Kommunikasjoni klasserommet
AnneBirgittaNilsen
Innhold 1.Kommunikasjonerspråkligsamhandling .......... 2.Virkemidler ...................................... 3.Kommunikasjonsstiler ........................... 4.Språkogmakt ................................... Egenutvikling ...................................... Referanser ......................................... 7 20 39 57 72 74
Kommunikasjonerspråklig samhandling
Elev:Kanjegfåenutsettelsepånorskoppgaven? Lærer:Dufikkenutsettelseforrigeuke.
Elev:Hvorforbegynnerduåsnakkeomforrigeuke?
Nårvitolkernoenoenandreharsagt,såvelgerviden tolkningensomsynesmestrelevantfoross.Dersomviikke forstårrelevansenellersammenhengen,kanvispørre,slik somieksempeletover.Herfrakansamtalenmellomeleven oglærerentaflereretninger,foreksempel:
–Dufikkutsettelseforrigeuke,såderforfårduikke utsettelsedenneuken.
Eller: –Duvetgodthvajegmener.Ikkelatsomomduikke forstårmeg.
Ieksempeletovermentekanskjelærerenåsiatkvoten forutsettelsererheltellernestenbruktopp.Atsvaretpå spørsmåletomutsettelseernei.Elevenforstårentenikke
KAPITTEL1
7
hvalærerenmener,ellerforstårikkerelevansen,påhvilken måtesvarethengersammenmedhansspørsmål.Enannen muligheterathankanskjelatersomomhanikkeforstår. Ettersomvialleharulikeerfaringerogkunnskap,kanvi vurdererelevans(Wilson,2017)ulikt.Detsomerenrelevanttolkningformeg,erkanskjeikkedetfordeg.Dette erantakeligdenviktigstekunnskapenvikanhaomkommunikasjon.Altforoftetrorviatandreersomossselv.
Viskriverogsnakker,ogdensomlytterellerleserfortolker.Tilhørerenellerleserengirmeningtildetdehørereller leser.Detbetyratmeningenidetvisierliggerikommunikasjonenmellomdeltakerneisamtalen.Meningerikkenoe fastsomliggeriordeneellersetningenevåre,slikendel menneskertror.Meningskapesispråkligsamhandlingmellommennesker.Kommunikasjonerspråkligsamhandling. Vibrukerspråketisamhandlingmedandremennesker. Sammenmedandreskapervimeningvedhjelpavverbale, vokaleogsynligevirkemidler.Dissevirkemidleneernærmerebeskrevetikapittelto. Hvordanoppfattervidetsomblirsagt? Detervanskeligåforståhvasomblirsagtdersomviikke forstårhvapersonenvisnakkermedforsøkerågjøre.Sepå detteeksempelet,hvaerdetlærerengjørher? Læreren:Såfintatduhargjortnorskleksaidagogså! Eleven:Hæh,gjørdunarravmeg?
8
Deterførstielevenssvaratvifårvitenoeomhvaelevenharlagtilærerensytring.Viseratelevenharoppfattetlærerensytringsomenlatterliggjøringogikkesomen kompliment,slikenannenelevkanskjeville.Mangetror atmeningliggeriordene,mensomvistieksempeletover, liggermyeavmeningeniselvesammenhengennoeblirsagt i:ivåreerfaringer,foreksempelmedlærere,ogivårbakgrunnskunnskap.Bakgrunnenforfortolkningenavlærerensytringsomenlatterliggjøringeratelevenikkehargjort norskleksa,ogathunhellerikkepleierågjørenorskleksa. Detteernødvendigbakgrunnskunnskapforåforstålærerenssarkasme.Hvasomblirsagtienbestemtsammenheng, blirikkebarebestemtutfraordeneogsetningene.Tilhørerenmåvurderesituasjonenogsluttesegtilhvordannoe somblirsagtellerskrevet,skalellerkanforstås.
Vimenneskerbrukerspråktilnestenaltvigjør.Vidiskuterer,lageravtaler,underviser,sladrerogsynger.Språket fyllermangefunksjonerivåreliv.Språkspillerogsåenviktigrolleivåridentitet.Nårungdomfinnernyeordogbegreper,erdetforåskapeenidentitetsomerannerledesen generasjoneneførdem.Detrengerenspesiellmåteåsnakke påsombidrartilåskapederesidentitetsomungdom,befesteetfellesskap.Eteksempel:
–Særr?[Erdetsant?]
Vikansnakkesomlærere.Andresnakkersomrørleggere ogadvokater.Språketgjøratviblirnoe.
9
Fortolkninger
PåetfagteammøtevedenskoleharOdamedirritert stemmegittuttrykkforathunsynesatdenåharsittetlenge nokpåmøtet,ogathunvildeskalavslutte:
–Nåsynesjegviskalavsluttedennediskusjonen.Vi kommerikkenoevidere,ogdessutenholderjegpåådøav sult.
