Pareto 1 (LK20) Utdrag by Cappelen Damm

PARETO 1

Samfunnsøkonomi 1 | VG2

Steinar Holden

ISBN 978-82-02-68985-8

4.utgave, 1. opplag 2021

Pareto 1 dekker målene for læreplanen i Samfunnsøkonomi 1, LK20 (fagfornyelsen) for VG2, studieforberedende program.

Omslagsdesign: Kristin Gjestrum

Omslagsfoto: Rolf Jarle Ødegaard/VG

Ombrekking: Trude Gabrielsen/RenessanseMedia AS, Lierskogen

Forlagsredaktør: Aleksander Tysseng Reutz

Bilderedaktør: Aleksander Tysseng Reutz

Trykk og innbinding: SIA Livonia Print, Latvia 2021

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cdu.no pareto.cdu.no

Til leseren

Du er nå i ferd med å ta fatt på et nytt og spennende fag! Selv om de fleste av teoriene i denne boka er nye for deg, kjenner du nok igjen mange av temaene. Samfunnsøkonomiske problemstillinger er nemlig stadig oppe til debatt og er en viktig del av det daglige nyhetsbildet. Vi håper derfor at denne boka gir deg kunnskap du kan ha glede av i mange år framover. Som fag er samfunnsøkonomi preget av at mange av teoriene bygger på hverandre og er knyttet sammen på ulike vis. Temaer som renter, inflasjon og valuta henger for eksempel nøye sammen. Boka er derfor skrevet på en slik måte at du ved å følge kapittelstrukturen bygger lag på lag med kunnskap. Du vil også oppleve at du etter hvert blir i stand til å se stadig flere emner i sammenheng.

I innledningen til hvert kapittel finnes informasjon hvilke kompetansemål som berøres, og en liten smakebit på hva du skal lære om i kapitlet. Underveis i boka er det flere bokser og lengre fordypningstekster med eksempler som viser hvordan teoriene du lærer om fungerer i praksis. Du vil også finne repetisjonsbokser, kontrollspørsmål og diskusjonsoppgaver underveis. Ta deg tid til å stoppe opp litt mens du leser for å tenke på det du har lest. Hvis du klarer å svare på kontrollspørsmålene er du godt rustet for å lese videre. Arbeidsoppgavene bak i hvert kapittel er mer omfattende, og krever at du bruker det du har lært i kapitlet og tidligere kapitler aktivt.

Denne utgaven av Pareto 1 er oppdatert med henblikk på endringene i læreplanen for LK20. Strukturen, eksemplene og oppgavene lar deg utforske og oppdage systematikken i faget, og sikrer dybdelæring. De tverrfaglige temaene bærekraftig utvikling og demokrati og medborgerskap dekkes gjennom problemstillingene som drøftes i flere av bokas kapitler.

Bokas nettsted inneholder mye stoff du kan bruke til å lære teori og øve på å anvende fagstoffet. Du finner nettstedet her: pareto.cdu.no

Trine Skarholt (Oslo Handelsgymnasium) har vært en nyttig sparringspartner, som også har levert mye innhold til nettsidene. Mange av oppgavene i denne utgaven av boka er laget av Anne Chatrine Aarhus og Marius Solem Johansen. Knut Einar Rosendahl (NMBU) og Arne Melchior (NUPI) har bidratt med faglige innspill. Elise Helene Von Hirsch og Julian Paulsen Blytt (begge i SSB) har hjulpet til med figurer, og Aleksander Tysseng Reutz har håndtert det hele. Stor takk til dem alle.

Mange lesere sender spørsmål og kommentarer til forlaget, og det har jeg hatt stor nytte av i arbeidet med boka. Fortsett derfor gjerne med det. E-postadresse: pareto@cappelendamm.no

Til den første utgaven av boka hadde jeg særlig nytte av kommentarer og bidrag fra Nina Caspari, Finn Holden, Mari Brekke Holden og ikke minst Magnus Bøckmann.

Oslo, september 2021

Steinar Holden

Innhold

KAPITTEL 1

Hva er samfunnsøkonomi? 8

Marked og økonomi 10

Samfunnsøkonomi som fag 11

Hvorfor er faget samfunnsøkonomi viktig? 13

Samfunnsøkonomiske teorier 15

Kilder og kildebruk 16

Når økonomer er uenige 18

KAPITTEL 2

Tilbud og etterspørsel 22

Etterspørsel 23

Skifte i etterspørselskurven 26

Tilbud 31

Tilbud og etterspørsel 35

Tilbake til boligmarkedet 39

KAPITTEL 3

Fullkommen konkurranse og andre markedsformer 46

Mer om tilbud og etterspørsel 47

Fullkommen konkurranse 53

Andre markedsformer 55

KAPITTEL 4

Innledning til makroøkonomi 68

Mikroøkonomi og makroøkonomi 69

Konjunkturer og vekst 72

Stabiliseringspolitikk 76

Økonomisk politikk under pandemien 79

KAPITTEL 5

Nasjonalregnskapet og norsk økonomi 84

Nasjonalregnskapet 85

Produksjonsfaktorene 86

Bruttonasjonalproduktet 87

Hva produserer vi i Norge? 89

Konsum og investering 93

Inntekt og sparing 94

Nasjonalformue 98

KAPITTEL 6

Økonomisk vekst i Norge og andre industriland 102

Økonomisk vekst i industrilandene 103

Økonomisk vekst i Norge 108

Næringsutvikling 111

Hva forteller egentlig tallet BNP per innbygger? 114

Muligheter og utfordringer for næringslivet 118

KAPITTEL 7

Offentlig sektor og finanspolitikk 122

Hva driver det offentlige med? 123

Offentlig ansvar for viktige fellesoppgaver 125

Regulering av privat/økonomisk aktivitet 130

Skatter, velferd og omfordeling 131

Hvordan bestemmes offentlig pengebruk? 134

Mål for finanspolitikken 136

Utfordringer for offentlig sektor framover 138

KAPITTEL 8

Penger og inflasjon 146

Hva er penger? 147

Hva er inflasjon? 149

Konsumprisindeksen (KPI) 152

Årsaker til inflasjon 156

Arbeidsledighet og inflasjon –Phillips-kurven 161

Kostnader ved inflasjon 164

KAPITTEL 9

Valuta og valutakurser 170

Valuta og valutakurs 171

Fast og flytende valutakurs 173

Etterspørsel etter og tilbud av valuta 175

Virkninger av en endring i valutakursen 177

Valutasikring 179

KAPITTEL 10

Pengepolitikk 184

Inflasjonsmål 185

Hvordan virker Norges Banks

styringsrente? 186

Hvorfor har vi et inflasjonsmål? 189

Kan Norges Bank styre inflasjonen? 193

Pengepolitikk etter finanskrisen 194

KAPITTEL 11

Finansmarkedene 200

Finansmarkedene 201

Ulike måter å spare på 202

Ulike måter å finansiere investeringer 204

Internasjonale kapitalbevegelser 210

Finanskrisen 2008–2009 215

KAPITTEL 12

Lønn og lønnsforskjeller 226

Lønn 227

Kompenserende lønnsforskjeller 232

Markedsmakt og lønnsforhandlinger 233

Effektivitetslønn 236

Hvordan fastsettes lønningene i Norge? 237

Er lønnsforskjellene for store? 241

KAPITTEL 13

Sysselsetting og arbeidsledighet 246

Arbeidsledighet og likevektsledighet 247

Lønnsdannelse og likevektsledighet 253

Konjunkturledighet og likevektsledighet 260

Sysselsetting og uførhet 264

Offentlige tiltak for å øke sysselsettingen 266

KAPITTEL 14

Økonomisk ulikhet 274

Inntektsforskjeller og økonomisk ulikhet 275

Årsaker til økende økonomisk ulikhet 281

Fattigdom 283

Hvordan kan myndighetene

påvirke inntektsfordelingen? 285

Trygd og økonomiske insentiver 288

KAPITTEL 15

Miljø og bærekraft 296

Miljøproblemer og eksterne virkninger 298

Klimaendringer 301

FNs klimakonvensjon og Parisavtalen 304

Klimapolitikk i Norge og EU 306

Tiltak mot miljøproblemer og forurensning 310

Bærekraftig utvikling og FNs

bærekraftsmål 317

Økonomisk vekst og miljøproblemer 319

KAPITTEL 16

Internasjonal handel og økonomisk globalisering 326

Internasjonal handel og komparative fortrinn 327

Virkninger av internasjonal handel 332

Frihandel eller proteksjonisme? 334

Taper de fattige landene på handelen? 336

Muligheter og utfordringer ved økonomisk globalisering 338

Handel og globale ubalanser 343

Et blikk på fagets historie 350

Begreper 354

Kilder 361

Stikkordregister 362

Bildeliste 365

KAPITTEL 1

Hva er samfunnsøkonomi? 8

KAPITTEL 2

Tilbud og etterspørsel 22

KAPITTEL 3

Fullkommen konkurranse og andre markedsformer 46

«Hva skal vi leve av etter oljen?» Spørsmålet om hvordan vi skal sikre velferden i landet, og samtidig sørge for en bærekraftig utvikling, har ingen enkle svar. Norge er et land med spesielt gode forutsetninger for renere energiproduksjon, både på grunn av hydrogenforekomster, en lang kystlinje med mulighet for havvindproduksjon og vassdrag som lenge har gitt oss tilgang på billig og ren kraft. Men er det både innbringende og grønt nok? Eller er svaret noe helt annet?

1 Hva er samfunns

økonomi?

I dette kapitlet skal du lære

• hva samfunnsøkonomi er

• hvorfor det er viktig å kunne noe om samfunnsøkonomi

• hvorfor økonomer kan være uenige

• å velge og bruke kilder, økonomiske teorier og modeller i arbeid med faglige spørsmål, emner og problemstillinger

Dyktige og heldige

Norge er et av verdens rikeste land. Målt per innbygger og i sammenlignbare priser var bruttonasjonalproduktet (BNP) i Norge i 2019 47 prosent høyere enn gjennomsnittet blant industrilandene, dvs. medlemslandene i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Det har ikke alltid vært slik. I 1970 lå Norge 6 prosent under gjennomsnittet for OECDlandene. Men fra da av har veksten i BNP vært svært høy. I 1995 lå vi 20 prosent over OECDgjennomsnittet.

Olje og velfungerende økonomier

Hvorfor er vi så rike? En viktig faktor er oljen, som i 2019 sto for 13 prosent av vårt BNP. Men selv uten olje er vi helt i toppen. I likhet med våre naboland har vi en velfungerende markedsøkonomi, høyt utdanningsnivå, høy yrkesdeltakelse og en effektiv offentlig sektor sammenlignet med mange andre land. Vi har også vært svært dyktige i å utnytte fordelene av internasjonalt varebytte. Vi kjøper mye fra andre land, og dermed får vi gode produkter til lavere priser enn om vi skulle laget dem selv. På områdene der vi greier å selge til andre land, på tross av at vi har et høyt kostnadsnivå, er vi svært effektive.

Fordelaktig utvikling

Vår omfattende handel med utlandet gjør at vi er fullstendig avhengig av hvordan det går i verdensøkonomien. Men her har utviklingen vært til fordel for oss. Mens høy vekst i Kina og andre asiatiske land har

skapt store utfordringer for mange av industrilandene, som har mistet mange arbeidsplasser i konkurransen mot billigere produkter fra lavkostland, er Norge i liten grad blitt rammet. Tvert om har vi fordel av at de produktene vi uansett ville importere, blir billigere. Fram til 2014 førte også den økende etterspørselen etter olje i vekstlandene i Asia til svært høye oljepriser, slik at BNP per innbygger var mer enn 70 prosent høyere enn gjennomsnittet i OECDlandene.

Oljeprisfall og omstilling

I 2014 falt oljeprisen kraftig, fordi den høye oljeprisen førte til økende tilbud av olje fra USA og andre land. Lavere oljepris førte til en kraftig nedgang i våre oljeinntekter, og sysselsettingen i petroleumsnæringen falt med en fjerdedel. Oljeprisen steg igjen, men i 2020 førte koronapandemien til nye oljeprisfall, fordi nedstengning av store deler av verdensøkonomien innebar kraftig fall i oljeetterspørselen. Skattelettelsene for oljenæringen som Stortinget vedtok i juni 2020 vil likevel bidra til å holde oljeinvesteringene i Norge oppe i flere år framover.

På lengre sikt må vi likevel regne med betydelig nedgang i både inntekter og sysselsetting i petroleumsnæringen, enten dette skyldes mindre tilgang på nye oljeressurser eller at klimahensyn begrenser aktiviteten. Skal vi sikre en god velstandsutvikling framover, må vi sørge for at aktiviteten i økonomien i større grad drives av andre sektorer.

Vi etterspør varer og tjenester fra hele verden. Etterspørselen avhenger av både pris og kvalitet. Forbrukere kan være villige til å betale en høy pris for varer de oppfatter som eksklusive, som nye produkter fra Apple. Bildet viser køen utenfor en Apple Store i forbindelse med lanseringen av en ny iPhone.

Marked og økonomi

Se for deg en typisk lørdag formiddag på et handlesenter. I butikkene vrimler det av mennesker som handler. Utvalget er stort, og mye av det som selges er produsert i utlandet. Selv om mange av varene har blitt fraktet langt, er ikke prisene høyere enn at de fleste av oss kan kjøpe mange ting vi ønsker oss.

Kjøperne og selgerne på handlesenteret er en viktig del av den norske økonomien. I faget samfunnsøkonomi studerer vi hvordan økonomien fungerer, både på det individuelle plan og for samfunnet som helhet.

Sammenligner vi situasjonen i dag med situasjonen i Norge for hundre år siden, ser vi at de fleste har det mye bedre nå, rent økonomisk. Økonomien som helhet har vokst enormt. Men hvem står bak denne utviklingen? Hvem er «sjefen» for økonomien?

I Norge er det ingen enkeltindivider som styrer hele økonomien. I en markedsøkonomi er det bedriftene som bestemmer hvilke varer og tjenester som skal produseres for salg til husholdninger, til andre bedrifter eller til det offentlige. Hva som produseres, avhenger av prisene på markedet. Dersom prisen på sykler stiger, blir det mer lønnsomt å selge, og sykkelfabrikantene vil produsere flere sykler.

Som forbruker er også du med på å påvirke økonomien. Hele tiden gjør du valg og vurderinger når det gjelder hva du ønsker å bruke pengene dine på. De aller fleste av oss har begrenset med penger, og vi må derfor velge hva vi ønsker å kjøpe. Den delen av samfunnsøkonomifaget hvor vi ser på beslutningene enkeltindivider og bedrifter tar, og hvilke konsekvenser disse beslutningene har, kaller vi mikroøkonomi.

Selv om Norge som land stadig blir rikere, er ikke den økonomiske veksten jevn. Økonomien utvikler seg i bølger. I noen perioder øker landets produksjon og inntekter sterkt, og stadig flere personer kommer i jobb. I andre perioder er veksten lavere, og mange arbeidstakere mister jobben. I en slik situasjon vil myndighetene gripe inn for å få mer fart på økonomien. Det kan de gjøre ved å senke renten eller bruke mer penger på de offentlige budsjettene. Den delen av samfunnsøkonomifaget som tar for seg de store sammenhengene i økonomien, som økonomisk vekst, arbeidsledighet, rente og inflasjon, kaller vi makroøkonomi.

I mikroøkonomien ser vi på hvilke beslutninger enkeltindivider og bedrifter tar, og hvordan disse påvirker deler av økonomien.

