Kosmos påbygging (2018) (utdrag) by Cappelen Damm

KOSMOS Påbygging Per Audun Heskestad — Harald Liebich — Ivar K. Lerstad — Agnete Engan PÅBYGGING TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE I NATURFAG

Lærebok

Bokmål

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2018 ISBN 978-82-02-57350-8 6. utgave, 1. opplag 2018 Hovedillustratør: Bjørn Norheim Illustrasjoner side 19, 41, 73, 122, 150 h., 192, 194, 196: Terje Sundby/keops Frihåndstegninger: Øyvind Sang Hanssen Omslagsdesign: Kristine Steen Omslagsfoto: Thinkstock Grafisk formgiving: 07 Media – 07.no – Kristine Steen Forlagsredaktør: Eva Irgens og Anne Muniz Trykk og innbinding: UAB Balto-print, Litauen 2018 Satt i Berling 11 punkt og trykt på 100 g G-print. Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. cdu.no kosmos.cdu.no

FOTOLEVERANDØRER Cappelen Damms arkiv: s. 9, 17, 49, 53, 60, 62, 64 n., 70, 77, 91, 92, 109, 126, 128 ø., 194, 195, 220 Istock: jericho667 s. 7, LailaRenberg s. 8 v., MariusLtu s. 8 m., nkoroten s. 8 h., RT-images s. 11 v., DaleyJohnston s. 11 h., bokan76 s. 12, naumoid s. 21, Dash_med s. 22, ArtBoyMB s. 25 v., Schlegelfotos s. 25 h., skif s. 28 ø., LordRunar s. 28 n., livilagic s. 29, Robert_Ford s. 30, DariuszPa s. 31, RainervonBradis s. 35, MikeLane45 s. 36, anouchka s. 37, Luciano_Marques s. 50, studio58 s. 55, sdigzps s. 58, supermimicry s. 64 ø., flubydust s. 64 m., Stephen Krow s. 66 ø., AntonioGuillem s. 66 n., joel-t s. 67, Sjoerd van der Wal s. 70, ppart s. 71 v., GavanBoris s. 71 h., topten22photo s. 79., koldunova s. 80, Maudib s. 81 h., Andrey Prokhorov s. 93, BernardBreton s. 94, max-kegfire s. 103, alanphillips s. 105, Mantonature s. 106 h., rusm s. 108, bazilphoto s. 110, Massimo Merlini s. 113, Gio_tto s. 125, Belikart s. 128 v., FaST_9 s. 128 h., 6okean s. 131, AurelianGogonea s. 132 ø., fotokostic s. 132 n., Favor_of_God s. 133, Anna Kurzaeva s. 135 ø., Madeleine Landlev s. 135 n., cynoclub s. 138, Stock image s. 140, RainbowJoe s. 153, standret s. 154, MrPants s. 155, pchoui s. 157, MileA s. 158, studio023 s. 162, Photodynamic s. 167 v., Dmitry Chulov s. 167 h., valeriebarry s. 169, ifish s. 170 ø., RainervonBradis s. 170 n., Steve Debenport s. 171, Koonyongyut s. 175, Eerik s. 177, 183, 190, DanielMenR s. 180, Eloi_Omelia s. 185 ø., PavelSmilyk s. 185 n., semnic s. 197, fightbegin s. 198, svedoliver s. 204, Chris Mansfield s. 207, Mike Darling s. 208, JohnnyGreig s. 209, dinachi s. 213, nehopelon s. 219, vikif s. 223, zoranm s. 229 v. NASA/ESA: s. 176, s. 179 Nordicphotos: Marka/Marko Albonico s. 212 NTB Scanpix: Steve Halsetrønning s. 10, Jefrey Daly s. 48, Gorm Kallestad s. 206 Ruter 81 v Thinkstock: s. 36, 38, 45, 78, 106 v., 112, 113, 115, 116, 118, 119, 137, 139, 164, 201, 227, 229

