KRLE-boka by Cappelen Damm

PÅL WIIK · RAGNHILD BAKKE WAALE

KRLE

boka 8-10 Bokmål

Innhold Kristendom, religion, livssyn og etikk . . . . . . . . .

Filosofi og etikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Hvem er du? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Familie og venner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Har alle mennesker samme menneskeverd? . . . . . . . . . 30 Likeverd og likestilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 Rett og galt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 I gode og onde dager . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Livet og døden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 Demokrati og fredsarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 Kritikk av religioner og livssyn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73

Livssynshumanisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 Livssynshumanisme i praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88 Mennesket i sentrum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 Hva er Human-Etisk Forbund opptatt av? . . . . . . . . . . . 102

Kristendom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Kristendom i praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 Kristendommens hellige skrift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123

Det gamle testamente . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131 De historiske bøkene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138 Poetiske bøker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144 Profetiske bøker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 Det nye testamente . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155 Jesus og mennesker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159 Jesus som Gud og menneske . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 164 De første kristne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 170 Viktige sider ved kristendommen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 177 Kirken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185 Den norske kirke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 192 Den katolske kirke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 200 Den ortodokse kirke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 206 Kirken i møte med mennesker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 214 Kristendom og kulturarv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 220

Jødedom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 232 Jødedom i praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 236 De hellige tekstene og jødedommen i dag . . . . . . . . . . 248 Hva jøder tror på . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 256

Islam . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 262 Islam i praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 266 De hellige tekstene og islam i dag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 275 Hva muslimer tror på . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 283

Hinduisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 290 Hinduisme i praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 294 De hellige tekstene og hinduismen i dag . . . . . . . . . . . . 303 Hva hinduer tror på . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 310

Buddhisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 318 Buddhisme i praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 322 De hellige tekstene og buddhismen i dag . . . . . . . . . . . 331 Hva buddhister tror på . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 339

Likheter og forskjeller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 346 Mangfold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 349

Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 353 Bildeliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 354

Temaer du finner på krle-nett.cdu.no Filosofi og etikk Ungdomskultur og skjønnhetsidealer Verden og Norge: Økologi og natur

Kristendom Salmer – en kulturskatt Pinsebevegelsen Frelsesarmeen Den Evangelisk Lutherske Frikirke Metodistkirken Baptistkirken Læstadianismen Samisk tradisjon og kirkeliv Kristendommens stilling i et land utenfor Europa Jesus i musikken Jesus i bøker og film Kristendommens historie fra reformasjonen

Religiøst mangfold Maria – verdens mest berømte kvinne Bahai Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige — mormonkirken Jehovas vitner Nyreligiøsitet Sikhisme Er mennesket mer enn et dyr? Religioners stilling i et land utenfor Europa Aktuelle spørsmål som opptar mange kristne, jøder, muslimer, hinduer, buddhister og humanetikere

Historiske hendelser Viktige historiske hendelser i Human-Etisk Forbund Viktige historiske hendelser i jødedom, kristendom, islam, hinduisme og buddhisme 5

KRLE-faget Hvorfor tror du vi har et fag som KRLE på skolen?

Elever på Hovseter skole sa dette i en samtale om religion og livssyn: • Jeg liker å være sammen med ungdommer med forskjellige religioner og livssyn. • Det er interessant å høre andre personers meninger om religion og diskutere det. • Jeg har en venninne som er hindu. Jeg hører på hva hun sier, men er ikke alltid enig med henne. • Folk kan inspirere hverandre med tanker og ideer. • Jeg lytter til de andre, men jeg kunne nok ikke ha tenkt meg å gå over til en annen religion. • Jeg gjør egentlig ikke noe for å praktisere min religion eller mine tradisjoner. • Jeg er ikke opptatt av religion. • Religion er viktig for meg fordi jeg er født religiøs, og det føles kjempegodt å ha noe å tro på. • Det er viktig å ha kunnskap om andres religioner og livssyn så vi kan forstå hverandre.

Hvem er jeg? Når du ser deg selv i speilet, ser du deg selv slik du ser ut utenfra. Men hva mer er du enn det du ser i speilet? Hva er typisk for deg? Hva gjør deg forskjellig fra andre? Hvem er du egentlig? Hva eller hvem bestemmer de valgene du gjør?

Hva er meningen med livet? Hva er meningen med livet? Hvorfor lever jeg? Hva er lykke? Hva er rett, og hva er galt? Hva skjer når vi dør? Finnes det en gud? Mange finner svarene på slike spørsmål i en religion, i et livssyn eller kanskje gjennom filosofi.

Hva er godt og meningsfylt i livet ditt?

Hva er religion?

Ordet religion kommer fra et latinsk ord som betyr å være knyttet til noe. Å være religiøs betyr å tro på noe større enn seg selv, noe som gir livet retning og mening. Gjennom tro og religion opplever mange mennesker at de får svar på de store spørsmålene i livet. Å tilhøre en religion innebærer ofte bestemte måter å leve på. For eksempel er mange med på forskjellige aktiviteter i kirken, i moskéen, i tempelet eller i synagogen. Det er også vanlig å feire religiøse høytider, både hjemme og i det hellige huset. Mange ber eller mediterer. Noen kler seg på en måte som signaliserer at de tilhører en bestemt religion, eller de bruker smykker som religiøse symboler. Pyntegjenstander og kunst i hjemmet kan også fortelle noe om hvilken religion menneskene der tilhører. Det er stor variasjon i hvordan medlemmene av en religion utøver sin tro – det vi kaller religiøs praksis. Noen går ofte i kirken, moskéen, tempelet eller synagogen og er aktivt med på det som skjer der, mens andre deltar sjelden eller aldri. Noen tilhører religionen fordi familien deres alltid har gjort det, uten at de engasjerer seg så mye i det religionen står for.

Hvilke smykker, klær og pyntegjenstander kjenner du til som har med religion å gjøre?

Hvilke filmer har du sett, hvilke spill har du spilt eller hvilke bøker har du lest, som er inspirert av religion? Hva var det med disse filmene, spillene eller bøkene som fikk deg til å tenke på religion?

Hvilke forsamlingshus for religioner og trossamfunn kjenner du til der du bor?

Verdensreligionene

Hellig betyr noe guddommelig, noe opphøyd og annerledes.

De fem store verdensreligionene er jødedom, kristendom, islam, hinduisme og buddhisme. I tillegg til disse er det mange andre religioner og trosretninger. Felles for mennesker som hører til en religion, er at • de har en forståelse av noe som er hellig • de tror at det finnes et liv etter døden • de deler en felles tro på én Gud eller flere guder, en vilje eller en kraft • de er med på bestemte handlinger, for eksempel å feire høytider • mange hører til i et fellesskap eller i en organisasjon, for eksempel i en menighet

Religioner fra Midtøsten Religionene jødedom, kristendom og islam har sine røtter i Midtøsten. Det er både likheter og forskjeller mellom dem. Jødedommen er den eldste av de tre religionene, og kristen-

dommen har sitt utgangspunkt i jødedommen. Islam har arv fra både jødedom og kristendom. Mange av personene som er sentrale i jødedom og kristendom, regnes som profeter i islam. Det er blant andre Adam, Abraham, Moses og David. Jesus er en viktig profet i islam. Fire likheter mellom jødedom, kristendom og islam: • Troen på én Gud. Jødedom, kristendom og islam lærer at det finnes én Gud. Det er ingen andre guder enn denne ene. Men synet på Gud er forskjellig i de tre religionene. • De er skriftreligioner. Det betyr at religionene har hellige skrifter. Jødedommen har Tanach, kristendommen har Bibelen, og islam har Koranen. Innholdet og synet på de hellige skriftene er forskjellig. • De er åpenbaringsreligioner. Gjennom religionenes hellige bøker åpenbarer Gud seg og gjør sin vilje med verden og menneskene kjent. De tre religionene har forskjellig syn på hvordan og hvem som har vist Guds vilje og plan til menneskene. I jødedommen er det Moses, i kristendommen er det Jesus, og i islam er det Muhammed. • Synet på historien. Religionene mener at Gud har skapt verden. Den har en bestemt begynnelse og en slutt. Alle mennesker skal stilles til regnskap for livet sitt. Det betyr at det de har gjort, tenkt og trodd mens de levde, får følger for livet etter døden.

Abrahams barn Jøder, kristne og muslimer blir kalt Abrahams barn. Det er fordi Abraham er en viktig person i både jødedom, kristendom og islam. Innenfor jødedommen regnes Abraham som israelittenes stamfar. Han var gift med Sara, og de fikk sønnen Isak, som er israelittenes andre stamfar. Kristendommen har sitt utgangspunkt i jødedommen. Abraham er et forbilde for kristne fordi han trodde på Gud. Abraham hadde også en sønn med slavekvinnen Hagar. Han het Ismael og regnes som stamfar til araberne. Muhammed var araber og grunnlegger av islam.

VET DU AT Maria, Jesu mor, nevnes flere ganger i Koranen enn i Bibelen.

VET DU AT Religioner med tro på én Gud kalles monoteistiske.

Å åpenbare betyr å gjøre kjent noe som har vært skjult.

VET DU AT Etter tradisjonen levde Abraham i landet Kanaan rundt 1800 år f.Kr. Navnet Abraham betyr stor far.

En stamfar er den første mannen i en stor slekt.

Hva vet du om Abraham?

Hva symboliserer illustrasjonene her og øverst på side 11?

Østens religioner Hinduisme og buddhisme har sine røtter i India og kalles Østens religioner. Det er to fellestrekk ved disse religionene: • Synet på verden. Religionene mener at verden ikke har en fast begynnelse eller slutt. Verdener forandres, går under og blir så skapt på nytt og på nytt i en evig sirkel eller et evig kretsløp. • Samsara. Ordet samsara kan oversettes med gjenfødelse og betyr å bli født om igjen til et nytt liv på jorda. På samme måte som verden går menneskene gjennom fødsel, liv, død og ny fødsel om igjen og om igjen i en evig sirkel. I hinduisme og buddhisme oppfattes det som negativt å være bundet til denne sirkelen eller dette kretsløpet. Det gjelder å bli fri fra denne bindingen, men de to religionene har forskjellig syn på hvordan det kan skje.

Hva er livssyn?

Et livssyn er en helhetlig måte å tenke om livet og virkeligheten på. Mange bruker også begrepet livssyn sammen med navnet på en religion, for eksempel et kristent livssyn. Human betyr menneskelig eller menneskevennlig.

Hva tror du det menes med at mennesket er i sentrum?

I denne boka bruker vi begrepet livssyn når vi snakker om en forståelse av virkeligheten uten troen på en gud. Livssynene har, som religionene, svar på de store spørsmålene i livet. Human-Etisk Forbund er et eksempel på en livssynsorganisasjon i Norge. Noen kjennetegn ved et humanetisk livssyn: • Mennesket er i sentrum. • Livet her og nå er viktig. • Menneskets frihet, rettigheter og muligheter er viktige verdier. • Alle mennesker er verdifulle og har muligheter i seg til å ta gode, ansvarlige valg. Slik kan de skape det gode liv for seg selv, for andre og for det samfunnet de er en del av.

Et mangfold I Norge er det et religiøst mangfold. Alle de store religionene er representert, og det er mange som er medlem av forskjellige livssynsorganisasjoner. I møte med dette mangfoldet former hvert enkelt menneske sine personlige tanker om tro og livssyn. Noen er trygge og

Tshawe Baqua (til høyre), norsk artist, utgjør rap- og hiphopduoen Madcon sammen med Yousef Wolde-Mariam (til venstre). I et intervju fortalte Tshawe at troen på det guddommelige gjør at ting faller på plass og gir en overordnet trygghet i tilværelsen. «Men jeg gidder ikke skille mellom Gud, Allah og Buddha, så lenge kraften formidler kjærlighet», sa han. Hva mener du om det Tshawe sa?

Hva tror du er med på å forme menneskers tanker og tro i dag?

Hva skal til for at mennesker skal være trygge og stolte av den religionen eller det livssynet de tilhører?

stolte innenfor en religion eller et livssyn. Mange er på leting og plukker litt fra ulike tradisjoner. Både filosofi, film, tv, dataspill, litteratur, internett og sosiale medier gir impulser til å danne sitt eget livssyn eller sin egen tro. Mystikk og nyreligiøsitet er viktig i mange menneskers liv. Mange tror på noe større enn seg selv, i form av en kraft eller en gud, mens andre aksepterer kun det vi kan forklare med fornuften. Uansett er det en menneskerett for alle å ha frihet til å forme sine egne meninger om dette.

Mystikk er noe åndelig, overnaturlig eller uforklarlig.

Hva er etikk? Etikk er læren om hvordan vi mennesker bør leve, og om hva som er rett eller galt. Mange forsøker å påvirke valgene våre. Men uansett hvem eller hva som påvirker oss, har hver enkelt av oss ansvar for de valgene vi tar. Alle valg vi gjør, får konsekvenser for oss. Kloke valg gir oss muligheter for et godt liv. Ukloke valg kan få uheldige konsekvenser for resten av livet – for en selv, for andre mennesker og for naturen. Begrepet moral bruker vi gjerne om etikken i praksis.

Hvem eller hva påvirker deg mest når du skal gjøre viktige valg?

KRLE

Forfatteren Lars Saabye Christensen har sagt: «Uvitenhet er drivhuset der de forferdeligste blomster gror.» Hva tror du han mener med det?

For at samfunnet skal fungere best mulig, må vi ha kunnskap om hverandres livssyn eller tro. Derfor er KRLE viktig. Det er Stortinget og regjeringen som har bestemt at vi skal ha et KRLE-fag på skolen. Toleranse er et viktig ord i KRLE. Toleranse er å respektere at andre velger og tenker på en annen måte enn vi gjør selv. Toleranse betyr ikke at alle meninger, alle valg og alle former oppførsel er like akseptable. Det er for eksempel ikke greit å mene at andre er mindre verdt enn en selv, eller å velge å oppføre seg slik at det går utover andre.

KRLE-boka og nettstedet PÅL WIIK · RAGNHILD BAKKE WAALE Pål Wiik Ragnhild Bakke Waale

fagstoff , tavlebok, filmer og ekstra bilder

KRLE-boka

KRLE boka 8-10 Bokmål

8-10 Bokmål

ISBN 978-82-02-50601-8

www.cdu.no

Fra filmene «Rom for mangfold» på krle-nett

KRLE-verket består av KRLE-boka, krle-nett og en digital lærerveiledning for læreren. I KRLE-boka kan du lese om det som er viktigst for å nå kompetansemålene i faget. Du kan jobbe med én religion eller ett livssyn om gangen, eller velge enkelte emner innenfor hver religion eller livssyn. Les gjennom målene for kapitlet slik at du vet hva du bør kunne når du er ferdig med kapitlet. Hvert kapittel er bygget opp på samme måte. Du finner først et bilde eller en liten tekst som skal gi deg tanker om det du skal lese. Den lille teksten i starten er enten en fortelling eller et sitat. Bruk tid på å betrakte bildet og på å tenke gjennom teksten. Før du begynner å lese all teksten, er det lurt å bla gjennom kapitlet, se på overskriftene og bildene. Dette vil hjelpe deg når du skal lære det som står i kapitlet. I margen finner du ordforklaringer ( ) og refleksjonsspørsmål ( ). Ordforklaringene hjelper deg til å forstå teksten. Både de ordene som er forklart i margen og begrepene som er forklart inne i selve teksten, er viktige fagord som du må lære på samme måte som du øver gloser i fremmedspråkene. På krlenett vil du også finne en KRLE-ordbok som kan være nyttig. Den er ordnet alfabetisk slik at det er lett å finne det ordet du leter etter.

Stopp opp ved refleksjonsspørsmålene, tenk igjennom eller diskuterer med de andre elevene. Bildene inneholder mye informasjon, derfor er det viktig at du bruker tid på å granske dem. Bak i boka finner du et stikkordregister. Dette kan du bruke hvis det er et tema eller et begrep du vil finne stoff om i boka. De kompetansemålene som ikke er behandlet i denne boka, finner du på krle-nett.cdu.no. I innholdsfortegnelsen på side 5 finner du en oversikt over hvilke temaer du finner på nettstedet. Leter du for eksempel etter stoff om Frelsesarmeen, vil du finne tekst og bilder om dette på krle-nett. I lærerens digitale veiledning til dette læreverket finnes filmer og flere bilder som vil gi deg bedre forståelse av hvordan religioner og livssyn praktiseres.

VET DU AT Våren 2015 ble det bestemt at RLE-faget skulle hete KRLE for å vise at kristendom er en viktig del av faget, og ca. halvparten av tiden i KRLE skal brukes på kristendom.

Mål og vurdering I hvert underkapittel i elevboka står det et avsnitt med Hva skal du lære? Her finner du målene du skal arbeide etter i hvert kapittel. Et mål er noe du arbeider mot, det viser en retning for arbeidet. Du kan kontrollere om du er på rett vei og nærmer deg målene ved å arbeide med oppgavene på slutten av kapitlene. Det er også oppgaver på krle-nett.cdu.no.

Hvorfor tror du Stortinget bestemte at ca. halvparten av tiden i KRLE skulle brukes på kristendom?

Bli kjent i boka 1. Hvilke store religioner er det skrevet om i denne boka? 2. Skriv navn på tre personer som det står om i boka. 3. Hvor i denne boka finner du stoff om Human-Etisk Forbund? 4. Hva er religion? 5. Hva er livssyn? 6. Finn et bilde fra en av de store religionene. Fortell hvilken religion bildet er fra, og om hvilke tanker bildet gir deg. 7. Nevn tre temaer som du finner på krle-nett.cdu.no 8. Finn ordet humanisme i registeret bak i boka. Hvor kan du lese om humanisme? 10. Se på side 19. Hvilke refleksjonsspørsmål finner du? 11. Hvordan er ordet identitet forklart i teksten «Hvem er du?» i første avsnitt på side 19? 12. Se på overskrifter og bilder i underkapitlet «Familie og venner» fra side 25 til side 29. Fortell en medelev hva dette kapitlet handler om. 13. Les «Hva skal du lære?» side 19. Hva er målene for dette kapitlet?