I makroøkonomien ser vi på de forholdene som gjelder hele økonomien, som økonomisk vekst, arbeidsledighet, rente og inflasjon.

I vår moderne økonomi er handel med andre land viktigere enn noen gang. Ved å selge varer som olje og fisk til utlandet (eksport) skaffer vi oss penger til å kjøpe en rekke varer fra utlandet (import). Tenk bare på klærne dine eller de elektroniske apparatene du bruker, som mobiltelefon, iPad eller PC. Hvor mye av dette er produsert i Norge?

Som fag tar samfunnsøkonomien opp spørsmål som er svært aktuelle og viktige for det samfunnet vi lever i, og mange av spørsmålene er stadig framme i mediene. Her er noen eksempler:

• Hva skjer med etterspørselen etter boliger når renten stiger?

• Hva kan vi gjøre med arbeidsledigheten?

• Bør vi kutte i bruken av oljepenger?

• Hvorfor er prisene så høye i Norge?

• Hvorfor tjener leger mer enn prester?

Kan du svare på disse spørsmålene? Hvis ikke har du noe å lære i denne boka!

Samfunnsøkonomi som fag

Samfunnsøkonomi som fag studerer de beslutningene og valgene som økonomiske aktører – individer, bedrifter, staten og andre – tar, og forsøker å forklare hvorfor aktørene gjør som de gjør. Ved å studere aktørenes beslutninger og valg kan en også si mer om hvordan disse beslutningene og valgene endres dersom omgivelsene endres. Det er mange årsaker til at økonomiske aktører gjør som de gjør. Dersom du kjøper dyre moteklær, skyldes det kanskje reklame og at kameratene dine gjør det. Hvis familien din reiser til Thailand neste sommer, er de

Kontrollspørsmål

1 Har Norge fordeler av den høye økonomiske veksten i Asia? Hvis ja, hvilke?

2 Hva er mikroøkonomi?

3 Hva er makroøkonomi?

Til diskusjon

4 Hvorfor er Norge et rikt land?

5 Betaler vi for mye skatt i Norge?

kanskje blitt påvirket av andre som har vært der, eller av en flott internettannonse fra et reisebyrå. Eller kanskje dere synes at det regnet for mye i Norge i sommer og vil være sikre på å få det varmt?

I samfunnsøkonomiske forklaringer bygger en på at økonomiske aktører vanligvis tar beslutninger som de har fordeler av. De fordelene du har ved å velge et alternativ, kaller vi insentivet ved å velge dette alternativet. Pant på bokser og flasker gir deg et insentiv til å ta med deg bokser og flasker til butikken slik at du kan få panten. Når økt oljepris fører til høyere pris på bensin, får bilistene insentiv til å redusere bilkjøringen. Kanskje vil noen bilister isteden velge å ta toget til jobben for å spare utgifter til bensin?

Insentiver er de fordelene du får ved å velge et alternativ. Et insentiv vil derfor motivere deg til å velge dette alternativet.

Knappe ressurser

Samfunnsøkonomi blir av og til definert som «læren om hvordan samfunnet skal forvalte knappe ressurser». En ressurs er noe som kan brukes til å produsere noe annet. Ressursene i økonomien er naturen (råvarer som olje, areal til tomter osv.), realkapital (maskiner, fabrikker, bygninger osv.) og arbeidskraft . Av og til skjelner en mellom arbeidskraft, målt i timer, og humankapital, som er kunnskapene og ferdighetene til arbeidskraften. For å produsere en bil trengs alle disse tre ressursene: råvarer og areal, fabrikker og maskiner, og arbeidskraft i timer med kunnskap om hvordan produksjonen skal gjøres.

En ressurs er knapp dersom det ikke er nok av den til alle de formålene der en kunne trenge den. For deg er nok din arbeidskraft eller tid en knapp

Hvilke ressurser ser du i dette bildet?

ressurs. Kanskje ville du gjerne ha mer tid til skolearbeid, venner, fritidssysler og jobbing. Dersom skolen vil at du skal bruke mer tid på skolearbeid, bør skolen øke ditt insentiv for å gjøre dette. Bruk av karakterer er en måte å gjøre det på. Dersom du jobber godt med skolearbeidet ditt, vil du kunne få bedre karakterer enn du ellers ville fått.

Natur er også blitt en knapp ressurs. Dersom grønne områder bebygges, kan de ikke lenger brukes til lekeplass og rekreasjon. Forsøpling reduserer også vår glede av naturen. I Norge er det pant på tomflasker for å gi folk et insentiv til å levere flaskene tilbake til butikken, slik at de ikke blir liggende i naturen.

En ressurs er noe som kan brukes til å produsere noe annet. En ressurs er knapp dersom det ikke er nok av den til alle de formålene der en kunne trenge den. Samfunnsøkonomi er læren om hvordan samfunnet skal forvalte knappe ressurser.

Hvorfor er faget samfunnsøkonomi viktig?

Det er mange gode grunner til å kunne noe samfunnsøkonomi:

• Et formål er å kunne beskrive hva som skjer i samfunnet. For eksempel forteller bruttonasjonalproduktet (BNP) hvor mye som totalt blir produsert i et land i løpet av et år. Produserer vi mer enn svenskene dersom vi ser BNP i forhold til folketallet?

• Et annet formål er å kunne forstå hva som skjer i samfunnet. Hvorfor er prisene så høye i Norge i forhold til andre land? Hvorfor har oljeprisen steget?

• Et tredje formål er å finne ut om vi bør påvirke hva som skjer. Bør Norges Bank sette opp renten for å dempe farten i norsk økonomi? Bør skattene senkes for at flere skal komme i jobb, eller bør vi tvert om heve skattene for å dempe presset i økonomien?

• Et fjerde formål er å kunne gjette bedre om hva som vil skje i økonomien. Kommer oljeprisen til å synke neste år? Kommer skatteinntektene til å øke neste år, slik at kommunen kanskje kan få råd til å bygge ny idrettshall?

Kunnskap om og forståelse av samfunnsøkonomi er viktig for alle som tar beslutninger i samfunnet. Når politikerne på Stortinget bestemmer hva skattesatsene skal være neste år, er det bra om de kan noe om hvordan skattene virker inn på samfunnet. Når en bedriftsledelse bestemmer seg for om bedriften skal bygge en ny fabrikk eller ikke, er det viktig at den har realistiske forestillinger om hvordan økonomien vil utvikle seg neste år. Når du

Kontrollspørsmål

1 Hva er et insentiv? Hva er ditt insentiv for å gjøre lekser i samfunnsøkonomi?

2 Hva mener vi med ressurs? Hvilke ulike ressurser har vi, og hva mener vi med knappe ressurser?

Til diskusjon

3 Hvilke insentiver driver deg til å gjøre lekser, trene eller hjelpe til med husarbeidet?

Politikerne på Stortinget har ansvaret for å utforme den økonomiske politikken i Norge. Skatt er en viktig inntektskilde for staten, men kan også brukes som signal om hvilke næringer og aktiviteter politikerne ønsker mer eller mindre av.

bestemmer deg for hvilken utdanning du vil ta videre, eller kanskje for at du vil jobbe isteden, bør du også tenke på hvordan dette valget vil påvirke din inntekt i årene framover.

Kunnskap og forståelse er ikke bare viktig for de beslutningene som tas. Det er også et mål i seg selv, blant annet fordi det gir en glede å kunne noe om samfunnet. Kunnskap om og forståelse av samfunnsøkonomi er også viktig for å kunne delta aktivt i samfunnslivet. I mange viktige politiske debatter spiller økonomien en stor rolle. De politiske partiene har forskjellig syn på hvordan økonomien virker. Når du skal velge hvilket parti du vil stemme på, bør du ha tenkt igjennom om du tror at politikken et parti ønsker å føre, faktisk vil gi det resultatet partiet sier.

Samfunnsøkonomien tar sikte på å beskrive og forklare hva som skjer i økonomien. Samfunnsøkonomien forsøker også å finne ut hvordan en kan påvirke hva som skjer, og om en bør påvirke hva som skjer. I noen grad kan faget også brukes til å forutsi hva som vil skje.

Kunnskap om og forståelsen av samfunnsøkonomi er viktig for å kunne delta aktivt i samfunnslivet

Samfunnsøkonomiske teorier

Samfunnsøkonomi er en samfunnsvitenskap. For å forstå hvordan økonomiske aktører handler og konsekvensene av handlingene, lager økonomene teorier. En teori er gjerne en forenklet beskrivelse av virkeligheten. En enkel teori om etterspørsel sier at dersom prisen på en vare stiger, vil etterspørselen etter varen synke. Det følger derfor av teorien at dersom prisen på olje stiger, vil husholdninger og bedrifter kjøpe mindre olje. Slike teorier kan brukes til å forstå hva som har skjedd, til å forutse hva som vil skje, eller til å gjøre endringer for å oppnå et bestemt formål.

La oss se på et enkelt, men likevel viktig eksempel. For å redusere utslipp av klimagasser ønsker myndighetene å få flere til å bruke kollektivtransport til jobben. Som nyutdannet økonom kan du anbefale dem å subsidiere kollektivtransporten, slik at billettprisene kan settes ned. Ifølge din teori vil lavere billettpriser føre til at flere velger å reise kollektivt. Din teori sier altså at etterspørselen går opp når prisen går ned.

Men ofte går det helt annerledes enn teorien sier. Kanskje går passasjertallet ned selv om billettprisene synker. En årsak til det kan være at andre forhold også er endret. Kanskje har bedre muligheter til å bruke sykkel eller sparkesykler ført til at mange velger disse alternativene istedenfor buss og tbane. I så fall er ikke teorien om at lavere billettpriser gir økt kollektivtransport, feil – den er bare ufullstendig. Det skjedde noe annet som var viktigere. For å kunne forklare hva som skjer, må du utvide teorien. Den må også ta hensyn til at bedring av andre transportmuligheter kan føre til at færre vil velge kollektivtransport.

Verre er det for din teori dersom prisendringen i seg selv har motsatt virkning av det teorien sier. Dette virker lite sannsynlig når det gjelder billettpriser for kollektivtransport.

Hvis du var politiker og ønsket mindre bilkjøring inn til storbyene, hva mener du ville være det beste virkemidlet?

Kilder og kildebruk

Hvis du skal jobbe med en faglig problemstilling, eller bare er interessert i å forstå mer av noe som opptar deg, bør du først få på plass de viktigste fakta og sammenhenger. Da har du behov for kunnskap fra pålitelige kilder. Du bør bruke flere kilder, slik at ditt perspektiv ikke blir for avhengig av den kilden bruker. På de aller fleste områder er det lett å få informasjon på internett, men det kan være vanskeligere å vurdere om dette er informasjon du bør stole på.

Falske nyheter eller «fake news» er fremstillinger som ser ut som nyheter, men der hensikten er å villede. Vel så ofte kan feilaktige nyheter og fakta bli presentert av medier som er i god tro, men som uforvarende bygger på tvilsomme kilder eller har gjort en feil. I andre tilfeller kan fakta i og for seg være riktige, men fremstillingen kan likevel være ensidig og mangelfull, og dermed gi et misvisende bilde.

Vanligvis er rapporter og dokumenter fra offentlige myndigheter og solide forskningsinstitusjoner troverdige kilder. I Nasjonalbudsjettet som kommer i oktober hvert år legger regjeringen fram viktig informasjon og beskrivelse av norsk økonomi, sammen med en presentasjon av regjeringens politikk. I mange tilfeller kan du finne nyttig informasjon hos Statistisk sentralbyrå (SSB). SSB har ansvar for innsamling, produksjon og publikasjon av offisiell statis-

tikk, og de har også omfattende forsknings- og analysevirksomhet.

Store medier som NRK, TV2 og nasjonale dagsaviser legger stor vekt at den informasjon som de formidler skal være korrekt og troverdig. Et bidrag til dette er faktisk.no, som er en uavhengig organisasjon som ble etablert etter initiativ fra store aviser, for å bidra til mer faktabasert debatt. Faktisk.no gjennomgår grunnlaget for utvalgte påstander og oppfatninger på områder som får mye oppmerksomhet.

Ideelle organisasjoner og interesseorganisasjoner kan også være viktige kilder, fordi de gjerne har god kunnskap og informasjon om sitt område. Men samtidig vil de formidle fra sitt perspektiv, og fremstilling og argumentasjon vil være preget av dette. Hvis du bruker slik informasjon, er det særlig viktig at du ser på flere kilder, slik at du kan bygge på mer balansert informasjon.

Hvis du skal besvare en oppgave eller skrive en rapport, er det viktig at du gjør rede for hvilke kilder du bruker. Hvis du skriver om fakta og sammenhenger som ikke er allmennkunnskap, må du skrive hvilken kilde du bygger på. Leseren må vite kilden for å kunne etterprøve om det du skriver er korrekt, og i hvilken grad det er ditt eget selvstendige arbeid. De konkrete krav til kildebruk vil variere, så du må undersøke hvilke krav som gjelder for din bruk.

Til diskusjon

1 Hvor bevisst er du avsenderens politiske ståsted når du leser eller deler en sak i sosiale medier?

2 Hvordan kan vår virkelighetsoppfatning påvirkes av å innhente informasjon kun fra én kilde eller ett medium?

Faksimile fra faktisk.no, et samarbeid mellom mange ulike medieaktører, som har som formål å faktasjekke påstander og saker i mediene.

Vi antar vanligvis at lav pris på en vare, øker etterspørselen. Hvordan stemmer dette for designerklær?

Bildet er fra Louis Vuittonbutikken i Akersgata i Oslo.

Men det kan godt tenkes at en klesdesigner kan få folk til å synes at et klesplagg er særlig fint og eksklusivt ved å kreve høy pris for det, slik at etterspørselen etter plagget øker. Men særlig ofte kan ikke dette skje – i så fall ville nok enda flere klesselgere ha forsøkt å øke prisene for dermed å få både økt salg og bedre inntjening.

Siden samfunnsøkonomiske teorier gir et forenklet bilde av hvordan verden fungerer, vil teoriene aldri kunne være helt riktige. I nesten alle sammenhenger kan andre forhold også ha betydning, som teorien ikke tok hensyn til. Likevel kan teorien være nyttig når vi prøver å forklare hva som skjer i den virkelige økonomien. Dette betyr igjen at faget stadig er i utvikling, på jakt etter nye teorier som bedre kan forklare hvordan økonomien i Norge og andre land fungerer.

En teori er gjerne en forenklet beskrivelse av virkeligheten.

Når økonomer er uenige

Økonomer blir ofte spurt om å komme med vurderinger av økonomiske sammenhenger og om råd om økonomisk politikk. Bør bensinavgiftene settes opp? Bør renten heves? Mange ganger er økonomene uenige og gir forskjellige råd. Slik uenighet kan skyldes uenighet om virkningene av endringene og uenighet om hvordan en vurderer virkningene.

Hvis bensinavgiften settes opp, vil nok de fleste økonomer være enige i at det fører til at folk kjører mindre bil. Derimot vil det være uenighet om hvor stor virkningen er, dvs. hvor mye bilkjøringen reduseres. Det vil også være uenighet om hva som er viktigst. Noen økonomer vil mene at det er lurt å heve bensinavgiftene, fordi dette fører til mindre bilkjøring og dermed mindre forurensning og mindre køproblemer. Andre økonomer vil mene at bensinavgiften ikke bør økes, fordi de synes at folk allerede betaler nok for å kjøre bil.

Spørsmålet om bensinavgiften skal økes for å redusere bilkjøringen, er et politisk spørsmål som samfunnsøkonomien ikke kan gi et klart svar på. Likevel kan samfunnsøkonomien være et nyttig verktøy for å vurdere de ulike alternativene.

