Laks og laksefiske på Sørlandet Utdrag

Page 1



LAKS og laksefiske på SØRLANDET



TORMOD HARALDSTAD, ØIVIND BERG og ØRNULF HARALDSTAD

L AKS og laksefiske på

SØRLANDET


Innhold Lakseungene «toger» ut

8

Sørlandet – en laksedestinasjon

12

Opplev ditt livs laksefiske i sør

16

Mandalselva Audna Otra Tovdalselva Nidelva Lygna Kvina Sira (Sireåna) Sygna (Søgne- og Songdalselva) Storelva

23 53 75 97 117 129 143 157 165 177

Lakserikdom på Sørlandet

186

En miljøkatastrofe

200

Kalk for livet

204

Den nye sørlandslaksen

212

Sørlandslaksens livshistorie

224

Lakseelvene og energiselskapene

246

Sørlandet – laksens trygge havn?

260

Sjølaksefisket

272

Laksen er viktig for Sørlandet

282

4


Høy vannføring betyr godt fiske i Tovdalselva.

5


Forord På begynnelsen av 1900 tallet var sørlandselvene blant Norges beste lakseelver. Mandalselva toppet listen over fangstene i de norske lakseelvene på slutten av 1800-tallet. Samtidig pågikk den industrielle revolusjon på kontinentet, og etter hvert falt sur nedbør over Sørlandet. Resultatet ble at de berømte laksestammene i sørlandselvene ble utryddet. Elvene rant livløse i mer enn 50 år. Men i dag er villaksen tilbake i sørlandselvene.

mindre utslipp av svovel og nitrogen i Europa det

Historien om laksens storhetstid, laksens fall og

I miljøvernhistorisk perspektiv er dette unikt. Det

hvordan laksen langsomt kom tilbake og etablerte

er en av veldig få gladsaker som viser at det nytter

seg på nytt i elvene på Sørlandet, er en fantastisk

å snu en utvikling og reparere skader på miljøet og

historie. I en tid hvor natur og naturmangfold

økosystemene. Historien er norsk og vekker inter-

taper for økonomi og velferdsutvikling, trenger vi

nasjonal oppmerksomhet.

eneste tiltaket som kan redusere eller løse forsuringsproblemene. På kort og mellomlang sikt anses kalking som det mest aktuelle tiltaket for å bedre vannkvaliteten. Kalking er imidlertid kostbart siden tiltaket må gjennomføres kontinuerlig for å få ønsket effekt. Det er verd å merke seg at forskning viser at nytten av å kalke overstiger kostnadene. Målrettet og omfattende kalking og restaurering av vassdrag på Sørlandet har resultert i at laksen har kommet tilbake til elvene i en hel landsdel.

historier som dokumenterer at det går an å rette opp feil vi mennesker har gjort mot naturen. Med denne boka ønsker vi å gi en populærvitenForsuring av vann og vassdrag er et av de alvorlig- skapelig framstilling av villaksens biologi og kulste miljøproblemene vi har hatt i Norge, og har ført turhistorie på Sørlandet. Samtidig er boka en veitil at forsuringsfølsomme arter har blitt borte eller viser til gode fiskeopplevelser i elvene på Sørlandet betydelig redusert i mange vassdrag. På lang sikt er

6

– fra øst til vest i Agder.


Vi ønsker også å framheve den betydningen levende vassdrag og bærekraftige villfiskstammer har ut fra et sosialt, kulturelt og økonomisk perspektiv. Vi håper at du som leser, deler vår begeistring for Sørlandets naturverdier og får lyst til å oppleve naturmangfoldet langs våre lakseelver – og kanskje oppleve å få en flott laks også.

Tormod Haraldstad, Øivind Berg og Ørnulf Haraldstad Kristiansand, Arendal og Mandal, april 2022

Flott laks tatt i Tovdalselva nær Rislåvollen Gård


Lakseungene «toger» ut

Når «Ja, vi elsker» runger fra Kvadraturen i Kristiansand på nasjonaldagen vår og tusenvis av stolte og festkledde barn fyller barnetoget, går det samtidig et laksetog under vann forbi Kristiansand sentrum.

