Page 1

verket legger vi vekt på systematisk arbeid med lesing, skriving og muntlig kommunikasjon. Vi ønsker også å stimulere til leselyst og skriveglede.

K A O B NN

BO KMÅL

5

Kaleido er Cappelen Damms nye norskverk for mellomtrinnet. I dette

Ingeborg Anly Eirik Lissner Sture Nome

GRU

Kaleido 5 består av disse komponentene: • Kaleido 5 Grunnbok A • Kaleido 5 Grunnbok B • Kaleido 5 Tekstbok • Kaleido 5 Lærerens bok

GRUNNBOK A

• Kaleido Digital: – elevnettsted med oppgaver og skrivetrening

– lærerressurs med tavlebok, eksempeltekster,

skrivestøtte, kopioriginaler og andre tilleggsressurser

www.kaleido5-7.cdu.no

BOKMÅL

ISBN 978-82-02-43046-7

www.cdu.no

Kaleido5A TRYKK.indd 1

18.02.15 15.33


Ingeborg Anly, Eirik Lissner og Sture Nome

Grunnbok A

Bokm책l


© CAPPELEN DAMM AS, 2015 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Kaleido dekker alle målene i Kunnskapsløftet etter revidert plan 2013 i faget norsk og er lagd til bruk på grunnskolens barnetrinn. Illustrasjoner: Se egen liste Grafisk design: Melkeveien Designkontor AS Omslagsdesign: Mette Gundersen Forlagsredaktør: Sigrid Briseid Bilderedaktør: Kjersti Laake Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia 2015 Utgave 1 Opplag 1 ISBN 978-82-02-43046-7 www.kaleido5-7.cdu.no

2


Velkommen til mellomtrinnet Det er nå det begynner! Nå er du blitt så god til å lese at du kan lese enda mer spennende tekster enn før. Tekstene i Kaleido er mange, og de er forskjellige. Vi håper at de vil inspirere deg til å lære, undre deg og fantasere. På femte trinn skal du lære å skrive forskjellige typer tekster. Du skal også presentere muntlig. Det er nyttig og morsomt å jobbe sammen om å bli flinkere, og derfor skal du både få og gi respons på arbeidet du gjør i Kaleido. I norskfaget kan du øve på å snakke og skrive slik at andre forstår hva du mener, og slik at du blir tatt på alvor. I begynnelsen av hvert kapittel finner du en liste med ekspertord som du kan bruke for å uttrykke deg som en ekspert. Kaleido har tre bøker på 5. trinn: Kaleido 5 Grunnbok A Kaleido 5 Grunnbok B Kaleido 5 Tekstbok Det er til sammen åtte kapitler i de to grunnbøkene. Du finner de samme kapitlene i tekstboka. De blå boblene forteller deg når du kan finne fram tekstboka: Disse symbolene forteller deg hvordan du skal jobbe med oppgavene:

Muntlige oppgaver Skriftlige oppgaver

På kaleido5.cdu.no finner du flere oppgaver til hvert kapittel. Lykke til med norskfaget på femte trinn! Hilsen forfatterne

Les mer om dette i tekstboka.


INNHOLD 1. Bli en god leser

side 6

Vær en strateg

side 8

Lesemål og lesemåter

side 11

Hva vet du fra før?

side 16

Få oversikt med OBI

side 20

Oppsummer

side 24

Lag en teori

side 27

Les med blyanten i hånda

side 30

Finn ut av vanskelige ord

side 32

Språk og grammatikk: Alfabetet vårt

side 36

Å bruke ordliste Oppsummering

side 38 side 41

2. Ordet er ditt

side 42

Rett ord til rett tid

side 44

Å være en god lytter

side 50

Å respektere hverandre

side 54

Å lese høyt

side 60

Å gi og få tilbakemelding

side 62

Språk og grammatikk: Tegnsetting

side 64

Eksempeltekst:

side 70

Bokpresentasjon

Presenter en bok

side 72

Oppsummering

side 73


3. Rett på sak

side 74

Saktekster og skjønnlitteratur

side 76

Hva er en faktatekst?

side 81

Å bruke kilder

side 83

Å skrive som en ekspert

side 90

Språk og grammatikk: Substantiv

side 94

Eksempeltekster:

side 98

Faktatekst

Øv på faktatekst

side 102

Skriv en faktatekst

side 106

Oppsummering

side 109

4. Del et dikt

side 110

Alt kan bli til dikt

side 112

Finn formen

side 114

Finn rytmen

side 116

Det rimer

side 118

Å tolke dikt

side 122

Framfør diktet

side 128

Språk og grammatikk: Adjektiv

side 132

Skriv et dikt

side 137

Oppsummering

side 141

Rettskriving

side 143


BLI EN GOD LESER • Snakk om bildet

Ekspertord

• Se på bildet. Hva leser de? • Hvorfor leser de? • Leser de på forskjellige måter? Hvilke? • Hva slags tekster leser du i fritida?

strategi lesestrategi

• Hva leser du på skolen?

lesemål

• Hvorfor leser du?

lesemåte

• Hva liker du å lese?

skumlese nærlese letelese

Dette ska du lære: l å bruke lesestrategier for å forstå teksten

ingress tenkepause oppsummering teori nøkkelord

å lese med et mål

nøkkelsetning

å lese på tre forskjellige måter

oppslagsord

å finne ut av vanskelige ord i en tekst å alfabetisere og bruke ordlister

ordklasse ledeord

7


1

Bli en god leser

Myten om Minotaurus er fra gresk mytologi. De greske mytene har gitt opphav til mange ord og uttrykk som vi bruker den dag i dag. For eksempel kan man si at en fortelling har en rød tråd. Det betyr at det er en sammenheng i fortellingen. Uttrykket kommer fra denne myten.

