Kjemien stemmer Kjemi 2 Grunnbok (2019) (utdrag)

HEGE KNUTSEN SVEIN TVEIT KRISTIAN VESTLI HEGE EDVARDSEN

KJEMIEN STEMMER

2

GRUNNBOK

KJEMI 2 • BOKMÅL

Boken er en videreføring av læreboken Kjemien stemmer 2 fra 2013 av: Truls Grønneberg · Merete Hannisdal · Bjørn Pedersen · Vivi Ringnes

© Cappelen Damm AS, Oslo 2019 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Boken er en videreføring av læreboken Kjemien stemmer 2 fra 2013 av: Truls Grønneberg, Merete Hannisdal, Bjørn Pedersen og Vivi Ringnes.

Grafisk formgiver: Kristine Steen Omslagsdesign: Kristine Steen Omslagsfoto: Thinkstock/Eyematrix Tegninger: Keops/Terje Sundby Bilderedaktør: Eva Irgens Forlagsredaktør: Eva Irgens Boken er satt med Minion 11/14 punkt og trykt på 100 g G-print Trykk: GPS Group, Slovenia 2019 Utgave nr. 5 Opplag nr. 1 ISBN: 978-82-02-59937-9 cdu.no kjemienstemmer.cappelendamm.no Fotoleverandører: Cappelen Damm: s. 117, 156 ø., 157 ø., 163, 164 v., 169, 174 n., 177, 194, 217, 261, 269 Truls Grønneberg: s. 51, 54, 57, 60, 61, 73, 74, 75, 77, 85, 93, 96, 99, 103, 104, 105, 107, 109, 112, 113, 115 ø., 129, 130, 132, 147, 158 n., 164 h., 166, 174 ø., 187 ø., 187 n., 232, 262, 263 n., 264 Ola Nilsen: s. 275 Svein Tveit: s. 79, 80, 87, 107 n., 116, 134, 135, 136 Kristian Vestli: s. 110, 118, 157 GettyImages: scanrail s. 7, monkeybusinessimages s. 9, Akiromaru s. 10, DuxX s. 11, nd3000 s. 14, aluxum s. 15, Leonid Andronov s. 17, Blaj Gabriel s. 22, oneinchpunch s. 26, Martin Wahlborg s. 43, Leo Malsam s. 45, Magnus Binnerstam s. 47, Sezeryadigar s. 52, adisa s. 66, Darren Pullman s. 69, Leonardo Patrizi s. 71, Julialine s. 83, jacoblund s. 84, piola666 s. 88, Garsya s. 95, David Stuart Productions s. 102, bota horatiu s. 115 n., FocusEye s. 127, Adam Höglund s. 128, stanley45 s. 155, Akepong Srichaichana / EyeEm s. 156 n., ksbank s. 158 ø., Katsumi Murouchi s. 167 ø., Todd Patterson s. 167 n., Baiba Opule s. 173, Louis-Paul St-Onge s. 178, Robyn Mackenzie s. 179, Leonid Andronov s. 189, NNehring s. 210, Petmal s 219, ZoltanFabian s. 234, Dragan Djordjevic s. 239, SlobodanMiljevic s. 247, mehmet selim aksan s. 250, querbeet s. 251, SlayStorm s. 252 ø., adam smigielski s. 252 n., Stockphoto24 s. 254, Jasmin Merdan s. 255, Klaas Lingbeek- van Kranen s. 256 ø., Westend61 s. 256 n., Violetastock s. 257, bjones27 s. 258, Massimo Colombo / EyeEm s. 263 ø., anatoliy_gleb s. 265 ø., Westend61 s. 265 n., LightFieldStudios s. 266, ajt s. 270 v., Katrine Aanensen / EyeEm s. 270 h., Arman Zhenikeyev s. 271, Creative Crop s. 272 ø., Javier Alonso Huerta s. 272 n., Darren Curzon s. 273, AnuchaCheechang s. 276, Floortje s. 278, chictype s. 279, IndustryAndTravel s. 280, Julien McRoberts/Blend Images s. 282

