Kollektiv arbeidsrett:Utdrag

Forord

Forord

Boken er ment som en enkel innføring i den kollektive arbeids­ retten. Fremstillingen er søkt lagt opp slik at den skal kunne leses av enhver. Forhåpentligvis vekker den appetitten for faget og inspi­ rerer til videre arbeid med og fordypning i kollektiv arbeidsrett.

Forlaget fortjener en særskilt takk for velvilje og tålmodighet – og at de i første omgang publiserer en annen bok enn den som i lang tid har vært lovet. Forlagsredaktør Unn Kløve har sammen med manusredaktør Natasja Harung gitt gode innspill i sluttfasen.

I den faglige kretsen i og utenfor Arbeidsretten er det mange som på ulike måter har bidratt til fremstillingen. Ingen nevnt, ingen glemt. En person bør likevel trekkes frem i denne sam­ menhengen: Tidligere dommer i Arbeidsretten, nå lagdommer, Marit B. Frogner har i en årrekke vært en ressursperson uten like i arbeidsrettsfaget. Samarbeidet med henne i forbindelse med undervisning, foredrag og konferanser har bidratt til de praktiske, pedagogiske og prinsipielle perspektivene i boken.

Fremstillingen bygger på rettskildemateriale som forelå per 1. mai 2018, men enkelte nyere kilder er tilføyd under korrekturen.

Oslo, juni 2018 Tron Løkken Sundet

5

Innhold

Forord. . .................................................................... 5 1. Innledning.. ........................................................ 11 1.1 Hva behandles i den kollektive arbeidsretten?...... 11 1.2 Noen punkter i den norske kollektive arbeidsretten.................................. 13 1.3 Rettskilder og metode. Hvor finner vi den kollektive arbeidsretten?................................. 17 2. Historiske hovedlinjer i den kollektive arbeidsretten.... 31 2.1 Innledning.................................................. 31 2.2 Fremveksten av det organiserte arbeidslivet......... 32 2.3 Arbeidskonflikter, tariffregulering og lovregulering........................................... 36 2.4 Endringer i arbeidsliv og endringer i organisasjonsliv. Offentlig sektor. . ................... 47 2.5 Oppsummering.. .......................................... 51 3. Organisasjonsliv og organisasjonsfrihet.

Tillitsvalgtapparatet. Kollektiv medvirkning.

Den norske modellen............................................ 53 3.1 Innledning.................................................. 53 3.2 Organisasjoner pĂĽ arbeidstakersiden.

Organisasjonsgrader...................................... 54 3.3 Organisasjoner pĂĽ arbeidsgiversiden.

Organisasjonsgrader...................................... 56 3.4 Organisasjonskonkurranse.............................. 58 3.5 Hvordan blir man medlem i en organisasjon?...... 59 3.6 Medlemskapet – rettigheter og plikter. . .............. 63 3.7 Hva gjelder dersom man ikke er tilsluttet en organisasjon?. . .............................. 67 3.8 Forholdet mellom organisasjonene og staten.. ...... 69 7

Innhold

3.9 Organisasjonsfriheten.................................... 73 3.10 De tillitsvalgte – grunnlag og funksjon. . ............. 77 3.11 Kollektiv medvirkning – informasjon og medbestemmelse...................................... 81 3.12 Den norske modellen.................................... 100 3.13 Den norske modellen i møte med EØS/EU........ 101 4. Tariffavtalen – begrep og innhold............................ 109 4.1 Innledning.................................................. 109 4.2 Tariffavtalen som reguleringsform i arbeidslivet.... 109 4.3 Tariffavtalebegrepet....................................... 117 4.4 Hva bestemmer tariffavtalen? Tolkningslæren...... 128 5. Tariffavtalens virkninger........................................ 140 5.1 Utgangspunkter........................................... 140 5.2 Bundethet – hvem, hvordan og hvor lenge?......... 142 5.3 Ufravikelighet. . ............................................ 153 5.4 Fredsplikt i tarifforhold.................................. 165 5.5 Tariffbrudd og tariffbruddsansvar..................... 172 6. Interessetvister.. ................................................... 180 6.1 Interessetvist og arbeidskamp ­– som fenomen og som rettslig problem............. 180 6.2 Interessetvist og arbeidskamp – skritt for skritt. . ... 181 6.3 Tariffkravet og tarifforhandlinger. . .................... 183 6.4 Tariffrevisjoner. . ........................................... 186 6.5 Meklingsinstitusjonen.. .................................. 194 6.6 Arbeidskamp............................................... 199 7. Rettstvister......................................................... 210 7.1 Generelt om løsning av tvister.. ........................ 210 7.2 Forhandlingssystemet for løsning av rettstvister.... 213 7.3 Arbeidsretten. . ............................................. 214 Forkortelser. . ............................................................. 228 Stikkord................................................................... 230

8

Leseveiledning

Denne boken er ment som en innføring i kollektiv arbeidsrett.

