verket legger vi vekt på systematisk arbeid med lesing, skriving og muntlig kommunikasjon. Vi ønsker også å stimulere til leselyst og skriveglede.
Kaleido 5 består av disse komponentene:
5
• Kaleido 5 Grunnbok A
K B O B NN
BO KMÅL
5
Kaleido er Cappelen Damms nye norskverk for mellomtrinnet. I dette
Ingeborg Anly Eirik Lissner Sture Nome
GRU
• Kaleido 5 Grunnbok B • Kaleido 5 Tekstbok • Kaleido 5 Lærerens bok
GRUNNBOK B
• Kaleido Digital:
– elevnettsted med oppgaver og skrivetrening – lærerressurs med tavlebok, eksempeltekster, skrivestøtte, kopioriginaler og andre tilleggsressurser www.kaleido5-7.cdu.no
BOKMÅL
I S B N 978-82-02-47811-7
ISBN 978-82-02-47811-7
9
788202 478117 www.cdu.no
kaleido5B Blå978-82-02-44812-4NN.indd 1
04.06.15 08.39
Ingeborg Anly, Eirik Lissner og Sture Nome
Grunnbok B
Bokm책l
INNHOLD 5. Hold kontakt
side 4
Forskjellige måter å kommunisere på
side 6
Nettvett
side 13
Formelt og uformelt
side 14
Språk og grammatikk: Pronomen
side 18
Eksempeltekst:
side 24
Personlig brev
Øv på personlig brev 09.10.14 08.15
r.indd 1
GunnlaugMoen_illustratø
Eksempeltekst:
side 26 Formell invitasjon
side 28
Øv på formelt brev
side 30
Skriv til noen!
side 32
Oppsummering
side 35
6. Fortell!
side 36
Muntlige fortellinger
side 38
Fang leseren!
side 41
Skap spenning!
side 49
Til slutt
side 55
Språk og grammatikk: Verb
side 61
Eksempeltekst:
side 68
Fortelling
Øv på å skrive fortelling
side 70
Skriv en fortelling
side 73
Tips når du skal lese høyt
side 76
Oppsummering
side 77
7. Si din mening
side 78
Sterke meninger
side 80
Flere argumenter
side 83
For og imot
side 86
Språk og grammatikk: Bindeord
side 88
Eksempeltekst:
Synonymer
side 92
Antonymer
side 93
Argumenterende tekst
side 94
Øv på argumenterende tekst
side 96
Skriv argumenterende tekst
side 101
Oppsummering
side 103
8. Snakk om språk
side 104
Norsk og andre språk
side 106
Samisk
side 108
Hvilken dialekt snakker du?
side 111
Bokmål og nynorsk
side 116
Språk og grammatikk: Preposisjoner
side 122
Oppsummering
side 125
Rettskriving
side 128
Hva har du lært?
side 140
GunnlaugMoen_illustratør.indd 1
09.10.14 08.15
4 08.15
HOLD KONTAKT • Snakk om bildet •
Se på bildet. Hvordan holder de kontakt?
•
Hva tror du de sier til hverandre?
•
Hvordan vil du holde kontakt med en venn som bor et helt annet sted?
•
Hvordan kommuniserer du hvis du skal gi en beskjed eller avtale å møte noen?
•
Hva gjør du hvis du skal invitere noen i bursdag?
•
Når noe er vanskelig, er det best å snakke om det eller å skrive om det?
Dette ska du lære: l om forskjellige måter å kommunisere på å tenke på mottakeren mens du skriver å skrive invitasjon, e-post og personlige og formelle brev å bruke personlige pronomen riktig og for å variere språket
Ekspertord kommunisere avsender mottaker budskap formål formelt språk uformell personlig personlig brev formelt brev nettvett pronomen subjekt objekt preposisjoner
5
5
Hold kontakt
Forskjellige måter å kommunisere på
Kommunikasjon betyr å dele noe. Vi kommuniserer når vi får kontakt med andre, og når vi holder kontakt med andre. Vi kan gjøre det med latter, smil, blikk, kroppsspråk, bilder og ord. Når vi snakker sammen, forstår vi hverandre, som oftest. Når vi skriver, kan det lettere oppstå misforståelser. Derfor må vi uttrykke oss tydeligere når vi skriver. Kan du tenke deg hvorfor det er sånn?
Oppgave til bildet 1. Hvordan kan du se at de to jentene har god kontakt?
6
Hold kontakt
5
Enkle og vanskelige meldinger Hvis du vil oppnå noe, må du også kunne kommunisere. Et lite barn lærer tidlig å si fra når det vil ha mat. Det kommuniserer gjerne med kroppsspråk, hyl og skrik. Etter hvert lærer barnet ord som det kan bruke for å oppnå det han eller hun vil. Hvis du vil oppnå noe, må du kommunisere det skriftlig eller muntlig slik at budskapet ditt når fram til rette person. Det kan være alt fra enkle beskjeder om dagligdagse ting, til viktige og vanskelige meldinger. Se på illustrasjonen under. Hva tror du budskapet er fra ham til henne?
Les utdrag fra Jeg er in love og Supersommer ... eller? på side 110–123 i tekstboka.
7
5
Hold kontakt
Avsender og mottaker Når mamma roper «Kom og spis pannekaker!», kommer du nok for å spise. Mamma blir fornøyd fordi hun oppnådde det hun ville – det som var formålet med kommunikasjonen. Mamma er avsender. Budskapet er at det er mat, og du er mottakeren.
