Utdrag fra Kaleido 6 Lærerens bok by Cappelen Damm

Ingeborg Anly og Tove Stjern FrĂ¸nes

6 LĂŚrerens bok

Kaleido 6 LV 011216.indd 1

01.12.2016 13.35

© CAPPELEN DAMM AS, 2016 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Kaleido dekker alle målene i Kunnskapsløftet etter revidert plan 2013 i faget norsk og er lagd til bruk på grunnskolens barnetrinn. Ingeborg Anly har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. Illustrasjoner: Ketil Selnes Grafisk design: Marit Jakobsen Omslagsdesign: Mette Gundersen Forlagsredaktør: Sigrid Briseid Trykk og innbinding: AIT Oslo AS 2016 Utgave 1 Opplag 1 ISBN 978-82-02-50516-5

www.kaleido5-7.cdu.no

Kaleido 6 LV 011216.indd 2

01.12.2016 13.35

INNHOLD Generell del Dette er Kaleido 7

Oversikter 25

Elevbøkene 7 Elevnettstedet 8 Lærernettstedet 9 Kaleidos lesestrategier 12 Tavleboka 10 Brettboka 11 Oppgaver før, under og etter lesing 13 Oppstart på kapitlene i grunnboka 14 Tekstboka følger grunnboka 15 Kapitlene ender i et produkt 16 Eksempeltekster 17 Flere eksempeltekster hos læreren 18 Skriverammer og skrivestøtte 19 Språk og grammatikk 20 Rettskriving 21 Hva har du lært? 22 Lesestrategier og skrivestrategier i Kaleido 23

Årsplan 25 Teksttyper og språklige emner i Kaleido 6 26 Rettskrivingsemnene i Kaleido 6 27 Tekstene i Kaleido 6 28 Kunnskapsløftet 2013 32

Kaleido 6 LV 011216.indd 3

Kaleido og norskfaget 34 Det sammensatte norskfaget 34 Kaleidos læringsforløp 40 Lesing i Kaleido 43 Skriving i Kaleido 46 Muntlige ferdigheter i Kaleido 50 Språk i Kaleido 53 Litteraturliste 56 Anbefalt litteratur 57

01.12.2016 13.35

Metodisk veiledning KAPITTEL 1 Følg skriveløypa – lag et portrettintervju 58 Oppstart på kapitlet 60 Les portrettintervjuer 61 Eksempeltekst 1: Intervju med Martin 62 Portretter og observasjoner 63 De gode spørsmålene 70 Eksempeltekst 2: Jenta som ingen kunne målbinde 70 Bli kjent med skriveløypa 71 Skriv et portrettintervju! 78 Å variere ord og setninger 80 Tegnsetting i sitater 81 Oppsummering 82 Idébank 83

KAPITTEL 2 Vis meg hvordan 84 Oppstart på kapitlet 86 Om å instruere 87 Å lese instruksjoner 89 Kort og godt 91 Verb 95 Determinativ 96 Preposisjoner 96 Eksempeltekst 97 Skriv en instruksjon! 99 Oppsummering 101 Idébank 101

Kaleido 6 LV 011216.indd 4

Kapittel 3 Sterke meninger 102 Oppstart på kapitlet 104 Kunsten å overbevise 105 Eksempeltekst 107 Hva er et godt argument? 110 Å bygge ut argumenter 111 Tre typer argumenter 111 Å bruke eksempler 113 Å tilbakevise motargumenter 115 Adjektiv 117 Adverb 118 Skriv en argumenterende tekst! 119 Oppsummering 121 Idébank 121

KAPITTEL 4 Hva skjer? 124 Oppstart på kapitlet 126 Ulike medier 128 Hva står det om i avisa? 130 Å bruke kilder 134 Ordene du velger 135 Tegnsetting 136 Eksempeltekst 137 Øv på å skrive reportasje 138 Vær reporter – skriv en reportasje! 141 Oppsummering 143 Idébank 143

01.12.2016 13.35

KAPITTEL 5 Fortell mer! 144

KAPITTEL 7 Snakk om språk 192

Oppstart på kapitlet 146 Å komponere en fortelling 147 7 tips som gjør en fortelling spennende 155 1. Skriv om viktige saker! 155 2. Snu om på rekkefølgen! 157 3. Legg inn hindringer! 159 4. La leseren kjenne seg igjen! 160 5. Hold på hemmeligheten en stund! 161 6. Vis – ikke forklar! 161 7. La tiden gå sakte! 162 Eksempeltekst: Fortelling 164 Verb 165 Skriv en fortelling! 166 Oppsummering 169 Idébank 170

Oppstart på kapitlet 194 Vi snakker forskjellig 196 Ord på vandring 199 Tilpass språket ditt! 206 Navn på steder og personer 208 Setningsanalyse 210 Vær språkforsker! 212 Oppsummering 214 Idébank 214

KAPITTEL 6 Noe å tenke på 172 Oppstart på kapitlet 174 Hva vil det si å reflektere? 175 Les og reflekter 180 Hva passer hvor? 184 Å skrive en reflekterende tekst 185 Pronomen 186 Å dempe eller forsterke språket 187 Skriv en reflekterende tekst! 188 Oppsummering 190 Idébank 190

Kaleido 6 LV 011216.indd 5

KAPITTEL 8 På en ny måte 216 Oppstart på kapitlet 218 Adaptasjon – hva er det? 219 Eksempeltekst: fra bok til manus 224 Lær deg boblespråket 225 Eksempeltekst fra bok til tegneserie 229 Interjeksjoner 230 Del ordene riktig 231 Lag en adaptasjon! 231 Oppsummering 234 Idébank 235

01.12.2016 13.35

Velkommen til Kaleido 6! Boka du holder i hånda, er en pedagogisk og praktisk veiledning i hvordan du kan bruke læreverket Kaleido på sjette trinn. Her får du en presentasjon av elevbøkene, elevnettstedet og lærernettstedet og en detaljert veiledning til hvert kapittel i elevbøkene. I «Kaleido og norskfaget» kan du lese om de pedagogiske tankene som ligger bak læreverket. Som et supplement til Lærerens bok anbefaler vi at du bruker lærernettstedet Kaleido 5–7 Digital (lærerlisens). Der finner du ekstra ressurser som tavlebøker, kopioriginaler, eksempeltekster, skriverammer, lydfiler og filmer. Lykke til som Kaleido-bruker!

Kaleido 6 LV 011216.indd 6

01.12.2016 13.35

DETTE ER KALEIDO Elevbøkene Kaleido består av to grunnbøker og en tekstbok på hvert trinn. Tekstboka følger kapitlene i grunnbøkene, og henvisningene mellom grunnboka og tekstboka gjør det lett for elevene å navigere selvstendig mellom bøkene. Elevene forholder seg aldri til mer enn to bøker om gangen: en grunnbok og en tekstbok. Elevbøkene fins også i digital utgave med innspilt lyd. Bestill og les mer på BrettBoka.no

Grunnbøker

Tekstbok Digitale utgaver av alle elevbøkene

Kaleido 6 LV 011216.indd 7

01.12.2016 13.35

Elevnettstedet Elevnettstedet inneholder selvrettende oppgaver, eksempeltekster, skriverammer og lydfiler. Elevnettstedet er ĂĽpent og gratis. Der finner dere ekstra oppgaver til hvert kapittel i elevbĂ¸kene.

Kaleido 6 LV 011216.indd 8

01.12.2016 13.35

Lærernettstedet Lærernettstedet Kaleido 5–7 Digital (lærerlisens) inneholder ekstra ressurser til alle kapitlene i bøkene på alle trinn. Her vil du finne tavlebøker med lydressurser, flere eksempeltekster, skriverammer, spillefilmer, videoer, lydfiler, undervisningsfilmer og kopioriginaler. Herfra kan du skrive ut undervisningsopplegg, oppgaver, aktiviteter, spill og skrivestøtte til alle omfattende skriveoppgaver som gjør det enkelt å differensiere.

Her finner du tavlebøker av alle elevbøkene på bokmål og nynorsk.

Her finner du ekstra ressurser til hvert kapittel i elevbøkene.

Kaleido 6 LV 011216.indd 9

01.12.2016 13.35

Tavleboka er lærerens verktøy. Tavleboka er en digital utgave av boka som kan brukes på digital tavle. Du finner tavlebøker av alle elevbøkene på bokmål og nynorsk på lærernettstedet.

Du kan markere ord og setninger.

Du kan forstørre teksten.

Du kan spille av lyd- og videofiler.

Du kan legge inn egne lenker og huske lapper.

Kaleido 6 LV 011216.indd 10

01.12.2016 13.35

Brettboka er en digital elevutgave av boka med innspilt lyd. Bestill og les mer pĂĽ BrettBoka.no

Foto: Colourbox

Kaleido 6 LV 011216.indd 11

01.12.2016 13.35

Kaleidos lesestrategier De sju lesestrategiene fra Kaleido 5 følger med videre i Kaleido 6. I tekstboka får elevene en oversikt over strategiene som de har lett tilgjengelig, og oppgavene til tekstene utover i boka er slik at elevene får trene på strategiene. riv!

Les og sk

ier

Lesestrateg Oversikt over lesestrategiene

Les og skriv!

de r utfordren te stadig me det lønne n vil du mø sjuende trin vanskelige tekster, kan rategier est På sjette og stå r du skal for er Kaleidos sju lure les disse r tekster. Nå for ategisk. He vil få bruk seg å lese str på femte trinn. Du ne delen av . kte stene i den en som du bru e når du skal lese tek te lesestrategiene igj en du lesestrategi r i tekstboka vil du mø ne oversikten hvis den ove kapitlet. Ut id kan bla tilbake til allt du skal velge. Husk at du n lesestrategi lke hvi på lurer

te : velg lesemå lesemål, og rre: 1. Sett deger, et spø du kan sten?

ne tek Før du les l jeg lese den Hvorfor ska med lesingen? Hva er målet lesemåten du velge den lesemål, kan satt deg et ålet ditt: Når du har em les til best som passer får du oversikt – for å få du kan. Da Skumlese eser, leser du så raskt får ikke med deg ml n du sku Når du dler om, me han n ste vite hva tek ne. alle detalje stå e med ske og for nøyaktig, oft n, kan det – for å hu Nærlese ser, leser du sakte og noe av tekste næ Når du rle da. Hvis du skal lære hån i blyanten 2. Tenk på hva du vet 5. Lag en teori nærlese. være lurt å sjon Hva vet du fra før? Tenk deg om før inf du Når du lager en teori, tenker du deg fram til hva du ne orma fingeren for å finne å fin for du –enn leser. Du vet ofte mer tror! tror skal komme til å skje. Så leser7du videre for å d e me es e tel oft Le ser, leser du sjekke om du hadde rett. Når du letele leter etter. du det akkurat Når du skal lære av en tekst, kan du lese med blyanten i hånda og notere nøkkelord og nøkkelsetninger mens du leser.

er for overskrift

7. Finn ut av vanskelige ord

Når du møter et vanskelig ord, kan du først prøve å tenke deg fram til hva det betyr. Du kan: lese ordet sakte en gang til dele opp ordet se på sammenhengen ordet står i

for bilder

for innledning eller ingress

Hvis du fortsatt ikke forstår hva ordet betyr, kan du: spørre en medelev bruke en ordliste spørre læreren

4. Oppsummer

Du kan oppsummere både mens du leser 1 Les ogTasktenkepauser riv! og etter at du har lest. og spør: Hva leste jeg nå? Hva handlet dette om?Fra

Før lesing

1. Bruk OB I for å få oversikt over teksten. Hv a tror du at du vil få vite i den ne teksten? 2. Les me d et mål: Les for å finne informasj on. Du skal jakte på informasj on om hvilken tek nikk flaggermus bruker for ikke å falle når de sover opp ned.

opp ned

er nr. 2, 200

Godt grep

Nysgjerrigp

6. Les med blyanten i hånda

3. Få oversikt med OBI

O B I

Les og skriv!

Flaggermus eneste patte er merkelige vesener. lyd. Men hv dyrene som kan fly. DeDe er de orfor i all ver «se den henger r» med de opp ned? Akkurat som annet betyr oss mennesker er flagge det er spesiell for at de føder levende rmus pattedyr. Blant un di ger den . Men flagge er det enest I Norge fin rmuse e pat s det 11 for skjellige art tedyret som kan fly. n mange tror, er. er er aktive om de ikke helt blinde. I motsetning til hva Me fleste bruker natten, «ser» de på en n siden de for det me ste litt mennesker en såkalt ultralydsonar. spesiell måte. De ikke kan hø re. Når den De sender ut lyd som noe annet, ne sen slik vet den des den tilbake. Flagge lyden treffer et tre ell at noe kan er være i veien rmusen hører lyden , og . Kla r til avgan

Om dagen beveger fla ggermus seg finne dem på vel uthult tre. bortgjemte steder, som dig lite, og du kan gje Fla rne Hvis den ska ggermusen har flere i en grotte eller i et gru l nemlig ikk fly, er dette den beste nner til å henge opp e ta av fra bak ned. måten å ta klarer ikke av ken på. , slik som de De å fleste fugler n kan til å løpe ras løfte den når den står . Vingen stil kt fra opp ned-p nok til å ta av. Flagge le, og beina er for sva e rmusen slip ke denne måten osisjonen, og vips, så per seg bar har e løs er den nok far Det å henge den også klar for å ta t til å fly. På fiender. Gje opp ned gjør det en av når den merker far klere å gjemm mm e. dyr. De treng estedene er veldig e seg for van ikke er mang er heller ikke å lete len skelige å nå for de fle ste ge e andre dyr som hviler etter plassen, siden det på samme sted. Sparer en ergi Når vi menn esker henger bruke mye og holder tak krefter. Vi me d hendene, må klemm må vi e hardt for å holde gre pet.

Tren på lesestrategier

Kaleido 6 LV 011216.indd 12

01.12.2016 13.35

Oppgaver før, under og etter lesing I tekstboka er det oppgaver før, under og etter lesing. Oppgavene underveis i lesingen står som «Tenkepauser» i margen. Ordforklaringer på vanskelige ord og uttrykk står også i margen, merket med eple-symbolet.

