Liv og helse. Helsefremmende arbeid

Helsefremmende arbeid

Verket består av tre lærebøker: • Helsefremmende arbeid • Kommunikasjon og samhandling • Yrkesutøvelse

Lærebøkene inneholder både teoristoff og oppgaver.

Liv og helse-verket har fagnettsted med både elev- og lærerressurser: www.hofag.cdu.no

Iversen • Arsky • Nilsen Ludvigsen • Engh

Liv og helse-verket dekker læreplanen i felles programfag for helse- og oppvekstfag på Vg1 i den videregående skolen.

Iversen • Arsky • Nilsen • Ludvigsen • Engh

Helsefremmende arbeid Vg1 Helse- og oppvekstfag

www.cdu.no

Bokmål

ISBN 978-82-02-43235-5

Iversen • Arsky • Nilsen • Ludvigsen • Engh

Helsefremmende arbeid Vg1 Helse- og oppvekstfag

© CAPPELEN DAMM AS, 2014 ISBN 978-82-02-43235-5 3. utgave, 1. opplag 2014 Helsefremmende arbeid følger læreplanene for Kunnskapsløftet i helse- og oppvekstfag og er laget til bruk på yrkesfaglig utdanningsprogram på Vg1 i videregående skole.

Kapitlene 1–3 er basert på tekster av Elisabeth Saghaug. Kapitlene 7, 8 og 10–14 er basert på tekster av Helge Ludvigsen og Haldis Farstad Nilsen. Kapittel 9 er basert på tekster av Anne-Grethe Solhaug. Kapitlene 15 og 16 er basert på tekster av Anne Kari Kalve.

Tekniske tegninger: Bjørn Norheim Frihåndstegninger: Illumedic Omslagsdesign: Marit Jørgensen/07 Media Omslagsfoto: Getty images/Thinkstock Grafisk formgiving: Marit Jørgensen/07 Media Bilderedaktør: Anne Muniz Forlagsredaktør: Anne Muniz Trykk: Livonia Print, Latvia 2014 Papir: 100 g G-print.

Satt med: Berkeley Oldstyle Book 11,2/14,5 pkt.

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cdu.no www.hofag.cdu.no

FOTOLEVERANDØRER Alloverpress: Statens vegvesen s. 58, Ole C.H. Thomassen s. 331 Cappelen Damm: s. 71, s. 134 Helsedirektoratet: s. 74 Landsforeningen for kosthold og helse: s.138 Nordicphotos: PhotoTake s. 157, Mauritius/GMBH s. 192, Chassenset / BSIP s. 282, Scott Camazine/Phototake s, 289, SIU/Photo Researchers s. 287 n.

Per Audun Heskestad: s. 104 NTB Scanpix: s. 78, s. 322 h., Alf Ove Hansen s. 25, Bjørn Sigurdsøn s. 33, Samfoto/Mikael Andersson/Mira s. 39, Ørn E. Borgen s. 43, 186, Samfoto/Robert Bråthen s. 51, Thomas Bjørnflaten s. 62, Samfoto/Espen Bratlie s. 67, 82, Samfoto/ Tore Wuttudal s. 81, Aleksander Andersen s. 83, SPL s. 149, 254, 276, 322 m., Samfoto/Kerstin Mertens s. 151, Samfoto/Bård Løken s. 170, Samfoto/Hartmut Schwartzbach/Argus s. 172, Samfoto/Bjarne Nygård s. 173, Samfoto/Jens Sølvberg s.191, 271, Kristin Svorte s. 195, Microstock s. 205, 231, 294, 301, 313, Mette Bugge s. 206, 328, Samfoto/Bjørn Rørslett s. 213, Samfoto/Steinar Myhr s. 214, Samfoto/Magnus Reneflot s. 261, Heiko Junge s. 280 n., Samfoto/Henrik Björnsson s. 316 Thomas Moss/ICU: s. 298, 299, 300, 302, 303, 304, 306, 307, 315, 319 Trygg trafikk: s. 79 Øvrige bilder: Getty Images/Thinkstock

Innhold Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 1 Helse og livsstil . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Hva er helse? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fysisk og psykisk helse . . . . . . . . . . . . .

Helhetlig menneskesyn . . . . . . . . . . . . . .

Helse og sykdom . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvorfor blir vi syke? . . . . . . . . . . . . . . .

Andre faktorer som kan føre til sykdom Livsstil og livsstilssykdommer . . . . . . . .

Hver enkelt har ansvar for sin egen helse Sammenhenger mellom livsstil og god helse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mat – helse, glede og fellesskap . . . . . . .

Fysisk aktivitet – helse og overskudd . .

Søvn og hvile – ny energi og avslapning . .

Psykisk velvære – trygghet og vekst . . .

Fellesskap og kulturelle aktiviteter . . . . .

Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 22 23 25 26 27

2 Risikofaktorer for egen helse . . . 29 Risikofaktorer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Tobakk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 Røyking og helseskader . . . . . . . . . . . . . 32 Passiv røyking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Bruk av snus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Alkohol . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Ungdom og alkohol . . . . . . . . . . . . . . . 35 Hva skjer i kroppen når en drikker alkohol? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 Avhengighet av alkohol . . . . . . . . . . . . . 36 Narkotika . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 De narkotiske stoffene og virkningene av dem . . . . . . . . . . . . . . . . 37 Konsekvenser og skadevirkninger av rusmiddelbruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 Psykiske problemer og lidelser . . . . . . . 39 Angst – en indre trussel . . . . . . . . . . . . . 40 Depresjon – det mørke og triste dominerer 41 Selvmord og selvskading . . . . . . . . . . . . 42

Ulykker og skader . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hjemmeulykker . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Trafikkulyker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Drukningsulykker . . . . . . . . . . . . . . . .

Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

43 44 44 45 46 47

3 Folkehelsearbeidet . . . . . . . . . . . . . 49 Hva er folkehelse? . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Folkehelsa i Norge er god . . . . . . . . . . . 50 Helseforskjeller i befolkningen . . . . . . . 51 Folkehelsearbeidet – å fremme helse og å forbygge sykdom og skader . . . . . . 52 Forebyggende helsearbeid . . . . . . . . . . . 52 Helsefremmende arbeid . . . . . . . . . . . . 53 Helsemyndighetene i Norge . . . . . . . . . . 54 Lovverket for folkehelsa og samhandlingsreformen . . . . . . . . . . . . . 55 Helsemyndighetenes arbeid med folkehelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Lover og regulering – å styre eller endre levevaner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Helseopplysning – å påvirke holdninger og levevaner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 Helsevern – å beskytte befolkningen mot sykdom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 Å fremme fysisk og psykisk helse i befolkningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 Merking av mat: Nøkkelhullet . . . . . . . . 60 Folkehelse i kommunene . . . . . . . . . . . . 61 Miljørettet helsevern i kommunene . . . . 61 Helsestasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 Skolehelsetjeneste . . . . . . . . . . . . . . . . . 63 Opplysningsarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . 63 Å fremme fysisk aktivitet i kommunene . . 64 Å fremme psykisk helse i kommunene . 66 Frivillige organisasjoner . . . . . . . . . . . . . 67 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69

Innhold • Helsefremmende arbeid

3

4 Informasjon og reklame i medier 71 Budskap til å stole på? . . . . . . . . . . . . . .

Avsender og mottaker . . . . . . . . . . . . . .

Forskjellige avsendere på helse- og livsstilsområdet . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Holdningskampanjer – budskap og virkemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Alkohol . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Trafikksikkerhet . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5 om dagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

PR og reklame . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

PR . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Reklame . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Produktplassering . . . . . . . . . . . . . . . . .

Skjult reklame . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Virkemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Språklige triks . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vær kritisk og bevisst . . . . . . . . . . . . . . .

Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

72 73

4

Liv og helse • Helsefremmende arbeid

114 115 117 119

74 78 78 79 80 80 80 81 82 82 83 84 84 88 89

5 Næringsstoffer i maten . . . . . . . . . 91 Næringsstoffer i maten . . . . . . . . . . . . . .

Energi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Energibehov . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Energi kan måles . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Energibalanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Proteiner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppgaver i kroppen 96 Oppbygging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fordøyelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Proteinrik mat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Karbohydrater . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppbygging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppgaver og fordøyelse . . . . . . . . . . . . .

Overskudd av karbohydrater . . . . . . . . .

Mat med mye sukker . . . . . . . . . . . . . . .

Mat med mye oligosakkarider . . . . . . . .

Stivelses- og kostfiberrik mat . . . . . . . . .

Fett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppgaver i kroppen . . . . . . . . . . . . . . .

Ulike typer fett . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fettrik mat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Næringsstoffer som ikke gir energi . . . .

Vitaminer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

De vannløselige vitaminene . . . . . . . . . .

De fettløselige vitaminene . . . . . . . . . . .

Mineraler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kalsiummangel og jernmangel . . . . . . .

Vann og væskebalanse . . . . . . . . . . . . . .

Vannets oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

92 93 93 94 95 96 96 97 97 99 99 100 101 101 101 102 104 104 104 107 108 109 109 110 112 113

6 Å sette sammen et sunt kosthold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 Måltidsplanlegging . . . . . . . . . . . . . . . . . Å hoppe over måltider . . . . . . . . . . . . .

I tråd med kostholdsanbefalingene . . . .

Plantematvarer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Frukt, bær, grønnsaker og poteter . . . . .

Kornprodukter . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fisk, kjøtt, melk og egg . . . . . . . . . . . . . .

Fisk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kjøtt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Meieriprodukter . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Egg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fett og sukker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oljer, margarin og smør . . . . . . . . . . . .

Tilsatt sukker: søtsaker og søtt pålegg . .

Drikke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sammensetning av måltider . . . . . . . . . .

Tallerkenmodellen . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kostsirkelen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

122 123 124 127 127 129 130 131 132 132 133 134 134 135 136 136 137 138 140 141

7 Kroppens oppbygning og overflate . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143 Cellene og livsfunksjonene . . . . . . . . . . .

Fra celler til organsystemer . . . . . . . . . .

Vev . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Organsystemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kreft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Årsaker til kreft . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Huden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hudens oppbygning . . . . . . . . . . . . . . .

Livsstilsfaktorer som er viktige for huden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

En sunn og frisk hud . . . . . . . . . . . . . . .

Hudkreft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

144 146 146 147 149 150 152 152 154 154 156 158 159

8 Bevegelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161 Skjelettet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162 Knoklene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162

Vekst av knoklene . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ledd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ekte ledd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Uekte ledd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Muskler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Skjelettmuskler . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Skjelettmusklene samarbeider . . . . . . . .

Finmotorikk og grovmotorikk . . . . . . . .

Muskler og trening . . . . . . . . . . . . . . . .

Muskel- og skjelettlidelser . . . . . . . . . . .

Beinskjørhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Muskler og belastningslidelser . . . . . . . .

Seneskjedebetennelse . . . . . . . . . . . . . .

Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

164 164 165 166 167 168 169 170 171 172 172 174 175 176 177

9 Å bruke kroppen i hverdagen – ergonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179 Ergonomi i hverdagen . . . . . . . . . . . . . . . 180 Ergonomi på arbeidsplassen . . . . . . . . . 181 Fysiske omgivelser . . . . . . . . . . . . . . . . 182 Psykososiale faktorer . . . . . . . . . . . . . . . 183 Organisering av arbeidet . . . . . . . . . . . . 184 God ergonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184 Hva vil det si å arbeide etter ergonomiske prinsipper? . . . . . . . . . . . . 185 Belastningslidelser . . . . . . . . . . . . . . . . . 186 Når oppstår belastningslidelser? . . . . . . 188 Belastningslidelser kan føre til sykdom . . 189 Forebygging av belastningslidelser . . . . . 189 Sammenhenger mellom ergonomi og helse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 190 God arbeidsteknikk og arbeidsstillinger ved tungt arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191 God arbeidsteknikk og arbeidsstillinger i ensidig og stillesittende arbeid . . . . . . 194 Riktig sittestilling . . . . . . . . . . . . . . . . . 194 Fastlåst og ensidig arbeid . . . . . . . . . . . 195 Arbeid som krever konsentrasjon og nøyaktighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 195 Pauser og fysisk aktivitet . . . . . . . . . . . . 196 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 198 Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 199

10 Transport i kroppen: respirasjon og sirkulasjon . . . . . . . . 201 Respirasjonssystemet . . . . . . . . . . . . . . . 202 De øvre og nedre luftveiene . . . . . . . . . . 202 Lungene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 203

Sykdommer og helseplager i respirasjonssystemet . . . . . . . . . . . . . . .

Sirkulasjonssystemet . . . . . . . . . . . . . . .

Blodårene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Muskel-vene-pumpa . . . . . . . . . . . . . . .

Hjertet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hjertets arbeids- og hvilefase . . . . . . . . .

Blodet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Det store og det lille kretsløpet . . . . . . .

Sykdommer og helseplager i sirkulasjonssystemet . . . . . . . . . . . . . . . .

Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

11 Fordøyelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fordøyelsessystemet . . . . . . . . . . . . . . . .

Fordøyelseskanalen . . . . . . . . . . . . . . . .

