KRLE-boka 5-7 (kap. 1 og 2)

KRLE-boka Beate Børresen

Aina Hammer

Thor-André Skrefsrud

ELEVBOK BOKMÅL

5–7

Innhold )LORVRĞ RJ HWLNN )LORVRĞ RJ HWLNN WULQQ VLGH Hva er etikk? 12 FN og menneskerettighetene 14 Fattige og rike 18 Natur og miljø 21 )LORVRĞ RJ HWLNN WULQQ VLGH +YD HU ĞORVRĞ" 24 Fattige og rike 28 Krig og fred 30 Mangfold 30

)LORVRĞ RJ HWLNN WULQQ VLGH Kjønn og seksualitet 36 Internett og sosiale medier 39 Hvem eier jorda? 42 Sprük og kulturer kan dø ut 43 Hva bestemmer handlingene vüre? 44 Aristoteles 47 Hva er et forbilde? 50

/LYVV\QVKXPDQLVPH /LYVV\QVKXPDQLVPH WULQQ VLGH Hva er et livssyn? 54 Humanisme 55 Modige og ulydige helter 57 Humanistisk etikk 59 /LYVV\QVKXPDQLVPH WULQQ VLGH Humanistiske seremonier 62 FN-dagen 67

Jul og solsnu 67 Humanismens historie 68 Charles Darwin 70 /LYVV\QVKXPDQLVPH WULQQ VLGH Livssynshumanistene organiserer seg 74 En felles nordisk erklĂŚring 77 Kunst 78

.ULVWHQGRP .ULVWHQGRP WULQQ VLGH Hva tror kristne pü? 84 Bønn er ü snakke med Gud 88 Rett og galt 90 Livet som kristen 94 .ULVWHQGRP WULQQ VLGH Bibelen, en hellig bok 98 Det gamle testamentet 100 Det nye testamentet 109 Kristendommens historie 118 Reformasjonen 123

2

Kristendommen i Norge ................ 124 Samisk religion og kristendom .... 126 .ULVWHQGRP WULQQ VLGH Kirker og organisasjoner 130 Kirkebygget 133 Kristen tidsregning 136 Kirkeürets gang 136 Kristne høytider 136 Kunst 143 Sang og musikk 147

-ºGHGRP -ºGHGRP WULQQ VLGH Jødenes historie 152 Én gud 154 Toraen 155 Sabbaten 157 -ºGHGRP WULQQ VLGH Jødisk tidsregning og høytider 160

Livet som jøde 169 -ºGHGRP WULQQ VLGH Hellige tekster 176 Regler og etikk 178 Forfølgelse 180 Kunst 185

,VODP ,VODP WULQQ VLGH Islams historie 192 Muhammeds liv i Mekka 192 Åpenbaringene 194 De første muslimene 195 Innholdet i islam 196 Allah og mennesket 203 Moskeen 204 ,VODP WULQQ VLGH De religiøse pliktene 206

Høytidene id al-adha RJ LG DO ĞWU 216 Gjennom livet som muslim 216 ,VODP WULQQ VLGH Koranen, hadith og sharia 222 Koranens oppbygning og innhold 222 Etikk 225 Kunst 228 Musikk, dans og diktning 233

+LQGXLVPH +LQGXLVPH WULQQ VLGH Hva tror hinduer pĂĽ? 238 Hellige tekster 242 Gudene i hinduismen 244

+LQGXLVPH WULQQ VLGH Hinduistiske høytider 252 Livet som hindu 258 +LQGXLVPH WULQQ VLGH Hindutempelet 264 Kunst og musikk 268

%XGGKLVPH %XGGKLVPH WULQQ VLGH Siddhartha Gautamas fødsel 274

%XGGKLVPH WULQQ VLGH Buddhas lĂŚre 286

Siddhartha Gautamas oppvekst 276 Siddhartha Gautama blir Buddha 278 Buddhas lÌre 279 Synet pü mennesket 280 Munke- og nonnefellesskapet 281 Buddhas død 282

Tidsforstüelse og kalender 293 To buddhistiske høytider 294 Gjennom livet som buddhist 296 %XGGKLVPH WULQQ VLGH Viktige tekster 300 Etikk 304 Kunst 306 Musikk og dans 310

3

'X HU «Q EODQW PDQJH Har du noen gang undret deg over hvor forskjellige vi mennesker er? I klasserommet, og i samfunnet ellers, møter du mennesker med mange ulike bakgrunner. Noen har bodd i Norge hele sitt liv, mens andre har nylig kommet. Enkelte snakker bare norsk, mens andre også mestrer flere språk.

Noen har fotball og alpint som hobby, andre fyller fritida med dans og musikk. Noen er buddhister, hinduer, muslimer, jøder, kristne eller sikher, mens andre er livssynshumanister.

Mange har kanskje aldri tenkt over hva de tror på. Andre tar avstand fra religiøs tro og praksis.

Det å leve sammen i mangfoldet er spennende og lærerikt.

Ved å bli kjent med mennesker som tenker og gjør ting annerledes enn du er vant til, kan du forstå både andre og deg selv bedre. Kunnskap om religioner og livssyn vil gjøre at andre mennesker virker mindre fremmede. Når du lytter til hva andre tenker og mener, kan det du før tok som en selvfølge ses på en ny måte. Da forstår du at din måte å se verden på, bare er én blant mange.

4

VH YHUGHQ JMHQQRP DQGUHV EULOOHU Tenk deg at du havner i en skikkelig krangel med to venner i friminuttet. Etterpå vil dere ha hjelp av læreren til å ordne opp.

Læreren ønsker å forstå hva som har skjedd, og ber alle tre fortelle etter tur. Da blir det tydelig at dere har tre ulike versjoner av det som har skjedd. Det kan være mange grunner til at den samme situasjonen opplevdes forskjellig.

For å løse en konflikt er det lurt å se saken fra den andres side.

Det betyr at du forsøker å tenke deg hvordan du ville opplevd situasjonen om du var den andre!

Det samme gjelder når vi skal lære om religioner og livssyn.

Tenk deg at vi alle går rundt med briller. Alt hva vi har lært i livet om rett og galt, om verden, Gud og andre mennesker farger brillene våre, og gjør at vi ser verden på en bestemt måte.

Hvis vi forsøker å forstå andre mennesker gjennom våre egne briller, vil vi ikke se hele bildet. Derfor må vi ta på oss de andres briller. Først da kan vi forsøke å leve oss inn i hvordan andre ser seg selv. På den måten kan vi bli flinkere til å forstå andre.

VH DQGUH õ RJ VHJ VHOY õ IUD XWVLGHQ I tillegg til å leve seg inn i hvordan andre mennesker tenker, lever og tror, er det viktig å se på religioner og livssyn fra utsiden. Det betyr at du må være kritisk. Av og til hører du noe du er veldig uenig i. Muligens har du opplevd hissige diskusjoner i klasserommet? Noen ganger har kanskje uenighetene gjort at du eller vennene dine har sagt stygge ting til hverandre?

Da kan mangfoldet oppleves som vanskelig og utfordrende. Har du av og til lurt på hvordan du skal forholde deg til dette? Må du late som du er enig, bare for å ikke provosere eller såre andre?

Eller er det lov til å kritisere? I så fall, hvordan skal du gjøre det?

I skolen og samfunnet snakker vi ofte om at vi må respektere og tolerere hverandre. Mange misforstår og tror at vi dermed ikke kan kritisere hverandres synspunkter. Men hva ville skjedd dersom alle gikk rundt og lot som de var enige?

Hvordan blir samfunnet vårt hvis vi ikke sier fra når noe er galt eller urettferdig?

Det er rett og slett nødvendig å si ifra når vi er uenige eller misliker noe. Men vi må trene på å skille mellom sak og person.

5

Vi skal respektere menneskers rett til å si sin mening, men vi behøver slett ikke være enige eller respektere det som sies. Toleranse handler om å tåle at andre mennesker har synspunkter du selv er uenig i.

Hvis du vil si i fra om noe du er uenig i, må du være saklig. Det betyr at du må si noe om akkurat det du er uenig i, og ikke blande inn andre ting som ikke har med den saken å gjøre. Derfor er også måten du sier ting på, viktig. Dessuten må du være villig til å lytte aktivt.

I tillegg er det viktig å undersøke flere sider ved en sak, og være åpen for at du selv kan ta feil. Klarer du dette, vil du få bedre forståelse og også flere venner fordi du behandler andre med respekt.

0DQJIROG RJ Q\DQVHU Til alle tider har mennesker stilt de store spørsmålene i livet; Hva er et menneske? Fins Gud? Hva er meningen med livet?

Hva skjer etter døden? Hva er rettferdighet? Hva er det gode liv? Hva er vakkert? Hva er rett?

I denne boka får du lære om hvordan religioner, livssyn, etikk og filosofi forsøker å gi svar på slike spørsmål. Svarene er mange og ulike. Selv innenfor samme religion eller livssyn er svarene ofte forskjellige.

Toleranse handler om å godta at alle har rett til å mene det de vil. Likevel er det ikke slik, at det ikke fins et svar som

6

Det gode liv Til alle tider har mennesker prøvd å finne svar på viktige spørsmål. Ett av dem er: Hva er et godt liv?

TENKEPAUSE Svar på spørsmålet.

SAMTALE Hør på hverandres svar og begrunnelser.

Lag en liste med kriterier som kjennetegner et godt liv.

OPPSUMMERING Skriv ned én ting du lærte av å høre på de andre.

HJØRNE

er bedre eller riktigere enn andre. Men sannheten er ofte vanskelig å komme fram til. Derfor må man lytte godt til det man selv er uenig i. Det er jo mulig at det en annen person sier, kan være uttrykk for noe som er sant og riktig?

Det fins store forskjeller mellom religionene, men det er veldig viktig å huske på at det også er store forskjeller innenfor samme religion. I denne boka leser du bare om noen av disse ulikhetene. Når du for eksempel leser om spiseregler i jødedommen og islam, er det viktig å huske på at mange jøder og muslimer ikke følger disse reglene. De er fullverdige jøder eller muslimer allikevel. Det samme gjelder Buddhas lære eller hinduismens hellige skrifter. Mange buddhister og hinduer kjenner ikke læren eller skriftene i detalj. For dem kan for eksempel høytidene være det viktigste.

Ta på deg mangfolds-brillene når du arbeider med denne boka. Mennesker tolker og forstår verden forskjellig. Derfor er det alltid feil å generalisere, det vil si at man oppfatter alle mennesker innenfor en gruppe som like. Dette kan føre til fordommer og feil forståelse av mennesker. Husk på dette når du hører eller leser noe om andre. Å la være å generalisere er en nødvendig og viktig ferdighet.

FILOSOFISK

7

Tidslinje 387 Platon grunnlegger filosofisk skole i Athen

399 Sokrates dør

384-322 Aristoteles

)LORVRľ RJ HWLNN

/LYVV\QVKXPDQLVPH

1800-1700 Gud velger seg et folk og gir løfter til Abraham, Isak og Jakob

1700-1300 Israelittene er slaver i Egypt

1300 Moses fører israelittene ut fra Egypt og får de ti bud på Sinai-fjellet

700 Profeten Jesaja skriver om kongen som skal komme

1000 David blir konge i Israel

0 Jesus blir født

30 Jesus korsfestes og står opp fra de døde

.ULVWHQGRP

Ca. 1800 Abraham og Isak

Ca. 1300 Moses flykter fra Egypt. Åpenbaringen av Tora

900-tallet Det første tempelet i Jerusalem bygges av kong Salomo

586 Tempelet i Jerusalem ødelegges

512 Det andre tempelet innvies

500-tallet Jødene bygger de første synagogene

107 Makabeeropprøret

-ºGHGRP

,VODP

3000-500 Hinduismen oppstår

700-tallet Asketer søker frelse gjennom yoga og meditasjon

1500-500 Vedaene skrives

600-tallet Det blir vanlig å tilbe Vishnu, Shiva og Krishna

200 Fortellingen om Arjuna og Krishna skrives

+LQGXLVPH

Ca. 400 Siddhartha Gautama

Buddha får sin oppvåkning, 35 år gammel

386 Hellige skrifter Tripitaka

Buddha dør ca. 80 år gammel

%XGGKLVPH

8

1800

1600

1400

1200

1000

800

600

400

200 f.Kr. 0 e.Kr.

1789 Menneskerettighetene skrives ned for første gang

1914-1918 Første verdenskrig

1814 Norge får sin egen grunnlov

50-70-tallet Paulus reiser som misjonær

60-100-tallet Evangeliene skrives

70 Tempelet i Jerusalem ødelegges av romerne

100 Fortellingen om Rama og Sita skrives ned

300-tallet Keiser Konstantin gjør kristendommen til statsreligion i Romerriket

1200-tallet Jødeforfølgelser i Europa begynner

610 Muhammed mottar den første åpenbaringen ved Mekka

570 Muhammeds fødsel

500 Første hindutempler bygges

1939-1945 Andre verdenskrig

1951 Første humanistiske konfirmasjon

1859 Darwin utgir Artenes opprinnelse

1700-tallet Opplysningstiden

30-300 Kristendommen sprer seg og de første kristne blir forfulgt

1929-1968 Martin Luther King

1956 HEF stiftet

1945 FN opprettes

1974 Livssynsfag i skolen

800-1000-tallet Kristendommen kommer til Norge

1814 Jøder nektes adgang til Norge

622 De første muslimene flykter fra Mekka til Medina, islamsk tidsregning starter

1948 FNs Erklæring om menneskerettighetene

1993 Homofile kan inngå partnerskap

1100-1300 Korstogene

1997 KRL-fag i skolen

1500 Reformasjonen og Martin Luther

1851 Jødes får adgang til Norge

632 Muhammed dør

1972 Homofili ikke lenger straffbart

1930-årene Jødene forfølges i Tyskland

1989 FNs Konvesjon om barns rettigheter

1989 Sametinget opprettes

2004 Humanistisk vigsel innføres

2006 Første humanistiske manifest

400

1939-1945 Andre verdenskrig og Holocaust

1948 Israel opprettes

650 Koranen samlet

300-600 Fortellingen om Ganesha og andre guder skrives

600

800

1869-1948 Mahatma Gandhi

1000

1200

2016 Nytt humanistisk manifest

1800-tallet Flere kirkesamfunn etablerer seg i Norge

1950-årene Hinduismen sprer seg i verden

1970-årene De første hinduene kommer til Norge

1999 Tempelet på Løvenstad utenfor Oslo innvies

200

2005 Finnmarksloven

1400

1600

1800

2005 Fredsstupaen på Bjørndal i Oslo er ferdig

2000

9

)LORVRฤพ og etikk 0HQQHVNHQH NDQ JMยบUH EยงGH JRGW RJ RQGW PRW VHJ VHOY RJ PRW DQGUH )RU ยง JMยบUH JRGH YDOJ Pยง YL VNDฤฝH RVV NXQQVNDSHU WHQNH RJ YHOJH 9L Pยง WHQNH RYHU KYRUGDQ YL NDQ JMยบUH YHUGHQ WLO HW JRGW VWHG ยง OHYH (WLNN KDQGOHU RP GHW (WLNN HU NXQQVNDS HUIDULQJHU RJ WDQNHU IUD PHQQHVNHU IยบU RJ Qยง RP KYD VRP HU UHWW RJ JDOW EUD RJ GยงUOLJ (WLNNHQ NDQ YยจUH VNUHYHW QHG VRP UHJOHU HOOHU ORYHU 9L Pยง VHOY WHQNH RJ ฤพQQH VYDUHQH Sยง PRUDOVNH VSยบUVPยงO 10

Side

7ULQQ 5 'X O¨UHU RP

õ

hva etikk er menneskerettighetene etikk knyttet til fattigdom, rikdom, natur og miljø

7ULQQ 'X O¨UHU RP KYD ľORVRľ HU

Side

õ

GHQ JUHVNH ľORVRIHQ 3ODWRQ forskjellige familier etikk knyttet til krig og fred, fattigdom og rikdom

7ULQQ 7 'X O¨UHU RP etikk knyttet til kjønn, seksualitet og digitale medier urfolk og menneskerettigheter Aristoteles og hans syn på lykke

Side

õ

enighet og uenighet i etikk hva som kjennetegner et forbilde

11

5

)LORVRľ RJ HWLNN WULQQ side 10–23

+YD HU HWLNN" Alle mennesker har fornuft og samvittighet. Derfor kan vi tenke og finne fram til det som er sant og godt.

