Liv og helse Yrke (LK20) Utdrag

Bogstad • Bråthen • Lindemann Andressen

... ,: •

Helse- og oppvekstfag vgl y\PPEl.EN D;\MM

Kjerneelementer Helse og livsstil Kjerneelementet helse og livsstil handler om å fremme fysisk og psykisk helse. Det innebærer å vite hvordan man som yrkesutøver kan bidra til å fremme en aktiv og sunn livsstil. Her vektlegges også verdien av et sunt kosthold og fysisk aktivitet og av å forebygge livsstilsykdommer og hindre smitte. Kjerneelementet helse og livsstil handler videre om hvordan kroppen er bygd opp og fungerer med utgangspunkt i det friske mennesket. Ergonomi, førstehjelp og systematisk observasjon inngår også i kjerneelementet.

Omsorg, relasjoner og tverrfaglig samarbeid Kjerneelementet omsorg, relasjoner og tverrfaglig samarbeid handler om å vise omsorg og om å kommunisere og samhandle med mennesker i ulike aldrer og livssituasjoner og med ulik kulturell bakgrunn. Brukermedvirkning og service står sentralt.

Videre handler det om å reflektere over hva ens egen atferd har å si i møte med andre mennesker. Det handler også om kunnskap om hvordan helse- og oppvekstsektoren er bygd opp, og om verdien av tverrfaglig samarbeid.

Etikk og teknologi Kjerneelementet etikk og teknologi handler om å møte mennesker i ulike livssituasjoner med toleranse og respekt. Det handler også om å ta i bruk hjelpemidler, velferdsteknologi og annen teknologi og om å følge etiske retningslinjer i yrkesutøvelsen. Videre handler det om profesjonell yrkesutøvelse og om relevant lov- og regelverk.

Bogstad

•

Bråthen

•

Lindemann Andressen

Yrke Helse- og oppvekstfag vg1

Kompetansemål for helsefremmende arbeid Målene for opplæringen er at eleven skal kunne • beskrive hvordan kroppen er bygd opp, og forklare hvordan den fungerer • vurdere hva som fremmer psykisk og fysisk helse, og hvordan man kan forebygge livsstilsykdommer og hindre smitte • planlegge, gjennomføre og vurdere aktiviteter som bidrar til mestring, utvikling og god helse • sette sammen og lage enkle måltider og vurdere energi- og næringsinnholdet i tråd med kostrådene fra helsemyndighetene • bruke hygieniske prinsipper for å fremme god helse

• • • •

utføre grunnleggende førstehjelp drøfte og gi eksempler på hva den enkelte og samfunnet kan gjøre for å bedre sin egen helse og folkehelsen gjøre rede for hvordan forbruk og aktiviteter påvirker miljøet, og reflektere over hvordan man kan ta miljøbevisste valg i yrkesutøvelsen bruke riktige arbeidsteknikker og gode arbeidsstillinger og gjøre rede for sammenhengen mellom ergonomi og helse

Kompetansemål for kommunikasjon og samhandling Målene for opplæringen er at eleven skal kunne • kommunisere og samhandle med mennesker fra ulike kulturer, i ulike aldrer og livssituasjoner • vise relasjonsferdigheter og reflektere over egen atferd • vise omsorg og yte service som fremmer trivsel og mestring • gjøre rede for hva sosial og kulturell kompetanse er, og gi eksempler på hvordan holdninger, verdier og ulike menneskesyn påvirker yrkesutøvelsen

• • • •

drøfte hvordan uenighet kan håndteres, og prøve ut ulike modeller for konflikthåndtering bruke digitale ressurser i kommunikasjon og samhandling reflektere over hva digital dømmekraft innebærer, vurdere kilder kritisk og vise nettvett i arbeidet bruke observasjons- og kommunikasjonsferdigheter i eget arbeid

Kompetansemål for yrkesliv i helse og oppvekstfag Målene for opplæringen er at eleven skal kunne • gjøre rede for hvordan helse- og oppvekstsektoren er organisert, og reflektere over eget yrkesvalg • vise hvordan brukermedvirkning kan gjennomføres i helse- og oppvekstsektoren • beskrive hvilke krav og forventninger som blir stilt til en profesjonell yrkesutøver, og reflektere over egen praksis • gjøre rede for gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet • vurdere hvordan hjelpemidler, velferdsteknologi og annen teknologi kan brukes i yrkesutøvelsen • drøfte hvordan endringer i samfunnet kan påvirke yrkesutøvelsen, og peke på muligheter og utfordringer disse kan gi

• • • • •

forklare og gi eksempler på hva etiske dilemmaer i yrkesutøvelsen er, og på hvordan dilemmaer kan håndteres gjøre rede for hvorfor det er viktig med tverrfaglig samarbeid, og gi eksempler på yrkesgrupper som er med i et slikt samarbeid gjøre rede for sentralt regelverk som regulerer arbeidet i helse- og oppvekstsektoren, og allmenne spilleregler som gjelder i arbeidslivet planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere eget arbeid gjøre rede for og vurdere hvordan partene i arbeidslivet samarbeider for å utvikle et bedre arbeidsliv

Oversikt over kapitler og kompetansemål i Yrke Kapittel

Kompetansemål

1

Hva vil du bli?

gjøre rede for hvordan helse- og oppvekstsektoren er organisert, og reflektere over eget yrkesvalg

2

Å være profesjonell

beskrive hvilke krav og forventninger som blir stilt til en profesjonell yrkesutøver, og reflektere over egen praksis

3

Vi samarbeider

gjøre rede for hvorfor det er viktig med tverrfaglig samarbeid, og gi eksempler på yrkesgrupper som er med i et slikt samarbeid

4

Brukermedvirkning

vise hvordan brukermedvirkning kan gjennomføres i helse- og oppvekstsektoren

5

Arbeidsprosessen

planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere eget arbeid

6

Hjelpemidler, velferds- og annen teknologi

vurdere hvordan hjelpemidler, velferdsteknologi og annen teknologi kan brukes i yrkesutøvelsen

7

Organisering av helseog oppvekstsektoren

gjøre rede for hvordan helse- og oppvekstsektoren er organisert

8

Arbeidsliv

gjøre rede for sentralt regelverk som regulerer arbeidet i helse- og oppvekstsektoren, og for allmenne spilleregler som gjelder i arbeidslivet

9

Samarbeid i arbeidslivet

gjøre rede for og vurdere hvordan partene i arbeidslivet samarbeider for å utvikle et bedre arbeidsliv

10 HMS

gjøre rede for gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet

11

Yrkesetikk

forklare og gi eksempler på hva som er etiske dilemmaer i yrkesutøvelsen, og håndtere etiske dilemmaer

12

Samfunn og yrker i endring

drøfte hvordan endringer i samfunnet kan påvirke yrkesutøvelsen, og peke på muligheter og utfordringer som disse endringene kan gi

Innledning Helse- og oppvekstfag vg1 er delt inn i tre felles programfag: • helsefremmende arbeid • kommunikasjon og samhandling • yrkesliv i helse- og oppvekstfag I programfaget yrkesliv i helse- og oppvekstfag tar vi utgangspunkt i de elleve yrkene i helse- og oppvekstfag. Vi begynner med å gi deg en grundig innføring i disse yrkene, slik at du blir i stand til å ta et bevisst yrkesvalg. Boka legger vekt på hva det vil si å være en profesjonell yrkesutøver med etisk bevissthet. Vi ser blant annet på hvilke krav og forventninger som møter deg i arbeidslivet, og på hvordan partene i yrkeslivet samarbeider for å utvikle et godt yrkesliv. Vi presenterer også ulike hjelpemidler, velferdsteknologi og annen teknologi og ser nærmere på mulighetene og de etiske utfordringene som disse fører med seg. Gjennom praktiske eksempler og aktiviserende arbeidsoppgaver ønsker vi å fremme refleksjon og kritisk tenkning.

Læreplanen i yrkesliv i helse og oppvekstfag er delt inn i ni kompetansemål. Vi presenterer de ni målene i elleve kapitler. Enkelte av kompetansemålene behandles i flere kapitler. Oversikten nedenfor viser hvor de ulike kompetansemålene er behandlet.

Læreverket har også et eget nettsted med oppgaver, filmer, podkaster og andre læringsopplegg: livoghelse.cdu.no

Innhold Innledning Læreplan

Kapittel 4 Brukermedvirkning ............................. 76 Hva er brukermedvirkning?.................................. 78

Kapittel 1 Hva vil du bli? ............................................. 4

Brukermedvirkning på to nivåer ........................... 81

Hva er viktig for yrkesvalget ditt? ........................... 6

Brukermedvirkning i helsesektoren ...................... 91

Brukermedvirkning i oppvekstsektoren ................ 84

Hva vil du bli? ........................................................ 8 Akivitør ............................................................... 12

Kapittel 5 Arbeidsprosessen ................................... 96

Ambulansearbeider ............................................. 14

Arbeidsprosessen................................................. 98

Apotektekniker.................................................... 16

Planlegging ....................................................... 100

Opplæring i skole og bedrift .................................. 9

Barne- og ungdomsarbeider ................................ 18

Helsesekretær...................................................... 24

Kapittel 6 Hjelpemidler, velferdsog annen teknologi ............................ 108

Hudpleier ............................................................ 26

Teknologi i yrkeslivet .......................................... 110

Ortopeditekniker ................................................. 28

Hjelpemidler ...................................................... 112

Tannhelsesekretær ............................................... 30

Universell utforming .......................................... 115

Portør .................................................................. 32

Velferdsteknologi i helse- og omsorgssektoren..... 117

Hva er viktig for yrkesvalget ditt? ......................... 34

Inndeling av velferdsteknologi ........................... 120

Fotterapeut ......................................................... 20 Helsefagarbeider ................................................. 22

Velferdsteknologi i yrkesutøvelsen ..................... 127

Kapittel 2 Å være profesjonell ............................... 38 Krav og forventninger.......................................... 45

Kapittel 7 Organisering av helseog oppvekstsektoren ......................... 132

Personlig og privat ............................................... 49

Velferdsstaten.................................................... 134

Å være profesjonell ............................................. 40

Organisering av helse- og oppvekstsektoren ...... 137

Kapittel 3 Vi samarbeider ........................................ 54

Helsesektoren .................................................... 138

Samarbeid ........................................................... 56

Fylkeskommunens ansvar .................................. 148

Behov .................................................................. 60

Spesialisthelsetjenesten...................................... 150

Yrkesgrupper i helse- og oppvekstsektoren .......... 63

Oppvekstsektoren.............................................. 156

Individuell plan .................................................... 71

Organisering av helsesektoren ........................... 140

Kapittel 8 Arbeidsliv .................................................. 164 Lover som regulerer arbeidslivet ......................... 166

Kapittel 12 Samfunn og yrker i endring ....................................... 238

Taushetsplikt...................................................... 170

Samfunn og yrker i endring ............................... 240

Helsepersonelloven ............................................ 171

Folkehelse og levestandard ................................ 242

Forsvarlighet, samarbeid og kvalifikasjoner ........ 173

Hvordan påvirker endringene yrkesutøvelsen? ..... 244

Taushetsplikt i helsesektoren ............................. 174

Familie og samfunn ........................................... 249

Lover om taushetsplikt ...................................... 178

Familiens rolle.................................................... 252

Pasient- og brukerrettighetsloven ...................... 179

Arbeidsliv .......................................................... 257

Oppvekstsektoren ............................................. 182

Kapittel 9 Samarbeid i arbeidslivet ................. 186 Trepartssamarbeidet .......................................... 188 Arbeidsgiverens ansvar og plikter ...................... 190 Partene i arbeidslivet – og organisasjoner........... 194 Konflikter .......................................................... 196

Kapittel 10 HMS ............................................................... 200 Hva er HMS? ..................................................... 202 Hvem har ansvar for HMS-arbeidet? .................. 205 Dokumentasjon ................................................. 211 Helsepersonelloven og dokumentasjonsplikten .... 213 Oppvekstsektoren og HMS ................................ 215

Kapittel 11 Yrkesetikk ................................................ 220 Etikk og moral ................................................... 222 Yrkesetikk ......................................................... 226 Etisk dilemma .................................................... 229 Etisk refleksjon .................................................. 231

Begreper .................................................... 262 Stikkordsregister ................................. 268

4

Y R K E • Kapittel 1

K APIT TEL 1

Hva vil du bli?

