rike Animalia . dyr; 2/6 arter, to nålevende arter, europeisk elg A. alces og . amerikansk elg A. americanus) [f 3; Alcis, -es] {L . . alces elg, G alke Ò elg} . . (alkh) alchymia . ‹alkymi› virksomhet som tar sikte på å forvandle uedle stoffer til edle, helst gull (basert på filosofi, mystisime og kjemisk viten) [f 1; alchymiae, . -ae] {A al-kimiya alkymi, G chymeia/cheme ia . . (cumeía/chmeía) alkymi, cheo . (céw) helle, utgyte, smelte, strømme; ev. Chemia . (Chmía) svart land, Egypt, Ko keme Egypt} alcohol ‹alkohol› en gruppe organiske forbindelser . som dannes fra hydrokarboner ved å bytte ut ett eller flere hydrogenatomer med hydroksyl-grupper (f.eks. etylalkohol, C2H5OH, som finnes i alkoholholdige drikkevarer) [m 3; alcoholis, -es] . {usikker; L/F alcohol pulver/væske fremstilt ved sublimasjon/destillasjon, A al-kuhl/al-kuhul/al-kohl svart pulver fremstilt ved sublimasjon av mineralet stibnitt (Sb2S3) (derav betydningen «essensen i en substans», senere også om væsker fremstilt ved destillasjon, f.eks. etanol/alkohol); ev. A al-ghawl/al-ghaul/al-ghoul ånd, djevel, sanseløshet} alcoholicus som angår alkohol (alcohol) [1,2; . . alcoholica, -um] . alcoholisatus som inneholder alkohol (alcohol), . . alkoholholdig [1,2; alcoholisata, -um] . alcoholismus ‹alkoholisme› alkoholavhengighet, . alkoholforgiftning, syn. aethylismus [m 2; . alcoholismi, -i] {L/F alcohol (se denne)} . . alcyon isfugl, syn. alcedo [f 3; alcyonis, -es] {G alkyon . . . . (alku j wn) ´ isfugl} aldehydum ‹aldehyd› organisk forbindelse med . generell formel R–CHO der et karbonatom er bundet til et oksygenatom med en dobbeltbinding, til et hydrogenatom og til en variabel gruppe R (aldehyder er derivert fra alkoholer ved dehydrogenering (partiell oksidasjon), dvs. fjerning av et hydrogenatom; får navn etter alkoholen de er oksidert fra eller syren de oksideres videre til, f.eks. metanol/metylakohol (CH3OH) oksideres via metanal/formaldehyd (HCHO) til maursyre (acidum formicicum, HCOOH), etanol/etylakohol . . (CH3CH2OH) oksideres via etanal/acetaldehyd aceticum, (CH3CHO) til eddiksyre (acidum . . -a] {T Aldehyd aldehyd, CH3COOH)) [n 2; aldehydi, . L alcohol dehydrogenatus dehydrogenert alkohol, . . L/F alcohol (se denne), L de fra, av, etter, om, G hydor . .

alexithymia (udwr) { vann, regn, gennao . (genna´ w) avle, føde, danne, genos (géno") slekt, rase, familie, avkom, opphav, . kjønn, gignomai (gígnomai) bli til, dannes, fødes} . aldosteronismus ‹aldosteronisme› økt . produksjon av binyrebarkhormonet aldosteron (aldosteronum) med økt konsentrasjon i blodet . (ofte pga. svulst i binyrebarken; gir hypokalaemia, . alkalosis, myasthenia . . (muskelsvekkelse), kramper, polyuria, kan også . polydipsia . og hypertensio; . oppstå sekundært i forhold til andre lidelser som f.eks. levercirrhose og nyresykdom), syn. hyperaldosteronismus [m 2; aldosteron.ismi, -i] . ‹aldosteron› et steroidhormon som aldosteronum . produseres i binyrebarken (et mineralkortikoid, er med på å regulere kroppens væske- og elektrolyttbalanse, stimulerer reabsorbsjon av natrium og vann i nyrene og utskillelse av kalium i nyrene, øker blodvolum og blodtrykk) [n 2; aldosteroni, -a] {T Aldehyd aldehyd (se aldehydum), . . G stereos . (stereó") fast, stiv, solid, romlig} alea terning(spill) [f 1; aleae, -ae] . . alect- hane, høne [ordst.] {G alektor (al´ j ektor) hane, . alektoris j i") høne} . (alektor´ alecticus ‹alektisk› som angår manglende leseevne . (alexia) -um] . [1,2; alectica, . Alectoris slekt med rapphøns i fasanfamilien . Phasianidae (orden Galliformes hønsefugler ← . . klasse Aves fugler ← underrekke Vertebrata . . virveldyr ← rekke Chordata . ryggstrengdyr ← rike Animalia [f . dyr; 7/14 arter, f.eks. rødhøne A. rufa) . 3; Alectoris, -es] {G alektoris j i") høne} . . (alektor´ aleukaemia . ‹aleukemi› en type leukemi uten økt antall hvite blodceller i blodet (med leukemiske forandringer i benmargen), syn. leukaemia . aleukaemica [f 1; aleukaemiae, -ae] {G a- (a-) j ikke, . . uten, u-, leukos (aima) | . (leukó") hvit, lys, klar, haima . blod} aleukaemicus ‹aleukemisk› uten økt antall hvite . blodceller i blodet [1,2; aleukaemica, -um] {G a- (a-) j . ikke, uten, u-, leukos . (leukó") hvit, lys, klar, haima . (aima) | blod} aleukocytosis ‹aleukocytose› mangel på hvite . blodceller i blodet [f 3; aleukocytosis, -es] {G a- (a-) j . ikke, uten, u-, leukos . (leukó") hvit, lys, klar, kytos . (kúto") hulrom, beholder, kyo . (kúw) inneholde, være gravid/svanger, befrukte, unnfange} aleur- (hvete)mel [ordst.] {G aleuron (aleuron) Ò . (hvete)mel} alexia . ‹aleksi› manglende evne til å lese [f 1; alex.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, lexis . (léxi") tale, ord, uttrykk, lego . (légw) legge/ligge, samle, plukke, ordne, velge, si, fortelle, regne} alexithymia . ‹aleksitymi› manglende evne til å sette ord på følelser [f 1; alexithym.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, lexis . (léxi") tale, ord, uttrykk, lego . (légw) legge/ligge, samle, plukke, ordne, velge, si, fortelle, regne, thymos . (qumó") pust, liv, ånd, sjel, sinn, tanke, bevissthet, sinne, mot, thyo . (qúw) rase, syde, være inspirert}

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 43 av 861)

alg-

alg- smerte [ordst.] {G algos (algo") Ò smerte} . alga ‹alge› fellesbetegnelse på en uensartet gruppe . encellede og flercellede organismer som lever i fuktig miljø og har fotosyntese (komplisert klassifisering, et viktig klassifiseringskriterium er forekomst av ulike pigmenter, en mulig inndeling i divisjoner er: Chlorophyta (grønnalger), Phaeophyta . . (brunalger), Rhodophyta (rødalger), Chrysophyta . . (gullalger), Euglenophyta (øyealger), Glaucophyta . . (blåalger), Dinoflagellata . (dinoflagellater)) [f 1; algae, -ae] . algaesthesia . ‹algestesi› smertefølelse, smertesans [f 1; algaesthes.iae, -ae] {G algos (algo") Ò smerte, . aisthesis (aÒisqhsi") følelse, sansning, fornemmelse, . aisthanomai (aisq j anomai) ´ føle, sanse, oppfatte, . fornemme} algesia . ‹algesi› smertefølelse, overfølsomhet for smerte [f 1; alges.iae, -ae] {G algesis (alghsi") Ò . smertefølelse, algeo j ew) føle smerte, lide, algos . (alg´ . (algo") Ò smerte} algesi(o)- smerte [ordst.+(o)] {G algesis (alghsi") Ò . smertefølelse, algeo j ew) føle smerte, lide, algos . (alg´ . (algo") Ò smerte} algesiogenes ‹algesiogen› som forårsaker smerte, . syn. algogenes, algogenicus [3k; -, -, algesiogenis] . . . {G algesis (alghsi") Ò smertefølelse, algeo j ew) føle . . (alg´ smerte, lide, algos (algo") Ò smerte, gennao ´ . . (gennaw) avle, føde, danne, genos (géno") slekt, rase, familie, . avkom, opphav, kjønn, gignomai (gígnomai) bli til, . dannes, fødes} -algia . ‹-algi› smerte [suff./subst. f 1; -alg.iae, -ae] {G algos (algo") Ò smerte} . algidus kald [1,2; algida, -um] {L algeo være kald, . . . fryse} algo- smerte [ordst.+o] {G algos (algo") Ò smerte} . algogenes ‹algogen› som forårsaker smerte, syn. . algesiogenes [3k; -, -, algogenis] {G algos (algo") Ò . . . smerte, gennao . (gennáw) avle, føde, danne, genos . (géno") slekt, rase, familie, avkom, opphav, kjønn, gignomai (gígnomai) bli til, dannes, fødes} . algogenicus ‹algogen› (se algogenes) [1,2; . . algogenica, -um] . algolagnia . ‹algolagni› avvikende seksuell legning der seksuell lystfølelse oppnås ved å påføre eller bli påført smerte (fellesbetegenelse for sadismus . og masochismus) [f 1; algolagn.iae, -ae] {G algos . . (algo") Ò smerte, lagneia . (lagneía) begjær, lyst, kåthet, lidderlighet, lagnos (lagno") ´ lysten,vellystig, kåt, . lidderlig} 1 algologia . ‹algologi› studiet av og læren om smerte [f 1; algolog.iae, -ae] {G algos (algo") Ò smerte, logos . . (lógo") ord, tale, uttrykk, beretning, fortelling, tanke, fornuft, beregning, lego . (légw) legge/ligge, samle, plukke, ordne, velge, si, fortelle, regne} 2 algologia . ‹algologi› studiet av og læren om alger, syn. phycologia alge, . [f 1; algolog.iae, -ae] {L alga . sjøgress, tang, tare, G logos (lógo") ord, tale, uttrykk, . beretning, fortelling, tanke, fornuft, beregning, lego . (légw) legge/ligge, samle, plukke, ordne, velge, si, fortelle, regne}

alkalaemia algophobia . ‹algofobi› sykelig redsel for smerte, syn. odynophobia . [f 1; algophob.iae, -ae] {G algos . (algo") Ò smerte, phobos (fóbo") redsel, frykt, angst, . skrekk, phebomai (fébomai) flykte i redsel} . algor kulde [m 3; algoris, -es] {L algeo være kald, . . . fryse} algospasmus ‹algospasme› smertefull krampe [m . 2; algospasmi, -i] {G algos (algo") Ò smerte, spasmos . . . (spasmó") krampe, spao ´ trekke, dra, rive} . (spaw) alias en annen gang, ellers, for øvrig [adv.] . alibi på et annet sted, annensteds [adv.] . alienatio ‹alienasjon/alienering› fremmedgjøring, . fjerning fra [f 3; alienationis, -es] {L alieno . . fremmedgjøre, fjerne, ta fra, alienus som angår en . annen, fremmed, alius annen, annet} . alienus som angår en annen, fremmed [1,2; aliena, . . -um] {L alius annen, annet} . alimentarius ‹alimentær› som angår ernæring . (alimentum) [1,2; alimentaria, -um] . . alimentum ernæring, føde, næringsmiddel [n . 2; alimenti, -a] {L alo . . nære, fø opp, utvikle, underholde} aliquantum ‹alikvant› tall eller enhet som ikke . går opp i et større tall eller en større enhet, men etterlater en rest (f.eks. 2 er et alikvant i forhold til 5, 3 i forhold til 10) [n 2; aliquanti, -a] {L aliquantum . . en god del, aliquantus temmelig stor, alius annen, . . annet, quantus hvor stor, så så stor som} . aliqui noen [ubest. pron. adjektivisk; f aliqua/ . . aliquae, n aliqod] . . aliquis noen [ubest. pron. substantivisk; f aliquis, . . n aliquid] . aliquot ‹alikvot› tall eller enhet som går opp i et . større tall eller en større enhet uten å etterlate en rest (f.eks. 2 er et alikvot i forhold til 6, 9 i forhold til 72) [ubest. pron.; ubøyelig] {L aliquot noen} . alisma vassgro (plante) [n 3; alismatis, -a] {G alisma . . . (alisma) Ò vassgro (plante)} Alisma slekt med planter i . vassgrofamilien Alismataceae (vassgroordenen . Alismatales otidae . ← klasse Liliopsida/Monoc . . enfrøbladete blomsterplanter ← rekke Tracheophyta karplanter, ev. Magnoliophyta . . dekkfrøete blomsterplanter ← rike Plantae planter; . 11/40 arter, f.eks. vassgro A. plantago-aqu atica, . . giftig, noe anvendelse som medisinplante med bl.a. urindrivende virkning) [n 3; Alismatis, -a] {L alisma . . vassgro, G alisma (alisma) Ò vassgro} . alisphenoideus ‹alisfenoid› som angår den store . vingen (ala . major . på kilebenet, os sphenoidale) . eller knokkelelementer som inngår i den [1,2; alisphenoidea, . -um] {L ala . vinge, G sphen (sf´hn) kile, eidos (eido") \ form, art, eido . . (eÒidw) se, vite} alium hvitløk [n 2; alii, -a] . . alius en annen, noe annet [ubest. pron.; f alia, n . . aliud] . alkalaemia . ‹alkalemi› økt basisk (alkalisk) reaksjon i blodet, økt pH i blodet (normal pH i arterielt blod er 7,35–7,45), syn. alkalosis [f 1; alkalaem.iae, -ae] .

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 44 av 861)

alkalinuria {A al-qali plante som pottaske (kaliumkarbonat) ble utvunnet fra, G haima (aima) | blod} . alkalinuria . ‹alkalinuri› alkalisk urin (med basisk reaksjon) [f 1; alkalinuriae, -ae] {A al-qali plante . som pottaske (kaliumkarbonat) ble utvunnet fra, G ouron (ouron) \ urin} . alkalinus ‹alkalisk› basisk [1,2; alkalina, -um] {A . . al-qali plante som pottaske (kaliumkarbonat) ble utvunnet fra} alkalosis ‹alkalose› økt alkalisk (basisk) reaksjon i . blodet, økt pH i blodet (normal pH i arterielt blod er 7,35–7,45), syn. alkalaemia -es] . [f 3; alkalosis, . {A al-qali plante som pottaske (kaliumkarbonat) ble utvunnet fra} alkaptonuria . ‹alkaptonuri› arvelig tilstand med forstyrrelse i stoffskiftet av aminosyren tyrosin (autosmal recessiv arvegang, mutasjon i genet HGD i posisjon 3q13.33, genet koder for enzymet «homogentisat 1,2 dioksygenase», forstyrret enzymfunksjon fører til opphopning av stoffskifteproduktet homogentisinsyre som gir misfarging av urin og bindevev samt leddproblemer) [f 1; alkaptonur.iae, -ae] {A al-qali plante som pottaske (kaliumkarbonat) ble utvunnet fra, G kapto (k´aptw) ete, sluke, ouron (ouron) \ urin} . . all- annen, annet, forskjellig [ordst.] {G allos (allo") Ò . annen, annet} allachaesthes.ia ‹allakestesi› det at berøringseller smerteinntrykk lokaliseres til et annet sted på kroppen enn der påvirkningen skjer, syn. allaesthesia, . alloaesthesia, . allochaesthesia . [f 1; allachaesthes.iae, -ae] {G allache. (allac j h)' annensteds, aisthesis (aÒisqhsi") følelse, sansning, . fornemmelse, aisthanomai (aisq j anomai) ´ føle, sanse, . oppfatte, fornemme} allaesthesia . ‹allestesi› det at berørings- eller smerteinntrykk lokaliseres til et annet sted på kroppen enn der påvirkningen skjer, syn. allachaesthesia, . alloaesthesia, . allochaesthesia . [f 1; allaesthes.iae, -ae] {G allos (allo") Ò annen, annet, . aisthesis (aÒisqhsi") følelse, sansning, fornemmelse, . aisthanomai (aisq j anomai) ´ føle, sanse, oppfatte, . fornemme} allant- pølse, pølseformet struktur [ordst.] {G allas . (all j a") ' pølse} allantiasis forgiftning via mat som inneholder . toksin fra bakterien Clostridium botulinum, . . «pølseforgiftning» [f 3; allant.iasis, -es] {G allas . (all j a") ' pølse} allanto- pølse, pølseformet struktur [ordst.+o] {G allas j a") ' pølse} . (all allantochorion ‹allantokorion› fosterhinne som . dannes ved sammenvoksning av fosterets urinsekk (allantois) og årehinne (chorion) [n 2; allantochorii, . . . -a] {G allas j a") ' pølse, chorion (c´orion) . (all . fosterhinne, etterbyrd} allantoicus ‹allantoisk› som angår fosterets . urinsekk (allantois) [1,2; allantoica, -um] . . allantois fosterets urinsekk (utvekst fra fosterets . endetarm, hos mennesket inkorporeres den i

allergologia -es] {G allas j a") ' navlestrengen) [f 3; allantoidis, . (all . pølse, eidos (eido") \ form, art, eido . . (eÒidw) se, vite} allatus brakt/ført til, medbrakt [1,2; allata, . . -um] {L affero . bære/bringe/føre til} allax- forandring, ombytting, veksling [ordst.] {G allaxis (allaxi") Ò bytte, veksling} . allel- hverandre, gjensidig [ordst.] {G allelon . (all´ j hlwn) hverandre, gjensidig, allos (allo") Ò annen, . annet} allelismus ‹allelisme› forekomst av alleler . (varianter av korresponderende arveanlegg/gener på et kromosompar) [m 2; allelismi, -i] {G allelon . . (all´ j hlwn) hverandre, gjensidig, allos (allo") Ò annen, . annet} allergenum ‹allergen› stoff/molekyl som . fremkaller allergi (antigen som fremkaller en overreaksjon fra immunsystemet på stoffer som normalt ikke er sykdomsfremkallende, f.eks. husstøv, pollen, dyrehår, muggsopp, visse tungmetaller og visse stoffer i matvarer og -a] {G allos (allo") Ò kosmetikk) [n 2; allergeni, . . annen, annet, ergon (ergon) Ò arbeid, virksomhet, . gennao (géno") . (gennáw) avle, føde, danne, genos . slekt, rase, familie, avkom, opphav, kjønn, gignomai . (gígnomai) bli til, dannes, fødes} allergia . ‹allergi› immunologisk betinget overfølsomhetsreaksjon overfor et stoff/molekyl (allergenum) som vanligvis ikke er . sykdomsfremkallende og som individet er blitt sensibilisert for tidligere (ulike former og grader; allergi type I er en hurtig reaksjon og involverer antistoff av typen IgE, dette produseres av plasmaceller som ble utviklet fra tidligere aktiverte B-lymfocytter ved første kontakt med allergenet, IgE fester seg til mastceller og basofile granulocytter og når det binder antigen/allergen, frigjøres histamin og andre inflammasjonsfremmende stoffer fra disse cellene, eksempler på denne typen allergi er høysnue og astma, utløses f.eks. av pollen, husstøvmidd, dyrehår, muggsoppsporer; allergi type II og III er sjeldnere, involverer antistoffer av typene IgM og/eller IgG som bundet til antigen kan ødelegge kroppsceller; allergi type IV er en forsinket reaksjon som involverer aktiverte T-lymfocytter, gir kontakteksem, kan f.eks. skyldes krom, nikkel, kosmetika) [f 1; allerg.iae, -ae] {G allos (allo") Ò annen, . annet, ergon (ergon) Ò arbeid, virksomhet} . allergicus ‹allergisk› som angår allergi (allergia) . . [1,2; allergica, -um] . allergoides ‹allergoid› allergen som er endret . kjemisk slik at det er blitt mindre allergent, men har beholdt sin antigenisitet (fremkaller respons med dannelse av mye IgG og lite IgE, brukes i immunterapi for å fremkalle toleranse overfor et allergen) [f 3; allergoidis, -es] {G allos (allo") Ò . . annen, annet, ergon (ergon) Ò arbeid, eidos (eido") \ . . form, art, eido . (eÒidw) se, vite} allergologia . ‹allergologi› studiet av og læren om allergier og deres behandling [f 1; allergolog.iae, -ae] {G allos (allo") Ò annen, annet, ergon (ergon) Ò . .

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 45 av 861)

allergologicus

arbeid, virksomhet, logos (lógo") ord, tale, uttrykk, . beretning, fortelling, tanke, fornuft, beregning, lego . (légw) legge/ligge, samle, plukke, ordne, velge, si, fortelle, regne} allergologicus ‹allergologisk› som angår . allergologia -um] . [1,2; allergologica, . allergosis ‹allergose› allergisk sykdom [f 3; . allergosis, -es] {G allos (allo") Ò annen, annet, ergon . . . (ergon) Ò arbeid, virksomhet} allitteratio ‹allitterasjon› bokstavrim; . taleforstyrrelse der ord som begynner med samme konsonantlyd brukes ofte og etter hverandre [f 3; allitterationis, -es] {L ad til, ved, littera bokstav, . . skrifttegn, håndskrift} allium hvitløk (se alium) . . Allium løk, planteslekt i løkfamilien . Amaryllidaceae (aspargesordenen Asparagales . . ← klasse Liliopsida/Monoc otidae enfrøbladete . . blomsterplanter ← rekke Tracheophyta karplanter, . ev. Magnoliophyta dekkfrøete blomsterplanter ← . rike Plantae planter; 921/1203 arter, f.eks. kepaløk . A. cepa, hvitløk A. sativum, ramsløk A. ursinum, . . . gressløk A. schoenoprasum, anvendt i matlaging . og som medisinplanter med et bredt spektrum av virkninger) [n 2; Allii, -a] {L allium/ alium hvitløk} . . . allo- annen, annet, forskjellig [ordst.+o] {G allos . (allo") Ò annen, annet} alloaesthesia . ‹alloestesi› (se allaesthesia) . allobiosis ‹allobiose› en organismes endrede . reaksjoner ved forandringer i ytre eller indre betingelser [f 3; allobiosis, -es] {G allos (allo") Ò . . annen, annet, bios . (bío") liv} allochaesthesia . ‹allokestesi› (se allachaesthesia) . allocheiria . ‹allokeiri› det at berørings- eller smertestimuli som påføres et lem blir lokalisert til motsatt sides lem, syn. allochiria . [f 1; allocheir.iae, -ae] {G allos (allo") Ò annen, annet, cheir . . (ceír) hånd} allochiria . ‹allokiri› (se allocheiria) . allokinesia . ‹allokinesi› ufrivillige ikke-funksjonelle bevegelser (f.eks. det at en viljestyrt bevegelse i en arm blir ledsaget av en tilsvarende ufrivillig beveglse i motsatt arm) [f 3; allokines.iae, -ae] {G allos (allo") Ò annen, annet, . kinesis (kínhsi") bevegelse, kineo . . (kinéw) bevege} allomorphismus ‹allomorfisme› formforandring . (f.eks. av en celle eller et krystall) [m 2; allomorph.ismi, -i] {G allos (allo") Ò annen, annet, . morphe. (morf´h) form} allopathia . ‹allopati› system for behandling av sykdom som tar sikte på å fremkalle effekter som motvirker effektene av sykdommen [f 1; allopathiae, -ae] {G allos (allo") Ò annen, annet, . . pathos (páqo") det en utsettes for, lidelse, ulykke, . uhell, opplevelse, følelse, pasjon, lidenskap, pascho . (páscw) lide, oppleve, bli utsatt for} alloplasia . ‹alloplasi› dannelse av normalt vev på feil sted; erstatning av normalt vev med unormalt vev; (syn. begge heteroplasia) . [f 1; alloplas.iae, -ae] {G allos (allo") Ò annen, annet, plasso (plassw) ´ forme, . . danne}

Aloe alloplastica ‹alloplastikk› rekonstruerende . operasjon med innsetting av et fremmed, inert, ikke-organisk materiale [f 1; alloplasticae, -ae] {G . allos (allo") Ò annen, annet, plastikos . . (plastikó") formbar, plastisk, plasso (pla´ ssw) forme, danne} . allorrhythmia . ‹allorytmi› sekvens med uregelmessig hjerterytme som opptrer regelmessig [f 1; allorrhythm.iae, -ae] {G allos (allo") Ò annen, . annet, rhythmos J o") målt bevegelse/tid, takt, . (ruqm´ rytme, forhold, symmetri, ordning, mål, form, rheo . (réJ w) strømme, flyte} allosoma ‹allosom› annet enn vanlig kromosom . (autosoma), dvs. kjønnskromosom, syn. heterosoma . . [n 3; allosomatis, -a] {G allos (allo") Ò annen, annet, . . soma (swma) ' kropp, legeme} . allosomalis ‹allosomal› som angår allosoma [3i; . . allosomalis, -e] . allotransplantatio ‹allotransplantasjon› . kirurgisk overføring av vev eller organ fra individ innen samme art, syn. homoplastica, . homotransplantatio -es] {G . [f 3; allotransplantationis, . allos (allo") Ò annen, annet, L transplanto omplante, . . flytte, trans gjennom, over, planto plante, planta . . stikling, skudd, ung plante} allotropismus ‹allotropisme› det at et grunnstoff . kan foreligge i forskjellige former med ulike fysiske egenskaper (f.eks. karbon, C, som grafitt og diamant) [m 2; allotrop.ismi, -i] {G allos . (allo") Ò annen, annet, tropos (trópo") vending, . dreining, retning, måte, ev. trope. (trop´h) vending, dreining, trepo . (trépw) vende, snu, dreie, forandre, lede} allotypia . ‹allotypi› genetisk betingede forskjeller i ett og samme protein hos ulike individer av samme art (særlig om immunglobuliner, påvises ved forskjeller i antigene egenskaper) [f 1; allotyp.iae, -ae] {G allos (allo") Ò annen, annet, typos (túpo") slag, . . figur, bilde, merke, avtrykk, mønster, type, typto . (túptw) slå} almus nærende, gavmild [1,2; alma, -um] . . alnus or, older (plante) [f 2; alni, -i] . . Alnus or, older, planteslekt i bjørkefamilien . Betulaceae (bøkeordenen Fagales . . ← klasse Magnoliopsida/Eudic otidae tofrøbladete . . blomsterplanter ← rekke Tracheophyta karplanter, . ev. Magnoliophyta dekkfrøete blomsterplanter . ← rike Plantae planter; 46/98 arter, f.eks. gråor . A. incana, svartor A. glutinosa, noe anvendelse . . som medisinplanter med bl.a. adstringerende og sårhelende virkning) [f 2; Alni, -i] {L alnus or, older} . . aloe aloe (plante) [f 1; aloes, -ae] {G aloe j oh) aloe . . . (al´ (plante)} Aloe slekt med sukkulente/kjøttfulle planter . i familien Xanthorrhoeaceae (aspargesordenen . Asparagales otidae . ← klasse Liliopsida/Monoc . . enfrøbladete blomsterplanter ← rekke Tracheophyta karplanter, ev. Magnoliophyta . . dekkfrøete blomsterplanter ← rike Plantae planter; . 566/709 arter, f.eks. ekte aloe A. vera, . anvendt som medisinplante med bl.a. avførende og sårhelende

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 46 av 861)

aloeticus

virkning, nå mest i ulike hudmidler) [f 1; Aloes, -ae] . {L aloe j oh) aloeplante} . aloeplante, G aloe . (al´ aloeticus ‹aloetisk› som angår aloe (aloe), som . . inneholder middel fra aloeplanten [1,2; aloetica, . -um] alopecia . ‹alopeki› mangel på hår, håravfall, skallethet [f 1; alopeciae, -ae] {G alopekia j ia) . . (alwpek´ reveskabb, alopex (alj wphx) ´ rev} . alopecurus reverumpe (plante) [f 2; alopecuri, . . -i] {G alopecouros (alwp´ j ekouro") bartegress (plante)} . alpestris som angår Alpene [3i; alpestris, -e] {L . . Alpes Alpene} . alpha ‹alfa› bokstaven A/a (A/a) i det greske . alfabetet {G alfa Ò bokstaven A/a (A/a) i det . (alfa) greske alfabetet} alpinus ‹alpin› som angår Alpene, som angår høye . fjell [1,2; alpina, -um] {L Alpes Alpene} . . alte høyt, dypt [adv.] {L altus høy, dyp} . . alter den ene eller den andre av to, andre, annen . [ubest. pron.; f altera, n alterum] . . alterans ‹altererende› forandrende [3i; -, -, . alterantis] {L altero forandre, alter den ene eller den . . . andre av to, annen, andre} alteratio ‹alterasjon› forandring [f 3; alterationis, . . -es] {L altero forandre, alter den ene eller den andre . . av to, annen, andre} alternans ‹alternerende› vekslende, skiftende [3i; . -, -, alternantis] {L alterno veksle, skifte, alternus . . . vekslende, skiftende, gjensidig, alter den ene eller . den andre av to, annen, andre} Alternaria kjedemuggsopp, slekt med muggsopp . i familen Pleosporaceae (orden Pleosporales . . ← klasse Dothideomycetes ← rekke Ascomycota . . sekksporesopper ← rike Fungi sopper; 531/558 arter, . f.eks. A. alternata, . forårsaker sykdom hos planter og er et vanlig allergen for mennesker, kan gi hud-, øyeog luftveisfeksjoner hos mennesker med svekket immunforsvar) [f 1; Alternariae, -ae] {L alterno . . veksle, alternere, alternus vekslende, skiftende, . gjensidig, alter annen, andre} . alternatio ‹alternasjon/alternering› (om)veksling . [f 3; alternationis, -es] {L alterno veksle, alternere, . . alternus vekslende, skiftende, gjensidig, alter den . . ene eller den andre av to, annen, andre} alternifolius ‹alternifol› med blad som er . ordnet alternerende (ikke parvis, om planter) [1,2; alternifolia, -um] {L alterno veksle, alternere, . . alternus vekslende, skiftende, gjensidig, alter den ene . . eller den andre av to, annen, andre, folium blad} . alternus vekslende, skiftende, gjensidig [1,2; . alterna, -um] {L alter den ene eller den andre av to, . . annen, andre} althaea stokkrose (plante) [f 1; althaeae, -ae] {G . . althaia j ia) stokkrose, althomai (alqomai) Ò bli . (alqa´ . frisk} Althaea stokkrose, slekt i kattostfamilien . Malvaceae (kattostordenen Malvales . . ← klasse Magnoliopsida/Eudic otidae tofrøbladete . . blomsterplanter ← rekke Tracheophyta karplanter, . ev. Magnoliophyta dekkfrøete blomsterplanter .

alveolotomia ← rike Plantae planter; 9/41 arter, f.eks. . legestokkrose A. officinalis, utstrakt anvendelse . som medisinplante bl.a. ved luftveisplager og fordøyelsesplager) [f 1; Althaeae, -ae] {L althaea . . legestokkrose, G althaia j ia) legestokkrose, . (alqa´ althomai (alqomai) Ò bli frisk} . altilis fetet, gjødd [3i; altilis, -e] {L alo . . . nære, fø opp, utvikle, underholde} altitudo høyde, dybde [f 3; altitudinis, -es] {L altus . . . høy, dyp} altivolans ‹altivolant› høytflyvende [3i; -, -, . altivolantis] {L altus høy, dyp, volo . . . fly} altus høy, dyp [1,2; alta, -um] . . alumen alun, fellesbetegnelse for en rekke . dobbeltsulfater (de to mest vanlige er kaliumaluminiumsulfat, KAl(SO4)2·12H2O, og ammoniumaluminiumsulfat, NH4 Al(SO4)2·12H2O, med adstringerende og blodstillende virkning) [n 3; aluminis, -a] . aluminium grunnstoff med atomsymbol Al og . atonummer 13 (relativ atommasse 26,98, densitet 2,7, smeltepunkt 660 °C, kokepunkt 2467 °C, elektronkonfigurasjon (Neon)3s2p1, oksidasjonstall 3; sølvhvitt lettmetall, reaktivt, oksiderer lett, duktilt; utgjør 8,2 % av jordskorpen, forekommer bare i kjemisk bundet form i naturen, utvinnes særlig fra malmen bauxitt/bauksitt som i hovedsak består av ulike aluminiumhydroksider; utstrakt industriell anvendelse, særlig i legeringer til bruk f.eks. i transportmidler, bygningsmaterialer, husholdningsartikler, mm.; metallets giftighet er doseavhengig, saltene er ikke giftige; aluminium ble oppdaget i 1825 av den danske fysikeren Hans Christian Ørsted; i USA brukes betegnelsen «aluminum») [n 2; aluminii, -a] {L alumen alun . . (særlig som kaliumaluminiumsulfat)} aluminosis ‹aluminose› lungesykdom som skyldes . innånding av aluminiumstøv [f 3; aluminosis, -es] . {L alumen alun} . aluta skinn, hud, lær [f 1; alutae, -ae] {L alumen alun . . . (brukt til preparering)} alvearium bikube [n 2; alvearii, -a] {L alveus . . . hulrom, fordypning, trau, kar, skrog, båt, elveleie} alveolaris ‹alveolær› som angår . hulrom/fordypning (alveolus) [3i; alveolaris, -e] . . alveolectomia . ‹alveolektomi› kirurgisk fjerning av ben på kjevekammen (processus alveolaris) [f 1; . . alveolectom.iae, -ae] {L alveolus lite hulrom, liten . fordypning, trau, kar, bekkefar, alveus hulrom, . fordypning, trau, kar, skrog, båt, elveleie, G j h) bortskjæring, utskjæring, ektemno ektome. (ektom´ . (ekt´ j emnw) skjære bort/ut, ek (ek) j fra, ut/bort fra, av, temno (t´emnw) skjære} . alveolitis ‹alveolitt› betennelse i tannalveol . (alveolus dentalis); betennelse i lungealveoler [f . . 3; alveol.itidis, -es] {L alveolus lite hulrom, liten . fordypning, trau, kar, bekkefar, alveus hulrom, . fordypning, trau, kar, skrog, båt, elveleie} alveolotomia . ‹alveolotomi› kirurgisk snitt/kutt i en tannalveol (alveolus dentalis) [f 1; alveolotomiae, . . .

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 47 av 861)

alveolus -ae] {L alveolus lite hulrom, liten fordypning, trau, . kar, bekkefar, alveus hulrom, fordypning, trau, kar, . skrog, båt, elveleie, G tome. (tom´h) snitt, skjæring, temno (témnw) skjære} . alveolus ‹alveol› lite hulrom, liten fordypning, trau, . kar, bekkefar; fordypning/hulrom i kjevebenet for tannrot; lungeblære [m 2; alveoli, -i] {L alveus . . hulrom, fordypning, trau, kar, skrog, båt, elveleie} alveus hulrom, fordypning, trau, kar, skrog, båt, . elveleie [m 2; alvei, -i] . alvus buk, vom, livmor, tarmene, avføring [f 2; . alvi, -i] . alymphocytosis ‹alymfocytose› mangel på . lymfocytter i blodet (helt eller delvis) [f 3; alymphocytosis, -es] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, . L lympha kildevann, G kytos . . (kúto") hulrom, beholder, kyo . (kúw) inneholde, være gravid/svanger, befrukte, unnfange} alymphoplasia . ‹alymfoplasi› manglende utvikling av lymfatisk vev [f 1; alymphoplas.iae, -ae] {G a(a-) j ikke, uten, u-, L lympha kildevann, G plasso . . (plassw) ´ forme, danne} am- (se ambi-) a. m. fork. for ad modum . amabilis ‹amabel/aimabel› elskelig, elskverdig [3i; . amabilis, -e] {L amo elske} . . amacrinus liten, kort [1,2; amacrina, -um] {G a. . (a-) j ikke, uten, u-, makros . (makró") stor, lang} amalgama ‹amalgam› legering av kvikksølv og . ett eller flere andre metaller (sølv og tinn i tannfyllingsmaterialet) [n 3; amalgamatis, -a] . {G malagma (malagma) ´ mykt materiale, polstring, . malakos . (malakó") myk, bløt} Amanita fluesopp, slekt i fluesoppfamilien . Amanitaceae (orden Agaricales . . skivesopper ← klasse Agaricomycetes ekte hymeniesopper ← . rekke Basidiomycota . stilksporesopper ← rike Fungi sopper; 601/739 arter, mange giftige, f.eks. . de svært giftige hvit fluesopp A. virosa . og grønn fluesopp A. phalloides, som inneholder giften . amanitinum/amatox inum, rød fluesopp A. muscaria . . . er mindre giftig, inneholder bl.a. giftene muskarin, muskimol og ibotensyre) [f 1; Aman.itae, -ae] {G amanitai . (amanítai) en type sopp} amanitinum ‹amanitin› syklisk peptid av åtte . aminosyrer (dødelig gift i fluesopp (Amanita), . binder til og hemmer enzymet RNA polymerase II, opptil 10 timer før gastrointestinale symptomer og kramper, senere lever- og nyresvikt og død etter ca. en uke) [n 2; amanitini, . -a] {usikker; G amanitai . (amanítai) en type sopp} amanuensis sekretær, tjener [m 3; amanuensis, . . -es] {L ab fra, av, manus hånd, servus tjenende} . . amarellus litt bitter [1,2; amarella, -um] {L amarus . . . bitter, besk, skarp} amaritudo bitterhet, beskhet, skarphet, strenghet, . sorg [f 3; amaritudinis, -es] {L amarus bitter, besk, . . skarp} amarum bittert stoff, appetittvekkende middel [n . 2; amari, bitter, besk, skarp} . -a] {L amarus .

amblyacusis amarus bitter, besk, skarp [1,2; amara, -um] . . amastia . ‹amasti› medfødt mangel på bryster/brystkjertler [f 1; amast.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, mastos . (mastó") kvinnebryst} amatox.inum ‹amatoksin› gift i fluesopp (Amanita), . f.eks. amanitinum [n 2; amatox.ini, -a] {G (amanítai) . en type sopp, toxikon . (toxikón) gift, pilgift, toxikos . (toxikó") som angår bue (og pil), toxon (tóxon) bue . (og pil)} amaurosis ‹amaurose› blindhet [f 3; amaurosis, . . -es] {G amaurosis (ama´ j urwsi") formørkelse, . fordunkling, blindhet, amauros j o") mørk, . (amaur´ dunkel, uklar, utydelig, usikker, ukjent} amauroticus ‹amaurotisk› som angår blindhet . (amaurosis) [1,2; amaurotica, -um] . . amb- (se ambi-) ambages omvei, omsvøp, utflukt, gåte (oftest i . plur.) [f 3; ambagis, -es] {L ambi- på begge sider, . omkring, begge, ago . handle, gjøre, bevege, utføre, drive, føre, lede} ambi- på begge sider, omkring, begge [pref.] {G amphi. (amf´ j i) på begge sider, omkring, og ampho . (amfw) Ò begge} ambidexter ‹ambidekster› som bruker begge . hender like godt, likehendt [1,2; ambidextra, -um] . {L ambi- på begge sider, omkring, begge, G amphi. (amf´ j i) på begge sider, omkring, og ampho (amfw) Ò . begge, L dexter høyre} . ambidexteritas . ‹ambideksteritet/ambidekstrisitet› evnen til å kunne bruke begge hendene like godt, likehendthet [f 3; ambidexteritatis, -es] {L ambi- på begge sider, . omkring, begge, G amphi. (amf´ j i) på begge sider, omkring, og ampho (amfw) Ò begge, L dexter høyre} . . ambiens ‹ambient› som går omkring, omgivende . [3i; -, -, ambientis] {L ambio gå rundt, omgi} . . ambiguus som heller til begge sider, usikker, . tvilrådig, upålitelig [1,2; amb.igua, -um] {L ambigo . tvile, strides, ambi- på begge sider, omkring, begge, ago . handle, gjøre, bevege, utføre, drive, føre, lede} ambitus omløp, kretsløp, omkrets, kant [m 4; . ambitus, -us] {L ambio gå rundt, omgi} . . ambivalens ‹ambivalent› med motstridende . følelser/tanker, tvilrådig, ubestemt [3i; -, -, ambivalentis] {L ambi- på begge sider, omkring, . begge, valens sterk, kraftig, frisk, mektig, vektig, . valeo . være sterk/kraftig/frisk/mektig/verd} ambivalentia ‹ambivalens› det å ha motstridende . følelser/tanker, dobbeltsidighet, dobbeltholdning [f 1; ambivalentiae, -ae] {L ambi- på begge sider, . omkring, begge, valeo . være sterk/kraftig/frisk/mektig/verd} ambly- sløv, stump, svak, dunkel [ordst.] {G amblys . (ambl´ j u") sløv, stump, svak, dunkel} amblyacusia [f 1; . ‹amblyakusi› (se amblyacusis) . amblyacus.iae, -ae] amblyacusis ‹amblyakusis› nedsatt hørsel, syn. . amblyacusia -es] {G amblys . [f 3; amblyacusis, . . (ambl´ j u") sløv, stump, svak, dunkel, akousis (akousi") Ò . hørsel, akouo j uw) høre, lytte} . (ako´

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 48 av 861)

amblyaphia

amblyaphia . ‹amblyafi› nedsatt berøringssans [f 1; amblyaphiae, -ae] {G amblys j u") sløv, stump, . . (ambl´ svak, dunkel, haphe. (af´ J h) berøring, berøringssans, hapto (aptw) { feste, gripe, berøre, antenne} . amblygeus.ia ‹amblygeusi› nedsatt smakssans, syn. hypogeusia . [f 1; amblygeus.iae, -ae] {G amblys . (ambl´ j u") sløv, stump, svak, dunkel, geusis ' . (geusi") smak, geuomai (geúomai) smake} . amblyopia . ‹amblyopi› synssvekkelse [f 1; amblyop.iae, -ae] {G amblys j u") sløv, stump, . (ambl´ svak, dunkel, ops (wy) Ò øye, ansikt, opsomai (oyomai) Ò . skal/vil se (futurum av horao J aw) se)} . (or´ ambo begge [pron./adj.; ambae, -o] {G ampho (amfw) Ò . . . begge} ambo- begge [pref.] {L ambo begge, G ampho (amfw) Ò . . begge} ambulans ‹ambulant› ambulerende, som går fram . og tilbake (f.eks. om behandling av pasienter uten sykehusinnleggelse) [3i; -, -, ambulantis] {L ambulo . . gå fram og tilbake} ambulatorius ‹ambulatorisk› som går fram . og tilbake, vandrende, omflakkende (f.eks. om behandling av pasienter uten sykehusinnleggelse) [1,2; ambulatoria, -um] {L ambulo gå fram og tilbake} . . ambustio forbrenning, skålding [f 3; ambustionis, . . -es] {L amburo . svi, brenne} Ambystoma slekt med salamandere i . axolotlfamilien Ambystomatidae (orden Caudata . . haleamfibier/salamandere ← klasse Amphibia . amfibier ← underrekke Vertebrata . virveldyr ← rekke Chordata . ryggstrengdyr ← rike Animalia . dyr; 33/36 arter, f.eks. axolotl A. mexicanum, . tigersalamander A. tigrinum) [n 3; Ambystomatis, . . -a] {G amblys j u") sløv, stump, svak, dunkel, . (ambl´ stoma (stóma) munn, åpning} . amelia . ‹ameli› medfødt mangel på lem(mer) [f 1; ameliae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, melos . . (mélo") lem} amelioratio ‹ameliorasjon› forbedring, bedring . (f.eks. av tilstanden til en pasient) [f 3; ameliorationis, -es] {F amélioration forbedring, . bedring, améliorer forbedre, bedre, à til, meilleur bedre, L melior bedre, bonus god} . . ameloblasticus ‹ameloblastisk› som angår . ameloblast (ameloblastus) [1,2; ameloblastica, -um] . . ameloblastoma ‹ameloblastom› vanligvis . godartet kjevesvulst utgått fra epitel i tannanlegg (lokalt invasiv, kan residivere eller metastasere), syn. adamantinoma [n 3; ameloblastomatis, -a] {E amel . . emalje, F esmail emalje, T smelzan smelte, G blastos . (blastó") knopp, spire, kim, blastano . (blastánw) spire, vokse} ameloblastus ‹ameloblast› celle som danner . tannemalje [m 2; ameloblasti, -i] {E amel emalje, F . esmail emalje, T smelzan smelte, G blastos . (blastó") knopp, spire, kim, blastano . (blastánw) spire, vokse} amelogenesis ‹amelogenese› dannelse av . tannemalje [f 3; amelogenesis, -es] {E amel emalje, . F esmail emalje, T smelzan smelte, G genesis (génesi") .

