KRLE 10 fra Cappelen Damm Grunnbok (utdrag)

KRLE 10

fra CAPPELENDAMM

Grunnbok

Marius Timmann Mjaaland

Ingvild Sælid Gilhus

Solbjørg Øvretveit

Bokmål

Temaer i KRLE 8–10

KRLE 8

Kristendom og kulturarv

Hellige hus, steder og tekster

Filosofi og etikk

KRLE 9

Mangfold og bærekraft

Høytider og tradisjoner

Identitet og samfunn

KRLE 10

Kritisk tenkning

Nyreligiøsitet og livssyn

Liv og død

Kritisk tenkning

Liv og død

Kritisk tenkning

Å tro og å vite

Det begynte med at Fredrik, læreren deres, ville at klassen skulle forklare forskjellen på å tro og vite noe. Så tok det helt av. Det gikk fra å være en grei oppgave til å bli en skikkelig vanskelig diskusjon. Først snakket de saklig om religion og vitenskap, men så utviklet det seg til noe mer. «Det er jo helt idiotisk . Vi lever liksom i det 21. århundre. Hvordan kan noen tro på noe de ikke ser?» Det var Patrick som stilte spørsmålet .

«Det er liten vits i å se på religion og vitenskap som motsetninger, vel?» Innvendingen kom fra Shirin. «Verden består jo ikke bare av ting man kan se. Hva med tanker og følelser, for eksempel? Dessuten er det jo ingen som lærer om livet bare gjennom fakta, liksom?»

«Men det er ikke det jeg sier », svar te Patrick . «Det er ikke det som er poenget . Det er helt greit å mene at religion er fint, men det er jo fakta og vitenskap som gjør at vi har utviklet oss. Før trodde folk at sykdom var en straff fra gudene. Vi er jo ikke akkurat der i dag ? Religion passer ikke sammen med framskritt, spør du meg .»

Den replikken fikk det til å koke i klasserommet . Flere meldte seg inn i diskusjonen. Først ut var Amir: «Jeg er enig med deg i at vitenskap er viktig, Patrick, men du snakker som om det ikke går an å tro på Gud og samtidig støtte vitenskapen. Sist jeg sjekka, var ikke det et problem.»

«Nå synes jeg du overdriver, Patrick Tenk deg om, da.» Sofie kom på banen. «Vitenskap og framskritt er vel ikke alltid det samme? Hva med atombomben? Eller teknologi som skader miljøet ? Kaller du det framskritt ?»

Fredrik avbrøt : «Prøv å ikke ta det som blir sagt, så per sonlig – uansett hva dere mener. Vi må alle lære oss å leve med uenighet og sterke meninger.»

Kevin hør te på de andre, men han sa ingenting . Det var litt fordi han var redd for reaksjonene, men også fordi han syntes det var vanskelig å mene noe om disse spørsmålene. Han følte at det han sa, så lett kunne bli misforstått

- Hva tenker du om det å tro og det å vite?

Hva er kritisk tenkning?

Denne historien kan si oss noe om hva kritisk tenkning er, men også hva det ikke er. Hva betyr det egentlig å tenke kritisk?

Kritisk tenkning handler om å ikke trekke for raske slutninger, men i stedet tenke seg grundig om. I diskusjoner er det viktig å bruke tid til å vurdere ulike argumenter og følge spillereglene for en god og saklig debatt. Det innebærer blant annet å lytte og være åpen for nye tanker og ideer.

Kritisk tenkning betyr at vi stiller spørsmål, både til det vi leser og til det vi blir fortalt. Det er heller ikke noe galt i å tenke kritisk om seg selv, innrømme feil og forandre mening. Kritisk tenkning handler om å se en sak fra flere sider og forsøke å forstå hverandres perspektiver.

Det er ikke noe galt i å tenke

kritisk om seg selv, innrømme feil og forandre mening .

Hvordan vi oppfatter

verden, er avhengig

av hvor vi står.

Se verden fra et annet perspektiv I boka Dead Poets Society følger vi livet til en guttegjeng på en privatskole i USA. Lærerne er strenge, undervisningen består av rutiner og repetisjon, og elevene blir sjelden oppmuntret til å stille spørsmål. En dag dukker John Keating opp, en ny lærer som skal komme til å snu opp ned på mye av skolehverdagen deres. Han vil blant annet at guttene skal bryte med negative forventninger og finne sin egen stemme. I en av de første timene hopper han opp på kateteret og inviterer elevene til å gjøre det samme. «Verden ser annerledes ut her oppe», sier han. «Hvis dere ikke tror meg, kom opp og se selv.»