INNHOLD Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6

1

Forskning i kjemi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 1.1 1.2 1.3

Forskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 Etisk forsvarlig forskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Feilaktig bruk av kjemi i forklaringsmodeller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16

Buffere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17

2

Repetisjon fra kjemi 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 2.1 Hva er en buffer? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 2.2 Bufferligning og pH-beregninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 2.3 BufferomrĂĽde og bufferkapasitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 2.4 Tillaging av buffere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 2.5 Naturlige buffere i vann . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46

Redoksreaksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47

3

4

Repetisjon fra kjemi 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 3.1 Redoksreaksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 3.2 Balansering med halvreaksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 3.3 Balansering med oksidasjonstall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 3.4 Redoksreaksjoner og energi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 3.5 Antioksidanter og frie radikaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70

Analyse av uorganiske stoffer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71 4.1 4.2 4.3 4.4

Kjemisk analyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 Kvalitativ uorganisk analyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 Kvantitative analyser – titreringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81 Kvantitative analyser – kolorimetri . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94

3

5

6

Reaksjoner i organisk kjemi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 Repetisjon fra kjemi 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96 5.1 Navn på og prioritet for stoffgrupper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 5.2 Stoffgruppenes karakteristiske reaksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 5.3 Påvisningsreaksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 5.4 Reaksjonstyper og -mekanismer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120

Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126

Separasjon og instrumentell analyse av organiske stoffer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 6.1 6.2 6.3 6.4

Separasjon av organiske stoffer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kromatografi som analysemetode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Massespektrometri . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

NMR-spektroskopi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

128 134 137 143 154

Næringsstoffer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155

7

Repetisjon fra Kjemi 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7.1 Tre stoffgrupper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7.2 Karbohydrater – monosakkarider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7.3 Karbohydrater – disakkarider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7.4 Karbohydrater – polysakkarider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7.5 Karbohydrater som energikilde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7.6 Lipider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7.7 Proteiner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

156 156 157 162 165 168 170 179 188

Biokjemi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189

8

4

Repetisjon fra Kjemi 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8.1 Enzymer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8.2 Enzymaktivitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8.3 ATP og andre bærermolekyler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8.4 Forbrenning av glukose i cellene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8.5 Fotosyntesen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8.6 Stereoisomeri i cellereaksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

190 191 193 199 204 210 214 218

Elektrokjemi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 219

9

9.1 9.2 9.3 9.4 9.5 9.6 9.7

Elektrokjemi – redoksreaksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Galvaniske celler – fra kjemisk energi til elektrisk energi . . . . . . . . . . .

Cellespenning og reduksjons­potensialer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Batterier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Elektrolyse – fra elektrisk energi til kjemisk energi . . . . . . . . . . . . . . . . .

Korrosjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvordan kan vi begrense ­korrosjon? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

220 221 225 234 241 248 252 254

Materialer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 255

10

10.1 10.2 10.3 10.4 10.5 10.6 10.7 10.8

Materialer – fellestrekk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Polymerer – lange kjedeformede molekyler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Polymerer dannet ved a­ ddisjonsreaksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

P olymerer dannet ved kondensasjonsreaksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Plast som materiale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

M ot en ny generasjon p ­ lastmaterialer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Nanomaterialer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Gjenbruk og gjenvinning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

256 259 260 265 269 272 273 280 283

Ordforklaringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 284 Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 290

5

FORORD Læreverket Kjemien stemmer Kjemi 2 dekker gjeldende læreplan for kjemi programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram. Læreverket foreligger nå i sin 5. utgave. Vi er fire nye forfattere som har videreført læreboken til denne utgaven. Når vi har arbeidet med boken, har ønsket vært å gjøre læringen lettere for deg som er elev, og undervisningen lettere for lærerne. Læreverket består av en grunnbok, en studiebok og et nettsted.

