lokalsamfunn i perspektiv
Kapittel 1
Lokalsamfunn i perspektiv Marit S. Haugen og Mariann Villa1 Hva er et lokalsamfunn og hvilken rolle spiller lokalsamfunnet for felles skap, identitet, kultur og lokal utvikling i dag? Hvilken betydning har organisasjoner og institusjoner for å skape og reprodusere lokalsamfunnet, og hvordan påvirkes lokalsamfunn av globalisering og ulike former for mobilitet? Dette er noen av spørsmålene som belyses i denne boka, gjennom et mangfold av tilnærminger til forskning på og i lokalsamfunn og hvordan lokalsamfunn kan forstås teoretisk og empirisk. Begrep som «den nye bygda» og «flytende bygdebilder» er brukt for å illustrere at norske lokalsamfunn er mangfoldige og i endring, og at hverdagslivet i bygd og by blir stadig mer likt (Almås mfl. 2008). Hompland (2011:33) har beskrevet disse endringene som en «nasjonal homogenisering» og «lokal heterogenisering»: Lokalsamfunn veves inn i et nasjonalt kultur- og forbruksmønster, samtidig som det innenfor hvert lokalsamfunn finnes subkulturer med hver sine uttrykk og tilhørigheter. En konsekvens av dette kan være at det er vanskeligere å identifisere hva som skiller ulike lokalsamfunn fra hverandre, og hva som utgjør et lokalsamfunn. Én inngang til å avgrense lokalsamfunn kan være å forutsette at det i et lokalsamfunn er en form for bevissthet om at man faktisk utgjør et lokalsamfunn, eller det som Almås (1985a) har kalt «vi-kjensle». Med dette utgangspunktet kan lokalsamfunn finnes både i distriktene, i mer bymessige strøk og i storbyene.
17
106681 GRMAT Lokalsamfunn 170101.indd 17
18/11/2016 12:21
kapittel 1
Hva er et lokalsamfunn, og hvordan kan det forstås? Begrepet lokalsamfunn defineres og brukes på ulike måter og i ulike sammenhenger, og ofte i forbindelse med områder eller samfunn under kommunenivå, for eksempel bydeler, tettsteder, bygder eller grender. I dagligtalen brukes gjerne begrepet lokalsamfunn om små samfunn der «alle kjenner alle». I Store norske leksikon beskrives lokalsamfunn «som betegnelse for sted og sosialt miljø innenfor et mindre område» (Kjølsrød 2014). I et samfunnsvitenskapelig perspektiv spesifiseres flere kjennetegn ved et lokalsamfunn. Aarsæther (2014) viser til at et lokalsamfunn er et geografisk avgrenset område der fysisk nærhet gir samhandling, og at felles opplevde oppgaver eller problem bidrar til å skape lokale institusjoner (administrative eller frivillige organisasjoner). Kriterier for om et område kan karakteriseres som et lokalsamfunn er med andre ord gjerne knyttet til samhandling mellom personer som føler tilhørighet til området og som har felles problemforståelse og felles forpliktelser. Dette innebærer at innbyggerne har en viss oversikt over hverandre og angår hverandre på forskjellig vis. Slik er forståelsen av lokalsamfunn forbundet med strukturelle og sosiokulturelle dimensjoner knyttet til størrelse, sosial samhandling og tilhørighet. Innholdet i et lokalsamfunn defineres gjerne ved hjelp av begreper om sosiale nettverk, samhandling, fellesskap, identitet, holdninger og verdier. I forståelsen av lokalsamfunn kan det ligge en «romantisk» forestilling om det stabile, tette fellesskapet som kan overse interessekonflikter, uensartethet, sosial ulikhet og makt på ulike nivå. Samtidig som konflikter kan identifiseres i lokalsamfunnet (eksempelvis knyttet til ressursbruk eller utviklingsstrategier), kan lokalsamfunnet i møte med storsamfunnet framstå som forent i felles problemforståelse, som i kamp for å beholde den lokale skolen, få bygget en ny vei, eller i motstand mot noe som oppfattes å være en felles, ytre trussel. Kjennetegn ved ulike samfunn har alltid opptatt samfunnsforskere, og derfor har en også vært opptatt av hva som karakteriserer utviklingen i ulike lokalsamfunn og hvilke sosiale, kulturelle og økonomiske konsekvenser det får. Lokalsamfunnet som forskningsområde kan spores tilbake til de tidlige sosiologene som var opptatt av hva som skjedde med de 18