I stedet for etikk, kan vi si moral. Begge er ordene er gamle og betyr skikker eller vane. Det viser at etikk og moral handler om det vi gjør og hva vi tenker om det. Alle mennesker har regler som sier at det er galt å lyve, å stjele og å drepe. Men vi har forskjellige grunner til å mene at det er galt. Noen sier at det er galt fordi Gud har sagt det. Noen sier det er galt fordi det står i loven, andre fordi de fleste mener det. Noen sier det er galt fordi det føles slik, andre fordi det er best for alle hvis vi ikke lyver, stjeler og dreper.

6RNUDWHV

Filosof – Filosof og filosofi betyr kjærlighet til visdom. Ordet stammer fra antikkens greske filosofer. Visdom er det samme som å være klok.

Orakel – I antikken trodde man at gudene kunne snakke til menneskene gjennom utvalgte personer. En slik person ble kalt et orakel.

Mange filosofer arbeider med etiske spørsmål. De mener at alle må tenke igjennom hvordan de skal leve, at det ikke er nok bare å gjøre slik som alle andre gjør. Å gjøre det som er rett og godt, handler ofte om å være modig.

, E\HQ 'HOľ YDU GHW HW orakel som kunne spå om framtiden. Mange grekere dro til byen for å spørre orakelet om råd. En gang ble hun spurt om hvem som var den klokeste i verden. Oraklet svarte DW GHW YDU 6RNUDWHV 3§ tempelet hvor oraklet satt, sto det skrevet Kjenn deg selv! og Alt med måte! Hva kan det bety?

12

Filosofen Sokrates bodde i Athen hele sitt liv. Han sa at den som vet hva som er rett, gjør det som er rett. Sokrates var en kjent person i byen. Hver dag gikk han rundt på torget og i gatene for å finne noen han kunne snakke med. Han ba dem forklare hvordan de tenkte, og hvorfor de levde slik de gjorde. Man kan bare lære noe gjennom å snakke med andre mennesker, «trærne kan ikke lære meg noe», sa han.

Mange syntes Sokrates var plagsom. Til slutt hadde han så mange fiender at han ble satt i fengsel, stilt for retten og dømt til døden. Han måtte drikke et beger med gift.

Sokrates drikker giftbegeret med vennene sine rundt seg.

I opplysningstiden, da dette bildet ble malt, beundret de Sokrates fordi han var modig og fordi han stolte på menneskenes evne til å tenke og til å kjempe for det de tror på.

Jaques Louis David (1787)

13

)1 RJ PHQQHVNHUHWWLJKHWHQH $OOH PHQQHVNHU KDU OLNH UHWWLJKHWHU Menneskerettighetene er internasjonale lover som sier hva alle mennesker trenger og skal ha for ü kunne leve gode liv. Rettighetene slür fast at hvert enkelt menneske har lik verdi uavhengig av rase, kjønn, klasse og alder. Det betyr for eksempel at jenter ikke er mer verdifulle enn gutter. 40-üringer er ikke mer verdifulle enn 11-üringer. De med lys hud er ikke mer verdifulle enn dem med mørk. Alle mennesker har samme rett til mat, hus og klÌr. Alle har rett til skolegang, arbeid og til ikke ü bli plaget og forfulgt.

I menneskerettighetene stĂĽr det at staten skal passe pĂĽ at innbyggerne i hvert enkelt land har slike rettigheter. Det betyr ikke at alle har det bra. Vi vet at mange sulter, blir torturert, ikke fĂĽr gĂĽ pĂĽ skole eller vĂŚre med ĂĽ bestemme i det landet de bor. Det er brudd pĂĽ menneskerettighetene. Disse rettighetene hjelper i kampen mot urettferdighet.

FN-bygningen i New York er FNs hovedkvarter. Der arbeider generalsekretÌren og ledere fra hele verden møtes her for ü forhandle og bestemme. Utenfor vaier medlemslandenes ĿDJJ )1 KDU HW HJHW ĿDJJ 'HW er lyseblütt med det hvite FN-emblemet i midten.

Emblemet bestĂĽr av et kart over verden omgitt av olivengrener. Grenene symboliserer fred. Det gĂĽr tilbake til historien om Noa RJ ÄżRPPHQ L %LEHOHQ Mos. 8, 6-12.

Religionsfriheten gir oss rett til ü bÌre klÌr og symboler som viser hvilken religion YL WLOKºUHU 3§ WXUEDQGDJHQ i Oslo 22. april 2017, feirer sikher at de er stolte av og har rett til, ü bÌre turban.

14

Rettighet – Noe man har krav på.

Internasjonal – Det som gjelder flere nasjoner eller stater.

Erklæring – Å si noe man mener veldig tydelig.

Ytringsfrihet – Det at alle har lov til å si og skrive det de mener.

FN FN er en forkortelse for De forente nasjoner. FN ble stiftet etter den andre verdenskrigen i 1945 for å hindre at det skulle bli nye kriger. Nesten alle land i verden er medlem av FN. I FN-bygningen i New York møtes ledere for verdens land for å løse problemer med urettferdighet og krig forskjellige steder i verden. Hvert år feirer hele verden FN-dagen 24. oktober. Det var den dagen FN ble stiftet i 1945.

Noe av det første FN gjorde, var å bestemme og skrive ned hvilke rettigheter alle mennesker har. I 1948 vedtok FN Verdenserklæringen om menneskerettighetene. Til vanlig kaller vi den for Menneskerettighetserklæringen.

FNs viktigste oppgaver er knyttet til denne erklæringen. FN arbeider for at alle mennesker skal få oppfylt sine rettigheter. I det daglige er det myndighetene i hvert enkelt land som skal sikre at menneskerettighetene ikke brytes. Men ofte må FN gripe inn med forhandlinger eller soldater for å hindre overgrep eller krig.

1RHQ VHQWUDOH UHWWLJKHWHU

Den første trykte utgaven av Menneskerettighetserklæringen.

Menneskerettighetserklæringen inneholder 30 rettigheter. De handler stort sett om nære og hverdagslige ting som mat, klær, hus, familie og skolegang. Rettighetene skal være med og sikre at alle har et godt, vanlig og trygt liv, og at vi kan få hjelp hvis vi trenger det.

Andre rettigheter handler om den enkeltes forhold til myndighetene. En av dem er ytringsfrihet. Det betyr at du har rett til å si og skrive hva du vil uten å bli straffet. I mange land er det ikke ytringsfrihet. For eksempel er det mange journalister og forfattere som sitter i fengsel fordi de har kritisert dem som har makten i landet de bor i. I Norge har vi stor frihet på dette området, men det er ikke lov å skade mennesker med tekst eller bilder, for eksempel på Snapchat.

En annen rettighet er religionsfrihet. Det betyr at alle har rett til å tilhøre den religionen eller det livssynet de vil, eller å ikke

15

Selv om man er dømt til fengsel av en domstol, har man rett til å bli behandlet på en ordentlig måte. Folk i Kairo i Egypt protesterer mot at studenten Ahmed el-Khatib ikke får medisinsk hjelp i fengselet selv om han er alvorlig syk.

tilhøre noe i det hele tatt. Alle har også rett til å skifte religion.

Religionsfrihet betyr også at man har rett til å leve slik religionen eller livssynet sier, for eksempel be, feire gudstjeneste, feire helligdager og følge klesregler og matregler.

Retten til å få en rettferdig behandling i en domstol er også en menneskerettighet. Staten har ikke lov til å holde folk i fengsel hvis de ikke er dømt i en domstol, det vil si at de har fått en dom etter at retten har behandlet saken og sagt «skyldig» eller «ikke skyldig».

Urfolk – Den første, opprinnelige befolkningen i et område.

Her feires MenneskeUHWWLJKHWVGDJHQ L 3KQRP 3HQK L .DPERGVMD L FN har bestemt at 10. desember skal være en egen menneskerettighetsdag. Det er den dagen menneskerettighetserklæringen ble underskrevet i 1948. Da holdes det møter og fest mange steder i verden.

8UIRON KDU HJQH UHWWLJKHWHU FN har vedtatt egne rettigheter som urfolk har. I Norge er samene et urfolk. Det betyr at de var det første folket som levde i landet. Samene har symboler og institusjoner som viser at de

16

, ĿHUH NRPPXQHU L Finnmark og Troms kan YL VH S§ WUDľNNVNLOWHQH DW det bor forskjellige folk i Norge. Her ser vi skilt på norsk, samisk og kvensk i 3RUVDQJHU NRPPXQH

er et folk. De har eget agg, nasjonalsang og nasjonaldag, og de har Sametinget. Sametinget skal blant annet passe pü at samene blir behandlet rettferdig, slik FN har bestemt.

Samene har vÌrt undertrykt i ere hundre ür. Tidligere mütte samiske barn bo pü skoler langt borte fra foreldrene sine for ü lÌre norsk. Det var forbudt ü snakke samisk pü skolen, og de este lÌrerne snakket bare norsk. Mange samiske barn lÌrte lite pü skolen, og noen glemte sprüket. Mange samer følte at de var mindre verdt enn andre mennesker, og mange ble mobbet fordi de var samer.

Fordi samene har vÌrt undertrykt, trenger de hjelp til ü ta vare pü sprüket og kulturen sin. Staten hjelper til med ü bygge samiske skoler og barnehager. Pü steder hvor det ikke er nok samiske barn til ü fylle en hel skole, er det samiske klasser. Slik er det for eksempel i Røros og Oslo.

Samene har kjempet for retten til ĂĽ snakke samisk. Det at FN har bestemt at de har en slik rett, har hjulpet dem, men fortsatt kan det vĂŚre vanskelig ĂĽ vĂŚre same i Norge.

%XÄ˝\ 6DLQWH 0DULH EOH tvangsadoptert inn i en hvit familie og vokste opp uten sin indianske kultur rundt seg. Erfaringene og bakgrunnen hennes er blitt musikk og kunst, og i dag er hun urfolksaktivist og indiansk artist. Her deltar hun pĂĽ Riddu Riddu, musikk- og kulturfestival i Nord-Troms.

Sainte-Marie holder i det VDPLVNH ÄżDJJHW 'HW HU RĹ€VLHOW ÄżDJJ L 1RUJH og felles for samer i Norge, Sverige, Finland og Russland. Sirkelen i midten symboliserer sola og mĂĽnen. Fargene er fra den tradisjonelle samiske klesdrakten, koften.

Flagget er blitt brukt siden 1986.

6. februar er samisk nasjonaldag. Dette er fra feiringen i Trondheim i 2017. Da var det 100 ür siden samer i Norden møttes for første gang for ü kjempe sammen mot undertrykkelse og urettferdighet. 6.

IHEUXDU IHLUHV PHG ÄżDJJ barnetog, sang, taler, underholdning, leker og god mat. Mange pynter seg med vakre kofter.

17

)DWWLJH RJ ULNH +YD HU IDWWLJGRP" Å være fattig handler om å mangle noe. En person som mangler det som er helt nødvendig for å leve, er fattig. En person er også fattig hvis hun eller han mangler noe som de fleste i samfunnet har og tar som en selvfølge. Det betyr at det å være fattig kan bety forskjellige ting. Så langt tilbake vi vet, har det vært fattigdom og rikdom blant menneskene. Mange har ment at store forskjeller mellom mennesker er urettferdig. Andre har ment at det er helt naturlig. I vår tid har FN slått fast at fattigdom bryter med menneskerettighetene. Alle har rett til mat, klær, et sted å bo, andre livsnødvendige ting, hjelp når de er syke, og skolegang.

'H ĿHVWH IDWWLJH L YHUGHQ arbeider, men de har lave lønninger. Det gjør at de ofte ikke har råd til å VNDĽH VHJ HW JRGW VWHG § bo, få nok mat, legehjelp og medisiner eller til å sende barna sine på skole. Dette er en gutt på 6 år som arbeider på en klesfabrikk i Bangladesh.

18

De fleste steder har fattige lite de skal ha sagt. Folk hører ikke på dem, og de får sjelden være med og bestemme. Det betyr at de har liten makt. Siden mange fattige ikke har gått på skole, kan det være vanskelig for dem å følge med på hva som skjer. Ofte er det slik at de fattige ikke vet om hvilke rettigheter de har.

Fattige kan ha for lite mat slik at de sulter.

Mange fattige dør av sult hver dag. Selv om de kan ha nok mat for å overleve, har de ikke nok til å vokse ordentlig eller orke å arbeide. Noen ganger kan den maten fattige spiser, være så dårlig at de blir syke av GHQ 6HOY RP GH ĿHVWH har tilgang til vann, er det ofte forurenset. De aller fattigste bor på gata. Andre bor i dårlige hus som ikke beskytter mot varme eller kulde, eller som er altfor små for en hel familie. Ofte mangler boligene innlagt vann og toalett. Mange barn går ikke på skole fordi de må arbeide. Her drikker folk i Yabelo i Etiopia skittent vann fra et vannkilde som egentlig er for dyr.

Det er 2,2 milliarder barn i verden.

168 millioner barn er nødt til å arbeide, og 58 millioner går ikke på skole.

22 % av verdens barn lever på mindre enn 11 kroner om dagen.

Kilde: FN 2015

19

I Norge behøver man ikke være veldig rik for å kunne kjøpe ting man har lyst på. Mange kjøper klær som de egentlig ikke trenger og nesten ikke bruker.

+YD HU ULNGRP" Når du har alt du trenger og ikke behøver å tenke på om du kanskje ikke har det i morgen, da er du rik. Rike mennesker har mulighet til å skaffe seg ting som ikke er helt nødvendige, ting som kan gjøre livet lettere og morsommere.

Rike mennesker behøver ikke å bekymre seg for framtiden.

Rike er trygge når det gjelder morgendagen, og er nokså sikre på at barna deres har en framtid. De rike har også makt. De blir hørt og får ofte være med å bestemme.

Et godt menneske Hva gjør oss til et godt menneske: Det man gjør eller det man vil gjøre?

TENKEPAUSE Svar på spørsmålet.

