LĂŚring Et samspill mellom hjerne, kropp og omverden
100687 GRMAT Laering med kroppen foran 190101.indd 1
18/02/2019 12:59
Kjeld Fredens
LĂŚring
Et samspill mellom hjerne, kropp og omverden Oversatt av Arne Solli
100687 GRMAT Laering med kroppen foran 190101.indd 3
18/02/2019 12:59
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2019 © forfatteren og Hans Reitzels Forlag, København 2018 ISBN 978-82-02-61431-7 1. utgave, 1. opplag 2019 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Illustrasjoner: Harvey Macauley Omslagsdesign: Harvey Macauley Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia 2019 www.cda.no akademisk@cappelendamm.no
100687 GRMAT Laering med kroppen foran 190101.indd 4
18/02/2019 12:59
Forord til den norske utgaven – Jeg er i hovedsak enig i Kjeld Fredens’ barneperspektiv og hans syn på barnehage- og skolepolitikk, sier tidligere barneombud Anne Lindboe.
En fagperson som professor Kjeld Fredens står rimeligvis sentralt plassert i den danske debatten om barns og unges oppvekstvilkår, og om barnehagens og skolens roller i samfunnet. En norsk fagperson med tilsvarende tyngde er Anne Lindboe, barneombud gjennom seks år fram til sommeren 2018. Lindboe, lege og spesialist i barnemedisin og nå administrerende direktør for Private Barnehagers Landsforbund (PBL), har lest Kjeld Fredens’ tekst, og hun finner den interessant sett i lys av den aktuelle norske debatten om både barnehage og skole. – I både Danmark og Norge føres det en debatt om hva barnehage og skole skal være for barna, og den debatten er til dels skarp. Skal barnehagen vektlegge lek eller læring? Hvor skal balansepunktet mellom lek og læring eventuelt ligge? Hvordan skal barneskolen vektlegge forholdet mellom lek og læring? Er det for tidlig for seksåringer å møte den tradisjonelle skolehverdagen? spør Lindboe. Etter å ha satt seg inn i Fredens’ synspunkter tror hun at spørsmålet om det er bra for seksåringene å møte skolen, kanskje er feil stilt: – Vi må heller se nærmere på hvordan vi lar seksåringene møte skolen, og hvordan vi legger opp undervisningen for dem. Er det riktig å konfrontere seksåringer med tradisjonell kateterundervisning med krav om å sitte stille, der alle skal være like og alle skal lære det samme? Lindboe minner om at da daværende utdanningsminister Gudmund Hernes innførte seksårsreformen i 1997, var det meningen at det første 5
100687 GRMAT Laering med kroppen foran 190101.indd 5
18/02/2019 12:59
forord til den norske utgaven
skoleåret skulle være mer likt barnehagen enn skolen, men at det ikke gikk lang tid før det skolemessige fortrengte barnehagepreget. – Fredens’ perspektiv på læring er interessant, fortsetter hun. – Vi må møte barna der de er, vi må la barna få medvirke til egen barnehage- og skolehverdag og egen læring. Fredens framhever den enorme nytten barn rent læringsmessig har av kunstnerisk-estetisk utfoldelse og fysisk aktivitet, og hvordan de hjelpes til å utvikle seg fysisk og kognitivt. Hadde vi vært flinkere til å gi barna disse tilbudene som blant andre Fredens viser til, ville vi kanskje unngått en hel del av de utfordringene vi kan observere i dag, med barn som er skoleleie og som sliter med stress fordi de føler at de ikke lykkes og ikke mestrer. – Jeg er eksempelvis helt enig med Fredens i hans syn på barn og fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet er læringsfremmende, understreker Lindboe. – Ta barns utvikling av matematikkferdigheter: Når barnehagebarna b eveger seg i rommet, utvikler de romfølelse. Når de får leke med former og bevege klosser, legger de grunnlaget for en senere matematikkforståelse. Noen barnehager har forstått dette. Lindboe mener det er viktig med en bredde av fag i skolen. Barn som ikke er så teoretisk eller akademisk sterke, kan være gode i andre ting, som formingsfag eller kroppsøving, og det å være