Høyt der oppe fra kateteret viser Keating en viktig side ved kritisk tenkning: Hvordan vi oppfatter verden, er avhengig av hvor vi står. Virkeligheten ser annerledes ut fra et annet ståsted. Denne innsikten er viktig å ta med seg av flere grunner. For det første kan det hjelpe oss til å lære mer om hverandres perspektiver. Hvorfor tenker andre som de gjør? Hvorfor velger de annerledes enn jeg ville gjort? Men minst like viktig er det at vi kan rette blikket mot oss selv og stille de samme spørsmålene: Hvorfor tenker jeg som jeg gjør? Hvorfor tar jeg de valgene jeg tar?

Kritisk tenkning og mangfold

I alle klasserom og ellers i samfunnet finnes det et mangfold av ulike meninger, som gir oss mulighet til å se verden fra ulike perspektiver. Men er vi alltid like flinke til å benytte oss av denne sjansen? Lytter vi til hverandre, eller er vi mest opptatt av å vinne diskusjoner?

Kritisk tenkning handler om å holde en saklig tone og behandle andre med respekt. Det er først når debattklimaet er trygt og inkluderende at vi virkelig kan bli kjent med andres perspektiver. Det er heller ikke alle som har lyst til å si hva de tenker om et tema, i hvert fall ikke med en gang. Noen kan ha det på samme måte som Kevin i innledningshistorien, og tør ikke si høyt hva de mener. Noen kan også være i tvil om hva de hva de selv mener.

Det er viktig å reflektere over hvordan vi best kan bidra til å skape et godt klima for meningsmangfold – og dermed for kritisk tenkning.

Tenk tilbake på innledningshistorien. Her møtte vi elever som tenkte kritisk, men også elever som var kritiske. Hva er forskjellen på å være kritisk og å tenke kritisk?

Det er først når debattklimaet er tr ygt og inkluderende at vi virkelig kan bli kjent med andres perspektiver.

Å være kritisk og å tenke kritisk Forestill deg en kritisk person, som hele tiden stiller spørsmål ved hvordan noe blir gjort. Kanskje ser du for deg en skeptisk type? En som konstant er på jakt etter feil, og som er negativt innstilt til alt og alle? Siden kritikk ofte er forbundet med noe negativt, er det ikke uvanlig med slike koblinger. Men det er forskjell på å være «kritisk» i betydningen skeptisk eller negativ, og det å virkelig tenke kritisk. Den som er kritisk, feller ganske raskt en dom basert på forventninger eller til og med et rykte. Men den som tenker kritisk, gjør en langt grundigere vurdering. Her får du møte Elijah og Filip som snakker om klassekompisen Viktor. Hvem er mest kritisk i denne situasjonen? Og hvem tenker kritisk?

Elijah: Fikk du med deg hva Nora for talte, eller?

Viktor fikk en firer på KRLE-prøven.

Hun sier at han gikk opp to karakterer på grunn av manifestering .

Filip: What ? Manifestering ? Er ikke det magi, liksom? Tror virkelig Viktor på noe sånt ?

Elijah: Vet ikke. Det virker bare for utrolig at han fikk en firer sånn helt uten videre. Men det kan jo hende at han har en forklaring ?

Tror du han mente noe religiøst med

manifesteringen? Vi kan jo spørre og høre hva han sier.

Ut fra samtalen skjønner vi at både Elijah og Filip er kritiske til manifestering. Likevel er det noe som skiller dem. For mens Filip virker ganske skråsikker, har Elijah en mer undersøkende innstilling. Dialogen viser at Elijah også tenker kritisk. Han er åpen for ny kunnskap og motforestillinger. Dessuten snakker han om Viktor på en respektfull måte.

Forskjellen mellom å være kritisk og å tenke kritisk kommer også til uttrykk i disse spørsmålene:

Hvordan kan du tro på Gud? Hvorfor tror du på Gud?

Mens det første spørsmålet har en kritisk undertone og fort kan bli oppfattet negativt, er det andre spørsmålet mer åpent. Det er absolutt ingenting i veien for å spørre om noe vi lurer på, men ordvalg, tonefall og kroppsspråk kan avsløre hvilken innstilling vi møter andre med.

Kritisk tenkning om religion og livssyn er ikke det samme som å være negativt innstilt til folks tro eller overbevisning. Det handler heller ikke om å kritisere mennesker som tror eller ikke tror, men om å være åpen for ulike måter å forstå verden på. Det handler om å søke ny kunnskap. Den som tenker kritisk, gjør seg opp en mening, men viser også evne til kanskje å endre mening.

