Kari Krogstad
KRLE på småskoletrinnet
Innhold Forord.........................................................................................................................
7
Innledning ................................................................................................................. 9 Feltarbeid på KRLE i klasserommet ...................................................................... 9 Bokas innhold ........................................................................................................... 11 Kapittel 1 Religiøst mangfold, lovverk og forskning ......................................................... Sekularisering og individualisering av tro ............................................................ Religion i lovverket, objektiv undervisning og elevenes medvirkning ............ KRLE-didaktisk litteratur og forskning på faget .................................................
13 15 16 20
Kapittel 2 Begynneropplæring i KRLE .................................................................................. Elevers bakgrunn fra barnehagen ......................................................................... Elevers erfaring ......................................................................................................... Kontekstualisering ................................................................................................... Undervisning i nytt stoff eksemplifisert med buddhismen ............................. Begripelig og håndterbart fagstoff for elevene ................................................... Lek som arbeidsmåte i begynneropplæring .......................................................
23 27 28 30 32 34 37
Kapittel 3 Elevenes læring ....................................................................................................... Læreplan i KRLE: verdier, kjerneelementer og kompetansemål ..................... Muntlig aktivitet som grunnleggende ferdighet ................................................ Sosiokulturelt læringssyn ....................................................................................... Sammenhengen mellom elevers læring og hukommelse ................................ Hukommelse og dybdelæring ............................................................................... Elevers foretrukne arbeidsmåter ........................................................................... Underveisvurdering .................................................................................................
43 45 49 52 53 57 62 65
5
innhold
Kapittel 4 Religion, etikk og livsmestring ............................................................................ Gjensidighetsprinsippet og livsmestring ............................................................. Religiøse fortellinger om empati ........................................................................... Elevenes og lærerens oppfatninger av livsmestringstemaer ........................... Følelser og etisk refleksjon ..................................................................................... Etikk løsrevet fra KRLE-faget .................................................................................
71 74 77 81 84 87
Kapittel 5 Filosofisk samtale ................................................................................................... 91 Filosofisk samtale eller prat ................................................................................... 93 Bærekraftig utvikling som utgangspunkt for samtale ....................................... 97 Elevers og læreres forståelse av filosofi .............................................................. 100 Filosofisk samtale ved bruk av bilder ................................................................... 102 Kapittel 6 Religiøse fortellinger ............................................................................................. 104 Bruk av fortellinger på småskoletrinnet ............................................................... 105 Grunnfortellinger ..................................................................................................... 108 Arbeid med jødedommen og fortellingen om Kain og Abel ........................... 110 Undervisning i en lignelse ...................................................................................... 113 Elevers meninger om brutale fortellinger ............................................................ 115 Begrunnelser for å lære elever om Moses .......................................................... 119 Parallelle og rivaliserende fortellinger .................................................................. 121 Fortellinger om offer ................................................................................................ 123 Undervisning om fortellinger ved bruk av bilder og gjenstander ................... 125 Estetiske arbeidsmåter og uttrykk ........................................................................ 129 Kapittel 7 Høytider, kalendre og årstider ............................................................................ 131 Kalendariske ritualer i skolen ................................................................................. 132 Religiøse kalendre, årstider og høytider .............................................................. 133 «Å sammenligne høytider»: tradisjoner og kulturarv ....................................... 137 Kirkebesøk som kalendarisk rituale ...................................................................... 138 Referanser ................................................................................................................ 142