amissio opprinnelse, dannelse, fødsel, gignomai (gígnomai) . bli til, dannes, fødes} amelus ‹amel› foster/individ uten lem(mer) [m 2; . ameli, -i] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, melos . . (mélo") lem} amenorrhoea . ‹amenoré› uteblitt/manglende menstruasjon (menorrhoea) [f 1; amenorrhoeae, -ae] . . {G a- (a-) j ikke, uten, u-, men (m´hn) måned, rhoe. (ro´ J h) strøm, elv, flod, rheo . (réJ w) strømme, flyte} amens ‹ament› gal, sinnsforvirret, avsindig [3i; -, . -, amentis] {L ab fra, av, mens sinn, sjel, ånd, tanke, . fornuft} amentia ‹amens› akutt sinnsforvirring, forbigående . sinnsykdom, forvirringstilstand, psykisk utviklingshemning [f 1; amentiae, -ae] {L amens gal, . . sinnsforvirret, ab fra, av, mens sinn, sjel, ånd, tanke, fornuft} amentum reim [n 2; amenti, -a] . . americanus amerikansk [1,2; americana, -um] . . {Amerigo Vespucci italiensk sjøfarer, 1451–1512} ametropia . ‹ametropi› misforhold mellom øyets størrelse/form og lysbrytning slik at det ikke dannes et skarpt bilde på netthinnene [f 1; ametropiae, -ae] . {G a- (a-) j ikke, uten, u-, metron (métron) mål, ops (wy) Ò . øye, ansikt, opsomai (oyomai) Ò skal/vil se (futurum av . horao J aw) se)} . (or´ amica venninne [f 1; am.icae, -ae] {L amicus vennlig, . . amo elske} . amicitia vennskap [f 1; amic.itiae, -ae] {L amicus . . vennlig, amo elske} . amiculum kappe, kåpe [n 2; am.iculi, -a] {L amicio . . kle seg i, innhylle} 1 vennlig [1,2; amica, elske} amicus . -um] {L amo . . 2 venn [m 2; am.ici, -i] {L amicus vennlig, amo amicus . . . elske} amidum ‹amid› organisk forbindelse avledet . av ammoniakk (NH3) ved at ett eller to hydrogenatomer erstattes med organiske radikaler, eller avledet av en korboksylsyre ved at hydroksylgruppen erstattes med NH2- [n 2; amidi, -a] {L ammonia ammoniakk, sal ammoniacus . . . Ammon-salt (salt fra gjødselhaugen ved guden Ammons tempel i Libya)} amimia . ‹amimi› nedsatt eller manglende evne til å uttrykke seg ved hjelp av mimikk og/eller fakter [f 1; amim.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, mimesis (mímhsi") etterligning, imitasjon, mimeomai . . (miméomai) etterligne, imitere, mimos (mimo") ' . imitator, mimiker, skuespiller, mime, skuespill} amin(o)- med aminogruppen -NH2 [ordst.+(o)] {L ammonia ammoniakk, sal ammoniacus Ammon-salt . . (salt fra gjødselhaugen ved guden Ammons tempel i Libya)} aminoaciduria . ‹aminoaciduri› økt innhold av aminosyrer i urinen [f 1; aminoacidur.iae, -ae] {L ammonia ammoniakk, sal ammoniacus Ammon-salt . . (salt fra gjødselhaugen ved guden Ammons tempel i Libya), acidus sur, urina (ouron) \ urin} . . urin, G ouron . amissio tap [f 3; amissionis, -es] {L amitto . . . sende bort, slippe, tape}

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 49 av 861)

amitosis

amitosis ‹amitose› deling av cellekjernen uten . mitotiske forandringer (dvs. uten dannelse av kromosomer og spindelfigur) [f 3; amitosis, -es] {G . a- (a-) j ikke, uten, u-, mitos . (míto") tråd, nett} amitoticus ‹amitotisk› som angår amitosis [1,2; . . amitotica, -um] . amm- sand [ordst.] {G ammos (ammo") Ò sand} . ammonia ammoniakk (NH3, gass) [f 1; ammoniae, . . -ae] {L sal ammoniacus Ammon-salt (salt fra . gjødselhaugen ved guden Ammons tempel i Libya)} ammoniatus ammoniakkholdig, som inneholder . ammoniakk (ammonia) [1,2; ammoniata, . . -um] ammonium det hypotetiske radikalet . NH4 (ammoniumionet, NH4+, inngår i ammoniumsalter) [n 2; ammonii, -a] {L sal . ammoniacus Ammon-salt (salt fra gjødselhaugen . ved guden Ammons tempel i Libya)} amnes.ia ‹amnesi› hukommelsestap [f 1; amnes.iae, -ae] {G amnesia j ia) glemsomhet, . (amnhs´ hukommelsestap, a- (a-) j ikke, uten, u-, mneme . (mn´hmh) erindring, minne, hukommelse, omtale, mnaomai (mnaomai) ´ erindre, minnes, huske} . amnesticus ‹amnestisk› som angår . hukommelsestap (amnesia) -um] . [1,2; amnestica, . amni(o)- fosterhinne (amnion) [ordst.+(o)] {G . amnion j ion) offerskål, fosterhinne, amnos . (amn´ . (amn´ j o") lam} amniocentesis ‹amniocentese› det å stikke hull på . fosterhinnen (amnion) for å ta prøve av fostervannet . [f 3; amniocentesis, -es] {G amnion j ion) . . (amn´ offerskål, fosterhinne, amnos j o") lam, kentesis . (amn´ . (kénthsi") stikking, punktering, kenteo . (kentéw) stikke, punktere} amniogenesis ‹amniogenese› dannelse av . fosterhinnen (amnion) [f 3; amniogenesis, -es] . . {G amnion j ion) offerskål, fosterhinne, amnos . (amn´ . (amn´ j o") lam, genesis (génesi") opprinnelse, dannelse, . fødsel, gignomai (gígnomai) bli til, dannes, fødes} . amniogenicus ‹amniogen› som danner eller . stammer fra fosterhinnen (amnion) [1,2; . amniogenica, -um] {G amnion j ion) offerskål, . . (amn´ fosterhinne, amnos . lam, gennao . (gennáw) avle, føde, danne, genos (géno") slekt, rase, familie, avkom, . opphav, kjønn, gignomai (gígnomai) bli til, dannes, . fødes} amnion den innerste fosterhinnen (omslutter . amnionhulen, som er fylt med fostervann) [n 2; amnii, -a] {G amnion j ion) offerskål, fosterhinne, . . (amn´ amnos j o") lam} . (amn´ amnionitis ‹amnionitt› betennelse i fosterhinnen . (amnion) [f 3; amnion.itidis, -es] . amnioscopia . ‹amnioskopi› observasjon av foster og fostervann ved å føre optisk instrumet (amnioskop) inn via skjeden og livmorhalsen eller gjennom snitt i bukveggen (se endoscopia) . [f 1; amnioscop.iae, -ae] {G amnion j ion) offerskål, fosterhinne, amnos . (amn´ . (amn´ j o") lam, skopia. (skopia) ´ utkikksplass, speiding, observasjon, skopeo . (skopéw) se på, observere, undersøke}

amphiarthrosis amnioticus ‹amniotisk› som angår fosterhinnen . (amnion) [1,2; amniotica, -um] . . amniotomia . amniotomi, gjennomskjæring av fosterhinnen (for å få fødselen i gang) [f 1; amniotom.iae, -ae] {G amnion j ion) offerskål, . (amn´ fosterhinne, amnos j o") lam, tome. (tom´h) snitt, . (amn´ skjæring, temno (t´emnw) skjære} . -es] amnis elv, strøm [m 3; amnis, . . amoeba ‹amøbe› fellesbetegnelse på eukaryote . encellede organismer (Protozoa) . som beveger seg ved hjelp av pseudopodier (se pseudopodium) (f.eks. . slektene Amoeba [f 1; amoebae, -ae] . og Entamoeba) . . {G amoibe. (amoib´ j h) forandring, veksling, ameibo . (ame´ j ibw) forandre, veksle} Amoeba slekt med amøber i familien Amoebidae . . (orden Amoebida ← klasse Lobosa . . ← rekke Amoebozoa . ← rike Protozoa . protozoer; 11/13 arter, f.eks. A. proteus, ikke-patogen) [f 1; Amoebae, -ae] . . {G amoibe. (amoib´ j h) forandring, veksling, ameibo . (ame´ j ibw) forandre, veksle} amoebiasis ‹amøbiasis› amøbeinfeksjon med arter . i slekten Entamoeba kan forløpe . (særlig E. histolytica, . asymptomatisk, kan gi amøbedysenteri, dysenteria . amoebica, som er en akutt tykktarmsbetennelse, ev. . med affeksjon av andre organer, særlig leveren) [f 3; amoeb.iasis, -es] {G amoibe. (amoib´ j h) forandring, veksling, ameibo j ibw) forandre, veksle} . (ame´ amoebicus ‹amøbisk› som angår amøbe (amoeba) . . [1,2; amoebica, -um] . amoeboideus ‹amøboid› amøbelignende [1,2; . amoeboidea, j h) forandring, . -um] {G amoibe. (amoib´ veksling, ameibo j ibw) forandre, veksle, eidos . (ame´ . (eido") \ form, art, eido . (eÒidw) se, vite} amoeboma ‹amøbom› svulstaktig dannelse . ved lokal amøbeinfeksjon (amoebiasis) [n 3; . amoebomatis, -a] . amoenus yndig, behagelig [1,2; amoena, -um] . . amor kjærlighet [m 3; amoris, -es] {L amo elske} . . . amoris som angår kjærlighet (amor) [3i; amoris, . . . -e] amorphia . ‹amorfi› formløshet, strukturløshet [f 1; amorph.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, morphe. (morf´h) form} 1 ‹amorf› formløs, strukturløs [1,2; amorphus . amorpha, -um] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, morphe. . (morf´h) form} 2 ‹amorf› misdannet foster/individ uten amorphus . artstypiske former [m 2; amorphi, -i] {G a- (a-) j ikke, . uten, u-, morphe. (morf´h) form} amotio fjerning, løsning [f 3; amotionis, -es] {L . . amoveo fjerne} . ampel- vinranke, vinstokk [ordst.] {G ampelos . (ampelo") { vinranke} amphi- ‹amfi-› på begge sider, omkring [pref.] {G amphi. (amf´ j i) på begge sider, omkring} amphiarthrosis ‹amfiartrose› uekte ledd med . liten bevegelse og der knoklene er forbundet med et mellomliggende lag av brusk (to typer: symphysis . med fiberbrusk, synchondrosis . med hyalin brusk), syn. articulatio [f 3; amphiarthrosis, -es] . cartilaginea . .

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 50 av 861)

amphiaster

{G amphi. (amf´ j i) på begge sider, omkring, arthron . (arqrwn) Ò ledd, ararisko (arar´ j iskw) forbinde, feste, . sette inn, tilpasse, forsyne med} amphiaster ‹amfiaster› dobbeltstjerne, de to . sentrosomene (se centrosoma) med tilhørende . spindelfigur under celledelingen, syn. diaster [m . 3; amphiasteris, -es] {G amphi. (amf´ j i) på begge sider, . omkring, aster j hr) stjerne} . (ast´ Amphibia dyreklasse i underrekken virveldyr . Vertebrata . (rekke Chordata . ryggstrengdyr ← rike Animalia . dyr; omfatter ordenene Anura . (haleløse padder/amfibier og springpadder), Caudata . (haleamfibier/halepadder/salamandere) og Gymnophiona . (ormeamfibier/ormepadder); amfibier er vekselvarme landdyr, egg legges og klekkes i ferskvann) [n 2 plur. (sing. Amph.ibium); Amphibii, -a] {G amphi. (amf´ j i) på begge sider, . omkring, bios . (bío") liv} amphibium ‹amfibium› vekselvarmt virveldyr . med to par lemmer som lever på land og i vann og puster med lunger (legger egg i vann, larvestadium i vann, larvene puster med gjeller) [n 2; amphibii, . -a] {G amphi. (amf´ j i) på begge sider, omkring, bios . (bío") liv} amphibius ‹amfibisk› som lever på land og i vann . [1,2; amph.ibia, -um] {G amphi. (amf´ j i) på begge sider, omkring, bios . (bío") liv} amphibolus ‹amfibol› tvetydig, usikker (f.eks. om . stoffskifteprosess som kan gå både i katabolsk (nedbrytende) og anabolsk (oppbyggende) retning) [1,2; amph.ibola, -um] {G amphibolos (amf´ j ibolo") . tvetydig, usikker, tvilsom, amphi. (amf´ j i) på begge sider, omkring, ballo ´ kaste} . (ballw) amphigonia . ‹amfigoni› kjønnet forplantning/formering [f 1; amphigon.iae, -ae] {G amphi. (amf´ j i) på begge sider, omkring, gone/g . onos . (gon´h/góno") avkom, sæd, frø, fødsel, avling, gignomai (gígnomai) bli til, dannes, fødes} . amphimixis ‹amfimiksis› sammensmelting av . sædcelle og eggcelle ved kjønnet formering [f 3; amphim.ixis, -es] {G amphi. (amf´ j i) på begge sider, omkring, mixis . (míxi") blanding, samkvem, mignymi . (mígnumi) blande, ha omgang med} Amphioxus tidligere navn på slekten . Branchiostoma [m 2; Amphioxi, -i] {G amphi (amf´ j i) . . . på begge sider, oxys ( ox´ j u ") skarp, spiss, sur, hurtig, . rask, akutt} amphipathicus ‹amfipatisk› om molekyl som . har grupper med ulike egenskaper, f.eks. hydrofob (apolar, ikke vannløselig) og hydrofil (polar, vannløselig) (gjelder bl.a. fosfolipider, gallesalter, fettsyrer), syn. amphiphilicus [1,2; amphipathica, . . -um] {G amphi (amf´ j i) på begge sider, omkring, . pathos (páqo") det en utsettes for, lidelse, ulykke, . uhell, opplevelse, følelse, pasjon, lidenskap, pascho . (páscw) lide, oppleve, bli utsatt for} amphiphilicus ‹amfifil› (se amphipathicus) [1,2; . . amphiph.ilica, -um] {G amphi. (amf´ j i) på begge sider, omkring, phileo . (filéw) elske, like, philos . (fílo") kjær, elsket; venn}

amusia ampho- ‹amfo-› begge [pref.] {G ampho (amfw) Ò . begge} 1 ) [1,2; amphophilicus ‹amfofil› (se amphophilus . . amphophilica, -um] . 1 ‹amfofil› som farges med både sure amphophilus . og basiske fargestoffer [1,2; amphophila, -um] {G . ampho (amfw) Ò begge, phileo . . (filéw) elske, like, philos . (fílo") kjær, elsket; venn} 2 ‹amfofil› celle som farges med både amphophilus . sure og basiske fargestoffer [m 2; amphophili, -i] {G . ampho (amfw) Ò begge, phileo . . (filéw) elske, like, philos . (fílo") kjær, elsket; venn} amphora krukke, flaske [f 1; amphorae, -ae] {G . . amphoreus j u") krukke} . (amfore´ amphotericus ‹amfotær› som har motsatte . egenskaper (om kjemiske forbindelser som har egenskap både som syre og base, f.eks. aminosyrer og proteiner) [1,2; amphoterica, -um] {G amphoteros . . (amf´ j otero") begge, hver, ampho (amfw) Ò begge} . amplectens omfavnende, omsluttende, . omfattende [3i; -, -, amplectentis] {L amplector . . omfavne, omslutte, omfatte} amplectus omfavnet, omsluttet, omfattet [1,2; . amplecta, -um] {L amplector omfavne, omslutte, . . omfatte} amplexicaulis ‹ampleksikaul› stengelomfavnende . (om blad på plante) [3i; amplexicaulis, -e] {L . amplector omfavne, omslutte, caulis . . stilk, stengel, G kaulos . (kauló") stilk, stengel, stamme, skaft, kål; mannlig kjønnslem} amplexus omfavnelse, omslutning [m 4; . amplexus, -us] {L amplector omfavne, omslutte, . . omfatte} amplificatio ‹amplifikasjon/amplifisering› . økning, utvidelse, forstørrelse, forsterkning [f 3; amplificationis, -es] {L amplifico øke, utvide, gjøre . . større, amplus vid, stor, rommelig, facio . . gjøre, utføre, lage, skape, fremkalle} amplificatus ‹amplifisert› økt, utvidet, forstørret, . forsterket [1,2; amplificata, øke, . -um] {L amplifico . utvide, gjøre større, amplus vid, stor, rommelig, facio . . gjøre, utføre, lage, skape, fremkalle} amplitudo ‹amplitude› størrelse, bredde, . svingningsutslag fra likevektsstilling, bølgehøyde [f 3; amplitudinis, -es] {L amplus vid, stor, rommelig} . . amplus vid, stor, rommelig [1,2; ampla, -um] . . ampulla ‹ampulle› liten beholder/flaske/krukke; . liten forseglet beholder med sterilt middel til injeksjon; utvidet parti av rørformet organ (f.eks. i likevektorganets bueganger) [f 1; ampullae, -ae] . {L amphora krukke, kar, beholder, G amphoreus . . (amfore´ j u") krukke} ampullaris ‹ampullær› som angår ampulle . (ampulla) [3i; ampullaris, -e] . . amputatio ‹amputasjon› avskjæring, beskjæring . (f.eks. av legemsdel, særlig del av et lem) [f 3; amputationis, -es] {L amputo skjære av} . . amus.ia ‹amusi› tonedøvhet, manglende evne til å skjelne toner fra hverandre og derved til å oppfatte og fremføre musikk [f 1; amus.iae, -ae] {G a- (a-) j

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 51 av 861)

amychophobia

ikke, uten, u-, mousike. (mousik´h) musikk, poesi, Mousa ' Muse (gudinne for kunst, diktning . (Mousa) og vitenskap)} amychophobia . ‹amykofobi› sykelig redsel for å bli klort/rispet (særlig av dyr) [f 1; amychophob.iae, -ae] {G amyche. (amuc´ j h) klor, risp, amysso (am´ j ussw) . klore, rispe, spjære, phobos (fóbo") redsel, frykt, . angst, skrekk, phebomai (fébomai) flykte i redsel} . amyelencephalia . ‹amyelencefali› medfødt mangel på ryggmarg og hjerne [f 1; amyelencephal.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, myelos (egk´ j efalo") . (mueló") marg, egkephalos . (uttales enkephalos) hjerne, en (en) j i, på,ved, blant, . kephale. (kefal´h) hode} amyelia . ‹amyeli› medfødt mangel på ryggmarg [f 1; amyel.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, myelos . (mueló") marg} amyelinatus ‹amyelinisert› umyelinisert, som er . uten margskjede/myelinskjede (om nervefibre) [1,2; amyelinata, j ikke, uten, u-, . -um] {G a- (a-) myelos . (mueló") marg} amygdala mandel (brukt om mandellignende . strukturer, f.eks. ganetonsillen, tonsilla . palatina, . og et kjerneområde i hjernens tinninglapp) [f 1; amygdalae, -ae] {G amygdale j alh) ´ mandel} . (amugd . amygdalinus ‹amygdalinsk› som angår mandel . (amygdala) [1,2; amygdalina, -um] {G amygdale . . . (amugd j alh) ´ mandel} amygdaloideus ‹amygdaloid› mandellignende, . mandelformet [1,2; amygdaloidea, . -um] {G amygdale j alh) ´ mandel, eidos (eido") \ form, art, . (amugd . eido . (eÒidw) se, vite} amygdalus mandeltre [f 2; amygdali, -i] . . {G amygdalos (am´ j ugdalo") mandeltre, amygdale . . (amugd j alh) ´ mandel} amyl- stivelse [ordst.] {G amylon (amulon) Ò stivelse, . amylos (amulo") Ò kake av fint mel (ikke fra møllen), . a- (a-) j ikke, uten, u-, myle . (múlh) mølle} amylaceus som angår stivelse, som inneholder . stivelse, stivelsesaktig [1,2; amylacea, -um] {G . amylon (amulon) Ò stivelse, amylos (amulo") Ò kake av . . fint mel (ikke fra møllen), a- (a-) j ikke, uten, u-, myle . (múlh) mølle} amylo- stivelse [ordst.+o] {G amylon (amulon) Ò . stivelse, amylos (amulo") Ò kake av fint mel (ikke fra . møllen), a- (a-) j ikke, uten, u-, myle . (múlh) mølle} amyloidosis ‹amyloidose› sykdom karakterisert . ved avleiring av amyloid i organer (f.eks. i lever, nyre, tarm, milt, hjerte; amyloid er et voksaktig, stivelseslignende materiale bestående av komplekse proteiner) [f 3; amyloidosis, -es] {G amylon (amulon) Ò . . stivelse, amylos (amulo") Ò kake av fint mel (ikke fra . møllen), a- (a-) j ikke, uten, u-, myle . (múlh) mølle, eidos (eido") \ form, art, eido . . (eÒidw) se, vite} amylolysis ‹amylolyse› nedbrytning av stivelse til . sukker (ved hjelp av enzymer i fordøyelseskanalen) [f 3; amylolysis, -es] {G amylon (amulon) Ò stivelse, . . amylos (amulo") Ò kake av fint mel (ikke fra møllen), . a- (a-) j ikke, uten, u-, myle . (múlh) mølle, lysis . (lúsi") (opp)løsning, lyo . (lúw) løse (opp), løsne}

anacatadidymus amylum stivelse, polysakkarid av glukose med . generell formel (C6H10O5)n (opplagsnæring hos planter) [n 2; amyli, -a] {G amylon (amulon) Ò stivelse, . . amylos (amulo") Ò kake av fint mel (ikke fra møllen), . a- (a-) j ikke, uten, u-, myle . (múlh) mølle} amyotonia . ‹amyotoni› manglende muskelspenning [f 1; amyotoniae, -ae] {G a- (a-) j . ikke, uten, u-, mys (mu") ' mus, rotte, muskel, tonos . (tóno") strekking, spenning, teino . (teínw) strekke, spenne} amyotrophia . ‹amyotrofi› muskelsvinn [f 1; amyotrophiae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, mys . (mu") ' mus, rotte, muskel, trophe. (trof´h) ernæring, føde, oppfostring, livsvilkår, trepho (tréfw) ernære, . oppfostre} amyotrophicus ‹amyotrofisk/amyotrof› som . angår muskelsvinn (amyotrophia) . [1,2; amyotrophica, -um] . an eller [spørreord] an-1 ikke, uten, u- [pref.; a- foran konsonant, anforan vokal og h] {G an- (an-) j ikke, uten, u-} an-2 (se ad-) an-3 (se ambi-) an-4 (se ana-) ana- opp, opptil, igjen, gjennom, tilbake, på [pref.] {G ana. (anj a) ´ opp, opptil, igjen, gjennom, tilbake, på, av/til hver} ana av/til hver [adv./prep. med akkusativ] {G ana. . (anj a) ´ opp, opptil, igjen, gjennom, tilbake, på, av/til hver} ana fork. for ana aequales . . partes . . (reseptuttrykk) anabasis oppstigning, oppgang (f.eks. om fase . i sykdomsforløp hvor symptomene øker) [f 3; anabasis, -es] {G anabaino j inw) gå/stige opp, . . (anaba´ ana. (anj a) ´ opp, opptil, igjen, gjennom, tilbake, på, av/til hver, basis . (bási") skritt, steg, gange, grunnlag, fundament, baino . (baínw) gå} anabiosis ‹anabiose› gjenoppliving (av . tilsynelatende livløs organisme som f.eks. har vært frosset eller tørket) [f 3; anabiosis, -es] {G anabiosis . . (anab´ j iwsi") gjenoppliving, ana. (anj a) ´ opp, opptil, igjen, gjennom, tilbake, på, av/til hver, bios . (bío") liv} anabioticus ‹anabiotisk› som angår anabiosis [1,2; . . anabiotica, -um] . anabolicus ‹anabolsk› som angår anabolisme . (anabolismus) [1,2; anabolica, -um] {G ana. (anj a´ ) opp, . . opptil, igjen, gjennom, tilbake, på, av/til hver, ballo . (ballw) ´ kaste} anabolismus ‹anabolisme› stoffskifteprosesser i . levende organismer der komplekse stoffer bygges opp fra enklere (f.eks. proteiner fra aminosyrer, krever enzymmedvirkning og energi fra ATP) [m 2; anabol.ismi, -i] {G ana. (anj a) ´ opp, opptil, igjen, gjennom, tilbake, på, av/til hver, ballo ´ kaste} . (ballw) anacatadidymus ‹anakatadidym› . sammenvokste/siamesiske tvillinger der de to individene er sammenvokst på midten, men frie oventil og nedentil [m 2; anacatad.idymi, -i] {G ana. (anj a) ´ opp, opptil, igjen, gjennom, tilbake, på,

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 52 av 861)

anachoresis

av/til hver, kata. (katá) ned, nedover, mot, gjennom, ifølge, didymos (dídumo") dobbelt, tvilling-, dis (dí") . to ganger, dobbelt, dyo . (dúo) to} anachoresis ‹anakorese› tilbaketrekning, det å . leve tilbaketrukket/skjult; nedslag av partikler på bestemte steder (f.eks. bakterier som via blodet kan slå seg ned i et område med betennelse eller nedsatt vitalitet) [f 3; anachoresis, -es] {G anachoresis . . (anac j wrhsi") ´ tilbaketrekning, ana. (anj a) ´ opp, opptil, igjen, gjennom, tilbake, på, av/til hver, choreo . (cwréw) trekke seg tilbake, gi plass, gå fram, spre ut, holde} anaciditas ‹anaciditet› mangel på syre [f 3; . anaciditatis, -es] {G an- (an-) j ikke, uten, u-, L acidum . . syre} anaclisis ‹anaklisis/anaklise› sterk fysisk og . emosjonell avhengighet av et annet menneske (f.eks. et barns forhold til sin mor) [f 3; anacl.isis, -es] {G anaklino j inw) lene/ligge opptil/på, ana. (anj a´ ) . (anakl´ opp, opptil, igjen, gjennom, tilbake, på, av/til hver, klino . (klínw) helle, skråne, lene, bøye, legge seg} anacliticus ‹anaklitisk› som angår anaclisis [1,2; . . anacl.itica, -um] anacroticus ‹anakrot/anakrotisk› som angår . anacrotismus [1,2; anacrotica, -um] . . anacrotismus ‹anakrotisme› uregelmessighet i . pulsen med hakk på pulskurvens oppadstigende del [m 2; anacrot.ismi, -i] {G ana. (anj a) ´ opp, opptil, igjen, gjennom, tilbake, på, av/til hver, kroteo . (krotéw) slå, klapre, skramle, krotos . (króto") slag, klapp, larm} anacusis ‹anakusis› manglende hørsel, døvhet [f . 3; anacusis, -es] {G an- (an-) j ikke, uten, u-, akouo . . (ako´ j uw) høre, lytte} anadipsia . ‹anadipsi› sterk tørst [f 1; anadips.iae, -ae] {G ana. (anj a) ´ opp, opptil, igjen, gjennom, tilbake, på, av/til hver, dipsa (díya) tørst} . anaemia . ‹anemi› nedsatt antall røde blodceller (se erythrocytus) og dermed nedsatt mengde . hemoglobin i blodet [f 1; anaemiae, -ae] {G an- (an-) j . ikke, uten, u-, haima (aima) | blod} . anaemicus ‹anemisk› som angår anaemia, . . blodfattig [1,2; anaemica, -um] . anaerobicus ‹anaerob› som foregår eller lever uten . tilstedeværelse av fritt oksygen (f.eks. om noen stoffskifteprosesser; om noen mikroorganismer, særlig bakterier) [1,2; anaerobica, -um] {G an- (an-) j . ikke, uten, u-, aer . (aéj r) luft, bios . (bío") liv} anaerobiosis ‹anaerobiose› liv/vekst uten oksygen . (om mikroorganismer, særlig bakterier) [f 3; anaerobiosis, -es] {G an- (an-) j ikke, uten, u-, aer . . (aéj r) luft, bios . (bío") liv} anaesthesia . ‹anestesi› følelsesløshet, bedøvelse [f 1; anaesthes.iae, -ae] {G an- (an-) j ikke, uten, u-, aisthesis (aÒisqhsi") følelse, sansning, fornemmelse, . aisthanomai (aisq j anomai) ´ føle, sanse, oppfatte, . fornemme} anaesthesiologia . ‹anestesiologi› studiet av og læren om anestesi (anaesthesia) . og anestetika (se anaestheticum) [f 1; anaesthesiolog.iae, -ae] {G an. (an-) j ikke, uten, u-, aisthesis (aÒisqhsi") følelse, .

analysis sansning, fornemmelse, aisthanomai (aisq j a´ nomai) . føle, sanse, oppfatte, fornemme, logos (lógo") ord, . tale, uttrykk, beretning, fortelling, tanke, fornuft, beregning, lego . (légw) legge/ligge, samle, plukke, ordne, velge, si, fortelle, regne} anaestheticum ‹anestetikum› middel som . fremkaller følelsesløshet, bedøvelsesmiddel [n 2; anaesthetici, -a] {G an- (an-) j ikke, uten, u-, . aisthesis (aÒisqhsi") følelse, sansning, fornemmelse, . aisthanomai (aisq j anomai) ´ føle, sanse, oppfatte, . fornemme} anaestheticus ‹anestetisk› som angår anaesthesia . . [1,2; anaesthetica, -um] . analepticum ‹analeptikum› substans/middel som . virker stimulerende på sentralnervesystemet (særlig sentrene for hjertevirksomhet og åndedrett, f.eks. kamfer, koffein, amfetamin) (eg. gjenopprettende -a] {G analepsis (anj alhyi") ´ middel) [n 2; analeptici, . . det å ta opp/tilbake, gjenoppretting, analambano . (analamb j anw) ´ ta opp/tilbake, gjenopprette, ana. (anj a) ´ opp, opptil, igjen, gjennom, tilbake, på, av/til hver, lambano . (lambánw) ta, gripe, motta} analges.ia ‹analgesi› opphevelse av smertefølelse, smertefrihet [f 1; analges.iae, -ae] {G analgesia . (analghs´ j ia) følelsesløshet, ufølsomhet, analgetos . (anj alghto") ´ uten smerte, ufølsom, an- (an-) j ikke, uten, u-, algeo j ew) føle smerte, lide, algos (algo") Ò . (alg´ . smerte} analgeticum ‹analgetikum› smertestillende . middel (f.eks. morfin, acetylsalisylsyre, paracetamol, ibuprofen) [n 2; analgetici, -a] {G an. (an-) j ikke, uten, u-, algos (algo") Ò smerte} . analgeticus ‹analgetisk› som angår analgesia, . . som lindrer smerte [1,2; analgetica, -um] . analis ‹anal› som angår endetarmsåpningen (anus) . . [3i; analis, -e] . analogia . ‹analogi› samsvar, overensstemmelse, likhet [f 1; analog.iae, -ae] {G analogia . (analog´ j ia) forhold, samsvar, overensstemmelse, likhet, analogos (anj alogo") ´ samsvarende, . overensstemmende, lignende, ana. (anj a) ´ opp, opptil, igjen, gjennom, tilbake, på, av/til hver, logos (lógo") . ord, tale, uttrykk, beretning, fortelling, tanke, fornuft, beregning, lego . (légw) legge/ligge, samle, plukke, ordne, velge, si, fortelle, regne} analogus ‹analog› samsvarende, . overensstemmende, tilsvarende, lignende (f.eks. om organ hos forskjellige dyr som har samme funksjon men ulik opprinnelse/utviklingshistorie og struktur, f.eks. fuglevinge og insektvinge) [1,2; analoga, -um] {G analogos (anj alogo") ´ samsvarende, . . overensstemmende, lignende, ana. (anj a) ´ opp, opptil, igjen, gjennom, tilbake, på, av/til hver, logos (lógo") . ord, tale, uttrykk, beretning, fortelling, tanke, fornuft, beregning, lego . (légw) legge/ligge, samle, plukke, ordne, velge, si, fortelle, regne} analysis ‹analyse› oppløsning i mindre enheter, . undersøkelse av bestanddeler av et hele (f.eks. sukker i blod, ord i tekst) [f 3; analysis, -es] {G analysis . . (anj alusi") ´ (opp)løsning, ana. (anj a) ´ opp, opptil,

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 53 av 861)

analyticus

igjen, gjennom, tilbake, på, av/til hver, lysis . (lúsi") (opp)løsning, lyo . (lúw) løse (opp), løsne} analyticus ‹analytisk› som angår analyse (analysis) . . [1,2; analytica, -um] . anamnesis ‹anamnese› sykdomshistorien før . konsultasjon/behandling (oftest formidlet av pasienten) [f 3; anamnesis, -es] {G anamnesis . . (anj amnhsi") ´ gjenerindring, ana. (anj a´ ) opp, opptil, igjen, gjennom, tilbake, på, av/til hver, mneme . (mn´hmh) erindring, minne, hukommelse, omtale, mnaomai (mnaomai) ´ erindre, minnes, huske} . anamnesticus ‹anamnestisk› som angår anamnese . (anamnesis) [1,2; anamnestica, -um] . . anancasmus ‹anankasme› tvangsforestilling, . tvangshandling [m 2; anancasmi, -i] {G anagkazo . . (anagk´ j azw)(uttales anankazo) tvinge, anagke . . (anj agkh) ´ (uttales ananke) tvang, nødvendighet} . anancasticus ‹anankastisk› som angår tvang, . tvangsmessig [1,2; anancastica, -um] {G . anagkastikos j o") (uttales anankastikos) . (anagkastik´ . tvungen, tvangsmessig, tvingende, anagkazo . (anagk´ j azw)(uttales anankazo) tvinge, anagke . . (anj agkh) ´ (uttales ananke) tvang, nødvendighet} . ana partes aequales av hver like deler . . . (reseptuttrykk, fork. til ana eller aa) [adv./prep. med akkusativ] [f 3 (plur. akk.); partis, -es] [3i (plur. akk.); aequalis, -e] {L ana ´ . . av/til hver, G ana. (anj a) opp, opptil, igjen, gjennom, tilbake, på, av/til hver, L pars del, aequalis . lik, jevn} anaphasis ‹anafase› stadium i . celledeling/cellesyklus (mitosis) mellom metaphasis . . og telophasis . hvor de to kromatidene i hvert kromosom ved hjelp av sentrosomer og spindel dras fra cellens ekvator til hver sin pol og senere hver sin celle (i reduksjonsdelingen, meiosis, er det . to anafaser, i den første dras de to kromosomene i hvert kromosompar til hver sin pol, i den andre dras de to kromatidene i hvert kromosom til hver sin pol) [f 3; anaphasis, -es] {G ana. (anj a) ´ opp, . opptil, igjen, gjennom, tilbake, på, av/til hver, phasis . (fasi") ' tilsynekomst, opptreden, phaino . (faínw) vise, synliggjøre, vise seg, komme til syne, phao . (f.aw) lyse, skinne} 1 ‹anaforese› bevegelse av negativt anaphoresis . ladede partikler (anioner) i en løsning eller suspensjon i retning mot anoden (positiv pol) ved elektroforese [f 3; anaphoresis, -es] {G ana. (anj a) ´ . opp, opptil, igjen, gjennom, tilbake, på, av/til hver, phora. (fora) ´ bæring, bevegelse, phero . (férw) bære, frakte, bringe, føre} 2 ‹anaforese› mangelfull anaphoresis . svettesekresjon [f 3; anaphoresis, -es] {G an. (an-) j ikke, uten, u-, (di)aphoresis (diafórhsi") . fordamping, svetting, dia. (dia) ´ gjennom, mellom, fra hverandre, phora. (fora) ´ bæring, bevegelse, phero . (férw) bære, frakte, bringe, føre} anaphoria . ‹anafori› latent oppoverrettet skjeling (øyeaksen devierer oppover når øyet dekkes og samsyn hindres, korrigeres muskulært når øynene er stimulert til samsyn), syn. anophoria, . hyperphoria .

