Juss og samfunn 1 (kap 2 og 3)

Forord Rettslære er et spennende fag, som alltid er i endring. Nye regler kommer til og andre blir opphevet og faller bort. Jussen er ikke, og skal ikke være, statisk.

Samtidig arbeider jurister ut fra en felles fagtilnærming, juridisk metode.

Denne metoden har blitt utviklet og "finslipt" gjennom generasjoner og har røtter langt tilbake i historien. I rettslære møtes derfor nytt og gammelt.

Vi har ønsket å lage et læreverk som er oppdatert med hensyn til den siste utviklingen i lovverket, og som vier plass til fagtradisjonen.

Rettslære er ikke er fag bare for jurister. På ingen måte. Rettslære er et samfunnsfag, og er derfor relevant for alle. I dette læreverket forsøker vi å speile dette: Juss og samfunnsspørsmål tas opp side om side, slik også tittelen, Juss og samfunn, bærer bud om.

Rettslære er dessuten et praktisk fag som handler om å løse konkrete problemstillinger. Juss og samfunn speiler dette ved et rikt omfang av ulike typer oppgaver i bok og på nettsted. På nettstedets lærerdel finner du blant annet forslag til undervisningsopplegg, årsplan og mønsterbesvarelser.

Mange gode krefter har virket sammen idet læreverket har blitt til. Jeg vil gjerne takke redaktørene Hege Simensen Hermo og Martin Austnes for varm støtte, gode innspill og fruktbart samarbeid. Heidi Helgestad, òg fra Cappelen Damm Undervisning, har også vært en viktig bidragsyter. ­Sigmund D ­ alehaug har vært konsulent og ytt viktige bidrag, særlig knyttet til oppgavene.

Vi som har arbeidet med Juss og samfunn håper du får glede og nytte av boka!

Alf Marcus Wiegaard 18. august 2017

Innhold

3FAMILIERETT

– SAMLIV OG SKILSMISSE 69

1JUSSEN OG SAMFUNNET

3.1 INNLEDNING TIL FAMILIERETTEN. . . . . . . . . . .

11

1.1 INNLEDNING TIL JUSSEN.. ........................

Juss, rettsregler og etikk.........................................

Hva er juss?. . . . . . . . ............................................

Hvilke typer regler har vi?. ..............................

Rettsregler. . . . . . .............................................

Skikk og bruk-regler......................................

Etiske / moralske regler. ...............................

Hvordan henger juss og etikk sammen?...........

1.2 RETTSHISTORIE. ........................................

Hammurabis lov. . . . . . . . ............................................

Romerretten. . . . . . . . . . . . .............................................

Opplysningstiden – maktfordelingsprinsippet. ............

Mot den moderne rettsstaten..................................

Oppgaver til kapittel 1. ..........................................

13 13 13 15 16 18 18 20 24 25 26 28 30 33

Litt om begrepet «familie».. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forskjeller i det juridiske synet på ulike familietemaer..

3.2 SAMLIV. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Nærmere om hva ekteskap er.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Inngåelse av ekteskap. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forlovelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vilkår for å kunne gifte seg. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Materielle vilkår for å gifte seg. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Formelle vilkår for å gifte seg.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Virkningene av feil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Samboerskap. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.3 RETTSLIGE VIRKNINGER AV Å ETABLERE EKTESKAP.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Utgangspunktet: Ekteskap har ingen virkninger.. . . . . . . . . .

Råderetten over egne verdier: Ekteskap har ingen virkning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ansvaret for gjeld: Ekteskap har ingen virkning. . . . . . . . . . .

Unntak: Ekteskapet har virkning på noen områder. . . . . .

Virkning nr. 1: Gjensidig underholdsplikt.. . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Gjensidig underholdsplikt mellom samboere?..

Virkning nr. 2: Begrenset rådighet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ikke fri rådighet over felles bolig – el. § 32.. . . . . .

Ikke fri rådighet over felles innbo – el. § 33.. . . . .

METODELÆRE 35 Ikke fri rådighet over ting i sameie – el. § 36. Eneeie vs. sameie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.1 RETTSSPØRSMÅL...................................... 37 Begrenset rådighet for samboere?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.2 JURIDISK METODE..................................... 39 Rådighet – oppsummering ved eksempel .. . . . . . . . Å løse rettsspørsmål – en metode med fem faser........ 39 Virkning nr. 3: Begrenset rett til å stifte gjeld. . . . . . . . . . . . . .

Rettskilder.. . . . . . . . . . . . . . ............................................. 44 Ektepakt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Lovtekster.. . . . . . . . . ............................................. 45 3.4 OPPLØSNING AV SAMLIV. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Lex superior-prinsippet................................. 48 Separasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Lovforarbeider.. . ............................................. 49 Skilsmisse.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Rettspraksis. . . . . . . ............................................. 49 Forvaltningspraksis. ........................................ 51 Oppløsning av samboerskap.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sedvane.. . . . . . . . . . . . ............................................. 52 Det økonomiske oppgjøret ved skilsmisse.. . . . . . . . . . . . . . . . .

Juridisk teori.. . . . . ............................................. 52 Felleseie. Særeie. Eneeie. Sameie. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Utenlandsk rett. . ............................................. 52 Skifte av felleseie – «vanlig» skifte . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Reelle hensyn.. . . . . ............................................ 53 Skifte av felleseie – skjevdeling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tolkning av lover. . . . . . ............................................. 55 Skifte av felleseie – spesielle unntak fra Hva er lovtolkning?. ........................................ 55 delingen, el. § 61. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvorfor skal vi tolke loven?. ............................ 55 Skifte når det foreligger særeie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Resultatet av lovtolkningen.............................. 57 Fordeling av verdien vs. fordeling av Presiserende tolkning.................................... 59 konkrete eiendeler – naturalutlegg.. . . . . . . . . . . . . . . . . .

Innskrenkende tolkning. . ............................... 60 Det økonomiske oppgjøret ved avslutning av Utvidende tolkning. ...................................... 61 samboerskap. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Analogisk tolkning........................................ 62 Særregler: Husstandsfellesskap – dødsfall Antitetisk tolkning........................................ 64 og samlivsbrudd. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Regelkollisjoner. . ............................................ 65 Oppgaver til kapittel 3. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Lex superior. . . . . ............................................ 65 Lex specialis.. . . ............................................. 65 Lex posterior. . . . ............................................ 66 Oppgaver til kapittel 2. .......................................... 67

2

71 73 74 76 76 78 78 78 79 84 89 89 90 90 91 92 93 94 95 95 95 96 97 98 98 100 101 103 103 104 104 105 105 107 109 112 112 114 117 118 120

4 FAMILIERETT

5 ARVERETT

4.1 INNLEDNING TIL BARN OG FORELDRE.... 131 Lovverket.. . . . . . . . . . . . . . . . ............................................ 131 4.2 LITT HISTORIKK – GIFTE OG UGIFTE FORELDRE. ............................. 132 4.3 ET BARN BLIR FØDT. SPØRSMÅL OM FORELDRESKAP. ............. 133 Fødselsmelding. . . . . . . . . ............................................ 133 Hvem som rettslig sett er far, mor og medmor........... 134 Barnets mor. . . . . . . ............................................. 134 Barnets far. . . . . . . . . . ............................................ 135 Moren er gift. . . ............................................. 135 Moren er ikke gift. ........................................ 135 Barnets medmor.. ............................................ 138

Fire grupper av arvinger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.2 ARV PÅ GRUNNLAG AV SLEKTSKAP. . . . . . . . .