106681 GRMAT Lokalsamfunn 170101.indd 18
18/11/2016 12:21
lokalsamfunn i perspektiv
sosiale fellesskapene i overgangen fra tradisjonelle samfunn til moderne industrisamfunn. I dette lå også en bekymring for hva som gikk tapt i denne overgangen. Tönnies (1957[1887]) beskrev det tradisjonelle samfunnet som et fellesskap der sosiale relasjoner var preget av solidaritet og samhold (Gemeinschaft), i motsetning til det moderne bysamfunnets mer forretningsmessige relasjoner og svakere sosiale bånd (Gesellschaft). En vanlig oppfatning var at urbanisering var en trussel mot de etablerte formene for sosiale relasjoner og sosial kontroll som karakteriserte det tradisjonelle før-industrielle samfunnet. Det tradisjonelle lokalsamfunnet kom til å framstå som et ideal med tette og nære relasjoner mellom «hele personer» med solidaritet, trygghet og tilhørighet som viktige elementer, mens sosiale relasjoner i urbane lokalsamfunn ble forstått som overflatiske og formaliserte (Schiefloe 1990). Forståelsen av rurale og urbane lokalsamfunn som vesensforskjellige har også bidratt til en forestilling om rurale lokalsamfunn som umoderne og stillestående, hvor konformitetskrav og sosial kontroll begrenset den individuelle friheten for det moderne mennesket. Thuen og Wadel (1978) gjør et skille mellom lokalsamfunn og lokale samfunn. Med lokale samfunn beskrives det romlige av varierende omfang, uten at dette sier noe nærmere om medlemmenes forhold til enheten. De argumenterer for at lokalsamfunnsforskning må ha basis i generell samhandlingsteori; en må begynne studien med å isolere sentrale aktører/ beslutningsenheter, samhandlingsformer og verdier i og utenfor det lokale samfunnet, og gjennom det finne hva som genererer det lokale samfunnet. Ifølge Thuen og Wadel vil det innebære at lokale samfunn i form av bygder, småbyer eller større byer må analyseres ut fra et enhetlig perspektiv, ikke ut fra en forhåndsbestemt normativ eller kvalitativ definisjon av hva et lokalsamfunn er (op. cit. 1978). Lokalsamfunnsbegrepet har, ifølge Thuen (1997), vært gjenstand for en form for essensialisering – og kanskje mer i offentlig debatt enn i faglitteraturen. Med det mener han at man har tilskrevet lokalsamfunnet visse tidløse og kontekstuavhengige kvaliteter, gjerne med idealisert og nostalgisk preg. Thuen hevder at det også er gjort til et normativt begrep ved å knytte visse politiske verdier og en viss samfunnsformasjon til det. En annen kritikk av lokalsamfunnsbegrepet og –forskningen peker på 19
106681 GRMAT Lokalsamfunn 170101.indd 19
18/11/2016 12:21
lokalsamfunn i perspektiv
Ulike tilnærminger til lokalsamfunn Denne boka tar opp problemstillinger knyttet til lokalsamfunn både i rurale og i urbane områder. I de enkelte kapitlene diskuteres blant annet utfordringer og muligheter dagens lokalsamfunn står overfor med en mer heterogen befolkning, større kulturelt mangfold, sentralisering og endringer i næringsliv og tjenestetilbud. Kapitlene diskuterer ulike lokalsamfunns betydning for ulike personer og personers mulighet for å ha tilknytning og tilhørighet til flere lokalsamfunn. Redaktørene har bevisst unngått å lansere én definisjon av lokalsamfunn med to streker under, men leserne vil finne ulike tilnærminger til og definisjoner av lokalsamfunn i de forskjellige kapitlene i denne boka. Flere av kapitlene diskuterer hvordan lokalsamfunn kan forstås i lys av ulike fagtradisjoner og teoretiske tilnærminger. Berg diskuterer i kapittel 2 forholdet mellom mennesker og steder, og hennes tema er lokalsamfunn som bosted. Ved hjelp av stedsteori diskuterer hun hvordan vi kan forstå menneskers tilknytning og tilhørighet til lokalsamfunn. Berg argumenterer for at lokalsamfunn som bosted kan forstås langs mange dimensjoner, og drøfter betydningen av sosiale relasjoner, materialitet, fortid, minner