Samfunnsøkonomiske undersøkelser kan hjelpe til å finne ut av hvor mye bilkjøringen vil bli redusert hvis bensinavgiften blir økt med én krone. Slike undersøkelser kan også si noe om virkningene av andre virkemidler for å redusere bilkjøringen, som å forbedre busstilbudet.

Er alle samfunnsøkonomer enige i det som står i denne boka? På mange områder finnes det flere alternative teorier, og samfunnsøkonomer er uenige om hvilken teori som passer best. Denne boka gir en innføring i mange av de mest kjente og aksepterte teoriene i faget.

Målet er at du skal få nok kunnskap til å kunne ha egne meninger om eller synspunkter på viktige samfunnsøkonomiske spørsmål.

Når du jobber med faget, kan det også være lurt å følge med i mediene. Da vil du se hvor mye av samfunnsøkonomien som kan brukes på aktuelle samfunnsspørsmål.

Uenighet blant økonomer kan skyldes uenighet om hva virkningene i økonomien er, eller uenighet om hvordan en vurderer virkningene.

Kontrollspørsmål

1 Forklar kort hva faget samfunnsøkonomi går ut på.

2 Hva er en teori?

3 Hva kan uenighet blant økonomer dreie seg om?

4 Nevn noen eksempler på troverdige kilder.

Til diskusjon

5 Hvilket ansvar har Norge i forhold til resten av verden på grunn av sin rikdom?

6 Bør bensinavgiften settes opp eller ned?

7 Tror du det alltid er lurt å basere poltiske beslutninger kun på økonomiske teorier? Begrunn svaret.

Oppsummering

• Faget samfunnsøkonomi studerer hvordan økonomien fungerer, både på det individuelle plan og for samfunnet som helhet.

• Mikroøkonomien tar opp hvilke beslutninger enkeltindivider og bedrifter tar, og hvordan disse påvirker deler av økonomien.

• Makroøkonomien omhandler de forhold som gjelder hele økonomien, som økonomisk vekst, arbeidsledighet, rente og inflasjon.

• Insentiv er fordelene du får ved å velge et alternativ. Et insentiv vil derfor motivere deg til å velge dette alternativet.

• En ressurs er noe som kan brukes til å produsere noe annet. Naturen, realkapital og arbeidskraft er de viktigste ressursene. En ressurs er knapp dersom det ikke er nok av den til alle de formål der en kunne trenge den.

• Samfunnsøkonomien tar sikte på å beskrive og forklare hva som skjer i økonomien. Faget forsøker også å finne ut hvordan en kan påvirke hva som skjer, og om en bør påvirke hva som skjer. I noen grad kan faget også brukes til å forutsi hva som skjer.

• En teori er gjerne en forenklet beskrivelse av virkeligheten.

• Når du besvarer en oppgave i faget, er det viktig at du bruker troverdige kilder Offentlige etater, Statistisk sentralbyrå og de fleste store mediehus er relativt trygge kilder å bruke. Husk å oppgi kildene du bruker på en ryddig måte.

Arbeidsoppgaver

1 Handel med andre land er blitt stadig viktigere for vår økonomi.

a Hva tror du dette skyldes?

b Sjekk klærne du har på deg. Hvor er de laget?

c Hvorfor tror du så få av klærne vi kjøper, er laget i Norge?

d Kan du nevne tre ulike typer varer som produseres i Norge og selges i utlandet?

2 Hvordan går det med ditt insentiv til å gjøre lekser i samfunnsøkonomi dersom

a karakterene på videregående skole ikke har betydning for opptak til høyere utdanning?

b prøvene i samfunnsøkonomi i stor grad bygger på det du har hatt i lekser?

c karakteren i samfunnsøkonomi bestemmes utelukkende gjennom en prosjektoppgave som gjøres på slutten av året?

3 Dersom læreren i samfunnsøkonomi vil at du skal gjøre lekser, hvordan kan hun eller han styrke ditt insentiv til å gjøre dette?

4 Staten jobber for å redusere forurensningen i Norge. Hvordan kan myndighetene gjøre noe med ditt og din families insentiv til a å kjøre mindre bil

b å reise mindre med fly

c å bruke mer kollektivtransport

d å kildesortere

e å pante flasker

f å bruke mindre strøm

5 Hva menes med at tiden er en knapp ressurs? Er tiden din en knapp ressurs?

Blir tiden din knappere hvis

a læreren din krever at du gjør mer lekser?

b du blir skadet i kneet og derfor må slutte med den idretten du drev med tre kvelder i uka?

c sykkelen din blir ødelagt slik at du må gå til skolen?

d det kommer et nytt mobilspill som du bare MÅ gjøre ferdig?

6 Når du nå har hatt dine første timer i samfunnsøkonomi, hvordan vil du forklare hva faget samfunnsøkonomi dreier seg om, til dine skolekamerater som ikke tar faget?

Forklar hvorfor samfunnsøkonomi er et viktig fag. Lag en kort presentasjon.

7 Se i en avis eller gå inn på en av nettavisene. Finn en sak som har med samfunnsøkonomi å gjøre. Tips: Ved å se på innholdsfortegnelsen i denne boka vil du få en oversikt over hvilke emner og saker som kan være aktuelle.

a Lag en kort oppsummering av hva saken dreier seg om, og hvorfor den er relevant i faget samfunnsøkonomi.

b Dreier saken seg om mikroøkonomiske eller makroøkonomiske problemstillinger?

Noen tjener godt på at boligprisene øker kraftig. Men for vanlig ungdom blir det enda vanskeligere å etablere seg i boligmarkedet.

2 Tilbud og etterspørsel

Dette kapitlet berører følgende kompetansemål:

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for ulike markedsformer og bruke disse til å analysere ulike markeder

Økte boligpriser

I Norge er det vanlig å eie sin egen bolig. Boligprisen er derfor viktig for privatøkonomien til folk. Fra 1992 til 2020 ble boligprisene omtrent fire ganger så høye, målt i dagens pengeverdi. Kvadratmeterprisen på leiligheter steg fra drøyt 10 000 til om lag 57 000 kroner, det vil si mer enn fem ganger så høy. Særlig i de store byene var prisveksten kraftig. En familie som kjøpte en leilighet på 100 kvadratmeter i 1992 til 1 million kroner i dagens pengeverdi, vil dermed ha fått en verdistigning på mer enn 4 millioner fram til 2020.

Hvorfor har prisen på boliger steget så kraftig? Hvordan bestemmes prisen i boligmarkedet? Du har kanskje hørt økonomer si at prisene bestemmes av tilbud og etterspørsel. Slik er det også i boligmarkedet. I dette kapitlet skal du lære mer om hva som påvirker tilbudet på og etterspørselen etter et produkt, og dermed bestemmer prisen på produktet. Vi starter med et enkelt marked for å få fram de viktigste sammenhengene og kommer tilbake til boligmarkedet på slutten av kapitlet.

Etterspørsel

Hvor sterkt du selv etterspør et produkt, dvs. hvor mye du vil kjøpe av produktet, avhenger av en rekke forhold. Har du behov for det, eller liker du det bare? Hvor mye koster det? Har du nok penger? I dette avsnittet skal vi først se på hvordan etterspørselen endrer seg når prisen går opp eller ned. For å gjøre forklaringen oversiktlig og enkel tar vi utgangspunkt i etterspørselen etter et bestemt produkt, nemlig boller.

Etterspørsel

etter boller

Kari er glad i ferske boller og kjøper det gjerne flere ganger i uka. Kari har imidlertid mange andre ting hun også ønsker å bruke penger på. Hvor mange boller hun kjøper, avhenger derfor av prisen på boller. Dersom én bolle koster mer enn tolv kroner, vil hun aldri kjøpe boller. Dersom én bolle koster ti kroner, vil hun kjøpe én bolle i uka, og hun vil kjøpe to boller i uka hvis prisen er åtte kroner. Jo lavere prisen er, desto flere boller vil Kari kjøpe. Dette er en sammenheng som gjelder for mange varer. Jo lavere pris, desto høyere er etterspørselen etter varen. For å vise hvor mange boller Kari ønsker å kjøpe avhengig av prisen, kan vi tegne en etterspørsels

Figur 2.1 Karis etterspørselskurve etter boller

6 kr

4 kr

Etterspurt antall boller per uke

Etterspørselskurven viser hvor mange boller Kari vil kjøpe hver uke, avhengig av prisen på boller. Lavere pris gir økning i etterspørselen etter boller, slik at etterspørselskurven går nedover i diagrammet. Vi sier at etterspørselskurven er fallende, den faller fra venstre mot høyre. I figuren har vi tegnet en heltrukket kurve gjennom punktene som viser Karis etterspørsel. Dermed kan vi for hver pris finne hvor mange boller Kari vil kjøpe per uke.

kurve, se figur 2.1. Vi ser at betalingsviljen for å kjøpe én bolle til blir stadig lavere jo flere boller Kari kjøper.

Vi ser at jo lavere prisen er, dvs. jo lenger ned i diagrammet vi er, desto høyere er etterspørselen, dvs. desto lenger til høyre i diagrammet kommer vi. Dette virker umiddelbart riktig: Dersom en vare er billig, vil vi kjøpe mer av den enn dersom varen er dyr.

Markedets etterspørsel

Per er også glad i boller. Og fordi Per har litt mer penger enn Kari, vil han kjøpe én bolle i uka selv om den koster tolv kroner. Både Per og Kari handler bollene sine hos Baker’n. I vårt enkle eksempel er Per og Kari de eneste kundene i bollemarkedet, og Baker’n er den eneste som selger boller.

For å finne markedets etterspørsel etter boller må vi legge sammen etterspørselen til Kari og Per. Gjør vi det, finner vi markedets etterspørselskurve, se figur 2.2.

Baker’n har altså bare to kunder, Per og Kari. Dette gjør eksempelet oversiktlig. Men prinsippene bak er de samme også i mer realistiske markeder. Etterspørselskurven for ferske boller på Gjøvik vil være summen av etterspørselskurvene til alle som oppholder seg på Gjøvik. Dersom ferske boller kostet åtte kroner stykket, ville den totale etterspørselen være lik summen av det alle som er på Gjøvik, kjøper til denne prisen.

Markedets etterspørselskurve for en vare viser altså hvor stort salget av

produktet vil bli, avhengig av hva prisen er. Markedets etterspørselskurve er vanligvis fallende fordi lavere pris fører til at salget øker. Økningen i salget skyldes to forhold:

• De som kjøper produktet, vil vanligvis kjøpe mer dersom prisen reduseres.

• Lavere pris gjør at flere mennesker velger å kjøpe produktet.

Figur 2.2 Markedets etterspørselskurve

Karis etterspørselskurve

Pers etterspørselskurve

Antall boller per uke

Markedets etterspørselskurve

Pris på boller i kroner Karis etterspørsel

Antall boller per uke

etterspørsel

Antall boller per uke

Markedets etterspørselskurve finner vi ved å legge sammen Kari og Pers etterspørsel for hver pris. For eksempel ser vi at ved en pris på åtte kroner vil Kari etterspørre to boller og Per tre, slik at den totale etterspørselen i markedet blir fem boller. Legger vi sammen etterspørselen ved ulike prisnivåer, finner vi til slutt markedets etterspørselskurve.

Ville du kjøpt boller hvis prisen for én bolle var tjuefem kroner?

Etterspørselen etter et produkt er det kvantum (mengde eller antall) en velger å kjøpe av produktet til en bestemt pris.

Etterspørselskurven viser hvor stort kvantum som blir etterspurt, avhengig av hva prisen er. Markedets etterspørselskurve er vanligvis fallende.

Markedets etterspørsel finner vi ved å summere etterspørselen til alle individene i markedet.

Skifte i etterspørselskurven

Etterspørselskurven viser bare hvordan etterspørselen avhenger av prisen, ikke hvordan andre forhold virker inn. På figurene ovenfor måles pris langs den vertikale aksen og kvantum (antall boller) langs den horisontale aksen. Med andre ord viser figurene forholdet mellom pris og kvantum.

Hvor mye en ønsker å kjøpe avhenger ikke bare av prisen, men også av en rekke andre faktorer. Hvor høy inntekt en har, og hva en må betale for alternative produkter, er også viktig. Vi kan imidlertid ikke se av etterspørselskurven hva som skjer dersom slike forhold endres. Dersom andre forhold enn prisen endres, må vi tegne en ny etterspørselskurve. Vi får det vi kaller et skifte i etterspørselskurven.

Endret inntekt

Dersom Kari tar seg en jobb ved siden av skolen, vil hun få mer penger, og hun kommer trolig til å bruke mer penger på boller. Da må vi lage en ny kurve

Figur 2.3 Skifte i etterspørselskurven og bevegelse langs kurven

Antall boller per uke

Økt inntekt fører til at Kari kjøper flere boller. Etterspørselskurven skifter mot høyre, og vi må tegne en ny etterspørselskurve til høyre for den gamle. Dersom prisen er seks kroner, øker Karis etterspørsel fra fire til seks boller, dvs. fra punkt A til punkt B på figuren.

Kari ville også ha kjøpt flere boller uten at inntekten hennes hadde økt dersom prisen på boller hadde falt. Uten inntektsøkningen må vi se på den gamle etterspørselskurven. Dersom prisen faller til fire kroner, vil Karis etterspørsel øke til seks boller. I dette tilfellet skjer det en bevegelse langs etterspørselskurven fra punkt A til punkt C.

for Karis etterspørsel etter boller som viser at hun kommer til å kjøpe mer boller. Den nye etterspørselskurven vil ligge til høyre for den gamle, for uansett hva prisen er, vil Kari nå kjøpe mer boller enn før. Vi sier at etterspørselskurven skifter mot høyre, eller at det er et positivt skifte i etterspørselskurven.

Økt inntekt fører som regel til at etterspørselskurven skifter mot høyre, slik at etterspørselen blir høyere enn før, uansett hva prisen er. Forskjellen mellom en bevegelse langs kurven og et skifte i kurven er illustrert i figur 2.3.

Endring i prisen på andre produkter

Endring i prisen på andre produkter, særlig på produkter som dekker det samme behovet, vil også påvirke etterspørselen etter et produkt. Dersom prisen på skolebrød faller, velger kanskje Kari og Per å kjøpe færre boller og flere skolebrød enn de gjorde før. I så fall skifter etterspørselskurven deres etter boller til venstre. Det skjer et negativt skifte i etterspørselskurven. Tilsvarende kan økt pris på skolebrød føre til at Kari og Per kjøper flere boller. I så fall vil etterspørselskurven få et positivt skifte. Vi sier at to

Smakspreferanser og forbrukere som ønsker å spise mer plantebasert kost gav gründer Tiril Lunde Refsum idden om Oslo Raw. Bedriften tilbyr blant annet plantebasert mat og kursvirksomhet.

produkter er alternative dersom økt pris på det ene produktet fører til mer salg av det andre.

Skolebrød og boller er dermed alternative varer. Årsaken er at de i stor grad dekker det samme behovet hos kjøperne – begge deler er jo god, enkel mat som smaker nokså likt.

Det finnes også produkter der økt pris på produktet fører til redusert salg av andre produkter. Et eksempel er ski og skibindinger. Dersom skiene blir dyrere, vil færre kjøpe nye ski, og trolig vil også færre kjøpe nye skibindinger. Slike produkter, der økt pris på det ene gir redusert salg av det andre, kaller vi komplementære. Går prisen på ski opp, fører det altså til at etterspørselskurven for skibindinger skifter mot venstre.