Hvert kapittel i grunnboken begynner med en kort oversikt over kompetansemålene du skal lære. Noen kapitler har så en kort repetisjon av emnet slik det ble behandlet i Kjemi 1. Viktig stoff er uthevet med gule rammer så du raskt skal kjenne det igjen. Teorien er forklart ved bruk av mange eksempler. Avsnitt med ekstrastoff er for deg som vil gå litt mer i dybden.

Bak hvert delkapittel er det test deg selv-oppgaver. Når du løser disse oppgavene, får du samtidig en repetisjon av hovedtrekkene i det du nettopp har gjennomgått.

Kapitlene i Kjemien stemmer er utstyrt med QR-koder. Dette gjør at du raskt får tilgang til digitale ressurser som kan være til hjelp ved innlæringen av stoffet. Etter hvert kapittel er det et sammendrag fra hele kapittelet.

Helt til slutt i boken kommer ordforklaringer og stikkordsregister.

Studieboken inneholder et rikt utvalg av teorioppgaver og praktiske aktiviteter. Til verket hører også et nettsted: kjemienstemmer.cdu.no. Her er det mye tilleggsstoff. Blant annet inneholder nettstedet mange interaktive oppgaver, animasjoner og videoer ordnet etter kapitlene i boken. Nettstedet er fritt tilgjengelig for alle.

Vi ønsker alle lykke til med kjemifaget!

6

1 Forskning i kjemi MÅL FOR OPPLÆRINGEN ER AT DU SKAL KUNNE • finne fram til og presentere eksempler på aktuell kjemirelatert forskning innen miljø og industri • publisere rapporter fra egne forsøk, med og uten digitale verktøy • drøfte hvordan forskere sikrer at forskningen er etisk forsvarlig • gjøre rede for trekk ved vitenskapelig metode i kjemi, og gi eksempler på forklarings­ modeller som ikke er forenlige med kjemiens forklaringer

Som et resultat av forskning blir det stadig fremstilt nye stoffer, og kjente stoffer fremstilles på nye måter. Dette er ikke bare et spørsmål om kunnskap og teknologi, men også om etikk og økonomi. Kjemikere ønsker å fremstille nye stoffer som er bedre tilpasset det de skal brukes til, og som erstatter stoffer og produksjonsmetoder som belaster miljøet. Dette kapittelet handler om hva forskning og etikk er. Vi omtaler den viten­ skapelige metoden og også juks i forskningen.

1 • Forskning i kjemi

7

1.1 Forskning Den vitenskapelige metoden Å forske er å finne frem til noe på en systematisk måte ved å bruke den vitenskapelige metoden. Det kan være flere grunner til at noen setter i gang et forskningsprosjekt. En forsker kan for eksempel oppdage noe ved en tilfeldighet. Det kan også være nysgjerrighet som setter forskningen i gang. Andre ganger er det behovet for noe nytt, for eksempel en mer miljø­vennlig fremstillingsmetode, som er utgangspunktet for forskningen.

Uansett må ideen omformes til en falsifiserbar hypotese. At hypotesen er falsifiserbar, vil si at den må være formulert slik at det er mulig å teste den.

Hypotesen blir så testet med eksperimenter og forsøk, og resultatene blir tolket og formidlet til andre. Når denne fremgangsmåten gjentas, kan vi si at vi bruker den vitenskapelige metoden.

En idé kan aldri bevises, men jo flere forsøk som har blitt gjort uten at ideen har blitt motbevist, desto større tiltro har vi til den. En vitenskapelig teori er en idé som har blitt testet i mange forsøk uten å bli falsifisert. Jo mer banebrytende og oppsiktsvekkende teorien og resultatene er, desto mer vil den bli etterprøvd og testet. Dersom en teori er grundig nok testet og generell nok, kan den få status som en naturlov.

Å forske vil si å finne frem til noe nytt på en systematisk måte.

