Page 1


Innledning

Climate history and cultural history have been written separately for a long time, even though they actually share a common object, which is mankind. Humans are part of two different dimensions of existence and spheres of causation, the natural and the cultural. With their bodies, humans are part of the material sphere of nature. With their minds, they are part of the symbolic sphere of culture. Weather, more than climate, had a prominent place in both spheres.

I

Christian Pfister 2007

de senere år har global oppvarming ført til at klimaet og klimaets betydning for alt liv på jorden har blitt et sentralt diskusjonstema – både blant enkeltindivider og på mellomstatlig nivå. Diskusjonen går fortsatt om realitetene i klimaendringene, hva de eventuelt skyldes, mulige konsekvenser og hvilke tiltak som bør iverksettes. Det sier seg selv at slike forhold ikke kan vurderes på basis av en kort tidshorisont; man må operere med lange tidslinjer for å få riktig perspektiv. I dag vet vi en hel del om hvordan klimaet artet seg flere tusen år tilbake i tid. Når jeg i denne boken har valgt å ta for meg det siste millenniet, skyldes det at vi har liten kunnskap om de menneskelige konsekvensene av ugunstige klimatiske forhold før den tid. I alle fall gjelder det Norge. Generelt kan det sies at kunnskapen om klima og befolkningsmessige forhold øker jo nærmere vi kommer vår egen tid, men vi kan finne opplysninger om uår og matmangel allerede i sagaene. Kongespeilet, som ble skrevet omkring midten av 1200-tallet, vitner om at forfatteren har hatt utstrakt kunnskap om forskjellige typer uår og hvordan disse kunne ramme befolkningen. Skal man studere klima og uår over et så langt tidsrom, må alle typer adekvat kildemateriale trekkes inn. Det er først og fremst naturvitenskapelige data som kan si noe om klimaet gjennom hele perioden. Terje Thuns


10 Innledning

referansekurve for furuas årringsbredde i Trøndelag går som en rød tråd gjennom fremstillingen. Borekjerner fra isbreer beretter om klimatiske forhold og forurensning flere tusen år tilbake i tid. Skriftlige data om kornproduksjonen fra år til annet kan fortelle mye om både værlag og levekår for menneskene i det førindustrielle samfunnet. Etter hvert får vi også skriftlige beretninger fra bønder som har nedtegnet viktige data vedrørende såtid, innhøstingstid, avlinger etc., og fra embetsmenn som har skrevet rapporter til sine overordnede om matvaresituasjonen i sine distrikter. Et viktig skifte finner sted når man på 1860-tallet får daglige målinger av de viktigste værfenomenene fra Meteorologisk institutt. I det følgende skal vi se litt nærmere på innholdet i boken. Det første kapitlet handler blant annet om hvilke faktorer som påvirker klimaet på kort og lang sikt. Begrepet «Den lille istid» er mye brukt om en langvarig kald periode, men forskerne er uenige om dens utstrekning i tid og rom. I denne boken er likevel hovedvekten lagt på klimatiske sjokk av en viss varighet, og som forårsaket alvorlige kriser av både økonomisk og menneskelig art. Det var nok ikke så vanlig at folk regelrett sultet i hjel, men de verste sultkatastrofene ble gjerne etterfulgt av epidemiske sykdommer som kostet mange liv. Når det gjelder den kronologiske gjennomgangen, opereres det med fem hovedperioder. De to første kapitlene omfatter middelalderen og dermed halvparten av hele undersøkelsesperioden. Klimainformasjon må trekkes ut av borekjerner fra trevirke (dendrokronologi) og isbreer samt andre naturvitenskapelige data og holdes opp mot skriftlige kilder. Et viktig spørsmål her er om ikke mye av den befolkningsmessige og bosetningsmessige tilbakegangen som er påvist i senmiddelalderen, kan skyldes ugunstig klima og hungersnød i hundreårsperioden forut for 1349. Var mannedaud­en i virkeligheten et så avgjørende vendepunkt som norske historikere tradisjonelt har villet ha det til? Den påfølgende hoveddelen dekker så tidlig nytid – fra reformasjonen i første halvpart av 1500-tallet og frem til ca. 1700. Fra denne perioden er det bevart en god del tiendelister som kan si mye om både årsveksten for kornet og levekår for bondebefolkningen. Fra begynnelsen av 1630-tallet får man også de årlige korntakstene som reflekterer tilgangen på dette viktige fødemidlet. Vi har også en del skriftlige beretninger om klimatiske sjokk som førte til nød blant befolkningen. Ikke minst interessant i så henseende er beretningen om alvorlige uår i Norge i kjølvannet av det voldsomme vulkanutbruddet i Peru i 1600. Det er heller ingen tvil om at 1633 var et skrekkelig uår med alvorlig avlingssvikt over hele landet.