SAMTALE Noter hvor mange som svarte det man gjør og hvor mange som svarte det man vil gjøre. Hør på hverandres svar og begrunnelser.

OPPSUMMERING Finn minst én ting dere var enige om og minst én ting dere var uenige om.

HJØRNE

Det er bra når folk har det de trenger og mer enn det. Men når stadig flere mennesker får det bedre, oppstår det problemer fordi forbruk og forurensning øker. Rike mennesker kjøper flere ting og bruker maskiner og biler som forurenser.

Jorda vil ikke tåle at alle blir rike.

FILOSOFISK 20

Klimaforandringer og global oppvarming gjør at isen i Arktis smelter.

Havnivået stiger og det EOLU YDUPHUH ĿHUH VWHGHU på kloden. Det blir også vanskelig for isbjørn, hvalross og sel som er avhengig av is for å overleve. Bildet er fra Jakobshavn på Grønland hvor isen smelter raskere enn noen gang tidligere.

1DWXU RJ PLOMº Menneskene er i stand til å bruke naturen på en måte ingen andre levende vesener kan. Vi har fornuft, hender, språk og evne til å samarbeide. Dette gjør oss i stand til å dyrke jorda, finne opp maskiner og organisere oss. Men dette gjør også at vi som lever på jorda, kan ødelegge den. Nå ser vi at vi må behandle naturen annerledes. Mange er bekymret. De ønsker at vi må ha en bærekraftig utvikling. Det betyr at vi må leve på en måte som gjør at jorda kan tåle eller bære menneskene.

Vi må leve slik at vi ikke ødelegger jordkloden vår.

Fisk, fugl og dyr trues stadig av søppel som vi kaster i sjøen. Det er særlig plast som er problemet.

3ODVW EU\WHV LNNH QHG RJ NDQ bli værende i sjøen i årevis.

Man tror for eksempel at én million sjøfugl dør av å ha spist plast hvert år.

%¨UHNUDIWLJ XWYLNOLQJ FN har vedtatt 17 mål for utviklingen i verden. Disse kalles bærekraftmålene. Dette er en plan for hvordan vi sammen kan utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Vi må ikke «bruke opp» naturressurser gjennom å hogge ned skogen eller fiske for mye fisk. Og vi må ikke forurense lufta, jorda og vannet slik at vi blir syke av å puste, spise og drikke.

Hver dag gjør vi ting uten å tenke over det, som å kjøre bil, kjøpe nye klær, dusje lenge og kaste det vi ikke har lyst på

Bærekraftig utvikling – Utvikling som gir økonomisk vekst og bedre livsvilkår uten å ødelegge naturressursene.

Naturressurs – Verdier som luft, vann, dyrkbare arealer, mineraler råstoffer.

21

lenger. Det hver enkelt av oss gjør, betyr noe for oss alle. Når mange mennesker gjør slike ting hver dag, ødelegger vi miljøet på jorda. Men det betyr også at hvis vi gjør gode ting, som å sortere avfall, reise kollektivt og kjøpe brukte klær, så kan vi redde jorda fra å bli ødelagt. Vi kan ta vare på og bruke ressursene om igjen. Vi kan også bruke mer av ressurser som ikke blir brukt opp, som vind, sol og vann. Små forandringer hos hver enkelt av oss blir til store forandringer i verden.

Politiske ledere i alle land må også gjennomføre store forandringer for at miljøet ikke skal bli ødelagt. De må gjøre det enklere å leve miljøvennlig, for eksempel ved å sørge for god kollektivtrafikk, og bygge boliger som kan varmes opp uten å forurense.

Fra en demonstrasjon i Wien i Østerrike i 2015 til støtte for FNs NOLPDPºWH L 3DULV 3§ GHWWH PºWHW EOH verdens ledere enige om å begrense utslipp av gasser som fører til global oppvarming.

Denne avtalen kalles 3DULV DYWDOHQ RJ EOH underskrevet av ledere fra 175 land.

3§ JUXQQ DY GHQ JOREDOH oppvarmingen blir det tørke mange steder.

Da blir det vanskelig for mennesker og dyr § ľQQH QRN YDQQ +HU fører en gutt i Jiagxiprovinsen i Kina kua si til en nesten inntørket innsjø for at den skal kunne drikke.

22

)LORVRľ RJ HWLNN õ RSSJDYHU WULQQ (WLNN

a. Hva er etikk? Hva er moral? b. Se på bildet på side 10. På hvilken måte handler det om etikk?

Les opp svarene og hjelp hverandre med å forstå.

5HJOHU

a. Hvordan kan man vite om en regel er en god regel?

Lytt til hverandre og lag en liste sammen over kriterier på en god regel. b. Skriv ned et eksempel på en god regel. Lag en liste sammen med gode regler. c. Finnes det en regel som er den viktigste? Begrunn svaret og lytt til hverandre.

6RNUDWHV

Del oppgavene under på grupper. Lag en samlet presentasjon.

Finn ut når og hvor Sokrates levde, noe om familien hans og hvordan han døde.

Finn ut noe om hva han drev med. Gruppe Lag et kart over Hellas og marker hvor Sokrates bodde.

Finn viktige ting han mente og sa.

Finn bilder av Sokrates og av viktige steder og bygninger der han bodde. )1 RJ PHQQHVNHUHWWLJKHWHU

a. Hvem som er FNs generalsekretær i dag. Hvor kommer han/hun fra?

Finn stedet på kartet. Finn bilder av ham/henne. b. Hvor driver FN fredsarbeid? Finn stedene på et kart. c. Gruppearbeid: Alle gruppene får 5-10 menneskerettigheter skrevet på lapper.

Rettighetene skal sorteres etter hvor viktige de er. Hør på resultatet. Var dere enige? d. Finn noen rettigheter urfolk har. e. Er det noe man ikke får lov til å si i klassen eller på skolen? Hvorfor?

Bør det være slik? Lytt til hverandre. Hva er dere uenig om? )DWWLJH RJ ULNH

a. I rike land lever folk lenger enn i fattige land. Finn eksempler på land hvor befolkningen har kort og lang levealder. Vis landene på kartet. b. Bruk til FN-sambandets nettside. Hva er FNs tusenårsmål?

1DWXU RJ PLOMº

a. Hva er bærekraftig utvikling? b. Hva er fornybare ressurser? Gi eksempler. Hvilke ressurser er ikke fornybare? c. Hva er global oppvarming?

23

6

)LORVRľ RJ HWLNN WULQQ side 24–35

+YD HU ľORVRľ" Ordet filosofi betyr kjærlighet til kunnskap. Filosofi er noe du gjør. Det handler om å arbeide med å forstå verden rundt seg.

Det dreier seg om å finne ut hva som er den beste måten å leve på. Etikk er en viktig del av filosofien.

6WLOOH VSºUVP§O RJ OHWH HWWHU VYDU I filosofi er det viktig å stille spørsmål og arbeide med å finne svar på dem. Filosofer prøver å svare på spørsmål som dette: Hva kan vi vite? Hvordan kan vi finne ut hva som er rettferdig? Hva er rett? Hvordan skal samfunnet styres? Det er vanskelige spørsmål fordi vi aldri kan være helt sikre på om vi har funnet svaret. Vi må tenke over hvilke grunner vi har for å mene at noe er sant eller godt. Ta for eksempel en regel som sier at det er galt å stjele. Hvilke grunner er det for å si at det er en god regel? Hvilke grunner er det for å gjøre lekser, for å leke eller for ikke å plage andre? Hvilke grunner har jeg for å si at det jeg gjør, er det riktige?

3ODWRQ Filosofien ble til i Athen for 2500 år siden. En av de store filosofene på den tiden var Platon. Han skrev historier om læreren sin, Sokrates. Historiene handler om filosofiske problemer.

Det Platon særlig lurte på, var om vi kan vite noe om verden slik den virkelig er.

For å vite noe må vi tenke, sier Platon. Vi kan ikke stole på at ting er slik det først ser ut som, eller slik andre sier at det er.

Hver og en må undre seg og lete etter svar. Når vi skaffer oss kunnskap, snakker med andre og tenker, kan vi forstå hvordan noe er. Vi må ikke bare stole på hva andre mener, sa Platon.

24

6OLN EOH 3ODWRQ IUDPVWLOW av en billedhogger i Hellas for omtrent 2500 §U VLGHQ 3ODWRQ VD DW mennesket er styrt av to sterke krefter, vilje og begjær. Begjæret frister oss til å gjøre ting uten at vi tenker oss om.

Derfor må viljen lære å beherske begjæret.

Det gjør den ved hjelp av fornuften som kan komme fram til hva som er klokt å gjøre.

Først når fornuften styrer vilje og begjær, kan menneskene leve gode liv.

6 W O 6DPWDOHQ HU HQ YLNWLJ DUEHLGVP§WH L ľORVRľ 3ODWRQ PHQWH DW PHQQHVNHW NXQQH I§ LNWL E LG §W L ľO ľ 3O W W W N WN I§ kunnskap og forstå bedre gjennom å bruke fornuften og undersøke tanker og ideer VDPPHQ PHG DQGUH 3§ GHWWH WR WXVHQ §U JDPOH ELOGHW IUD 3RPSHLL L ,WDOLD VHU YL 3ODWRQ L VDPWDOH PHG HOHYHQH VLQH 3ODWRQ VLWWHU VRP QXPPHU WR IUD YHQVWUH

25

)LORVRľVN VDPWDOH Samtale eller dialog er viktig i filosofien. Dialog er en samtale hvor målet er å forstå bedre. De som snakker sammen, må forsøke å være tydelige, og de må forklare hvordan de tenker.

Det er viktig å mene noe om det de andre sier. En slik samtale handler ikke bare om at vi skal si hva vi mener, eller høre på hva andre mener, men også om at vi skal bruke hverandres tanker og meninger til å forstå bedre. Dialogen kan sammenliknes med et puslespill hvor hver deltaker har «brikker» i form av kunnskaper, erfaringer og ideer som så «legges» sammen med de andres «brikker» til et større bilde.

Dialog – En samtale hvor deltakerne vil forstå hverandre. Dia = gjennom og log = samtale.

+YD HU HQ IDPLOLH" FN har bestemt at det å ha en familie er en menneskerettighet. I menneskerettighetserklæringen står det at alle voksne har rett til å gifte seg med hvem de vil. Det står også at staten skal beskytte familien. Det står ingen ting om hva en familie er, eller hvorfor den er så viktig. Den vanligste måten å beskrive en familie på er at den består av voksne og barn.

Skoleelever har ľORVRľVN VDPWDOH 'H har tenkepauser hvor de skriver ned tankene sine. Deretter lytter de til hverandre og utvikler idéer sammen.

Gustav Wentzel (18591927) malte en familie som spiser frokost i 1885. Hva er forskjellig fra hvordan en familie spiser frokost i Norge i dag?

26

7R W\SHU IDPLOLH Det er to hovedtyper av familie; kjernefamilie og storfamilie.

Kjernefamilien består av foreldre og noen barn. En familie kan også ha bare én voksen eller bare ett barn. Mange kjernefamilier består også av steforeldre, stesøsken og halvsøsken.

De voksne i kjernefamilien bestemmer over seg selv og barna sine, selv om tanter, onkler, fettere, kusiner og besteforeldre er viktige. Foreldrene bestemmer ikke over barna når de blir voksne.

24 % av alle barn i Norge bor sammen med en av foreldrene.

To barn i en familie er mest vanlig. Barneloven sier at barn over 15 år har rett til å bestemme utdanning, religion og politisk medlemskap.

Storfamilien består av besteforeldre, deres voksne barn med ektefeller og barn. Mange voksne og mange barn bor sammen. Alle har ansvar for hverandre. Det betyr at alle har plikt til å hjelpe og rett til å få hjelp av familien. Før var storfamilien den mest vanlige måten å leve i familie på, og det er fortsatt den vanligste måten i Asia og Afrika.

Familien skal være et trygt sted hvor barn kan vokse opp.

Familien er det første stedet hvor vi lærer å leve sammen med andre mennesker. Vi lærer å dele med hverandre, å bli venner igjen når vi har blitt uvenner, og å ha det hyggelig sammen.

27

I familien lærer vi også tradisjonene og skikkene i det samfunnet vi lever i.

Men det kan også være vanskeligheter i en familie. Voksne kan ha problemer med å skaffe nok penger slik at barna får det de trenger. Noen foreldre oppfører seg på en måte som ikke er bra for barna i familien. I Norge er det mulig å få hjelp både for barn og voksne når det er vanskelige situasjoner. Barn kan for eksempel ringe til Alarmtelefonen for barn og unge 116 111.

)DWWLJH RJ ULNH I Oslo kan fattige komme til Fattighuset og få matvarer, julegaver og sportsutstyr.

7R W\SHU IDWWLJH Hva det vil si å være fattig, er avhengig av hvor vi bor og hva slags samfunn vi lever i. Politikerne har blitt enige om noen kjennetegn for å kunne kalle et menneske fattig. Vi kan skille mellom to måter å være fattig på: det å leve i nød, og det å ha lite.

I noen land er det mange som sulter. Mange overlever så vidt fra dag til dag. I rike land har de fleste nok å spise, men noen mangler andre ting. Mange vil si at ingen egentlig er fattig i Norge.

En som er fattig i Norge er rik sammenliknet med en som lever på gata i India. I Norge har alle mat, klær og et sted å bo. Her handler fattigdom om å ha mindre enn det de andre har. De fattige har ikke råd til ting som nye klær, eget hus eller leilighet, fine møbler, bil og hytte. De har ikke nok penger til å dra på ferie, gå på kino og i fornøyelsespark eller å ha selskap. Mange av dem går ikke i bursdagsselskaper fordi de må ha med en gave, eller de er ikke med på sportsaktiviteter fordi de må ha dyrt utstyr.

)¨UUH IDWWLJH I verden synker andelen fattige, men i mange vestlige land, som Norge, blir det flere fattige.

28

FN har bestemt at en person lever i nød eller i absolutt fattigdom hvis hun har mindre enn 1,90 dollar å leve for per dag, Det er det samme som 5800 koner i året. I 2005 levde 1,2 milliarder mennesker i absolutt fattigdom. I 2015 er antallet sunket til 836 millioner.

I Norge har regjeringen bestemt at familier som har mindre enn 60 % av gjennomsnittlig inntekt, er fattige. I 2001 var det ca. 3 % av familiene med to voksne og to barn som hadde så lite. I 2015 hadde andelen økt til 10 %. Mange er fattige fordi de er arbeidsløse eller fordi det bare er én voksen i familien.

Mange arbeider og har lav lønn fordi de ikke har utdannelse eller fordi de ikke snakker så godt norsk.

Dette er hjemløse jenter i New York. De sover i et senter for hjemløse hvor tre personer må dele én seng. De har fått en pris av ordføreren for å ha startet den første speidertroppen for hjemløse.

Gjennomsnittlig inntekt – En middels inntekt.

29

.ULJ RJ IUHG Gjennom historien har det vært mange kriger, og i vår tid er det krig mange steder. Det kan være krig mellom to eller flere forskjellige land. Det er også krig når et land okkuperer et annet land. Det betyr at de har gått inn med soldater og bestemmer hvordan det skal være i det landet uten å spørre dem som bor der. Mange steder er det borgerkrig. Det betyr at det er krig mellom forskjellige grupper i et land. Dessverre er det å slåss eller å delta i krig den eneste muligheten til å kjempe for et godt liv.