8

Vær en strateg Kampen mot uhyret Daidalos var den største oppfinneren og arkitekten i Hellas. Han bygde en labyrint som var så komplisert at ingen kunne finne veien ut alene. Innerst i labyrinten bodde det fryktelige uhyret Minotaurus – halvt okse og halvt menneske. Hvert niende år sendte kongen sju guttebarn og sju jentebarn inn i labyrinten for at de skulle ofres til Minotaurus. Ingen kom levende tilbake. En dag ville den tapre Thesevs forsøke å gå inn i labyrinten og drepe Minotaurus. Han fikk hjelp av en dame, Ariadne. Hun ga ham et sverd og tvinnet et rødt garnnøste rundt hånda hans. Thesevs listet seg modig innover i labyrinten. Han visste at ingen noensinne hadde funnet veien ut. Mens han gikk innover, slapp han ut tråd.


Bli en god leser

1

Etter å ha gått langt inn, hørte han en knurrende lyd. Der, i mørket, kunne han så vidt skimte uhyret. Det hadde heldigvis ikke oppdaget ham. Thesevs tok sverdet, listet seg innpå Minotaurus, Les om hvilken løftet sverdet og hogde hodet av uhyret. Etterpå fant han veien strategi Gummiut igjen av labyrinten ved å følge den røde tråden han hadde Tarzan brukte for å ta fått av Ariadne.

Å være strategisk

igjen mot de slemme guttene på side 6 i tekstboka.

Takket være Ariadne greide Thesevs å nå målet sitt. Det var nesten umulig å finne veien ut av labyrinten. Men Ariadne var smart, hun hadde en strategi for å finne veien ut. Ordet strategi ble først brukt i krigføring. En hærfører som ville vinne en viktig kamp, måtte ha en strategi. Det vil si at han måtte planlegge hvordan han skulle gå fram for å nå målet. En strateg er en som er smart på den måten at han bruker lure måter å nå målet sitt på.

Diskusjonsoppgave 1. Se på illustrasjonen. Hvem er mest strategisk her?

9


1

Bli en god leser

Sju lure lesestrategier I dette kapitlet skal du lære sju lure lesestrategier. Lesestrategiene kan hjelpe deg å finne veien gjennom tekster, forstå dem og lære noe av dem. I tekstboka er det flere tekster med oppgaver der du kan øve på de samme lesestrategiene. Lykke til med lesingen!

10

Lesestrategi 1

Lesestrategi 2

Lesestrategi 3

Lesemål og lesemåter

Hva vet du fra før?

Oversikt med OBI

Lesestrategi 4

Lesestrategi 5

Oppsummer

Lag en teori

Lesestrategi 6

Lesestrategi 7

Les med blyanten i hånda

Finn ut av vanskelige ord


Bli en god leser

1

Lesestrategi 1

Lesemål og lesemåter Det fins flere måter å lese en tekst på. Her skal du lære tre forskjellige lesemåter som du kan bruke: skumlese, nærlese og letelese. Men før du velger hvordan du skal lese teksten, må du vite hvorfor du skal lese den.

Lesemål Å velge lesemåte handler om å være strategisk. For å velge en god strategi, må du ha et mål i sikte. Før du leser, kan det derfor være lurt å spørre: Hvorfor skal jeg lese denne teksten? Hva er målet med lesingen? Noen tekster inneholder mye informasjon, men det er ikke sikkert du trenger å lese alt like nøye. Hvis du for eksempel skal finne ut om det er spor av nøtter i en sjokolade, har du et klart mål med lesingen. Da må du raskt finne fram til akkurat det du leter etter. Du må velge den lesemåten som passer til målet ditt.

Når du skumleser, leser du så raskt du kan. Vi kaller det å skumme gjennom teksten.

Skumlese Å skumlese vil si å lese raskt gjennom hele teksten. Når du skumleser, får du ikke med deg alle detaljene, men det er en fin måte å lese på for å raskt få oversikt over hva teksten handler om. Når passer det å skumlese? Når du skal få oversikt over teksten og finne ut hva den handler om. Når du skal finne ut om teksten handler om det du leter etter. Når du skal finne ut hvilken del av teksten du vil lese nøyaktig. 11


1

Bli en god leser

Nærlese Å nærlese vil si å lese veldig sakte og nøyaktig. Når du nærleser, kan du få med deg alle detaljene. Hvis teksten er vanskelig, kan du stoppe opp og sjekke om du har forstått teksten riktig, og du kan lese noen setninger eller avsnitt flere ganger. Hvis du skal lære noe av teksten, kan det være lurt å nærlese de delene av teksten der du finner den viktigste informasjonen. Når du nærleser, leser du veldig sakte og nøyaktig, ofte med blyanten i hånda.

Når passer det å nærlese? Når du skal forstå vanskelige tekster. Når du finner viktig informasjon som du skal lære.

Letelese Hvis du bare er på jakt etter én bestemt opplysning, for eksempel om det er nøtter i sjokoladen eller ikke, kan du letelese. Når du leteleser, hopper du over de delene av teksten som ikke handler om det du skal finne svar på. Når passer det å letelese?

Når du leteleser, leser du ofte med fingeren for å finne akkurat det du leter etter.

12

Når du leter etter tall i tabeller, for eksempel for å finne ut når bussen går. Når du skal finne svar på spørsmål til tekster. Da ser du etter bestemte ord i teksten eller i overskriften. Når du finner det, nærleser du akkurat den delen av teksten der informasjonen står.


Bli en god leser

1

Øv på lesestrategi 1 Du skal lese teksten på neste side tre ganger. Teksten heter «Hvorfor kommer det tårer når jeg kutter opp løk?». Du vil få tre forskjellige mål, og du må selv finne ut om det er lurt å skumlese, nærlese eller letelese. 1. Les teksten. Lesemålet er å finne ut hva teksten handler om.

Etter at du har lest: • Fortell kort hva teksten handler om. • Hvilken lesemåte brukte du? • Hvorfor valgte du den lesemåten?

2. Les teksten igjen. Nå er lesemålet å finne ut hva tårevæsken består av.

Etter at du har lest: • • • •

Hva består tårevæsken av? Hvor fant du svaret på spørsmålet? Hvilken lesemåte brukte du? Hvorfor valgte du den lesemåten?