og følelser. Hvem vi selv forstår at vi er, og hvem andre forstår at vi er, med andre ord vår identitet, er uløselig knyttet til steder. Derfor er lokalsamfunn som bosted viktig for oss. Med utgangspunkt i lokalsamfunn som antropologisk begrep i en norsk kontekst, drøfter Bringslid i kapittel 3 en faghistorisk utvikling og spør om kritikken av lokalsamfunnsbegrepet er i stand til å ta vare på det lokale, i en situasjon der det lokale i stadig større grad må forstås i en global sammenheng. Forfatteren tar utgangspunkt i forholdet mellom samfunnsvitere og samfunnet som blir studert, og argumenterer for et åpent og bevisst forhold til modellene som brukes. Hun argumenterer for at lokalsamfunn som sosiologisk og sosialantropologisk begrep har en tydelig forankring i vestlig kultur, og at begrepet lokalsamfunn med fordel kan ses i sammenheng med andre kulturers samfunnsmessige oppfatninger og praksis. Gjennom en studie av husmorlaget, bedehusforeninga og grendelaget i et vestnorsk lokalsamfunn viser hun hvordan lokale fellesskap og praksiser utfordres av overlokale målsettinger. 23
106681 GRMAT Lokalsamfunn 170101.indd 23
18/11/2016 12:21
kapittel 1
I kapittel 4 analyserer Gerrard betydningen av et lokalsamfunns forbindelser til verden utenfor. Hun bruker fiskeværet Skarsvåg i Nordkapp kommune som empirisk utgangspunkt, og hun viser hvordan fiskeværets eksterne forbindelser har endret seg fra 1970-tallet og til i dag. I analysen av fiskeværet på 1970-tallet anvendes den norske antropologen Reidar Grønhaugs feltbegrep. I analysen av dagens situasjon står de mer geografisk inspirerte begrepene translokalitet og translokale fenomener og prosesser sentralt. På denne måten bidrar kapitlet til innsikt i samfunnsmessige så vel som i analytiske endringer og forståelser av lokalsamfunn. Hvordan skal lokalsamfunnets innbyggere identifisere seg med stedet? Hvordan ønsker dagens innbyggere at lokalsamfunnet skal være og utvikle seg? Hva er et attraktivt lokalsamfunn – og for hvem? Dette er spørsmål Lysgård og Cruickshank tar opp i kapittel 5. De viser gjennom en analyse av attraktivitetsdiskurser gjennomført i fire lokalsamfunn at det eksisterer ulike oppfatninger av og forestillinger om hva et lokalsamfunn er og bør være i lokalsamfunnets egen befolkning. De identifiserer to diskurser: bostedsdiskursen og autonomidiskursen. I bostedsdiskursen fokuseres det primært på lokalsamfunnet som bosted, sted for rekreasjon, sosial omgang og konsum, mens i autonomidiskursen fokuseres det på stedet som en autonom geografisk konstruksjon, der lokalsamfunnet er delvis autonomt både kulturelt og økonomisk. Det faktum at forestillinger om hva som er attraktive lokalsamfunn varierer, reiser utfordringer for den videre utviklingen av lokalsamfunnene. Forfatterne argumenterer for at diskursiv kunnskap som fremviser kampen mellom ulike oppfatninger er nyttig i lokalsamfunnsutviklingsprosesser. Follo har en alternativ inngang til å analysere begrepet lokalsamfunn og hva som gjør noe til lokalsamfunn. I kapittel 6 diskuterer hun ved hjelp av introspeksjon sin egen forståelse av lokalsamfunn. Follo viser hvordan svarene kan søkes ved å granske forskjellige fenomen, eksempelvis bygd, lørdagsfest og bønders praksisfellesskap, fenomen som i ulik grad er lett å forstå som lokalsamfunn. Forfatteren analyserer egne idéer og forståelser om de aktuelle fenomenene. Teoretisk orienterer kapitlet seg mot kognisjon, det vil si tankeapparatet, og bygger på Roschs (1978) teori om kategorisering. Analysen viser at fenomenene som granskes har ulike attributter, og ifølge Follo er det ni slike egenskaper som er vesentlig for om et fenomen 24
106681 GRMAT Lokalsamfunn 170101.indd 24
18/11/2016 12:21
lokalsamfunn i perspektiv
oppfattes som et lokalsamfunn. Kapitlets underliggende budskap er at forskere må kjenne begrensningene ved eget tankeapparat.