Oppgaver om avsender og mottaker 2. Mamma sier: «Nå er det leggetid!» Hvem er avsender og mottaker, og hva er budskapet? Er det like sannsynlig at mamma oppnår det hun vil denne gangen? Begrunn svaret ditt. 3. Faren din skal skrive en e-post til læreren din om at du var syk i går. Hvem er mottakeren? Hva er meldingen? 5G_05_04 Hvem er avsenderen?
8
Hold kontakt
5
Tenkeskriving om kommunikasjon Husker du hva det vil si å tenkeskrive? Det er å skrive uten stopp i to minutter. Du lar tankene strømme og skriver alt du kommer på. Etterpå kan du dele tankene dine med en annen.
Tenkeskrivingsoppgave 4. Hva er det som gjør at det noen ganger er vanskelig å snakke sammen?
Oppgaver til tegneserien 5. Beskriv hva som skjer i tegneserien. Bruk ekspertordene avsender, budskap, mottaker og formål. 6. Hva tror du står i brevet hennes? Skriv et forslag. 7. Hvordan kan du se at hun oppnådde det hun ville? 8. Hvorfor tror du hun valgte å skrive et brev? 9. Hvilke andre måter kunne hun ha kommunisert på?
9
5
Hold kontakt
Fra Aftenposten, 6. august 2014
Å skrive for å oppnå noe Du kan forandre verden litt ved å skrive. I teksten under kan du lese om en ung jente som fikk leketøysprodusenten Lego til å tenke seg om.
LEGO Brevet fra syvåringen Charlotte Benjamin fikk internasjonal omtale da hun i vinter skrev til Lego. Jentas kritiske budskap: Jentefigurene er alltid passive og søte; guttene er barske og redder menneskeliv. Jeg vil gjerne at dere lager flere Lego-jenter, lar dem gå på oppdagelse og ha det gøy. Ok!?! skrev Charlotte i brevet. Nå foreligger resultatet: En eske med tre kvinnelige forskere er klar for salg, opplyser Lego på sin hjemmeside. De kvinnelige forskerne oppnådde 10 000 stemmer fra Lego-tilhengere over hele verden.
Oppgaver til teksten 10. I avisnotisen får vi høre om et brev. Hvem var avsenderen av brevet, hvem var mottakeren, og hva var budskapet? 11. Hva førte brevet til? 12. Er det noe du ønsker å forandre? Finn mottakeren, og skriv et utkast til et brev.
10
5
Hold kontakt
Å tilpasse språket Du tilpasser språkbruken din til den du snakker med, til den situasjonen du er i, og til det du vil oppnå. Både hva du sier og hvordan du sier det, forandrer seg etter hvem du kommuniserer med. Du snakker sannsynligvis ikke på helt samme måte til en venn som til læreren din. Og når du skriver til en venn, bruker du kanskje et annet språk enn når du skriver noe på skolen. Husker du dette? Ordet kommunikasjon betyr «å gjøre felles». For at det du tenker skal bli forståelig for andre, må du kommunisere det og gjøre det felles.
Les om barn og unges medievaner på side 124–125 i tekstboka.
Oppgaver til teksten 13. Les teksten over. Hva slags tekst er dette, og hvem er det som skriver? Tror du de kjenner hverandre godt? Begrunn svaret ditt. 14. Finn eksempler på at de skriver slik de snakker. 15. Hvilke tegn bruker de? 16. I hvilke sammenhenger passer det å bruke smiletegn og andre tegn, og når passer det ikke?
11
5
Hold kontakt
Hei, Lise! Nå er det lenge siden jeg har sett deg. Hvordan har du det? Hilsen bestemor
Oppgaver om å tilpasse språket 17. Skriv et kort svar til bestemor. 18. Tenk deg at du skriver til en på din egen alder. Hvordan ville meldingen ha sett ut da? Skriv meldingen. 19. Sammenlikn de to tekstene. Visste du at disse tegnene kalles emotikon? Ordet kommer av det engelske ordet emotion som betyr følelse, og ikon som betyr bilde.
12
• • • • •
Er det noen forskjell på språket i de to tekstene? Bruker du dialekt? Hvilke tegn bruker du? Hvilke uttrykk eller forkortelser bruker du? Hvilke forskjeller er det på innholdet i de to tekstene?
Hold kontakt
5
Nettvett Det er stor forskjell på å kommunisere muntlig og skriftlig. Når du skriver, har du muligheten til å tenke deg om. Du kan bruke tid på å planlegge hva du skal skrive. Du kan viske ut det som ikke blir helt som du vil ha det, og begynne på nytt før du viser det til noen andre. Når du snakker, har du ikke like mye tid på deg. Fordelen er at hvis du buser ut med noe dumt, kan du rette det opp med en gang. Det du har skrevet og sendt, er det ikke like lett å få gjort noe med. I hvert fall ikke hvis det ligger åpent på Internett. Du bør tenke gjennom hva du legger ut på nettet. Plutselig har mange sett det du har lagt ut. Hvis du har lagt ut noe som ikke var riktig eller særlig lurt, kan det være vanskelig å få forklart deg for alle som kan ha sett det. Det er heller ikke lett å få fjernet det som er lagt ut.
Diskusjonsoppgaver 1. Fortell om noen situasjoner der du har opplevd å bli misforstått. 2. Hvorfor er det viktig å tenke seg om før man legger ut noe på internett?
Les teksten om nettmobbing på side 126–129 i tekstboka.