Filosofi og etikk HVEM ER DU? «Ingen har rett til å klandre eller fordømme en annen, for ingen kan virkelig kjenne et annet menneske.» Thomas Brown

Thomas Brown (1778–1820) var en skotsk filosof og dikter. Hva mener du om påstanden til Thomas Brown?

Hva skal du lære? Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne tenke over og forklare • hva identitet og livstolkning er • hvordan identitet og livstolkning dannes • hva filosofi kan være • hvem Sokrates var, og hvordan han stilte filosofiske spørsmål

Med identitet mener vi summen av alt som gjør oss til den vi er. Du er en av 7 milliarder mennesker i verden i dag, og du er enestående. Det vil si at det ikke finnes noen andre mennesker som er helt lik deg. Du har et bestemt utseende og mange forskjellige evner og interesser. Når vi ser på andre i klassen, er det lett å se at vi er forskjellige, men hvordan og hvorfor har vi blitt sånn? Hva er det som har gjort at du er den du er?

VET DU AT Kjønnsidentitet betyr at man føler seg enten som jente eller gutt eller som ingen av delene. Da snakker vi om «det tredje kjønn» eller transperson.

Arv Vi sier at en person er et resultat av arv og miljø. Arv er det vi har arvet fra mor og far. Dette kaller vi gener eller DNA. Noen ganger kan det være lett å se at barn har arvet for eksempel fargen på øynene, fargen på håret eller hvordan kroppsbygningen er. Andre ganger kan det være vanskeligere å se. Men det er ikke bare utseendet vi arver. Vi arver også egenskaper som for eksempel humør, intelligens og forutsetninger for å bli gode i idrett eller gode til å spille et instrument. De siste årene har det vært forsket mye på menneskets arveanlegg. Dette arveanlegget ligger i genene våre. Uttrykket «det ligger i genene» er blitt en mer eller mindre vitenskapelig forklaring på hvorfor mennesker oppfører seg som de gjør. I avis ene kan vi lese at «det ligger i genene» at nordmenn liker å gå på ski, eller at noen ikke kan sette sammen flatpakkede møbler.

Gener er arveanlegg.

Hva tror du at du har arvet fra foreldrene dine?

Hva mener du om påstanden: Det er i møtet med andre at vi blir den vi er?

Det er selvfølgelig mye som ligger i genene. Det er for eksempel arveanlegget vårt som skiller mennesker fra dyr. Men hvis vi skal bruke arv for å forklare at vi ikke klarer ting eller oppfører oss på en måte de fleste ikke liker, er det ofte bare en unnskyldning. Hvor mye arv betyr, diskuterer fors kerne fortsatt, men at arv er viktig, er det ingen uenighet om.

Miljø

Hvordan vet du hva som er rett og galt? Er det som er galt for deg, også galt for alle andre?

Det er ikke bare arveanleggene våre som bestemmer hvordan vi er. Også miljøet rundt oss er viktig. Med miljø mener vi det stedet vi vokser opp, og de menneskene vi er sammen med. Vi får forskjellige erfaringer og påvirkninger om vi vokser opp i en by, på landet eller langs kysten. Men menneskene rundt oss er enda viktigere. De voksne vi vokser opp sammen med, søsken og venner påvirker oss. De første leveårene er avgjørende for hvordan vi skal bli. Vi lar oss ikke bare påvirke passivt. Vi er selv aktive. Vi

prøver ut nye ting og meninger på dem vi er sammen med, og deres reaksjon på oss er viktig for hvordan vi opplever oss selv. Dette skjer fra vi er født, og derfor er det samspillet mellom oss og de andre som vil være viktig for hvem vi er, og for hvem vi blir.

Synet på verden Hvordan vi forstår verden rundt oss, lærer vi også hjemme når vi er barn. Hvilke verdier som er viktige for oss, hvordan vi skal leve, og hvordan vi skal være mot andre, er grunnleggende i all barneoppdragelse. Hva som er rett og galt, hva vi kan gjøre og ikke kan gjøre, er holdninger vi har med oss fra oppveksten. Det livssynet vi selv har, kan også bli bestemt av det livssynet foreldrene våre har. Foreldre som bekjenner seg til en religion eller et bestemt livssyn, kan oppdra barna i sin religion eller sitt livssyn. Når vi kommer i tenårene, får vi ofte våre egne meninger om hva vi tror. De fleste mennesker beholder troen eller livssynet gjennom hele livet. Men det er også en del som skifter tro eller livssyn. Ungdom som har fylt 15 år, kan etter norsk lov selv bestemme hvilken religion eller hvilket livssyn de ønsker å tilhøre.

Hva eller hvem gir deg ideer til din egen stil?

Hvilke verdier har du fått med deg hjemmefra? Hvem andre påvirker deg i ditt syn på verden?

Samspillet med andre Familien har stor påvirkning, men venner og andre ungdommer blir gjerne viktigere på flere områder i ungdomsalderen. Mange ungdommer ønsker ikke lenger å være lik foreldrene, og markerer en forskjell både ved klesstil, musikksmak og atferd. I barneårene er det de voksne i familien som har kjøpt og bestemt hvilke klær barna skal bruke. De fleste tenåringer bestemmer dette selv. Klesstilen er gjerne knyttet opp til andre ungdomsgrupper som de liker, og som de ønsker å vise tilhørighet til. Det er også venner som er med og bestemmer når det gjelder typen musikk vi hører på. Det er viktig for mange å følge med på hvilke artister som er populære, og å høre på musikken deres.

Hva sier klærne du bruker og stilen din, om hvem du er?

Hvem påvirker ditt valg av musikk? Er det akseptert å like annen musikk enn vennene dine?

Forbilder Forbilder kaller vi andre mennesker som vi på en eller annen måte ser opp til. Det er mennesker vi kanskje vil likne, som vi lytter spesielt til, eller som kanskje har gjort noe vi synes er imponerende. Ofte tenker vi at det er kjente mennesker som er forbilder, men det er slett ikke alltid slik. De vanligste forbildene er mennesker vi kjenner og har rundt oss. De siste årenes forskning har vist at mange har foreldrene som forbilder, og det gjelder for både gutter og jenter. Deretter kommer venner eller søsken. Stadig flere unge krysser av på seg selv

Forbilde? Jeg?

Hva tenker du om det å ha forbilder?

«Den eneste sanne visdom er å vite at du selv ikke vet alt.» Sokrates Hva mener du om påstanden til Sokrates?

VET DU AT Undring er å tenke over noe, mens filosofering er å forsøke å finne et svar.

som forbilde. For mange var dette et overraskende resultat. Med mye reklame og oppmerksomhet rundt film- og popstjerner, trodde mange at det var disse som ville komme først.

Hva er filosofi? Ordet filosofi kommer fra gresk og er satt sammen av to ord, filos og sofia. Filos betyr venn, lengsel eller kjærlighet, og sofia betyr visdom. Filosofi betyr altså kjærlighet til visdom. Filosofi handler om å undre seg over eller stille seg spørrende til livet og til det som regnes som vedtatte sannheter. Det handler også om hva som er rett og galt, hva vi kan vite noe sikkert om, og hvordan vi skal prøve å nærme oss sikker viten om spørsmål det ikke finnes noen fasit på. Alle mennesker

undrer seg over noe, og undringen fører ofte til filosofering. Vi forsøker å finne ut mer. Spørsmål som «Hvem er jeg?», «Hva er meningen med livet?» og «Hva skal jeg bruke livet mitt til?», er filosofiske spørsmål som de fleste undrer seg over.

Hva er et filosofisk spørsmål? Som hovedregel kan vi si at spørsmål som gir klare og entydige svar, ikke er filosofiske. Spørsmål som «Sitter det en fugl på taket?» og «Hvor mye er 2 + 2?», finnes det klare svar på. Et filosofisk spørsmål har ikke ett fasitsvar. Eksempler på filosofiske spørsmål kan være: «Hva er lykke?» «Er det riktig av meg å dytte til en som har dyttet til meg med vilje?» «Er det verre å ødelegge mye ved et uhell enn å ødelegge litt med vilje?» Slik kan filosofiske spørsmål dreie seg om grunnleggende spørsmål, men også om dagligdagse hendelser. Sokrates Sokrates het en mann som levde i Hellas for ca. 2400 år siden. Han bodde i hovedstaden Aten. På den tiden var Aten en egen stat der det var frie valg. Riktignok var det bare frie menn som hadde stemmerett, kvinner og slaver hadde ikke det. Likevel ser vi på Aten som det første demokratiet vi vet om. Alle frie menn ble samlet for å ta viktige avgjørelser. De diskuterte og gjorde vedtak ved håndsopprekning. Sokrates mente at det var noe som var absolutt godt og absolutt rettferdig for alle mennesker. Han trodde også at menneskene kunne komme fram til hva som var godt og rettferdig, men at de trengte noen som hjalp dem i gang. Han så det som sin oppgave å snakke med folk for å få dem til å tenke slik at denne kunnskapen kom fram i lyset. Sokrates ble av mange oppfattet som en plageånd. Han kunne være masete og frekk overfor dem han snakket med. Det gjaldt særlig personer som hadde makt i samfunnet, og dem som påsto at de hadde funnet de endelige svarene på etiske og politiske spørsmål. Gjennom spørsmålene kunne Sokrates overrumple dem slik at de dummet seg ut i full offentlighet. Han ville vekke dem og få dem til å forstå at de ikke visste så mye likevel.

Hva undrer du deg over?

Hva har skjedd i dag som du kan undre deg over?

Sokrates (470–399 f.Kr.)

Demokrati betyr folkestyre. Befolkningen har makt gjennom frie valg.

Den filosofiske samtalen Sokrates brukte det meste av tiden til å snakke med andre mennesker. Slike samtaler kan vi også bruke når vi skal undersøke et filosofisk spørsmål. Den filosofiske samtalen er forskjellig fra vanlige samtaler eller diskusjoner i klasserommet. I en filosofisk samtale kan vi aldri komme fram til ett fasitsvar, men sammen kan vi nærme oss et svar. Målet med den filosofiske samtalen er å utvide vår forståelse av et tema og kanskje nærme oss et svar sammen. I en 23

slik samtale bruker vi tankene våre og erfaringene våre. Dessuten er det viktig at vi er gode lyttere og hører på hva de andre har å si. Alle kan delta i en filosofisk samtale, fordi alle har gjort erfaringer, og alle har evnen til å tenke. Vi kaller en gruppe mennesker som gjennomfører filosofiske samtaler, for et undersøkende fellesskap. Med det menes at deltakerne sammen skal undersøke filosofiske spørsmål eller påstander. Deltakerne skal prøve å hjelpe hverandre i samtalen.

SAMMENDRAG • Vi får gener eller arvestoff fra foreldrene våre. • Miljø er de stedene vi vokser opp og de menneskene vi er sammen med. • De fleste har samme religion eller syn på verden som foreldrene. • Mange ungdommer har foreldrene som forbilder. • Filosofi betyr kjærlighet til visdom. • Filosofiske spørsmål er spørsmål uten fasitsvar. • Sokrates samtalte med mennesker for å lære dem opp til å tenke over hvilke meninger de hadde. • For å føre en filosofisk samtale i en gruppe, må det være et godt samtalemiljø.

Husker du 1. Hva er arv? 2. Hva er miljø? 3. Hva betyr foreldrene dine for at du har blitt den du er? 4. Hvem andre enn foreldrene dine har betydd noe for hvem du har blitt? 5. Hva tar du hensyn til når du kjøper klær? 6. Hvilke gode egenskaper vil du skal kjennetegne deg? 7. Hva legger du i begrepet «kjærlighet til visdom»? 8. Hvem var Sokrates? 9. Hva er et filosofisk spørsmål? 10. Hva er målet med en filosofisk samtale? 11. Hva mener du det vil si å være en god lytter?

Til ettertanke 12. S kriv et leserinnlegg der du forteller om noe som er svært viktig for deg, for eksempel hva klær, musikk eller idrett betyr for deg. 13. Sett opp en liste med momenter som forteller hvordan du er blitt den du er. 14. Skriv fem spørsmål som du mener er filosofiske. Sammenlikn med en medelev. Prøv å avgjøre hvilket spørsmål som er mest filosofisk.

Til videre arbeid 15. Lag et intervju med et forbilde du har. 16. Finn ut mer om Sokrates og skriv en kort tekst om ham.

FAMILIE OG VENNER «Jeg har ikke bruk for en venn som hele tiden forandrer mening og er enig med meg, og som alltid nikker til meg, for det gjør skyggen min mye bedre.» Plutark

Plutark (ca. 45–125), gresk historiker og filosof som ga ut mange skrifter om filosofi og religion. Hva mener du om Plutarks syn på vennskap?

Hva skal du lære? Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne tenke over og samtale om • hvorfor familien er viktig • hva som er en god familietype • hva som kreves av gode venner

Hva er en familie? Tidligere var det ganske enkelt å forklare hva en familie var i Norge. Den besto av mor og far som var gift med hverandre, og barna deres. Denne familietypen ble kalt kjernefamilie og er fortsatt den vanligste familietypen. De siste tiårene har også andre familietyper blitt vanlig. Som det går fram av

tabellen nedenfor, er antallet gifte foreldre gått ned, mens antallet samboerpar har økt. Over 70 prosent av unge som flytter sammen i dag, starter som samboere. Også antallet familier, der særlig mor, men også far er aleneforsørger, har økt. En annen ny familietype er der de voksne som lever sammen, er lesbiske eller homofile. Noen av dem har vært samboere eller gift og har barn fra tidligere ekteskap. Mange lesbiske par får også barn ved hjelp av kunstig befruktning eller adopsjon. Tabellen viser hvilken familietype barn mellom 0 og 17 år tilhører. Tallene er i prosent. Hvordan mener du en familie best kan gi barna trygghet?

I alt

Gifte foreldre

Samboere

Mor (alene)

Far (alene)

Mor og stefar

Far og stemor

1989

100

1997

100

2004 100

56,2

18,4

14,5

2,9

6,6

1,3

2014

100

Kilde: Statistisk sentralbyrå Hva sier tabellen om utviklingen av de forskjellige familietypene siden 1989?

De fleste foreldre er opptatt av at barna deres skal ha det godt, og alle arbeider på sin måte for å skape et trygt og godt oppvekstmiljø. Det er viktig for barn og unge å ha en familie hvor de kan fortelle om både gode og vanskelige ting som har skjedd. Det er også i familien barn og unge gjerne tar opp viktige spørsmål om det som skjer i samfunnet, både i Norge

og ellers i verden. Gjennom disse diskusjonene utvikler barn og unge sine egne meninger og lærer noe om hvordan de skal forholde seg til problemer.

Religioner, livssyn og synet på familien I mange religioner er familien noe som er gitt av Gud. Der er hovedregelen at familien består av mor og far som er gift med hverandre. I en del religioner og kulturer er det også vanlig med storfamilier. Storfamilier er når for eksempel besteforeld re, foreldre og barn bor sammen. I noen tilfeller omfatter storfamilien også tanter og onkler, fettere og kusiner. De fleste religioner ser på ekteskapet mellom mann og kvinne som en ordning Gud har skapt, og som skal vare livet ut. Det er innenfor ekteskapet mennesker skal være seksuelt aktive og få barn. Humanetikere er mest opptatt av at mennesker skal ha det godt uansett hvilken familietype de velger. Også innenfor forskjellige religiøse samfunn er det mange som godtar de forskjellige familietypene vi har i dag.

VET DU AT Ordet familie stammer fra det latinske ordet «famulus», som betyr husslave. Romerne brukte uttrykket «familia» om alle slavene mannen eide og om menneskene han hadde råderett over, også kone og barn.

Familier under press I dag regner vi med at ca. 50 prosent av alle ekteskap før eller siden vil ende i skilsmisse. For oppløste samboerskap finnes det ingen oversikt, men vi regner med at prosenten her er høyere. Det kan være mange årsaker til at ektepar og samboere flytter fra hverandre. Det kan være at de to i parforholdet mister interessen for hverandre. Det kan være økonomiske problemer som gjør at mesteparten av tiden går med til arbeid. Eller det kan være alkoholmisbruk og vold som fører til brudd i familien. Men som oftest er det ikke en enkelt årsak. Det som er sikkert, er at det aldri er barna som er årsak til at foreldre flytter fra hverandre. Årsaken finner vi alltid hos de voksne.

Hvorfor tror du mange par flytter fra hverandre?

VET DU AT I 2014 var det 22 900 par som giftet seg. 10 800 par tok ut separasjon, og 9 600 ble skilt. Det ser ut til at det blir stadig færre separasjoner og skils misser.

Hvorfor tror du det blir færre separasjoner og skilsmisser?

Hvilke forskjellige typer vennskap mener du finnes?

Venner Når avisene foretar undersøkelser om hva som er viktigst for mennesker, kommer vennskap alltid blant de første valgene. Vennskap er for de fleste langt viktigere enn penger og det å eie ting. Men hva er vennskap? Er du for eksempel venn med alle «vennene» på Facebook?

Den gode vennen Kjære venn! Takk for at du var der da jeg trengte deg. Takk for at du så meg, lyttet til meg delte smil og tårer og snakket med øynene mine. Takk for at du var der, jeg trengte varmen din! Hvem kunne du ha gitt dette diktet til?

Hva kan gjøre at en god venn ikke lenger er en god venn?

Ragnhild Bakke Waale Hva er en god venn? Hvilke krav skal vi stille til en god venn, og hva kreves for at en selv skal være det? Her er ord som går igjen når elever skal beskrive hvordan en god venn er: en som er ærlig, en som jeg kan fortelle hemmeligheter til, en som aldri forteller videre, en som trøster, som er snill og grei og som stiller opp for deg. Det er store krav som stilles til en god venn. Hva hvis vennen ikke har tid til å stille opp på et øyeblikks varsel? Er han eller hun fortsatt en god venn? Når kan vi godta at venner ikke er der?

Er det forskjell på gutter og jenter når det gjelder krav til vennskap? Noen mener for eksempel at jenter må ha bestevenninner, mens gutter bare trenger kamerater. I en skoleklasse ble det gjennomført en undersøkelse blant gutter og jenter om hvordan en god venn skulle være. Nedenfor ser du hva de svarte. GUTTER

JENTER

1. Ærlig og til å stole på

2. Som er snill og grei

2. Trøster deg hvis du er lei deg

3. Har humor

3. Stiller opp for deg på det meste

Er det forskjell på vennskap blant jenter og gutter? Hva mener du?