god i noe, gir barna selvtillit. – De oppnår en mestringsfølelse som de kan overføre til andre fag på skolen. Det hjelper dem til å føle tilhørighet til skolen også. En positiv mestrings- og tilhørighetsfølelse kan fortrenge taperfølelsen, sier hun. Når Fredens, og også norske pedagogiske stemmer, advarer mot å kutte i kunstfag, praktisk-estetiske fag og kroppsøvingsaktiviteter, er hun derfor helt enig. Kjeld Fredens’ kongstanke er at når vi lærer, er ikke det hodets og hjernens anliggende alene. Tvert om, kanskje spiller kroppen for øvrig, og de omgivelsene individet befinner seg i når noe skjer, en minst like stor rolle i læringsprosessen. Dét synes Lindboe er helt logisk. – Som lege har jeg alltid vært opptatt av dette, at kropp og sjel og omgivelser henger sammen. I tradisjonell medisin har vi nok hatt en tendens til å se på hodet som én ting, kroppen som en annen, og vi har ikke vært flinke til å se omgivelsenes betydning for individet. Jeg sier meg imidlertid helt enig med Fredens’ betraktninger, hode, kropp og omgivelser hører sammen. 6
100687 GRMAT Laering med kroppen foran 190101.indd 6
18/02/2019 12:59
forord til den norske utgaven
Lindboe har som lege arbeidet mye med voldsutsatte barn. Hun har sett hvordan barn som vokser opp under ugunstige forhold, med omsorgssvikt, fysisk og psykisk vold, stress og redsel, lider under det: – Slikt påvirker barnet uhyre negativt, det bryter ned barnets psyke og læringsevne, og det bryter ned barnet kroppslig. Det at vi har å gjøre med en slags t reenighet når det gjelder barnets, og individets, tilstand, er helt åpenbart. Vi må anlegge et holistisk syn på barn og barndom. Fredens uttaler i denne boken, med henvisning til danskenes store fi losof Søren Kierkegaard, at det moderne samfunnets ubegrensede materielle tilbud til oss ikke er frihet, men tyranni. Lindboe mener at dét er det mye i. – Det er noe med denne mengden av tilbud, som vi hele tiden tvinges til å velge blant. Alle valgene, alle disse kravene om å gjøre valg, kan gjøre oss stresset. Vi kan føle oss fullstendig overveldet. Den materielle valgfriheten er én ting, i tillegg kommer alle valg hva angår våre rettigheter, eller det som presenteres som våre rettigheter. Rettigheter er viktig, det er jeg enig i, men det følger også et stort ansvar med dem, sier hun. – For hvis du ikke lykkes, trass i alle rettighetene du kan velge blant, kan nederlagsfølelsen bli desto større. Jeg mistenker at dette kan være en del av årsaken til at mange unge sliter med livene sine i vår tid. Lindboe viser til «før i tiden», da far kanskje var snekker, og det ble forventet at du skulle å gå i fars fotspor. Kanskje gikk det slik eller slik, men uansett ble du ivaretatt av familie og samfunn – på en måte som ikke er der lenger. Nye krav og forventninger gjelder og må tilfredsstilles. Hun antyder at vi «ser ikke skogen for bare trær». Vi konfronteres med så mye at vi mister de mest grunnleggende tingene av syne: evnen til å lykkes sosialt, evnen til å være et medmenneske. Alt er ikke status, og hva er status? Blir det for mye for oss, mener hun, mister vi kanskje evnen til å glede oss over det vi har, over de «riktige» tingene. Denne bokens forfatter avdekker en betydelig skepsis til internett og sosiale medier, og Lindboe slår fast at her er hun slett ikke på linje med Fredens. – I den grad internett og sosiale medier overtar for menneskelige ansikttil-ansikt-relasjoner, kan jeg selvsagt langt på vei være enig i Fredens’ skepsis. Jeg er også enig i behovet for å lære seg kritisk sans, for det er mye feilaktig «informasjon» der ute. Samtidig er internett et storartet verktøy 7
100687 GRMAT Laering med kroppen foran 190101.indd 7
18/02/2019 12:59
forord til den norske utgaven
