Kapittel 1
Minoritetselevene, språket og skolen Elisabeth Selj1 Et av de viktigste samfunnsspørsmålene i vår tid er hvordan vi skal kunne ivareta det språklige og kulturelle mangfoldet i dagens skole slik at alle elever får likeverdige muligheter til utvikling og læring. Deler av Norge har vært flerspråklige og flerkulturelle så langt tilbake som vi vet noe om (Bull & Lindgren, 2009). Men i tidligere perioder førte staten en streng fornorskingspolitikk, og både enkeltmennesker, familier og hele grupper, som jøder og skogfinner, mistet språket sitt, og mange fornektet sin identitet (Erke & Høgmo, 1986). Tallmessig gikk det verst ut over dem som snakket samisk. I dag er samisk et av de offisielle språkene i landet og er sikret plass i skoleverket. Tre andre språk som har vært lenge i Norge, nemlig romani, romanes og kvensk, har fått status som nasjonale minoritetsspråk, ikke «innvandrerspråk», og har oppnådd et visst vern. I de siste tiårene har det norske samfunnet mer generelt blitt preget av kulturelt og språklig mangfold og av mennesker med bakgrunn fra alle verdensdeler. Av de rundt 630 000 grunnskoleelevene i Norge i 2016 hadde rundt 96 000 innvandrerbakgrunn, det vil si at de selv hadde innvandret eller var født i landet med to innvandrete foreldre (Utdanningsdirektoratet, 2016). I Oslo utgjorde dette rundt en tredjedel av alle elevene. Dette har endret forutsetningene for skoleopplæringen på en gjennomgripende måte. I denne boka drøftes språklige og faglige utfordringer knyttet til opplæringen av elever med innvandrerbakgrunn. Et mål er å formidle kunnskaper som lærere
1
Inger Lindberg var medforfatter av den første versjonen av dette kapittelet i førsteutgaven av boka (2004).
100888 GRMAT Med spraaklige minoriteter i klassen 190301.indd 11
08/05/2019 16:35