13
5
Hold kontakt
Formelt og uformelt Når du skriver til noen, kommuniserer du med den du skriver til. Hvordan du skriver, hvem du skriver til, og hvorfor du skriver, henger nøye sammen. Hvis du for eksempel vil finne ut om det er plasser igjen på et svømmekurs, kan du enten ringe og spørre, eller du kan skrive en e-post. Det lønner seg å presentere seg og være høflig. Du må også få klart fram hva som er målet ditt. Vi kaller dette å bruke et formelt språk. Å være formell er det motsatte av å være uformell eller personlig. Du er som regel høfligere og mer formell når du skriver til voksne, i hvert fall til voksne du ikke kjenner. Vi skiller mellom personlige og formelle brev. Personlige brev skriver vi til venner og familie. Formelle brev skriver vi til alle andre. Hvor formelt du skriver, kommer an på hvem du skriver til, og hva som er formålet eller situasjonen. Når vi skriver personlige brev til folk vi kjenner, er jeg og du det viktigste. Når vi skriver formelle brev eller e-poster, er saken det viktigste. Du kan tenke på formelle brev som en parallell til at du pynter deg i dine fineste klær og håndhilser når du møter en fremmed.
14
Hold kontakt
5
Visste du at i gamle dager var det vanlig å si «De» til voksne folk man ikke kjente? Det ble regnet som uhøflig å si «du»: «Ville De være så snill å sende meg saltet?» «Takk skal De ha.» I dag brukes disse høflighetsformene nesten ikke lenger, bortsett fra når man snakker med kongen og dronningen. Men på mange andre språk er det helt vanlig med egne høflighetsformer.
Samtaleoppgaver 1. Hender det at du bukker eller neier? I hvilke situasjoner gjør du det i så fall? 2. Når håndhilser du? Vis formelle og uformelle måter å håndhilse på. 3. Snakk om og vis forskjellige måter å hilse på. Du kan gjerne svare med flere forslag til hvert spørsmål. • • • • • • • 5G_05_09
Hvordan hilser du muntlig på venner? Hvordan hilser du på voksne i familien din? Hvordan hilser du på foreldrene til venner? Hvordan hilser du på andre voksne? Når klemmer du? Hvordan skriver du en åpningshilsen i brev? Hvordan avslutter du med en hilsen i brev?
4. Hvordan kan du vise at du er høflig når du skriver til noen?
15
5
Hold kontakt
Øv på hilsemåter Det er mange måter å hilse på hverandre på. I noen situasjoner er det kanskje mest naturlig å nikke til hverandre eller å si et kort «Hei». I andre situasjoner gir dere hverandre en god klem. Men hvordan hilser du når du skriver til noen? Hvilken hilsemåte du bruker, kommer an på hvem du skriver til, om du skriver i et formelt eller et uformelt språk, og hva som er formålet med teksten din.
Kjenner du til noen måter å hilse på som er vanlige på andre språk og i andre kulturer?
16
Hold kontakt
5
Øv på hilsemåter 5. Gå sammen i par, og spill rollespill. Prøv ut forskjellige måter å hilse på. Velg hilsemåter som passer til situasjonene: • • • • •
Du møter en nær venn du traff i går. Du møter en nær venn du ikke har sett på lenge. Du treffer på faren til en i parallellklassen. Du er i butikken og skal kjøpe noe. Du ringer til et sentralbord og ber om å få snakke med en voksen du kjenner.
Kjære
6. Lag en felles liste med hilsemåter. Sorter dem i formelle og uformelle hilsemåter.
Hei
7. Hvilke av hilsemåtene kunne du ha brukt i et brev eller en e-post til rektor?
Hallo
Hilsen Glad i deg! xxx
Vennlig hilsen
Klem
Les og jobb med tekstene på side 131–136 i tekstboka.
17
5
Hold kontakt
Pronomen Ord som «jeg», «du» og «vi» kalles personlige pronomen. Du bruker sannsynligvis disse ordene hele tida, både når du snakker og når du skriver. Det er ikke så rart, for mye av det du snakker og skriver om, handler om deg selv og andre. Hvis du for eksempel skal fortelle en venn om hva du gjorde i går, bruker du sannsynligvis «jeg» ganske mange ganger. Det er litt det samme når du skriver personlige brev. Da skriver du om deg selv og til en person du kjenner. Da er det helt naturlig å bruke ord som «jeg», «du», «vi» og «dere».
Oppgaver om personlige pronomen 1. Fortell en venn om hva du gjorde i går. Den andre teller hvor mange ganger du bruker ordene «jeg», «meg», «vi», «oss», «dere», «du», «deg». 2. Hva heter det personlige pronomenet «jeg» på nynorsk? Hvilke andre personlige pronomen kan du på nynorsk? Finn de personlige pronomenene i diktet «Uvisst». Diktet står på side 130 i tekstboka.
18
Hold kontakt
Entall
5
Flertall Subjekstsform
Objektsform
Subjektsform Objektsform
1. person
jeg
meg
vi
oss
2. person
du
deg
dere
dere
3. person
han, hun, den, det
han (ham), henne, den, det
de
dem
Oppgave til skjemaet 3. Har du lært de personlige pronomenene på engelsk? Oversett skjemaet til engelsk, og skriv det inn i boka di.
Subjekt og objekt Alle deler av en setning har en funksjon. Den som utfører en handling, kaller vi subjektet. Den som handlingen retter seg mot, kaller vi objektet. Subjektet er den eller det som gjør noe i setningen. Når det personlige pronomenet står som subjekt, bruker vi subjektsformen. Eksempler
Han spiser is. De drakk kakao. Vi skriver brev.