for kunnskapsinnsamling – det er bare det at vi må ha kunnskap i form av evne til kildekritikk for å kunne skaffe oss ny kunnskap, sier hun. Lindboe mener det er positivt at mange barn og unge gjennom sosiale medier har fått en plattform å uttrykke seg gjennom, en plattform de ikke hadde før. Til alle tider har barn dessuten vært ensomme, og mange av disse har oppnådd kontakt med omverdenen på en ny måte ved hjelp av nettet, noe hun igjen finner positivt. – Ta for eksempel barn på sykehus, det finnes barn som bor på sykehus i måneder, de har stor hjelp av sosiale medier til å holde kontakt med familie og venner. Så jeg er nok ikke den store motstanderen av at barn bruker internett og sosiale medier i mange sammenhenger. Kapittel 28 i denne boken handler om barnehager. Fredens og Lindboe er enige om at barnehagen først og fremst skal være en arena for lek, og etter hvert en arena der grunnlaget legges for mer skolemessig læring. – I barnehagen skal barna lære selvregulering, sosial interaksjon og å leve i fellesskap, fastslår hun. – Så har vi en debatt om hvor langt barnehagen skal gå for å tilrettelegge for læring på et mer skolemessig grunnlag – for barna lærer jo i barnehagen uansett. Bevisste barnehagelærere må få støtte og dyrke fram barnas lærelyst. – Det er den berømte balansegangen det dreier seg om, fortsetter hun. – Jeg er for barnehagen som en lekens arena, men ikke utelukkende. Vi må ta i akt det vi har av barnehageforskning og se hva som er barnehagens potensial når det gjelder barns læring og utvikling, og utnytte dette potensialet. Dermed vil vi styrke barnas kognitive utvikling. Danske og norske barnehager har sine likheter og ulikheter, men L indboe mener likhetene er flest. Den danske barnehagedebatten vektlegger trolig ifølge henne læring sterkere enn hva som er tilfelle her til lands. Slik hun ser det, mener vi i Norge at barnehagen er stedet der barn skal få være barn og slippe å prestere. Selv om hun er langt på vei enig i det gjengse norske synet, påpeker hun også at diskusjonen om barnehagepedagogikken og dens innhold er svært viktig, og at i den diskusjonen er danskene trolig kommet lenger enn oss. – Her hjemme finner vi barnehager som sverger til leken, andre er opptatt av det eller det pedagogikksynet, og begge deler er greit for meg så lenge valgene i den enkelte barnehage skjer ut fra kunnskap, sier hun. 8
100687 GRMAT Laering med kroppen foran 190101.indd 8
18/02/2019 12:59
forord til den norske utgaven
Lindboe viser til konferansen om GoBan-prosjektet, inititert av Kunnskapsdepartmentet, i januar 2019 ved OsloMet – storbyuniversitetet. Ifølge henne det største norske barnehageprosjektet noensinne, der formålet er å undersøke hva som karakteriserer en god barnehage, og hvilke faktorer som påvirker barns trivsel og utvikling, og hun sier: –Jeg er igjen opptatt av barnehagens potensial. Det som ble fortalt på konferansen var at barn som begynner i barnehage i ni–ti måneders alder, får et stort fortrinn rent kognitivt. Som Fredens sier, barna møter i barnehagen et miljø som stimulerer dem på en måte som foreldrene ikke kan matche, uansett hvor velutdannede de er. Barnehagen er unik i sin evne til å gi barn kognitiv og fysisk stimulans. Barnehagen er dessuten enestående i sin evne til å lære barna menneskelig kunnskap og empati, ifølge Fredens, som sier at intelligens uten slike kunnskaper ofte kan være lite verdt. Lindboe er enig. Når det gjelder skolen, er både dansker og nordmenn svært opptatt av det målbare. Lindboe er opptatt av det skolen ikke måler, som nettopp evnen til empati og til å være sosial og fellesskapsorientert. Fredens beklager også sterkt at disse verdiene står stadig svakere i dansk skole. Vårt tidligere barneombud deler Fredens’ interesse for epigenetikk, arv og miljø. Epigenetikken slår delvis beina under påstander om at de genene vi fødes med, er så altomfattende viktige. Vi fødes med et potensial, som han påpeker, og selvsagt er ikke