Den gir en oversikt over de historiske og rettslige rammene for det kollektive arbeidslivet. Målgruppen er alle som lurer på hva den kollektive arbeidsretten er eller som ønsker en innføring som et startpunkt for mer grundige studier av faget. Teksten bygger på lov, rettspraksis og enkelte tariffavtaler. Domsreferanser i tek­ sten er til avgjørelser som belyser eller begrunner reglene det rede­ gjøres for. I kompressavsnittene er det eksempler fra det kollek­ tive arbeidslivet som illustrer poengene i brødteksten eller det er redegjørelser som utdyper temaer i brødteksten. Avsnittene kan være til hjelp for å få tak på poengene i brødteksten, men kan også forbigås uten at du går glipp av hovedpoengene i teksten.

Fremstillingen vil i hovedsak bygge på Hovedavtalen LONHO og eksemplene på tariffregulering vil hentes fra avtaler i LO-NHO-området. Løsningene i LO-NHO-området kan ikke uten videre overføres til andre tariffområder. Slik sett er fremstil­ lingen ingen redegjørelse for gjeldende norsk tariffrett, men kan gi veiledning om hvilke spørsmål du må stille og hvor du kan lete for å finne svar på spørsmålet.

I teksten vises det til lover, forarbeider, rettspraksis og tariff­ avtaler. Oppdaterte lovtekster er tilgjengelige på www.lovdata.no.

Alle forarbeider til lover er tilgjengelig på Stortingets nettsider (www.stortinget.no). Tariffavtaler er tilgjengelige på nettsidene til hovedorganisasjonene og landsforbund/foreninger. De fleste av NHOs tariffavtaler er tilgjengelige på organisasjonens «tariff­ avtaleweb» (http://tariffavtaler.nho.no/). Henvisninger i teksten til dommer fra Arbeidsretten gjøres på to måter: Enten som ARDeller AR-... Brukes ARD- som referanse, er henvisningene til 9

Hvorfor og hvordan lese boken?

Hvilket tariffområde står du i?

Nettressurser

Leseveiledning

Kontrollspørsmål

årstall og sidetall i Arbeidsrettens domssamlinger. Domssamlin­ gene fra og med 2007 til og med 2016 er tilgjengelige som pdffiler på www.arbeidsretten.no. Nyere avgjørelser kan finnes ved søk på Arbeidsrettens nettsider på referansen AR-… Avgjørelser inntatt i eldre domssamlinger fra Arbeidsretten er tilgjengelige på Lovdatas abonnementstjeneste Lovdata Pro. Henvisninger til avgjørelser fra Høyesterett er gjort ved formen Rt- eller HR-. Brukes Rt-... som referanse, er det til årstall og sidetall i domssamlingen Norsk Retstidende, som er til­ gjengelig i Lovdatas abonnementstjeneste Lovdata Pro. De fleste avgjørelsene det vises til i boken, er tilgjengelige på Høyesteretts nettsider (www.hoyesterett.no).

En nyttig oversikt over EU-/EØS-rettens betydning for arbeidsrett og arbeidsliv, er gitt på nettsiden europalov.no (http:// www.europalov.no/omrade/arbeids-sosialpolitikk). Avgjørelser fra EU-domstolen er tilgjengelig på www.curia.europa.eu/jcms/.

EFTA-domstolens avgjørelser finnes på www.eftacourt.int/. Av annet internasjonalt stoff av interesse for den kollektive arbeids­ retten kan nevnes avgjørelser fra Den europeiske menneskeretts­ domstol som er tilgjengelige på http://www.echr.coe.int/Pages/ home.aspx?p=home&c=. ILOs reguleringer og veiledninger er tilgjengelige på organisasjonens nettsider (http://www.ilo.org/ global/standards/lang--en/index.htm).

For øvrig vil nøkkelordet «arbeidsliv» på snl.no gi nyttig allmenn­ kunnskap (https://snl.no/.taxonomy/743 ). Praktisk veiledning om det kollektive arbeidslivet finnes også på nettsidene til arbeidstakerog arbeidsgiverorganisasjonene.

Til hvert kapittel er det inntatt noen kontrollspørsmål. Disse reflekterer temaene som er behandlet i kapittelet og kan noen ganger besvares ganske kort, mens de andre ganger inviterer til refleksjoner rundt problemstillinger eller regler.