Anas [f 1; anaphor.iae, -ae] {G ana. (anj a) ´ opp, opptil, igjen, gjennom, tilbake, på, av/til hver, phora. (forá) bæring, bevegelse, phero . (férw) bære, frakte, bringe, føre} anaphrodisia . ‹anafrodisi› nedsatt eller manglende kjønnslyst/kjønnsdrift [f 1; anaphrodis.iae, -ae] {G an- (an-) j ikke, uten, u-, Aphrodite j ith) . (Afrod´ kjærlighetens og skjønnhetens gudinne} anaphrodisiacum ‹anafrodisiakum› middel . som nedsetter kjønnslysten/kjønnsdriften [n 2; anaphrodis.iaci, -a] {G an- (an-) j ikke, uten, u-, Aphrodite j ith) kjærlighetens og skjønnhetens . (Afrod´ gudinne} anaphylacticus ‹anafylaktisk› som angår . anaphylaxia/anaphyl axis [1,2; anaphylactica, -um] . . . anaphylax.ia ‹anafylaksi› kraftig, akutt og generell allergisk reaksjon på et fremmed stoff hos en allerede sensibilisert person (involverer IgE på mastceller og basofile granulocytter som ved kobling IgE-allergen frigjør vasoaktive stoffer, gir symptomer av varierende alvorlighetsgrad, f.eks. kløe, ødem i hud og slimhinner, pustebesvær, kramper, brekninger, blodtrykksfall, kan ende i livstruende anafylaktisk sjokk), syn. anaphylaxis [f . 1; anaphylax.iae, -ae] {G ana. (anj a) ´ opp, opptil, igjen, gjennom, tilbake, på, av/til hver, phylaxis (fúlaxi") . det å vokte, vern, beskyttelse, forsvar, phylasso . (fula´ ssw) vokte, verne, beskytte, forsvare} anaphylaxis ‹anafylakse/anafylaksis› (se . anaphylaxia) -es] . [f 3; anaphylaxis, . anaplasia . ‹anaplasi› forandring av celler/vev til mer primitiv/umoden form (f.eks. ved kreft, ofte sammenheng mellom grad av anaplasi og grad av malignitet), syn. dedifferentiatio [f 1; anaplas.iae, . -ae] {G anaplasis (anj a´ plasi") omforming, anaplasso . . (anapl j assw) ´ omforme, ana. (anj a) ´ opp, opptil, igjen, gjennom, tilbake, på, av/til hver, plasso (plassw) ´ . forme, danne} anaplasticus ‹anaplastisk› som angår anaplasia . . [1,2; anaplastica, -um] . Anarhichas steinbit, fiskeslekt i steinbitfamilien . Anarhichadidae (orden Perciformes piggfinnefisker . . ← klasse Actinopterygii . strålefinnefisker ← underrekke Vertebrata . virveldyr ← rekke Chordata . ryggstrengdyr ← rike Animalia . dyr; 4 arter, f.eks. gråsteinbit A. lupus, flekksteinbit A. minor) . . [m 3; Anarh.ichadis, -es] {G anarrhichaomai . (anarric j a´ omai) klatre/kravle opp} anarthria . ‹anartri› manglende/mangelfull taleevne (kan skyldes skade/sykdom i hjernen, perifere nerver eller taleorganets muskler) [f 1; anarthr.iae, -ae] {G an- (an-) j ikke, uten, u-, arthroo j ow) . (arqr´ artikulere, uttale tydelig, arthron (arqrwn) Ò ledd, . ararisko (arar´ j iskw) forbinde, feste, sette inn, . tilpasse, forsyne med} anas and [f 3; anatis, -es] . . Anas slekt med ender i andefamilien Anatidae (orden . . Anseriformes andefugler ← klasse Aves fugler ← . . underrekke Vertebrata . virveldyr ← rekke Chordata . ryggstrengdyr ← rike Animalia . dyr; 42/72 arter,

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 54 av 861)

anasarca f.eks. stokkand A. platyrhynchos, krikkand A. crecca) . . [f 3; Anatis, -es] {L anas and} . . anasarca ‹anasarka› kraftig og utbredt . ekstravaskulær væskeansamling og ødem (f.eks. ved hjertesvikt, leversvikt, nyresvikt) [f 1; anasarcae, . -ae] {G ana. (anj a) ´ opp, opptil, igjen, gjennom, tilbake, på, av/til hver, sarx (sarx) ´ kjøtt} anastigmaticus ‹anastigmatisk› som ikke er . astigmatisk (astigmaticus), som er korrigert for . astigmatisme (astigmatismus) [1,2; anastigmatica, . . -um] {G an- (an-) j ikke, uten, u-, a- (a-) j ikke, uten, u-, stigma (stígma) stikkmerke, brennemerke, punkt, . flekk, stizo . (stízw) stikke, brennemerke, merke} anastomosis ‹anastomose› åpen forbindelse . mellom to kanaler/hulorganer (f.eks. mellom blodårer, mellom tarmavsnitt) [f 3; anastomosis, . -es] {G anastomosis (anast´ j omwsi") åpning, anastomoo . . (anastom´ j ow) forsyne med munn/åpning, åpne opp, ana. (anj a) ´ opp, opptil, igjen, gjennom, tilbake, på, av/til hver, stomoo . (stomów) forsyne med munn/åpning, åpne, stoma (stóma) munn, åpning} . anastomoticus ‹anastomotisk› som angår . anastomose (anastomosis) [1,2; anastomotica, -um] . . anatomia . ‹anatomi› studiet av og læren om kroppens oppbygning og struktur (makroskopisk og mikroskopisk) [f 1; anatom.iae, -ae] {G anatome. (anatom´ j h) oppskjæring, disseksjon, anatemno . (anat´ j emnw) skjære opp, ana. (anj a) ´ opp, opptil, igjen, gjennom, tilbake, på, av/til hver, tome. (tom´h) snitt, skjæring, temno (témnw) skjære} . anatomicus ‹anatomisk› som angår anatomi . (anatomia) -um] . [1,2; anatomica, . anatox.inum ‹anatoksin› bakteriegift som er behandlet slik at den har mistet sin giftighet men beholdt sine antigene egenskaper (brukes i vaksiner), syn. toxoides [n 2; anatox.ini, -a] {G ana. . (anj a) ´ opp, opptil, igjen, gjennom, tilbake, på, av/til hver, toxikon . (toxikón) gift, pilgift, toxikos . (toxikó") som angår bue (og pil), toxon (tóxon) bue (og pil)} . anatropia . ‹anatropi› permanent/manifest oppoverrettet skjeling (øyeaksen devierer oppover, også ved samsyn), syn. anotropia, . hypertropia, . strabismus sursumvergens [f 1; anatrop.iae, -ae] {G . . ana. (anj a) ´ opp, opptil, igjen, gjennom, tilbake, hver, tropos (trópo") vending, dreining, retning, måte, ev. . trope. (trop´h) vending, dreining, trepo . (trépw) vende, snu, dreie, forandre, lede} anceps tohodet, tosidig, dobbelt, tvetydig, usikker . [3k; -, -, anc.ipitis] {L ambi- på begge sider, omkring, G amphi. (amf´ j i) på begge sider, omkring, L caput . hode} anch- ‹ank-› kvele, innsnøre, drepe [ordst.] {G agcho . (agcw) Ò (uttales ancho) presse, strupe, kvele} . anchi- ‹anki-› nær, tett ved [adv./prep.] {G agchi . (agci) Ò (uttales anchi) nær, tett ved} . ancilla tjenestepike, slavinne [f 1; anc.illae, -ae] . anconaeus (se anconeus) . . anconeus som angår albue [1,2; anconea, . . -um] {G agkon j wn) ´ (uttales ankon) . (agk . albue}

androgynismus ancora anker [f 1; ancorae, -ae] {G agkyra (agkura) Ò . . . (uttales ankyra) anker} . ancoralis som angår eller tjener som anker (ancora) . . [3i; ancoralis, -e] . ancyl(o)- ‹ankyl(o)-› krum, bøyd, (se også ankylo-) [ordst.+(o)] {G agkylos j ulo") (uttales ankylos) . (agk´ . krum, bøyd, innviklet, sammenfiltret, agkos (agko") Ò . (uttales ankos) krumning, bøy, fordypning, dal} . Ancylostoma slekt med hakeormer i familien . Ancylostomatidae (orden Strongylida ← klasse . . Secernentea ← rekke Nematoda . . rundormer ← rike Animalia . dyr; 3/28 arter, f.eks. A. duodenale . som parasitterer tynntarmen hos mennesker, gir anemi og tretthet, A. caninum finnes hos hunder) [n 3; . Ancylostomatis, -a] {G agkylos j ulo") (uttales . . (agk´ ankylos) krum, bøyd, innviklet, sammenfiltret, agkos . . (agko" Ò ) (uttales ankos) krumning, bøy, fordypning, . dal, stoma (stóma) munn, åpning} . ancylostomiasis ‹ankylostomiasis› . infestasjon/infeksjon med hakeorm i slekten Ancylostoma (kan gi anemi, diaré, avmagring, kløe) . [f 3; ancylostomiasis, -es] . andr(o)- mann, mannlig, hann [ordst.+(o)] {G aner . (an´ j hr) mann} androblastoma ‹androblastom› godartet eller . ondartet eggstokksvulst med innslag av testikkellignende vev (kan produsere mannlig kjønnshormon og gi virilisering, virilisatio), syn. . arrhenoblastoma, Sertoli-Leydig-celle-tumor [n 3; . -a] {G aner j hr) mann, blastos androblastomatis, . (an´ . . (blastó") knopp, spire, kim, blastano . (blastánw) spire, vokse} androgenes ‹androgen› som fremmer utvikling . av mannlige/maskuline kjønnskarakterer [3k; -, -, androgenis] {G aner j hr) mann, gennao . . (an´ . (gennáw) avle, føde, danne, genos (géno") slekt, rase, familie, . avkom, opphav, kjønn, gignomai (gígnomai) bli til, . dannes, fødes} androgenesis ‹androgenese› utvikling av egg med . bare farens kromosomer [f 3; androgenesis, -es] . {G aner j hr) mann, genesis (génesi") opprinnelse, . (an´ . dannelse, fødsel, gignomai (gígnomai) bli til, dannes, . fødes} androgenum ‹androgen› substans som fremmer . utvikling av mannlige/maskuline kjønnskarakterer, mannlig kjønnshormon (f.eks. testosteronum) [n 2; . androgeni, -a] {G aner j hr) mann, gennao . . (an´ . (gennáw) avle, føde, danne, genos (géno") slekt, rase, familie, . avkom, opphav, kjønn, gignomai (gígnomai) bli til, . dannes, fødes} androgynia [f 1; . ‹androgyni› (se androgynismus) . androgyniae, -ae] . androgynismus ‹androgynisme› tvekjønnethet . (syn. androgynia, opptreden . hermaphroditismus); . av sekundære kvinnelige kjønnskarakterer hos en mann (syn. androgynia, . pseudohermaphroditismus . masculinus) (se også gynandrismus) [m 2; . . androgyn.ismi, -i] {G aner j hr) mann, gyne. (gun´h) . (an´ kvinne}

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 55 av 861)

androgynus

androgynus ‹androgyn› tvekjønnet; som har både . mannlige og kvinnelige kjønnskarakterer (hos en mann) [1,2; androgyna, -um] {G aner j hr) mann, . . (an´ gyne. (gun´h) kvinne} androides ‹android› mannslignende, mannsaktig . [3k; -, -, andro.idis] {G aner j hr) mann, eidos (eido") \ . (an´ . form, art, eido . (eÒidw) se, vite} andrologia . ‹andrologi› studiet av og læren om mannens helse med særlig vekt på kjønnsorganene og deres sykdommer [f 1; androlog.iae, -ae] {G aner j hr) mann, logos (lógo") ord, tale, uttrykk, . (an´ . beretning, fortelling, tanke, fornuft, beregning, lego . (légw) legge/ligge, samle, plukke, ordne, velge, si, fortelle, regne} andropathia . ‹andropati› sykdom som særlig rammer menn [f 1; andropath.iae, -ae] {G aner j hr) . (an´ mann, pathos (paqo") ´ det en utsettes for, lidelse, . ulykke, uhell, opplevelse, følelse, pasjon, lidenskap, pascho (pascw) ´ lide, oppleve, bli utsatt for} . androphobia . ‹androfobi› sykelig redsel for menn [f 1; androphob.iae, -ae] {G aner j hr) mann, . (an´ phobos (fóbo") redsel, frykt, angst, skrekk, phebomai . . (fébomai) flykte i redsel} -andrus mannlig, hannlig [suff./adj. 1,2; -andra, . . -um] {G aner j hr) mann} . (an´ anem- vind [ordst.] {G anemos (anemo") Ò vind} . Anemone anemone, symre, slekt med . blomstrende urteplanter i soleiefamilien Ranunculaceae (soleieordenen Ranunculales . . ← klasse Magnoliopsida/Eudic otidae tofrøbladete . . blomsterplanter ← rekke Tracheophyta karplanter, . ev. Magnoliophyta dekkfrøete blomsterplanter . ← rike Plantae planter; 159/234 arter, f.eks. . hvitveis/hvitsymre A. nemorosa, giftig, tidligere . brukt i natur-/folkemedisinen) [f 1; Anemones, -ae] . {L anemone j wnh) ´ . anemone, symre, G anemone . (anem anemone, symre, anemos (anemo") Ò vind} . anencephalia . ‹anencefali› medfødt mangel på hjernehemsifærer og kraniekalott [f 1; anencephaliae, -ae] {G an- (an-) j ikke, uten, u-, . egkephalos (egk´ j efalo") (uttales enkephalos) hjerne, . . en (en) j i, på, ved, blant, kephale. (kefal´h) hode} anencephalus ‹anencefal› misdannet . foster/individ som mangler hjernehemisfærer og kraniekalott [m 2; anencephali, -i] {G an- (an-) j ikke, . uten, u-, egkephalos (egk´ j efalo") (uttales enkephalos) . . hjerne, en (en) j i, på,ved, blant, kephale. (kefal´h) hode} anergia . ‹anergi› kraftløshet; manglende evne til å reagere på antigener [f 1; anergiae, -ae] {G an- (an-) j . ikke, uten, u-, ergon (ergon) Ò arbeid, virksomhet} . anerythropia . ‹anerytropi› (se anerythropsia) . [f 1; anerythrop.iae, -ae] {G an- (an-) j ikke, uten, u-, erythros j o") rød, ops (wy) Ò øye, ansikt, opsomai . (eruqr´ . (oyomai) Ò skal/vil se (futurum av horao J aw) ´ . (or se)} anerythropoiesis ‹anerytropoiese› mangelfull . produksjon av røde blodceller (se erythrocytus) [f . 3; anerythropoiesis, -es] {G an- (an-) j ikke, uten, u-, . erythros j o") rød, poiesis (poíhsi") produsjon, . (eruqr´ .

anfractuosus det å skape, dannelse, poieo . (poi´ew) gjøre, utføre, skape} anerythrops.ia ‹anerytropsi› manglende evne til å oppfatte rød farge, rødblindhet, syn. anerythropia, . protanopia, . protanopsia . [f 1; anerythrops.iae, -ae] {G an- (an-) j ikke, uten, u-, erythros j o") rød, opsis . (eruqr´ . (oyi") Ò syn, utseende, opsomai (oyomai) Ò skal/vil se . (futurum av horao J aw) se)} . (or´ anestrus (se anoestrus) . . anethum dill (plante) [n 2; anethi, -a] {G anethon . . . (anhqon) Ò dill} Anethum slekt i skjermplantefamilien . Apiaceae (orden Apiales . . skjermplanter ← klasse Magnoliopsida/Eudic otidae tofrøbladete . . blomsterplanter ← rekke Tracheophyta karplanter, . ev. Magnoliophyta dekkfrøete blomsterplanter ← . rike Plantae planter; 2/4 arter, f.eks. dill Anethum . . graveolens, anvendt som krydderplante og som . medisinplante, bl.a. ved fordøyelsesplager og luftveisplager) [n 2; Anethi, -a] {L anethum dill, G . . anethon (anhqon) Ò dill} . anetoderma avgrensede områder med slapp og . tynn hud med små poseaktige utbuktninger (skyldes tap av elastiske fibre), syn. anetodermia . [n 3; anetodermatis, -a] {G anetos (aneto") Ò slapp, aniemi . . . (an´ j ihmi) heve, slippe, løsne, slappe, ana. (anj a´ ) opp, opptil, igjen, gjennom, tilbake, på, av/til hver, hiemi . (ihmi) { slippe, la falle, sende, kaste, skynde, derma . (d´erma) hud} anetodermia [f 1; . ‹anetodermi› (se anetoderma) . anetoderm.iae, -ae] aneuploidea . ‹aneuploidi› tilstand hvor antall kromosomer i cellekjernen ikke er et eksakt multiplum av det haploide antall (f.eks. gir et ekstra kromosom 21 Downs syndrom) [f 1; aneuploideae, . -ae] {G an- (an-) j ikke, uten, u-, eu (eu)\ godt, bra, vel, haploos J oo") enkelt, hama (ama) { på en gang, . (apl´ . samtidig, eidos (eido") \ form, art, eido . . (eÒidw) se, vite} aneurinum ‹aneurin› vitamin B1 (C12H17N4OS+; . inngår i tiaminpyrofosfat, en kofaktor for enzymatisk nedbrytning av karbohydrater og aminosyrer; viktige kilder er korn, kjøtt, melk og grønnsaker/frukt; mangel gir sykdommen beriberi med affeksjon av nervesystem og hjerte-karsystem), syn. thiaminum [n 2; aneurini, j ikke, . . -a] {G a- (a-) uten, u-, neuron (neuron) ' sene, streng, nerve, styrke, . kraft} aneurysma ‹aneurisme› avgrenset . utvidelse/utposning av blodårevegg (særlig arterievegg, kan også ramme hjerteveggen) [n 3; aneurysmatis, -a] {G aneurysma (ane´ j urusma) . . (kar)utvidelse, ana. (anj a) ´ på, opp, opptil, igjen, gjennom, tilbake, på, av/til hver, euryno j unw) . (eur´ gjøre vid/bred, eurys j u") vid, bred} . (eur´ aneurysmaticus ‹aneurismatisk› som angår . aneurysma [1,2; aneurysm atica, -um] . . anfractuosus som er full av . 2 ) [1,2; krumninger/bøyninger (se anfractus . anfractuosa, -um] .

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 56 av 861)

anfractus

1 anfractus kroket, buktet, snodd [1,2; anfracta, . . -um] {L ambi- på begge sider, omkring, G amphi. (amf´ j i) på begge sider, omkring, L frango bryte, . brekke, knekke, knuse} 2 bøy, krumning, bue, omvei [m 4; anfractus . anfractus, -us] {L ambi- på begge sider, omkring, G . amphi. (amf´ j i) på begge sider, omkring, L frango bryte, . brekke, knekke, knuse} Angelica kvann, slekt i skjermplantefamilien . Apiaceae (orden Apiales . . skjermplanter ← klasse Magnoliopsida/Eudic otidae tofrøbladete . . blomsterplanter ← rekke Tracheophyta karplanter, . ev. Magnoliophyta dekkfrøete blomsterplanter . ← rike Plantae planter; 107/133 arter, f.eks. . (vanlig) kvann A. archangelica og kinesisk kvann . A. sinensis, anvendt som medisinplanter, bl.a. . mot fordøyelsesplager og kvinneplager, som urinog svettedrivende middel, som slimløsende og krampeløsende middel) [f 1; Angelicae, -ae] {L . angelicus som angår engel, angelus budbringer, . . engel} angelicus ‹angelisk› som angår engel (angelus) [1,2; . . angelica, -um] . angelus budbringer, engel [m 2; angeli, -i] {G . . aggelos (aggelo") Ò (uttales angelos) budbringer, . . engel, aggello j ellw) (uttales angello) bringe bud, . (agg´ . bekjentgjøre} angi- blodåre, kar [ordst.] {G aggeion j ion) ' . (agge (uttales angeion) kar, beholder} . angialgia . ‹angialgi› smerte i blodårer, syn. vasalgia . [f 1; angialg.iae, -ae] {G aggeion j ion) ' (uttales . (agge angeion) kar, beholder, algos (algo") Ò smerte} . . angiectas.ia ‹angiektasi› utvidelse av blodåre, syn. haemangiectasia . [f 1; angiectas.iae, -ae] {G aggeion . (agge j ion) ' (uttales angeion) kar, beholder, ektasis . . (ektasi") Ò utvidelse, utstrekking, ekteino j inw) . (ekte´ strekke ut, utvide, ek (ek) j fra, ut/bort fra, av, teino . (te´inw) strekke, spenne} angiectaticus ‹angiektatisk› som angår angiektasi . (angiectasia) -um] . [1,2; angiectatica, . angiectomia . ‹angiektomi› kirurgisk fjerning av blodåre [f 1; angiectomiae, -ae] {G aggeion j ion) ' . . (agge (uttales angeion) kar, beholder, ektome. (ektom´ j h) . bortskjæring, utskjæring, ektemno (ekt´ j emnw) skjære . bort/ut, ek (ek) j fra, ut/bort fra, av, temno (t´emnw) . skjære} angiitis ‹angiitt› betennelse i blodåre [f 3; . angi.itidis, -es] {G aggeion j ion) ' (uttales angeion) . (agge . kar, beholder} angina halsbetennelse, sammensnøring, tranghet, . angst (også brukt om hjertekrampe, angina . pectoris, eg. brystpress) [f 1; anginae, -ae] {L ango . . . presse/snøre sammen, kvele, engste} anginoides ‹anginoid› som ligner angina [3k; - , . . -, anginoidis] {L ango presse/snøre sammen, kvele, . . engste, G eidos (eido") \ form, art, eido . . (eÒidw) se, vite} anginophobia . ‹anginofobi› sykelig redsel for å få hjertekrampe (angina [f 1; . pectoris) . anginophob.iae, -ae] {L angina (klassisk latin . betoning) halsbetennelse, sammensnøring, angst,

angiographia ango presse/snøre sammen, kvele, engste, G phobos . . (fóbo") redsel, frykt, angst, skrekk, phebomai . (fébomai) flykte i redsel} anginosus ‹anginøs› som angår eller som har . angina . (særlig om hjertekrampe, angina . pectoris) . [1,2; anginosa, -um] . angio- blodåre, kar [ordst.+o] {G aggeion j ion) ' . (agge (uttales angeion) kar, beholder} . angioblasticus ‹angioblastisk› blodåredannende . [1,2; angioblastica, -um] {G aggeion j ion) ' (uttales . . (agge angeion) kar, beholder, blastos . . (blastó") knopp, spire, kim, blastano . (blastánw) spire, vokse} angioblastoma ‹angioblastom› godartet svulst . av blodårer (i sentralnervesystemet, særlig lillehjernen, ryggmargen og hjernestammen; utgår fra blodårer i pia opptrer sporadisk eller . mater, . i tilknytning til Hippel-Lindaus syndrom), syn. haemangioblastoma [n 3; angioblastomatis, -a] {G . . aggeion j ion) ' (uttales angeion) kar, beholder, . (agge . blastos . (blastó") knopp, spire, kim, blastano . (blastánw) spire, vokse} angioblastus ‹angioblast› embryonalt vev som gir . opphav til blodårer og blodceller; embryonal celle som danner blodårer [m 2; angioblasti, -i] {G aggeion . . (agge j ion) ' (uttales angeion) kar, beholder, blastos . . (blastó") knopp, spire, kim, blastano . (blastánw) spire, vokse} angiocardiographia . ‹angiokardiografi› radiologisk undersøkelse av hjerte og store blodårer etter injeksjon av kontrastmiddel [f 1; angiocardiograph.iae, -ae] {G aggeion j ion) ' . (agge (uttales angeion) kar, beholder, kardia . . (kardía) hjerte, mage, magemunn, grapho (grafw) ´ tegne, . skrive} angiodermatitis ‹angiodermatitt› hudbetennelse . med affeksjon av hudens små blodårer [f 3; angiodermat.itidis, -es] {G aggeion j ion) ' (uttales . (agge angeion) kar, beholder, derma (dérma) hud} . . angiodysplasia . ‹angiodysplasi› forandringer i kapillærer og små vener i slimhinnen i tykktarmen (særlig blindtarmen, caecum, kan føre til blødninger og blodtap, særlig hos eldre) [f 1; angiodysplas.iae, -ae] {G aggeion j ion) ' (uttales angeion) kar, . (agge . beholder, dys- (dus-) dårlig, vanskelig, plasso . (plassw) ´ forme, danne} angioendothelioma ‹angioendoteliom› (se . haemangioendothelioma) . angiofibroma ‹angiofibrom› godartet svulst av . fibrøst bindevev og blodårer (en type fibroma) [n . 3; angiofibromatis, -a] {G aggeion j ion) ' (uttales . . (agge angeion) kar, beholder, L fibra trevl, tråd, fiber} . . angiogenesis ‹angiogenese› dannelse av blodårer . (f.eks. under fosterutviklingen,ved vevsnydannelse, regenerasjon, svulstutvikling, inflammasjon, tilheling) [f 3; angiogenesis, -es] {G aggeion . . (agge j ion) ' (uttales angeion) kar, beholder, genesis . . (génesi") opprinnelse, dannelse, fødsel, gignomai . (gígnomai) bli til, dannes, fødes} angiographia . ‹angiografi› radiologisk undersøkelse av blodårer etter injeksjon

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 57 av 861)

angiohaemophilia

av kontrastmiddel, syn. vasographia . [f 1; angiographiae, -ae] {G aggeion j ion) ' (uttales . . (agge angeion) kar, beholder, grapho (gráfw) tegne, skrive} . . angiohaemophilia . ‹angiohemofili› arvelig blødersykdom med mangel eller feil på koagulasjonsfaktoren von Willebrands faktor (oftest autosomal dominant, men også recessiv, mutasjoner i genet VWF i posisjon 12p13.31, genet koder for vonWillebrands faktor, et proteinkompleks som fremmer blodplatenes tilklebing til hverandre og til veggen i skadede blodårer, og som også transporterer koagulasjonsfaktor VIII i blodet; varierende alvorlighetsgrad, symptomer er forlenget blødningstid, blødning fra slimhinner (f.eks. fra nese og tannkjøtt), økt menstruasjonsblødning), syn. pseudohaemophilia, . von Willebrands sykdom [f 1; angiohaemophil.iae, -ae] {G aggeion j ion) ' (uttales angeion) kar, . (agge . beholder, haima (aima) | blod, philia . . (filía) kjærlighet, vennskap, phileo . (filéw) elske, like, philos . (fílo") kjær, elsket; venn} angioides ‹angioid› som ligner blodårer [3k; -, -, . {G aggeion j ion) ' (uttales angeion) kar, angioidis] . (agge . . beholder, eidos (eido") \ form, art, eido . . (eÒidw) se, vite} angiokeratoma ‹angiokeratom› godartet svulst . med utvidelse av små blodårer i huden (kan gi vortelignende utvekst med hyperkeratosis . og ev. acanthosis) [n 3; angiokeratomatis, -a] {G aggeion . . . (agge j ion) ' (uttales angeion) kar, beholder, keras . . (kéra") horn} angioleiomyoma ‹angioleiomyom› godartet . svulst av glatt muskulatur i tilknytning til blodårer (velavgrenset, ofte øm, oftest på ankel og håndledd), syn. angiomyoma [n 3; angioleiomyomatis, -a] {G . . aggeion j ion) ' (uttales angeion) kar, beholder, leios . (agge . . (leio") ' glatt, jevn, flat, myk, mys (mu") ' mus, rotte, muskel} angiologia . ‹angiologi› studiet av og læren om blod- og lymfeåresystemet [f 1; angiologiae, -ae] . {G aggeion j ion) ' (uttales angeion) kar, beholder, . (agge . logos (lógo") ord, tale, uttrykk, beretning, fortelling, . tanke, fornuft, beregning, lego . (légw) legge/ligge, samle, plukke, ordne, velge, si, fortelle, regne} angiolymphitis ‹angiolymfitt› . lymfeårebetennelse (spredning av infeksjon langs lymfeårer, sees som rød stripe i huden med ømhet og varme, «blodforgiftning»), syn. lymphangitis [f 3; . angiolymph.itidis, -es] {G aggeion j ion) ' (uttales . (agge angeion) kar, beholder, L lympha kildevann} . . angioma ‹angiom› godartet svulst/misdannelse . av blodårer (ulike typer, medfødt eller opptrer kort tid etter fødselen, kan forsvinne/reduseres), syn. haemangioma [n 3; angiomatis, -a] {G aggeion . . . (agge j ion) ' (uttales angeion) kar, beholder} . angiomalacia . ‹angiomalasi› oppmykning/oppbløting av veggen i blodårer [f 1; angiomalaciae, -ae] {G aggeion j ion) ' (uttales . . (agge angeion) kar, malakia . . (malakía) mykhet, bløthet, malakos . (malakó") myk, bløt}

angiorrhexia angiomatosis ‹angiomatose› dannelse av tallrike . blodåresvulster (se angioma) [f 3; angiomatosis, -es] . . {G aggeion j ion) ' (uttales angeion) kar, beholder} . (agge . angiomatosus ‹angiomatøs› som angår eller ligner . angiom (angioma) [1,2; angiomatosa, -um] . . angiomyolipoma ‹angiomyolipom› godartet . svulst av blodårer, glatt mskulatur og fettvev (særlig i nyrene, ofte i tilknytning til sclerosis også . tuberosa, . kalt epiloia) -a] {G aggeion . [n 3; angiomyolipomatis, . . (agge j ion) ' (uttales angeion) kar, beholder, mys (mu") ' . mus, rotte, muskel, lipos (lípo") fett} . angiomyoma ‹angiomyom› godartet svulst av glatt . muskulatur i tilknytning til blodårer (velavgrenset, ofte øm, oftest på ankel og håndledd), syn. angioleiomyoma [n 3; angiomyomatis, -a] {G aggeion . . . (agge j ion) ' (uttales angeion) kar, beholder, mys (mu") ' . mus, rotte, muskel} angioneurosis ‹angioneurose› forstyrrelse i det . vasomotoriske system (som regulerer blodårenes tonus og diameter), syn. vasoneurosis [f 3; . angioneurosis, -es] {G aggeion j ion) ' (uttales . . (agge angeion) kar, beholder, neuron (neuron) ' sene, streng, . . nerve, styrke, kraft} angioneuroticus ‹angioneurotisk› som angår . blodårer og nerver; som angår angioneurosis [1,2; . angioneurotica, -um] . angiopathia . ‹angiopati› blodåresykdom (uspesifisert) [f 1; angiopath.iae, -ae] {G aggeion . (agge j ion) ' (uttales angeion) kar, beholder, pathos . . (páqo") det en utsettes for, lidelse, ulykke, uhell, opplevelse, følelse, pasjon, lidenskap, pascho . (páscw) lide, oppleve, bli utsatt for} angiophacomatosis ‹angiofakomatose› arvelig . lidelse med karsvulster i øyets retina, cerebellum og ryggmarg, samt cyster i innvollsorganer som nyrer og bukspyttkjertel (autosomal dominant arvegang, mutasjoner i genet VHL i posisjon 3p25.3, genet koder for proteinet «Von Hippel-Lindau disease tumor suppressor»), syn. von Hippel-Lindaus syndrom/sykdom [f 3; angiophacomatosis, . -es] {G aggeion j ion) ' (uttales angeion) kar, . (agge . beholder, phakos . (fakó") linse, linseformet struktur, kroppsflekk} angioplastica ‹angioplastikk› . prosedyre/operasjon for å utvide trange blodårer (ulike metoder, f.eks. ved hjelp av ballong som blåses opp inne i karet) [f 1; angioplasticae, -ae] {G aggeion . . (agge j ion) ' (uttales angeion) kar, beholder, plastikos . . (plastikó") formbar, plastisk, plasso (plassw) ´ . forme, danne} angiorrhaphia . ‹angiorafi› kirurgisk sying/sutur i blodåre [f 1; angiorrhaphiae, -ae] {G aggeion . . (agge j ion) ' (uttales angeion) kar, beholder, rhaphe. . (raf´ J h) søm, rhapto (raptw) J´ sy (sammen)} . angiorrhexia . ‹angioreksi› blodårebristning, ruptur av blodåre [f 1; angiorrhex.iae, -ae] {G aggeion . (agge j ion) ' (uttales angeion) kar, beholder, rhexis . . (rhxi") J ' bristning, ruptur, rhegnymi (r´Jhgnumi) briste, . bryte i stykker, bryte fram/gjennom}

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 58 av 861)

angiosarcoma

angiosarcoma ‹angiosarkom› ondartet svulst . utgått fra blodårenes endotelceller (spindelformede eller epiteloide celler omgir blodfylte kanaler), syn. haemangiosarcoma [n 3; angiosarcomatis, -a] {G . . aggeion j ion) ' (uttales angeion) kar, beholder, sarx . (agge . (sarx) ´ kjøtt} angiosclerosis ‹angiosklerose› det at . blodåreveggen blir hard og stiv [f 3; angiosclerosis, . -es] {G aggeion j ion) ' (uttales angeion) kar, . (agge . beholder, skleros . (sklhró") hard, stiv, streng} angioscopia . ‹angioskopi› undersøkelse av innsiden av blodåre ved hjelp av fiberoptisk instrument (angioskop) som føres inn i karet (se endoscopia); . undersøkelse av kapillærer ved hjelp av et spesielt mikroskop [f 1; angioscop.iae, -ae] {G aggeion . (agge j ion) ' (uttales angeion) kar, beholder, skopia. . (skopia´ ) utkikksplass, speiding, observasjon, skopeo . (skopéw) se på, observere, undersøke} angiospasmus ‹angiospasme› blodårekrampe, . sammentrekning av blodårer (oftest forbigående), syn. vasospasmus [m 2; angiospasmi, -i] {G aggeion . . . (agge j ion) ' (uttales angeion) kar, beholder, spasmos . . (spasmó") krampe, spao ´ trekke, dra, rive} . (spaw) angiospasticus ‹angiospastisk› som angår . blodårekrampe (angiospasmus) [1,2; angiospastica, . . -um] angiostrongyliasis infestasjon/infeksjon . med nematoder i slekten Angiostrongylus . (kan gi meningitis . med eosinophilia) . [f 3; angiostrongyl.iasis, -es] Angiostrongylus slekt med parasittiske . rundormer i familien Metastrongylidae, ev. . Angiostrogylidae (orden Strongylida ← klasse . . Secernentea ← rekke Nematoda . . rundormer ← rike Animalia som . dyr; 1/26 arter, f.eks. A. cantonensis . parasitterer lungene hos rotter, smitten kan overførs til mennesker via snegler eller ferskvannsskalldyr, kan gi eosinofil meningitt) [m 2; Angiostrongyli, -i] . {G aggeion j ion) ' (uttales angeion) kar, stroggylos . (agge . . (stroggúlo") (uttales strongylos) rund, straggo . . (straggw) ´ (uttales strango) snøre sammen, stramme, . presse} angiotomia . ‹angiotomi› kirurgisk snitt i eller overskjæring av blodåre, kirurgisk åpning av blodåre [f 1; angiotomiae, -ae] {G aggeion j ion) ' . . (agge (uttales angeion) kar, beholder, tome. (tom´h) snitt, . skjæring, temno (témnw) skjære} . angor angst, engstelse, uro, bekymring, kval, . åndenød, kvelning [m 3; angoris, -es] {L ango . . presse/snøre sammen, kvele, engste} anguilla ål [f 1; angu.illae, -ae] {L anguis slange, . . orm} Anguilla ål, slekt i ålefamilien Angu.illidae (orden . Anguilliformes ålefisker ← klasse Actinopterygii . . strålefinnefisker ← underrekke Vertebrata . virveldyr ← rekke Chordata . ryggstrengdyr ← rike Animalia . dyr; 19/21 arter, f.eks. (vanlig) ål A. anguilla, japansk . ål A. japonica og amerikansk ål A. rostrata, . . gyter i bestemte havområder, f.eks. Sargassohavet, vokser opp i saltvann, lever som voksne i ferskvann eller

anilinum saltvann) [f 1; Angu.illae, -ae] {L anguilla . ål, anguis . slange, orm} anguinus ‹anguin› som angår slange (anguis), . . slangeaktig [1,2; anguina, -um] . anguis slange, orm [m,f 3; anguis, -es] . . Anguis stålorm, slekt med øgler (underorden . Sauria, ev. Lacertilia) i stålormfamilien Anguidae . . . (orden Squamata . skjellkrypdyr ← klasse Rept.ilia krypdyr ← underrekke Vertebrata . virveldyr ← rekke Chordata . ryggstrengdyr ← rike Animalia . dyr; har mistet lemmene, ligner slanger; 6 arter, f.eks. (vanlig) stålorm A. fragilis) [m,f 3; Anguis, -es] {L . . anguis slange, orm} . angularis ‹angulær› som angår vinkel/hjørne . (angulus), vinklet [3i; angularis, -e] . . angulus vinkel, hjørne [m 2; anguli, -i] . . angustia tranghet, forsnevring (oftest i plur., . angustiae) [f 1; angustiae, -ae] {L angustus trang, . . . smal, snever} angustifolius ‹angustifol› smalbladet [1,2; . angustifolia, -um] {L angustus trang, smal, snever, . . folium blad} . angustus trang, smal, snever [1,2: angusta, -um] . . anhedonia . ‹anhedoni› unormal mangel på lystfølelse, manglende evne til å nyte eller føle glede [f 1; anhedon.iae, -ae] {G an- (an-) j ikke, uten, u-, hedone. (hdon´ J h) nytelse, glede, lystfølelse, hedomai . (hdomai) { nyte, ha glede av} anhidrosis ‹anhidrose› manglende . svettesekresjon, syn. ischidrosis [f 3; anhidrosis, -es] . . {G an- (an-) j ikke, uten, u-, hidros J w") ´ svette} . (idr anhidroticum ‹anhidrotikum› middel som . hemmer svettesekresjonen [n 2; anhidrotici, . -a] {G an- (an-) j ikke, uten, u-, hidros J w") ´ . (idr svette} anhidroticus ‹anhidrotisk› som angår anhidrosis, . . som hemmer svettesekresjonen [1,2; anhidrotica, . -um] anhydraemia . ‹anhydremi› nedsatt mengde vann-/væskeinnhold i blodet [f 1; anhydraemiae, . -ae] {G an- (an-) j ikke, uten, u-, hydor (udwr) { vann, . regn, haima (aima) | blod} . anhydricus ‹anhydrisk› som er uten vann,vannfri . [1,2; anhydrica, -um] {G an- (an-) j ikke, uten, u-, . hydor (udwr) { vann, regn} . anianthinopsia . ‹aniantinopsi› manglende evne til å oppfatte fiolett farge [f 1; anianthinops.iae, -ae] {G an- (an-) j ikke, uten, u-, ianthinos (ianqino") j´ fiolett, . opsis (oyi") Ò syn, utseende, opsomai (oyomai) Ò skal/vil . . se (futurum av horao J aw) ´ se)} . (or anictericus ‹anikterisk› uten gulsott [1,2; . anicterica, -um] {G an- (an-) j ikke, uten, u-, ikteros . . (Òiktero") gulsott} anilinismus ‹anilinisme› forgiftning med anilin . (anilinum), syn. anilismus [m 2; anilinismi, -i] {P . . . anil indigo, A an-nil indigoplanten} anilinum ‹anilin› aminobenzen (C6H5NH2, et . aromatisk amin, meget giftig, utstrakt industriell anvendelse, f.eks. i produksjon av polyuretan, gummi, ugressmidler, fargestoffet indigo, det

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 59 av 861)

anilismus

smertestillende middelet paracetamol) [n 2; anil.ini, -a] {P anil indigo, A an-nil indigoplanten} anilismus ‹anilisme› forgiftning med anilin . (anilinum), syn. anilinismus [m 2; anilismi, -i] {P . . . anil indigo, A an-nil indigoplanten} anima vind, luft, pust, ånde, liv, sjel [f 1; animae, . . -ae] animal levende vesen, dyr [n 3; animalis, -ia] {L . . anima vind, luft, pust, ånde, liv, sjel} . Animalia dyr, dyreriket (taksonomisk kategori) [n . 3 plur. (sing. Animal); Animalis, -ia] {L anima vind, . . . luft, pust, ånde, liv, sjel} 1 ‹animalsk› som angår dyr (animal), som animalis . . hører til dyreriket, dyrisk [3i; animalis, -e] . 2 som angår luften eller det animalis . levende (anima), luftig, levende [3i; animalis, -e] . . animatio ‹animasjon› livgiving, besjeling, livlighet . [f 3; animationis, -es] {L animo gi liv, gi sjel, anima . . . vind, luft, pust, ånde, liv, og animus ånd, sjel, sinn, . tanke, bevissthet, karakter, mot, følelse, hensikt} animus ånd, sjel, sinn, tanke, bevissthet, karakter, . mot, følelse, hensikt [m 2; animi, -i] . anion ‹anion› atom eller atomgruppe med negativ . elektrisk ladning (beveger seg mot positiv elektrode, anodus, i et elektrolysekar) [m 2; anionis, -es] {G ana. . . (anj a) ´ opp, opptil, igjen, gjennom, tilbake, på, av/til hver, ion j ´ gående, vandrende, eimi \ gå} . (iwn) . (eimi) aniridia . ‹aniridi› medfødt mangel på øyets regnbuehinne (iris), syn. irideremia . . [f 1; anirid.iae, -ae] {G an- (an-) j ikke, uten, u-, iris \ regnbue} . (iri") anis- ulik [ordst.] {G anisos (aniso") Ò ulik, an- (an-) j . ikke, uten, u-, isos \ lik} . (iso") anisakiasis infestasjon/infeksjon med larver av . rundormer (Nematoda) i slekten Anisakis . . (særlig A. simplex, finnes f.eks. i sei, sild og makrell, . smitter ved inntak av infisert rå eller mangelfullt varmebehandlet fisk, symptomene er magesmerter, kvalme og oppkast, hos noen dannes eosinofile granulomer i tarmen, kan også gi en allergisk reaksjon) [f 3; anisakiasis, -es] . Anisakis slekt med parasittiske rundormer i . familien Anisakidae (orden Ascaridida ← klasse . . Secernentea ← rekke Nematoda . . rundormer← rike Animalia finnes . dyr; 1/25 arter, f.eks. A. simplex, . f.eks. i sei, sild og makrell, larvene kan smitte mennesker ved inntak av infisert rå fisk, kan gi anisakiasis) [f 3; Anisakis, -es] {G anisos (aniso") Ò . . . \ lik, akis/ak e. ulik, an- (an-) j ikke, uten, u-, isos . . (iso") (ak´ j i"/ak´ j h) spiss, pigg} anisatus anisholdig, som inneholder anis (anisum) . . [1,2; anisata, . -um] anischuria . ‹aniskuri› manglende evne til å holde tilbake urin, urininkontinens, syn. incontinentia . urinae [f 1; anischur.iae, -ae] {G an- (an-) j ikke, uten, . u-, ischo (Òiscw) holde tilbake, stoppe, ouron (ouron) \ . . urin} aniseiconia . (se aniseikonia) . aniseikonia . ‹aniseikoni› det at bildet som dannes av et objekt på netthinnen har ulik størrelse i de to øynene [f 1; aniseikoniae, -ae] {G anisos (aniso") Ò . .

anisuria j ikke, uten, u-, isos \ lik, eikon ulik, an- (an-) . (iso") . (eik j wn) ´ likhet, bilde, fantasibilde} aniso- ulik [ordst.+o] {G anisos (aniso") Ò ulik, an. (an-) j ikke, uten, u-, isos \ lik} . (iso") anisochromasia . ‹anisokromasi› ulik farging (f.eks. av røde blodceller (se erythrocytus), skyldes . ujevn fordeling av hemoglobin i cellene, kan sees ved jernmangelanemi), syn. anisochromia . [f 1; anisochromas.iae, -ae] {G anisos (aniso") Ò ulik, an. (an-) j ikke, uten, u-, isos \ lik, chroma (crwma) ' . (iso") . farge} anisochromia . ‹anisokromi› (se anisochromasia) . [f 1; anisochrom.iae, -ae] anisocoria . ‹anisokori› ulik størrelse på de to pupillene [f 1; anisocor.iae, -ae] {G anisos (aniso") Ò . ulik, an- (an-) j ikke, uten, u-, isos \ lik, kore . (iso") . (kórh) jente, dukke, pupill (henspeiler antagelig på det forminskede bildet en ser av seg selv i en annens øye)} anisocytosis ‹anisocytose› forekomst av celler med . ulik størrelse (særlig brukt om røde blodceller (se erythrocytus)) [f 3; anisocytosis, -es] {G anisos . . . (aniso") Ò ulik, an- (an-) j ikke, uten, u-, isos \ lik, . (iso") kytos (kúto") hulrom, beholder, kyo . . (kúw) inneholde, være gravid/svanger, befrukte, unnfange} anisognathia . ‹anisognati› ulike størrelse på kjevene (særlig tannbuene, oftest i betydningen størst overkjeve) [f 1; anisognath.iae, -ae] {G anisos . (aniso") Ò ulik, an- (an-) j ikke, uten, u-, isos \ lik, . (iso") gnathos (gnaqo") ´ kjeve, underkjeve} . anisomelia . ‹anisomeli› forskjell mellom høyre og venstre lem (f.eks. i utvikling, lengde, form) [f 1; anisomel.iae, -ae] {G anisos (aniso") Ò ulik, an- (an-) j . ikke, uten, u-, isos \ lik, melos . (iso") . (mélo") lem} anisometropia . ‹anisometropi› ulik brytningsevne i de to øynene [f 1; anisometrop.iae, -ae] {G anisos . (aniso") Ò ulik, an- (an-) j ikke, uten, u-, isos \ lik, . (iso") metron (métron) mål, ops (wy) Ò øye, ansikt, opsomai . . (oyomai) Ò skal/vil se (futurum av horao J aw) ´ se)} . (or anisopia . ‹anisopi› ulikt syn på de to øynene (særlig om synsstyrke) [f 1; anisop.iae, -ae] {G anisos (aniso") Ò . ulik, an- (an-) j ikke, uten, u-, isos \ lik, ops (wy) Ò . (iso") øye, ansikt, opsomai (oyomai) Ò skal/vil se (futurum av . horao J aw) se)} . (or´ anisotropicus ‹anisotrop› som har ulike . egenskaper i forskjellige retninger (særlig om materialers fysiske egenskaper, f.eks. et krystalls lysbrytning) [1,2; anisotropica, -um] {G anisos . . (aniso") Ò ulik, an- (an-) j ikke, uten, u-, isos \ lik, . (iso") tropos (trópo") vending, dreining, retning, måte, ev. . trope. (trop´h) vending, dreining, trepo . (trépw) vende, snu, dreie, forandre, lede} anisum ‹anis› en krydderplante (Pimpinella . . anisum) . [n 2; anisi, anethon (anison/ Ò anhqon) Ò . -a] {G anison/ . . anis, dill} anisuria . ‹anisuri› vekslende sparsom og rikelig urinutskillelse [f 1; anisuriae, -ae] {G anisos (aniso") Ò . . ulik, an- (an-) j ikke, uten, u-, isos \ lik, ouron . (iso") . (ouron) \ urin}

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 60 av 861)

ankyl(o)-

ankyl(o)- krum, bøyd, sammenfiltret, sammenvokst (se også ancylo-) [ordst.+(o)] {G agkylos j ulo") (uttales ankylos) krum, bøyd, . (agk´ . innviklet, sammenfiltret, agkos (agko" Ò ) (uttales . ankos) krumning, bøy, fordypning, dal} . ankyloblepharia . ‹ankyloblefari› (se ankyloblepharon) [f 1; ankyloblephar.iae, -ae] . ankyloblepharon ‹ankyloblefaron› . sammenvoksning av øvre og nedre øyelokk, syn. ankyloblepharia, . blepharosynechia . [n 2; ankyloblephari, -a] {G agkylos j ulo") (uttales . . (agk´ ankylos) krum, bøyd, innviklet, sammenfiltret, agkos . . (agko" Ò ) (uttales ankos) krumning, bøy, fordypning, . dal, blepharon (bléfaron) øyelokk, blepo . . (blépw) se} ankylocheilia . ‹ankylokeili› sammenvoksning av over- og underleppen [f 1; ankylocheil.iae, -ae] {G agkylos j ulo") (uttales ankylos) krum, bøyd, . (agk´ . innviklet, sammenfiltret, agkos (agko" Ò ) (uttales . ankos) krumning, bøy, fordypning, dal, cheilos . . (ceilo") ' leppe, nebb, kant} ankylodactylia . ‹ankylodaktyli› sammenvoksning av to eller flere fingre og/eller tær, syn. syndactylia . (se også symphalangismus) [f 1; ankylodactyl.iae, -ae] . {G agkylos j ulo") (uttales ankylos) krum, bøyd, . (agk´ . innviklet, sammenfiltret, agkos (agko" Ò ) (uttales . ankos) krumning, bøy, fordypning, dal, daktylos . . (daktulo") ´ finger, tå} ankyloglossia . ‹ankyloglossi› nedsatt bevegelighet av tungen (særlig om tilstand med kort tungebånd, også om sammenvoksning av tungen med gane eller munngulv) [f 1; ankylogloss.iae, -ae] {G agkylos . (agk´ j ulo") (uttales ankylos) krum, bøyd, innviklet, . sammenfiltret, agkos (agko" Ò ) (uttales ankos) . . krumning, bøy, fordypning, dal, glossa (glwssa) ' . tunge, språk, tale, stemme} ankylopoieticus ‹ankylopoietisk› som gjør . krum; som forårsaker ankylose (ankylosis), . ankylosedannende [1,2; ankylopoietica, -um] {G . agkylos j ulo") (uttales ankylos) krum, bøyd, . (agk´ . innviklet, sammenfiltret, agkos (agko" Ò ) (uttales . ankos) krumning, bøy, fordypning, dal, poiesis . . (poíhsi") produsjon, det å skape, dannelse, poieo . (poiéw) gjøre, utføre, skape} ankylosis ‹ankylose› leddstivhet (pga. tilstivning . av bløtvevet i tilknytning til leddet eller pga. sammenvoksning av leddets knokler, også om sammenvoksning av tann og kjeveben, skyldes skade eller sykdom) [f 3; ankylosis, -es] {G agkylos . . (agk´ j ulo") (uttales ankylos) krum, bøyd, innviklet, . sammenfiltret, agkos (agko" Ò ) (uttales ankos) (uttales . ankos) krumning, bøy, fordypning, dal} . ankyloticus ‹ankylotisk› som angår ankylose . (ankylosis) [1,2; ankylotica, -um] . . annexitis ‹anneksitt› (se adnexitis) . . annexum ‹anneks› (se adnexum) . . 1 ); tilknyttet (se annexus tilknytning (se adnexus . . 2 ) adnexus . annotinus forrige års, fra i fjor, fjorgammel [1,2; . annotina, -um] {L annus år} . .