genene uviktige, men her kommer miljøet, vår omverden, også inn i bildet. De miljømessige påvirkningene individet utsettes for, kan slå gener av og på! Som med en lysbryter, i alle fall nesten. – Genene våre betyr dermed ikke fullt så mye som vi har en tendens til å tro, fastslår Lindboe. – Vi er faktisk ikke bare et produkt av våre gener, vi må unngå overdrivelser på det punktet. Det er ikke snakk om noen genetisk determinisme, vi er rett og slett fullt ut i stand til å påvirke oss selv i en bestemt retning – fortrinnsvis positivt. Anne Lindboe sier at det som fikk henne til å søke vervet som barneombud i sin tid, var det arbeidet hun utførte med voldsutsatte barn: – Jeg så at det hjelpeapparatet som skulle hjelpe dem, på alle nivåer, var meget mangelfullt. Det ville jeg gjøre noe med. Jeg ville bidra til et bedre forebyggende apparat. Fredens sier korrekt at fysisk og psykisk vold kan ødelegge et 9
100687 GRMAT Laering med kroppen foran 190101.indd 9
18/02/2019 12:59
forord til den norske utgaven
barn. Det kommer ingenting godt ut av å bruke vold i barneoppdragelsen, det bare bryter ned. Du skremmer barnet uten å bygge tillit. Hun er glad for stillingen i PBL: – Gode barnehager er barnas viktigste arena, som Fredens sier. Ett av tiltakene jeg har fått i gang, er samarbeidet med Stine Sofies Stiftelse. Stiftelsen og PBL skal sammen bidra til en kompetanseløft i arbeidet mot vold, overgrep og omsorgssvik. Voksne, som barnehageansatte, trenger kunnskap for å fange opp barn som ikke har det så bra hjemme. Det er dessuten viktig å lære barn å si ifra dersom de utsettes for slikt. Trygge barn er en forutsetning for utvikling, læring og trivsel! Intervjuer: Arne Solli
10
100687 GRMAT Laering med kroppen foran 190101.indd 10
18/02/2019 12:59
Forord Vi får vite at de ikke er klare for yrkeslivet fordi de er dårlige til å skrive, og fordi de er for langsomme og unøyaktige til å legge sammen og å multiplisere. Noen nidkjære sjeler i skoleadministrasjonen tar opp saken. Avisene begynner å bry seg igjen. Man begynner å undersøke, og det kunngjøres at nå vil det bli gjort noe med de grunnleggende ferdighetene i skriving, staving og regning.
Dette er ikke fra en avis av i dag. Den amerikanske professoren, pedagogen, filosofen og psykologen John Dewey (1859–1952) skrev dette i 1902 (s. 15). Vi spør: Hvorfor er det fortsatt slik? Dewey mente det fortsatt er slik fordi vi vedlikeholder det han kalte falske motsetninger. Dewey spurte: Hvorfor arbeider vi ikke med tegning, musikk, naturen og manuelle ferdigheter? Vi spør stadig om det samme. Standardsvaret er at hvis elevene er for dårlige i regning, trenger de flere regnetimer. Men kanskje trenger de bare å lære det samme, men på en annen måte, innenfor den gitte tidsrammen. Vi kan imidlertid ha v ansker med å få øye på en alternativ løsning så lenge vi er bundet til en falsk motsetning mellom hva som skal læres, og hvordan – en falsk motsetning mellom innhold og metode. Vår måte å utvikle oss på er langt mer fleksibel enn vi selv aner. Vi fødes som Homo sapiens, men vi må bli mennesker. Ingenting i menneskets utvikling kan forklares utelukkende ut fra genene. Ingenting er forhåndsgitt. Mennesket er en biologisk, psykologisk og sosial helhet, der ingen av de tre delene har forrang. Individet og omverdenen er to sider av samme sak. Den omverdenen vi befinner oss i, rommer kultur, sosiale relasjoner og vår egen nære omverden, eller Umwelt, der vi er aktører i kraft av oss selv, sammen med andre. 11
100687 GRMAT Laering med kroppen foran 190101.indd 11
18/02/2019 12:59
forord