Noe å tenke på

Oppgaver før lesing

Ekspertord

• Er det noen på bildet du mener burde reflektere rundt oppførselen sin? I så fall hvem, og på hvilken måte?

tenkeskrive

• Hvem har ansvar for at skolebarn har det bra?

reflektere

Dette sk du lære: al

• Hva er ditt ansvar?

hva det vil si å reflektere hvordan en reflekterende tekst kan bygges opp

fordom personlig dilemma veie for/imot utvikle tanker språklige nyanser

å bruke åpne spørsmål for å sette i gang refleksjon

nyansert språk pronomen

å skrive en reflekterende tekst

språklige dempere

å bruke språklige dempere og forsterkere for å tilpasse språket i tekstene

språklige forsterkere

Oppgaver etter lesing st gåtefulle Sokrates? skje den me e så mye som Hvem var 9 f.Kr.) er kan ev ikk

ke på

Noe å ten

Fra Sofies Gaarder

n skr 0–39 t aller størst Sokrates (47 e filosofihistorien. Ha som har hat hel personen i evel er han blant dem tte henger ikke minst De en tøddel. Lik europeisk tenkning. av på d. se tiske dø te det meste innflytel d hans drama ff. at han tilbrak sammen me var født i Athen og talte med folk han tra kunne n Vi vet at han og torg der han sam Ha . han gater g noe, sa . livet sitt på det kan ikke lære me nge timer om gangen ll lan i ma en gåtefu Trærne på ettertanke betraktet som ende i dyp også bli stå levde, ble hanganske snart regnet som han ns me Allerede retninger. død, ble han ige filosofiske nne vidt da han var ke forskjell person, og tvetydig, ku nn til en rek opphavsma han var så gåtefull og t for sitt syn. tek di og Nettopp for ninger ta ham til inn juling. Han var liten re ret forskjellige det at han var stygg som pernese. Men i sitt ind Sikkert er e og oppstop sagt. Og videre: «Man øyn e nd tåe vil det uts tjukk med herlig», ble e i fortiden, men aldri llkomment var han «fu tiden, og man kan søkl ble han dømt til døden kan søke i samslik som ham.» Likeve en ne fin et. man er ske virksomh Jostein Gaard for sin filosofi

verden av

Tenkepauser underveis i lesingen

Jostein

lig

ske mystisk, van gåtefull – å forstå på kan forstås tvetydig – flere måter

207

Kaleido 6 LV 011216.indd 13

01.12.2016 13.35

Oppstart på kapitlene i grunnboka Alle kapitlene i grunnbøkene starter med en felles samtale om et bilde. Ta utgangspunkt i spørsmålene, og la elevene bringe egne erfaringer og refleksjoner inn i samtalen. Bruk gjerne tavleboka for å samle elevene rundt bildet. Gå gjennom ekspertordene og målene for kapitlet. 3

Sterke meninger

Felles samtale om bildet

STERKE MENINGER • Snakk og skriv om bildet •

Beskriv det du ser på bildet. Hva tror du jenta sier, og hvem snakker hun til?

•

Hva er et nett-troll?

•

Hva betyr det når vi sier at noen har meningers mot? Har jenta på bildet meningers mot?

•

Har du opplevd at noen har snakket så godt for seg eller skrevet så overbevisende at de har fått deg til å skifte mening? Fortell.

•

Hvorfor er det viktig å kunne skille mellom gode og dårlige argumenter?

•

Hva kan man gjøre for å bli bedre til å argumentere?

å skille mellom gode og dårlige argumenter

retorikk

Dette sk du lære: al

å bruke ulike typer argumenter

følelsesargument ekspertargument flertallsargument motargument tilbakevise appell retorisk spørsmål adjektiv adverb

å tilbakevise argumenter å stille retoriske spørsmål

språklige forsterkere

hva adjektiv og adverb er, og hvordan de kan brukes når du argumenterer

språklige dempere

Noe å tenke på

NOE Å TENKE PÅ Snakk om bildet • Hvor foregår dette? • Hva holder personene på bildet på med? • Kunne dette ha være på din skole? Hvorfor / hvorfor ikke? • Hvordan har barna på bildet det, tror du? • Er det noen på bildet du mener burde reflektere rundt oppførselen sin? I så fall hvem, og på hvilken måte? • Hvem har ansvar for at skolebarn har det bra? • Hva er ditt ansvar?

hva det vil si å reflektere

Dette sk du lære: al

hvordan en reflekterende tekst kan bygges opp å bruke åpne spørsmål for å sette i gang refleksjon å skrive en reflekterende tekst

Mål for kapitlet 60

å bruke språklige dempere og forsterkere for å tilpasse språket i tekstene

Ekspertord tenkeskrive reflektere fordom personlig dilemma veie for/imot utvikle tanker språklige nyanser nyansert språk pronomen

Ekspertord

språklige dempere

språklige forsterkere

Kaleido 6 LV 011216.indd 14

01.12.2016 13.35

Tekstboka følger grunnboka Tekstboka er inndelt i de samme kapitlene som grunnbøkene. I tekstboka finner du tekster og oppgaver som gir elevene mulighet til å fordype seg i temaene som blir gjennomgått i grunnboka. Tekstboka egner seg både til felles arbeid på skolen og som hjemmelekse. 4

Hva skjer?

HVA SKJER? • Snakk om bildet

massemedier

•

Se på bildet. Hva har skjedd?

•

Lat som om du er journalist. Lag overskrifter til noe av det som skjer på bildet.

•

Hva skal til for at du leser nyheter?

•

Hva slags nyhetssaker er du interessert i?

•

Hvorfor tror du noen saker havner i nyhetene og andre ikke?

sosiale medier journalist tabloid reportasje dagsorden ytringsfrihet

om massemedier og sosiale medier

Dette sk du lære: al

om hvilke teksttyper avisene kan inneholde om å bruke kilder og lage objektive beskrivelser å velge ord som passer i sammenhengen å skrive med riktig tegnsetting å skrive en reportasje

116

kilde leder intervju enkét artikkel layout ingress brødtekst

117

HVA SKJER? Lesemål:

Lesemål til hvert kapittel

Bruk leseå strategier for ne. forstå tekste . ut av frivillige d i folier delt . ke varmen kled os noen minutter tidligere øker å få tilba graf To menn fors ke ferieøya Lesv e øya. VG-foto ankom den gres ger ankomm tnin 5. flyk 201 Flyktningene e åter med t til Årets bild nye gummib kåre to ble de ser Det et. Nå sen har tatt bild Espen Rasmus

Skill mellom typer forskjellige avistekster. pelLes eksem å skrive tekster for asjer. egne report

103

Kaleido 6 LV 011216.indd 15

01.12.2016 13.35

Kapitlene ender i et produkt Kapitlene i Kaleido 6 leder fram til et skriftlig arbeid som elevene skal framføre. Underveis jobber elevene med alle de grunnleggende ferdighetene i sammenheng. De leser, skriver, snakker, gir hverandre tilbakemeldinger og framfører muntlig. Til alle forløp foreslås det egne opplegg for å integrere digitale verktøy om det passer. ordan Vis meg hv

2 4

truksjon ! Skriv en ins e, og følg

pgaven lg én av op

Hva skjer ?

Vær re – skriv preoprtoer rtasje

skriveløy

at . Tenk deg Ve toppskrift helse på selvvalgt ma k i mat og 1. Skriv en i en kokebo n skal stå ifte skr opp et spill n. er sjette trin en lek ell e tekst om leken eller instruerend at du skal forklare 2. Skriv en Tenk deg t. god r år. 8 du like m 6 og tema. Det barn mello spillet for et selvvalgt e tekst om ssen instruerend andre i kla 3. Skriv en du selv og noe re væ må i noe en voksen kan lage. instruerer den voksne e hvor du instruere tegneseri at du skal 4. Lag en Tenk deg e. lag du kan kan. g i noe du steg for ste

river

Før du sk

Velg én av

ive

Ryddeskr

Idémyldre

oppg

avene, og 1. Foregå følg skriv r det noe eløypa spennend en reportasj e på skolen e om et arr din? Skriv angement Det kan væ på skolen re en forest . illing, et for markeringen fatterbesøk, av en spe siell dag, undervisnin en tur eller gsopplegg et spesielt . Ten ut på skolen s hjemmesi k deg at saken ska l legges de eller stå elever og foresatte. i en skolea vis for 2. Noen hev der at nor ske bar Hvordan stå r det til i din n får for dårlig skolem klasse på klasse ell at. skolen? Sk er en ann en riv matvaner . Du kan gje en reportasje om sko rne lebarns intervjuer et lite utvalg ha med en enkét der du elever om deg at rep der ortasjen ska l stå i en avi es mat. Tenk skolematd s og bidra ebatten på til å få dagsorden 3. Det blir en igjen. hevdet at norske bar organiser n holder på te aktivitete med for ma r, slik at de Skriv en rep nge ikke har tid ortasje fra til å leke. en eller fle egen) der re familie du rappor r (gjerne din terer til les akkurat her erne om det . Forsøk ogs te stemm å å gi svar aktiviteter er på hvor ma som er for nge mye. Tenk stå i en avi deg at rep s for barn. ortasjen ska 4. Er det l motepres s blant ele en reportasj vene på dit e der du skr t trinn? Sk og finner riv iver om hva ut om motepres s er, Forsøk å kom elevene på din sko le opplever me med et dette. Tenk deg eller flere at reportasj løsningsfors en skal stå lag. foreldre og i avi andre vok sne skal kun sa, og at ungdomm ne sette seg ens situasj on etter å inn ha lest rep ortasjen din .

ønsker å r om det du i to minutte Tenkeskriv aer dere kan tem . til om g forsla skrive i Bla gjerne : Kom med Idémyldring en liste med forslag. Lag e skrive om. å få inspirasjon. . Les Tenkeskriv tekstboka for hva du skal skrive om m du for nnom hve Bestem deg og tenk gje sten tek ye, e nø ass ven tilp du oppga Hvordan kan skriver for. ? ne hva til mottaker nkter på en liste om pu yt hø Skriv noen dem d. Les du vil ha me , og la den andre for en annen forslag til hva som d tatene dine. tsm komme me s e åten. ang d. Rydd i no bør være me rekkefølgen på framgLi vil bru erke. tom strasjoner du ov Tenk gjenn illu r lke om hvi ekspe rd Tenk gjenn o

69 140

Skriv en for

telling!

Samle informasjon

Fortell me

Snakk om

Du har skreve du skal øve t fortellinger før, me n denne gan på. Det er: gen er det fi re ting å planlegge han å velge synsvi dlingen med tidslinje og nke ikke-kronolo l å veksle me gis k rek llom ulike for kefølge å veksle me llom ulike ver tellermåter btider

språk

rsker! Vær språkfo eløypa: og følg skriv

e, e. Forklar på neste sid lista øverst ring og en ordtak fra riv en forkla 1. Velg ti e. Lag en brukes. Sk ken kan ryk de utt n ter hvorda d hvert av r, og presen setning me strasjone eksempel sende illu pill som jon med pas ge sketsj eller rolles presentas vel kan n. Dere for klasse jonsform. skolen og presentas nt folk på . søkelse bla åk de kan spørreunder r mange spr ju minst fem 2. Lag en ner ut hvo erv der du fin en side, og int te nes hjemme, e og plakat på ålslista ter funnen rsm sen spø pre k og Bru kat, Lag en pla personer. re navn væ n. kan t for klasse nen din. De mer fra kommu nene kom ut hva nav stedsnavn le gårder, veier. Finn 3. Finn 15 oner, gam eller gater/ urformasj som på steder almiljøet nene av nat lok nav i er son e og av. Komm kjent per ter funnen e det er en og presen eller kanskj en plakat, kalt? Lag har blitt opp og klassen. neste side, på t ers plakaten for a ned g og en rykk fra list en forklarin ord og utt kes. Skriv en plakat bru 4. Velg ti Lag kan e. de rdan uttrykken forklar hvo klassen. d hvert av senter for setning me oner, og pre eksempel de illustrasj med passen

Velg én av

oppgaven

138 53

Kaleido 6 LV 011216.indd 16

01.12.2016 13.35

Eksempeltekster I Kaleido satser vi på skriving, og verket inneholder mange eksempeltekster. For at elevene skal skrive godt, må de vite hva de skal skrive, og hvordan teksten skal se ut. Da er det nyttig å lese gode eksempler på den typen tekster de skal skrive. Vi anbefaler at du bruker tid på å gjennomgå eksempeltekstene sammen med elevene. I tekstboka og på lærernettstedet finner du flere eksempeltekster til hver teksttype. 4

Hva skjer?

Eksempeltekst

noe lignende. – Vi sier ikke at elevene spiller for mye. Men på skolen snakker vi ofte om at det er vanskelig å gjøre alt vi skal i løpet av en dag. Så vi håper at prosjektet kan bidra til at både foreldre og barn tenker over hvor mye tid vi faktisk bruker på internett, sier hun.

Denne reportasjen stod på trykk i Aftenposten Junior, som er en riksdekkende avis for barn og unge, 3.–9. februar 2015. Pilene viser hvordan reportasjen er bygd opp, og hvilke deler akkurat denne reportasjen består av.

TOK SKJERMFRI EN HEL UKE

ess Ingr

Unn Therese Omdal er moren til Georg. – Jeg synes dette er et veldig bra prosjekt. Det tvinger også oss foreldre til å logge litt mer av denne uken. Selv har jeg slettet alle appene på mobilen min denne uken, sånn at jeg ikke skal gå inn på Facebook så lett, sier Omdal. Da Aftenposten Junior er på besøk, har Georg med seg tre

Tekst: Ingrid Åbergsjord

Intervju med elever

Sitat

Det har gått veldig bra å ha spillog datafri denne uken, sier Georg (12). Han går i 7. klasse på Husabø skole. Sammen med 110 andre elever testet han i forrige uke hvordan det er å logge helt av syv dager i strekk. – Hvor mye tid bruker du på data og spilling vanligvis? – Kanskje to timer på hverdagene og tre timer eller mer i helgene. Det jeg har savnet aller mest denne uken, er å se på YouTube, sier Georg. Han er ikke alene om å bruke flere timer foran skjermer hver dag. En undersøkelse viser at norske 7–12-åringer bruker cirka tre timer foran skjermen hver dag. – Hva har du gjort isteden? – Jeg har lest bøker, spilt fotball,

vært med venner og lekt med brødrene mine.