Munnhulen, svelget og spiserøret . . . . .

Magesekken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tynntarmen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tykktarmen og endetarmen . . . . . . . . . .

Fordøyelseskjertlene . . . . . . . . . . . . . . . .

Spyttkjertler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Leveren og galleblæra . . . . . . . . . . . . . .

Bukspyttkjertelen . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fordøyelse og helse . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tannhelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Lidelser i magen og tarmene . . . . . . . . .

Overvekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forebygging av overvekt . . . . . . . . . . . .

Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

205 208 208 210 210 212 213 215 216 218 219 221 222 223 223 224 224 226 228 228 228 229 230 231 232 233 234 236 237

12 Hormonene i kroppen . . . . . . . . 239 Hormonsystemet . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hormoner og hormonproduserende kjertler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hormoner fraktes med blodet til mottakercellen . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Diabetes og sukkerregulering . . . . . . . . .

Symptomer på diabetes . . . . . . . . . . . . .

Type 1-diabetes . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Type 2-diabetes . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Helseproblemer ved type 1- og type 2-diabetes . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Diabetes og kosthold . . . . . . . . . . . . . . .

Kjønnshormoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Innhold • Helsefremmende arbeid

240 240 240 242 243 243 245 245 246 246 248 249 5

13 Immunforsvaret . . . . . . . . . . . . . .

Immunforsvaret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Det ytre immunforsvaret . . . . . . . . . . . . .

Hud og slimhinner . . . . . . . . . . . . . . . .

Slim, spytt, tårer, ørevoks og flimmerhår . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Magesyre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Normalfloraen i kroppen . . . . . . . . . . . .

Det indre immunforsvaret . . . . . . . . . . .

Fagocytter spiser fremmede bakterier . . .

Lymfocyttene gjenkjenner fremmede mikroorganismer . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Immunitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vaksine . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Lymfesystemet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Lymfe og lymfeårer . . . . . . . . . . . . . . . .

Lymfevevet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

251 252 253 253 253 254 254 256 256 257 259 261 262 262 263 264 265

14 Smittespredning og hygiene . . . . 267 Smittekjeden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Smittestoffer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bakterier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Virus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sopp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Protozoer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Behandling ved smitte . . . . . . . . . . . . . .

Smittekilden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Smitteveien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kontaktsmitte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Luftbåren smitte (dråpesmitte) . . . . . . .

Tarm-munn-smitte . . . . . . . . . . . . . . . .

Smitte gjennom blod . . . . . . . . . . . . . . .

Mor-barn-smitte . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Smittemottakeren . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tiltak for å hindre smitte . . . . . . . . . . . .

Tiltak mot smittestoffet . . . . . . . . . . . . .

Tiltak mot smittekilder . . . . . . . . . . . . .

Tiltak mot smitteveiene . . . . . . . . . . . . .

Smittemottakeren . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hygiene, livsstil og immunforsvar . . . . .

Personlig hygiene . . . . . . . . . . . . . . . . .

Egenomsorg og immunforsvar . . . . . . . .

Seksuelt overførbare infeksjoner (SOI) og livsstil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Klamydia, kjønnsherpes og kjønnsvorter .

Hiv og aids . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6

Liv og helse • Helsefremmende arbeid

268 269 270 270 272 272 273 274 275 275 276 276 276 277 278 279 279 280 281 282 283 283 284 286 287 288

Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 290 Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 291

15 Livreddende førstehjelp . . . . . . . 293 Hva er førstehjelp? . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva slags førstehjelp skal du gi? . . . . . .

113 – Medisinsk nødtelefon . . . . . . . . . .

Bevisstløshet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Årsaker til bevisstløshet . . . . . . . . . . . . .

Førstehjelp til bevisstløse . . . . . . . . . . .

Hjerte- og lungeredning (HLR 30:2) . . . .

Hjertekompresjon . . . . . . . . . . . . . . . . .

Munn-til-munn-metoden . . . . . . . . . . .

Blokkering av luftvei . . . . . . . . . . . . . . . .

Førstehjelp ved blokkering av luftvei . . .

Mental førstehjelp . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

294 295 296 297 298 298 301 301 302 305 306 308 310 311

16 Førstehjelp i praksis . . . . . . . . . .

Blødninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Førstehjelp ved ytre blødninger . . . . . . .

Førstehjelp ved indre blødninger . . . . .

Brudd og forstuinger . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvorfor kan brudd være farlig? . . . . . . .

Førstehjelp ved brudd og forstuing . . . .

Hodeskader og nakkeskader . . . . . . . . .

Brannskader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Førstehjelp ved brannskader . . . . . . . . .

Forgiftninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Førstehjelp av forgiftninger . . . . . . . . . .

Rusmidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Akutt sykdom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hjerteinfarkt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Astma . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Diabetes mellitus – sukkersyke . . . . . . . .

Epilepsi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ulykkesstedet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Førstehjelp på ulykkesstedet . . . . . . . . .

Ettersamtale (debriefing) . . . . . . . . . . . .

Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

313 314 315 317 318 318 319 321 322 323 324 325 327 328 328 328 329 329 331 332 333 334 335

Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 337 Læreplan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 342

Innledning Vg1 helse- og oppvekstfag er delt inn i tre felles programfag: • Helsefremmende arbeid • Kommunikasjon og samhandling • Yrkesutøvelse Helsefremmende arbeid handler om hva som er godt eller skadelig for helsen, og om hvordan menneskekroppen fungerer. I boka får du først en innføring i hva helse og sykdom er, og hvordan dette henger sammen med livsstil. Videre lærer du om risikofaktorer og om hvordan samfunnet arbeider med å forbedre helsen til hele befolkningen. Informasjon og reklame om helse og livsstil i mediene og god og riktig ernæring er behandlet i de neste kapitlene. Deretter gjennom-

går vi flere av organsystemene, funksjonene deres og livsstilssykdommer knyttet til dem. Ergonomi er behandlet i et eget kapittel. Til slutt i boka gjennomgår vi førstehjelp.

Læreplanen i helsefremmende arbeid er delt inn i åtte kompetansemål, som oppsummerer hva du skal kunne. På startsiden for hvert kapittel har vi delt opp kompetansemålene i mer konkrete delmål. Oversikten nedenfor viser hvor i læreboka hvert kompetansemål er behandlet.

Til læreverket hører det også et nettsted med supplerende læringsressurser i form av ulike oppgaver, filmklipp, lenkesamlinger osv. www.hofag.cdu.no

Kompetansemål

Kapittel

Eleven skal kunne gjøre rede for sammenhenger mellom helse og livsstil

1–3

Eleven skal kunne drøfte og gi eksempler på hva den enkelte og samfunnet kan gjøre for å bedre egen helse og folkehelsen, både psykisk og fysisk

1–3

Eleven skal kunne drøfte helse-, livsstils- og kostholdsinformasjon og reklame i mediene

4

Eleven skal kunne sette sammen enkle måltider og vurdere energi- og næringsinnholdet i tråd med helse-myndighetenes anbefalinger om et sunt kosthold

5 og 6

Eleven skal kunne forklare hvordan kroppen er bygd opp og fungerer i forhold til livsstilssykdommer, og forklare konsekvenser av svikt i vitale kroppsfunksjoner

7, 8, 10–12

Eleven skal kunne bruke riktige arbeidsteknikker og gode arbeidsstillinger og gjøre rede for sammenhengen mellom ergonomi og helse

9

Eleven skal kunne gjøre rede for hva den enkelte kan gjøre for å holde ved like et godt immunforsvar og forebygge smittespredning, og forklare hva smittespredning kan føre til

13, 14

Eleven skal kunne utføre grunnleggende førstehjelp

15 og 16

Hvordan læreboka er bygd opp Innholdet i boka er strukturert etter kompetanse­ målene i læreplanen. Noen kompetansemål blir dekket av ett kapittel. Andre kompetansemål er

dekket gjennom flere kapitler. Hvilke kompetan­ semål du skal jobbe med, står på startsiden for hvert kapittel.

Innledning • Helsefremmende arbeid

7

Bøkene i læreverket Liv og helse inneholder både teoristoff og oppgaver. Teoristoffet i hvert kapittel består av en grunntekst, eksempler, refleksjonsspørs­ mål i margen, fordypningsstoff, bilder og illustrasjo­ ner, forklarende margtekster, korte oppsummeringer av hovedpunktene og enkle repetisjonsoppgaver.

Repetisjonsoppgavene er spørsmål om det viktigste innholdet i kapitlet og kan enkelt besvares ved hjelp av læreboka.

Hvert kapittel avsluttes med et sammendrag, som gir en rask og grei oversikt over teoristoffet. Arbeids­ oppgavene sist i kapittelet er mer tidkrevende enn repetisjonsoppgavene og forutsetter at du reflekterer, samarbeider med andre eller bruker andre kilder enn læreboka. Arbeidsoppgavene som står etter symbolet er digitale oppgaver, som krever at du har tilgang til Internett og ulike skrive- og presentasjonsprogrammer.

Veiledningen nedenfor viser deg de ulike elementene i teoristoffet.

Les mer

Hvorfor blir vi syke?

Livskvalitet

Sykdom har ulike årsaker. I tillegg til biologiske årsaker kan det sosiale

Livskvalitet er et begrep som ofte blir knyttet til helse. God livskvalitet har vi når vi har et godt og meningsfylt innhold i livet. Begrepet livskvalitet har mye til felles med helsebegrepet, men livskvalitet handler enda mer om de sosiale og psykologiske sidene ved livet. De fleste av oss vil oppleve at livskvalitet, helse og sykdom henger sammen.

miljøet virke inn på vår fysiske og psykiske helse og bidra til sykdom.

Mikroorganismer er et felles navn på organismer som er så små at vi ikke kan se dem uten å bruke mikroskop.

Det finnes ikke noe entydig svar på hva som er god eller dårlig livskvalitet. Det er hver enkelts personlige opplevelse av sitt eget liv som avgjør hvor god eller dårlig livskvaliteten er. En person med kroniske plager (kronisk = varig, langvarig) som har godt humør og et stort sosialt nettverk, kan dermed ha bedre livskvalitet enn en som er fysisk sprek, men er ensom og har en pessimistisk holdning.

Ola føler seg syk og har sterke magesmerter.

Hva er grunnen til at han har så vondt i magen, tror du?

Mennesket har til alle tider forsøkt å finne svar på hva sykdom kommer av, og hvorfor bare noen blir rammet. De som spesialiserer seg på alternativ medisin, vil ofte gi andre svar enn det en lege gjør. Det er også fremdeles noen som tror at sykdom er en straff fra Gud. I noen kulturer blir sykdom oppfattet som hevn fra onde ånder.

Naturvitenskapen har lært oss at det er biologiske årsaker til at sykdom rammer kroppen. For eksempel kan kroppen din bli angrepet av sykdomsframkallende mikroorganismer som bakterier, sopp og virus. Hvis en som har influensa, hoster og nyser i nærheten av deg, er det stor risiko for at du også blir syk. Da er det en klar biologisk årsak til at du blir syk, nemlig at mikroorganismer fra den som nyser, kommer inn i kroppen din så du blir smittet. Likevel gir ikke naturvitenskapen alle svar på hvorfor noen blir syke og andre ikke. I andre tilfeller er det ikke en like klar årsak til at noen føler seg syke. La oss se på et eksempel:

Eksempel

Helse og sykdom

Ola er blitt mobbet på skoleveien i flere uker nå.

Han går lange omveier hjem for å unngå noen av de andre guttene på skolen. Flere ganger har disse guttene tømt ut alt innholdet i sekken hans så det blir vått og skittent, og de truer med å banke ham opp. Han har vondt i magen hver dag. Han er redd og lei seg, og en dag er smertene så sterke at han ikke klarer å stå opp.

Vi blir sjeldnere syke når vi har god helse. Sykdom kan defineres som at noe i kroppen ikke fungerer som det skal.

Helse er ikke det motsatte av sykdom. Det motsatte av sykdom er å være frisk. Vi kan ha god helse selv om vi er syke, og vi kan også ha dårlig helse selv om vi er friske. Likevel er det en sammenheng mellom helse og sykdom. Sykdom og helse henger sammen på den måten at vi blir sjeldnere syke når vi har god helse. God helse gir oss motstandskraft mot sykdom. Dårlig helse kan derimot føre til sykdom. symptomer: kjennetegn på sykdom diagnose: betegnelse for sykdom etter tolkning av symptomer

14

Sykdom kan defineres som at noe i kroppen ikke fungerer som det skal.

Sykdomstegn, det vi kaller symptomer, må kunne beskrives, observeres eller måles. Legen kan stille en diagnose, dvs. sette et navn på sykdommen. I en del tilfeller kjenner vi godt til hva diagnosen eller sykdommen er for noe. Influensa og forkjølelse er eksempler på det.

?

a) Gi en definisjon av sykdom. b) Hva er mikroorganismer? c) Hva betyr diagnose? d) Nevn ulike årsaker til sykdom.

Kapittel 1 • Helse og livsstil

Liv og helse • Helsefremmende arbeid

Margtekst med blå farge Forklaring av ord og begreper som det kan være vanskelig å forstå.