Anopheles annulus (se anulus) . . annus år [m 2; anni, -i] . . annuum årlig lønn/betaling [n 2; annui, -a] {L . . annuus årlig, annus år} . . annuus årlig [1,2; annua, -um] {L annus år} . . . anococcygeus ‹anokoksyg› som angår . endetarmsåpningen (anus) og halebenet (coccyx) . . [1,2; anococcygea, . -um] anodontia . ‹anodonti› manglende anlegg/utvikling av tenner (total eller partiell, f.eks. ved ektodermal dysplasi, dysplasia [f 1; anodont.iae, . ectodermalis) . -ae] {G an- (an-) j ikke, uten, u-, odous j u") tann} . (odo´ anodus ‹anode› positiv elektrode/pol (i . elektrolysekar, gassutladningsrør, vakuumelektronrør) [f 2; anodi, -i] {G anodos . . (anodo") Ò vei opp/tilbake, ana. (anj a) ´ opp, opptil, igjen, gjennom, tilbake, på, av/til hver, hodos J o") vei, . (od´ reise, måte} anodynia . ‹anodyni› fravær av smerte, smertefrihet [f 1; anodyn.iae, -ae] {G an- (an-) j ikke, uten, u-, odyne . (od´ j unh) smerte} anoestrus ‹anøstrus› fravær av brunst (tiden . mellom brunstperioder hos hunndyr) [m 2; anoestri, -i] {G an- (an-) j ikke, uten, u-, oistros . . (oistro") \ klegg, brems,vannvidd, begjær} anomalia . ‹anomali› avvik fra det normale/vanlige, uregelmessighet [f 1; anomaliae, -ae] {G anomalos . . (anj wmalo") ´ ujevn, uregelmessig, uvanlig, an- (an-) j ikke, uten, u-, homalos J o") jevn, lik, vanlig, . (omal´ homos J o") samme, felles} . (om´ anomalopia . ‹anomalopi› lettere fargeblindhet (problem med å skille mellom rødt og grønt) [f 1; anomalop.iae, -ae] {G anomalos (anj wmalo") ´ ujevn, . uregelmessig, uvanlig, an- (an-) j ikke, uten, u-, homalos J o") jevn, lik, vanlig, homos J o") . (omal´ . (om´ samme, felles, ops (wy) Ò øye, ansikt, opsomai (oyomai) Ò . skal/vil se (futurum av horao J aw) se)} . (or´ anomalus ‹anomal› avvikende, uregelmessig, . uvanlig [1,2; anomala, -um] {G anomalos (anj wmalo") ´ . . ujevn, uregelmessig, uvanlig, an- (an-) j ikke, uten, u-, homalos J o") jevn, lik, vanlig, homos J o") . (omal´ . (om´ samme, felles} 1 anomia . ‹anomi› mangelfull evne til å huske navn på gjenstander og personer (en form for aphasia) . [f 1; anomiae, -ae] {G an- (an-) j ikke, uten, u-, onoma . . (onoma) Ò navn, ord, uttrykk} 2 anomia . ‹anomi› lovløshet [f 1; anom.iae, -ae] {G anomia j ia) lovløshet, a- (a-) j ikke, uten, u-, . (anom´ nomos (n´omo") lov, forordning, vane, nemo (n´emw) . . fordele, utdele, tildele, spre, styre, besitte, oppholde seg, beite, fortære} anonychia . ‹anonyki› mangel på negl(er) (oftest medfødt) [f 1; anonych.iae, -ae] {G an- (an-) j ikke, uten, u-, onyx (onux) Ò negl, klo, hov} . anonymus ‹anonym› som er uten navn, navnløs . [1,2; anonyma, -um] {G anonymos (anj wnumo") ´ som . . er uten navn, navnløs, an- (an-) j ikke, uten, u-, onyma/ onoma (onuma/ Ò onoma) Ò navn, ord, uttrykk} . . Anopheles malariamygg, slekt i stikkmyggfamilien . Culicidae (orden D.iptera tovinger ← klasse .

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 61 av 861)

anophoria

Insecta insekter ← rekke Arthropoda leddyr . . ← rike Animalia . dyr; 503/515 arter, f.eks. A. gambiae, mange arter overfører malariaparasitten . Plasmodium, kan også overføre rundormer som . gir filariasis og noen virus) [m 3; Anophelis, . . -es] {G anopheles j h") unyttig, skadelig, an. (anwfel´ ikke, uten, u-, opheles j h") fordelaktig, gunstig, . (ofel´ nyttig, opheleo j ew) hjelpe, støtte, være til nytte, . (wfel´ ophelos (ofelo") Ò fordel, hjelp, støtte, nytte, ophello . . (of´ j ellw) hjelpe, øke, styrke} anophoria . ‹anofori› (se anaphoria) . anophthalmia . ‹anoftalmi› manglende eller ufullstendig utvikling av øye/øyne [f 1; anophthalmiae, -ae] {G an- (an-) j ikke, uten, u-, . ophthalmos j o") øye, ophthenai (ofq j hnai) ' sees . (ofqalm´ . (pass. inf. av horao J aw) ´ se)} . (or anophthalmus ‹anoftalm› individ med manglende . eller ufullstendig utvikling av øye/øyne [m 2; anophthalmi, -i] {G an- (an-) j ikke, uten, u-, . ophthalmos j o") øye, ophthenai (ofq j hnai) ' sees . (ofqalm´ . (pass. inf. av horao J aw) ´ se)} . (or anopia . ‹anopi› manglende synsevne (pga. manglende eller defekte øyne) [f 1; anop.iae, -ae] {G an- (an-) j ikke, uten, u-, ops (wy) Ò øye, ansikt, opsomai (oyomai) Ò skal/vil se (futurum av horao J aw) ´ . . (or se)}} anopsia . ‹anopsi› synstap, nedsatt synsevne, mangelfullt/defekt syn [f 1; anops.iae, -ae] {G an(an-) j ikke, uten, u-, opsis (oyi") Ò syn, utseende, . opsomai (oyomai) Ò skal/vil se (futurum av horao J aw) ´ . . (or se)} anorchia . ‹anorki› medfødt mangel på testikler, syn. anorchismus [f 1; anorch.iae, -ae] {G an- (an-) j ikke, . uten, u-, orchis (orci") Ò testikkel} . anorchismus ‹anorkisme› (se anorchia) . . [m 2; anorch.ismi, -i] anorectalis ‹anorektal› som angår . endetarmsåpningen (anus) og endetarmen (rectum) . . [3i; anorectalis, -e] . anorecticus ‹anorektisk› som angår anorexia; . . som mangler appetitt [1,2; anorectica, -um] . anorexia . ‹anoreksi› appetittløshet; spisevegring (anorexia . nervosa . er en nervøst betinget, alvorlig spiseforstyrrelse med forvrengt selvbilde, forstyrret kroppsoppfatning og tvangspreget frykt for å legge på seg, oftest hos unge kvinner) [f 1; anorex.iae, -ae] {G an- (an-) j ikke, uten, u-, orexis (orexi") Ò lengsel, . begjær, lyst, appetitt, orego j egw) strekke/rekke ut, . (or´ gi, trakte etter, begjære} anorgasmia . ‹anorgasmi› manglende evne til å oppnå orgasme ved samleie eller masturbasjon [f 1; anorgasmiae, -ae] {G an- (an-) j ikke, uten, u-, . orgasmos j o") orgasme, orgao j aw) ´ svulme, . (orgasm´ . (org være opphisset, orge. (org´ j h) temperament, lidenskap, sinne, orego j egw) strekke/rekke ut, gi, trakte etter, . (or´ begjære} anorthopia . ‹anortopi› synsforstyrrelse med forvrengt oppfattelse av rette linjer, symmetri og parallellitet [f 1; anorthop.iae, -ae] {G an- (an-) j ikke, uten, u-, orthos j o") rett, rak, riktig, rettferdig, . (orq´

anserinus ops (wy) Ò øye, ansikt, opsomai (oyomai) Ò skal/vil se . (futurum av horao J aw) se)} . (or´ anoscopia . ‹anoskopi› undersøkelse av endetarmsåpningen og nærmeste del av endetarmen med et kort rørformet instrument (anoskop) [f 1; anoscop.iae, -ae] {L anus ring, . endetarmsåpning, G skopia. (skopia) ´ utkikksplass, speiding, observasjon, skopeo . (skop´ew) se på, observere, undersøke} anosmia . ‹anosmi› manglende luktesans (total eller partiell, permanent eller temporær) [f 1; anosm.iae, -ae] {G an- (an-) j ikke, uten, u-, osmaomai (osm j aomai) ´ . lukte (på), osme. (osm´ j h) lukt, duft, stank, ozo Ò . (ozw) lukte, dufte, stinke} anosognosia . ‹anosognosi› manglende evne til å oppfatte/erkjenne egen sykdomstilstand (særlig om neurologiske forstyrrelser, f.eks. lammelser) [f 1; anosognos.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, nosos (n´oso") sykdom, gnosis ' kunnskap, . . (gnwsi") kjennskap,viten, innsikt, erkjennelse, oppfattelse, gignosko (gignwskw) ´ erkjenne, oppfatte, vite, kunne, . forstå, undersøke} anostosis ‹anostose› mangelfull bendannelse [f . 3; anostosis, -es] {G an- (an-) j ikke, uten, u-, osteon . . (ost´ j eon) ben, knokkel} anotia . ‹anoti› medfødt mangel på ytre øre(r) [f 1; anotiae, -ae] {G an- (an-) j ikke, uten, u-, ous (ou") \ øre} . anotropia . ‹anotropi› (se anatropia) . anovaria . ‹anovari› medfødt mangel på eggstokk(er) (se ovarium), syn. anovarismus [f 1; anovar.iae, -ae] . . {G an- (an-) j ikke, uten, u-, L ovum egg} . anovarismus ‹anovarisme› (se anovaria) . . [m 2; anovar.ismi, -i] anovulatio ‹anovulasjon› manglende eggløsning . (ovulatio) [f 3; anovulationis, -es] {G an- (an-) j ikke, . . uten, u-, L ovum egg} . anovulatorius ‹anovulatorisk› uten eggløsning . (ovulatio) [1,2; anovulatoria, -um] {G an- (an-) j ikke, . . uten, u-, L ovum egg} . anoxaemia . ‹anoksemi› redusert oksygeninnhold i blodet [f 1; anoxaem.iae, -ae] {G an- (an-) j ikke, uten, u-, oxys j u") skarp, spiss, sur, hurtig, rask, akutt, . (ox´ haima (aima) | blod} . anoxia . ‹anoksi› total eller delvis mangel på oksygen i vev/organ [f 1; anox.iae, -ae] {G an- (an-) j ikke, uten, u-, oxys ( ox´ j u ") skarp, spiss, sur, hurtig, rask, akutt} . ansa håndtak, hank, løkke, sløyfe, slynge [f 1; ansae, . . -ae] ansatus som er forsynt med hank/sløyfe (ansa) [1,2; . . ansata, . -um] anser gås [m 3; anseris, -es] . . Anser slekt med gjess i andefamilien Anatidae . . (orden Anseriformes andefugler ← klasse Aves . . fugler ← underrekke Vertebrata . virveldyr ← rekke Chordata . ryggstrengdyr ← rike Animalia . dyr; 7/11 arter, f.eks. grågås A. anser, dverggås A. erythropus, . . kortnebbgås A. brachyrhynchus) [m 3; Anseris, -es] . . {L anser gås} . anserinus ‹anserin› som angår gås (anser), . . gåselignende [1,2; anserina, -um] .

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 62 av 861)

ant-

ant- mot [pref.] {G anti. (ant´ j i) mot} antacidum ‹antacid› syrenøytraliserende middel . [n 2; antacidi, -a] {G anti. (ant´ j i) mot, L acidus sur, aceo . . . være sur/skarp} antagonismus ‹antagonisme› . motsetningsforhold, motsatt virkning (f.eks. om muskler, legemidler) [m 2; antagonismi, -i] {G . antagonizomai (antagwn´ j izomai) kjempe mot, anti. . (ant´ j i) mot, agon ´ kamp, konkurranse, . (agj wn) forsamling} antagonista ‹antagonist› kjemisk forbindelse som . kan binde til en cellereseptor uten å forårsake en fysiologisk respons (men som blokkerer for en virksom forbindelse); muskel som har motsatt virkning av en annen muskel; tann som biter mot en tann i motsatt kjeve [m 1; antagon.istae, -ae] {G antagonistes j h") motstander, opponent, . (antagwnist´ antagonizomai (antagwn´ j izomai) kjempe mot, anti. . (ant´ j i) mot, agon ´ kamp, konkurranse, . (agj wn) forsamling} antasthmaticum ‹antastmatikum› middel mot . astma, syn. antiasthmaticum [n 2; antasthmatici, . . -a] {G anti. (ant´ j i) mot, asthma (asqma) Ò det å være . kortpustet, åndenød} ante før, foran [adv./prep. med akkusativ] . ante- før, foran [pref.] {L ante før, foran} . antea før, tidligere [adv.] . antebrachialis ‹antebrakial› som angår . underarmen (antebrachium) [3i; antebrachialis, -e] . . antebrachium ‹antebrakium› underarm, forarm . [n 2; antebrachii, -a] {L ante foran, brachium arm, G . . . brachion . (brac´iwn) arm} antecedens ‹antecedent› forutgående, tidligere [3i; . -, -, antecedentis] {L antecedo . . gå foran/forut for} antecedentia ‹antecedens› tidligere hendelser, . forhistorie [n 3 plur. (sing. antecedens); . antecedentis, -ia] {L antecedens forutgående, . . tidligere, antecedo . gå foran/forut for} antecipatio ‹antesipasjon› (se anticipatio) . . antefixatio ‹antefiksasjon/antefiksering› . festing/fastgjøring fortil [f 3; antefixationis, -es] {L . ante foran, fixatio . . festing, fastgjøring, figo . feste} anteflexio ‹antefleksjon› fremoverbøyning [f 3; . anteflexionis, -es] {L ante foran, flexio bøyning, flecto . . . . bøye} antegradus ‹antegrad› som går eller strekker seg . fremover [1,2; antegrada, -um] {L antegredior gå . . foran, ante før, foran, gradior gå, gradus skritt, . . . trinn} ante mortem før døden [prep. med akkusativ] [f 3 . . (akk. sing.); mortis, -es] {L ante før, mors død, morior . . . dø} antenatalis ‹antenatal› som angår tiden før . fødselen, syn. praenatalis [3i; antenatalis, -e] {L ante . . . før, foran, natalis født; . som angår født/fødsel, natus . fødsel, nascor bli født} . antenna følehorn, antenne, rå (til seil), mast [f 1; . antennae, -ae] . ante partum før fødselen [prep. med akkusativ] [m . . 4 (akk. sing.); partus, -us] {L ante før, foran, partus . . .

anthera fødsel, forløsning, pario . føde, frembringe, skape, fremkalle} antepositio ‹anteposisjon› plassering foran/fortil . (f.eks. av livmoren, uterus) [f 1; antepositionis, . . -es] {L ante foran, positio . . stilling, beliggenhet, plassering, tilstand, posisjon, pono . legge, sette, stille, plassere} anterior fremre [3k; -, anterius, anterioris] {L ante . . . . før, foran} anter(o)- foran, fremre, fremover [ordst.+(o)] {L anterior fremre, ante før, foran} . . anterogradus (se antegradus) [1,2; anterograda, . . . -um] {L anterior fremre, ante før, foran, gradior gå, . . . gradus skritt, trinn} . anteroinferior i retning fremover og nedover . [3k; -, anteroinferius, anteroinferioris] {L anterior . . . fremre, ante før, foran, inferior nedre, lavere, undre, . . inferus som er nede} . anterolateralis ‹anterolateral› i retning fremover . og til siden [3i; anterolateralis, -e] {L anterior . . fremre, ante før, foran, latus side, flanke} . . anteromedialis ‹anteromedial› i retning fremover . og mot midten [3i; anteromedialis, -e] {L anterior . . fremre, ante før, foran, medius midtre} . . anteroposterior i retning fremover og bakover . [3k; -, anteroposterius, anteroposterioris] {L anterior . . . fremre, ante før, foran, posterior bakre, senere, . . posterus som er etter/bak, følgende, neste, post etter, . bak} anterosuperior i retning fremover og oppover . [3k; -, anterosuperius, anterosuperioris] {L anterior . . . fremre, ante før, foran, superior øvre, superus som er . . . oppe/over} anteroventralis ‹anteroventral› i retning . fremover og mot buksiden [3i; anteroventralis, -e] . {L anterior fremre, ante før, foran, venter buk, mage, . . . vom} anteversio ‹anteversjon› fremoverdreining, . fremovervending, fremovertipping (f.eks. om livmoren, om tenner) [f 3; anteversionis, -es] {L ante . . før, foran, verto . vende, snu, dreie, forandre} anthelix øremuslingens indre kurvatur/rand . (motstående til, parallelt med og foran ytre kurvatur/rand, helix) [f 3; anthelicis, -es] {G anti. . . (ant´ j i) mot, helix { vridd, snodd, bøyd, krum; . (elix) virvel, vinding, spiral, helisso J issw) snu, rulle, . (el´ sno, virvle} anthelminthicum ‹anthelmintikum› middel . mot innvollsorm, syn. antihelminthicum, . helminthagogum, helminthicum [n 2; anthelminthici, . . . -a] {G anti. (ant´ j i) mot, helmins (elmin") { orm, . innvollsorm} anthem- blomst [ordst.] {G anthemon (anqemon) Ò . blomst, antheo j ew) blomstre, anthos (anqo") Ò . (anq´ . blomst} anthemis gåseblom, kamilleblom (planter) [f 3; . anthemidis, -es] {G anthemis j i") kamilleblom, . . (anqem´ gåseblom (planter), blomst} anthera blomsterekstrakt, pollenknapp, støvknapp . (hannlig kjønnsorgan hos bomsterplanter, består av

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 63 av 861)

antheridium

pollensekker som inneholder pollen) [f 1; antherae, . -ae] {G antheros j o") blomstrende, strålende, . (anqhr´ frisk, antheo j ew) blomstre, anthos (anqo") Ò . (anq´ . blomst} antheridium ‹anteridium› organ som . produserer/gir opphav til hannlige kjønnsceller hos bl.a. moser og bregner (en type gametangium) [n 2; . anther.idii, -a] {G antheros j o") blomstrende, . (anqhr´ strålende, frisk, antheo j ew) blomstre, anthos . (anq´ . (anqo") Ò blomst} -anthes blomstret, blomstrende [suff./adj. 3k; -, -, . -anthis] {G anthos (anqo") Ò blomst} . . anth(o)- ‹ant(o)-› blomst [ordst.+(o)] {G anthos . (anqo") Ò blomst} anthonomus ‹antonom› som ernærer seg på . blomster [1,2; anthonoma, -um] {G anthos (anqo") Ò . . blomst, nomos . (nomó") beitemark, for, tilholdssted, nemo (némw) fordele, utdele, tildele, spre, styre, . besitte, oppholde seg, beite, fortære} anthophobia . ‹antofobi› sykelig redsel for blomster, blomsterskrekk [f 1; anthophob.iae, -ae] {G anthos . (anqo") Ò blomst, phobos (fóbo") redsel, frykt, angst, . skrekk, phebomai (fébomai flykte i redsel} . anthrac(o)- ‹antrak(o)-› kull, byll [ordst.+(o)] {G anthrax (anqrax) Ò kull, byll} . anthracosilicosis ‹antrakosilikose› tilstand med . både kullstøv og steinstøv i lungene etter innånding (en type pneumoconiosis, særlig hos . kullgruvearbeidere) [f 3; anthracosilicosis, -es] {G . anthrax (anqrax) Ò kull, byll, L silex . . hard stein, flint} anthracosis ‹antrakose› avleiring og opphopning . av kullstøv i lungene etter innånding (en type pneumoconiosis, særlig hos kullgruvearbeidere) [f . 3; anthracosis, -es] {G anthrax (anqrax) Ò kull, byll} . . anthrax ‹antraks› miltbrann (infeksjon med . miltbrannbakterien Bacillus anthracis, mer vanlig . . hos dyr enn hos mennesker, stor dødelighet hvis ubehandlet, antibiotika har god effekt) [m 3; anthracis, -es] {G anthrax (anqrax) Ò kull, byll} . . anthrop(o)- ‹antrop(o)-› menneske [ordst.+(o)] {G anthropos (anqrwpo") { menneske} . anthropogenes ‹antropogen› som skyldes . menneskelig aktivitet, menneskeskapt [3k; -, -, anthropogenis] {G anthropos (anqrwpo") { menneske, . . gennao (géno") . (gennáw) avle, føde, danne, genos . slekt, rase, familie, avkom, opphav, kjønn, gignomai . (gígnomai) bli til, dannes, fødes} anthropogenesis ‹antropogenese› menneskets . avstamning og utvikling [f 3; anthropogenesis, -es] . {G anthropos (anqrwpo") { menneske, genesis (génesi") . . opprinnelse, dannelse, fødsel, gignomai (gígnomai) . bli til, dannes, fødes} anthropoides ‹antropoid› menneskelignende . [3k; -, -, anthropo.idis] {G anthropos (anqrwpo") { . menneske, eidos (eido") \ form, art, eido . . (eÒidw) se, vite} anthropoideus ‹antropoid› (se anthropoides) [1,2; . . anthropoidea, . -um] anthropologia . ‹antropologi› studiet av og læren om mennesket (med særlig vekt på fysiske/biologiske trekk, kulturelle og sosiale

antiallergicum forhold) [f 1; anthropolog.iae, -ae] {G anthropos . (anqrwpo") { menneske, logos (lógo") ord, tale, . uttrykk, beretning, fortelling, tanke, fornuft, beregning, lego . (légw) legge/ligge, samle, plukke, ordne, velge, si, fortelle, regne} anthropologicus ‹antropologisk› som angår . antropologi (anthropologia) . [1,2; anthropologica, . -um] anthropometria . ‹antropometri› vitenskap som beskjeftiger seg med måling av menneskekroppens ulike dimensjoner samt deres relasjoner og variabilitet [f 1; anthropometriae, -ae] {G anthropos . . (anqrwpo") { menneske, metreo . (metréw) måle, metron . (métron) mål} anthropomorphismus ‹antropomorfisme› . det å tillegge det ikke-menneskelige (f.eks. guder, dyr) menneskelige egenskaper [m 2; anthropomorph.ismi, -i] {G anthropos (anqrwpo") { . menneske, morphe. (morf´h) form} anthropomorphus ‹antropomorf› som har . menneskelignende trekk [1,2; anthropomorpha, . -um] {G anthropos (anqrwpo") { menneske, morphe. . (morf´h) form} anthropophilus ‹antropofil› som foretrekker . mennesker (f.eks. om mygg og parasitter) [1,2; anthropophila, -um] {G anthropos (anqrwpo") { . . menneske, phileo . (filéw) elske, like, philos . (fílo") kjær, elsket; venn} anthropophobia . ‹antropofobi› sykelig redsel for mennesker eller menneskelig kontakt, menneskeskyhet [f 1; anthropophob.iae, -ae] {G anthropos (anqrwpo") { menneske, phobos (fóbo") . . redsel, frykt, angst, skrekk, phebomai (fébomai) . flykte i redsel} anthropozoonosis ‹antropozoonose› . infeksjonsykdom som overføres til mennesker fra dyr (f.eks. rabies og brucellosis) [f 3; . . anthropozoonosis, -es] {G anthropos (anqrwpo") { . . menneske, zoon ' dyr, nosos (nóso") sykdom} . (zwon) . -anthus blomstret, blomstrende [suff./adj. 1,2; . -antha, -um] {G anthos (anqo") Ò blomst} . . anti- mot [pref.] {G anti. (ant´ j i) mot} antiadrenergicum ‹antiadrenergikum› middel . som hemmer virkningen av adrenalin eller noradrenalin som frigjøres fra postganglionære sympatiske nervefibre (virker ved å blokkere adrenerge reseptorer), syn. sympathicolyticum [n 2; . antiadrenergici, -a] {G anti. (ant´ j i) mot, L ad ved, ren . nyre, G ergon (ergon) Ò arbeid, virksomhet} . antiadrenergicus ‹antiadrenerg› som hemmer . virkningen av adrenalin eller noradrenalin som frigjøres fra postganglionære sympatiske nervefibre (virker ved å blokkere adrenerge reseptorer), syn. sympathicolyticus [1,2; antiadrenergica, -um] {G anti. . . (ergon) Ò arbeid, (ant´ j i) mot, L ad ved, ren nyre, G ergon . virksomhet} antiallergicum ‹antiallergikum› middel som . hemmer/lindrer allergisk reaksjon [n 2; antiallergici, -a] {G anti. (ant´ j i) mot, allos (allo") Ò . . annen, annet, ergon (ergon) Ò a arbeid,virksomhet} .

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 64 av 861)

antiandrogenicum

antiandrogenicum ‹antiandrogenikum› middel . som hemmer virkningen av mannlige kjønnshormoner [n 2; antiandrogenici, -a] {G anti. . (ant´ j i) mot, aner j hr) mann, gennao . (an´ . (genna´ w) avle, føde, danne, genos (géno") slekt, rase, familie, avkom, . opphav, kjønn, gignomai (gígnomai) bli til, dannes, . fødes} antiarrhythmicum ‹antiarytmikum› middel mot . uregelmessig hjerterytme [n 2; antiarrhythmici, . -a] {G anti. (ant´ j i) mot, a- (a-) j ikke, uten, u-, rhythmos . (ruqm´ J o") målt bevegelse/tid, takt, rytme, forhold, symmetri, ordning, mål, form, rheo . (réJ w) strømme, flyte} antiarthriticum ‹antiartritikum› middel mot . leddbetennelse/artritt (arthritis) [n 2; antiarthr.itici, . -a] {G anti. (ant´ j i) mot, arthron (arqron) Ò ledd, ararisko . . (arar´ j iskw) forbinde, feste, sette inn, tilpasse, forsyne med} antiasthmaticum ‹antiastmatikum› (se . antasthmaticum) . antibacterialis ‹antibakteriell› som motvirker . bakterier (dreper eller hemmer) [3i; antibacterialis, . -e] {G anti. (ant´ j i) mot, bakterion (bakt´hrion) liten stav, . bakteria . (bakthría) stav} antibiosis ‹antibiose› relasjon mellom to . organismer som er skadelig for minst en av dem (f.eks. sopp som produserer stoff som skader omliggende bakterier) [f 3; antibiosis, -es] {G anti. . (ant´ j i) mot, bios . (bío") liv} antibioticum ‹antibiotikum› fellesbetegnelse . på antimikrobielle stoffer som er produsert av mikroorganismer, og som hemmer eller dreper andre mikroorganismer (noen kan fremstilles syntetisk, f.eks. penicillin) [n 2; antibiotici, -a] {G . anti. (ant´ j i) mot, bios . (bío") liv} antibioticus ‹antibiotisk› som virker mot . mikroorganismer (særlig bakterier); som angår antibiosis [1,2; antibiotica, -um] {G anti. (ant´ j i) mot, . . bios . (bío") liv} anticholinergicum ‹antikolinergikum› middel . som hemmer effekten av neurotransmittersubstansen acetylcholinum (f.eks. . atropinum,virker ved å blokkere kolinerge . reseptorer), syn. parasympatholyticum [n 2; . anticholinergici, -a] {G anti. (ant´ j i) mot, chole/ch . . olos . (col´h/cólo") galle (hvor cholinum/kolin først ble . påvist), sinne ergon (ergon) Ò arbeid, virksomhet} . anticipatio ‹antisipasjon› foregripelse, tidligere . opptreden enn ventet (f.eks. av symptom) [f 3; anticipationis, -es] {L anticipo ta forut, foregripe, . . ante før, foran, capio ta, gripe, fange, motta, romme} . . anticoagulans ‹antikoagulant› stoff som hemmer . blodets levring/koagulasjon (coagulatio) [n 3; . anticoagulantis, -ia] {G anti. (ant´ j i) mot, L coagulans . . stivnende, størknende, tyknende, coagulo få til å . stivne/størkne/tykne, coagulum størknet masse, cogo . . drive sammen, stivne} anticoagulatio ‹antikoagulasjon› hemming . av en væskes størkning, hemming av blodets levring/koagulasjon (coagulatio) [f 3; .

antidiureticus j i) mot, L coagulo få anticoagulationis, -es] {G anti. (ant´ . . til å stivne/størkne/tykne, coagulum størknet masse, . cogo . drive sammen, stivne} anticonceptio ‹antikonsepsjon› . befruktningshindring, svangerskapsforebyggelse, prevensjon, syn. contraceptio [f 3; anticonceptionis, . . -es] {G anti. (ant´ j i) mot, L conceptio unnfangelse, . concipio . ta opp i seg, unnfange, oppfatte, begripe, formulere} anticonceptivum . ‹antikonseptivum/antikonseptiv› befruktningshindrende middel, preventiv, syn. contraceptivum [n 2; anticoncept.ivi, -a] {G anti. (ant´ j i) . mot, L conceptio unnfangelse, concipio . . ta opp i seg, unnfange, oppfatte, begripe, formulere} anticonceptivus ‹antikonseptiv› . befruktningshindrende, svangerskapsforebyggende, preventiv, syn. contraceptivus [1,2; anticonceptiva, -um] {G anti. . . (ant´ j i) mot, L conceptio unnfangelse, concipio . . ta opp i seg, unnfange, oppfatte, begripe, formulere} anticonvulsivum . ‹antikonvulsivum/antikonvulsiv› middel mot kramper [n 2; anticonvuls.ivi, -a] {G anti. (ant´ j i) mot, L convulsio krampe, convello . . rykke opp, rive løs} anticonvuls.ivus ‹antikonvulsiv› som motvirker kramper [1,2; anticonvulsiva, -um] {G anti. (ant´ j i) mot, L convulsio krampe, convello . . rykke opp, rive løs} anticus som er foran, fremre [1,2; ant.ica, -um] {L . ante før, foran} . antidepressivum . ‹antidepressivum/antidepressiv› middel mot depresjon [n 2; antidepress.ivi, -a] {G anti. (ant´ j i) mot, L deprimo trykke/senke ned} . antidiabeticum ‹antidiabetikum› middel mot . diabetes [n 2; antidiabetici, -a] {G anti. (ant´ j i) . mellitus . . mot, diabaino ´ . (diabaínw) gå gjennom/over, dia. (dia) gjennom, mellom, fra hverandre, baino . (baínw) gå} antidiarrhoeicum ‹antidiarroikum› middel . mot diaré (diarrhoea) [n 2; antidiarrhoeici, . . -a] {G anti. (ant´ j i) mot, diarrhoia (dia´ rroia) . gjennomstrømming, diaré, dia. (dia´ ) gjennom, mellom, fra hverandre, rhoe. (ro´ J h) strøm, elv, flod, rheo . (r´Jew) strømme, flyte} antidiureticum ‹antidiuretikum› stoff som . reduserer urinproduksjonen [n 2; antidiuretici, . -a] {G anti. (ant´ j i) mot, diouretikos . (diourhtikó") som fremmer vannlating, dioureo . (diouréw) late vannet, urinere, dia. (dia) ´ gjennom, mellom, fra hverandre, oureo j ew) late vannet, urinere, ouron (ouron) \ . (our´ . urin} antidiureticus ‹antidiuretisk› som reduserer . urinproduksjonen [1,2; antidiuretica, -um] {G . anti. (ant´ j i) mot, diouretikos . (diourhtikó") som fremmer vannlating, dioureo . (diouréw) late vannet, urinere, dia. (dia) ´ gjennom, mellom, fra hverandre, oureo j ew) late vannet, urinere, ouron (ouron) \ . (our´ . urin}

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 65 av 861)

antidotum

antidotum ‹antidot› motgift [n 2; ant.idoti, -a] {G . antidoton (ant´ j idoton) motgift, anti. (ant´ j i) mot, didomi . . (dídwmi) gi} antidromicus ‹antidrom› som beveger seg i . motsatt retning av det normale (om nerveimpulser) [1,2; antidromica, -um] {G anti. (ant´ j i) mot, dromos . . (drómo") løp, bane, dramein ' løpe (inf. av . (dramein) trecho (trécw))} . antiemeticum ‹antiemetikum› middel mot kvalme . og brekninger [n 2; antiemetici, -a] {G anti. (ant´ j i) . mot, emesis (emesi") Ò brekning, oppkast, kvalme, . emeo j ew) kaste opp,være kvalm} . (em´ antiepilepticum ‹antiepileptikum› middel mot . epilepsi (epilepsia) -a] {G anti. . [n 2; antiepileptici, . (ant´ j i) mot, epilepsis (ep´ j ilhyi") pågripelse, anfall, . epilepsi, epilambano j anw) ´ gripe, angripe, . (epilamb epi. (ep´ j i) på, over, ved, lambano ´ ta, gripe, . (lambanw) motta} antiepilepticus ‹antiepileptisk› som virker mot . epilepsi (epilepsia) -um] {G anti. . [1,2; antiepileptica, . (ant´ j i) mot, epilepsis (ep´ j ilhyi") pågripelse, anfall, . epilepsi, epilambano j anw) ´ gripe, angripe, . (epilamb epi. (ep´ j i) på, over, ved, lambano ´ ta, gripe, . (lambanw) motta} antifebrile middel mot feber, syn. antipyreticum . . [n 3; antifebr.ilis, -ia] {G anti. (ant´ j i) mot, L febris feber} . antifibrinolyticus ‹antifibrinolytisk› som . motvirker fibrinolyse (fibrinolysis) [f 3; . antifibrinolytica, -um] {G anti. (ant´ j i) mot, L fibra . . trevl, tråd, fiber, G lysis . (lúsi") (opp)løsning, lyo . (lúw) løse (opp), løsne} antigenum ‹antigen› fremmed stoff/molekyl som . forårsaker en immunrespons i kroppen rettet mot antigenet (stimulerer B-lymfocytter til dannelse av spesifikt antistoff og T-lymfocytter til cellulær immunreaksjon) [n 2; antigeni, -a] {G anti. (ant´ j i) . mot, gennao (géno") . (gennáw) avle, føde, danne, genos . slekt, rase, familie, avkom, opphav, kjønn, gignomai . (gígnomai) bli til, dannes, fødes} antihaemorrhagicum ‹antihemoragikum› . middel som forebygger, hemmer eller stanser blødning [n 2; antihaemorrhagici, -a] {G anti. (ant´ j i) . mot, haima (aima) | blod, rhegnymi (r´h J gnumi) briste, . . bryte i stykker, bryte fram/gjennom} antihelminthicum ‹antihelmintikum› (se . anthelminthicum) . antihidroticum ‹antihidrotikum› middel som . hemmer svettesekresjonen [n 2; antihidrotici, -a] . {G anti. (ant´ j i) mot, hidros J w") ´ svette} . (idr antihistaminicum ‹antihistamin› middel som . motvirker effekter av histamin (blokkerer histaminreseptorer på cellene; brukes ved allergiske tilstander, der histamin frigjøres fra mastceller og stimulerer kontraksjon av glatt muskulatur samt øker karpermeabiliteten) [n 2; antihistaminici, -a] . {G anti. (ant´ j i) mot, histos J o") bom,vevstol, vev, L . (ist´ ammonia ammoniakk, sal ammoniacus Ammon-salt . . (salt fra gjødselhaugen ved guden Ammons tempel i Libya)}

antipruriginosum antihypertensivum . ‹antihypertensivum/antihypertensiv› middel mot høyt blodtrykk (hypertensio) [n 2; antihypertens.ivi, . -a] {G anti. (ant´ j i) mot, hyper J er) over, L tensio . (up´ . strekking, spenning, tendo strekke, spenne} . antihypotensivum . ‹antihypotensivum/antihypotensiv› middel mot lavt blodtrykk (hypotensio) [n 2; antihypotens.ivi, . -a] {G anti. (ant´ j i) mot, hypo. (up´ J o) under, L tensio . strekking, spenning, tendo strekke, spenne} . antiinfectivum ‹antiinfektivum/antiinfektiv› . middel mot infeksjon, middel mot infeksiøse mikroorganismer og virus [n 2; antiinfect.ivi, -a] {G anti. (ant´ j i) mot, L inficio . farge, besudle, forgifte, smitte} antiinflammatorius ‹antiinflammatorisk› som . motvirker betennelse/inflammasjon (inflammatio) . [1,2; antiinflammatoria, -um] {G anti. (ant´ j i) mot, L . inflammo antenne, oppflamme} . antimetropia . ‹antimetropi› motsatt brytningsfeil i de to øynene (f.eks. langsynthet, hyperopia, . i det ene og nærsynthet, myopia, . i det andre) [f 1; antimetrop.iae, -ae] {G anti. (ant´ j i) mot, metron . (métron) mål, ops (wy) Ò øye, ansikt, opsomai (oyomai) Ò . skal/vil se (futurum av horao J aw) se)} . (or´ antimicrobialis ‹antimikrobiell› som hemmer . eller dreper mikroorganismer [3i; antimicrobialis, . -e] {G anti. (ant´ j i) mot, mikros . (mikró") liten, ubetydelig, bios . (bío") liv} antimonium ‹antimon› (se stibium); eng. . . «antimony» [n 2; antimonii, -a] {usikker; L . antimonium antimon, A al-ithmid antimon, . stibium, L stibium stibium, antimon, G stibi/st immi . . . (stíbi/stímmi) stibium, antimon, Eg sdm pulver til kosmetisk bruk, antagelig antimonsulfid (Sb2S3); ev. G anti. monos (ant´ j i móno") mot alene (kan henspeile . på at antimon sjelden opptrer alene)} antimycoticum ‹antimykotikum› middel mot . sopp (hemmer eller dreper) [n 2; antimycotici, -a] . {G anti. (ant´ j i) mot, mykes (múkh") sopp} . antimycoticus ‹antimykotisk› som virker mot . sopp, som hemmer eller dreper sopp [1,2; antimycotica, -um] {G anti. (ant´ j i) mot, mykes (múkh") . . sopp} antineuralgicum ‹antineuralgikum› middel mot . nervesmerter (neuralgia) -a] {G . [n 2; antineuralgici, . anti. (ant´ j i) mot, neuron (neuron) ' sene, streng, nerve, . styrke, kraft} antiparas.iticum ‹antiparasitikum› antiparasittisk middel, middel mot parasitter [n 2; antiparas.itici, -a] {G anti. (ant´ j i) mot, parasitos (parasito") ´ en som . spiser ved en annens bord, para. (para) ´ ved siden av, sitos ' korn, mat, brød} . (sito") antiphlogisticum ‹antiflogistikum› . betennelsesdempende middel, antiinflammatorisk middel [n 2; antiphlog.istici, -a] {G anti. (ant´ j i) mot, phlox (flóx) flamme, ild, brann, phlego . (flégw) brenne, blusse, flamme} antipruriginosum middel mot kløe, syn. . antipruriticum [n 2; antipruriginosi, . . -a] {G

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 66 av 861)

antipruriticum anti. (ant´ j i) mot, L prurigo . kløe, prurio . klø, ha kløe} antipruriticum ‹antipruritikum› middel mot . kløe, syn. antipruriginosum [n 2; antpruritici, -a] {G . . anti. (ant´ j i) mot, L pruritus . kløe, prurio . klø, ha kløe} antipsychoticum ‹antipsykotikum› middel . mot psykoser og andre psykiske forstyrrelser (ulike typer, virker dempende/beroligende), syn. neurolepticum [n 2; antipsychotici, -a] {G anti. (ant´ j i) . . mot, psyche. (yuc´h) sjel, ånd, sinn, forstand, psycho . (yúcw) puste, blåse, avkjøle} antipyresis ‹antipyrese› febernedsettende . behandling [f 3; antipyresis, -es] {G anti. (ant´ j i) . mot, pyresso (puréssw) ha feber, pyretos . . (puretó") brennende hete, feber, pyr (pur) ' ild, brann,varme} antipyreticum ‹antipyretikum› middel mot . feber, febernedsettende middel, syn. antifebrile . [n 2; antipyretici, -a] {G anti. (ant´ j i) mot, pyretikos . . (puretikó") som har feber, pyresso (puréssw) ha . feber, pyretos . (puretó") brennende hete, feber, pyr (pur) ' ild, brann, varme} antipyreticus ‹antipyretisk› som motvirker feber, . febernedsettende [1,2; antipyretica, -um] {G anti. . (ant´ j i) mot, pyretikos . (puretikó") som har feber, pyresso (puréssw) ha feber, pyretos . . (puretó") brennende hete, feber, pyr (pur) ' ild, brann,varme} antiquitus fra gammel tid, for lenge siden [adv.] . {L antiquus tidligere, gammel, gammeldags} . antiquus ‹antikk› tidligere, gammel, gammeldags . [1,2; ant.iqua, -um] antirheumaticum ‹antireumatikum› middel mot . reumatisme (rheumatismus) [n 2; antirheumatici, . . -a] {G anti. (ant´ j i) mot, rheuma (reJ uma) ' strøm, flod, . katarr, rheo . (réJ w) strømme, flyte} antisepsis ‹antiseptikk› infeksjonsforebyggelse ved . hjelp av midler som dreper eller hindrer vekst av bakterier (særlig på hud og munnslimhinne) [f 3; antisepsis, -es] {G anti. (ant´ j i) mot, sepsis (shyi") ' . . forråtnelse, sepo . (s´hpw) råtne} antisepticum ‹antiseptikum› middel som dreper . eller hindrer vekst av bakterier [n 2; antiseptici, -a] . {G anti. (ant´ j i) mot, sepsis (shyi") ' forråtnelse, sepo . . (s´hpw) råtne} antisepticus ‹antiseptisk› som dreper eller . hindrer vekst av bakterier, bakteriedrepende [1,2; antiseptica, -um] {G anti. (ant´ j i) mot, sepsis (shyi") ' . . forråtnelse, sepo . (s´hpw) råtne} antisocialis ‹antisosial› som strider mot et . samfunns normer (om personlighetstype) [3i; antisocialis, -e] {G anti. (ant´ j i) mot, L socius kamerat, . . ledsager} antispasmodicum ‹antispasmodikum› middel . mot kramper, krampeløsende middel (særlig i glatt muskulatur, f.eks. i mage-tarmkanal, urinveier, galleveier), syn. spasmolyticum [n 2; . antispasmodici, -a] {G anti. (ant´ j i) mot, spasmos . . (spasmó") krampe, spao ´ trekke, dra, rive} . (spaw) antisyphiliticum ‹antisyfilitikum› middel mot . syfilis [n 2; antisyphil.itici, -a] {G anti. (ant´ j i) mot; se syphilis} .

