110 kapittel 5 omtales eksempler på lyrikk og ulike barne- og ungdomsromaner. Størst vekt er imidlertid lagt på å omtale sammensatte (multimodale) tekster, og her framheves betydningen av det visuelle og av samspillet mellom verbaltekst og bilder. Disse tekstene løftes fram fordi jeg mener de er særlig fruktbare å bruke i flerspråklige klasserom. Skjønnlitterære tekster har mulighet til å berøre oss og kommunisere med leseren på flere plan enn det rent intellektuelle, sansene våre kan aktiveres i møte med tekstene. Dette kan skje når vi hører en tekst lest høyt eller sitter alene og leser en bok. Men i skolen kan bruk av estetiske arbeidsformer legge særlig til rette for at elevenes sanser aktiveres i møte med teksten. Med dette menes for eksempel at elevene får leve seg inn i tekstuniverset ved å tegne, dramatisere eller på andre måter forme det fysisk. Det kan også innebære arbeidsformer som gjør at elevene får granske og undre seg over ordene eller studere formspråket i bilder som er brukt. Elevene kan få bearbeide sanseinntrykkene ved å lage egne bildebøker eller andre tekster som respons på lesingen. I kapittelet vil flere av disse eksemplene bli berørt. Kapittelet tar først opp skjønnlitteraturens muligheter som utgangspunkt for språkstimulerende samtaler og beskriver noen kjennetegn ved en god litteratursamtale. Betydningen av arbeid med førlesing blir deretter understreket, og det gis råd om hvordan læreren kan hjelpe elever å tre inn i et fiktivt univers. Jeg ser deretter på ulike begrunnelser for å lese litteratur i flerspråklige klasserom og tar opp hvor viktig det er å finne lesestoff som utfordrer elevene der de er i sin kognitive utvikling. Til slutt beskrives et konkret arbeid med å lese og lage bildebok i en innføringsklasse. Mange av de didaktiske eksemplene i kapittelet handler om bruk av skjønnlitteratur i klasserom der det er andrespråkselever med begrensede eller mangelfulle norskkunnskaper, men kapittelet tar også opp litteratur som egner seg til bruk i klasserom der det er flerspråklige elever med aldersadekvate norskkunnskaper.
Språkutviklende litteraturmøter Skjønnlitteratur kan gi leseren mulighet til å møte og lære nye ord i en meningsfull sammenheng. Dette vel og merke dersom antall ukjente ord ikke blir for overveldende, og tekstens univers gir mening for leseren. (Les mer om betydningen av bakgrunnskunnskap i kap. 8.) Ord opptrer imidlertid ikke som enkeltstående ord, men introduseres i sammenhenger som kan hjelpe leseren
100888 GRMAT Med spraaklige minoriteter i klassen 190301.indd 110
08/05/2019 16:35