Laksesmolt på vei ut elva om våren

8



I mai hvert år svømmer tusenvis av lakseunger (smolt) ut i havet fra elva Otra. Det samme skjer i de andre elvene på Sørlandet: Mandalselva, Audna, Lygna, Kvina, Sira, Storelva, Nidelva, Tovdalselva og Sygna. De svømmer alle med strømmen – ut i det ukjente for å vokse seg store. Noen få av disse kommer tilbake til elva som gyteklare laks etter ett eller flere år i havet. Den store utvandringen Når vanntemperaturen stiger i elvene, søker laksesmolten til havet hvor sjøtemperaturen er riktig og mattilgangen er på sitt beste. Vi kan langt på vei forutse når de begynner ferden, for når det blir vår og temperaturen i elvene stiger til rundt 7–8 grader, går startskuddet. Det lange løpet nedover elvene, ut i fjordene og skjærgården til det store havet utenfor starter. Men løpet er krevende og farene er mange underveis – ikke minst i de første ukene og månedene i Skagerrak, Nordsjøen, Norskehavet og Atlanterhavet.

10

Sørlandslaksen svømmer mot strømmen Med økt oppmerksomhet om atlanterhavslaksen som en truet art, er det interessant å konstatere at det er mye laks i elvene på Sørlandet og at stadig flere laksefiskere ser mot Sørlandet når de planlegger årets laksefiske. Gjennom mange år var laksen fraværende i elvene på Sørlandet. Sur nedbør fra industri på kontinentet og annen påvirkning relatert til menneskelige inngrep i naturen, endret forutsetningene for vellykket lakseoppgang, gyting og oppvekst i elvene. Internasjonale avtaler som reduserer luftbåren forurensing, og vassdragskalkingen, det store miljøtiltaket som ble igangsatt i 1980årene, har forbedret vannkjemien i elvene. Laksen er tilbake i alle elvene. Laksefisket i noen av elvene på Sørlandet nærmer seg historiske nivåer, og Mandalselva er på topp-ti-listene over norske lakseelver. Livskraftige sørlandselver tar imot flott gytefisk, og elvene er i dag i betydelig bedre stand enn i mer meritterte elver andre steder i landet. Det store bildet viser imidlertid en mer nyansert virkelighet. Innsiget av voksen laks i norske elver er sterkt redusert de siste førti årene – samlet sett. I praksis får derfor laksen i sørlandselvene samme status som villaks ellers i landet. Den er for første gang vurdert som «nær truet» i Artsdatabankens nasjonale rødliste. Verst står det til med bestandene på Vestlandet og i Trøndelag. Der trues de fra flere hold. Negativ påvirkning fra ekspanderende virksomhet innen oppdrettsnæringen er dokumentert av forskerne og bekymrer forvaltningen.


Nye tiltak og nye regler På grunn av tilbakegangen i laksebestandene nasjonalt er det innført nye fiskeregler som blant annet forbyr eller begrenser fiske med faststående redskap i mange fjord- og sjøområder. Det er også innført betydelige begrensninger i laksefisket i elv. Kraftverk på rekke og rad Vassdragene på Sørlandet er sterkt preget av kraftutbygging. Svært omfattende vannkraftutbygginger, inkludert elvekraftverk i lakseførende deler av elvene, ble i stor grad gjennomført etter at laksen forsvant. Nettopp det forhold at laksen var borte, var utvilsomt medvirkende til at det ble gitt konsesjon, og til at tiltak for å sikre laksens vandring forbi kraftverksanleggene ikke sto på agendaen. I ettertid har omfattende forskning dokumentert at dette hadde stor negativ innvirkning på reetableringen av laksebestandene på Sørlandet. Kalking bedret nok vannkjemien og laksen vendte tilbake til elvene for å gyte, men endringer av elveløp med utbygging av elvekraftverk førte til store problemer både for oppvandrende gytelaks og ikke minst for utvandrende laksesmolt. Redusert vannføring, terskler og endring av elvebunnen reduserte også det naturlige elvemiljøet der laksen kunne gyte og lakseungene vokse opp.

er fjernet, og de regulerte elveløpene har, så langt det har vært mulig, blitt restaurert med basis i forskning og ny kunnskap. Dette viser at forskning, forvaltning og næring sammen kan finne gode løsninger som bidrar til å bedre forholdene for laksen i elvene. Nye gyte- og oppvekstområder har blitt tilgjengelige for sørlandslaksen. Og ikke minst: Nye nye attraktive fiskeplasser er etablert i elvene på Sørlandet. Trusselen fra åpne oppdrettsanlegg i sjø For laksen i andre landsdeler er oppdrettsnæringen en betydelig utfordring, spesielt knyttet til lakselus og rømning. Oppdrett i åpne merder i sjø fører til mer lakselus i fjordene og betydelig tilførsel av næringsstoffer. Forskning har dokumentert at et høyt antall lakselus på den utvandrende laksesmolten fører til redusert overlevelse for laksen når den er i havet. Sørlandselvene – et fristed for villaksen Elvene på Sørlandet er lite påvirket av de negative sidene ved oppdrettsnæringen fordi det er få oppdrettsanlegg øst for Lindesnes, og andelen rømt oppdrettslaks er dermed minimal i de fleste av elvene, med unntak av de vestlige elvene Sira og Kvina. Den nasjonale overvåkingen av lakselus viser dessuten at Sørlandet har landets laveste påslag av lakselus på laks og sjøørret.