Innhold Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5

FORSKERSPIREN 1 Utforskingen av vår verden . . . . . . . 7 1.1 1.2

3.6 Galvaniske elementer . . . . . . . . . . . . . 3.7 Batterier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.8 Brenselceller. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.9 Energikilder og energibærere . . . . . . . 3.10 Energibærere for framtida . . . . . . . . . Repetisjon: Energi i dag og i framtida . . . . . . 3.11 Energiforbruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Øvelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

60 64 66 71 75 78 78 83 84 90

Naturvitenskapen . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 Spørreundersøkelser som arbeid med naturfag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Repetisjon: Den naturvitenskapelige metoden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 1.3 Den naturvitenskapelige metoden . . . 13 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Øvelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17

BIOTEKNOLOGI 4 Fra gen til egenskap . . . . . . . . . . . . . 93

BÆREKRAFTIG UTVIKLING 2 Endringer i naturen . . . . . . . . . . . . . . 21

4.1 4.2 4.3 4.4

2.1 Økologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.2 Økosystemene forandrer seg . . . . . . . 2.3 Suksesjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Repetisjon: Miljøet omkring oss . . . . . . . . . . 2.4 Populasjonsforandringer . . . . . . . . . . . 2.5 Bærekraftig utvikling . . . . . . . . . . . . . 2.6 Forbruksvalg. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Øvelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5 Den bioteknologiske tidsalderen 125

22 24 26 32 32 34 37 40 41 43

DNA er arvestoffet. . . . . . . . . . . . . . . 94 Fra gen til protein: proteinsyntesen . . 98 Gener og kromosomer . . . . . . . . . . . 103 Vekst og formering: cellene deler seg . . . . . . . . . . . . . . . . 104 4.5 Krysning: nedarving ved kjønnet formering. . . . . . . . . . . . . . . 108 4.6 Arv og miljø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 Øvelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123

5.1 5.2

ENERGI FOR FRAMTIDEN 3 Elektroner på vandring . . . . . . . . . . 45 3.1 3.2 3.3 3.4 3.5

Byggesteinene – atomene . . . . . . . . . Periodesystemet . . . . . . . . . . . . . . . . . Redoksreaksjoner er reaksjoner med elektronovergang . . . . . . . . . . . . Metaller – den elektrokjemiske spenningsrekken . . . . . . . . . . . . . . . . . Elektrolyse – redoksreaksjoner i metallframstilling . . . . . . . . . . . . . . .

46 49 53 55 58

Bioteknologi og genteknologi . . . . . . Avl og genmodifisering av levende organismer. . . . . . . . . . . . . . 5.3 Genmodifisering av mikroorganismer . . . . . . . . . . . . . . . 5.4 Genmodifisering av planter og dyr . . 5.5 Kloning er genetisk kopiering . . . . . . 5.6 Avl, genteknologi eller kloning? . . . . 5.7 Medisinsk bruk av bioteknologi . . . . Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Øvelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

126 128 130 131 134 137 140 147 148 151

STRÅLING OG RADIOAKTIVITET 6 Stråling fra sola og universet . . . . 153

ERNÆRING OG HELSE 8 Helse og livsstil . . . . . . . . . . . . . . . . 219

6.1

Repetisjon: Helse og livsstil . . . . . . . . . . . . 8.1 Hovednæringsstoffer og mikronæringsstoffer . . . . . . . . . . . . . 8.2 Fordøyelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.3 Livsstil og helse . . . . . . . . . . . . . . . . 8.4 Kosmetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Stråling består av fotoner eller partikler . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.2 EM-stråling – eksitering av atomer . . 6.3 Atmosfæren beskytter jorda . . . . . . . 6.4 Naturlig og menneskeskapt drivhuseffekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.5 Global oppvarming . . . . . . . . . . . . . 6.6 Ultraﬁolett stråling og ozonlag . . . . . 6.7 Nordlys . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.8 Tolkning av stråling fra verdensrommet . . . . . . . . . . . . . . Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Øvelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