Livsarvingene, arveklasse 1.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Foreldrene og deres livsarvinger, arveklasse 2. . . . . . . . . . . .

Besteforeldrene og deres livsarvinger, arveklasse 3. . . . .

5.3 ARV PÅ GRUNNLAG AV EKTESKAP.. . . . . . . . . .

Avdøde etterlater seg barn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Spesielt tilfelle: Avdøde etterlater seg barn som ennå ikke er født. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Avdøde etterlater seg foreldre. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Avdøde etterlater seg hverken barn eller foreldre. . . . . . .

Minstearv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Reduksjon av ektefellens arv på grunn av testament. . . .

Ektefellene er separerte.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Deling av ektefellens formue – ektefelleskifte. . . . . . . . . . . . .

Uskifte. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.4 ARV PÅ GRUNNLAG AV SAMBOERSKAP. . .

Arverett for samboere, situasjon 1: Felles barn – minstearv.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arverett for samboere, situasjon 2: Langvarig samboerskap – minstearv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Samboerens rett til å sitte i uskifte. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.5 ARV PÅ GRUNNLAG AV TESTAMENT.. . . . . . .

Formkrav til testament.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Livsdisposisjon (krever ikke testament) vs. dødsdisposisjon (krever testament).. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tilbakekall og endring av testament.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tolkning av testament. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Pliktig arv til barna (livsarvingenes pliktdelsarv). . . . . . . . .

Eksempel på testament.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Nødtestament – ekstreme situasjoner.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.6 TO SPESIALTILFELLER.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.7 DET ER INGEN ARVING.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

175

– BARN OG FORELDRE 129 5.1 INNLEDNING TIL ARVERETTEN. . . . . . . . . . . . . . . .

Moren er gift med en kvinne – «medmor est»-regelen.. . . . . ............................................

Moren er samboer med en kvinne. .................

Alltid to foreldre?. ...........................................

4.4 FORELDREANSVAR....................................

Innholdet i foreldreansvaret. ...................................

Rett til medbestemmelse – økt innflytelse med alderen.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................................

Hvem har foreldreansvaret?. ...................................

Forsørgelsesplikt. . . . . . .............................................

4.5 FNS BARNEKONVENSJON.........................

4.6 UNGE OG ØKONOMI. ................................

Unge under 18 år – vergemål. . .................................

Hvem er vergen?.. . . . . .............................................

Hovedregelen om den rettslige handleevnen til mindreårige.. . . . . . . . . . . . . ............................................

Unntak 1: Ikke samtykke fra vergen for å arbeide, vgml. § 10. .........................................

Unntak 2: Ikke samtykke fra vergen for å råde over penger tjent ved eget arbeid eller egen virksomhet, vgml. § 12. ....................

Unntak 3: Ikke samtykke fra vergen for å råde over penger mottatt «til egen rådighet», vgml. § 12. ......................................

Hovedregelen om den rettslige handleevnen – den mindreåriges gjeld. ..........................................

Virkningen av at den mindreårige går utenfor sin handleevne.. . . . . . . . . . . . . . ............................................

Hovedregelen: Avtaler inngått av mindreårige er ugyldige...................................

Unntak: Legitimasjonsregelen..........................

4.7 BARNEFORDELING....................................

Enighet og avtale. . . . . . . ............................................

Prinsippet om «best for barnet»..............................

Uenighet om foreldreansvaret. ................................

Uenighet om hvor barnet skal bo fast........................

Uenighet om samværsretten. ..................................

Oppgaver til kapittel 4. ..........................................

138 139 140 141 141 143 145 146 147 152 152 153 153 154 155 157 159 160 160 160 163 163 164 165 165 167 168

177 177 179 180 183 184 185 185 186 187 188 188 189 190 191 192 196 196 197 198 199 200 202 204 205 206 209 210 212 212

5.8 SAMISKE RETTSOPPFATNINGER OM FAMILIE- OG ARVERETT. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 213 Særeie. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 214 Yngsteretten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 215 5.9 SKIFTE.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 216 Privat skifte. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 216 Skifteattest.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 217 Offentlig skifte. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 218 Hvordan skjer et offentlig skifte?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 218 Oppgaver til kapittel 5. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 220

6 ARBEIDSRETT

Konsekvenser av kriminalitet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Konsekvenser for den enkelte – offeret. . . . . . . . . . . .

Konsekvenser for de nærmeste. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Konsekvenser for samfunnet.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Konsekvenser for lovbryteren selv.. . . . . . . . . . . . . . . . . .

OG ­LIKESTILLING 229 7.2 STRAFFERETT – ALMINNELIG DEL. . . . . . . . . . .

6.1 INNLEDNING TIL ARBEIDSRETTEN. ......... 231 Vilkår for å ilegge straff.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vilkår 1: Det må finnes en To arbeidstakere og to arbeidsgivere å bli kjent med.... 231 straffebestemmelse i loven. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arbeidslivet og samfunnet....................................... 231 Grunnloven.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Om rettigheter og plikter i arbeidslivet – og Straffeloven.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . om avtalefrihet.. . . . . . . . ............................................. 233 Den europeiske menneskerettskonvensjonen. . .

Individuell arbeidsrett og kollektiv arbeidsrett. ........... 236 Vilkår 2: Det må ikke foreligge noen Individuell arbeidsrett..................................... 236 straffrihetsgrunn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kollektiv arbeidsrett........................................ 236 Straffrihetsgrunn 1: Nødrett. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6.2 ARBEIDSAVTALEN. ..................................... 238 Straffrihetsgrunn 2: Nødverge. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Inngåelse av arbeidsavtalen – utlysning og Straffrihetsgrunn 3: Visse former for selvtekt. intervju. Forbud mot diskriminering......................... 238 Straffrihetsgrunn 4: Samtykke. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Utlysning og intervju. ...................................... 238 Vilkår 3: Gjerningspersonen må være Forbud mot diskriminering.............................. 239 tilregnelig. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva arbeidsavtalen (minst) skal inneholde. ............... 243 Under 15 år. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Skriftlig avtale. . . . ............................................. 244 Psykotisk.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Minimumskrav til innhold. .............................. 244 Psykisk utviklingshemmet i høy grad.. . . . . . . . . . . . .