Hele klassen er med

Hjerte

Felles samtale om e ksempelteksten

Snakk om eksempelteksten •

Les overskriften og ingressen. Hva får du vite her?

•

Brødteksten er delt inn med tre mellomtitler. Hvilke?

•

Hvordan fikk de ideen om å prøve en skjermfri uke?

•

Det er flere små intervjuer inne i selve brødteksten. Hvem blir intervjuet, og hvorfor?

Positive foreldre

•

Er reportasjen positiv, negativ eller nøytral? Diskuter.

Lærer Cecilie Hetland forteller at foreldre og elever var positive til datafri uke. Hun har aldri hørt om andre skoler som har forsøkt

•

Hvem har skrevet reportasjen, og når stod den på trykk?

•

Tror du denne reportasjen engasjerer og interesserer leserne til Aftenposten Junior? Begrunn svaret ditt.

g ble for pla r og fotspor på es bilkjørin rte Da foreldren e lurt. De malte hje re det samme. no gjø barneskole velger flere skoler å Nå . en asfalt

? Hva skjer

Du finner flere reportasjer i tekstboka.

135

sten, Fra Aftenpo 2015 6. oktober

Hva skjer ?

Før lesing

Odlan Myklebust Tekst: Anne Steen Holvik Foto: Sondre

Mellomtittel

I januar skrev Aftenposten Junior at norske gutter bruker 10 til 16 timer i uken bare på dataspilling. Denne artikkelen fikk elevene i 7. trinn på Husabø skole i leselekse. Da de diskuterte saken i klassen, fikk de ideen om å prøve en spillog datafri uke. Lærerne på skolen lovet elevene leksefri en hel uke om de først greide å være skjermfri i en uke.

Flere eksempel134 tekster i ikk mel biltraf tekstbokar i asfalten stopper skum Vanse gsom, gjorde

Intervju med forelder

– Bra prosjekt

Hadde du klart deg uten dataspill, internett og sosiale medier i en hel uke? Det har elevene i 6. og 7. klasse på Husabø skole i Egersund prøvd.

Eksempeltekst

klassekamerater hjem fra skolen. Siden det er forbudt med data, spiller de kort, brettspill og fotball. – Ville dere ha gått med på å ha datafri uke om dere ikke hadde fått en leksefri uke i belønning? – Neeei! kommer det kjapt fra alle guttene.

ler biler med å være Tel skole var først ute lig å slippe Vanse rtesone, – Det er dei sse veien, sier le opp en hje mye ma kry å å redd for veldig var det di for Frida (9). skolen. Vanse trafikk ved kjørte barna Hun går på ta. – Mange som rde veien og på Lis barneskole fullt av biler len, gjo sine til sko len utrygt. Før var det r morgen. et rundt sko aller hve råd len om sko re rundt sykler de hun og de and re Nå går eller skolen. Det ym Nå slipper til bek na å bar len rt. sko fleste helt elevene på en må bli kjø som kjører hender at no eldrene for å seg for biler orten. Da ringer for g er greit, sier opp til skolep skolen er at kjørin e ale hel avt t . nd Ru hvite r Sletta malt store rektor Halvo hjertesone det nemlig e hjerter Ideen om en skoler i fotspor og rød tte kalles seg til et . De har spredt r, blant ann på asfalten og her har ikke bye , flere andre kkefjord. hjertesonen kjøre. Fle å Mandal og biler lov til bor så langt som – De eller idé må bli kjørt Strålende unna at de slippes av der kjører barna , Foreldre som med på å øke ta skolebuss en begynner. son til skolen, er dt skolene og til en hvor hjerte bit den siste fikken run for dem som gå tra de må re Så nd ygt er noen hu gjøre det utr Trygg Trafikk. skolen. Det tle (10). Ve går, bekrefterfor «hjertesone» meter, sier De synes der

I og 1. Bruk OB ri om lag en teo n hva tekste . handler om

Ved Vanse skole på List a er det ma bilistene ikk lt hjerter og e skal kjøre fotspor i asfa der. lten

129 130

er en stråle nde – Det er kje idé. skoler innfør mpefint at Da kan alle er bilfrie soner. elever få op pleve å gå et stykke me som går, bet d venner. Alle yr dessuten mindre på veien og sik én bil rer skolevei, sie e r i Trygg Tra Kristin Strømme fikk.

for at

Måtte snu

Vetle, Vilde (10) og Frida ca. 3 kilom bor ete sykler eller r fra skolen. De går hele vei en. Men det er ikk at det er for e alle som vet bu helt frem til dt å kjøre barna sko – En dag ble leporten. jeg kjørt av

Kaleido 6 LV 011216.indd 17

01.12.2016 13.35

Flere eksempeltekster hos læreren På lærernettstedet finner du flere eksempeltekster til hver teksttype. Mange av eksempeltekstene er skrevet av elever. Eksempeltekstene er satt opp slik at du enkelt kan vise elevene hvordan teksten er bygd opp. Vi anbefaler at du viser eksempeltekstene på digital tavle og snakker med elevene om tekstens form, innhold og språk. Eksempeltekst til kapittel 6 om reflekterende tekster

Kaleido 6 LV 011216.indd 18

01.12.2016 13.35

Skriverammer og skrivestøtte I Kaleido får elevene mye støtte når de skal skrive. Ved hjelp av skriverammer, setningsåpnere og andre former for stillaser kan alle elevene gjennomføre de samme oppgavene. I Kaleido foregår differensieringen gjennom ulik grad av støtte. Noen elever vil ha behov for mye støtte, andre klarer seg med lite støtte.

Digitale skriverammer på elevnettstedet og på lærernettstedet

Kopioriginaler med skrivestøtte på lærernettstedet

Kapittel 3 Sterke meninger

Skriveramme argumenterende tekst

Sjekkliste argumenterende tekst

Setningsåpnere til argumenterende tekst

Overskrift Kort og fengende.

Har du husket …

Innledning Hva du skriver om og hva du mener. Avslutt gjerne med et retorisk spørsmål.

… å skrive en overskrift som vekker leserens interesse for teksten? … å presentere hva du skal skrive om og hva du mener i innledningen? … å bruke det beste argumentet ditt først? … å begrunne det du mener? - Du kan bruke følelsesargument, flertallsargument eller ekspertargument. … å bygge ut argumentene med eksempler, slik at du ikke bare ramser opp argumentene dine?

Det første argumentet Skriv det beste argumentet ditt. Begrunn det du mener, og utdyp det med et eksempel.

… å ha med minst én appell? - For eksempel: Gi barna leirskole! … å ha med minst ett retorisk spørsmål? - For eksempel: Vil politikerne virkelig ikke at barna skal lære mer om landet vi bor i? … å underskrive med navn og alder? … å lese teksten høyt for deg selv for å sjekke at språket flyter?

… å passe på at alle argumentene og alle eksemplene «peker» i samme retning? - Det vil si at du ikke motsier deg selv eller mener litt både for og imot.

For det første mener jeg Mitt første argument er Hovedargumentet mitt er Det viktigste argumentet er Først og fremst For det andre En annen grunn til at I tillegg Dessuten

… å oppsummere meningen din i avslutningen?

… å la en annen lese teksten for å få tilbakemeldinger?

Jeg syns at Jeg mener at

Det andre argumentet Husk å variere måten du starter setningene dine på. Velg ord som forsterker eller demper meningene dine.

… å bruke språklige forsterkere og dempere bevisst? … å bruke adjektiv og adverb for å lage gode beskrivelser i teksten? … å sjekke tegnsettingen?

For det tredje Jeg mener også at Sist, men ikke minst Til slutt vil jeg Det er flere fordeler En av fordelene er Det er en stor fordel at Det er en stor ulempe at Selv om

… å sjekke rettskrivingen?

Kopioriginaler © Cappelen Damm AS

Kopieringsoriginaler © Cappelen Damm AS

Kaleido 6 LV 011216.indd 19

01.12.2016 13.35

Språk og grammatikk Arbeidet med språk og grammatikk er en naturlig del av hvert kapittel i grunnbøkene. Elevene kan øve mer på språk og grammatikk på elevnettstedet kaleido6.cdu.no. 5

Fortell mer!

Verb

Verb er altså ord som får ting til å skje i setningen, enten fordi de forteller hva vi gjør (danse, kjøre), eller hvordan vi har det (hate, like). Hovedformen eller oppslagsformen til verbene er infinitiv. Om vi skal fortelle hva som skjer akkurat nå, bruker vi presensformene. Om handlingen har skjedd tidligere, bruker vi preteritum.

«Romeo KYSSA Julie varsomt på munnen forrige lørdag i et tre langt inne i skogen.» Se på setningen. Verbet «kysse» er det som styrer hele resten av setningen.

I kapitlet om instruksjoner lærte du om verb i imperativ. Imperativformen brukes ofte når du skal gi en ordre eller en oppfordring til handling.

a) b) c) d) e)

Romeo kyssa Julie kyssa varsomt kyssa på munnen kyssa forrige lørdag kyssa i et tre langt inne i skogen

Verb er den viktigste delen av en setning, på den måten at verbene får alt annet til å skje. Uten et verb kan ikke personer eller ting gjøre noen ting i setningen! Faktisk er de korteste setningene lagd av bare ett ord, nemlig et verb i imperativ: Kjør! Gå! Stå!

Både presens og preteritum har flere verbtider knyttet til seg, sånn at vi lett kan snakke om noe som allerede har skjedd, og hva som skal skje framover. Denne tabellen viser alle verbtidene i både presens og preteritum:

Presens

Preteritum Presens perfektum

Preteritum perfektum

å danse

danser

danset/ dansa

har danset/ dansa

hadde danset/ skal danse skulle dansa danse

skal ha danset/ dansa

å like

liker

likte

har likt

hadde likt

å oppdage oppdager oppdaget/ oppdaga

har oppda- hadde oppdaget/oppdaga get/oppdaga

Presens futurum

a) b) c) d) e) f)

Hvem? Til hvem? Hvordan? Hvor? Når? Hvorfor?

2. Del setningene med hverandre. Bygg en av setningene enda mer ut med flere ledd!

Noen skriver dansa, andre skriver danset. Begge deler er like bra. Hva skriver du? Og hva sier du?

Infinitiv

Preteritum Presens futurum futurum perfektum

Preteritum futurum perfektum skulle ha danset/dansa

skal like

skulle like

skal ha likt

skulle ha likt

skal oppdage

skulle oppdage

skal ha oppdaget/ oppdaga

skulle ha oppdaget/ oppdaga

Oppgaver 1. Lag en lang setning der verbet «å fortelle» er det som skjer i setningen. Bruk setningen om Romeo og Julie over som eksempelsetning. Få med all denne informasjonen:

Verbtider

Oppgaver 1. Sett inn har eller hadde i setningene: Da trollet våknet i går, oppdaget hun at hun ________ krympet mens hun sov. «Hjelp! Jeg ___ blitt bitteliten», tenkte hun fortumlet. I går trodde trollet at hun _____ fått et nytt hode, men det var bare en drøm. Så i dag blir hun ikke redd, hun ___ sikkert ikke krympet heller.

Språk og grammatikk i hvert kapittel

2. Se på tabellen. Lag en regel som kan passe for presens perfektum og preteritum perfektum. Skriv ned regelen.

Øv mer på elevnettstedet

Kaleido 6 LV 011216.indd 20

01.12.2016 13.35

Rettskriving Bakerst i begge grunnbøkene har vi samlet rettskrivingsemner som er aktuelle for elevene på sjette trinn. Rettskrivingsdelene kan trekkes inn etter behov og brukes fleksibelt. Elevene kan øve mer på rettskriving på kaleido6.cdu.no Rettskriving

Og eller å? Mange syns det er vanskelig å vite når de skal skrive å, og når de skal skrive og i setningene. Den viktigste regelen er at å er infinitivsmerke. Det kan bare stå foran et verb i infinitiv. Eksempler

å sykle, å le, å snakke Hvis verbet står i en annen tid, for eksempel i presens, bruker vi alltid og. Eksempel

Jeg har fått ny sykkel og sykler alltid til skolen. Og er et bindeord som vi bruker når vi binder sammen ord og setninger, eller i oppramsinger. Ordet og tilhører ordklassen konjunksjoner. De vanligste konjunksjonene er og, eller, men, for.

Eksempler

Per, Pål og Espen Askeladd Teodor liker å tegne, og Malin liker å lese.

Oppgaver

Rettskrivingsemner i grunn bøkene

Rettskriving

2. Lag ordpar med ordene under. For eksempel: gutter og jenter a) b) c) d) e) f)

pil hammer liten boller bil voksne

3. Lag setninger der du bruker ordparene du lagde i oppgaven over. 4. Skriv disse setningene i skriveboka di, og fyll inn og eller å. a) b) c) d) e) f)

Da læreren kom, hadde han sluttet _____ gråte. Det var så kjedelig at hun gikk ________ la seg. Mamma ___ pappa er voksne. Mikkel Rev satt _____ skrev. Jeg lærte ___ lese i første klasse. Naboen min ba meg slutte ___ bråke.