Omfattende fysiske tiltak i elveløpene Kraftverksindustrien har tatt grep og bevilget penger til forskning på tiltak som kan forbedre forholdene for laksen. Nye tiltak knyttet til kraftverk har bedret både opp- og nedvandring. Terskler som i sin tid ble bygget,

11


Sørlandet – en laksedestinasjon

Laksefiskere fra inn- og utland setter nå kursen mot elvene på Sørlandet. Mange opplever det som en ekstra bonus å reise med familien, for Sørlandet har mye å by på. Lakseelvene ligger tett på andre arenaer for opplevelser og aktiviteter.

Det ultimate sørlandske laksefiske – stor uttelling og lav puls etter adrenalinkicket. Fin laks landet på Holmesland i Mandalselva.

12



• MANDALSELVA side 23 Sørlandets beste lakseelv

• AUDNA side 53 Laksen returnerer til Norges første fullkalkede vassdrag

Sira Åna-Sira

• OTRA side 75

Flekkefjord

Skadet livsåre vekket til liv igjen

Kvina Liknes

• TOVDALSELVA side 97 Villmarkselv et steinkast fra Kjevik flyplass

Lygna

• NIDELVA side 117 Unik kilde til fornybar energi – og villaksens fødested

Lyngdal Farsund

• LYGNA side 129 Vill og utemmet vassdragsnatur

A Vigeland

• KVINA side 143 Kraftutbygging endret elva, men laksen er tilbake

• SIRA (Sireåna) side 157 Kort og godt – laksefiske i sjø og i det nedre elveløpet

• SYGNA (Søgne- og Songdalselva) side 165 Smal, spennende elv som snor seg gjennom landskapet

• STORELVA side 177 Beskjeden elv byr opp til dans – når naturen vil Sira

20

Kvina

Lygna


Audna

Risør Storelva

Tvedestrand

Arendal Nidelva Grimstad

Otra

Lillesand Tovdalselva

Mandalselva Kristiansand Sygna Søgne Mandal

Audna

Mandalselva

Sygna

Otra

Tovdalselva

Nidelva

Storelva



Mandalselva På slutten av 1800-tallet var Mandalselva Norges beste lakseelv, med maksfangst på 34 700 kg i 1884. I hele sju år på slutten av 1800-tallet tronet elva øverst på statistikken over elver med høyest laksefangst i kongeriket. Disse rekordfangstene står i sterk kontrast til innrapportert fangst på bare 6 kilo laks i året 1972. Sur nedbør hadde da tatt knekken på den stedegne mandalslaksen, og på den tiden var det bare tilfeldig feilvandrende laks som fant veien opp Mandalselva. Et betydelig og overraskende comeback Etter en iherdig kalkingsinnsats, med full elvekalking fra 1997, har I 28 år kom «The Hounorable», William kongen av de sørlandske elvene gjort et brakende comeback. Nå er laksen tilbake, og den tradisjonsrike elva ruver i dag blant Norges 10 beste lakseelver. Elva tilbyr et variert fiske langs den 50 km lange lakseførende strekningen fra munningen ved Sjøsanden og opp til Kavfossen i Bjelland. Her vil enhver sportsfisker finne sitt drømmestrekk og ofte komme seirende ut av duellen med sterk atlantisk villaks. Her

Warren Vernon, til Mandalselva for å fiske laks. Han introduserte sine venner for fiskemulighetene i elva, og han visste å benytte lokalkunnskap. Han satte også sitt preg på lokalmiljøet, for da han ankom, både med «lady» og stort følge, representerte det et friskt pust fra den store verden. På bildet over poserer han med sin faste og mest betrodde rorkar, Hans Vådne med «Catch of the Day».

finnes alt fra eksklusive fluesoner som du kan ha helt for deg selv, til den 13 km lange sone 3, der du står fritt til å oppdage din egen lille, hemmelige fiskeplass. Ønsker du heller å fiske fra tilrettelagte fiskeplasser, er mulighetene store også for dette. Mandalselva – oppstrøms Haugefossen