Ordvalg, tonefall og

kroppsspråk kan avsløre hvilken innstilling vi møter andre med.

manifestering –foregår ved at man ser for seg at man har det man ønsker seg, gjentar dette for seg selv eller skriver det ned om og om igjen, som om man allerede skulle ha det

Kritisk tenkning som forsvarsverk Du har kanskje opplevd at noen har forsøkt å lure deg? En ekkel følelse, ikke sant? Den gode nyheten er at det finnes en løsning. Kritisk tenkning er den beste metoden for å unngå å bli lurt. Dette er noe som må trenes på hele tiden. På mange måter kan det sammenliknes med å bygge kroppens immunforsvar. Akkurat som vi trenger motstandskraft for å bekjempe sykdom, trenger vi et forsvar mot fordomsfulle ytringer, usakligheter eller udokumenterte påstander. Og for hver gang vi tenker kritisk, bygger vi et sterkere forsvarsverk.

Still spørsmål – til deg selv! Det handler ikke om å stille kritiske spørsmål bare til andre, men også til det vi selv mener og tror.

Hvorfor mener jeg som jeg gjør? Hvem får jeg informasjonen min fra? Hvem stoler jeg på, og hvorfor?

Kritisk tenkning handler om god vurderingsevne og dømmekraft. En god huskeregel er å stille spørsmål av denne typen: Forsøker noen å påvirke meg? Hva blir egentlig sagt? Og like viktig: Hva er det som ikke blir sagt?

1 Har du vært i en diskusjon der du følte deg misforstått?

Hva skjedde, og hvorfor ble det slik, tror du? Om du ikke kommer på noe selvopplevd, kan du ta utgangspunkt i noe du har sett eller hørt.

2 Hva kjennetegner en god diskusjon? Sett opp en liste med minst tre «spilleregler». Gi begrunnelser, og snakk med andre. Bli enige om en felles topp tre-liste.

3 Hva synes du er best å gjøre hvis noen sier noe som sårer deg?

a Late som ingenting selv om du er lei deg eller sint.

b La være å snakke med personen.

c Snakke med personen og si hva du mener.

d Få med deg andre på å utestenge denne personen. Diskuter de ulike alternativene med andre. Husk å begrunne svaret ditt.

4 Hva ønsket John Keating å formidle til elevene sine?

5 Hva er forskjellen på å «være kritisk» og å «tenke kritisk»?

6 Hva er kritisk tenkning? Hvorfor er kritisk tenkning viktig? Forklar og gi eksempler.

7 Hvem av personene i innledningshistorien synes du tenker mest kritisk? Sett opp en rangering. Begrunn rangeringen din.

Sokrates viser vei

Den greske filosofen Sokrates påpekte hvor viktig det var at en alltid stiller spørsmål ved det en blir fortalt. I samtaler med andre kom han med spørsmål og fikk svar, som så ble møtt med nye spørsmål. Gjennom denne samtalekunsten avslørte han folks uvitenhet. Med inspirasjon fra Sokrates har noen senere laget det de har kalt en «trippelfiltertest». Testen besto av tre spørsmål:

Er det som blir sagt, sant?

Er det som blir sagt, godt? Er det som blir sagt, nyttig?

Dersom du stiller kontrollspørsmål til det du hører, ser eller leser og siler svarene gjennom sannhetsfilteret, godhetsfilteret og nyttefilteret, tenker du kritisk. Trippelfiltertesten passer godt når vi skal tenke kritisk om det vi hører, men også når vi selv deler noe med andre.

Hvis du for eksempel ser en video som provoserer eller sjokkerer deg, er det fristende å tenke at denne bare må jeg dele. Likevel er det nettopp i slike situasjoner, når vi er følelsesmessig engasjerte og ikke kjenner til hele historien, at det er grunn til å spørre: Er det som videoen påstår, sant? Er budskapet godt, eller kan det skade noen? Og er videoen nyttig, altså: Får den positive konsekvenser?

Det enkleste er å søke bekreftelse på det vi tror stemmer. Hjernen vår leter automatisk etter mønstre og sorterer informasjon som støtter ideer vi allerede har. Det som derimot er langt vanskeligere, er å være åpen for informasjon som sier det motsatte av det vi tror eller forventer. Forventningene våre er med oss hele tiden og former det vi ser og oppfatter. Det gjelder både for troende og ikke-troende mennesker.

Hvis du for eksempel synes at religion påvirker folk negativt, vil du være mer åpen for argumenter som bekrefter det du mener. Det er derimot mer krevende å være åpen for motargumenter. Slik er det også hvis du mener at religion påvirker mennesker positivt.

Mennesker innenfor en

religion eller et livssyn deler en felles tro, men de tilhører ikke et meningsfellesskap.

Unngå generaliseringer Noen mennesker kritiserer andre gjennom å generalisere, men hva betyr det? Du har kanskje hørt noen beskrive en hel gruppe mennesker som om de var like? En påstand som «ungdom spiller for mye dataspill» er et eksempel på generalisering. Når en hel gruppe mennesker blir satt i samme bås, forsvinner nyansene, og resultatet blir en overforenkling. Vi vet jo at det finnes mange unge som ikke spiller for mye dataspill.