DeandrelærerneertilsynelatendeuenigemedOda,for møtetfortsetter.Enavlærerne,Ina,avslutterenavsine replikkerslik:
–Nåskaljegikkejegsinoemer,fordablirOdasåsint.
Odablirlitturolig,hjertetslårlittfortereoghunlurerpå hvaInamentemeddethunsa,oghunblirsittendeogtenke pådet.Odagrublerogsåpåhvadeandrepåmøtetnåtenker.UttrykteInaenindirektekritikkavOda?Ellervardet bareenorienteringtildeandrepåmøtet?Enorientering liggernærmestdetkonkreteinnholdetisetningen;altsåat dettekunneInasagtmyemerom,mennåtarhunhensyntil Odasirritasjon.Odaspekulererviderepåhvasomegentlig låidetInasa:
•EnanmodningomatOdaholdersinefølelsermer tilbake
•EnanklageomatOdaskaperfrykt
•Enadvarseltildeandrepåmøtetomatderisikererat Odablirforbannadersomdesiernoe
10
•Eninvitasjontilkonflikt
•Enforespørselomenoppmuntringtilåfåfortsette
Enoppmuntringtilåfortsettekunneforeksempelværeat Odasier:«Neida,baresnakkdu,Ina,vivilgjernehøre mer.»Eksempeletillustrereratdensomsnakkerkanhaen intensjonsomikkesammenfallermedtilhørernesfortolkninger,ogatnoengangererviusikrepåhvadeterdensom snakkermener.Viskillerderformellomtalerenshensiktog tilhørernesfortolkninger.DersomOdahaddevalgtåreagerepåreplikkenfremforåsitteoggruble,kunnevisettfor ossscenarioermedulikereaksjonerfraOdabasertpåulike fortolkningerhungjøravIna.Hunkunneforeksempelha sagt:
Eksempel1:
–Jeglikerikkeatduadvarervårekollegaerommegog anklagermegforåskapefryktpåmøtet.
IreaksjonenfraOdaover,serviathunharfortolketInas ytringsomenadvarselogenanklage.Deterikkesikkert Inakjennersegigjenidenfortolkningen.Odakunneogså respondertsliksomieksempel2,derhuntaransvarfor måtenhunharsnakketpå:
–Beklageratjeglødlittskarpistad.
11
Ellersomieksempel3:
–Nei,jegblirikkesint.Jegsabareatjeggjernevilavslutte møtet.
IdetosisteeksempleneserviatOdatarutgangspunktiseg selvisvarenesine.Oftevilslikesvar,dervibaresnakkerfor ossselv,væremerkonstruktiveennåfremmepåstanderom denandreshensikter,slikvisåidetførsteeksempeletover. Vikommertilbaketiletsliktjeg-språkikapittel3.
Konflikteroguenigheter
Hvordanopptrerduunderkonflikteroguenighetermellom elevene?Hvilkenrollefårdudasomlæreriklasserommet ellerifriminuttet?Blirdudommerenelleretterforskeren? Blirdukanskjebeggedeler,ellernoeannet?Hvemviblir avhengeravhvavisieroggjør,ogsomlærererenslikbevissthetomkringossselvviktig.AnneMarieIversen(2014) girinteressantebeskrivelseravhvordanhunsomlærersettersøkelyspåansvarlighetnårhunhåndtereruenigheterog konflikterisineklassertidligibarneskolen.Ieteksempel underskalviseatIversenfårpartenetilåsnakke med hverandre,fremforåsnakke om hverandre.Deterviktigiall konfliktløsning.
Iversen(2014)fortelleromensituasjonderalleelevene nettoppharkommetinnfrafriminuttet.HunseratLivesitterogsernedipultenmedblankeøyne.
Lærer:Jegseratduerblankiøyneneogtenkeratdu kanskjeerleideg.Erdudet?
12
Liveseropp,møterblikkettillærerenogsernedigjenog siermedlavstemme:
Live:Stellabarekomogpressasegpåikøen. Lærer:Stellaerher.Kandusnakketilhenne?
LivesnursegogserpåStellafortsattmedfuktigheti øynene.
Live:Dusneikikøen.Jeglikteikkedet.Jegblelei meg.
Stella:NEI,detgjordejegikke!
Lærerenhenvendersegtilklassenvedåtrekkeopp skuldrene,åpnearmeneoghåndflateneogmedansiktet uttrykkerhunetstortspørsmålstegnogtvil:
Lærer:Hvagjørjegnå?Jeghører:Snikeikøen–nei, detgjordejegikke!
Såbevegerlærerenarmeroghåndflatersomenvektstang medskålermensblikkethennesvandrerrundtiklasserommetfradenenetildenandre.Deterheltstilleiklasserommet.HelttilLivegiravkallpåeiendomsrettentilsannheten:
Live:Jegtroddedusneik.
Lærer:HørteduhvaLivesanå,Stella?
Stella:Hunsahuntroddedet?
Lærer:HvaskjermeddegnånårLivesierathun TRODDEatdusneikogkanskjeikkeersikker påomdumentedetellergjordedet?
13