Hvordan arbeidsavtalen skal avsluttes – vern Sterk bevissthetsforstyrrelse.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . mot usaklig oppsigelse............................................ 247 Unntak: Selvforskyldt rus.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Frivillig oppsigelse – oppsigelsestid. ................ 247 Vilkår 4: Gjerningspersonen må ha Saklig grunn for oppsigelse. ............................. 247 utvist skyld. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppsigelse på grunn av arbeidstakerens Forsett.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . forhold.. . . . . . . . . . . . ............................................ 247 Grader av forsett. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppsigelse på grunn av arbeidsgivers Uaktsomhet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . eller virksomhetens forhold – rasjonalisering.. 248 Viktig: Ofte er uaktsomhet ikke nok for straff.

Oppsigelsestid. . . . ............................................. 249 Man skal bedømmes ut fra sin egen Møte med den ansatte før oppsigelse. .............. 249 oppfatning av situasjonen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppsigelsen skal skje skriftlig. ....................... 249 Uvitenhet om straffbarheten fritar ikke Virkningen av ulovlig oppsigelse. ................... 250 for straff.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Avskjed – en umiddelbar avslutning av Vilkårene for straff: Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . arbeidsforholdet. .......................................... 250 Medvirkning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forsøk.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6.3 GENERELLE KRAV TIL ARBEIDSMILJØET. 251 Utjenlig forsøk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6.4 TO VIKTIGE ARBEIDS­RETTSLIGE Straffereaksjoner.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

PRINSIPPER.. . . ............................................ 254 Fengsel. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arbeidstakerens lojalitetsplikt.................................. 254 Forvaring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arbeidsgiverens styringsrett. ................................... 256 Samfunnsstraff. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6.5 FERIE.. . . . . . . . . . . . . . ............................................ 258 Ungdomsstraff.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bot.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppgaver til kapittel 6. .......................................... 260 Rettighetstap.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Inndragning av utbytte. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7.3 STRAFFERETT – SPESIELL DEL. . . . . . . . . . . . . . . . .

Tyveri. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ordlyden. Gjerningsbeskrivelsen.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

STRAFFERETT 269 Straffen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Medvirkning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7.1 INNLEDNING TIL STRAFFERETTEN. ......... 271 Forsøk.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Alminnelig og spesiell strafferett. ............................. 271 Straffrihetsgrunner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Strafferett og kriminologi........................................ 272 Tilregnelighet.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva er straff?. . . . . . . . . . . ............................................. 273 Skyldkravet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvorfor har vi regler om straff?................................ 273 Grovt tyveri og mindre tyveri.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Virker straff?.. . . . . . . . . . . . ............................................ 274 Underslag.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Årsaker til kriminalitet. ........................................... 276 Grovt underslag og mindre underslag.. . . . . . . . . . . . . . kap]

7

279 279 280 280 281 282 282 282 283 284 286 287 287 289 291 292 294 294 294 295 295 295 296 296 297 300 301 303 303 304 304 306 308 309 309 310 311 311 311 311 312 313 313 313 316 316 316 316 316 316 316 318 319

Drap.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................................

Statistikk.. . . . . . . . . . . .............................................

Ordlyden. Gjerningsbeskrivelsen......................

Straffen.. . . . . . . . . . . . . .............................................

Medvirkning. . . . . . .............................................

Forsøk.. . . . . . . . . . . . . . . . ............................................

Straffrihetsgrunner. . ........................................

Tilregnelighet. . . . .............................................

Skyldkravet. . . . . . . . .............................................

Kroppskrenkelse.. . . . . . . ............................................

Ordlyden. Gjerningsbeskrivelsen......................

Straffen.. . . . . . . . . . . . . .............................................

Medvirkning. . . . . . .............................................

Forsøk.. . . . . . . . . . . . . . . . ............................................

Straffrihetsgrunner. . ........................................

Tilregnelighet. . . . .............................................

Skyldkravet. . . . . . . . .............................................

Grovere voldslovbrudd. ...................................

Strl. § 272: Grov kroppskrenkelse.. .................

Strl. § 273: Kroppsskade. ..............................

Strl. § 274: Grov kroppsskade. .......................

Miljøkriminalitet. . . . . . . . ............................................

Forurensningskriminalitet og naturkriminalitet. . ...........................................

Kulturminnekriminalitet.................................

Promillekjøring.. . . . . . . . .............................................

Gjerningsbeskrivelsen. ....................................

Forsøk.. . . . . . . . . . . . ............................................

Straffebestemmelsen. ....................................

Oppgaver til kapittel 7. ..........................................

8 RETTERGANGSORDNINGEN

320 320 321 321 321 321 321 322 322 322 322 324 324 324 325 325 325 325 325 326 326 328 329 331 332 332 334 335 338

351

8.1 INNLEDNING. ............................................. 353 8.2 MATERIELLE REGLER OG PROSESSREGLER. ................................ 355 8.3 DOMSTOLENE SOM STATSMAKT. ............ 356 Domstolenes plass blant statsmaktene...................... 356 Domstolenes uavhengighet. .................................... 357 Domstolenes plass i Grunnloven. ............................. 358 8.4 KRAVENE TIL RETTFERDIG RETTERGANG ETTER EMK ARTIKKEL 6. ... 360 Prinsippet om å kunne ta til motmæle mot anklagene (det kontradiktoriske prinsipp). . ...............

Prinsippet om offentlig rettergang............................

Prinsippet om avgjørelse innen rimelig tid..................

Uskyldspresumsjonen.............................................

Forbudet mot selvinkriminering. ..............................

8.5 GANGEN I EN SIVIL SAK. ...........................

Tvisten.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .............................................

Forlik.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .............................................

Uløst sak. Foreldelse. .............................................

Rettssak. . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................................

361 361 362 363 364 365 365 366 367 367

Forliksrådet.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Dom. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Saken innstilles. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tingretten.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Lagmannsretten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ankegrunner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Høyesterett. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fem dommere – storkammer – plenum. . . . . . . . . .

Siling i Høyesteretts ankeutvalg.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Høyesterett hører ikke parter og vitner direkte. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Endelig avgjørelse i saken mellom Live og Sondre. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8.6 GANGEN I EN STRAFFESAK.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oversikt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Påtalemyndigheten.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tiltale. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sluttinnlegg og dom. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Eksempel på en straffesak. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Etterforskning.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tiltale. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tre dommere. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hovedforhandlingen.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Er du skyldig etter tiltalen?.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Aktors innledningsforedrag – forsvarers innledende merknader. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tiltaltes forklaring.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forklaringene fra fornærmede og fra vitner.. . . . .