To produkter er alternative dersom økt pris på det ene produktet fører til økt salg av det andre produktet. Etterspørselskurven for et produkt skifter mot høyre dersom prisen på et alternativt produkt øker. Produkter der økt pris på det ene gir redusert etterspørsel etter det andre, kaller vi komplementære produkter.

Andre forhold som påvirker etterspørselen

Etterspørselen etter produkter avhenger også av andre forhold. Dersom det kommer nye produkter som kundene mener er bedre enn de som alt er i salg, vil etterspørselen etter de gamle produktene bli redusert, dvs. at etterspørselskurven skifter mot venstre. Nye smarttelefoner har redusert etterspørselen etter tradisjonelle mobiltelefoner. For mange produkter er været viktig – sol og varme fører til økt etterspørsel etter is, mineralvann og badetøy, mens snøvær fører til økt etterspørsel etter skiutstyr. Befolkningsstrukturen har også betydning – flere barnefødsler fører gjerne til økt etterspørsel etter barnevogner og babyutstyr.

Noen endringer i etterspørselen skjer kanskje uten slike lett påviselige årsaker. Det kan skyldes at smaken endrer seg. Et eksempel er klær og moter. Men endringene kan også skyldes økt kunnskap – for eksempel kan økt informasjon om kosthold og helse føre til økt etterspørsel etter visse typer sunn mat.

La oss oppsummere de faktorene utenom prisen som fører til at etterspørselen endres, slik at etterspørselskurven skifter:

• inntektsendring

• prisendring på alternative eller komplementære goder

• andre forhold som påvirker etterspørselen, for eksempel endring i etterspørrernes behov og preferanser

Etterspørselselastisitet

Ovenfor har vi sett at økt pris på et produkt vanligvis fører til at etterspørselen avtar. Denne virkningen er imidlertid ikke like kraftig for alle produkter. For noen varer og tjenester kan en begrenset økning i prisen føre til en kraftig nedgang i etterspørselen. Kanskje synes mange kunder at et annet produkt er et godt alternativ, og kanskje er dette produktet nå billigere enn det produktet som har økt i pris. Eller kanskje finner kundene ut at de kan greie seg uten produktet som er blitt dyrere.

Klimatiske forhold kan styre etterspørselen. Godt skiføre fører til høy aktivitet og omsetning for skianleggene, som her på Trysil i påsken 2018.

Figur 2.4 Elastisk og uelastisk etterspørsel

Ved elastisk etterspørsel er etterspørselskurven slak. Da vil en liten prisreduksjon fra p1 til p2 føre til en stor økning i etterspørselen fra x1 til x2

Figur 2.5 Baker’ns tilbudskurve

12 kr 10 kr

8 kr 6 kr 4 kr 2 kr

2 Tilbud og etterspørsel

Ved uelastisk etterspørsel er etterspørselskurven bratt. Da vil en stor prisreduksjon fra p1 til p2 føre til bare en liten økning i etterspørselen fra x1 til x2

Antall boller Pris per bolle

Dersom prisen er 4 kroner per bolle, produserer Baker’n 40 boller i uka. Er prisen 6 kroner, lønner det seg for Baker’n å ansette en assistent. De klarer da å bake 200 boller i uka. Økes prisen ytterligere, kan Baker’n øke produksjonen enda mer. Tilbudskurven vil dermed være stigende.

Kvantum

Vi kan illustrere dette ved å tegne en slak etterspørselskurve, slik at en prisøkning fører til en kraftig reduksjon i etterspørselen, se figur 2.4. Vi sier at etterspørselen etter produktet er elastisk fordi vi får en stor endring i etterspørselen selv om prisen endrer seg lite.

I andre tilfeller har selv en betydelig økning i prisen lite å si for etterspørselen. Kundene kjøper nesten like mye som før selv om prisen øker. Kundene kan ha et sterkt behov for produktet, samtidig som det ikke finnes andre produkter de kan kjøpe isteden. Dersom prisen på bensin stiger, vil nok de fleste kjøre nesten like mye som før. Dermed faller ikke etterspørselen etter bensin så mye. På figuren tegner vi en bratt etterspørselskurve, slik at en prisøkning bare fører til en liten reduksjon i etterspørselen, se figur 2.4. Vi sier at etterspørselen etter dette produktet er uelastisk eller lite elastisk.

Hvorfor har noen produkter elastisk etterspørsel?

Hvorfor har noen produkter elastisk etterspørsel og andre uelastisk? Ovenfor har vi nevnt to faktorer. Et produkt vil gjerne ha uelastisk etterspørsel dersom

• det ikke finnes nære alternativer til produktet

• produktet dekker et behov som er viktig for etterspørrerne

En tredje faktor er også viktig: Etterspørrerne må ha råd til produktet selv når prisen stiger. Mange mennesker i verden får for lite mat selv om mat åpenbart dekker et livsviktig behov og det ikke finnes alternativer til mat. Dette skyldes at mat er for dyrt for dem. Produkter som folk bruker en stor del av inntekten sin på, kan ofte ha elastisk etterspørsel. Det skyldes at kundene ikke har råd til å kjøpe like mye som før dersom prisen øker. Derimot vil produkter som vi bruker en relativt liten del av inntekten på – bordsalt er et typisk eksempel – gjerne ha uelastisk etterspørsel fordi en prisøkning her har minimal betydning for husholdningsbudsjettet.

Elastisk etterspørsel vil si at en liten endring i prisen fører til stor endring i etterspørselen.

Uelastisk etterspørsel vil si at selv en stor endring i prisen bare fører til liten endring i etterspørselen.

Tilbud

Hittil har vi sett på hvordan etterspørselen i et marked bestemmes. Nå skal vi se hvordan tilbudet bestemmes. Igjen er vi først og fremst opptatt av hvordan tilbudet avhenger av prisen på produktet.

La oss se på Baker’ns tilbud av boller. Dersom prisen på boller er lav, 4 kroner per bolle, vil Baker’n bare lage en mindre porsjon boller, 40 stykker i uka, og han vil gjøre det selv. Hvis prisen blir høyere, 6 kroner per bolle,

Kontrollspørsmål

1 Tegn etterspørselskurven og forklar hvorfor den er fallende.

2 Gi eksempler på forhold som kan påvirke etterspørselen.

3 Hva er forskjellen på alternative og komplementære produkter?

4 Hva menes med elastisk og uelastisk etterspørsel? Bruk et diagram for å illustrere.

5 Nevn tre grunner til at et produkt kan ha uelastisk etterspørsel.

vil det lønne seg for ham å ha en assistent som kan hjelpe ham om morgenen. Dermed kan han øke produksjonen til 200 boller i uka. Hvis prisen blir enda høyere, kan Baker’n ta seg råd til å la assistenten komme enda tidligere, slik at produksjonen kan økes ytterligere.

Generelt kan vi si at jo høyere prisen på et produkt er, desto mer vil tilbyderne ønske å selge av produktet. Dette fører til en stigende tilbudskurve. Endringer i prisen vil føre til en bevegelse langs tilbudskurven. Baker’n er imidlertid ikke alene i bransjen. En dame fra Namsos har flyttet til byen og startet en bedrift, Bollefabrikken. Hun er ivrig etter å komme i gang, og selv til 4 kroner per bolle vil hun selge 70 boller i uka. Hvis prisen blir lavere enn 4 kroner, vil hun ikke ønske å selge noe. Men dersom prisen blir høyere, vil også hun ønske å selge flere boller. På samme måte som vi fant markedets etterspørselskurve, finner vi markedets tilbudskurve ved å legge sammen tilbudet til alle tilbyderne i markedet. I vårt eksempel legger vi sammen tilbudet til Baker’n og Bollefabrikken, se figur 2.6.

Skifte i tilbudskurven

Når prisen endres, fører det til en bevegelse langs tilbudskurven. Men på samme måte som med etterspørselskurven kan det skje ting som fører til et skifte i tilbudskurven. Tilbudet av boller fra Baker’n og Bollefabrikken avhenger ikke bare av prisen på boller. Dersom kostnadene øker, for eksempel ved at prisen på mel eller strøm stiger eller husleien for butikklokalene eller lønnen til de ansatte øker, blir det dyrere å bake boller. Dersom assistenten til Baker’n krever høyere lønn, er det kanskje ikke lenger lønnsomt for Baker’n å bruke assistenten hvis prisen er 6 kroner. Dermed vil Baker’n tilby færre boller enn før. Dette betyr altså at bakerne vil selge færre boller enn før, enda prisen er den samme. Vi sier at tilbudskurven skifter mot venstre, se figur 2.7.

Tilbudskurven kan også skifte fordi tilbyderne tar i bruk ny teknologi. Dersom Baker’n får en ny maskin som gjør det mye enklere å bake boller enn før, kan han selge flere boller til samme pris. Tilbudskurven skifter da mot høyre, se figur 2.7.

Vi kan oppsummere de faktorene utenom prisen som fører til at tilbudet endres, slik at tilbudskurven skifter:

• kostnadsendringer, som endring i lønninger og prisen på andre innsatsfaktorer

• endringer i teknologi og produktivitet, slik at produksjonskostnadene reduseres

Baker’ns tilbudskurve

Bollefabrikkens tilbudskurve

Markedets tilbudskurve

tilbud Bollefabrik- kens tilbud Markedets tilbud 44070110 6200140340 8300200500 10400300700 12500400900

Baker’n og Bollefabrikken er de eneste som selger ferske boller i området, og markedets tilbudskurve er derfor summen av disse to selgernes tilbud.

Tilbudselastisitet

Vi har sett at økt pris vanligvis fører til at tilbudt mengde øker. Det er imidlertid stor forskjell på hvor mye tilbudet øker for ulike produkter. For noen produkter vil en prisøkning gi en kraftig økning i tilbudt mengde. Tilbudskurven er slak, og vi sier at tilbudet er elastisk. For andre produkter øker tilbudet mye mindre når prisen øker. Tilbudskurven er da bratt, og vi sier at tilbudet er uelastisk , se figur 2.8.

Antall boller

Figur 2.7 Skifte i tilbudskurven

Pris

Kvantum Kvantum

I figuren til venstre skifter tilbudskurven mot venstre, et negativt skifte. Et slikt skifte i tilbudskurven kan komme av at kostnadene økes. For hvert prisnivå ønsker tilbyderen nå å tilby færre enheter av varen.

Figur 2.8 Elastisk og uelastisk tilbud

Pris

I figuren til høyre ser vi at tilbudskurven skifter mot høyre. Dette kalles et positivt skifte i tilbudskurven. Det kan komme av at kostnadene ved produksjonen har gått ned. Dermed ønsker tilbyderen å tilby flere enheter av varen enn før, uansett hva prisen er.

Pris

Ved elastisk tilbud er tilbudskurven slak. Da vil en liten prisøkning fra p1 til p2 føre til en stor økning i tilbudet fra x1 til x2

Ved uelastisk tilbud er tilbudskurven bratt. Da vil selv en stor prisøkning fra p1 til p2 bare føre til en liten økning i tilbudet fra x1 til x2 Kvantum Kvantum

For mange produkter er det lett å øke tilbudet dersom prisen øker. Hvis prisen på joggesko i Oslo øker, kan butikkene importere flere sko og dermed øke tilbudet. Slike produkter har et elastisk tilbud. For andre produkter kan det være vanskeligere å øke tilbudet. Høyere pris på multer gjør det mer lønnsomt å plukke dem, men tilbudet vil trolig ikke øke så mye fordi det er vanskelig å finne nok multer. Dermed blir tilbudet uelastisk.

Tilbud

og etterspørsel

Vi kan nå se på hvordan hele markedet fungerer, og hvordan etterspørsel og tilbud til sammen bestemmer prisen og kvantumet som omsettes i markedet. Ved ordet «marked» vil en ofte tenke på et marked i en by, for eksempel et fiskemarked, der mange som selger fisk, er samlet og kundene kan komme og kjøpe. Men i samfunnsøkonomien bruker vi marked i en videre betydning, som en betegnelse på etterspørselen, tilbudet og samspillet mellom de to. Vi kan for eksempel snakke om markedet for bruktbiler i et område eller markedet for fotballspillere i Norge.

Markedet for en vare består av dem som etterspør varen, og dem som tilbyr varen.

La oss gå tilbake til bollemarkedet vårt. Tilbudskurven består av summen av tilbudet fra alle bakeriene i markedet. Vi antar at det er mange bakerier tilsvarende Baker’n og Bollefabrikken, slik at tilbudet i markedet er 10 ganger større enn det Baker’n og Bollefabrikken til sammen kan tilby. Denne tilbudskurven er vist som kurven T i figur 2.9. Etterspørselen til bakeriene består av mange kunder som Kari og Per. I figur 2.9 har vi latt etterspørselen være 1000 ganger så stor som det Kari og Per til sammen ville kjøpe, og dette er vist som kurven E.

Vi ser på figur 2.9 at dersom prisen er 8 kroner per bolle, er tilbudet av boller lik etterspørselen, siden begge deler er lik 5000 boller. Til denne prisen får alle bakeriene solgt alle bollene de ønsker å selge. Samtidig får alle kunder som vil kjøpe bolle til 8 kroner, gjort det. Vi sier at det er likevekt mellom tilbud og etterspørsel fordi tilbudet og etterspørselen er like store til denne prisen.

Men hva hvis prisen på boller ikke er lik 8 kroner? I figur 2.10 har vi tegnet inn en mye lavere pris, 4 kroner, og vi ser at til denne prisen er etterspørselen etter boller mye større enn tilbudet. Da kan ikke alle kunder som ønsker å kjøpe ferske boller, få tak i det. Tilsvarende ser vi at dersom prisen på boller er høy – 10 kroner – blir tilbudet av boller mye større enn etterspørselen. Bakeriene vil til sammen ønske å selge 700 boller til denne prisen, mens etterspørselen bare vil være 300 boller. Til denne prisen blir 400 boller ikke solgt.

Kontrollspørsmål

1 Tegn tilbudskurven i et diagram og forklar hvorfor denne er stigende.

2 Gi eksempler på forhold som kan påvirke tilbudet.

3 Hvilke forhold bestemmer om tilbudskurven er elastisk eller uelastisk?

Antall boller

Kurvene viser samlet tilbud av og etterspørsel etter boller i vårt lille bollemarked. Vi sier at det er likevekt i markedet når tilbud og etterspørsel er like store. I dette tilfellet er det når prisen er 8 kroner per bolle. Det vil da bli solgt 5000 boller. Likevekten er der hvor kurvene krysser hverandre.

Vi ser altså at det er bare når prisen er lik 8 kroner, at det er likevekt i markedet, slik at tilbudet er lik etterspørselen.

Kan vi være sikre på at bolleprisen blir lik 8 kroner, slik at det er likevekt i markedet? Hvis prisen er lavere enn likevektsprisen, slik at det er etterspørselsoverskudd, får noen av kundene ikke tak i boller. De kan dermed være villige til å betale mer for å få boller, og de vil by opp prisen. Da beveger prisen seg mot likevektsprisen. Økonomer kaller denne prosessen, der et etterspørselsoverskudd fører til at prisen øker, for markedsmekanismen. Hvis det er et etterspørselsoverskudd i markedet, sikrer markedsmekanismen at etterspørrerne byr opp prisen, slik at tilbudet øker og etterspørselen går ned. Dermed blir det likevekt i markedet ved at tilbudet er lik etterspørselen.