19
5
Hold kontakt
Objektet er den som blir påvirket av handlingen. Når det personlige pronomenet står som objekt, bruker vi objektsformen. Eksempler
Han liker henne. Hunden bet meg. Guttene skremte dem. Etter preposisjoner skal det personlige pronomenet også stå i objektsformen. Preposisjoner er ord som til, fra, etter, over, under og hos. Du lærer mer om preposisjoner på side 122 i kapittel 8.
Eksempler
Blir du med hjem til meg? Denne presangen er fra oss. Hun sprang etter dem. Når subjektet og objektet er det samme, bruker vi seg i tredjeperson entall og flertall. Vi kaller dette for refleksivt pronomen fordi det viser tilbake til subjektet. Eksempler
Han slo seg. De gleder seg.
Å bruke subjekt og objekt 4. Skriv tre setninger der du bruker både «jeg» og «meg». Eksempel: Jeg slo meg. 5. Forklar forskjellen mellom disse to setningene: Hun slo seg. Hun slo henne.
20
Hold kontakt
5
6. Lag tre setninger med det refleksive pronomenet seg. Du kan bruke verb som å vaske seg, grue seg, klare seg. 7. Skriv tre setninger der du bruker «henne». Eksempel: Han ville gi henne noe fint til bursdagen. 8. Skriv tre setninger der du bruker «dem». Eksempel: Det er alltid gøy å være sammen med dem.
Skriv bedre med pronomen Pronomen er ord som står istedenfor andre ord. Ofte står pronomen istedenfor substantiv. Istedenfor å si «Marius pusser alltid tennene før Marius skal legge seg», sier vi «Marius pusser alltid tennene før han skal legge seg». Det personlige pronomenet «han» viser til substantivet Marius. Når vi skriver, kan vi bruke personlige pronomen for å variere språket. Men vi må passe på at leseren forstår hvilket substantiv vi viser til. Vi bruker ofte substantiv den første gangen vi nevner en person eller en ting. Men neste gang, når leseren vet hva vi snakker om, kan vi bytte ut substantivet med et personlig pronomen. I kveld var Marius trøttere enn vanlig. Han pusset tenner og lengtet etter å legge seg sammen med alle kosedyrene. De lå og ventet i senga.
Substantiv er ord som setter navn på ting. Vi skiller mellom fellesnavn og egennavn. Du kan repetere substantiv på kaleido5.cdu.no.
21
5
Hold kontakt
Nina og Lisa på kino Nina var på kino med Lise for å se en film. Nina og Lise likte filmen veldig godt. Etter filmen dro de hjem til Lise. Lise har et veldig fint hus der Lise bor sammen med foreldrene og lillebroren sin. Foreldrene, lillebroren og Lise har hvert sitt soverom. Da Lise og Nina hadde spist, ville Lise og Nina spille på datamaskinen. Nina vant selv om Nina ikke hadde spilt det mange ganger før. Nina dro hjem etterpå. Nina var veldig trøtt da Nina kom hjem til foreldrene sine og gikk raskt og la seg. Nina var veldig glad da Nina tenkte tilbake på dagen sin.
Gjør teksten bedre 9. Bytt ut egennavnene med personlige pronomen i fortellingen slik at det er lett å forstå hvem som gjør hva. For eksempel: Nina var på kino med Lise for å se en film. De likte filmen veldig godt. Sammenlikn teksten din med en annens.
22
Hold kontakt
5
Da mamma malte huset I sommer skulle mamma male huset. Huset skulle få ny farge. Mamma malte huset blått. Huset ble veldig fint. Mamma var veldig flink til å male når været var fint. Når det regnet, gikk mamma inn for å vente. Å vente var fint. Inne var huset stille. Huset hadde vinduer med fine blå gardiner. Vinden blåste varmt gjennom huset og raslet i gardinene. Det var som om huset pustet.
Gjør teksten bedre 10. Bytt ord i fortellingen, slik at den blir bedre. Ordet «det» kan også være et pronomen. Bruk pronomenene det og hun der du syns det passer. Sammenlikn teksten din med en annens.
Gjør flere oppgaver om personlige pronomen på kaleido5.cdu.no.
23
5
Hold kontakt
Eksempeltekst På neste side kan du lese et eksempel på et personlig brev. Pilene viser hvordan brevet er bygd opp.
Snakk om teksten
24
•
Se på brevet på neste side. Hvem er avsender av brevet, og hvem er mottaker?
•
Tror du at de to jentene er gode venner? Begrunn svaret ditt ved å vise til brevet.
•
Les innledningen. Hva forteller Synne her? Syns du det er en fin måte å begynne på?
•
Les det første avsnittet i hoveddelen. Hva vil Synne oppnå med å skrive til Sana?
•
Les det andre avsnittet i hoveddelen. Hva forteller Synne om her? Er det flere grunner til at Synne skriver til Sana?
•
Les avslutningen. Syns du det er en fin måte å avslutte på? Begrunn svaret ditt.
•
Se på avslutningshilsenen. Hvilke andre avslutningshilsener passer i personlige brev til venner?
Hold kontakt
Hei Sana!
Åpningshilsen
Jeg er på sommerleir, og det er veldig gøy . Jeg
Innledning
5
bader og spiser is hver eneste dag . Men de er
ganske strenge her. Det er ikke lov å bruke mobil , men vi kan sende brev.