5. Fyll inn med et substantiv eller et verb du syns passer. a) b) c) d) e) f) g)

dag og _____________________ begynte å _________________________ kommer til å _______________________ falt og ______________________seg tante og________________________ tyttebær og _____________________ liker å _____________________________

Jobb mer med og eller å på kaleido6.cdu.no

1. Skriv disse verbene i infinitiv, og sett infinitivsmerket å foran. For eksempel: svømmer – å svømme a) b) c) d) e)

206

spretter smakte gått protesterer drømmer

207

Mer rettskriving på elevnettstedet

Kaleido 6 LV 011216.indd 21

01.12.2016 13.35

Hva har du lært? Alle kapitlene i grunnbøkene avsluttes med noen oppsummerende spørsmål. På elevnettstedet kan elevene også oppsummere hva de har lært ved å gjøre oppgavene under «Test deg selv». inger

en Sterke m

Hva har du lært? mering ument? et godt arg etegner t? Hva kjenn argumen et dårlig etegner nn kje a se et • Hv tilbakevi å d me nes sempel. • Hva me t? Gi et ek argumen for umenter nst tre arg å øve på å skrive • Lag mi tig vik er t r. hvorfor de ste tek terende argumen mål orisk spørs rive nst ett ret sk øve på å • Lag mi len ved å r. om forde ste tek terende ter. argumen argumen tre typer r lært om • Du ha det? e språklig Hvilke er tre t ns på mi . eksempler e dempere språklig • Skriv re og tre forsterke side 75. på e en ord ar ekspert side 75, • Forkl kapitlet på har lene for grad du • Les må i hvilken ter over og reflek lene. må dd nå

Oppsum •

115

Oppsummering av kapitlene

Oppsummering

Hva har du lært – i år? 1. Følg skriveløypa – lag et portrettintervju! •

Beskriv minst tre ulike lesestrategier, og forklar hvordan og når du kan bruke dem.

•

Beskriv skriveløypa, og gi eksempler på noen skrivestrategier du har brukt dette skoleåret.

•

Forklar hva det vil si å være en aktiv lytter.

2. Vis meg hvordan •

Forklar hva det vil si å instruere.

•

Gi eksempler på noen instruksjoner.

•

Hva er viktig å tenke på når du skal instruere noen?

5. Fortell mer! •

Du har lært sju tips og virkemidler som forfattere bruker for å gjøre en fortelling spennende. Nevn minst fem av dem.

•

Forklar forskjellen mellom disse fire fortellermåtene: skildring, handlingsreferat, tankereferat og replikk.

•

Hvilke fortellerstemmer og synsvinkler kan du nevne?

6. Noe å tenke på •

Forklar hva det vil si å reflektere.

•

Gi eksempler på åpne og lukkede spørsmål.

•

Hva bør du tenke på før du legger ut noe åpent på nettet?

7. Snakk om språk 3. Sterke meninger •

Forklar hva som er formålet med en argumenterende tekst.

•

Hva kjennetegner et godt argument?

•

Forklar hva som menes med å tilbakevise et argument.

4. Hva skjer?

208

•

Forklar og gi eksempler på hvordan du kan tilpasse språket til ulike mottakere og i ulike sammenhenger.

•

Gi fem eksempler på ordtak. Forklar dem.

•

Hva har du lært om navnet ditt, og om navn på steder omkring deg?

8. På en ny måte

•

Gi eksempler på ulike typer medier.

Forklar hva adaptasjon betyr, og nevn noen eksempler på adaptasjoner.

•

Hvilke teksttyper finner vi i aviser? Nevn minst fem typer avistekster.

•

Hva er det viktig å tenke på når du skal opptre på en scene?

•

Forklar hvorfor det er viktig å oppgi kilder.

•

Hva er typisk for tegneserier?

209

Kaleido 6 LV 011216.indd 22

01.12.2016 13.35

Lesestrategier og skrivestrategier i Kaleido

BOKMÅL ISBN: 978-82-02-48735-5

Kaleido tar den andre lese- og skriveopplæringen på alvor. Arbeidet med lese- og skrivestrategier er en naturlig del av alle kapitlene.

3 Få oversikt med OBI

LESESTRATEGIER

O for overskrifter B for bilder I for innledning eller ingress

4 Oppsummer Du kan oppsummere både mens du leser og etter at du har lest. Ta tenkepauser og spør: Hva leste jeg nå? Hva handlet dette om?

5 Lag en teori 1 Sett deg et lesemål, og velg lesemåte Før du leser, kan du spørre: Hvorfor skal jeg lese denne teksten? Hva er målet med lesingen?

Når du lager en teori, tenker du deg fram til hva du tror skal komme til å skje. Så leser du videre for å sjekke om du hadde rett.

6 Les med blyanten i hånda Når du skal lære av en tekst, kan du lese med blyanten i hånda og notere nøkkelord og nøkkelsetninger mens du leser.

Plakat til å henge i klasserommet

Når du har satt deg et lesemål, kan du velge den lesemåten som passer best til lesemålet ditt:

Skumlese Når du skumleser, leser du så raskt du kan. Da får du vite hva teksten handler om, men du får ikke med deg alle detaljene.

Nærlese Når du nærleser, leser du sakte og nøyaktig, ofte med blyanten i hånda. Hvis du skal lære noe av teksten, kan det være lurt å nærlese.

Letelese Når du leteleser, leser du ofte med fingeren for å finne akkurat det du leter etter.

2 Tenk på hva du vet Hva vet du fra før? Tenk deg om før du leser. Du vet ofte mer enn du tror!

7 Finn ut av vanskelige ord Når du møter et vanskelig ord, kan du først prøve å tenke deg fram til hva det betyr. Du kan: lese ordet sakte en gang til dele opp ordet se på sammenhengen ordet står i Hvis du fortsatt ikke forstår hva ordet betyr, kan du: spørre en medelev bruke en ordliste spørre læreren

Kaleido 6 LV 011216.indd 23

01.12.2016 13.35

Kaleido 6 LV 011216.indd 24

BOKMÅL ISBN: 978-82-02-52085-4

Plakat til å henge i klasserommet

01.12.2016 13.35

1 Samle informas jon

TT E

il j eg

I tille gg tv

ord

over ekspert-

Liste

Tenkeskrive

s at syn Jeg For det andre lut

TØ

Til s

RIV

Avslutning

Hoveddel

Innledning

Skrivestrategier: • snakke om kriterier • lage liste over ekspertord • tenkeskrive • idémyldre • ryddeskrive • tenke gjennom form, formål og mottaker • lese eksempeltekster • lage disposisjon • samle informasjon

Før du skriver

SKRIVELØYPA

Ryddeskrive

Skrivestrategier: • bruke skriveramme for å strukturere teksten • bruke setningsåpnere og annen skrivestøtte

Skriv i vei!

Idémyldre

Kriterier

Gjør teksten bedre

Sk ret riv t

Ordk bo

Klar, ferdig – presenter!

Skrivestrategier: • lese teksten høyt for deg selv eller andre • sjekke rettskriving og tegnsetting

Gjør teksten ferdig

• sette opp teksten slik at den kan presenteres • presentere teksten muntlig og/eller skriftlig

Skrivestrategier: • lese eksempeltekstene på nytt • sjekke kriteriene • lese over teksten • lese hverandres tekster • gi hverandre tilbakemeldinger med to stjerner og ett ønske • flytte, stryke, legge til, endre – ord, setninger, avsnitt

FØLG SKRIVELØYPA – LAG ET PORTRETT INTERVJU Grunnbok A side 6–43 Tekstboka side 5–48 Kunnskapsløftet 2013

Etter 7. trinn skal elevene kunne: • lese et bredt utvalg norske og oversatte tekster i ulike sjangere på bokmål og nynorsk, og reflektere over innhold og form i teksten • referere, oppsummere og reflektere over hovedmomenter i en tekst Om lesing i norskfaget: • Utviklingen av leseferdigheter i norskfaget forutsetter at elevene leser ofte og mye, at de leser ulike typer tekster, og at de arbeider systematisk med lese strategier som er tilpasset formålet med lesingen. Utviklingen går fra grunn leggende avkoding og forståelse av enkle tekster til å kunne forstå, tolke, reflektere over og vurdere stadig mer komplekse tekster i ulike sjangere.

Mål i grunnbok og tekstbok

Dette skal du lære: • å skrive et portrettintervju • å bruke skrivestrategier i eget skrivearbeid • å følge de fem skrivefasene i skriveløypa • å variere ord og setninger mens du skriver • å bruke lesestrategier for å forstå tekstene • å lese for å bli inspirert til å skrive • å lese eksempeltekster for å skrive egne tekster • å lese for å bli inspirert til å skrive • å lese eksempeltekster for å skrive egne tekster

Tema for kapitlet

Kapitlet handler om skrivestrategier, og elevene skal øve på dem mens de skriver et portrettintervju. Vi har fem stopp i skriveløypa som elevene skal følge, og disse blir introdusert i grunnboka. Elevene kan øve mer på skrivestrategiene og lese intervjuer og portretter som eksempeltekster i tekstboka. Delkapitler: • Les portrettintervjuer • Eksempeltekst 1: «Intervju med Martin» • Portretter og intervjuer • De gode spørsmålene • Eksempeltekst 2: «Jenta som ingen kunne målbinde» • Bli kjent med skriveløypa • Skriveløypa • Skriv et portrettintervju! • Oppsummering

Kaleido 6 LV 011216.indd 58

01.12.2016 13.35

Følg skriveløypa – lag et portrettintervju

Ekspertord

portrettintervju, intervjuobjekt, eksempeltekst, åpent spørsmål, oppfølgings spørsmål, lesestrategier, skrivestrategier, tenkeskrive, idemyldre, kriterier, dispo sisjon, ryddeskrive, revidere, synonymer, talestrek, anførselstegn

Språk og grammatikk

• Å variere ord og setninger • Tegnsetting og sitater

Det er naturlig å jobbe med disse to emnene samtidig som elevene skriver et portrettintervju. Det å ha et variert og nyansert språk er nødvendig for å beskrive intervjuobjektene godt. Å beherske tegnsetting ved sitater er også viktig i inter vjuer. De får altså tatt sin nye kunnskap i bruk i teksten de skal skrive. Elevnettstedet kaleido6.cdu.no

• Eksempeltekst: Portrettintervju • Skriveramme: Skriv et portrettintervju • Språk og grammatikk: Tegnsetting • Oppsummering: Test deg selv

Lærernettstedet kaleido5-7-larer. cdu.no

• Tavlebøker • Lydfiler med innspilte tekster • Kopieringsoriginaler: skrivestøtte og sjekkliste til de fire skriveoppgavene på side 26 • Eksempeltekster og elevtekster • Skrivestøtte • Film: «Slik jobber du med Kaleido» Ved å bruke tavleboka kan du lese tekstene sammen med elevene og modellere lesingen og lesestrategiene.

Tilpasset opp læring

Selv om elevene er på ulike stadier i leseutviklingen, har alle elever på 6. trinn b ehov for opplæring i strategier for å kunne overvåke og forbedre egen lesing og skriving. Vi anbefaler at dere arbeider med grunnboka på skolen, og at dere i fellesskap gjennomgår ett og ett stopp i skriveløypa. Elevene kan ta med seg tekstboka hjem og øve mer på den enkelte strategien som hjemmelekse. Vi anbefaler imidlertid at hjemmeleksa blir gjennomgått på skolen i etterkant. I Kaleido legges det opp til at elevene skal få mange felles leseopplevelser framfor å jobbe med forskjellige tekster tilpasset ulike nivåer. Alle elever kan lese de sam me tekstene hvis de får støtte. Et eksempel på støtte som kan gis til språksvake elever, er at de får gjennomgått og jobbet med viktige begreper før de møter tek sten. Å lese sammen med elevene skaper trygghet for alle, og det sosiale felles skapet styrker alle elevene. Elevene får tilgang på hverandres tanker gjennom fel les samtaler om tekstens innhold, form og språk, og dette kan bidra til å løfte alle.

Beregnet tidsbruk

3–4 uker

Kaleido 6 LV 011216.indd 59

01.12.2016 13.35

Følg skriveløypa – lag et portrettintervju

Oppstart på kapitlet 1

Følg skriveløypa

FØLG SKRIVELØYPA

– LAG ET PORTRETTINTERVJU! • Snakk og skriv om bildet •

Se på illustrasjonen på venstre side. Hvem tror dere disse menneskene er?

•

Velg en av personene, og beskriv hvordan personen ser ut.

•

Snakk eller skriv om hvem dere tror personene er, og hva de kan ha opplevd.

•

Tenk deg at du skal intervjue en av disse personene. Hvilke spørsmål ville du ha stilt?

å skrive et portrettintervju å bruke skrivestrategier i eget skrivearbeid

portrettintervju intervjuobjekt eksempeltekst åpent spørsmål

Dette sk du lære: al

oppfølgingsspørsmål lesestrategier skrivestrategier tenkeskrive idémyldre kriterier disposisjon

å følge de fem fasene i skriveløypa: 1. Før du skriver 2. Skriv i vei! 3. Gjør teksten bedre 4. Gjør teksten ferdig 5. Klar, ferdig – presenter!

ryddeskrive

å variere ord og setninger mens du skriver

anførselstegn

revidere synonymer talestrek

Grunnbok A side 6–7 Illustrasjonen på side 6 viser mennesker i ulike situasjoner og på ulike stadier i livet. Se nøye på bildet sammen med elevene. Nesten alle personene har noe overraskende ved seg. Hva ville elevene ha spurt disse menneskene om, dersom de fikk møte dem? Snakk om bildet i fellesskap. Bruk gjerne tavleboka for å samle elevene rundt bildet og gi dem en felles opplevelse. Hensikten med bildet og spørsmålene til bildet er å åpne kapitlet for elevene, aktivere forkunnskapene deres og forberede dem på hva de skal jobbe med i ukene framover. Ta gjerne i bruk ekspertordene allerede i samtalen om bildet. Flere spørsmål til illustrasjonen på side 6

• • • • • • • • • • •

Hva slags hund har mannen i gangfeltet? Legger du merke til noe annet ved denne mannen? Hva gjør mannen som har klatret opp i stolpen? Hvorfor sitter mannen og jobber på gata, tror du? Hvor er skolegutten på vei? Hva tror du skjer med den lyse mannen i kanten av bildet? Syns du noe er rart med den gamle damen som kjøper is? Hvordan ser de to damene på bildet ut? Beskriv klær og utseende. Hva skjer med damen som venter på grønt lys i gangfeltet? Hvem av disse menneskene ble du mest nysgjerrig på? Begrunn svaret ditt. Alle mennesker har sin egen historie. Hvordan kan vi vise interesse for å få folk til å fortelle oss om livene sine?