Resultatet av krig er at folk lider og dør. Folk mister hjemmene sine, de sulter, de er redde, og mange må flykte. Krig gjør det også vanskelig å holde samfunnet i gang. Mange viktige jobber blir ikke gjort. Skole, helsevesen og varetransport stopper opp.

Dagliglivet i et land i krig er vanskelig for alle som bor der.

Fordi krig fører til så mye lidelse, fins det mennesker som aldri vil bruke vold eller våpen, heller ikke for å forsvare seg.

De kalles pasifister. Ordet pasifisme kommer fra det latinske ordet for fred, pax. Det er ikke virkelig fred før alle mennesker har nok å spise, et trygt og godt sted å sove, noen å være sammen med og mulighet til skolegang og utdanning.

0DQJIROG 9L HU IRUVNMHOOLJH I Norge lever det mennesker med forskjellige kulturer, språk og religioner. Et folk med egen kultur har ofte et eget land, men ikke alltid. I et land fins det vanligvis også mindre grupper som har et annet språk og kanskje en annen kultur. Slike grupper kaller vi minoriteter. Flertallet kaller vi majoritet.

I Norge er samene urfolk. Det betyr at de var det første folket som levde her. Norge er ett land med to folk – det norske og det samiske. Norge har to språk – norsk og samisk, to flagg – det norske og det samiske, og to nasjonaldager – 17. mai og 6. februar.

30

Martin Luther King (1929-1968) var prest og borgerrettsforkjemper fra 86$ +DQ YDU SDVLľVW RJ ledet den ikke-voldelige kampen for den svarte befolkningens rettigheter. +DQ ľNN 1REHOV IUHGVSULV 1964. King ble skutt og drept av en motstander i 1968.

Oslos varaordfører Khamshajiny Gunaratnam kom til Norge fra Sri Lanka da hun var tre ür gammel fordi foreldrene hennes ĞNN DUEHLG KHU 3§ ELOGHW er hun med pü ü sage ned juletreet som skal sendes til Reykjavik pü Island.

I tillegg til urfolk ďŹ ns det nasjonale minoriteter. Det er folkegrupper som har vĂŚrt lenge i Norge. De har levd her mer enn 100 ĂĽr. Det er kvener, skogďŹ nner, romani, rom og jøder. De kom for ĂĽ vĂŚre trygge og for ĂĽ arbeide.

Veronica Akselsen tilhører romanifolket, en av Norges fem nasjonale minoriteter. Her synger KXQ L GHQ QRUVNH ĞQDOHQ L 0HORGL *UDQG 3UL[ L

I tillegg til de nasjonale minoritetene ďŹ ns det nye grupper som er kommet til Norge i løpet av de siste 50 ĂĽrene. Mange har kommet hit for ĂĽ arbeide, og noen har kommet som yktninger. Det betyr at de har blitt tvunget til ĂĽ dra hjemmefra pĂĽ grunn av undertrykkelse og krig.

Samene er et urfolk i Norge. Samenes drakt kalles kofte. Denne kvinnen har nord-samisk kofte og hodeplagg.

31

7UH JXWWHU RJ HQ IRWEDOO Usman, Dat og Sindre eier en fotball sammen. De kaller den SUD etter de første bokstavene i navnene sine. De har med ballen på skolen og spiller i friminuttene og etter at skolen er slutt. De er ganske like. De går i samme klasse, er nesten like høye, nesten like sterke, er gode på data og elsker fotball.

De er ganske forskjellige også. Sindre er god i matte, Usman liker norsk best, mens Dat synes skolen stort sett er kjedelig.

Lørdag drar Usman på koranskole, søndag går Dat i kirken, mens Sindre ikke bryr seg om Gud og slikt i det hele tatt.

Dat snakker to språk, norsk og vietnamesisk. Usman kan tre – norsk, urdu og punjabi. Sindre føler seg litt puslete siden han bare kan norsk. Matpakkene de har med seg på skolen, er helt forskjellige. Det hender at de bytter – særlig med Dat, for mammaen hans lager så veldig gode vårruller. Men først og fremst er de tre gutter i Norge. Tre gutter som kan løpe like fort som vinden. Tre gutter som eier en fotball sammen.

Spørsmål Filosofi handler om å stille spørsmål og lete etter svar.

TENKEPAUSE Skriv ned ett spørsmål du gjerne vil ha svar på.

SAMTALE Hør på hverandres spørsmål og velg noen dere vil finne svar på.

OPPSUMMERING Hva lærte dere om spørsmål?

HJØRNE

Beate Børresen

FILOSOFISK 32

OHYH VDPPHQ Som oftest er det ikke noe problem at vi er forskjellige. Vi liker andre nettopp fordi de er annerledes. Vi trenger andre fordi de ikke er som oss selv, men det kan også være vanskelig å leve sammen når man er veldig forskjellig.

Uansett om det er morsomt eller vanskelig å leve sammen, er det viktig å finne gode måter å leve sammen på slik at livet er godt å leve for alle. Lovene gir alle like rettigheter uavhengig av hvilke grupper de tilhører. Menneskerettighetene sier at ingen skal diskrimineres ut fra religion, hudfarge, hvor de kommer fra, eller hvem de forelsker seg i.

Alle har rett til å leve slik de vil. Derfor må vi godta at andre lever på andre måter enn oss. Det kaller vi toleranse.

Det handler om å akseptere at det fins mennesker som er annerledes enn oss selv.

Blir vi kjent med hverandre, er det lettere å være tolerante.

Vi blir mindre usikre og ikke så engstelige overfor andre mennesker. Da er det lettere å leve sammen.

Når vi kjenner hverandre, forstår vi at det er egenskapene våre som teller, ikke hva vi mener og hvilken bakgrunn vi har.

Toleranse – Å tåle, holde ut noe, leve med andres meninger og handlinger selv om man er uenig.

Denne jenta feirer FNs internasjonale barnedag i Dhaka i Bangladesh 20. november 2016.

20. november 1989 ble Barnekonvensjonen vedtatt. FN har bestemt at dagen skal feires hvert år for å skape fellesskap mellom verdens barn og for å se på hvordan barn har det.

33

5DVLVPH RJ DQWLUDVLVPH Når en folkegruppe regner seg som overlegen og ser på mennesker fra andre grupper som underlegne og mindreverdige, kaller vi det rasisme. Det er også rasisme når noen blir plaget eller hindret på grunn av bakgrunn og utseende. Rasisme er ulovlig og umoralsk. De som blir utsatt for rasisme, har det vondt. Rasisme fører til utrygghet og mistenksomhet. Derfor er antirasistisk arbeid viktig.

I Norge er mennesker utsatt for rasisme ved at de ikke får arbeid, at det er vanskelig å få tak i et sted å bo, og at folk roper skjellsord etter dem.

Antirasisme – Et menneskesyn som går på at alle mennesker uansett bakgrunn har de samme rettighetene.

'HW ľQV RUJDQLVDVMRQHU VRP kjemper mot rasisme. Der kan vi arbeide sammen med andre for et samfunn uten rasisme.

Staten må passe på at minoritetene får sikret sine rettigheter.

Arbeid med antirasisme i skolen er viktig fordi undersøkelser viser at mange blir mobbet. Å bruke ord som jøde eller araber som skjellsord er for eksempel forbudt.

Veldig ofte handler antirasisme om å være modig. Vi kan arbeide mot rasisme gjennom å følge med på hva som skjer. Hvis vi ser eller hører at noen har det vanskelig på grunn av bakgrunnen sin, så kan vi støtte dem. De som blir utsatt for rasisme, blir ofte sinte og lei seg. Vi kan hjelpe dem ved å høre på dem og være enig med dem at det er en god grunn for å være sint.

Benjamin Hermansen var en 15 år gammel gutt fra Holmlia i Oslo som ble drept av nynazister i januar 2001.

Drapet skapte avsky og det ble arrangert fakkeltog over hele landet. I 2002 ble det opprettet en pris, Benjaminprisen. Den deles ut 27. januar hvert år til folk som har kjempet mot rasisme. Michael Jackson tilegnet albumet Invincible til Benjamin Hermansen.

34

)LORVRľ RJ HWLNN õ RSSJDYHU WULQQ )LORVRľ

a. Ofte godtar vi at verden er som den er. Filosofi kan handle ofte om å vise at verden bør være annerledes. Skriv ned noe du bare godtar uten å spørre hvorfor. Lytt til hverandres eksempler. b. Hvem var Platon? Hvorfor er filosofer i dag opptatt av hva Platon mente? c. Skriv ned noe du er sikker på er sant. Forklar hvordan du vet at det er sant.

Lytt til hverandre og lag en liste over kriterier for at vi kan si at noe er sant. )DPLOLH

a. b. c. d. e. f. g.

Fordel spørsmålene mellom elevene. Svar på spørsmålet du eller gruppa di har fått og lag en oversikt. Les svarene høyt sammen og hjelp hverandre med å forstå.

Hva er en storfamilie?

Hva er en kjernefamilie?

Hva er en stefamilie?

Hva er adopsjon?

Hva er bra med å ha en familie?

Hva kan være vanskelig med å leve i en familie?

Hva slags oppgaver kan barn ha i familien?

)DWWLJH RJ ULNH

Mikrofinans hjelper fattige med å skape arbeid som de kan leve av.

På hvilken måte hjelper dette fattige? .ULJ RJ IUHG

a. To av de verste krigene i verdenshistorien er 1. og 2. verdenskrig.

Hvorfor kalles disse krigene de verste? Mange sier at krigen i Syria er like ille. Hvorfor? b. Hvilke land flykter mange fra nå? Hvorfor flykter de? c. Hva er Nobels fredspris? Hvem har fått den de siste fem årene? For hva? d. Er det mulig at all krig kan opphøre?

Noter hvor mange som svarte ja og nei.

0DQJIROG

a. b. c. d.

Hva er majoritet og minoritet? Gi eksempler.

Hva er urfolk og nasjonale minoriteter? Gi eksempler.

Er menneskene mest like eller mest forskjellige? Begrunn svaret.

Er det rasisme i Norge? Der du bor? På skolen? Gi eksempler.

35

7

)LORVRľ RJ HWLNN WULQQ side 36–51

.MºQQ RJ VHNVXDOLWHW .MºQQ RJ HWLNN Alle pattedyr fins i to kjønn, også mennesket. På den måten sikrer naturen at de formerer seg. Men det er ikke bare én bestemt måte å være gutt eller jente på. Det er heller ikke bare én bestemt måte å leve sammen på. Menneskene kan velge hvordan de vil leve. De valgene vi gjør, handler om etikk.

Alle samfunn har en arbeidsfordeling mellom kjønnene.

Denne arbeidsfordelingen har i de fleste samfunn ført til at menn har mer makt enn kvinner. Det har tatt lang tid å bryte med denne urettferdigheten. Arbeid for likestilling er fortsatt nødvendig.

Norge er et av de landene i verden hvor likestillingen mellom kjønnene har kommet lengst. Men det er fortsatt ikke likestilling mellom kvinner og menn. Kvinner gjør for eksempel mest husarbeid. De tjener ofte mindre enn menn, og det er flere menn som får sjefsjobbene i arbeidslivet.

I noen samfunn får jenter ikke gå på skole, være ute og leke eller bevege seg fritt ute. Når de blir voksne, får de ikke lov til å være med å bestemme i det samfunnet de bor. Noen jenter for eksempel får ikke bestemme hvem de skal være kjæreste med eller gifte seg med.

Etikk handler om slike urettferdigheter. Etikk handler om de grensene vi setter for hverandre, og hvordan vi skal leve sammen. Fortsatt er det sterke meninger om hvordan jenter og gutter kan oppføre seg. Slike meninger gjør det vanskeligere å gjøre samfunnet mer rettferdig. Det kan også gjøre det vanskelig for folk som er annerledes enn flertallet.

36

Lenge mente mange at jenter og kvinner ikke kunne drive med idrett som krevde styrke og utholdenhet på samme måte som gutter og menn.

'HUIRU ľNN GH LNNH ORY til å være med i mange konkurranser, for eksempel i Holmenkollstafetten i Oslo. Noen kvinner kledte seg som menn, brukte falskt navn og løp allikevel. , PDL ľNN NYLQQHU delta i Holmenkollstafetten for første gang. Bente Jacobsen får pinnen av Marianne Skorgan.

Barn kan være med på arbeidet som må gjøres i en familie. Gjør jenter og gutter like mye husarbeid?

Sykehus er tradisjonelt en typisk kvinnearbeidsplass der lønna er lav og arbeidet slitsomt. Mange arbeider deltid og går av med pensjon tidlig.

Hvorfor er det slik?

37

6HNVXDOLWHW RJ HWLNN Mennesker føler seg seksuelt tiltrukket av hverandre. Sex knytter to mennesker sammen på en spesiell måte. Det gir stor glede, men fordi det er så mange følelser, kan sex også skape vanskeligheter. Det er lett å bli usikker og sjalu.

Seksualiteten vår er med på å si noe om hvem vi er. Den er knyttet til sterke følelser og kan være vanskelig å snakke om.

På dette området er vi spesielt sårbare. Vi kan lett føle at vi er helt alene med tankene våre.

De fleste blir tiltrukket av motsatt kjønn. Det er å være heterofil. Noen blir tiltrukket av samme kjønn. Det er å være homofil. Andre blir tiltrukket av begge kjønn. Det er å være bifil.

Heterofil, homofil og bifil er ord som kommer fra greske ord.

Fil betyr elske. Hetero betyr ulik. En heterofil elsker en som er ulik seg selv. Homo betyr lik. En homofil elsker en som er lik seg selv. Bi betyr to. En bifil kan elske både en som er lik, og en som er ulik.

I ungdomstiden tenker mange på hvem de er og hvordan de vil leve. Noen oppdager at de ikke forelsker seg på samme måte som kameratene. Andre føler seg ikke hjemme i den kroppen de er født med.

Det er vanskelig, men kan gjøre at man blir sterkere og forstår bedre når andre har problemer.

38

5HVSHNWHUH KYHUDQGUH Vi skal ikke bare tenke igjennom hvordan vi selv vil leve.

Vi må også tenke over hvordan vi behandler andre. Vi viser respekt for andre når vi ikke snakker nedsettende om deres seksualitet. Vi viser også respekt når vi lar være å snakke om private ting vi vet om andre. Å la være å bruke seksualiserte ord som skjellsord, som for eksempel hore og homo, er å vise respekt både for seksualitet og for enkeltmennesker.

Når vi er forelsket, ønsker vi at den vi er forelsket i, føler og vil det samme som oss. Det er lett å bli så opptatt av egne følelser at vi ikke legger merke til at den andre vil noe annet.

Kanskje hun ikke er like forelsket som meg? Kanskje han ikke liker å kysse og kline? Vi må forsøke å forstå hva den andre vil. På den måten kan vi unngå å såre den andre.

Mange diktaturer vil prøve å bestemme over innbyggernes bruk av internett og sosiale medier.