DU SKAL KUNNE • gjøre rede for hvordan helse- og oppvekstsektoren er organisert • reflektere over eget yrkesvalg

DU SKAL LÆRE OM

yrker i helse- og oppvekstfag egenskaper hvordan du kan velge yrke

Kom i gang!

Hvilket yrke er du mest interessert i? Kjenner du noen som jobber i dette yrket?

L I V O G H E L S E • Hva vil du bli?

5

Hva er viktig for yrkesvalget ditt?

I løpet av det første året på videregående skole skal du finne ut hvilket av yrkene innenfor helse- og oppvekstfag du vil utdanne deg til. Det er et viktig veivalg fordi det handler om det du antakeligvis kommer til å arbeide med i mange år av livet ditt.

I dette kapitlet tar vi for oss utdanningene i helse- og oppvekstfag og ser nærmere på de elleve yrkene. Bruk god tid på å utforske og finne ut mest mulig om de ulike yrkene. Da er det lettere å finne ut hvilke av dem du mener kan passe for deg. Dette skoleåret har dere et fag som heter yrkesfaglig fordypning, og her får dere muligheten til å prøve ut noen av disse yrkene.

6

Y R K E • Kapittel 1

VIKTIGE BEGREPER Fagbrev

Fagbrev er et dokument som man mottar etter fullført yrkesutdannelse med læretid og en avsluttende fagprøve.

Autorisasjon

Autorisasjon er en offentlig godkjenning som viser at helsepersonell har den faglige og formelle kompetansen som tittelen på yrket viser.

Generell studiekompetanse

Generell studiekompetanse er det formelle opptakskravet til universitet og høgskoler.

Habilitering

Habilitering er å lære nye ferdigheter. Pasienter og brukere som har behov for dette, er barn, unge og voksne med medfødte skader eller skader som har oppstått tidlig i livet.

Rehabilitering

Rehabilitering handler om å få tilbake tapte ferdigheter. Pasienter og brukere som har behov for dette, har ofte fått en skade som har gitt dem nedsatte ferdigheter senere i livet.

Funksjonsnedsettelse

Funksjonsnedsettelse er tap av eller skade på en kroppsdel eller en av kroppens funksjoner, for eksempel synsnedsettelse.

Turnus

Turnus er arbeid som utføres på ulike tider av døgnet.

Dagarbeid

Dagarbeid er arbeid som utføres på dagtid.

Bedrift

En bedrift er en arbeidsplass. Den kan være eid av private, kommuner eller staten.

Å være egnet

Når man er egnet, har man de egenskapene som yrket krever.

Du kommer nok til å skifte jobb og kanskje også yrke flere ganger i løpet av yrkeslivet. En utdanning er en døråpner til nye utdanninger og jobber, og det er lurt å velge en utdanning du er motivert for og passer til. Derfor bør du velge utdanning både med hodet og hjertet. Dersom du ennå ikke har funnet ut hva du vil bli, er det helt forståelig.

Utdanning er viktig uansett hvilken retning du velger. Når du tar en utdanning, lærer du å lære, og du får et grunnlag å bygge videre på. Du blir kjent med yrket ditt, andre yrker og hvordan arbeidslivet fungerer. Du lærer også deg selv å kjenne, hva du passer til, og hvilken retning du trekkes mot.

På den måten blir veien til mens du går.

Du kan velge mellom disse elleve yrkene: aktivitør helsesekretær ambulansearbeider hudpleier apotektekniker ortopeditekniker barne- og ungdomsarbeider tannhelsesekretær fotterapeut portør helsefagarbeider

L I V O G H E L S E • Hva vil du bli?

7

Hva vil du bli?

Te nk o v e r !

Hva er viktig for deg når du skal velge yrke?

Vi tilbringer mange timer hver dag på jobb. Derfor er yrkesvalget viktig, selv om valget du tar på videregående, ikke nødvendigvis er et valg for resten av livet.

Det går an å ta videreutdanning, etterutdanning eller en ny utdanning som åpner for andre yrker og arbeidsmuligheter. Likevel har du nå gjort et valg som danner et grunnlag, og som er med på å stake ut en kurs for framtiden.

AKTIVITET Presentasjon: Still dere på to rekker i klasserommet, ansikt mot ansikt. Presenter dere for hverandre ved å håndhilse og si navnet ditt.

Elevene i den ene rekken begynner med å fortelle om fem grunner til at de valgte helse- og oppvekstfag. Læreren tar tiden, og etter 20 sekunder bytter dere roller.

Etter 20 sekunder, forskyver den ene rekken seg, og alle får en ny elev å snakke med. Aktiviteten fortsetter til alle har snakket med alle.

Opplæring i skole og bedrift Fagbrev Noen av yrkene du kan utdanne deg til, gir fagbrev. Det betyr at du går to år på skole og deretter begynner som lærling i en bedrift, for eksempel i en barnehage. Å være lærling innebærer at du får resten av opplæringen i bedriften. Dette tar vanligvis to år. Du arbeider nesten på samme måte som de andre som jobber der. I bedriften får du din egen veileder som følger deg opp gjennom disse to årene. I tillegg får du lønn gjennom hele læretiden.

Når læretiden er over, går du opp til en fagprøve. Fagprøven er en praktisk eksamen som foregår på arbeidsstedet der du har vært lærling.

Når fagprøven er bestått, får du et fagbrev og tittelen fagarbeider.

Opplæring i skole Når det gjelder apotektekniker, fotterapeut, helsesekretær, hudpleier og tannhelsesekretær, tar du hele utdanningen på skolen. Den tar tre år, vg1, vg2 og vg3, og i løpet av de tre årene har du også arbeidspraksis med opplæring ute i en bedrift. Dette begynner du med på vg1, i faget yrkesfaglig fordypning (YFF).

Når du har gjennomført og bestått alle eksamener, avslutter du med en praktisk muntlig eksamen. Når denne er bestått, kan du søke om autorisasjon og få en yrkestittel. Unntaket er hudpleier, som ikke har autorisasjon.

L I V O G H E L S E • Hva vil du bli?

9

Autorisasjon

Te nk o v e r !

Hvorfor tror du noen yrker har autorisasjon og andre ikke?

Autorisasjon er en offentlig godkjenning. Alt helsepersonell i Norge må ha autorisasjon. Autorisasjonen viser at du har den faglige og formelle kompetansen som tittelen på yrket ditt tilsier. Du trenger autorisasjon for å praktisere yrket ditt og bruke yrkestittelen din, for eksempel fotterapeut.

For å få autorisasjon må du ha bestått alle eksamener og være egnet for yrket. Du søker om autorisasjon hos Helsedirektoratet. Du lærer mer om autorisasjon i kapittel 8.

Politiattest I noen av yrkene du kan utdanne deg til, kreves det politiattest for å praktisere yrket. Det gjelder også når du er ute i praksis og i læretiden. En politiattest viser om du har brutt loven innenfor feltet du skal utdanne deg i.

En politiattest gir trygghet for pasienter, brukere og barn. Mennesker i sårbare situasjoner skal beskyttes mot overgrep fra ansatte.

Du kan bestille politiattest på politiet.no.

10

Y R K E • Kapittel 1

e- og s l e h i r e k r Y oren t k e s t s k e v p op På de neste sidene får du en oversikt over de elleve yrkene du kan utdanne deg til. Ta deg god tid når du utforsker de ulike yrkene.

Tilbudsstruktur for utdanningsprogrammet helse- og oppvekstfag

Videregående trinn 1 (vg1)

Videregående trinn 2 (vg2)

1. år

2. år

Videregående trinn 3 (vg3) eller opplæring i bedrift 3. år

4. år

Fører til

Yrkesbetegnelse

5. år

Aktivitør

Aktivitørfaget

Fagbrev

Aktivitør

Ambulansefag

Ambulansefaget

Fagbrev

Ambulansearbeider

Barne- og ungdomsarbeiderfag

ungdomsarbeiderfaget Barne- og ungdomsarbeiderfaget

Fagbrev

Barne- og ungdomsarbeider

Fotterapi

Yrkeskompetanse

Fotterapeut

Ortopediteknikkfaget

Fagbrev

Ortopeditekniker

Helsefagarbeiderfaget

Fagbrev

Helsefagarbeider

Portørfaget*

Fagbrev

Portør

Apotekteknikk

Yrkeskompetanse

Apotektekniker

Helsesekretær

Yrkeskompetanse

Helsesekretær

Tannhelsesekretær

Yrkeskompetanse

Tannhelsesekretær

Hudpleie

Hudpleier

Yrkeskompetanse

Hudpleier

Alle programområder unntatt særløp

Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Generell studiekompetanse studiekompetanse

Fotterapi og ortopediteknikk

Helsearbeiderfag Helse- og oppvekstfag

Helseservicefag

* Kan tas som kryssløp fra vg2 ambulansefag og vg2 helseservicefag

L I V O G H E L S E • Valg av yrke

11

Aktivitør Maries arbeidsdag Marie blir både forundret og glad da hun ser reaksjonene til den eldre damen i senga på Dal bo- og aktivitetssenter. Den eldre damen stryker og klapper på den interaktive katten som ligger oppå dynen. Katten svarer på damens bevegelser og godord med å male. Marie er aktivitør, og i dag prøver hun ut et nytt hjelpemiddel, den interaktive katten.

Marie har jobbet som aktivitør i flere år. Sammen med en kollega har hun ansvar for en rekke ulike aktiviteter på Dal bo- og aktivitetssenter, som også fungerer som dagsenter for hjemmeboende eldre i kommunen. Tre dager i uka blir de hjemmeboende brukerne hentet med buss og kjørt til senteret.