Det samme er tilfellet om vi generaliserer på grunnlag av menneskers tro eller livssyn. Påstanden «religiøse mennesker er fordomsfulle mot skeive» er i seg selv fordomsfull. Den er begrensende og stemmer ikke med virkeligheten. Mennesker innenfor en religion eller et livssyn deler en felles tro, men de tilhører ikke et meningsfellesskap. Alle tenker ikke likt eller mener det samme.

Ulike perspektiv Det at vi ser livet fra en begrenset synsvinkel, er et poeng som kommer fram i historien om de blinde mennene og elefanten. Ulike varianter av denne fortellingen finnes i mange kulturer og religiøse tradisjoner, men selv om versjonene er litt forskjellige, er budskapet det samme.

De blinde mennene og elefanten

Det var en gang seks blinde menn som så gjerne ville ha svar på spørsmålet: Hva er en elefant? Omsider kom de i kontakt med en, men siden ingen av dem kunne se, måtte de føle seg fram på elefanten

Den første mannen kolliderte nesten med det store dyret og påsto at den liknet en mur. Nummer to kjente på elefantens støttenner og mente at den best kunne sammenliknes med et spyd. Den tredje mannen la merke til snabelen som snodde seg fra side til side. «En elefant er som en slange», sa han selvsikkert og triumferende.

Nestemann støtte inn i elefantens kne og syntes at den mest av alt minnet om et tre.

Så var turen kommet til den femte mannen. Han tenkte med en gang at den minnet om en vifte, fordi han hadde rørt ved øret til elefanten.

Til slutt slapp den sjette mannen til. Etter å ha kjent på halen var han overbevist: «En elefant er akkurat som et tau.»

Denne historien ender i en krangel mellom mennene om hvem som har rett. Hva prøver denne historien å fortelle oss? Alle var skråsikre på at de selv visste best. Men selv om ingen av dem tok fullstendig feil, var det heller ingen som hadde helt rett. Hver enkelt så bare elefanten fra sitt eget perspektiv.

Sammen ser vi hele bildet Vårt eget blikk på verden har sine begrensninger, og for å kunne forstå mer av helheten må vi gi plass til flere perspektiver. Hva tror du ville skjedd hvis mennene bare hadde fått kjenne på én og samme del av elefanten? Sjansen er stor for at krangelen kunne vært unngått, men det ville kanskje ikke bare vært positivt?

For å løse enkle oppgaver er det fint å være enige. Hvis læreren for eksempel vil at dere skal rydde klasserommet eller samarbeide om en quiz, er det en fordel om dere tenker likt. Da vil resultatet bli bra uten særlige misforståelser eller diskusjoner. Når det derimot er snakk om mer krevende oppgaver, kan uenighet være nyttig. Hva om læreren ønsker at dere skal beskrive et «drømmesamfunn», eller at dere skal undersøke hvorfor religionsfrihet er viktig? I slike situasjoner har dere behov for mange forskjellige perspektiver for å lykkes med oppgaven.

Vi må ha evnen til å sette oss inn i andres perspektiver.

Mangfold av stemmer og syn

Meningsmangfold er viktig i alle deler av samfunnet. I Norge i dag lever folk med ulike religioner, livssyn, familietyper, kjønn, seksuelle identiteter og nasjonaliteter side om side. Og selv om vi på mange måter er forskjellige, er vi bundet sammen av felles mål og verdier. Utfordringer må vi løse sammen, nå og i framtiden. Vi må ha evnen til å sette oss inn i andres perspektiver. Et mangfold av perspektiver kan være berikende. Og det kan være nødvendig å kjenne ulike perspektiver for å forstå noe fullt ut.

Kildekritikk

I løpet av årene på ungdomsskolen har du sikkert jobbet en del med kildekritikk. Kanskje har du lagt merke til at enkelte debatter kan bli ekstra betente og vekke sterke følelser?

Temaer som kjønn, seksualitet, religion og livssyn skaper iblant harde fronter, spesielt i sosiale medier. Det gir grunn til å dobbeltsjekke kildene. Det er viktig å få oversikt over faktagrunnlaget før vi tar stilling til hva vi skal mene. Stemmer det for eksempel at muslimer ikke bruker håndsprit fordi det strider imot alkoholforbudet i islam? Eller at påskeegg blir fjernet fra butikkene som en protest mot kristne høytider?

Begge er eksempler på usannheter som blir spredt i sosiale medier.

Det er viktig å få oversikt

over faktagrunnlaget

før vi tar stilling til hva

vi skal mene.