Behov: Økt utbytte av produktet

Mulig fremgangsmåte når en hypotese skal testes med den vitenskapelige metoden.

?

Hypotese 3: Økt temperatur, 50 °C, øker utbyttet

Eksperiment: Vi øker temperaturen

Eksperiment: Vi øker temperaturen

Eksperiment: Vi øker temperaturen

Resultat: Vi får ikke økt utbytte Hypotesen er falsifisert

8

Resultat: Vi får økt utbytte Hypotesen er ikke falsifisert

Ny hypotese

Hypotese 2: Økt temperatur, 40 °C, øker utbyttet

Ny hypotese

Hypotese 1: Økt temperatur, 30 °C, øker utbyttet

Resultat: Vi får økt utbytte Hypotesen er ikke falsifisert

Forskningsformidling i fagmiljøene

Åpen tilgang = Open access (eng.)

Hvordan opplever du frem­ skrittene innenfor den kjemiske forskningen i hverdagen?

Forskere har flere muligheter til å formidle resultatene sine til hverandre.

De kan for eksempel møtes på konferanser der de holder foredrag eller viser frem forskningen og resultatene sine på postere. Men det viktigste stedet forskere kan publisere forskningsresultatene sine, er i artikler i vitenskapelige tidsskrifter. I seriøse vitenskapelige tidsskrifter blir arti­ klene vurdert av andre forskere som jobber innenfor det samme spesial­ området, før de blir publisert. Dette kalles fagfellevurdering. Denne pro­ sessen er med på å sikre det faglige nivået i tidsskriftet og øker tidsskriftets anseelse. Noen vitenskapelige tidsskrifter gis fortsatt ut på papir, men i dag er det mange som bare blir utgitt digitalt.

I Europa jobbes det nå for å få mest mulig av forskningen utgitt med åpen tilgang. Åpen tilgang vil si at alle kan lese artiklene gratis. Uten åpen tilgang blir artiklene publisert i vitenskapelige tidsskrifter som bare de som abonnerer på tidsskriftene, får tilgang til. Disse abonnementene er så dyre at stort sett bare universiteter og høyskoler kan ta seg råd til dem. Forsk­ ningsrådet, som finansierer mye av forskningen i Norge, ønsker å gjøre ny forskning mer tilgjengelig for flere.

Etter hvert som det blir mer utbredt med åpen tilgang, vil flere få tilgang til forskningsartiklene og de nyeste forskningsresultatene. Da får flere muligheten til å lese forskningsresultatene direkte fra kilden. En utfordring med dette er at moderne forskning ofte er så spesialisert at den er vanske­ lig å forstå for dem som ikke kjenner fagfeltet.

Forskningsformidling til folk flest Alle kan følge med på fremskrittene som gjøres innenfor den kjemiske forskningen på ulike faglige nivåer. Til daglig opplever vi for eksempel fremskrittene når levetiden til batterier blir lengre, nye datamaskiner blir raskere og lettere, TV-skjermer blir tynnere, sportsklær fjerner svettelukt, og solcellepaneler blir mer effektive. Teoriene bak fremskrittene som blir viktige for folk flest, blir gjerne formidlet i aviser, i dokumentarprogram­ mer på TV og i populærvitens­kapelige tidsskrifter. Det finnes også nett­ sider og blader som formidler forsk­ningen med et litt enklere språk til barn og unge.

Universiteter og høyskoler formidler ofte forskningen sin i korte trekk på nettsidene sine. Her er det mulig å følge med på det som skjer på forsk­ ningsfronten i Norge og internasjonalt. Mange store bedrifter og halvstatlige forskningssenter deler også forskningen sin på nettsidene sine. De som er så heldige at de bor i nærheten av et universitet eller en høyskole, kan også få med seg foredrag som blir holdt av ledende forskere som jobber ved eller besøker lærestedene. Slike foredrag er ofte åpne for publikum.

