3.4 Proteiner Les mer i kapittel 5 om atomer og molekyler. Antistoffer er viktige i immunforsvaret og produseres av visse typer hvite blodceller etter at fremmede stoffer er kommet inn i kroppen. Enzymer er forbindelser som hjelper til med å få kjemiske prosesser i kroppen til å gå eller til å gå raskere
O
H C
N H
O H
NH2
COOH
Aminogruppe
Syregruppe
Aminogruppen består av et nitrogenatom og to hydrogena tomer, syregruppen av COOH. Legg merke til at hvert C har 4 bindinger, hvert N har 3, hvert O har 2, og hvert H har 1 binding.
Vi regner som nevnt proteinene til hovednæringsstoffene, som gir mye energi. Både i muskler, hud, antistoffer og enzymer finner vi proteiner, og proteiner fra maten kan brytes ned i cellene og gi energi. Men i kroppen vår har vi over 100 000 ulike proteiner, og de har svært forskjellig oppbygning og ulike egenskaper. For å forstå oppbygningen og egenskapene hos proteinene må vi se nærmere på byggesteinen i dem: aminosyra. Både «amino» og «syre» forteller oss noe om atomgrupper i aminosyrene. Hvert aminosyremolekyl inneholder et nitrogenatom som kan danne tre bindinger. Siden to av bindingene er knyttet til hydrogen, får vi en NH2-gruppe med en ledig binding. En slik gruppe kalles en aminogruppe. «Syre» forteller oss at hver aminosyre i tillegg til en aminogruppe inneholder en syregruppe (-COOH). Syregruppen fins ikke bare i aminosyrer, men også i organiske syrer. Det kommer vi tilbake til seinere i dette kapittelet. Her skal vi bare kort lære at syregruppen er oppbygd av ett karbonatom, to oksygenatomer og ett hydrogen atom med en ledig binding. Du ser det på figuren i margen.
Proteiner gir energi, bygger kroppen og danner antistoffer og enzymer. Proteiner er bygd opp av aminosyrer. Kjemiske kjennetegn på aminosyrer er aminogruppen (NH2) og syregruppen (COOH).
Aminosyrer koples sammen med peptidbindinger På tegningen på neste side av aminosyra glysin legger du merke til aminoenden til høyre og syreenden til venstre. De er typiske for alle aminosyrer. To aminosyrer kan bindes sammen til en dobbeltaminosyre som vi kaller dipeptid (di = to). Da blir aminoenden på det ene syremolekylet bundet til syreenden på det andre syremolekylet med en peptidbinding. Når dette skjer, får vi frigitt (avspaltet) et molekyl vann (H2O), og prosessen kalles kondensasjon. Vi skal seinere se at det også skjer kondensasjon når byggesteinene i de andre hovednæringsstoffene – karbohydrat og fett – binder seg sammen. Enda flere aminosyrer kan binde seg sammen til lange kjeder som vi kaller polypeptider (poly = mange) ved hjelp av peptidbindinger. Et ferdig protein består av ett eller flere polypeptider. Det fins 20 forskjellige amino syrer i naturen. 12 av disse aminosyrene kan kroppen lage selv, og 8
3 • Næringsstoffene i maten
7