Lokalsamfunn og lokale institusjoner Lokale institusjoner skaper rammer omkring sosialt liv i lokalsamfunnet. De har betydning for samhandling og identitet, og kan utgjøre en viktig del av folks hverdagsliv i lokalsamfunnet. Symboler og representasjoner er viktige i forståelsen av lokalsamfunn. Lokalsamfunnet representerer de nære ting, det er stedet der vi bor og der vi utformer våre hverdagsliv. Betydningen av felles institusjoner som grunnlag for lokalsamfunnets eksistens drøftes i flere av kapitlene. Dersom institusjoner som tradisjonelt har fungert som sosiale møteplasser for lokalbefolkningen forsvinner, vil lokalsamfunnet da tappes for funksjoner og miste sin betydning for innbyggerne? Er det slik at minner og fortellinger om lokalsamfunnet bidrar til å holde liv i lokalsamfunnet, eller må lokalsamfunnet stadig fornyes gjennom etablering av nye fellesskapsarenaer der gamle forsvinner? Aarsæther diskuterer i kapittel 7 hvordan institusjonenes betydning for lokalsamfunnet endres over tid og slik bidrar til å holde liv i lokalsamfunnet. Han starter med en undring over lokalsamfunnets vedvarende aktualitet, på bakgrunn av at mange av de institusjonene som tidligere støttet opp under lokalsamfunnet er svekket eller borte. En videreføring av lokalsamfunn i dagens situasjon kan ifølge Aarsæther forklares gjennom ordninger som småkommuner, bydelsorganisering, Lokal agenda 21-inspirerte aktiviteter (bærekraftig utvikling i norske kommuner), foreldre-skole-samarbeid og gjennom faglige og ideologiske debatter knyttet opp mot motstand mot sentralisering. Lokalsamfunnet har på denne måten overlevd, men med et institusjonelt grunnlag som er fullstendig endret i forhold til tidligere tider. Med utgangspunkt i en tidligere artikkel om «uttynningssamfunnet» (Aasbrenn 1989) slår Aasbrenn og Sørlie i kapittel 8 fast at det store flertallet av de typiske periferikommunene, som forventet, har opplevd en betydelig befolkningsnedgang de siste 25 årene. Men kommunene framstår likevel ikke som utdøende, og det er vanskelig å finne belegg for at befolkningsnedgangen har medført en allmenn og kollektiv velferdsmessig kollaps. De konkluderer med at utbyggingen av velferdsstaten, konkrete distriktspoli25
106681 GRMAT Lokalsamfunn 170101.indd 25
18/11/2016 12:21
kapittel 1
tiske tiltak og nye forutsetninger for kommunikasjon sammen med lokale og individuelle mestringsstrategier har bidratt til regional integrasjon, og til at småsamfunn ikke på samme måte som før kan oppfattes som skjebne fellesskap. I kapittel 9 belyser Villa hvordan den lokale skolen oppleves som et sentrum for lokalsamfunnet. Gjennom fortellinger fra innbyggere i skolekretser som trues av skolenedleggelser, vises skolens rolle i bygging av fellesskap og følelse av lokalsamfunnsintegritet. Innbyggerne uttrykker at skolen «betyr alt» for deres lokalsamfunn, og sikter da både til lokalsamfunnets attraktivitet som bosted og de aktivitetene og hendelsene i lokalsamfunnet som knyttes til skolen i og utenfor skoletida. Dagligvarebutikken er en svært viktig institusjon i mange små lokalsamfunn. I kapittel 10 viser Halvorsen og Båtevik hvordan butikken fungerer som et multisørvissenter for bygda med viktige tilleggstjenester som post, bank, apotek og drivstoffutsalg. Utkantbutikken kan ikke forstås bare som et foretak, men også som et kollektivt gode for lokalbefolkningen. Ofte er butikken den eneste sosiale arenaen der lokalbefolkningen møtes nesten daglig. Til tross for at en rekke utviklingstrekk har bidratt til å svekke distriktsbutikkenes driftsvilkår, har det ikke funnet sted noen omfattende nedgang i antallet distriktsbutikker. Kapitlet tar utgangspunkt i tre studier av distriktsbutikker tilknyttet det såkalte Merkurprogrammet – statens satsing på de minste distriktsbutikkene. Halvorsen og Båtevik argumenterer for at forhold i lokalsamfunnene og relasjonen mellom lokalsamfunn, butikk og kjøpmann ofte