3. Les teksten en gang til. Lesemålet er å finne ut hvorfor vi har sorte prikker innerst på øyelokkene mot nesa.

Etter at du har lest: • Forklar hva de sorte prikkene er, og hvorfor vi har dem. • Hvilken del av teksten måtte du lese for å finne svaret? • Hvilken lesemåte måtte du bruke for å kunne forklare dette? • Hvorfor valgte du den lesemåten?

Øv mer på lesestrategi 1. Slå opp på side 13 i tekstboka.

13


1

Bli en god leser

Fra Newton: S책nn funker kroppen av Morten Munkvik

14


Bli en god leser

1

15


1

Bli en god leser

Lesestrategi 2

Hva vet du fra før? Du kan lære mye av å lese. For å få mest mulig ut av det du leser, kan det være lurt å forberede seg. I tillegg til å tenke gjennom hvorfor du skal lese teksten og sette opp et lesemål, er det viktig å tenke gjennom hva du vet fra før om det teksten handler om. Hvis du vet noe om det teksten handler om, kan du hente det fram fra hukommelsen. Da blir det lettere å forstå teksten. Du kan: tenke over hva du vet snakke med andre om hva dere vet skrive ned hva dere vet

Tenk deg om før du leser. Du vet ofte mer enn du tror!

16


Bli en god leser

1

Øv på lesestrategi 2 1. Du skal snart lese teksten «Tall og språk» på neste side. Men før du leser, skal du tenke gjennom hva du vet fra før om språk i verden. Svar på disse spørsmålene: • Hvor mange språk tror du det fins i verden? Tror du det fins noen hundre, eller tror du det fins noen tusen? Her er det lov å tippe. • Hva betyr det at et språk er stort? • Hvilke språk tror du er størst i verden? • Hva vil det si å ha et språk som morsmål? • Hvordan kan språk forsvinne?

JEG VET

JEG HAR LÆRT

– Jeg vet at det fins mange språk i verden. Jeg tipper flere tusen. – Et stort språk er et språk som mange mennesker kan snakke. – Engelsk er et stort språk.

17


1

Bli en god leser

Fra Språkmagi av Helene Uri

Tall og språk Det fins mange språk her i verden, det er det ingen tvil om – men hvor mange fins det? Det er det nesten umulig å svare på. Vi skal likevel prøve. Og hva er det største språket som fins? Og hva er det aller, aller minste? Ujevnt fordelt

Språk er ikke jevnt fordelt over kloden. Av de omtrent 7000 språkene som fins, snakkes bare litt over 200 i Europa, mens over 2000 snakkes i Asia. Det blir nesten det samme som med dyr og planter: Noen steder vrimler det av arter; andre steder er det nokså få. På Ny-Guinea bor det omtrent fire millioner mennesker, og det snakkes over 800 forskjellige språk der! Størst?

Hva er det største språket i verden? Hvilket språk er det flest har som morsmål? Hvis vi kikker i bøker og leter på nettet, finner vi mange lister over de største språkene. Listene er ikke helt like, så det er tydeligvis heller ikke så lett å telle hvor mange som har et språk som morsmål. Men på de aller, aller fleste listene troner kinesisk øverst; noen lister har gan-kinesisk øverst. Det er iallfall ikke noen tvil om at en eller annen form for kinesisk er den suverene vinner. På de neste plassene kommer spansk, engelsk, hindi, arabisk, portugisisk, bengali, russisk, japansk, men her varierer rekkefølgen i de forskjellige listene. Tysk, fransk, italiensk, tyrkisk og persisk er også eksempler på store språk, men de er ikke inne på topp 10-listen. Minst?

Hvilket språk er verdens minste? Og hva betyr «verdens minste språk»? Når vi har sagt at verdens største språk er de med flest morsmålstalere, må verdens minste språk være de språkene med færrest morsmålstalere. Det er ikke vanskelig å finne språk med få talere. Noen språk blir snakket bare av en håndfull personer, noen har bare én eneste gjenlevende taler. På nettet finnes det lister over de aller siste talerne av språk; prøv å søke på «last known speaker of a language», så får du opp flere oversikter. Edwin Benson holder til i Nord-Amerika, og han er den eneste som snakker mandan. Edwin Benson er født i 1931, og når han dør, så dør også språket mandan. 18


Bli en god leser

1

Det er mange som synes det er forferdelig at språk forsvinner. For på samme måte som når en dyreart eller en planteart forsvinner, så blir språkmangfoldet i verden mindre. Med et språk blir gjerne også eventyr, sagn og sanger borte. Og det er jo ganske trist? Sørsamisk er et språk som står i fare for å forsvinne. Helene Uri

Etter at du har lest 2. Snakk og skriv om hva du har lært om tall og språk som du ikke visste fra før. Svar på disse spørsmålene: • • • •

Hvor mange språk fins det i verden? Hvilket språk er det aller største? Hva betyr det at et språk er stort eller lite? Skriv navnene på minst fem av de største språkene i verden. • Skriv et eksempel på et lite språk. • Hvorfor syns mange det er trist når språk forsvinner?

Øv mer på lesestrategi 2. Slå opp på side 16 i tekstboka.

19


1

Bli en god leser

Lesestrategi 3

Få oversikt med OBI Før du skal lese en tekst, kan du begynne med å skaffe deg en oversikt over hvor mange deler teksten har, og hva den handler om. Les overskriftene, se på bildene og les innledningen. Da får du et førsteinntrykk av hva teksten handler om. Det gjør det lettere å forstå innholdet i teksten.

O for overskrifter O står for overskrift. De fleste overskrifter sier nøyaktig hva teksten handler om. Andre overskrifter skal gjøre deg nysgjerrig og få deg til å lese mer. Mange tekster har flere overskrifter. Mellomtitler kaller vi de overskriftene som deler teksten opp i mindre deler. Faktatekster har ofte mellomtitler. Mellomtitlene kan gjøre det lettere for deg å finne fram i teksten.