Her får de frokost og en hyggelig stund ved frokostbordet før de for eksempel går en tur, spiller bingo eller synger. Sangstunden tar de gjerne inne på avdelingene sammen med brukerne som bor fast på senteret. Klokka 14 serveres det et varmt måltid, før dagsenterbrukerne kjøres hjem. På denne måten bidrar dagsenteret til at mange eldre får hverdagsrehabilitering, slik at de kan bo lenger i egen bolig.

Marie trives godt med å lage ting med hendene, og det har blitt mye strikking, hekling og sying, men hun har også ansvar for å få i stand kulturelle arrangementer. Hun og kollegaen arrangerer turer til museer og kafeer i nærområdet, og i løpet av året har de markedsdager i hagen og ulike temafester. Musikk og sang blir det også mye av, og et par ganger i måneden kommer barnehagebarn innom senteret for å synge sammen med de eldre. De siste årene har de hatt høner i sansehagen om ssommeren. Det er det mange av beboerne som setter stor pris på.

12

Y R K E • Kapittel 1

Utdanningsløp • To år på skole og to år i bedrift

Arbeidsoppgaver og ansvarsområder Som aktivitør legger du til rette for aktiviteter for mennesker som trenger hjelp til å komme i aktivitet. Det kan være eldre, personer med behov for rehabilitering eller personer med funksjonsnedsettelse.

Vanlige arbeidsoppgaver for en aktivitør: • å kartlegge den enkeltes ønsker om og mulighet for å delta i aktiviteter • å planlegge, lede og gjennomføre aktiviteter • å motivere brukeren til aktivitet og deltakelse • å vurdere og dokumentere aktiviteter • å utvikle, kvalitetssikre og markedsføre aktiviteter • å ta ansvar for at rammene for aktivitetene er på plass, noe som kan innebære å ha ansvar for utstyr og ergonomi, økonomiforvaltning og administrative oppgaver Aktuelle arbeidssteder Som aktivitør kan du jobbe i boliger og dagsenter for eldre og mennesker med funksjonsnedsettelser, frivilligsentraler, barnehager, skolefritidsordninger (SFO) og aktivitetsskoler (AKS), skoler, rusomsorgen, fengsler eller kultur- og fritidssektoren.

Arbeidstid: dagarbeid

være kreativ og ansvarsbevisst

Gode er p egenskaa åh

ha evne til å komme i kontakt med og bry deg om ulike mennesker

ha evne til å finne gode løsninger på praktiske utfordringer

Ambulansearbeider Ida og Isacs arbeidsdag I ambulansetjenesten i Dal helseforetak er det flere yrkesgrupper som er ansatt, leger, paramedic og ambulansearbeider. I dag er Ida og Isac, som begge har fagbrev som ambulansearbeidere, makkere. De har en lang vakt foran seg. 12 eller 24 timers vakter er det som er vanlig i ambulansetjenesten.

Vakten begynner med bilsjekkk. De følger en sjekkliste, slik at ambulansen har alt av utstyr og medisiner som trengs ved en uttrykning. Når de er ferdige med bilsjekken, har de et oppdrag som venter. Det er en eldre dame som skal transporteres fra sykehuset til sykehjemmet. Det er et planlagt oppdrag og har kjørekode 3, grønn. I slike oppdrag skal de verken bruke blålys eller sirene. Her er det ingen hast, men pasienten skal transporteres liggende fra sykehuset til sykehjemmet med helsepersonell til stede Ida og Isac frakter den eldre damen trygt fram til sykehjemmet og setter seg i bilen igjen. Da går alarmen. AMK varsler om kjørekode 1, rød respons.

Det betyr at det er akutt. Isac setter på blålys og sirene. Han øker farten, og de andre bilene på veien kjører inn til siden for å slippe ambulansen fram. Ida og Isac vet at nå kan det stå om minutter for å redde liv. Rundt neste sving ligger det en sykkel i veien, og en bil har kjørt i grøfta. Syklisten er en ung gutt.

Han blør kraftig, og ligger urørlig midt i veibanen.

Ved siden av bilen står en mann og skriker. Det er nok bilføreren. Andre bilister har også kommet ut av bilene sine for å se hva som har skjedd. Noen har prøvd å hjelpe til og har ringt 113. Både Isac og Ida er rolige. De vet hva de skal gjøre. Dette har de øvd på mange ganger.

Utdanningsløp • To år på skole og to år i bedrift • Fagbrev • Autorisasjon

Krav • ha førerkort for personbil, klasse B (i minst to år) • ha kompetansebevis for utrykningskjøring Arbeidsoppgaver og ansvarsområder En ambulansearbeider jobber med akuttmedisin og er et bindeledd mellom pasient, sykehus og andre helsetjenester.

Vanlige arbeidsoppgaver for en ambulansearbeider: • å rykke ut og transportere pasienter mellom forskjellige institusjoner i helsetjenesten • å gjennomføre akuttmedisinsk behandling • å undersøke og identifisere svikt i vitale organfunksjoner hos pasienter • å pleie, vise omsorg og kommunisere med pasienter • å vurdere alvorlighetsgrad og prioritere i situasjoner hvor flere er skadd • å rapportere og dokumentere pasientopplysninger • å kvalitetssjekke og vedlikeholde utrykningskjøretøy og medisinsk utstyr Aktuelle arbeidssteder Som ambulansearbeider kan du jobbe ved de offentlige helseforetakene i landet. Når du utøver yrket, er det med bil, båt eller fly eller som operatør på en AMK-sentral (akuttmedisinsk kommunikasjonssentral).

Det er også mulig å arbeide offshore eller i humanitære organisasjoner.

Arbeidstid: turnus

14

Y R K E • Kapittel 1

ha god fysisk form og god psykisk helse ha gode samarbeidsevner og kunne jobbe selvstendig

ha evne til å vise omsorg og medmenneskelighet og kommunisere godt

være ansvarsbevisst og ha evne til å ta raske beslutninger og takle stress

Gode er p egenskaa åh

Apotektekniker Saras arbeidsdag Klokka er ti, og Sara har akkurat slått på alle PC-ene i apoteket. Hun setter ut skiltet som forteller at apoteket er åpent, og låser opp skapet med de vanedannende medisinene.

Mens hun venter på at det skal komme kunder, rydder hun på plass varer i butikken.

Sara er opptatt av at det skal være ryddig, så hun pleier å ta flere rydderunder i løpet av dagen. Hun fyller på ekstra solkrem på kampanjetorget siden hun vet at det vil det gå mye av det nå som sommerferien er begynt.

Den første kunden kommer, og Sara er raskt på plass bak disken. Hun vil ikke at kundene skal vente for lenge. Kunden er en eldre dame som forsiktig forklarer at hun har problemer med vannlatningen. Sara tilbyr kunden å komme inn på inforommet som ligger ved siden av disken. Der kan Sara og kunden snakke uforstyrret, uten av noen hører hva som blir sagt.

I løpet av arbeidsdagen snakker Sara med mange kunder og gir dem råd og veiledning.

Hun må samarbeide tett med kollegaen sin som er reseptar når hun skal svare på vanskelige spørsmål. Selv om Sara er sliten når det nærmer seg stengetid, tar hun seg god tid fordi nøyaktighet er helt avgjørende for å gjøre jobben bra.

Utdanningsløp • Tre år på skole • Autorisasjon

Arbeidsoppgaver og ansvarsområder En apotektekniker hjelper kundene med å finne riktig legemiddel og bidrar med veiledning og rådgivning om riktig legemiddelbruk.

Vanlige arbeidsoppgaver for en apotektekniker • å hjelpe kunder som skal kjøpe legemidler, reseptmedisiner, sykepleie- og hudpleievarer og andre varer • å veilede kunder om legemiddelbruk og bruk av andre apotekvarer • å håndtere varer, det vil si å klargjøre og behandle bestillinger Aktuelle arbeidssteder De aller fleste apotekteknikere jobber i apotek, men det er også mulig å få andre jobber i legemiddelbransjen.

Arbeidstid: dagarbeid, ofte kveldsarbeid, lørdagsåpent kan gi lørdagsturnus

16

Y R K E • Kapittel 1

Gode er p egenskaa åh være serviceinnstilt og nøyaktig

være flink til å kommunisere

ha evne til å jobbe selvstendig og i team

Barne- og ungdomsarbeider Nadias arbeidsdag Nadia er barne- og ungdomsarbeider i Dal barnehage. Da hun hadde arbeidspraksis og i læretiden, var hun innom forskjellige arbeidsplasser, både SFO, skolen og en ungdomsklubb. Etter å ha arbeidet med barn og unge i alle aldersgrupper har hun funnet ut at hun liker best å arbeide med de yngste barna. I barnehagen har hun forskjellige arbeidsoppgaver, litt avhengig av hvilken vakt hun har. I dag har hun tidligvakt, og da er hun med på å åpne barnehagen og ta imot barna når de kommer.

Nadia vet aldri helt hvordan morgenen blir. Noen barn er glade og opplagte når de kommer. Andre barn kan være trøtte og utilpasse. Kanskje har de sovet dårlig om natta, det kan ha skjedd ting hjemme, eller kanskje har de kranglet med mamma eller pappa på vei til barnehagen. Alt dette påvirker leveringen. Nadia har ansvar for å møte alle barna på en god måte når de kommer til barnehagen.

Matheo er tre år og har akkurat flyttet over fra småbarnsavdelingen til storbarnsavdelingen.

Det er mye nytt å forholde seg til: nye barn, nye voksne og nye rutiner. I dag gråter han når pappa leverer ham. Nadia tar seg god tid i garderoben med Matheo og faren. Hun merker at faren også blir urolig og stresset – både på sønnens vegne og fordi han må rekke jobben. Nadia sier til faren at han kan gå, og at Matheo kan vinke fra vinkevinduet. Hun tar Matheo på armen, og sammen vinker de til faren når han går. Etterpå setter Nadia seg og tar Matheo på fanget. De finner en bok og ser på bildene i boka sammen.

Plutselig hopper Matheo ned fra fanget og løper bort til lekekassa med Duplo, hvor Lilly allerede sitter og leker.

18

Y R K E • Kapittel 1

Utdanningsløp • To år på skole og to år i bedrift • Fagbrev

Arbeidsoppgaver og ansvarsområder Som barne- og ungdomsarbeider planlegger, tilrettelegger og gjennomfører du ulike pedagogiske aktiviteter for barn og ungdom.

Vanlige arbeidsoppgaver for en barne- og ungdomsarbeider: • å tilrettelegge for lek og fysisk aktivitet • å bruke forming, sang, lek, musikk, litteratur og drama i det daglig arbeidet • å kommunisere med mennesker som er forskjellige med hensyn til alder, kulturell bakgrunn, livssyn og sosial status • å være en god rollemodell for barn og unge Aktuelle arbeidssteder Barne- og ungdomsarbeidere kan jobbe i barnehager, skoler, skolefritidsordninger (SFO) og aktivitetsskoler (AKS), fritidsklubber og andre kommunale etater.