har avgjørende betydning for om de minste distriktsbutikkene overlever. Hjelseth drøfter i kapittel 11 idrettens betydning for og i lokalsamfunnet. På bakgrunn av en beskrivelse av etableringen og aktiviteten i ett bestemt idrettslag – Hjelvik IL i Romsdal – drøfter forfatteren hvordan fortellinger om idrettslaget både kan forklare eksistensen og videreføringen av laget og reparere forestillingene om grenda. Ifølge Hjelseth kan idrettslagets bidrag til lokalsamfunnet forstås som resultatet av to parallelle prosesser: Dels skapes og vedlikeholdes sosiale arenaer og møtesteder, dels skapes og reproduseres fortellinger om lokalsamfunnets livskraft. Frisvoll viser i kapittel 12 hvordan diskusjoner omkring kommunesammenslåing mobiliserer motstand. I kommuneinndelingsreformer forsvin26
106681 GRMAT Lokalsamfunn 170101.indd 26
18/11/2016 12:21
lokalsamfunn i perspektiv
ner gamle kommuner og nye etableres. Dette betyr ikke nødvendigvis at gamle grenser forsvinner som skillelinjer innad i den nye kommunen. Frisvoll analyserer et konkret case for å belyse prosessene som er involvert. Kapitlet viser hvordan avviklede kommunegrenser blir mønstringspunkt for motstand og politisk aktivisme som hjemsøker forsøk på å etablere den nye kommunen. Dette er utfordringer som vil bli aktualisert når nye kommunale fellesskap skal bygges i kjølvannet av den pågående kommunereformen (2016).
Attraktive lokalsamfunn – myter og realiteter Farstad utforsker i kapittel 13 i hvilken grad innbyggernes oppfatninger av egne lokalsamfunn stemmer overens med eksisterende forestillinger om relasjonelle kvaliteter i bygd og by. Analysene er basert på datasettet fra en nasjonal spørreundersøkelse. Mange av stereotypiene om storbyen og bygda bekreftes gjennom innbyggernes egne opplevelser. Dette kan sees i sammenheng med tilsvarende systematiske forskjeller når det gjelder grad av sosial kontakt i bygd og by. Enkelte kvaliteter fremstår imidlertid ikke som fremtredende i noen type lokalsamfunn, mens andre kvaliteter oppleves av en høy andel både i bygd og by. Resultatene indikerer først og fremst at Norge består av en heterogen samling av både urbane og rurale lokalsamfunn. Grimsrud og Båtevik tar utgangspunkt i analyser av distriktskommuners tilflyttingskampanjer, og stiller i kapittel 14 spørsmål ved om alle er velkomne til bygda, eller om bygdene bare ønsker innbyggere som passer inn i det tradisjonelle bildet av bygda som et sted preget av idyll og fravær av karrierejag. De argumenterer for at det finnes et tilflytterhierarki i norske distriktskommuner, der tilbakeflyttere, småbarnsfamilier og livsstilstilflyttere plasseres øverst. Lengre ned kommer utenlandske og innenlandske arbeidsflyttere, og aller nederst kommer pensjonister og folk som bare er ute etter et billig sted å bo. Ifølge Grimsrud og Båtevik kan en se hierarkiet som et uttrykk for at bygdene ønsker å bestå som sosialt homogene steder – noe de hevder motvirker tilflytting. Blekesaune og Haugen undersøker i kapittel 15 om det er forskjeller i hvordan eldre i bygd og by opplever sine lokalsamfunn, og hvorvidt eventuelle forskjeller også gir seg utslag i trivsel med bostedet. Kapitlet bygger 27
106681 GRMAT Lokalsamfunn 170101.indd 27
18/11/2016 12:21
kapittel 1
på et spørreskjemamateriale der de undersøker eldres tilfredshet med lokalt tjeneste- og servicetilbud, sosial tilhørighet og deltakelse i ulike typer lokalsamfunn. Analysen viser at det er forskjeller mellom eldre som bor i rurale og urbane lokalsamfunn med hensyn til tilfredshet med lokalt tjenestetilbud, sosialt nettverk og graden av deltakelse i lokalsamfunnet. De finner ingen forskjeller mellom by og land i trivsel med bostedet. Forfatterne konkluderer med at de eldre i stor grad har tilpasset sine bostedsvalg etter hvilke kvaliteter som er viktige for dem. En alternativ tolking kan være at de eldre har tilpasset sine forventninger til aktuell livssituasjon.