8

Det sosiale miljøet virker inn på både den fysiske og den psykiske helsa.

Les mer-stoff For elever som ønsker å lære noe mer om et tema.

Grunntekst Grunnteksten utgjør hovedinnholdet i hvert kapittel.

Kort oppsummering Oppsummerer hovedpunkter i innholdet med jevne mellomrom.

Liv og helse • Helsefremmende arbeid

Refleksjonsspørsmål Her skal du stoppe litt og tenke igjennom ulike spørsmål.

Illustrasjon og bilde Utdyper eller belyser poenger i grunnteksten.

Repetisjonsoppgaver Spørsmål om det viktigste i avsnittet, og de kan enkelt besvares ved hjelp av boka.

Bildetekst Gir tilleggsinformasjon om bildet eller illustrasjonen.

15

Eksempel Tenkt situasjon som gir et realistisk bilde fra yrkeshverdagen.

Kapittel 1

Helse og livsstil I dette kapittelet skal du jobbe med følgende kompetansemål: Du skal kunne gjøre rede for sammenhenger mellom helse og livsstil Du skal kunne drøfte og gi eksempler på hva den enkelte og samfunnet kan gjøre for å bedre egen helse og folkehelsen, både psykisk og fysisk Du skal lære om: • Hvordan vi definerer ordet helse • Forskjellen mellom fysisk og psykisk helse • Helhetlig menneskesyn og behov • Hva sykdom er, og årsaker til sykdom • Hva vi mener med livsstil og livsstilssykdommer • Sammenhenger mellom livsstil og god helse

Hva er helse?

Verdens helseorganisasjon (WHO) har definert helse som «en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom og svakhet». I dag legger vi også vekt på at helse er menneskets evne til å leve med hverdagens krav.

Mange forbinder helse med trening og sunn mat, for andre er helse det å holde seg frisk. Synet på hva helse er, blir preget av den kulturen og den tiden vi lever i. Hva vi da i praksis mener med helse, er avhengig av hvem vi er, hvor vi bor, og hva vi oppfatter som normalt. Levestandarden og det medisinske behandlingstilbudet er også avgjørende. Det vi i Norge kan se på som helseproblemer, kan bli vurdert helt annerledes i andre land. Derfor er det vanskelig å gi en enkel og allmenn definisjon av hva helse er. Like­ vel er det viktig å komme fram til en felles forståelse av hva helse er når arbeidet vårt går ut på å hjelpe folk til å få bedre helse.

Levestandard vil si hvor godt eller dårlig folk flest i et samfunn har det materielt, f.eks. med økonomi og bolig.

Verdens helseorganisasjon (WHO) definerte i 1946 helse som «en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom og svakhet». En viktig side ved denne definisjonen er at den sier at helse handler om mer enn bare å være frisk. Også trivsel og velvære på alle livets områder kommer inn under dette helsebegrepet. Definisjonen er imidlertid blitt kritisert fordi den nesten er uoppnåelig. Vi kan vel ha god helse selv om ikke alt er fullkomment?

Nyere definisjoner av helse legger vekt på evnen til å mestre og å tilpasse seg de påkjenningene som hverdagen og livet gir.

10

Liv og helse • Helsefremmende arbeid

Her er en oversikt over noen viktige fagbegreper som er brukt i dette kapittelet. Disse begrepene bør du kjenne godt til. De hører med til ­fagspråket i helse- og sosialsektoren og oppvekstsektoren.

Psykisk helse handler om hvordan vi har det med oss selv og andre mennesker.

Helse

evne til å mestre og å tilpasse seg de påkjenningene hver­ dagen og livet gir; ofte skiller vi mellom fysisk og psykisk helse

Levestandard

hvor godt eller dårlig folk flest i et samfunn har det materielt, f.eks. med økonomi og bolig

Fysisk helse

handler om det kroppslige, blant annet nok mat og personlig hygiene

Psykisk helse

har med tanker og følelser å gjøre, om hvordan vi har det med oss selv og andre

Helhetlig menneskesyn

at vi ser mennesket som en helhet med fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov

Sykdom

noe i kroppen som ikke fungerer som det skal, med sykdomstegn (symptomer) som må kunne beskrives, obser­veres eller måles

Livsstil

handler om måten vi lever på i hverdagen; har innvirkning på helsa og kan føre til sykdom

Livsstils­ sykdom

sykdom som har årsakssammenheng med livsstilen vår, f.eks. hjerte- og karsykdommer, overvekt og type 2-diabetes

Livsstilsfaktor

faktor som vi kan gjøre noe med selv, og som påvirker helsa, f.eks. kosthold, fysisk aktivitet, søvn og stress

Fysisk aktivitet

å bruke kroppen aktivt, som er viktig i alle aldersgrupper og kan foregå på mange forskjellige måter, f.eks. gjennom lek, trening, friluftsliv, arbeid eller turgåing

Fysisk og psykisk helse Begrepet helse omfatter både fysisk og psykisk helse. Fysisk helse handler om det kroppslige, mens psykisk helse har med tanke- og følelseslivet vårt å gjøre.

Ofte skiller vi mellom fysisk og psykisk helse. Når vi snakker om fysisk helse, tenker vi på det kroppslige. Fysisk helse handler blant annet om at vi får nok mat, og at vi sørger for god personlig hygiene. Psykisk helse har med tanker og følelser å gjøre, hvordan vi har det med oss selv og andre.

Kapittel 1 • Helse og livsstil

11

Infeksjonssykdommer er sykdommer som gir en betennelse. De skyldes bakterier, virus, sopp eller parasitter.

Når vi bruker begrepet helse generelt, omfatter det både fysisk og psykisk helse. Hvis kroppen over tid ikke får nok mat og søvn, blir vi slappe. Den personlige hygienen er samtidig viktig, både for å unngå infeksjonssykdommer og for at vi skal føle oss vel.

Har vi det bra med oss selv og omgivelsene våre, får vi mer overskudd til å holde oss i form. Hvis vi ikke har det bra med oss selv, påvirker det ofte helsa på mange måter. For eksempel er ensomhet er en vond følelse som kan tære på humør og krefter, og den kan også gi fysiske plager, som magesmerter eller hodepine.

Helhetlig menneskesyn Et helhetlig menneskesyn vil si at vi ser mennesket som en helhet med fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov.

Hva vi legger i begrepet helse, er også avhengig av hva slags menneske­ syn vi har. Et helhetlig menneskesyn innebærer at vi ser mennesket som en helhet med fysiske, psykiske, sosiale og kulturelle og åndelige behov. Innenfor hvert av disse områdene har vi forskjellige behov som må dekkes slik at vi kan mestre hverdagen, utvikle oss og trives.

Les om Maslows behovs­pyramide i Kommunikasjon og samhandling-boka.

Opplever du at du har et udekket behov på noen av disse fire områdene?

Beskriv hva du eventuelt mangler. Hva kan du gjøre for å dekke behovene dine?

?

De forskjellige områdene påvirker hverandre. Et udekket behov på ett område vil påvirke de andre. For eksempel kan et udekket behov på det psykiske området påvirke både det fysiske og det sosiale området.

Noen eksempler på behov som hører til under de fire områdene: • fysiske behov: søvn, mat, hygiene, fysisk aktivitet • psykiske behov: omsorg, trygghet, nærhet, kjærlighet • sosiale behov: vennskap, fellesskap • kulturelle og åndelige behov: mening, tro, kultur, livsinnhold

a) Hva blir det lagt vekt på i nyere definisjoner av helse? b) Hva mener vi med fysisk og psykisk helse? c) Hva vil et helhetlig menneskesyn si?

12

Liv og helse • Helsefremmende arbeid

Les mer Livskvalitet Livskvalitet er et begrep som ofte blir knyttet til helse. God livskvalitet har vi når vi har et godt og meningsfylt innhold i livet. Begrepet livskvalitet har mye til felles med helsebegrepet, men livskvalitet handler enda mer om de sosiale og psykologiske sidene ved livet. De fleste av oss vil oppleve at livskvalitet, helse og sykdom henger sammen.

Det finnes ikke noe entydig svar på hva som er god eller dårlig livskvalitet. Det er hver enkelts personlige opplevelse av sitt eget liv som avgjør hvor god eller dårlig livskvaliteten er. En person med kroniske plager (kronisk = varig, langvarig) som har godt humør og et stort sosialt nettverk, kan dermed ha bedre livskvalitet enn en som er fysisk sprek, men er ensom og har en pessimistisk holdning.

Helse og sykdom Vi blir sjeldnere syke når vi har god helse. Sykdom kan defineres som at noe i kroppen ikke fungerer som det skal.

Helse er ikke det motsatte av sykdom. Det motsatte av sykdom er å være frisk. Vi kan ha god helse selv om vi er syke, og vi kan også ha dårlig helse selv om vi er friske. Likevel er det en sammenheng mellom helse og sykdom. Sykdom og helse henger sammen på den måten at vi blir sjeldnere syke når vi har god helse. God helse gir oss motstandskraft mot sykdom. Dårlig helse kan derimot føre til sykdom. symptomer: kjennetegn på sykdom diagnose: betegnelse for sykdom etter tolkning av symptomer

Sykdom kan defineres som at noe i kroppen ikke fungerer som det skal.

Sykdomstegn, det vi kaller symptomer, må kunne beskrives, observeres eller måles. Legen kan stille en diagnose, dvs. sette et navn på sykdommen. I en del tilfeller kjenner vi godt til hva diagnosen eller sykdommen er for noe. Influensa og forkjølelse er eksempler på det.

Kapittel 1 • Helse og livsstil

13

Hvorfor blir vi syke?

Sykdom har ulike årsaker. I tillegg til biologiske årsaker kan det sosiale miljøet virke inn på vår fysiske og psykiske helse og bidra til sykdom.

Mennesket har til alle tider forsøkt å finne svar på hva sykdom kommer av, og hvorfor bare noen blir rammet. De som spesialiserer seg på alternativ medisin, vil ofte gi andre svar enn det en lege gjør. Det er også fremdeles noen som tror at sykdom er en straff fra Gud. I noen kulturer blir sykdom oppfattet som hevn fra onde ånder.

Mikroorganismer er et felles navn på organismer som er så små at vi ikke kan se dem uten å bruke mikroskop.

Naturvitenskapen har lært oss at det er biologiske årsaker til at sykdom rammer kroppen. For eksempel kan kroppen din bli angrepet av sykdomsframkallende mikroorganismer som bakterier, sopp og virus. Hvis en som har influensa, hoster og nyser i nærheten av deg, er det stor risiko for at du også blir syk. Da er det en klar biologisk årsak til at du blir syk, nemlig at mikroorganismer fra den som nyser, kommer inn i kroppen din så du blir smittet. Likevel gir ikke naturvitenskapen alle svar på hvorfor noen blir syke og andre ikke.

I andre tilfeller er det ikke en like klar årsak til at noen føler seg syke.

La oss se på et eksempel:

Eksempel Ola er blitt mobbet på skoleveien i flere uker nå.

Han går lange omveier hjem for å unngå noen av de andre guttene på skolen. Flere ganger har disse guttene tømt ut alt innholdet i sekken hans så det blir vått og skittent, og de truer med å banke ham opp. Han har vondt i magen hver dag. Han er redd og lei seg, og en dag er smertene så sterke at han ikke klarer å stå opp.

Ola føler seg syk og har sterke magesmerter. Hva er grunnen til at han har så vondt i magen, tror du? Her er det sider ved det sosiale miljøet som påvirker både den psykiske og den fysiske helsa til Ola. Helsa blir med andre ord påvirket av vårt forhold til og kontakt med andre mennesker som venner, familie, skolen og nærmiljøet.

14

Liv og helse • Helsefremmende arbeid

Andre faktorer som kan føre til sykdom Levekårene i samfunnet og hvor lett det er å få behandling, kan være avgjørende for om vi utvikler sykdom. Sykdom kan også ha sin årsak i det fysiske miljøet eller henge sammen med genetisk arv, dvs. egenskaper vi har arvet.

I begynnelsen av dette kapittelet så vi at levekårene og god tilgang til medisinsk behandling er viktig for folks helse. Det fysiske miljøet påvirker også helsa. Et dårlig inneklima og forurenset luft utendørs kan føre til luftveisplager eller astma. I tillegg er helsa vår avhengig av den genetiske eller biologiske arven vi er født med. I noen slekter eller ­familier er det mange som rammes av for eksempel hjerte- og karsykdommer, kreft eller allergi. Ofte er det mange slike forhold vi må kjenne til når vi skal prøve å gi svar på hvorfor vi blir syke.

Biltrafikk forurenser lufta og kan være årsak til sykdom.

?

a) Gi en definisjon av sykdom. b) Hva er mikroorganismer? c) Hva betyr diagnose? d) Nevn ulike årsaker til sykdom.

Kapittel 1 • Helse og livsstil

15

Livsstil og livsstilssykdommer Livsstil handler om hvordan vi lever i hverdagen. Livsstilen vår har innvirkning på helsa og kan føre til sykdom. Sykdommer som har en sammenheng med måten vi lever på, kaller vi livsstilssykdommer.

Peter F. Hjorts helsevettregler 1. Ta ditt ansvar for din egen helse.