Arbeidstid: dagarbeid, kveldsarbeid hvis man jobber i en fritidsklubb

Gode er p egenskaa være interessert i barn og ungdom åh

være åpen, fleksibel og samarbeidsvillig

kunne kommunisere med mennesker med ulik bakgrunn og i ulike livssituasjoner være selvstendig og ansvarsbevisst

Fotterapeut Amalies arbeidsdag Amalies første pasient denne dagen er Molly på åtte år. Molly har fått en vorte under foten, og nå kommer hun sammen med mamma til Amalie, som er autorisert fotterapeut på Dal fotklinikk. Amalie må beskjære vorten og ta på et uttørrende middel før hun lager en avlastende såle, slik at Molly ikke trår på stedet der vorten har sittet.

Etter Molly kommer det en gutt på 13 år.

Han har en inngrodd negl, ser Amalie.

Rutinert renser hun den verkende tåa før hun limer på en sponge. En sponge er en liten plastfjær som skal løfte neglen opp og vokse ut sammen med den. Amalie sier til gutten at han bør bruke sko med god plass i overlæret, for det vil gi tåa nok plass til å bevege seg når han går og løper.

Dagens tredje pasient er en eldre kvinne.

Hun har vært hos Amalie før. Hun har en hard torn på en tå. «Hun har nok gått for mye med trange sko», tenker Amalie.

Etter å ha fjernet tornen legger hun på en silikonavlastning som hun lager selv på klinikken. Deretter lar hun kvinnen prøve noen av skoene som er til salgs på klinikken.

Amalie vet at det er viktig å ha en sko med høy tåkappe, slik at tåen ikke belastes og det utvikles en ny torn.

Utdanningsløp • Tre år på skole • Autorisasjon

Arbeidsoppgaver og ansvarsområder En fotterapeut behandler problemer knyttet til huden og neglene på foten og til fotens skjelett og muskler. En av fotterapeutens viktigste oppgaver er å finne årsaken til pasientens fotproblemer. En fotterapibehandling går også ut på å pleie føttene og gi økt velvære.

Vanlige arbeidsoppgaver for en fotterapeut: • å vurdere bevegeligheten og funksjonen i foten • å gi råd og veiledning om bruk av riktig fottøy • å korrigere og slipe negler • å bruke individuelle avlastninger og såler som behandlingsmetode • å forebygge og behandle fotlidelser knyttet til sykdommer som diabetes og revmatisme Aktuelle arbeidssteder Fotterapeuter kan jobbe på private fotklinikker, sykehus, sykehjem, i hjemmebaserte tjenester, skobutikker, bedriftshelsetjenesten og innenfor idretten. De fleste fotterapeuter er selvstendig næringsdrivende.

Arbeidstid: dagarbeid

20

Y R K E • Kapittel 1

være tillitvekkende og respektfull overfor pasientene eller kundene

Gode er p egenskaa åh

like å være nær andre mennesker og kunne ta på og arbeide med føtter kunne kommunisere godt kunne samarbeide med pasienten eller kunden og med helsepersonell om behandlingen av pasienter

Helsefagarbeider Marius' arbeidsdag Marius er 20 år og jobber som lærling i Dal kommune på andre året. Nå er han i hjemmetjenesten og reiser hjem til brukere som trenger hjelp og pleie. Det første året var han først på et sykehjem og deretter i en bolig for personer med bistandsbehov.

Utdanningsløp

I dag skal han ha dagvakt sammen med veilederen sin. Han begynner dagen med å skifte til arbeidsantrekkk og lese rapporten fra forrige skift.

Så finner han fram nettbrettet. Der ligger det en liste over dagens pasienter, hva de trenger hjelp til, og hvor lang tid han har til rådighet. Heldigvis er det satt av nok tid til at han kan ta en prat med brukerne.

En helsefagarbeider skal ivareta den enkelte pasientens og brukerens behov for helhetlig omsorg, ernæring, grunnleggende sykepleie og miljøarbeid.

Dagens første oppdrag er hos en eldre dame som har hatt hjerneslag. Hun trenger hjelp til dusjing og frokost. Når de kommer fram til huset hennes, låser Marius seg inn, tar på seg blå plastsokker og finner veien til soverommet. Med seg har han engangsforkle, hansker og desinfeksjonssprit.

Den eldre damen blir glad når hun ser han, og sammen går de ut på badet, slik at hun skal få dusje.

Når oppdraget er utført, kjører veilederen og Marius videre til neste bruker. Det er en eldre mann som bor alene. Marius skal hjelpe ham med å ta på kompresjonsstrømper. Han har vært hos mannen tidligere og vet at han trenger å bli stimulert til å være mer aktiv. Derfor har Marius med seg informasjon om ulike aktiviteter som tilbys på Frivilligsentralen i byen. Marius håper han klarer å motivere brukeren til å bli med på en aktivitet, ellers er redd at han blir gående hjemme, og at han kan bli ensom.

22

Y R K E • Kapittel 1

• To år på skole og to år i bedrift • Fagbrev • Autorisasjon

Arbeidsoppgaver og ansvarsområder

Vanlige arbeidsoppgaver for en helsefagarbeider: • å tilberede måltider og kartlegge ernæringssituasjonen for pasienter og brukere • å assistere med personlig hygiene, påkledning, forflytning og trening for å opprettholde brukerens funksjonsnivå • å sette i gang miljørettede tiltak og aktiviteter • å utføre grunnleggende førstehjelp • å iverksette forebyggende og behandlende tiltak innenfor eget ansvars- og kompetanseområde • å bruke tilgjengelig velferdsteknologi • å bruke elektronisk pasientjournal og dokumentere etter gjeldende retningslinjer Aktuelle arbeidssteder Som helsefagarbeider kan du arbeide flere steder, for eksempel på sykehus, på sykehjem, hjemme hos mennesker som trenger hjelp, i psykiatrien og i rusomsorgen.

Arbeidstid: turnus

like ĂĽ jobbe med mennesker

ha evne til ĂĽ bry deg om andre

Gode er p egenskaa ĂĽh

kunne jobbe med mennesker med ulik kulturell bakgrunn og i ulike livssituasjoner

kunne vise omsorg, vennlighet og respekt

ha gode samarbeidsevner

Helsesekretær Jasmins arbeidsdag Jasmin jobber som helsesekretær på Dal legesenter. Hun var så heldig å få jobb rett etter at hun avsluttet videregående skole, på samme sted som hun hadde hatt arbeidspraksis. Jasmin liker jobben sin godt, ikke minst fordi den er så variert. Hun møter pasienter i alle aldersgrupper, og ingen dager er like. På legekontoret rullerer de på arbeidsoppgavene, og de bytter på å arbeide på laboratoriet, i skiftestua og i ekspedisjonen.

I dag arbeider Jasmin på laboratoriet og i skiftestua. Hennes første arbeidsoppgave er å gjennomføre en spirometri av en pasient som har astma. Spirometri er en pusteprøve som måler lungefunksjonen. Pasienten har tatt denne prøven mange ganger før og vet nøyaktig hva han skal gjøre. Jasmin følger med slik at prøven blir tatt riktig, og resultatet av pusteprøven går direkte inn i pasientens journal.

Alle gravide følges opp av lege og jordmor under svangerskapet. På den første legeundersøkelsen blir det tatt mange prøver både av blod og urin. Emma er gravid med sitt første barn, og Jasmin tar blodprøver av henne og analyserer det som kan analyseres på legekontoret. Resten av prøvene har hun merket og gjort klar for sending til et større laboratorium.

Resultatet på urinprøven tyder på at Emma ikke har gjort det riktig hjemme. Jasmin forklarer Emma hvordan hun skal ta urinprøve på riktig måte, og hvordan hun skal oppbevare den.

Den neste pasienten er Marthe på 16 år, som har feber og vond hals og føler seg dårlig. I dag er hun alene hos legen for første gang, og hun er litt nervøs. Jasmin merker dette og tenker tilbake til timene med kommunikasjonsteori på skolen.

Iblant virket teorien litt tørr og kjedelig, og mange ganger tenkte hun at hun aldri kom til å få bruk for det. Nå som hun skal ta blodprøve og halsprøve av Marthe, synes hun at kommunikasjonsteorien har kommet godt med. Jo mer hun har øvd seg, desto bedre er hun blitt til å kommunisere. Hun føler raskt at hun får Marthes tillit, og etter en liten stund virker hun tryggere. Marthe smiler og ler når hun går ut av laboratoriet med en plasterlapp på armen etter blodprøven. Jasmin tenker at slike møter er med på å gjøre jobben meningsfull.

24

Y R K E • Kapittel 1

Utdanningsløp • Tre år på skole • Autorisasjon

Arbeidsoppgaver og ansvarsområder Som helsesekretær er du utdannet sekretær tilpasset helsesektoren. Det er ofte helsesekretæren som møter pasienten først. Helsesekretæren er dermed med på å vurdere hvilken medisinsk hjelp pasienten bør få. Som helsesekretær har du ansvar for smittevern og hygiene på legekontoret.

Vanlige arbeidsoppgaver for en helsesekretær: • å betjene resepsjonen og svare på telefonen • å innkalle pasienter til timeavtaler • å ta blodprøver og analysere disse • å utføre laboratoriearbeid og prøvetaking • å utføre enkelt sårstell • å bestille pasienttransport og tolketjenester Aktuelle arbeidssteder Helsesekretærer kan jobbe på sykehus, legekontorer, helsesenter, helsestasjoner, i eldreomsorgen, rusomsorgen, psykiatrien eller andre deler av helsetjenestene.

Arbeidstid: dagarbeid, av og til turnus

Gode er p egenskaa åh ha evne til å jobbe selvstendig og i team

like å arbeide med mennesker

kommunisere godt både skriftlig og muntlig være serviceinnstilt og ha gode samarbeidsevner

være nøyaktig og takle et høyt arbeidstempo

Hudpleier Adeles arbeidsdag Adele og venninnen Amalie har startet en fot- og hudpleiesalong sammen. På PC-en kan Adele se at dagens første kunde er en kvinne som skal fjerne hårene på beina med voks. Dette er en behandling Adele har gjort mange ganger før. Hun stryker voksen utover et mindre område på beina og legger et papir over. Hun trykker lett på papiret før hun river det av med en rask bevegelse. Adele passer på at voksen har riktig temperatur, og at ikke kunden synes det er ubehagelig. Når behandlingen er ferdig, tar Adele imot betaling, rydder opp og gjør klart til neste kunde.

Neste kunde er en ung kvinne som ønsker ansiktsbehandling. Hun har booket time på salongens bookingsystem så Adele har ikke truffet henne før. Adele gjør en hudanalyse av kundens ansiktshud, og sammen blir de enige om hva slags hudprodukter som skal brukes, og hvilken behandling som skal utføres. Adele ser at kunden slapper av og nyter behandlingen. Hun ligger på benken innpakket i varme tepper, og Adele renser huden hennes. Rolig musikk fyller det lune rommet.