154 159 161 163 166 171 174 179 187 188 192

7 Energirik stråling − naturlig og menneskeskapt . . . . . . . . . . . . . . . . 197 7.1 7.2

Stråling fra radioaktive stoffer . . . . . Halveringstid og måling av radioaktivitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.3 loniserende stråling. . . . . . . . . . . . . . 7.4 Nytte av energirik stråling . . . . . . . . Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Øvelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

198 203 205 207 214 215 217

220 220 224 226 229

Ordforklaringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 230 Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 237 Læreplan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 239

Forord Kosmos Påbygging er en alt-i-ett-bok med en grunndel og en studiedel. Skal du få et godt utbytte av arbeidet med boka, bør du bruke noen minutter på å sette deg inn i veiledningen på neste side. Den viser og forklarer de forskjellige elementene i teoristoffet fra grunndelen: basisstoff, fordypningsstoff, faktarammer, hør deg selv-oppgaver, margtekst, kursivord og illustrasjoner/bilder. Etter hvert kapittel kommer en studiedel. Der er det både lette repetisjonsoppgaver og vanskeligere og mer krevende arbeidsoppgaver. Repetisjonsoppgavene er en hjelp til å kontrollere at du har lært det viktigste i et kapittel. Arbeidsoppgaver som er merket • krever at du bruker andre kilder enn boka. Studiedelen inneholder også en rekke større og mindre øvelser. Her er det stor spennvidde, fra øvelser som krever en dobbelttime, til små «gjøringer» som kan utføres i løpet av noen minutter. Påbyggingsboka har en repetisjonsdel for deg som trenger en oppdatering av naturfagkunnskapen fra yrkesfag på Vg1. Repetisjonsdelen finner du bakerst i kapittel 1, 2 og 3, og helt sist i læreboka. Denne repetisjonsdelen er tydelig merket slik at den lett skiller seg fra resten av stoffet. Kompetansemål som er repetisjon er markert med •. På nettstedet kosmos.cdu.no finner du blant annet interaktive oppgaver, animasjoner, filmer, mer lærestoff, nyttige lenker og løsningsforslag til oppgaver.

Lykke til med naturfag påbygging! Per Audun Heskestad Harald Liebich Ivar Kartsten Lerstad Agnete Engan

Basisstoff Faktaramme

Ekstrastoff

Kursivord

BIOTEKNOLOGI

EKSTRASTOFF

spiral. som en vridd stige, en DNA-molekylet har form trinn er alltid kylene A, T, G og C. Et Trinnene består av mole sukker eina består av annethvert A-T eller G-C. De to stigeb er det trinn hvert i e m basen og annethvert fosfat. Mello hydrogenbindinger.

Celler og proteiner

har. av de rollene proteinene av cellen har, og noen er de forskjellige delene lle er bygd opp. Tabellen viser hvilke oppgav or viser hvordan en dyrece tatt med. Figuren nedenf Ikke alle celledeler er

Celledel Cellemembran

En triplett kalles også

kodon.

Margtekst

Triplett

en triplett. Tre og tre baser utgjør en bestemt Til hver triplett hører aminosyre