2. Bruk kroppen.

3. Stump røyken.

4. Maten er halve helsen.

5. Sov nok.

6. Stress med vett.

7. Hold fred med dine nærmeste.

8. Unngå ulykker.

9. Vis respekt for alkohol.

10. Bruk ikke piller for alt som er ille.

Den livsstilen vi har, påvirker helsa. Livsstil handler om måten vi lever på i hverdagen. Det dreier seg om hverdagsvalg som har en tydelig innvirkning på helsa: • hva slags mat vi spiser • hva vi gjør for å holde oss i form • hvor god personlig hygiene vi har • hvor mye vi stresser • hvordan vi bruker rusmidler, og hva slags holdning vi har til dem • hvordan vi har det sosialt • hvordan vi lever på det seksuelle området Sykdommer som har sammenheng med hvordan vi lever, altså livsstilen vår, kaller vi livsstilssykdommer. Livsstilssykdommene har det til felles at årsakene ligger i måten vi lever på, og ved å endre livsstil kan vi minske risikoen for disse sykdommene.

11. Sex er bra, med én er best.

Peter F. Hjort var en norsk lege som arbeidet mye med helsespørsmål.

Ge n

Jordbruk og matproduksjon

16

Liv og helse • Helsefremmende arbeid

iale nettverk Sos v i iduell livsst il Ind

Arbeidsledighet

r

Utdanning

be t

lse

Arbeidsmiljø

i ge

ge in

Forskjellige faktorer som påvirker helsa til hver enkelt av oss.

Leve- og arbeidskår

er el l

e

ø sio so

ulturelle og m ske, k iljøm omi n es o k s

Vann og sanitære forhold Helse- og omsorgstjenesten

Alder, kjønn og biologi

Boligforhold

Eksempler på livsstilssykdommer er • hjerte- og karsykdommer • belastningslidelser • type 2-diabetes • kols • enkelte kreftformer • psykiske lidelser • overvekt I Norge skyldes 70–80 % av dødsfallene livsstils­sykdommer.

Gjennom arbeidet med denne boka lærer du om mange forskjellige livsstilssykdommer og hvordan de kan forebygges.

Helsa vår blir altså utsatt for ulike former for fysisk og psykisk påvirkning. Hvis påvirkningen først og fremst er negativ, kan det føre til sykdom. Men påvirkningen kan også være positiv. For eksempel vil en sunn livsstil og et godt sosialt miljø være med og styrke helsa og gjøre oss mer motstandsdyktige overfor sykdom.

Hver enkelt har ansvar for sin egen helse Hvert enkelt menneske har ansvar for sin livsstil og for å ta vare på sin egen helse. Samtidig har hver av oss også et ansvar for å si fra dersom det er noe i omgivelsene som er skadelig for helsa.

God helse kan vi ikke kjøpe på apoteket, men alle ønsker seg god helse.

Derfor må vi spørre hvem som har ansvaret for helsa vår. Som vi kan se av figuren på forrige side, er det en god del vi kan bestemme over selv når det gjelder dette. Videre skal vi ta for oss noen grunnleggende livsstilsvalg vi alle kan gjøre, og som har innvirkning på helsa. Det er jo ditt eget valg om du vil spise usunn mat eller begynne å røyke. Du kan kanskje gjøre noe for å forbedre arbeidsmiljøet, og du kan prøve å unngå smitte. Hvert enkelt menneske har ansvar for sin livsstil og for å ta vare på sin egen helse.

Samtidig har hver av oss også et samfunnsansvar. Det vil si at vi har et ansvar for å si fra dersom det er noe som kan være skadelig for helsa.

Det kan for eksempel være mobbeproblemer på skolen, en sterkt trafikkert skolevei eller samarbeidsproblemer på jobben.

?

a) Hva mener vi med livsstil? b) Hvorfor kalles noen sykdommer for livsstilssykdommer? c) Gi eksempler på hva som kan påvirke helsa.

Kapittel 1 • Helse og livsstil

17

Sammenhenger mellom livsstil og god helse Hvordan vil du beskrive livsstilen din – er den sunn, middels eller usunn? Begrunn svaret ditt. Hva kan du eventuelt gjøre for å få en sunnere livsstil?

Vær konkret.

Eksempel

Faktorer som vi kan gjøre noe med selv, og som påvirker helsa, kalles ofte livsstilsfaktorer. Bevisste valg når det gjelder livsstilsfaktorer, kan sikre god helse.

Livsstil handler om hvordan vi lever i hverdagen. Viktige faktorer her er blant annet kosthold, fysisk aktivitet, seksuell livsstil og bruk av rusmidler. Slike faktorer som vi kan gjøre noe med selv, og som påvirker helsa i positiv eller negativ retning, kalles ofte livsstilsfaktorer. Ved å gjøre bevisste valg kan vi selv fremme og opprettholde god helse og holde oss friske, f.eks. når det gjelder kosthold og fysisk aktivitet.

Oda er 16 år og har begynt på videregående skole i en by som ligger langt fra hjemstedet hennes. Etter at hun flyttet hjemmefra, har hun lagt seg til noen usunne vaner. Hun spiser uregelmessig, og det går mye i rosinboller og hurtignudler. Hun trives ikke så godt med å bo alene på hybel og føler seg ofte ensom om kvelden. Da ser hun på tv til langt på natt og er trøtt og uopplagt på skolen dagen etter. Av og til er hun på kino eller kafé med klassekamerater, men det blir ikke så ofte, for hun bor litt i utkanten av byen og gruer seg for å dra hjem alene om kvelden. Flere ganger har hun sovnet på skolen, og hun henger ikke med faglig. Læreren er bekymret og ber Oda oppsøke helse­søster. I løpet av noen samtaler med henne innser Oda at hun må ta seg sammen når det gjelder matvaner og søvn hvis hun skal klare skolen. Hun melder seg inn i håndbal­ laget der to av klassevenninnene er med.

Der kan hun trene fast og samtidig være med i et sosialt miljø. Hun har begynt å sykle hjem om kvelden, og tenker også på skaffe seg en hybel som ligger mer sentralt, eller kanskje flytte til et bokollektiv.

1.1

18

Liv og helse • Helsefremmende arbeid

Kulturell aktivitet Sosial aktivitet

Mat og kosthold

LIVSSTIL Psykisk velvære

Videre i dette kapittelet skal vi gå nærmere inn på noen grunnleggende livsstilsfaktorer som har helsemessig betydning for oss alle. Disse faktorene bestemmer i høy grad hvordan vi har det i hverdagen. Figuren ved siden av gir deg en oversikt over de grunnleggende livsstilsfaktorene vi skal se nærmere på her.

Fysisk aktivitet Søvn og hvile

Mat – helse, glede og fellesskap Et sunt kosthold gir nok energi og næring til kroppen, bedrer allmenntilstanden og styrker kroppens naturlige forsvar mot sykdom. Et godt måltid gir trivsel, nytelse og glede, og måltider er en form for sosialt fellesskap.

karies = hull i tennene, tannråte

Eksempel

Næringsrik mat er nødvendig for at vi skal vokse normalt og ha god helse. Et sunt kosthold gir energi til kroppen, bedrer allmenntilstanden og styrker immunforsvaret. Et usunt kosthold kan etter hvert føre til utvikling av overvekt, karies, enkelte kreftformer, hjerte- og karsykdommer, mage- og tarmlidelser og diabetes. Kosthold skal du arbeide mer med i kapitlene 5 og 6.

Oda lager middag sammen med fire venninner hver lørdag. Først diskuterer de sammensetningen av måltidet og blir enige om en meny med tre retter. Så handler de inn råvarer og setter i gang med tilberedningen. I litt for store forklær går praten livlig mens de hakker løk, steker kyllingfilet og skyller salat. Tente stearinlys, blomster i vase og nystrøket duk på bordet gir en fin stemning til måltidet.

Samtidig er mat mye mer enn bare noe som holder oss i live. Det er knyttet mange følelser til mat. Et godt måltid gir trivsel, nytelse og glede, men for noen kan mat også være knyttet til tvang, ubehag og frustrasjon.

Spiseforstyrrelser er et eksempel på det. Måltidene er en av våre viktigste former for sosialt fellesskap. Familiemedlemmer lever ofte et hektisk hverdagsliv, og samlingen rundt middagsbordet er derfor blitt viktigere enn før.

1.2

Kapittel 1 • Helse og livsstil

19

Fysisk aktivitet − helse og overskudd Fysisk aktivitet forebygger en rekke livsstilssykdommer, gir bedre kondisjon og generelt bedre helse. Fysisk aktivitet er viktig i alle aldersgrupper.

Det er godt å kjenne at kroppen fungerer. Fysisk aktivitet forebygger mange livsstilssykdommer, gir bedre fysisk form og generelt bedre helse.

Fysisk aktivitet er viktig i alle aldersgrupper og kan foregå på mange forskjellige måter, avhengig av alder, interesser og vaner. Det kan være lek, trening, friluftsliv, arbeid eller å gå tur. I tidligere tider fikk folk mye fysisk aktivitet gratis, det å bevege kroppen var en naturlig og nødvendig del av hverdagslivet. I dag bruker vi ofte bil eller kollektivtransport, og mange flere yrker enn før er stillesittende.

Undersøkelser viser at vi i Norge ikke trener mindre enn tidligere, men likevel er det totale aktivitetsnivået i befolkningen lavere nå enn før.

Det skyldes sannsynligvis denne reduserte hverdagsaktiviteten. Det kan du lese mer om på side 233.

Nivået på den fysiske aktiviteten i befolkningen er ujevnt fordelt. Personer med høy utdanning og god økonomi trener oftere enn personer med lav utdanning og dårlig økonomi, det samme gjelder barn av foreldre med høy utdanning. Menn er mer fysisk aktive enn kvinner, og den fysiske aktiviteten avtar med økende alder. Det har samtidig skjedd 20

Liv og helse • Helsefremmende arbeid

Figuren viser at regel­ messig fysisk aktivitet har mange positive effekter både på den fysiske og den psykiske helsa.

Langsommere aldring Økt arbeidskapasitet Større overskudd – mer trivsel Bedre søvn Bedre blodsirkulasjon Mindre risiko for utvikling av høyt blodtrykk Mindre risiko for blodpropp og slag Bedre blodsukkerregulering

Mindre risiko for «slitasjegikt»

Mindre risiko for utvikling av beinskjørhet

Sterkere beinvev, brusk, sener og bånd

Bedre evne til å mestre stress Styrket immunforsvar Bedre lungefunksjon Sterkere hjerte

Sterkt redusert risiko for hjerteog karsykdommer Sterkt redusert risiko for brystkreft Sterkt redusert risiko for tykktarmskreft Bedre mage- og tarmfunksjon

Gunstigere fettstoffskifte

Mindre ryggbesvær Sterkere muskulatur

Bedre leddfunksjon og bevegelighet Bedre kroppsbalanse og mindre risiko for fall

Sterkt redusert risiko for overvekt

en vektøkning både hos barn og voksne, noe som både henger sammen med kostholdet og med en mer passiv livsstil.

Allsidig fysisk aktivitet i barne- og ungdomsårene gir god helse i oppveksten og beskytter mot sykdomsutvikling og plager senere i livet.

Dessuten legges grunnlaget for gode vaner i barneårene. Barn og ungdom anbefales å være i aktivitet i minst 60 minutter hver dag, og aktivi­ teten bør være allsidig og engasjerende.

Kapittel 1 • Helse og livsstil

21

Tenk på noen utendørsaktiviteter du selv har trivdes med som du kunne motivere barn i barnehage eller skole til å begynne med.

Barn og ungdoms fysiske form er blitt dårligere de siste 30 årene. Mange barn bruker flere timer foran data-, mobil- og tv-skjermer daglig. Dette vil på sikt kunne gi en uheldig og negativ utvikling når det gjelder fysisk helse.

Undersøkelser viser at elever i ungdomsskolen og den videregående skolen er mye mindre fysisk aktive i skolehverdagen enn yngre elever.

Det skyldes blant annet at leken i friminuttene blir borte. Andelen som driver med organisert trening gjennom et idrettslag, et treningssenter osv. øker imidlertid i løpet av ungdomstiden, så her fant forskerne en positiv utvikling.

Fysisk aktivitet er like viktig i voksne år og i alderdommen som tidligere i livet. For voksne og eldre kan fysisk aktivitet gi avkopling, sosialt fellesskap og glede. Fysisk aktivitet påvirker humøret, gir energi og reduserer stress. Samtidig beskytter regelmessig fysisk aktivitet mot mange sykdommer og plager, blant annet høyt blodtrykk, beinskjørhet og brystkreft. Voksne og friske eldre anbefales å være i aktivitet minst 30 minutter hver dag.

Søvn og hvile – ny energi og avslapning Nok søvn og hvile er nødvendig både for vår fysiske og vår psykiske helse. En uthvilt kropp har større motstandskraft mot sykdom og stress enn en kropp som får for lite søvn.

