KRLE 9 fra Cappelen Damm Grunnbok (kapittel 1)

KRLE 9 fra CAPPELEN DAMM

Grunnbok

Ingvild Tonette Abdissa

Julie Strøm

Solbjørg Øvretveit

Bokmål

Temaer i KRLE 8–10

KRLE 8

Kristendom og kulturarv

Hellige hus, steder og tekster

Filosofi og etikk

KRLE 9

Mangfold og bærekraft

Høytider og tradisjoner

Identitet og samfunn

KRLE 10

Liv og død

Kritisk tenkning

Nyreligiøsitet og livssyn

Identitet og samfunn

Mangfold og bærekraft

For å få til en bærekraftig utvikling, må alle bidra.

Ulike mennesker har ulike perspektiv

Synes du det er lettere å samarbeide med noen som er lik deg selv? Det kan faktisk være lurt å snakke med noen som er ulik deg selv. For det kan hende at du får nye perspektiv av en som er annerledes enn deg. Kanskje endrer du litt på måten du tenker på, fordi du har fått nye ideer og oppfatninger ved å lytte til og diskutere med noen som har opplevd noe annet enn deg selv. Det at mennesker i et fellesskap er forskjellige, kan føre til at utfordringer blir løst på en bedre måte enn om vi alle hadde hatt samme syn på verden. Mangfold kan forklares som variasjoner eller ulikheter innenfor en gruppe eller et samfunn. For eksempel har vi et mangfold av religioner i Norge, og det finnes et mangfold av planter i skogen.

Det at mennesker i et fellesskap er forskjellige, kan føre til at utfordringer blir løst på en bedre måte enn om vi alle hadde hatt samme syn på verden.

I et samfunn vil det alltid være ulikhet og variasjon, men også likhet. Felles kjennetegn kan for eksempel være dialekt og religion. Noen av de felles kjennetegnene er synlige, mens andre er usynlige. Forestill deg at du tilhører én av to samiske familier i en bygd. Dette kan være noe som skaper en opplevelse av fellesskap. Da kan familiene deres identifisere seg med hverandre, fordi dere har mange felles verdier og kjenner til mange av ritualene som er en del av samisk kultur.

Samtidig som felles kjennetegn kan skape fellesskap, kan de også føre til utenforskap. Spesielt synlige kjennetegn kan gi inntrykk av at mennesker er mer ulike enn de egentlig er. I noen tilfeller fører de synlige kjennetegnene til rasisme og diskriminering. For eksempel kan mennesker med funksjonsnedsettelser eller personer som tydelig viser tilhørighet til en religion, oppleve å bli urettferdig behandlet. Derfor er det så viktig at vi er klar over at samfunnet består av mange ulike grupper, og at vi vet hvordan vi kan leve sammen – med respekt for hverandre – i et mangfoldig samfunn.

Vi er alle, enten vi vil eller ikke, en del av et fellesskap. Hva én mener er et godt samfunn, er ikke nødvendigvis andre enige i. Vi har alle ulike meninger, erfaringer og verdier. Det handler om hvilket perspektiv vi har, altså om hvilke «briller» vi ser med. Briller er i denne sammenhengen et bilde på hvordan vi ser verden. En som vokser opp på en gård med kjøttproduksjon, vil kanskje se annerledes på det å spise kjøtt enn andre. For å kunne forstå seg selv og andre, er det nyttig å være klar over at ikke alle ser med de samme brillene.

- Kan du beskrive hvilke briller du ser med?

Religion, etikk og bærekraftig utvikling

etikk – læren om det som avgjør hva som er moralsk riktig eller galt

De aller fleste mennesker har en forståelse av hva som er rett og galt. Religiøse og ikke-religiøse kan være enige om hva som er riktig å gjøre og religiøse innenfor samme religion kan være uenige om hva som er etisk riktig. I ulike religioner finnes det tekster, regler og verdenssyn som begrunner religionenes etikk. Sentrale fortellinger og historiske hendelser gir retningslinjer for hva som er rett og galt. Hellige tekster kan tolkes ulikt av ulike mennesker, og kan derfor gi forskjellige meninger innad i samme religiøse fellesskap.

I tillegg til religiøse tekster, kan du finne veiledning for rett og galt i andre kilder. Også filosofien og menneskerettighetene tar opp og gir svar på etiske spørsmål.