antrectomia antitetanicus ‹antitetanisk› som motvirker . krampe (tetanus); som virker mot stivkrampe . (tetanus) (om serum med antistoff/antitoksin mot . stivkrampetoksinet) [1,2; antitetanica, -um] {G anti. . (ant´ j i) mot, tetanos (tétano") krampe, stivkrampe, . teino . (teínw) spenne, strekke} antithenar ‹antitenar› lillefingerball, syn. . hypothenar [n 3; antithenaris, -a] {G anti. (ant´ j i) mot, . . thenar (qénar) håndflate, tommelfingerball} . antithromboticum ‹antitrombotikum› middel . mot dannelse av blodpropp (thrombosis) [n 2; . antithrombotici, -a] {G anti. (ant´ j i) mot, thrombos . . (qrómbo") klump, blodkoagel, blodpropp} antitoxicus ‹antitoksisk› som virker mot gift, som . angår motgift (antitoxinum) [1,2; antitoxica, -um] . . antitox.inum ‹antitoksin› middel mot gift (oftest antistoff mot bakterietoksin) [n 2; antitox.ini, -a] {G anti. (ant´ j i) mot, toxikon . (toxikón) gift, pilgift, toxikos . (toxikó") som angår bue (og pil), toxon (tóxon) bue . (og pil)} antitragicus som angår antitragus [1,2; . . antitragica, -um] . antitragohelicinus som angår øremuslingens . antitragus og helix [1,2; antitragohelicina, -um] . . . antitragus fremspring på nedre del av . øremuslingens indre kurvatur/rand (anthelix) like . overfor tragus [m 2; antitragi, -i] {G anti. (ant´ j i) mot, . . tragos (trago") ´ geitebukk} . antitussivum ‹antitussivum/antitussiv› middel . mot hoste [n 2; antituss.ivi, -a] {G anti. (ant´ j i) mot, L tussis hoste} . antivenenosus ‹antivenenøs› som virker mot gift . (f.eks. fra slanger) [1,2; antivenenosa, -um] {G . anti. (ant´ j i) mot, L venenum gift, droge, trylledrikk, . fargestoff} antivenenum motgift (antistoff mot gift fra f.eks. . slanger) [n 2; antiveneni, -a] {G anti. (ant´ j i) mot, L . venenum gift, droge, trylledrikk, fargestoff} . antixerophthalmicus ‹antixeroftalmisk› som . motvirker xerophthalmia . [1,2; antixerophthalmica, . -um] {G anti. (ant´ j i) mot, xeros . (xeró") tørr, ophthalmos . (ofqalm´ j o") øye, ophthenai (ofq j hnai) ' sees (pass. inf. . av horao J aw) ´ se)} . (or antonymum ‹antonym› ord med motsatt . betydning (av et annet ord) [n 2; antonymi, -a] {G . antonymon (antwnumon) ´ ord med motsatt betydning . (av et annet ord), anti. (ant´ j i) mot, onyma/ onoma . . (onuma/ Ò onoma) Ò navn, ord, uttrykk} antonymus ‹antonym› med motsatt betydning . (om ord) [1,2; antonyma, -um] {G anti. (ant´ j i) mot, . onyma/ onoma (onuma/ Ò onoma) Ò navn, ord, uttrykk} . . antr- hule, hulrom, bihule [ordst.] {G antron . (antron) Ò hule, hulrom} antrectomia . ‹antrektomi› opertiv fjerning av hulrom (antrum) (særlig magesekkens nedre del, . antrum pyloricum) [f 1; antrectom.iae, -ae] {G . . antron (antron) Ò hule, hulrom, ektome. (ektom´ j h) . bortskjæring, utskjæring, ektemno (ekt´ j emnw) skjære . bort/ut, ek (ek) j fra, ut/bort fra, av, temno (témnw) . skjære}

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 67 av 861)

antritis

antritis ‹antritt› betennelse i et hulrom (antrum) . . (f.eks. i overkjevebilhulen, sinus maxillaris) [f 3; . . antr.itidis, -es] antro- hule, hulrom, bihule [ordst.+o] {G antron . (antron) Ò hule, hulrom} antrocele cystisk væskeansamling i . overkjevebihulen (sinus maxillaris) [f 1; antroceles, . . . -ae] {G antron (antron) Ò hule, hulrom, kele . . (k´hlh) brokk, hevelse, svulst} antrostomia . ‹antrostomi› kirurgisk anlagt åpning til hulrom (antrum) (f.eks. til sinus maxillaris . . . fra nesehulen) [f 1; antrostomiae, -ae] {G antron . . (antron) Ò hule, hulrom, stoma (stóma) munn, åpning} . antrotomia . ‹antrotomi› kirurgisk snitt gjennom veggen i hulrom (antrum) (for drenasje, oftest . om overkjevebihulen, sinus maxillaris) [f 1; . . antrotomiae, -ae] {G antron (antron) Ò hule, hulrom, . . tome. (tom´h) snitt, skjæring, temno (témnw) skjære} . antrum hule, hulrom (ofte om overkjevebihulen, . sinus maxillaris) [n 2; antri, -a] {G antron (antron) Ò . . . . hule, hulrom} anularis ‹annulær› som angår liten ring (anulus), . . ringformet [3i; anularis, -e] . anulatus som er forsynt med ring(er), ringformet . [1,2; anulata, liten ring, anus ring} . -um] {L anulus . . anulus liten ring [m 2; anuli, -i] L anus ring} . . . anuria . ‹anuri› manglende urinproduksjon (mindre enn 50 ml per døgn) [f 1; anur.iae, -ae] {G an (an-) j ikke, uten, u-, ouron (ouron) \ urin} . 1 ring, bakdel, endetarmsåpning [m 2; ani, -i] anus . . 2 gammel kvinne [f 4; anus, -us] anus . . anxietas angst, engstelse, bekymring [f 3; . anxietatis, -es] {L anxius egstelig, urolig, bekymret, . . ango presse/snøre sammen, kvele, engste, bekymre} . anxiolyticum ‹anksiolytikum› . angstdempende/beroligende middel [n 2; anxiolytici, -a] {L anxius egstelig, urolig, bekymret, . . ango presse/snøre sammen, kvele, engste, bekymre, . G lysis . (lu´ si") (opp)løsning, lyo . (lúw) løse (opp), løsne} anxiolyticus ‹anksiolytisk› angstdempende, . beroligende [1,2; anxiolytica, -um] {L anxius . . egstelig, urolig, bekymret, ango presse/snøre . sammen, kvele, engste, bekymre, G lysis . (lúsi") (opp)løsning, lyo . (lúw) løse (opp), løsne} anxius engstelig, urolig, bekymret [1,2; anxia, . . -um] {L ango presse/snøre sammen, kvele, engste, . bekymre} aorta hovedpulsåren fra venstre hjertekammer [f . 1; aortae, -ae] {G aorte. (aort´ j h) aorta, aeiro j irw) . . (ae´ heve, løfte, bære, frakte} aortectasia . ‹aortektasi› utvidelse av aorta, syn. aortectasis [f 1; aortectas.iae, -ae] {G aorte. (aort´ j h) . aorta, aeiro j irw) heve, løfte, bære, frakte, ektasis . (ae´ . (ektasi") Ò utvidelse, utstrekking, ekteino j inw) . (ekte´ strekke ut, utvide, ek (ek) j fra, ut/bort fra, av, teino . (teínw) strekke, spenne} aortectasis ‹aortektase/aortektasis› syn. . aortectasia -es] . [f 3; aortectasis, .

apathogenes aorticorenalis ‹aortikorenal› som angår . hovedpulsåren (aorta) og nyre (ren) [3i; . aorticorenalis, -e] . aorticus ‹aortisk› som angår hovedpulsåren (aorta) . . [1,2; aortica, -um] . aortitis ‹aortitt› betennelse i hovedpulsåren (aorta) . . [f 3; aortitidis, -es] . aortographia . ‹aortografi› radiologisk undersøkelse av aorta etter injeksjon av kontrastmiddel [f 1; aortograph.iae, -ae] {G aorte. (aort´ j h) aorta, aeiro j irw) heve, løfte, bære, frakte, . (ae´ grapho (grafw) ´ tegne, skrive} . aortomalacia . ‹aortomalasi› oppmykning/oppbløting av aortaveggen [f 1; j h) aorta, aeiro aortomalac.iae, -ae] {G aorte. (aort´ . (ae´ j irw) heve, løfte, bære, frakte, malakia . (malakía) mykhet, bløthet, malakos . (malakó") myk, bløt} aortorrhaphia . ‹aortorafi› kirurgisk sying/sutur i aorta [f 1; aortorrhaph.iae, -ae] {G aorte. (aort´ j h) aorta, aeiro j irw) heve, løfte, bære, frakte, rhaphe. . (ae´ (raf´ J h) søm, rhapto (raptw) J´ sy (sammen)} . aortotomia . ‹aortotomi› kirurgisk snitt i aorta [f 1; aortotom.iae, -ae] {G aorte. (aort´ j h) aorta, aeiro j irw) . (ae´ heve, løfte, bære, frakte, tome. (tom´h) snitt, skjæring, temno (témnw) skjære} . ap- (se ad-) apallaesthesia . ‹apallestesi› manglende evne til å føle/merke vibrasjoner, syn. pallanaesthesia . [f 1; apallaesthes.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, pallo . (pállw) riste, skjelve, svinge, aisthesis (aÒisqhsi") . følelse, sansning, fornemmelse, aisthanomai . (aisq j anomai) ´ føle, sanse, oppfatte, fornemme} aparathyreosis ‹aparatyreose› manglende eller . nedsatt produksjon av paratyroidhormon fra biskjoldbruskkjertelen (glandula parathyroidea) . . (særlig etter kirurgisk fjerning av kjertelen/kjertlene, gir redusert innhold av kalsium i blodet med tendens til kramper) (se også hypoparathyreosis, hypoparathyroidismus) [f 3; . . aparathyreosis, -es] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, para. . (para) ´ ved siden av, thyreos . (qureó") skjold} aparathyrosis ‹aparatyrose› (se aparathyreosis) . . apathia . ‹apati› følelsesløshet, ufølsomhet, likegyldighet, sløvhet [f 1; apathiae, -ae] {G apatheia . . (apj aqeia) ´ følelsesløshet, ufølsomhet, likegyldighet, sløvhet, a- (a-) j ikke, uten, u-, pathos (paqo") ´ det . en utsettes for, lidelse, ulykke, uhell, opplevelse, følelse, pasjon, lidenskap, pascho (pascw) ´ lide, . oppleve, bli utsatt for} apathicus ‹apatisk› som angår apati (apathia), . . følelsesløs, ufølsom, likegyldig, viljeløs, sløv [1,2; apathica, -um] . apathogenes ‹apatogen› som ikke er . sykdomsfremkallende [3k; -, -, apathogenis] {G a. (a-) j ikke, uten, u-, pathos (paqo") ´ det en utsettes for, . lidelse, ulykke, uhell, opplevelse, følelse, pasjon, lidenskap, pascho (páscw) lide, oppleve, bli utsatt . for, gennao (géno") . (genna´ w) avle, føde, danne, genos . slekt, rase, familie, avkom, opphav, kjønn, gignomai . (gígnomai) bli til, dannes, fødes}

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 68 av 861)

apectomia

apectomia . ‹apektomi› kirurgisk fjerning av rotspissen på en tann, rotspissamputasjon, syn. apicectomia, . apicoectomia . [f 1; apectom.iae, -ae] {L apex spiss, G ektome. (ektom´ j h) bortskjæring, . utskjæring, ektemno (ekt´ j emnw) skjære bort/ut, ek (ek) j . fra, ut/bort fra, av, temno (témnw) skjære} . apepsia . ‹apepsi› manglende eller mangelfull fordøyelsesfunksjon [f 1; apeps.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, pepsis (péyi") fordøyelse, koking, . modning, pesso/p epto (péssw/péptw) fordøye, koke, . . modne} aper villsvin [m 2; apri, -i] . . 1 ‹aperient› åpnende, avførende [3i; -, -, aperiens . aperientis] {L aperio . . åpne} 2 ‹aperient› avførende middel, syn. aperiens . aperitivum [n 3; aperientis, -ia] {L aperiens åpnende, . . . aperio . åpne} aperiodicus ‹aperiodisk› som opptrer uten en . bestemt periodisitet, som ikke opptrer med faste intervaller, som ikke opptrer regelmessig [1,2; aperiodica, -um] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, periodos . . (período") det å gå rundt, omkrets, tidsrom, periode, peri. (perí) omkring, rundt, om, hodos J o") vei, . (od´ reise, måte} aperitivum ‹aperitivum/aperitiv› avførende . 2 [n 2; aperit.ivi, -a] {L aperitivus middel, syn. aperiens . . åpnende, aperio åpne} . aperitivus åpnende [1,2; aperit.iva, -um] {L aperio . . åpne} apertognathia . ‹apertognati› åpent bitt (manglende kontakt mellom fronttenner i over- og underkjeven ved sambitt) [f 1; apertognathiae, -ae] . {L apertus åpen, aperio (gnaqo") ´ kjeve, . . åpne, G gnathos . underkjeve} apertura ‹apertur› åpning [f 1; aperturae, -ae] {L . . aperio . åpne} apertus åpen [1,2; aperta, -um] {L aperio . . . åpne} apex spiss, topp [m 3; apicis, -es] . . aphacia . (se aphakia) . aphaeresis ‹aferese› det å ta bort, fjerning; . metode/prosedyre for fjerning av bestanddel fra blodet (blod tas ut, bestanddel fjernes, blod tilbakeføres) [f 3; aphaeresis, -es] {G aphairesis . . (afa´ j iresi") fjerning, aphaireo j ew) fjerne, ta . (afair´ bort, apo. (ap´ j o) fra, av, bort, haireo J ew) gripe, ta, . (air´ velge} aphagia . ‹afagi› manglende evne eller vilje til å svelge, syn. aglutitio [f 1; aphag.iae, -ae] {G a- (a-) j . ikke, uten, u-, phagein ' spise, fortære, innta . (fagein) (inf. av esthio j iw))} . (esq´ aphagicus ‹afagisk› som angår aphagia . . [1,2; aphagica, -um] . aphakia . ‹afaki› mangel på øyelinse [f 1; aphak.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, phakos . (fakó") linse, linseformet struktur, kroppsflekk} aphalangia . ‹afalangi› medfødt mangel på fingereller tåben [f 1; aphalangiae, -ae] {G a- (a-) j . ikke, uten, u-, phalagx (falagx) ´ (uttales phalanx), . . slagorden, soldatrekke, stokk, stamme, fingerben, tåben}

aphtha aphasia . ‹afasi› manglende evne til å uttrykke og/eller forstå tale og skrift (ulike typer, skyldes skade/sykdom i hjernens språkområder, taleorganet er intakt) [f 1; aphas.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, phasis ´ tale, ytring, uttrykk, forsikring, . (fasi") phemi. (fhmí) snakke, tale} aphaticus ‹afatisk› som angår afasi (aphasia) . . [1,2; aphatica, -um] . aphemaesthesia . ‹afemestesi› manglende evne til å oppfatte ord fra tale, orddøvhet [f 1; aphemaesthes.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, pheme . (f´hmh) stemme, tale, phemi. (fhmí) snakke, tale, aisthesis (aÒisqhsi") følelse, sansning, fornemmelse, . aisthanomai (aisq j anomai) ´ føle, sanse, oppfatte, . fornemme} aphemia . ‹afemi› manglende evne til å uttrykke ord/setninger verbalt (skriveevnen er intakt) [f 1; aphem.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, pheme . (f´hmh) stemme, tale, phemi. (fhmí) snakke, tale} aphemicus ‹afemisk› som angår aphemia . . [1,2; aphemica, -um] . aphephobia . ‹afefobi› sykelig redsel for å bli berørt (tatt på) [f 1; aphephob.iae, -ae] {G haphe. (af´ J h) berøring, berøringssans, hapto (aptw) { feste, gripe, . berøre, antenne, phobos (fóbo") redsel, frykt, angst, . skrekk, phebomai (fébomai) flykte i redsel} . apheresis (se aphaeresis) . . Aphis slekt i bladlusfamilien Aph.ididae (orden . Hem.iptera nebbmunner ← klasse Insecta insekter . ← rekke Arthropoda leddyr ← rike Animalia . . dyr; 576/594 arter, f.eks. grønn eplebladlus A. pomi, . betebladlus A. fabae, agurkbladlus A. gossypii, . . mange gjør stor skade på ulike planter) [f 3; Aphis/ Aphidis, -es] {usikker; G apheides j h") . . . (afeid´ utrettelig, ubarmhjertig, a- (a-) j ikke, uten, u-, pheidomai (feídomai) avstå fra, skåne, være . sparsommelig} aphonia . ‹afoni› manglende evne til å frembringe lyd, manglende stemme [f 1; aphoniae, -ae] {G a. (a-) j ikke, uten, u-, phone. (fwn´h) lyd, tone, stemme, tale, språk} aphonicus ‹afonisk› som angår aphonia . . [1,2; aphonica, -um] . aphonogelia . ‹afonogeli› manglende evne til å le høyt [f 1; aphonogeliae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, . u-, phone. (fwn´h) lyd, tone, stemme, tale, språk, gelos . (gélw") latter, gelao ´ le} . (gelaw) aphr- ‹afr-› skum, fråde [ordst.] {G aphros j o") . (afr´ skum, fråde} aphrasia . ‹afrasi› manglende evne til å uttrykke og forstå setninger [f 1; aphras.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, phrasis . (frási") tale, ytring, uttrykk, phrazo . (frázw) fortelle, forklare, vise} aphrodisiacum ‹afrodisiakum› middel som . stimulerer/øker kjønnslysten/kjønnsdriften [n 2; aphrodis.iaci, -a] {G Aphrodite j ith) . (Afrod´ kjærlighetens og skjønnhetens gudinne} aphtha ‹afte› smertefullt sår i slimhinne med . hvitt/grått sentrum og rød halo (varierende størrelse, fra ca. 3 mm til over 10 mm) [f

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 69 av 861)

aphthae 1; aphthae, -ae] {G aphtha (afqa) Ò trøske (en . . munnslimhinneaffeksjon), hapto (aptw) { feste, gripe, . berøre, antenne} aphthae ‹after› munnskåld (lidelse karakterisert . ved tilstedeværelse av smertefulle sår (se aphtha) i . slimhinne, ukjent årsak, oftest i munnslimhinnen, f.eks. ved aftøs stomatitt, stomatitis . aphthosa, . ofte tilbakevendende) [f 1 plur. (sing. aphtha); . aphthae, -ae] {G aphthai (afqai, Ò plur.) trøske (en . . munnslimhinneaffeksjon), hapto (aptw) { feste, gripe, . berøre, antenne} aphthosus ‹aftøs› som angår, ligner eller har after . (se aphtha/ aphthae) [1,2; aphthosa, -um] . . . Aphthovirus slekt med små RNA-virus i familien . Picornav.iridae (orden Picornavirales . ← klasse ikke fastsatt ← rekke ikke fastsatt ← rike V.ira virus; 4 arter, hvorav tre gir forkjølelseslignende sykdom (rhinitis) hos storfe og hest, den fjerde gir munn. og klovsyke hos storfe, svin, sau, geit, og hest, svært sjelden hos mennesker) [n 2; Aphthov.iri, -a] {G aphtha/ aphthai (afqa/ Ò afqai) Ò trøske (en . . munnslimhinneaffeksjon), L virus gift, slim, stank, . infeksjon} aphyllus som er uten blader, bladløs [1,2; aphylla, . . -um] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, phyllon (fúllon) blad} . 1 bie} api- bie [ordst.] {L apis . (apion) Ò pære, api-2 pære, pæretre [ordst.] {G apion . apios (apio") Ò pæretre} . apic- ‹apik-› spiss, topp [ordst.] {L apex spiss, topp} . apicalis ‹apikal› som angår spiss/topp (apex) [3i; . . apicalis, -e] . apicectomia . ‹apikektomi› (se apicoectomia) . apicitis ‹apisitt› betennelse i en spiss (apex) (f.eks. . . rotspissen på en tann eller en lungespiss) [f 3; apicitidis, -es] . apico- ‹apiko-› spiss, topp [ordst.+o] {L apex spiss, . topp} apicoectomia . ‹apikoektomi› kirurgisk fjerning av rotspissen på en tann, rotspissamputasjon, syn. apectomia, . apicectomia . [f 1; apicoectom.iae, -ae] {L apex spiss, topp, G ektome. (ektom´ j h) . bortskjæring, utskjæring, ektemno (ekt´ j emnw) skjære . bort/ut, ek (ek) j fra, ut/bort fra, av, temno (témnw) . skjære} apicolysis ‹apikolyse› kirurgisk inngrep for å . få lungespissen til å klappe sammen (brukt ved behandling av tuberkulose) [f 3; apicolysis, -es] {L . apex spiss, topp, G lysis . . (lúsi") (opp)løsning, lyo . (lúw) løse (opp), løsne} apicoposterior ‹apikoposterior› ved spissen og . baktil [3k; -, apicoposterius, apicoposterioris] {L . . apex spiss, topp, posterior bakre, senere} . . apiphobia . ‹apifobi› sykelig redsel for bier, syn. melissophobia . [f 1; apiphob.iae, -ae] {L apis . bie, G phobos (fóbo") redsel, frykt, angst, skrekk, phebomai . . (fébomai) flykte i redsel} apis bie [f 3; apis, -es] . . Apis honningbie, slekt i langtungebiefamilien . Apidae (orden Hymenoptera vepser ← klasse . . Insecta insekter ← rekke Arthropoda leddyr ← . .

aponeurorrhaphia rike Animalia . dyr; 7/22 arter, f.eks. honningbie A. mellifera) [f 3; Apis, -es] {L apis bie} . . . apium selleri [n 2; apii, -a] . . Apium selleri, slekt i skjermplantefamilien . Apiaceae (orden Apiales . . skjermplanter ← klasse Magnoliopsida/Eudic otidae tofrøbladete . . blomsterplanter ← rekke Tracheophyta karplanter, . ev. Magnoliophyta dekkfrøete blomsterplanter ← . rike Plantae planter; 11/29 arter, f.eks. hageselleri . A. graveolens) [n 2; Apii, -a] {L apium selleri} . . . apivorus ‹apivor› som spiser bier, bieetende [1,2; . apivora, -um] {L apis bie, voro . . . ete, sluke} aplanaticus ‹aplanatisk› som er fri/korrigert for . eller som korrigerer for sfærisk aberrasjon (om linser og speil) [1,2; aplanatica, -um] {G a- (a-) j . ikke, uten, u-, planetos . (planhtó") vandrende, omflakkende, skiftende, planao ´ vandre, . (planaw) flakke/streife omkring, villede, plane . (pla´ nh) vandring, omflakking, det å gå seg vill} aplas.ia ‹aplasi› manglende utvikling av vev eller organ [f 1; aplas.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, plasso (pla´ ssw) forme, danne} . aplasticus ‹aplastisk› som angår aplasia . . [1,2; aplastica, -um] . apneicus (se apnoeicus) . . apneumatosis ‹apneumatose› mangelfull . luftfylling av hele eller del av lunge, kollaps av hele eller del av lunge (f.eks. hos for tidlig fødte barn eller som postoperativ komplikasjon), syn. atelectasis . [f 3; apneumatosis, -es] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, . pneuma (pneuma) ' vind, luft, pust, ånde, pneo . . (pnéw) blåse, puste, ånde} apnoea . ‹apné› midlertidig stans av åndedrettet [f 1; apnoeae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, pnoe. (pno´h) . vind, pust, pusting, pneo . (pnéw) blåse, puste, ånde} apnoeicus ‹apnéisk› som angår apnoea . . [1,2; apnoeica, -.um] . apo- fra, av, bort [pref.] {G apo. (ap´ j o) fra, av, bort} apochromaticus ‹apokromatisk› som er helt eller . nesten fri for kromatisk og sfærisk aberrasjon (om linser) [1,2; apochromatica, -um] {G apo. (ap´ j o) fra, . av, bort, chroma (crwma) ' farge} . apocrinus ‹apokrin› utskillende, utsondrende . (om kjertler hvor deler av kjertelcellene avsnøres og utgjør sekretet, f.eks. melkekjertler, også en type svettekjertler som skiller ut fettholdig sekret gjennom utførselsgang til hårfollikkel, finnes særlig i armhulen og lysken, sekretet brytes ned av bakterier på huden og gir opphav til svettelukt) (se også eccrinus) [1,2; apocrina, -um] {G apokrino . . . (apokr´ j inw) skille fra/ut, apo. (ap´ j o) fra, av, bort, krino . (krínw) skille/velge ut, bestemme, avgjøre, (be)dømme} apodia . ‹apodi› medfødt mangel på fot/føtter [f 1; apod.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, pous . (poú") fot} apolaris ‹apolar› som er uten pol/polaritet [3i; . apolaris, -e] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, polos . . (pólo") pol, akse, svingtapp} aponeurorrhaphia . ‹aponeurorafi› kirurgisk sying/sutur i en aponeurose (aponeurosis) (se også .

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 70 av 861)

aponeurosis fasciorrhaphia) . [f 1; aponeurorrhaph.iae, -ae] {G apo. (ap´ j o) fra, av, bort, neuron (neuron) ' sene, streng, . nerve, styrke, kraft, rhaphe. (raf´ J h) søm, rhapto . (rá J ptw) sy (sammen)} aponeurosis ‹aponeurose› flat og bred sene, . senehinne, senespeil [f 3; aponeurosis, -es] {G apo. . (ap´ j o) fra, av, bort, neuron (neuron) ' sene, streng, . nerve, styrke, kraft} aponeurositis ‹aponeurositt› betennelse i . en aponeurose/senehinne (aponeurosis) [f 3; . aponeuros.itidis, -es] aponeuroticus ‹aponeurotisk› som angår . aponeurose/senehinne (aponeurosis) . aponeurose-/senehinnelignende [1,2; aponeurotica, -um] {G apo. (ap´ j o) fra, av, bort, neuron . . (neuron) ' sene, streng, nerve, styrke, kraft} apophysis ‹apofyse› fremspring/utvekst (f.eks. . på knokkel,ved basis av sporekapsel (sporangium) . hos moser, om utløper fra eruptivgang eller dypbergart) [f 3; apophysis, -es] {G apophysis . . (ap´ j ofusi") fremspring, utvekst, sidegren, apophyo . (apof´ j uw) vokse ut fra, apo. (ap´ j o) fra, av, bort, phyo . (fúw) vokse, frembringe, danne} apophysitis ‹apofysitt› betennelse i en apofyse . (apophysis) [f 3; apophys.itidis, -es] . apoplecticus ‹apoplektisk› som angår slagtilfelle . (apoplexia) -um] . [1,2; apoplectica, . apoplectiformis ‹apoplektiform› som ligner . slagtilfelle (apoplexia) -e] {G . [3i; apoplectiformis, . apoplexia j ia) slag, lammelse, apoplesso . (apoplhx´ . (apopl´ j hssw) slå ned, sette ut av funksjon, apo. (ap´ j o) fra, av, bort, plesso (pl´hssw) slå, L forma form, . . skikkelse} apoplexia . ‹apopleksi› slagtilfelle (tilstand hvor et livsviktig organ plutselig settes ut av funksjon pga. blødning eller blodpropp, oftest om hjernen, dvs. hjerneslag, hjerneblødning) [f 1; apoplex.iae, -ae] {G apoplexia j ia) slag, lammelse, apoplesso . (apoplhx´ . (apopl´ j hssw) slå ned, sette ut av funksjon, apo. (ap´ j o) fra, av, bort, plesso (pl´hssw) slå} . apoptosis ‹apoptose› programmert celledød (styrt . av gener, cellene nedbrytes til membranavgrensede fragmenter som fagocytteres, viktig i vekst- og utviklingsprosesser, balanserer cellenydannelsen hos voksne) [f 3; apoptosis, -es] {G apoptosis . . (ap´ j optwsi") frafall, bortfall, apo. (ap´ j o) fra, av, bort, ptosis ' fall, pipto . (ptwsi") . (píptw) falle} aporia tvil, forvirring, rådløshet [f 1; aporiae, -ae] . . {G aporia j ia) besvær, forvirring, tvil, nøling, . (apor´ aporos (aporo") Ò ufremkommelig, uhåndterlig, . umulig, a- (a-) j ikke, uten, u-, poros (póro") . (gjennom/over)gang, passasje, vei, kanal, åpning, hull, pore} apostema pussansamling, byll, syn. abscessus [n . . 3; apostematis, -a] {G apostema (ap´ j osthma) avstand, . . mellomrom, abscess, apo. (ap´ j o) fra, av, bort, histemi . (isthmi) { stå, få til å stå, stille} apostematosus ‹apostematøs› som angår . byll (apostema), byllaktig, med byller [1,2; . apostematosa, -um] .

applanatio a posteriori fra senere, i etterhånd (om kunnskap . som er basert på erfaringer og eksperimenter) [prep. med ablativ] [3k (abl. sing., posteriori . er dativ i klassisk latin, men i postklassisk latin ble posteriori . også brukt i ablativ); -, -, posterius, posterioris] {L . . a/ab fra, av, posterior bakre, senere} . aposthia . ‹aposti› mefødt manglende forhud på penis [f 1; aposth.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, posthe (pósqh) mannlig kjønnslem, forhud} . apothanasia . ‹apotanasi› utsettelse av døden [f 1; j o) fra, av, bort, thanatos apothanas.iae, -ae] {G apo. (ap´ . (qanato") ´ død, thyesko (qn´hskw) dø} . apotheca . ‹apotek› lokale for oppbevaring, tilberedning, utlevering og salg av legemidler; lager, forrådskammer [f 1; apothecae, -ae] {G . apotheke j hkh) lager, forrådskammer, apotithemi . (apoq´ . (apot´ j iqhmi) legge bort, lagre, apo. (ap´ j o) fra, av, bort, tithemi (tíqhmi) sette, stille, plassere, fastsette, ordne} . apothecarius ‹apoteker› leder av et apotek . (apotheca) [m 2; . (se også medicamentarius) . apothecarii, -i] . apparatus ‹apparat› utstyr [m 4; apparatus, -us] . . {L apparo forberede, klargjøre, utruste} . appendectomia . ‹appendektomi› kirurgisk fjerning av blindtarmsvedhenget (appendix . vermiformis) [f 1; appendectom.iae, -ae] {L appendo . . henge ved, veie til, G ektome. (ektom´ j h) bortskjæring, utskjæring, ektemno (ekt´ j emnw) skjære bort/ut, ek (ek) j . fra, ut/bort fra, av, temno (témnw) skjære} . appendicitis ‹appendisitt› betennelse i . blindtarmsvedhenget (appendix vermiformis) (oftest . . syn. med epityphlitis) [f 3; appendicitidis, -es] . . appendicolysis ‹appendikolyse› kirurgisk løsning . av tilheftninger mellom blindtarmsvedhenget (appendix vermiformis) og omliggende strukturer . . [f 3; appendicolysis, -es] {L appendo henge ved,veie . . til, G lysis . (lúsi") (opp)løsning, lyo . (lúw) løse (opp), løsne} appendicularis ‹appendikulær› som angår . blindtarmsvedhenget (appendix vermiformis) [3i; . . appendicularis, -e] . appendix ‹appendiks› vedheng, tillegg (kortform . for blindtarmsvedhenget, appendix vermiformis) [f . . 3; append.icis, -es] {L appendo henge ved, veie til} . apperceptio ‹appersepsjon› evne til å motta, . oppfatte, tolke og forstå sanseinntrykk (i relasjon til tidligere erfaringer); tilstand av bevisst eller reflekterende oppmerksomhet [f 3; apperceptionis, . -es] {F apercevoir merke, oppdage, oppfatte, L adtil, ved, percipio . gripe, motta, oppfatte, forstå, samle inn} appetitio ‹appetitt› begjær, trang, lyst, syn. . appetitus [f 3; appetitionis, -es] {L appeto gripe etter, . . . etterstrebe, begjære} appetitus ‹appetitt› begjær, trang, lyst, syn. . appetitio [m 4; appet.itus, -us] {L appeto gripe etter, . . etterstrebe, begjære} applanatio ‹applanasjon› planering, avflating [f . 3; applanationis, -es] {L adtil, ved, plano . . gjøre flat, jevne, planere, planus flat, plan, jevn} .

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 71 av 861)

applanatus

applanatus ‹applanert/planert› som er gjort flat, . jevnet [1,2; applanata, . -um] {L adtil, ved, plano . gjøre flat, jevne, planere, planus flat, plan, jevn} . applicatio ‹applikasjon/applisering› påføring, . anvendelse, tilslutning [f 3; applicationis, -es] {L . applico legge/feste til, påføre, anvende} . appositio ‹apposisjon› plassering nær, . sammenstilling, tillegg, lagvis vekst [f 3; appositionis, -es] {L appono . . plassere nær, legge ved/til} appositionalis ‹apposisjonell› som angår . apposisjon (appositio) [3i; appositionalis, -e] . . appositus nærstående, sammenstilt, tillagt [1,2; . apposita, -um] {L appono . . plassere nær, legge til/ved} approbatio ‹approbasjon› samtykke, bifall, . godkjennelse [f 3; approbationis, -es] {L approbo . . samtykke, bifalle, godkjenne} approbus anerkjent, fremragende, verdig [1,2; . approba, -um] {L approbo samtykke, bifalle, . . godkjenne} approximalis ‹approksimal› som ligger nær inntil . [3i; approximalis, -e] {L approximo nærme seg} . . aprax.ia ‹apraksi› manglende evne til å utføre læringsbaserte, hensiktsmessige bevegelser (uten at det foreligger manglende muskulær eller mental kapasitet, skyldes skade i hjernebarken) [f 1; aprax.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, praxis (praxi") ' . handling, virksomhet, prasso (prássw) handle, gjøre, . utføre} a priori fra tidligere, i utgangspunktet (f.eks. om . kunnskap som ikke er basert på erfaringer eller eksperimenter) [prep. med ablativ] [3k (abl. sing., priori . er dativ i klassisk latin, men i postklassisk latin ble priori {L . også brukt i ablativ); -, -, prius, . prioris] . ab fra, av, prior . første, fremre, tidligere, prae foran, før} aprosexia . ‹aproseksi› manglende evne til å være oppmerksom/konsentrert over lengre tid [f 1; aprosex.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, prosecho . (prosécw) holde fast på,være oppmerksom på, pros (pró") til, mot, ved, på, fra, echo (ecw) Ò ha, holde, . holde tilbake, eie, passe, vokte} aprosopia . ‹aprosopi› medfødt mangel på ansiktsstrukturer [f 1; aprosopiae, -ae] {G a- (a-) j . ikke, uten, u-, prosopon (próswpon) ansikt, pros (pró") . til, mot, ved, på, fra, ops (wy) Ò øye, ansikt, opsomai . (oyomai) Ò skal/vil se (futurum av horao J aw) ´ se)} . (or apsithyria . ‹apsityri› manglende evne til å snakke og endatil hviske, manglende stemme (f.eks. ved hysteri) [f 1; apsithyriae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, . u-, psithyrizo . (yiqurízw) hviske} apterium hudområde uten fjær hos fugler [n 2; . apterii, -a] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, pteron . . (pterón) fjær, vinge, petomai (pétomai) fly} . aptitudo egnethet [f 3; aptitudinis, -es] {L aptus . . . festet, bundet, sammenføyd, egnet, passende, apio/ apo . . feste, binde} aptus festet, bundet, sammenføyd, egnet, passende . [1,2; apta, -um] {L apio/ apo . . . feste, binde}

aquilus aptyalismus ‹aptyalisme› manglende eller nedsatt . spyttsekresjon, syn. asialia -i] {G . [m 2; aptyalismi, . a- (a-) j ikke, uten, u-, ptyalon (pt´ u alon) spytt, pt yo . . (ptúw) spytte} hos, ved [prep. med akkusativ] apud . apudoma ‹apudom› en type neurendokrin svulst . utgått fra APUD-celler (fork. for «Amine Precursor Uptake Decarboxylase», hormonproduserende celler som finnes mange steder i organismen, f.eks. i mage-tarmkanalen, hjernen, bukspyttkjertelen, skjoldbruskkjertelen, biskjoldbruskkjertelen, binyrene, lungene, huden; cellene utskiller aminer som er produsert på grunnlag av opptatte og dekarboksylerte aminosyrer, aminene virker som systemiske og/eller lokale hormoner, f.eks. gastrin, sekretin, serotonin, somatostatin, adrenalin, noradrenalin, dopamin, substans P; ved svulstutvikling fås økt produksjon av aminene) [n 3; apudomatis, -a] . apus tårnseiler, tårnsvale (fugl) [m 3; apodis, -es] . . {G a- (a-) j ikke, uten, u-, pous . (poú") fot} apyreticus ‹apyretisk› som angår feberfrihet . (apyrexia) -um] . [1,2; apyretica, . apyrexia . ‹apyreksi› feberfrihet, fravær av feber [f 1; apyrex.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, pyrexis . (p.urexi") febertilstand, pyresso (puréssw) ha feber, . pyretos ' . (puretó") brennende hete, feber, pyr (pur) ild, brann,varme} aq. dest. fork. for aqua destillata . . aqua vann, regn [f 1; aqae, -ae] . . aqua destillata destillert vann [f 1; aquae, -ae] . . . [1,2; destillata, vann, regn; destillatus . -um] {L aqua . . dryppet, destillert, destillo . dryppe} aquaeductus ‹akvedukt› vannledning, kanal/gang . som leder/inneholder væske [m 4; aquaeductus, . -us] {L aqua vann, regn, ductus ledning, gang, duco . . . lede, føre, dra, trekke} aquaeus (se aqueus) . . aquarium ‹akvarium› vannbeholder [n 2; aquarii, . . -a] {L aquarius som angår vann, aqua vann, regn} . . aquarius ‹akvarisk› som angår vann (aqua) [1,2; . . aquaria, -um] . aquaticus ‹akvatisk› som lever/foregår i vann . (aqua) [1,2; aquatica, -um] . . aqueductus (se aquaeductus) . . aqueus som angår vann (aqua), vandig, vannholdig . . [1,2; aquea, -um] {L aqua vann, regn} . . aquila ørn [f 1; aquilae, -ae] {L aquilus mørkebrun, . . . svartbrun} Aquila slekt med rovfugler i haukefamilen . Accip.itridae (orden Accipitriformes haukefugler . ← klasse Aves fugler ← underrekke Vertebrata . . virveldyr ← rekke Chordata . ryggstrengdyr ← rike Animalia . dyr; 14/17 arter, f.eks. kongeørn A. chrysaetos, noen fugler i andre slekter har . også navnet ørn, f.eks. havørn Haliaeëtus albicilla, . . fiskeørn Pandion [f 1; Aquilae, -ae] {L . haliaetus) . . aquila ørn} . aquilus mørkebrun, svartbrun [1,2; aquila, -um] . .