Det tilsvarende vil skje hvis prisen er høyere enn likevektsprisen. Da er det tilbudsoverskudd, slik at noen av tilbyderne ikke får solgt så mye som de ønsker. De vil være villige til å selge for en lavere pris, og de vil derfor by ned prisen. Igjen fører markedsmekanismen til at prisen beveger seg mot likevektsprisen. Når prisen synker, reduseres tilbudet, og etterspørselen øker. Dermed blir det likevekt i markedet ved at tilbudet er lik etterspørselen.

Figur 2.10 Etterspørselsoverskudd og tilbudsoverskudd

ETTERSPØRSELSOVERSKUDD

etterspørselsoverskudd

Antall boller

Dersom prisen er 4 kroner, dvs. lavere enn likevektsprisen på 8 kroner, blir det etterspurt 11 000 boller, mens det bare blir tilbudt 1100 boller. Da er det ikke likevekt i markedet.

TILBUDSOVERSKUDD

tilbudsoverskudd

Antall boller

Dersom prisen er 10 kroner, dvs. høyere enn likevektsprisen, blir tilbudet av boller større enn etterspørselen. Heller ikke da er det likevekt i markedet.

Det er likevekt i markedet dersom prisen er slik at tilbudet og etterspørselen er like store.

Dersom etterspørselen er større enn tilbudet, vil etterspørrerne som ikke får kjøpt produktet, by opp prisen. Høyere pris fører til at tilbudet øker og etterspørselen reduseres, og det blir likevekt i markedet. Denne prosessen kalles markedsmekanismen

Dersom tilbudet er større enn etterspørselen, vil tilbyderne som ikke får solgt produktene sine, by ned prisen. Dermed øker etterspørselen, tilbudet reduseres, og det blir likevekt i markedet.

Hva skjer hvis tilbudskurven skifter?

La oss nå se på hva som skjer i bollemarkedet dersom bakeriene tar i bruk ny teknologi, slik at kostnadene ved å bake boller blir lavere enn før. Dersom prisen er den samme, vil bakeriene nå tilby flere boller enn tidligere. Tilbudskurven skifter mot høyre.

I den nye likevekten har både etterspørselen og tilbudet økt fra 500 til 800 boller. Tilbudet har økt fordi bakerienes kostnader er blitt lavere, slik at tilbudskurven har skiftet mot høyre. Etterspørselen har økt fordi prisen på boller har gått ned. Etterspørselskurven har altså ikke flyttet på seg.

Vi sier at det har vært bevegelse nedover langs den opprinnelige etterspørselskurven.

Hvordan når bollemarkedet fram til den nye likevekten? Igjen er det markedsmekanismen som virker. Dersom bakeriene skulle holdt på den opprinnelige prisen på 8 kroner, ville de ikke få solgt alle bollene de ønsket å selge. Før solgte bakeriene til sammen 5000 boller per uke, mens de nå ønsker å selge 5000 til. For å få solgt flere boller må bakeriene sette ned prisen på boller. Dersom bare noen av bakeriene senker prisen, vil flere kjøpe boller av dem, slik at de andre bakeriene ikke får solgt så mye som de ønsker. De må derfor svare med å sette ned prisen, de også. Så lenge prisen er høyere enn den nye likevektsprisen på 6 kroner, vil bakeriene til sammen få solgt færre boller enn de ønsker å selge, og de vil sette ned prisen for å selge mer. Dette vil fortsette helt til prisen er nede i 6 kroner, den nye likevektsprisen.

Den nye markedslikevekten ligger i punktet der den nye tilbudskurven, T2, skjærer etterspørselskurven E. Den nye likevektsprisen blir 6 kroner. Salget av boller øker til 8000 per uke.

Figur 2.11 Skifte i tilbudskurven

Kontrollspørsmål

1 Hva mener vi med begrepet marked i samfunnsøkonomien?

2 Hva menes med begrepet markedsmekanismen?

3 Tegn markedslikevekten i et diagram og vis hvordan et positivt skifte i etterspørselskurven påvirker likevekten (pris og mengde).

4 Tegn markedslikevekten i et diagram og vis hva som skjer med likevekten når tilbudskurven skifter mot venstre.

Til diskusjon

5 Finn ut om boligprisene der du bor, ligger over eller under gjennomsnittet for resten av landet. Diskuter hva som kan være forklaringene på dette. Tror dere prisene vil synke eller stige i tiden framover? Begrunn deres syn.

Tilbake til boligmarkedet

I innledningen til kapitlet leste du at boligprisene steg til omtrent det firedobbelte fra 1992 til 2020. Kan vi nå svare på hvorfor? Da må vi se på hvilke faktorer som påvirker etterspørselen etter og tilbudet av boliger, og hvordan de har endret seg gjennom denne perioden.

Etterspørselen etter boliger

Etterspørselen etter boliger avhenger av hvor mange personer som ønsker å kjøpe bolig. Økt befolkning i voksen alder, enten det skyldes store ungdomskull eller innvandring, innebærer at flere trenger bolig, slik at boligetterspørselen øker. Men den avhenger i tillegg av mange økonomiske forhold. Etterspørselen øker dersom inntektene til husholdningene øker, fordi husholdningene da får mer penger som de kan bruke til boligkjøp. Lavere rentenivå gir også økt boligetterspørsel fordi det blir billigere å låne penger i banken. Dessuten blir etterspørselen etter bolig påvirket av hva husholdningene tror om framtiden. Dersom de regner med god inntektsvekst og lav rente i årene framover, vil etterspørselen etter boliger øke. Forventninger om den framtidige prisutviklingen på boliger har også betydning. Hvis man tror at boliger vil stige i pris, kan det lønne seg å låne for å kjøpe før boligprisene stiger.

Fra 1987 til 1992 hadde vi en langvarig nedgangskonjunktur med dårlig inntektsvekst, økende arbeidsledighet og høye lånekostnader. Dette førte til at boligprisene falt. Men tiårene etter 1992 har i all hovedsak vært gode for norsk økonomi, slik at husholdningenes inntekter har steget kraftig. Rentenivået har også falt betydelig siden begynnelsen av 1990årene, noe som har gjort det billig å låne. Høy innvandring, spesielt i perioden 2007 til 2014, har også ført til økt boligbehov og større etterspørsel. Særlig har etterspørselen etter bolig steget i de større byene.

Boligprisene avhenger blant annet av «utlånsrenta», dvs. renta bankene tar på boliglån.

Tilbudet av boliger

Tilbudet av boliger har ikke økt i takt med veksten i etterspørselen. Det ble bygd forholdsvis få nye boliger i 1990årene og begynnelsen av 2000årene, 15 000–20 000 boliger i året. Den begrensede boligbyggingen hang delvis sammen med at det ikke var lønnsomt å bygge nye boliger fordi det var billigere å kjøpe en eksisterende bolig. I tillegg var det begrenset tilgang på gode tomter i attraktive områder. De økte boligprisene førte til sterk vekst i nybyggingen, til nesten 30 000 boliger i året i perioden 2005–2008. Finanskrisen i 2008–09 satte imidlertid en brå stopp for dette, og boligbyggingen falt til rundt 20 000 boliger i året. I årene etterpå steg boligbyggingen igjen, og fra 2014 til 2019 ble det bygget om lag 30 000 i året. Fram til 2017 lå boligbyggingen likevel klart under befolkningsveksten, særlig i Osloområdet.

Hva med framtiden?

Koronapandemien førte til en kraftig tilbakegang i norsk økonomi. Arbeidsledigheten steg brått, og produksjonen falt kraftig. Usikkerheten økte og privat konsum falt. Arbeidsinnvandringen stoppet opp. Vanligvis fører slike forhold også til en kraftig nedgang i boligetterspørsel og boligpriser. Men det skjedde ikke.

Tvert om steg boligprisene betydelig gjennom 2020 og på nyåret i 2021. Det var flere årsaker til dette. Norges Bank satte ned styringsrenten med 1,5 prosentpoeng, for å stimulere økonomien og minske belastningen på husholdninger og bedrifter som fikk sviktende inntekter under pandemien. Lavere renter gjorde det billigere å låne penger til boligkjøp. Trygdeordninger ble forsterket og nye ble innført for å dempe inntektstapet for arbeidstakere og næringsdrivende som ble rammet av krisen. Økende tilgang på koronavaksiner bidro også til forventninger om at økonomien nokså raskt ville ta seg opp igjen.

Figur 2.12 Boligprisene 1985–2020

for ulike boligtyper, i tusen 2020-kroner

Pris per m2 for ulike boligtyper, i tusen 2020-kroner

Leilighet

Figuren ovenfor viser utviklingen i boligprisene for ulike typer boliger. Tallene viser gjennomsnittet for hele landet. Boligprisene falt kraftig fra 1987 til 1992, men har deretter steget nesten uavbrutt. (2020kroner innebærer at vi har korrigert for endring i det generelle prisnivået, målt ved konsumprisindeksen.) Kilder: Norges Eiendomsmeglerforbund, SSB.

Det er betydelig usikkerhet om boligprisene framover. Det er grunn til å regne med høy boligetterspørsel også i årene framover. Rentenivået er lavt, og den norske økonomien fremstår som relativt solid. Samtidig er boligprisene nå kommet på et svært høyt nivå, særlig i attraktive områder i og nær de store byene. Når økonomien tar seg opp, vil Norges Bank heve renten, og det blir dyrere å finansiere høye boliglån. Det er også usikkerhet om utviklingen i arbeidsinnvandringen framover. Lav innvandring vil dempe etterspørselsøkningen og isolert sett bidra til lavere boligpriser.

Kontrollspørsmål

1 Hvilke forhold kan påvirke etterspørselen etter boliger?

2 Hvilke forhold har vært med å påvirke tilbudet av boliger de siste tiårene?

3 Ta utgangspunkt i figur 2.12 og forklar hvordan boligprisene har utviklet seg i perioden grafen viser.

Til diskusjon

4 Høye boligpriser gjør det vanskelig for mange unge å etablere seg på boligmarkedet. Diskuter om myndighetene kan gjøre det lettere for unge å etablere seg. Nevn tiltak på både tilbudssiden og etterspørselssiden, og forklar hva virkningene på boligmarkedet blir.

Oppsummering

• Etterspørselen etter et produkt, dvs. hvor stort kvantum (antall eller mengde) en vil kjøpe av produktet, avhenger av en rekke forhold, blant annet inntekt og prisen på produktet. Etterspørselskurven viser hvordan det etterspurte kvantumet avhenger av prisen. Lavere pris fører vanligvis til økt etterspørsel, slik at etterspørselskurven er fallende.

• Vi finner markedets etterspørsel ved å summere etterspørselen til alle individene i markedet. Markedets etterspørselskurve er vanligvis fallende fordi lavere pris vanligvis fører til at kundene kjøper mer av produktet, og fordi lavere pris normalt fører til at flere enn før velger å kjøpe produktet.

• Dersom det skjer endringer i andre faktorer som påvirker etterspørselen, enn prisen, vil etterspørselskurven skifte. Økt inntekt fører normalt til at etterspørselen blir høyere enn før, uansett hva prisen er, slik at etterspørselskurven skifter mot høyre.

• Alternative goder (også kalt substitutter) er goder som dekker samme behov, slik at økt pris på det ene godet fører til mer salg av det andre godet. Etterspørselskurven skifter mot høyre dersom prisen på et substitutt øker.

• Komplementære goder konsumeres gjerne sammen, som ski og skibindinger. Økt pris på det ene godet gir redusert etterspørsel etter det andre. Etterspørselskurven skifter mot venstre dersom prisen på et komplementært gode øker.

• Etterspørselselastisiteten forteller hvor mye etterspørselen endres hvis prisen endres. Ved elastisk etterspørsel vil en liten endring i prisen føre til stor endring i etterspørselen. Ved uelastisk etterspørsel fører en stor endring i prisen bare til en liten endring i etterspørselen.

• Tilbudet av et produkt, dvs. det kvantumet en person eller en bedrift (tilbyderen) ønsker å selge av produktet, avhenger av flere forhold, blant annet prisen på produktet og hvor mye det koster å framstille det. Tilbudskurven viser hvor stort kvantum tilbyderen vil selge, avhengig av prisen på produktet. Høyere pris fører vanligvis til økt tilbud, slik at tilbudskurven er stigende.

• En økning i kostnadene, for eksempel høyere lønn eller høyere priser på materialer, fører vanligvis til at tilbyderne vil selge færre produkter enn før dersom prisen er den samme. Da skifter tilbudskurven mot venstre.

• Det er likevekt i markedet dersom prisen er slik at tilbudet og etterspørselen er like store.

• Hvis etterspørselen er større enn tilbudet (etterspørselsoverskudd), vil etterspørrerne som ikke får kjøpt produktet, by opp prisen. Høyere pris fører til at tilbudet øker og etterspørselen går ned, slik at det blir likevekt i markedet. Denne prosessen kalles markedsmekanismen.

• Dersom tilbudet er større enn etterspørselen, vil de tilbyderne som ikke får solgt produktene sine, by prisen ned. Dermed øker etterspørselen, tilbudet reduseres, og det blir likevekt i markedet.

Arbeidsoppgaver

1 Gi fem eksempler på ulike markeder. Hvem er det som selger, og hvem er det som kjøper varer på disse markedene?

Gi tre eksempler på markeder du deltar på i det daglige.

2 a Vi ser på markedet for poteter. Hva blir virkningen på pris og antall solgte poteter hvis tilbudet av poteter øker? Tegn i et diagram.

b Har det noe å si for virkningen på pris og antall solgte produkter av økt tilbud om etterspørselen etter poteter er elastisk eller uelastisk? Vis begge tilfeller i et diagram. Hvilket tilfelle tror du er mest realistisk?

3 a Hvis prisen på et produkt øker, hvordan vil dette vanligvis påvirke etterspørselen etter produktet?

b Kan du komme på eksempler på produkter hvor etterspørselen synker når prisen går ned?

4 I denne oppgaven ser vi på hvordan Stines etterspørsel etter brus varierer med prisen. Hvis prisen på en flaske brus er 5 kr, ønsker Stine å kjøpe 7 flasker i uka. Hvis prisen er 20 kr, ønsker hun å kjøpe 1 flaske i uka.

a Tegn Stines etterspørselskurve etter brus som en rett linje mellom punktene.

b Hvor mange flasker vil Stine kjøpe hvis prisen er 10 kr?

c Myndighetene mener dagens unge drikker altfor mye brus. Sukkeret i brusen gjør dem fete og gir hull i tennene. Myndighetene ønsker derfor at brus

skal bli dyrere og innfører en avgift slik at prisen stiger med 3 kr per flaske. Hvordan vil dette påvirke Stines etterspørsel etter brus? Vis endringen i diagrammet.

5 Gruppeoppgave. Sett dere i grupper à 34 elever og ta for dere et marked, for eksempel for bagetter i kantinen eller hamburgere på nærmeste gatekjøkken.

Alle lager hver sin etterspørselskurve og tegner den i et diagram.

Summer etterspørselskurvene i gruppen, og tegn gruppens totale etterspørselskurve.

Er den fallende? Forklar i så fall hvorfor.

6 Forklar forskjellen mellom et skifte i etterspørselskurven og en bevegelse langs kurven.

7 a Hva mener vi når vi sier at etterspørselen etter et produkt er elastisk? Hva med uelastisk? Nevn tre produkter med elastisk etterspørsel og tre produkter med uelastisk etterspørsel.

b Vis forskjellen mellom en elastisk og en uelastisk etterspørselskurve ved å tegne to diagrammer.

c Hvilke av disse produktene tror du har uelastisk etterspørsel: tannkrem, sigaretter, hamburgere og sydenturer? Begrunn svarene dine.

d Hvilke faktorer er særlige viktige for om etterspørselen etter en vare er elastisk?