I dag tilhører mer enn 80 % av verdens befolkning en religion. Kristendommen er den største, med over 30 % av verdens befolkning som tilhengere. Omtrent 25 % tilhører islam. Dette viser at religiøse fellesskap har mulighet til å nå ut til veldig mange mennesker. Her spiller religiøse ledere, som prester, imamer og guruer en viktig rolle.

Hellige tekster kan tolkes ulikt av ulike mennesker, og kan der for gi forskjellige meninger innad i samme religiøse fellesskap.

I noen land bruker ledere sin maktposisjon til å styrke religionens posisjon i samfunnet. I andre land er religion og politikk atskilt. Religionen blir da mindre tydelig i politikken. Norge er eksempel på et slikt land. Selv om det står i Grunnloven at samfunnet er bygd på humanistiske og kristne verdier, er det ingen politiske ledere som lager lover på bakgrunn av hva som står i Bibelen. Religion gir retningslinjer til tilhengerne om etikk, altså hva som er rett og galt. Men kan religion også gi retningslinjer til en bærekraftig utvikling?

Pave Frans er leder for det største religiøse trossamfunnet i verden, den katolske kirke. I 2015 uttrykte han at «hvis vi ødelegger skaperverket, ødelegger det oss». I kristendommen finner vi flere grunner for å skulle bidra til en bærekraftig utvikling. Blant annet finnes forvalteransvaret, som sier at mennesket ble satt på jorda av Gud for å ta vare på skaperverket. Kristne leser også om Jesu bud om nestekjærlighet, der det å elske andre som seg selv er et viktig premiss. Ut ifra dette kan kristne argumentere for solidaritetsarbeid og arbeid for en bærekraftig verden.

1936–

Pave Frans

Jorge Mario Bergoglio

Høytider og tradisjoner

Hvorfor og hvordan feirer og markerer vi høytider?

Høytider og tradisjoner

høytid – hellig tid, religiøs feiring. Brukes også i ikke-religiøse sammenhenger.

Har du tenkt på at vi i løpet av et år markerer og feirer flere høytider og helligdager ?

I Norge er flere av de kristne høytidene offentlige fridager, eller såkalte helligdager, for eksempel påskedagene og søndager. Utover dette har vi et stor t mangfold av høytider og markeringer.

ritualer – handlinger som følger et bestemt mønster og som har fått en bestemt betydning. Det kan være i religiøse og ikke-religiøse sammenhenger.

Hvor for og hvordan vi feirer eller markerer, henger ofte sammen med hvilken religion eller livssyn vi tilhører, men også for ikke-religiøse kan tradisjoner som tilhører religiøse høytider være viktige.

I dette kapittelet skal vi blant annet se nærmere på noen feiringer og markeringer innenfor kristendom, islam, jødedom, hinduisme, buddhisme og livssynshumanisme.

Noen høytider og tradisjoner handler om livsfaseoverganger. Mange religioner og livssyn har faste seremonier og ritualer knyttet til fødsel, inngang til voksenlivet eller død Det kan for eksempel være navnefest, dåp, bryllup, konfirmasjon eller begravelse.

Tradisjoner er deler av en felles, kulturell arv. Måter å feire eller markere høytider på er knyttet til tradisjon Tradisjoner har enten gått i arv gjennom flere slektsledd eller på andre måter blitt fast praksis Et eksempel er det å henge opp julestjerne i adventshøytiden.

Høytider og tradisjoner i jødedommen

Tanakh – den jødiske betegnelsen for Den hebraiske bibelen. Den tolkes etter jødisk tradisjon. Kristne kaller denne boksamlingen for Det gamle testamentet, og tolker den i lys av kristne tradisjoner.

Det finnes mange høytider og feiringer i den jødiske kalenderen. Felles for de fleste av dem er at de feirer eller minnes ulike hendelser og fortellinger som handler om jødenes historie og deres forhold til Gud. Mange hendelser og fortellinger står skrevet i Tanakh.

- Finn ut hva Davidsstjernen kan symbolisere og hva den jødiske kalenderen inneholder.