Bevis. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sakkyndiges forklaring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sluttinnlegg.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Eventuell sluttkommentar fra den tiltalte. . . . . . . . .

Dommen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Anke til lagmannsretten.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

«Siling».. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Meddomsrett. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Jury / lagrette. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Dommen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Anke til Høyesterett. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Dommen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8.7 INTERNASJONALE DOMSTOLER.. . . . . . . . . . . . .

EMD. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Den internasjonale domstolen i Haag.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

EU-domstolen.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8.8 KONFLIKTRÅDET. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Straffesaker.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sivile saker. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Avtale. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppgaver til kapittel 8. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

367 371 371 372 379 380 383 383 384 384 385 386 386 386 387 388 388 388 389 390 391 391 391 392 392 392 392 392 393 393 393 394 394 395 395 395 396 397 397 398 398 399 399 399 399 401

Stikkord.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

402

Bildeliste.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

407

Salus populi suprema lex esto! * Marcus Tullius Cicero, romersk statsmann, jurist og filosof (fra «De legibus» («Om lovene»)) * La folkets velferd være den loven som står høyest!

LÆREMÅL: ELEVEN SKAL KUNNE • • • • • •

gjøre rede for hovedprinsippene i juridisk metode gjøre rede for og skille rettsregler fra andre regler i samfunnet identifisere rettsspørsmål og bruke prinsippene i juridisk metode til å løse dem reflektere over de etiske og historiske sidene ved rettsregler lage digitale presentasjoner av rettslige emner innhente, vurdere og bruke rettskilder på en relevant måte som kan etterprøves

2

METODELÆRE

Kapitlet tar opp konkrete spørsmål › Hva er et rettsspørsmål? › Hva er juridisk metode? › Hvilke rettskilder har vi – og hva brukes rettskildene til? › Hva er rettspraksis? › Hva står høyest: Grunnloven fra 1814 eller en ny lov vedtatt av Stortinget?

› Hvorfor tolker vi loven? › Hvordan tolker vi loven? › Hvilke tolkningsprinsipper finnes? › Hva er utvidende tolkning?

Innhold 2.1 RETTSSPØRSMÅL. ................................

37

2.2 JURIDISK METODE. ..............................

39

Å løse rettsspørsmål – en metode med fem faser. ....................

Rettskilder.................................................

Tolkning av lover. ......................................

39 44 55

36 | 2 metodelære

2.1 Rettsspørsmål Et rettsspørsmål er et spørsmål som blir besvart ved hjelp av rettsregler.

La oss si at vi spør: «Kan Hanne stemme ved stortingsvalg?»

For å kunne svare på dette må vi finne ut hva rettsreglene sier. I Grunnloven § 50 leser vi:

Rettsspørsmål besvares med rettsregler Grunnloven § 50

Stemmeberettigede ved stortingsvalg er de norske borgere, menn eller kvinner, som senest i det år valgtinget holdes, har fylt 18 år.

Vi finner også valgloven, som i § 2-1 (i utdrag) bestemmer følgende: Stemmerett ved stortingsvalg har norske statsborgere som oppfyller følgende vilkår: – vedkommende må ha fylt 18 år innen utgangen av valgåret, – vedkommende må være folkeregisterført som bosatt i Norge.

Hvordan skal vi gripe dette an?

Det vi må gjøre for å svare på spørsmålet «Kan Hanne stemme ved stortingsvalg?», er egentlig å svare på to spørsmål.

For det første må vi spørre generelt: «Hva er vilkårene for å stemme ved stortingsvalg i Norge?» Vi spør altså hva som er gjeldende rett, i sin alminnelighet, når det gjelder det å stemme ved valg i Norge.

Dette er et generelt rettsspørsmål.

For det andre må vi spørre individuelt: «Oppfyller akkurat Hanne disse vilkårene, slik at hun kan stemme?» Vi spør da med utgangspunkt i en konkret sak eller en konkret tvist. Dette er et individuelt rettsspørsmål.

Hvis vi bare hadde jobbet med generelle rettsspørsmål, à la • «Hvor gammel må man være for å kjøre bil i Norge?», • «Hvem har rett til uføretrygd?», eller • «Hva er vilkårene for å stemme ved stortingsvalg i Norge?» hadde oppgaven vært enklere. Vi kunne da gi en redegjørelse for gjeldende rett og nøye oss med det.

Men når vi jobber med rettsspørsmål i rettslærefaget, er det normalt individuelle rettsspørsmål vi blir konfrontert med. Akkurat som en advokat

37 | 2 metodelære

Valgloven § 2-1

Hva er vilkårene for å stemme ved stortingsvalg i Norge?

Subsumere: bruke en generell regel på et konkret tilfelle

gir råd til sine klienter om løsningen i en konkret sak, eller som en dommer dømmer i den saken som foreligger, skal du gi svar på individuelle rettsspørsmål når du løser oppgaver i rettslære.

For å kunne besvare et individuelt rettsspørsmål må vi alltid først kunne svare på det generelle rettsspørsmålet. Deretter, når det er klart, må vi overføre svaret på det generelle rettsspørsmålet til det individuelle tilfellet vi arbeider med.

Det kalles å subsumere.

Vi foretar derfor en subsumsjon (du kan også støte på stavemåten subsumpsjon) når vi bruker en generell regel på et konkret tilfelle. For å kunne subsumere, altså å bruke den generelle regelen på vårt individuelle tilfelle, må vi vite noe om faktaene som er relevante i den saken eller den tvisten vi har for hånden.

38 | 2 metodelære

Repetisjonsoppgaver 1. Hva er et generelt rettsspørsmål?

2. Hva er et individuelt rettsspørsmål?

3. Hva vil det si å subsumere?

Når vi løser individuelle rettsspørsmål, for eksempel om Hanne kan stemme, bruker vi juridisk metode, som vi nå skal se nærmere på.

2.2 Juridisk metode Å LØSE RETTSSPØRSMÅL – EN METODE MED FEM FASER Juridisk metode er fremgangsmåten vi bruker når vi skal identifisere, drøfte og løse individuelle rettsspørsmål. Metoden brukes av alle rettsanvendere, det vil si av dommere, advokater og andre som arbeider med juridiske tvistespørsmål – for eksempel jurister i forvaltningen eller deg som er elev i rettslære.