10

Innledning

Kapit tel 1

Innledning

1.1 Hva behandles i den kollektive arbeidsretten?

Hvem er arbeidslivets parter? Hva er frontfagsmodellen – og er det det samme som den nordiske modellen? Hva er en tillitsvalgt?

Hva menes med streik, lockout og annen arbeidskamp? Hva er tariffavtalen og hva er forskjellen på en tariffavtale og andre av­taler? Er det forskjell på en hovedavtale og en hovedtariff­avtale?

Hva driver Arbeidsretten egentlig med? Hvem er riksmekleren?

Hva vil det si at «det mekles på overtid»? Alle disse uttrykkene knytter an til den kollektive arbeidsretten. I denne boken skal vi se på hvor vi finner reglene om den kollektive arbeidsretten, og hva disse reglene går ut på.

Kollektiv arbeidsrett er en del av arbeidslivets rett. Arbeids­ retten er de regler som i vid forstand gjelder forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Arbeidets betydning for samfunnets velstand og vekst gjør at arbeidsretten må ses i en større sammen­ heng – staten har også en rolle i forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.

Det er vanlig å dele faget arbeidsrett i en individuell del og en kollektiv del. I arbeidsrettens individuelle del behandles reglene som gjelder mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, med hovedvekt på reglene som følger av arbeidsmiljøloven. I slike fremstillinger finner man omtale av regler om krav til arbeidsavtalen, forbud mot diskriminering, kravene til helse, miljø og sikkerhet, og reglene om stillingsvern. Det er også vanlig å behandle regler om bruk av arbeidskraft på annen måte enn gjennom ansettelse.

I den kollektive arbeidsretten behandles vanligvis regler som gjelder mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner om 11

Arbeidsrettens individuelle del

Arbeidsrettens kollektive del

Kapit tel 1

Systematikkens funksjon

Kollektiv arbeidsrett – regler om regler

løsning av tvister som gjelder opprettelse eller revisjon av tariff­ avtaler (interessetvister) og om løsning av tvister som gjelder krav som bygger på tariffavtalen (rettstvister), om fredsplikt og om arbeidskamp. Reglene om arbeidstakernes (kollektive) innflytelse på virksomheten kan også ses som en del av den kollektive arbeidsretten, slik som regler om informasjon og drøftelse med tillitsvalgte, eller ansattes rett til representasjon i virksomhetens styrende organer. Slike regler om informasjon og drøftelse kan være inntatt i lovgivning og i tariffavtaler. I denne fremstillingen skal vi fokusere på de regler som gjelder tariffavtaler, arbeidskamp og om forholdet mellom arbeidslivets parter, men det gis også en oversikt over reglene om kollektiv medvirkning.

Inndelingen i en individuell og kollektiv del er bare et frem­ stillingsteknisk hjelpemiddel. Det er et forsøk på å bunte sammen de regler man bør kjenne til i ansettelsesforhold. Den individu­ elle og kollektive arbeidsretten henger sammen, og den som skal kjenne arbeidsretten kan ikke la seg begrense av det utsnitt som forfatteren gjør i en lærebok. Tariffavtalene har viktige regulerin­ ger som utfyller eller trer i stedet for det som følger av lov, arbeids­ avtale eller arbeidsreglement. Den fullstendige oversikten over rett og plikt i arbeidsforholdet får man først ved å trekke inn tariffavtaler.

Den kollektive arbeidsretten kan umiddelbart fremstå som fremmed eller vanskelig tilgjengelig. Dette er nok fordi fremstil­ lingen av den kollektive arbeidsretten først og fremst redegjør for det systemet vi har med tariffavtaler, arbeidskamp og fredsplikt og om tvisteløsning. Det er i de enkelte tariffavtalene vi finner svar på hva som gjelder i et tariffområde eller for en arbeidsavtale, men fremstillinger av den kollektive arbeidsretten kan bruke tariffreguleringer som eksempler. Denne boken er derfor ikke en oppslagsbok om hvilke lønns- og arbeidsvilkår som gjelder en transportarbeider, kontormedarbeider eller servitør. I den videre fremstillingen vil det derfor redegjøres for hvordan reguleringen kommer i stand og hvordan man skal gå frem for å finne ut hva reguleringen går ut på, men det blir ingen oversikt over hva som er gjeldende lønns- og arbeidsvilkår.

Fremstillingen har som formål å beskrive rettsreglene i den kollektive arbeidsretten. Men rettsreglene vil bli ‘hengende 12

Innledning

i luften’ om man ikke kjenner hovedtrekkene i den historiske utviklingen eller i organisasjonslivet. Kollektiv arbeidsrett er ikke bare jus, men også historie, økonomi og politikk. Derfor skal vi i kapittel 2 se på noen hovedpunkter i den kollektive arbeidsrettens historie. I tillegg er det nødvendig med kjennskap til hovedtrek­ kene i organisasjonslivet. Deretter skal vi i kapittel 1.3 se på noen rettslige grunnelementer i den kollektive arbeidsretten. I tillegg vil det vises til eksempler på regulering i tariffavtaler.