r Den genetiske koden stigen i DNA-et utgjø ) på den ene siden av Tre trinn (eller tre baser l: tri på gresk betyr 3). r en triplett (huskerege En . TTA en enhet som vi kalle og , GTT er AAT, CAT, TGA, AGG Eksempler på tripletter som forteller hvordan i det genetiske språket slik triplett utgjør et ord opp. et protein skal bygges proteinene fra hveranosyrer. Det som skiller Proteinene består av amin osyrer. Til hver trin og rekkefølgen av amin dre, er sammensetninge osyre. Rekkefølgen av amin mt hører en beste plett i et gen på DNA-et osyrer i proteinet. Vi mmer rekkefølgen av amin tripletter i genet beste an aminosyrer skal setinformasjon om hvord older inneh gen et at sier tter i DNA-molekylet in. En serie med triple tes sammen til et prote r altså et gen. n på et protein, utgjø krifte opps gir en som til samm skal settes sammen, om hvordan proteinene Denne informasjonen være alt fra det kan . På ett DNA-molekyl kaller vi den genetiske koden r en avgrenset del av gener. Hvert gen utgjø noen få til ﬂere tusen på DNA-et som ne sitter etter hverandre DNA-molekylet, og gene snor. en på r perle av DNA-moleeinet, altså den ene siden Det er bare det ene stigeb andre siden krifter for proteiner. Den opps som ttes beny kylet, som en der DNA-et skal ning under celledeling e har først og fremst betyd e siden også beskyttend . Samtidig virker denn kopieres (se side 105) -et har dessuten en ttes som oppskrift. DNA ingenb på den siden som beny det er hydro er vridd i en spiral. Fordi s beskyttelse ved at det kan DNA-et lett åpne som utgjør trinnene, dinger mellom basene lag. r slik at de to sidene skille r en tripav DNA-molekylet utgjø Tre trinn på den ene siden En serie med en bestemt aminosyre. lett. Til hver triplett hører oppskriften på kylet som til sammen gir tripletter i DNA-mole iske koden. Dette kaller vi den genet gen. et r utgjø in, prote et

Cytoplasma

Lysosom

Molekyl

Oppgaver

Protein av enzymtypen

sene Driver de kjemiske proses (stoffskiftet).

Oppgaver på plass. Holder cytoplasmaet inn i og ut av cellen Regulerer transporten ller. og har kontakt med naboce Alt som fyller plassen og cellemembranen.

mellom cellekjernen

Er med og bygger opp

celler og vev.

enzymer som Celledel som inneholder (organiske stoffer). bryter ned avfallsstoffer fordi enzymene Kalles også selvmordsdel, når den ikke fungerer kan bryte ned cellen lenger.

Ribosom

yrer til Setter sammen aminos fra arvestoffet. protein etter oppskrift

Mitokondrie

. Her skjer celleåndingen ofte cellens kraftverk. Mitokondriene kalles

Kanalnettverk (endoplasmatisk

Protein som byggestein

i cellen

som sørger for Et nettverk av kanaler transporten i cellen.

nettverk) er ter arvestoffet og reguler

Kjernemembran

Beskyt transporten ut og inn.

Cellekjerne

Omfatter kjernemembran fet (DNA).

Arvestoff (DNA)

Pore i kjernemembran Kjernemembran Cellemembran Cellekjerne Kromosom m/ gener Lysosom Endoplasmatisk nettverk Ribosomer Cytoplasma

en og arvestof-

Arvestoff (= DNA)

Inneholder genene. cellen. Styrer alt som skjer i

HØR DEG SELV

gen informasjon om? 1. Hva inneholder et ? ) har vi i DNA-molekylet 2. Hvilke trinn (bokstaver med stigebein og trinn ng av DNA-molekylet 3. Tegn en enkel tegni (bokstaver). pel på tre ulike DNA-molekylet? Gi eksem 4. Hva er en triplett i tripletter. den genetiske koden? 5. Hva mener vi med

4 • Fra gen til egenskap

Hør deg selv Illustrasjoner/bilder

Slik er boken bygget opp: Basisstoff: Dette er stoff som alle elever skal lese. Her er det viktigste tatt med (læreplanstoffet).

Kursivord: Sentrale ord i teoristoffet er kursivert. Noen av ordene er forklart der de er brukt, andre ﬁnner du mer om i ordforklaringslista bak i boka.

Ekstrastoff: Dette behøver ikke alle elever å lese. Her står det interessant tilleggsstoff eller stoff som er en fordypning av læreplanstoffet.

Faktaramme: Her ﬁnner du en oppsummering av sentralt stoff i avsnittet du nettopp har lest.

Margtekst: Margtekster inneholder ordforklaringer eller utdyper basisteksten.