Nok søvn og hvile er nødvendig både for vår fysiske og vår psykiske helse. Søvnbehovet varierer fra menneske til menneske og endrer seg gjennom livet. De fleste voksne sover mellom seks og ni timer hvert døgn. En uthvilt kropp har større motstandskraft mot sykdommer og stress enn en kropp som får for lite søvn.

22

Liv og helse • Helsefremmende arbeid

Psykisk velvære − trygghet og vekst Trygge og gode oppvekstvilkår, en trygg tilværelse og trygge omgivelser sammen med god kroppslig helse, trygghet rundt egne grenser og god balanse mellom aktivitet og hvile fremmer psykisk helse.

Eksempel

Oda bor nå på en hybel like ved skolen. Der deler hun bad og kjøkken med to medelever og har kort vei til og fra venner og fritidstilbud. Hun trives godt i håndballmiljøet og føler seg mer opplagt på grunn av treningen. Etter de problemene hun tidligere hadde på skolen, er hun også blitt bedre kjent med læreren sin. Oda har fortalt henne om hvor vanskelig det var å venne seg til å bo alene og ta ansvaret for seg selv. Det føles trygt å ha en voksen i nærheten som lytter og oppmuntrer henne på veien, selv om det er de nærmeste vennene hun betror seg mest til.

Ingen har det bra bestandig. Alle har vanskelige perioder i livet og vil før eller siden oppleve følelsesmessige konflikter og problemer. De fleste av oss kjenner til at hverdagen i perioder kan bli altfor stresset, og mange opplever et økende krav til hva de må prestere. Andre igjen opplever det motsatte. De har ikke arbeid eller andre aktiviteter som de kan fylle hverdagen med.

1.3

Kapittel 1 • Helse og livsstil

23

«Det handler ikke om hvordan man har det, men hvordan man tar det», sier et kjent ordtak.

Hva synes du om den påstanden?

Ungdomstiden, som du er inne i nå, kan være en vanskelig periode i livet for mange. Det er mange forventninger knyttet til kropp, utseende, sosialt liv og det å være vellykket. Ikke minst påvirker sosiale medier hvordan ungdommer oppfatter seg selv og andre. Seksuell livsstil har også innvirkning på helsa, både fysisk og psykisk. Mange som debuterer tidlig seksuelt, opplever at de ikke er modne for et voksent seksuelt samliv, men de føler seg ofte presset til å ha sex. Trygghet rundt egne grenser er derfor viktig i ungdomstida. Vi kommer tilbake til dette i kapitlene 2 og 14.

Hvordan den enkelte takler slike utfordrende perioder, henger sammen med mange ting. Både familieforhold og arvelige faktorer kan spille inn.

Noen tåler færre belastninger enn andre før de opplever at livet raser sammen.

Trygge og gode oppvekstvilkår, en tilværelse som oppleves meningsfull, omgivelser som er støttende, god fysisk helse, muligheter for fysisk aktivitet, balanse mellom aktivitet og hvile – alt dette er faktorer som fremmer vår psykiske helse.

Tegn på at vi har en god psykisk helse, kan for eksempel være at vi • aksepterer oss selv med både våre svake og sterke sider • er i stand til å kjenne og uttrykke følelser både når vi opplever gode og når vi opp­ lever vanskelige ting • har en opplevelse av velvære, føler at vi får dekket våre viktigste behov • har familie og venner som vi kan være fortrolige overfor, og som vi er glad i • tåler et nederlag uten å bli helt knust • opplever trygghet og glede • er trygge på egne grenser i samvær med andre • har et arbeid eller skolegang som vi trives med • finner en mening med tilværelsen

24

Liv og helse • Helsefremmende arbeid

Bildet er fra et kultur­ arrangement i Stavanger.

Fellesskap og kulturelle aktiviteter Vi trenger å oppleve oss selv som en del av et sosialt fellesskap, i familien og blant venner. Trivsel henger også sammen med at vi får brukt og utviklet evnene våre.

For at vi skal ha det bra psykisk, trenger vi sosial tilhørighet. Det vil si at vi må oppleve oss selv som en del av et fellesskap – i familien og blant venner. Vi trenger å vite at andre setter pris på oss. Vi har også behov for noen å dele både sorger og gleder med. Behovet for fellesskap varierer.

Noen liker å ha folk rundt seg det meste av dagen, andre trives godt alene.

De sosiale aktivitetene kan være både uformelle samvær med familie og venner og organiserte aktiviteter. Det er viktig for vår psykiske helse at vi opplever at livet er meningsfylt, og at vi har noe å tro på eller leve for. Trivsel henger også sammen med at vi får brukt evnene våre. Skolen, arbeidslivet og kulturelle aktiviteter kan bidra til dette. Eksempler på kulturelle aktiviteter er å lese bøker, gå på kino, spille et instrument, danse eller tegne.

?

a) På hvilke måter kan vi ta ansvar for vår egen helse? b) Hvorfor er et sunt kosthold viktig for helsa? c) Hvordan påvirker fysisk aktivitet helsa positivt? d) Hvorfor er det så viktig å få nok søvn og hvile? e) Gi noen eksempler på hva som påvirker psykisk helse.

Kapittel 1 • Helse og livsstil

25

Sammendrag • WHO har definert helse som «en tilstand av

• Faktorer som vi kan gjøre noe med selv, og som

fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære og

påvirker helsa, kalles ofte livsstilsfaktorer.

ikke bare fravær av sykdom og svakhet». I dag

Bevisste valg når det gjelder livsstilsfaktorer,

legger vi også vekt på helse som menneskets

kan sikre god helse.

evne til å leve med hverdagens krav.

• Et sunt kosthold gir nok energi og næring til • Begrepet helse omfatter både fysisk og psykisk

kroppen, bedrer allmenntilstanden og styrker

helse. Fysisk helse handler om det kroppslige,

kroppens naturlige forsvar mot sykdom. Et

mens psykisk helse har med tanke- og følelses­

godt måltid gir trivsel, nytelse og glede, og

livet vårt å gjøre.

måltider er en form for sosialt fellesskap.

• Et helhetlig menneskesyn vil si at vi ser men-

• Fysisk aktivitet forebygger en rekke livsstils­

nesket som en helhet med fysiske, psykiske,

sykdommer, gir bedre kondisjon og generelt

sosiale og åndelige behov.

bedre helse. Fysisk aktivitet er viktig i alle aldersgrupper.

• Vi blir sjeldnere syke når vi har god helse.

Sykdom kan defineres som at noe i kroppen ikke fungerer som det skal.

• Nok søvn og hvile er nødvendig både for vår fysiske og vår psykiske helse. En uthvilt kropp har større motstandskraft mot sykdom og

• Sykdom har ulike årsaker. I tillegg til at sykdom-

stress enn en kropp som får for lite søvn.

men har biologiske årsaker, kan det sosiale miljøet virke inn på fysisk og psykisk helse og bidra til sykdom.

• Trygge og gode oppvekstvilkår, en trygg til­ værelse og trygge omgivelser, god kroppslig helse, trygghet rundt egne grenser og balanse

• Levekårene i samfunnet og tilgangen til behandlingstilbud kan være avgjørende for om vi

mellom aktivitet og hvile – alt dette fremmer psykisk helse.

utvikler sykdom. Sykdom kan også ha sin årsak i det fysiske miljøet eller henge sammen med genetisk arv.

• Vi trenger å oppleve oss selv som en del av et sosialt fellesskap, både i familien og blant venner. Trivsel henger også sammen med at

• Livsstil vil si måten vi lever på i hverdagen.

Livsstilen har innvirkning på helsa og kan føre til sykdom. Sykdommer som kommer av livs­ stilen vår, kaller vi livsstilssykdommer.

• Hvert enkelt menneske har ansvar for sin livsstil og for å ta vare på sin egen helse. Samtidig har hver av oss også et ansvar for å si fra dersom det er noe i omgivelsene som er skadelig for helsa.

26

Liv og helse • Helsefremmende arbeid

vi får brukt og utviklet evnene våre.

Arbeidsoppgaver 1. Les om igjen Verdens helseorganisasjons

9. Hvilke grunner kan det være til at folk flest er

definisjon av helse. Er god helse oppnåelig

mindre fysisk aktive nå enn før? Nevn minst

for deg ut fra denne definisjonen? Begrunn

fem grunner.

svaret.

10. Lag en plakat som viser hvilke muligheter og tilbud om fysisk aktivitet som finnes i nær-

2. Tenk på to personer du kjenner – en du

miljøet ditt.

mener har god helse, og en som du synes har dårlig helse. Forklar hva som kjennetegner helsetilstanden hos disse to.

11. Uføretrygdede Britt på 55 føler seg ofte ensom og har lite å fylle dagene med. Kom med forslag til hva Britt kan gjøre for å få mer

3. Hva er det å være syk? Diskuter når det er

sosial kontakt og finne fram til aktiviteter

naturlig å oppsøke lege.

som kan gi livet hennes mer innhold og

4. Se på illustrasjonen på side 16 og forklar med

mening.

dine egne ord hva den viser.

5. Hvilke endringer kan du gjennomføre i ditt

12. Beskriv de vanligste sosiale aktivitetene dine i løpet av en uke.

eget liv for å få en sunnere livsstil?

6. Forklar hva som menes med livsstilsfaktorer.

Nevn så mange livsstilsfaktorer som du kan komme på, og forklar hvordan de kan ha sammenheng med helsa.

7. Les om igjen eksemplene om Oda på sidene 18, 19 og 23.

a) Hvilke livsstilsendringer gjennomfører

Velg en kulturell aktivitet som du selv liker, og presenter den for andre ved å holde et lite foredrag eller ved å bruke bilder eller andre illustrasjoner. Få fram hvorfor aktiviteten er viktig for din helse.

13. Hva er det i hverdagen din som påvirker din fysiske og psykiske helse i positiv retning?

Formuler dette som et brev til en venn.

Oda?

b) Hvordan tror du disse endringene påvirker helsa hennes? Begrunn svaret.

c) Forklar hvordan livsstilen påvirker Odas trivsel i hverdagen.

8. Nina er 23 år og har Downs syndrom. Hun spiser mye, er lite fysisk aktiv og er derfor overvektig. Bruk denne boka og andre kilder og lag en liste med 10 enkle råd som Nina kan følge for å få en sunnere livsstil og bedre helse.

14. Let på Internett, i bøker eller artikler og rapporter for å finne ulike helsedefinisjoner. Lag en digital presentasjon av disse helsedefinisjonene, og husk å ta med hvor/hvem de kommer fra. Vurder hver enkelt definisjon når du presenterer oppgaven.

15. Ta en tur rundt i nærmiljøet og ta bilder av ting som dere mener påvirker folks helse positivt og negativt. Lag en digital presentasjon for de andre i klassen, der dere bruker bildene og begrunner valget av bilder.

Kapittel 1 • Helse og livsstil

27

16. Det er anbefalt at barn er aktive i minst 60

«behov». Bestem selv hvordan dere vinkler

30 minutter med fysisk aktivitet for voksne.

dette. Filmen kan for eksempel være humo-

Les om dette på nettsidene til Helse­direk­

ristisk, trist eller faglig. Den kan handle om

toratet og Folkehelseinstituttet.

materielle behov eller åndelige, om rikdom

Gå sammen i grupper, og velg dere en målgruppe (f. eks. eldre, barn, voksne, innvandrere, ungdom). Lag et informasjonsskriv om dette for denne målgruppa, der dere har med ­følgende informasjon:

• Helsegevinster ved fysisk aktivitet

• Tips om fysisk aktivitet egnet for målgruppa

• Hvordan er situasjonen i dag?

• Hvis det er mulig, drar dere ut og deler denne informasjonen med målgruppa deres

28

17. Lag en film med utgangspunkt i temaet

minutter daglig, mens det er anbefalt minst

Liv og helse • Helsefremmende arbeid

eller fattigdom. Vær kreativ. Vis filmene i klassen etterpå, og diskuter deretter hvor mange ulike behov som finnes.

18. Les i aviser og mediene og se om du finner mange artikler om livsstilssykdommer. Finn ut hva artiklene fokuserer på. Det kan for eksempel være forebygging, behandling, antall sykdomstilfeller, risikofaktorer eller andre ting. Sett opp det du finner, i en tabell.

Kapittel 2

Risikofaktorer for egen helse I dette kapittelet skal du jobbe med følgende kompetansemål: Du skal kunne gjøre rede for sammenhenger mellom helse og livsstil Du skal kunne drøfte og gi eksempler på hva den enkelte og samfunnet kan gjøre for å bedre egen helse og folkehelsa, både psykisk og fysisk Du skal lære om: • Faktorer som påvirker helsa di • Hvordan bruk av tobakk, alkohol og narkotika påvirker egen helse, og konsekvenser det har for samfunnet • De vanlige psykiske problemene og lidelsene i befolkningen • De vanligste skadene og ulykkene som rammer befolkningen

Risikofaktorer Med risikofaktorer mener vi negative sider ved livsstilen som gir økt fare for helseproblemer. De viktigste risikofaktorene er overvekt, røyking, lite fysisk aktivitet, bruk av rusmidler, seksuell livsstil, ulykker og miljøforurensning.

risiko = fare, noe som kan være skadelig

I kapittel 1 lærte du hvordan du kan velge en sunn livsstil i hverdagen som fremmer god helse og forebygger sykdom. I dette kapittelet skal vi ta for oss risiko som er knyttet til livsstil. Mange rammes av dødsfall, sykdom og skader som henger sammen med negative sider ved livsstilen. Eksempler er dårlig kosthold, lite fysisk aktivitet, overvekt, røyking, rusmiddelbruk, psykiske lidelser, seksuell utfoldelse, ulykker og miljøforurensning. I dette ligger det en risiko eller en trussel for helsa.