Pesach

Pesach er høytiden hvor jødene minnes at israelittene, ifølge Tanakh, ble befridd fra slaveriet i Egypt slik Gud hadde lovet. Tanakh forteller at israelittene i lang tid hadde levd som slaver i Egypt, og at Moses på mange ulike måter forsøkte å overtale farao til å la folket få forlate Egypt i frihet. Gud sendte plager over Farao og egypterne for at de skulle slippe israelittene fri, og som den tiende siste plage ble en dødsengel sendt for å ta livet av alle førstefødte guttebarn. Israelittene ble pålagt å slakte et offerlam før flukten. For å unngå at dødsengelen skulle besøke deres hus, skulle de stryke blod fra offerlammet over dørkarmen. På hebraisk betyr ordet pesach «å gå forbi», og referer til nettopp denne hendelsen.

Moses lyktes til slutt med å lede folket ut av slaveriet i Egypt slik Gud hadde lovet, og det er dette jødene minnes i sin pesach.

I jødisk kalender begynner feiringen av pesach i midten av måneden nisan, noe som tilsvarer at den feires mellom mars og april.

israelitter – et annet begrep på jødene. Må ikke forveksles med israelere, som henviser til personer med statsborgerskap i den moderne staten Israel.

Her er to ulike fremstillinger av Moses i kunsten.

Høytider og tradisjoner i livssynshumanisme

Livssynshumanismen er et ikke-religiøst livssyn der mennesket står i sentrum. I livssynshumanismen er det viktig å begrunne høytidsfeiringer og tradisjoner i noe annet enn religion, og man tilbyr derfor egne markeringer som alternativ til de tradisjonelle religiøse markeringene.

Human-Etisk Forbund er et av Norges største livssynssamfunn. De tilbyr ulike humanistiske seremonier og arbeider for et livssynsåpent samfunn.

En ikke-religiøs julehøytid

Innenfor livssynshumanismen er julehøytiden en tradisjon som er og har vært noe mer enn en kristen høytid. Livssynshumanistene peker på at dagens julefeiring også inneholder tradisjoner fra førkristen tid. Allerede 500 før Kristus holdt romerne sin julefest, Saturnalia, og i norrøn tid feiret man jólablót.

Livsynshumanister tenker gjerne på julehøytiden som en mulighet for å feire viktige humanistiske verdier som fellesskap og medmenneskelighet. Noen bruker høytidsdagene mer aktivt til å vise omtanke for andre, for eksempel ved å bidra frivillig i lokalsamfunnet.

Livssynshumanismen er et ikke-religiøst livssyn der mennesket står i sentrum.

Identitet og samfunn

Selv om vi er ulike, finnes det felles verdier som binder oss sammen.

Hvilke spørsmål tror du vil dukke opp i diskusjonene i juleballkomiteen? Det er sannsynlig at elevene vil snakke om mat og menyer, men det er også mulig å se for seg andre temaer. Skal de arrangere et ball med bordkavalerer? Skal i så fall elevene deles inn etter kjønn og navnene legges i gutte- og jentebunker, slik at det blir enkelt for komiteen å trekke par?

Og hvem bør bestemme på vegne av elevene? Er det riktig at flertallets ønsker teller mest, eller er det like viktig å lytte til mindretallet? Historien om juleballet kan utfordre oss til å reflektere over forholdet mellom flertall og mindretall. Det som er sikkert, er at juleballkomiteen ikke vil lykkes med oppdraget uten at den tar hensyn til det store mangfoldet av elevene på trinnet.

Hva er mangfold?

På overflaten beskriver denne historien opptakten til et juleball, men egentlig handler den mest av alt om mangfold. Husker du hvordan vi definerte mangfold i kapittelet «Mangfold og bærekraft»?

Om du slår opp i en ordbok, vil du se at mangfold blir forklart som stor variasjon, og at ordet brukes i mange forskjellige sammenhenger. Vi snakker om biologisk mangfold, som viser til at det finnes ulike arter i naturen, og om mangfold av kulturer og tradisjoner i samfunnet.

Hvorfor er mangfold viktig?

Se for deg et av verdens beste fotballag. Hva tror du er bakgrunnen for lagets suksess? Vi kan tenke oss at trenerstil og økonomi er viktig, men det er også mangfold og variasjon blant spillerne. Om spillerne kun lykkes i forsvar eller bare er gode i angrep, er ikke det nok. Laget trenger talentfulle spillere i alle posisjoner på banen – spillere som er forskjellige og som kan utfylle hverandre. Slik kan laget jobbe sammen, utvikle seg og vinne kamper.