Illustrasjoner/bilder: Levendegjør og forklarer teksten i teoristoffet. Hør deg selv: Oppgaver som hjelper deg å lære det mest sentrale i delkapittelet.

FORSKERSPIREN

Utforskingen av vår verden Du har vokst opp med internett, tv, mobiler og datamaskiner. Nesten uansett hvor du er, kan du være tilgjengelig for andre og kan holde deg oppdatert om hva som skjer i verden. Med dagens mobiltelefoner og datamaskiner kan du laste ned musikk, se filmer – eller i løpet av sekunder gjøre verden oppmerksom på hva du holder på med, f.eks. ved hjelp av Facebook, Snapchat eller Instagram. Vanligvis tenker vi ikke noe på all den vitenskap, forskning og teknikk, kreativitet og oppfinnsomhet som ligger bak en slik nokså dagligdags situasjon. I dette kapittelet får du innblikk i hvordan vitenskapen arbeider, og hva som kan bli resultatet av forskningen.

DETTE LÆRER DU OM

•

skille mellom resultater og påstander og diskutere kvaliteten på metoder og framstilling av egne og andres data og tolkninger

•

drøfte dagsaktuelle naturfaglige problemstillinger basert på praktiske undersøkelser eller systematisk informasjon fra ulike kilder

•

bruke enkle datasimuleringer eller animasjoner for å illustrere og forklare naturfaglige fenomener og teste hypoteser

•

planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser med identifisering av variabler, innhente og bearbeide data og skrive rapport med diskusjon av måleusikkerhet og vurdering av mulige feilkilder

1 • Utforskingen av vår verden

FORSKERSPIREN

Forskning og utvikling av teknologiske løsninger har bidratt til at Norge har fått opp store mengder olje og gass og gjort oss til et av verdens rikeste land. Samtidig bidrar denne næringen til store utslipp av klimagasser. Nesten all forskning på energi foregår nå på fornybar energi, og utviklingen skjer raskt. Men olje- og gassnæringen kommer likevel til å være en av de viktigste inntektskildene til den norske stat i flere år framover.

En hypotese er en antakelse som forsøker å forklare et naturfenomen.

1.1 Naturvitenskapen Naturvitenskapen griper inn i vårt liv på områder som helse, forbruk, levekår, kommunikasjon, informasjon, energibruk og transport. Den har satt et sterkt preg på moderne sivilisasjon. Norsk forskning og teknologi ligger langt framme når det gjelder olje- og gassutvinning på havdyp. Derfor har vi nå utvunnet langt mer olje og gass enn det som var mulig med den teknologien vi hadde for 20 år siden, og olje- og gassinntektene våre har økt enda mer. Samtidig er sikkerheten blitt bedre.

Resultatene av det vitenskapelige arbeidet Folk ﬂest får vite om ny vitenskapelig kunnskap gjennom aviser, tidsskrifter, fjernsyn og Internett. Vitenskapelig kunnskap er hvileløs; den gir seg ikke med det som allerede er oppnådd. Ingen teori får være i fred. Teoriene etterprøves av andre forskere, og nye hypoteser framsettes. Ny kunnskap kommer til, og gammel kunnskap blir justert. Derfor er forskning og vitenskap et spennende område. De endelige svarene blir aldri gitt, for vi har alltid mer å lære. Det betyr ikke at all den kunnskapen vi har i dag, kommer til å være uriktig om en tid. Vitenskapen er kommet fram til mange resultater som regnes som uomtvistelige. Det er dette vi omtaler som basiskunnskap. At det har vært istider på jorda, regnes ikke lenger som teori, men som en kjensgjerning, og vi vet når de var. På den annen side er årsakene til istidene gjenstand for mye diskusjon. Det er viktig å huske at ikke all informasjon er riktig informasjon. Mye av det du presenteres for i reklamer og i mediene, gir inntrykk av å være «fakta». Ta for eksempel en reklame for hårsjampo som skal gi