Den amerikanske forfatteren Paul Auster (1947–) beskriver i romanen 4321 hvordan en og samme persons utvikling kan formes på fire forskjellige måter. Små tilfeldigheter kan får store konsekvenser, og forutseenhet kan også bli avgjørende. Menneskehjernen er imidlertid ikke alene om å tenke. Det er individet som tenker, og tenkningen foregår både inne i og utenfor hodeskallen. Kroppen er brobyggeren i denne prosessen, der vi selv er både subjekter og objekter. I et avisintervju om romanen 4321 (JP 22.5.2017, s. 17) gir Auster til beste en interessant betraktning rundt gleden ved å skrive: «Jeg har nådd et punkt der jeg kan føle strukturen, rytmen og musikken i kroppen. Jeg treffer ingen bevisste beslutninger, men følger snarere en form for instinktiv, kroppslig bevegelse.» Det er i denne kroppslige bevegelsen vi blir oppmerksom på oss selv som relasjonelle vesener og gjensidigheten i dette relasjonelle. Vi former vår omverden, og den former oss. Det er denne kunstneriske prosessen som kan få oss til å åpne oss for erkjennelsen om at det er mer enn én vei å gå. Den boken du leser nå, handler om et holistisk syn på utvikling og læring. Jeg vektlegger barnet især, ettersom barnets tidlige utvikling legger et avgjørende og også fleksibelt fundament for livslang læring. Et fundament er også gjerne avgjørende for framtiden, så boken kan derfor også inspirere voksne. Den vil kunne gi dem en annen forståelse av utvikling. Vi har en flott bøk i hagen; høy og rank formelig utstråler den selvsik kerhet. Det er som den sier: «Se hva jeg kan!» Slik er det ikke, naturligvis; trær tenker sannsynligvis ikke. Når vi forestiller oss et tres eventuelle iboende evner, er det uttrykk for et reduksjonistisk syn på utviklingen. Tilsvarende er tilfellet når vi snakker om medfødte anlegg for matematikk, eller når vi leter etter personer med et iboende x-faktor-gen (som ifølge trykkefrihed. dk gjør for eksempel danskene til nyttige idioter i saker som bekjempelse av demokratiet; overs. anm.). Vi møter dette r eduksjonistiske synet på nytt i barne- og ungdomspsykiatriens påstand om at angst skyldes n edsatt produksjon av serotonin i hjernen, noe som kan reguleres med lykke piller. Reduksjonismen, det vil si t ilbakeføringen til et mer grunnleggende system, reduserer og deler opp helheten i e nkeltdeler: H jernen, kroppen og sosiale forhold er atskilte størrelser. Da blir det naturlig at legen ut fra en slik tankegang anlegger et biologisk syn på angst, selv om både kroppen og de sosiale omstendighetene kan tilby andre forklaringer. Den 12
100687 GRMAT Laering med kroppen foran 190101.indd 12
18/02/2019 12:59
forord
r eduksjonistiske forklaringen går rett på sluttproduktet, men sier lite og ingenting om veien dit.
Figur tekste HJERNE
Hjern
KROPP INDIVID
Krop
Indiv OMVERDEN
Omv
Læring blir til i et helhetlig samspill mellom hjerne, kropp og omverden
Det holistiske synet framhever en udelelig sammenheng mellom hjerne, kropp og omverden. Barn er derfor noe – i kraft av hvem de er, hvor de er, og hva de kan. Bøken «tror» kanskje den vokser takket være sin egen i boende kraft, men bøkens vekst skjer jo fordi den har røtter som suger næring fra den jorden som er det virkelige fundamentet for denne veksten. Bøken får næring fra jorden og fra solen. Jorden er næringsrik takket være alle de mikroorganismene som blant annet lever av forrige høsts løvfall. Intet tre uten bakterier og ingen bakterier uten trær. Tilsvarende kan vi beskrive forholdet mellom individ og kontekst som individ-kontekst. Bindestreken signaliserer at individet og konteksten inngår i et gjensidig forhold. Individet er både subjekt og objekt. Individets utvikling er ikke noe «iboende» i individet, men heller noe som skjer i samspill med omgivelsene. Individets gener inneholder ikke ferdige plantegninger for medfødte anlegg for eksempelvis matematikk. Matematiske ferdigheter lar seg imidlertid ofte utvikle fordi de påvirkningene som skal til for å aktivere genene til å utvikle matematikkferdigheter, stort sett befinner seg utenfor cellen. Den tekniske betegnelsen for dette er probabilistisk epigenetikk.