«Verdens beste fotballag» kan fungere som et bilde på samfunnet. I samfunnet er det positivt om ikke alle er like eller tenker likt. Tvert imot er det en stor fordel om alle bidrar med ulik type kunnskap og erfaringer. Da kan samfunnet utvikle seg, og vi kan løse oppgaver til fellesskapets beste. Hvis vi i tillegg klarer å lære av hverandre og se saker fra ulike perspektiv, kan det dempe konflikter og føre til bedre dialog og samarbeid.

I samfunnet er det positivt om ikke alle er like eller tenker likt .

Seksuell identitet

heterofil –følelsesmessig og seksuell

tiltrekning mellom

personer som er av motsatt kjønn

Begrepet seksuell identitet beskriver hvem vi blir seksuelt tiltrukket av. De fleste mennesker er heterofile og kjenner

tiltrekning til personer av motsatt kjønn. Og nettopp fordi flertallet er heterofile, er det lett å tenke at «alle» forelsker seg i eller er interessert i motsatt kjønn. Men slik er det ikke.

Kjenner du noen som er skeive? Sjansen er antakeligvis ganske stor for det. Kanskje har du venner eller andre i din omgangskrets som er skeive. Kanskje kjenner du også noen som er usikre på egen seksualitet. Det kan det være flere grunner til.

For det første er seksuell identitet noe som kan utvikle seg over tid. Det kan også være vanskelig å bryte med tradisjonelle normer og forventninger fra andre. Selv om de aller fleste har venner og familie som viser støtte og aksept, kan det være vanskelig å bryte med forventninger om hvordan man skal være.

LHBT+ er en samlebetegnelse for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner pluss alle andre som bryter de vanligste forventningene om kjønn og seksualitet

Lesbisk

Følelsesmessig og seksuell tiltrekning mellom kvinner

Homofil

Følelsesmessig og seksuell tiltrekning mellom personer av samme kjønn

Bifil

Følelsesmessig og seksuell tiltrekning av begge kjønn

Transperson

person som ikke identifiserer seg med kjønnet som de ble registrert med ved fødsel

Det kan være vanskelig å br yte med tradisjonelle normer og for ventninger fra andre.

Ulike perspektiv

fordom –forutinntatt mening eller oppfatning som ikke bygger på kunnskap

å generalisere – å gå ut fra at noe gjelder alle på grunn av enkelttilfeller

I hverdagen møter vi mennesker som tror og lever annerledes enn oss selv, men hvordan forholder vi oss til disse forskjellene? Tviholder vi på egne perspektiv, eller er vi interessert i andre måter å se verden på?

Hvis vi ikke klarer å se andres perspektiv, kan det oppstå konflikter, ofte basert på stereotypier og fordommer. En stereotypi er en overflatisk idé om hvordan andre mennesker typisk er. Fordommer er forutinntatte holdninger og meninger om andre.

Når vi bruker stereotypier og fordommer, forenkler vi verden. Vi ser bort fra unntak og trekker for raske slutninger. Da setter vi andre i bås og generaliserer. «Hun er slik» og «han er sånn», sier vi kanskje, uten å kjenne dem særlig godt.

Respekt for andre handler om å se andre mennesker som like mye verdt som oss selv – med de samme rettighetene.

Toleranse og respekt

Se for deg at klassen din får besøk av en mann som er imot kvinnelige prester. Hvilke reaksjoner tror du han vil møte? Det er mulig at noen er enige med ham, men mest sannsynlig vil mange bli provosert.

Toleranse betyr å tåle at andre har meninger vi misliker. Når vi slipper til meninger vi selv tar avstand fra, er vi tolerante. Selv om elevene i eksempelet over kanskje ville ønsket at denne mannen ikke var der, gir de ham en mulighet til å si hva han mener.

Vi blir ikke provosert av synspunkter som likner på våre egne. Den store testen er om vi klarer å tåle meninger som vi selv tar avstand fra. Men toleranse innebærer også at vi kan argumentere imot. Det er ingen motsetning mellom toleranse og kritiske spørsmål, eller mellom toleranse og uenighet.

Respekt for andre handler om å se andre mennesker som like mye verdt som oss selv – med de samme rettighetene. FNs menneskerettighetserklæring sier blant annet at alle mennesker er født med samme menneskeverd og rettigheter. Det er heller ingen motsetning mellom respekt og kritiske spørsmål. Selv om vi viser respekt for andre, kan vi kritisere eller stille spørsmål ved det de står for.