Kaleido 6 LV 011216.indd 60

01.12.2016 13.35

Følg skriveløypa – lag et portrettintervju

• Har du en historie du liker å dele med andre? Inviter elevene til en samtale om menneskene på bildet. Kanskje glir samtalen over til ekte mennesker og deres skjebner. La elevene reflektere over hvordan vi kan vise interesse for dem vi møter og få i gang samtaler. Hvordan vi kan lytte og stille spørsmål og behandle de svarene vi får med respekt. Vi trenger ikke være enige med dem vi snakker med, men vi kan likevel respektere menneskers historier. I dette kapitlet skal elevene jobbe med skriveløypa mens de lærer å skrive et eget portrettintervju. Alle elever på sjette trinn har nytte av å lære strategier for å planlegge, skrive, forbedre og presentere en egen tekst. Dette skal vi jobbe med i kapittel 1. Dette skal du lære

Les målene, og snakk om dem med elevene. Målene kan henges opp i klasserommet slik at du kan vise til dem underveis i kapitlet. Skriv gjerne målene på ukeplanen eller andre planer. Ekspertord

Målet med ekspertordene er at elevene skal kunne forstå dem og bruke dem i en muntlig eller skriftlig sammenheng om temaet lesing. Vi anbefaler at ekspertordene henges opp i klasserommet slik at de er synlige for elevene hele tiden. Du kan starte timen med å gjennomgå ekspertordene eller med å repetere dem. Det er også viktig å vise dem til elevene underveis og etter arbeidet med dem. Ekspertordene kan dessuten brukes i diktater, som ukas ord på ukeplanen eller i forbindelse med andre aktiviteter. Husk at et begrep trenger å bli brukt mellom 10 og 15 ganger før elevene forstår det og kan ta det aktivt i bruk.

Les portrettintervjuer Mål

• bli kjent med portrettintervju som teksttype • kunne lese eksempeltekster for å bli inspirert til å skrive

Grunnbok A side 8 I denne delen skal elevene reflektere over hvordan og hvorfor de leser eksempeltekster, og hvordan de kan bruke det de har sett og lært i andres tekster når de skal skrive selv. «Det heter ikke å herme, men å bli inspirert», heter det i Kaleido. Ved å legge merke til språket, stilen, oppbyggingen og innholdet i den teksttypen de leser, vil elevene lettere kunne skrive egne tekster som likner. 61

Kaleido 6 LV 011216.indd 61

01.12.2016 13.35

Følg skriveløypa – lag et portrettintervju Når elevene kjenner teksttypen godt før de selv skal skrive, blir de bedre i stand til å skrive. Dermed øker muligheten til å lykkes med skrivingen. Den som Les mer føler mestring, vil ha lavere terskel for å gå i gang med den neste om å jobbe med skriveoppgaven.

eksempeltekster på side 40–42.

Eksempeltekst 1: Intervju med Martin Mål

• lese for å bli inspirert til å skrive egne portrettintervjuer • vite hvordan denne teksttypen er bygd opp

Grunnbok A side 9–11 Hensikten med å starte med denne enkle eksempelteksten er å vise et intervju de fleste elevene vil kunne klare å skrive selv. Teksten har enkel oppbygning med innledning, spørsmål og svar, og en kort avslutning. Det kan være motiverende å lese tekster som er realistiske for elevene å kunne gjenskape. Forslag til spørsmål som kan åpne teksten for elevene: • Hvem er Martin? • Hvorfor har de valgt å intervjue ham? • Hvilke spørsmål ville du ha stilt til Martin i dag? • Er det noen av svarene Martin gir som kunne vært utdypet? I så fall hvilke? • Hvor kunne intervjuerne ha stilt oppfølgingsspørsmål? • Hvordan tror du intervjuerne hadde forberedt seg til intervjuet? Gjør elevene oppmerksom på overskriften og bildet. La elevene komme med forslag til hva de tror teksten handler om. Les teksten høyt for elevene. Les med et mål: Finn ut hva teksten handler om. Hvis du har språksvake elever, kan du gjennomgå disse begrepene før lesing: intervju, intervjuobjekt, posisjon, treningsøkt. Begrepslæringsskjemaet fins som kopieringsoriginal på lærernettstedet. Forslag til oppsummering: • Hva får vi vite i avslutningen? • Hvor lenge er det siden dette intervjuet ble gjort?

Kaleido 6 LV 011216.indd 62

01.12.2016 13.35

Følg skriveløypa – lag et portrettintervju

Portretter og observasjoner Mål

• lære om portretter i kunst og litteratur • lære å observere andre og lage gode beskrivelser

Grunnbok A side 12–13 I denne delen skal elevenes observasjonsevne trenes. Det å være en god observatør og samtidig kunne sette ord på det man ser, er en treningssak. Det er også fint at elevene øver seg på å se hverandre. Det er miljøfremmende at de tør å skrive og presentere hverandre i positive ordelag. Vi anbefaler å lese elevteksten «Filip» sammen og snakke om hvilke ord og hva observatør Vera har valgt å ta med. Samtidig kan vi problematisere for elevene hvordan det ville vært for Filip å bli beskrevet med negativt ladde ord. I denne oppgaven skal elevene ha et positivt fokus i skrivingen. Ulike typer portretter

Her sammenliknes det å skrive med å male med ord, og vi har hentet fram to ulike kunstportretter og en selfie. La elevene sette ord på de ulike uttrykkene. Forslag til aktivitet

• La elevene tegne en enkel figur på et ark. Det kan være et menneske, et dyr eller en mytefigur. Figuren bør ha tydelige trekk og en del detaljer, og kan gjerne være i svarthvitt. • Samle inn arkene og del dem ut igjen. Alle skal få en annens figur. • La elevene lage en beskrivelse av figuren de nå fikk, på et nytt ark. • Samle inn begge deler igjen. • Legg tegningen ut på gulvet og la elevene trekke en beskrivelse og forsøke å finne riktig figur. Den som har skrevet beskrivelsen sitter på «fasiten» og kan si om det stemmer. I denne øvelsen får elevene på en lekpreget måte øve på både å beskrive og å observere. De får erfare hvordan det er lurt å bruke språket for at andre skal forstå hva som blir beskrevet og hvilke ord som er viktige for at beskrivelsen skal bli tydelig nok.

Tekstboka side 6–9 Dette er elevenes første møte med tekstboka. Vi anbefaler at elevene får gjøre seg kjent med boka ved å bla gjennom den og se om de finner noen tekster de kjenner igjen. Vårt håp er at tekstboka skal stimulere elevenes leselyst. De vil se at mange av forfatterne er presentert kort i margen. De vil også se at vi har satt inn bilde av forsidene på mange av bøkene vi har lånt utdrag fra. Vi håper dette 63

Kaleido 6 LV 011216.indd 63

01.12.2016 13.35

Følg skriveløypa – lag et portrettintervju kan bidra til at elevene blir interessert i bøkene og får lyst til å låne dem på biblioteket. Tekstboka består av åtte kapitler. Kapitlene tilsvarer kapitlene i Grunnbok A og Grunnbok B. Alle kapitlene starter med et kunstbilde som du som lærer kan fabulere fritt rundt sammen med elevene, enten muntlig eller skriftlig. Hvert kapittel i tekstboka har lesemål. Kapitlene i tekstboka følger kapitlene i grunnbøkene, og dere vil finne igjen mange av de samme delkapitlene i begge bøkene. Det skal være lett å navigere mellom grunnboka og tekstboka. De sju lesestrategiene som blir presentert i det første kapitlet, vil elevene møte igjen også i de andre kapitlene i tekstboka. mor baklengs blir rom (s. 6)

Den første teksten i tekstboka er et dikt av Linda Klakken: «mor baklengs blir rom» Dette er et dikt om å få til noe, for eksempel å lese. Det å knekke koder er noe elevene har førstehåndserfaring med. Kanskje de ennå kan huske gleden da de lærte å lese, svømme eller fikk til noe annet de hadde strevd lenge med. Vi ønsker å legge opp til en samtale der elevene blir bevisst på at det å lese og skrive er en prosess. Ved å bruke egnede strategier vil de kunne knekke både lese- og skrivekoder og beherske stadig mer avanserte tekster. Dette skal vi jobbe med på 6. trinn. Vi anbefaler at du leser teksten for elevene siden det er den første teksten i tekstboka. Den felles opplevelsen elevene får av å lese en tekst sammen og snakke om den, kan motivere dem til å ønske å lese flere tekster. Ta deg god tid til å lese teksten sammen med elevene, og gjør lesingen til en hyggelig felles opplevelse. Oppgavene til teksten er ment som muntlig og felles refleksjon om å lese. Side 7–9 gir en oversikt over lesestrategiene eleven vil møte i dette læreverket, og er en repetisjon av lesestrategiene fra 5. trinn. Legg vekt på hvorfor elevene skal lære lesestrategeier: På mellomtrinnet skal de lese mer avanserte tekster enn før. Da er det lurt å lese på en smart måte, slik at de forstår innholdet bedre, lærer mest mulig og sparer tid. Les Vi kommer til å holde strategiene varme gjennom hele 6. trinn, men mer om arbeidet med mange elever vil ha behov for en rask gjennomgang av strategiene på lesing på side nytt. Vi anbefaler å bruke tavleboka og repetere i kapittel 1, Kaleido 5 42–46. Grunnbok A.

Tekstboka side 10–22 På disse sidene møter elevene flere multiple oppgaver på side 11 i tekstboka om flaggermus, to om fisk og en om allemannsretten i Norge. Felles for tekstene er at de vil være utfordrende for de aller fleste elevene. De er satt sammen av flere tekstblokker som vil utfordre elevenes lesekompetanse på mange områder – ikke minst på vokabularnivå. For å forstå innholdet i en tekst er det helt avgjørende å forstå ordene i teksten. Mange språksvake elever har tradisjonelt fått tekster tilpasset sitt 64

Kaleido 6 LV 011216.indd 64

01.12.2016 13.35

Følg skriveløypa – lag et portrettintervju

språklige nivå. Det har gjort at elever ikke trenes opp til å forstå ord og begreper som de trenger i møte med tekstene i lærebøkene på mellomtrinnet. Begrepsopplæringen har gått ut på å lære elevene så mange begreper som mulig, og på mellomtrinnet er det ofte blitt fokusert på begreper som er fagspesifikke, i stedet for ord og begreper som brukes i flere typer tekster og på tvers av fagene. Begrepsopplæringen blir mer effektiv hvis man legger hovedvekten på ord og faguttrykk som brukes i forskjellige sammenhenger, og unngår å bruke for mye av tiden på å lære elevene ord og uttrykk som de ikke møter så ofte. Lesestrategi 7, «Finn ut av vanskelige ord», er en enkel prosedyre som elevene kan følge. Målet er at de selv skal kunne finne ut hva et ord betyr. De skal ikke spørre læreren før de har gjort et selvstendig arbeid med å prøve å finne ut av det på egen hånd. I møte med disse tekstene vil de som bare leser i vei «uten mål og mening» erfare verdien av gode og hensiktsmessige strategier. Det er mange oppgaver både før og etter lesing, og tanken er at disse skal hjelpe elevene til å ta strate giene i bruk og å peke på det som er viktig i tekstene. Vi anbefaler at dere på de første tekstene bruker felleslesing som metode og modellerer og repeterer strategiene sammen med elevene. Så kan det vurderes om elevene skal jobbe individuelt, i par eller hjemme med tekstene mot slutten av denne bolken. Forslag til spørsmål • Hvilken lesemåte kan det være lurt å bruke når du skal finne informasjon? • Hvilken lesemåte kan det være lurt å bruke når du skal lære innholdet i en tekst? • Hvilke ord er vanskelige, og hvordan kan du finne ut av de du ikke forstår? • Hvilken lesemåte kan du bruke når du skal få oversikt over hva teksten handler om? Fasit til oppgaver på side 11 i tekstboka

3. Når flaggermusa slapper av, er klørne i låst posisjon, og dermed henger den uten å falle. Fra teksten: «Når den skal henge, bruker den muskler som åpner klørne på bakbeina, for å gripe overflaten. For å holde fast slapper den bare av slik at klørne lukker seg. Deretter sørger flaggermusens vekt for at klørne låser seg og holder seg lukket. Siden flaggermusen er avslappet, bruker den ikke energi, og kan dermed hvile godt. Den bruker bare energi når den åpner klørne.» 5. 11 arter 6. Nei, flaggermusa er ikke helt blind. Fra teksten: «De fleste bruker en såkalt ultralydsonar. De sender ut lyd som mennesker ikke kan høre. Når denne lyden treffer et tre eller noe annet, sendes den tilbake. Flaggermusa hører lyden, og slik vet den at noe kan være i veien.» 7. Fordeler med at flaggermusa henger opp ned: a) det er enkelt å finne et sted å gjemme seg b) er klar til å fly om det skulle oppstå fare c) den får hvilt godt 65

Kaleido 6 LV 011216.indd 65

01.12.2016 13.35

Følg skriveløypa – lag et portrettintervju Fasit til oppgaver på side 13 i tekstboka

2. Når blodet koagulerer, tykner det, eller blodet (blodplatene) klumper seg sammen. 3. Ordforklaringer: blodpropp – en klump koagulert blod inne i blodårene hjerneslag – blodpropp i en blodåre i hjernen 4. Spyttet til vampyrflaggermusen inneholder et stoff som heter desmoteplase, som kan løse opp blodpropper. Fasit til oppgaver på side 15 i tekstboka