Utdanningsløp • Tre år på skole

Arbeidsoppgaver og ansvarsområder En hudpleier gir ansikts- og kroppsbehandling til kunder som ønsker forskjellig former for behandling eller har spesielle hudproblemer. Hudpleiere har praktiske ferdigheter i hud- og kroppspleie og god kjennskap til behandlingsmetoder, produkter og apparater. Hudpleiere har også kunnskap om normal hud og kan avgjøre hvilke problemer som krever behandling av lege.

Vanlige arbeidsoppgaver for en hudpleier: • å pleie og behandle hud og kropp • å farge vipper og bryn • å gi aromaterapi og kroppsmassasje • å legge makeup og foreta fargeanalyser • å gi manikyr og pedikyr • å fjerne sjenerende hårvekst • å drive med kundeveiledning, markedsføring og salg av kosmetikk og hudpleieprodukter Aktuelle arbeidssteder Hudpleiere kan blant annet jobbe i hudpleiesalonger, spasenter eller parfymerier. Mange er selvstendig næringsdrivende og har sin egen klinikk.

Noen hudpleiere jobber som konsulenter i kosmetikkbransjen, mens andre er sminkører innenfor teater, film og tv.

Arbeidstid: dagarbeid, eventuelt kvelds-/helgearbeid

26

Y R K E • Kapittel 1

Gode er p egenskaa åh være nøyaktig, kreativ og ha estetisk sans

kunne jobbe tett på kunder

være god til å kommunisere og skape trygghet og tillit

Ortopeditekniker Alexandras arbeidsdag Alexandra er ortopeditekniker. Dagens første pasient er Lucas på 5 år, som skal ta mål og avstøpning av beinet sitt til en ortose. En ortose er et hjelpemiddel som skal erstatte en tapt funksjon.

Lucas har vært hos Alexandra mange ganger før. Alexandra er flink til å få barn til å slappe av. Hun smiler og tuller med dem, og hun er tålmodig og forsiktig. I dag skal hun ta en gipsavstøpning av beinet til Lucas. Den skal hun bruke til å utforme ortosen. Lucas skal ha en ankel-fot-ortose.

Han er født med cerebral parese (CP) og trenger ortosen for å kunne gå lettere. Når avstøpningen er ferdig, skal Alexandra lage ortosen i termoplast. Lucas får velge hvilket mønster og hvilken farge han vil ha på ortosen sin.

Lucas trenger også tilpasning av nye sko for å få plass til ortosen. Mamma og Lucas går innom skoutsalget, og der får de veiledning av en annen ortopeditekniker. Lucas ønsker seg sko med borrelås. De finner et par som passer, men de har ikke borrelås. Da sier ortopediteknikeren at hun kan sende dem inn, slik at de bytter ut skolissene med borrelås. Når skoene er ferdige, skal hun sende dem hjem til Lucas.

Utdanningsløp • To år på skole og to år i bedrift • Fagbrev

Arbeidsoppgaver og ansvarsområder Ortopediteknikkfaget dreier seg om å lage, vedlikeholde og reparere ortopediske hjelpemidler, for eksempel armog benproteser.

Vanlige arbeidsoppgaver for en ortopeditekniker: • å delta ved tilpasning og utprøving av ortopediske hjelpemidler • å tolke arbeidstegninger for hjelpemidlet som skal lages • å planlegge og arbeide etter instrukser og manualer • å håndtere materialer, verktøy og maskiner • å vurdere kvaliteten på eget arbeid • å kommunisere med pasienter og andre yrkesgrupper for å få en helthetlig forståelse av hjelpemidlet som skal framstilles Aktuelle arbeidssteder Ortopediteknikeren kan jobbe på ortopeditekniske avdelinger på sykehus eller sykehjem.

Arbeidstid: dagarbeid

28

Y R K E • Kapittel 1

kunne jobbe selvstendig og nøyaktig

Gode er p egenskaa ĂĽh

ha god kunnskap om kroppens oppbygning og funksjon og vĂŚre glad i ĂĽ arbeide med hendene kunne kommunisere godt, lytte til pasientene og vise empati

Tannhelsesekretær Heddas arbeidsdag Hedda ser seg i speilet mens hun setter opp håret i hestehale. Uniformen er ren, og hun går for å vaske hendene. Som tannhelsesekretær på Dal tannklinikk har Hedda ansvar for å opprettholde god hygiene på klinikken. For å unngå at pasientene og de ansatte blir smittet, er det mange hygienetiltak som må utføres gjennom hele dagen. Instrumentene skal rengjøres, desinfiseres og steriliseres. Tannlegestolen må desinfiseres mellom hver pasient, og hun må bruke utstyr som hansker og munnbind når det er nødvendig.

Hedda roper inn Mille, som er dagens første pasient.

De småprater mens de går inn på behandlingsrommet.

Mille sier at hun gruer seg veldig, for hun skal trekke en visdomstann, og hun har hørt så mange skrekkhistorier om hvor vondt det er. Hedda setter seg ned og tar seg god tid til å forklare Mille hva som skal skje. Hun fester papirsmekken om halsen på Mille og tar røntgenbilde før tannlegen kommer inn for å trekke tannen.

Hedda ser at Mille blir hvit i ansiktet og stivner til når tannlegen setter i gang. Hun spør om hun vil holde henne i hånden. Straks kjenner Hedda en kald og klam hånd klemme hardt rundt hånden hennes.

«Takk for at du var så snill mot meg», sier Mille mens Hedda setter opp en ny time til henne. «Det er godt å vite at pasientene setter pris på jobben jeg gjør», tenker Hedda mens hun gjør klart til neste pasient.

Utdanningsløp • Tre år på skole • Autorisasjon

Arbeidsoppgaver og ansvarsområder Som tannhelsesekretær assisterer du tannlegen med alle typer behandling, og du må ha kunnskap om anatomi, fysiologi, materialer og instrumenter. Du har ansvar for hygienen og smittevernet på tannklinikken, og du jobber tett på pasienter og pårørende.

Vanlige arbeidsoppgaver for en tannhelsesekretær: • å desinfisere, sterilisere og vedlikeholde instrumenter og utstyr • å håndtere tannbehandlingsmaterialer og de vanligste legemidlene • å ta røntgenbilde • å klargjøre utstyr og instrumenter til pasientbehandling • å yte service til pasienter, pårørende og samarbeidspartnere • å utføre administrativt arbeid som innkalling og journalføring Aktuelle arbeidssteder Som tannhelsesekretær kan du arbeide på offentlige eller private tannlegekontorer. Du kan også jobbe ved spesialistklinikker, for eksempel med kjeveortopedi.

Arbeidstid: dagarbeid, noen steder kveldsarbeid

30

Y R K E • Kapittel 1

Gode er p egenskaa åh ha evne til å jobbe både selvstendig og i team ha gode kommunikasjonsferdigheter

kunne jobbe effektivt og nøyaktig

Portør Wissams arbeidsdag Wissam har nettopp begynt som lærling ved Dal universitetssykehus. Han skal bli portør. Målet hans er å gå opp til fagprøven i portørfaget om to år. Wissam er sosial og liker å snakke med folk. Han er sterk og liker å være i aktivitet. Da han begynte på vg1 helse- og oppvekstfag, visste han ikke en gang at det var et yrke som het portør. Han hadde aldri vært innlagt på sykehus, og han ante lite om hvilke yrkesgrupper som jobbet der.

Skolen hans har en praksisavtale med sykehuset, og en av portørene kom til skolen for å fortelle om portørfaget.

Wissam syntes det virket interessant, og han ville finne ut om dette var noe han kunne trives med. Han fikk praksisplass som portør i yrkesfaglig fordypning (YFF).

De første dagene i praksisperioden var han veldig nervøs, men det tok ikke mange dager før han ble kjent med kollegene og hvor de ulike avdelinger var rundt på sykehuset. Etter vg2, søkte han lærlingplass som portør, og nå står han altså her i arbeidstøy og har begynt på lærlingtiden. Wissam får et varsel på telefonen.

Han har fått oppdrag å transportere en pasient i seng til røntgenavdelingen. Han vet hvor viktig det er at han møter hver enkelt pasient med respekt, omsorg og et varmt smil. Han har snakket med mange pasienter, og han vet at det betyr mye for enkelte at han lytter til hva de har å si. Han møter mennesker i sårbare situasjoner, og nå er han glad for det han lærte på skolen om kommunikasjon og om å være profesjonell. Wissam synes det er dumt at så mange tenker at en portør bare triller en pasient fra A til B. Det innebærer jo så mye mer.

Han må samarbeide med mange yrkesgrupper og ha kunnskap om de ulike avdelingene. Han transporterer utstyr rundt, han sørger for lagerbeholdningen av ulike varer som hansker og munnbind, og han har ansvar for varemottak og andre logistikkoppgaver. Wissam og kollegene får hjelp av roboter til mange av oppgavene sine. Robotene er programmerte til å finne fram på sykehuset på egen hånd, og leverer varer fra lageret i kjelleren til avdelingene rundt om på sykehuset.

32

Y R K E • Kapittel 1

Utdanningsløp • To år på skole og to år i bedrift • Fagbrev

Arbeidsoppgaver og ansvarsområder En portør transporterer pasienter og utstyr på et sykehus, et sykehjem eller andre institusjoner.

Vanlige arbeidsoppgaver for en portør: • å transportere pasienter på en sikker og omsorgsfull måte • å bringe pasienter til og fra behandling inne på institusjonen • å transportere matvogner, inventar, medisiner, prøver og intern post mellom avdelingene • å gjøre kontorarbeid og gi oppdrag til andre portører • å transportere varer fra sykehus til andre klinikker • å utføre førstehjelp, betjene hjertestarter og følge rutiner for varsling • å ta imot legehelikopter og transportere pasientene fra landingsplass til akuttmottak • å hjelpe til dersom pasienter er utagerende og urolige Aktuelle arbeidssteder Som portør kan du jobbe på offentlige og private sykehus, sykehjem og andre behandlingsinstitusjoner.

Arbeidstid: turnus

Gode er p egenskaa åh ha god fysikk og være glad i å gå

kunne kommunisere godt være effektiv og løsningsorientert

Hva er viktig for yrkesvalget ditt?

Når du skal finne ut hva du egner deg best til, og hva du har mest lyst til, kan det være lurt å tenke grundig gjennom innholdet i de forskjellige yrkene og diskutere med familie, venner, lærere eller andre som kjenner deg godt.

Still deg selv disse spørsmålene: • Hva liker jeg?

• Hva er jeg flink til?

• Hvilke egenskaper har jeg som gjør at jeg passer spesielt godt i et av yrkene innenfor helse- og oppvekstfag?

• Hvordan er den fysiske og psykiske helsen min?

• Hvordan takler jeg stress og uforutsigbare arbeidsdager?

• Hvilken aldersgruppe vil jeg trives best å jobbe med?

• Hvilke arbeidsoppgaver virker spennende?

• Hva må jeg finne ut mer om for å kunne ta et valg?

Te nk o v e r !

Hva er viktigst for deg i en jobb?

I alle yrker er det mulig å utvikle seg og få andre arbeidsoppgaver.