Den juridiske metoden staker ut en kurs for oss i rettsanvendelsesprosessen, det vil si i prosessen mot en konkret konklusjon på det rettslige spørsmålet vi har for hånden. Den juridiske metoden består av fem faser: 1. Klarlegge faktum 2. Identifisere rettsspørsmålene 3. Finne relevante lovregler 4. Drøfte lovens vilkår og subsumere 5. Konkludere La oss se på dette konkret. La oss si at en advokat får en ung klient, Hanne, inn på sitt kontor. Hanne er politisk interessert, og det er snart stortingsvalg.

Hun vil gjerne stemme, men er usikker på om hun er stemmeberettiget.

39 | 2 metodelære

Juridisk metode: nøkkelen til å finne, drøfte og løse rettsspørsmål

Den juridiske metodens fem faser

Vi bruker fasene i juridisk metode. ȴȴ Fase 1 Klarlegge faktum

Klarlegge relevante fakta (faktum)

Vi må klarlegge relevante fakta i saken. Faktaene kalles, i samsvar med juri­ disk språkbruk, samlet som faktum (altså i entall, selv om det er en rekke faktiske forhold).

Når du løser oppgaver i rettslære, vil alle de opplysningene du trenger, altså hele faktum, være oppgitt i oppgaven.

Men hva er faktum i saken her? Du snakker med klienten. Hun heter Hanne Pereira-Simonsen. Hun er 19 år gammel, har to søsken (en eldre bror og en yngre søster) og er født i Rio de Janeiro i Brasil. Faren er norsk, og moren er brasiliansk.

Hun snakker både norsk og portugisisk flytende. Når hun er sammen med familien, snakker de nesten alltid portugisisk. Hun studerer til å bli tannlege. Frem til hun var 11 år, bodde hun i Brasil og hadde brasiliansk statsborgerskap. Deretter flyttet familien til Norge og har siden vært bosatt her, først i Trondheim og nå i Tromsø.

Da hun var 15 år, endret hun statsborgerskap fra brasiliansk til norsk. Hun er politisk aktiv i et ungdomsparti og er opptatt av miljøspørsmål – spesielt er hun engasjert i hvordan forurensninger i havet kan begrenses. Hun kan lite om sine politiske rettigheter og har ikke juridisk innsikt i sin situasjon.

Når du snakker med klienten, får du opplysninger som kanskje ikke er juridisk relevante. At hun nesten alltid snakker portugisisk med familien, og at hun studerer til å bli tannlege, aner du at ikke er rettslig relevant, for å ta noen eksempler. En del av det å bli god i juss er å skjelne mellom relevante og ikke-relevante opplysninger. Og hvis Hanne ikke har fortalt deg alt det som du mener kan være relevant, stiller du oppfølgingsspørsmål, helt til du føler at du har et godt grunnlag til å finne ut av rettsspørsmålet hennes.

Du har nå faktum klart for deg, og du går til neste trinn. ȴȴ Fase 2 Identifisere rettsspørsmålene

Identifisere rettsspørsmål: klargjøre hva saken dreier seg om

Å identifisere rettsspørsmålet er å gjøre klart hva saken dreier seg om. Hva er tvisten? Hva er problemet som skal løses? Det juridiske spørsmålet i saken i vårt tilfelle er om Hanne kan stemme. Du omformulerer spørsmålet slik at det blir et generelt rettsspørsmål, nemlig: «Hva er vilkårene for å stemme ved stortingsvalg i Norge?» Dette må du vite før du kan svare Hanne på om hun har rett til å stemme. Du er klar for neste fase.

40 | 2 metodelære

ȴȴ Fase 3 Finne relevante lovregler

Du slår opp i lovsamlingen din eller leter på www.lovdata.no (som inneholder en oppdatert versjon av alle gjeldende norske lover). Som en som har en viss trening i rettsspørsmål, ser du etter i registret og leter etter lover som har med valg å gjøre. Finnes det en valglov? Du vet også at det å kunne stemme er et viktig og grunnleggende tema i et demokrati. Kanskje Grunnloven sier noe om spørsmålet? Noen ganger er det slik at man finner relevante bestemmelser i flere lover og i flere paragrafer.

Ditt søk i lovverket har brakt deg følgende, som vi har sett: Grunnloven § 50 sier:

Grunnloven § 50

Stemmeberettigede ved stortingsvalg er de norske borgere, menn eller kvinner, som senest i det år valgtinget holdes, har fylt 18 år.

Valgloven, som i § 2-1 sier (i utdrag):

Valgloven § 2-1

Stemmerett ved stortingsvalg har norske statsborgere som oppfyller følgende vilkår: • vedkommende må ha fylt 18 år innen utgangen av valgåret, • vedkommende må være folkeregisterført som bosatt i Norge. ȴȴ Fase 4 Drøfte lovens vilkår og subsumere Du leser lovteksten, drøfter og vurderer. Du må tolke loven. Noen ganger er loven uklar, og du trenger å finne argumenter for løsningen fra andre rettskilder, for eksempel fra rettspraksis eller forarbeidene til loven. I dette tilfellet er saken ganske rett frem. Du finner rettsregelen ved en naturlig lesing av lovtekstene. Den generelle rettsregelen som lovene uttrykker, kan formuleres slik:

Tolke loven

En person kan stemme ved stortingsvalg, dersom vedkommende 1. er norsk borger 2. har fylt 18 år i løpet av det aktuelle valgåret 3. har folkeregistrert adresse i Norge

Rettsregelen sier altså at det er tre vilkår som må være oppfylt. Du må nå drøfte og tolke vilkårene. Deretter må du subsumere, det vil si bruke denne rettsregelen på faktum i saken. Du har kartlagt følgende: • Hanne er norsk borger.

• Hanne er 19 år, så hun har fylt 18 år i løpet av valgåret.

• Hanne er bosatt i Tromsø.

41 | 2 metodelære

Drøfte vilkårene og subsumere

Det er viktig å ta ett og ett vilkår om gangen.

Vilkår 1 om statsborgerskap er oppfylt. Hanne var brasiliansk borger, men er nå norsk borger. Ja, vilkåret er oppfylt. Vilkår 2 om alder er også oppfylt, ingen tvil om det.

Hva med vilkår 3? Hm. Hun er bosatt i Tromsø. Rettsregelen sier at hun skal være folkeregistrert i Norge. Det er noe annet. Da du klarla faktum, sjekket du ikke om hun var folkeregistrert i Norge. Du ringer Hanne: «Er

Grunnloven av 17. mai 1814 med signaturer og vokssegl fra de 112 medlemmene av Eidsvollsforsamlingen.

17. mai-grunnloven er blant de eldste av verdens virksomme grunnlover.

42 | 2 metodelære

det slik at du formelt er folkeregistrert i et annet land – du studerer til å bli tannlege, er det slik at du studerer i utlandet og er folkeregistrert der?»