2. Riktig svar: b. om torsk opplever smerte når de får en skade a. er feil, men «eddik og chili» spiller på de to stoffene som ble brukt i forsøkene. c. er feil, men «kråkeboller» er nevnt fordi det kan stikke i munnen på fiskene. d. er feil, men «akvarier» er nevnt fordi det var brukt i forsøkene. 3. Mulige grunner: For å finne ut om fangstmetodene er etiske og for å skaffe mer kunnskap om nerveapparatet hos fisk og dermed hvilket bevissthetsnivå fisk har. 4. Mulige svar: prøver å komme seg unna mister matlysten negativ atferd nivå av stressindikatorer i blodet fiskens pust endres svømmer mer langs bunnen viser liten eller ingen interesse for å søke skjul panikk riste raskt på hodet for å kvitte seg med kroken 5. Forslag til setninger: Den første gruppa fikk [sprøyte med eddiksyre i] og [svømte mer langs bunnen og viste liten interesse for å søke skjul]. Den andre gruppa fikk [sprøyte med capsaicin i] og [svømte mer langs bunnen og viste liten interesse for å søke skjul]. Den tredje gruppa fikk [en krok i leppa] og [ristet på hodet og prøvde å kvitte seg med kroken]. 6. Ordforklaringer: bevissthetsnivå – evne til å tenke og føle. Det er vanlig å rangere dyr i arter med høyere og lavere bevissthetsnivå, der mennesket regnes for å ha høyt nivå og fisk har lavt. nerveapparat – samme som nervesystem, systemet der sanser sender beskjeder til hjernen om berøring, synet, luktesans, smaksans og hørsel – og områder i hjernen til å tolke signalene. stressindikator – indikator på stress, altså noe som viser en reaksjon på ubehag, for eksempel at hjertet banker fortere når vi blir redde eller at vi svetter når vi blir nervøse. 66

Kaleido 6 LV 011216.indd 66

01.12.2016 13.35

Følg skriveløypa – lag et portrettintervju

Fasit til oppgaver på side 17 i tekstboka

2. I forsøket varmet de opp gullfisk som var innpakket i aluminiumsfolie 3. Fordi kritikerne ønsket talsmannen vondt, eller de syntes han var usaklig og fortjente den samme behandlingen som gullfiskene i forsøket fikk. Forklaring: Vann leder strøm, og det er en vanlig oppfatning at om man legger en brødrister eller en hårføner som det går strøm gjennom (ledningen står i veggen) i badekaret mens vi bader, så vil vi få strøm gjennom kroppen. Dette stemmer nok ikke helt, siden rent vann ikke leder strøm, men det kan være farlig å ta risikoen med å finne det ut! 4. Riktig svar: b. Folk vil heller stille sin egen sult enn å ta hensyn til fiskens følelser. a. er feil, og «gullfiskene i brødristerne» viser til et annet sted i teksten c. viser til feil sted i teksten, og kommer med motsatt påstand om «dyr på land» d. er feil, nevnes ikke i teksten 5. Fordi forfatteren sammenlikner vår reaksjon på å ha et dyrehode på tallerkenen med å ha et fiskehode på tallerkenen, for å vise at vi ikke setter fisk like høyt som andre dyr. 6. Ordforklaringer: idyllisk – fredelig og harmonisk meditativ – rolig og tankefull barbarisk – brutal, grusom, vill Fasit til oppgaver på side 18 i tekstboka

1. Riktig svar: d. Den første teksten er skrevet på en vitenskapelig måte. a. er feil, tekst 2 ikke er usaklig, bare i en annen sjanger (kommentar artikkel i avis). b. er feil, tekst 1 beskriver bare ett forsøk. c. er feil, tekst 2 tar stilling til fisking (negativ), det er tekst 1 som ikke gjør det. 2. Tekst 2 har en forfatter som mener mye om fangstmetoder. Argumenter for dette kan finnes i alle de seks avsnittene – om vi regner med alt forfatteren har valgt ut av stoff som kan skrives om. Avsnitt 1: beskriver forsøket på en ikke-vitenskapelig og brutal måte + skriver «dette beviser at de hadde det fælt». Avsnitt 2: Gir stor plass til Dyrehjelpens syn på fiske i sitat: «groveste overgrep», «barbarisk, grusom og burde vært forbudt». Avsnitt 3: Sleivete omtale av Fiskerlaget med spissformulert sitat, og spissformulert oppsummering av kritikken «hoppe opp i badekaret med brødristeren». Avsnitt 4: Skriver at eksperimentet er interessant fordi det viser at fisk har større hjerne enn vi har trodd + sier at «fiskesmerten» ikke kommer til å påvirke folk (men indirekte at den burde det). Avsnitt 5: Viser til andre som framstiller fisk som «sjøkattunger» + sammenlikner fiskehoder med andre dyrehoder for å vise at vi nedvurderer fisk. Avsnitt 6: Skriver at fisken «beviselig» føler smerte + sleivete omtale av vår reaksjon på at fangstmetodene er brutale + kaller det «egoistiske unnskyldninger». 67

Kaleido 6 LV 011216.indd 67

01.12.2016 13.35

Følg skriveløypa – lag et portrettintervju Fasit til oppgaver på side 22 i tekstboka

3. Det er ulovlig å plukke multer i Nordland og Troms om du er i multebærland (forekomst så stor at den er av økonomisk betydning for grunneier) og om det er forbudsskilt der. 4. Den frie ferdselsretten gjelder IKKE om man ikke opptrer hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade. 5. En mann fikk bot på 6000 kroner da han teltet på samme sted i 3–4 uker (noe som er lov på fjellet) FORDI han var til «ulempe for allmenhetens friluftsinteresser i området.» 6. Telting der dyr beiter er lov om det er i utmark (område som ikke er dyrket for formålet, da heter det «kulturbeite») OG du tar hensyn. 7. Riktig svar: b. Om du finner gull i ei elv, må du gi det til den som eier grunnen. a. er feil fordi det ikke står noe om det i teksten. c. er feil fordi det står i teksten at man kan ta med løse småsteiner & mineraler. d. er feil fordi det ikke står noe om det i teksten. 8. Mulige regler, for hvert punkt: Multeplukking: • Så lenge du er hensynsfull kan du høste multer, andre bær og sopp i utmark. • Du kan ikke plukke multer i Nordland og Troms om du er i multebærland (forekomst så stor at den er av økonomisk betydning for grunneier) og det står forbudsskilt. • Det er alltid lov å spise multer på stedet, over hele landet. Sykling • Det er alltid lov å gå og sykle på skogsbilveier som går gjennom utmark, selv om skogeieren setter opp forbudsskilt. • Det er ikke lov å sykle gjennom gårdstun uten grunneiers samtykke (må følge forbudsskilt). • Det er lov å sykle på stier og utenfor sti så lenge man tar hensyn. Telttur • Man kan telte inntil 2 døgn hvor du vil i utmark, om det er 150 m fra der folk bor. • Om du vil telte lenger enn 2 døgn, må du spørre grunneier. • På fjellet kan man telte lenger enn 2 døgn, om det ikke er til ulempe for allmenhetens friluftsinteresse. • Du kan ikke telte i innmark (kulturbeite) uten tillatelse. Gullvasking • Man kan ta med løse småsteiner og mineraler hjem. • Om man finner gullforekomst (av en viss verdi), må man gi det til grunneieren. 9. Flest har deltatt på «bærplukking (52 %)», og færrest på «selvplukk av frukt, bær, poteter og grønnsaker (20 %)». «Å motta/gi bort matvarer (bær, jaktutbytte, hjemmelagd syltetøy) (55 %)» kan ikke regnes som høsting, og «jakt av elg, hjort, rådyr, rype og rein (12 %)» er jakt, og ikke høsting. 68

Kaleido 6 LV 011216.indd 68

01.12.2016 13.35

Følg skriveløypa – lag et portrettintervju

10. De tre som ikke regnes som høsting/sanking: «jakt av elg, hjort, rådyr, rype og rein (12 %)» «Dyrking av egne urter (vinduskarm, kjøkkenbenk og -hage) (45 %)» «Å motta/gi bort matvarer (bær, jaktutbytte, hjemmelagd syltetøy) (55 %)» (Man kan selvsagt argumentere for at «dyrking av egne urter» kan gjelde som høsting – be elevene redegjøre for hvorfor!)

Grunnbok A side 14–15 Portretter i litteraturen

På samme måte som kunstnere maler portretter, skaper forfattere portretter med ord. Nå skal elevene lese et skjønnlitterært portrett av Roald Dahl, levendegjort av Johnny Depp i filmatiseringen av Charlie og sjokoladefabrikken. Mange vil nok kjenne både boka og filmen fra før. Før lesing • Willy Wonka er direktør i en sjokoladefabrikk. Hva gjør en direktør? • Hva vet du om denne boka fra før? Etter lesing • Hvilket inntrykk fikk du av Wonka ut fra beskrivelsen av ham? • I teksten ble han sammenliknet med et ekorn. Er ekorn et dyr som gir positive eller negative assosiasjoner? • Ville du tenkt annerledes om han ble sammenliknet med en rotte? Begrunn svaret ditt. • Når kunstnere maler, bruker de ofte farger for å skape stemning i bildene. Det kan være lyse og glade farger eller mørke og triste. Let etter ladete ord som har samme effekt i teksten. Diskuter hvorfor ord noen ord har denne virkningen på oss.

Kaleido 6 LV 011216.indd 69

01.12.2016 13.35

Følg skriveløypa – lag et portrettintervju

De gode spørsmålene Mål

• kunne stille gode spørsmål og oppfølgingsspørsmål • være en god og aktiv lytter

Grunnboka side 16–18 Nå skal elevene i gang med forarbeidet til eget intervju. Vi gjør oppmerksom på at dette blir grundig behandlet i kapittel 4 «Hva skjer?» Jobber du grundig med dette her, vil det holde med en repetisjon når tråden tas opp senere. Elevene blir kjent med journalistens gode hjelpere, spørreordene, og lærer forskjellen mellom åpne og lukkede spørsmål. Skal et intervju bli spennende å lese og skal leseren bli bedre kjent med intervjuobjektet, bør elevene beherske dette. Oppgavene på side 17 inviterer til rollespill og dramatisering for å få dette til.

Eksempeltekst 2: Jenta som ingen kunne målbinde Mål

• lese for å bli inspirert til å skrive egne portrettintervjuer • vite hvordan denne teksttypen er bygd opp • se hvordan intervjuobjektene blir levende i teksten

Grunnbok A side 19–22

Les mer om å jobbe med eksempeltekster på side 40–42.

Før lesing • Bruk OBI for å skaffe deg oversikt over teksten. • Tenk gjennom hva du vet om denne personen fra før. (Fyll ut V-en i et VØL-skjemaet) • Hva vet du om å jobbe som nyhetsanker på tv? • Hva håper du at du får vite om personen og jobben hennes i dette portrett intervjuet? (Ø-en i VØL-skjemaet) Leseoppdrag • Legg merke til de ulike delene dette portrettintervjuet består av. Se på de røde pilene inn i teksten. • Legg merke til forholdet mellom antall spørsmål intervjueren stiller og svarene som intervjuobjektet gir. 70

Kaleido 6 LV 011216.indd 70

01.12.2016 13.35

Følg skriveløypa – lag et portrettintervju

Etter lesing • Hva fikk du vite om intervjuobjektet som du ikke visste fra før? (L-en i VØL-skjemaet) • Det er mange observasjoner i dette portrettet. Finn en du likte godt og forklar hvorfor. • Lag setninger med uttrykkene i margen på side 22.

Bli kjent med skriveløypa Mål

• lære noen skrivestrategier • lære å revidere og forbedre teksten • dele egen tekst og gi tilbakemeldinger på andres

Grunnboka side 23–25 Nå skal elevene bli kjent med skriveløypa, og vi anbefaler å jobbe grundig og å bruke tid på å modellere denne godt. For på samme måte som lesestrategiene ble introdusert og deretter videreført i Kaleido 5, vil denne måten å jobbe systematisk med skriving på, gå igjen i alle de avsluttende skriveoppgavene i Kaleido 6. Skrive-strategiene fins som plakat og bør henge synlig i klasserommene. Da kan elevene se den og orientere seg om hvor langt de er kommet i prosessen og hva som er neste stopp. Det å skrive en god tekst er en prosess, og målet for elevtekstene er ikke at teksten skal bli ferdig – det er at den skal bli så god som den kan bli. Da må teksten jobbes med, og den må gjennom flere prosesser på veien for å nå sitt potensial. Be elevene tenke på skriveløypa som en slalåmløype. Når elevene starter må de gjennom en rekke porter før de kommer til mellomstasjonene. Men mellomstasjonen er ikke mål – stopper de der, vil de ikke få registrert en sluttid, og løpet blir ikke fullført. Slik ønsker vi at de skal se på arbeidet med tekstene sine også. Skriving av en tekst er et løp som går fra start til mål. 1. Før du skriver

Dette er kanskje det viktigste vi kan gjøre for elevene våre, nemlig å sette dem i stand til å utføre oppgaven vi gir dem. Det å bruke god tid i forkant av skriving, er viktig. Dette gjelder ikke bare svake elever. Alle elever skriver bedre enn de ellers ville gjort når de vet hva og hvordan de skal skrive en tekst. De samtalene vi har med elevene i forkant av skriving, har også en viktig motivasjonsfunksjon. Lista over førskrivingsaktiviteter har ti kulepunkter, og det er ikke sikkert at alle er relevante for oppgaven. Men det er nyttig å snakke om kriteriene slik at de er kjent for elevene før skrivingen tar til, og passe på at elevene har ordlister med det vokabularet som er nødvendig for skriveoppgaven. La elevene 71

Kaleido 6 LV 011216.indd 71

01.12.2016 13.35

Følg skriveløypa – lag et portrettintervju tenkeskrive og dele erfaringer, slik at klassen har en felles forståelse og et utgangspunkt for skrivingen. Pass på at de rydder i notatene sine og velger ut de ideene som er verdt å jobbe videre med slik at det ikke blir for mange tråder å holde orden på. Antallet ideer vil variere fra elev til elev, og her må læreren inn og styre som en del av den tilpasningen elevene trenger. Vi må snakke elevene gjennom skrivetrekanten, slik at de ser for seg mottakeren av teksten, vet hva formålet med På elev- og teksten er og i hvilken form den skal skrives. Så bør elevene ha lest et antall lærernettstedet ulike eksempeltekster, slik at de er godt kjent med språk, form og innhold finner dere skrivesom er typisk for teksttypen. Kanskje har dere skrevet en eksempeltekst rammer og annen sammen, slik at elevene allerede har erfaring med å skrive en slik tekst. skrivestøtte. Å skrive en disposisjon vil i de fleste tilfeller være en renskriving av de punktene som sto igjen etter ryddeskrivingen, og kanskje å tilføre noen nye etter hvert som planen for teksten blir tydelig for eleven. Kanskje vil eleven ha avdekket et informasjonsbehov og må ut og innhente mer eller lese seg opp ytterligere. 2. Skriv i vei!