Det er noe jeg håper du kan hjelpe meg med . Du vet de nye, dyre joggeskoene jeg fikk til bursdagen min?
Jeg tror kanskje jeg har mista dem . Jeg lette etter
dem rett før jeg dro, men jeg greide ikke å finne dem. Jeg tror kanskje jeg glemte dem igjen i garderoben
Hoveddel
etter treninga på torsdag . Kan du stikke bort og
spørre om noen har funnet dem? Hvis de er der, så slipper jeg å si det til mamma og pappa . De blir bare sure og sier at jeg ikke greier å passe på tingene mine. Du er grei :)
Jeg har det kjempefint her. I
går stupte jeg fra tremeteren, det har jeg aldri turt før. Det var skikkelig gøy !
Hvordan er det hjemme? Jeg
Avslutning
gleder meg til å komme hjem
og være sammen med deg :) Hilsen Synne
Avslutningshilsen
25
5
Hold kontakt
Øv på personlig brev
Innledning Innledningen i et brev er ofte kort. Den kan være på én eller to setninger. I personlige brev er det vanlig å starte med å få kontakt med den du skriver til. Du kan begynne med noen ord om hvor du er, eller kanskje med et hyggelig spørsmål om hvordan det går.
Øv på innledning 1. Tenk deg at du skal skrive et brev til en voksen i familien som du ikke har sett på en stund. Skriv et forslag til hvordan du kan begynne.
5G_05_12
Sammenlikn innledningene dere har skrevet.
26
Hold kontakt
5
Hoveddel Hoveddelen er den lengste delen i brevet. Det er her du skal forklare hva du har på hjertet. Hvis du skriver til en venn, vil du kanskje fortelle om noe spesielt som har skjedd. Eller kanskje du bare vil fortelle litt om hva du gjør, og om hvordan du har det. Underveis er det viktig å holde på kontakten. Det kan du gjøre ved å stille spørsmål til den du skriver til.
Øv på hoveddelen 2. Skriv en fortsettelse på brevet til en voksen i familien din. Hva kan du fortelle om i hoveddelen av brevet? Sammenlikn tekstene dere har skrevet.
Avslutning Det er vanlig å avslutte personlige brev med en setning som bidrar til at dere holder kontakten. Se på eksempelteksten på side 25. Der avslutter Synne brevet med å skrive at hun skal fortelle mer når hun kommer hjem.
Øv på avslutning 3. Skriv en avslutning på det personlige brevet til en i familien din. Husk å avslutte med en hilsen som passer til mottakeren. Sammenlikn brevene deres.
27
5
Hold kontakt
Eksempeltekst På neste side kan du lese et eksempel på en formell invitasjon. Pilene viser hva teksten inneholder og hvordan den er bygd opp.
Snakk om teksten
28
•
Se på teksten på neste side. Hvem er mottakeren av e-posten? Hvem er avsenderen? Hva står det i emnefeltet?
•
Les innledningen og hoveddelen. Hva er det klassen ønsker å oppnå med å skrive til rektor?
•
Hvorfor er det så viktig å si nøyaktig når og hvor rektor er invitert?
•
Sammenlikn begynnelsen på brevet til Sana med begynnelsen på brevet til rektor. Hva er forskjellen?
•
Se på avslutningen. Sammenlikn denne med avslutningshilsenen i det personlige brevet fra Synne. Hva er forskjellen?
Hold kontakt
Til: rektor@skole.no
Mottaker
Emne: Invitasjon til møte
Emne
5
Åpningshilsen
Til rektor Larsen, Klassen har lenge diskutert hvor vi skal reise på klassetur i år. Vi har lyst til å dra til Sverige. Der skal vi drive med aktiviteter som vi kan lære mye av.
Innledning
Hva tenker du om dette? Tror du det er mulig å få til? Vi vil gjerne snakke med deg før vi begynner å organisere oss og skaffe penger til turen.
Hoveddel
Du er derfor invitert til oss neste onsdag i 5. time i klasserom nummer 12, i 3. etasje. Vi håper du kan komme på møtet vårt .
Avslutning
Med vennlig hilsen Klasse 5 B
Avslutningshilsen
SEND
29
5
Hold kontakt
Øv på formell invitasjon
Innledning Når du skal skrive et formelt brev eller en e-post, er det viktig å være høflig og tydelig. Innled med en åpningshilsen og én eller to setninger om hva som er formålet med brevet, altså hvorfor du skriver. I formelle brev kan du lage en overskrift som viser tydelig hva som er hovedformålet med brevet. I e-poster kan du skrive et nøkkelord eller en nøkkelsetning i emnefeltet, slik at mottakeren forstår hva e-posten handler om, uten å måtte lese hele e-posten først.
Øv på innledning 5G_05_13 1. Tenk
deg at du skal skrive en e-post til alle foreldrene på trinnet. Du skal invitere dem på en forestilling på skolen. Skriv et forslag til hvordan du kan begynne. Lag et forslag til emne for e-posten. Finn et nøkkelord som gjør at mottakerne forstår hva som er formålet med e-posten. Sammenlikn innledningene deres, og diskuter hva som skal stå i emnefeltet.
30
Hold kontakt
5
Hoveddel I hoveddelen kan du forklare saken nærmere. Hvis du skal invitere til et arrangement, må du beskrive kort og saklig hva arrangementet går ut på. Du må også passe på at det kommer tydelig fram når og hvor det skal foregå.