1 Hvordan kan Sokrates’ trippelfiltertest hjelpe oss til å tenke kritisk?

2 Hva er generaliseringer, og på hvilke måter kan generaliseringer være negative?

3 Hva kan historien om de blinde mennene og elefanten fortelle oss? Hva kan den fortelle oss om kritisk tenkning?

4 Hvordan kunne de blinde mennene blitt enige?

Var det viktig at de ble enige? Hvorfor eller hvorfor ikke? Diskuter med andre.

5 Hvordan tror du samfunnet ville vært om alle tenkte likt?

Kan du se for deg noen fordeler? Er det noen ulemper? Hva veier tyngst – fordelene eller ulempene? Forklar.

6 Hvorfor er det viktig å være kildekritisk når du leser, ser eller hører noe om religioner eller livssyn?

Opp g a v er

Religionskritikk

etikk – lære om det som avgjør hva som er moralsk riktig eller galt

Religionskritikk handler om å se på religionenes lære og tradisjoner med et kritisk blikk. Noen religionskritikere er mest opptatt av religionenes forhold til vitenskap, mens andre i større grad fokuserer på etiske spørsmål, slik som synet på abort eller holdninger til skeive i religiøse miljøer.

Om vi går langt tilbake i historien, var det vanlig at kritikken kom innenfra, fra mennesker som selv var religiøse. En av disse var den polske astronomen Nicolaus Copernicus. Han kritiserte kirken for å ha et utdatert verdenssyn. Gjennom forskningen sin hadde han kommet fram til at det var sola, og ikke jorda, som var sentrum i universet.

Det nye verdensbildet med sola i sentrum var ekstremt provoserende for mange. Dette fordi det ikke stemte med den naturlige orden av jorda og sola og menneskets plass som Kirken på den tida hadde forkynt. Men til tross for motstand fortsatte Copernicus å tro. Han så for seg at Gud hadde skapt verden etter et matematisk mønster.

Nicolaus Copernicus polsk astronom

1473–1543

Religionskritikk handler om å se på religionenes lære og tradisjoner med et kritisk blikk .

Fremdeles finnes det troende som kritiserer religionene innenfra. Tenk bare på meningsmangfoldet i Den norske kirke i dag. Noen medlemmer mener at kristne miljøer har tilpasset seg samfunnet i for stor grad, for eksempel gjennom å ansette kvinnelige prester. Andre mener at kirken fortsatt er for trangsynt og trenger mer modernisering. Felles for begge grupper er at de kritiserer fordi de ønsker å påvirke og forandre kirken innenfra.

Likevel kommer den tyngste religionskritikken i dag utenfra –fra mennesker som selv ikke tror. Disse kritikerne kaller seg gjerne ateister eller agnostikere.

En ateist er en person som ikke tror på en gud eller flere guder. Ateisten utelukker at Gud eksisterer, og at det finnes et liv etter døden. En agnostiker åpner opp for tvil og avviser ikke blankt at en overnaturlig virkelighet kan finnes. Ingen kan vite noe sikkert om Guds eksistens, poengterer agnostikeren. Både ateister og agnostikere har bidratt til å påvirke religioner utenfra og til å redusere religionenes plass i samfunnet.

1694–1778

Opplysningsfilosofene mente at mennesker ikke

blindt skulle godta det de ble for talt av dem som styr te i samfunnet .

Opplysningstiden Fra slutten av 1600-tallet tok flere europeiske filosofer et oppgjør med det de så på som undertrykkende ideer i samfunnet. Målet var at folk skulle bli klokere, mer klartenkte og kunnskapsrike. Frihet, framskritt og fornuft var kjerneverdier for dem.

Opplysningsfilosofene mente for eksempel at mennesker

ikke blindt skulle godta det de ble fortalt av dem som styrte i samfunnet. De var opptatt av at hvert enkelt menneske skulle bruke sin fornuft og tenke kritisk.

De aller fleste opplysningsfilosofene tok ikke et oppgjør med kristendommen, men mange av dem var opptatt av maktkritikk. En av de mest kjente, den franske filosofen Voltaire, anklagde kirkens prester for å være intolerante. Det var også vanlig blant opplysningsfilosofene å kritisere kirken for å lære folk om mirakler, noe de mente var uvitenskapelig. Opplysningsfilosofene satte frihet høyt, og reiste tvil om religiøse ledere som påsto at de alene kjente sannheten. Det var viktig at mennesker selv fikk muligheten til fritt å velge om eller på hvilken måte de skulle tro.

Voltaire fransk historiker

Vi kan verken bevise eller motbevise Guds eksistens, sjelens udødelighet eller viljens frihet, men ifølge Kant bør vi anta at alt dette finnes.