Lokalsamfunn og næringer i omstilling Endringsprosesser som har betydning for lokalsamfunnet skjer gjerne som følge av regionale, nasjonale og internasjonale prosesser og beslutninger. Næringslivet er i stadig større grad avhengig av internasjonale markeder og en global økonomi. I tillegg er flere næringer avhengige av arbeidskraft utenfra og fiskeri- og havbruksnæringa er gode eksempler på dette. Gerrard (kapittel 4) og Almås (kapittel 17) viser hvordan lokalsamfunn blir en del av transnasjonale forbindelser eller «glokalisering», som Almås kaller prosessen der globale trender blir modifisert av både lokale sosiale forhold og norske politiske rammevilkår. Valestrand viser i kapittel 16 hva som skjer i et lokalsamfunn når en hjørnesteinsbedrift legges ned. Omstillingene i verdens industriproduksjon fra 1970-tallet av fikk store konsekvenser også for mange norske lokalsamfunn som hadde vært bygd opp rundt eksportrettet tungindustri. Bjørnevatn, sør for Kirkenes i Finnmark, ble etablert for vel 100 år siden ved de åpne jernmalmsgruvene. Selskapet AS Sydvaranger bidrog til å skape en «company town» der selskapet hadde nærmest total kontroll, men klassebevissthet og samhold var til stede i rikt monn. Gruven ble etter flere års nedtrapping stengt i 1997, og mange tidligere lokale funksjoner ble sentralisert til Kirkenes. Bjørnevatn ble liggende litt i bakevja til gruven ble gjenåpnet i 2009 og det skjedde en reindustrialisering. Dette kapitlet tar opp en del av de omstillingsutfordringene små lokalsamfunn møter, og hvordan lokal tilhørighet kan forstås i dag.
28
106681 GRMAT Lokalsamfunn 170101.indd 28
18/11/2016 12:21
lokalsamfunn i perspektiv
Almås viser noen av utfordringene ved flerfaglig og handlingsrettet forsk ning, og hva som bidrar til å skape en god lokal og regional næringsutvikling (kapittel 17). Han tar utgangspunkt i erfaringene fra et større aksjonsforsk ningsprosjekt i trønderske lokalsamfunn i perioden 1979–86, og drar linjene til lokalsamfunnsutvikling i 2010. Gjennom forskningsinitiert utviklingsarbeid skulle forskerne i de tidlige prosjektene bidra til å mobilisere lokalsamfunnene gjennom idedugnader og utviklingsprosjekter for jobbskaping og ny vekst. I 2010 var et flerfaglig forskerteam tilbake i to av lokalsamfunnene, Midtre Gauldal og Frøya, for å undersøke lokalsamfunnsutvikling i lys av globaliseringa. Begge bygdesamfunna har nøkkelbedrifter innen henholdsvis kyllingproduksjon og fiskeoppdrett, og begge har et stort innslag av utenlandsk arbeidskraft. Almås argumenterer for at for å lykkes med lokal og regional næringsutvikling kreves det et partnerskap mellom næringsliv, kommune og forskningsmiljø om kunnskapsutvikling og kompetansebygging. I tillegg kreves velfungerende lokalsamfunn, gode levevilkår for arbeidsfolk og gunstige politiske og kontekstuelle rammevilkår for næringslivet. Med utgangspunkt i de store endringene i landbruksnæringa, diskuterer Gezelius i kapittel 18 hva dette har betydd for bygdefellesskapet. Menneskers og dyrs muskelkraft har i stor grad blitt byttet ut med landbruksmaskiner. Derfor går bonden mer alene enn før, i et yrke som har blitt stadig mer spesialisert, formalisert og pengeavhengig. Dette kapitlet presenterer data om bygdefellesskapets betydning og om hvordan det er mulig å bevare samhold i en moderne, mekanisert og pengedrevet økonomi. Kapitlet beskriver hvordan bønder bevarer sosiale bånd gjennom å veve tradisjonelle, uformelle former for økonomisk samhandling inn i den moderne økonomien.