Øv på hoveddelen 2. Skriv hoveddelen av e-posten til foreldrene. Fortell om forestillingen, og husk å skrive når og hvor de skal møte opp, og om de skal ha med seg noe. Sammenlikn det dere har skrevet.
Avslutning I formelle brev kan du avslutte med en setning om at du ser fram til å få svar, eller at du håper personen kan komme. Se på eksempelteksten på side 29. Her avslutter elevene med å skrive at de håper rektor kan komme på møtet.
Øv på avslutning 3. Skriv en avslutning på e-posten til foreldrene. Sett inn en avslutningshilsen og skriv under. Les hverandres tekster.
Nå mottakeren! I e-poster er det viktig å sørge for at e-postadressen er helt riktig skrevet. Hvis ikke kommer ikke e-posten fram til mottakeren. Hvis du skal sende et brev i posten, må du skrive fullt navn og hele postadressen på en konvolutt og sette frimerket på riktig sted, øverst i høyre hjørne.
Navn Adresse
Rektor Åse D avidsen Løkka skole Skoleveien 1 1400 Ski
Frimerke
31
5
Hold kontakt
Skriv til noen! Velg én av oppgavene: 1. Skriv et svarbrev til Synne, som er på sommerleir. Husk å svare på spørsmålene hun stiller, og undertegn brevet med Sana. 2. Skriv et brev som skal ligge i en tidskapsel. Tenk deg at brevet skal graves ned og ikke åpnes før om 50 år. Tenk på hva du tror en på din egen alder har lyst til å lese om 50 år. Fortell om livet ditt og hva du liker å gjøre. 3. Sjokoladefabrikken har bestemt seg for å slutte å lage favorittsjokoladen din. Skriv et formelt brev til sjokoladefabrikken. Beskriv sjokoladen og hvorfor du mener det er feil å ta den ut av produksjon. 4. Les teksten om nettmobbing på side 126–128 i tekstsamlingen. Skriv en e-post til alle foreldrene på trinnet. Forklar dem hvorfor det er viktig å snakke om nettmobbing, og hva de kan gjøre.
Legg en plan Når du har bestemt deg for hvilken oppgave du skal skrive, må du tenke på: •
hvem leseren din er
•
hva du vil skrive til nettopp denne leseren
•
om det passer best å være formell eller personlig
Legg en plan for hva du har lyst til å skrive om. Skriv dette ned i punkter, eller lag et tankekart.
32
Hold kontakt
5
Skriv i vei! Skriv et førsteutkast av teksten. HUSK! •
Hilsen
•
Innledning
•
Hoveddel
•
Avslutning
•
Avslutningshilsen
•
Underskrift
To stjerner og ett ønske Les førsteutkastet for en annen elev. Gi hverandre tilbakemeldinger med to stjerner og ett ønske. Dere kan bruke disse spørsmålene: •
Passer innholdet og språket til mottakeren?
•
Hvis det er en invitasjon: Kommer formålet med møtet, tid og sted godt og klart nok fram? Er invitasjonen høflig og saklig skrevet?
•
Kommer saken i brevet klart nok fram?
•
Har du husket å få med alle delene i brevet?
•
Er det noe i brevet som må forklares eller beskrives bedre?
•
Se over rettskrivingen, og sjekk om det er variasjon i pronomenbruken.
Du kan øve mer på rettskriving bakerst i boka på side 129–139 og på kaleido5.cdu.no.
33
5
Hold kontakt
Klar, ferdig – presenter! Ta hensyn til to stjerner og ett ønske når du skriver ferdig teksten. Les gjennom setningene dine for å sjekke om de fungerer. Når du har sett over teksten din, kan du presentere det du har skrevet for andre. Hvis du har en virkelig mottaker, kan du sende brevet. Vent i spenning på om du får svar!
34
Hold kontakt
5
Hva har du lært? Oppsummering •
Gi minst tre eksempler på forskjellige måter å kommunisere på.
•
Gi eksempler på ord og uttrykk du ville brukt til en venn, men som du ikke ville brukt til læreren din.
•
Forklar hvorfor det er lurt å tenke seg om før man legger noe ut på nettet.
•
Forklar og gi eksempler på forskjeller mellom et personlig brev og et formelt brev.
•
Gi noen eksempler på hva det vil si å være høflig i formelle brev.
•
Hva er det viktig å huske på når man skal skrive en invitasjon?
•
Forklar hva personlige pronomen er, og gi eksempler på personlige pronomen.
•
Skriv tre setninger der du bruker personlige pronomen i subjekt og objekt.
•
Forklar ekspertordene på side 5.
35
FORTELL! • Snakk om bildet •
Hva er en fortelling?
•
Når forteller du?
•
Hvilke fortellinger finner du i illustrasjonen?
•
Gjenfortell minst en av fortellingene. Hva tror du vil skje videre?
•
Hvilke fortellinger forteller gutten?
•
Hvilke fortellinger forteller jenta?
•
Er det forskjell på hva gutter og jenter forteller om?
•
Ekspertord
Hva slags fortellinger liker du?
in medias res personbeskrivelse miljøbeskrivelse konflikt helt verb
å innlede en fortelling på en fengende måte
Dette ska du lære: l
å bygge opp spenningen i en fortelling
infinitiv presens preteritum perfektum imperativ
å lage en god avslutning på en fortelling å skrive og framføre en fortelling å bruke ulike verbtider
37
6
Fortell!