4. Stiller opp for deg på det meste 4. Som er snill og grei 5. Er sammen ofte

5. Viser omtanke

SAMMENDRAG • En familie består av voksne og barn. • Det finnes forskjellige familietyper. • De fleste religioner mener at den beste familietypen er en familie med mor, far og barn der foreldrene er gift. • Det er forskjellige typer vennskap. • Jenter og gutter kan ha forskjellig syn på hva en god venn er.

Husker du 1. 2. 3. 4. 5. 6.

Hva er en familie? Hvilke familietyper øker mest i Norge? Hva er tendensen i utviklingen av antall skilsmisser i Norge? Hva mener du er fordeler og ulemper ved en kjernefamilie og en storfamilie? Skriv fem egenskaper som du mener kjennetegner en god venn. Hva kan du snakke med foreldrene dine om? Er det noe du ikke kan ta opp med dem? Hvem snakker du i så fall med?

Til ettertanke 7. Skriv en dagboktekst som du kaller «tanker om den gode familien». 8. Skriv en tekst om en gang du fikk hjelp av en god venn.

Til videre arbeid 9. L ag en undersøkelse om hvilke kvaliteter en bestevenn skal ha. Dere kan spørre en jevnaldrende og en voksen. Sammenlikn svarene og undersøk eventuelle forskjeller. Bruk påstandene i tabellen øverst på denne siden.

HAR ALLE MENNESKER SAMME MENNESKEVERD? Sitatet er hentet fra Nordahls Griegs dikt «Til ungdommen» som ble skrevet i 1936. Hva tror du Nordahl Grieg mente med at vi får fred hvis vi skaper menneskeverd? Hva tenker du om det?

«Skaper vi menneskeverd, skaper vi fred.» Nordahl Grieg

Hva skal du lære? Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du • kunne drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter • vite om kjente menneskerettighetsforkjempere

Hva menes med menneskeverd? «Idet solen går ned bak en støvete mursteinsfabrikk i utkanten av Shahdadkot i Pakistan, møter vi Gabir (12). Han sitter på huk på bakken og plukker opp en gjørmeklump med hendene sine. Hendene, føttene og klærne hans er tydelig preget av arbeidet hans. Gjørmeklumpen er på størrelse med et stort brød, og er veldig tung for et barn. Han bærer den bort til faren sin, som former den som en murstein og legger den på rekke med de andre så den kan tørke. Senere bærer esler de tørkede mursteinene til ovnen for brenning. Gabir jobber åtte og en halv time hver dag. For dette tjener han 50 rupier, som tilsvarer omtrent 6 kroner. Han arbeider seks dager i uken, og på denne tiden klarer de små hendene hans å gjøre klar og å bære nok gjørme for 600 til 700 mursteiner daglig. Det finnes ikke noe skygge i nærheten av fabrikken som kan beskytte ham fra den stekende solen. På kveldstid kommer Gabir tilbake til fabrikken i en times tid for å forberede gjørmen til dagen etter. Han er nødt til å gå opp til 40 turer for å hente vann fra en nærliggende elv. Dette bærer han tilbake til arbeidet i en metallbøtte.»

Hvilke tanker tror du Gabir gjør seg om livet sitt og framtiden sin?

Oppfører du deg som om alle mennesker du møter, har samme menneskeverd som deg selv?

Kilde: utdrag av artikkel fra unicef.no 20/06/2011

Mennesket er annerledes enn alt annet som lever. Dette kommer til uttrykk i begrepet menneskeverd. Med menneskeverd mener vi den verdi mennesket har i seg selv. Opp gjennom historien har det vært ulike syn på om alle mennesker har samme verdi. Diskrimineringen av de svarte i Sørstatene i USA og jødeforfølgelsene i Europa er eksempler på dette. Se side 32 og 234 om jødeforfølgelsene.

Begrepet menneskeverd ble første gang brukt i renessansen. Tanken om menneskets egenverd utviklet seg videre på 1700-tallet. Opplysningsfilosofene John Locke og JeanJacques Rousseau hevdet at alle mennesker har naturlige rettigheter fordi de er mennesker. Disse menneskerettighetene ble senere uttrykt i den amerikanske uavhengighetserklæringen (1776) og i erklæringen om menneskerettigheter under den franske revolusjon (1789). De kommer også til uttrykk i Grunnloven vår fra 1814.

Hva kan skje i et samfunn hvis en gruppe mennesker mener de er mer verdt enn andre?

VET DU AT Renessansen varte fra midten av 1300-tallet til begynnelsen av 1600-tallet.

Religioner, livssyn og menneskerettighetene I alle religioner finner vi en regel som handler om hvordan mennesker skal være mot hverandre. Denne regelen kaller vi gjensidighetsprinsippet eller den gylne regel. Den gir et grunnlag for at mennesker fra alle religioner kan arbeide for menneskerettighetene.

Hvilke eksempler på manglende likeverd mellom mennesker ser du i verden i dag?

Kristendommen Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem. (Bibelen, Matt 7,12) Jødedommen Du skal elske din neste som deg selv. (Bibelen, 3 Mos 19,18) Islam Handle ikke urettferdig, og dere skal ikke bli behandlet urettferdig. (Koranen, sure 2:279) Hinduismen Dette er pliktens sum: Gjør aldri mot andre noe som ville volde smerte dersom det ble gjort mot deg. (Mahabharata 5:1517) Buddhismen Sår ikke andre, for du ønsker ikke selv å bli såret. (Udana Varga 5:18) Hvordan tror du et samfunn blir hvis alle lever etter den gylne regel? Hva tror du skal til for å leve etter den gylne regel?

Hva betyr det at alle mennesker er like mye verdt? Har du noen gang opplevd at noen ikke har blitt sett på som like mye verd som andre?

Jøder som kom med tog til dødsleiren Auschwitz i Polen under den andre verdenskrigen.

Livssynshumanismen Gjør ikke mot andre det du ikke vil at andre skal gjøre mot deg.

Menneskerettighetene Under den andre verdenskrigen (1939–1945) skjedde en av de største forbrytelsene mot menneskeheten som noen gang har vært gjennomført. Nærmere seks millioner jøder ble utryddet av nazistene. Utryddelser ble også gjennomført mot sigøynere og tatere, mot homofile, politiske motstandere og funksjonshemmede. Disse overgrepene mot menneskeverdet skapte en enighet blant mange land i verden om at dette ikke skulle skje igjen. De forente nasjoner (FN) ble dannet, og i 1948 skrev 140 land under verdenserklæringen om menneskerettigheter.

Fakkeltog foran Stortinget 27. januar 2016. Fakkeltoget oppstod etter et Facebook-initiativ for å vise solidaritet med flyktningene. Blant appellene var «Flyktninger, velkommen til Norge!» og «Bevar asylretten!»

Artikkel 1 Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd. Artikkel 2 Enhver har krav på alle de rettigheter som er nevnt i denne erklæringen, uten forskjell av noen art, f.eks. på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold.

Menneskerettighetene brytes Selv om de fleste land i dag har anerkjent menneskerettighet ene og innarbeidet dem i sine egne lover, brytes de daglig over hele verden. Det er myndighetene i de ulike landene som har ansvaret for at menneskerettighetene blir fulgt i deres land. Når et land har anerkjent dem, er det også lettere å kritisere landet hvis de bryter menneskerettighetene. Amnesty International er verdens største uavhengige menneskerettsorganisasjon. Organisasjonen arbeider med brudd på menneskerettighetene som statlige myndigheter står bak, og fant at dette var situasjonen i 2014: • I 89 land var det brudd på retten til fritt å si sin mening. • I 48 land var mennesker fengslet på grunn av sine meninger. • I 114 land ble mennesker torturert av sikkerhetsstyrker, politi eller andre statlige tjenestemenn. • Nesten to tredeler av alle mennesker i verden er ikke sikret en rettferdig rettssak. Dette skyldes blant annet korrupsjon og rasisme innenfor rettssystemet i enkelte land. • I 54 land ble mennesker vilkårlig arrestert og holdt innesperret uten lov og dom.

I 2014 var ca. 20 millioner mennesker ofre for menneskehandel. Ca. en fjerdedel av disse var barn.

Hva mener du om dødsstraff? Begrunn svaret ditt.

Det er ifølge Amnesty International en svært positiv utvikling når det gjelder land som gjennomfører dødsdommer. Av 198 land som i dag har dødsstraff, ble mennesker dømt til døden i 63 land i 2003. I 2014 var det 22 land som dømte mennesker til døden.

Utdeling av Nobels Fredspris 2015. Prisvinneren var «Den tunisiske kvartetten for nasjonal dialog» representert ved Houcine Abassi med medalje og diplom, Mohamed Fadhel Mahfoudh, Abdessattar Ben Moussa og Ouided Bouchamaoui. De bidro til ut viklingen av demokrati i Tunisia da landet var på randen av borgerkrig i 2013, og sørget for grunnlovs festede rettigheter for hele befolkningen.

Forkjempere for menneskerettighetene Det er mange som arbeider mot brudd på menneskerettig hetene over hele verden. Mange av dem er deltakere i menneskerettsorganisasjoner som Amnesty International og Human Rights Watch. De gjør et viktig arbeid, men det er få av dem som blir internasjonalt kjent. Andre blir kjent gjennom det arbeidet de gjør, som nobelprisvinnerne Nelson Mandela, Martin Luther King, Aung San Suu Kyi, Shirin Ebadi, Liu Xiaobo, Malala Yousafzai og Kalilash Satymethi.

En konvensjon er en avtale som man må følge.

Barneombudet skal være talsperson for barn og unge i Norge. Barneombudet er tittelen til en person, men det er også navnet på et kontor der det arbeider ca. 20 personer.

Menneskerettigheter i Norge Norge har skrevet under på en rekke menneskerettighets konvensjoner. Det betyr at disse rettighetene er innarbeidet i norsk lov. I Norge er det også et system med ombudsmenn som blant annet skal passe på at innbyggerne ikke lider noen urett. Én av ombudsmennene er Barneombudet. Barneom budets hovedoppgave er å ta vare på barn og unges interesser. Med barn menes alle som er under 18 år. Hvis noen opplever at de eller andre blir urettferdig behandlet, kan de kontakte Barneombudet. På Barneombudets nettsider er det blant annet en side som heter «Klar melding». Her kan barn og unge skrive om

problemer de sliter med, eller saker de synes er urettferdige. Her får de svar, for eksempel om hvilke rettigheter de har, og forslag til hva de kan gjøre. Melding fra jente, 14 år «Snokete foreldre Har foreldre rett til å snoke i barns privatliv? Som å lese meldinger eller snoke i sakene på rommet?» Svar: «Foreldre har ikke uten videre rett til å snoke i barns privatliv. Barnekonvensjonen sier at barn har rett til privatliv, men foreldre kan snoke dersom de er veldig bekymret for at barna holder på med noe som ikke er bra for dem.»

Hva mener du om at foreldre må kunne undersøke hva barnet deres driver med, uten at barnet vet det?

Kilde: Barneombudet.no

SAMMENDRAG • Menneskeverd betyr at hvert enkelt menneske har verdi i seg selv. • De forente nasjoner (FN) ble dannet i 1945. • Verdenserklæringen om menneskerettigheter ble vedtatt i 1948. • Daglig bryter noen land menneskerettighetene. • Verdensreligionene og livssynshumanismen har en formulering av den gylne regel. • Amnesty International er en organisasjon som overvåker menneskerettighetene.

Husker du 1. 2. 3. 4. 5.

Hva menes med menneskeverd? Hva er verdenserklæringen om menneskerettighetene? Hva menes med den gylne regel? Hva er Barneombudets viktigste oppgave? Skriv noen regler du mener er viktige for forholdet mellom foreldre og barn. Drøft dem med andre.

Til ettertanke 6. H va mener du om at mennesker som er dømt for alvorlige forbrytelser, skal bli løslatt når de har sonet ferdig sin dom? 7. Hva mener du om utsagnet «En kjeltring vil alltid være en kjeltring»?

Til videre arbeid 8. Velg en menneskerettighetsorganisasjon, og lag en presentasjon av hvordan den arbeider. 9. Skriv et leserinnlegg til et ungdomsblad eller et innlegg på en blogg. Ta for deg én av menneskerettighetene, og forklar hvorfor den er så viktig. 10. Lag et tenkt intervju med en kjent menneskerettighetsforkjemper, for eksempel Nelson Mandela, Martin Luther King, Aung San Suu Kyi, Shirin Ebadi, Malala Yousafzai, Liu Xiaobo eller Kalilash Satymethi.

LIKEVERD OG LIKESTILLING Simone de Beauvoir var en sentral filosof på 1900-tallet, særlig i debatten om kvinners frigjøring. Hva mener du om påstanden hennes?

«Måten kvinner ser verden på, er annerledes enn mennenes, for kvinnene har vært undertrykt opp gjennom århundrene.» Simone de Beauvoir

Hva skal du lære? Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du • kunne drøfte spørsmål knyttet til likeverd og likestilling

Hva er likeverd og likestilling? Menneskerettighetene har som sitt grunnlag at alle mennesker er like mye verdt. Likeverd betyr at alle er like verdifulle uansett kjønn, seksuell orientering, rase, nasjonalitet, stilling eller status. Likeverd er ikke det samme som likestilling. Likestilling handler om at kvinner og menn har like rettigheter, plikter og muligheter på alle områder i samfunnet. At de har like rettigheter, betyr ikke at de har plikt til å gjøre det samme, men at de skal ha samme mulighet til for eksempel utdanning, arbeid og å delta i samfunnslivet. Det er forskjeller på kvinner og menn. Det er bare kvinner som kan få barn og amme dem. Menn er generelt fysisk sterkere enn kvinner. I enkelte sammenhenger gir disse forskjellene ulike rettigheter. I Norge får for eksempel kvinner lengre

Hva mener du om likestilling mellom jenter og gutter?

Hva mener du er likt og ulikt mellom gutter og jenter?

permisjon enn menn ved barnefødsler. Synet på likestilling er også avhengig av kultur og tradisjoner i et samfunn. De forventningene samfunnet har til hvordan jenter og kvinner, gutter og menn skal oppføre seg, kaller vi kjønnsroller. Kjønnsroller oppfattes svært forskjellig i ulike samfunn, men de kan også variere innenfor det samme samfunnet. Det er avhengig av hvilke miljøer vi lever i. Norge har vært et mannsdominert samfunn. For ca. 150 år siden arvet brødre dobbelt så mye som søstre, for slik var arveloven. Med begrepet brorparten mener vi fortsatt størsteparten. Første gang jenter fikk være med i 17. mai-tog var i 1889. De kunne ikke bære flagg som guttene, men hadde blomster i hendene og i håret. I 1913 fikk kvinner stemmerett. Fram til 1939 kunne en kvinne risikere å bli oppsagt i jobben sin hvis hun giftet seg. Først i 1959 ble det bestemt at jenter og gutter skulle ha samme pensum og felles undervisning på skolen. I 1972 fikk kvinner odelsrett. Det betyr at jenter kunne arve en gård som foreldrene eide. Inntil da var det bare gutter som hadde retten til å arve foreldrenes gård. Og i 1993 ble det innført en fedrekvote ved fødsler. Dette kalles gjerne pappaperm, og ga menn rett til å ta ut en egen del av den fødselspermisjonen som bare kvinner tidligere hadde hatt.

Soldater fra de tre forsvars grenene hæren, sjøforsvaret og luftforsvaret på Akershus Festning i forbindelse med innføringen av allmenn verneplikt. Stortinget vedtok i 2014 endringer i vernepliktsloven som gjelder fra 2015. Vedtaket gjør at også alle norske kvinner født i 1997 eller senere, er vernepliktige. Tidligere var det bare allmenn verneplikt for menn, og kvinner kunne velge førstegangstjeneste dersom de ønsket det.

Hvilken betydning tror du det fikk at pappaperm etter fødsler ble innført?

Likestilling og diskriminering Hvorfor tror du det er viktig å ha et ombud for likestilling og mot diskriminering?

Et ombud kan være tittelen til en person, men det er også navnet på et kontor der det arbeider flere personer.

Diskriminering betyr å behandle et menneske dårligere enn et annet på grunn av personens kjønn, religion, livssyn, hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse, politisk tilhørighet, seksuell orientering, funksjonshemning eller alder. 1. januar 2006 ble det opprettet et nytt likestillings- og diskrimineringsombud i Norge. Det nye ombudet har flere mennesker med seg i arbeidet med å sikre rettighetene i likestillingsloven og diskrimineringsloven.

Likestilling mellom kjønn Arbeidet for likestilling mellom kvinner og menn har foregått i Norge de siste 140 årene. I siste halvdel av 1800-tallet tok forfattere som Camilla Collett og Henrik Ibsen opp temaet likestilling i tekstene sine, og egne kvinnesaksforeninger ble stiftet. Selv om arbeidet for likestilling er kommet langt i Norge, er det fortsatt områder der full likestilling ikke er gjennomført:

Et kjønnsdelt arbeidsmarked vil si at det finnes typiske kvinne- og mannsyrker.

• Kvinner tjener i gjennomsnitt 15 prosent mindre enn menn per time. Forskjellen har vært stabil de siste 20 årene. • 7 av 10 ledere er menn. • Det norske arbeidsmarkedet er et av de mest kjønnsdelte i den industrialiserte delen av verden. 43 prosent av alle sysselsatte kvinner jobber deltid. • 90 prosent av foreldrepermisjonen tas ut av kvinner.

• Kvinner bruker fortsatt mer enn dobbelt så mye tid som menn på arbeid i hjemmet. • Mellom 8 000 og 16 000 kvinner utsettes for voldtekt årlig. • 12 prosent av unge jenter opplever uønsket seksuell oppmerksomhet på jobben en eller flere ganger i måneden, sammenliknet med 2 prosent av guttene.