Lokalsamfunn som arena for mangfold og integrering Hvordan skape fellesskap og lokal identitet i en ny, kompleks og turbulent drabantby? Drabantbyen kan være et eksempel på et lokalsamfunn der felles identitet ikke er definert gjennom kulturell likhet, men gjennom felles institusjoner og aktiviteter. Eriksen tar i kapittel 19 utgangspunkt i drabantbyen «Løvlia» i Oslo øst, som i all hovedsak ble bygget på 1970-tallet, og som i dag har en etnisk blandet befolkning på cirka 9000 innbyg29
106681 GRMAT Lokalsamfunn 170101.indd 29
18/11/2016 12:21
kapittel 1
gere. I et slikt miljø oppstår ikke sosialt fellesskap automatisk. Offentlige institusjoner og arenaer i det sivile samfunn spiller en rolle med hensyn til å skape fellesskap og lokal identitet, men enkeltpersoner og ildsjeler er også viktige. En sammenligning med en vel etablert småby sør for Oslo illustrerer utfordringene forbundet med å skape tilhørighet og identitet i drabantbyen, og kan også si noe om sosial kompleksitet, typer av samfunn og flerkulturelle utfordringer. I kapittel 20 utforsker Aure, Førde og Magnussen lokalsamfunnet som integreringsarena. De analyserer forholdet mellom økonomisk og sosial integrasjon og utfordringene med å skape stabilitet og vekst i sammenhenger preget av midlertidig arbeidsinnvandring. Mange distriktssamfunn opplever nedgang i folketallet. De siste årene har utviklingen i kystsamfunnet Herøy imidlertid snudd fra befolkningsnedgang til vekst gjennom arbeidsinnvandring fra utlandet. Kommunen har arbeidet aktivt for å bosette midlertidige arbeidsinnvandrere permanent og drevet målrettet integreringsarbeid. Aure mfl. ser steder som sammenvevde møtesteder og utforsker de komplekse prosessene som foregår i møter og ikke-møter, og de diskuterer sentrale utfordringer knyttet til arbeidsinnvandring som eventuell redning for norske bygder. Munkejord belyser i kapittel 21 lokalsamfunnets betydning i innvandreres fortellinger om å ha startet egen virksomhet på mindre steder i Finnmark. Med utgangspunkt i en analyse av gjensidige forbindelser mellom innvandrerentreprenører og lokalsamfunn viser Munkejord at innvandrere med bare begrensede norskkunnskaper i noen tilfeller kan være i stand til å starte egen virksomhet bokstavelig talt fra dag én. Her kan lokalsamfunnet spille en viktig og støttende rolle. Dessuten viser analysene indirekte at innvandrere som starter egen virksomhet, kan bidra til å «bygge periferien». Dette gjelder ikke bare materielt, men også sosiokulturelt, gjennom å skape mening og håp for fremtiden ved å vise i praksis at småsamfunn i nord er verdt å satse på.
Avslutning Bidragene i denne boka illustrerer noe av kompleksiteten i utviklingstrekk og analytisk nivå i studier av lokalsamfunn, og er relevante både i videre forskning, praktisk lokalsamfunnsutvikling og utforming av politikk. 30
106681 GRMAT Lokalsamfunn 170101.indd 30
18/11/2016 12:21