13
100687 GRMAT Laering med kroppen foran 190101.indd 13
18/02/2019 12:59
forord
Boken bygger på et spesielt syn på utvikling og læring som kalles enaktiv tilnærming. Hjernen, kroppen og omverdenen er som sagt et relasjonelt system med mange delelementer. Hjernen styrer vår oppmerksomhet, i den bor vår hukommelse, den styrer våre handlinger, vår tenkning, våre følelser, og enda mye mer som må samvirke når vi lærer noe. Delene i et system eksisterer i kraft av sine egne relasjoner. Hukommelse er biologisk, og biologisk består «hukommelse» av mange fasetter. Hva «hukommelse» videre er, avhenger av hvilke relasjoner «hukommelse» inngår i. Hukommelsens mange fasetter og flerfoldige mulige relasjoner hjelper oss til å se mer optimistisk på de muligheter som foreligger, selv om situasjonen kan virke mørk. Samtidig som disse delene samspiller, påvirkes samspillet av større helheter. Menneskehjernen er spesielt tilpasset livet i en gitt menneskelig kultur. Hukommelse i en muntlig kultur er noe annet enn hukommelse i en skriftkultur. Våre mentale prosesser formes sosialt og betinges historisk, og de er med på å forme hjernens biologi. Våre mentale prosesser finner sted både i og utenfor hjernen. Individet er både subjekt og objekt. Individet handler aktivt, det skaper mening med det det gjør, og med de personene individet gjør det sammen med. Derfor kommer kroppen først. De handlingene individet gjør med hjelp av kroppen, former samtidig både omgivelsene og individet selv. Det er kroppen som setter dagsordenen for individets abstrakte utvikling. De konkrete handlingene individet gjør og utfører, er med på å forme hele dets mentale utvikling. Dette kalles embodiment – altså «kroppsliggjøring», «konkretisering» – et fenomen vi skal se grundig på etter hvert.
Kunst er ikke en luksus Hvorfor studerer vi ikke tegning, musikk, naturen og manuelle ferdigheter, spurte John Dewey. Finnes det særlig viktige grunner til å undervise i kunst? Jo, for når utdanninger fra barnehager til høyere utdanning mer eller mindre fjerner formingsfagene, de kunstneriske og praktisk skapende fagene, sang og musikk, så mister samfunnet ikke bare tilgangen til kunstnerisk kreative og skapende mennesker; samfunnet vil tape i evne til innovasjon. 14
100687 GRMAT Laering med kroppen foran 190101.indd 14
18/02/2019 12:59
forord
Når skolen vektlegger verbale og kvantitative ferdigheter og standardiserte tester, vektlegger den et regime som innsnevrer barns og unges intelligens. Kunstnerisk og kreativt arbeid og aktiviteter stimulerer barn og unge til former for tenkning som testene ikke i samme grad kan hjelpe dem til. Det dreier seg om evnen til å holde fast ved noe, evnen til refleksjon, til å lære av feil, evnen til oppfinnsomhet, og ikke minst evnen til å forestille seg ting, den evnen den tysk-sveitsisk-amerikanske fysikeren Albert Einstein (1879–1955) beskrev som grunnlaget for all tenkning. Tar vi kunstnerisk arbeid på alvor, vil vi kunne oppleve at det kunsten kan gi oss i tillegg, vil berike øvrige fag og disipliner på en måte som fremmer læring. De som gjennom kunsten har lært å se nye mønstre og hvordan de kan forestille seg nye løsninger, vil også kunne komme med de svarene vi trenger mest i framtiden.
En særlig takk Jeg vil takke min kone, cand.mag. Kirsten Fredens, som har vært min beste sparringpartner gjennom hele arbeidet med denne boken. Med stor pedagogisk innsikt og kjærlig, men skarp kritikk har hun hjulpet meg med å gi språket den rette tonen og innholdet den rette fylden, relevansen og betydningen, som har gjort boken til det den er blitt.