Hanne svarer at hun er folkeregistrert på sin adresse i Tromsø, og at hun også studerer der. Etter å ha oppdatert faktum står du altså igjen med dette: • Hanne er norsk borger.

• Hanne er 19 år, så hun har fylt 18 år i løpet av valgåret.

• Hanne er folkeregistrert i Tromsø.

Fint, vilkår 3 om folkeregistrering i Norge er også oppfylt.

Du er klar til å gå til femte og siste fase. ȴȴ Fase 5 Konkludere

Alle vilkårene i den generelle rettsregelen er oppfylt av den personen, Hanne, som saken gjelder. Når vi har subsumert, er derfor svaret på det individuelle rettsspørsmålet altså at, ja, Hanne kan stemme. Konklusjonen, litt mer juridisk uttrykt, er: Hanne Pereira-Simonsen kan stemme ved neste stortingsvalg i Norge.

1.

Klarlegge faktum

Juridisk metode – rettsanvendelses­ prosessens fem trinn

2. Identifisere rettsspørsmålene 3. Finne relevante lovregler 4.

Drøfte lovens vilkår og subsumere

5. Konkludere

Repetisjonsoppgaver 1. Hvilke fem faser består juridisk metode av?

2. Hva vil det si å identifisere rettsspørsmål?

3. Hva vil det si å klarlegge faktum?

4. Hvor kan du finne lovregler?

5. a) Hva er vilkår? b) Hvorfor er det viktig å drøfte vilkår?

6. Hva skal en (juridisk) konklusjon inneholde?

Konklusjon

43 | 2 metodelære

RETTSKILDER Fra rettskildene kan vi utlede rettsreglene

Vi har åtte rettskilder

Rettskildene er de kildene vi går til for å løse et rettsspørsmål. Rettskildene gir svar på hva som er gjeldende rett: Fra rettskildene kan vi utlede rettsreglene som vi trenger for å ta stilling til juridiske problemstillinger og konkrete tvister. Rettskildene skal – som utgangspunkt – tolkes etter alminnelig språkbruk, det vil si med utgangspunkt i en vanlig, naturlig lesemåte.

Det er vanlig å operere med åtte rettskilder: 1. Lovtekster omfatter Grunnloven, vanlige lover ( formelle lover) og forskrifter 2. Lovforarbeider omfatter ulike dokumenter fra blant annet Stortinget som ble til i forbindelse med at loven ble utarbeidet 3. Rettspraksis omfatter dommer avsagt av domstolene, særlig Høyesterett 4. Forvaltningspraksis omfatter avgjørelser fattet av ulike forvaltningsmyndigheter 5. Sedvane omfatter ulike uskrevne regler i samfunnet, som oppfattes som bindende 6. Juridisk teori omfatter oppfatninger av gjeldende rett som jurister i ulike sammenhenger, særlig i lærebøker, har gitt uttrykk for 7. Utenlandsk rett omfatter regler som gjelder i andre land, særlig land i vår egen kulturkrets, og som på ulike måter kan være argumenter for hvordan vi i Norge skal løse et rettsspørsmål. Noen ganger er det også slik at Norge har forpliktet seg til å følge internasjonalt regelverk 8. Reelle hensyn omfatter synspunkter blant annet om hva som gir et rimelig og rettferdig resultat La oss se nærmere på hva som kjennetegner de enkelte rettskildene, og hvordan de kan brukes når vi skal ta stilling til juridiske problemstillinger.

44 | 2 metodelære

Når du jobber med rettslære, merker du raskt at noen lover er skrevet på bokmål og noen på nynorsk. Hvilken målform loven får, har sammenheng med behandlingen i Stortinget. Stortinget er delt inn i komiteer, og hver komité har en leder. Det er målformen som lederen har, som normalt avgjør målformen til loven.

Hvis lederen i for eksempel arbeids- og sosialkomiteen har nynorsk som målform, vil altså lovene som faglig «hører til» i denne komiteen, være på nynorsk.

Hvilken målform loven har, spiller ingen rolle i rettsanvendelsen. Loven er som den er, uansett målform, og uansett om det er en ny eller en gammel lov.

Lovtekster

Rettsreglene kommer normalt til uttrykk i loven. Loven er det skriftlige og bindende uttrykket for folkeviljen. Lovteksten, basert på en naturlig språklig fortolkning, er derfor vårt utgangspunkt når vi skal løse et rettslig spørsmål.

Rett og slett: Hva sier loven? Hvilke vilkår stiller loven opp for at noe skal skje? Hvilke vilkår må være oppfylt for at du kan stemme ved et stortingsvalg? Ofte får vi svaret på rettsspørsmålet vårt direkte fra loven uten at vi må bruke andre rettskilder. Om Hanne kunne stemme, er et eksempel på det. Noen ganger må vi supplere med argumenter fra andre rettskilder.

Når vi snakker om lovtekster, eller når vi sier «det står i loven», tenker vi først og fremst på de lovene som er vedtatt av Stortinget. Men vi har tre typer lovtekster:

Lovteksten: vårt utgangspunkt

ȴȴ 1. Grunnloven fra 1814

Grunnloven ble vedtatt 17. mai 1814, og mange av bestemmelsene fra den gangen gjelder fortsatt. Men mange av reglene har blitt endret og fjernet, og mange nye grunnlovsbestemmelser har kommet til, i samsvar med samfunnsutviklingen. Grunnloven kan altså endres, som formelle lover, men bare etter egne, omfattende prosesser. Dette fremgår av Grunnloven selv i § 121; blant annet er det krav om at «to tredjedeler av Stortinget» må stemme for grunnlovsendringen. ȴȴ 2. Lover Formelle lover er alle de lovene som er vedtatt av Stortinget. Lovene vedtas med alminnelig flertall, det vil si at det er nok med én stemme mer enn halvparten av stemmene for at loven skal gå igjennom.

45 | 2 metodelære

Grunnlovsendringer krever to tredjedels flertall i Stortinget

Formelle lover: vedtatt av Stortinget

Finansdepartementet har ansvaret for den økonomiske politikken.

I prinsippet kan lover gjelde alt mulig. Stortinget har vedtatt lover på alle de viktigste samfunnsområdene – vi har lover om skoler og utdanning (opplæringsloven), om skipstrafikk og ferdsel til sjøs (sjøloven), om straffbare handlinger og straffereaksjoner (straffeloven), om arbeid og om ferie (arbeidsmiljøloven og ferieloven) og om kjøp og salg (kjøpsloven), for bare å nevne noen av de mange hundre norske lovene som er i kraft. I rettslærefaget møter du flere av de viktigste lovene. ȴȴ 3. Forskrifter

Forskrifter: tilleggsregler som gis med hjemmel i loven

Legemiddelloven § 19

Noen ganger er det slik at lover inneholder viktige bestemmelser, men mang­ ler regler om detaljspørsmål. I stedet sier loven at regjeringen eller andre organer kan gi regler som utfyller lovteksten. Slike tilleggsregler som gis med hjemmel i loven, kalles forskrifter. Akkurat som lovene har forskrifter gjerne vilkår som må være oppfylt for at en rettslig virkning inntreffer.