Muntlige fortellinger Hvorfor forteller vi? Mennesker har alltid fortalt hverandre historier. De som levde for mange tusen år siden, fortalte mens de varmet seg ved bålet, eller mens de lagde redskaper og arbeidet om kveldene. Fortellingene var livsviktige. De ble ikke bare brukt til å underholde, de ble også brukt til å fortelle om hva som var farlig, og for at barna skulle lære det de måtte kunne. Alt menneskene visste om historie og religion, hadde de fra fortellingene. Før vi fikk skrift, blyant og papir, måtte menneskene få all kunnskapen sin gjennom det de fortalte hverandre. Fortellingene kunne handle om det som var kjent, om det som var langt borte, eller om sånt man hadde hørt andre fortelle om.
Eventyrfortellersken (1844) av Adolph Tidemand 38
Fortell!
6
Tenkeskrivingsoppgave 1. Hva liker du å fortelle om?
Hva gjør du når du forteller? Du forteller også om ting som har skjedd. «Nå skal du høre hva som har hendt» eller «Vet du hva jeg gjorde i går?», kan du si. Når du forteller muntlig, kan du snakke med, se og høre på den du forteller til. Du kan kommunisere direkte med mottakeren din og forklare eller fortelle mer hvis det trengs. Du kan også skape energi og humor gjennom å bruke smil og kroppsspråk. I muntlige fortellinger kan du dessuten spille personene i fortellingen og herme, tøyse, tulle, le, rope eller vifte med armene for å få folk til å høre etter. Hva pleier du å gjøre når du forteller?
39
6
Fortell!
Oppgaver om å fortelle muntlig 2. Tenk på noe fint, morsomt eller hyggelig. Sett dere sammen i par, og fortell etter tur. Husk å være en aktiv lytter. 3. Etter at dere er ferdige med å fortelle, kan dere svare på disse spørsmålene sammen: • • •
Hvordan begynte dere fortellingene deres? Hvordan fikk dere den andre til å høre etter? Hva gjorde den som lyttet?
4. Fortell om en film eller en bok du liker veldig godt. Forklar hvorfor du liker den. 5. Skriv en liste over tre eller fem ting som gjør fortellinger morsomme eller spennende. Del lista med en annen.
Å skrive en fortelling Når du skriver fortellinger, står ordene alene. Da må du bruke andre virkemidler for å fange leseren og holde på oppmerksomheten. Det skal du lære mer om i dette kapitlet.
Øv mer på muntlig fortelling på side 138–147 i tekstboka.
Sebra (2005) av Gigi Sudbury 40
Fortell!
6
Fang leseren! Fortellinger kan være sanne, men de kan også være oppdiktet. Når du forteller en historie, tar du leseren med inn i en annen verden, en verden der du lager reglene. Når du dikter, kan du bestemme hvem som skal være med i fortellingen, hvordan det skal se ut der, og hva som skal skje. For at andre skal få lyst til å høre eller lese fortellingen din, må du prøve å fange oppmerksomheten til den som lytter eller leser. Når du skal skrive en fortelling, kan du jobbe med å lage en god begynnelse som gjør at leseren får lyst til å lese videre. Begynnelsen er viktig for å fange leseren. Den må virke slik at det går an å forestille seg personer, steder og handling, som om det var en film. Hvis ordene dine skaper bilder i andres hoder, da har du leseren din på kroken. Her er tre forskjellige måter å lage begynnelser på:
Begynnelse 1
Begynnelse 2
In medias res
Personbeskrivelse
Begynnelse 3 Miljøbeskrivelse
41
6
Fortell!
ln medias res
Begynnelse 1
Noen fortellinger begynner midt i handlingen. Det kalles in medias res. Det er et begrep fra latin som betyr «i midten av tingene». Vi bruker det om begynnelser som går rett inn i noe spennende, som her, i begynnelsen på spenningsboka Tause skrik.
In medias res
Fra Tause skrik av Arne Svingen
Tause skrik Han hørte en lyd. Den var så vidt hørbar. Klokka var over tre på natten og han hadde ikke sovet et sekund. Han spisset ørene og knuget dyna oppunder haka. Hva var det? Han torde ikke puste, i redsel for å gå glipp av flere lyder. Kunne det komme fra foreldrene? Men nei, der var lyden igjen, et svakt knepp. Hvor kom det fra? Og så hørte han to tydelige klikk. Var det nå det skulle skje? Var det nå de kom? Håndflatene som klemte dyna var svette og magemusklene skalv. Arne Svingen
Oppgaver til teksten 1. Hva er det som gjør begynnelsen på Tause skrik spennende? 2. Hvilke ord i teksten viser at personen er redd? 3. Se på overskriften. Hva forestiller du deg når du leser tittelen? 4. Hva tror du vil skje videre?
42
Fortell!
6
Å bli dratt inn i handlingen Når vi begynner in medias res, blir leseren dratt rett inn i handlingen i fortellingen. I utdraget fra Tause skrik får vi ikke vite så mye om hvem som ligger i senga. Men vi skjønner at det er en gutt, og at han er redd for at noen skal komme. Det har tydeligvis skjedd noe, men istedenfor å begynne med hva som har skjedd, begynner fortellingen midt i en spennende situasjon. Mange spenningsfortellinger begynner midt i handlingen.
Øv på in medias res 5. Skriv en in medias res-begynnelse. Lag et avsnitt på minst fem setninger. Del teksten din med en annen. Forslag til hvordan du kan begynne: – Ikke gjør det! Døra smalt igjen ... – Jeg vil aldri se deg mer! Rødmen brant i kinnene.