23


Agders beste lakseelv Mandalselva er et nasjonalt laksevassdrag, hvor den tilhørende laksefjorden er Lindesnes-Mannefjorden. Stortinget har opprettet egne nasjonale laksevassdrag og laksefjorder for å gi særlig beskyttelse til et utvalg av de viktigste bestandene av atlantisk villaks. Miljødirektoratet har besluttet at laksen i de utvalgte elvene og fjordene skal forvaltes slik at naturens mangfold og produktivitet bevares, og faktorer som truer laksen, skal identifiseres og fjernes. Der dette ikke er mulig, skal trusselfaktorenes virkning på laksebestandenes produksjon, størrelse og sammensetning motvirkes eller oppheves gjennom tiltak. I de nasjonale laksevassdragene vil det derfor ikke være tillatt med nye tiltak og aktiviteter som kan skade villlaksen. I laksefjordene skal det ikke etableres ytterligere matfiskoppdrett for laksefisk, og eksisterende virksomhet vil bli underlagt strengere krav til rømningssikring og til kontroll av lakselus og annen sykdom. Målet er å gjenoppbygge laksebestandene til en størrelse og sammensetning som sikrer mangfold innen arten og utnytter dens produksjonsmuligheter. Laksestigene i elvemunningen Laksen møter Mandalselva ved Sjøsanden like sør for Mandal sentrum. I tidligere tider sto det fiskere i laksestigene og speidet etter stimer av laks som kom inn elvemunningen. Fra de 10 til 15 meter høye stigene kunne man lett se laksen i kontrast mot den lyse sandbunnen. På signal fra utkikksmannen ble nota kasta på riktig tidspunkt, og store fangster kunne hales i land. Laksestigene er restaurert i nyere tid, men notfisket er ikke lenger tillatt. Laksestigene på Østerland og Nua

24


MANDALSELVA Lakseførende strekning: 50 km Middelvannføring: Omlag 90 m3 per sekund. Sanntidsoppdatering av vannføring: NVE-stasjon «Kjølemo». Elva har vært fullkalket siden 1997. FANGST: De beste laksesesongene i nyere tid var i 2006 og 2018 med henholdsvis 11 960 og 11 496 kg. TOPP 10: Mandalselva er ofte på listen over Norges ti beste lakseelver. Gjennomsnittlig årsfangst siste fem år: 3 097 laks og 334 sjøørret. GYTEBESTANDSMÅL: 5 155 kg hunnlaks; Vitenskapsrådet har klassifisert elva som svært god for oppnåelse av gytebestand og høstbart overskudd siste fem år. LAKSEFISKE: 4 hovedsoner. For sone 1 og 3 dekker ett kort hele sonen. Her er det ikke begrensninger i antall kort som selges. Sone 2 har totalt 32 delsoner, 23 av disse har begrenset kortsalg. Sone 4 består av en hovedsone fra dammen ved utløpet av Mannflåvann til Kavfossen og sideelva Kosåna. Sone 4 dekkes av ett enkelt kort. I tillegg finnes det 6 delsoner mellom Laudal og Manflåvann med begrenset kortsalg. Delsonene i Mandalselva betegnes med stedsnavn knyttet til geografisk beliggenhet. Prisene ligger fra to hundre kroner for kort til den billigste sone 1 til eksklusive fluevald i sone 4 til over tusenlappen. Fiskekort legges ut for salg 15. februar og kjøpes via inatur.no Øvrig informasjon og spesifikke regler for sesongen finnes på nettsiden: www.lakseelver.no/nb/mandalselva-elveeigarlag ADKOMST:Viktigste framkomstvei er E39, som krysser elva ved Lindland i sone 2. Riksvei 461 krysser elva ved Kleveland i sone 4 og kan gi adkomst til elvas øvre deler – spesielt for dem som kommer østfra. OVERNATTING: Mandalselva laksehytter, Mjåland camping, Jan Lindland (Smeland), Adventure Norway (Bjelland), Haugelaks, Høgetun kultursenter, Sandnes camping og Høgetveit naturcamp samt mindre tilbydere.


Årkjær Vik Sandnes Camping

Buøya Årøya

MANDAL

Skarvøya

Malmø

Sjøsanden

Kleven

Gismerøya

Hansodden


Elva renner gjennom Mandal sentrum

Gjennom sentrum Fra Mannefjorden svømmer laksen gjennom Mandal sentrum og videre mot Skarvøya og Årøya. Det er gode fiskeplasser blant annet nord på Skarvøya, der er det mulig å vade ut i elva ved lave vannføringer. Både flue og sluk fisker bra her. Den nedre delen av Mandalselva er rolig som en flod. Elva påvirkes tydelig av høy- og lavvann i sjøen utenfor og kalles med rette flatelva.

Fiske fra båt er nok det mest effektive i denne nedre delen av elva. Dorgefiske er svært populært, og de fleste laksene som fanges her blir tatt med dorging, og både sluk og flue er effektive redskaper. I tidligere tider var dette et fiske som var gratis for allmenheten – et tålt fiske.

27


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.