Den tyske filosofen Immanuel Kant er et av de store navnene fra opplysningstiden. Han var overbevist om at fornuften var den beste kilden til kunnskap. Men fordi vi mennesker ser på oss selv som del av noe større, ønsker vi hele tiden å teste fornuftens grenser. Finnes Gud? Har mennesket en udødelig sjel? Hva er meningen med livet? Slike spørsmål vil vi aldri kunne besvare ved hjelp av fornuften, mente Kant. Vi kan for eksempel verken bevise eller motbevise Guds eksistens, sjelens udødelighet eller viljens frihet, men ifølge Kant bør vi anta at alt dette finnes. Menneskets liv – særlig den moralske siden – blir da mest meningsfylt.

1724–1804

Immanuel Kant tysk filosof

1804–1872

Religionskritikere på 1800- og 1900-tallet På 1800-tallet ble religionskritikerne i større grad opptatt av hvilken påvirkningskraft religionen hadde i menneskers liv.

Den tyske filosofen Ludwig Feuerbach mente at mennesket hadde skapt Gud. Bildet vårt av Gud har blitt til ut fra en idé om hvordan menneskene selv skulle ønske at de var: sterke, perfekte og udødelige. Når vi vender oss til Gud for å be, er det egentlig oss selv vi tilber, mente Feuerbach.

Sigmund Freud var en kjent psykolog som sammenliknet religion med ønsketenkning. Han mente at vi mennesker har behov for gudene for å kjenne oss trygge i en usikker verden. Mennesket klamrer seg til et håp om et liv etter døden, ifølge Freud.

Freud så på religion som noe virkelighetsfjernt. I mange religioner fungerer Gud som en farsfigur, en autoritet, som belønner og straffer, på samme måte som en far. Fordi vi mennesker har et barnslig behov for beskyttelse, trenger vi religion som en slags trøst. Freud mente at vi burde lære oss å takle vår egen usikkerhet. I stedet for å forholde oss til en drømmeverden, må vi bli modne og ta ansvar for livene våre.

Freud mente vi burde

lære oss å takle vår

egen usikkerhet .

1856–1939

Ludwig Feuerbach tysk filosof

Sigmund Freud østerriksk psykolog

autoritet – en som har makt og innflytelse

Karl Marx var en filosof og politisk tenker som mente at religion holder mennesket fast i en form for ufrihet. «Religion er opium for folket», sa han en gang, et sitat som seinere har blitt stående som et av hans mest berømte. Religion sløver oss ned, bedøver oss og gjør oss mindre skjerpet, akkurat som et rusmiddel, hevdet Marx. Han mente at fattige ble utnyttet økonomisk av rike arbeidsgivere. Derfor ønsket han at de skulle gjøre motstand og kjempe imot. Problemet med religion er, ifølge Marx, at mennesker lett kan bli likegyldige til det som skjer her og nå. Vi bør våkne opp fra «den religiøse rusen» for å skape en bedre verden mens vi lever. Marx fryktet at mennesker ble passive på grunn av religion.

1818–1883

Karl Marx tysk filosof og politisk tenker

Dawkins kritiserer religionene for å gi

plass til en overnaturlig

virkelighet . Han mener

at vi må søke kunnskap

gjennom det som lar

seg obser vere eller teste.

Religionskritikk i dag Mye av dagens religionskritikk bygger videre på idégrunnlaget fra opplysningstiden og tankene til Feuerbach, Freud og Marx. Men i tillegg til denne historiske arven er det særlig ett tema som har blitt mye diskutert i vår egen tid: forholdet mellom religion og vitenskap. Ikke minst har biologen Richard Dawkins (1941–) skapt overskrifter med sin skarpe religionskritikk. Han har blant annet deltatt i flere debatter som er publisert på digitale plattformer og har nådd ut til et stort publikum. Dawkins både engasjerer og provoserer og er kjent for å stille kritiske spørsmål: Er tro blind aksept? Står religion i veien for fornuft og vitenskapelig tenkning?

Dawkins kritiserer religionene for å gi plass til en overnaturlig virkelighet. Han mener at vi må søke kunnskap gjennom det som lar seg observere eller teste. Ifølge Dawkins er det vitenskapen som leder verden framover.

Tenk tilbake på innledningshistorien. Der argumenterte elevene for at det å tro er noe annet enn det å vite. Flere av dem trakk dessuten fram at det ikke er noen motsetning mellom tro og vitenskap. Tvert imot. Religion og vitenskap kan utfylle hverandre. Vi trenger vitenskapelig kunnskap for å forstå verden, men andre erfaringer kan også være verdifulle.

aksept – det å godta noe

Richard Dawkins, britisk biolog.