Kilde: Robert Kippe sv.no 2012

Verdensreligionene og likestilling Verdensreligionene har ulikt syn på hvilke religiøse oppgaver menn og kvinner skal ha i de forskjellige trossamfunnene. • Kristendommen De kristne trossamfunnene har ulike syn på kvinners oppgaver. I Den norske kirke kan for eksempel kvinner ha den øverste stillingen som biskop, mens kvinner ikke kan være prester i den katolske eller den ortodokse kirke. • Jødedommen Det er ulikt syn på kvinners og menns ansvarsområder innenfor de ulike retningene. I ortodoks jødedom kan kvinner ikke være rabbinere, mens dette er tillatt innenfor reformert og konservativ jødedom. • Islam Kvinner og menn har ulike ansvarsområder. Kvinner kan ikke være imamer. • Buddhismen Kvinner kan bli nonner og menn bli munker. Nonnene har likevel flere regler enn munkene. Innenfor enkelte retninger, særlig blant buddhister i den vestlige verden, kan kvinner ha samme religiøse oppgaver som menn. • Hinduismen Hovedregelen er at bare menn kan være prester, men i noen områder er også kvinner prester. • Sikhismen Kvinner og menn er likestilt.

Vold Bruk av vold er et problem i de fleste samfunn. Med vold mener vi alt fra krig mellom land og folkegrupper til trusler overfor enkeltmennesker. Vold kan forekomme i mange situasjoner, men det vanligste er at volden blir utført av en mann som lever sammen med en kvinne. Kvinner kan også være volde lige mot menn. Og både menn og kvinner kan oppleve vold fra personer av samme kjønn. Vi skiller mellom ulike former for vold mot personer: Fysisk vold er den volden som synes. Fysisk vold kan føre til merker og skader på kroppen og gjør vondt. Fysisk vold kan

Hvorfor tror du mennesker i ulike religioner har ulikt syn på hvilke religiøse oppgaver kvinner og menn skal ha?

Biskop er den høyeste kirkelige stillingen i et bispedømme. Prest er en person med teologisk utdanning som er innviet til å gjøre tjeneste i for eksempel en menighet. Teologi er vitenskapen om læren og opprinnelsen til en religion. Rabbiner er en person med teologisk utdanning og som er leder i en jødisk menighet. Imam er en person som leder fellesbønnen i en muslimsk menighet. Det er vanlig at han har teologisk utdanning. Sikhismen oppsto som en egen religion i Nord-India på 1500- og 1600-tallet gjennom læren til en rekke guruer. Grunnleggeren av sikhismen var Guru Nanak. Han ble født i Punjab i Pakistan, på grensen til India. Det er ca. 25 millioner sikher i verden. I Norge er det ca. 5 000 sikher.

Ingen skal tillate at noen begår vold mot andre. Hvem kan du snakke med om vold der du bor?

Hvorfor tror du noen menn bruker vold mot kjæresten eller partneren?

VET DU AT Vi regner med at over 100 000 barn og unge lever eller har levd i familier der mor er blitt utsatt for vold. Barneombudet og frivillige organisasjoner som Redd Barna har døgnåpne kontakttelefoner for barn og unge.

for eksempel være slag, spark, lugging, dytting og knivstikking. Psykisk vold er den volden som gjør at man får vondt inni seg. Psykisk vold kan føre til at man blir lei seg, redd eller sint. Psykisk vold kan for eksempel være isolering, trusler, kontrollering, krenkelser og tvangsekteskap. Seksuell vold er at noen har sex med andre uten at de vil. Det er seksuell vold uansett hvem det er hvis man sier nei, også kjæreste og ektefelle. Seksuell vold kalles voldtekt. Materiell vold kan for eksempel være å knuse ting i sinne, sparke til dører og møbler hvor meningen er å skremme noen. I Norge har synet på vold endret seg de siste femti årene. Før var det sjelden at politiet etterforsket vold i ekteskapet. Det var

tillatt å gi barn ris som ledd i barneoppdragelsen, og mobbing ble ikke sett på som et alvorlig problem. I dag anmeldes ofte vold i nære relasjoner, og den som utøver vold mot ektefelle eller barn, kan bli straffet. Barn og unge som opplever vold, kan ta kontakt med Barneombudet eller b arnevernet.

Hvorfor tyr noen til vold? Det er flere årsaker til at noen er voldelige, og det er flere menn enn kvinner som er det. Det viser seg at ca. 80 prosent av menn som slår sin partner, har vokst opp i familier der faren har vært voldelig. De har på en måte lært at vold er en måte å løse problemer på. I noen miljøer og kulturer skal menn være sterke. De skal ikke vise følelser, men handling. Uttrykket «gutter gråter ikke» er et eksempel på en slik holdning. Mange voldshandlinger foregår i beruset tilstand. Det kan være situasjoner der bare mannen eller begge parter er beruset. Under rus tøyes ofte grensene for hvordan man skal oppføre seg. Også kvinner kan være voldelige når de er beruset. I Norge er det et ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner som heter MiRA-Senteret. Det er en ikke-statlig organisasjon for innvandrer- og flyktningkvinner. MiRASenteret er partipolitisk uavhengig og har ingen tilknytning til noen religiøse grupper. MiRA-Senteret arbeider for å styrke rettssikkerheten og selvorganiseringen blant innvandrerkvinner og generelt for likestilling i det norske samfunnet.

VET DU AT Hvis du har behov for å snakke med noen voksne om vold, kan du kontakte Røde Kors 800 33 321 eller Alarmtelefonen for barn og unge 116 111

Juristen Fakhra Salimi og MiRA senteret fikk Rettssikkerhetsprisen i 2015 for sitt arbeid med å styrke rettssikkerheten for innvandrer- og flyktningkvinner i Norge.

For etnisk likestilling Med etnisk mener vi en folkegruppe som betrakter seg som en gruppe i forhold til andre, og som blir betraktet som det av andre. I 1960-årene hadde Norge stort behov for arbeidskraft, og mange fra fattige land flyttet til Norge for å arbeide her. I 1970 var det 76 749 som var født i utlandet. I 2015 var 805 000 personer bosatt i Norge som enten hadde innvandret selv (670 000) eller var født i Norge av innvandrerforeldre (135 500). Til sammen utgjorde disse grupp ene 15,6 prosent av befolkningen.

Kilde: Statistisk sentralbyrå 2016

Nye lover mot diskriminering

Hvorfor tror du det er behov for en lov mot diskriminering?

1. januar 2006 trådte den nye loven mot diskriminering i kraft. Loven forbyr diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn. Loven gjelder på alle samfunnsområder, også for arbeidslivet og for boligmarkedet. I 2013 vedtok Stortinget «Lov om forbud mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk».

Ytringsfrihet og rasisme Hva mener du om påstanden «Alle skal kunne si hva de vil»?

Ytringsfrihet er en viktig menneskerettighet. Alle mennesker skal få komme fram med sine meninger og synspunkter. Noen ganger kolliderer imidlertid ytringsfriheten med andre menneskerettigheter. Norge har for eksempel plikt etter FNs rasedis krimineringskonvensjon til å forby visse typer rasistiske ytringer.

Diskriminering i arbeidslivet Mange mennesker med innvandrerbakgrunn har vansker med å skaffe seg jobb. Særlig gjelder det dem med bakgrunn fra ikke-vestlige land. I 2015 var arbeidsledigheten i Norge på 2,1 prosent når vi ikke regner med innvandrere. Med innvandrer mener vi her en person som er født i utlandet og har utenland-

ske foreldre. Arbeidsledigheten varierer etter hvor i verden innvandrerne kommer fra. Flere har god utdanning fra Norge, men opplever at de aldri blir kalt inn til intervju på jobber de søker på, selv om de er vel kvalifiserte og gode i norsk. En stor undersøkelse som ble lagt fram i januar 2012, viste at jobbsøkere med et utenlandsk navn har 25 prosent mindre sjanse til å bli innkalt til jobbintervju. Samtidig er det også mange med innvandrerbakgrunn som tar høy utdanning og klarer seg bra på arbeidsmarkedet. Etter hvert er det også mange med innvandrerbakgrunn som arbeider i mediene og i politikken, som er forbilder for alle.

VET DU AT Annengenerasjons innvandrerungdom er overrepresentert i forhold til etnisk norsk ungdom ved utdanning i såkalte prestisjefag som jus, medisin, økonomi, naturvitenskap og teknologi – utdanning som gir adgang til det mange oppfatter som høystatusyrker.

SAMMENDRAG • Likeverd handler om menneskets verdi som menneske. • Likestilling handler om at menn og kvinner skal ha like rettigheter og plikter. • Diskriminering er å behandle mennesker dårligere på grunn av tro, rase, hudfarge eller nasjonal eller etnisk opprinnelse. • Det er flest kvinner som opplever en eller annen form for vold. • Det er flest menn som utøver vold i parforhold eller ekteskap. • I januar 2006 ble det innført en ny lov mot etnisk diskriminering. • Etnisk diskriminering foregår blant annet i arbeidslivet.

Husker du 1. Hva er forskjellen på likeverd og likestilling? 2. Hva er etnisk diskriminering? 3. Hvilke steder kan barn og unge henvende seg hvis de opplever eller blir utsatt for vold? 4. Hva er MiRA-Senteret? 5. Hvorfor er noen voldelige? 6. Hvorfor er menn mer voldelige enn kvinner? 7. Hvorfor kan det være vanskeligere for innvandrere å bli innkalt til jobbintervju?

Til ettertanke 8. Skriv en tekst der du uttrykker din mening om vold i et parforhold. Velg om du er gutt eller jente. 9. Hva mener du om likestilling mellom menn og kvinner? Skriv ned noen punkter om hvordan du mener det bør være. Hva gjør du i praksis?

Til videre arbeid 10. F inn ut mer om hvordan situasjonen i dag er når det gjelder etnisk diskriminering i Norge. Se for eksempel på hjemmesidene til Antirasistisk senter. 11. Undersøk hvilken hjelp mennesker som er utsatte for vold, kan få der du bor. 12. Finn ut mer om Simone de Beauvoir.

RETT OG GALT René Descartes (1596–1650), fransk filosof og matematiker. Hva mener du om påstanden til Descartes?

«For å vite hva folk virkelig mener, skal man legge mer merke til hva de gjør, enn hva de sier.» René Descartes

Hva skal du lære? Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne • tenke over og samtale om eksempler på hva som er rett og galt • forklare begrepene etikk og moral • bruke etiske modeller som dydsetikk, pliktetikk og konsekvensetikk • fortelle kort om filosofene Aristoteles, Kant og Mill og diskutere noen av ideene deres

Daglige valg Hver dag tar vi mennesker mange valg. Det er valg som skal gjøre livet best mulig for oss selv og dem rundt oss. De fleste valgene tenker vi nesten ikke på som valg i det hele tatt. Om vi skal dusje eller vaske oss om morgenen, om vi skal spise

frokost eller ikke, og når vi må gå hjemmefra for å rekke skolen, er handlinger som kommer av valg vi har gjort mange ganger. Vi tenker ikke på at vi velger, det har blitt rutiner. I andre situasjoner er vi mer bevisst på hva vi velger. Det kan være situasjoner som når leksene skal gjøres, om rommet skal ryddes, og om vi skal se på TV eller være på Facebook. Her gjør vi valg, men de er som regel enkle. Det er situasjoner vi må tenke grundig igjennom før vi velger hva vi skal gjøre. Skal jeg legge ut bilder av noen av vennene mine på nett, selv om jeg tenker at det er mulig de ikke vil like det? Skal jeg skrive noe om folk jeg kjenner, som de kanskje vil bli lei seg for – selv om jeg forsøker å være morsom? Sosiale media gir oss mange muligheter for «å henge» ut andre. Det at bilder og omtale av andre så raskt kan bli delt og lest av veldig mange mennesker, både kjente og ukjente, gjør at vi bør være forsiktige med hva vi legger ut. Andre valg kan gjelde situasjoner der vi har lyst til å gjøre noe, men bør velge noe annet. Det kan være at vi vil se en film, men bør gjøre lekser, eller vil være ute sammen med venner, men vi har lovet å rydde rommet. I de to siste eksemplene har vi en følelse av hva som er riktig å gjøre, men

Hvilke rutiner har du? Hvorfor har de blitt rutiner?

Mener du vi skal gjøre det vi har lyst til, eller det vi bør?

f ølgene av valgene våre er som regel ikke så store om vi gjør det vi har lyst til i stedet for det vi bør. Noen ganger kommer vi opp i situasjoner der vi raskt må bestemme oss for hva vi skal gjøre. Hva gjør vi hvis vi for eksempel får igjen for mange penger når vi har vært i butikken? Hvis det ikke er et stort beløp, er det små sjanser for at noen husker at det var akkurat vi som fikk for mye. Hvilke grunner eller argumenter er det for å beholde dem? Hvilke grunner er det for å levere dem tilbake? Er det viktig å tenke på hvordan du som menneske bør være? Er det viktig å tenke på hva som er best for samfunnet og alle menneskene som lever der?

Læren om rett og galt

Etikk er tankene eller teoriene om hva som er rett eller galt. Moral er handlingene våre, det vi gjør i praksis.

VET DU AT Antikken regner vi er perioden fra ca. 700 f.Kr. til ca. 400 e.Kr.

Aristoteles (384–322 f.Kr.)

Mennesket har til alle tider vært opptatt av hva som vil være et godt liv. Hvilke valg skal vi gjøre for at vi selv og andre skal ha det godt? Filosofer har brukt mye tid på å tenke igjennom og diskutere hva som er riktig og galt når det gjelder hvordan vi skal handle og være overfor hverandre. De har laget modeller for hvordan menneskene skal handle for å gjøre det rette. Disse modellene kaller vi etikk eller morallære. Men det er ikke alltid lett å avgjøre hva som er rett i enhver situasjon.

Etiske modeller eller teorier Allerede i antikken var de greske filosofene opptatt av å lage modeller for hva som er rett og galt. Vi skal se på tre modeller: dydsetikk, pliktetikk og konsekvensetikk.

Dydsetikk En dyd er en moralsk verdifull egenskap, for eksempel mot, ærlighet, gavmildhet og sannferdighet. Dydsetikk kalles også ofte holdningsetikk. Dydsetikken handler om hvordan hver enkelt av oss kan arbeide med oss selv for å bli et best mulig menneske. De to greske filosofene Sokrates og Platon arbeidet med slike tanker, men det var særlig filosofen Aristoteles som utviklet teorien om dydsetikken. Aristoteles var elev av Platon. Aristoteles mente at målet for ethvert menneske er å være lykkelig. For Aristoteles var det å være lykkelig det samme som å leve godt. Men hva vil det si å leve godt? Aristoteles mente at det å leve godt var å utnytte de evnene og egenskapene vi har som mennesker sammen med andre mennesker. Men dette er ikke noe som kommer av seg selv. Det er noe hvert enkelt menneske må arbeide med. Vi må med andre ord arbeide med oss selv. Det er lurt å gjøre leksene for å lære mest mulig. Hvis vi stadig utsetter leksene eller gjør dem overflatisk, vet vi at det er dumt. Bestemmer vi oss for å gjøre lekser på en ordentlig måte, så arbeider vi med oss selv.

Vi arbeider med å få bedre arbeidsvaner, vi får framgang på skolen, og vi blir mer fornøyde med oss selv. Kort sagt blir vi lykkeligere ifølge Aristoteles. Det er med andre ord ikke nok å vite at det er lurt å være ansvarlig og å utvikle gode arbeidsvaner. Vi må også øve på å gjøre det sånn at vi tar ansvar for det vi skal gjøre. På den måten utvikler vi egen skapen ansvarlighet hos oss selv. Men skal vi gjøre skolearbeidet så grundig at det er alt vi får tid til? Aristoteles mente at det ville være å overdrive. På samme måte som det er galt å slurve med leksene, vil det være galt å bruke all vår tid på dem. Aristoteles mente at det finnes en gyllen middelvei som er det beste for mennesket. Vi skal ikke overdrive i noen retning. Et godt eksempel kan være dyden mot, å være modig. Det er en god moralsk egenskap å være modig, mente Aristoteles. Mot står mellom feighet på den ene siden og dumdristighet på den andre. Den modige vet hvilke farer som bør unngås, og hvilke farer som bør møtes. Den feige tør ikke møte de farer han burde møte, og den dumdristige ser ikke at det han tenker å gjøre, er altfor farlig. På den måten blir mot middelveien mellom feighet og dumdristighet. Når vet vi hva som er for store farer og farer vi kan møte? Dette hadde ikke Aristoteles noe fasitsvar på. Han mente at mennesket gjennom å gjøre det som er godt, vil få den erfaringen som kreves for å vite hva som er rett og hva som ikke er det.

Blir du lykkeligere av å arbeide godt med skolearbeidet? Hva mener du om dette?

Hvem kjenner du som du synes er modig? Hvorfor er han eller hun modig?

Hva mener du kjennetegner et godt menneske?

Pliktetikk En annen etisk modell kaller vi pliktetikk. Ifølge denne modellen har mennesket plikt til å gjøre det som er rett. Det er for eksempel galt å lyve, og dermed har alle en plikt til ikke å lyve. Filosofen Immanuel Kant regnes som grunnleggeren av pliktetikken. Kant mente at mennesket er fritt og selvstendig og kan handle etter sin egen fornuft. Han mente også at alle mennesker var født med det han kalte en morallov inne i seg. Når vi vokser opp og møter ulike situasjoner, vet vi mange ganger hva som er rett og galt. Fordi vi har en fornuft som kan avgjøre hva som er rett og hva som er galt, kan vi handle som om vi handlet etter en lov som gjaldt for alle. Kant formulerte dette prinsippet på flere måter. En av dem er slik: «Du skal alltid handle slik at den regelen du handler etter, kan bli en lov som gjelder for alle.» Hvis jeg er i en situasjon der jeg tror det ville vært best med en liten løgn, så skal jeg likevel ikke lyve. For hvis jeg løy, er det ikke sikkert at alle andre ville vært enig med meg. Jeg kunne ikke gjort det til en regel som gjaldt alle, at de skulle lyve hvis det passet dem. Da ville det bli vanskelig å stole på noen. Når vi følger det som er vår plikt, mente Kant at vi skulle gjøre det fordi vi mener det er rett, og fordi vi ønsker det selv.

Immanuel Kant (1724–1804)

Er det alltid galt å lyve?