Å ha nok skrivestøtte tilgjengelig er avgjørende for at mange elever skal lykkes med skrivingen. Læreren har skriverammer og annen støtte som elevene kan og bør oppfordres til å ta i bruk mens de jobber med førsteutkastet sitt. Læreren er til stede og veileder elevene i denne fasen av skrivingen. 3. Gjør teksten bedre

På stopp tre i skriveløypa oppfordrer vi elevene til å jobbe sammen for å gjøre hverandres tekster bedre. Se gjerne videosnutten «Teaching kids about revising» sammen med elevene og snakk sammen om at de kan være verdifulle hjelpere for hverandre i skriveprosessen. La elevene lese gjennom eksempelteksten og kriterielista på nytt, før de sammenlikner eksempelteksten med egen tekst. Det å lese egen tekst høyt for en medelev, vil gjøre at elevene selv oppdager svakheter i egen tekst. Oppfordre dem til å sette merker med blyant, slik at de kan gå tilbake og gjøre endringer etterpå. De kan flytte, stryke legge til og endre. Sekvensen avsluttes med at elevene gir hverandre tilbakemeldinger med to stjerner og et ønske. Her er det vi kan oppleve at tekster virkelig hever seg, fordi elevene inspireres av hverandres tekster og blir motivert til å jobbe videre med egen tekst etter å ha hørt hvordan andre har løst oppgaven. Minn også elevene på at det heter ikke å herme – det heter å bli inspirert. 4. Gjør teksten ferdig

I denne fasen retter vi fokus mot de formelle sidene ved skrivingen, som rettskriving, tegnsetting osv. I de foregående fasene har alt fokus vært rettet mot innholdet i tekstene. Mange elever opplever det som en lettelse at de kan konsentrere seg kun om innholdet, så lenge de vet at de kan få hjelp og tid til å arbeide med rettskrivingen senere. De fleste elever vil synes det er distraherende å måtte kombinere disse sidene av skrivingen, og det blir lett slik at den 72

Kaleido 6 LV 011216.indd 72

01.12.2016 13.35

Følg skriveløypa – lag et portrettintervju

formelle siden overskygger og tar fokus fra innholdet. Ett tips er å la elevene lese teksten sin bakfra og framover når de skal lese korrektur på egen tekst. Dersom teksten er skrevet på pc, kan det også være nyttig å gjøre skriften større. Elevene kan også gjerne lese korrektur på hverandres tekster. 5. Klar, ferdig – presenter!

Alle tekster bør møte en leser. Her er det mange muligheter. Klassen er ofte den mest nærliggende mottaker av tekst. Fordi de har jobbet med den samme teksten vil dette gjøre at læringen fortsetter også etter at egen skriving er avsluttet. Gi alltid konkrete lytteoppdrag til de elevene som ikke framfører, slik at de vet hva de skal gi tilbakemelding på. Teksten kan framføres felles eller i grupper – alt etter hvor god tid man har eller hvor lange tekstene er. Noen tekster egner seg godt til oppslag og kan henges i klasserom eller på skolens fellesarealer. Noen ganger er det fint å lage små hefter, kokebøker eller diktsamlinger. Det viktigste er at teksten skal leses og at eleven vet hvordan den skal presenteres allerede før skrivingen starter.

Tekstboka side 23–29 Inspirasjon til å skrive

I denne delen skal elevene reflektere rundt det å bli inspirert til å skrive. De skal lese tekster der tre forfattere forteller om det å jobbe som forfatter og hvordan de blir inspirert. Disse forfatterne har kanskje en litt annen innfallsvinkel til det å skrive. De setter ord på at det å skrive er en prosess og en jobb. Tekstene kan også leses som forfatterportretter. Tania Kjeldset om skriveinspirasjon (s. 23)

Før lesing • Hva er inspirasjon? • Hva vil det si å bli inspirert? Leseoppdrag • Legg merke til hvordan forfatteren beskriver jobben sin. Etter lesing • Hva gjør Tania Kjeldset istedenfor å vente på inspirasjon? • Har du et knep som fungerer hvis du ikke finner på noe å skrive om? Andreas Wahl om å skrive saktekster (s. 25)

Før lesing • Hva er en fysiker? • Har du lest noe Andreas Wahl har skrevet eller sett ham på tv? Fortell om det. 73

Kaleido 6 LV 011216.indd 73

01.12.2016 13.35

Følg skriveløypa – lag et portrettintervju Leseoppdrag • Legg merke til hva Andreas Wahl tenker om det å lære seg nye ord. Etter lesing • Er det en god idé å se for seg en bestemt leser mens du skriver? Begrunn svaret ditt. • Tenk deg at du har skrevet en saktekst som læreren din skulle lese, men så får du beskjed om at du skal framføre den for fadderbarnet ditt. Hvilke endringer i teksten må du gjøre da? • Hvis du kunne bestille en saktekst fra Andreas Wahl, hva skulle den handle om? Forfattar Lars Mæhle svarer (s. 27)

Før lesing • Denne teksten er satt sammen av spørsmål og svar om det å være forfatter. Hva ville du ha spurt en forfatter om? Leseoppdrag • Legg merke til hva Lars Mæhle forteller om inspirasjon. Etter lesing • Hvis du kunne bestille en bok av denne forfatteren, hva skulle den handle om? Hva skulle boktittelen være? • Kunne du tenke deg å jobbe som forfatter? Hvilken sjanger ville du ha skrevet: fiksjon eller fakta? Begrunn svaret ditt.

Tekstboka side 30–48 Portretter og intervjuer: Hillary Clinton, Jeff Kinney (En pingles dagbok), Rosa Parks, Desmond Tutu, Samuel Massie Denne delen består av ulike portretter og portrettintervjuer som gjerne kan leses som eksempeltekster sammen med elevene. Tekstene er valgt fordi de er gode eksempler på teksttypen, fordi de handler om interessante personer som elevene bør kjenne til, og fordi de er morsomme og godt skrevet. Oppgavene til tekstene peker på det som er viktig i teksten, og de kan besvares både muntlig og skriftlig, på skolen eller hjemme. Vi anbefaler å starte hver økt med å lese en tekst i den teksttypen dere jobber med. Benytt gjerne tavleboka om dere velger å bruke tekstene som felleslesing. «Rakk bare ett eneste spørsmål» (s. 30)

Før lesing • Hvem er Hillary Clinton? • Hvem ville du aller helst ha intervjuet, og hva ville du spurt om?

Kaleido 6 LV 011216.indd 74

01.12.2016 13.35

Følg skriveløypa – lag et portrettintervju

Etter lesing • Hva menes med å gå rett på sak i denne sammenhengen? • Hadde du blitt flau om du var denne journalisten? «Pingla som ble helt – intervju med Jeff Kinney» (s. 32)

Før lesing • Les overskriften. Hvem tror du har inspirert denne forfatteren? • Hva vil det si å være en pingle? • Hva vet du om Pingla fra før? Etter lesing • Hva ville du ha spurt denne forfatteren om hvis du skulle intervjue ham? • Føler du at du ble bedre kjent med forfatteren etter å ha lest intervjuet? Begrunn svaret ditt. • Pingle- erien er humorbøker. Hva slags bøker foretrekker du? Rosas buss (s. 37)

Før lesing • Hvem var Rosa Parks? Hvis du ikke vet noe om henne fra før, kan du lese faktaboksen på side 39. • Hvordan ser du for deg at Rosa er? Etter lesing • Hva syns du om denne historien? Den er fra virkeligheten. • Hadde du turt å gjøre det samme som Rosa? Begrunn svaret ditt. • Hvorfor tror du at den fortsatt snakkes om, så mange år senere? • Finn ut mer om hvordan det var å leve i Alabama i USA i 1950-årene. Fasit til tekstene om Rosa Parks (s. 40)

2. Bestefaren sa at Rosas protest forandret alt, fordi: det var første gang noe sånt skjedde det var viktig for bestefaren personlig Rosas protest var starten på slutten av raseskillet i USA 3. Blikket til Rosa Parks beskrives på flere måter i teksten: Ho sette auga i meg, og blikket hennar trengde inn i det svarte djupet i auga mine og såg redsla mi. Denne spinkle og bestemte kvinna berre såg på meg til eg kjende meg mindre enn ingenting. – Ikkje eitt ord. Berre dette blikket fylt av angst. «Nei,» sa kvinna roleg og klart, og såg han beint inn i auga. 4. Ordforklaringer: afroamerikansk – betegnelse på den befolkningen i USA som i større eller mindre grad stammer fra den svarte befolkningen i Afrika. De fleste er 75

Kaleido 6 LV 011216.indd 75

01.12.2016 13.35

Følg skriveløypa – lag et portrettintervju etterkommere etter afrikanske slaver som ble bragt til det amerikanske kontinentet under slavehandelen. motivet – bakgrunnen, drivkraften borgerrettigheter – like rettigheter for alle innbyggere i et land, krav til beskyttelse og fordeler når man bor i landet boikott – unngå å kjøpe varer eller bruke tjenester som ledd i en protestaksjon raseskille – det at mennesker av forskjellig type holdes atskilt, i forskjellige soner segregering – isolere, skille offentlige kommunikasjonsmidler – kollektivtrafikk, fellesbetegnelse for transportsystemer som er tilgjengelig for alle grunnlovsstridig – som er i strid med grunnloven utmerkelse – æresbevisning, hyllest, premie 5. Ordforklaring pioner – foregangsmann, forkjemper, gründer. Rosa Parks kan kalles en pioner fordi hennes fredelige protest på bussen satte i gang andre protester som til slutt førte til at skillet mellom svarte og hvite ble opphevet. 6. Vi kan si at Rosa Parks protesterte fredelig, fordi hun verken brukte vold eller hærverk for å oppnå det hun ville. Fredelige protestformer: bruk av symboler som jakkemerker, klesplagg, demonstrasjoner, skrive brev og leserbrev, skrive under på opprop, brev-/e-post-kampanjer, opplysningsarbeid, streik, sultestreik, blokader, boikott, sivil ulydighet, ikke-deltakelse osv. Spaserturen på savannen (s. 41)

Før lesing • Søk på nettet sammen med elevene og les om apartheid og Sør-Afrika. • Les faktaboksen om Desmond Tutu. Hva tror du at du vil få vite om ham i denne teksten? Etter lesing • Hva er den viktigste forskjellen mellom faktaboksen og teksten du nettopp har lest? • Leteles i teksten etter ord og setninger som er med på å gjøre Desmond Tutu «levende» • Hvilket inntrykk får du av ham? Prøv å lage en kort beskrivelse av ham slik du tror han er. Tenk deg at dette skal være innledningen til et portrettintervju. Fasit til tekstene om Desmond Tutu (s. 45)

2. Æreshvit – etter mønster av æresborger og æresprofessor – en som fikk nesten alle rettighetene og privilegiene som de hvite hadde, uten selv å være hvit. Japanere og kinesere var folkegrupper som ble innvilget status som æreshvite i Sør-Afrika, og i tillegg ble altså noen enkeltpersoner invitert til å 76

Kaleido 6 LV 011216.indd 76

01.12.2016 13.35

Følg skriveløypa – lag et portrettintervju

være æreshvit. NB! Begrepet er hentet fra æres-arisk, brukt i Nazi-Tysklandi perioden 1933–45, og regnes som svært rasistisk og provoserende. 3. Desmond Tutus visjon var at han kunne samle all godheten i verden og sende den ut i kamp mot urettferdighet. 4. Det kan være flere grunner til at Allan Little sier at han gjemmer på fotografiet av at han går sammen med Desmond Tutu, for eksempel for å understreke: • hvor stolt han er av å kjenne Desmond Tutu • hvilket sterkt inntrykk Tutu gjorde på ham, han følte at de var venner • at han betrakter Tutu som en svært betydningsfull person 5. Påstandene stemmer/stemmer ikke: a) stemmer ikke, fordi Tutu var den første svarte erkebiskopen b) stemmer ikke, fordi Tutus tilhengere var fredelige c) stemmer, Nobels fredspris 1984 d) feil, Tutu var aldri president (det var det Nelson Mandela som var) e) stemmer, 1948–94 6. Beskrivende ord fra tekstene: Spaserturen på savannen: vi pratet vennskapelig, brøt loven bare ved å flytte inn i bispeboligen, denne mest politiske av alle prester, det viktigste i livet hans er det åndelige, fra forsamlingens prekestol fløy talen hans høyt, Han kastet hodet bakover og lo sin fantastisk smittende latter, med perfekt timing. Faktaboksen: kjempet en fredelig kamp, fredelig motstand mot apartheid og for forsoning, Sagt om Tutu: ekspert på tilgivelse, han visste navnet på alle som var der, han husket at en hadde bursdag og sang bursdagssangen, ville ha det hyggelig – ikke bli intervjuet, han sendte alltid svært gode og hjelpsomme svar, en stor mann, er inspirerende, han med glede setter av tid til hvem som helst som trenger hans hjelp, dansbiskopen, ga alle high five, han begynte å danse, han koste seg, denne lille mannen var inspirerende for millioner av mennesker, entusismen hans var helt fantastisk! Fra skoletaper til verdenserobrer (s. 46)

Før lesing • Overskriftene skal skape interesse og gjøre deg nysgjerrig på å lese hele intervjuet. Hva syns du om overskriften til dette portrettintervjuet? Begrunn svaret ditt. • Hva tror du journalisten mener det vil si å være en skoletaper? • Les innledningen. Hvilken effekt har det at den starter in medias res? Etter lesing • Hvilken del av Samuels historie syns du var mest interessant å lese om? • Lurte du på noe du ikke fikk svar på i portrettintervjuet?