1.2 Noen punkter i den norske kollektive arbeidsretten Den norske kollektive arbeidsretten har noen grunntrekk det er viktig å kjenne til. I dette kapittelet skal vi se på noen punkter som kan fungere som en bakgrunn for de spørsmålene vi skal se på i denne boken. Dette er noen grunntrekk og prinsipper vi finner i det kollektivrettslige systemet, med særlig fokus på organisasjonens roller. Det må ses i sammenheng med grunntrek­ kene ved den norske modellen som vi skal se på i kapittel 3.12.

Fremstillingen i resten av boken kan ses i sammenheng med disse punktene, og vil mange ganger være en utdyping av dem eller sette dem inn i en større sammenheng som viser hvilken betyd­ ning de har i praksis.

1) Det kollektive systemet bidrar til å utjevne styrkeforholdet Kollektiv styrke mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Arbeidsretten bygger på et kontraktsrettslig utgangspunkt: Det er en frivillig sak å søke ansettelse, og hvilke lønns- og arbeidsvilkår som skal gjelde, må arbeidssøkeren og arbeidsgiveren bli enige om gjennom forhand­ linger. Det er en ubalanse mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, hvor det gjennomgående er arbeidstaker som er den svake parten.

I det kollektive arbeidslivet finner vi en ordning som søker å utjevne styrkeforholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver – eller mellom arbeid og kapital. Arbeidsmiljøloven viser også hvordan lovgiver har grepet inn for å verne arbeidstakeren, jf. arbeidsmiljøloven § 1-9 om at loven som utgangspunkt bare kan fravikes til gunst for arbeidstaker. Men loven har ingen uttøm­ mende regulering av lønns- og arbeidsvilkår. Dersom arbeidsta­ 13

Kapit tel 1

kerne i fellesskap fremmer og forhandler om krav om anstendige lønns- og arbeidsvilkår, med mulighet for bruk av arbeidskamp som et ris bak speilet dersom forhandlingene ikke fører frem, gir det større forhandlingsstyrke enn om den enkelte arbeidstaker på egne vegne skal forhandle med arbeidsgiveren. Det kollektive systemet bygger på partenes (arbeidsgivers og arbeidstakernes) gjensidige anerkjennelse av hverandres rettigheter og roller. På arbeidsgivers side er det kort sagt styringsretten som følge av eien­ domsretten til driftsmidlene. På arbeidstakers side er det retten til å danne og være medlem av fagforeninger. Organisasjonene er maktfaktorer i arbeidslivet og har en funksjon i utviklingen av arbeidsrettslige regler.

Organisasjoners politiske betydning

2) Organisasjonenes politiske rolle. I tillegg til å ivareta medlem­ menes interesser overfor arbeidstakere eller arbeidsgivere, skal organisasjonene ivareta medlemmenes interesser overfor staten.

Organisasjonene har derfor en viktig politisk rolle for å sikre medvirkning og medinnflytelse i det politiske systemet. Dette omtales ofte som det korporative system.

Organisasjonslivet

3) Hovedorganisasjoner og organisasjonsgrad. Det kollektive arbeidslivet har et organisasjons- og avtalemønster. Hovedorganisa­ sjonene er viktige aktører, og tariffavtalen er et eget regulerings­ instrument. Det er de store organisasjonene som er toneangivende, men i organisasjonsfriheten ligger også retten til å velge hvilken organisasjon du vil være medlem av, eller til å ikke være tilsluttet noen organisasjon eller hovedorganisasjon. Det er et spenningsfor­ hold mellom organisasjonenes virksomhet og retten til å stå utenfor det organiserte arbeidslivet. Organisasjonsgraden i norsk arbeidsliv har historisk sett vært høy, men vil variere fra bransje til bransje, og i nyere tid er organisasjonsgraden synkende.

Organisasjonenes rolle i rettsdannelse og økonomi

4) Organisasjonenes betydning for fastsetting av lønns- og arbeidsvilkår. Norge har ingen lov som løser alle spørsmål om rett og plikt i arbeidsforhold. Lovverket har noen regler som er fravi­ kelige (såkalte deklaratorisk lovbestemmelser) – det vil si lovens regler gjelder med mindre arbeidstaker og arbeidsgiver har avtalt noe annet, se eksempelvis arbeidsmiljøloven § 15-3 om oppsigelses­ 14