11 Innledning

Fjerde tidsepoke omfatter 1700-tallet. I dette hundreåret får vi flere perioder med svært alvorlige kriser – med uårene først på 1740-tallet som de aller verste. På denne tiden kulminerte den såkalte lille istid. Isbreene på Vestlandet hadde sin største utbredelse omkring 1750. Det neste året med ekstremt høye dødstall var 1773. Nå mangler det heller ikke skriftlige beretninger om uår og barkebrødstider. Siste hoveddel fokuserer på de siste to hundre årene. Norge var avhengig av kornimport, og Englands blokade under Napoleonskrigene gjorde forholdene svært vanskelige. 1812 var et stygt uår, det kan vi blant annet se av datoene for såtid på ulike steder. 1809 og 1813 var de siste årene da det døde flere mennesker enn det ble født i Norge. I tiden som fulgte, endret situasjonen seg, og de alvorlige dødelighetskrisene forsvant for godt. Mot slutten av boken er det naturlig å vektlegge de klimaendringer som har funnet sted som følge av menneskelig aktivitet og forurensning. Det er nærliggende å ta utgangspunkt i en etablert klimakurve som leder helt frem til vår egen tid. Kurven karakteriseres av enkelte forskere som en «hockey stick», da den er svært bratt for den senere tid. Beliggenheten gjør at Norge ikke er blant de landene som blir hardest rammet av temperaturøkningen, men også vi vil merke følgene av et villere og våtere klima og de direkte og indirekte følgene av en klimaendring. Her kan man trygt si at alt henger sammen med alt. Et merkbart utslag er avsmeltningen av breene (noe som blant annet har ført til at eldgamle gjenstander har dukket opp av isen). Boken er myntet på alle som interesserer seg for klimatiske langtidstrender, klimasjokk og den rollen klima og værlag har spilt og fortsatt spiller for menneskenes levekår. Mange faggrupper utover meteorologene vil kunne finne stoff av interesse; det gjelder historikere, geografer, sosialantropologer, sosiologer mfl.


Kapittel 1

Vær, klima og klimakilder

V

æret har alltid vært et populært samtaleemne. Ikke minst gjaldt det i tidligere tider, da nesten hele befolkningen var knyttet til primærnæringene. På sine eldre dager yndet min grandtante å fortelle om presten som etter langvarig våtvær avsluttet søndagsprekenen med å si at kirkelyden måtte skynde seg hjem for å kjøre inn høyet. Været var og er nok også et populært tema for fiskere med landligge i Lofoten. I den senere tid har klimaet kommet sterkere på dagsordenen. Klimaet er gjenstand for diskusjoner og til dels innsats både fra forskere, verdens ledere og folk flest. Før vi går videre, er det nødvendig å presisere hva som ligger i begrepene vær og klima.

Hvordan definerer vi vær og klima? Vi kan kontinuerlig se og føle været, mens klimaet er syntesen av alle værfenomener innenfor en viss tidsperiode. Skal man måle og karakterisere værobservasjoner, må man ha en referanseramme som kan fortelle noe om hva en kan vente seg for årstiden, enten det gjelder nedbør, temperatur eller vindstyrke. Vi trenger altså å vite hva som er gjennomsnittlige verdier, men det er ikke nok. Vi må dessuten ha kunnskap om hvor store sjansene


14 Klima, uår og kriser i Norge gjennom de siste 1000 år

er for avvik fra disse.1 Klimaforskning er viktig både for å fastslå hva som er normalt og for å dokumentere endringer som kan ha stor betydning for fremtidig planlegging av infrastruktur etc. En økning i havnivået vil naturlig nok begrense utstrekningen av bebyggelsen.