Et besøk på et naturhistorisk museum kan lære deg om livets begynnelse, men det er ikke nødvendigvis der du finner svar på meningen med livet. Mennesket har til alle tider søkt svar på eksistensielle spørsmål i forskjellige religioner eller livssyn. Det finnes spørsmål som religionene kan gi svar på, men de er ikke nødvendigvis av samme type som de spørsmålene vitenskapen besvarer.

1 Hva er religionskritikk?

2 Hva er forskjellen på innenfra- og utenfra-perspektiv på religioner og livssyn?

3 Hva er en ateist? Hva er en agnostiker?

4 Når var opplysningstiden i Europa? Hva var spesielt for denne perioden?

5 Skriv to korte tekster om opplysningsfilosofene Voltaire og Kant. Få fram hvem de var og hva de tenkte om religion.

6 Hvem var Ludwig Feuerbach, og hva mente han om religion?

7 Hvem var Sigmund Freud? Hva mente Freud om religion? Skriv en kort tekst om ham. Bruk minst en annen kilde i tillegg til boka.

8 Hvem var Karl Marx? Hva mente Marx om religion? Skriv en kort tekst om ham. Bruk minst en annen kilde, i tillegg til boka.

9 Er det en motsetning mellom tro og vitenskap? Begrunn svaret ditt.

10 Hva mener du kan være positivt med religionskritikk? Hva kan være negativt?

Opp g a v er

Ytringsfrihet og religionsfrihet

Ytringsfrihet og religionsfrihet er verdifulle menneskerettigheter. Begge er grunnleggende i et demokratisk samfunn og viktige for at vi skal kunne leve frie liv. Men hva skal vi gjøre hvis disse rettighetene kommer i konflikt med hverandre? Det finnes ikke et fasitsvar på det spørsmålet. Her kommer kritisk tenkning inn: Hvilke hensyn skal veie tyngst i ulike situasjoner? Hvordan bør for eksempel samfunnet reagere hvis religiøse symboler blir ødelagt? Er det best å forby, begrense eller tillate denne formen for kritikk?

Forskjell på kritikk og hets For det første er det viktig å skille mellom kritikk av religioner og kritikk av dem som tror. Det er et poeng når vi selv deltar i debatter, men også for rettsstaten vår. Norsk lov forteller oss at religionskritikk er tillatt. Religionskritikk forutsetter ytringsfrihet, men hatefulle ytringer er ikke det samme som religionskritikk.

Det er lov å kritisere innholdet i religionene, men det er ikke lov å hetse folkegrupper eller oppfordre til vold. Det er heller ikke tillatt å krenke noen gjennom å angripe menneskeverdet deres. Det er med andre ord greit å kritisere noen for det de mener, men ikke for hvem de er.

Noen ganger kan det være vanskelig å skille hva som er lovlig religionskritikk, og hva som er hat og rasisme. Det kan være relevant å stille spørsmål om motivet. Var poenget å utløse vold eller opptøyer? I slike tilfeller kan det være snakk om straffbare handlinger.

Har du noen gang lurt på hvorfor politiet beskytter demonstranter? I utgangspunktet kan dette virke litt merkelig, men politiet er ikke til stede fordi de støtter meningene til demonstrantene. Politiet er der for å sørge for at ytringsfriheten blir respektert. Det er ytringsfriheten som blir beskyttet, ikke synspunktene.

Noen ganger kan det være vanskelig å skille hva som er lovlig religionskritikk, og hva som er hat og rasisme.

menneskeverd –menneskets verdi, det at alle mennesker er like mye verdt

Henrik Wergeland norsk forfatter

Hvorfor er ytringsfrihet og religionsfrihet viktig?

Ytringsfriheten er ment å forsvare ideer som har eller kan få betydning for samfunnet. Tenk på mennesker som i sin tid kjempet for verdier vi i dag tar for gitt, men som følte seg motarbeidet da de levde. Hadde det vært opp til motstanderne deres, hadde de ikke fått si sin mening. Takket være ytringsfriheten har mange ideer ført til samfunnsendringer.

I Norge er Henrik Wergeland (1808–1845) et eksempel på dette. Han er kanskje mest kjent som forfatter, men han var også politisk engasjert. Wergeland gikk inn for å få opphevet en paragraf i Grunnloven som nektet jøder å flytte til Norge. Først i 1851, seks år etter at Henrik Wergeland døde, fikk forslaget hans gjennomslag. Da ble det flertall på Stortinget for å endre bestemmelsen. Vi kan si at Henrik Wergelands bruk av ytringsfriheten bidro til mer frihet for andre mennesker – i dette tilfellet en religiøs minoritet.

I 1842 ble diktet «De Tre» publisert. Tittelen refererer til verdensreligionene islam, jødedommen og kristendommen. Gjennom diktet får Wergeland fram at religionene er likestilte og likeverdige. Et kjent sitat fra diktet understreker dette poenget: «Enhver Religion har et mildt og kjærligt Hjerte».