Hva betyr det at to varer er komplementære i etterspørselen? Hvilke av varene nedenfor vil du si er alternative, komplementære eller ingen av delene?

a PCer og skrivere

b Bagetter og rundstykker

c Tortillalefser og tacokrydder

d Kulepenner og blyanter

e Tennisballer og truser

f PCer og Macer

9 Gi eksempler på varer du kjøper som er alternative varer. Hva er det som avgjør hvilke av disse varene du velger?

10 I denne oppgaven skal vi se på markedet for hamburgere i Trondheim. Tegn et markedsdiagram og se på hva som skjer med prisen og antall solgte hamburgere hvis følgende skjer:

a Inntektsnivået i Trondheim stiger.

b Prisen på kjøttdeig synker.

c Prisen på kebab reduseres.

d De som selger hamburgere i Trondheim, krever økt lønn.

11 Ta utgangspunkt i et tilbuds og etterspørselsdiagram og tegn inn skifte i tilbudseller etterspørselskurven for pizza hvis

a Prisen på mozzarella stiger

b VG publiserer en artikkel som sier at pizza er veldig sunt

c Prisen på tomatsaus faller

d Forbrukerne venter et prisfall på pizzaer om ei uke

12 Ved hjelp av tilbuds og etterspørselskurver viser du hva som skjer med pris og kvantum i følgende situasjoner:

a Markedet for bagetter: Myndighetene publiserer en ny studie som viser at bagetter er ekstremt fetende.

b Markedet for papiraviser: Det etableres stadig flere og bedre nettaviser.

c Markedet for PCer: Ny teknologi gjør det mulig å produsere billigere PCer.

d Markedet for dieselbiler: Avgiftsøkninger gjør at prisen på dieselbiler øker.

13 Tilbudet og etterspørselen etter fersk makrell i Oslo er vist i følgende tabeller:

Tilbudet av makrell i Oslo

Pris per kilo makrellAntall kilo tilbudt

Etterspørselen etter makrell i Oslo

Pris per kilo makrellAntall kilo etterspurt

a Tegn tilbudskurven og etterspørselskurven etter makrell i Oslo.

b Hva er likevektsprisen i dette markedet? Hvor mange kilo fisk selges til likevektsprisen?

c Ta utgangspunkt i dette markedet og tegn diagrammer for følgende situasjoner (se på én om gangen):

• På Sørlandet har makrellfisket også vært svært godt. Fiskerne der har derfor ekstra fisk å selge og tar med 300 kg til fiskemarkedet i Oslo.

• Myndighetene kjører en kampanje i mediene som viser hvor sunt det er å spise fisk. Dette fører til at etterspørselen etter makrell blir 300 kg større enn vist i tabellen, uansett hva prisen er.

14 a Hvordan var utviklingen i boligprisen fra 1992 til 2020?

b Hvorfor tror du de største prisøkningene har kommet i de store byene?

c Hvorfor er folk i Norge så opptatt av boligprisene? Hvem har interesse av at boligprisene øker? Hvem har interesse av at prisene går ned?

d Lag en liste over faktorer som påvirker tilbudet og etterspørselen etter boliger.

e Bruk Internett eller aviser og finn ut hva som har skjedd med boligprisene det siste året. (Tips: Du kan finne boligprisstatistikk på Norges Eiendomsmeglerforbunds nettsider.)

15 I USA flytter folk oftere enn i Norge og andre europeiske land. Dersom det er vanskelig å finne jobb i én stat, flytter mange

til en annen del av landet for å finne jobb. Dette har betydning for hvor mye boligprisene svinger. Hvis oljeprisen faller, slik at oljeselskapene vil ansette færre folk, blir det mindre etterspørsel etter arbeidskraft i et oljeområde som Texas. Det samme vil skje i Stavanger, som er et typisk oljeområde i Norge.

Hvordan vil dette påvirke boligprisene i Stavanger og Texas? Hvor tror du virkningen blir størst? Vis i et diagram.

Oppgaver med høy vanskelighetsgrad:

16 Forklar hvorfor vi kan observere følgende:

a Prisen på sydenturer faller etter at skoleferien er over om sommeren, selv om reiseoperatørene reduserer tilbudet også.

b Prisen på jordbær er lavest om sommeren, selv om folk etterspør mer jordbær da enn om høsten.

17 a Forklar hvordan markedets tilbudskurve skifter når lønningene øker.

b Hva blir virkningen på pris og omsatt kvantum hvis det skjer en generell lønnsøkning i samfunnet?

18 Tenk deg at et varemarked er i likevekt. Hva kan gjøre at prisen på varen reduseres?

Konsert under festivalen Riddu Riddu i Nord-Troms. Utgifter til fritidsaktiviteter, som det å gå på en akonsert, står for en stor andel av husholdningsbudsjettet til norske familier.

3 Fullkommen konkurranse og andre markedsformer

Dette kapitlet berører følgende kompetansemål:

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for ulike markedsformer og bruke disse til å analysere ulike markeder

Hva vi bruker pengene på – før og nå

For 60 år siden brukte norske husholdninger omtrent 65 prosent av husholdningsbudsjettet på mat, drikke, klær og møbler. Nå er denne andelen falt til under 25 prosent. Til gjengjeld bruker vi mye mer på bolig, transport og fritidssysler. Denne andelen har økt fra 27 prosent til 47 prosent.

Endringene over tid ligner på hva vi finner hvis vi sammenligner land med ulikt inntektsnivå. Husholdninger i lavinntektsland bruker en større del av

inntekten sin på mat og klær, og en mindre del på transport, enn det vi gjør.

Hva er årsaken til endringene i hva vi bruker pengene på? Er det at bolig og fritid er blitt viktigere enn mat og klær? Vi har større og bedre boliger enn før, og vi har mer og bedre fritidsutstyr. Men vi spiser også bedre og kjøper mye mer klær. Kanskje det har noe med priser og inntekter å gjøre? Det skal du få vite mer om i dette kapitlet.

Mer om tilbud og etterspørsel

I kapittel 2 tok vi for oss et meget enkelt marked – markedet for ferske boller i et område. Hensikten var å presentere markedsmodellen der pris bestemmes av tilbud og etterspørsel. I dette kapitlet skal vi gå grundigere inn på denne modellen. Du vil få se hvordan modellen kan brukes til å forklare mer om det som skjer i virkelige markeder. Du vil også få se at det er store forskjeller mellom ulike markeder, og du får se hva som er årsakene til disse forskjellene.

Pris og tilbudselastisitet

I kapittel 2 lærte du at markedsprisen blir bestemt ved skjæringspunktet mellom etterspørsels og tilbudskurven. Du lærte også at hvis etterspørselen øker på grunn av andre forhold enn prisen, vil etterspørselskurven skifte mot høyre i diagrammet. Hvis du tegner et slikt skifte i diagrammet, er det lett å se at det fører til at både pris og kvantum øker. Men hva øker mest? Det kommer an på elastisiteten i tilbudet. Figur 3.1 viser to ulike markeder med ulik tilbudselastisitet og med helt forskjellige virkninger på

Fotballen har også sitt marked med kjøp og salg av spillere. Erling Braut Haaland signerte for den tyske klubben Borussia Dortmund i 2019. Det kostet klubben og direktøren Hans-Joachim Watzke (t.v.) 22,5 millioner euro å kjøpe Haaland fri fra kontrakten han hadde med RB Salzburg.

pris og kvantum. I markedet med uelastisk tilbud fører økt etterspørsel til en kraftig økning i prisen, uten at omsatt kvantum øker noe særlig. Hvis tilbudet er elastisk, derimot, fører økt etterspørsel til en kraftig økning i omsatt kvantum og bare en liten økning i prisen.

Kan du finne noen gode eksempler på hvert av disse markedene? Hva med boligmarkedet i de store byene? Som du så i kapittel 2, har prisene økt svært mye i løpet av de siste 20 årene. Hvis du sammenligner med figur 3.1, skulle vi tro at dette var et marked med uelastisk tilbud. Og det er riktig, det var ikke noe «lurespørsmål» fra lærebokforfatteren. Men hvorfor er tilbudet av boliger i de store byene lite elastisk? Det henger sammen med mangelen på gode og attraktive tomter. Mange ønsker å bo i kort avstand fra byen, slik at det blir kort vei til jobb og andre aktiviteter. Samtidig har økt befolkning, økte inntekter og lavere rente ført til en betydelig økning i etterspørselen etter boliger. Resultatet har blitt en meget sterk prisøkning.

Det er lett å finne markeder med svært elastisk tilbud. Ta for eksempel markedet for TVapparater. De siste 20 årene har etterspørselen etter TVapparater også økt, blant annet fordi husholdningenes inntekter har økt. Men prisen på TVer har ikke steget. Og selv om folk skulle ønske å kjøpe enda flere TVer, ville vi nok kunne kjøpe dem fra utlandet uten at prisen ville øke merkbart. Her er altså tilbudet svært elastisk.

Figur 3.1 Uelastisk og elastisk tilbud

Uelastisk tilbud

Elastisk tilbud

Kvantum

Når tilbudet er uelastisk, vil økt etterspørsel (etterspørselskurven flytter mot høyre) føre til en stor økning i prisen og lite økning i kvantum.

Kvantum

Når tilbudet er elastisk, vil økt etterspørsel ha liten innvirkning på prisen samtidig som kvantumet vil øke mye.

I TVmarkedet er imidlertid et annet forhold vel så viktig, og det er den teknologiske utviklingen. Produksjonskostnadene faller kraftig, slik at prisen på TVer av samme type og kvalitet faller fra år til år. I figuren nedenfor vil dette innebære at tilbudskurven skifter til høyre/ned, slik at markedsprisen faller og salget øker. I tillegg kommer det stadig nye og bedre modeller som overtar markedet til de gamle. I vår figur kan vi tenke på dette som et negativt skifte i etterspørselen etter TVer av gammel type, samtidig som det oppstår et nytt marked for TVer av ny type. Lærebokforfatteren kjøpte en 29tommer Philips fargeTV med billedrør for i underkant av 6000 kr i 2002, men da man sluttet å selge slike TVer i Norge i 2007, kostet de bare 2000–3000 kroner. Nå kan man få mye bedre TVer til samme prisen.

Hva er grunnen til forskjellene i tilbudselastisitet? Den sentrale årsaken til at tilbudet av en vare eller tjeneste er uelastisk, er knappe ressurser. For produkter som er avhengige av knappe eller begrensede faktorer, er det vanskelig å øke produksjonen selv om prisen øker. Hvis fem fotballklubber alle ønsker å kjøpe én av landets tre beste spisser, går ikke det opp. Da blir det budkamp om spillerne, slik at lønningene øker så mye at bare tre av klubbene er villige til å betale den. Viktige naturressurser, som olje, gass eller sjeldne mineraler, kan også bli svært dyre fordi tilbudet ikke så lett kan økes selv om prisen øker.

Produkter som bare benytter vanlige produksjonsfaktorer, som vanlig arbeidskraft, maskiner og bygninger, vil vanligvis ha et meget elastisk tilbud.

Flyreiser er et produkt med høy inntektselastisitet. Når inntekten øker, øker etterspørselen etter flyreiser relativt mye.

Hvis etterspørselen øker, slik at de eksisterende fabrikkene ikke kan produsere nok varer, vil produsentene vanligvis kunne etablere nye fabrikker. Dermed vil produksjonen kunne øke uten at prisen behøver å øke så mye.

For noen produkter gir den teknologiske utviklingen stadig lavere produksjonskostnader og dermed stadig lavere pris.

Produkter som tar i bruk knappe ressurser, har vanligvis et lite elastisk tilbud. Produkter som bare benytter vanlige produksjonsfaktorer, har oftest et meget elastisk tilbud.

Etterspørsel og etterspørselselastisitet

Etterspørselssiden er selvfølgelig også viktig for prisen. Det finnes mange sjeldne mineraler, men bare noen av dem er ordentlig verdifulle. Diamanter er av de aller dyreste. En grunn er at diamanter er vakre og derfor populære som smykker. En annen grunn er at diamanter er svært harde og derfor nyttige til teknisk bruk, for eksempel til borkroner og lignende. Diamanter har dermed en lite elastisk etterspørsel, slik at prisen blir svært høy når tilbudet er begrenset.

I kapittel 2 nevnte vi to forhold som sammen gjerne gir uelastisk etterspørsel, nemlig at det ikke finnes nære alternativer, og at produktet dekker et viktig behov for etterspørrerne. Dette gjelder for mange typer transporttjenester. Arbeidsreiser er et godt eksempel – en arbeidstaker må på jobb selv om bussbilletten er dyr. Hvis arbeidstakeren ikke har andre gode alternativer, blir arbeidstakerens etterspørsel etter bussreise lite elastisk. Transport av varer har vanligvis også uelastisk etterspørsel. Det skyldes at transportkostnadene utgjør bare en svært liten del av de totale kostnadene til produktet når det selges i butikken. Selv om økt oljepris fører til høyere kostnader for skipsfarten, vil økningen i fraktrater ha minimal betydning for etterspørselen etter skipstransport fordi virkningen på salgsprisen på for eksempel TVer eller biler er svært liten.

Inntekt og inntektselastisitet

De siste 60 årene har norske husholdninger blitt mye rikere. Som vi så i kapittel 2, fører økt inntekt vanligvis til at folk kjøper mer av de aller fleste produkter. Dermed skifter etterspørselskurvene mot høyre. Hvor mye etterspørselen øker, varierer imidlertid mellom ulike produkter. For eksempel vil familier med lav inntekt vanligvis ikke kjøpe luksusprodukter, mens familier med høy inntekt er mer tilbøyelig til å gjøre det. Etterspørselen etter dyre produkter kan derfor øke mye hvis inntekten til familiene øker. Vi sier at disse produktene har høy inntektselastisitet. Et eksempel på et produkt med høy inntektselastisitet er flyreiser. Folk med høy inntekt flyr i gjennomsnitt mye mer enn folk med lav inntekt.

Andre produkter har lav inntektselastisitet. Dersom inntekten til familien din økte til det dobbelte, ville dere neppe bruke dobbelt så mye strøm. Strøm har dermed lav inntektselastisitet. Det finnes også produkter der økt inntekt kan føre til mindre salg, slik at inntektselastisiteten er negativ. Dette kan gjelde produkter der det finnes bedre, men dyrere alternativer. Da kan økt inntekt gi mindre salg av disse produktene fordi mange husholdninger nå får råd til et dyrere alternativ. Kan du finne et eksempel på dette?

Etterspørselselastisitet er ikke er det samme som inntektselastisitet. Når vi snakker om elastisk etterspørsel, mener vi en slak etterspørselskurve, slik at en prisøkning vil få sterk negativ virkning på etterspørselen. Høy inntektselastisitet vil si at etterspørselen avhenger sterkt av inntekten. Dette betyr at hvis inntekten øker, vil etterspørselskurven flytte seg mye mot høyre. Jo høyere inntektselastisiteten blir, desto lenger flytter kurven seg mot høyre.

Etterspørselen etter et produkt er gjerne lite elastisk dersom det har få nære alternativer og det dekker et behov som er viktig for etterspørrerne.

Produkter der etterspørselen øker mye dersom inntekten øker, har høy inntektselastisitet.

Prissammenlikning på internett. Informasjon om de ulike selgernes priser er viktig for å opprettholde konkurransen i et marked.