B for bilder B står for bilder. Du kan finne ut mye om hva teksten handler om bare ved å se på bildene. Ofte kan bilder fortelle oss noe mer enn overskriften. Tabeller og andre overskrifter kan også si mye om hva teksten handler om.

I for innledning eller ingress I står for innledning eller ingress. Ingresser er vanlige i avisartikler. En ingress er en kort tekst som ofte står med større eller tjukkere bokstaver under overskriften. Når du leser ingressen eller det første avsnittet, vil du raskt få oversikt over hva teksten handler om.

20


Bli en god leser

1

Øv på lesestrategi 3 Bruk OBI og få oversikt over teksten «Hjernen er deg» på neste side. 1. O for overskrift • Les overskriften. Hva tror du teksten handler om? Gjør overskriften deg nysgjerrig? • Les alle mellomtitlene. Hva tror du avsnittene under hver mellomtittel handler om? 2. B for bilde • Se på alle bildene, og les bildetekstene. Hva får du vite i bildet som viser tre hjerner? • Forklar bildeteksten til det minste bildet. 3. I for ingress eller innledning • Les ingressen. Den står rett under tegneserien og overskriften. Hva får du vite i ingressen? • Hva er sammenhengen mellom ingressen og tegneserien?

Øv mer på lesestrategi 3. Slå opp på side 19 i tekstboka.

21


1

Bli en god leser

O for overskrifter

I for ingress

Fra Hjernen av Espen Dietrichs og Eirik Newth

22


Bli en god leser

1

B for bilder

23


1

Bli en god leser

Lesestrategi 4

Oppsummer For å være sikker på at du forstår det du leser, er det lurt å oppsummere mens du leser og etter at du har lest. Mens du leser, kan du ta deg en tenkepause. Du kan stoppe opp og spørre deg selv: Hva leste jeg nå? Hva handlet dette om? Svaret på disse spørsmålene er en oppsummering. Ofte kan det være lurt å stille flere spørsmål til teksten. Bruk spørreord som hvem, hva, hvor, når, hvordan og hvorfor.

I tekstboka vil du finne tenkebobler i margen noen steder. Det er for at du skal huske å stoppe opp mens du leser.

24

Noen ganger holder det å oppsummere stille for deg selv. Andre ganger må du lese om igjen. Hvis teksten er virkelig vanskelig, eller hvis du skal fortelle andre hva du har lest, kan det være lurt å skrive ned oppsummeringen din.


Bli en god leser

1

Les begynnelsen på fortellingen «Den fattige rike». Oppsummer mens du leser.

Den fattige rike Det var en gang en fattig mann som lå om natta og ikke fikk sove. – Hvorfor skal livet være så tungt og vanskelig for oss fattigfolk? tenkte han. – Og hvorfor skal de rike ha fullt opp av alt, og vi lide nød? Det fins folk som har hele kister fulle av gull, og enda skraper de bare mer og mer sammen og har knapt råd til å leve skikkelig. Hvis jeg var rik, skulle jeg ikke oppføre meg slik. Jeg ville nyte livet og hjelpe andre til å nyte det.

Øv på lesestrategi 4 Ta en tenkepause, og oppsummer det du har lest hittil. Svar på spørsmålene: • • • •

Hvem handler teksten om? Hvor er han? Hva tenker han på? Hva tenker han at han skal gjøre hvis han blir rik?

25


1

Bli en god leser

Med ett hørte han en stemme som sa: – Du vil være rik! Godt, her har du en pung! Rett nok fins det bare en gullmynt i den, men så snart du tar den ut, kommer det en annen i stedet. På det viset kan du dra fram så mange gullmynter du vil. Deretter må du kaste pungen i havet. Men før du gjør det, må du vokte deg vel for å gi bort en eneste av gullmyntene dine. For da blir de alle til stein med en eneste gang.

Oppsummer det du nettopp leste. Svar på spørsmålene: • • • • •

For å finne ut hvordan det går videre, må du slå opp på side 22 i tekstboka.

26

Hva sier stemmen? Hva får den fattige mannen av stemmen? Hva ligger i pungen? Hvilken advarsel er det stemmen kommer med? Hva skjer med pengene hvis mannen ikke gjør som han blir befalt?


Bli en god leser

1

Lesestrategi 5

Lag en teori Mens du leser, skaper du deg et bilde av det du leser. Hvis teksten er spennende og du lever deg inn i teksten, kan du stoppe opp og gjette på hva som skal skje videre før du fortsetter å lese. Det er lurt å ta tenkepauser mens du leser, og lage deg en teori om hva du tror vil skje videre. Når du har en teori, leser du videre for å sjekke om den stemmer. Da leser du aktivt. Noen ganger får du rett, andre ganger tar du feil. Da må du kanskje lage en ny teori før du leser videre.

Når du lager en teori, tenker du deg fram til hva du tror skal komme til å skje. Så leser du videre for å sjekke om du hadde rett.

27


1

Bli en god leser

Les fortellingen om haikeren, og lag en teori om hva som vil skje videre. Slutten på fortellingen finner du i tekstboka. Fra Spøkelsesboka av Jørn Roeim