1808–1845

Enhver Religion har et mildt og kjærligt Hjer te.

Ytringsfriheten, religionsfriheten og religionskritikken trener vår evne til toleranse, altså til å tåle meninger vi er sterkt uenige i.

Ytringsfrihet og religionsfrihet henger tett sammen. Ytringsfriheten gir mennesker rett til å gi uttrykk for ideer, også ideer som andre misliker. På samme måte gir religionsfriheten mennesker rett til å tro og mene noe som andre tar avstand fra. Om vi vil ha religionsfrihet, må vi også akseptere religionskritikk – og omvendt. Det er nettopp det toleranse handler om.

Ytringsfriheten, religionsfriheten og religionskritikken trener vår evne til toleranse, altså til å tåle meninger vi er sterkt uenige i. Det er avgjørende i et fritt og mangfoldig samfunn.

Både religionsfrihet og religionskritikk forutsetter ytringsfrihet. Det ville for eksempel ikke vært mulig å dele sin tro eller å bekjempe diskriminering uten ytringsfrihet. Uten ytringsfriheten kan vi verken forsvare eller kritisere religiøse ideer.

Ytringsfriheten er med andre ord like viktig for dem som tror, som for dem som ikke tror.

sensur – kontroll av for eksempel bøker og medier

Frihet og ansvar Noen ganger skaper hets et utrygt debattklima. Det kan ramme enkeltmennesker, men er også et demokratisk problem. Hets kan finne sted på nett, i media eller i fysiske møter mellom mennesker. Uansett hvor hetsen finner sted, skader den ytringsfriheten og religionsfriheten. Om vi vil bevare demokratiet vårt, må vi kunne engasjere oss uten frykt for hat, sensur eller utestengelse.

Samtidig må vi tåle kritikk. Hvis noen er uenig med deg, blir du motsagt. Det betyr ikke at noen tar fra deg retten til å si, mene og tro som du vil. Det er et viktig skille. Et annet viktig skille og en absolutt grense, er bruk av vold. Uansett hvem vi er og hva vi mener, må vi ta avstand fra vold og trusler.

Ytringsfrihet betyr ikke at vi må si alt vi mener. Ingen får mindre frihet av å ta hensyn til andre. Det kan være verdifullt å stille seg spørsmålet: Står min frihet i veien for andres frihet?

Frihet gir deg ikke rett til å si eller gjøre alt du vil, men til å være den du er, sette dine egne grenser og ta dine egne valg.

Frihet og ansvar er to sider av samme sak. Derfor må vi forstå at valgene våre ikke bare påvirker oss selv, men også andre mennesker. Men hva er rett å gjøre i en bestemt situasjon? Hvilke valg skal vi ta, til det beste for oss selv og andre? Det er ikke alltid like lett å vite, men kritisk tenkning kan i hvert fall støtte oss i krevende situasjoner og fungere som et godt verktøy når vi skal ta kloke valg.

Frihet gir deg ikke rett til å si eller gjøre alt du vil, men til å

være den du er, sette dine egne

grenser og ta dine egne valg .

Det er viktig å forstå at

valgene våre ikke bare påvirker oss selv, men også andre mennesker.

1 Hvorfor er religionsfrihet og ytringsfrihet grunnleggende verdier i et demokratisk samfunn? Forklar.

2 Hvorfor er det spesielt viktig å tenke kritisk i debatter, der forskjellige menneskerettigheter står i konflikt med hverandre?

3 Hva betyr ytringsfrihet? Er ytringsfriheten begrenset i norsk lov? Undersøk nærmere. Bruk pålitelige kilder.

4 Hva betyr religionsfrihet? Er religionsfriheten begrenset i norsk lov? Undersøk nærmere. Bruk pålitelige kilder.

5 Hva er forskjellen på kritikk og hets? Forklar.

6 Er det, ifølge norsk lov, tillatt å kritisere religioner? Forklar nærmere.

7 Hvorfor er ytringsfrihet og religionsfrihet viktig?

8 Snakk sammen, og finn fram til enkeltmennesker, slik som Henrik Wergeland, eller organisasjoner som har brukt ytringsfriheten og kjempet fram samfunnsendringer.

9 Hvordan kan vi bidra til trygge debatter i sosiale medier?

10 Tenk deg at du er strandet på en øde øy sammen med 99 andre. Ingen av dere får kontakt med omverdenen, og dere må mest sannsynlig bli der på ubestemt tid. Hvordan vil dere skape et nytt samfunn? Hvilke verdier synes dere at samfunnet bør styres etter, og hvordan skal dere tenke for at alle skal kjenne seg trygge og inkludert? Snakk sammen, og diskuter forskjellige forslag til løsninger.

Opp g a v er