Hvilke elementer består klimaet av? De viktigste elementene av været kan vi føle på kroppen. Vi tilpasser da også klesbruken ut fra temperatur, nedbør eller vind. Er det sterk sol, kan det hende at vi smører oss inn med solkrem og tar solbriller på. Andre elementer som lufttrykk eller luftfuktighet sanser vi ikke så lett. I det store bildet blir vær og klima i et område bestemt av beliggenhet på jordkloden (uttrykt ved lengde- og breddegrad (og dermed også høyde over havet), solstrålingen og planetenes gang i forhold til solen. Selve ordet klima kommer av et gresk verb som betyr å «helle».2 Et steds beliggenhet – med hensyn til jordoverflatens helning i forhold til solinnstrålingen (dvs. breddegrad) – er en viktig faktor for klimaet. Ikke minst gjelder det temperaturen, som generelt sett vil være høyere jo nærmere man kommer ekvator (breddegrad 0). Hos oss i det høye nord skifter klimaet i sykliske årstider. Det har sammenheng med at jorden under sin gang rundt solen roterer rundt sin egen akse i løpet av 365,26 døgn. En viktig faktor for klimaet er havstrømmene, som transporterer oppvarmet vann over store avstander. For Norge er det av vital betydning at Golfstrømmen også i fremtiden vil transportere oppvarmet overflatevann nordover langs kysten. Norge ligger på samme breddegrad som Alaska og Sibir, og uten Golfstrømmen og tempererte vestlige vinder ville temperaturen ha vært vesentlig lavere.3 Lavtrykkene fra vest fører med seg mye nedbør, og Vestlandet er ett av de våteste områdene på jorden utenfor tropiske strøk. I studiet av klimatiske forhold vil alltid relasjonen mellom luftmasser og havstrømmer måtte stå sentralt. Energi blir utvekslet mellom luft og hav. Generelt må man kunne si at her som ellers «henger alt sammen med alt».

1

(www.met.no/Klima. 22.10.14). På Meteorologisk institutts hjemmeside blir klimaet definert på følgende måte: «Klima er en beskrivelse av gjennomsnittsværet på ett sted eller område, slik det framkommer når enkeltobservasjoner bearbeides statistisk etter internasjonale retningslinjer.» 2 no.wikipedia.org/wiki/Klima 3 met.no./Klima/Natidsklima/Klima_i_Norge / 10.11.2014.


15 Kapittel 1 Vær, klima og klimakilder  

Forskerne har funnet ut at vinterværet hos oss opererer med en syklus på omtrent ti år.4 Dette mønsteret betegnes som NAO (North Atlantic Oscillation), den nordatlantiske svingningen. Dette fenomenet har sammenheng med lufttrykket ved Island og på Azorene. Er det stor trykkforskjell mellom høytrykket over Azorene og lavtrykket ved Island, vil det føre til en sterk sørvestlig vind, noe som gir milde og snørike vintre i Norge. Er det liten trykkforskjell, vil det gi kalde og nedbørfattige vintre. Et annet syklisk fenomen er det som betegnes som AMO (The Atlantic Multidecadal Oscillation), den atlantiske multidekadiske svingningen.5 I det ligger at havtemperaturen i Atlanterhavet nord for ekvator endrer seg etter et mønster med svingninger på mellom femti og åtti år. Kanskje er vi nå ved slutten av en varm periode. Dette er naturlige svingninger som har funnet sted langt tilbake i tid. AMO er selvsagt en kompliserende faktor når man skal prøve å kartlegge det menneskeskapte klimapådrivet. Ellers vil lokale forhold kunne påvirke klimaet i større eller mindre grad. Det er en kjent sak at man kan få lommer av kaldluft på steder der terrenget legger til rette for det, særlig i bunnen av vide daler. Hos oss har fjellkjedene mye å si for nedbøren. Skjåk er omgitt av flere høye fjell og har av den grunn en årlig nedbørsmengde på bare 278 mm.6 Dette er mindre enn en tiendepart av årsnedbøren i Brekke i Sogn som er Norges våteste bygd med en gjennomsnittlig årsnedbør på hele 3575 mm. Historisk klimatologisk forskning har avdekket klimatiske normalforhold, avvik og endringer langt tilbake i tid, før menneskenes virksomhet påvirket klimaet i nevneverdig grad. Lokalt har nok menneskelig aktivitet – som f.eks. avskoging – kunnet påvirke klimaet også da, men det er trolig først i den senere tid at menneskene ved utslipp av drivhusgasser har påvirket klimaet i en global sammenheng.