28

Haikeren Det var en gang en dame som var ute og kjørte bil. Hun hadde vært på besøk hos en kollega som bodde ganske ensomt til, og nå var hun på vei hjem til mann og barn. Det var sent på kvelden, og hun kjørte gjennom en mørk skog som virket som om den aldri tok slutt. Bare her og der lyste det fra et enslig lite hus, og hun møtte nesten ingen andre biler. Hun kjørte ikke så fort, i tilfelle det skulle komme en elg byksende ut i veien. Kilometer etter kilometer kjørte hun gjennom den ensomme skogen. Bare bilradioen holdt henne med selskap. Plutselig fikk hun se et menneske i lysskjæret fra billyktene. Det var en ung jente som sto ved veikanten og haiket. Damen tråkket på bremsen og stoppet. Hun pleide aldri å ta med haikere, men den unge jenta kunne jo ikke bli stående alene langs denne mørke og dystre veien. – Kan jeg få sitte på? spurte jenta idet hun åpnet døra. – Klart det, sa damen. – Hopp inn. Jeg skal til byen. Hvor skal du? – Jeg bor noen kilometer lenger framme, sa jenta. – Jeg skal si fra hvor du skal stoppe. – Hva gjør du midt her ute i skogen på denne tiden da? spurte damen. – Jeg har vært og stelt hesten min, sa jenta. – Den står på en gård et stykke inne i skogen. Det går ikke an å se den fra veien. Dessverre rakk jeg ikke bussen, så derfor måtte jeg haike. Jeg pleier ikke å haike, for det får jeg ikke lov til av foreldrene mine. Men nå var jeg i hvert fall heldig som fikk sitte på med deg. Jenta så på damen og smilte. Damen kikket på henne og smilte tilbake. Hun la merke til at jenta var veldig blek. Det så ut som om hun frøs også. – Fryser du? spurte damen. – Ja, litt, svarte jenta. – Jeg har en genser du kan låne, sa damen. Hun bøyde seg bakover og hentet fram en stor, tykk ullgenser hun hadde liggende i baksetet. Jenta dro på seg genseren og satt stille i setet. Hun var fortsatt like blek.


Bli en god leser

De kjørte et godt stykke. Etter hvert ble det slutt på den mørke skogen, og det dukket opp flere hus. Da de kom til et lite tettsted med kirke, skoler og butikker, sa jenta: – Her er det. I det store, røde huset der bor jeg. Damen stoppet ved porten til huset jenta pekte på, og jenta hoppet ut. – Tusen takk for turen! ropte hun og smelte døra igjen etter seg. Damen ble stående til hun hadde sett at jenta løp opp til huset og forsvant inn døra. Så kjørte damen videre. Først da hun var kommet helt hjem, husket hun på genseren som jenta hadde lånt, og som hun hadde glemt å ta av seg igjen. Jeg får kjøre og hente den i morgen, tenkte damen. Neste dag var det deilig sol, og damen kjørte ut til det lille tettstedet for å hente genseren sin. Hun stanset foran porten til det røde huset der jenta bodde, og gikk opp og ringte på døra. En gråhåret, eldre kvinne åpnet. – Unnskyld meg, sa damen med bilen, – men jeg kjørte en ung jente hit i går, som haiket inne i skogen. Kanskje det var datteren din? Hun lånte en genser av meg fordi hun frøs, og så glemte jeg å få den igjen da jeg satte henne av. Den eldre, gråhårete kvinnen stirret på henne en lang stund. Så sukket hun tungt, og sa:

1

Finn ut hva som skjer videre. Resten av fortellingen står på side 25 i tekstboka.

Øv på lesestrategi 5 Lag en teori om hva du tror vil skje videre. • • • •

Hva tror du kvinnen kommer til å fortelle om jenta? Hvorfor sukker den gamle kvinnen, tror du? Tror du damen får igjen genseren sin? Hva tror du er grunnen til at jenta er så kald og bleik?

Øv mer på lesestraetgi 4 og 5. Se side 26 i tekstboka.

29


1

Bli en god leser

Lesestrategi 6

Les med blyanten i hånda Når du skal lese for å lære, er det lurt å lese med blyanten i hånda og skrive nøkkelord og nøkkelsetninger.

Nøkkelord Et nøkkelord er et ord som er spesielt viktig for å forstå teksten. Mens du leser, kan du skrive ned de viktigste ordene i teksten. Utfordringen er å velge hvilke ord som er de viktigste. Derfor kan det være lurt å sammenlikne nøkkelordene dine med nøkkelordene til en annen. Du kan skrive nøkkelord til alle slags tekster. Hvis du for eksempel skal gjenfortelle en historie du har lest, kan du skrive nøkkelord til fortellingen. Da blir handlingen en kjede av nøkkelord. Hvis du leser en faktatekst som du skal lære noe av, kan du skrive nøkkelord for å huske hva du har lest. Du kan også skrive ned ord som du skal lære. Når du ser på nøkkelordene etterpå, er det lettere å huske hva teksten handler om.

Nøkkelsetninger Noen ganger er det ikke nok å skrive et nøkkelord for at du skal forstå meningen i et avsnitt. Da kan du skrive en hel nøkkelsetning. En nøkkelsetning er en setning som inneholder viktig informasjon. Ofte står det viktigste først i et avsnitt. I noen faktatekster er den første setningen i et avsnitt en nøkkelsetning. Da kan det være lurt å skrive ned hele den setningen. Andre ganger må du selv lage nøkkelsetninger for å forstå og huske innholdet i teksten.

30


Bli en god leser

1

Øv på lesestrategi 6 1. Les teksten «Hjernen er deg» på side 22–23. Skriv nøkkelord og nøkkelsetninger mens du leser. 2. Sammenlikn nøkkelordene og nøkkelsetningene dine med dem en annen elev har skrevet. Rydd i det du har skrevet, og bestem deg for hva som er de viktigste ordene og setningene. 3. Når du har lest og skrevet, kan du bruke nøkkelordene og nøkkelsetningene dine til å gjenfortelle det viktigste innholdet i teksten.

Øv mer på lesestrategi 6. Slå opp på side 32 i tekstboka.