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 72 av 861)

aquosus

aquosus vannrik, fuktig [1,2; aquosa, -um] {L aqua . . . vann, regn} Ar atomsymbol for grunnstoffet argon (argonum), . atomnummer 18 ar- (se ad-) ara alter, tilflukt [f 1; arae, -ae] . . arabicus ‹arabisk› som angår arabere eller deres . landområder [1,2; arabica, -um] {L arabs araber, G . . araps (aray) Ò araber} . arabs ‹araber› medlem av folkegruppe som . opprinnelig bebodde Den arabiske halvøy (senere spredt til store deler av Den nære østen og Nord-Afrika) [m 3; arabis, -es] {G araps (aray) Ò . . araber} arachis peanøtt [f 3; arachidis, -es] {G arakis . . . (arak´ j i") dim. av arakos (arako") Ò en belgplante . (muligvis en vikke)} Arachis peanøtt, slekt i erteblomstfamilen . Fabaceae (orden Fabales . . erteblomster ← klasse Magnoliopsida/Eudic otidae tofrøbladete . . blomsterplanter ← rekke Tracheophyta karplanter, . ev. Magnoliophyta dekkfrøete blomsterplanter ← . rike Plantae planter; 69/89 arter, f.eks. (vanlig) . peanøtt A. hypogaea) [f 3; Arachidis, -es] {G arakos . . . (arako") Ò en belgplante (kanskje vikke)} arachn- ‹arakn-› edderkopp, spindelvev, spindelvevshinnen (den mellomste av de tre hjerneog ryggmargshinnene) [ordst.] {G arachne (ar´ j acnh), . spindelvev, arachnes/ar achne (arj acnh"/ ´ ar j acnh) ´ . . edderkopp} arachnitis ‹araknitt› betennelse i . spindelvevshinnen (arachnoidea . mater), . syn. archnoiditis [f 3; archn.itidis, -es] {G . arachne (ar´ j acnh), spindelvev, arachnes/ar achne . . . (arj acnh"/ ´ ar´ j acnh) edderkopp} arachno- ‹arakno-› edderkopp, spindelvev, spindelvevshinnen (en av de tre hjerneog ryggmargshinnene) [ordst.+o] {G arachne (ar´ j acnh), . spindelvev, arachnes/ar achne (arj acnh"/ ´ ar j acnh) ´ . . edderkopp} arachnodactylia . ‹araknodaktyli› unormalt lange og tynne hender/fingre og ev. føtter/tær (delsymptom ved den autosomalt dominant arvelige bindevevssykdommen Marfans syndrom med mutasjon i genet FBN1 i posisjon 15q21.1, genet koder for proteinet fibrillin) (se også dolichostenomelia) -ae] {G . [f 1; arachnodactyliae, . arachnes/ar achne (arj acnh"/ ´ ar´ j acnh) edderkopp, . . daktylos (daktulo") ´ finger, tå} . arachnoidalis ‹araknoidal› som angår . spindelvevshinnen (arachnoidea [3i; . mater) . arachnoidalis, -e] . arachnoidea . (se arachnoideus) . arachnoideus ‹araknoid› spindelvevslignende . (arachnoidea spindelvevshinnen, er den . mater, . midterste av hjerneog ryggmargshinnene) [1,2; arachnoidea, (arj acnh), ´ spindelvev, . -um] {G arachne . arachnes/ar achne (arj acnh"/ ´ ar´ j acnh) edderkopp, eidos . . . (eido") \ form, art, eido . (eÒidw) se, vite}

archaeologia arachnoiditis ‹araknoiditt› betennelse i . spindelvevshinnen (arachnoidea syn. . mater), . arachnitis [f 3; archnoid.itidis, -es] . arachnophobia . ‹araknofobi› sykelig redsel for edderkopper [f 1; arachnophob.iae, -ae] {G arachnes/ar achne (arj acnh"/ ´ ar´ j acnh) edderkopp, . . phobos (f´obo") redsel, frykt, angst, skrekk, phebomai . . (f´ebomai) flykte i redsel} aranea edderkopp, spindelvev [f 1; araneae, -ae] . . {G arachne (ar´ j acnh), spindelvev, arachnes/ar achne . . . (arj acnh"/ ´ ar´ j acnh) edderkopp} arbiter vitne, dommer [m 2; arbitri, -i] . . arbitrarius ‹arbitrær› usikker, vilkårlig, . skjønnsmessig [1,2; arbitraria, -um] {L arbiter vitne, . . dommer} arbitrium kjennelse, avgjørelse, voldgift [n 2; . arb.itrii, -a] {L arbiter vitne, dommer} . arbor tre [f 3; arboris, -es] . . arborescens ‹arboriserende› som vokser eller . forgrener seg som et tre [3i; -, -, arborescentis] {L . arboresco bli til et tre, arbor tre} . . arboretum ‹arboret› systematisk beplantning av . busker og trær [n 2; arboreti, tre} . -a] {L arbor . arboreus som angår tre (arbor), som er av tre, . . treaktig [1,2; arborea, -um] . arborisatio ‹arborisasjon› treaktig forgrening . (f.eks. om en nervecelles dendritt) [f 3; arborisationis, -es] {L arbor tre} . . arbustus trebeplantet, treaktig, solid [1,2; arbusta, . . -um] {L arbor tre} . arca kiste, skrin, ark [f 1; arcae, -ae] . . arcanum hemmelighet, mysterium, legemiddel . med hemmelig sammensetning [n 2; arcani, -a] {L . arcanus hemmelig, mystisk, arca kiste, skrin, ark} . . arcanus hemmelig, mystisk [1,2; arcana, -um] {L . . arca kiste, skrin, ark} . arch- 1 ‹ark-› erke-, ur-, først, opprinnelig [ordst.] {G arche. (arc´ j h) begynnelse, opprinnelse, rike, archo . (arcw) Ò begynne, være først, lede} arch-2 ‹ark-› endetarmsåpning, gatt [ordst.] {G archos j o") endetarm(såpning)} . (arc´ Archaea taksonomisk rike med encellede . mikroorganismer uten cellekjerne og membranøse organeller, dvs. prokaryote (tidligere regnet til bakteriene, men har en rekke trekk som skiller dem fra disse, f.eks. genetisk og metabolsk) [n 2 plur. (sing. Archaeon); Archaei, . . -a] {G archaios . (arca j io") ' gammel, opprinnelig, foreldet, arche. (arc´ j h) begynnelse, opprinnelse, rike, archo (arcw) Ò . begynne, være først, lede} archae(o)- ‹arke(o)-› gammel, opprinnelig [ordst.+(o)] {G archaios j io") ' gammel, . (arca opprinnelig, foreldet, arche. (arc´ j h) begynnelse, opprinnelse, rike, archo (arcw) Ò begynne, være først, . lede} archaeocerebellum ‹arkeocerebellum› (se . archicerebellum) . archaeocortex ‹arkeokorteks› (se archicortex) . . archaeologia . ‹arkeologi› studiet av og læren om eldre tiders kulturforhold (særlig basert på analyse

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 73 av 861)

archaeus av materiell kultur avdekket ved utgravninger) [f 1; archaeologiae, -ae] {G archaios j io") ' gammel, . . (arca opprinnelig, foreldet, arche. (arc´ j h) begynnelse, opprinnelse, rike, archo (arcw) Ò begynne, være først, . lede, logos (lógo") ord, tale, uttrykk, beretning, . fortelling, tanke, fornuft, beregning, lego . (légw) legge/ligge, samle, plukke, ordne, velge, si, fortelle, regne} archaeus ‹arkaisk› gammel, opprinnelig, . gammeldags, foreldet [1,2; archaea, . -um] {G archaios j io") ' gammel, opprinnelig, foreldet, . (arca arche. (arc´ j h) begynnelse, opprinnelse, rike, archo . (arcw) Ò begynne, være først, lede} arche- ‹arke-› erke-, ur-, først, opprinnelig [ordst.] {G arche. (arc´ j h) begynnelse, opprinnelse, rike, archo . (arcw) Ò begynne, være først, lede} archegonium organ som produserer/gir opphav . til hunnlige kjønnsceller hos bl. moser og bregner (en type gametangium) [n 2; archegonii, -a] {G arche. . . (arc´ j h) begynnelse, opprinnelse, rike, archo (arcw) Ò . begynne, være først, lede, gone/g (gon´h/góno") . onos . avkom, sæd, frø, fødsel, avling, gignomai (gígnomai) . bli til, dannes, fødes} archencephalon ‹arkencefalon› urhjernen . (fremre del av hjerneanlegget under fosterutviklingen, utvikles fra den del av neuralrøret som ligger foran notokorden, gir opphav til forhjernen, prosencephalon, og midthjernen, . mesencephalon) [n 2; archencephali, -a] {G arche. . . (arc´ j h) begynnelse, opprinnelse, rike, archo (arcw) Ò . begynne, være først, lede, egkephalos (egk´ j efalo") . (uttales enkephalos) hjerne, en (en) j i, på,ved, blant, . kephale. (kefal´h) hode} archenteron ‹arkenteron› urtarm (primitivt . tarmhulrom dannet ved invaginasjon i gastrula-stadiet) [n 2; archenteri, -a] {G arche. (arc´ j h) . begynnelse, opprinnelse, rike, archo begynne, være . først, lede, enteron (enteron) Ò tarm} . archetypus ‹arketype› urtype, original, . utgangstype, grunnform [m 2; archetypi, -i] {G . arche. (arc´ j h) begynnelse, opprinnelse, rike, archo . (arcw) Ò begynne, være først, lede, typos (túpo") slag, . figur, bilde, merke, avtrykk, mønster, type, typto . (túptw) slå} archi- ‹arki-› erke-, ur-, først, opprinnelig [ordst.+i] {G arche. (arc´ j h) begynnelse, opprinnelse, rike, archo . (arcw) Ò begynne, være først, lede} archiater livlege [m 2; archiatri, -i] {G arche. . . (arc´ j h) begynnelse, opprinnelse, rike, archo (arcw) Ò . begynne, være først, lede, iatros j o") lege, iaomai . (iatr´ . (iaomai) j´ lege, helbrede, bøte på} archicerebellum ‹arkicerebellum› den . fylogenetisk eldste delen av lillehjernen (utgjøres av lobus flocculonodularis, også kalt vestibulocerebellum, . . . har forbindelse til nucleus vestibularis . . og er viktig for balansen) [n 2; archicerebelli, -a] {G arche. . (arc´ j h) begynnelse, opprinnelse, rike, archo (arcw) Ò . begynne, være først, lede, L cerebellum lillehjernen, . cerebrum hjerne} .

ardea archicortex ‹arkikorteks› den fylogenetisk eldste . delen av hjernebarken (utgjøres av hippocampus . og gyrus dentatus, utvikles i tilknytning . . til luktesystemet), syn. archipallium [m 3; . archicorticis, -es] {G arche. (arc´ j h) begynnelse, . opprinnelse, rike, archo (arcw) Ò begynne, være først, . lede, L cortex bark} . archipallium ‹arkipallium› (se archicortex) [n . . 2; archipallii, -a] {G arche. (arc´ j h) begynnelse, . opprinnelse, rike, archo (arcw) Ò begynne, være først, . lede, L pallium dekke, kappe} . architectonica ‹arkitektonikk› strukturell . oppbygning, systemlære, systematikk, syn. -ae] architectonice [f 1; architectonicae, . . {G architectonice. (arcitektonik´ j h) byggekunst, architekton (arcit´ j ektwn) byggmester, opphavsmann, . archo (arcw) Ò begynne, være først, lede, tekton . . (téktwn) tømmermann, snekker} architectonice (se architectonica) [f 1; . . architectonices, -ae] . architectura ‹arkitektur› byggekunst . (vitenskapen/faget som beskjeftiger seg med planlegging, utforming og oppføring av byggverk o.a. i vårt fysiske miljø), bygningsstil, strukturell oppbygning [f 1; architecturae, -ae] {L architectus . . byggmester, opphavsmann, G architekton . (arcit´ j ektwn) byggmester, opphavsmann, archo . (arcw) Ò begynne, være først, lede, tekton (téktwn) . tømmermann, snekker} architectus ‹arkitekt› byggmester, opphavsmann, . skaper [m 2; architecti, -i] {G architekton . . (arcit´ j ektwn) byggmester, opphavsmann, archo . (arcw) Ò begynne, være først, lede, tekton (téktwn) . tømmermann, snekker} arciformis ‹arkiform› bueformet [3i; arciformis, . . -e] {L arcus bue, forma form, skikkelse} . . arct- bjørn, nordlig [ordst.] {G arktos (arkto") Ò bjørn, . nordområde} arcticus ‹arktisk› nordlig (som ligger ved . stjernebildet Store Bjørn) [1,2; arctica, -um] {G . arktos (arkto") Ò bjørn, nordområde} . Arctostaphylos melbær, slekt i lyngfamilen . Ericaceae (orden Ericales . . lyngplanter ← klasse Magnoliopsida/Eudic otidae tofrøbladete . . blomsterplanter ← rekke Tracheophyta karplanter, . ev. Magnoliophyta dekkfrøete blomsterplanter ← . rike Plantae planter; 81/97 arter, f.eks. (vanlig) . melbær A. uvaursi, som medisinplante særlig brukt . . mot urinveisinfeksjoner) [m 2; Arctostaphyli, -i] . {G arktos (arkto") Ò bjørn, nordområde, staphyle. . (staful´h) drueklase, drøvel} arcualis som angår bue (arcus) [3i; arcualis, -e] . . . arcuarius som angår bue (arcus) [1,2; arcuaria, . . . -um] arcuatim i form av en bue [adv.] {L arcus bue} . . arcuatus bueformet, hvelvet, krum [1,2; arcuata, . . -um] {L arcus bue} . arcus bue [m 4; arcus, -us] . . ardea hegre (fugl) [f 1; ardeae, -ae] . .

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 74 av 861)

Ardea Ardea fugleslekt i hegrefamilien Ardeidae (orden . . Pelecaniformes pelikanfugler ← klasse Aves fugler . . ← underrekke Vertebrata . virveldyr ← rekke Chordata . ryggstrengdyr ← rike Animalia . dyr; 12/20 arter, f.eks. gråhegre A. cinerea) [f 1; Ardeae, -ae] {L . . ardea hegre} . ardens brennende, glødende, heftig, lidenskapelig, . ivrig [3i; -, -, ardentis] {L ardeo brenne, gløde} . . ardor hete, brann,varme, heftighet, lidenskap, iver, . glød [m 3; ardoris, -es] {L ardeo brenne, gløde} . . arduus steil, bratt, vanskelig, slitsom [1,2; ardua, . . -um] area område, felt, flate [f 1; areae, -ae] . . areatus som opptrer flekkvis [1,2; areata, . . -um] {L area område, felt, flate} . 2 ) areflex.ia ‹arefleksi› fravær av reflekser (se reflexus . [f 1; areflex.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, L reflexus tilbakevending, reflecto . . bøye/vende bakover/tilbake} aregenerativus ‹aregenerativ› med manglende . evne til regenerasjon/nydannelse (f.eks. om en type anemi, anaemia med svikt i . aregenerativa, . dannelsen av røde blodceller i benmargen) [1,2; aregenerativa, -um] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, L . regenero gjenføde, gjendanne, fornye, re- tilbake, . igjen, genero føde, skape, danne, genus slekt, rase, . . fødsel, opphav, avkom, kjønn, gigno/g eno . . avle, føde, skape, frembringe; og G genos (géno") slekt, rase, . opphav, familie, avkom, kjønn, gignomai (gígnomai) . bli til, dannes, fødes} arena sand, sanddekke, kampplass [f 1; arenae, -ae] . . arenaceus sandet [1,2; arenacea, -um] {L arena . . . sand, sanddekke, kampplass} arenarius som angår sand (arena) [1,2; arenaria, . . . -um] arenosus som er rik på sand (arena), sandet [1,2; . . arenosa, -um] . areola lite område (f.eks. areola mammae, det . . . pigmenterte hudområdet omkring brystvorten) [f 1; areolae, -ae] {L area område, felt, flate} . . areolaris ‹areolær› som angår areola, som er . . åpent/fritt (f.eks. om løst bindevev) [3i; areolaris, . -e] areolitis ‹areolitt› betennelse i det pigmenterte . hudområdet omkring brystvorten (areola) [f 3; . areol.itidis, -es] argent- sølv [ordst.] {L argentum sølv, (sølv)penger} . argentaff.inis ‹argentaffin› som farges med sølvsalter (gir brunsvart farging) [3i; argentaff.inis, -e] {L argentum sølv, (sølv)penger, affinis . . beslektet, forbundet} argentaffinocytus ‹argentaffinocytt› argentaffin . celle (hormonproduserende celle i tarmkanalen, farges med sølvsalter) [m 2; argentaffinocyti, . -i] {L argentum sølv, (sølv)penger, affinis . . beslektet, forbundet, G kytos . (kúto") hulrom, beholder, kyo . (kúw) inneholde, være gravid/svanger, befrukte, unnfange} argentaffinoma ‹argentaffinom› neuroendokrin . svulst utgått fra argentaffine celler i tarmkanalen

argonum (se argentaffinocytus) (særlig i blindtarmen, . appendix, potensielt malign), syn. carcinoides . . [n 3; argentaffinomatis, -a] {L argentum sølv, . . (sølv)penger, affinis . beslektet, forbundet} argentarius som angår sølv (argentum) [1,2; . . -um] argentaria, . argentatus sølvbelagt, sølvbeslått [1,2; argentata, . . -um] {L argentum sølv, (sølv)penger} . argenteus som angår sølv (argentum), som er av . . sølv, sølvaktig, sølvbelagt [1,2; argentea, -um] . argentinus som angår sølv (argentum), som er av . . sølv [1,2; argent.ina, -um] argentosus som er rik på sølv (argentum), som . . inneholder sølv [1,2; argentosa, -um] . argentum sølv, grunnstoff med atomsymbol Ag . og atomnummer 47 (relativ atommasse 107,87, densitet 10,5 g/cm3, smeltepunkt 962 °C, kokepunkt 2163 °C, elektronkonfigurasjon (Krypton)4d105s1, oksidasjonstall 1; glinsende edelmetall, god termisk og elektrisk ledningsevne, duktilt; utgjør 0,07 ppm av jordskorpen, foreligger som rent sølv og i ulike sulfidmalmer; omfattende industriell anvendelse, f.eks. i legeringer, smykker, mynter, batterier, fotografisk film, i legering med kvikksølv i tannfyllingsmaterialet amalgam; sølvforbindelser kan ha antiseptisk virkning, f.eks. sølvnitrat og sølviodid; sølv var kjent fra oldtiden; eng. «silver») [n 2; argenti, -a] {L argentum sølv, (sølv)penger} . . argilla (pottemaker)leire [f 1; argillae, -ae] {G . . argillos (argillo") Ò (pottemaker)leire} . argillaceus leiraktig [1,2; argillacea, -um] {L . . argilla (argillo") Ò . (pottemaker)leire, G argillos . (pottemaker)leire} argininum ‹arginin› en av 20 aminosyrer . som inngår i proteiner (forkortet Arg, enbokstavkode R) (kjemisk betegnelse, formel og egenskaper: 2-amino-5-guanidopentansyre, H2N-C(NH)-NH-(CH2)3-CH(NH2)-COOH, polar, basisk; en ikke-/semi-essensiell aminosyre, produseres i kroppen fra a-ketoglutarsyre via glutaminsyre; inngår i ureasyklus, viktig i produksjon av nitrogenoksid (NO), et signalmolekyl som bl.a. gir vasodilatasjon og fungerer som neurotransmitter; arginin utgjør 4,2 % av aminosyrene i proteiner hos vertebrater, kodes av basesekvensene CGU, CGC, CGA, CGG, AGA, AGG) [n 2; arginini, os . -a] {T Arginin arginin, G arginoeis/arg . . (argin´ j oei"/arg´ j o") skinnende hvit (farge på salter)} argon (se argonum) [n 2; argi, -a] . . . argonium (se argonum) [n 2; argonii, -a] . . . argonum ‹argon› grunnstoff med atomsymbol . Ar og atomnummer 18 (relativ atommasse 39,95, densitet 0,00178 g/cm3 ved 0 °C, smeltepunkt –189 °C, kokepunkt –86 °C, elektronkonfigurasjon (Neon)3s2p6; fargeløs og luktfri edelgass, lite reaktivt, lett løselig i vann; utgjør ca. 0,9 volum-% og 1,3 vekt-% av atmosfæren; anvendes f.eks. i glødelamper, som beskyttende og isolerende atmosfære; argon ble oppdaget i 1894 av de to britiske kjemikerne John William Strutt Rayleigh og

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 75 av 861)

argutus

William Ramsay), syn. argon, argonium [n 2; argoni, . . . -a] {G argos j o") uvirksom, lat, treg, a- (a-) j ikke, . (arg´ uten, ergon (ergon) Ò arbeid, virksomhet} . argutus klar, tydelig, gjennomtrengende, livlig . [1,2; arguta, -um] {L arguo vise, overbevise, beskylde} . . argyr- sølv [ordst.] {G argyros (arguro") Ò sølv, . (sølv)penger, argos j o") skinnende, lysende, . (arg´ glitrende, hvit} argyreus som angår sølv, som er av sølv . [1,2; argyrea, -um] {G argyros (arguro") Ò sølv, . . (sølv)penger, argos j o") skinnende, lysende, . (arg´ glitrende, hvit} argyria . ‹argyri› sølvforgiftning (askegrå misfarging av huden, slimhinner, øyets bindehinne og indre organer, forsterkes av solbestråling, skyldes langvarig eksponering for eller bruk av sølv/sølvforbindelser), syn. argyriasis, argyrismus, . . argyrosis [f 1; argyr.iae, -ae] {G argyros (arguro") Ò . . sølv, (sølv)penger, argos j o") skinnende, lysende, . (arg´ glitrende, hvit} argyriasis (se argyria) . . [f 3; argyr.iasis, -es] argyrismus ‹argyrisme› (se argyria) . . [m 2; argyr.ismi, -i] argyro- sølv [ordst.+o] {G argyros (arguro") Ò sølv, . (sølv)penger, argos j o") skinnende, lysende, . (arg´ glitrende, hvit} argyrophilocytus ‹argyrofilocytt› celle som . binder sølvsalter og som etter behandling med reduksjonsmiddel får brunsvart sølvutfelling [m 2; argyrophilocyti, (arguro") Ò sølv, . . -i] {G argyros (sølv)penger, argos j o") skinnende, lysende, . (arg´ glitrende, hvit, phileo . (filéw) elske, like, philos . (fílo") kjær, elsket; venn, kytos (kúto") hulrom, beholder, . kyo . (kúw) inneholde, være gravid/svanger, befrukte, unnfange} argyrophilus ‹argyrofil› som binder sølvsalter . og som etter behandlinge med reduksjonsmiddel resulterer i brunsvart sølvutfelling (om celler og vevsfibre) [1,2; argyrophila, -um] {G argyros . . (arguro") Ò sølv, (sølv)penger, argos j o") . (arg´ skinnende, lysende, glitrende, hvit, phileo . (filéw) elske, like, philos . (fílo") kjær, elsket; venn, kytos . (kúto") hulrom, beholder, kyo . (kúw) inneholde, være gravid/svanger, befrukte, unnfange} argyrosis ‹argyrose› (se argyria) -es] . . [f 3; argyrosis, . ariboflavinosis ‹ariboflavinose› tilstand som . skyldes mangel på riboflavinum (vitamin B2) . (gir betennelsesaktige forandringer i lepper, munnviker, tunge og ansiktshud, dermatitis . seborrhoica, samt øyeaffeksjon og nedsatt . allmenntilstand) [f 3; ariboflavinosis, -es] {G a. (a-) j ikke, uten, u-, T arabinose monosakkarid av aldopentosegruppen, L gummi arabicum plantesaft . . utvunnet fra akasietre, ev. ribes . rips (plante), A ribas rabarbra (plante), L flavus gul} . aridum det tørre, tørt/fast land [n 2; aridi, -a] {L . . aridus tørr} . aridus tørr [1,2; arida, -um] . . aries vær, bukk [m 3; ar.ietis, -es] .

aroma arietinus som angår/hører til vær/bukk (aries) [1,2; . . ariet.ina, -um] arillus frøkappe (ekstra lag som kler frø på planter, . ofte spiselig, tjener frøspredning) [m 2; arilli, . -i] {usikker; S arillos tørkede druer, rosiner} (aristo") { best, finest, arist- best [ordst.] {G aristos . taprest} arista aksskjegg, snerp, agnbørste, aks, . følehornsbørste hos noen insekter [f 1; aristae, -ae] . aristatus skjegget, bustet, som har aks [1,2; . aristata, . -um] {L arista . aksskjegg, snerp, aks} aristoteleus ‹aristotelisk› som angår Aristoteles . . [1,2; aristotelea, j elh") . -um] {G Aristoteles . (Aristot´ Aristoteles (gresk filosof)} arithmetica ‹aritmetikk› regnekunst, læren . om tallene og tallregningsmetoder [f 1; arithmeticae, -ae] {G arithmetike. (ariqmhtik´ j h) . aritmetikk, arithmetikos j o") som angår . (ariqmhtik´ telling/regning, arithmeo j ew) telle, regne, . (ariqm´ arithmos j o") tall, nummer, antall, mengde, . (ariqm´ telling} arithmomania . ‹aritmomani› sykelig trang til å telle (f.eks. skritt, trappetrinn) [f 1; arithmoman.iae, -ae] {G arithmos j o") tall, nummer, antall, . (ariqm´ mengde, telling, mania . (man´ia) raseri, vanvidd, galskap, besatthet, mainomai (ma´inomai) være . sint/gal/besatt} arma utstyr, redskap,våpen [n 2 plur. (sing. . armum); armi, -a] . . armamentarium utstyr og metoder som inngår . i en aktivitet/praksis (f.eks. i en medisinsk praksis, omfatter instrumenter, medisiner, bøker, mm.) [n 2; armamentarii, -a] {L armamentarium arsenal, . . våpenkammer, tøyhus, arma utstyr, redskap,våpen} . armatus utrustet, utstyrt, bevæpnet [1,2; armata, . . -um] {L armo utruste, utstyre, bevæpne, arma utstyr, . . redskap,våpen} armilla armbånd, armring [f 1; arm.illae, -ae] {L . armus overarm, skulder, bog, G harmos J o") ledd, . . (arm´ forbindelse, ararisko (arar´ j iskw) forbinde, feste, . sette inn, tilpasse, forsyne med} Armillifer slekt med parasittiske tungeormer . (underklasse Pentastomida) i familien . Porocephalidae (orden Porocephalida ← . . underklasse Pantastomida tungeormer ← klasse . Maxillopoda ← rekke Arthropoda leddyr . . ← rike Animalia . dyr; 8 arter, f.eks. A. armillatus som kan infisere mennesker, gir . pentastomiasis/porocephal iasis) [m 2; Armilliferi, . . . -i] {L armilla overarm, . armbånd, armring, armus . skulder, bog , G harmos J o") ledd, forbindelse, . (arm´ ararisko (arar´ j iskw) forbinde, feste, sette inn, . tilpasse, forsyne med, L fero . bære, føre, bringe} armus overarm, skulder, bog [m 2; armi, -i] {G . . harmos J o") ledd, forbindelse, ararisko (arar´ j iskw) . (arm´ . forbinde, feste, sette inn, tilpasse, forsyne med} arn- lam, sau [ordst.] {G arnos j o") lam, sau} . (arn´ aroma velluktende urt/krydder, vellukt [n 3; . aromatis, -a] {G aroma (arwma) Ò velluktende . . urt/krydder}

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 76 av 861)

aromaticum

aromaticum ‹aromatikum› aromatisk/velluktende . middel; organisk forbindelse som inneholder en eller flere umettede ringer (særlig benzenring) [n 2; aromatici, -a] {L aromaticus velluktende, G aroma . . . (arwma) Ò velluktende urt/krydder} aromaticus ‹aromatisk› velluktende, krydret [1,2; . aromatica, -um] {L aroma velluktende urt/krydder, . . G aroma (arwma) Ò velluktende urt/krydder} . arrector ‹arrektor› en som retter/reiser opp (om . muskel) [m 3; arrectoris, -es] {L arrigo rette/reise . . opp} arrhen(o)- mannlig, mandig, mann, hann [ordst.+(o)] {G arrhen (arrhn) Ò mannlig, mandig; . mann, hann} arrhenoblastoma ‹arrhenoblastom› . eggstokksvulst med innslag av testikkellignende vev (kan produsere mannlig kjønnshormon og gi virilisering, virilisatio), syn. androblastoma, . . Sertoli-Leydig-celle-tumor [n 3; arrhenoblastomatis, -a] {G arrhen (arrhn) Ò mannlig, . . mandig; mann, hann, blastos . (blastó") knopp, spire, kim, blastano ´ spire,vokse} . (blastanw) arrhinencephalia . ‹arhinencefali› medfødt mangel på hele eller deler av luktehjernen (rhinencephalon) og tilknyttede lukteorganer [f . 1; arrhinencephaliae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, . u-, rhis (ríJ ") nese, enkephalos (egk´ j efalo") (uttales . enkephalos) hjerne, en (en) j i, på,ved, blant, kephale. . (kefal´h) hode} arrhinia . ‹arhini› medfødt mangel på nese (helt eller delvis) [f 1; arrhin.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, rhis (ríJ ") nese} arrhizus som er uten rot [1,2; arrh.iza, -um] {G . a- (a-) j ikke, uten, u-, rhiza . (ríJ za) rot, stamme, opprinnelse} arrhythmia . ‹arytmi› manglende eller uregelmessig rytme (særlig brukt om hjerterytmen) [f 1; arrhythm.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, rhythmos J o") målt bevegelse/tid, takt, . (ruqm´ rytme, forhold, symmetri, ordning, mål, form, rheo . (réJ w) strømme, flyte} arrogans ‹arrogant› overmodig, hovmodig, . overlegen, selvgod [3i; -, -, arrogantis] {L arrogo . . tilegne seg, kreve, tiltro seg} arrogantia ‹arroganse› overmot, hovmod, . overlegenhet, selvgodhet [f 1; arrogantiae, -ae] {L . arrogo tilegne seg, kreve, tiltro seg} . arrosio ‹arrosjon› gnaging [f 3; arrosionis, -es] {L . . arrodo . gnage på} ars kunst, håndverk, vitenskap, dyktighet [f 3; artis, . -es] arsenas ‹arsenat› salt eller ester av arsensyre . -es] {L arsenicum arsen, (H3AsO4) [m 3; arsenatis, . . auripigment, orpiment (gult mineral, As2S3), G arsenikon j on) auripigment, orpiment, . (arsenik´ A al-zarnikh auripigment, orpiment, Pe zarnik gullfarget} arseniasis (se arsenicosis) [f 3; arsen.iasis, -es] . . arsenicosis ‹arsenikose› kronisk . arsenikkforgiftning (med bl.a. hyperchromatosis, .

Artemisia hyperkeratosis, polyneuritis), syn. arseniasis, . . . arsenismus [f 3; arsenicosis, -es] {L arsenicum . . . arsen, auripigment, orpiment (gult mineral, As2S3), G arsenikon j on) auripigment, orpiment, . (arsenik´ A al-zarnikh auripigment, orpiment, Pe zarnik gullfarget} arsenicum ‹arsen› grunnstoff med atomsymbol . As og atomnummer 33 (relativ atommasse 74,92, densitet 5,73 g/cm3, smeltepunkt 817 °C, kokepunkt/sublimasjonspunkt 614 °C, elektronkonfigurasjon (Argon)3d104s2p3, oksidasjonstall ±3, 5; stålgrått metalloid, krystallinsk, sprøtt, kan opptre i andre allotrope former (gult og svart); utgjør 0,0002 % (2 ppm) av jordskorpen, kan foreligge fritt i naturen, ofte i mieraler som f.eks. arsenkis/arsenopyritt (FeAsS), realgar (As4S4/AsS); anvendes bl.a. i legeringer, i halvledere, i pigmenter, i pestisider; et arsenamin, arsfenamin/Salvarsan, var det første effektive middel mot syfilis; de fleste arsenforbindelsene er giftige, f.eks. arsenikk (As2O3), gir kronisk forgiftning, arsenicosis, eller akutt forgiftning, . avhengig av eksponering, dødelig ved inntak av 0,1–0,2 gram, gir magesmerter, kvalme, brekninger, diaré, inntørring, omtåkethet, kramper; arsen var kjent fra ca. 300 år f.Kr.), syn. arsenium, . arsenum/ars enum, eng. «arsenic» [n 2; arsenici, . . . -a] {L arsenicum arsen, auripigment, orpiment . j on) (gult mineral, As2S3), G arsenikon . (arsenik´ auripigment, orpiment, A al-zarnikh auripigment, orpiment, Pe zarnik gullfarget} arsenis ‹arsenitt› salt eller ester av arsensyrling . arsen, (H3AsO3) [m 3; arsen.itis, -es] {L arsenicum . auripigment, orpiment (gult mineral, As2S3), G arsenikon j on) auripigment, orpiment, . (arsenik´ A al-zarnikh auripigment, orpiment, Pe zarnik gullfarget} arsenismus ‹arsenisme› (se arsenicosis) [m 2; . . arsenismi, -i] . arsenium (se arsenicum) [n 2; arsenii, -a] . . . arsenum/ars enum (se arsenicum) [n 2; . . . arseni/ars eni, -a] . . artefactum (se artifactum) . . artefactus (se artifactus) . . artemisia malurt, burot (plante) [f 1; artemisiae, . . -ae] {G artemisia j ia) malurt (plante), Artemis . (artemis´ . (ÒArtemi") gudinnen for jakt i gresk mytologi} Artemisia malurt, slekt i kurvplantefamilien . Asteraceae (orden Asterales . . kurvplanter ← klasse Magnoliopsida/Eudic otidae tofrøbladete . . blomsterplanter ← rekke Tracheophyta karplanter, . ev. Magnoliophyta dekkfrøete blomsterplanter ← . rike Plantae planter; 496/757 arter, f.eks. ekte . malurt A. absinthium, burot A. vulgaris, estragon . . A. dracunculus, abrodd A. abrotanum, mange med . . avendelse som krydder og som medisinplanter, søtmalurt A. annua inneholder stoffet artemisinin . som brukes mot malaria) [f 1; Artem.isiae, -ae] {G Artemis (ÒArtemi") gudinnen for jakt i gresk . mytologi}

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 77 av 861)

arteri-

arteri- arterie [ordst.] {L arteria . luftrør, arterie, G arteria j ia) luftrør, arterie, aeiro j irw) heve, . (arthr´ . (ae´ løfte, bære, frakte} arteria ‹arterie› pulsåre, blodåre som fører blod fra . hjertet og ut til vev og organer [f 1; arteriae, -ae] . {L arteria j ia) luftrør, . luftrør, arterie, G arteria . (arthr´ arterie, aeiro j irw) heve, løfte, bære, frakte} . (ae´ arterialis ‹arteriell› som angår arterie [3i; . arterialis, -e] . arteriectas.ia ‹arteriektasi› utvidelse av arterie [f 1; arteriectas.iae, -ae] {G arteria j ia) luftrør, . (arthr´ arterie, aeiro j irw) heve, løfte, bære, frakte, ektasis . (ae´ . (ektasi") Ò utvidelse, utstrekking, ekteino j inw) . (ekte´ strekke ut, utvide, ek (ek) j fra, ut/bort fra, av, teino . (teínw) strekke, spenne} arteriectomia . ‹arteriektomi› kirurgisk fjerning av hele eller en del av en arterie [f 1; arteriectomiae, . -ae] {G arteria j ia) luftrør, arterie, aeiro . (arthr´ . (ae´ j irw) heve, løfte, bære, frakte, ektome. (ektom´ j h) bortskjæring, utskjæring, ektemno (ekt´ j emnw) skjære . bort/ut, ek (ek) j fra, ut/bort fra, av, temno (témnw) . skjære} arterio- arterie [ordst.+o] {L arteria . luftrør, arterie, G arteria j ia) luftrør, arterie, aeiro j irw) heve, . (arthr´ . (ae´ løfte, bære, frakte} arterioectomia . ‹arterioektomi› (se arteriectomia) . arteriographia . ‹arteriografi› radiologisk undersøkelse av arterie(r) etter injeksjon av kontrastmiddel [f 1; arteriographiae, -ae] {G arteria . . (arthr´ j ia) luftrør, arterie, aeiro j irw) heve, løfte, . (ae´ bære, frakte, grapho (grafw) ´ tegne, skrive} . arteriola ‹arteriole› liten arterie (siste arterieavsnitt . før kapillærene) [f 1; arter.iolae, -ae] {L arteria . luftrør, arterie, G arteria j ia) luftrør, arterie, . (arthr´ aeiro j irw) heve, løfte, bære, frakte} . (ae´ arteriolaris ‹arteriolær› som angår arteriole . (arteriola) [3i; arteriolaris, -e] . . arteriolosclerosis ‹arteriolosklerose› fortykkelse . (hyalin eller hyperplastisk) og tilhardning av arterioleveggen med nedsatt elastisitet og forsnevret lumen (oftest i forb. med forhøyet blodtrykk, hypertensio, og/eller diabetes [f 3; . . mellitus) . arteriolosclerosis, -es] {G arteria j ia) luftrør, . . (arthr´ arterie, aeiro j irw) heve, løfte, bære, frakte, skleros . (ae´ . (sklhró") hard, stiv, streng} arteriorrhaphia . ‹arteriorafi› kirurgisk sying/sutur i arterie [f 1; arteriorrhaphiae, -ae] {G . arteria j ia) luftrør, arterie, aeiro j irw) heve, . (arthr´ . (ae´ løfte, bære, frakte, rhaphe. (raf´ J h) søm, rhapto (raptw) J´ . sy (sammen)} arteriosclerosis ‹arteriosklerose› fortykkelse og . tilhardning av arterieveggen med nedsatt elastisitet (tre typer: atheroscleroris, arteriolosclerosis . . og Mönckebergs sklerose, sistnevnte med kalkavleiring i det midtre laget i arterieveggen) [f 3; arteriosclerosis, -es] {G arteria j ia) luftrør, . . (arthr´ arterie, aeiro j irw) heve, løfte, bære, frakte, skleros . (ae´ . (sklhró") hard, stiv, streng} arteriospasmus ‹arteriespasme› krampetilstand . i arterie [m 2; arteriospasmi, -i] {G arteria j ia) . . (arthr´

arthrodesis luftrør, arterie, aeiro j irw) heve, løfte, bære, . (ae´ frakte, spasmos . (spasmó") krampe, spao . (spáw) trekke, dra, rive} arteriostenosis ‹arteriostenose› forsnevering av . en arterie [f 3; arteriostenosis, -es] {G arteria . . (arthr´ j ia) luftrør, arterie, aeiro j irw) heve, . (ae´ løfte, bære, frakte, stenosis (sténwsi") forsnevring, . innsnevring, stenoo . (stenów) forsnevre, innsnevre, innskrenke, stenos . (stenó") trang, snever} arteriosus ‹arteriøs› som angår arterie (arteria) . . [1,2; arteriosa, -um] . arteriotomia . ‹arteriotomi› kirurgisk snitt i en arterie [f 1; arteriotom.iae, -ae] {G arteria j ia) . (arthr´ luftrør, arterie, aeiro j irw) heve, løfte, bære, . (ae´ frakte, tome. (tom´h) snitt, skjæring, temno (témnw) . skjære} arteriovenosus ‹arteriovenøs› som angår arterie . (arteria) og vene (vena) [1,2; arteriovenosa, -um] . . . arteritis ‹arteritt› betennelse i arterie [f 3; . arter.itidis, -es] {L arteria . luftrør, arterie, G arteria . (arthr´ j ia) luftrør, arterie, aeiro j irw) heve, løfte, . (ae´ bære, frakte} arthr- ‹artr-› ledd [ordst.] {G arthron (arqron) Ò . ledd, ararisko (arar´ j iskw) forbinde, feste, sette inn, . tilpasse, forsyne med} arthralgia . ‹artralgi› leddsmerter, syn. arthrodynia . [f 1; arthralgiae, -ae] {G arthron (arqron) Ò ledd, . . ararisko (arar´ j iskw) forbinde, feste, sette inn, . tilpasse, forsyne med, algos (algo") Ò smerte} . arthrectomia . ‹artrektomi› kirurgisk fjerning av ledd [f 1; arthrectom.iae, -ae] {G arthron . (arqron) Ò ledd, ararisko (arar´ j iskw) forbinde, feste, . sette inn, tilpasse, forsyne med, ektome. (ektom´ j h) bortskjæring, utskjæring, ektemno (ekt´ j emnw) skjære . bort/ut, ek (ek) j fra, ut/bort fra, av, temno (témnw) . skjære} arthriticus ‹artrittisk› som angår leddbetennelse . (arthritis) [1,2; arthr.itica, -um] . arthritis ‹artritt› leddbetennelse (leddgikt, arthritis . . rheumatoides, er en autoimmun sykdom som . rammer flere ledd) [f 3; arthr.itidis, -es] {G arthron . (arqron) Ò ledd, ararisko (arar´ j iskw) forbinde, feste, . sette inn, tilpasse, forsyne med} arthro- ‹artro-› ledd [ordst.+o] {G arthron (arqron) Ò . ledd, ararisko (arar´ j iskw) forbinde, feste, sette inn, . tilpasse, forsyne med} arthrocentesis ‹artrocentese› leddpunksjon, . innstikk i ledd (for aspirasjon av væske eller injeksjon av legemiddel) [f 3; arthrocentesis, -es] {G . arthron (arqron) Ò ledd, ararisko (arar´ j iskw) forbinde, . . feste, sette inn, tilpasse, forsyne med, kentesis . (kénthsi") stikking, punktering, kenteo . (kentéw) stikke, punktere} arthrodesis ‹artrodese› kirurgisk fremkalt . sammenvoksning av knoklene i et ledd (for å lindre smerte) [f 3; arthrodesis, -es] {G arthron (arqron) Ò . . ledd, ararisko (arar´ j iskw) forbinde, feste, sette inn, . tilpasse, forsyne med, desis . (dési") sammenbinding, deo . (déw) binde, feste}

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 78 av 861)

arthrodia

arthrodia glideledd [f 1; arthrodiae, -ae] {G arthron . . . (arqron) Ò ledd, ararisko (arar´ j iskw) forbinde, feste, . sette inn, tilpasse, forsyne med} arthrodynia . ‹artrodyni› leddsmerter, syn. arthralgia (arqron) Ò . [f 1; arthrodyn.iae, -ae] {G arthron . ledd, ararisko (arar´ j iskw) forbinde, feste, sette inn, . tilpasse, forsyne med, odyne j unh) smerte} . (od´ arthrogenes ‹artrogen› som stammer fra ledd [3k; . -, -, arthrogenis] {G arthron (arqron) Ò ledd, ararisko . . . (arar´ j iskw) forbinde, feste, sette inn, tilpasse, forsyne med, gennao ´ avle, føde, danne, . (gennaw) genos (géno") slekt, rase, familie, avkom, opphav, . kjønn, gignomai (gígnomai) bli til, dannes, fødes} . arthrographia . ‹artrografi› radiologisk undersøkelse av ledd etter injeksjon av kontrastmiddel i leddhulen [f 1; arthrograph.iae, -ae] {G arthron (arqron) Ò ledd, ararisko (arar´ j iskw) . . forbinde, feste, sette inn, tilpasse, forsyne med, grapho (grafw) ´ tegne, skrive} . arthrogryposis ‹artrogrypose› leddkontraktur, . bøyd og lite bevegelig ledd (kan være medfødt og omfatte mange ledd, arthrogryposis . multiplex . congenita) [f 3; arthrogryposis, -es] {G arthron . . . (arqron) Ò ledd, ararisko (arar´ j iskw) forbinde, feste, . sette inn, tilpasse, forsyne med, grypos . (grupó") krum, kroket} arthrologia . ‹artrologi› studiet av og læren om ledd, leddlære [f 1; arthrolog.iae, -ae] {G arthron (arqron) Ò . ledd, ararisko (arar´ j iskw) forbinde, feste, sette inn, . tilpasse, forsyne med, logos (lógo") ord, tale, uttrykk, . beretning, fortelling, tanke, fornuft, beregning, lego . (légw) legge/ligge, samle, plukke, ordne, velge, si, fortelle, regne} arthrolysis ‹artrolyse› kirurgisk mobilisering av . ankylosert ledd [f 3; arthrolysis, -es] {G arthron . . (arqron) Ò ledd, ararisko (arar´ j iskw) forbinde, feste, . sette inn, tilpasse, forsyne med, lysis . (lúsi") (opp)løsning, lyo . (lúw) løse (opp), løsne} arthropathia . ‹artropati› leddlidelse (uspesifisert) [f 1; arthropathiae, -ae] {G arthron (arqron) Ò ledd, . . ararisko (arar´ j iskw) forbinde, feste, sette inn, . tilpasse, forsyne med, pathos (paqo") ´ det en utsettes . for, lidelse, ulykke, uhell, opplevelse, følelse, pasjon, lidenskap, pascho (páscw) lide, oppleve, bli utsatt . for} arthrophyton ‹artrofytt› unormal dannelse i en . leddhule [n 2; arthrophyti, -a] {G arthron (arqron) Ò . . ledd, ararisko (arar´ j iskw) forbinde, feste, sette inn, . tilpasse, forsyne med, phyton . (futón) plante, phyo . (fúw) vokse, frembringe, danne} arthroplastica ‹artroplastikk› kirurgisk inngrep . i ledd for å bedre funksjon eller lindre smerter (f.eks. ved å erstatte leddkomponenter med kunstig materiale) [f 1; arthroplasticae, -ae] {G arthron . . (arqron) Ò ledd, ararisko (arar´ j iskw) forbinde, feste, . sette inn, tilpasse, forsyne med, plastikos . (plastikó") formbar, plastisk, plasso (pla´ ssw) forme, danne} . Arthropoda leddyr (dyrerikets største og mest . artsrike rekke, kropp og lemmer er leddelte og kledd med hudskjelett; de største gruppene

artifactum er underrekken krepsdyr Crutsacea og klassene . insekter Insecta, edderkoppdyr Arachnida, . . tusenbein Diplopoda og storkrepser Malacostraca) . . [n 2 plur. (sing. Arthropodum); Arthropodi, -a] {G . . arthron (arqron) Ò ledd, pous . . (poú") fot} arthropyosis ‹artropyose› puss i leddhule, syn. . pyarthrosis [f 3; arthropyosis, -es] {G arthron . . . (arqron) Ò ledd, ararisko (arar´ j iskw) forbinde, feste, . sette inn, tilpasse, forsyne med, pyon . (púon) verk, materie, puss} arthroscopia . ‹artroskopi› undersøkelse av ledd ved hjelp av optisk instrument (artroskop) som føres inn i leddhulen (se endoscopia) . [f 1; arthroscop.iae, (arqron) Ò ledd, ararisko (arar´ j iskw) -ae] {G arthron . . forbinde, feste, sette inn, tilpasse, forsyne med, skopia. (skopia´ ) utkikksplass, speiding, observasjon, skopeo . (skopéw) se på, observere, undersøke} arthrosis ‹artrose› degenerativ leddlidelse med . ødeleggelse av leddbrusk og ev. reaktiv bendannelse (oftest pga. slitasje, f.eks. i kneledd, hofteledd, fingerledd, ryggradsledd) [f 3; arthrosis, -es] {G . arthron (arqron) Ò ledd, ararisko (arar´ j iskw) forbinde, . . feste, sette inn, tilpasse, forsyne med} arthrotomia . ‹artrotomi› kirurgisk åpning av ledd [f 1; arthrotom.iae, -ae] {G arthron (arqron) Ò . ledd, ararisko (arar´ j iskw) forbinde, feste, sette inn, . tilpasse, forsyne med, tome. (tom´h) snitt, skjæring, temno (témnw) skjære} . arthrotropicus ‹artrotrop› som søker til eller . påvirker ledd [1,2; arthrotropica, -um] {G arthron . . (arqron) Ò ledd, ararisko (arar´ j iskw) forbinde, feste, . sette inn, tilpasse, forsyne med, tropos (trópo") . vending, dreining, retning, måte, ev. trope. (trop´h) vending, dreining, trepo . (trépw) vende, snu, dreie, forandre, lede} arti- passende, feilfri, fullstendig, partallig [ordst.] {G artios (artio") { passende, feilfri, fullstendig, . partallig} articularis ‹artikulær› som angår ledd (articulus) . . [3i; articularis, -e] . articulatio ‹artikulasjon› ledd; kontaktbevegelse . mellom overkjevens og underkjevens tenner; uttale [f 3; articulationis, -es] {L articulo artikulere, uttale . . tydelig, articulus ledd, del, avsnitt, artikkel, artus . . ledd, lem} articulatorius ‹artikulatorisk› som angår . articulatio [1,2; articulatoria, -um] . . articulatus ‹artikulert› leddet, som er forsynt med . ledd; som er tydelig uttalt [1,2; articulata, . -um] {L articulo artikulere, uttale tydelig, articulus ledd, del, . . avsnitt, artikkel, artus ledd, lem} . articulus ledd, del, avsnitt, artikkel [m 2; articuli, . . -i] {L artus ledd, lem} . artifactum ‹artefakt› menneskeskapt produkt, . kunstprodukt (f.eks. introdusert ved fremstilling av preparater for mikroskopering) [n 2; artifacti, -a] . {L artifactus kunstgjort, laget, kunstig, ars kunst, . håndverk, dyktighet, facio . gjøre, utføre, lage, skape, fremkalle}