,QWHUQHWW RJ VRVLDOH PHGLHU Den digitale teknologien har gjort mange ting lettere og bedre. Det er lett å informasjon og alle kan dele bilder, meninger og opplevelser. Det er også bra at flere kan fortelle hvordan de har det, og hva de trenger. Dette er spesielt viktig for mennesker som er undertrykt. Det er ikke lenger så lett å begrense hva vi får lese, og hvem vi får snakke med.

Alle mulighetene som internett og sosiale medier gir, kan også skape vanskeligheter og farlige situasjoner. Noen av disse tenker vi ofte ikke over på forhånd. Fordi det er så enkelt å kommunisere, kan vi komme til å fortelle ting om oss selv som vi egentlig ikke vil at mange skal vite om. Eller vi kan si ting som vi syns er dumt etterpå. Vi kan legge ut bilder og angre på det seinere. Vi kan også si ting om andre som vi angrer på etterpå. Problemet er at når noe først er ute på nettet, kan det være veldig vanskelig å få det bort igjen.

Vi kan også gjøre umoralske ting som å legge ut bilder av andre. Eller vi kan fortelle ting om andre som ikke er sant.

Det kan få store konsekvenser. Mobbing på nett er like ille

39

som all annen mobbing. Noen ganger blir nettmobbing enda verre fordi så mange både kan se og høre mobbingen.

8ORYOLJ DNWLYLWHW S§ QHWWHW Internett kan bli brukt til kriminalitet. Det er mulig å stjele fra kunstnere gjennom å laste ned musikk og bruke bilder og tekst ulovlig. Pedofile kan få kontakt med barn som de kan narre til møter eller til å sende nakenbilder. Det er også hackere som bryter seg inn i andres pc-er og stjeler informasjon eller ødelegger innhold.

Det kan være vanskelig å vite om alle de opplysningene vi finner på nettet, er riktige. Hvordan kan vi vite at akkurat den artikkelen vi leser, sier noe som er sant? Hvordan kan vi stole på at en person vi ikke vet noe om, sier noe som er riktig?

Vi må tenke selv og være kritiske til det vi finner på nettet.

Vi må drive det som heter kildekritikk.

40

Mange voksne kan lære å bruke digitale verktøy av barn og barnebarn.

Og voksne og barn kan oppdage morsomme ting sammen på internett. Er det bra at barn vet mer enn voksne?

Pedofil – En person som tiltrekkes av barn.

Ved å tenke oss godt om og spørre andre om hjelp, kan mulighetene i den digitale verden gi oss et mer praktisk samfunn, gjøre arbeid bedre og vi kan ha det morsomt.

1HWWYHWW

Datamaskiner Datamaskiner har overtatt mange vanskelige og viktige oppgaver.

TENKEPAUSE Skriv ned ett eksempel på viktige ting datamaskiner ikke kan gjøre.

SAMTALE Lag en liste over eksemplene og finn de tre viktigste.

OPPSUMMERING Finn minst én ting dere var enige om og minst én ting dere var uenige om.

FILOSOFISK

HJØRNE

Redd Barna har laget regler for hva vi bør gjøre når vi er på nettet. Disse reglene hjelper oss til å bruke teknologien på en god måte.

Vis respekt for hverandre på nettet. Mobbing på nett er minst like alvorlig som annen mobbing.

Tenk deg om før du deler personlige bilder og opplysninger om deg selv og andre på åpne nettsteder.

Lag et passord som er vanskelig å gjette. Passordet ditt er privat Husk at det er lett å lyve på nettet, ikke tro på alt som andre skriver.

Ta med noen du stoler på, hvis du skal møte noen du har blitt kjent med på nettet, og møt dem på et offentlig sted.

Avslutt kontakten hvis du blir redd eller opplever noe ubehagelig. Blokker kontakten og meld fra til dem som har ansvaret for nettstedet.

Fortell det til en voksen eller en annen du stoler på, hvis du opplever noe ubehagelig. Det er ikke din skyld om noen andre gjør noe ubehagelig mot deg på nett.

Meld fra til politiet om alvorlige saker.

41

+YHP HLHU MRUGD" Mange bønder eier den jorda de dyrker og bor pĂĽ. Men det ďŹ ns store omrĂĽder som er eid av andre enn dem som bor der. Flere steder i verden er det konikter mellom dem som eier jorda, og dem som bor pĂĽ den. Ofte er eierne rike, mens de som bor der, er fattige.

Koniktene handler vanligvis om at jordeierne vil tjene mest mulig penger. De som bor i omrüdet, vil bestemme selv hvordan de vil leve og bruke ressursene. Grunnen til at det er slik, er ofte at landet har vÌrt kolonisert. Det betyr at noen har kommet fra et annet sted og tatt jorda fra dem som bodde der først.

Mer enn 250 millioner mennesker bor i tropiske regnskoger.

Skogene har vÌrt deres livsgrunnlag gjennom mange generasjoner. I Kongo hugges det skog for ü gi plass til blant annet nye veier. Andre steder selges fortsatt tømmeret til industri og det anlegges plantasjer.

42

Indigenous peoples / Urfolk – Den første, opprinnelige befolkningen i et land eller omrüde.

Sioux-indianere protesterer mot Dakota Access 3LSHOLQH HQ ROMHUºUOHGQLQJ VRP VNDO J§ JMHQQRP ĿHUH amerikanske stater. Mange mener at rørledningen vil føre til store ødeleggelser av miljøet og bidra til klimaendringer. Indianerne er sÌrlig bekymret fordi ledningen gür over deres landomrüder og kan ødelegge drikkevannet.

3§ SODNDWHQ VW§U GHW DW myndighetene mü respektere urfolks rettigheter.

Regnskog renser forurenset luft. Store deler av befolkningen på jorda får problemer hvis regnskogen forsvinner. Der regnskogen ødelegges mister befolkningen det de lever av, og kulturen og kunnskapen deres om den tropiske skogen forsvinner. Når mennesker fratas livsgrunnlaget sitt på denne måten, er det brudd på menneskerettighetene ifølge FN.

)LQQPDUN Samene er urfolk i Norge, Sverige, Finland og Russland.

Samene i Norge ble etter hvert undertrykt av norske myndigheter og mistet mange av sine rettigheter. Særlig gjaldt det retten til å bestemme over jorda. De siste 50 årene har staten gjort mye for å rette opp dette.

6SU§N RJ NXOWXUHU NDQ Gº XW Menneskerettighetene handler ikke om hva som lønner seg, eller hva som er vanlig. De handler om hva som er bra for hver enkelt av oss. Det å ta vare på språk og kultur som er i ferd med å forsvinne, er like viktig som å ta vare på flotte ting som menneskene har skapt gjennom historien. Kultur og språk gjør oss stolte av stedet vi kommer fra.

I 2005 ble Finnmarksloven vedtatt i Stortinget.

Finnmarksloven sier at de som bor i Finnmark, selv skal bestemme hvordan området skal utnyttes.

Jord og naturressurser skal brukes til det beste for innbyggerne. Det skal styrke samisk kultur og næringsliv. Men politikerne har også tenkt at den nye loven skal sikre en bærekraftig utvikling i Finnmark. Da kan naturen føres videre til nye generasjoner uten å være ødelagt.

Sametingspresident Sven Roald Nystø foran Stortinget da Finnmarksloven ble vedtatt. Han har på seg en sør-samisk kofte.

6DPLVN LGHQWLWHW I Norge har arbeidet med å styrke og bevare samisk språk pågått i mange år. Særlig har kampen for samisk opplæring av barn vært viktig. Mange steder taper samisk språk til fordel for norsk.

Flere steder i Norge er det egne barnehager, skoler eller klasser for samiske barn. Det blir arrangert leseleire for barn og ungdom i Norge, Sverige og Finland. Der leser de samisk litteratur og skriver sine egne tekster. Staten gir støtte til skolebøker og annen litteratur på samisk. Det blir arrangert festivaler for samisk musikk og kultur, og radio og tv har egne sendinger på samisk. Det blir opprettet skoler og arbeidsplasser for samisk kunsthåndverk.

43

I det daglige er det viktig at lærere, leger, tannleger og prester bruker det samiske språket. Kunnskap om samisk historie og kultur er også viktig for majoriteten i Norge.

Alle får kunnskap om historien, og vi blir mer NMHQW PHG ĿHUH NXOWXUHU i Norge. Mari Boine synger og skriver på samisk og har fornyet samisk musikk ved å blande den med blant annet jazz og rock.

Kunsten hennes er preget av kamp mot undertrykkelse og for samisk kultur.

+YD EHVWHPPHU KDQGOLQJHQH Y§UH" Alle mennesker er enige om at det er noe som er rett, og noe som er galt. Vi er også enige om at det er viktig å vite forskjell på rett og galt. De fleste prøver å gjøre det som er rett. De fleste vil også vise til et livssyn, en religion eller en filosof når de skal begrunne hvorfor de lever og handler som de gjør. Vi sier at de har etiske regler. Etikken kan hjelpe oss med å vite hva vi skal gjøre, og hvorfor vi skal gjøre det.

Men selv om vi er enige om at det er noe som er rett og galt, så kan vi være uenige om hva det er. Mennesker er forskjellige, også når det gjelder synet på hva som er et godt liv.

Alle religioner og livssyn har regler som sier at det er galt å drepe, lyve og stjele. De har også regler om seksualitet.

Sam-tidig ser vi at de samme religionene og livssynene har begrunnelser for situasjoner der det er mulig å drepe, lyve og

44

Tradisjonelt samisk håndverk heter duoddji på samisk. I samiske skoler blir det undervist i duoddji.

stjele. Kristne viser til de ti bud og til Bibelen når de skal forklare reglene. Muslimer viser til Muhammed og Koranen, og humanister viser til den menneskelige fornuften.

Mange viser til et bestemt menneskesyn når de skal forklare sin etikk. Det kan være at mennesket er skapt i Guds bilde, eller at mennesket er fornuftig og kan velge selv. Andre mener at mennesket lever flere liv, og at slik de har det nå, er et resultat av handlinger de gjorde i tidligere liv.

Folk flest støtter menneskerettighetene, at det er noe som er rett og godt for alle. Det er noe som er ondt, og som derfor må bekjempes. Det å leve i fred er godt for alle. Sult er ondt uansett hvem som opplever det.

For de fleste er det viktig å ha et livssyn eller en tro å forholde seg til. På den måten kan vi se meningen med livet og handlingene våre. Det hjelper oss til å forstå og akseptere det som skjer. Det gjør oss trygge.

Hvordan vi tenker, hva vi ønsker oss og hva vi vil kjempe for, har betydning for handlingene våre.

Mange religiøse mennesker vil si at det er viktig å ta vare på det Gud har skapt. Andre tenker at vi må ta vare på det som lever og vise særlig omsorg for vesener som kan føle smerte. Noen sier det er spesielt viktig å ta vare på truede arter. Tigeren er verdens største kattedyr. I 2010 var det bare tre tusen ville tigere igjen i verden.

Da startet man å feire Den internasjonale tigerdagen for å inspirere folk og myndigheter til å kjempe for at tigeren skal overleve.

Den indiske sandkunstneren Sudarshan 3DWWQDLN ODJGH GHQQH tigeren på tigerdagen i juli 2016.

45

9L P§ WHQNH Det er vår. Snøen har smeltet. Sindre, Usman og Dat er ute med fotballen. Det er deilig å kunne sparke ute igjen. Snart er det påskeferie også. Livet kan være bra! I ferien kan de sparke fotball i timevis. Men ikke Sindre. Han skal på fjellet. Men heldigvis skal mange fra skolen være hjemme i påsken.

Dat skal i kirken mange av dagene, men det blir nok tid til å være sammen med andre likevel.

Dat tenker ofte på hvordan de i klassen er forskjellige og samtidig er like. De gjør forskjellige ting fordi familiene har forskjellig historie, men de kan samtidig være sammen og være enige om mange ting.

Ester, for eksempel. Hun skal også være hjemme i påsken. Men hun skal ikke i kirken. Hun skal feire pesach. Da kan hun ikke spise brød på mange dager. På skolen snakker de om hvordan de vet at noe er galt.

– Det står i Koranen, sier Usman. – Det står i Bibelen, sier Ester.

46

Og Dat nikker enig. – Jeg bare bruker huet, sier Sindre.

Men så er de uenige også. Dat sier at det står i Bibelen at homofili er galt. Da protesterer Ester. – Vi kan ikke følge alle mulige gamle regler. Vi må tenke selv også, sier hun. Og Sindre er helt enig med henne. I KRLE har de lært om flere slike eksempler. Om jøder som ikke følger spisereglene, men som er jøder likevel. Om noen buddhister som er vegetarianere, og andre som ikke er det.

Alle følger Buddha. Om noen kristne som er pasifister, og andre som ikke er det. Alle følger Jesus. Om noen muslimer som går med slør, og andre som ikke gjør det. Alle følger Muhammed. Om humanister som er uenige om hva som er meningen med livet.

– Samme hva, vi slipper ikke unna å tenke, tenker Dat. Beate Børresen

$ULVWRWHOHV Aristoteles var elev av Platon i Aten for 2500 år siden. Platon mente at vi får kunnskap gjennom å tenke. Aristoteles sa at det er nødvendig å bruke sansene. Selv undersøkte han naturen. Han beskrev den nøye og lagde teorier om den.

Aristoteles ville finne et system i naturen. Derfor undersøkte han planter og dyr. Han skar dem opp for å se hvordan de var inni. Aristoteles ville vite hvordan de formerte seg, og hvordan organene deres virket.

Aristoteles var også filosof og opptatt av etikk. Det betyr at han arbeidet med å finne ut hvordan mennesker kan leve et godt liv. De fleste lurer på hva lykke er. Er det å være pen? Er det å slippe å arbeide? Er det å være berømt og beundret? For

Aristoteles laget på 300-tallet av en romersk kunstner.

Aristoteles mente at vi bør bruke alle sider ved oss selv, blant annet gjennom å skape noe.

47

Aristoteles var spørsmålet om lykke det viktigste i etikken.

Han mente at for å kunne leve et godt liv, trenger vi ytre ting som venner, familie, penger, god helse og en god stat. Men det er også nødvendig å tenke og handle fornuftig. Og så må vi øve.

Aristoteles tenkte seg at alt som lever, har lyst til å bli slik det er ment å være. Å være levende er det samme som å utvikle egenskaper.

Blomster og trær utvikler seg på egen hånd, uten at noen hjelper dem. Det gjelder også insekter og andre «enkle» dyr. Jo mer sosiale dyrene er, jo mer hjelp trenger de av voksne dyr for å bli slik de er ment fra naturens side.

3ODQWHU RJ G\U NDQ LNNH velge hvordan de vil bli.

0HQQHVNHW KDU ĿHUH muligheter. Fra naturens side er mennesket et tenkende, skapende og sosialt vesen. Det er egenskaper som vi bruker og utvikler aktivt, blant annet gjennom å samarbeide med andre.

Hva skal til for at du skal utvikle dine muligheter?

48

Lykke er ikke noe som kommer av seg selv. Vi må øve på å bli bedre mennesker, mente Aristoteles. Vi kan lære oss at det er galt å stjele. Men det er ikke nok. Vi må følge regelen også.

Vi må gjøre det vi vet er bra for å være lykkelig. Vi er hva vi gjør. Vi blir dårlige mennesker gjennom å gjøre dårlige handlinger og gode mennesker gjennom å gjøre gode handlinger.