Man skal ei lese for å sluke, men for å se hva man kan bruke. Henrik Ibsen

31


1

Bli en god leser

Lesestrategi 7

Finn ut av vanskelige ord Når du leser, vil du møte en del ord som er vanskelige å forstå. Noen ganger kan du hoppe over de vanskelige ordene hvis de ikke er viktige. Andre ganger er du nødt til å finne ut hva ordene betyr for å forstå hva teksten handler om. Når du møter et vanskelig ord, kan du først prøve å tenke deg fram til hva det betyr. Da kan du: Lese ordet sakte en gang til. Har du hørt det før? Husker du hva det betyr? Dele opp ordet. Lange ord består ofte av flere ord. Se på sammenhengen ordet står i. Les litt videre i teksten. Forstår du det nå? Hvis du fortsatt ikke forstår hva ordet betyr, kan du: spørre en medelev bruke en ordliste spørre læreren Hvis du lærer deg denne strategien, vet du hva du kan gjøre når du ikke forstår ordene i en tekst. Du kan lære mange nye ord ved å bruke denne lesestrategien.

Oppgave til illustrasjonen 1. Se på gutten på tegningen. Hvilket ord tenker han på? Hvilke ord kan det deles opp i? 2. Finn ut hva ordet betyr. Skriv en forklaring, og bruk ordet i en setning.

32


Bli en god leser

1

Øv på lesestrategi 7 3. Les teksten «Steingammelt» på neste side. Finn minst tre vanskelige ord i teksten. Bruk lesestrategien for å forstå hva ordene betyr.

Kolonnenotat Når du skal lære nye ord og begreper, kan du lage et kolonnenotat med to eller tre kolonner. I den venstre kolonnen skriver du ordet. I den høyre skriver du forklaringen på ordet. I den siste kolonnen kan du bruke ordet i en setning.

ORD

FORKLARING

EKSEMPEL

Rest av en plante eller et dyr som levde for lenge siden og er blitt bevart i jord eller stein

Forskerne har lært mye om hvordan dinosaurene så ut ved å se på fossiler.

Øv mer på lesestrategi 7. Slå opp på side 35 i tekstboka.

Rovdyr Dinosaur Fossil

Øv på kolonnenotat 4. Skriv av kolonnenotatet. Forklar og lag en setning til ordene «rovdyr» og «dinosaur».

33


1

Bli en god leser

Fra Reisen fra urtiden av Hanne S. Finstad

34


Bli en god leser

1

35


1

Bli en god leser

Alfabetet vårt Når du skal slå opp et ord i en ordbok, må du kunne alfabetet. I ordbøker og andre oppslagsverk står ordene alltid i alfabetisk rekkefølge. Klasselister og telefonlister er vanligvis også sortert etter alfabetet. Den første bokstaven i alfabetet er A, og den siste er Å. I navnelister står ofte etternavnet først. Det betyr at etternavn på A står øverst, og etternavn på Å står nederst.

Vokaler og konsonanter 1. Skriv alfabetet i boka di, og sett ring rundt alle vokalene. 2. Hvor mange vokaler har vi i alfabetet vårt? 3. Hvor mange konsonanter har vi i alfabetet vårt?

36


Bli en god leser

1

Alfabetisk rekkefølge Nå skal du få øve deg på å sette ord i alfabetisk rekkefølge. Hvis flere ord har samme forbokstav, må du se på den andre bokstaven i ordene og finne ut hvilken som kommer først i alfabetet. Hvis den andre bokstaven også er den samme, må du se på den tredje bokstaven. Hvis den også er lik, må du se på den fjerde og så videre. Her er for eksempel navn på land i alfabetisk rekkefølge: Eksempel SENEGAL SERBIA SPANIA SVEITS SØR-AFRIKA

Husk at hvis et ord begynner med to a-er, for eksempel etternavnet Aasen, uttales de to a-ene som Å og kommer derfor aller sist sammen med andre ord som begynner med Å.

Gjør flere oppgaver om alfabetet på kaleido5.cdu.no

Øv på alfabetisering 4. Skriv disse ordene i alfabetisk rekkefølge: • • • • • • •

sjokolade, is, brus, kake, kakelys, ballonger, gavepapir eple, pære, nektarin, banan, appelsin, plomme Johansen, Myhr, Hussein, Aambø, Åsen, Davidsen Brasil, Bulgaria, Belgia, Botswana sukkererter, salt, sukker, selleri Andersen, Andresen, Antonsen, Andreassen, Arnesen skigard, skikkelig, ski, skilt, skinne

37


1

Bli en god leser

Å bruke ordliste

Når du lurer på hva et ord betyr eller hvordan det skrives, er det nyttig å bruke en ordliste. Hvis du slår opp i en ordbok, må du bruke alfabetet og skumlese for å finne fram til riktig ord. I ordbøker og andre oppslagsverk står ordene i alfabetisk rekkefølge. Ordlister kan gi oss mye informasjon om ordene. Ordene du slår opp eller søker på, kalles oppslagsord. Det er litt forskjell på ordlister, men som regel får du en forklaring på hva ordet betyr, du får vite hvilken ordklasse ordet tilhører, og hvordan ordet brukes. Ordene vi bruker kan vi dele inn i ti ordklasser. Hvilke ordklasser kjenner du?

Ordbøker På neste side ser du et utdrag fra en ordbok for barn. Ordene står i alfabetisk rekkefølge. Øverst på siden står ordet «ro». Ord som står øverst på siden i ordbøker kalles ledeord. I noen ordbøker står både det første og det siste ordet øverst på siden. Ledeordene skal gjøre det lettere for deg å finne fram når du leteleser etter ord i ordboka.

Oppgaver til ordboksiden Visste du at den største norske ordboka har omtrent 300 000 ord? Hvor mange av disse ordene tror du at du kan? Når du er 18 år, regner språkforskere med at du kan ca. 60 000 ord.

38

1. Leteles for å finne forklaringen på ordet «robot». Skriv forklaringen i boka di. 2. Hvilken ordklasse tilhører ordet «robot»? 3. Hvor mange forklaringer er det på ordet «rom»? Skriv forklaringene i boka di. 4. Hvilke to ord står rett etter «robot»?


Bli en god leser

1

Husk at når du slår opp et ord i en ordliste, må du bruke oppslagsformen av ordet. Du kan for eksempel ikke slå opp «gikk», du må slå opp «gå». Ordet «gå» tilhører ordklassen verb. Hvis du skal slå opp verb, må du bruke formen infinitiv: å gå.