Slik atferd som vi vet har negativ innvirkning på helsa og kan være årsak til sykdom eller skade, kaller vi risikofaktorer.

Vi kan aldri forsikre oss helt mot denne typen risiko. Men vi kan gjøre sunne livsstilsvalg og ta forholdsregler som reduserer faren for helseproblemer og skader. Gode og bevisste livsstilsvalg forutsetter at du har kunnskap om risikofaktorene.

Overvekt er en stor risikofaktor når det gjelder helseproblemer.

30

Liv og helse • Helsefremmende arbeid

Her er en oversikt over noen viktige fagbegreper som er brukt i dette kapittelet.

Risikofaktor

negative sider ved livsstilen som gir økt fare for helseproblemer, f.eks. overvekt, lite fysisk aktivitet, bruk av rusmidler, seksuell livsstil og ulykker

Tobakksskade­ loven

lov som blant annet regulerer bruken av tobakksreklame og røyking på serveringssteder («røykeloven»), og gir barn rett til et røykfritt oppvekstmiljø

Passiv røyking

er når personer oppholder seg i rom sammen med røykere og puster inn luft som er forurenset av tobakksrøyk

Alkoholisme

også kalt alkoholavhengighet, at vi blir både fysisk og psykisk avhengige av alkohol

Psykisk problem

kan blant annet være angst, uro, en følelse av å være trist og lei eller å ha tvangstanker; er mindre alvorlig enn en psykisk lidelse

Psykisk lidelse

en sykdomstilstand der psykiske problemer og de vanskelige følelsene blir sterke eller varer veldig lenge

Kunnskap om risikofaktorer er også viktig når du skal veilede og gi råd til andre mennesker. I slikt arbeid kommer du i kontakt med mennesker som lever slik at de utsetter seg for stor risiko for å få helseproblemer.

Da er det viktig at du har gode kunnskaper om hva de utsetter seg for, slik at du kan veilede og hjelpe dem til å ta valg som reduserer risikoen.

Eksempel

Du er helsefagarbeider og arbeider i hjemmetjenesten. Der er du innom Osvald Vik, som er i 60-årene og ufør. Han trenger hjelp både med husarbeid og med stell. Han røyker mange sigaretter daglig, så det lukter røyk hjemme hos ham, og askebegrene er fulle av sigaretter. Dessuten er han ganske overvektig. Det gjør at han beveger seg lite, for han blir så fort andpusten. Hjemme hos Osvald ser du bare rester etter ferdigmat og kjøpekaker, aldri frukt eller grønnsaker.

Det at han beveger seg så lite og heller ikke går ut, gjør at han nesten ikke møter andre mennesker enn deg.

?

a) Hva mener vi med risikofaktorer? b) Nevn noen vanlige risikofaktorer. c) Hvorfor bør du ha kunnskap om risikofaktorer?

Kapittel 2 • Risikofaktorer for egen helse

31

Tobakk Tobakksrøyking utgjør en betydelig helserisiko. Faren for sykdom øker jo flere sigaretter en røyker. Å puste inn luft som er forurenset av tobakksrøyk innendørs, kaller vi passiv røyking

Hva er ditt valg når det gjelder røyking?

Begrunn hvorfor du røyker/ikke røyker.

Tobakksrøyking gir en betydelig risiko for å få helseproblemer. Røykere lever kortere tid enn andre, og kortere jo lenger de har røykt. Hvert år dør ca. 6700 personer i Norge som følge av røyking. Det er mer enn dobbelt så mange som dør på grunn av drap, aids, brann, narkotika, bilulykker, selvmord og alkohol til sammen. Som arbeidstaker i helsesektoren er du et forbilde, og du vil ha ansvar for holdningsskapende arbeid. Derfor er det viktig at du har avklart dine egne holdninger til røyking og røykevaner.

Les mer Røykelov og politikk i Norge I Norge har vi hatt et omfattende politisk program knyttet til tobakk i mange år. Allerede i 1970-årene innførte Norge en streng tobakksskadelov. Den forbød blant annet tobakksreklame. Senere er denne loven blitt utvidet. En stor endring ble gjort i 2004, da alle serveringssteder måtte være røykfrie innendørs.

Denne endringen blir ofte omtalt som «røykeloven».

Målet var å gi bedre arbeidsvilkår for ansatte i service­ yrker og beskytte både dem og gjester mot passiv røyking. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at tallet på personer som røyker daglig, er halvert i løpet av de siste ti årene. I 2013 ble tobakksskadeloven ytterligere strammet inn for å sikre barns oppvekstmiljø.

Denne lovendringen gir barn rett til et røykfritt miljø.

Røyking og helseskader Andelen i aldersgruppa 16–74 år som røyker daglig, er i dag (2014) på ca. 16 prosent. I aldersgruppa 16–24 år er tallet nå nede i 7 prosent.

Det er en klar sammenheng mellom røykevanene til foreldre og barn.

Tobakksrøyk består av en rekke forskjellige kjemiske stoffer. Flere av dem er kreftframkallende. Røyking er den viktigste årsaken til kreft generelt og hovedårsaken til 90 prosent av alle tilfellene av strupekreft og lungekreft. Nikotin er veldig avhengighetsskapende, derfor er det så vanskelig for mange å slutte.

Faren for sykdom øker jo flere sigaretter en røyker. Likevel viser det seg at faren for å bli syk raskt blir mindre dersom en slutter å røyke, selv hos dem som har røykt mye i mange år.

32

Liv og helse • Helsefremmende arbeid

Tobakksrøykens skadevirkninger på kroppen Skader

Konsekvenser

Sentralnervesystemet påvirkes

Avhengighet

Cellene ødelegges

Kreftsykdommer

Flimmerhårene i luftveiene skades og ødelegges

Økt slimproduksjon Irriterte slimhinner som gir morgenhoste Økt tendens til luftveisinfeksjoner som bronkitt og lungebetennelse Astma

Gassutvekslingen i lungene blir dårligere

Tung pust Kronisk lungesykdom (kols)

De små blodårene i kroppen trekker seg sammen, og åreveggen skades

Høyt blodtrykk Hjerteinfarkt Hjerneslag Nedsatt blodsirkulasjon i beina, «røykebein» Impotens

Andre

Nedsatt luktesans og smakssans Misfarging av tenner og fingrer Matt hud

Passiv røyking De som oppholder seg i rom sammen med røykere, puster inn luft som er forurenset av tobakksrøyk. Det er dette vi kaller passiv røyking. Årlig dør ca. 400 mennesker av passiv røyking i Norge. Ikke minst er barn av foreldre som røyker, svært utsatt. Fra 2013 har barn lovpålagt rett til et røykfritt miljø. Passiv røyking kan føre til svie i øyne, kløe i halsen, hoste og hodepine. Passiv røyking gir også økt fare for lungekreft og hjerteinfarkt, og barn blir mer utsatt for å utvikle astma og få luftveisinfeksjoner.

Bruk av snus Snus er like avhengighetsskapende som røyking og er helseskadelig.

Bruken av snus har økt de siste årene.

Bruken av snus har økt de siste årene, særlig i de yngste aldersgruppene. Etter at røykeloven kom, ble det færre steder det er lov å røyke, og dermed lettere å snuse i stedet. Mange har byttet ut røyk med snus, men snus er også helseskadelig. Snus inneholder nikotin som blir tatt Kapittel 2 • Risikofaktorer for egen helse

33

opp i blodet gjennom slimhinnene i munnen. Man kan få både brune tenner og dårlig ånde av snusbruk, men det er alvorligere at snusen skader tannkjøttet. Snusbruk er avhengighetsskapende på lik linje med røyking. Snusbruk kan gi kreft i munnhulen og spiserøret og også i bukspyttkjertelen.

?

a) Nevn noen skadevirkninger av tobakksbruk, og konsekvensene av disse. b) Hvorfor kan passiv røyking også være farlig? c) Hvorfor tror du bruken av snus har økt de siste årene?

Alkohol Hvert år dør over 300 mennesker i Norge av sykdommer som er direkte knyttet til alkohol. Alkoholforbruket i Norge har økt mye de siste 20 årene.

Årlig dør over 300 mennesker i Norge av sykdommer som er direkte knyttet til alkohol. De fleste av disse dør av leverskade og alkoholforgiftning. Men alkohol forårsaker totalt sett mange flere dødsfall gjennom ulykker, selvmord og drap. De fleste nordmenn har et moderat alkoholforbruk, men 10 prosent av befolkningen står for halvparten av det totale alkoholforbruket i landet. Helgefyll med tilhørende bråk og problemer er et vanlig fenomen. Hele 40 prosent av anmeldte voldtekter skjer i sammenheng med fest, der det som oftest er blitt drukket alkohol.

Mange ulykker, volds­ episoder og voldtekter skjer i sammenheng med alkoholbruk.

34

Liv og helse • Helsefremmende arbeid

Ungdom og alkohol

Eksempel

Marte er for første gang på en fest der det drikkes alkohol. Hun får en drink med isbiter i, og den smaker nesten som brus. Den er sikkert ikke så sterk, tenker hun, og drikker flere glass på kort tid. Men drinkene inneholder store mengder vodka, en brennevinstype som ikke har så sterk smak, men desto sterkere virkning. Etter en stund begynner Marte å bli svimmel, og snart er hun helt borte. Dagen etter våkner hun hjemme med kraftig hodepine og oppkast utover hele senga. Hun husker ingenting av det som skjedde på festen og etterpå, og er redd for at hun har dummet seg skikkelig ut.

Halvparten av alle ungdommer har sitt første møte med alkohol i 15-årsalderen, noen enda tidligere. Alkoholforbruket øker jevnt i løpet av tenårene og når en topp tidlig i 20-årene. Jo tidligere unge begynner å drikke, desto mer drikker de senere i tenårene.

1.4

Foreldre er viktige rollemodeller når det gjelder ungdommers alkoholvaner. Selv om alkoholbruk blant unge har gått litt ned de siste årene, drikker ungdommer i dag mer enn foreldrene gjorde da de var like gamle.

Nesten 80 prosent av ungdom mellom 15 og 20 år har prøvd alkohol.

Hvordan vil du beskrive ditt forhold til alkohol?

Mange voldtekter skjer under påvirkning av alkohol. Da blir vurderingsevnen svekket. Kanskje er det vanskelig å si nei? Eller kanskje er det vanskelig å oppfatte et nei? Følgene kan bli psykiske problemer, kjønnssykdommer og graviditet (se kapittel 14).

Hva skjer i kroppen når en drikker alkohol?

1 promille betyr at det finnes 1 g alkohol i 1 liter blod.

Alkoholen blir sugd opp i blodet fra magesekken og tarmen. Det skjer vanligvis nokså raskt, og vi kan måle alkohol i blodet bare noen minutter etter at den er drukket. Promille er den målenheten vi bruker når vi måler alkoholkonsentrasjonen, mengden av alkohol, i blodet.

En rus må ses som en forgiftning i kroppen. Virkningen kan variere fra en liten forandring i konsentrasjonsevnen til at pusteevnen blir lammet og personen dør. Først opplever en å bli oppkvikket av alkoholen. Noen blir mer aggressive eller mer sentimentale. Rusen svekker vurderingsevnen, konsentrasjonsevnen og hukommelsen og fører til endringer i humøret. Etter hvert påvirker alkoholen balansen, og den gir tretthet.

Kapittel 2 • Risikofaktorer for egen helse

35

I tillegg opplever mange at alkoholen irriterer magesekken og kan føre til kvalme og oppkast.

Avhengighet av alkohol Alkoholmengden i blodet blir målt i promille. Virkningen av alkohol kan variere fra en liten forandring til å være dødelig. Alkoholisme gir både Abstinens vil si å holde seg borte fra noe.

Abstinenssymptomer er reaksjoner i kroppen når den ikke blir tilført stoffer den er vant til.

Hallusinasjoner vil si at personen ser ting som ikke er der i virkelig­ heten, eller hører lyder som ingen andre hører.

?

fysisk og psykisk avhengighet.

Alkoholavhengighet eller alkoholisme gir både fysisk og psykisk avhengighet. Fysisk avhengighet fører til at en må ha alkohol for ikke å merke ubehag i kroppen. Etter hvert må det større mengder til for å oppnå samme ruseffekt.

Avvenningsplagene, som også blir kalt abstinenssymptomer, melder seg dersom tilførselen av rusmiddelet stopper. Abstinenssymptomer kan være svette, skjelving, hjertebank, søvnløshet, kvalme og hallusinasjoner.

a) Hva er promille? b) Hvordan påvirker alkohol kroppen vår? Gi noen eksempler. c) Hvilke konsekvenser kan alkoholpåvirkning få?