Klimaavvik Det er en kjent sak at klimaet er i stadig endring – på både kort og lang sikt. I geologisk sammenheng er det ikke så lenge siden det nåværende Norge var dekket av et tykt islag. Også i det siste millennium (som her skal behandles) har det funnet sted mer langsiktige endringer i klimaet, selv

4 5 6

Alfsen et al. 2015: 89 f. Alfsen et al. 2015: 90 f. Met.no/Klima/Klimastatistikk/Klimanormaler/Varmest_-_Vatest_-_Kaldest/ 10.11.2014.

BIL


16 Klima, uår og kriser i Norge gjennom de siste 1000 år

Skjåk er omgitt av høye fjell og har minst nedbør i Norge. Foto: Morten Kielland.

om forskerne strides om omfang og periodisering.7 I denne boken skal vi se litt nærmere både på de mer langsiktige klimaendringer og på noen kortsiktige, kraftige avvik fra normalen som kunne ramme befolkningen hardt i det førindustrielle samfunnet.

Meteorologiske målinger – de beste klimakilder Den berømte italienske vitenskapsmannen Galileo Galilei fant på slutten av 1500-tallet opp et såkalt termoskop.8 Det baserte seg på at væsker utvider seg ved temperaturøkninger. Allerede på 1600-tallet ble det foretatt systematiske temperaturmålinger, men de fleste gikk over relativt korte perioder. Usikkerhet knyttet til instrumentene og plasseringen av disse gjør det i mange tilfeller problematisk å koble disse tidlige dataene til den moderne referansekurven.9 Allerede ved midten av 1600-tallet ble 7 8 9

Brázdil et al. 2005: 388 ff. Whitehouse 2009: 47 f. med foto av gjenstanden. Brázdil et al. 2005: 372.


17 Kapittel 1 Vær, klima og klimakilder  

Til venstre Galileo Galilei (1564–1642), italiensk fysiker og astronom som fant opp et såkalt termoskop. Til høyre den svenske astronomen og fysikeren Anders Celsius (1701–1744), som i 1742 lanserte temperaturskalaen som bærer hans navn. Kilde: Wikimedia Commons.

det etablert et internasjonalt meteorologisk nettverk i Frankrike og Italia, men det fikk kort levetid. På 1700-tallet ble det etablert flere slike nettverk i Europa. Det viktigste var utvilsomt Societas Meteorologica Palatina (opprettet 1780 med sete i Mannheim), som på det meste hadde 39 målestasjoner med ytterpunktene Grønland, La Rochelle (Frankrike), Roma og Moskva.10 En av disse stasjonene ble etablert i Spydeberg, med presten Jacob Nicolaj Wilse som observatør. Fra 1860 har man et nettverk av internasjonale målinger utført med pålitelige og sammenlignbare instrumenter, og i tiåret som fulgte, hadde de fleste land fått nasjonale meteorologiske institutter. Det norske meteorologiske institutt ble stiftet 1. desember 1866, men systematiske meteorologiske observasjoner hadde startet opp hundre år før det. Først ute var universalgeniet Johan Daniel Berlin (1714–1787) i Trondheim. Han var opprinnelig musiker og komponist, men gjorde seg bemerket som oppfinner og aktør på mange felter. I 1762 begynte han å publisere sine

10

Op.cit.: 373.

BIL HER

Profile for Cappelen Damm

Klima uår og kriser i norge gjennom de siste 1000 år utdrag  

Innledning og utdrag fra kapittel 1: Vær, klima og klimakilder

Klima uår og kriser i norge gjennom de siste 1000 år utdrag  

Innledning og utdrag fra kapittel 1: Vær, klima og klimakilder