Fra Hæ?! Norsk illustrert ordbok for grunnskolen

39


1

Bli en god leser

Ordlister på nettet I ordlister og leksikon på nettet står ikke ordene alfabetisk. Der må du isteden skrive ordet du lurer på inn i et søkefelt, og så får du opp en forklaring. Teksten under er hentet fra en ordliste for barn som ligger på nettet. Hvis du har tilgang til Internett, kan du prøve denne ordlista. Her har vi søkt på ordet «nøtt» og fått opp mye informasjon om ordet.

Fra LEXIN-ordbøkene på lexin.udir.no

Oppgaver til LEXIN Gjør flere oppgaver om å bruke ordliste på kaleido5.cdu.no

40

1. Nærles teksten. Hva får du vite om ordet «nøtt» i denne ordlista? 2. Bruk en ordbok eller en ordliste på nettet, og forklar hva disse ordene betyr: naiv, ball, eksplodere, hoppe, lur. Hvilke av ordene har flere betydninger?


Bli en god leser

1

Hva har du lært? Oppsummering •

Forklar hvorfor det er viktig å ha et mål med lesingen.

Forklar hva det vil si å skumlese, nærlese og letelese.

Gi eksempler på når det passer å skumlese, nærlese og letelese.

Beskriv minst tre ulike lesestrategier, og forklar hvordan og når du kan bruke dem.

Forklar hvordan du kan lese med blyanten i hånda.

Forklar hva du kan gjøre når du møter vanskelige ord i en tekst.

Sett disse ordene i alfabetisk rekkefølge: strategi, sette, strek, stor, sjokolade, sol, synge, språk

Bruk en ordliste og finn ut hva disse ordene betyr, og hvilken ordklasse de tilhører: allegori, kommunisere, debatt, entusiastisk

Forklar ekspertordene på side 7.

41


ORDET ER DITT • Snakk om bildet • Hva gjør personene på bildet? • Hvem har ordet, og hvem lytter? • Hva vil det si å være en god lytter? • Hva syns du om å snakke foran mange mennesker? • Lytter du når andre snakker?

Ekspertord kommunikasjon kroppsspråk

Dette ska du lære: l hva det vil si å lytte aktivt å si din mening og vise respekt for andres å bruke tegnsetting bevisst når du leser og riktig når du skriver å holde en bokpresentasjon å gi og få tilbakemeldinger

tonefall lytte tenkeskrive mening diskusjon debatt tilbakemelding

43


2

Ordet er ditt

Rett ord til rett tid Det er ikke alltid så lett å finne de rette ordene. Her kan du lese om hvordan Espen Herbert Knutsen reagerte da den søteste jenta han visste om kom forbi. Fra Jeg er berømt! av Bjørn Ingvaldsen

Jeg er berømt! Da så jeg henne. Prinsessen. Eller kanskje gudinnen. Plutselig sto hun der bare, jeg hadde ikke sett henne komme, hun bare var der, så på meg og smilte. Og så sa hun det vakreste noen noensinne har sagt til meg: – Hei! Jeg svarte ikke, jeg bare slapp svampen ned på fortauet og stirret på henne, sikkert med åpen munn. Jeg så sikkert ut som en janitsjar-ape som har falt ned fra månen. (Jeg tror jeg har lest et sted at det finnes noe som heter janitsjar-aper. Men det er jeg ikke helt sikker på, altså.) Hun smilte til meg en gang til, det var det vakreste smilet jeg noen gang hadde sett. Hun hadde langt, lyst hår, blå øyne, briller med sånt rødt på toppen. (Jeg har kanskje ikke fortalt at jeg også har briller. Men det har jeg.) Så gikk hun bortover fortauet og forsvant. Der sto jeg igjen som den dummeste gutten som noensinne har levd på planeten Tellus (det er et annet navn for Jorden, altså. Men kanskje du visste det fra før). Hun hadde sagt noe til meg, og jeg hadde ikke svart. Det hadde ikke vært et vanskelig spørsmål, hun hadde ikke bedt meg regne ut hvor lang tid det tar å kjøre fra Ålesund til Kuala Lumpur med ei folkevogn som bare kan gå baklengs, hun hadde ikke bedt meg om å beskrive hvordan man lager gull av surmelk og rumpetroll. Hun hadde ikke spurt meg om noe i det hele tatt, hun hadde bare sett på meg og sagt «Hei». Og jeg, Espen Herbert Knutsen, tolv år og fire dager gammel, hadde ikke klart å si «Hei» tilbake. Det må være verdensrekord i dumhet, i å være teit og i dårlig oppførsel. Bjørn Ingvaldsen

44


Ordet er ditt

2

Oppgaver til teksten 1. Hvorfor følte Espen seg så dum? 2. Hva var grunnen til at han ikke fikk svart, tror du? 3. I hvilke situasjoner kan det være vanskelig å få sagt det du vil? 4. Fortell om en gang du har sagt noe du angret på, eller om en gang du, etter at samtalen var over, har kommet på lure ting du burde ha sagt.

Kommunikasjon Ordet kommunikasjon betyr «å gjøre felles». For at det du tenker skal bli forståelig for andre, må du kommunisere det og gjøre det felles. Både mennesker og dyr kommuniserer. Vi gjør oss forstått ved hjelp av lyder, handlinger og kroppsspråk. Som regel går kommunikasjonen fint, og vi forstår hverandre godt. Andre ganger misforstår vi hverandre eller snakker forbi hverandre.

Skriveoppgave 5. Skriv om en gang kommunikasjonen ikke gikk helt som planlagt og det oppsto en misforståelse.

Les og jobb med tekstene på side 38–41 i tekstboka.