Konsekvensetikk

John Stuart Mill (1806–1873)

Hvilke handlinger mener du kan være gode, men ha uheldige konsekvenser?

Hva gjør en fotballspiller til en god lagspiller?

En konsekvens er en følge eller et resultat av noe vi gjør, eller av noe som skjer. Hvis jeg forbereder meg godt til en prøve, er konsekvensen eller resultatet trolig at jeg får en bedre karakter enn hvis jeg ikke hadde forberedt meg. Konsekvensetikken legger vekt på at det er følgen av en handling som det er viktig å vurdere. En handling er god hvis den gir best mulig resultat for flest mulig mennesker. Johan Stuart Mill var en engelsk filosof som levde i hundreåret etter Kant. Han mente at alle mennesker streber etter lykke. Det er naturlig å strekke seg etter det. Hvis et menneske føler varig glede og lyst, kjenner det seg lykkelig. Det er verdt å strebe etter. En handling er god dersom den fører til at flest mulig mennesker blir lykkelige. Det er for eksempel best dersom en fotballspiller er opptatt av laget og av å gjøre medspillerne gode og ikke spiller egoistisk. Å spille egoistisk kan bety at spilleren kan få vist fram gode dribleferdigheter, men ofte miste ballen til motspillerne, og laget kan tape på det. Men drar spilleren inn hele laget i spillet, blir resultatet best for flest mulig. Det er en god handling. Det motsatte av lykke er smerte, mente Mill. Vi mennesker forsøker å unngå smerte, det ligger i vår natur. Mill mente at en handling er gal dersom den fører til smerte og ulykke. Det er for eksempel galt å kjøre for fort eller bryte trafikkreglene. Det kan føre til ulykker og mye vondt for dem det går ut over. Mill mente at frihet var det største godet for mennesket. Vi må være fri fra undertrykking og mennesker som bestemmer over oss, for å kunne leve et ekte liv. Frihet og likhet er knyttet sammen. Alle mennesker har lik rett til å bestemme over sitt eget liv.

SAMMENDRAG • Alle mennesker må gjøre valg. • Etikk er læren om hva som er rett og galt. • Moral dreier seg om hvordan vi handler rett eller galt. • Dydsetikk handler om hvordan hvert enkelt menneske kan arbeide med seg selv for å bli et best mulig menneske. • Aristoteles’ filosofi er viktig for dydsetikere. • Pliktetikk handler om at vi skal gjøre det som er vår plikt. • Kants filosofi er viktig for pliktetikere. • Konsekvensetikk handler om at vi skal tenke på følgene av det vi gjør. • Mills filosofi er viktig for konsekvensetikere.

Husker du 1. Hva betyr det å ta moralske valg? 2. Hva betyr det å ha et etisk problem? 3. Hva mente Aristoteles med den gylne middelvei? 4. Hvorfor mente Kant at mennesket kunne handle ut fra sin egen fornuft? 5. Hva er viktigst innenfor dydsetikken? 6. Hva er viktigst innenfor konsekvensetikken? 7. Skriv noen punkter som du mener er viktig for å leve et godt liv. Drøft dem med andre.

Til ettertanke 8. D u ser en medelev som jukser på en prøve. Hva vil være riktig å gjøre hvis du skal handle ut fra den dydsetiske modellen? 9. En undersøkelse Medietilsynet gjorde i 2014, viste at 26 % av barn og ungdom hadde lagt merke til at noen ble mobbet eller truet på ulike nettsamfunn. 11 % av barn og ungdom mellom 9 og 16 år hadde selv opplevd at andre hadde delt bilder av dem, noe de ble sinte eller lei seg for. Særlig jenter over 12 år opplevde dette. 25 % av norske ungdomsskoleelever frykter nettmobbing, ifølge Senter for Atferdsforskning. (2015) Hva kan du gjøre for å hindre nettmobbing? Hvorfor synes mange det er verre å bli mobbet på nett enn ellers?

Til videre arbeid 10. Lag en kort presentasjon om en av filosofene Aristoteles, Kant eller Mill.

I GODE OG ONDE DAGER «Menneskene er aldri lykkeligere eller vakrere enn når de er forelsket og glemmer seg selv.» Odd Børretzen Odd Børresen (1926–2012) var forfatter og visesanger. Knut Hamsun (1859–1952) var forfatter. Hva mener du om sitatene til Odd Børretzen og Knut Hamsun? Kan begge ha rett?

«Forelskelse gjør den kloke dum.» Knut Hamsun

Hva skal du lære? Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne • reflektere over etiske temaer knyttet til mellommenneskelige forhold som forelskelse, kjærlighet, samlivsformer, ungdom og seksualitet, heterofili og homofili

Forelskelse kan være en herlig følelse. Du ser så ofte du kan på den du er forelsket i. Og når du er nær, kribler det ekstra i hele kroppen. Vil han eller hun snakke til deg? Se deg? Har du en sjanse? Vil dere bli sammen? Tankene og følelsene kretser rundt den du er forelsket i. Det er ikke lett å følge

med i timen eller gjøre lekser. Du skriver kanskje navnet i skriveboka, på permen, på pennalet. Hele tiden dukker den du er forelsket i, opp i tankene, og du er inne på Facebook hele tiden. Vennene dine merker at det er noe spesielt, og er du trygg på dem, forteller du kanskje om forelskelsen. Men tør du gå bort til den det gjelder, og si: «Jeg er forelsket i deg»?

Forskjellige forelskelser Forelskelser kan også være forskjellige. Noen blir så oppslukt av den de er forelsket i, at nesten alt dreier seg om ham eller henne. Andre opplever at de er forelsket, men tenker ikke bare på ham eller henne. Fortsatt er andre ting som venner, familie og hobbyer viktige i livet. Noen igjen blir ikke forelsket i det hele tatt. Slik er vi mennesker forskjellige, og det finnes ingen typer forelskelse som er riktigere enn en annen.

Forelsket? Jeg?

Ubesvart forelskelse De fleste opplever en eller flere ganger at den man er forelsket i, ikke føler det samme. Særlig ille kan det føles hvis han eller hun blir kjæreste med en annen. Noen tar lett på slike hendelser og går videre i livet. Andre kan oppleve en slik mangel på interesse som en dyp krise. De fleste vil oppleve å bli avvist eller ikke lagt merke til av en man er forelsket i. Det er en del av det å være menneske og å være forelsket.

Enkelte hevder at hvis en person er forelsket og bare er opptatt av den han eller hun er forelsket i, kan det sammenliknes med midlertidig sinnsforvirring. Hva mener du om det?

Kjærester Når forelskelsen blir gjengjeldt av den andre, blir de to som er forelsket, ofte sammen. Et kjæresteforhold kan være fint. Mange kjærester er mye sammen, snakker om alt mulig, er åpne mot hverandre og føler nærhet. De lærer hverandre å kjenne på en ny måte. De er opptatt av hva den andre synes er morsomt, interessant og spennende, men også hva som kan være leit og trist, og hva den andre syns er kjedelig, vanskelig eller skremmende. Også når det gjelder det intime og seksuelle, kommer kjærester etter hvert nærmere hverandre – fra hete kyss og omfavnelser til mer intime kjærtegn. Er forholdet godt og de to respekterer hverandre, vil de etter hvert finne ut hva som er godt og riktig for dem.

Kjærlighet gjør blind Men parforhold er ikke bare enkle. Når to blir sammen og er forelsket, er det mange sider ved den andre som er ukjente. «Kjærlighet gjør blind», heter et norsk ordtak. Det betyr at de egenskapene ved den andre som man har falt for, overskygger

Hvilke tanker har du om en drømmegutt eller drømmejente?

Hvordan mener du et godt kjæresteforhold bør være?

andre sider ved personen. Kanskje var det ikke drømmegutten eller drømmejenta? Når kjærester blir bedre kjent, kan det komme fram sider ved den andre som man virkelig misliker. I slike tilfeller kan forholdet ta slutt. Eller det kan gå over i en annen fase der de har et mer realistisk syn på hverandre, og de lærer å leve med den andre selv om han eller hun ikke er perfekt.

Hvor går grensen? I alle parforhold dukker det opp problemer som må løses. Da er det viktig at de to sammen finner ut hva som er riktig og godt. Skal de bruke mer tid sammen med felles venner og ikke være så mye alene sammen? Er det greit å gjøre ting hver for seg? Er intime kjærtegn gode for begge, eller får den ene dårlig samvittighet? Det er mange spørsmål et par må ta stilling til. Når den ene opplever at noe er galt, at nå gjør jeg noe jeg egentlig ikke vil, er det viktig å si ifra til den man er sammen med. I enkelte parforhold er den ene parten mer pågående for at de skal ha sex. Den ene kan føle seg presset til noe han eller hun egentlig ikke vil. Hver enkelt må tenke igjennom og bestemme hva som er riktig. Å føle seg presset til å gjøre noe man ikke ønsker, blir feil. Gode parforhold og vennskap kan bare utvikle seg når partene respekterer og godtar hverandre.

Religioners og livssyns syn på ungdom og seksualitet

Hva mener du om at det å ligge sammen hører til i ekteskapet?

Det å være intim med hverandre og gi hverandre kjærtegn handler om våre innerste følelser. Sex, kyss og kjærtegn er noe av det fineste og mest personlige som kan skje mellom to som elsker hverandre. Derfor hevder de fleste som hører til ulike religioner, at seksuelt samliv er knyttet til ekteskapet. De mener at det er innenfor ekteskapets rammer at mennesker kan oppleve en trygghet og åpenhet som vil føre til et godt seksualliv. Livssynshumanistene mener stort sett at mennesker fritt må velge den samlivsformen de ønsker. De mener unge likevel må tenke seg godt om før de ligger sammen, slik at det er klart at dette er noe begge ønsker. Også mennesker innenfor ulike religioner kan være enige i dette. I Norge og i deler av den vestlige verden er det vanlig at ungdom er kjærester hvis de selv ønsker det. I en del andre kulturer enn den vestlige er det ikke vanlig at unge mennesker blir kjærester. Der blir alt som angår intimitet og seksualitet knyttet til ekteskapet, og det kan oppfattes som en skam for familien hvis noen blir kjærester.

Hvem er jeg? Noen er usikre på hvilken seksuell legning de har når de kommer i puberteten. De har nære og gode venner av samme kjønn, som de liker å være sammen med og prate med, og som de er veldig glade i. De kan bli usikre på om de er homofile, bifile eller heterofile. Andre derimot er sikre på legningen sin. Det vanligste er å være heterofil. Synet på homofili har endret seg de siste tiårene. Tidligere kunne en homofil mann risikere å bli dømt for seksuell kontakt med en annen mann.

En homofil eller lesbisk er tiltrukket av samme kjønn. En heterofil er tiltrukket av motsatt kjønn. En bifil er tiltrukket av begge kjønn.

Hvilke tanker gjør du deg om homofili?

Et homofilt par som giftet seg i en symbolsk seremoni i Malawi i 2010, ble arrestert og fengslet fordi homoseksualitet er forbudt der.

Hvilken samlivsform tror du er best?

Å ha en fordom vil si å ha gjort seg opp en mening på forhånd uten å undersøke hva som er rett.

Slik er det fremdeles i mange land i verden. I Norge har vi en lov som forbyr diskriminering av lesbiske og homofile. Selv om homofile i dagens Norge stort sett kan leve ut sin seksualitet, kan de fortsatt møte trakassering og vold i en del miljøer. Mange har sterke fordommer mot homofile og bifile. Ofte er det manglende kunnskap om homofili som er årsaken til mobbing. Noen muslimske land har dødsstraff for homo

fili. Også andre land har forbud mot å være homofil, men det er ikke forbundet med dødsstraff. Å diskriminere mennesker på grunn av deres seksuelle leg ning, kan sammenliknes med diskriminering på grunn av tro, rase eller kjønn. Å motarbeide diskriminering av homofile og bifile blir tatt på alvor i det norske samfunnet. Flere kommu ner arbeider med handlingsplaner mot diskriminering av homofile, lesbiske og bifile.

VET DU AT Ved kirkevalget i 2015 var valgdeltagelsen rekordstor. Den store saken i valget var spørsmålet om homofile skulle få gifte seg i kirken. Det ble flertall for de som ønsker at kirken skal kunne vie likekjønnede.

Samlivsformer I det norske samfunnet finnes det i dag mange ulike samlivs former. Ekteskapet er fortsatt den vanligste samlivsformen, men mange unge velger først å bli samboere. Det kan være mange grunner til at mennesker blir samboere heller enn å gifte seg. Kanskje gjør de det for å se om forholdet kan utvi kles med tanke på et senere ekteskap, eller fordi de mener denne samlivsformen er best. Samboere har ikke de samme økonomiske rettighetene overfor hverandre som det gifte har, og derfor oppfordres de til å inngå egne samboeravtaler. I 2009 vedtok Stortinget en ny ekteskapslov. Den nye loven gir lesbiske og homofile rett til å inngå ekteskap i likhet med heterofile. Mange mennesker lever alene. Det kan være fordi de synes det er best, eller fordi de ikke finner en partner som de har lyst til å leve sammen med. Mange lever også alene fordi et forhold har gått i stykker. I Norge er det mange familier som består av en voksen og barn.

Bør homofile par ha de samme rettighetene som heterofile par? Hva tenker du om dette?

Hvordan finne en å leve sammen med?

Hva tenker du om at noen finner partneren sin på et nettsted?

Hva mener du om kjærlighetsekteskap i forhold til arrangert ekteskap?

I den vestlige verden er kjærlighetsekteskap det vanlige. Det betyr at to unge mennesker treffer hverandre, forelsker seg og bestemmer seg for å gifte seg. Det er de to unge som selv bestemmer, mer eller mindre uavhengig av hva foreldre og andre mener. I store deler av verden er arrangerte ekteskap vanlig. Det betyr at foreldrene har mye å si når to unge skal gifte seg. Det kan være foreldre og venner som foreslår hvem man skal gifte seg med. Så treffes de unge, og hvis de liker hverandre, godtar de et ekteskap. Når man skal finne partner, legges det vekt på hvilken familie man kommer fra, sosial og økonomisk bak grunn, utdanning og personlige egenskaper. Tanken bak arran gerte ekteskap er at unge må få hjelp av andre med erfaring for å skape best mulige forutsetninger for at samlivet skal fungere godt. Det er nå blitt mer og mer vanlig at unge treffer hveran dre og foreslår for foreldrene at de skal gifte seg. Det er viktig at de får foreldrenes samtykke. I Norge har diskusjonen om arrangerte ekteskap vært knyttet til muslimer. Men denne ekte skapsformen er også vanlig blant hinduer og sikher, og mange av dem mener at dette er den beste måten å inngå ekteskap på. Tvangsekteskap betyr at de unge må gifte seg med den personen foreldrene har valgt, selv om de ikke vil. Både gutter og jenter kan bli utsatt for dette. Ingen religion godtar tvangs ekteskap, og den norske regjering arbeider med tiltak for å forhindre dette.

De har flyttet fra hverandre Mange ganger blir forholdet mellom ektepar eller samboere så vanskelig at de velger å flytte fra hverandre. I de fleste til fellene har de som er involvert, det vondt.

Noen ganger er de som går fra hverandre, sinte og sårer hverandre. Andre ganger kan de bli enige om å være venner og samarbeide om felles barn. Det er ofte en sorg knyttet til et slikt brudd, selv om de to som levde sammen, har vært enige om at det var det beste. Mange barn opplever det som forfer delig trist at foreldrene flytter fra hverandre. De kommer også i en helt ny situasjon der de kanskje skal bo vekselvis hos den ene og den andre forelderen. Barn skal ikke måtte ta parti for en av foreldrene. Flere opplever skyldfølelse når foreldrene flytter fra hverandre, men det er aldri barna som har skyld. Det er de voksne som ikke har funnet ut av sine problemer.

SAMMENDRAG • Forelskelse kan være en herlig følelse. • Kjærester må være åpne mot hverandre og tørre å si hva de tenker og føler. • Å tvinge kjæresten til noe er alltid feil. • Det er ikke uvanlig å være usikker på sin egen seksuelle legning i ungdomsårene. • Mange som hører til verdensreligionene, tar avstand fra homofil praksis. Andre jobber for homofiles rettigheter også innenfor religionene. • Humanetikerne aksepterer homofile og homofil praksis. • Ekteskap er den vanligste samlivsformen i Norge. • Antallet samboere øker. • Arrangerte ekteskap er vanligst i store deler av verden. • En skilsmisse eller et samlivsbrudd er de voksnes ansvar.

Husker du 1. 2. 3. 4. 5.

Hva vil det si å være forelsket? Hva menes med uttrykket «kjærlighet gjør blind»? Hva vil det si å være heterofil, homofil og bifil? Hvilke utfordringer tror du lesbiske og homofile har i Norge i dag? Hva er forskjellen på det vi kaller et kjærlighetsekteskap, et arrangert ekteskap og et tvangsekteskap?

Til ettertanke 6. Skriv en tekst om hvordan din «drømmegutt» eller «drømmejente» skal være. 7. Hva mener du om påstanden «Å tvinge kjæresten til noe er alltid feil»? 8. Hvordan tror du det er å skjule sin legning når man er homofil?

Til videre arbeid 9. Undersøk hva mennesker fra ulike religioner og livssyn mener om homofili. 10. Finn ut mer om organisasjoner som jobber for homofiles rettigheter. 11. Undersøk hva myndighetene gjør i kampen mot tvangsekteskap.

LIVET OG DØDEN Hva har sitatet til Umar lbn al-Khattab med tanker rundt liv og død å gjøre?

«Fire ting kommer ikke tilbake: en avfyrt pil, et uttalt ord, en forspilt anledning og et tilbakelagt liv.» Umar lbn al-Khattab (den andre kalif etter profeten Muhammeds død)

Hva skal du lære? Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne reflektere over filosofiske temaer knyttet til liv og død, som – hva er meningen med livet? – hva er det gode liv? – er mennesket fritt? – er det alltid rett å redde liv? – hvem skal bestemme når et menneske skal dø?

Hvorfor er mennesket til?

Hvorfor er mennesket til, tror du?