Derfor er det viktig å handle godt. Da blir vi gode mennesker, sier Aristoteles.

Siden det er handlingene våre som gjør oss til gode mennesker, er det viktig hva slags samfunn vi lever i. Samfunnet og staten er viktig for hver enkelt av oss. Staten må ha gode lover.

Staten skal gjøre innbyggerne gode gjennom lover som skaper gode vaner.

'HQ J\OQH PLGGHOYHL Aristoteles mente altså at vi må tenke og handle fornuftig.

Men hvordan vet vi hva som er rett? Ved å følge den gylne middelvei, svarer Aristoteles. Alle gode handlinger er en mellomting mellom to ytterpunkter. Vi skal ikke gjøre for lite, og vi skal ikke gjøre for mye. For å gjøre noe godt må vi ikke overdrive. Å være modig er for eksempel å være midt mellom feig og overmodig. Vi må ikke flykte ved fare eller motstand, men vi må heller ikke kaste oss inn i enhver kamp uten å tenke oss om.

Gavmildhet er midt mellom gjerrighet og sløseri. Vi skal ikke gi bort alt vi eier, men vi skal heller ikke beholde alt vi har for oss selv. Den som vil leve sunt, må ikke spise for lite og ikke spise for mye.

OHYH L VDPVYDU PHG VLQ QDWXU Aristoteles mente at alt som eksisterer, bør kunne leve og utvikle seg slik naturen har bestemt. Dyr og planter har ikke noe valg. En spurv må være en spurv, og den må fly omkring, spise frø og insekter og bygge reir om våren. Et grantre må være et grantre: Det må stå på samme sted, vokse og produsere kongler. Mennesket er annerledes. Det kan til en viss grad velge hvordan det vil leve. Et menneske som vil leve et godt liv, må ta hensyn til det naturen legger opp til. Da har menneske et godt liv, mente Aristoteles. Naturen har gjort mennesket til et undrende, tenkende og sosialt vesen og til et vesen som kan lage ting det trenger og har lyst på.

Sosialt vesen – Person som lever sammen med andre, og som trives sammen med andre.

49

For å utvikle seg best mulig og være lykkelig må mennesket leve sammen med andre mennesker, undersøke verden, tenke og skape vakre og nyttige ting, sier Aristoteles. Å ha gode forbilder er viktig. Hvis vi har noen å se opp til, kan vi lettere forstå hvordan vi bør leve.

+YD HU HW IRUELOGH" Et forbilde er en person vi beundrer og ser opp til. Det er en som er slik vi gjerne vil være. Hvis vi er i en vanskelig situasjon, kan vi få hjelp gjennom å spørre hva forbildet vårt ville ha sagt eller gjort. Et forbilde kan gi oss mot og håp om at det går an å lykkes. Det samme gjelder ulike minoriteter. Enkeltpersoner viser andre at det går an. De gir oss håp når det er vanskelig. Hvis hun eller han klarte det, så kan jeg også! Hvilke forbilder vi har, sier noe om oss selv og drømmene våre.

Ada Hegerberg spiller på det norske landslaget og i den franske eliteserien. I 2016 ble hun kåret til Europas beste fotballspiller sammen med Cristiano Ronaldo.

I 2017 ble hun årets spiller i verden.

Nico og Vinz, Nicolay Sereba og Vincent Dery, har arbeidet hardt med å lage og framføre musikk siden de var unge gutter. De viser oss at det går an å få til noe man brenner for.

50

)LORVRľ RJ HWLNN õ RSSJDYHU WULQQ

.MºQQ RJ VHNVXDOLWHW

a. Liker gutter og jenter forskjellige ting fordi naturen har bestemt det eller fordi vi er vant til at det er slik? Begrunn svaret. b. Finn eksempler på noen kvinner i historien som har gjort noe som ikke var vanlig for kvinner på den tiden de levde. Velg presentasjonsform. c. Er det noen ting det er vanskelig for gutter eller jenter å gjøre?

Lytt til hverandre. Er det noen eksempler dere er enige om? d. Bør jenter og gutter kle seg mest mulig likt? Bør det være regler for hvordan jenter og gutter kler seg? Begrunn svarene. e. Når var det ikke lenger forbudt å være homofil i Norge? Når kunne homofile inngå partnerskap, adoptere barn og gifte seg i kirken?

'LJLWDOH PHGLHU

a. Lag en liste over det vi kan bruke mobiltelefoner til. Hva er viktigst? Hva er morsomst? Begrunn svarene dine. Er det noe dere er uenig om i klassen? b. Les nettvettreglene på side 41. Hvilken regel er lettest å glemme? Hvilken regel er vanskeligst å følge? Begrunn svarene. c. Finn grunner til at det bør være lov til å bruke mobiltelefon på skolen, og grunner til at det ikke bør være lov.

8UIRONV NDPS

Les teksten og se på bildene på side 42-44. Skriv en setning om tankene du får.

Sitt sammen i grupper. Les for hverandre. Lag et dikt av setningene. Presentér i klassen.

(QLJKHW RJ XHQLJKHW

Mange snakker om samvittigheten når de forklarer hvordan de vet hva som er rett og galt. Hva er samvittighet? Har den alltid rett? Hvorfor? Hvorfor ikke? $ULVWRWHOHV

a. Aristoteles mente at vi blir lykkelige bare når vi får gjøre det vi er skapt for, og det som er spesielt for oss. Hva er mennesket skapt for? Skriv 1-3 ting.

Hva gjør deg lykkelig? b. Aristoteles mente at menneskene trengte tre ting for å utvikle seg godt: fellesskap, forbilder og fritid. Hva er viktigst for deg? )RUELOGH

a. Hvorfor kan det være viktig å ha forbilder? b. Skriv ned navnet på ditt forbilde. Hvorfor er denne personen et forbilde for deg?

51

Livssynshumanisme +XPDQLVWHU PHQHU DW PHQQHVNHQH RJ OLYHW Sยง MRUGD HU GHW YLNWLJVWH 0HQQHVNHQH WUHQJHU LNNH HQ JXG IRU ยง YLWH KYD VRP HU EUD HOOHU Sยง KYLONHQ PยงWH YL EยบU OHYH 'HW NDQ YL NRPPH IUDP WLO JMHQQRP ยง WHQNH รต DOHQH RJ VDPPHQ PHG DQGUH

52

Side

Ăľ

7ULQQ 5 'X O¨UHU RP

hva det vil si ĂĽ ha et livssyn ssyn hva et humanistisk livssyn er humanistisk etikk

7ULQQ 'X O¨UHU RP seremonier og markeringer i livssynshumanismen

Side

Ăľ

humanistisk historie

7ULQQ 7 'X O¨UHU RP Human-Etisk Forbund i Norge livssynshumanismen i verden kunst som gir speilbilde av humanisme Side

Ăľ

53

5

Livssynshumanisme WULQQ side 52–61

+YD HU HW OLYVV\Q" Som mennesker kan vi tenke over livet og verdenen vi lever i. Vi har meninger om hvordan verden er blitt til, hva som er et godt liv, og hva som er rettferdig. Vi er også opptatt av hva som er meningen med livet, hva som skjer etter døden, og hvilke verdier og leveregler som er riktige og viktige. Svar på slike spørsmål om menneskelivet kaller vi et livssyn.

Noen livssyn er religiøse. De forklarer livet og verden med utgangspunkt i én eller flere guder. Flertallet av religiøse mennesker tror at verden er skapt av Gud, at det fins et liv etter døden, og at Gud har gitt menneskene regler som de bør leve etter. Livssyn hvor man ikke tror på en eller flere guder, kaller vi verdslige livssyn. De forklarer livet og verden med utgangspunkt i det vi kan erfare og forstå. Mennesker med verdslige livssyn tror ikke at det fins noen guder eller noe liv utenom det ene livet vi lever her på jorda.

I Norge er mange med et verdslig livssyn medlem av Human-Etisk Forbund.

I 2016 hadde HumanEtisk Forbund 87 658 medlemmer.

54

Edvard Munch (1863-1944) «Vår».

Religiøs – Kommer fra et ord som betyr gudsfrykt eller å overholde regler.

Religiøsitet handler om tro på noe vi ikke kan se, høre eller ta på.

Verdslig – Betyr jordisk eller materielt, det verdslige er det som har å gjøre med jorda og det vi kan se, høre eller ta på.

Det er viktig å bruke fornuften vår til å gjøre verden til et bedre sted, sier humanistene.

+XPDQLVPH Medlemmene i Human-Etisk Forbund kalles humanister, og livssynet deres heter humanisme. Mange bruker også uttrykket livssynshumanisme. Ordet humanisme kommer fra ordet human som betyr menneskelig. Humanister mener at menneskene og livet på jorda er det viktigste. De tror ikke på guder eller på et liv etter døden. Humanistene mener at menneskene ikke trenger guder for å vite hva som er bra. De kan føle og tenke, de kan snakke med hverandre og komme fram til hva som er riktig å gjøre gjennom å bruke erfaringer og fornuft.

Noe er ikke riktig bare fordi mange mener det, sier humanistene. Alt er heller ikke riktig fordi de som sier det, har makt.

Alle må tenke selv. Mennesket har fornuft, følelser og erfaringer og kan på den måten komme fram til det som er riktige

Logoen til Human-Etisk Forbund kalles Happy man. Den symboliserer et lykkelig og fritt menneske som strekker armene opp mot himmelen.

Humanistene ønsker at alle mennesker skal leve i frihet og rettferdighet.

Logoen kan også symbolisere en H som holder rundt jordkloden for å vise at vi må ta vare på den.

55

og gode handlinger. Mennesker trenger ikke å støtte seg til religion og hellige skrifter for å komme fram til dette. Humanistene mener at vi bare har dette ene livet som vi lever her på jorda. Menneskene lever på en jord sammen med andre mennesker og med naturen rundt seg. De må passe på naturen og kjempe for at menneskerettighetene gjelder for alle. Derfor er kampen mot fattigdom og ødeleggelse av naturen og arbeid for frihet og rettferdighet viktig.

Regler er skapt av mennesker, og derfor kan vi forandre dem, sier humanistene. Det at mennesker har gjort noe på en bestemt måte i lang tid, er ingen god grunn for at det er bra. Når vi forstår at det ikke er bra å leve og gjøre slik mange gjør, så må vi handle annerledes. For eksempel: Da mange skjønte at det er skadelig å slå barn, måtte politikerne lage lover som gjør det ulovlig å gjøre det. Deler av naturen har blitt ødelagt av måten vi lever på. Vi må leve på andre måter og lage nye lover for å hindre forurensing. Når vaner og regler er skadelige, må vi slutte å følge dem. Å gjøre det som er rett og bra, handler mer om å være modig enn om å være lydig, mener humanistene.

56

Livet her på jorda er det eneste vi har. Derfor må vi gjøre det så godt som mulig for alle.

0RGLJH RJ XO\GLJH KHOWHU Mange humanister har kjempet for at samfunnet må forandres slik at folk som har det vanskelig, kan få det bedre.

Robert Owen (1771–1858) eide flere fabrikker i England.

Han mente at arbeiderne ikke skulle utnyttes. Arbeiderne i fabrikkene hans fikk en lønn som gjorde det mulig for dem å ha barna på skolen i stedet for i arbeid. Familiene fikk gode hus, skolegang, helsetjenester og rett til å si hva de mente.

Owen ble derfor ingen rik mann.

Eglantyne Jebb (1876–1928) var opptatt av å bekjempe fattigdom og krig. Hun var særlig opptatt av at barn skulle ha det bra. Hun brukte hele livet sitt på dette og var med på å stifte organisasjonen Redd Barna. I 1924 skrev hun ned rettigheter for barn. Jebb fikk kallenavnet Den hvite flamme fordi hun alltid brant for å hjelpe barn i nød.

Fridtjof Nansen (1861–1930) utviklet reisedokumenter for flyktninger. Disse ble kalt nansenpass. Mer enn 450 000 flyktninger fikk tildelt et slikt pass etter første verdenskrig.

I dag er det FN som utsteder reisedokumenter for statsløse flyktninger.

Nansen fikk Nobels fredspris i 1922. Da han døde i 1930, sørget staten for at han fikk en humanistisk begravelse.

Tove Pihl (1924–1987) var lærer og politiker. Hun engasjerte seg spesielt for kvinners rett til abort og at barn ikke skulle bli slått av foreldrene sine. I 1972 fikk hun opphevet loven fra 1881 som hadde gitt foreldre rett til å straffe barna sine ved å slå dem.

57

'LQ WDQNH HU IUL Dette er en sang som humanister ofte synger når de har møter og fester. Den handler om at ingen kan påtvinges andres tanker.

Det er viktig at vi alle tenker selv.

Din tanke er fri Din tanke er fri Hvem tror du den finner.

Den flykter forbi Slik skygger forsvinner.

Den kan ikke brennes Av fiender kjennes :/: Og slik vil det alltid bli Din tanke er fri:/:

Jeg tenker hva jeg vil Mitt ønske bestemmer.

I stillhet blir det til, i ukjente drømmer.

Min tanke og lengsel vil bryte hvert stengsel. :/:Og slik vil det alltid bli Min tanke er fri:/:

Og tvinges vi inn Bak jernslåtte dører.

Da flykter den vind som tankene fører Fordi våre tanker Kan rive ned skranker. :/:Og slik vil det alltid bli Vår tanke er fri:/: Norsk tekst: Alf Cranner © Die Gedanken sind frei

58

FILOSOFISK HJØRNE

Kan du tenke hva du vil?

TENKEPAUSE Svar på spørsmålet.

Begrunn svaret ditt.

SAMTALE Hvor mange svarte ja, og hvor mange svarte nei?

Hør på svarene og begrunnelsene til hverandre.

OPPSUMMERING Finn minst én ting dere var enige om, og minst én ting dere var uenige om.

+XPDQLVWLVN HWLNN Humanistene har særlig tre ting som de ser etter når de skal finne ut om en handling er bra eller ikke. De stiller disse spørsmålene: Ville jeg likt det hvis dette skjedde med meg?

Hva skjer hvis jeg gjør dette, hva blir konsekvensen?

Hva sier menneskerettighetene om dette?

Du skal gjøre mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg, er det en regel som sier. Denne regelen blir kalt gjensidighetsprinsippet. Humanistene mener at denne regelen er viktig. Du kan vite om en handling er god ut fra om du ville likt at noen gjorde noe slikt mot deg. Regelen blir også kalt den gylne regel.

Når du skal finne ut hva du bør gjøre, kan du bruke deg selv som målestokk: Hvordan ville jeg likt at andre behandlet meg, hvis jeg måtte tigge på gata?

Hva ville jeg likt at andre gjorde, hvis jeg kom inn i en ny klasse hvor jeg ikke kjente noen? Hva ville jeg at andre skulle gjøre, hvis jeg ble mobbet?

Du kan regne med at de fleste andre mennesker tenker og føler som deg. Det som er godt og vondt for deg, er som oftest også godt og vondt for andre.

59

3§ JUXQQ DY NULJ RJ IDWWLJGRP L ĿHUH ODQG L Afrika forsøker mange afrikanere å komme seg til Europa for å få trygghet og arbeid. De drar over Middelhavet i små båter. , ľNN VNLSHW Siem Pilot Humanistprisen for § KD UHGGHW Ŀ\NWQLQJHU fra å drukne.