6
Forord Denne boka er et resultat av tre års feltarbeid hvor jeg har fulgt lærere og elever i en klasse på småskoletrinnet i KRLE-faget. Jeg vil takke lærerne som velvillig stilte opp og lot seg observere og intervjue og la til rette for samarbeid med meg i en hektisk skolehverdag, også med hensyn til covid19-pandemien. Jeg vil takke elevene som ga meg tillit til å la seg observere og bli intervjuet. Det er en glede å samtale med barn som har mange ideer, erfaringer og tanker omkring både livet og faget. KRLE på småskoletrinnet er basert på empirisk materiale og forankret i praksis. Den inneholder pedagogiske betraktninger om elevers læring og hukommelse, og med utgangspunkt i konkrete undervisningssituasjoner bidrar den med KRLE-didaktiske perspektiver. Jeg håper at du som leser får ideer til hvordan du kan undervise i KRLE for de yngste elevene. Mitt mål er å bidra med ny innsikt og kunnskap om faget på småskoletrinnet. Porsgrunn, mai 2022 Kari Krogstad
7
Innledning Hva skal elever på 1.–4. trinn lære i faget kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE)? Hvordan lærer de om religioner? Er det lagt mye vekt på verdensreligionenes fortellinger? Hva med temaer tilknyttet etikk og filosofi? Hvordan er begynneropplæringen i KRLE? Har elevene erfaring med markering av religiøse høytider i barnehagen som læreren kan bygge videre på? Og hva med de fem grunnleggende ferdighetene? Er det først og fremst muntlig aktivitet som preger undervisning og arbeidsmåter, og er det rom for elevenes undring og utforskning? Hva med kravet om at KRLE-læreren skal stimulere til lærelyst gjennom lekpregede måter å arbeide med faget på? Dette er noen av spørsmålene jeg vil belyse i KRLE på småskoletrinnet. Bakgrunnen for boka er at jeg i mange år har undervist i religion, livssyn, etikk og filosofi på lærerutdanningen. Den fagdidaktiske litteraturen jeg har brukt har kommet med råd og tips om metoder, men jeg har ofte lurt på om dette vil fungere for de yngste elevene i grunnskolen. Av den grunn bestemte jeg meg for å undersøke hvordan lærere arbeider med KRLE-faget på småskoletrinnet for å fylle kunnskapsgapet mellom metodiske tips og reell praksis. Jeg har i tre år fulgt en klasse på småskoletrinnet hvor jeg har observert undervisning i KRLE og intervjuet lærere og elever, og boka er basert på dette feltarbeidet.
Feltarbeid på KRLE i klasserommet Fra 2018 til 2020, da jeg gjennomførte mitt feltarbeid, bestod klassen av 25 elever. Klassen hadde de to samme lærerne på 2. og 3. trinn, og så to nye lærere på 4. trinn. Kun en av lærerne hadde hovedansvar for KRLE-faget, 9
innledning
henholdsvis Maria på 2. og 3. trinn og Ruth på 4. trinn.1 16 av de 25 elevenes foresatte (foreldre) samtykket skriftlig til at deres barn kunne observeres i undervisning og delta på gruppeintervju. I alle KRLE-timer jeg var til stede i klasserommet, observerte jeg og skrev ned hva som var tema for undervisningen med tilhørende kompetansemål, hvilke arbeidsmetoder som ble benyttet, hvem som tok initiativ til samtale og hva de snakket om. Elevene ble intervjuet i grupper på tre eller fire da de gikk i 3. klasse og i 4. klasse. I forkant av gruppeintervjuet i 3. klasse hadde de hatt undervisning om Moses (jødedommen) i noen uker. Hensikten med intervjuet var å få frem hva de husket av undervisningen og om de hadde en forståelse av hvorfor de skulle lære om Moses. Før det andre intervjuet i 4. klasse hadde de hatt undervisning i det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring og arbeidet i grupper om verdensreligionene. Da var hensikten med intervjuene å få elevene til å reflektere over hva de eventuelt hadde lært om ulike religioner og hvordan de forstod begrepet livsmestring. I tillegg spurte jeg dem om hvilke arbeidsmåter de foretrakk i KRLE. I noen av bokas gjengivelser av samtaler i klasserommet er ikke elevene navngitt, men kun gitt et nummer, eksempelvis «elev 1». Dette er av pragmatiske grunner. Lærerne skiftet ofte på plassering av elevene – de kunne sitte alene, i par eller i hestesko eller på gulvet – og ofte var det ikke laget et klassekart slik at jeg hadde mulighet til å identifisere hvilken elev som sa hva. I tillegg foregikk ofte samtalene så hurtig at det var utfordrende å rekke å notere ned hva som ble sagt og samtidig skulle se hvem som sa hva. Men det har heller ikke vært intensjonen å personifisere uttalelser fra enkelt elever, men heller få frem hva de eventuelt svarer på lærerens spørsmål og å vise variasjon i deres svar og/eller responser. Når jeg oppgir elevenes fiktive navn, er det fortrinnsvis fra intervjuer med dem. Når en observerer undervisning i klasserommet, vil man kunne tolke det en ser og hører ut ifra egen førforståelse. Eksempelvis observerte jeg en elev som i liten grad sa noe i KRLE-timene, noe jeg først tolket som at han var faglig svak og/eller sjenert. Men på gruppeintervjuene viste det seg at han hadde fått med seg mye av det faglige innholdet i KRLE-undervisningen. Han hadde bare behov for å ta det i sitt tempo, men ofte var tempoet
1
10
Konfidensialitet er ivaretatt med å anonymisere lærere og elever ved å gi dem fiktive navn.