Les flere eksempler på in medias resbegynnelser på side 149–154 i tekstboka.
6. Del teksten din med en annen. Snakk om hva dere tror vil komme til å skje videre.
43
6
Fortell!
Personbeskrivelse
Begynnelse 2 Personbeskrivelse
Fra Albert og andre ugagnskråker av Ole Lund Kirkegaard
Andre fortellinger begynner med en beskrivelse av de viktigste personene i fortellingen. På den måten blir leseren kjent med personene i fortellingen før handlingen starter. Hvis fortellingen handler om en person som leserne kan kjenne seg litt igjen i, eller som det er noe spesielt med, kan det gjøre leseren nysgjerrig.
Albert Moren til Albert hadde håpet at Albert ville vokse og bli en pen og veloppdragen gutt med skill i håret og blanke, blå øyne. Men slik kom Albert aldri til å se ut. I stedet for å bli pen og veloppdragen ble han stygg og uoppdragen. Håret hans strittet som en feiekost, og øynene hans ble nesten borte bak et par skitne, runde briller som moren hans rett som det var måtte lappe sammen med plaster, for Albert slo dem i stykker hver gang han falt ned fra et pæretre. Men Albert var helt likeglad med hvordan han så ut. Han hadde det altfor travelt med andre ting til å bekymre seg om håret sitt eller øynene sine. Ole Lund Kirkegaard
Oppgaver til teksten 1. Les begynnelsen på Albert og andre ugagnskråker. Bruk egne ord, og beskriv så nøyaktig som mulig hvordan Albert ser ut. 2. Hva er spesielt ved utseendet til Albert? 3. Hva får vi vite om hvordan Albert er som person? 4. Hvordan ser du for deg Albert? Lag en illustrasjon av ham.
44
Fortell!
6
Å beskrive en person Hvis du skal lage en personbeskrivelse, kan du prøve å se for deg den personen du beskriver. Lag et bilde inne i hodet ditt, eller tegn personen på et ark. Hvordan ser personen ut? Tenk på hår, hud, øyne, nese og munn. Hvilke klær skal personen ha på seg? Hvis du greier å sette ord på detaljene, blir det mulig for leseren din å forestille seg personen. Ofte kan utseendet speile hvilke egenskaper personen har. Er han eller hun skummel, grei, redd, snill, slem? Kanskje ligner personen et monster eller et dyr? Er det noe spesielt med personen din? Det kan være måten hun eller han går eller snakker på. Hvis det er noe spesielt med personen, er det lettere for leseren å forestille seg hvordan hun eller han er.
45
6
Fortell!
Øv på personbeskrivelse 5. Snakk om personene på denne og forrige side. Hvem tror du de er? Hva heter de? Hvordan er de? 6. Velg en av personene, og skriv en personbeskrivelse. Beskriv utseendet. Dikt deg inn i hvordan personen er, og gi ham eller henne noen egenskaper. Skriv et avsnitt på minst fem setninger. Sammenlikn tekstene deres.
Les flere personbeskrivelser på side 155–161 i tekstboka.
46
Fortell!
6
Miljøbeskrivelse En tredje måte å begynne en fortelling på er å beskrive stedet der handlingen skal foregå. Det kalles for en miljøbeskrivelse. Begynnelsen på «Det svarte pariserhjulet» er en miljøbeskrivelse. Begynnelse 3 Fortelleren begynner med å beskrive stedet der handlingen skjer. I denne Miljøbeskrivelse fortellingen er det viktig å få fram en stemning gjennom å beskrive stedet. Stedet er skummelt. Været, mørket og lyden av vinden bidrar til å gjøre det skummelt. Det samme gjør bildet av flaggermusene og skjelettet.
Det svarte pariserhjulet Tivoliet hadde kommet til byen som en oktobervind, som en mørk flaggermus som kom flygende over den kalde innsjøen så det skranglet i skjelettet, jamrende, sukkende, hviskende gjennom natta til teltene sto der i det mørke regnet. Det ble en måned ved den grå, urolige oktober-sjøen, i det svarte været, i stadig sterkere stormer og en mer og mer blytung himmel.
Fra Det svarte pariserhjulet av Ray Bradbury i Pass deg! R.L. Stine velger sine yndlingsgrøssere
Ray Bradbury
Oppgaver til teksten 1. Hva blir tivoliet sammenliknet med i den første setningen i tekstutdraget? 2. Hvilke skumle ord finner du i teksten? 3. Hvordan er været? Hvordan kan været skape stemning? Gi eksempler.
47
6
Fortell!
Å beskrive et sted Når du skal lage en miljøbeskrivelse, bør du bruke sansene dine. Hvordan ser det ut? Hvordan lukter det der? Hvordan høres og kjennes stedet ut? Tenk gjennom om det skal være natt eller dag, om det skal være mørkt eller lyst, kaldt eller varmt, gammelt eller nytt, spennende eller fint. Når du begynner med en miljøbeskrivelse, må du lage den slik at leseren kan se stedet for seg.
Øv på miljøbeskrivelse 4. Beskriv et sted. Det kan være et hvilket som helst sted, for eksempel: • • • •
en sjokoladefabrikk en søppelfylling et klasserom rommet ditt
Bestem deg for om du vil skape god eller dårlig stemning. Bruk alle sansene dine, og skriv et avsnitt på minst fem setninger. Tenk gjennom hvilke ord du bruker når du skal skape stemning.
Jobb mer med miljøbeskrivelser på side162–166 i tekstboka.
48