En annen måte å undersøke om en handling er god på, er å tenke igjennom hva den vil føre til, eller hvilke konsekvenser den vil ha. En handling er bra hvis den fører med seg noe godt. Siden det er mennesket og livet på jorda som står i sentrum for humanismen, så er en handling god hvis den gjør at folk som ikke har det godt, får det bedre. Det handler ikke først og fremst om den enkelte, men om flest mulig mennesker. Hvis en handling fører til noe godt for mange mennesker, da er den god.

Humanistene mener at de beste og viktigste reglene er skrevet ned i FNs menneskerettighetserklæring fra 1948 og Barnekonvensjonen fra 1989. For humanister er det viktig å kjempe for at alle mennesker lever i frihet og rettferdighet, at alle mennesker får sine rettigheter oppfylt.

60

Livssynshumanisme – RSSJDYHU WULQQ /LYVV\QVKXPDQLVWHU PHQHU DW PHQQHVNHW LNNH EHKºYHU HQ *XG IRU § YLWH KYD VRP HU HW JRGW OLY

a. b. c. d.

Hva mener livssynshumanister vi trenger for å vite hva som er et godt liv?

Hva er et godt liv?

Hvorfor er akkurat dette viktig for å ha et godt liv?

Hvordan kom du fram til dette svaret?

+XPDQLVWLVNH YHUGLHU

a. b. c. d. e.

Hva er verdier?

Humanister mener at mennesket har verdi i seg selv. Hva betyr det?

Hvilke verdier er humanister opptatt av?

Lag en liste over de fem verdiene som du mener er viktigst.

Gå sammen to og to og sammenlign listene. Velg de tre verdiene som er viktigst for å ha et godt samfunn. f. Hvorfor valgte dere nettopp disse tre verdiene? +XPDQLVWHU

a. b. c. d.

Velg én av personene som er omtalt på side 57, og lag en presentasjon med tekst og bilder. Ha med noe om: Personens barndom og familieforhold.

Hva personen er kjent for.

Hvilken betydning personens handlinger har hatt for andre mennesker.

Hvorfor dere valgte akkurat denne personen.

m9§U} DY (GYDUG 0XQFK

a. Hva ser du på bildet? b. Lag en liste over hvilke farger du ser. Vær så nøyaktig du kan og bruk gjerne sammenligninger, for eksempel; grågrønn, grønn som mose, furugrønn osv. c. Hvilken årstid er det på bildet? d. Hva gjør personene på bildet? e. Hvorfor gjør de dette, og hva tror du de tenker på? f. Hva skal fuglene symbolisere? g. Passer dette bildet til å illustrere humanismen? Begrunn svaret.

5 )ULKHW

a. Hva er frihet? b. Hva betyr det å være fri? Gi eksempler. c. Hvem er fri? Er du fri? Begrunn svarene.

61

6

Livssynshumanisme WULQQ side 62–73

+XPDQLVWLVNH VHUHPRQLHU De fleste mennesker ønsker å feire eller markere når det skjer noe spesielt, for eksempel når et barn blir født, eller når noen dør. Slike seremonier er oftest knyttet til religion. Det er ikke alle som vil ha religiøse seremonier ved merkedager i livet.

Likevel ønsker de at dagen skal være spesiell, slik at de kan vise glede eller sorg sammen med andre. De fleste liker å ha spesielle dager å tenke tilbake på.

Human-Etisk Forbund har utviklet seremonier med utgangspunkt i et humanistisk livssyn. De uttrykker det som humanistene mener er viktig og riktig. Det fins humanistisk navnefest, humanistisk konfirmasjon, humanistisk vigsel og humanistisk begravelse.

1DYQHIHVW Humanistisk navnefest markerer at et barn er født og har fått et eget navn. Seremonien foregår i et fint lokale i for eksempel rådhuset eller samfunnshuset. Det holdes en eller to slike fester i året. Da blir mange barn feiret samtidig.

Glade foreldre med barnet sitt. I 2016 ble 2232 barn feiret med navnefest i Norge.

Navnefest blir stadig mer populært.

62

Foreldrene og resten av familien er til stede sammen med barnet som skal feires. Det er musikk, sang, diktlesing og tale for dagen. Alle barna blir ropt opp og ønsket velkommen inn i verden og i samfunnet. De får et innrammet bilde til minne om dagen.

.RQľUPDVMRQ Konfirmasjon feires for å markere overgangen fra barn til voksen. Familien feirer at barnet deres er blitt stort nok til å bestemme selv på mange områder. Det er en gammel tradisjon i Norge, men da har den vært knyttet til kristendommen. I flere hundre år var det slik at alle ungdommer ble konfirmert i kirken. Derfor ville humanistene ha et alternativ til den kirkelige konfirmasjonen. Dette har vært en av de viktigste sakene som Human-Etisk Forbund har arbeidet for. Første gang en slik konfirmasjon ble arrangert, var i Oslo i 1951.

+HU HU NRQľUPDQWHU RJ +HU HU NRQľUPDQWHU RJ deres familier samlet i Oseberg kulturhus i Tønsberg. Åse Kleveland er festtaler. Talen til NRQľUPDQWHQH HU HW YLNWLJ innslag under festen. Mer enn 10 500 ungdommer velger humanistisk konľUPDVMRQ L 1RUJH KYHUW §U

63

For å bli konfirmert humanistisk må ungdommen følge et kurs i etikk og livssyn. På kurset lærer ungdommene å stille kritiske spørsmål og å ta ansvar. Ordet konfirmasjon kommer fra et latinsk ord som betyr å styrke. Kurset skal styrke ungdommene til å tenke selv. Dette er viktig i en periode av livet når de særlig tenker over hvem de er, og hvordan framtiden skal bli for dem.

Siden oppstarten av KXPDQLVWLVN NRQľUPD sjon har 250 000 ungdommer gjennomgått kurs og stått som NRQľUPDQW L UHJL DY Human-Etisk Forbund.

Selve seremonien feires i et fint lokale. Seremonien kalles ungdomsfest. Det er musikk, sang, diktlesing og taler. En av konfirmantene holder også tale. Alle ungdommene og familiene deres deltar. Konfirmantene får utdelt et diplom som skal minne dem om en høytidelig dag i livet.

.RQľUPDQWHU WUHQHU S§ å tenke kritisk ved å samtale.

64

9LJVHO I over hundre år har det vært mulig å gifte seg borgerlig i Norge. Det betyr at et par kan gå til en dommer og bli gift i stedet for å gjøre det i en kirke eller et annet hellig hus.

Mange vil også ha muligheten til å feire bryllup hvor de humanistiske idealene kommer tydelig fram. Human-Etisk Forbund arrangerer derfor humanistisk vigsel. Det har de gjort siden 2004. HEF fikk i 2007 rett til å vie likekjønnede par. Det blir lagt vekt på at et ekteskap er basert på kjærlighet, likeverd, respekt og toleranse.

De som gifter seg, kan selv være med på å bestemme hvordan seremonien skal være. Paret må si ja til at de vil leve sammen.

Det blir holdt en tale av den personen som vier dem. Ellers kan det være musikk, sang og diktlesing. Vigselen kan foregå på forskjellige steder. Noen velger å gifte seg på steder som er viktige for dem. De kan for eksempel gifte seg på det stedet de møtte hverandre første gang. Det kan også være på et sted de synes er spesielt vakkert, eller på et sted de liker å være sammen.

I 2016 giftet 764 par seg humanistisk. I likhet med de andre seremoniene velger VWDGLJ ĿHUH GHQQH måten å gifte seg på.

Humanister mener at ingen steder er hellige.

Da kan humanistisk vigsel foregå mange forskjellige steder, for eksempel ute i naturen.

65

Etter at de er døde, vil noen at asken deres skal spres et sted de selv var glad i, i stedet for at den skal ligge på en gravlund.

I denne minneseremonien kan vi se at den avdøde var glad i musikk.

Hvordan kan vi se det?

*UDYIHUG Humanistisk gravferd er en seremoni til minne om den som er død. For humanister som ikke tror på et liv etter døden, er det minnene om den døde og hva hun eller han har betydd for andre mennesker, som er det sentrale. Gravferden skal hjelpe familie og venner i sorgen over å ha mistet en de er glad i.

I seremonien legges det vekt på hva den døde har betydd for familie, venner og samfunn. Det blir holdt taler om den døde, og det er musikk og diktlesing.

Mange steder kan det være vanskelig å finne et rom for gravferder som ikke har religiøse symboler. Noen ganger kan man bruke et samfunnshus eller liknende, men det vanligste er å benytte kapeller eller krematorier. Disse har nesten alltid kristne bilder eller symboler, noe som kan være vanskelig for folk som ikke er kristne. Derfor arbeider Human-Etisk Forbund for at det blir laget vakre, nøytrale seremonirom rundt omkring i landet. Det er viktig ikke bare for humanister, men også for troende som ikke tilhører kristendommen, og som ikke har passende lokaler selv.

Gravstøtten til en humanist har som oftest symboler som viser at den avdøde ikke tilhørte noen bestemt religion, for eksempel en blomst eller Happy man.

Det er lov å spre asken av døde personer i naturen. Humanistene har laget en seremoni for dem som ikke vil ha en egen grav.

66

FN-dagen feires 24. oktober fordi FN-pakten trådte i kraft den dagen i 1948. Det betyr at mange statsledere ble enige om at landene som er medlem av FN, skal arbeide for fred og frihet i verden.

)1 GDJHQ Fordi menneskerettighetene er viktige for humanister, er det mange som feirer FN-dagen 24. oktober. Det er FN som har skrevet ned menneskerettighetene, og som passer på at de blir fulgt. Mange steder arrangeres det fest og møter for barn og voksne.

-XO RJ VROVQX Jul er en viktig høytid for de fleste i Norge. Mange humanister legger vekt på at dette er en gammel høytid som ble feiret i Norge lenge før kristendommen kom til landet. De feirer at sola snur, og at det gradvis blir lysere – slik man har gjort i over tusen år i Norge. Mange legger også vekt på at festen handler om å være sammen, ta vare på hverandre og dele med hverandre.

Eleanor Roosevelt var gift med den amerikanske presidenten Franklin D. Roosevelt.

Hun arbeidet for at USA skulle støtte FN, var viktig i arbeidet med skrive ned menneskerettighetene og kjempet for kvinners rettigheter.

Fra Vigelandsparken i Oslo.

67

FILOSOFISK

+XPDQLVPHQV KLVWRULH Humanismen har en lang historie i Europa. Humanistene vil ha et samfunn der folk kan tenke fritt og si det de mener.

I noen land har det ført til konklikt med dem som har makt.

For to og et halvt tusen år siden gikk filosofen Sokrates rundt i Aten og oppfordret folk til å tenke selv. Alle kan finne fram til det som er rett og sant gjennom å tenke og å stille kritiske spørsmål, hevdet han. Det likte myndighetene i byen dårlig.

De dømte ham til døden for å ha villedet ungdommen.

I opplysningstiden på 1700-tallet kjempet humanistene for folks rett til å velge hva de skulle tro, og til å være med og bestemme. De ville begrense kongens og kirkens makt. De mente at folk kunne tenke selv, og at folk visste hva som var et godt samfunn å leve i for alle. Humanistene var ofte kritiske til hvordan religionen ble praktisert. Først på 1800-tallet ble det mulig å stå fram som en person som verken trodde på Gud eller var medlem av et kirkesamfunn. Slike personer ble kalt fritenkere. De ville tenke fritt fra tradisjoner og religion.

Det var mange ting som fritenkerne mente måtte bli forandret for at samfunnet kunne bli demokratisk og godt å leve i.

68

'HQ JUHVNH ľORVRIHQ Sokrates la vekt på at vi må tenke igjennom meningene våre. Vi må undersøke om det er gode grunner for det vi mener. Vi må arbeide med tankene våre for å forstå oss selv og hverandre bedre.

HJØRNE

Sola snur to ganger i året, i juni og i desember.

Hvilken tid er den fineste, juni eller desember?

TENKEPAUSE Svar på spørsmålet.

Begrunn svaret ditt.

De som mener juni, går til ett hjørne i klasserommet.

De som mener desember, går til et annet hjørne.

SAMTALE Hør på svarene og begrunnelsene til hverandre.

OPPSUMMERING Finn det beste argumentet for at juni er finest, og det beste for at desember er finest.

Dette var de viktigste kampsakene for humanistene: Kongen og overklassen måtte bli fratatt makt.

Arbeidere og kvinner måtte få stemmerett.

Alle måtte få lik rett til skolegang og arbeid.

Omsorgen for kriminelle og mentalt syke måtte være human.

Barneoppdragelse og skole skulle være preget av respekt og forståelse for barnet.

Fattigdom og nød måtte bekjempes.

Rousseau var et av de store forbildene for dem som kjempet for humanisme og demokrati på 1700- og 1800-tallet.

Rousseau var opptatt av at alle mennesker er født frie og skal være med og bestemme i samfunnet.

Han ville at barn skulle oppdras slik at de utvikler seg til fornuftige og selvstendige mennesker som kan ta ansvar.

Amalie Skram var forfatter og hørte med blant dem som ble kalt fritenkere i Norge. Hun skrev om urettferdige økonomiske og sosiale forhold. Hun kritiserte klasseskiller og kvinneundertrykking og ville at folk skulle tenke selv slik at de ikke bare godtok tingene slik de var.

Leis Schjelderup (1856–1933)

69

&KDUOHV 'DUZLQ I 1859 kom en av de viktigste bøkene i moderne vitenskap.

Det var Charles Darwins Artenes opprinnelse. Mange humanister sier at boka er en av de viktigste bøkene i historien. Boka presenterte en teori om hvordan verden ble til. Den la grunnlaget for et nytt syn på naturen og på mennesket og støttet meningene til dem som kritiserte religionene. Darwins teorier skapte voldsom debatt og uenighet. Mange reagerte på at det ikke lenger var nødvendig med Gud for å forklare hvordan verden ble til.

Darwin forklarte hvorfor det er så mange forskjellige arter i plante- og dyreverdenen. Det har skjedd en utvikling over mange millioner av år. Det begynte med noen få dyr, og så har det utviklet seg flere og andre dyr ut fra disse.

Mange så dette som et angrep på Bibelen fordi der står det at Gud skapte alt liv på seks dager. Mange syntes det var skrekkelig hvis mennesket hadde utviklet seg fra dyr. Humanistene så det som et bevis for at de hadde rett, når de sa at Gud ikke fantes.

I vår tid godkjenner de fleste Darwins teorier. Det er ikke mange som tror at Gud skapte alt på seks dager selv om de tror på Gud. Det han skapte, var livet, og livet har utviklet seg.

Det er heller ikke et angrep på menneskets verdighet å vise at det har utviklet seg fra dyr. Tvert om skaper det et fellesskap mellom menneskene og naturen.

Darwins teori kalles utviklingslæren eller utviklingsteorien.

Når noe kalles en teori, betyr det at den er testet vitenskapelig og er sann, mens teori i daglig språk ofte betyr noe man ikke er sikker på er sant, noe man tror.

Darwins bok vakte stor oppsikt og ble lest av mange over hele verden.

