38
1 Finanspolitikken er regjeringens og Stortingets beslutninger om skattesatser og utgifts nivåer gjennom statsbudsjettet, som påvirker utviklingen i økonomien.
Handlingsregelen sier at statens inntekter fra oljesektoren i sin helhet skal plasseres i Statens pensjonsfond utland.
DEL 1 BYGGEKLOSSER
det billigere å låne, og dermed vil husholdningene øke sitt forbruk, og bedriftene vil investere mer. Dermed øker samlet etterspørsel, slik at BNP vokser raskere. Finanspolitikken er regjeringens og Stortingets beslutninger om skattesatser og utgiftsnivåer gjennom statsbudsjettet, som påvirker utviklingen i økonomien. Dersom myndighetene kjøper mer varer og tjenester over statsbudsjettet, eller om de reduserer skattene slik at private husholdninger kan øke sitt forbruk, øker samlet etterspørsel i økonomien. Vanligvis vil det føre til økt vekst i økonomien. En slik politikk kalles gjerne for ekspansiv finanspolitikk og kan være egnet dersom økonomien er i en lavkonjunktur med høy arbeidsledighet. Motsatt, dersom myndighetene strammer til på budsjettet ved å redusere kjøp av varer og tjenester eller øke skattene, vil samlet etterspørsel reduseres, og veksten i økonomien vil dempes. En slik politikk kalles gjerne kontraktiv. Siden 2001 har den såkalte handlingsregelen vært retningsgivende for finanspolitikken i Norge. Handlingsregelen sier at statens inntekter fra oljesektoren i sin helhet skal plasseres i Statens pensjonsfond utland. Hvert år kan man bruke en viss andel av kapitalen i Statens pensjonsfond utland, og dette er om lag 3–4 prosent. Se nærmere drøfting i kapittel 12. Penge- og finanspolitikk blir av og til omtalt som stabiliseringspolitikk, fordi disse politikkområdene brukes til å stabilisere utviklingen i økonomien. Også andre politikkområder kan ha stor betydning for makroøkonomien. I arbeids markedspolitikken har nivået på arbeidsledighetstrygden betydning for arbeidsledigheten, og utformingen av stillingsvernet er viktig for hvordan sysselsettingen varierer over konjunkturene. Struktur- og næringspolitikken har som formål å få økonomien til å virke bedre, blant annet ved å sørge for effektiv konkurranse mellom bedriftene og stimulere til nyetableringer. Inntektspolitikken og det inntektspolitiske samarbeidet mellom regjeringen og partene i arbeidslivet tar sikte på å bidra til moderat lønns- og prisvekst gjennom koordinering i lønnsdannelsen. Også forsknings- og utdannings polititikken er viktig, blant annet for å styrke teknologiutviklingen og ikke minst for å sørge for en kvalifisert og velfungerende arbeidsstyrke. Dette kan føre til høyere økonomisk vekst på lengre sikt.
1.4
De tre hovedmarkedene
For å få en oversikt over hvordan økonomien som helhet fungerer, er det ofte nyttig å neglisjere detaljene og rette oppmerksomheten mot de store linjene. Figur 1.12 viser en forenklet skisse av samspillet mellom de tre hovedmarkedene i økonomien, som er produktmarkedet, finansmarkedet og arbeidsmarkedet.
Makrookonomi Book.indb 38
2016-02-12 14:27:44