Det finnes ulike arbeidsmuligheter og karriereveier. Mange får nye arbeidsoppgaver eller en annen stilling innenfor det samme fagområdet etter å ha jobbet noen år. Du kan for eksempel gå fra en jobb som helsesekretær til å bli leder for flere helsesekretærer.

For noen er innholdet i jobben det viktigste. Du er kanskje opptatt av å jobbe med mennesker og hjelpe andre? Lønn, hvordan arbeidsdagen er organisert, og om det finnes arbeidsplasser i nærmiljøet ditt, er også ting du bør tenke over før du velger veien videre.

AKTIVITET Lag veikart: • Lag et veikart som viser hvem du er, og hvilke drømmer og mål du har for framtiden. Du kan lage et kart som du kan henge opp på veggen, eller du kan lage et digitalt kart. (Det finnes mange fine maler for tankekart på nettet.)

• Øverst på veikartet setter du inn et bilde av deg selv.

• Nedenfor bildet skriver du hva drømmeyrket ditt er, og lager en oversikt over hvilket utdanningsløp du må gjennomføre for å nå målet ditt.

Sett også inn årstall.

• Finn et bilde eller lag en tegning som viser drømmeyrket i praksis.

• Beskriv hvilke egenskaper og styrker du har som du kan bruke i drømmeyrket ditt.

• Lag tre delmål som viser hvordan du skal jobbe for å nå målet ditt.

Heng opp veikartet i klasserommet, eller presenter det digitale veikartet for de andre i klassen..

34

Y R K E • Kapittel 1

Fagarbeider eller videre studier?

Arbeidslivet trenger dyktige fagarbeidere, og det finnes mange spennende arbeidsoppgaver og muligheter for deg som fagarbeider. Om du likevel har lyst til å utdanne deg videre etter videregående skole, har du mulighet til det.

Påbygging til generell studiekompetanse Hvis du vil studere på en høgskole eller universitetet, må du ha generell studiekompetanse. Når du har valgt et yrkesfaglig utdanningsprogram, slik du har nå, får du ikke automatisk generell studiekompetanse etter endt utdanning. Men du kan ta ett år med påbygging til generell studiekompetanse. Du kan faktisk komme fram til det samme målet på to måter: 1) Du kan søke deg inn på vg3 påbygging etter at du etter fullført vg2. Da vil du få generell studiekompetanse, men har ingen fullført yrkesutdanning. 2) Du kan fullføre hele yrkesutdanningen, enten på vg3 eller med fagbrev, og så søke deg inn på vg4 påbygging. Vær oppmerksom på at noen høgskole- og universitetsutdanninger krever spesiell studiekompetanse.

Fagskole Når du har fått et fagbrev eller autorisasjon som helsepersonell, har du mulighet til å videreutdanne deg på fagskole. Fagskoleutdanning er en kort yrkesrettet utdanning på nivået over videregående skole. Ofte er fagskolene organisert slik at du jobber ved siden av studiene. Her kan du velge mellom mange forskjellige retninger. Hvis du er utdannet helsefagarbeider, kan du for eksempel ta videreutdanningen innenfor fag som barsel- og barnepleie, rus og psykisk helse eller kreftomsorg. Når du har fullført og bestått en fagskoleutdanning, har du spesialisert deg på et område. Da kan du få høyere lønn i tillegg til at du får studiepoeng.

AKTIVITET Sjekk ut jobbkompasset: Gå inn på utdanning.no og velg jobbkompasset. Velg et område du er interessert i. Finn yrker som du synes ser spennende ut, og utforsk disse.

Fortell om et av disse yrkene til en medelev. Fant dere noen yrker som dere ikke kjente til fra før?

Hva har du lært ?

Skriv noen stikkord om hva du har lært i dette kapitlet, og om yrket du er mest interessert i.

L I V O G H E L S E • Valg av yrke

35

Arbeidsoppgaver

1

Fortell kort med egne ord kort om de ulike yrkene innenfor helseog oppvekstfag.

2

Hva har yrkene helsesekretær, tannhelsesekretær og apotektekniker til felles?

3

Lag en liste der du rangerer de elleve yrkene i programområdet helse- og oppvekstfag. Yrket som står øverst på lista, skal være det yrket du er mest interessert i, mens yrket som står nederst, skal være det du er minst interessert i. Hva var det som gjorde at du plasserte de to øverste og de to nederste yrkene akkurat der? Begrunn.

4

Velg deg ett av yrkene innenfor helse- og oppvekstfag og lag en presentasjon. Presentasjonen bør inneholde informasjon om: • hvor og hvordan man utdanner seg til dette yrket • hva yrket går ut på, og hvilke arbeidsoppgaver man utfører i løpet av arbeidsdagen • hvor man kan arbeide • hvilke videreutdanningsmuligheter som finnes • lønn • hvilke egenskaper som kreves i dette yrket • hvilke fordeler og ulemper du mener yrket har • hvilke egenskaper du har som gjør at dette yrket kan passe for deg • hva du tror du må jobbe videre med for at du skal kunne gjøre en god jobb i dette yrket Husk å ta med kildene du bruker.

5

Skriv et brev eller en e-post til en venn på 10. trinn. Gi noen råd om hva han eller hun bør tenke over ved valg av videregående utdanning. Fortell også om hvilke muligheter som finnes dersom han eller hun velger å gå på helse- og oppvekstfag.

36

Y R K E • Kapittel 1

9

Du velger utdanningsprogram allerede som 16-åring, og underveis i den videregående opplæringen må du ta flere andre valg. Det er viktig at valgene, er dine egne. Gå inn på vilbli.no eller utdanning.no og finn ut hva du bør tenke på når du skal velge yrke. Noter ned stikkord for det som er viktig for deg.

8

Skal du begynne på høgskole eller universitet, må du ta et påbyggingsår. Finn ut hva et slikt påbyggingsår inneholder.

7

Kontakt en person som arbeider i et av de elleve yrkene i helse- og oppvekstsektoren. Be om å få gjøre et intervju med vedkommende.

Forbered spørsmålene på forhånd. Noter stikkord eller ta opp intervjuet med mobilen din. Etterpå skal du presentere intervjuet for klassen.

6

Tenk deg ti år fram i tid. Du er ferdig med utdanningen din og har fått den jobben du utdannet deg til. Fortell om arbeidsdagen din, om samarbeidet med kollegaer, møtene med mennesker, vanskelige situasjoner og gode opplevelser. Stikkord: omsorg, respekt, empati, samarbeid, kommunikasjon, mellommenneskelige relasjoner og etisk bevissthet

L I V O G H E L S E • Hva vil du bli?

37

38

Y R K E • Kapittel 2

K APIT TEL 2

Å være profesjonell DU SKAL KUNNE • beskrive hvilke krav og forventinger som blir stilt til en profesjonell yrkesutøver • reflektere over egen praksis

DU SKAL LÆRE OM

å være profesjonell forventninger og krav i arbeidslivet forskjellen mellom personlig og privat

Kom i gang!

Hva betyr det å være profesjonell? Er det forskjell på å være personlig og å være privat?

L I V O G H E L S E • Å være profesjonell

39

Å være profesjonell KORT OM

Når du utøver yrket ditt, forventer både brukere, pasienter, kunder, kollegaene dine og arbeidsgiveren din at du er profesjonell. For å være profesjonell må du ha den kompetansen som er nødvendig i yrket. Dette kaller vi yrkeskompetanse.

Når du utøver yrket ditt, forventer både brukere, pasienter, kunder, kollegaene dine og arbeidsgiveren din at du er profesjonell. Men hva vil det si å være profesjonell? Å være profesjonell handler om å ha den kompetansen som kreves i yrket, det vil si yrkeskompetanse. Vi kan si at yrkeskompetanse består av egenskapene, holdningene, kunnskapen og ferdighetene du må ha for å utøve et bestemt yrke. Alle disse fire faktorene er viktige for å kunne gjøre en god jobb. Du kan ha en personlighet som gjør at du passer godt til å arbeide med mennesker, men du trenger også kunnskap, ferdigheter og riktige holdninger for å praktisere yrket. Du har nå startet på en yrkesutdanning som skal gi deg den kunnskapen og de ferdighetene som du trenger. Holdningene utvikles både gjennom å lese, diskutere, reflektere og kanskje aller mest gjennom praksis.

VIKTIGE BEGREPER Krav

I arbeidslivet kan krav være lover og retningslinjer som beskriver hvordan du skal utøve yrket ditt. Det kan også være arbeidsinstruksen for stillingen du har.

Forventninger

Forventninger er våre egne og andres oppfatninger om hvordan vi bør oppføre oss, og om hvordan vi bør samhandle med andre.

Profesjonell

Å være profesjonell handler om å møte de kravene som er knyttet til yrkesrollen.

Kompetanse

Kompetanse er forutsetningene eller kvalifikasjonene du må ha for å utføre en oppgave eller et arbeid.

Kunnskap

Å ha kunnskap handler om å kjenne til og forstå fakta, begreper, teorier, ideer og sammenhenger.

Yrkeskompetanse

Yrkeskompetanse er kompetansen du trenger for å jobbe med et bestemt yrke og omfatter egenskaper, holdninger, kunnskap og ferdigheter.

Ferdigheter

Ferdigheter er praktiske teknikker, metoder og framgangsmåter som vi har tilegnet oss, og som vi kan bli gode på gjennom øvelse.

Holdninger

Holdninger er meninger, oppfatninger eller innstillinger vi har.

Egenskaper

Egenskaper er personlighetstrekk som preger hvem vi er, og hvordan vi er mot andre.

Reflektere

Å reflektere er det samme som å overveie eller tenke over noe.

Det kan også bety å gjenspeile.

Empati

Empati er evnen til å sette seg inn i et annet menneskes situasjon og forstå hvordan han eller hun opplever denne situasjonen.

Privat

Når vi er private, er vi åpne om privatlivet vårt, personlige problemer og bekymringer.

Personlig

Når vi er personlige, er vi oss selv og bruker våre personlige egenskaper.

Selvinnsikt

Selvinnsikt er evnen til å se seg selv i forhold til omgivelsene, for eksempel hvordan du reagerer i ulike situasjoner, og hvordan oppførselen din påvirker andre.

Yrkesutøver

En yrkesutøver er en person som er ansatt og gjør en jobb i et bestemt yrke.

Brukermedvirkning

Brukermedvirkning er brukerens rett til å bli hørt og ha innflytelse på en tjeneste som han eller hun er bruker av.

Formell

Når noe er formelt, er det i samsvar med regler og bestemmelser, og ofte er det dokumentert. Formell kompetanse er for eksempel den kompetansen du får i utdanningssystemet, og som du får et vitnemål på.

Uformell

Uformell er det motsatte av formell, og ofte er det udokumentert. Uformell kompetanse er for eksempel noe du kan, men som du ikke har gått på skole for å lære.

L I V O G H E L S E • Å være profesjonell

41

Yrkeskompetanse KORT OM

Vi kan si at yrkeskompetanse er summen av kunnskap, ferdigheter, holdninger og egenskaper du må ha for å utøve et bestemt yrke.