Kaleido 6 LV 011216.indd 77

01.12.2016 13.35

Følg skriveløypa – lag et portrettintervju Forslag til videre arbeid med tekstene

Sett elevene sammen i par, og be dem oppsummere muntlig etter hvert avsnitt. Tips til oppsummeringsteknikker: • Oppsummer ved å bruke ordene i teksten • Oppsummer med egne ord • Oppsummer ved å sladre dere gjennom innholdet: «Vet du hva, har du hørt at …» Sett elevene i par. Be dem sette seg overfor hverandre. Den ene leser et avsnitt, ser opp fra teksten og oppsummerer det han eller hun har lest, mens han eller hun ser på den andre. Deretter leser den andre. Hvis ønskelig kan den som lytter, oppsummere hva den andre leste. Oppsummer hvert avsnitt eller teksten muntlig ved at elevene får i oppgave å finne den aller viktigste informasjonen i avsnittet og begrunne valget. Sammenlikn og diskuter i etterkant. Oppsummer muntlig i små grupper eller felles ved å diskutere følgende spørsmål: Hva handler teksten om? Hvilken informasjon er viktig? Var noe vanskelig å forstå? Hva kan du gjøre for å forstå det som er vanskelig? Oppsummer skriftlig ved at elevene skriver ned den viktigste informasjonen i teksten etter hvert avsnitt. Diskuter sammen etterpå. Be elevene skrive et sammendrag av innholdet i teksten. Instruer elevene i å skrive kort, holde seg til det viktigste og unngå unødvendige detaljer. Elevene skal skrive med egne ord.

Skriv et portrettintervju! Mål

Filmen «Slik jobber du med Kaleido» på lærernettstedet viser hvordan du kan jobbe med skriving.

• skrive et portrettintervju • følge skriveløypa gjennom arbeidet med teksten • skrive intervjuet slik at leserne blir bedre kjent med personen

Dette er elevenes første møte med skriveløypa, selv om denne måten å jobbe på delvis ble introdusert allerede på 5. trinn. Vi anbefaler likevel at du har et todelt fokus i arbeidet med denne teksten: Elevene skal bli kjent med skrive løypa samtidig som de jobber med portrettintervjuet sitt.

Grunnbok A side 26–36 Å modellere gode skrivestrategier for elevene er effektiv læring. Vi anbefaler at du skriver et eget portrettintervju parallelt med at elevene jobber med sitt. Del opp skriveløypa, slik at dere kan begynne hver skriveøkt med en repetisjon av den fasen dere har kommet til i skriveløypa. Skriv gjerne på digital tavle, slik at 78

Kaleido 6 LV 011216.indd 78

01.12.2016 13.35

Følg skriveløypa – lag et portrettintervju

elevene kan følge med og komme med innspill. Kommenter det du gjør hele veien, slik at elevene får høre hvilke valg og vurderinger du som skriver gjør. Det er ideelt å ha et «ekte» intervjuobjekt tilgjengelig, men dersom dette ikke er praktisk mulig, kan det også være morsomt å portrettere kaffekoppen, kontorstolen eller en potteplante. Vi anbefaler å holde feltet så samlet som mulig, slik at du først snakker om en fase, for eksempel «Før du skriver», og deretter modellerer for elevene før de setter i gang selv. Det er som regel fire oppgaver å velge mellom til hver avsluttende teksttype i Kaleido. Det er opp til deg å velge om elevene skal få velge eller om alle skal skrive samme oppgave. Det er viktig at elevene er innstilt på at gode tekster tar tid å skrive og at formålet med teksten er at den skal bli god, ikke at den skal bli ferdig så fort som mulig. Vi anbefaler aldri å svare på hvor lang en tekst må være. Svar heller at dette kan dere se på når alle kriteriene er oppfylt. Å bruke fysiske skriverammer er en god metode for eleven for å finne struktur på teksten sin. Svake elever vil ha stor nytte av de digitale rammene, der de får hjelp til å starte setninger og har en vokabularmeny å velge fra. Sterke elever kan velge å bare ha strukturen rammen gir som en huskeliste, men vil ikke være avhengig av denne hjelpen i like stor grad. Likevel anbefaler vi å jobbe inn kriterielista som et hjelpemiddel elevene forholder seg aktivt til. Er den god og kronologisk, vil den kunne fungere som en oppskrift og huskeliste til teksten eleven skal skrive. Lag den gjerne sammen med elevene eller bruk den ferdige som ligger på lærerens side. Dersom elevene ikke har tilgang på pc, anbefaler vi at elevene skriver på hver andre eller tredje linje, slik at det er god plass til å gjøre endringer i teksten. Se gjerne deler av filmsnutten «Teaching kids about revising» sammen med elevene. Der kan de selv se hvordan barna i filmen jobber med førsteutkastet sitt, og flytter, stryker, legger til og endrer i teksten. Det er både nyttig og gøy å ha elevenes tekster samlet på ett sted, i samme bok. Vi anbefaler at elevene samler alle tekstene, sluttproduktene, i en A4-bok. De kan enten skrives inn for hånd eller skrives ut og limes inn. I samme bok kan også kriteriene og eksempelteksten limes inn. Eksempelteksten kan gjerne være en tekst du og klassen har skrevet sammen. Denne teksten har elevene et personlig forhold til, og de kan kikke på den i arbeidet med sin egen tekst. Ved å ha tekstene samlet på denne måten blir ikke arbeidene borte, og elevene kan bla tilbake og se alle teksttypene de har jobbet med i løpet av året. Denne boka kan også gjøre lærerens vurderingsarbeid lettere, og den er god å ha med på utviklingssamtalene. Har man bøker fra både 5., 6. og 7. trinn, er det lett å bla seg bakover og se den utviklingen som har funnet sted i disse årene. Å presentere teksten for en leser er viktig for at skoleskrivingen skal oppleves som meningsfull for elevene. I de fleste tilfeller er det tilstrekkelig at klassen brukes som mottakere av tekstene. De aller fleste elever innenfor normalvariasjonen vil kunne motiveres til å presentere sin egen tekst. Forutsetningen er at de vet at de skal presentere teksten sin allerede idet de begynner skrivingen og at de har fått muligheten til å øve seg på presentasjonen sin. Det er trygt å presentere når de vet at de får ros, og ved å bruke to stjerner og et ønske er de sikret nettopp det. 79

Kaleido 6 LV 011216.indd 79

01.12.2016 13.35

Følg skriveløypa – lag et portrettintervju Det er god bruk av tid å ha fokus på publikum under fremføringen. Lag gjerne egne kjøreregler for framføringer sammen med elevene. Snakk med elevene om deres viktige rolle i vurderingen og om hvordan en god og aktiv lytter er. Tillat ikke kommentarer og mimikk mens noen presenterer, og avtal gjerne at spørsmålene spares til slutt. Hvis elevene får konkrete lytteoppdrag, klarer de å gi hverandre gode og presise tilbakemeldinger. Egnete lytteoppdrag til et portrettintervju vil kunne være: • Lytt etter noe du ikke visste fra før om personen • Lytt etter en god beskrivelse • Lytt etter et spesielt godt spørsmål I klasser der dette fungerer – etter å ha øvd– vil elevenes læring om teksttypen fortsette lenge etter at skrivingen er avsluttet, fordi de nå har hørt mange tekster og sett mange måter å løse en oppgave på. Tilbakemelding på tekst

De tekstene elevene har levert inn i Mine tekster er tekster som har nådd potensialet sitt. De har vært gjennom flere runder med revisjon, og elevene har fått veiledning fra både lærer og medelever gjennom På lærerskriveprosessen. Det er derfor verken hensiktsmessig eller spesielt nettstedet fins læringsfremmende å gi lange skriftlige tilbakemeldinger på det skrivestøtte til elevenes tekster. Gi heller kommentarer av typen «Her ser jeg at alle skriveoppdu har jobbet hardt!» og kanskje et klistremerke eller stempel. gavene. Kommentarer og framovermeldinger har best effekt når elevene er i posisjon til å gjøre endringer, altså mens de skriver.

Å variere ord og setninger Mål

• være bevisst på ordvalg • kunne bruke synonymer for å variere språket

Grunnbok A side 37–38 Valg av ord i innledningen kan være med på å sette stemningen i hele teksten. Ordene kan gjerne fungere som et bevisst frampek. Ved å bruke positivt eller negativt ladde ord, kan leseren få mye informasjon om en person eller et emne selv om det ikke sies direkte. Derfor er dette viktig å trene på og å gjøre elevene oppmerksomme på. Ved å velge sine ord med omhu, kan elevenes tekster bli både mer presise, interessante og elegante. Bruk disse setningene som øvelse og varier ordet før parentesen. Dere kan også sette inn adverb for å understreke forandringen i setningen. 80

Kaleido 6 LV 011216.indd 80

01.12.2016 13.35

Følg skriveløypa – lag et portrettintervju

Si (send meg sukkeret, … hun) Gå (han … mot målstreken) Finn flere oppgaver om synonymer på www.kaleido6.cdu.no Å lese gjennom egen tekst høyt for seg selv kan være med på å avdekke at man har overforbrukt et ord eller startet mange setninger på samme måte. Modeller gjerne dette for elevene ved å skrive en liten tekst på tavla der dette er et problem. Vis hvordan de kan endre denne teksten, blant annet ved hjelp av bindeord eller å gjøre om på setningene uten at meningen forsvinner. Det kan også være en idé å snakke med elevene om at selv om de har skrevet ned det intervjuobjektet sa, kan de fint forandre litt på setningen så lenge innholdet i dem blir med videre. Bruk gjerne denne teksten som utgangspunkt for revisjon: Jeg ble født i 1946. Jeg ble født rett etter krigen. Alle var glade da krigen var slutt. Jeg fikk navnet Liv for å feire at krigen var slutt. Jeg fikk smake appelsin første gang da jeg var 6 år gammel. Jeg syntes appelsiner var det beste jeg hadde smakt. Jeg syns fortsatt at det er ekstra stas med appelsiner. Men nå har jeg spist appelsiner mange ganger. • • • • •

Sett ring rundt første ordet i hver setning. Er det noen ord som går igjen? Kan en eller flere av setningene gjøres om til direkte tale? Er det noen setninger som kan bindes sammen? Kan teksten gjøres mer interessant ved å føye til noen beskrivelsesord? Her kan du bruke fantasien! • Skriv en liten innledning der Liv blir presentert og du forteller hvorfor hun blir intervjuet. • Skriv en kort avslutning på intervjuet.

Tegnsetting i sitater Mål

• kunne bruke anførselstegn ved sitater • kunne bruke talestrek for å markere direkte tale

Grunnbok A side 39–40 Dette språklige emnet er relevant for sjangeren portrettintervju, og derfor er det plassert i dette kapitlet. Det kan være naturlig å repetere bruk av andre tegn, for eksempel kommareglene. Sett som et av kriteriene for teksten elevene skal skrive i dette kapitlet at tegnsettingen skal være bevisst og riktig. Bruk gjerne tekstene i tekstboka til å finne flere eksempler på sitater.

Kaleido 6 LV 011216.indd 81

01.12.2016 13.35

Følg skriveløypa – lag et portrettintervju

Oppsummering Grunnbok A side 43 Disse spørsmålene er ment å fungere som en oppsummering av de lærings målene elevene har jobbet med i kapitlet. Alle kapitlene i Kaleido avsluttes med en oppsummering. Hvis ønskelig kan elevene 1 skrive svar på spørsmålene i en egen læringslogg. På den måten har læreren alle oppsummeHva har ringene samlet, og disse svarene kan med hell du lært? brukes som en del av lærerens vurderingsarbeid. Bakerst i Grunnbok B finner du i tillegg en Oppsummering oppsummering av hele læreverket på 6. trinn. Elevene kan arbeide med spørsmålene både skriftlig og muntlig – alene eller i Kapittelpar. Oppsummeringen prøve fins som kan gis som kapittelkopieringsoriginal prøve eller som på lærernett muntlig prøve. Elevene stedet. kan forberede seg ved å gjøre selvrettende oppgaver på kaleido6.cdu.no Følg skriveløypa

•

Se på skriveløypa på side 24–25. Bruk den til å fortelle og beskrive hva du gjorde i de ulike fasene av skrivingen.

•

Gi eksempler på noen lesestrategier.

•

Gi eksempler på noen skrivestrategier.

•

Forklar hva som er formålet med et portrettintervju.

•

Forklar og gi eksempler på åpne spørsmål.

•

Forklar hva det vil si å være en aktiv lytter.

•

Forklar hva det vil si å revidere en tekst.

•

Skriv om denne setningen til et sitat. Bruk enten anførselstegn eller talestrek, og husk komma før ytringsverbet: Han sa stolt at han var kjempefornøyd med portrettintervjuet sitt.

•

Finn minst fem synonymer til verbet «å si».

•

Forklar ekspertordene på side 7.

•

Se på målene for kapitlet på side 7, og reflekter over om du har nådd målene.

Kaleido 6 LV 011216.indd 82

01.12.2016 13.35

Følg skriveløypa – lag et portrettintervju

Idébank • Observasjonsøvelse: Sett elevene i ring slik at de ser hverandre godt. Elevene skal studere hverandre og memorere hvem som sitter hvor. Be elevene lukke øynene, holde seg for ørene og legge hodet i fanget. Læreren velger ut en elev som skal smyge seg stille ut. 1. Finn ut hvem som mangler. 2. Beskriv eleven som er ute etter hukommelsen. • Oppfølgingsspørsmål: Still klassen et ja/nei-spørsmål. For eksempel: Liker du å lese? La klassen komme med forslag til gode oppfølgingsspørsmål de kan stille for å finne ut mer. • Finn bilder av mennesker eller portretter. La elevene få et bilde hver, og la dem dikte seg inn i rollen som personen på bildet. Sett elevene i par. Den ene skal intervjue den andre. Eleven som er i rolle skal svare slik de tror personen på bildet ville svart. Bytt roller. • Skriv navnet til hver elev på et ark – ett ark per elev. Send arkene rundt, og la alle elevene skrive et adjektiv som beskriver eleven. Bruk ordskyprogrammet, og la elevene lage en ordsky med adjektiv om seg selv. http://www. tagxedo.com/ • Fellesskriving: Finn et intervju som har en enkel spørsmål–svar-form, og skriv det om til et portrettintervju. • La elevene få i lekse å finne portrettintervjuer som de skal presentere for hverandre i par eller i små grupper.

Kaleido 6 LV 011216.indd 83

01.12.2016 13.35