innledning
for høyt når læreren stilte mange spørsmål etter hverandre. Gutten trengte tid til å tenke seg om og først formulere et svar inni seg før han svarte høyt i klassen. Men når han var klar til å si noe, var ofte temaet forlatt og læreren allerede i gang med å stille spørsmål om et nytt tema. Dette er et eksempel på hvordan elever tidlig kan få en erfaring med at de ikke klarer å svare på spørsmål fra læreren fordi tempoet er for høyt. En lærer må tenke over hvordan en kan få alle elever til å få vist sin kompetanse, om det er i form av kunnskap eller ferdigheter. Svaret på hvordan en skal få til dette vil ofte kunne knytte seg til å variere arbeidsmåter, et tema som blir tatt opp flere steder i boka.
Bokas innhold Kapittel 1 starter med å gi et eksempel fra en KRLE-time på hvordan en elev forstår religiøst mangfold. Videre gir jeg en oversikt over religions- og livssynsmangfoldet i Norge og hvordan prosesser som sekularisering og individualisering av religion kan gjøre seg gjeldende i det enkelte klasserom. Deretter gjennomgås krav til KRLE-faget i opplæringsloven, at undervisning i religioner skal være objektiv, og betydningen av at elevene får medvirke i undervisning ved at de får uttrykke seg. Til slutt i kapitlet viser jeg til hva forskning kan fortelle oss om faget på småskoletrinnet. Kapittel 2 tar for seg begynneropplæring i KRLE og hvorfor en lærer bør kjenne til barnehagens arbeid med etikk, religion og filosofi. Bakgrunnen for dette er at elever kan ha forkunnskaper og ferdigheter fra barnehagen som læreren kan bygge videre på. Andre sentrale temaer som tas opp i forbindelse med den første opplæringen er lekbasert læring, elevenes erfaring og undervisningens kontekst. Jeg vil også vise hvordan en lærer kan undervise i nytt stoff slik at temaet kan bli begripelig og håndterbart for de yngste elevene. I kapittel 3 er didaktikkens to grunnspørsmål tema: hva elevene skal lære og hvordan. Kapitlet starter med utdrag fra mitt feltarbeid om hvorvidt elevene forstår hvorfor de skal lære. Deretter går jeg igjennom ulike læreplannivåer før jeg ser spesifikt på KRLE-læreplanens oppbygning, herunder verdier, kjerneelementer og kompetansemål. Sammenhengen mellom hvordan elever lærer og hukommelse er så tema før kapitlet avsluttes med å ta opp underveisvurdering i KRLE. 11
innledning
KRLE-faget skal bidra til det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmest ring, og i kapittel 4 vil jeg vise hvordan perspektiver fra religion og etikk kan bidra til emnet livsmestring basert på gjensidighetsprinsippet og religiøse fortellinger. Når det gjelder fagets bidrag til det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling kan filosofisk samtale være en sentral metode som er tema for kapittel 5. Religiøse fortellinger står sentralt i undervisningen på småskoletrinnet, og mange av fortellingene som introduseres for elevene har et brutalt innhold som ofte kretser rundt drap. I kapittel 6 vil jeg vise hvordan en lærer kan arbeide med ulike religiøse grunnfortellinger med eksempler fra klasserommet, også ved bruk av bilder og estetiske arbeidsmåter. Jeg går gjennom noen fortellinger for å vise hvordan de forklarer bakgrunn for høytider og dermed sammenhengen mellom religiøse kalendre, høy tider og årstider, som er tema for kapittel 7. I boka vil jeg vise til eksempler for å synliggjøre hvordan undervisningen kan foregå på småskoletrinnet, refleksjoner fra lærere og elevers reaksjoner på fagstoff.
12