Når du jobber i et av yrkene innenfor helse- og oppvekstfag, må du for eksempel ha teoretisk kunnskap om hvordan du utfører grunnleggende førstehjelp. Og når du skal utføre grunnleggende førstehjelp, må du ha kunnskap om hvilken type førstehjelp som skal utføres i ulike situasjoner.

Du må vite hvordan du skal utføre den, og hvorfor du skal gjøre det.

Te nk o v e r ! Øvelse gjør mester!

Husker du hvor mye du øvde for å lære å sykle eller svømme?

Det hjelper lite å ha denne teoretiske kunnskapen hvis du ikke greier å utføre førstehjelp i praksis. Å kunne utføre førstehjelp i praksis er en ferdighet.

Ferdigheter omfatter praktiske teknikker, metoder og framgangsmåter som vi bruker i et bestemt yrke. Den beste måten å lære ferdigheter på er å gjøre praktiske øvelser. Vi må hele tiden oppdatere og øve oss på ferdighetene våre, for det kommer stadig ny teknologi og ny kunnskap om hvilke teknikker og metoder som er best.

Holdningene dine, det vil si meningene, oppfatningene og verdiene dine, er veldig viktige når du skal utføre jobben din. De påvirker måten du tenker og handler på. Hvis du for eksempel har en positiv holdning til andre mennesker, har du sannsynligvis også et ønske om å bli kjent med nye mennesker.

Du er nysgjerrig, interessert og vil gjerne forstå andre. Med en slik holdning er det lettere å respektere alle mennesker som de er. Har du derimot en negativ holdning til andre mennesker, trekker du deg antakelig lettere unna.

Du kan også virke mistenksom og uinteressert.

En annen faktor som er viktig i yrkesutøvelsen, er egenskapene dine, det vil si personlighetstrekk som preger hvem du er, og hvordan du er mot andre. Er du ansvarlig? Er du til å stole på? Er du empatisk og omsorgsfull?

Egenskapene dine viser seg i måten du takler ulike situasjoner og møter andre mennesker på. Alle som skal arbeide med mennesker, må blant annet kunne ta ansvar, være pålitelige og ha evne til å vise empati og omsorg.

Dersom du merker at du mangler en egenskap som er viktig for yrket du vil utdanne deg til, er det viktig å snakke med lærere og veileder om dette.

Når du arbeider tett på mennesker, vil du hele tiden få nye erfaringer og gjøre nye oppdagelser. Du blir bedre kjent med deg selv, og du vokser og utvikler deg. Det betyr at også holdningene og egenskapene dine utvikler seg.

42

Y R K E • Kapittel 2

AKTIVITET Tankekart: Lag et tankekart over egenskapene og holdningene dine.

Hvilke av disse egenskapene og holdningene synes du egner seg godt i yrkene du kan utdanne deg til innenfor helse- og oppvekstfag, og hvilke gjør ikke det? Sitt sammen i par og sammenlign tankekart.

Selvinnsikt KORT OM

Te nk o v e r !

Har du god selvinnsikt?

Stemmer synet andre har på deg, med ditt eget?

Selvinnsikt er evnen til å se seg selv i forhold til omgivelsene.

I et yrke der du skal jobbe tett på andre mennesker, er det viktig å være bevisst på sin egen væremåte. Du må hele tiden tenke på hvordan du oppfører deg, og hvordan du blir oppfattet av andre, når du utøver yrket ditt. Du må prøve å være hyggelig og omsorgsfull, også på dårlige dager. Å være profesjonell handler om å være bevisst og ha selvinnsikt. Selvinnsikt er evnen til å se seg selv i forhold til omgivelsene, for eksempel hvordan du reagerer i ulike situasjoner, og hvordan oppførselen din påvirker andre. Når du har selvinnsikt, ser du både dine egne begrensninger og muligheter, og du er i stand til å arbeide med holdningene dine. Dette gjør du best ved å snakke med medelever og lærere om erfaringene du gjør deg underveis i opplæringen, og ved å reflektere over hvordan du bruker kompetansen din.

Allerede når du er ute i praksis, kan det være lurt å be om tilbakemeldinger på din egen væremåte. På den måten kan du bli mer klar over dine egne sterke og svake sider. Ved å lytte til andres veiledning kan selvinnsikten vokse, og du kan arbeide med egne forbedringsområder.

L I V O G H E L S E • Å være profesjonell

43

E k se m p e l

Te nk o v e r !

Hvilke holdninger viser Julie at hun har? Hva synes du Nigisti bør gjøre?

Hva synes du Julie skulle ha gjort?

Julie og Nigisti er gode venner og går i samme klasse på vg1. De har vært heldige og fått praksisplass i samme barnehage.

En morgen får Nigisti en melding fra Julie om at hun ikke kan komme på jobb. Hun må gjøre ferdig en innleveringsoppgave som hun ikke rekker å gjøre om ettermiddagen og kvelden fordi hun skal passe lillesøsteren sin. Julie ber Nigisti gi beskjed til veilederen deres om at hun er syk.

AKTIVITET Diskusjon: Svar skriftlig på punktene nedenfor. Etterpå sitter dere i grupper på tre–fire elever og forteller hverandre hva dere har skrevet. Hva fant dere ut?

• Hvordan tror du en av foreldrene dine vil beskrive deg?

• Hvordan vil en god venn beskrive deg?

• Hvordan vil veilederen på praksisplassen beskrive deg?

• Hvordan vil du beskrive deg selv?

OPPGAVER 1. Hva er ferdigheter?

2. Hva betyr holdninger? Nevn tre ting som avgjør hvilke holdninger du har.

3. Hvilke egenskaper bør man ha for å kunne arbeide med mennesker?

4. Skriv tre stikkord om hva det vil si å ha selvinnsikt.

Krav og forventninger KORT OM

Du kommer til å møte mange krav og forventinger fra brukere, pasienter og kunder i jobben din. Skal du oppfylle disse kravene og forventingene, må du være profesjonell.

I arbeidslivet møter du forskjellige krav og forventninger. Krav kan være lover og retningslinjer som beskriver hvordan du skal utøve yrket ditt. Hvis du jobber som apotektekniker på et apotek, må du for eksempel oppfylle kravet om å overholde taushetsplikten. Det vil for eksempel si at du ikke forteller andre om kunder som har vært på apoteket og hentet ut medisin.

Dette lærer du mer om i kapittel 8 og 10, som tar for seg lover og yrkesetikk.

Forventninger er ikke nedskrevet i lovverket, men er uskrevne regler for hvordan du skal oppføre deg, og hva du skal gjøre. Kunder som kommer inn på et apotek, har gjerne forventninger om at de skal bli møtt av en hyggelig og imøtekommende apotektekniker.

Te nk o v e r !

Hvilke forventninger har du når du er kunde på for eksempel et apotek?

Vi kan altså se på krav som noe formelt og forventinger som noe uformelt.

For pasienter, brukere og kunder er disse to like viktige. Hvis du ikke oppfyller kravene som stilles til deg, vil det få konsekvenser. Hvis du er apotektekniker og bryter taushetsplikten, kan du for eksempel miste autorisasjonen. Å la være å møte kundenes forventninger kan også få konsekvenser, men ikke like alvorlige. Hvis du er apotektekniker og møter kundene på en lite imøtekommende måte, sitter kundene antakelig igjen med et dårlig inntrykk av apoteket og vil kanskje velge et annet apotek en annen gang.

L I V O G H E L S E • Å være profesjonell

45

AKTIVITET Forventninger i praksisperioden: Hvilke forventinger tror du arbeidsgiver har til deg i praksisperioden? Skriv ned fem punkter.

Gå sammen i grupper på tre–fem elever. Alle i gruppa deler punktene sine med de andre. Bli enige om fem punkter som dere skal legge fram for de andre i klassen.

Alle gruppene presenterer punktene sine på tavla. Diskuter hvilke punkter som går igjen i gruppene. Hvorfor tror dere det er slik? Hvordan kan dere innfri disse forventingene? Er det noen forventinger dere tror vil bli utfordrende?

Formelle krav KORT OM

I tillegg til forventninger er det formelle krav i ulike yrker.

Taushetsplikt er et eksempel på dette.

Du vil noen ganger oppleve situasjoner der du er i tvil om hvordan du skal gå fram for å ikke bryte taushetsplikten. Noen ganger vil det være helt opplagt at informasjonen er taushetsbelagt, mens det andre ganger kan være vanskelig å vite hva som er greit å dele. Hva er taushetsbelagt informasjon som du må holde for deg selv, eller som du bare kan dele med andre som også trenger den samme informasjonen?

Eksempel

Te nk o v e r !

Hva kan Ravdeep svare naboen til Ivar?

Hvorfor synes du han bør svare dette?

46

Y R K E • Kapittel 2

Ravdeep arbeider som helsefagarbeider i hjemmetjenesten. I dag skal han til Ivar, som er en ny bruker. Ivar har sykdommen diabetes type 2. Ravdeep hjelper Ivar med å måle blodsukkeret, og etterpå lurer Ivar på om Ravdeep kan gi ham noen råd om sykdommen.

Ravdeep tar seg god tid og snakker med Ivar om kosthold og trening. Til slutt lager de et lite treningsprogram som Ivar skal gjennomføre på egen hånd hver dag. Ivar er fornøyd når Ravdeep forlater ham, og Ravdeep går smilende ut av huset hans. På veien møter Ravdeep naboen til Ivar, som er mormoren til en av Ravdeeps venner. Hun spør hvorfor han har vært hos Ivar. Ravdeep er usikker på hva han skal svare.

Forventninger KORT OM

Forventninger er uskrevne regler for hvordan du skal oppføre deg, og hva du skal gjøre.

I alle yrker vil det være forventninger om hva du skal gjøre, og hvordan du skal gjøre det. Her er det ingen fasitsvar, men du kan lære mye av å observere andre når du er i praksis.

Eksempel

Te nk o v e r !

Har du vært i situasjoner hvor det var forventet at du oppførte deg på en bestemt måte? Hvilke situasjoner var det?

Kasper går i Dal barnehage. I en foreldresamtale blir Frode, faren til Kasper, spurt om hvilke krav og forventinger han har til barnehagen sønnen går i. Frode svarer: «Jeg forventer at barnehagen er et trygt sted å være.

Da Kasper begynte i barnehagen, var det vanskelig for meg å gi slipp på ham, og det var ubehagelig å ikke vite hva barnet mitt gjorde. Når sønnen min er så liten og borte fra meg hele dagen, må jeg være trygg på at han har det bra når jeg ikke er til stede. De voksne i barnehagen må se barnet mitt for den han er. At de ansatte i barnehagen har den yrkeskompetansen som trengs, mener jeg er en selvfølge. Dessuten må de passe på at Kasper har på seg riktige klær, at han får i seg riktig og nok mat, og at måltidet er en hyggelig og sosial opplevelse. At det blir tilrettelagt for fysisk aktivitet og turer, synes jeg også er viktig. Jeg er opptatt av at Kasper skal kunne leke med de andre barna både inne og ute, og av at han skal få venner og selv være en god venn. Jeg synes det er viktig at han lærer å samhandle med både barn og voksne.