36

Liv og helse • Helsefremmende arbeid

Narkotika All bruk av narkotiske stoffer som ikke er medisinsk begrunnet, er ulovlig i Norge. Det gjelder både kjøp og salg av slike stoffer og oppbevaring og bruk.

All bruk av narkotiske stoffer som ikke er medisinsk begrunnet, er ulovlig i Norge. Det gjelder både kjøp og salg av slike stoffer og oppbevaring og bruk.

Hvilke narkotiske stoffer kjenner du til? Hvordan virker disse stoffene?

Litt over 10 prosent av 15–16-åringene i Norge har prøvd hasj eller marihuana, som er det vanligste narkotiske stoffet i Norge. Andelen som har prøvd hasj, har gått ned de siste årene. For de aller fleste dreier det seg om å ha prøvd én eller noen få ganger før de kutter ut. De færreste har prøvd sterkere stoffer. Med sterkere stoffer mener vi for eksempel heroin, som er et sterkt avhengighetsskapende stoff. Det er et svært skadelig og også et dødelig stoff.

De narkotiske stoffene og virkningene av dem Et stadig ønske om en god rusopplevelse kan føre til psykisk avhengighet. Noen stoffer gir i tillegg fysiske abstinenssymptomer, som svetting, kvalme og dårlig søvn. Det er en klar sammenheng mellom bruk av hasj og tyngre narkotiske stoffer.

Et narkotisk stoff kan virke forskjellig fra person til person og fra gang til gang. Hvilken effekt stoffet får, er avhengig blant annet av hvor mye en tar, hvor mye en har prøvd før, hvor rent stoffet er, og om en tar det samtidig med alkohol eller andre stoffer.

De forskjellige narkotiske stoffene blir inntatt på ulike måter; de kan sniffes, spises, drikkes, røykes eller settes med sprøyte. Noen stoffer virker oppkvikkende, andre virker sløvende, og noen fører til sansebedrag. Rusen fører til humørforandringer, og ved langtidsbruk kan det bli vanskelig å huske og å lære nye ting, og konsentrasjonsevnen kan bli redusert.

Kapittel 2 • Risikofaktorer for egen helse

37

De fleste narkotiske stoffene gir først en god rusopplevelse som blir etter­fulgt av en fysisk og psykisk nedtur. Et stadig ønske om ny opptur – den gode rusopplevelsen – kan føre til både fysisk og psykisk avhengighet. Noen stoffer gir også fysiske abstinenssymptomer, som svetting, kvalme og dårlig søvn. Det er en klar sammenheng mellom bruk av hasj og sannsynligheten for bruk av sterkere narkotiske stoffer.

Tabellen gir en oversikt over ulike kategorier narkotiske stoffer og virkninger ved bruk. Ecstasy virker både oppkvikkende og gir sansebedrag, derfor er det ført opp på to steder.

Flere av de narkotiske stoffene kan røykes.

Type stoff / ulike stoffer

Virkninger

Sentralstimulerende stoffer Amfetamin, kokain, GHB, kat og ecstasy

Oppkvikkende stoffer som gjør at en blir pratsom, tar sjanser, hjertet slår fort, og blodtrykket øker, selvfølelsen øker, dømmekraften blir dårligere, en får tankeflukt, uro og i verste fall forvirring og panikk.

Sentraldempende stoffer Cannabis (hasj og marihuana), heroin og beroligende piller

Sløvende stoffer som fører til treg reaksjon, søvnighet, en blir langsom og får snøvlete tale, en blir avslappet, uoppmerksom og sløv.

Hallusinogene stoffer Ecstasy, LSD, naturlige hallusinogener og cannabis (i store mengder)

Stoffer som gir sansebedrag i form av illusjoner og hallusinasjoner og gjør at en mister følelsen av tid og sted.

Konsekvenser og skadevirkninger av rusmiddelbruk Bruk av rusmidler som alkohol og narkotiske stoffer fører med seg mange sosiale, økonomiske og helsemessige problemer. Skadevirkningene ved rusmiddelbruk kan deles i akutte, sosiale, fysiske, samfunnsmessige og psykiske. Rusmisbruk koster samfunnet mange milliarder kroner hvert år.

akutt – brå, plutselig

Bruk av rusmidler fører med seg mange sosiale, økonomiske og helsemessige problemer. Mange barn lider under foreldrenes rusmiddelbruk i Norge.

Langtidsmisbruk gir forskjellige psykiske skadevirkninger. Noen sliter med psykiske problemer, som depresjon, angst og forfølgelsestanker.

38

Liv og helse • Helsefremmende arbeid

Når skadevirkningene er så store, hvorfor bruker da folk alkohol, narkotika og piller? Hvordan kan rusmiddelmisbruk forebygges? Som arbeidstaker i helsesektoren må du ta stilling til disse spørsmålene, og i arbeidet får du å gjøre med mennesker som har ulike holdninger og ulik atferd når det gjelder rusmidler.

Skadevirkningene ved rusmiddelbruk kan deles inn i

Mange barn lider fordi foreldrene deres har rusproblemer.

Atferd vil si handlemåte eller oppførsel

?

• akutte, i form av ulykker, overdoser, voldtekt, selvmord og drap • sosiale, i form av skilsmisse, vold og omsorgssvikt i familien, tap av arbeid, kriminalitet osv.

• fysiske, i form av skader og sykdom • samfunnsmessige, i form av økte utgifter i forbindelse med sykdom, uførhet, rus- og sosialomsorg og rettsapparatet • psykiske, i form av angst, depresjon, isolasjon og problemer knyttet til tankemønstre og virkelighetsoppfatning Rusmisbruk går i første omgang utover misbrukeren selv og den nærmeste familien, men også samfunnet blir rammet. Rusmisbruk koster samfunnet atskillige milliarder kroner hvert år. Mange barn lider fordi foreldrene deres har rusproblemer.

a) Nevn noen skadevirkninger ved bruk av narkotika. b) Kan du nevne noen forskjellige narkotiske stoffer? c) Hva betyr abstinens?

Psykiske problemer og lidelser Psykiske problemer kan blant annet være angst, uro, en følelse av å være trist og lei eller å ha tvangstanker. Hvis disse følelsene blir sterke eller varer veldig lenge, kaller vi det en psykisk lidelse.

Psykiske problemer eller lidelser kan ramme de fleste. Et psykisk problem er mindre alvorlig enn en psykisk lidelse, som er en sykdomstilstand. Rundt halvparten av befolkningen i Norge får en psykisk lidelse i løpet av livet. Psykiske problemer kan for eksempel være angst, uro, en følelse av at alt er mørkt og trist, tvangstanker eller en sterk opplevelse av ensomhet og indre tomhet. Alle mennesker kjenner igjen noen Kapittel 2 • Risikofaktorer for egen helse

39

av disse følelsene fra sitt eget liv. Det er først hvis de vanskelige følelsene blir for sterke og varer veldig lenge, at vi kaller det en psykisk lidelse.

Angst − en indre trussel Hva forbinder du med psykiske problemer?

Angst er en sterk følelse av redsel uten noen ytre, forklarlig grunn.

Vanlige symptomer er skjelving, hjertebank, kaldsvette eller puste­ besvær som kan komme helt plutselig.

fobi = avsky eller frykt for visse situasjoner, gjenstander eller dyr

Noen har en fobi mot edderkopper, araknofobi.

Angst er et signal om en indre fare som truer mennesket. Noe av det skremmende med angsten er at vi ikke vet hva vi er redde for, eller hvorfor vi er redde. Angsten har ingen ytre, forklarlig grunn. Vanlige kroppslige symptomer er skjelving, hjertebank, kaldsvette eller pustebesvær, og symptomene kan komme helt plutselig. Angstanfall er ikke farlig, men det er noe smertefullt og uforståelig. Angst kan være svært hemmende og virke negativt inn på livskvaliteten. Noen av dem som er sterkest rammet, greier ikke engang å bevege seg utendørs.

Angst kan også ha form av fobi. En fobi er angst som slår ut i bestemte situasjoner, f.eks. under en flyreise (flyskrekk) eller i trange, små rom (klaustrofobi).

De fleste av oss får kontakt med angstfylte følelser i løpet av livet. Du kan hjelpe et menneske som strever med angst, ved å oppmuntre ham eller henne til å ta kontakt med en fagperson og snakke om situasjonen.

40

Liv og helse • Helsefremmende arbeid

Depresjon – det mørke og triste dominerer Vanlige kjennetegn på at en er deprimert, er at en mister interesse og Initiativ vil si tiltak eller evnen til å sette i gang ting.

Eksempel

initiativ, får søvnproblemer, vil være alene, gråter mye eller føler en indre uro, og har selvmordstanker. En dyp depresjon som ikke går over, er en psykisk lidelse.

Elise har vært kjæreste med Espen siden hun var 14, men Espen har nettopp gjort slutt på forholdet – etter tre år. Elise hadde knyttet seg sterkt til Espen og så for seg at de to skulle være sammen hele livet. Nå er hun er fortvilet, hun gråter, stenger seg inne på rommet og vil ikke snakke med noen. Det er så vidt hun orker å gå på skolen. En kjærlighetssorg går som regel over etter en stund, men ett år etter at Espen slo opp, er Elise fortsatt like dyster og innesluttet. Hun tilbringer all fritid alene på rommet med dundrende rockemusikk fra høyttalerne, helt oppslukt av online-spill på pc-en og mobilen sin. Foreldrene får nesten ikke kontakt med henne lenger.

Hva tror du skal til for å hjelpe Elise?

Depresjon er en sinnsstemning som kjennetegnes ved at livet kjennes mørkt og trist. Mange føler også energimangel og gledesløshet. Det kan blant annet skyldes vonde eller smertefulle hendelser, stort press og krav på ulike områder, ensomhets- og tomhetsfølelse. Vanlige kjenne1.5 tegn på at en person er deprimert, er at vedkommende mister interesse og initiativ, får søvnproblemer, vil være alene, føler at alt er et ork, gråter mye eller føler en indre uro. Enkelte får også selvmordstanker.

Den som har en mild form for depresjon, er klar over bakgrunnen for følelsene, og fungerer til daglig til tross for den nedtrykte tilstanden.

Depresjonen vil sannsynligvis gå over av seg selv etter en stund. Hvis depresjonen fortsetter i lang tid og dominerer følelseslivet, har den utviklet seg til en psykisk lidelse. Den trenger en sannsynligvis behandling for å komme ut av.

Kapittel 2 • Risikofaktorer for egen helse

41

Selvmord og selvskading Selvmord er en bevisst handling der en person tar sitt eget liv. Hvert år er det omtrent 550 personer i Norge som begår selvmord. Selvskading vil si å påføre seg selv smerte eller skade på kroppen, men uten at en har til hensikt å ta livet sitt.

Selvmord er en bevisst handling der en person tar sitt eget liv. Hvert år er det omtrent 550 personer i Norge som begår selvmord. Selvmordstanker og selvmordsforsøk er ikke uvanlig blant unge mennesker.

En impulshandling er noe en gjør brått eller raskt uten å tenke seg om.

Mange av dem som begår selvmord, har en underliggende psykisk lidelse eller et rusproblem. Noen andre risikofaktorer: at en nær og kjær person ikke er der lenger, at en bor alene og har få eller ingen nære mennesker rundt seg, at en har en alvorlig sykdom og sterke kroniske smerter. Selvmord kan også være en impulshandling i en vanskelig livssituasjon. Et allment råd er å være åpen og spørre direkte dersom en har mistanke om at noen en kjenner, går med selvmordstanker.

Selvskading er blitt et utbredt problem, spesielt blant unge jenter. De påfører seg da selv smerte eller skade på kroppen, men uten at de har til hensikt å ta livet sitt. Det vanligste er kutt eller risp med kniv i underarmen eller på hendene.

Det kan være mange grunner til at noen skader seg selv på denne måten. Den fysiske smerten kan for en kort tid døyve psykiske smerter så de en stund kommer på avstand. Noen gjør det for å straffe seg selv, andre «trenger» smerten for å føle seg levende, mens for andre kan selvskadingen være et fortvilet rop om å bli sett og hørt og tatt på alvor.

?

a) Hva kjennetegner angst? b) Hva kjennetegner en depresjon? c) Hvorfor, tror du, er det så mange som tar sitt eget liv? d) Hva er selvskading?

42

Liv og helse • Helsefremmende arbeid

Les mer Psykosomatiske lidelser og utbrenthet Kropp og sjel henger sammen, og psykiske påkjenninger kan føre til at et menneske får fysiske symptomer eller sykdommer. Kroppen reagerer på psykiske påkjenninger ved å skille ut stresshormoner, og de kan påvirke hjerte, muskler, tarmer og andre organer på en negativ måte. Fysiske plager som er et resultat av psykisk stress, kaller vi psykosomatiske lidelser (av psyke = sjel og soma = kropp). Hvordan kroppen reagerer, varierer fra person til person. Det kan være hodepine eller vondt i magen, problemer med nakken og skuldrene, eller ryggproblemer. Man bør finne ut hva som kan gjøres for å lette livssituasjonen.