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 79 av 861)

artifactus artifactus kunstgjort, laget, kunstig [1,2; artifacta, . . -um] {L ars kunst, håndverk, dyktighet, facio . gjøre, utføre, lage, skape, fremkalle} artifex kunstner, mester, vitenskapsmann, . opphavsmann, renkesmed [m 3; art.ificis, -es] {L ars kunst, håndverk, vitenskap, dyktighet, facio . gjøre, utføre, lage, skape, fremkalle} artificialis ‹artifisiell› kunstig, kunstmessig . [3i; artificialis, -e] {L artificium kunstverk, . . kunstferdighet, kunstgrep, artifex kunstner, mester, . opphavsmann, ars kunst, håndverk, dyktighet, facio . gjøre, utføre, lage, skape, fremkalle} artif.icium håndverk, fag, kunst, kunstverk, kunstferdighet, kunstgrep [n 2; artif.icii, -a] {L artifex kunstner, mester, håndverker, . vitenskapsmann, opphavsmann, renkesmed, ars kunst, håndverk, vitenskap, dyktighet, facio . gjøre, utføre, lage, skape, fremkalle} 1 tett, trang, smal, streng, vanskelig [1,2; arta, artus . . -um] 2 ledd, lem (oftest i plur.) [m 4; artus, -us] artus . . arundinaceus røraktig, sivaktig [1,2; arundinacea, . . -um] {L arundo rør, siv, pil, fløyte} . arundo rør, siv, pil, fløyte [f 3; arundinis, -es] . . arvensis som angår åker (arvum) [3i; arvensis, -e] . . . arvum pløyd land, åker [n 2; arvi, -a] {L arvus pløyd, . . . aro . pløye} arx borg, festning, tilflukt, høyde [f 3; arcis, -es] {L . arceo holde lukket/borte, hindre} . ary- kanne, spann, øse [ordst.] {G arytaina (ar´ j utaina) . kanne, spann, øse} aryepiglotticus som angår pyramidebrusken . (cartilago . arytenoidea) . og strupelokket (epiglottis) . [1,2; aryepiglottica, -um] . arytaena vannkanne [f 1; arytaenae, -ae] {G . . arytaina ( ar´ j u taina) kanne, spann, øse} . arytaenoideus (se arytenoideus) . . arytenoepiglotticus (se aryepiglotticus) . . arytenoideus ‹arytenoid› kannelignende [1,2; . arytenoidea, (ar´ j utaina) kanne, . -um] {G arytaina . spann, øse} As atomsymbol for grunnstoffet arsen (arsenicum), . atomnummer 33 as helhet, det hele; romersk kobbermynt [m 3; assis, . -es] as- (se ad-) asarum hasselurt (plante) [n 2; asari, -a] {G asaron . . . (asaron) Ò hasselurt} Asarum hasselurt, planteslekt i . pipeurt-/holurtfamilien Aristolochiaceae . (pepperordenen Piperales . ← klasse Magnoliopsida/Magnol iidae tofrøbladete . . blomsterplanter/magnoliaplanter ← rekke Tracheophyta karplanter, ev. Magnoliophyta . . dekkfrøete blomsterplanter ← rike Plantae planter; . 111/146 arter, f.eks. (vanlig) hasselurt A. europaeum, . giftig, anvendt som medisinplante med bl.a. urindrivende, avførende og brekningsfremkallende virkning) [n 2; Asari, -a] {L asarum hasselurt, G . . asaron (asaron) Ò hasselurt} .

asemia asbestosis ‹asbestose› kronisk lungesykdom . som skyldes innånding av asbestfibre (en type pneumoconiosis, gir fibrose og nedsatt . lungefunksjon, asbesteksponering kan også forårsake kreft, særlig mesothelioma) [f 3; asbestosis, . . -es] {G asbestos (asbesto") Ò uslokkelig, a- (a-) j ikke, . uten, u-, sbennymi (sbénnumi) slokke} . asc- ‹ask-› (skinn)sekk [ordst.] {G askos j o") . (ask´ skinnsekk} ascariasis ‹askariasis› infestasjon/infeksjon med . lumbricoides (smitte via infisert spolormen Ascaris . . mat, larver vandrer fra tynntarm til lunger og tilbake til tynntarm hvor de modnes, symptomfritt forløp hvis lite antall ormer, kan gi magesmerter, diaré, forstoppelse, lungebetennelse), syn. ascaridiasis, ascaridosis, ascariosis [f 3; ascar.iasis, . . . -es] {L ascaris innvollsorm, spolorm, G askaris . . (askar´ j i") innvollsorm, askarizo/skar izo . . (askar´ j izw/skarízw) hoppe, banke, skjelve} ascarida innvollsorm, spolorm, syn. ascaris [f 1; . . ascaridae, -ae] {G askaris j i") innvollsorm, . . (askar´ askarizo/skar izo j izw/skarízw) hoppe, banke, . . (askar´ skjelve} ascaridiasis ‹askaridiasis› (se ascariasis) . . ascaridosis ‹askaridose› (se ascariasis) [f 3; . . ascaridosis, -es] . ascariosis ‹askariose› (se ascariasis) [f 3; ascariosis, . . . -es] ascaris innvollsorm, spolorm, syn. ascarida [f 3; . . ascaridis, -es] {G askaris j i") innvollsorm, . . (askar´ askarizo/skar izo j izw/skarízw) hoppe, banke, . . (askar´ skjelve} Ascaris spolorm, slekt med parasittiske rundormer . i familien Ascarididae (orden Ascaridida ← klasse . . Secernentea ← rekke Nematoda . . rundormer ← rike Animalia . dyr); 155 arter, f.eks. A. lumbricoides, . parasitterer tynntarmen hos mennensker, A. suum . hos gris) [f 3; Ascaridis, -es] {L ascaris innvollsorm, . . spolorm, G askaris j i") innvollsorm} . (askar´ ascendens ‹ascenderende› oppadstigende, som . stiger opp [3i; -, -, ascendentis] {L ascendo stige opp} . . ascensus oppstigning [m 4; ascensus, -us] {L . . ascendo stige opp} . ascites ansamling av væske i bukhulen, . bukvattersott, syn. seroperitoneum [m 1; ascitae, -ae] . . {G askos j o") skinnsekk} . (ask´ asciticus ‹ascitisk› som angår ascites [1,2; ascitica, . . . -um] ascorbicus som motvirker skjørbuk; askorbinsur . (som angår kjemisk forbindelse med askorbinsyre, acidum ascorbicum, C6H8O6, vitamin C) [1,2; . . ascorbica, -um] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, L scorbutus . . skjørbuk, T schorbuk bukbristning, skjørbuk} ascus sporesekk (liten sekk hvor det dannes kjønnede . sporer hos sekksporesopper, Ascomycota) [m 2; asci, . . -i] {G askos j o") skinnsekk} . (ask´ asellus lite esel; en fisk (antagelig kolje eller torsk) . [m 2; aselli, -i] {L asinus esel, tosk} . . asemia . ‹asemi› manglende evne til å forstå og bruke symboler (f.eks. ord, tall, tegn, fakter), syn.

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 80 av 861)

asepsis asymbolia j ikke, uten, . [f 1; asem.iae, -ae] {G a- (a-) u-, sema (shma) ' tegn, merke, varsel} . asepsis tilstand fri for mikroorganismer; metode . som tar sikte på å unngå overføring av mikroorganismer til pasient ved sårbehandling og kirurgiske inngrep (syn. aseptica) [f 3; asepsis, -es] . . {G a- (a-) j ikke, uten, u-, sepsis (shyi") ' forråtnelse, . sepo . (s´hpw) råtne} aseptica ‹aseptikk› metode som tar sikte på å unngå . overføring av mikroorganismer til pasient ved sårbehandling og kirurgiske inngrep, syn. asepsis . [f 1; asepticae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, sepsis . . (shyi") ' forråtnelse, sepo . (s´hpw) råtne} asepticus ‹aseptisk› som er fri for mikroorganismer, . som angår asepsis/as eptica [1,2; aseptica, -um] . . . asexualis ‹aseksuell› ukjønnet, kjønnsløs, uten . kjønnsdrift [3i; asexualis, -e] {G a- (a-) j ikke, uten, . u-, L sexus kjønn} . asialia . ‹asiali› manglende eller nedsatt spyttsekresjon, syn. aptyalismus [f 1; asial.iae, -ae] . {G a- (a-) j ikke, uten, u-, sialon (s´ialon) spytt} . asiaticus ‹asiatisk› som angår Asia [1,2; asiatica, . . . -um] {L Asia, G Asia j ia)} . . (As´ asiderosis ‹asiderose› betydelig reduksjon i . kroppens jernlager, jernmangel [f 3; asiderosis, -es] . {G a- (a-) j ikke, uten, u-, sideros (s´idhro") jern} . asilus klegg [m 2; as.ili, -i] . Asilus vepserovflue, slekt i familien As.ilidae . ev. Hybotidae (orden D.iptera tovinger ← klasse . Insecta insekter ← rekke Arthropoda leddyr ← . . rike Animalia . dyr; 152/528 arter, f.eks. (vanlig) vepserovflue A. crabroniformis) [m 2; As.ili, -i] {L . asilus . klegg} asina hunnesel [f 1; asinae, -ae] {L asinus esel, tosk} . . . asinus esel, tosk [m 2; asini, -i] . . asocialis ‹asosial› som unngår omgang med andre . individer, som ikke tar hensyn til andre individer, som ikke tar hensyn til samfunnets/fellesskapets interesser/normer [3i; asocialis, -e] {G a- (a-) j . ikke, uten, u-, L socius kamerat, kompanjong, . forbundsfelle} asomatognosia . ‹asomatognosi› manglende bevissthet om eller opplevelse av egen kropp [f 1; asomatognos.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, soma . (swma) ' kropp, legeme, gnosis ' kunnskap, . (gnwsi") kjennskap,viten, innsikt, erkjennelse, oppfattelse, gignosko (gignwskw) ´ erkjenne, oppfatte, vite, kunne, . forstå, undersøke} asparaginicus som angår aminosyren asparagin . (asparaginum) [1,2; asparaginica, -um] . . asparaginum ‹asparagin› en av 20 aminosyrer . som inngår i proteiner (forkortet Asn, enbokstavkode N) (kjemisk betegnelse, formel og egenskaper: 2-amino-3-karbamoylpropansyre, H2N-CO-CH2-CH(NH2)-COOH, polar, nøytral; en ikke-essensiell aminosyre, produseres i kroppen fra oksaleddiksyre via asparginsyre; viktig i organismens nitrogenomsetning, viktig for proteiners struktur, binder ofte karbohydratdelen i glykoproteiner; asparagin utgjør 4,4 % av

aspermatismus aminosyrene i proteiner hos vertebrater, kodes av basesekvensene AAU og AAC; acidum asparaginicum, asparaginsyre, en av . . 20 aminosyrer som inngår i proteiner (forkortet Asp, enbokstavkode D) (kjemisk betegnelse, formel og egenskaper: 2-aminobutandisyre, HOOC-CH2-CH(NH2)-COOH, polar, sur; en ikke-essensiell aminosyre, produseres i kroppen fra oksaleddiksyre; viktig i forbindelse med sitronsyresyklus og ureasyklus, søtningsstoffet aspartam er en syntetisk forbindelse mellom aminosyrene asparaginsyre og fenylalanin; asparaginsyre utgjør 5,9 % av aminosyrene i proteiner hos vertebrater, kodes av basesekvensene GAU og GAC) [n 2; asparagini, -a] {L asparagus . asparges, G asparagos (asp j arago") ´ asparges} . asparagus ‹asparges› (plante) [m 2; asparagi, -i] {G . . asparagos (asp j arago") ´ asparges} . Asparagus asparges, planteslekt i aspargesfamilien . Asparagaceae (aspargesordenen Asparagales . . ← klasse Liliopsida/Monoc otidae enfrøbladete . . blomsterplanter ← rekke Tracheophyta karplanter, . ev. Magnoliophyta dekkfrøete blomsterplanter ← . rike Plantae planter; 212/282 arter, f.eks. (vanlig) . asparges A. officinalis, skuddene brukes som . grønnsak) [m 2; Asparagi, -i] {L asparagus asparges, . . G asparagos (asp´ j arago") asparges} . aspectus ‹aspekt› det å se, syn, blikk, synsvinkel, . utsikt, utseende [m 4; aspectus, -us] {L aspicio . . se på, betrakte} asper ujevn, ru,vanskelig, hard, streng [1,2; aspera, . . -um] aspergilloma ‹aspergillom› ballformet vekst av . sopp som tilhører slekten Aspergillus (særlig A. . fumigatus, særlig i lungene og særlig hos individer . med svekket immunforsvar eller lungesykdom) [n 3; aspergillomatis, -a] . aspergillosis ‹aspergillose› infeksjon med sopp i . slekten Aspergillus (særlig A. fumigatus, primært i . . lungene, ev. med allergisk reaksjon, dannelse av aspergillomer og granulomer, særlig hos individer med svekket immunforsvar eller lungesykdom) [f 3; aspergillosis, -es] . Aspergillus strålemugg, slekt med sopper i . familien Trichocomaceae (orden Eurotiales . . ← klasse Eurotiomycetes ← rekke Ascomycota . . sekksporesopper ← rike Fungi sopper; 455/632 . arter, noen er patogene for mennesker, særlig grønn strålemugg A. fumigatus som kan gi aspergillosis, . . andre arter forårsaker plante-/avlingsskader, noen brukes i produksjon av organiske/bioaktive forbindelser) [m 2; Asperg.illi, -i] {L aspergo stenke, . dusje, skvette, tilsøle} ujevnhet, ruhet, strenghet, vanskelighet asperitas . [f 3; asperitatis, -es] {L asper ujevn, ru, vanskelig, . . hard, streng} aspermatismus ‹aspermatisme› manglende . produksjon eller uttøming av sæd, syn. aspermia . [m 2; aspermat.ismi, -i] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, sperma . (sp´erma) sæd, frø, kim, opphav}

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 81 av 861)

aspermatogenesis

aspermatogenesis ‹aspermatogenese› . manglende produsjon av sædceller [f 3; aspermatogenesis, -es] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, . sperma (spérma) sæd, frø, kim, opphav, genesis . . (génesi") opprinnelse, dannelse, fødsel, gignomai . (gígnomai) bli til, dannes, fødes} aspermia . ‹aspermi› manglende produksjon eller uttømming av sæd, syn. aspermatismus [f 1; . aspermiae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, sperma . . (spérma) sæd, frø, kim, opphav} asphycticus ‹asfyktisk› som angår asphyxia . [1,2; . asphyctica, -um] . asphyx.ia ‹asfyksi› tilstand som skyldes mangelfull oksygentilførsel via luftveier/lunger (gir bevissthetstap pga.hypoxaemia/hypox ia . . og hypercapnia; . skyldes obstruksjon av luftveiene, kvelning, drukning, elektrisk sjokk, mangelfullt oksygeninnhold i innåndingsluften; asphyxia . neonatorum skyldes mangelfull oksygentilførsel . under fødselen, kan gi hjerneskade) [f 1; asphyx.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, sphyxis (sfúxi") puls, . sphyzo . (sfúzw) slå, banke, pulsere} aspid- slange, skjold [ordst.] {L aspis slange, skjold, . G aspis j i") skjold, slange} . (asp´ aspiratio ‹aspirasjon› det å trekke/puste noe inn . i lungene (som regel menes noe annet enn luft, dvs. væske eller fremmedlegeme); oppsuging av væske eller gass fra kroppshulrom (f.eks. mageinnhold fra magesekk, blod fra blodåre); oppsuging av vevsprøve (f.eks. fra en tumor); streben, ærgjerrighet [f 3; aspirationis, -es] {L aspiro . . puste/blåse på, strebe etter} aspis slange, skjold [f 3; aspidis, -es] {G aspis j i") . . . (asp´ skjold, slange} asplenia . ‹aspleni› manglende milt eller miltfunksjon [f 1; asplen.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, splen (spl´hn) milt} asplenicus ‹asplenisk› som angår asplenia . . [1,2; asplenica, -um] . asporogenicus ‹asporogen› som ikke formerer seg . ved sporer, ikke sporedannende [1,2; asporogenica, . -um] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, sporos/spor a. . (spóro"/spora) ´ såing, sæd, frø, speiro . (speírw) så, spre, gennao (géno") . (genna´ w) avle, føde, danne, genos . slekt, rase, familie, avkom, opphav, kjønn, gignomai . (gígnomai) bli til, dannes, fødes} assimilatio ‹assimilasjon/assimilering› det å gjøre . lik med; opptak og inkorporering av næringsstoffer i en organisme; individuell eller gruppemessig tilpasning til nye erfaringer/forhold; det at en språklyd nærmer seg eller blir lik en annen språklyd (f.eks. d i adsimilatio [f 3; . blir til s i assimilatio) . assimilationis, -es] {L assimilo/ass imulo gjøre lik . . . med} associatio ‹assosiasjon› forbindelse, . sammenknytning, sammenslutning, sammenheng [f 3; associationis, -es] {L associo . . binde til, knytte sammen, ad til, ved, socio . forbinde, forene, socius . kamerat, kompanjong, forbundsfelle}

asteroides associativus ‹assosiativ› som angår assosiasjon . (associatio) [1,2; associativa, -um] . . associatus ‹assosiert› i selskap med, som er . forbundet med, som henger sammen med [1,2; associata, . -um] {L associo . binde til, knytte sammen, ad til, ved, socio kamerat, . forbinde, forene, socius . kompanjong, forbundsfelle} associus ‹assosiert› tilknyttet, som er forbundet . med, som henger sammen med [1,2; associa, -um] . {L associo . binde til, knytte sammen, ad til, ved, socio kamerat, kompanjong, . forbinde, forene, socius . forbundsfelle} assuetudo vane, tilvenning [f 3; assuetudinis, -es] . . {L assuesco venne seg til, tilvenne} . astacus hummer, kreps, krabbe [m 2; astaci, -i] {G . . astakos j o") hummer, kreps} . (astak´ Astacus slekt med ferskvannskreps i familien . Astacidae (orden Decapoda tifotkrepser ← klasse . . Malacostraca storkrepser ← rekke Arthropoda . . leddyr ← rike Animalia . dyr; 1/42 arter, f.eks. edelkreps A. astacus) [m 2; Astaci, -i] {L astacus . . . hummer, kreps, krabbe, G astakos j o") . (astak´ hummer, kreps} astasia . ‹astasi› manglende evne til å stå [f 1; astas.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, stasis ´ det å stå, . (stasi") stilling, stillstand, histemi (isthmi) { stå, få til å stå, . stille} asteatosis ‹asteatose› manglende eller mangelfull . talgsekresjon (gir tørr hud) [f 3; asteatosis, -es] {G . a- (a-) j ikke, uten, u-, stear . (stéar) talg, fett} aster stjerne [m 3; asteris, -es] {G aster j hr) . . . (ast´ stjerne} astereognos.ia ‹astereognosi› (se astereognosis) [f . 1; astereognos.iae, -ae] astereognosis ‹astereognose› manglende evne . til å identifisere gjenstander ved hjelp av berørings-/følesansen (ved skade/sykdom i hjernebarken, sensorisk funksjon intakt), syn. astereognosia, [f 3; . stereoagnosia, . stereoagnosis . astereognosis, -es] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, stereos . . (stereó") fast, stiv, solid, romlig, gnosis ' . (gnwsi") kunnskap, kjennskap, viten, innsikt, erkjennelse, oppfattelse, gignosko (gignwskw) ´ erkjenne, oppfatte, . vite, kunne, forstå, undersøke} asterion stjerneformet figur som dannes av . suturene der issebenet (os parietale), bakhodebenet . (os occipitale) . og tinningbenet (os temporale) . møtes [n 2; asterii, -a] {G aster j hr) stjerne} . . (ast´ asteriscus ‹asterisk› liten stjerne [m 2; asterisci, -i] . . {G asteriskos (aster´ j isko") liten stjerne, aster j hr) . . (ast´ stjerne} asterixis ‹asteriksis› rykkvise bevegelser av . hender/fingre når armene er utstrakt («flapping», skyldes periodisk svikt i muskelkontraksjon, sees ved alvorlig leversykdom med hjerneaffeksjon) [f 3; aster.ixis, -es] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, sterizo . (sthrízw) feste, stå fast} asteroides ‹asteroid› stjernelignende, . stjerneformet [3k; -, -, asteroidis] {G aster j hr) . . (ast´ stjerne, eidos (eido") \ form, art, eido . . (eÒidw) se, vite}

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 82 av 861)

asthenia

asthenia . ‹asteni› kraftløshet, svakhet, svekkelse, syn. adynamia -ae] {G astheneia . [f 1; astheniae, . . (asq´ j eneia) kraftløshet, svakhet, svekkelse, asthenes . (asqen´ j h") kraftløs, svak, skrøpelig, ubetydelig, a(a-) j ikke, uten, u-, sthenos (sqéno") kraft, styrke, . makt} asthenicus ‹astenisk› som angår asthenia, . . kraftløs, svak [1,2; asthenica, -um] . asthen(o)- ‹asten(o)-› kraftløs, svak [ordst.+(o)] {G asthenes j h") kraftløs, svak, skrøpelig, . (asqen´ ubetydelig, a- (a-) j ikke, uten, u-, sthenos (sqéno") . kraft, styrke, makt} asthenopia . ‹astenopi› tretthetsfølelse i øynene (f.eks. ved overanstrengelse av øynene eller ved feilkorrigert syn), syn. copiopia . [f 1; asthenop.iae, -ae] {G asthenes j h") kraftløs, svak, skrøpelig, . (asqen´ ubetydelig, a- (a-) j ikke, uten, u-, sthenos (sqéno") . kraft, styrke, makt, ops (wy) Ò øye, ansikt, opsomai . (oyomai) Ò skal/vil se (futurum av horao J aw) ´ se)} . (or asthenopicus ‹astenopisk› som angår asthenopia . . [1,2; asthenopica, -um] . asthenospermia . ‹astenospermi› redusert vitalitet hos sædcellene (særlig redusert bevegelighet) [f 1; asthenospermiae, -ae] {G asthenes j h") kraftløs, . . (asqen´ svak, skrøpelig, ubetydelig, a- (a-) j ikke, uten, u-, sthenos (sqéno") kraft, styrke, makt, sperma (spérma) . . sæd, frø, kim, opphav} asthma ‹astma› åndenød som opptrer i anfall . (skyldes kontraksjon av muskulatur i bronkiene, hevelse i slimhinnen og økt slimproduksjon, kan være allergisk betinget) [n 3; asthmatis, -a] {G . asthma (asqma) Ò det å være kortpustet, åndenød} . asthmagenicus ‹astmagen› (se asthmogenicus) . . asthmalyticum ‹astmalytikum› astmalindrende . middel, syn. asthmolyticum [n 2; asthmalytici, -a] . . {G asthma (asqma) Ò det å være kortpustet, åndenød, . lysis . (lúsi") (opp)løsning, lyo . (lúw) løse (opp), løsne} asthmaticus ‹astmatisk› som angår asthma [1,2; . . asthmatica, -um] . asthmogenicus ‹astmogen› som forårsaker . astma-anfall, syn. asthmagenicus [1,2; . asthmogenica, -um] {G asthma (asqma) Ò det å være . . kortpustet, åndenød, gennao . (gennáw) avle, føde, danne, genos (géno") slekt, rase, familie, avkom, . opphav, kjønn, gignomai (gígnomai) bli til, dannes, . fødes} asthmolyticum ‹astmolytikum› (se . asthmalyticum) . astigmaticus ‹astigmatisk› som angår . astigmatismus [1,2; astigmatica, -um] . . astigmatismus ‹astigmatisme› brytningsfeil i . optisk linse som gjør at lyset ikke samles i et brennpunkt (fører til fortegning av bildet, i øyet skyldes det oftest ujevn krumning av øyelinsen) [m 2; astigmatismi, -i] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, stigma . . (stígma) stikkmerke, brennemerke, punkt, flekk, stizo . (stízw) stikke, brennemerke, merke} astomia . ‹astomi› medfødt mangel på munn(åpning) [f 1; astom.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, stoma (stóma) munn, åpning} .

asymbolia astragalus perlekjedelignende ornament; . ankelbenet/vristbenet (syn. talus) [m 2; astragali, . . -i] {G astragalos (astr´ j agalo") ryggvirvel, ankelben, . terning(ben)} astraphobia . ‹astrafobi› (se astrapophobia) . astrapophobia . ‹astrapofobi› sykelig redsel for lyn og torden, syn. astraphobia . [f 1; astrapophob.iae, -ae] {G astrape. (astrap´ j h) lyn, phobos (fóbo") redsel, frykt, . angst, skrekk, phebomai (fébomai) flykte i redsel} . astringens ‹astringent› astringerende, . sammentrekkende, sammensnørende, snurpende, snerpende, syn. adstringens [3i; -, -, astringentis] . . {L astringo trekke/snøre sammen, stramme} . astr(o)- stjerne [ordst.+(o)] {G aster/ . . astron (ast´ j hr/astron) Ò stjerne} astrocytoma ‹astrocytom› svulst av astrocytter . (se astrocytus) (den vanligste formen for glioma, . . opptrer i sentralnervesystemet, ulike typer med ulik grad av malignitet; astrocytoma pilocyticus, . . også kalt spongioblastoma, er velavgrenset og . vokser langsomt, opptrer særlig i hjernens midtlinjeområde, den hyppigste formen for glioma . hos barn og unge, består av bipolare celler med Rosenthal-fibre og multipolare celler med korn i cytoplasmaet og assosiert med mikrocyster) [n 3; astrocytomatis, -a] {G aster/ (ast´ j hr/astron) Ò . . astron . stjerne, kytos . (kúto") hulrom, beholder, kyo . (kúw) inneholde, være gravid/svanger, befrukte, unnfange} astrocytus ‹astrocytt› stjerneformet gliacelle . (støttecelle i sentralnervesystemet) [m 2; astrocyti, . -i] {G aster/ (ast´ j hr/astron) Ò stjerne, kytos . astron . . (kúto") hulrom, beholder, kyo . (kúw) inneholde, være gravid/svanger, befrukte, unnfange} astrokineticus ‹astrokinetisk› som angår . bevegelsene til cellesenteret (centrosoma) under . mitosen [1,2; astrokinetica, -um] ] {G aster/ . . astron . (ast´ j hr/astron) Ò stjerne, kinesis (kínhsi") bevegelse, . kineo . (kinéw) bevege} astrum stjerne [n 2; astri, -a] {G aster/ . . . astron . (ast´ j hr/astron) Ò stjerne} asyllabia . ‹asyllabi› en form for alexia . hvor pasienten kjenner bokstavene, men mangler evnen til å sette dem sammen til stavelser og ord [f 1; asyllab.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, syllabe. (sullab´h) det som er satt sammen, stavelse, grep; svangerskap, graviditet, syllambano ´ bringe/sette . (sullambanw) sammen, gripe, forstå; bli gravid, syn (sún) med, sammen, lambano . (lambánw) ta, gripe, motta} asylum ‹asyl› tilfluktssted, fristed (tidligere også . betegnelse for pleieanstalt for mentalt syke) [n 2; asyli, (asulon) Ò tilfluktssted, fristed, . . -a] {G asylon a- (a-) j ikke, uten, u-, syle/s ylon (súlh/sulon) ' . . rett til å pågripe, sylao ´ frata, avkle, . (sulaw) røve} asymbolia . ‹asymboli› manglende evne til å forstå og bruke symboler (f.eks. ord, tall, tegn, fakter), syn. asemia j ikke, uten, u-, . [f 1; asymbol.iae, -ae] {G a- (a-) symbolon (súmbolon) tegn, merke, signal, symballo . . kaste/bringe/sette/komme sammen, sammenligne,

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 83 av 861)

asymmetria

samsvare med, syn (sún) med, sammen, ballo ´ . (ballw) kaste} asymmetria . ‹asymmetri› mangel på symmetri (symmetria) -ae] {G a- (a-) j ikke, . [f 1; asymmetriae, . uten, u-, symmetria . (summetría) sammenlignbarhet, passende forhold, symmetri, symmetros (súmmetro") . sammenlignbar, forholdsmessig, passende, symmetrisk, syn (sún) med, sammen, metron . (métron) mål} asymmetricus ‹asymmetrisk› som angår . asymmetria -um] . [1,2; asymmetrica, . asymptomaticus ‹asymptomatisk› som er . uten symptomer/sykdomstegn, symptomfri [1,2; asymptomatica, -um] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, . symptoma (súmptwma) hendelse, tilfelle, uhell, . ulykke, sympipto . (sumpíptw) falle sammen, hende, syn (sún) med, sammen, pipto . (píptw) falle} asynclitismus ‹asynklitisme› fremover- eller . bakoverbøyning av tverrstilt fosterhode under fødselen (sutura . sagittalis . i fosterets hodeskalle er tverrstilt, men forskutt fremover mot symfysen eller bakover mot korsbenet) [m 2; asynclitismi, -i] {G . a- (a-) j ikke, uten, u-, syn (sún) med, sammen, klino . (klínw) helle, skråne, lene, bøye, legge seg} asynergia . ‹asynergi› manglende samarbeid mellom organer (oftest brukt om muskler) [f 1; asynerg.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, syn (sún) med, sammen, ergon (ergon) Ò arbeid, virksomhet} . asystolia . ‹asystoli› manglende hjertevirksomhet, hjertestans [f 1; asystol.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, systole. (sustol´h) sammentrekning, systello . (sustéllw) trekke sammen, syn (su´ n) med, sammen, stello . (stéllw) ordne, utstyre, ikle, klargjøre, sende, dra, trekke sammen, hemme} at- (se ad-) atacticus ‹ataktisk› som angår ataxia, . . ukoordinert [1,2; atactica, -um] . atactilia . ‹ataktili› manglende berørings-/følesans [f 1; atactiliae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, L tactus . . berøring, berøringssans, tango berøre} . ataracticum ‹ataraktikum› (se ataraxicum) . . ataracticus ‹ataraktisk› (se ataraxicus) . . atarax.ia ‹ataraksi› sinnsro, sjelefred [f 1; atarax.iae, -ae] {G ataraxia j ia) ro, sinnsro, a- (a-) j ikke, . (atarax´ uten, u-, taraxis (taraxi") ´ forstyrrelse, forvirring, . uro, tarasso (tarassw) ´ forstyrre, uroe} . ataraxicum ‹ataraksikum› beroligende middel, . syn. ataracticum [n 2; ataraxici, -a] {G ataraxia . . . (atarax´ j ia) ro, sinnsro, a- (a-) j ikke, uten, u-, taraxis (taraxi") ´ forstyrrelse, forvirring, uro, tarasso . . (tarassw) ´ forstyrre, uroe} ataraxicus ‹ataraksisk› som angår ataraxia . . [1,2; ataraxica, -um] . atav.ismus ‹atavisme› opptreden av arvelig egenskap som har vært fraværende i flere generasjoner [m 2; atav.ismi, -i] {L atavus . tipptippoldefars far, stamfar} atavus tippoldefars far, stamfar [m 2; atavi, -i] . . ataxia . ‹ataksi› mangelfull muskelkoordinasjon (gir usikre bevegelser og ustø gange, skyldes oftest

atheromatosis lidelse i cerebellum) [f 1; atax.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, . uten, u-, taxis (táxi") ordning, orden, oppstilling, . innretting, tasso (tássw) ordne, stille opp, plassere} . ataxicus (se atacticus) . . ataxophemia . ‹ataksofemi› vanskeliggjort tale pga. forstyrret kontroll av talemusklene (skyldes sykdom/skade i tilhørende nervebaner, sentralt eller perifert), syn. dysarthria . [f 1; ataxophem.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, taxis (taxi") ´ ordning, . orden, oppstilling, innretting, tasso (tássw) ordne, . stille opp, plassere, pheme . (f´hmh) stemme, tale, phemi. (fhmí) snakke, tale} atelectasis ‹atelektase› mangelfull . utvidelse/luftfylling av hele eller del av lunge, kollaps av hele eller del av lunge (f.eks. hos for tidlig fødte barn eller som postoperativ komplikasjon), syn. apneumatosis [f 3; atelectasis, -es] {G ateles . . . (atel´ j h") ufullbyrdet, ufullkommen, mangelfull, a- (a-) j ikke, uten, u-, telos . (télo") ende, slutt, fullbyrdelse, resultat, ektasis (ektasi") Ò utvidelse, . utstrekking, ekteino j inw) strekke ut, utvide, ek . (ekte´ (ek) j fra, ut/bort fra, av, teino . (teínw) strekke, spenne} atelectaticus ‹atelktatisk› som angår atelectasis . . [1,2; atelectatica, -um] . ateleiosis ‹ateleiose› (se ateliosis) . . atelia [f 1; atel.iae, -ae] . ‹ateli› (se ateliosis) . ateliosis ‹ateliose› mangelfull fysisk og/eller mental . utvikling (f.eks. dvergvekst og infantilismus), syn. . ateleiosis, atelia -es] {G ateles j h") . . [f 3; ateliosis, . . (atel´ ufullbyrdet, ufullkommen, mangelfull, a- (a-) j ikke, uten, u-, telos . (télo") ende, slutt, fullbyrdelse, resultat} atelioticus ‹ateliotisk› som angår ateliosis, . . mangelfullt utviklet, umoden [1,2; ateliotica, -um] . ater svart, mørk, dyster, grusom, giftig [1,2; atra, . . -um] athelia . ‹ateli› medfødt mangel på brystvorte(r) [f 1; athel.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, thele. (qhl´h) brystvorte} j hr) aks, ather-1 ‹ater-› aks, spiss [ordst.] {G ather . (aq´ spiss} ere ather-2 ‹ater-› grøt, gryn [ordst.] {G athare/ath . . (aqj arh ´ aq´ j hrh) gryn, grøt, velling} atherectomia . ‹aterektomi› kirurgisk fjerning av aterosklerotiske plakk (åreforkalkning) fra innsiden av en arterie [f 1; atherectom.iae, -ae] {G athare/ath ere ´ aq´ j hrh) gryn, grøt,velling, . . (aqj arh ektome. (ektom´ j h) bortskjæring, utskjæring, ektemno . (ekt´ j emnw) skjære bort/ut, ek (ek) j fra, ut/bort fra, av, temno (témnw) skjære} . athero- ‹atero-› (se ather-2) [ordst.+o] atheroma ‹aterom› talgsvulst, «grøtsvulst», . svulst/cyste i talgkjertel med opphopning av talg pga. tilstoppet utførselsgang (syn. steatoma); . degenerativ avleiring av fett i arterieveggens indre lag (senere ev. med fibrose og forkalkning) [n 3; atheromatis, -a] {G athare/ath ere ´ aq´ j hrh) . . . (aqj arh gryn, grøt, velling} atheromatosis ‹ateromatose› utbredt flekkvis . degenerativ avleiring av fett i arterieveggens indre

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 84 av 861)

atheromatosus

lag (tidlig stadium i utviklingen av atherosclerosis) [f . 3; atheromatosis, -es] {G athare/ath ere ´ aq´ j hrh) . . . (aqj arh gryn, grøt, velling} atheromatosus ‹ateromatøs› som angår eller har . karakter av atheroma (særlig i betydning degenerativ . avleiring av fett i arterieveggens indre lag) [1,2; atheromatosa, -um] . atherosclerosis ‹aterosklerose› degenerativ . avleiring av fett med fibrose og forkalkning i arterieveggens indre lag, åreforkalkning (en type arteriosclerosis) [f 3; atherosclerosis, -es] {G . . athare/ath ere ´ aq´ j hrh) gryn, grøt, velling, . . (aqj arh skleros . (sklhró") hard, stiv, streng} atheroscleroticus ‹aterosklerotisk› som angår . atherosclerosis [1,2; atherosclerotica, -um] . . athetosis ‹atetose› gjentatte ufrivillige, langsomme, . vridende og buktende bevegelser (særlig av hender/fingre, i noen tilfeller også føtter/tær og hode, skyldes hjerneskade) [f 3; athetosis, -es] {G . athetos (aqeto") Ò uten fast plassering, tilsidesatt, . unyttig, a- (a-) j ikke, uten, u-, tithemi (tíqhmi) sette, . stille, plassere, fastsette, ordne} athleta . ‹atlet› stridsmann, mester [m 1; athletae, . -ae] {G athletes j h") stridsmann, mester} . (aqlht´ athleticus ‹atletisk› som angår atlet (athleta) [1,2; . . athletica, -um] . athrepsia . ‹atrepsi› sterkt svekket/avkreftet/uttæret tilstand, syn. marasmus (syn. paedatrophia . . hos syke og underernærte barn) [f 1; athreps.iae, -ae] {G a(a-) j ikke, uten, u-, threpsis (qréyi") ernæring, trepho . . (tréfw) ernære, oppfostre} athyreoidismus ‹atyreoidisme› (se athyroidismus) . . athyreosis ‹atyreose› manglende eller mangelfullt . funksjonerende skjoldbruskkjertel (glandula . thyroidea), [f 3; athyreosis, -es] . syn. athyroidismus . . {G a- (a-) j ikke, uten, u-, thyreos . (qureó") skjold} athyreoticus ‹atyreotisk› som angår athyreosis . . [1,2; athyreotica, -um] . athyroidismus ‹atyroidisme› manglende eller . mangelfullt funksjonerende skjoldbruskkjertel (glandula thyroidea), [m 2; . . syn. athyreosis . athyroidismi, -i] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, thyreos . . (qureó") skjold} athyrosis ‹atyrose› (se athyreosis) . . athyroticus ‹atyrotisk› (se athyreoticus) . . atlantoaxialis ‹atlantoaksial› som angår første . (atlas) og andre (axis) halsvirvel [3i; atlantoaxialis, . . . -e] atlantooccipitalis ‹atlantooksipital› som angår . første halsvirvel (atlas) og bakhodebenet (os . occipitale) [3i; atlantooccipitalis, -e] {G Atlas . . . (Atla") j gud (titan) i gresk mytologi som bærer himmelvelvingen, tlao ´ tåle, bære, utholde, L . (tlaw) occiput bakhode} . atlas øverste halsvirvel [m 3; atlantis, -es] {G Atlas . . . (ÒAtla") gud (titan) i gresk mytologi som bærer himmelvelvingen, tlao ´ tåle, bære, utholde} . (tlaw) atm- damp, dunst, røyk, gass [ordst.] {G atmos . (atm´ j o") røyk, damp}

atrichosis 1 udelelig [1,2; atoma, -um] {G atomos atomus . . . (atomo") Ò uskåret, udelt, udelelig, a- (a-) j ikke, uten, u-, tome. (tom´h) snitt, skjæring, temno (témnw) skjære} . 2 ‹atom› det som er udelelig [f 2; atomi, -i] {G atomus . . atomos (atomo") Ò uskåret, udelt, udelelig a- (a-) j ikke, . uten, u-, tome. (tom´h) snitt, skjæring, temno (témnw) . skjære} atonia . ‹atoni› manglende eller redusert muskelspenning, slapphet [f 1; aton.iae, -ae] {G atonia j ia) slapphet, svakhet, kraftløshet, . (aton´ svekkelse, atonos (atono") Ò ustrukket, slapp, a- (a-) j . ikke, uten, u-, tonos (tóno") strekking, spenning, . tone, aksent, teino . (teínw) strekke, spenne} atonicus ‹atonisk› som angår atonia . . [1,2; atonica, . -um] atopia . ‹atopi› medfødt tilbøyelighet til allergiske reaksjoner (f.eks. høysnue, astma, eksem) [f 1; atop.iae, -ae] {G atopia j ia) merkverdighet, . (atop´ besynderlighet, atopos (atopo") Ò underlig, merkelig, . uvanlig, unaturlig, a- (a-) j ikke, uten, u-, topos (tópo") . sted, område, plass, plassering} atopicus ‹atopisk› som angår atopia . . [1,2; atopica, . -um] atopognosia . ‹atopognosi› manglende evne til å lokalisere et berøringsstimulus, syn. atopognosis, . topagnosia, topoanaesthesia . topagnosis, . . [f 1; atopognos.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, topos . (tópo") sted, område, plass, plassering, gnosis . (gnwsi") ' kunnskap, kjennskap, viten, innsikt, erkjennelse, oppfattelse, gignosko (gignwskw) ´ . erkjenne, oppfatte, vite, kunne, forstå, undersøke} atopognosis ‹atopognose› (se atopognosia) . . [f 3; atopognosis, -es] . atoxicus ‹atoksisk› som ikke er giftig [1,2; atoxica, . . -um] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, toxikon . (toxikón) gift, pilgift, toxikos . (toxikó") som angår bue (og pil), toxon . (tóxon) bue (og pil)} atque og, og tilmed [konj.; ac bare foran konsonant] . atraumaticus ‹atraumatisk› som ikke . medfører/innebærer skade [1,2; atraumatica, -um] . {G a- (a-) j ikke, uten, u-, trauma (trauma) ' sår, skade} . atresia . ‹atresi› medfødt eller ervervet tillukning av naturlig åpning eller kanal/hulorgan [f 1; atres.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, tresis ' . (trhsi") gjennomboring, perforasjon, hull, åpning, tetraino . (tetraínw) gjennombore, peforere} atreticus ‹atretisk› som angår atresia, . . som mangler åpning/hulrom [1,2; atretica, -um] . atrialis ‹atriell› som angår forkammer (atrium) [3i; . . atrialis, -e] . atricapillus som har svart hår, svarthåret [1,2; . atricapilla, -um] {L ater . . svart, mørk, dyster, grusom, giftig, capillus hodehår, caput hode, pilus . . . hår} atrichia . ‹atriki› medfødt eller ervervet mangel på hår, syn. atrichosis [f 1; atrich.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, . uten, u-, thrix (qríx) hår} atrichosis ‹atrikose› (se atrichia) . . [f 3; atrichosis, . -es]