«økt glans og næring til håret». Det kan være lurt å stille seg selv noen spørsmål og være litt kritisk til slik informasjon. For eksempel: – Hva er det som gir økt glans? Og hvordan kan hår som er proteiner (og ikke levende celler), ta til seg næring? Er påstanden i reklamen riktig, eller er det bare noe produsenten sier for å øke salget av produktet sitt? Å skille mellom hva som er påstander om noe, og hva som er etterprøvde resultater av faktiske undersøkelser, er derfor en viktig side ved kildekritikk. Budskap som fremmes i reklame, er ofte preget av påstander og ikke av dokumenterte resultater.

Den naturvitenskapelige kunnskapen er i stadig utvikling, og de endelige svarene blir aldri gitt. Å skille mellom hva som er påstander om noe, og hva som er etterprøvde resultater av faktiske undersøkelser, er en viktig side ved kildekritikk.

Tror du at dette produktet holder alt det lover?

Kjemi

Fysikk Damp/ luftfuktighet (gass)

H 2O Is/snø (fast stoff)

O H

Vann (væske)

Vann

60 % vann

Biologi

Fagene kjemi, biologi og fysikk har forskjellige innfallsvinkler til vannets egenskaper.

Naturfaget I naturfag forsøker vi å ﬁnne forklaringer og lover som beskriver de levende (biotiske) og de ikke-levende (abiotiske) delene av naturen. Faget naturfag omfatter både biologi, fysikk og kjemi, og med en slik inndeling får vi en viss overlapping innenfor de forskjellige emnene. Biologen, kjemikeren og fysikeren har jo forskjellige innfallsvinkler til det som skal studeres. Figuren ved siden av viser dette. Der ser du hvordan vann kan studeres med utgangspunkt i alle de tre fagområdene.

Naturfaglig kunnskap kan forklare fenomener i naturen Naturfagene kan også brukes til å gi en praktisk forklaring på fenomener i naturen. Høsten 2016 var det mange mennesker som lurte på om det var en edderkoppinvasjon i Oslo-området. Det var edderkoppspinn over alt, og mye mer enn det som var normalt. Årsaken viste seg å være helt naturlig. Denne høsten var

1 • Utforskingen av vår verden

FORSKERSPIREN

det kjølige netter og varme dager, noe som er perfekt for at det skal dannes mye dugg om morgenen. Edderkoppspinnene hadde fått så mange duggdråper på seg at de var mye mer synlige enn de ellers ville vært, spesielt i lav morgensol som ble reﬂektert i duggdråpene. Det som så ut som en edderkoppinvasjon var bare en helt vanlig mengde edderkoppnett som ble mer synlige på grunn av værfenomener.

Under spesielle værforhold blir edderkoppspinn mer synlig.

Naturfaget kan brukes til å gi en praktisk forklaring på fenomener i naturen.

Et annet fenomen som fikk mange medieoppslag samme høst var supermånen. Det skulle være den største fullmånen på nesten 68 år. Det kan jo virke rart at fullmånen skal være større, for månen er jo den samme hele tiden. At månen oppfattes som større enn vanlig kan forklares ut fra banen den har rundt jorda. Det er vanlig å tenke seg at månen går rundt jorda i en sirkelbane, men banen er mer avlang og formet som en ellipse. Det betyr at noen ganger er månen nærmere jorda enn andre ganger. Når månen er full og samtidig omtrent på sitt nærmeste, kalles det supermåne. Det er altså ikke månen som er større, den er bare nærmere og virker da større.