Mennesket står i en særstilling blant alt levende på jorda. Vi kan for eksempel planlegge hva vi skal gjøre i lang tid fram over. Vi kan skrive ned erfaringene våre og spre dem til andre over hele verden, og vi kan tenke over om handlingene våre er rette eller gale. Men er det en grunn til at akkurat mennesket er til? Dette er et spørsmål som mange religioner har forsøkt å gi svar på. Jødedom, kristendom, islam og hinduisme lærer at Gud skapte universet og mennesket. Tilhengerne av disse reli gionene har et svar på hvorfor mennesket er til. Buddhistene

tar ikke stilling til disse spørsmålene, men har klare svar på hvordan mennesker kan leve et godt liv. Livssynshumanistene har ingen sannheter som gjelder for bestandig. Mange filosoferer over livet, og med bakgrunn i menneskerettighetene har de klare meninger om hva som er menneskets rolle i livet. Vitenskapen forsøker også å finne svar. Innenfor natur vitenskapen spørres det ikke om det finnes en skapende gud eller ikke. Den prøver å forklare utviklingen av livet på jorda.

Er det en mening med livet? Et viktig spørsmål som de fleste undrer seg over, er: Hva er meningen med livet? Det er nær knyttet til spørsmålet om hvorfor mennesket er til, og for noen er spørsmålene egentlig like. Det er mange som har forsøkt å gi svar på spørsmålet om meningen med livet. Religiøse mennesker forsøker å finne svaret innenfor religionen sin, mens de som er ikke-religiøse prøver å finne sine svar i naturvitenskap eller filosofi. Mange i Norge føler av og til at dagliglivet er fylt med oppgaver og plikter. Dagene blir et jag der det ikke er mye tid til å sette seg ned og tenke over om det vi gjør, er fornuftig eller ikke. Andre opplever kanskje at dagene kan være ganske kjedelige uten at noe morsomt skjer, og er det meningen med livet? I noen deler av verden er det andre utfordringer mennes ker møter. Mange barn dør før de er fylt fem år på grunn av sykdommer som de ikke får vaksine mot. Barn kan vokse opp uten foreldre fordi de er døde av alvorlige sykdommer eller er drept i krig. Noen barn er barnearbeidere eller barnesoldater. Disse spør seg nok også om hva som er meningen med livet, men kanskje med et annet utgangspunkt enn mennesker som bor i Norge.

Hvilke tanker har du om meningen med livet?

Det gode liv

Velg tre ting fra elevenes meninger om det gode liv, og begrunn hvorfor de er viktige. Diskuter med de andre i klassen.

«Kunsten å være lykkelig er å klare seg uten alt vi har lyst på.» Hva mener du om dette sitatet til Bertrand Russell? Russel (1872–1970) var en av de mest sentrale personene i europeisk filosofi og politisk teori på 1900-tallet.

De fleste mennesker søker etter det vi kaller det gode liv. Da tenker vi oss et liv der vi har det godt og er lykkelige. Men hva vil det si å ha det godt og være lykkelig? Elevene i en klasse på ungdomsskolen ble spurt om hva de syntes var viktig for å ha et godt liv. Alle mente at familie og venner var viktigst, men deretter var meningene delte. Her er noen av svarene: mobil, mat på bordet, frisk luft, internett, penger, fred, kjærlighet, Gud, idrett, Facebook, musikk og skole. Noen hevder at lykke ikke har sammenheng med hvor mange penger vi har. Men blir vi ikke lykkeligere hvis vi har økonomisk frihet til å skaffe oss det vi har lyst på? Til en viss grad er det sant. Undersøkelser har vist at hvis økonomien bedrer seg i fattige land, slik at familienes inntekt blir bedre, sier de også at de er lykkeligere enn før. Det betyr at en inn tekt som sikrer tak over hodet, mat, klær, helsetjenester, utdanning og arbeid er viktig for at mennesker skal føle seg

Mitsugi Saotome, mester i japansk kampsport, har sagt: «Hvis du var alene i universet uten å ha noen å snakke med, ingen å dele stjernenes skjønnhet med, ingen å le sammen med eller ingen å berøre, hva ville da være hensikten med livet? Det er andre liv, og det er kjærlighet som gir livet ditt mening. Vi må oppdage gleden ved å ha hverandre, gleden ved utfordringer og gleden ved å vokse.» Hva mener du om sitatet av Mitsugi Saotome?

lykkelige. Men når de kommer over et visst inntektsnivå, vir ker det ikke som om mennesker blir lykkeligere av å skaffe seg enda mer. Markeds- og medieinstituttet har siden 1985 gjennomført undersøkelser av nordmenns viktigste ønsker for hvordan livet bør være. Disse viser at den norske befolknin gen ikke har blitt lykkeligere siden 1985 selv om flertallet har fått en mye bedre økonomi. Mange sier at de er lykkelige fordi de trives med familien sin og har gode venner. Å være sammen med familie og gode venner er viktig. Du kan snakke med gode venner om ting det er vanskelig å snakke med andre om. Du får en bekreftelse på at det er andre som liker deg, og du kan støtte vennene dine når de trenger deg. Sammen med venner gjør du også ting som flere synes er morsomme å gjøre sammen. Men er du alltid lyk kelig sammen med vennene og familien? Hvordan har du det hvis du krangler med en av vennene dine, eller hvis de krangler med hverandre? Mange unge drømmer om å bli for eksempel berømte popstjerner, filmstjerner, modeller eller profesjonelle fotball spillere. Tv-serier som gir unge talenter mulighet til å bli artis ter, viser at veldig mange drømmer om det. De fleste unge har drømmer og mål. Noen arbeider hardt for å nå målene, mens andre mer drømmer at det hadde vært fint å være berømt. Men blir du lei deg hvis du skjønner at du ikke har talent til å komme så langt du vil, selv om du øver hardt? Er det vanske lig for deg å godta den du er og å være fornøyd med deg selv?

Hva håper og drømmer du om? Hva har du tenkt å gjøre for å oppnå drømmen din, og hva skjer hvis du ikke lykkes?

Har mennesket frie valg?

Hvor fritt mener du et menneske er i sine valg? Hva påvirker dine valg?

De fleste mennesker mener at vi selv kan bestemme hvilke valg vi skal ta. Vi kan gjøre gode eller dårlige valg. Teksten «Det gode liv» forutsetter at vi kan bestemme hvilke valg vi gjør. Også religionene lærer at mennesket er fritt til å velge. Samfunnet vårt bygger på dette. En person som begår en for brytelse, kan bli straffet fordi han valgte å gjøre noe kriminelt. En soldat kan bli dømt hvis han deltar i en massakre av sivile, selv om han har fått ordre om det. Vi står som enkeltmennes ker ansvarlige for de valgene og de handlingene vi gjør. Den franske filosofen Jean-Paul Sartre hevdet at mennes ket er fritt. Det er ingen ting som kunne hindre oss fra å gjøre de valgene vi vil, bortsett fra fysiske begrensninger. Han skriver: «Mennesket er bare hva det selv gjør seg til, hva det yter. Hva jeg har gjort og erfart og hvilke evner jeg har, sier noe om hvem jeg er, men det skal ikke begrense meg i å treffe de valgene jeg ønsker. Jeg må overskride de begrensningene som er. De skal ikke hindre meg. Jeg er ikke den jeg er en gang og for alltid. Hvem jeg er, er avhengig av valgene mine. Det er mitt ansvar som et fritt menneske å ta ansvar for mine egne valg og for mitt eget liv. Jeg kan ikke klage og si at jeg aldri fikk muligheten til noe jeg ønsket, at andre har hindret meg fra å gjøre det jeg ville. Hvis jeg lar meg hindre, så er det også et valg jeg gjør. Jeg kan ikke skylde på noe eller noen.» Det helt motsatte standpunktet av Sartre har de som hevder at mennesket ikke har noen egen fri vilje. Disse blir kalt determi nister, og de hevder at alt er forutbestemt. Det er alltid årsaker til at vi handler slik vi gjør. Disse årsakene bestemmer hvordan vi må handle. At årsakene kan være mange, og at det er vanskelig å få en oversikt over alle, betyr ikke at de ikke er der. Noen hev der også at ting som skjer, skyldes skjebnen. Det kan være uklart hva skjebnen er, men den styrer hendelser vi opplever. De fleste mener at mennesket kan handle fritt, men at det

er begrensninger som vi ikke har kontroll over. Hvor jeg er født, og hva jeg har arvet av evner og anlegg, kan jeg ikke gjøre så mye med. Er jeg født i et fattig land og ikke får skole gang, begrenser det mulighetene mine. Jeg kan ønske å bli konsertpianist, profesjonell fotballspiller eller lege, men så har jeg kanskje ikke gode nok evner. Selv om det er begrensninger, kan jeg likevel i mange tilfeller velge fritt – og i alle fall gjøre det beste ut av de mulighetene jeg har. Når det gjelder valg som handler om hva som er rett og galt overfor meg selv og mine medmennesker, kan jeg handle fritt og ta ansvar for valgene mine. Men ofte krever valgene mot, at jeg overskrider begrensninger i meg selv. Hvis jeg for eksempel ikke tør å snakke høyt i store forsamlinger, kan jeg arbeide med meg selv og få det til.

Skal livet alltid reddes? De siste hundre årene har medisinsk forskning gjort fantastis ke framskritt. Ved hjelp av nye medisiner, nye behandlings former og ny teknologi har mange mennesker som tidligere ville dødd, blitt reddet. Denne utviklingen har bidratt til at mennesker lever lenger, og at de som er rammet av sykdom og ulykker, likevel kan bli friske og leve fullverdige liv. Men den raske utviklingen innenfor legevitenskapen stiller også mennesket overfor nye etiske utfordringer. Ved hjelp av ny teknologi og nye behandlingsmetoder kan legene i dag holde liv i mennesker som ellers ville dødd. Er det alltid riktig?

Hvilke tanker ville du gjort deg hvis du var en lege som måtte ta en avgjørelse om å avslutte behandlingen av et menneske som var alvorlig sykt?

Hva ville du gjort om du var nær pårørende og fikk et slikt valg?

Når legen ikke vil behandle pasienter Hvilke tanker har du om hva som skjer etter at livet er slutt?

Skal livet alltid reddes?

Legene har som oppgave å hjelpe syke mennesker og å redde liv. I enkelte tilfeller oppstår det situasjoner der leger likevel ikke vil behandle en som er alvorlig syk, eller en som har vært utsatt for en ulykke. Det kan være flere årsaker til dette. En årsak kan være at behandling ikke hjelper. Pasienten kan for eksempel ha vært utsatt for en ulykke og ligger i koma, og legene mener at han eller hun er så skadet at det bare er teknologien som gjør at vedkommende fortsatt lever. Ingen behandling vil kunne få pasienten tilbake til livet. Men hvordan kan de pårørende være sikre på at legene har rett? Kanskje har de hørt om tilfeller der slike pasienter er blitt friske igjen? Skal de bare godta det legene sier? En annen årsak kan være at det rett og slett ikke finnes noen behandlingsmetode som hjelper. Da står legene maktes løse. De vet at de metodene de kjenner, ikke virker. En behandling vil kanskje gjøre situasjonen for pasienten verre, eller pasientens livskvalitet vil bli kraftig forverret. Skal da pasienten utsettes for en slik behandling? Men igjen: Hvordan kan legene være sikre? Er det ikke bedre å prøve ulike former for behandling for sikkerhets skyld? I situasjonene ovenfor er det vanskelige valg som må tas. Samtalene mellom lege, pårørende og også pasienten, hvis det er mulig, er helt avgjørende. De pårørende er i en svært van skelig situasjon. De ønsker at deres kjære skal leve videre. Å akseptere at livet snart vil være slutt, er ikke lett, og de ønsker at alt som kan gjøres, må bli prøvd. Det er viktig at de er overbevist om at den avgjørelsen legene tar, er den riktige.

Hva er døden? Mennesker har ulike oppfatninger av hva døden er. En ting alle er enige om, er at det er slutten på livet slik vi kjenner det. Men er det slutten på alt? Religioner og livssyn har for skjellige svar. Noen tenker at døden er begynnelsen på et evig liv sammen med en gud eller atskilt fra ham. Andre tenker at det evige livet vil være sammen med en gud, selv om de for en kortere eller lengre periode vil være atskilt fra ham. Andre igjen tenker at sjelen vil fortsette i nye kropper, at de blir gjenfødt. Atter andre tenker seg at livet bare er slutt. Det er ikke noe mer. Vi blir en del av naturen.

SAMMENDRAG • Mennesket står i en særstilling blant alt levende på jorda. • Mennesket søker etter det gode liv. • Den som har dekket sine grunnleggende behov, er jevnt over lykkeligere enn den som ikke har det. • Familie og venner teller mest når mennesker blir spurt om hva som er viktig i livet. • Religioner og livssyn mener at mennesket har frie valg. • Noen mener at de valgene vi gjør, er forutbestemt. • Leger kan unngå å behandle pasienter hvis de mener behandlingen ikke hjelper.

Husker du 1. Hvilke religioner lærer at mennesket er skapt av en gud? 2. I hvilke situasjoner er du lykkelig? 3. Hva mener de fleste mennesker er viktigst i livet? 4. Hva er et godt liv for deg? 5. Hva mener du lykke er? 6. Hvorfor kan ikke alle liv bli reddet ved sykdom eller ulykker? 7. Hva mente filosofen Jean-Paul Sartre om menneskets frie vilje? 8. Hva mener deterministene om menneskets frie vilje?

Til ettertanke 9. H va mener du er meningen med livet? Drøft det med andre elever eller i hele gruppa. Du kan også spørre noen voksne. 10. Lag en illustrasjon som du kaller «Lykke». 11. Skriv en dagboktekst der du reflekterer over hvor frie dine valg i livet er.

Til videre arbeid 12. U ndersøk hva de forskjellige religionene mener er meningen med livet. Sammenlikn hva som er likt og ulikt. Hva tror du er årsakene til likhetene og ulikhetene? 13. Begrepene aktiv og passiv dødshjelp brukes ofte i media. Hva betyr de to begrepene? Undersøk hvordan praksis for dødshjelp er i Norge og i noen andre land i Europa.

DEMOKRATI OG FREDSARBEID Hva mener du om sitatet til John F. Kennedy? Kennedy var president i USA 1961–1963.

«Demokrati er den høyeste form for styresett fordi det er basert på respekt for mennesket som et fornuftig vesen.» John F. Kennedy

Hva skal du lære? Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne • drøfte verdivalg og aktuelle temaer som angår fredsarbeid og demokrati

Demokratiet

Fra markeringen på Rådhus plassen 25. juli 2011 til minne om ofrene for terroraksjonene i Oslo og på Utøya

«Vi er sønderknust, men vi gir oss ikke. Med fakler og roser gir vi verden beskjed. Vi lar ikke frykten knekke oss. Og vi lar ikke frykten for frykt kneble oss. Det folkehavet jeg ser foran meg her i dag, og den varmen jeg kjenner fra mennesker over hele landet, gjør meg sikker i min sak.

Norge består prøven. Ondskap kan drepe et menneske, men aldri beseire et folk. I kveld skriver det norske folk historie. Med det sterkeste av alle verdens våpen, det frie ord og demokrati, staker vi ut kursen for Norge etter 22. juli 2011. Det blir et Norge før og etter 22. juli. Men hvilket Norge bestemmer vi selv. Norge skal være til å kjenne igjen. Vårt svar har vokst i styrke gjennom de ubegripelige timene, dagene og nettene vi har bak oss, og det bekreftes med kraft i kveld. Mer åpenhet, mer demokrati. Fasthet og styrke. Det er oss. Det er Norge. Ut av alt det vonde øyner vi paradoksalt nok spiren til noe verdifullt. Det vi ser i kveld, kan være den største og den viktigste marsjen det norske folk har lagt ut på siden 2. ver denskrig. En marsj for demokrati, samhold og toleranse. Til de unge vil jeg si dette: Massakren på Utøya er også et angrep på unge men neskers drøm om å bidra til en bedre verden. Deres drøm mer ble brutalt knust. Dine drømmer kan bli virkelig het. Du kan føre videre ånden fra i kveld. Du kan gjøre en forskjell. Gjør det Min oppfordring er enkel. Engasjer dere. Bry dere. Meld dere inn i en organisasjon. Delta i debatter. Bruk stemmeretten. Frie valg er juvelen i demokratiets krone. Ved å delta sier du et rungende ja til demokrati. Aldri mer 22. juli.»

Kristne irakere i demon strasjonstog i Oslo i 2010. De protesterer mot behand lingen av kristne i hjemlandet. Kjenner du til andre land hvor religiøse minoriteter blir forfulgt?

Demokrati betyr folkestyre og kommer av de greske ordene «demos», som betyr folk, og «kratos», som betyr styre.

Hva mener du om det statsminister Jens Stoltenberg sa?

Utdrag av statsminister Jens Stoltenbergs tale på Rådhusplassen i Oslo etter blomstertoget som samlet ca. 200 000 mennesker.

AUF er en forkortelse for Arbeidernes Ungdomsfylking, som er Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon.

Vi må beskytte oss mot terrorisme og kriminalitet. Men hvordan skal vi samtidig gjøre samfunnet mer åpent? Hvilke tanker gjør du deg om det?

22. juli 2011 gjennomførte en mann, Anders Behring Breivik, den største terroraksjonen i Norge i fredstid. Han sprengte en bombe i regjeringskvartalet i Oslo der åtte mennesker ble drept. Deretter reiste han til AUFs sommerleir på Utøya. Der skjøt han ned og drepte 69 forsvarsløse ungdommer. Etter bomben i regjeringskvartalet ble 92 brakt til sykehus og legevakt. På Utøya ble 58 personer brakt til sykehus. I tillegg til de 77 drepte og alle de skadete kommer de over levende og alle vennene og familiene til dem som ble direkte berørt. Det norske samfunnet svarte på denne terroraksjonen blant annet med dette budskapet fra Helle Gannestad, 19 år gammel AUF’er: «Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen.» Terrorangrepet var et angrep på det norske samfunnet og dem som arbeidet for demokrati. Etter aksjonen var det minst to mulige måter å reagere på. Samfunnet kunne ha reagert med frykt og innført nye regler, lover og sikkerhetstiltak som ville gjort det lettere å kontrollere hver enkelt av oss. Da hadde ter roristen vunnet. Men statsministeren sa: «Vi lar ikke frykten knekke oss Vårt svar er … Mer åpenhet, mer demokrati. Fasthet og styrke.» Norge er et demokrati og en rettsstat. Til tross for den lidelse og sorg terroristen har påført så mange, har han fått en rettferdig rettergang og dom. Hvis han ikke hadde fått det, ville den norske stat senket seg til hans nivå, og vi hadde ikke lenger hatt et demokrati. Samfunnet skal bli mer åpent, sa statsministeren. Men samtidig har det på ulike områder i samfunnet blitt mer over våking. Etter terroraksjonen i New York 11. september 2001 har det blitt innført strenge sikkerhetstiltak for passasjerer på flyplassene. I samfunnet ellers har offentlige institusjoner og private bedrifter i økende grad tatt i bruk overvåknings kameraer.