Kontrollspørsmål

1 Hvor stor andel av husholdningsbudsjettet brukes nå på mat, drikke, klær og møbler? Hva har skjedd med denne andelen de siste 60 årene?

2 Hvis etterspørselen etter en vare øker, blir prisøkningen da størst hvis tilbudet er elastisk, eller hvis det er uelastisk?

3 Har produkter som bygger på knappe ressurser vanligvis elastisk eller uelastisk tilbud?

4 Hva menes med inntektselastisitet?

5 Hva er forskjellen mellom inntektselastisitet og etterspørselselastisitet?

Fullkommen konkurranse

I kapittel 2 tok bakeriene bolleprisen som noe gitt og upåvirkelig, og de bestemte hvor mye de ønsket å selge til den prisen. Bakgrunnen var at hvis én av dem økte prisen, ville kundene heller handle hos konkurrentene. Det var heller ikke noe å tjene på å senke prisen siden bakeriene kunne selge så mye de ville til den prisen. Det eneste unntaket var at dersom bakeriene ikke fikk solgt så mye som de ønsket, ville de by ned prisen. Vi forutsatte imidlertid at de ikke ville sette opp prisen for å tjene mer per bolle. Slike tilbydere kalles gjerne pristakere siden de tar prisen for gitt.

Når er det realistisk å anta at tilbyderne er pristakere? En viktig forutsetning er at det er tilstrekkelig mange tilbydere, slik at hver av dem har liten betydning for markedet samlet sett. Hvis det er få tilbydere, vil de nok finne ut at de kan tjene mer ved å sette opp prisen, selv om det fører til at de selger litt færre boller. Men når det er mange bakerier, blir denne strategien vanskeligere. Hvis prisen heves over likevektsprisen, vil bakeriene selge færre boller enn de ønsker. Da vil noen av dem tjene på å senke prisen noe for å få solgt de ekstra bollene. Dette vil redusere salget for de andre, slik at de også blir nødt til å senke prisen. Resultatet blir at prisen gradvis faller, inntil den når likevektsprisen, som vi viste i kapittel 2. Hvis vi ser nærmere på bolleeksemplet vårt, vil vi finne at det også er andre betingelser som er viktige for at markedet skal fungere slik som beskrevet. Hvis Baker’n lager mye bedre boller enn de andre, kan bakeriet kreve høyere priser enn de andre og likevel få solgt bollene sine. Produktet må derfor være standardisert, slik at ikke forbrukerne foretrekker produkter fra én selger framfor andre og derfor er villige til å betale høyere pris til denne selgeren. Videre må selgerne velge den produksjonen som gir størst overskudd. I tillegg må kjøperne ha informasjon om hvilken pris hver selger tar. Det kan for eksempel være vanskelig å sammenligne takster fra forskjellige drosjeselskaper, og kunder i drosjekøer tar vanligvis drosjen som står først i køen. Når prisen har mindre å si for hvilken drosje som velges, er det lettere for drosjeselskapene å heve prisene. Endelig må det være fri etablering og avgang fra markedet, slik at bedrifter som går med underskudd, vil forlate markedet, mens nye bedrifter kan komme til dersom de tror at de vil tjene penger på dette. Det kan heller ikke være andre offentlige inngrep, som for eksempel en maksimumspris.

Flere aktører betyr som regel større konkurranse og lavere priser. I 2015 tillot Konkurransetilsynet at treningssenterkjedene SATS, Elixia og Fresh Fitness slo seg sammen. De måtte imidlertid selge 11 av 82 treningssentere til sine konkurrenter, for å unngå at de fikk en for stor markedsandel, noe tilsynet fryktet ville føre til høyere priser og dårligere tilbud til kundene. Faksimile fra nrk.no.

La oss oppsummere. Vi sier at det er fullkommen konkurranse i et marked når de følgende betingelsene er oppfylt:

• Det er mange selgere og kjøpere av produktet, slik at den enkelte selger eller kjøper ikke kan påvirke prisen i markedet.

• Produktet er standardisert, slik at kjøperne ikke foretrekker produkter fra noen selgere framfor produkter fra andre selgere.

• Selgerne forsøker å få størst mulig overskudd.

• Alle kjøpere og selgere kjenner til prisene hos alle selgerne.

• Det er fri etablering og avgang.

Kjøpere og selgere som tar prisen for gitt, og som så bestemmer hvor mye de vi kjøpe eller selge til denne prisen, kalles pristakere

Noen markeder er veldig nær det vi kaller fullkommen konkurranse Det gjelder blant annet mange råvaremarkeder, der det er mange selgere og kjøpere av et klart definert produkt.

Andre markedsformer

Ved fullkommen konkurranse er det mange bedrifter som selger helt tilsvarende produkter. Dersom en av bedriftene skulle forsøke å ta høyere pris enn andre bedrifter, ville den ikke fått solgt noen produkter. I de aller fleste markeder er det ikke slik. Det vanlige er at hvis bedriften øker prisen på sitt produkt, vil den fortsatt få solgt produktet, men i færre enheter enn før. Vi sier at bedriften har markedsmakt dersom den kan ta høyere pris enn ved fullkommen konkurranse, og likevel få solgt sitt produkt. Bedrifter som har en viss markedsmakt og derfor kan fastsette prisen på sine egne produkter, kalles prissettere.

Markedsmakt kan skyldes at det er få bedrifter i markedet, eller at produktene de ulike bedriftene selger, er forskjellige. Hvis en bedrift er den eneste tilbyderen av et produkt som ikke så lett kan erstattes av andre produkter, sier vi at bedriften er et monopol. Hvis det er få bedrifter i markedet, kaller vi det for oligopol. Hvis det er mange bedrifter i markedet, men bedriftene produserer forskjellige produkter, kaller vi det for monopolistisk konkurranse. I dette delkapitlet skal vi se nærmere disse andre markedsformene, der bedriftene har markedsmakt, og som vi med en samlebetegnelse kan omtale som markeder med ufullkommen konkurranse.

Årsaker til monopol og markedsmakt

Markedsmakt og monopolmakt kan ha mange ulike årsaker. En viktig årsak er etableringssperrer, som kan skyldes patenter, opphavsrettigheter eller offentlige reguleringer. I slike tilfeller er det lover og regler som forhindrer andre bedrifter å selge samme produkt. Et legemiddelfirma som utvikler et nytt legemiddel kan ta patent på dette, og kan dermed ha enerett på å selge

Jo flere som bruker et gitt sosialt medium, jo større verdi har det for brukerne. Da snakker vi om såkalte nettverksfordeler.

i en viss periode, vanligvis 20 år. Hensikten med patenter er å gi lønnsomhet for bedriften, slik at det blir insentiver til å utvikle nye legemidler. Vinmonopolet har monopol på salg av vin og brennevin i Norge, og hensikten er å begrense forbruket av alkohol.

Monopol og markedsmakt kan også skyldes eksklusiv kontroll over viktige innsatsfaktorer. Verdifulle råvarer med begrenset tilgang, som olje og mineraler, kan være en kilde til markedsmakt. En unik lokalisering kan også gi mulighet til å ta ekstra betaling, som for eksempel når en hotellkjede har krevd 285 kroner for å komme inn på Nordkapplatået.

I noen bransjer er det sterke stordriftsfordeler, ved at det er svært dyrt å utvikle et produkt, eller fordi det krever infrastruktur som jernbanelinje eller strømkabler. For eksempel er det svært høye kostnader ved å utvikle visse flytyper, slik at kostnadene per fly blir urimelig høye dersom man selger få fly. En produsent som har en stor del av markedet vil dermed ha lavere kostnader per fly, og dermed kunne dominere markedet.

Teknologisk forsprang og nettverksfordeler kan også være viktige årsaker til markedsmakt. En bedrift som har greid å utvikle et nytt og klart bedre produkt enn andre bedrifter, vil kunne selge dette til høyere pris, med liten konkurranse fra andre bedrifter. Nettverksfordeler beskriver en situasjon der fordelen ved å ha et produkt er større jo flere andre som har produktet. Dette gjelder blant annet sosiale medier som Facebook og Twitter, og betalingstjenester som Vipps.

De vanligste markedsformene, utover fullkommen konkurranse, er monopol, oligopol og monopolistisk konkurranse

Årsaker til monopol eller markedsmakt er etableringssperrer, eksklusiv kontroll over innsatsfaktorer, stordriftsfordeler, teknologiske forsprang og nettverksfordeler

Monopol

Når en bedrift er den eneste selgeren av et produkt, uten nære konkurrenter, vil bedriften kunne sette en høy pris som gir et stort overskudd. Det vil gjerne innebære en langt høyere pris enn ved fullkommen konkurranse. Høy pris vil føre til at kundene kjøper færre enheter, men monopolisten vil likevel tjene godt fordi prisen er høy. Høy pris og færre solgte enheter er til ulempe for kundene, og lavere salg innebærer vanligvis også et samfunnsøkonomisk effektivitetstap (mer om dette i Pareto 2). Manglende konkurranse kan også føre til dårligere kvalitet, dårligere tilbud og mindre innovasjon. Monopol og markedsmakt er eksempler på et fenomen som økonomer kalle markedssvikt, som innebærer at markedet er mindre effektivt.

I noen tilfeller kan det være én bedrift som har en dominerende eller monopollignende stilling i markedet, mens andre bedrifter til sammen har

en begrenset andel. Det kan også føre til høye priser og lavere salg, selv om ulempene vanligvis blir mindre enn om det bare hadde vært én bedrift i markedet.

En sterk markedsposisjon behøver ikke slå ut i høyere priser for forbrukerne. Innen teknologi og medier kan det være mer lønnsomt å tilby gratis produkter for å få mange brukere, og heller få inntekter gjennom markedsføring og kundedata. Selskap som Google og Facebook dominerer sitt marked, men for vanlige brukere er tjenesten gratis. Google og Facebook har likevel svært høy fortjeneste på salg av reklame som kan tilpasses brukerne av tjenesten.

Fordi monopol og markedsmakt kan innebære ulemper for kunder og samfunnet, har Norge og andre land en konkurranselov, som forbyr samarbeid som begrenser konkurransen og misbruk av en dominerende stilling. Konkurranseloven blir håndhevet av Konkurransetilsynet.

Oligopol og monopolistisk konkurranse

I et marked der få bedrifter deler markedet mellom seg, kalles oligopol. I et oligopol vil bedriftene vanligvis ha betydelig markedsmakt. Hvis en av bedriftene reduserer sitt tilbud, vil det vanligvis føre til at markedsprisen øker.

Et oligopol kan oppstå dersom det er grunner som forhindrer eller begrenser nyetablering av bedrifter, slik at det bare blir få bedrifter i markedet. Det kan skyldes forhold nevnt over som årsaker til monopol og markedsmakt. Ofte vil det henge sammen med at det er lite lønnsomt å drive i liten skala, fordi kostnadene per enhet blir høye hvis man selger få enheter. I et oligopol vil lønnsomheten for den enkelte bedrift være svært avhengig av hva konkurrentene gjør. Hvis Telenor øker prisene på mobilabon

Såkalte kundeprogrammer kan bidra til at kundene blir trofaste til et selskap, og mindre sensitive for prisendringer. Kundeprogrammet Æ ble presentert av konserndirektør for strategi og innkjøp i Rema 1000, Lars Kristian Lindberg, i 2017.

Er Coca-Cola og Pepsi substitutter for deg? Hva vil du si om markedsformen i markedet for cola-drikker?

nenter, vil noen kunder heller velge en annen leverandør. Det gir økt fortjeneste for de andre mobilselskapene. Det vil også gjøre det lettere for andre selskaper å heve sine priser, uten at de mister for mange kunder. Dermed kan fortjenesten øke ytterligere.

Tilsvarende vil andre selskaper tape hvis Telenor reduserer prisene på sine mobilabonnementer. Andre selskaper kan bli nødt til å senke prisen de også, for å unngå å tape for mange kunder.

Ved et oligopol vil det være mest lønnsomt for bedriftene dersom de kan samarbeide om å holde høye priser. Et slikt samarbeid for å begrense konkurransen og holde prisene oppe, er ikke lovlig. Bedriftene kan likevel velge strategier som demper priskonkurransen i markedet. En måte dette kan gjøres på, er å sørge for at det er vanskelig for kundene å sammenligne produktene fra ulike produsenter. Hvis det er lett å sammenligne produkter, er det lettere for kundene å velge det produktet som gir dem mest for pengene. Da får prisen større betydning for salget, og det kan føre til at bedriftene setter lave priser, noe alle bedriftene taper på. Kundeprogrammer kan også bidra til at kundene blir trofaste til «sitt selskap», slik at prisen blir mindre viktig og det blir lettere for bedriftene å holde høye priser.

Hvis det er mange bedrifter i markedet, men bedriftene tilbyr forskjellig produkter, kaller vi det monopolistisk konkurranse. I motsetning til oligopol har hver enkelt bedrift for liten markedsandel til at en bedrifts

Hvorfor svinger oljeprisen så mye?

Fra et lavt nivå på rundt 15 dollar per fat i 1998 steg oljeprisen til rundt 140 dollar per fat sommeren 2008. Så kom finanskrisen, og oljeprisen falt til rundt 45 dollar ved årsskiftet 2008/09. Fra 2011 til sommeren 2014 lå oljeprisen rundt 115 dollar, før den falt til 60 dollar høsten 2014. Under koronapandemien i april 2020 falt oljeprisen til om lag 15 dollar, for så å stige gradvis til rundt 70 dollar i begynnelsen av juni 2021. Hvorfor steg oljeprisen så mye fram til 2008, og hvorfor endres den så raskt når det skjer endringer i markedet eller i verdensøkonomien?

Ut fra det du har lært om prisdannelse, kan en prisøkning skyldes økt etterspørsel eller redusert tilbud. Ved økt etterspørsel – dvs. at etterspørselskurven skifter mot høyre – vil både pris og omsatt kvantum øke. Ved redusert tilbud, dvs. at tilbudskurven skifter mot venstre, vil omsatt kvantum reduseres. Fra 1998 til 2008 steg etterspørselen etter olje på verdensbasis med omtrent 15 prosent. Det må derfor være et skifte mot høyre i etterspørselen som førte til prisoppgangen i denne perioden.

Økt etterspørsel etter olje skyldes i all hovedsak høy økonomisk vekst i mange land, blant annet i Kina og andre asiatiske land.

Men hvorfor steg oljeprisen så kraftig når økningen i etterspørselen bare førte til en økning i oljesalget på 15 prosent? Oljemarkedet er spesielt fordi tolv av de landene som har størst oljereserver, samarbeider gjennom organisasjonen OPEC (Organization of Petroleum Exporting Countries) for å begrense produksjonen av olje, slik at prisen kan holdes oppe. Når etterspørselen etter olje har økt, har disse landene i liten grad økt sin produksjon.

I tillegg er olje er en begrenset ressurs som bare finnes i et begrenset antall land. I oljeproduserende land utenom OPEC, som Russland, USA og Norge, går produksjonen vanligvis for fullt. I disse landene er det derfor vanskelig å øke produksjonen selv om prisen øker kraftig. Dette kan illustreres med en bratt tilbudskurve, slik at en stor prisøkning bare fører til en liten økning i det kvantumet som tilbys. Tilbudet er uelastisk. Samtidig har forbrukerne av olje og oljeprodukter på kort sikt liten mulighet til å erstatte disse produktene med andre produkter. Derfor er også etterspørselskurven for olje bratt, dvs. at etterspørselen er uelastisk, og en økning i etterspørselen gir en kraftig økning i prisen. Etter hvert førte likevel den høye prisen til økte investeringer og teknologiske forbedringer i produksjonen av skiferolje, slik at tilbudskurven skiftet til høyre og oljeprisen falt.