Tre hovedavsnitt Boken er delt i tre hoveddeler: «Omverdenen», «Hjernen» og «Kroppen». Hver del inneholder et motsetningsforhold mellom integrasjon og selvoppholdelse. Integrasjonen gjør oss i stand til å fungere i en helhet, i samspill med kollektivet. Selvoppholdelsesdriften sikrer vår evne til autonomi, til å fungere alene når det trengs. Motsetningsforholdet integrasjon og selvoppholdelse er et viktig prinsipp i oppbyggingen av hjernen. Før jeg går løs på de tre hovedavsnittene, vil jeg presentere ytterligere tre temaer i den hensikt å framheve bokens helhetssyn. Her beskrives samspillet mellom omverdenen, hjernen og kroppen som en gjensidig utvikling der en lineær, mekanisk tenkning må vike for en dynamisk og kompleks. 15
100687 GRMAT Laering med kroppen foran 190101.indd 15
18/02/2019 12:59
forord
Kapitlet Hjernen opp ned – i den danske utgaven: «Hjernen på hovedet» – formulerer et nytt mål for kognitiv utvikling. Det stadig vekk dominerende kognitive synet på utvikling blir der erstattet av en enaktiv tilnærming eller innfallsvinkel til individets utvikling og læring. Dette er et steg vekk fra tanken om at vi tenker kun med hjernen, og fram mot en erkjennelse av at vi tenker med begge sider av hjerneskallen. I kapitlet Motorisk atferd forsøker jeg å vise hvordan kroppslig aktivitet, hjernen og omverdenen samarbeider, og i tillegg at det er den kroppslige aktiviteten som utgjør fundamentet for hele den mentale utviklingen. I kapittel 3, Bevisst læring, legger jeg vekt på å få fram hvordan det gjensidige samspillet mellom omverdenen, hjernen og kroppen skjer bevisst. Det er denne bevisstheten som tydeliggjør for individet at dets utvikling er uløselig knyttet til den situasjonen det befinner seg i, og til de menneskene det utvikler seg sammen med. Vi skal ut på en reise med et nytt syn på læring og utvikling. Ledestjernen er en visjon om utvikling og læring med mening, noe som kan hjelpe oss til livslang læring. Metaforen med den enaktive tilnærmingen er nettopp en reise, der jeg er reiseleder. Vi vil få store opplevelser, men også en og annen utforkjøring. Det vil bli en del utfordringer underveis – god reise!
16
100687 GRMAT Laering med kroppen foran 190101.indd 16
18/02/2019 12:59
##Ge ter op for å kan d
Innhold 1 Hjernen opp ned – et nytt syn på barns læring ............................... 19 2 Motorisk atferd ........................................................................ 31 3 Bevisst trening .. ........................................................................ 50 OMVERDENEN . . ........................................................................... 55 4 En kultur som fremmer trivsel og glede ved læring ......................... 63 5 Både – og . . ............................................................................... 71 6 Kulturen først ........................................................................... 76 7 Kontekst og læring .................................................................... 82 8 Kunnskap som mål og middel ..................................................... 86 HJERNEN ..................................................................................... 89 9 Den enaktive hjernen .. ............................................................... 96 10 Følelser må læres . . .................................................................... 100 11 En huskeliste ............................................................................ 108 12 Stillhet .................................................................................... 113 13 Når vi synge-snakker med de små ............................................... 116 14 Det tidlige sosiale samspillet ...................................................... 122 15 Søvn ....................................................................................... 127 16 Hjernens gode magefølelse ........................................................ 131 17 Hjernen og internettet ............................................................... 136 KROPPEN .................................................................................... 1 43 18 Hvordan utvikler vi oss? ............................................................. 147 19 Læring med kroppen i førersetet .. ................................................ 150 20 Multimodal læring .................................................................... 159 21 Å undre seg ............................................................................. 164 22 Kjeftbruk ................................................................................. 168 23 Kunstens åtte gode vaner ........................................................... 171
17
100687 GRMAT Laering med kroppen foran 190101.indd 17
18/02/2019 12:59
innhold
24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36
Tegning ................................................................................... 175 Anvendt matematikk ................................................................. 183 Gjør øvelse mester? .................................................................. 192 En enaktiv tilnærming til de eksekutive funksjonene ....................... 197 Hjemme og i barnehagen ........................................................... 204 Kroppen i språket .. .................................................................... 217 Dialogisk lesing og selvet som fortelling ....................................... 222 Muntlig kultur .......................................................................... 228 Metaforer og sinnets poetikk ...................................................... 230 Å formidle kunnskap ................................................................. 236 Musikken ................................................................................ 239 Med dans på timeplanen . . .......................................................... 246 Skolen utenfor skolen ................................................................ 251
Stikkordregister ............................................................................ 259
18
100687 GRMAT Laering med kroppen foran 190101.indd 18
18/02/2019 12:59