Demokratisk styreform Vi sier at Norge er et demokrati. Det vil si at vi har en styre form der flertallet har avgjørende innflytelse, men der også mindretallets interesser blir tatt hensyn til. Et demokrati kjennetegnes ved at alle mennesker, både kvinner og menn over en viss alder, har stemmerett. Det kaller vi allmenn stemmerett. For å sikre at mindretallets interesser også blir tatt hensyn til, har vi organisasjons- og ytringsfrihet. Det betyr at menneskene kan danne organisasjoner ut fra sine interesser, og de har rett til fritt å si sin mening. Det er også rettssikkerhet som sikrer at alle er like for loven, og at menneskenes rettigheter blir ivaretatt. Et viktig

Hvorfor kan vi si at Norge er et demokratisk land?

kjennetegn på demokratier som fungerer godt, er at FNs menneskerettighetserklæring er en del av lovverket i landet. I enkelte andre land er diktatur styreformen. Der er mak ten konsentrert til noen få personer. Der er det ikke ytringsfri het, organisasjonsfrihet og frie valg. Mennesker som blir opp fattet som en trussel mot makthaverne, kan bli arrestert og torturert.

Hvorfor er en fri debatt en for utsetning for et demokrati?

Pressen – den fjerde statsmakt I Norge sier vi at pressen eller mediene er den fjerde statsmakt. De tre andre er Stortinget, som lager lover, regjeringen, som setter i verk det Stortinget har vedtatt, og domstolene, som dømmer dem som bryter lovene. Pressen har en fri stilling og verner om ytringsfriheten. Den driver også undersøkende jour nalistikk og avslører ulike former for maktmisbruk. Slik kan

Statsminister Erna Solberg møter pressen til presse konferanse i juli 2015.

Hva mener du om at det ikke er absolutt ytringsfrihet?

Skal du alltid ha rett til å si det du mener? Begrunn svaret ditt.

Hvilket ansvar har du for hva du legger ut av meninger og bilder på sosiale medier?

pressen fremme alminnelige menneskers rettigheter hvis de blir oversett, eller i verre tilfeller direkte undertrykt. Gjennom mediene kan også vanlige mennesker delta i ulike debatter om forhold i det norske samfunnet eller skrive leserinnlegg om ting som opptar dem. Aftenposten har for eksempel en egen side, Si;D, der ungdom sender inn leserinnlegg. Men kan vi si og skrive hva vi vil? I Norge er det for eksempel ikke tillatt å komme med hatefulle eller diskrimine rende uttalelser knyttet til hudfarge, nasjonal eller etnisk opp rinnelse, religion eller livssyn, homofil legning eller leveform. Også i arbeidslivet er det regler som begrenser hva de ansatte har lov til å si offentlig. Mediene har stor makt. Derfor har de egne regler som er retningslinjer for hvordan de skal bruke makten sin. Disse reglene er nedfelt i redaktørenes «Vær varsom»-plakat. Mennesker som føler seg uthengt i mediene, kan klage dette inn for Pressens Faglige Utvalg. Utvalget behandler klager fra mennesker som mener mediene har brutt reglene i «Vær varsom»-plakaten. Et eksempel er en kvinne som i et tv-pro gram ble navngitt som en som hadde kjørt over et menneske og ikke stoppet. Kvinnen ble renvasket av politiet. Tv-kanalen ble felt i Pressens Faglige Utvalg. Andre saker kan dreie seg om kjente mennesker som det blir tatt bilder av i private sammen henger uten at de vet det. De siste årene har det vært mye kritikk i mediene av politi kerne som er valgt til å representere befolkningen. Mange mener det har eller er i ferd med å utvikle seg det vi kaller poli tikerforakt. Det vil si at vi ikke lenger har tillit til at politikerne fatter vedtak som er til beste for befolkningen. Noe av bak grunnen for denne utviklingen kan være at pressen ofte kritise rer det politikere gjør, men sjelden roser dem for arbeidet.

Ungdom og demokrati En elev stemmer ved hjelp av en «valgomat» ved skolevalget høsten 2015.

Kan en utvikling der befolkningen får mindre tillit til politikerne, være en trussel mot demokratiet? Hva mener du om måten vi i Norge behandler politikere på?

Hva mener du om dagens stemmerettsalder? Når tror du at du er klar for å delta?

I Norge er stemmerettsalderen 18 år. Alle over 18 år kan være med og velge representanter til Stortinget, fylkestinget og kommunestyret. Men det er ikke bare gjennom valg at vi kan ha demokratisk innflytelse på de beslutningene som skal tas. Ved kommunevalgene i 2011 og 2015 ble det i noen kom muner gjort forsøk med stemmerett for 16-åringer. Resultatet var mange steder svært vellykket. På skolen skal elevene ha innflytelse på sin egen situasjon og på hva de lærer. Gjennom samtaler i klassen og elevrådet kan elevene fremme krav om at noe skal endres, eller de skal tas med på råd i saker som angår dem. Skolen er den viktigste arenaen for at ungdom skal lære om demokrati og lære hvor dan demokrati skal praktiseres. I en internasjonal undersøkelse i 2009 om ungdommens kunnskaper om og ferdigheter i demokratiske avgjørelser skåret Norge svært høyt. Men blir

elevene hørt i viktige saker? Er det bare uviktige saker elevene kan bestemme noe om? I mange kommuner er det også opprettet egne ungdomsråd. Her kan representanter for ungdommen i kommunen komme med sine meninger. De kjenner ungdommens behov, og politi kerne får gode råd og innspill når de skal fatte sine vedtak.

Fredsarbeid

Hvordan er elevenes medbestemmelse på din skole?

Hva mener du at du skal ha innflytelse over i din hverdag?

Mange flyktninger kom over grensen til Slovenia i oktober 2015 for så å reise videre til Østerrike eller andre europeiske land.

I 2015 var det 42 væpnede konflikter i verden. «Flyktning regnskapet» 2015 viser at 59,5 millioner mennesker var på flukt, av disse er 38,2 millioner på flukt i sitt eget land. De alvorligste konfliktene der flest mennesker ble drept, foregikk i 2015 i Midtøsten, Afghanistan og i enkelte land i Afrika. Det er særlig borgerkrigene i Syria og Irak som har skapt uutholde lige forhold for menneskene der, og som har fått størst konse kvenser for mange europeiske land. I Syria og Irak har den militante islamistiske organisasjonen IS tatt kontroll over store landområder. De har også gjennom ført en rekke terroraksjoner mot europeiske land som Danmark og Frankrike. Det er stor enighet i verdenssamfunnet om at IS må stoppes, men uenighet om hvordan det best gjøres. Tiåret 2000–2010 var FNs tiår for å utvikle en kultur for fred og ikkevold blant verdens barn. I dette tiåret fokuserte FN på å lære barn og unge fredsforebyggende arbeid. Målet var gjennom utdanning å få til en sosial og økonomisk utvikling. I fattige land med en skjev fordeling av rikdommen vil det alltid være et grunnlag for væpnede konflikter. Først når økonomien i landet blir bedre og fordelingen av godene jevnere, vil grunn laget for en varig fred bli lagt. Derfor er arbeidet for å styrke øko nomien i de fattige delene av verden et viktig arbeid for fred. Men fredsarbeid handler også mye om hvert enkelt menneske. Vi kan drive fredsforbyggende arbeid ved å arbeide med våre egne holdninger som forståelse, toleranse og solidaritet med andre mennesker og ved å delta i demokratiske prosesser i Norge.

Islamistisk betyr politisk islam, at samfunnet skal styres etter en bestemt politisk tolkning av islam. Lovverket skal være sharia, det vil si islamske regler for hvordan muslimer skal oppføre seg. Straffelovene er en del av sharia. IS er forkortelse for Den islamske staten. IS er en organisasjon, ikke en stat, men kontrollerer områder i Syria, Irak og Libya (2016). Organisasjonen som er militant og islamistisk, hevder å ha autoritet over alle muslimer i verden.

Hva mener du om at hvert enkelt menneske må arbeide med seg selv for at verden skal bli et fredeligere sted å bo?

Hva tror du ungdom kan gjøre for å bidra til at det en gang skal bli fred i verden?

Nytter det?

Fra en seremoni for fred i verden i Nord-India.

Kan vi bli kvitt krig når det er så mye urettferdighet i verden? Og kan vi bli kvitt urettferdighet når det er så mange som ønsker makt til sin egen fordel? Mange mennesker er med i frivillige fredsorganisasjoner fordi de tror det nytter. I Norge er 28 av disse organisasjonene samlet i Norges Fredsråd. Norges Fredsråd arbeider for en rettferdig verden hvor kon flikter håndteres uten bruk av vold og våpen. Norge har også som land vært aktivt med i ulike fredspro sesser rundt om i verden for å finne løsninger på væpnede kon flikter. FN er en organisasjon som arbeider for fred blant annet gjennom sine tusenårsmål. Gjennom arbeidet for en mer rett ferdig verden tror mange at fred er et gode verden kan oppnå.

SAMMENDRAG • Demokrati betyr folkestyre. • FN har flere år på rad kåret Norge som det beste landet å bo i. • I Norge har alle rett til få dekket sine grunnleggende behov. • Elever har rett til medbestemmelse over arbeid og undervisning. • Pressen kalles den fjerde statsmakt og skal holde maktpersoner i sjakk. • Politikerforakt kan være en trussel mot demokratiet. • 2000–2010 var FNs tiår for å utvikle en kultur for fred og ikkevold blant verdens barn. • Sosial og økonomisk utvikling er viktig for at det skal bli fred. • Norge er aktiv i forskjellige fredsprosesser.

Husker du 1. 2. 3. 4. 5. 6.

Hva betyr ordet demokrati? Hva er stemmerettsalderen i Norge? Hvorfor kaller vi pressen den fjerde statsmakt? Hva skjedde i Oslo og på Utøya 22. juli 2012? Hvordan svarte politikerne og det norske folk på det som skjedde? Hva er Norges Fredsråd?

Til ettertanke 7. Hvordan mener du det norske samfunnet skal forsvare seg mot terrorisme? 8. Hva mener du om at terroristen Behring Breivik fikk en rettferdig rettssak og dom? 9. Hva mener du ungdom kan gjøre for å styrke demokratiet? 10. Hvorfor tror du arbeid mot fattigdom også er fredsarbeid?

Til videre arbeid 11. L ag en oversikt over hvilke frivillige organisasjoner som finnes på hjemstedet ditt, og der ungdom kan være medlemmer. Presenter en av dem for klassen. 12. Finn ut hva som står i pressens «Vær varsom»-plakat. Hvordan kan den sikre at pressen ikke misbruker sin makt?

KRITIKK AV RELIGIONER OG LIVSSYN «Vitenskap uten religion er lam, religion uten vitenskap er blind.» Albert Einstein

Hva mener du om sitatet av Albert Einstein?

Hva skal du lære? Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne • tenke igjennom og drøfte ulike sider ved religion, livssyn og vitenskap • gi noen eksempler på religions- og livssynskritikk

Hva menes med kritikk av religioner og livssyn? Med kritikk av religioner og livssyn mener vi å se nærmere på eller vurdere sider ved religioner og livssyn kritisk. Det vil si å stille spørsmål ved og tenke kritisk over noe av det en religion hevder er sant. Å være kritisk trenger ikke bety å være negativ og kritisere. Det kan også bety å tenke over en sak, for så å konkludere med å vurdere saken positivt. Kritikk av religion eller livssyn kan innebære at vi vurde rer helheten, men det kan også være kritikk av deler av en religion eller et livssyn – for eksempel synet på homofili. Kritikken kan komme både fra noen som selv tilhører religionen eller livssynet, og fra noen utenfor religionen eller livssynet. IS’ aktiviteter har ført til sterk kritikk av den mili tante formen av islam, og måten islamistene bruker religionen som begrunnelse for sine bestialske handlinger og uverdige behandling av mennesker. Også mange muslimer gir offentlig uttrykk for avsky for IS.

Hva vil det si å tenke kritisk?

Amerikanske muslimer demonstrerer mot Saudi Arabias henrettelse av den muslimske ikke-voldsaktivisten Nimr al-Nimr fordi han støttet folkets kamp for større frihet.

Vitenskap og religion En hypotese er en teori eller forestilling om noe som må undersøkes.

Etter hvert som vi mennesker vokser til, vokser også behovet for å tenke selv og bestemme selv. Gi eksempler på noe du tidligere godtok at andre bestemte, men som du nå vil bestemme over selv. Drøft dette med en medelev.

May-Britt Moser og Edvard Moser fikk Nobelprisen i medisin i 2014 for sin hjerneforskning. Gjennom mange års eksperimenter med rotter oppdaget de en en ny type hjerneceller som gjør at rottene kan orientere seg i rom. Dette får stor betydning for forskningen om menneskets evne til å huske og til å orientere seg.

Vitenskap er et systematisk arbeid for å sikre kunnskap. Det handler om å finne ut om en hypotese er riktig eller gal gjen nom forsøk og observasjoner. Den naturvitenskapelige meto den bruker folk i naturfag når de skal gjennomføre forsøk for å teste om en hypotese stemmer med virkeligheten eller ikke. Når forskere mener at de har funnet ut at en hypotese er rik tig, må de offentliggjøre hvordan de har kommet fram til det. Andre forskere kan da gjøre nye forsøk for å finne ut om den er riktig eller ikke. Vi kan si at den moderne naturvitenskapen innførte en ny type sannhet i forhold til religiøse sannheter. Det var en type sannhet som kunne undersøkes og bevises gjennom forsøk, og som ikke var grunnlagt på tro eller hva andre hadde tenkt tidligere. Sunn vitenskap kan ta feil eller ha rett, men den er alltid åpen for diskusjon. Ordet hypotese kan vi i dagligtalen også bruke om noe vi tror kan skje i framtiden uten at vi i dag kan finne ut om det er riktig eller ikke. Vitenskapen påvirker hvordan vi tenker om verden. Et eksempel på dette er at folk tidligere, i den europeiske middel alderen, trodde at jorda sto stille midt i verden, og at sola, månen og andre planeter kretset rundt jorda. Dette var en sannhet den katolske kirken hevdet. De fleste i samfunnet var

VET DU AT Nikolaus Kopernikus (1473– 1543) var den første som skjønte at sola er solsystemet sentrum, ikke jorda. Med ham regner vi at den moderne vitenskapen ble grunnlagt.

enige i kirkens syn. På 1500-tallet la den polske vitenskaps mannen Kopernikus fram en teori om at jorda var rund, og at den gikk i bane rundt sola. Det tok 300 år før kirken godtok dette. I dag er det stor tiltro til vitenskapen. Det er noen som avviser all form for religion fordi den ikke er forenlig med vitenskapen og den menneskelige fornuften. Gud kan ikke bevises. Noen mener at religion hører fortiden til, og at viten skapen i dag har gjort religiøs tro overflødig. De mener at religion er skapt av mennesker. Vitenskapelige framskritt har likevel ikke ført til at religionene har blitt borte. De fleste mennesker i verden tilhører en religion eller en trosretning.

Hvordan ble liv til?

Vitenskapen kan gi oss svar på mye, for eksempel hvordan universet har utviklet seg, hvordan kroppen fungerer, og hvilken medisin som kan gjøre oss friske når vi er syke. Men vitenskapen kan ikke gi oss svar på spørsmål som hva meningen med livet er, hvordan vi bør leve, og om det er et liv etter døden. Hva mener du om det?

Den moderne vitenskapen oppsto på 1600- og 1700-tallet. Fram til da var det kirkens syn på skapelsen som var den rådende i Europa. Der fortelles det at Gud skapte verden, lyset, plantene, fiskene, dyrene og menneskene på seks dager. Ut fra Bibelen hadde noen regnet seg fram til at jorda var rundt 5000 år gammel. Vitenskapen har funnet ut at jorda er mye eldre enn dette. I dag mener de fleste forskere at jorda oppsto ved en gigan tisk eksplosjon for rundt 14 milliarder år siden. Dette kalles The Big Bang. Etter dette har universet med galakser, stjerner og planeter blitt dannet.

«The Big Bang»

Innenfor jødedom, kristendom og islam tror man på en Gud som har skapt verden, og som kan gripe inn i menneskenes liv. Gud er allmektig, kjærlig og rettferdig. Religionskritikere spør hvordan dette kan henge sammen med at det skjer så mye vondt i verden. Kritikerne vil kanskje konkludere med at Gud ikke finnes. En som tror på Gud, vil kanskje tenke at Gud er større enn mennesket kan forestille seg. Gud kan ha planer for oss som vi ikke forstår. Hvilke tanker har du om det?

«Skapelsen av Adam og Eva», glassmaleri av ukjent kunstner

I dag ser de fleste kristne ingen motsetning mellom Bibelens skapelsesfortelling og vitenskapens teorier. Bibelens fortellinger om skapelsen er bilder der budskapet er at Gud står bak alt liv. Det er ingen motsetning mellom å tro på Gud og å være forsker og arbeide med vitenskap. Mennesker som ikke er religiøse, mener ofte at det er de vitenskapelige teoriene vi må stole på, og avviser at det står noe guddommelig bak skapelsen og livet. Vitenskapen arbei der med å finne svar på gåten om hvordan livet oppsto helt fra begynnelsen.