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 85 av 861)

atrioventricularis

atrioventricularis ‹atrioventrikulær› som angår . hjertets forkammer (atrium) og hjertekammer . (ventriculus) [3i; atrioventricularis, -e] . . atrium hall, forhall, forgård, forkammer [n 2; atrii, . . -a] atr(o)- mørk, svart, dyster, grusom, giftig [ordst.+(o)] {L ater . mørk, svart, dyster, grusom, giftig} atrocitas ‹atrositet› grusomhet, forferdelighet, . hardhet [f 3; atrocitatis, -es] {L atrox forferdelig, . . farlig, streng, hard, grusom, ater . mørk, svart, dyster, grusom, giftig} Atropa planteslekt i søtvierfamilien Solanaceae . . (søtvierordenen Solanales . ← klasse Magnoliopsida/Eudic otidae tofrøbladete . . blomsterplanter ← rekke Tracheophyta karplanter, . ev. Magnoliophyta dekkfrøete blomsterplanter ← . rike Plantae planter; 6/12 arter, f.eks. belladonnaurt . A. belladonna som er giftig, inneholder alkaloidene . hyoscyaminum og atropinum) [f 1; Atropae, -ae] {G . . . Atropos (ÒAtropo") en av de tre gudinnene (moirene) . i gresk mytologi som spinner og klipper over menneskenes livstråder, atropos (atropo") Ò ubøyelig, . uforanderlig, uavvendelig, a- (a-) j ikke, uten, u-, tropos (trópo") vending, dreining, retning, måte, . eller trope. (trop´h) vending, dreining, trepo . (trépw) vende, snu, dreie, forandre, lede} atrophia . ‹atrofi› svinn av vev eller organ (pga. reduksjon i cellevolum og/eller celleantall; ulike årsaker, f.eks. sykdom, forstyrret ernæring, manglende bruk) (se også hypotrophia) . [f 1; atrophiae, -ae] {G atrophia j ia) mangel på . . (atrof´ næring, svinn, a- (a-) j ikke, uten, u-, trophe. (trof´h) ernæring, føde, oppfostring, livsvilkår, trepho . (tréfw) ernære, oppfostre} atrophicans ‹atrofierende› som svinner [3i; -, -, . atrophicantis] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, trophe. (trof´h) . ernæring, føde, oppfostring, livsvilkår, trepho . (tréfw) ernære, oppfostre} atrophicus ‹atrofisk› som angår atrophia . . [1,2; atrophica, -um] . atrophoderma ‹atrofoderma› (se atrophodermia) . . [n 3; atrophodermatis, -a] . atrophodermia . ‹atrofodermi› atrofi av huden, hudsvinn, syn. atrophoderma [f 1; atrophodermiae, . . -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, trophe. (trof´h) ernæring, føde, oppfostring, livsvilkår, trepho (tréfw) ernære, . oppfostre, derma (dérma) hud} . atropinum ‹atropin› alkaloidet C17H23NO3 (finnes . i belladonnaurt, Atropa belladonna, og i andre . . arter i søtvierfamilien Solanaceae, kan fremstilles . syntetisk; er et anticholinergicum, virker avslappende . på glatt muskulatur, hemmer sekresjonen fra bl.a. spyttkjertler, utvider pupillene og hemmer akkomodasjonen (accomodatio), motgift mot f.eks. . pilokarpin) [n 2; atrop.ini, -a] {G Atropos (ÒAtropo") . en av de tre gudinnene (moirene) i gresk mytologi som spinner og klipper over menneskenes livstråder, atropos (atropo") Ò ubøyelig, uforanderlig, . uavvendelig, a- (a-) j ikke, uten, u-, tropos (trópo") .

auctus vending, dreining, retning, måte, ev. trope. (trop´h) vending, dreining, trepo . (trépw) vende, snu, dreie, forandre, lede} atropurpureus mørkt purpurfarget [1,2; . atropurpurea, -um] {L ater . . mørk, svart, dyster, grusom, giftig, G porphyra . (porfúra) purpursnegle, purpurfarge} {L ater atrorubens mørkerød [3i; -, -, atrorubentis] . . . mørk, svart, dyster, grusom, giftig, rubeo være rød, . rødme, ruber rød} . atrosanguineus ‹atrosangvinsk› mørk blodrød . [1,2; atrosangu.inea, -um] {L ater . mørk, svart, dyster, grusom, giftig, sanguis blod} . atroviridis mørkegrønn, svartgrønn [3i; . atrov.iridis, -e] {L ater . mørk, svart, dyster, grusom, giftig, viridis grønn, vireo . . være grønn/frisk} atrox forferdelig, fryktelig, truende, farlig, streng, . hard, grusom [3i; -, -, atrocis] {L ater . . mørk, svart, dyster, grusom, giftig} attentio oppmerksomhet [f 3; attentionis, -es] . . {L attendo spenne/strekke/vende til/mot, være . oppmerksom, ad til, ved, tendo spenne, strekke} . attentus oppmerksom, spent [1,2; attenta, -um] . . {L attendo spenne/strekke/vende til/mot, være . oppmerksom, ad til, ved, tendo spenne, strekke} . attenuatio ‹attenuasjon› uttynning, svekkelse, . minskning [f 3; attenuationis, -es] {L attenuo gjøre . . tynn, svekke, forminske, ad til, ved, tenuis tynn} . attestatio ‹attestasjon› attest, bevitnelse, vitnemål . [f 3; attestationis, -es] {L attestor bevitne} . . attractio ‹attraksjon› tiltrekning [f 3; attractionis, . . -es] {L attraho trekke/dra til, ad til, ved, traho . . dra, trekke} attractus sammentrukket, anspent [1,2; attracta, . . -um] {L attraho trekke/dra til, ad til, ved, traho . . dra, trekke} attritio ‹attrisjon› slitasje, gnissing, nedsliting . (f.eks. av tenner ved kontaktbevegelser) [f 3; attritionis, -es] {L attero gni mot, slite, ad til ved, tero . . . gni, slite, G teiro . (teírw) gni, slite, svekke} atypicus ‹atypisk› som avviker fra det . normale/vanlige [1,2; atypica, -um] {G a- (a-) j ikke, . uten, u-, typos (túpo") slag, figur, bilde, merke, . avtrykk, mønster, type, typto (túptw) slå} . Au atomsymbol for grunnstoffet gull (aurum), . atomnummer 79 auchen- hals, nakke [ordst.] {G auchen j hn) hals, . (auc´ nakke} auctor opphavsmann, grunnlegger, talsmann, . forbilde, forfatter [m 3; auctoris, -es] {L augeo (få til . . å) øke,vokse, berømme, berike, hjelpe} auctoritas ‹autoritet› myndighet, makt, . innflytelse, anseelse, forbilde [f 3; auctoritatis, -es] . {L auctor opphavsmann, grunnlegger, talsmann, . forbilde, augeo (få til å) øke, vokse, berømme, berike, . hjelpe} 1 økt, vokst [1,2; aucta, -um] {L augeo (få til auctus . . . å) øke,vokse, berømme, berike, hjelpe} 2 økning, tilvekst [m 4; auctus, -us] {L augeo auctus . . . (få til å) øke, vokse, berømme, berike, hjelpe}

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 86 av 861)

aucuparius aucuparius som angår eller tjener fuglefangst [1,2; . aucuparia, -um] {L aucupor fange/jakte fugl, auceps . . . fuglefanger, avis ta, gripe, fange, motta, . fugl, capio . romme} audax djerv, dristig, frekk [3i; -, -, audacis] {L audeo . . . være djerv/dristig, våge} audi(o)- høre, lytte [ordst.+(o)] {L audio høre, lytte} . audioanalges.ia ‹audioanalgesi› bruk av lyd (oftest musikk) for å ta oppmerksomheten bort fra smerter i forbindelse med behandling [f 1; audioanalges.iae, -ae] {L audio høre, lytte, G an- (an-) j ikke, uten, u-, . algesis (alghsi") Ò smertefølelse, algeo j ew) føle . . (alg´ smerte, lide, algos (algo") Ò smerte} . audiologia . ‹audiologi› studiet av og læren om hørselen, hørselsforstyrrelser, deres forebyggelse og behandling [f 1; audiolog.iae, -ae] {L audio høre, . lytte, G logos (lógo") ord, tale, uttrykk, beretning, . fortelling, tanke, fornuft, beregning, lego . (légw) legge/ligge, samle, plukke, ordne, velge, si, fortelle, regne} audiometria . ‹audiometri› måling av hørselen [f 1; audiometriae, -ae] {L audio høre, lytte, G metreo . . . (metréw) måle, metron (métron) mål} . auditio det å høre på, lytting, forelesning, . opptaksprøve for sangere/skuespillere e.l. [f 3; auditionis, -es] {L audio høre, lytte} . . auditivus ‹auditiv› som angår hørselen (auditus) . . [1,2; audit.iva, -um] auditor tilhører, elev [m 3; auditoris, -es] {L audio . . . høre, lytte} auditorium høresal, forelesningssal [n 2; . auditorii, -a] {L auditor høre, . . tilhører, elev, audio . lytte} auditorius som angår tilhører (auditor), hørselen . . (auditus) eller det å høre/lytte (auditio) [1,2; . . auditoria, -um] {L auditor høre, . . tilhører, elev, audio . lytte} auditus hørsel [m 4; aud.itus, -us] {L audio høre, . . lytte} augmen ‹augmentasjon› tilvekst, forøkelse, økning, . syn. augmentum [n 3; augminis, -a] {L augeo (få til . . . å) øke,vokse, berømme, berike, hjelpe} augmentalis som angår tilvekst/økning . (augmen/augm entum) [3i; augmentalis, -e] . . . augmentum ‹augmentasjon› tilvekst, forøkelse, . økning, syn. augmen [n 2; augmenti, -a] {L augeo (få . . . til å) øke, vokse, berømme, berike, hjelpe} augustus hellig, ærveredig [1,2; augusta, -um] {L . . augur spåmann} . aul- rør, fløyte [ordst.] {G aulos j o") rør, fløyte} . (aul´ aula gårdsrom, hall, sal, palass, borg [f 1; aulae, -ae] . . {G aule. (aul´ j h) gårdsrom, hall, sal} aur-1 øre [ordst.] {L auris . øre} gull, gullgjenstand, aur-2 gull [ordst.] {L aurum . gullfarge} aura forvarsel, fornemmelse (særlig ved epileptisk . anfall), luftning, vindpust, duft, glans, utstråling [f 1; aurae, -ae] {G aura Ò luftning, vindpust} . . (aura) auralis som angår øre (auris) [3i; auralis, -e] . . .

auster aurantiacus oransjerød, oransjelignende [1,2; . aurant.iaca, -um] {L aurum gull, gullgjenstand, . gullfarge} aurantiasis reversibel oransjegul misfarging av . huden etter inntak av store mengder karotenholdig mat (f.eks gulrøtter), syn. carotenosis [f 3; . aurant.iasis, -es] {L aurum gull, gullgjenstand, . gullfarge} auratus forgylt, gullprydet [1,2; aurata, . . -um] {L aurum gull, gullgjenstand, gullfarge} . aureus gyllen, som angår eller som er av gull . -um] (aurum) [1,2; aurea, . . auri-1 øre [ordst.+i] {L auris . øre} gull, gullgjenstand, auri-2 gull [ordst.+i] {L aurum . gullfarge} auricomus som har gyllent hår, som har . gyllent løv [1,2; auricoma, -um] {L aurum gull, . . gullgjenstand, gullfarge, coma (hode)hår, løv, G . kome (kómh) (hode)hår, løv} . auricula ‹aurikkel› (lite) øre, øremusling/ytre øre . (også om hjerteøre, auricula atrialis, en utposning . . på hvert av hjerteforkamrene) [f 1; auriculae, -ae] . {L auris . øre} auricularis ‹aurikulær› som angår auricula [3i; . . auricularis, -e] . auriculotemporalis ‹aurikulotemporal› som . angår øremuslingen (auricula) og tinningen . (tempus) [3i; auriculotemporalis, -e] . . auris øre [f 3; auris, -es] . . auro- gull [ordst.+o] {L aurum gull, gullgjenstand, . gullfarge} aurosus gyllen, gullholdig [1,2; aurosa, -um] {L . . aurum gull, gullgjenstand, gullfarge} . aurotherapia . ‹auroterapi› behandling med gullsalter (f.eks. ved leddgikt), syn. chrysotherapia . [f 1; aurotherap.iae, -ae] {L aurum gull, gullgjenstand, . gullfarge, G therapeia . (qerapeía) behandling, pleie, tjeneste, therapeuo . (qerapeúw) behandle, pleie, tjene, therapon (qerapwn) ´ betjent, tjener, pleier} . aurum gull, grunnstoff med atomsymbol Au . og atomnummer 79 (relativ atommasse 196,97, densitet 19,32 g/cm3, smeltepunkt 1064 °C, kokepunkt 2856 °C, elektronkonfigurasjon (Xenon)4f145d106s1, oksidasjonstall 3, 1; gulfarget edelmetall, lite reaktivt, god termisk og elektrisk ledningsevne, duktilt; utgjør 0,003 ppm av jordskorpen, foreligger i naturen for det meste som rent gull; anvendes f.eks. i smykker, til utsmykning, i tannlegearbeider, i legeringer, i form av gullbarrer som sikkerhet for penger i lands sentralbanker; gull var kjent fra ca. 4000 år f.Kr.), eng. «gold» [n 2; auri, . -a] {L aurum gull, gullgjenstand, gullfarge} . auscultatio ‹auskultasjon/auskultering› lytting . (etter lyder fra kroppshulrom, oftest med stetoskop) [f 3; auscultationis, -es] {L ausculto . . lytte} auscultatorius ‹auskultatorisk› som angår lytting . (auscultatio) [1,2; auscultatoria, -um] . . auster sønnavind, sør, syd [m 2; austri, -i] . .

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 87 av 861)

austeritas austeritas skarphet, bitterhet, surhet, strenghet, . alvor [f 3; austeritatis, -es] {L austerus bitter, skarp, . . sur, streng, alvorlig} austerus bitter, skarp, sur, streng, alvorlig [1,2; . austera, -um] . australis sørlig [3i; australis, -e] {L auster . . . sønnavind, sør, syd} Australopithecus utdødd slekt med . søraper/nærmennesker i familien store menneskeaper Hom.inidae (orden Primates . primater ← klasse Mammalia . pattedyr ← underrekke Vertebrata . virveldyr ← rekke Chordata . ryggstrengdyr ← rike Animalia . dyr; 7 arter, fossile rester fra Pliocen/Pleistocen funnet i Afrika, f.eks. A. africanus i Sør-Afrika, A. afarensis i Øst-Afrika) . . [m 2; Australop.itheci, -i] {L australis . sørlig, auster . sønnavind, sør, syd, G pithekos (p´iqhko") ape} . aut eller [konj.] autem men [konj.] . authenticus ‹autentisk› ekte, original, virkelig, . troverdig [1,2; authentica, -um] {G authentikos . . (auqentik´ j o") viktigst, original, ekte, autentisk, authentes (auq´ j enth") morder, gjerningsmann, . opphavsmann, mester, autos j o") selv, entea . (aut´ . (entea) Ò redskap, utstyr, våpen} autismus ‹autisme› neuropsykiatrisk . lidelse/utviklingsforstyrrelse med forstyrrede sosiale, språklige og kommunikative evner og med avvikende atferd (arvelig predisposisjon, flere AUTS-gener involvert, varierende symptombilde: innadvendthet, kontaktløshet, tvangspreget, repeterende og ritualisert atferd, kan være delsymptom ved schizofreni) [m 2; aut.ismi, -i] {G autos j o") selv} . (aut´ autisticus ‹autistisk› som angår autisme (autismus) . . [1,2; aut.istica, -um] aut(o)- selv [ordst.+(o)] {G autos j o") selv} . (aut´ autoagglutinatio . ‹autoagglutinasjon/autoagglutinering› sammenklebing av røde blodceller pga. antistoffer som finnes i individets eget serum ved noen sykdomstilstander (skjer ved temperaturer under 30 °C); sammenklebing av antigener i partikkelform (f.eks. bakterier, pga. fysikalsk-kjemiske faktorer, uten medvirkning av -es] {G autos antistoffer) [f 3; autoagglutinationis, . . (aut´ j o") selv, L agglutino klebe til} . autochthonus ‹autokton› som ble dannet/oppstod . på funnstedet (f.eks.om blodpropp) [1,2; autochthona, -um] {G autos j o") selv, chthon . . (aut´ (cqwn) ´ jord, mark, land} autocrinus ‹autokrin› om celle som utskiller . hormon/signalsubstans som binder seg til reseptorer på samme celle og påvirker dens funksjon [1,2; autocrina, -um] {G autos j o") selv, . . (aut´ krino . (kr´inw) skille/velge ut, bestemme, avgjøre, (be)dømme} autodigestio selvfordøyelse (om oppløsning . av vev ved at det frigjøres enzymer i vevet, f.eks. i bukspyttkjertelen ved pancreatitis; også .

autointoxicatio i betydningen autolysis, særlig om magesaftens . oppløsning av magesekken etter døden) [f 3; autodigestionis, -es] {G autos j o") selv, L digestio . . . (aut´ fordøyelse, digero fordele, fordøye} . autogamia . ‹autogami› selvbefruktning (forening av to kjerner/kromosommasser som stammer fra samme celle, hos noen protozoer og sopper); selvbestøvning (bestøvning innenfor en og samme blomst) [f 1; autogamiae, -ae] {G autos j o") . . (aut´ selv, gameo (gámo") . (gaméw) ekte, gifte seg, gamos . giftermål, ekteskap} autogenes ‹autogen› selvfrembrakt, selvprodusert, . som stammer fra kroppen selv [3k; -, -, autogenis] . {G autos j o") selv, gennao . (aut´ . (gennáw) avle, føde, danne, genos (géno") slekt, rase, familie, avkom, . opphav, kjønn, gignomai (gígnomai) bli til, dannes, . fødes} autohaemolysis ‹autohemolyse› oppløsning av . egne røde blodceller (skyldes tilstedeværelse av autohemolysin (et autoantistoff) i eget serum) [f 3; autohaemolysis, -es] {G autos j o") selv, haima . . (aut´ . (aima) | blod, lysis . (lúsi") (opp)løsning, lyo . (lúw) løse (opp), løsne} autohaemolyticus ‹autohemolytisk› som angår . autohaemolysis [1,2; autohaemolytica, -um] . . autohypnosis ‹autohypnose› selvhypnose, det å . hypnotisere seg selv [f 3; autohypnosis, -es] {G autos . . (aut´ j o") selv, hypnos ( upno") { søvn} . autoimmunis ‹autoimmun› som . angår/karakteriseres ved immunrespons mot egne molekyler/celler/vev [3i; autoimmunis, -e] {G autos . . (aut´ j o") selv, L immunis fri for, skyldfri, uberørt av, . upåvirkelig, in- ikke, uten, u-, munus plikt, oppgave, . tjeneste, avgift} autoimmunitas ‹autimmunitet› immunrespons . mot kroppens egne stoffer/molekyler (skjer ved svikt i den toleranse immunsystemet har for eget vev og som ble etablert ved en nedregulering/kontroll av autoimmunitet i thymus omkring fødselstidspunktet, forstyrrelse gir autoimmun sykdom, f.eks. diabetes type I, leddgikt (arthritis Sjøgrens syndrom, . rheumatoides), . psoriasis) [f 3; autoimmunitatis, -es] {G autos j o") . . . (aut´ selv, L immunis fri for, uberørt av, skyldfri, in- ikke, . u-, munus plikt, oppgave, tjeneste, avgift} . autoinfectio ‹autoinfeksjon› selvinfeksjon, . infeksjon forårsaket av mikroorganismer som overføres fra et sted i/på kroppen til et annet [f 3; autoinfectionis, -es] {G autos j o") selv, L inficio . . (aut´ . farge, besudle, forgifte, smitte} autoinoculatio ‹autoinokulasjon› innpoding med . mikroorganismer fra et annet sted i/på kroppen [f 3; autoinoculationis, -es] {G autos j o") selv, L in . . (aut´ til, inn i, mot, oculus øye, knopp} . autointoxicatio ‹autointoksikasjon› . selvintoksikasjon, forgiftning forårsaket av stoffer som produseres i kroppen selv (f.eks. ved forstyrrelser i fordøyelse, metabolisme, nyrefunksjon), syn. autotoxicosis [f 3; . autointoxicationis, -es] {G autos j o") selv, L . . (aut´

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 88 av 861)

autologus

intoxico forgifte, in til, inn i, mot, toxicum gift, G . . toxikon . (toxikón) gift, pilgift, toxikos . (toxikó") som angår bue (og pil), toxon (tóxon) bue (og pil)} . autologus ‹autolog› som angår eller stammer fra . samme individ (f.eks. om transplantasjon innen samme individ) [1,2; autologa, -um] {G autos j o") . . (aut´ selv, logos (lógo") ord, tale, uttrykk, beretning, . fortelling, tanke, fornuft, beregning, lego . (légw) legge/ligge, samle, plukke, ordne, velge, si, fortelle, regne} autolysis ‹autolyse› selvoppløsning (nedbrytning . av celler og vev ved hjelp av egne, lysosom-deriverte hydrolytiske enzymer som aktiviseres kort tid etter død pga. acidosen som følger av svikt i oksygentilførselen) [f 3; autolysis, -es] {G autos . . (aut´ j o") selv, lysis . (lúsi") (opp)løsning, lyo . (lu´ w) løse (opp), løsne} automaticus ‹automatisk› av seg selv, selvvirkende, . selvregulerende [1,2; automatica, -um] {G . automatos (aut´ j omato") av seg selv, selvvirkende, autos . . (aut´ j o") selv, maiomai (maíomai) søke/strebe etter} . automatismus ‹automatisme› det at noe foregår . automatisk (om reaksjoner, handlinger og aktiviteter uten medvirkning av vilje og bevissthet, f.eks. ved søvngjengeri, psykomotorisk epilesi, hysteri) [m 2; automat.ismi, -i] {G automatos . (aut´ j omato") av seg selv, selvvirkende, autos j o") . (aut´ selv, maiomai (maíomai) søke/strebe etter} . autonomia . ‹autonomi› selvstendighet, uavhengighet, selvstyre [f 1; autonom.iae, -ae] {G autonomia j ia) uavhengighet, . (autonom´ selvstendighet, autonomos (aut´ j onomo") uavhengig, . selvstendig, autos j o") selv, nomos (nómo") lov, . (aut´ . forordning, vane, nemo (némw) fordele, utdele, . tildele, spre, styre, besitte, oppholde seg, beite, fortære} autonomicus ‹autonom› uavhengig, selvstendig, . selvstyrt [1,2; autonomica, -um] {G autonomos . . (aut´ j onomo") uavhengig, selvstendig, autos j o") . (aut´ selv, nomos (nómo") lov, forordning, vane, nemo . . (némw) fordele, utdele, tildele, spre, styre, besitte, oppholde seg, beite, fortære} autooxydatio ‹autooksidasjon› spontan oksidasjon . ved normal temperatur (fører f.eks. til harskning av fett og oljer), syn. autoxydatio [f 3; autooxydationis, . . -es] {G autos j o") selv, oxys ( ox´ j u") skarp, spiss, sur, . (aut´ . hurtig, rask, akutt} autophagia . ‹autofagi› selvfortæring (det å nedbryte og ernære seg av egen substans, f.eks. at celleelementer brytes ned ved hjelp av lysosomer, en normal prosess i cellenes husholdning); selvbiting (atferdsavvik) [f 1; autophagiae, -ae] {G autos j o") . . (aut´ selv, phagein ' spise, fortære, innta (inf. av . (fagein) esthio j iw))} . (esq´ autophagicus ‹autofagisk› som angår autophagia, . . selvfortærende, selvfordøyende [1,2; autophagica, . -um] {G autos j o") selv, phagein ' spise, . (aut´ . (fagein) fortære, innta (inf. av esthio j iw))} . (esq´

autosuggestio autophobia . ‹autofobi› sykelig redsel for å være alene eller ensom (også i betydningen oversett, ikke elsket) [f 1; autophob.iae, -ae] {G autos j o") selv, . (aut´ phobos (fóbo") redsel, frykt, angst, skrekk, phebomai . . (fébomai) flykte i redsel} autophonia . ‹autofoni› uvanlig sterk oppfattelse av egen stemme og ev. andre kroppslyder (pga. forstyrrelser i ytre øre, mellomøret eller øretrompeten, tuba syn. tympanophonia . auditoria), . . [f 1; autophon.iae, -ae] {G autos j o") selv, phone. . (aut´ (fwn´h) lyd, tone, stemme, tale, språk} autoplastica ‹autoplastikk› plastisk operasjon . hvor skadet/sykt vev erstattes/repareres med vev transplantert fra et annet sted hos samme individ (f.eks. hud, ben) [f 1; autoplasticae, -ae] {G autos . . (aut´ j o") selv, plastikos . (plastikó") formbar, plastisk, plasso (pla´ ssw) forme, danne} . autopodium den del av et ekstremitetsanlegg . under fosterutviklingen som blir til hånd eller fot [n 2; autopodii, -a] {G autos j o") selv, pous . . (aut´ . (poú") fot} autopsia . ‹autopsi› likundersøkelse, liksyn, likåpning, syn. necropsia, [f 1; autops.iae, . obductio . -ae] {G autos j o") selv, opsis (oyi") Ò syn, utseende, . (aut´ . opsomai (oyomai) Ò skal/vil se (futurum av horao J aw) ´ . . (or se)} autoradiographia . ‹autoradiografi› metode der stråling fra radioaktivt materiale i et preparat registreres på en fotografisk plate (ofte er preparatet et histologisk snitt) [f 1; autoradiograph.iae, -ae] {G autos j o") selv, L radius stav, eike, spole/skyttel (i . (aut´ . vev), radius, stråle, G grapho (grafw) ´ tegne, skrive} . autoregulatio ‹autoregulering› selvregulering . (f.eks. opprettholdelse av adekvat blodgjennomstrømning i et vev/organ tilpasset behovet og uavhengig av endringer i blodtrykket) [f 3; autoregulationis, -es] {G autos j o") selv, L rego . . (aut´ . rette, styre, lede, veilede} autositus ‹autositt› den største og mest normale . av usymmetriske siamesiske tvillinger som den andre/minste (parasitus) er festet til og avhengig av . [m 2; autos.iti, -i] {G autos j o") selv, sitos ' . (aut´ . (sito") korn, mat, brød} autosoma ‹autosom› kromosom som ikke er . et kjønnskromosom (22 par autosomer hos mennesker) [n 3; autosomatis, -a] {G autos j o") . . (aut´ selv, soma (swma) ' kropp, legeme} . autosomalis ‹autosomal› som angår autosoma [3i; . . autosomalis, -e] . autosuggestio ‹autosuggesjon› selvsuggesjon . (ukritisk akseptering av idé skapt hos individet selv; mental selvpåvirkning med effekt på egne tanker, atferd og kroppslige funksjoner) [f 3; autosuggestionis, -es] {G autos j o") selv, L suggero . . (aut´ . legge under/til, påvirke, spille en et puss, sub under, inn under, henimot, gero . bære, frembringe, utføre, lede, oppføre seg}

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 89 av 861)

autotomia

autotomia . ‹autotomi› selvspalting, selvfraspalting (av kroppsdel hos noen dyr, for å kvitte seg med skadet kroppsdel eller for å unnslippe angrep, ofte kombinert med regenerasjonsevne, f.eks. halen hos øgler og klo hos krabber) [f 1; autotom.iae, -ae] {G autos j o") selv, tome. (tom´h) snitt, skjæring, temno . (aut´ . (témnw) skjære} autotopagnosia . ‹autotopagnosi› manglende evne til å lokalisere, gjenkjenne eller identifisere ulike kroppsdeler (skyldes skade i hjernens parietallapp) [f 1; autotopagnos.iae, -ae] {G autos j o") selv, . (aut´ topos (tópo") sted, område, plass, plassering, agnosia . . (agnws´ j ia) uvitenhet, agnos j w") ´ ukjent, uvitende, . (agn a- (a-) j ikke, uten, u-, gnosis ' kunnskap, . (gnwsi") kjennskap,viten, innsikt, erkjennelse, oppfattelse, gignosko (gignwskw) ´ erkjenne, oppfatte, vite, kunne, . forstå, undersøke} autotoxicosis ‹autotoksikose› forgiftning . forårsaket av stoffer som produseres i kroppen selv (f.eks. ved forstyrrelser i fordøyelse, metabolisme, nyrefunksjon), syn. autointoxicatio . [f 3; autotoxicosis, -es] {G autos j o") selv, toxikon . . (aut´ . (toxikón) gift, pilgift, toxikos . (toxikó") som angår bue (og pil), toxon (tóxon) bue (og pil)} . autotoxicus ‹autotoksisk› som produseres i og er . giftig for egen kropp [1,2; autotoxica, -um] . autotransfusio ‹autotransfusjon› blodoverføring . med pasientens eget blod (tappet på et tidligere tidspunkt) [f 3; autotransfusionis, -es] {G autos . . (aut´ j o") selv, L transfusio overhelling, overføring, . transfundo helle/øse over, overføre} . autotransplantatio ‹autotransplantasjon› . kirurgisk overføring av vev fra ett sted til et annet i samme individ (f.eks. hud, ben) [f 3; autotransplantationis, -es] {G autos j o") selv, L . . (aut´ transplanto omplante, flytte, trans på den andre siden . av, gjennom, over, planto plante, planta stikling, . . skudd, ung plante} autotrophicus ‹autotrofisk/autotrof› . selvernærende, selvopprettholdende (om planter, alger og noen bakterier som syntetiserer komplekse organiske forbindelser fra karbondioksid, inorganiske salter og vann med energi fra fotosyntese eller kjemosyntese, dvs. ved oksidasjon) [1,2; autotrophica, -um] {G autos j o") selv, trophe. . . (aut´ (trof´h) ernæring, føde, oppfostring, livsvilkår, trepho (tréfw) ernære, oppfostre} . autovaccinum ‹autovaksine› vaksine fremstilt på . grunnlag av pasientens egne bakterier (ved kroniske eller gjentatte infeksjoner) [n 2; autovacc.ini, -a] {G autos j o") selv, egen, L vaccinus som angår ku, . (aut´ . vacca ku} . autoxydatio ‹autoksidasjon› (se autooxydatio) . . autumnalis ‹autumnal› som angår høsten . (autumnus), høstlig [3i; autumnalis, -e] . . autumnus høst [m 2; autumni, -i] . . aux- økning, vekst, forstørrelse [ordst.] {G auxesis/a uxe Ò uxh) Ò økning, vekst, . . (auxhsi"/a forstørrelse, auxo/aux ano Ò uxj anw) ´ øke, vokse} . . (auxw/a

avus auxesis ‹auksese› økning, vekst, forstørrelse [f 3; . auxesis, -es] {G auxesis/a uxe Ò uxh) Ò økning, . . . (auxhsi"/a vekst, forstørrelse, auxo/aux ano Ò uxj anw) ´ øke, . . (auxw/a vokse} auxiliaris ‹auksiliær› støttende, hjelpende [3i; . auxiliaris, -e] {L auxilium hjelp, bistand, støtte, augeo . . . (få til å) øke, vokse, berømme, berike, hjelpe} auxiliatus hjelp, bistand, støtte [m 4; auxiliatus, . . -us] {L auxilior hjelpe, bistå, auxilium hjelp, bistand, . . støtte, augeo (få til å) øke, vokse, berømme, berike, . hjelpe} auxilium hjelp, bistand, støtte [n 2; aux.ilii, -a] {L . augeo (få til å) øke, vokse, berømme, berike, hjelpe} . avascularis ‹avaskulær› som mangler blodårer, . uten blodårer, syn. nonvasculosus [3i; avascularis, . . -e] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, L vasculum lite kar, vas . kar} avena havre, strå, rørfløyte [f 1; avenae, -ae] . . Avena havre, planteslekt i gressfamilien . Poaceae (gressordenen Poales . . ← klasse Liliopsida/Monoc otidae enfrøbladete . . blomsterplanter ← rekke Tracheophyta karplanter, . ev. Magnoliophyta dekkfrøete blomsterplanter ← . rike Plantae planter; 21/129 arter,viktigste dyrkede . arter er først og fremst A. sativa, dernest A. . byzantina) [f 1; Avenae, -ae] {L avena . . . havre} aversio ‹aversjon› det å vende bort, motvilje, avsky . [f 3; aversionis, -es] {L averto . . vende bort/fra} aversus bortvendt [1,2; aversa, -um] {L averto . . . vende bort/fra} aviarius ‹aviær› som angår fugl (avis) [1,2; aviaria, . . . -um] av.icula liten fugl [f 1; av.iculae, -ae] {L avis fugl} . avicularis ‹avikulær› som angår (liten) fugl . (avicula) [3i; avicularis, -e] . . av.iditas ‹aviditet› lyst, begjær, trang (f.eks. om styrken i bindingen mellom et antigen og et antistoff; om en syres relative styrke i forhold til en base) [f 3; aviditatis, -es] {L avidus lysten, begjærlig, . . ivrig, aveo ønske, begjære} . avidus lysten, begjærlig, ivrig [1,2; avida, -um] {L . . aveo ønske, begjære} . avirulentus ‹avirulent› som ikke er . sykdomsfremkallende (særlig om bakterier og virus) [1,2; avirulenta, -um] {G a- (a-) j ikke, uten, . u-, L virulentus giftig, virus gift, slim, stank} . . avis fugl [f 3; avis, -es] . . avitaminosis ‹avitaminose› . vitaminmangelsykdom [f 3; avitaminosis, -es] . {G a- (a-) j ikke, uten, u-, L vita . liv, ammonia . ammoniakk, sal ammoniacus Ammon-salt, dvs. salt . fra gjødselhaugen ved guden Ammons tempel i Libya} avulsio ‹avulsjon› løsrivelse, avriving (f.eks. av . kroppsdel) [f 3; avulsionis, -es] {L avello . . rykke/rive løs} avus bestefar, forfar [m 2; avi, . . -i]

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

T YPE-IT AS, 13.11.2017 ORDRE: 41997 (s . 90 av 861)

axanthopsia

axanthopsia . ‹aksantopsi› gulblindhet, manglende evne til å oppfatte gulfarge [f 1; axanthops.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, xanthos . (xanqó") gul, opsis . (oyi") Ò syn, utseende, opsomai (oyomai) Ò skal/vil se . (futurum av horao J aw) se)} . (or´ axialis ‹aksial› som angår akse (axis); som angår . . andre halsvirvel (axis) [3i; axialis, -e] . . ax.illa ‹aksille› armhule [f 1; ax.illae, -ae] {L ala . vinge, armhule, skulder} axillaris ‹aksillær› som angår armhulen (axilla) . . [3i; axillaris, -e] . axioma ‹aksiom› grunnsetning som ikke krever . bevis, selvinnlysende påstand [n 3; axiomatis, -a] . {G axioma (ax´ j iwma) heder, verdighet, selvinnlysende . påstand, axioo j ow) anse verdig, mene, axios . (axi´ . (axio") Ò verdig, likeverdig} axis ‹akse› nest øverste halsvirvel (andre halsvirvel) . [m 3; axis, -es] {G axon (axwn) Ò akse, ago Ò lede, . . . (agw) føre, bringe, bære, veie} ax(o)- ‹aks(o)-› akse, akson [ordst.+(o)] {G axon . (axwn) Ò akse, ago Ò lede, føre, bringe, bære, veie} . (agw) axoaxonalis ‹aksoaksonal› som angår to aksoner (se . axon) (om synapse mellom dem), syn. axoaxonicus . . [3i; axoaxonalis, -e] . axoaxonicus ‹aksoaksonisk› syn. axoaxonalis [1,2; . . axoaxonica, -um] axodendriticus ‹aksodendrittisk› som angår akson . (axon) og dendritt (dentritum) (om synapse mellom . . dem) [1,2; axodendritica, -um] . axolemma ‹aksolemma› aksonets cellemembran . [n 3; axolemmatis, -a] {G axon (axwn) Ò akse, ago Ò . . . (agw) lede, føre, bringe, bære,veie, lemma (lémma) skall, . skinn, lepo . (lépw) skrelle} axolysis ‹aksolyse› degenerasjon/oppløsning av en . nervecelles akson (axon) [f 3; axolysis, -es] {G axon . . . (axwn) Ò akse, ago Ò lede, føre, bringe, bære, veie, . (agw) lysis . (lúsi") (opp)løsning, lyo . (lúw) løse (opp), løsne} axon ‹akson› nervecelleutløper som leder impulser . bort fra nervecellens cellelegeme, nervecellens fraførende nerveutløper, syn. neuraxon [n 3; axonis, . . -a; og m 3; axonis, -es] {G axon (axwn) Ò akse, ago Ò . . . (agw) lede, føre, bringe, bære,veie} axonalis ‹aksonal› som angår akson (axon) [3i; . . axonalis, -e] . axonema ‹aksonema› skjelett av mikrotubuli . (se microtubulus) i flimmerhår (cilium) og . . i piskehår/svepetråd (flagellum) (består av . mikrotubuli ordnet i ni perifere dubletter og et sentralt par, i ubevegelige cilier mangler det sentrale paret) [n 3; axonematis, -a] {G axon (axwn) Ò akse, ago . . . (agw) Ò lede, føre, bringe, bære, veie, nema (nhma) ' tråd} . axonicus ‹aksonisk› som angår akson (axon) [1,2; . . axonica, -um] . axon(o)- ‹akson(o)-› (se ax(o)-) axonotmesis ‹aksonotmese› nerveskade med . brudd på nervefibre men bibehold av omgivende bindevev og schwannske celler (nervefibrene perifert for lesjonen vil degenerere, men regenerasjon kan skje ved perifer vekst av de

azymia sentrale/proksimale nervefibrene, ca. 1–2 mm per dag) [f 3; axonotmesis, -es] {G axon (axwn) Ò akse, ago . . . (agw) Ò lede, føre, bringe, bære, veie, tmesis ' . (tmhsi") skjæring, snitt, temno (témnw) skjære} . axoplasma ‹aksoplasma› cytoplasma i nervecellens . akson (axon) [n 3; axoplasmatis, -a] {G axon (axwn) Ò . . . akse, ago Ò lede, føre, bringe, bære, veie, plasma . (agw) . (plasma) ´ det formede, plasso (plassw) ´ forme, danne} . axopodium ‹aksopodium› halvpermanent . cytoplasmautbuktning med sentralt plassert bunt med mikrotubuli (se microtubulus) (hos noen . -a] {G axon (axwn) Ò akse, protozoer) [n 2; axopodii, . . ago Ò lede, føre, bringe, bære, veie, pous . (agw) . (poú") fot} axosomaticus ‹aksosomatisk› som angår akson . (axon) og nervecelles cellelegeme (om synapse . mellom dem) [1,2; axosomatica, -um] {G axon . . (axwn) Ò akse, ago Ò lede, føre, bringe, bære, veie, . (agw) soma (swma) ' kropp, legeme} . axovascularis ‹aksovaskulær› som angår akson . (axon) og blodåre [3i; axovascularis, -e] {G axon . . . (axwn) Ò akse, ago Ò lede, føre, bringe, bære, veie, . (agw) L vasculum lite kar, vas kar} . azoospermia . ‹azoospermi› mangel på sædceller i sæden [f 1; azoosperm.iae, -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, zoos . (zwó") levende, zao . (za´ w) leve, sperma . (spérma) sæd, frø, kim, opphav} azotaemia . ‹azotemi› økt innhold av urinstoff eller andre nitrogenholdige forbindelser i blodet [f 1; azotaem.iae, -ae] {F azote nitrogen, G a- (a-) j ikke, uten, u-, zoe. (zw´h) liv, zao ´ leve, haima (aima) | . (zaw) . blod} azotorrhoea . ‹azotoré› økt tap av nitrogenholdige forbindelser i avføringen [f 1; azotorrhoeae, -ae] {F . azote nitrogen, G a- (a-) j ikke, uten, u-, zoe. (zw´h) liv, zao ´ leve, rhoe. (ro´ J h) strøm, elv, flod, rheo . (zaw) . (réJ w) strømme, flyte} azoturia . ‹azoturi› økt innhold av urinstoff eller andre nitogenholdige forbindelser i urinen [f 1; azoturiae, -ae] {F azote nitrogen, G a- (a-) j ikke, uten, . u-, zoe. (zw´h) liv, zao (ouron) \ urin} . (za´ w) leve, ouron . azurophilia . ‹asurofili› affinitet for asurblått; tilstedeværelse i blodet av celler med korn som farges med asurblått [f 1; azurophiliae, -ae] {F azur . himmelblå farge, A lazaward lasurstein(farge), G philia . (filía) kjærlighet, vennskap, phileo . (filéw) elske, like, philos . (fílo") kjær, elsket; venn} azurophilus ‹asurofil› som farges med asurblått . (basisk anilin-fargestoff, brukes til å farge celler og vev i histologiske preparater) [1,2; azurophila, -um] . {F azur blått, A lazaward lasurstein(farge), G phileo . (filéw) elske, like, philos . (fílo") kjær, elsket; venn} azygos uparet [1,2; azygos, -on] {G azygos (azugo") Ò . . . ugift, uparet, a- (a-) j ikke, uten, u-, zygon . (zugón) åk, tverrstang, par, zeugnymi (zeúgnumi) binde sammen, . forene} azymia . ‹azymi› mangel på enzym [f 1; azymiae, . -ae] {G a- (a-) j ikke, uten, u-, zyme (zúmh) surdeig, zeo . . (zéw) koke, syde}