Ikke alltid, men noen ganger er det slik at selve loven er ganske kort og overordnet, mens forskriften eller forskriftene er omfattende. Et eksempel på dette er legemiddelloven (lov av 4. desember 1992 nr. 132). Det er en ganske knapp lov, på bare 34 paragrafer. Men med hjemmel i denne loven er det gitt flere titalls forskrifter som gjennom hundrevis av paragrafer gir detaljregler om medisiner, om apotek, om reklame for legemidler osv.

La oss se litt nærmere på dette. La oss si at vi lurer på hva reglene sier om reklame for legemidler. I legemiddelloven § 19 står det: Reklame for legemidler skal være nøktern og sann.

46 | 2 metodelære

Departementene er ansvarlig for ulike fagområder og samfunnssektorer. For eksempel har Landbruks- og matdepartementet ansvar for spørsmål som har med jordbruk og matforsyning å gjøre, Helse- og omsorgsdepartementet styrer spørsmål som gjelder helse og omsorg, osv.

I departementene jobber det fagfolk og eksperter på de temaene som departementene har ansvar for. Det er derfor ofte naturlig at detaljreglene blir gitt av disse fagmiljøene.

Kongen gir forskrift om reklame for legemidler [...].

Hovedregelen om reklame for legemidler står altså i loven: Slik reklame skal være «nøktern», det vil si saklig og ikke overdrevet, og den skal være «sann».

Men vi trenger mer detaljerte regler for dette viktige temaet. Stortinget har ikke gitt disse detaljreglene selv, men overlatt det til «Kongen» å lage en forskrift.

Merk at ordet «Kongen» ikke skal forstås bokstavelig. Det er etter Grunnloven § 12 slik at Kongen har et «råd» (slå opp Grunnloven § 12!). Dette rådet er regjeringen.

Det er altså regjeringen, og ikke kongen personlig, som kan gi forskrift – i dette tilfellet om reklame for legemidler. Men det er slik at regjeringen har delt sine oppgaver inn i departementer.

Spørsmålet om reklame for legemidler hører faglig til Helse- og omsorgsdepartementet. Det er derfor dette departementet vi skal forstå når vi leser «Kongen» i legemiddelloven § 19. I stedet for «Kongen gir forskrift om reklame for legemidler», kunne det like gjerne ha stått «Helse- og omsorgsdepartementet gir forskrift om reklame for legemidler». Det er imidlertid fast lovgivningspraksis å bruke betegnelsen «Kongen» når man mener et spesifikt fagdepartement.

Og Helse- og omsorgsdepartementet har gitt forskrift med detaljregler om reklame for legemidler. I legemiddelforskriften (forskrift av 18. desember 2009 nr. 1839) kapittel 13 er det gitt hele tolv paragrafer med inngående regler for hvordan medisiner kan markedsføres.

Alle forskrifter ligger – i likhet med Grunnloven og alle formelle lover – oppdatert og enkelt tilgjengelig på www.lovdata.no. Legemiddelforskriften, for eksempel, ligger her: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-12-18-1839.

47 | 2 metodelære

Legemiddelforskriften: detaljregler om reklame for legemidler

Refleksjonsoppgave Slå opp legemiddelloven § 19 på www.lovdata.no og sammenlign den med bestemmelsene i legemiddelforskriften kapittel 13. Ser du hvor mye mer detaljert forskriften er?

Lex superior-prinsippet Lex superior-prinsippet: ­lovtekstenes rangordning

Grunnloven § 118

Disse tre typene lovtekster – Grunnloven, formelle lover og forskrifter – utgjør et hierarki, det vil si en rangordning. Grunnloven er den viktigste og mest tungtveiende loven. Den befinner seg på toppen av hierarkiet. Ingen lov, altså formell lov, kan stride mot Grunnloven. Det innebærer at Stortinget ikke kan vedta formelle lover som går mot grunnlovfestede prinsipper.

La oss ta et eksempel. Fra filmer og fra litteraturen vet du at det i mange land fantes, og finnes, adel og aristokrati, slik som grever og baroner: Noen mennesker har visse medfødte privilegier, altså visse fordeler, i kraft av å være født inn i adelen, og som andre i det samme samfunnet ikke har. I Norge er det forbudt å opprette adel, for eksempel i form av grevskap. Grunnloven § 118 (i utdrag) sier det slik: Ingen grevskaper må for ettertiden opprettes.

Ranghøyden avgjør ved regelkollisjon

Hvis Stortinget likevel, ved lov, skulle vedta at noen slekter skulle være grevskap, og at mennene i disse slektene skulle være grever og kvinnene grevinner med ulike privilegier, ville det oppstå en regelkollisjon: Grunnloven sier nei til grevskap. Loven fra Stortinget sier ja til grevskap. Hva gjør man da?

Prinsippet om ranghøyden avgjør spørsmålet: Ingen lover kan stride mot Grunnloven, og loven er ugyldig. Hvis spørsmålet kommer opp for en domstol, skal dommeren se bort fra Stortingets lov og legge Grunnloven til grunn. Vi sier gjerne at Grunnloven er lex superior – et uttrykk fra latin som betyr høyere lov.

Det samme gjelder i forholdet mellom formell lov og forskrift. Alle forskrifter må være i samsvar med og ikke stride imot loven. Vi så i legemiddelloven § 19 at det er bestemt at reklame for legemidler skal være «sann».

Hvis legemiddelforskriften hadde inneholdt en regel om at reklame for legemiddel ikke trengte å være sann og korrekt, men at det var lov å overdrive litt, ville forskriften være ugyldig fordi den ville stride mot en regel som står høyere i hierarkiet. At vi rangerer på denne måten og sier at den lavere regelen må vike i tilfelle motstrid, kalles lex superior-prinsippet, som vi skal se nærmere på senere når vi snakker om lovtolkning. (se side 55).

48 | 2 metodelære

Lex superior-prinsippet kan vi illustrere slik:

Lex superior-prinsippet Grunnloven står over formelle lover, som står over forskrifter

Lovforarbeider

Noen ganger må vi til lovens forarbeider for å vite hva som er ment i lovteksten. Alle lover har en «forhistorie» som er dokumentert. En lovs forarbeider kan variere – de største og viktigste lovene har omfattende forarbeider i form av ulike utredninger, rapporter fra eksperter på det feltet som loven gjelder, debatter i Stortinget osv.