Datasimuleringer Noen fenomener kan være vanskelige å beskrive ved hjelp av enkle modeller. Da kan datasimuleringer hjelpe i stedet. Datasimuleringer er beregninger eller målinger som utføres på datamaskiner. Vi kan bruke disse simuleringene for forstå noe bedre, eller prøve å forutsi konsekvensene av noe. Vi kan for eksempel bruke simuleringer til å forutsi bevegelser i jordskorpen som kan gi jordskjelv eller tsunamier, og på den måten redusere skadeomfang og tap av menneskeliv. En annen problemstilling der forskerne i stor grad bruker datasimuleringer, er endringer i klimaet på jorda. Data fra hele verden samles inn og legges inn i matematiske modeller. Ved hjelp av kraftige datamaskiner kan vi så studere og etterligne endringer i klima på verdensbasis. Det kan hjelpe oss til å forstå og ﬁnne forklaringer på hvorfor disse klimaendringene skjer, og også prøve å forutsi mulige konsekvenser i framtida.

Naturfag i mediesamfunnet Når du søker etter informasjon på Internett, er det viktig å være kritisk til hvilke nettsider du bruker som kilder. Ikke så sjelden blir hverdagsmyter lagt fram som fakta. Vi kan her nevne myten om at store doser C-vitamin hjelper mot forkjølelse.

EKSTRASTOFF

Er det vitenskapelig bevist? Ordet bevis brukes annerledes i dagliglivet og i rettssystemet enn i naturvitenskapen. Når noe er overveiende sannsynlig, regner vi det som bevist – slik oppfatter de fleste det. Hvis en siktet i en kriminalsak har etterlatt seg hårstrå på åstedet, blir dette regnet som et sikkert spor og kan føre til en fellende dom. Men andre

Rødreven fins i flere fargevarianter.

personer kan i prinsippet ha plantet disse hårstråene der. Derfor er dette ikke et vitenskapelig bevis. Naturvitenskapen bruker ikke

De erfaringene som er gjort fram til i dag, regnes derfor ikke som

ordet bevis. Et eksempel: Du har sikkert sett bilder av, eller kanskje

bevis innenfor naturvitenskapen. Vi vet ikke med 100 % sikkerhet at

også selv sett, rødrev ute i naturen. Ut fra dette er det naturlig å

erfaringene vi har gjort oss, er riktige. Matematikken og logikken

anta at alle rødrever har rødbrun pels. Ofte er det slik at vi trekker

setter derimot opp «bevis» for sine læresetninger. I engelsk kan det

konklusjoner etter å ha sett eller erfart noe en rekke ganger. Men i

være noe lettere å skille mellom de ulike betydningene. Her brukes

naturvitenskapen kan vi ikke bruke dette som bevis. Vi kan lage en

evidence i betydningen bevismateriale om noe man har sterk tro på,

hypotese om at «alle rødrever har rødbrun pels», som vi så kan

om nokså entydige indikasjoner, og dette begrepet kan brukes

teste. I dette tilfellet ville hypotesen være feil fordi rødrev også fins

i naturvitenskapen. Proof er bevis i den betydningen vi trenger

i andre fargevarianter, blant annet sølvrev og svart rødrev. Disse

i matematikk og logikk. Ordet blir også brukt i forbindelse med

fargevariantene skyldes naturlig genetisk variasjon hos rødreven.

avgjørende bevis i for eksempel kriminalsaker.

Når du bruker informasjon fra Internett, bør du tenke på dette: • Hvem står bak informasjonen, og hvem eier nettstedet? Det bør du ﬁnne ut. • Er det et tydelig skille mellom fagstoff og reklame for produkter eller tjenester? • Når ble nettstedet sist oppdatert? • Kan de som driver nettstedet, kontaktes? • Hvem er målgruppen for nettstedet?

Med den store informasjonsmengden vi har tilgang til i dag, særlig via Internett, er det viktig å være kritisk og velge ut gode og kvalitetssikrede kilder.

HØR DEG SELV

1. Hva menes med utsagnet: «Den vitenskapelige kunnskapen er hvileløs.»? 2. Forklar hva H2O står for. 3. Hva er datasimuleringer? 4. Hvorfor er det viktig å være kritisk til hvilke kilder en bruker til å innhente informasjon?

1 • Utforskingen av vår verden