45


2

Ordet er ditt

Tonefall og kroppsspråk Hvilke ord du velger å bruke, har mye å si for hvordan du blir forstått. Det samme har måten du sier ordene på. Både tonefall og kroppsspråk er med på å avgjøre hvordan andre oppfatter det du sier. Hvis du vil oppnå en bestemt ting, for eksempel å få lov til å gå på kino med venner, kan det være lurt å tenke gjennom på forhånd hvordan du skal spørre. Du har sikkert oppdaget hvordan det er lurt å snakke med foreldrene dine?

Spill rollespill 6. Si denne setningen på forskjellige måter: «Hei, det er jeg som er Anne Line/Aksel.» Lat som om: • • • • •

det er første dagen din i ny klasse og du vil bli kjent med en i klassen du snakker med en du er forelsket i og vil gjerne gjøre et godt inntrykk du er en annen enn den du er for å komme unna en vanskelig situasjon du melder deg til rektor etter å ha knust en rute, og er redd for å få kjeft du akkurat har fått vite at du har vunnet en million kroner

Snakk om hvordan dere forandret dere i de ulike situasjonene. Prøv å forklare hva som skjedde med stemme, ansiktsuttrykk, kroppsspråk eller andre ting. 7. Si denne setningen med så mange forskjellige tonefall som mulig: «Dette var en fin morgen.» Du kan for eksempel late som om du er sur og trøtt, blid og positiv, irritert eller sint. Prøv deg fram!

46


Ordet er ditt

Potetgull Det er ganske mange måter du kan be om potetgull på: Kan du være så snill å sende meg potetgullet, tror du? Jeg ble visst ikke helt mett av den middagen, jeg. Er det bare du som skal ha potetgull, eller? Kunne jeg også få litt potetgull, kanskje? Gi meg potetgull med en eneste gang! Kunne du ha sendt meg potetgullet? Send meg potetgullet, er du snill! Kan du sende meg potetgullet? Jeg vil gjerne ha litt potetgull. Kan jeg òg få litt potetgull? Hitover med potetgullet! Send meg potetgullet! Hit med potetgullet! Gi meg potetgullet! Potetgull!! Hit!! Potetgull! Nå! Potetgull!!! Gull!!! … eller du kan peke på potetgullbollen …

2

Fra Den store faktaboka om språk av Helene Uri

Helene Uri

Oppgaver om å lytte 8. Gå sammen i par og les annenhver linje i teksten «Potetgull» høyt. 9. Hvilke setninger ville du brukt hjemme? Hvilke passer når du er på besøk? Begrunn svaret ditt. 10. Hva vil det si å være høflig? Er det noen av måtene å spørre om potetgull på som du tenker på som høflige eller uhøflige i denne teksten?

47


2

Ordet er ditt

Tilpass språket Det er ikke alle som er så gode til å tilpasse språket til den de snakker med, og en av dem er Kurt. Men han får erfare at det nok er lurt å være høflig og vennlig når man snakker med politiet. I dette utdraget blir Kurt stoppet av politiet fordi han kjører med et helt lass med penger på tilhengeren. Han er på vei til barnehagen for å hente sønnen sin, Bud.

Fra Kurt blir grusom av Erlend Loe

Erlend Loe er en kjent norsk forfatter som skriver bøker og filmmanus for voksne og barn. Han ble født i Trondheim i 1969 og bor i Oslo. Han har skrevet seks bøker om truckføreren Kurt. Flere av bøkene har blitt til både film og teater.

48

Kurt blir grusom På vei til barnehagen blir Kurt stoppet av en politimann som har dobbelt så stor bart som Kurt. Politimannen går to ganger rundt trucken og tilhengeren mens han klapper seg fornøyd på barten. Du kjører med for høy last, sier han. Synes du det er høyt? sier Kurt og ler. Jeg syns ikke det er noe høyt. Så kikker han på klokken. Jeg har forresten ikke tid til å snakke med en dustete politimann, sier han. Det er forbudt å kalle politimenn for duster, sier politimannen. Jeg blir nødt til å gi deg en bot på 500 kroner. Ha! Så lite! Sier Kurt. Og så kaller han politimannen dust en gang til, og dessuten for idiot. Politimannen tar opp en kalkulator og regner en liten stund. Nå må du betale 1500 kroner, sier han. Så tar Kurt frem en saks og klipper av politimannens bart.


Ordet er ditt

2

Det var grusomt gjort, sier politimannen. Jeg er redd jeg blir nødt til å gi deg enda en bot. Er det forresten dine penger? spør han. Selvfølgelig, sier Kurt. Så du har ikke stjålet dem? spør politimannen. Nei, jeg har ikke stjålet dem, sier Kurt. Og jeg syns du skal passe på hva du sier, for jeg er rik, og hvis du fortsetter å være frekk mot meg, så kjøper jeg kanskje hele politistasjonen og setter deg og alle vennene dine i fengsel. Vel, vel, sier politimannen og later som om han ikke blir redd. Men uansett så kjører du med for høy last, og det er forbudt. Jeg blir nødt til å gi deg en bot for det også. Kurt kikker på klokken enda en gang. Han er veldig sent ute. Bud har sikkert ventet lenge allerede. Nei, dette har jeg ikke tid til, sier han. Så henter han en bunke tusenlapper fra tilhengeren og stikker dem i politimannens brystlomme. Var det noe mer? spør Kurt og klapper politimannen på kinnet. Politimannen nikker. Du blir nødt til å lage deg et skilt hvor det står «Høy last», før du kan kjøre videre, sier han. Greit, sier Kurt. Så lager han seg et slikt skilt og fester det foran på trucken og kjører hurtig videre mot barnehagen. Erlend Loe

Oppgaver til teksten 1. Hvilket inntrykk får du av Kurt? 2. Hvilket inntrykk får du av politimannen? 3. Fins det noen regler, skrevne eller uskrevne, for hvordan man bør snakke med politiet? Hva burde Kurt ha sagt til politimannen? Skriv en kort tekst. 4. Gå sammen i par og spill ut dialogen mellom Kurt og politimannen.

49

Profile for Cappelen Damm

Kaleido 5a gb blabok  

Kaleido 5a gb blabok