Charles Darwin (1809–1882) var en britisk naturforsker

Darwin og artenes opprinnelse Charles Darwin utviklet en teori om hvordan artene i verden har utviklet seg. Han mente at nye individer og arter oppsto som et resultat av en mer eller mindre tilfeldig utvikling. Det individet innenfor en art som tilpasset seg best, overlevde i det lange løp. Han mente at menneskene og apene hadde felles stamfedre. Darwins teori om artenes utvikling kaller vi evolusjonslæren. I dag er evolusjonslæren den rådende teorien i biologien. De som arbeider med biologi, tar ikke nødvendigvis stand punkt til hvordan livet først har oppstått, men arbeider med hvordan livet utvikler seg. Selv om evolusjonslæren er den viktigste forklaringen på hvordan livet på jorda har utviklet seg, møter den også kritikk og motstand. En kritisk retning kaller seg Intelligent Design, ID. Tilhengere av denne retningen mener at formene for liv er så komplisert og sammensatt at det må stå noe bak, en intelli gent designer, en gud eller en kraft. Tilhengerne av ID mener at dette er et vitenskapelig alternativ til evolusjonslæren og bør ha sin plass i for eksempel læreplanen i naturfag. Mange forskere og vitenskapsmenn mener derimot at dette ikke er en vitenskapelig teori fordi den ikke lar seg undersøke med forsøk og studier, men hører til i religionenes verden og hva et menneske tror.

Hva tenker du om evolusjonsteori og Intelligent Design?

Biologi er læren om livsprosessen i planter og dyr.

Sannhet er ifølge moderne naturvitenskap noe som kan undersøkes og dokumenteres. Mange mener for eksempel at det ikke kan bevises at guder, paradis eller nirvana finnes, og derfor er det ikke grunn til å tro på dette. Hva mener du om det?

Marxismen Marxismen bygger på ideene til Karl Marx. Han mente at religion var noe et land brukte for å opprettholde samfunnet slik det var, slik at mennesker ikke skulle gjøre opprør mot dem som hadde makt. Et eksempel på slik undertrykking var den katolske kirke i middelalderen, som snakket mye om frelse og livet etter døden, men som samlet store rikdommer

Karl Marx (1818–1883), økonom og filosof

Opium er et narkotisk stoff som kan virke sløvende.

på jorda. Han mente at religionen var s kadelig og gjorde mennesket sløvt, og han kalte religion for folkets opium. Religionen ga bare en følelse av frihet, men løste ingen problemer. Marx mente at menneskene måtte skape et nytt samfunn der de ikke var undertrykt av dem som hadde den økonomiske makten, et samfunn med likhet for alle der arbeidet sto i sentrum. I det samfunnet ville lidelser bli avskaffet, og religionen miste sin betydning, hevdet han.

Russell og Freud Bertrand Russel (1872–1970)

Sigmund Freud (1856–1939), nevrolog og psykiater

Rasjonell er en tenkemåte som er bygd på fornuft. Irrasjonell er det motsatte. Psykologi er læren om bevissthetslivet hos mennesket

Russell sa at all tro som ikke er basert på bevis, er skadelig, og at religion hindrer oss i å bli frie og selvstendige. Hva mener du om det?

Bertrand Russell var en britisk matematiker og filosof. Han hadde en kritisk holdning til religion og var en av dem som preget religionskritikken på 1900-tallet. Han mente at alle trosretninger gjorde skade. Han definerte tro som en sterk overbevisning om noe som det ikke er bevis for, og oppfattet religion som en motsetning til den naturvitenskapelige verdensforståelsen. Religion er irrasjonell, mens vitenskap er objektiv, rasjonell og logisk, hevdet han. Sigmund Freud var en av psykologiens foregangsmenn på 1900-tallet. Han kritiserte også religionen. Han mente at religionen begrenset og bandt mennesker og gjorde at de ikke fullt ut kunne være frie. Med bakgrunn i sitt fag mente han at det var menneskenes underbevisste liv som ble overført til religiøse forestillinger. Derfor måtte mennesker bli klar over det underbevisste og dermed få hjelp til å mestre livet sitt.

Mannsdominert En viktig kritikk av religionene er at religioner har vært og er med å undertrykke kvinner. Dette har blant annet utgangspunkt i at religionene er dominert av menn. Flere religiøse stiftere var menn, for eksempel Jesus, Muhammed og Buddha. I de religiøse skriftene er det ofte en overvekt av fortellinger om menn. Religioner har oppstått i miljøer som er mannsdominerte, og menn har vært religiøse ledere opp gjennom historien. I de fleste kulturer i vår verden har mannen hatt en dominerende plass. Religion har bidratt til forskjellsbehandling, mener mange religionskritikere. Det gjelder for eksempel kvinners rett til arbeid utenfor hjemmet, rett til skilsmisse og rett til arv. I mange vestlige land er det akseptabelt og tillatt å kritisere religioner. Det er godtatt å sette spørsmålstegn ved uheldige sider av religionene eller religiøs praksis. Religionskritikere i Vesten retter søkelyset mot for eksempel arrangerte ekteskap og bruk av spesielle klesdrakter knyttet til religiøs tro. De mener dette er et uttrykk for at religioner undertrykker kvinner.

Mange mennesker over hele verden kritiserer overgrep som blir forklart med bakgrunn i en religion. Et eksempel er IS, som har operert i Irak og Syria fra 2014. De har tatt tusenvis av kvinner til fanger. Mange blir behandlet som sexslaver. Medlemmer av IS har også kidnappet tenåringsjenter som blir giftet bort til IS-soldater. I Pakistan ble nesten 1000 kvinner drept i 2011 i det som kalles æresdrap. I vestlige medier hevdes det ofte at det er en sammenheng mellom æresdrap og islam, men mange muslimer er uenige i dette. De påpeker at æresdrap ikke kan forklares ut fra Koranen. Dessuten forekommer også æresdrap i ikke- muslimske samfunn. Forklaringen må derfor finnes i kulturelle forhold. Det dreier seg først og fremst om lokale skikker og gamle tradisjoner, ikke om handlinger motivert av religion. Pakistan har skrevet under på FNs kvinnekonvensjon som skal sikre kvinners rettigheter. Både myndighetene og religiøse ledere arbeider for at praksisen med æresdrap skal endres. Mange tilhengere av religioner har beklaget at undertrykkelse av kvinner har funnet sted i religionens navn.

Human-Etisk Forbund

Noen mener at spesielle klesdrakter knyttet til religion kan være undertrykkende. Hva mener du om dette?

IS er en forkortelse for Den islamske stat. Det er en militant islamistgruppe som kjemper for å opprette en islamsk stat, og bruker svært brutale metoder for å nå målet sitt.

Hvordan er det mulig å begå de forferdeligste handlinger mot andre mennesker begrunnet i religion?

Human-Etisk Forbund er en stor livssynsorganisasjon i Norge. Forbundet er en av de fremste religionskritiske organisasjonene i landet. Medlemmene mener at det er menneskets liv her og nå som er det viktigste og framhever menneskerettighetene som grunnlag for sitt verdisyn. Organisasjonen er i

Ved Akerselva, i Brugata i Oslo, har Human-Etisk Forbund sitt hovedkontor. Skulpturene over elva heter «Dykker-installasjon», men folk flest kaller dem «stuperne». De henger i vaiere over vannet. Kunstneren heter Ola Enstad (1942–2013).

Kritikk er den myndige fornuftens fane, er det sagt. Hva tror du menes med det?

Innenfor religioner og kulturer kan det være forskjellig oppfatning av hva som er undertrykking. Er det for eksempel undertrykking å ikke tillate hijab i politiet eller sikhenes hodeplagg i militæret? Er det undertrykking av kvinner å ikke tillate dem å være prester, rabbinere eller imamer? Er det undertrykking å ikke tillate bruk av religiøse symboler, som smykker formet som kors, halv måne eller davidsstjerne?

Apartheid var et system i Sør-Afrika fram til 1994 for å holde mennesker med ulik hudfarge atskilt.

sin grunnholdning kritisk til religion. Den kritiserer alt som den mener undertrykker mennesker og menneskers rett til å tenke selvstendig i alle religioner og i alle kulturer. HumanEtisk Forbund mener at etikk og moral kan og bør begrunnes ut fra menneskets fornuft og behov, ikke ut fra påbud fra en guddom eller gjennom gudsåpenbaringer. Religionsfrihet er en viktig menneskerettighet, og forbundet arbeider for likestilling av alle religioner og livssyn i Norge. Andre kritiserer på sin side Human-Etisk Forbund for å mangle dimensjoner ved livet i sitt verdisyn ut over det rent menneskelige og vitenskapelige. Enkelte hevder at forbundet er for opptatt av å kritisere religioner og nærmest konkurrerer med dem. Human-Etisk Forbund arrangerer ulike sere monier som for eksempel humanistisk vigsel. Kritikerne mener dette er unødvendig fordi samfunnet allerede har en borgerlig, ikke-religiøs vigselsseremoni. Les mer om Human-Etisk Forbund på side 87.

Religionskritikk innenfra I dag er det en bevissthet i mange religioner om at religion har vært brukt og kan brukes til å skape eller holde ved like kritikkverdige forhold. Religion har gjennom historien for eksempel vært brukt til å starte eller vedlikeholde kriger, drive slavehandel, opprettholde apartheidsystemer og undertrykke mennesker på grunn av rase, kjønn og seksuell legning. Den norske kirke mente tidligere at kvinner ikke kunne være prester eller biskoper. Mange prester mente også at en person som var skilt, ikke kunne gifte seg på nytt i kirken. Begge disse standpunktene ble kritisert av medlemmer av kirken og er i dag endret.

Reaksjoner på religionskritikk Mennesker som hører til religioner, reagerer ulikt på kritikk av den troen de tilhører. Noen innser at kritikken er berettiget og vil gjerne rette opp skjevheter der det er mulig. Dette har også å gjøre med måten kritikken er formet på. Er kritikken respektfull, er det lettere å vurdere om den er saklig. Andre reagerer med aggresjon på kritikk av deres tro. Noen tyr til vold, brenner andres flagg og gudshus og for følger mennesker som tror på en annen måte enn dem selv. Noen tyr også til forbud.

Ekstreme holdninger og handlinger Noen mennesker mener at deres egne holdninger og handlinger er de eneste rette. For eksempel kan de hevde at den måten de selv tror og praktiserer sin religion på, bør være rettesnor for alle andre. De hevder at de har sannheten om hva som er den rette livsførsel, det rettferdige samfunn og det gode liv. Derfor mener de at alle andre har en feil oppfatning av verden. Vi kan si at disse menneskene er ekstreme eller fanatiske fordi de ikke godtar andre virkelighetsoppfatninger enn den de har selv. Gjennom historien har verden sett mange eksempler på at mennesker med ekstreme meninger bruker vold for å fremme sine synspunkter. Da blir saken de kjemper for viktigst, og det enkelte mennesket mister sin verdi. En person som med vilje skader og dreper andre, og som forklarer dette ut fra sin religion eller sin politiske holdning, vil vi kalle både en ekstremist og en terrorist. Slike voldelige handlinger fordømmes av verdenssamfunnet fordi handlingene strider både mot menneskerettighetene og nasjonale- og internasjonale lover. Ekstremister kan utføre terrorhandlinger alene, men ofte er de del av en større gruppe. I 2015 og 2016 var det flere terrorangrep rundt om i verden. I 2015 ble Paris rammet av tre terrorangrep. Redaksjonslokalene til satiremagasinet Charlie Hebdo planla et spesialnummer om islam da de ble angrepet. 12 personer ble drept. Kort tid etter ble en jødisk butikk angrepet. Fire gisler ble drept og flere ble skadet. I november samme år angrep sju terrorister kafeer, restauranter, et konsertlokale og en fotballarena i Paris. 130 døde, 368 ble skadet. IS tok ansvaret for terrorangrepene. Det er ikke bare i Europa at mennesker utsettes for terror. I perioder kan vi nesten daglig lese om selvmordsbombere og andre former for terrorisme som skader eller dreper sivile. Særlig Irak, Afghanistan, Syria, Pakistan og Nigeria har vært utsatt for terrorhandlinger. Sommeren 2016 ble over 200 mennesker drept og over 200 såret da en bilbombe ble utløst i Bagdad, hovedstaden i Irak. Også dette terrorangrepet tok IS på seg skylden for.

Hvor går din grense for hva du kan godta av det andre gjør?

En ung fransk muslim tilbyr klemmer til forbipasserende 20. november 2015 på gaten i Paris. Hundrevis av mennesker viste daglig, på forskjellige måter, sin solidaritet med ofrene og deres pårørende i ukene etter terrorangrepet.

En amish-tenåring på familiegården i Philadelphia i USA. Voksne kvinner bruker gjerne lange, svarte kjoler og hvite, store kyser på hodet. Mennene har alltid skjegg, høye hatter og vest.

Gjennom media kan vi lett få inntrykk av at ekstremisme er et islamsk fenomen. Voldelig, religiøs ekstremisme kan forekomme i alle religioner. I Øst-Afrika har Joseph Kony i over 20 år ledet geriljagruppen «Herrens motstandshær». Siden 1990-tallet har hundrevis av barn blitt bortført fra familiene sine. Barna blir brukt som sexslaver og barnesoldater. Kony ønsker med brutale midler å innføre et styre i Uganda basert på de ti bud i Bibelen. På Sri Lanka er buddhister med i forfølgelsen av kristne, muslimer og hinduer, og i den nordlige delen av Myanmar er flere hundre tusen av den muslimske minoriteten utsatt for grove overgrep fra den buddhistiske majoriteten. Det er imidlertid viktig å skille mellom voldelig, religiøs ekstremisme på den ene siden, og fundamentalisme på den andre. Et eksempel på fundamentalister i USA er Amishfolket. De skiller seg ut fra storsamfunnet, er kjent for sitt gammeldagse levevis, og de benytter ikke biler eller elektrisitet. De er pasifister og nekter militærtjeneste. De er ekstreme i sin måte å leve på, men de er verken terrorister eller voldelige ekstremister. Alle mennesker har en bestemt måte å oppfatte verden på. Vi har meninger om hva som er rett og galt, rettferdig og urettferdig, godt og ondt, og vi har bestemte tanker om menneskets verdi. Vi kan være uenige om disse temaene, men vi kan øve på å forstå og tolerere hverandre, og vi kan trene på å se en sak fra flere sider. De aller fleste vil være enige i at dette er nødvendig for at vi skal kunne leve sammen i et velfungerende samfunn. Men det finnes grenser for hva vi skal og bør tolerere og akseptere.

Terror i Norge

Hvorfor tror du noen mennesker reagerer med beklagelse og noen med vold når troen deres blir kritisert?

Hva mener du skal til for at vi kan tåle konstruktiv kritikk, ha respekt for at vi er forskjellige, og leve godt og fredelig sammen i små og store fellesskap?

22. juli 2011 skjedde den alvorligste hendelsen i Norge etter andre verdenskrig. 77 mennesker ble drept i regjeringskvartalet i Oslo og på Utøya hvor AUF hadde sin sommerleir. Anders Behring Breivik var høyreekstremist, og hevdet at han gjennom sin handling beskyttet Norge og landets kultur. Derfor mente han at han ikke skulle straffes for handlingene sine. I det store dokumentet som han kalte sitt manifest, hadde han skrevet om sitt antidemokratiske syn og om frykten for islam gjennom den innvandringen som skjedde til Norge. Han gav uttrykk for holdninger som var både ekstreme og fanatiske. Han ble dømt til 21 års forvaring, men i 2015 saksøkte han staten for soningsforholdene. I den forbindelse forklarte han at hans gud var Odin, og at livssynet hans var odinisme.

Kritikk er viktig Mennesker uavhengig av tro og livssyn fordømmer vold, forfølgelse og undertrykking. Motpolene til fundamentalisme og

fanatisme er respekt og toleranse. Respekt og toleranse er de verdiene et samfunn skal framheve og bygge på, og som man kan finne støtte for i alle religioner. Derfor er kritikk viktig. Konstruktiv kritikk peker på skjevheter for at uheldige sider skal kunne rettes opp. Det er viktig at mennesker øver seg i kritisk tenkning, øver seg i å vurdere andres synspunkter og øver seg i å ha selvstendige meninger. Målet er at vi skal forstå hverandres forskjeller og leve fredelig sammen i et flerkulturelt og mangesidig samfunn der respekt og toleranse er kjerneverdier.

SAMMENDRAG • Vitenskap er et systematisk arbeid for å sikre kunnskap. • Med religions- og livssynskritikk mener vi å vurdere sider ved religioner og livssyn. • Kritikk av religioner er like gammel som religionene. • En religion kan kritiseres innenfra av dem som tilhører den. • En religion kan kritiseres utenfra av andre som tilhører en annen religion eller et annet livssyn. • En religion kan kritiseres utenfra av mennesker som er motstandere av all religion. • Darwin utviklet evolusjonsteorien om hvordan artene i verden har utviklet seg. • I opplysningstidens Europa på 1700-tallet begynte den moderne religionskritikken. Tenkere la vekt på fornuften og kritiserte autoriteter og gamle tradisjoner. • Kjente religionskritikere var Marx på 1800-tallet og Russel og Freud på 1900-tallet. • Religioner har vært og er med på å undertrykke kvinner. • Human-Etisk Forbund er en av de fremste religionskritiske organisasjonene i Norge. • Motpolene til fundamentalisme og fanatisme er respekt og toleranse.

Husker du 1. 2. 3. 4. 5. 6.

Hvilke oppgaver er naturvitenskapens? Forklar hva religions- og livssynskritikk er. Gi noen eksempler på at religion er blitt kritisert utenfra og innenfra. Gi noen eksempler på reaksjoner på religionskritikk. Hvorfor er religions- og livssynskritikk viktig? Lag en to-kolonne ut fra ord og uttrykk i dette kapitlet.

Til ettertanke 7. Skriv en tekst med ordet sannhet som overskrift. 8. Tenk deg at du skal møte en person som arbeider for fred og forsoning. Skriv ned noe du vil spørre ham eller henne om.

Til videre arbeid 9. F orbered og gjennomfør en dramatisering for klassen der begrepene religion, kritikk og respekt er viktige. 10. Finn ut mer om Albert Einstein, Bertrand Russell eller Sigmund Freud og deres syn på religion. 11. Hvordan er situasjonen når det gjelder ekstreme holdninger og ekstreme handlinger i dag?