Jeg forventer at dere tar eventuelle bekymringer jeg har, på alvor. Blir jeg ikke hørt, er jeg redd for at jeg vil føle meg frustrert og hjelpeløs. Mine holdninger kan igjen smitte over på Kasper, og det kan føre til at han blir utrygg i barnehagen. Det er viktig at jeg som far også føler meg trygg. Vi må ha en god dialog, og jeg vil gjerne vite hva som har skjedd i løpet av dagen i barnehagen.»

AKTIVITET Krav og forventninger: Les eksemplet. Gå sammen i grupper på tre–fire elever og diskuter spørsmålene nedenfor.

Skriv ned hva dere tenker.

• Hvilke krav og forventinger beskriver Frode?

• Hvordan kan dere som ansatte i barnehagen klare å imøtekomme disse kravene og forventingene?

• Kjenner dere til noen hjelpemidler eller metoder som kan være til hjelp i dette arbeidet?

• Hvorfor er det så viktig at barnehagen imøtekommer kravene og forventingene til Frode?

L I V O G H E L S E • Å være profesjonell

47

OPPGAVER 1. Hva er forskjellen på formell og uformell?

2. Gi et eksempel på et formelt krav.

3. Hva kan bli konsekvensene av å ikke oppfylle forventninger på arbeidsplassen?

48

Y R K E • Kapittel 2

Personlig og privat KORT OM

Vi skiller mellom å være personlig og privat. Når du utøver yrket på en profesjonell måte, kan du være personlig, men ikke for privat. Når du er personlig, er du deg selv og bruker de forskjellige egenskapene dine.

Når du er privat, er du åpen om privatlivet ditt og dine egne personlige problemer og bekymringer.

Når du er personlig, er du deg selv og bruker de forskjellige egenskapene dine.

Personligheten din preger stilen og væremåten din både på jobb og i fritiden.

Kreativitet, humoristisk sans og evnen til å vise medmenneskelighet og varme er eksempler på personlige egenskaper som du kan ha god bruk for i yrket ditt.

Når du er deg selv, skaper du tillit, trygghet og åpenhet. Ofte kan en pasient, bruker eller kunde da få mot til å fortelle deg om sorger og bekymringer eller gi uttrykk for vonde følelser ved for eksempel å gråte. Å lytte til vanskelige og personlige fortellinger vil være en del av oppgaven din som profesjonell yrkesutøver. Du skal gi støtte og omsorg når noen har det vondt, og omsorgen du gir, må oppleves ekte. Omsorg handler om å se andre og få dem til å føle seg verdsatt.

Du vil nok flere ganger oppleve å bli personlig berørt. Det er lov å felle en tåre sammen med en bruker som har det vondt, men du kan ikke la dine egne følelser ta overhånd. Du skal ikke være privat og trekke inn personlige problemer og bekymringer, selv om du kan gjenkjenne brukerens problemer.

Det er brukerens behov og følelser som skal være i sentrum. Hvis du synes det er vanskelig, kan du i etterkant gå til en veileder eller kollega og snakke om det du har opplevd. Dette er en viktig del av det profesjonelle fellesskapet, og det kan bidra til at du ikke blir utbrent i et yrke der du gir mye av deg selv.

L I V O G H E L S E • Å være profesjonell

49

LES MER

Helsepersonell skal være personlig, men ikke privat. Hva betyr det egentlig?

Jeanette Varpen Unhjem forsker på sykepleiere og hvordan de forholder seg til begrepene profesjonell, personlig og privat. Unhjem har jobbet som sykepleier og sett at begrepene personlig og privat tolkes litt forskjellig. Hun ønsker å finne ut hva begrepene betyr for å gjøre det lettere å vite hvor grensene går.

Forsiktig – Som helsepersonell får du vite at du skal være forsiktig med hva du sier om deg selv til pasienten. Men hva kan du si, og når kan du si det? I dag er det noe du i stor grad må finne ut av selv eller lære av kollegaene. I psykiatrien er det ekstra utfordrende å skille mellom det personlige og det private. Sykepleieren kan – som medmenneske – ha mye å si for pasientens framskritt. Samtidig finnes det noen pasienter som det kan være risikabelt å fortelle for mye om seg selv til.

Gir av seg selv Å gi av seg selv er et begrep som går igjen. For at pasienten skal få tillit til helsepersonell, er du nødt til å vise litt hvem du er som menneske. Det er vanlig å dele litt, men det varierer hva, når og hvor mye. Det spiller en rolle hvor lenge den ansatte har kjent pasienten, og personkjemien betyr også noe. Dessuten har det litt å si hvor syk pasienten er. De sykeste kan ha mer enn nok med sine egne problemer til at de kan høre på en pleier som snakker om fritidsinteressene sine.

Kilde: forskning.no/arbeid-sykepleie

50

Y R K E • Kapittel 2

Eksempel

Te nk o v e r !

Hva ved Amalies oppførsel er uprofesjonelt?

Hvilke råd ville du gitt Amalie i denne situasjonen?

Amalie jobber som fotterapeut og har mange faste kunder som hun har blitt godt kjent med. I dag kommer Olav. Han er pensjonist og har vært fast kunde de siste årene. Han er alltid blid og har mye å snakke om. Amalie merker at han er mer stille enn vanlig. Latteren sitter ikke like løst som den pleier. Etter en stund forteller han at kona har fått hjerneslag og flyttet på sykehjem.

«Det er så stille og trist i huset nå», sier han mens en tåre triller nedover kinnet.

«Uff, jeg skjønner akkurat hvordan du har det. Etter at hunden min, Max, døde, ble det så stille hjemme hos oss også.» Amalie forteller at hun og samboeren gjerne vil kjøpe ny hund, men at de ikke kan prioritere det akkurat nå. De har nemlig dårlig råd fordi samboeren har mistet jobben. Dessuten jobber hun ofte lange dager, og da må samboeren lufte hunden, men han er egentlig ikke så glad i å gå på tur.

AKTIVITET Gi råd: Gå sammen i grupper og diskuter hvilke råd dere ville gitt Amalie.

Forbered et kort foredrag (maks to minutter) med tittelen «Personlig eller privat?»

OPPGAVER 1. Hva er grunnen til at man ikke bør være for privat i møte med brukere?

2. Hvordan opptrer du når du er personlig, men ikke privat?

Hva har du lært ?

Hva innebærer det å være profesjonell?

I hvilke situasjoner er du privat, og når er du personlig?

L I V O G H E L S E • Å være profesjonell

51

Arbeidsoppgaver

S

ag r d n e amm • Når du utøver yrket ditt, forventer både brukere, pasienter, kunder, kollegaene dine og arbeidsgiveren din at du er profesjonell.

For å være profesjonell må du ha den kompetansen som er nødvendig i yrket.

Dette kaller vi yrkeskompetanse.

2

Du har fått innkalling til en tannlegetime og gruer deg veldig. Hvordan ønsker du å bli møtt av tannhelsesekretæren som tar imot deg? Hvilke av disse ønskene er krav, og hvilke er forventninger?

• Vi kan si at yrkeskompetanse er summen av kunnskap, ferdigheter, holdninger og egenskaper du må ha for å utøve et bestemt yrke.

• Selvinnsikt er evnen til å se seg selv i forhold til omgivelsene.

• Du kommer til å møte mange krav og forventinger fra brukere, pasienter og kunder i jobben din. Skal du oppfylle disse kravene og forventingene, må du være profesjonell.

• I tillegg til forventninger er det formelle krav i ulike yrker.

Taushetsplikt er et eksempel på dette.

• Forventninger er uskrevne regler for hvordan du skal oppføre deg, og hva du skal gjøre.

• Vi skiller mellom å være privat og personlig.

Når du utøver yrket på en profesjonell måte, kan du være personlig, men ikke for privat. Når du er personlig, er du deg selv og bruker de forskjellige egenskapene dine. Når du er privat, er du åpen om privatlivet ditt og dine egne personlige problemer og bekymringer

3

Intervju to medelever om krav og forventninger i praksis og i arbeidslivet.

Spørsmålene du skal stille, er: • Du er i praksis i en barnehage. Hvilke krav og forventninger tror du de foresatte har til deg?

• Du har begynt å arbeide som hudpleier. Hvilke krav og forventinger tror du kundene har til deg?

Skriv ned svarene du får, og sorter dem i to kategorier: 1) krav og 2) forventninger.

4

Hvorfor er det viktig å ikke være for privat i møte med brukere?

Skriv en kort tekst der du begrunner svaret ditt.

52

Y R K E • Kapittel 2

1

Ivar er bruker av en offentlig hjemmetjeneste. Han har noen krav og forventinger til deg som profesjonell helsefagarbeider: • • • • • • • • • • •

Du må komme til riktig tid.

Du må hilse og presentere deg.

Du må være imøtekommende og hyggelig.

Du må ha riktig arbeidsantrekk og se presentabel ut.

Du må ha med deg utstyret du trenger.

Du må kunne utføre blodsukkermåling.

Du må ha kunnskap om diabetes og kosthold.

Du må greie å veilede ham og formidle kunnskap på en lettfattelig måte.

Du må lytte til ham og ta ham på alvor.

Du må vise omsorg og empati.

Du må forstå hvor viktig det er med god hygiene, og du må vite hvordan du utfører god hygiene.

• Du må observere, dokumentere og rapportere.

• Du må vite hvem du kan samarbeide med.

• Du må overholde taushetsplikten og ikke fortelle naboen hvorfor du er der.

Finn ut hvilke av punktene ovenfor som er krav, og hvilke som er forventninger. a) Hvilke egenskaper viser du når du hjelper Ivar i denne situasjonen? b) Hvilke holdninger må du ha? c) Hvilken kunnskap er nødvendig? d) Hvilke ferdigheter må du ha for å utføre arbeidet?

6

Velg et av yrkene du kan utdanne deg til innenfor helse- og oppvekstfag.

Hvilke egenskaper, holdninger, kunnskaper og ferdigheter mener du at du må ha i dette yrket?

Skriv ned fem punkter for hvert område.

5

Ta utgangspunkt i praksisen du har i faget yrkesfaglig fordypning.

Velg en situasjon der du opplevde at det ble stilt krav og forventninger til deg som profesjonell yrkesutøver. Reflekter over denne situasjonen ved å svare skriftlig på spørsmålene nedenfor.

• Hvem var med i situasjonen?

• Hva sa de?

• Hva gjorde de?

• Hva gjorde du?

• Hva førte det til?

• Hvorfor gjorde du det?

• Kunne du ha gjort noe annet?

• Hva ville du ha gjort hvis du opplevde dette igjen?

• Hva har du lært av denne situasjonen?

• Er det noen av programfagene som tar opp det du opplevde?

7

Gå sammen to og to.

Forklar hverandre med deres egne ord hva som er forskjellen på å være privat og personlig, og gi noen eksempler.

Når dere er ferdige kan dere lage en plakat der dere skriver opp de viktigste punktene.

Del refleksjonene dine muntlig med en medelev.

L I V O G H E L S E • Å være profesjonell

53