Førsteopplaget som kom i november 1859, ble utsolgt på én dag.

Boka ble oversatt til dansk i 1871 og lest av mange i Norge.

Teori – Når noe kalles teori betyr det innenfor naturvitenskapen at man er sikker på at noe er sant. En teori er en hypotese som er testet vitenskapelig.

Charles Darwin på Galapagosøyene.

Andrew Howat (1927-)

70

71

'HQ ODQJH UHLVHQ Da Charles Darwin 16 år gammel begynte på universitetet, var det ikke noen selvfølge at han ville ende som en verdenskjent naturforsker. Den unge Darwin skulle bli lege, men tålte ikke synet av operasjoner. Han gikk over til å studere til prest, men var også veldig opptatt av å undersøke naturen.

Naturkunnskapen gjorde at Darwin senere fikk en mulighet som skulle forme livet hans: I desember 1831 la skuta Beagle fra kai med kurs mot Sør-Amerika. Om bord på skipet til den engelske marinen var Charles Darwin. Målet med ekspedisjonen var å kartlegge ukjent natur.

Etter en tøff tur over Atlanteren kom Beagle til Brasil. Darwin samlet inn materiale fra naturen og noterte ned alt han så. I samtida til Darwin trodde man at artene var skapt på én dag og ikke hadde endret seg siden. Funnene Darwin gjorde, overbeviste ham om at dette måtte være feil. Fossilene viste at det måtte ha levd andre slags dyr og planter tidligere, artene måtte ha endret seg over tid.

Høsten 1836 returnerte ekspedisjonen til England. Det skulle likevel gå over tjue år før Darwin ga ut boken Artenes opprinnelse, som endret synet på hvordan naturen har utviklet seg.

72

Livsynsshumanisme – RSSJDYHU WULQQ m'HQ VRP YHW GHW UHWWH JMºU GHW UHWWH} VD 6RNUDWHV IRU RYHU §U VLGHQ

a. Hva mente Sokrates med dette? b. Hvordan vet vi hva som er det rette? c. Hva sier dette utsagnet om Sokrates’ syn pü mennesket? &KDUOHV 'DUZLQV EHUºPWH ERN RP DUWHQHV RSSULQQHOVH VNDSWH YROGVRP GHEDWW L

a. Hvorfor skapte denne boken sĂĽ stor debatt? b. Hvordan forandret Darwins teori synet pĂĽ mennesket? c. Forklar hva det vil si at mennesket er en del av naturen. +XPDQ (WLVN )RUEXQG KDU XWYLNOHW VHUHPRQLHU VRP PDUNHUHU VSHVLHOOH GDJHU L PHQQHVNHWV OLY RJ YHG GÂşG

a. b. c. d.

Hva er en seremoni?

Hvorfor er det viktig med seremonier?

Lag en liste over seremonier som du selv har vĂŚrt med pĂĽ.

GĂĽ sammen to og to, og bytt liste med hverandre.

Hvor mange punkter var like?

Hadde du glemt noen seremonier?

Tenk sammen: Har klassen vĂŚrt med pĂĽ seremonier som dere ikke har skrevet opp?

7HQN GHJ DW GX RP Q WLPH VNXOOH KROGH HW IRUHGUDJ RP KXPDQLVWLVNH VHUHPRQLHU +YRUGDQ NDQ GX O¨UH GHJ GHWWH VWRĽHW S§ HQ UDVN RJ JRG P§WH"

a. Se pĂĽ mulige arbeidsmĂĽter nedenfor. Velg den som passer best for deg, og sett i gang!

Les side 62 til 66 og skriv nøkkelord og øv pü ü gjenfortell innholdet.

Les side 62 til 66 og skriv et referat.

Lag et tankekart og øv pü ü gjenfortelle innholdet.

Ta utgangspunkt i to seremonier. GĂĽ sammen med to-tre medelever og lag en dramatisering.

Les side 62 til 66 . Lag en detaljert tegning basert pü det du har lest. b. Framfør det du har forberedt – enten for liten gruppe eller for hele klassen. )LORVRIHQ 3URWDJRUDV VRP OHYGH L DQWLNNHQV +HOODV VD m0HQQHVNHW HU DOOH WLQJV P§OHVWRNN}

a. Hva er en mülestokk? b. Hva kan Protagoras ha ment med dett? c. Ifølge Protagoras, hva skal man da ikke bruke som mülestokk?

73

7

Livssynshumanisme WULQQ side 74–81

/LYVV\QVKXPDQLVWHQH RUJDQLVHUHU VHJ Opprinnelig var de este humanister ogsü medlem av religiøse organisasjoner, men etter hvert var det ere som sa at de ikke var religiøse. Humanister pü 1800-tallet hadde ikke egne foreninger. Etter hvert ønsket mange humanister ü organisere seg slik at de kunne arbeide for humanismen pü en bedre müte.

International Humanist and Ethical Union, IHEU, ble grunnlagt i 1952. I Norge ble Human-Etisk Forbund, HEF, stiftet i 1956.

+() L 1RUJH I Norge har organiseringen av humanister bidratt til endringer i samfunnet. Human-Etisk Forbund arbeidet med alternativ konďŹ rmasjon og et eget livssynsfag i skolen. Den første humanistiske konďŹ rmasjonen foregikk allerede i 1951 i Oslo, fem ĂĽr før HEF ble dannet. I 1974 ďŹ kk elevene mulighet til ĂĽ velge livssynsfaget i stedet for kristendomsfaget. I 1997 ble kristendomskunnskap og livssyn erstattet av KRL-faget. HEF er opptatt av dialog om livssyn og religion. Human-Etisk forbund samarbeider med representanter for alle religioner og livssyn i Norge blant annet gjennom deltakelse i SamarbeidsrĂĽdet for tros- og livssynssamfunn. Alle skal ha like muligheter til ĂĽ tro og praktisere slik hver og en ønsker.

I 1951 ble den første humanistiske NRQĞUPDVMRQHQ DUUDQJHUW i Oslo. Da het det borgerOLJ NRQĞUPDVMRQ +HU RYHUUHNNHU HQ DY NRQĞU mantene blomster til Kristian Horn. Han ledet arbeidet med KXPDQLVWLVN NRQĞU masjon og ble i 1956 den første lederen av Human-Etisk Forbund.

,QQVDWV IRU PHQQHVNHUHWWLJKHWHU RJ \WULQJVIULKHW I Norge arbeider HEF for ü fremme saker som IHEU har tatt opp. Det er saker som religionsundervisning i skolen, undertrykking av religiøse minoriteter og seksuelle minoriteters rettigheter. Mület for IHEU er ü arbeide for en verden preget av humanisme, hvor menneskerettighetene blir respektert og alle kan leve et verdig liv. I Norge og enkelte andre land er medlemmene opptatt av ü utvikle humanistiske seremonier videre.

De sakene HEF arbeider med i dag, er knyttet til grunnleggende menneskerettigheter. Det er for eksempel retten til ĂĽ

74

Ytringsfrihet – Rett til ü uttrykke seg fritt.

Her demonstreres for retten til ĂĽ kunne elske hvem man vil.

0DQFKHVWHU 3ULGH

75

tenke, tro, leve og ytre seg som man vil. Forbundet arbeidet i mange år imot å ha statskirke i Norge. HEF arbeider fortsatt for at skoleelever og deres foreldre skal kunne velge selv om elevene skal delta i KRLE-undervisningen og i religiøse aktiviteter i regi av skolen, som for eksempel gudstjenester.

Forbundet forsvarer retten til å kunne si ting som provoserer.

Ytringsfriheten er viktig for å sikre et fritt samfunn. Derfor må den ikke innskrenkes, selv når noen føler seg krenket. Arbeidet for seksuelle minoriteter står også sentralt. HEF har støttet homofiles rett til å gifte seg og til å adoptere barn.

Human-Etisk Forbund arbeider for menneskerettigheter i utviklingsland. De samarbeider med Norsk Folkehjelp mot undertrykking og diskriminering som skjer med religion eller tradisjoner som begrunnelse. De har for eksempel prosjekter i Irak og Rwanda som skal fremme innbyggernes rettigheter.

De arbeider særlig for at kvinner skal få det bedre. Ofte er konfirmantene med og samler inn penger til dette arbeidet.

76

Human-Etisk Forbund støtter arbeid for menneskerettigheter over hele verden. Dette er fra en demonstrasjon mot barneekteskap i Roma. Ifølge FN blir mer enn 13 millioner jenter hvert år tvangsgiftet før de fyller 18 år.

Human-Etisk Forbund samarbeider med Norsk Folkehjelp i Rwanda for å bekjempe vold mot kvinner og for å endre tradisjonelle kjønnsroller. Kvinnene skal i større grad få ta del i samfunnet og i avgjørelser som gjelder deres eget liv.

(Q IHOOHV QRUGLVN HUNO¨ULQJ I november 2006 vedtok Human-Etisk Forbund et manifest, og i 2016 vedtok HEF et nytt manifest sammen med humanister i de andre nordiske landene. Der står det hva forbundet mener med humanisme, og hva som er viktig for humanister.

Det legges vekt på at livssynet er sekulært, og at menneskene må tenke selv for å finne meningen med livet. Humanister skal kjempe for vitenskap, demokrati, menneskerettigheter og miljø.

Manifest – En offentlig erklæring.

Sekulær – Verdslig, noe som ikke har med religion å gjøre.

77

.XQVW Humanistene har ikke kunst som er spesielt knyttet til dem, men kunst kan gi uttrykk for humanistiske ideer om mennesket og om samfunnet. Kunst kan uttrykke glede, vise urettferdighet, få mennesker til å tenke og utfordre dem til å ta stilling til et problem.

Fernand Léger (1881– 1955) «Figurer med blomster». Léger var en fransk maler og humanist som ofte malte mennesker som arbeidet sammen for å bygge og forandre samfunnet til noe bedre.

Humanister vil at menneskene skal leve gode liv. Å lese, se på kunst, være i vakre og gode hus og lytte til musikk kan være med og gjøre livet bedre.

Tekster, bilder, skulpturer, bygninger og musikk kan si noe om menneskers tanker og følelser og om rettferdighet og urettferdighet. De kan få oss til å forstå, til å ønske at ting skal bli bedre og gi oss mot til å handle. Kunst kan også trøste, skape glede og fellesskap mellom mennesker med ulik bakgrunn og fra forskjellige kulturer.

Disse husene er tegnet av arkitekt Kristen Tobias Rivertz og ligger på Sagene i Oslo. De ble bygd i 1912 som boliger for arbeidere.

Dette var første gang det ble bygd leiligheter med dusj og wc i en slik leiegård. I tillegg var det god plass rundt husene hvor barn og voksne kunne leke og slappe av i sol og frisk luft. Dette er et eksempel på en humanistisk tankegang om at alle bør ha et godt sted å bo.

2VFDU 3HWHUVRQ NRPSR nerte «Hymn to Freedom» i 1962 til ære for Martin Luther King jr. og hans kamp for frihet og mot rasisme i USA. Senere ble det skrevet en tekst til melodien.

78

79

John Lennon laget sangen ÂŤImagineÂť sammen med Yoko Ono i 1971. Dette er en viktig sang for mange humanister fordi den sier DW GHW LNNH ÄžQV QRHQ *XG og at det er menneskene selv som har ansvar for urettferdighet og ufrihet.

Mennesket mĂĽ arbeide for at verden skal bli bedre.

Imagine no possessions I wonder if you can No need for greed or hunger A brotherhood of man Imagine all the people Sharing all the world, you - u

Imagine there’s no countries It isn’t hard to do Nothing to kill or die for And no religion too Imagine all the people Living life in peace, you - u

You may say I’m a dreamer But I’m not the only one I hope someday you’ll join us And the world will be as one John Lennon

Copyright ŠEMI Blackwood Music Inc./Lenono Music Trykt med tillatelse av EMI Music Publ Scandinavia AB.

John Lennon ber oss tenke oss at vi ikke eier noe, og at vi deler alt med hverandre.

TENKEPAUSE Hvordan ville det vĂŚre?

Skriv ned ĂŠn bra ting og ĂŠn dĂĽrlig ting med at alle mennesker har like mye.

SAMTALE Hør pü hverandre og lag lister sammen over gode og dürlige ting ved at alle har like mye.

OPPSUMMERING Hva var vanskelig med denne oppgaven? Hvorfor?

HJĂ˜RNE

Imagine there’s no heaven It’s easy if you try No hell below us Above us only sky.

Imagine all the people Living for today. A - ha

FILOSOFISK 80

Livssynshumanisme – RSSJDYHU WULQQ /LYVV\QVKXPDQLVWHU HU RSSWDWW DY DW PHQQHVNHU VHOY NDQ ĞQQH XW KYD VRP HU UHWWIHUGLJ JMHQQRP § EUXNH IRUQXIWHQ

a. Hva er fornuft? b. Hva er rettferdighet?

Finn minst tre eksempler pĂĽ noe som er rettferdig.

Hvorfor er dette rettferdig?

Hvordan kom du fram til at akkurat dette er eksempler pĂĽ rettferdighet? c. GĂĽ sammen i grupper. Bli enige om ett eksempel som dere kan presentere for klassen. d. Hver gruppe kommer fram og presenterer ett eksempel pĂĽ noe som er rettferdig.

Gruppa mĂĽ ogsĂĽ begrunne hvorfor akkurat dette er et eksempel pĂĽ rettferdighet, og forklare hvordan dere kom fram til dette.

Etterarbeid: Var det lett eller vanskelig ĂĽ ďŹ nne eksempler pĂĽ noe som er rettferdig?

Var gruppa og klassen enige om at det som ble presentert var eksempler pĂĽ rettferdighet?

Hva var dere uenige om?

Hvorfor var dere uenige om dette?

Hva lÌrte du av de andres eksempler? %UXN O¨UHERND RJ QHWWVLGHQ WLO +XPDQ (WLVN )RUEXQG RJ ĞQQ XW

a. Hva er Human-Etisk Forbund (HEF)? b. Hvor mange medlemmer har HEF? c. Hvilke saker er HEF opptatt av? Hvorfor er de opptatt av disse sakene? m-HJ HU G\SW XHQLJ PHG GHJ PHQ MHJ YLO LQQWLO GºGHQ NMHPSH IRU GLQ UHWW WLO § KHYGH GLQ PHQLQJ} HU HW YLNWLJ XWVDJQ IRU KXPDQLVWHU

a. Hvilke humanistiske verdier handler dette om? b. Er disse verdiene ogsĂĽ er rettigheter? Begrunn svaret. c. Skriv ned et eksempel pĂĽ en ytring du ikke ville like eller som du er dypt uenig i.

Hva ville vÌre en god müte ü møte denne ytringen pü? d. Finn eksempler pü hatefulle ytringer i media. Hvordan blir disse ytringene oppfattet og kommentert? Hvilke konsekvenser kan dette fü?

'HPRNUDWL HU YLNWLJ IRU PRGHUQH KXPDQLVWHU

a. Hva betyr demokrati? b. Hvordan kan vi ha demokrati pĂĽ skolen? Gi eksempler. c. GĂĽ sammen i grupper og lag slagord for demokrati. Velg noe som dere stĂĽr for og synes er viktig. Skriv slagordene pĂĽ plakater.

81