Figur 3.3 Tilbud og etterspørsel i oljemarkedet

Kontrollspørsmål

1 Hvordan utviklet oljeprisen seg i perioden 1998–2008?

2 Hvordan kan denne prisøkningen forklares?

3 Hva er OPEC?

Økt etterspørsel...

Et skifte i etterspørselskurven mot høyre gir kraftig utslag i prisen fordi både tilbudskurven og etterspørselskurven er bratte. Dette gjør at prisen øker mye ved en økning i etterspørselen.

prissetting har relevant betydning for pris og salg for de andre bedriftene. I motsetning til ved fullkommen konkurranse er produktene tilstrekkelig forskjellige til at kunder foretrekker noen produkter fremfor andre, selv om de kan dekke samme behov. Noen markeder kan ligge i grenseland mellom oligopol og monopolistisk konkurranse, ved at det er nokså mange bedrifter, og en bedrifts atferd har en viss betydning for etterspørselen rettet mot noen av de andre bedriftene.

Hvordan skal vi tenke på markeder med monopolistisk konkurranse? Kan vi fortsatt bruke det vi har lært om tilbud og etterspørsel? I mange tilfeller kan vi det. Hvis bedriftene selger produkter som er nokså like, og en bedrift likevel forsøker å ta høyere priser enn andre, vil kundene gjerne foretrekke produkter fra de andre bedriftene. Bedriften som tar høyere pris, vil få en betydelig reduksjon i etterspørselen og dermed lavere salgsinntekter. Dette vil begrense bedriftenes mulighet til å heve prisen. Konkurransen presser prisen ned mot det beløpet som det koster å lage produktet, og markedet vil ligne et marked med fullkommen konkurranse. Bilmarkedet kan være et eksempel på dette. Det er en del forskjeller mellom ulike bilmerker i design, kvalitet og pris, også selv om en sammenligner biler av omtrent samme størrelse. Likevel er det sterk konkurranse mellom de ulike merkene. Hvis et bilmerke selges til betydelig høyere pris enn andre bilmerker, uten at kvaliteten på bilene er tilsvarende bedre, vil salget av dette merket gå ned. Denne konkurransen presser bilprodusentene til å holde prisene nede. Dermed fungerer bilmarkedet på mange måter som et marked med fullkommen konkurranse. Dersom kostnadene til produsentene øker, slik at tilbudskurven skifter mot venstre, vil markedsprisen på biler øke. Hvis etterspørselen etter biler øker, vil også prisen øke. På lengre sikt vil imidlertid den høye etterspørselen føre til at bilprodusentene øker sin produksjonskapasitet, slik at tilbudet av biler skifter mot høyre. Dermed vil bilprisen etter hvert synke tilbake mot det nivået som tilsvarer hva det koster å produsere og selge biler.

I markeder der det er større forskjeller mellom produktene, eller der en bedrift har greid å bygge opp en merkevare som mange forbrukere foretrekker, kan bedriftene i større grad sette opp prisen uten at salget går ned. Bedriftene vil derfor sette høyere priser. Et eksempel på slike produkter er dyre moteklær. Merket Lacoste selger for eksempel trøyer som koster mange ganger så mye som en tilsvarende trøye på Hennes & Mauritz. Kvaliteten på en Lacostetrøye er nok noe bedre, men mye av den høye prisen skyldes at en betaler for merkenavnet. Likevel vil mye av det du har lært i vanlig markedsteori, også gjelde her, for eksempel at økt etterspørsel vanligvis fører til høyere pris og økt salg.

Hva brukte vi pengene på før, og hva bruker vi dem på i dag?

I 1958 var mat og drikke, inklusiv alkohol, den store utgiftsposten for norske husholdninger med nesten 45 prosent av utgiftene. Klær og skotøy sto for 13 prosent, møbler og husholdningsartikler for 8 prosent. Til sammen krevde disse varegruppene 65 prosent av budsjettet. Til gjengjeld brukte folk bare 13 prosent av budsjettet på bolig, lys og brensel og en tilsvarende andel på reiser, transport, kultur og fritid. Nå er denne fordelingen endret fullstendig. Vi bruker 24 prosent av inntekten vår på mat, drikke, klær, skotøy, møbler og husholdningsartikler, mens utgiftene til bolig, lys, brensel, reiser, transport, kultur og fritid har steget til 47 prosent.

Hva har skjedd? En viktig årsak til endringene er forskjellig inntektselastisitet. Mat har lav inntektselastisitet, slik at når inntekten øker, bruker vi bare en liten del av inntektsøkningen til mat. Dermed står mat for en mindre andel av de samlede utgiftene. Reiser og transport, derimot, har høyere inntektselastisitet. Når vi blir rikere, bruker vi en større del av inntektene våre på slike produkter. Vi får et lignende bilde dersom vi sammenligner

utgiftsandeler i land med ulikt inntektsnivå. Husholdninger i lavinntektsland bruker en langt større andel av inntektene sine på mat og klær, og en mindre del på transport, enn det vi gjør i rike land. En annen viktig årsak til endringene er at prisene har utviklet seg forskjellig. Mat, klær og husholdningsartikler har steget mye mindre i pris enn det boliger har. Disse varene er dermed blitt billigere, sammenlignet med boliger og sett i forhold til den inntektsøkningen vi har hatt. Dette har likevel i liten grad ført til at vi kjøper mer mat siden etterspørselen etter mat samlet sett er lite elastisk med hensyn til prisen. Derimot kjøper vi mye mer av klær og skotøy enn før. Men siden disse produktene er blitt så mye billigere, tar de en stadig mindre andel av budsjettet vårt.

Prisene har også betydning for hvilke typer mat vi kjøper. Når prisen på ulike typer mat utvikler seg ujevnt, bidrar det til at vi kjøper mer av de typene som blir billigere (som sjokolade), og mindre av det som blir dyrere (som fisk).

Figur 3.2 Andel av utgifter per husholdning per år

100 %

Annet

Utenlandskonsum

80 %

90 % 70 %

60 %

50 %

40 %

10 % 0 %

30 % 20 % 1958 1970 2000 2019

Kultur, fritid og utdanning

Reiser og transport

Bolig, lys og brensel

Møbler, klær og husholdningsartikler

Mat og drikke

Tallene for 1958 er fra Forbruksundersøkelsen, mens tallene for de andre årene er fra Nasjonalregnskapet. Tallene er ikke helt sammenlignbare, og i nasjonalregnskapstallene er utlendingers forbruk i Norge også inkludert. Du kan lese mer om hvordan vi disponerer pengene våre på nettsidene til Statistisk sentralbyrå.

Bedrifter som selv bestemmer prisen på sine produkter, kalles prissettere

Markeder der flere bedrifter selger lignende produkter, og der økt pris hos en bedrift fører til at den taper betydelige markedsandeler til de andre bedriftene, fungerer på mange måter som et marked med fullkommen konkurranse.

Kontrollspørsmål

1 Hva menes med begrepet pristaker?

2 Hva kjennetegner et marked med fullkommen konkurranse? Gi et eksempel på et slikt marked.

3 Er det fullkommen konkurranse i de fleste markeder? Gi eksempler på markeder hvor det ikke er fullkommen konkurranse.

4 Hva menes med begrepet prissetter? I hvilken type markeder er bedriftene prissettere?

I bilmarkedet er det meget sterk konkurranse. Det presser produsentene til å holde prisene nede. Flere har erstattet arbeidskraft med avansert teknologi for å redusere kostnadene.

Oppsummering

• Produkter som tar i bruk knappe ressurser, som verdifulle naturressurser eller attraktive tomter, har gjerne et uelastisk tilbud Derimot har produkter som bare bruker vanlige produksjonsfaktorer, som arbeidskraft, maskiner og bygninger, gjerne et elastisk tilbud

• Etterspørselen etter et produkt er gjerne lite elastisk dersom det har få nære alternativer og det dekker et behov som er viktig for etterspørrerne.

• Produkter der etterspørselen øker mye hvis inntekten øker, har høy inntektselastisitet

• Kjøpere og selgere som tar prisen for gitt, og som bestemmer hvor mye de vil kjøpe eller selge til denne prisen, kalles pristakere

• Det er fullkommen konkurranse i et marked når følgende betingelser er oppfylt:

– Det er mange selgere og mange kjøpere av produktet, slik at den enkelte selger eller kjøper ikke kan påvirke prisen i markedet.

– Produktet er standardisert, dvs. at produktene er så like at folk velger det bil

ligste dersom det er noen forskjeller i pris.

– Selgerne forsøker å få størst mulig overskudd.

– Alle kjøpere og selgere kjenner til prisene hos alle selgerne.

– Det er fri etablering og avgang.

• I markeder der det er forskjeller mellom produkter fra ulike bedrifter, eller der kjøperne ikke kjenner til prisen hos hver enkelt tilbyder, har tilbyderne større valgmuligheter når de fastsetter prisen på produktene. Bedrifter som kan fastsette prisen på sine egne produkter, kalles prissettere

• Hvis en bedrift er den eneste tilbyderen av et produkt som ikke så lett kan erstattes av andre produkter, sier vi at bedriften er et monopol. Hvis det er få bedrifter i markedet, kaller vi det for oligopol. Hvis det er mange bedrifter i markedet, men bedriftene produserer forskjellige produkter, kaller vi det for monopolistisk konkurranse. Hvis bedriftene selger svært like produkter, vil den etterspørselen som retter seg mot hvert produkt, normalt være svært elastisk. I så fall vil markedet ligne på et marked med fullkommen konkurranse.

Arbeidsoppgaver

1 Hva bestemmer om tilbudet er elastisk eller ikke?

Hvilke av følgende varer vil du si har et elastisk tilbud:

• gull

• solbriller

• olabukser

• smarttelefoner

• multer

• bunader som er sydd i Norge

• råolje

2 Tenk deg at du/din familie opplever en sterk inntektsøkning.

a Er det noen varer du tror dere ville slutte å kjøpe?

b Er det noen varer dere ikke kjøper nå, som dere ville begynne å kjøpe?

3 Hvilke av følgende varer tror du har høy inntektselastisitet:

• sportsbiler

• oppvaskmaskiner

• sykler

• opphold på 5stjerners hotell

• månedskort på bussen

4 Vi ser på boligmarkedet i Oslo sentrum og på Eidsvoll, som ligger landlig til cirka 30 minutter med tog utenfor Oslo. Hvorfor er det sannsynlig at en økning i etterspørselen etter boliger vil gi sterkere prisøkning i Oslo enn på Eidsvoll?

5 Ta utgangspunkt i boksen «Hva brukte vi pengene på før, og hva bruker vi dem på i dag?».

a Beskriv hvordan utgiftene til en vanlig husholdning ser ut i dag i forhold til i 1958 og i 1986–88.

b Lag en oversikt over ditt eget forbruk. Del forbruket inn i fem passende kategorier (for eksempel fritid, klær, mobiltelefon osv.), og angi hvor stor andel av utgiftene dine som faller inn i hver kategori.

c Beskriv hvordan forbruket ditt har endret seg de siste tre årene.

6 Etterspørselen etter fritidsreiser med fly har både høy etterspørselselastisitet og høy inntektselastisitet.

a Hvordan vil en endring i pris på flyreiser endre etterspørselen? Vis i diagram.

b Hvordan vil en endring i inntekt endre etterspørselen? Vis i diagram.

7 a Beskriv hva fullkommen konkurranse er, og gi eksempler på markeder hvor fullkommen konkurranse forekommer.

b Hvorfor tilbyr alle selgerne varen til samme pris når det er fullkommen konkurranse?

c Hvorfor er det så få markeder med fullkommen konkurranse? Hvilke forutsetninger for fullkommen konkurranse tror du sjelden vil være oppfylt?

d Kan bedrifter i markeder uten fullkommen konkurranse sette prisen akkurat slik de selv vil? Hvordan bestemmes prisen i slike markeder?

8 a Hvilke egenskaper ved et marked er nødvendig å kjenne til for å bestemme hvilken markedsform det er i markedet?

b Hva kan du si om forskjellen på et marked med oligopol og et marked med fullkommen konkurranse?

Oppgave med høy vanskelighetsgrad:

9 AS Laft bygger hytter i en tradisjonell stil som kalles lafting. Hyttekjøpere synes disse hyttene skiller seg fra vanlige hytter.

a Tegn opp tilbudskurver for laftede hytter og for vanlige hytter.

b Vis likevektsløsningen i de to hyttemarkedene.

c Etterspørselen etter begge typer hytter øker i Norge. Vis hvordan det vil slå ut i pris og kvantum for de to hyttetypene.

d AS Laft ble overrasket over den sterke økningen i etterspørselen etter laftede hytter og satte i gang tiltak for å lære opp flere i lafteteknikk. Også andre produsenter av laftede hytter gjør det samme. Hvordan vil det påvirke tilbudskurven på laftede hytter?

Diskusjon

1 Hvilke negative og positive konsekvenser har økt etterspørsel etter forbruksvarer, for eksempel klær?

2 Er det positivt eller negativt at mange bedrifter bruker svært mye penger på å markedsføre produktene sine?

3 Velg sammen ut fem markeder. Forsøk hver for dere å bestemme hvilken markedsform det er i hvert av dem. Sammenlikn og diskuter deretter svarene deres.

4 Finnes det eksempler på markeder der det kan være gunstig med monopolmakt?

Pareto 1 (LK20) Utdrag

PARETO 1

Samfunnsøkonomi 1 | VG2

Til leseren

Innhold

1 Hva er samfunns­

økonomi?

Dyktige og heldige

Olje og velfungerende økonomier

Fordelaktig utvikling

Oljeprisfall og omstilling

Marked og økonomi

Samfunnsøkonomi som fag

Knappe ressurser

Hvorfor er faget samfunnsøkonomi viktig?

Kontrollspørsmål

Til diskusjon

Samfunnsøkonomiske teorier

Kilder og kildebruk

Når økonomer er uenige

Oppsummering

Arbeidsoppgaver

2 Tilbud og etterspørsel

Etterspørsel

etter boller

Figur 2.1 Karis etterspørselskurve etter boller

Markedets etterspørsel

Skifte i etterspørselskurven

Endret inntekt

Endring i prisen på andre produkter

Andre forhold som påvirker etterspørselen

Hvorfor har noen produkter elastisk etterspørsel?

Tilbud

Skifte i tilbudskurven

Figur 2.7 Skifte i tilbudskurven

Tilbud

og etterspørsel

Figur 2.10 Etterspørselsoverskudd og tilbudsoverskudd

Hva skjer hvis tilbudskurven skifter?

Tilbake til boligmarkedet

Etterspørselen etter boliger

Tilbudet av boliger

Hva med framtiden?

Figur 2.12 Boligprisene 1985–2020

Oppsummering

Arbeidsoppgaver

3 Fullkommen konkurranse og andre markedsformer

Mer om tilbud og etterspørsel

Pris og tilbudselastisitet

Figur 3.1 Uelastisk og elastisk tilbud

Etterspørsel og etterspørselselastisitet

Inntekt og inntektselastisitet

Kontrollspørsmål

Fullkommen konkurranse

Andre markedsformer

Årsaker til monopol og markedsmakt

Monopol

Oligopol og monopolistisk konkurranse

Hvorfor svinger oljeprisen så mye?

Hva brukte vi pengene på før, og hva bruker vi dem på i dag?

Oppsummering

Arbeidsoppgaver

Diskusjon

Articles inside

Hva er samfunnsøkonomi?

1 Hva er samfunns