Den tilstanden som kalles utbrenthet, har som kjenne­ tegn at en blir så sliten og utkjørt at en ikke har overskudd til å klare hverdagen. Og i dagens samfunn kan vi oppleve at til og med barn og ungdommer blir stresset av en altfor hektisk hverdag. Både barn, ungdom og unge voksne rammes i dag av utbrenthet.

Mellom 10 000 og 20 000 mennesker har i dag dia­ gnosen kronisk utmattelsessyndrom, også kalt ME. Utmattelsen kan vare i flere år, og det gjør at personer med ME i liten grad klarer skole eller jobb. Enkelte blir så dårlige at de blir sengeliggende. Foreløpig kjenner vi ikke årsakene til ME.

Ulykker og skader En ulykke er en plutselig, ufrivillig og ikke planlagt hendelse som kan

Eldre mennesker er ut­ satt for fallulykker når det er glatt på veiene.

medføre skade. Ulykker er den største dødsårsaken blant personer under 45 år.

Skader som følge av ulykker er et av de største helseproblemene i Norge. Med en ulykke mener vi en plutselig, ufrivillig og ikke planlagt hendelse som kan medføre skade. Skader som skyldes ulykker, rammer oftest barn, eldre og svaksynte. Slike skader er den største dødsårsaken blant personer som er under 45 år.

Skader etter ulykker koster den enkelte og samfunnet dyrt. Som arbeidstaker i helsesektoren vil du sannsynligvis møte mennesker som har vært utsatt for ulykker. Det kan være en eldre person som faller og får et hofteleddsbrudd, eller et barn i barnehagen som setter noe i halsen eller får varmt vann over seg. Da må du vite hva du skal gjøre. Det kan du lese mer om i kapitlene 15 og 16 om førstehjelp. I jobben din kreves det også at du er med på å forebygge at det skjer ulykker.

Kapittel 2 • Risikofaktorer for egen helse

43

Hjemmeulykker De fleste ulykkene skjer i hjemmet. De vanligste ulykkene er fallulykker, kvelningsulykker, forgiftningsulykker og forbrenningsulykker. Over halvparten av hjemmeulykkene er fallulykker, og eldre er mest utsatt.

Eksempel Sebastians bestemor er 88 år gammel. Hun begynner å bli skrøpelig, men ­ønsker å bo hjemme i rekkehusleiligheten sin.

– Bare du holder deg på beina, så, sier Sebastian, som er på besøk. Han har lagt merke til at bestemoren er litt ustø, og av og til støtter hun seg til veggen for å holde balansen. Det er flere snublefeller i leiligheten – gulvmatter, trappen opp til andre etasje, og katten som tusler lydløst omkring. På badet er det sklisikre matter, men Sebastian tror at bestemorens leilighet kunne ha vært bedre sikret. Kanskje finnes det en type gåstol som hun kan bruke inne? De avtaler at Sebastian skal kontakte hjemmetjenesten så bestemoren kan få hjelp før det skjer en ulykke.

Hvilke hjemmeulykker har du opplevd i oppveksten, og hva kunne ha vært gjort for å hindre disse ulykkene?

De fleste ulykkene skjer i hjemmet, for det er der vi oppholder oss det meste av tiden. De vanligste hjemmeulykkene er fallulykker, kvelningsulykker, forgiftningsulykker og forbrenningsulykker. Over halvparten av hjemmeulykkene er fallulykker. Barn og eldre er spesielt utsatt for fallulykker, blant annet fordi de har dårligere balanse og kontroll over bevegelsene sine. Selv om antall branner har gått ned i Norge, omkommer mange eldre i branner.

Trafikkulykker Barn og eldre mennesker er mer utsatt i trafikken enn andre. De senere årene har tallet på dødsulykker i trafikken gått ned.

Antallet dødsfall i trafikken har gått ned de siste årene. I 2012 kom tallet på døde under 150. Flere menn enn kvinner mister livet i trafikkulykker. Barn er mer utsatt i trafikken enn andre. Det er fordi de har dårligere evne til å forstå hva som er farlig.

44

Liv og helse • Helsefremmende arbeid

Barn er utsatt i trafikken.

Alle barn i grunnskolen har opplæring i å ferdes tryggere i trafikkerte områder.

Eldre er ofte utsatt for trafikkulykker. De eldre er ikke så raske som de yngre, og eldre bilførere er oftere innblandet i trafikkulykker. Både redusert reaksjonsevne og dårligere syn i mørke gjør at eldre er mer utsatt for trafikkuhell. Kollisjon mellom sykkel og bil er også årsak til mange skader.

Drukningsulykker Blant barn er drukningsulykker en av de vanligste ulykkene. Barn under sju år kan som regel ikke svømme og er derfor mest utsatt. Drukningsulykker etter fall over bord fra småbåter er også vanlig.

Tenk etter hvor det kan være fare for druknings­ ulykker i nærmiljøet der du bor. Hva kan gjøres for å forebygge slike ulykker?

?

Blant barn er drukningsulykker en av de vanligste ulykkene. Barn under sju år er mest utsatt, for som regel kan de ikke svømme. Druknings­ ulykker kan forebygges ved at barn aldri får leke alene i nærheten av vann og aldri bader uten tilsyn. Barn mister ofte retningssansen hvis de får hodet under vann, og de kan drukne på få minutter selv om vannet bare er 10–20 cm dypt.

Mange drukningsulykker skyldes fall over bord fra småbåter. Hovedsakelig er det menn som er påvirket av alkohol, som rammes.

a) Hva er de vanligste ulykkene i Norge? b) Hvem rammes oftest av ulykker i Norge? c) Nevn noen vanlige hjemmeulykker.

Kapittel 2 • Risikofaktorer for egen helse

45

Sammendrag • Med risikofaktorer mener vi negative sider ved

• Psykiske problemer kan for eksempel vise seg

livsstilen som gir økt fare for helseproblemer.

som angst og uro, som en følelse av å være

De viktigste risikofaktorene er overvekt, røy-

trist og lei eller som tvangstanker. Hvis disse

king, lite fysisk aktivitet, bruk av rusmidler, sek-

følelsene blir sterke eller varer veldig lenge,

suell livsstil, ulykker og miljøforurensning.

kaller vi det en psykisk lidelse.

• Tobakksrøyking utgjør en betydelig helserisiko.

• Angst er en sterk følelse av redsel uten noen

Faren for sykdom øker jo flere sigaretter en

ytre forklarlig grunn. Vanlige symptomer er

røyker. Å puste inn luft som er forurenset av

skjelving, hjertebank, kaldsvette eller puste­

tobakksrøyk innendørs, kaller vi passiv røyking.

besvær som kan komme helt plutselig.

• Bruk av snus er like avhengighetsskapende

• Vanlige kjennetegn på at en er deprimert, er at

som røyking og er helseskadelig. De siste årene

en mister interesse og initiativ, får søvnproble-

har det vært en økning i bruken av snus.

mer, vil være alene, gråter mye eller føler en indre uro og har selvmordstanker. En dyp de-

• Hvert år dør 300 mennesker i Norge av syk-

presjon som ikke går over, er en psykisk lidelse.

dommer som er direkte knyttet til alkohol.

Alkoholforbruket i Norge har økt mye de siste 20 årene.

• Selvmord er en bevisst handling der en person tar sitt eget liv. Hvert år er det omtrent 550 personer i Norge som begår selvmord.

• Alkoholmengden i blodet blir målt i promille.

Selvskading vil si å påføre seg selv smerte eller

Virkningen av alkohol kan variere fra en liten

skade på kroppen, men uten at en har til hen-

forandring til å være dødelig. Alkoholisme vil si

sikt å ta livet sitt.

både fysisk og psykisk avhengighet.

• En ulykke er en plutselig, ufrivillig og ikke plan• All bruk av narkotiske stoffer som ikke er medi-

lagt hendelse som kan medføre skade. Ulykker

sinsk begrunnet, er ulovlig i Norge. Det gjelder

er den største dødsårsaken blant personer

både kjøp og salg av slike stoffer og oppbeva-

under 45 år.

ring og bruk.

• De fleste ulykkene skjer i hjemmet. Over halv• Et stadig ønske om en god rusopplevelse kan føre til psykisk avhengighet. Det er en klar

parten av hjemmeulykkene er fallulykker, og eldre er mest utsatt.

sammenheng mellom bruk av hasj og bruk av tyngre narkotiske stoffer.

• Barn og eldre mennesker er mer utsatt i trafikken enn andre. De senere årene har tallet på

• Bruk av rusmidler som alkohol og narkotiske

dødsulykker i trafikken gått ned.

stoffer fører med seg mange sosiale, økonomiske og helsemessige problemer.

• Blant barn er drukningsulykker en av de vanligste ulykkene. Drukningsulykker etter fall over bord fra småbåter er også vanlig.

46

Liv og helse • Helsefremmende arbeid

Arbeidsoppgaver 1. Se gjennom noen aviser og finn artikler som tar opp helseproblemer. Forsøk å finne ut hvilke risikofaktorer som ligger til grunn for disse problemene. Sett opp risikofaktorene dere kommer fram til i klassen, på tavla.

7. En mor har mistanke om at datteren er med i et miljø hvor det blir brukt narkotika, og hun er urolig. Diskuter hvordan moren kan reagere. Hvordan bør hun snakke med datteren sin? Vis ved hjelp av rollespill de ulike måtene moren kan reagere på.

2. Finn bilder av ulike risikofaktorer. Lag en ­collage av disse bildene.

3. Lag en plakat som viser hvilke plager en som røyker eller snuser, er utsatt for.

4. Gjør en undersøkelse på skolen din. Finn ut hvor mange som røyker eller bruker snus i klassen din, på trinnet ditt eller på hele ­skolen. Finn også ut hvorfor de røyker eller bruker snus. Lag et informasjonsskriv om funnene.

5. Lag en brosjyre beregnet på ungdomsskoleelever der dere gjør rede for ulike skadevirkninger ved bruk av alkohol.

6. Les om igjen eksempelet med Marte på side 35. I mange ungdomsmiljøer er det ­vanlig å drikke alkohol på fester.

a) Finn ut hvilke rusfrie fritidstilbud for ungdom som finnes i din kommune.

b) Noen foreldre sender med tenåringene sine alkohol på fest: «Så vet vi hvert fall hva de drikker.» Andre stoler på at barna deres ikke drikker. Drøft hva som er klokt

8. I Nederland er bruk av hasj lovlig. Enkelte har ønsket at vi skal innføre mer liberale holdninger til bruk av narkotika også i Norge. Drøft dette i klassen.

9. Les eksempelet med Elise som lider av ­depresjon på side 41 en gang til. Hvem bør gripe inn når et barn eller en tenåring viser tegn på å ha psykiske problemer? Drøft hva familie, lærere, klassekamerater og andre kan gjøre for å hjelpe.

10. Drøft sammenhenger mellom livsstil og psykiske problemer og finn eksempler på dette.

11. Hvordan forklarer vi årsakene bak en psykosomatisk lidelse?

12. Hvilke typer hjemmeulykker kjenner du til, og hva kan være mulige årsaker til disse ulykkene?

13. Hvordan kan vi forklare at barn, ungdom og eldre er mest utsatt når det gjelder trafikkulykker?

av foreldrene å gjøre.

Kapittel 2 • Risikofaktorer for egen helse

47

18. Selvmord kan ha mange forskjellige årsaker.

14. Bruk funnene fra arbeidsoppgave 3 om antall røykere eller snusere. Sett opp resulta-

og se om finner ulike steder/måter å få hjelp

tene i et diagram eller regn ut prosentandel.

på om man tenker på selvmord. Sett opp en

Presenter funnene for resten av klassen.

liste over funnene.

15. Les om tobakk på Helsedirektoratets nett-

19. Les om depresjon på nettstedet helsenorge.

sted. Det er en målsetning å holde befolk-

no. Lag et rollespill der en elev spiller depri-

ningen røykfri.

mert. Finn på de andre rollene selv. I rolle­ spillet må dere få belyst følgende:

a) Sett opp en oversikt over hvilken hjelp som finnes for å slutte å røyke. Bruk gjerne et presentasjonsprogram som PowerPoint.

Å forhindre selvmord er viktig. Let på nettet

b) Lag en film beregnet på ungdomsskoleelever med tanke på å hindre dem i å

• Symptomer på depresjon

• Forebygging av depresjon

• Behandling av depresjon

20. Bli kjent med nettstedene til metal helse/

­begynne å røyke. Kanskje kan dere vise denne filmen på en ungdomsskole i nærheten?

16. Bli kjent med nettstedet settegrenser.no.

Det er et nettsted beregnet på foreldre til ungdom. Inneholder det bra og nyttig informasjon? Diskuter i klassen.

17. Gå sammen to og to og lag plakater om de forskjellige narkotiske stoffene. Bruk informasjon fra nettstedene helsenorge.no og RUStelefonen. Klassen blir først enig om hvilken informasjon dere skal ha med på plakatene.

48

Liv og helse • Helsefremmende arbeid

mental helse ungdom.

a) Nevn minst fem ting de jobber med.

b) Hva mener du er det viktigste de gjør?

Begrunn svaret.

c) Diskuter det dere kom fram til i klassen.