1 • Forskning i kjemi

9

Forskning blir gjort tilgjengelig av ulike medier. Da skrives forskningen ofte om slik at teksten blir tilpasset leserne og lettere å forstå. Men da er det viktig at leseren bruker kildekritikk på en fornuftig måte.

Internett er et viktig sted å skaffe seg informasjon, men det er også viktig å huske at alle kan publisere på internett, uten noen som helst kon­ troll. Derfor er det viktig å utøve fornuftig kildekritikk. For å kunne gjøre det bør man både reflektere over innholdet og vite noe om dem som har skrevet informasjonen.

EKSTRASTOFF Kildekritikk og vaksinemotstand En vaksine er en løsning av uskadelig­ gjorte virus og kjemikalier som funge­ rer som hjelpestoffer. Denne kombina­ sjonen gjør at vaksinen virker slik vi vil.

Det uskadeliggjorte viruset får krop­ pen til å danne antistoffer mot den sykdomsfremkallende formen av viru­ set. På denne måten blir den vaksiner­ te immun mot sykdommen uten å måtte være syk. Noen vaksiner virker livet ut, mens andre må fylles på med jevne mellomrom.

Det er ingen tvil om at vaksiner redder liv. Mange jobber iherdig med å skaffe vaksiner til verdens barn.

Parallelt med dette er det stadig flere i

Europa og USA som får sykdommer som nesten har vært utryddet takket være vaksiner. Denne økningen skyl­ des ikke at vaksinene har mistet sin effekt, men at vaksinasjongraden har gått ned. Vaksinasjonsgraden er pro­ sentandelen av befolkningen i et område som er vaksinert. Når vaksina­ sjonsgraden er høy nok, oppnås noe som kalles flokkimmunitet. Det vil si at det ikke er nok smitte­bærere igjen i flokken til at smitten kan spre seg.

Noen ­mennesker kan ikke vaksinere seg. De er for unge, for syke eller aller­ giske mot noen av stoffene i vaksinen, og for dem er flokkimuniteten særlig viktig. Vaksinasjonsgraden som trengs for å oppnå flokkimmunitet, er for­ skjellig for ulike vaksiner. Man regner for eksempel med at 95 % vaksina­ sjonsdekning gir flokkimmunitet mot meslinger. Selv om fagfolk er enige om at vaksiner virker, og at det er vik­ tig at flest mulig vaksinerer seg, er det noen som velger å ikke vaksinere bar­ na sine eller seg selv.

Om en og annen velger å ikke vaksi­ nere seg, utgjør ikke det noe problem, men det skal ikke så mange til før flokk­ immuniteten står i fare. Så hvis vaksine­ motstanderen er en populær blogger eller influencer som legger ut bilder av sunne, uvaksinerte barn, kan det få alvorlige konsekvenser. Det paradoksa­ le er at de uvaksinerte barna ofte holder seg like friske som de andre barna nett­ opp på grunn av flokkimmuniteten.

Ved å lese statistikker og forsknings­ rapporter ser man at fordelene med vaksinasjon mer enn overgår ulempe­ ne. Før vaksinen mot meslinger ble innført i Norge, fikk mellom 20 000 og 30 000 sykdommen hvert år. Av disse fikk 20–40 hjernehinnebetennesle og 5–10 døde. Meslingvaksinen ble inn­ ført i barnevaksinasjonsprogrammet i 1969, og etter 1989 har det ikke vært noen registrerte dødsfall som ­følge av meslinger i Norge. De mest alvorlige bivirkningene som er rapportert i til­ knytning til meslingvaksinen, er forbi­ gående hudblødninger og ustø gange.

Forskningsartikkelen og laboratorierapporten En artikkel i et vitenskapelig tidsskrift skal ofte følge en bestemt mal når det gjelder måten innholdet struktureres på. Dette kan variere fra ett tids­ skrift til et annet, men hovedstrukturen er som regel den samme. Denne strukturen følger vi som regel når vi skriver laboratorierapporter også.

10