dette ikke stemmer for alle innskuddsgrunnstoffene i tabellen på bakre omslagsside. Grunnen til det er først og fremst at energinivåene til ytterelektronene og noen av elektronene i det nest ytterste skallet er omtrent like. Innskuddsgrunnstoffene er metaller, og atomene har gjerne to ytterelektroner. Nederst i periodesystemet er det to egne rekker med grunnstoffer. Det er lantanoidene og actinoidene, som det «ikke er plass til» innenfor den oppstillingen vi her har brukt for periodesystemet. Grunnen til denne plasseringen er at atomer av lantanoidene og actinoidene ikke har påfylling av elektroner i det ytterste eller i det nest ytterste skallet, men i det tredje ytterste skallet. Se på innsiden av omslaget bak i denne boken.
Påfylling av elektroner skjer i ytterste skall for grunnstoffer i hovedgruppene, i nest ytterste skall for innskuddsgrunnstoffene og i tredje ytterste skall for lantanoidene og actinoidene.
1.6 Stabil elektronfordeling Oktettregelen Elektronfordelingen i atomer av edelgasser: He 2 Ne 2, 8 Ar 2, 8, 8 Kr 2, 8, 18, 8 Xe 2, 8, 18, 18, 8 Rn 2, 8, 18, 32, 18, 8
Edelgassene (gruppe 18) har ikke lett for å reagere med andre stoffer. Alle edelgassatomene har åtte ytterelektroner, bortsett fra helium, som har to. Amerikaneren G.N. Lewis kom allerede i 1902 fram til at det nettopp var fordelingen av elektroner med åtte ytterelektroner som gjorde edelgassene stabile. Han antok at andre grunnstoffer danner stabile forbindelser når de får åtte ytterelektroner i atomene. Dette kaller vi oktettregelen (åtteregelen). Atomer av jordalkalimetaller i gruppe 2 får åtte elektroner ytterst når atomene avgir to elektroner. Atomer av grunnstoffer i gruppe 16 har seks ytterelektroner og kan ta opp to elektroner, og da er elektronfordelingen stabil.
Oktettregelen: Åtte elektroner i det ytterste skallet er en stabil elektronfordeling. Et atom kan oppnå åtte elektroner ved å gi fra seg eller ta opp elektroner eller ved å ha felles elektroner med ett eller flere andre atomer.
Det maksimale antallet elektroner som kan være i et bestemt skall, kan du regne ut ved hjelp av skallnummeret, n, og formelen 2n2. For eksempel finner vi det maksimale antallet elektroner i M-skallet, skall nr. 3 (n = 3) av formelen
1 • Verden som kjemikere ser den
21