I forarbeidene kan vi finne informasjon om hva man ønsket å få frem ved å formulere loven akkurat på den måten man gjorde. Forarbeidene er spesielt viktige for å få klarhet i hva som var formålet eller intensjonen med loven og de enkelte bestemmelsene. Ofte står det nemlig mye om hvorfor man har sett det som nødvendig med akkurat denne lovgivningen, og dette kan være relevant ved tolkningen. Mindre viktige og korte lover har gjerne sparsommelig med forarbeider. Høyesterett trekker ofte inn forarbeidene som rettskilde.

Lovforarbeider gir informasjon om lovens formål

Rettspraksis

Når vi snakker om rettspraksis, mener vi domstolenes praksis, det vil si dommer som er avsagt av domstolene. I jussen går man som prinsipp ut fra at like tilfeller bør behandles likt. Hvis derfor én dom har løst et rettsspørsmål på en bestemt måte, bør den neste dommeren som har en tilsvarende sak, tolke loven på samme måte og dømme likt. Det er med på å fremme forutsigbarhet og rettferdighet. At like tilfeller behandles likt, uten hensyn til økonomisk stilling, kjønn, hudfarge osv., er med på å skape tillit til den dømmende makt, ja, til hele samfunnsapparatet.

Det er særlig dommer fra Høyesterett som har vekt som rettskilde. Dette henger sammen med at Høyesterett er vår høyeste domstol. Alle vi andre

49 | 2 metodelære

Rettspraksis: domstolenes dommer brukes for å sikre at like tilfeller behandles likt

Dommer fra Høyesterett har særlig vekt som rettskilde (prejudikat)

Viktige forarbeider: NOU-er Regjeringen ser fra tid til annen at det er behov for ny lovgivning. Dette kan være fordi det ikke er noen lov på området. Det kan også være fordi den gamle loven ikke er tilfredsstillende. Da nedsetter regjeringen gjerne et utvalg som ser på saken. Dette utvalget kommer så med en anbefaling. Ofte vil utvalget anbefale endringer i eksisterende lov eller at det vedtas en helt ny lov. Slike utredninger kalles Norges offentlige utredninger (NOU-er).

Eksempel: Vi vet at hvitvasking og terrorfinansiering er trusler vi i Norge kan stå overfor. Hvitvasking er når ulovlige inntekter – for eksempel ved narkotikasalg – settes inn i lovlige virksomheter. På den måten blir de ulovlige inntektene «skjult» og fremstår som ærlig tjente penger. Vi trenger et lovverk som er motstandsdyktig mot slike farer.

Dette har regjeringen tatt konsekvensen av og nedsatt et utvalg. I utvalget sitter det eksperter innen økonomi, juss og andre fagområder. Dette utvalget leverte i 2016 sin utredning og anbefaling: NOU 2016:27 Utkast til lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering (hvitvaskingsloven). Utvalget anbefaler at Norge vedtar en lov som skal motvirke slik kriminell aktivitet. Stortinget legger stor vekt på slike NOU-er når saken kommer til behandling der. Men om loven blir vedtatt, eller om den blir vedtatt slik utredningen anbefaler, er helt opp til Stortinget.

som er rettsanvendere, bør legge avgjørende vekt på de juridiske avklaringene som landets fremste dommere har gitt. Når en bestemt høyesterettsdom brukes som konkret rettskilde i løsningen av et rettsspørsmål, sier vi at dommen er et prejudikat. Et prejudikat er derfor et slags ideal for hvordan lignende saker skal avgjøres i fremtiden.

Den norske dikteren og filosofen Peter Wessel Zapffe var opprinnelig jurist, og da han avla jusseksamen i 1923 på universitetet, skrev han den på rim (som neppe er noe som kan anbefales!). Eksamensoppgaven var nettopp om prejudikater, og han skrev blant annet dette: Et prejudikat er en høyesteretsdom – stort mere man kan ikke sige derom.

En dom av Høyesterets-kvalitet den skulde ha virkning til evighet.

Selv om Wessel Zapffe her på en elegant måte klarer å «fange» hva et prejudikat er, må vi gjøre to presiseringer.

50 | 2 metodelære

For det første har et prejudikat neppe virkning «til evighet». Når det har gått en tid, kan Høyesterett endre mening om hva som er den riktige løsningen på et rettsspørsmål. Det hender derfor, når tiden er moden, at Høyesterett ser bort fra tidligere praksis og avsier en dom som strider mot et tidligere prejudikat. Den nye dommen blir i så fall et nytt prejudikat som rettsanvenderne vil følge.

For det andre er Norge i en del sammenhenger forpliktet til å følge praksis fra overnasjonale domstoler – viktigst her er Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg i Frankrike. Hvis EMD har avsagt en dom som gir en annen løsning enn et prejudikat fra Høyesterett, vil norske domstoler, også Høyesterett selv, i senere saker se bort fra prejudikatet og legge dommen fra EMD til grunn. På denne måten påvirker internasjonale domstoler norsk rettsanvendelse.

Overnasjonale domstoler kan trumfe selv prejudikater fra Høyesterett

Forvaltningspraksis

Norge er et spesialisert samfunn, og vi har en rekke forvaltningsorganer med spesifikke samfunnsoppgaver, for eksempel Skatteetaten, som beregner skatten hver enkelt av oss må bidra med, Helsedirektoratet, som har rollen som faglig rådgiver når det gjelder helse, og Datatilsynet, som fører kontroll med personvernregelverket.

Nettopp fordi forvaltningsorganene har spesialoppgaver, er det slik at Stortinget gjerne har gitt dem mulighet til å fatte avgjørelser innenfor det feltet der forvaltningsorganet arbeider. Alkoholreklame er forbudt i Norge, og det kan for eksempel komme opp spørsmål om ølglass med logoen til en alkoholprodusent skal anses som reklame for alkoholholdig drikk. Helsedirektoratet kan fatte vedtak i saker om hva som skal anses som alkohol­ reklame. Slike avgjørelser er forvaltningspraksis.

Når vi skal løse rettsspørsmål innenfor et område der det finnes forvaltningspraksis, har slike avgjørelser betydning når vi skal tolke loven. La oss si at du jobber som advokat og får spørsmål fra din klient om hva som er lov og ikke lov når det gjelder alkoholreklame i Norge. Da leser du loven og tar samtidig i betraktning relevante avgjørelser om dette fra Helsedirektoratet – du tolker loven i lys av rettskilden forvaltningspraksis.

Det er imidlertid viktig å holde fast ved prinsippet om at det er domstolene som dømmer. La oss si at en sak om hva som skal anses som alkoholreklame, kommer til domstolen for avgjørelse. Retten vil nok se hen til forvaltningspraksis som rettskilde. Men hvis domstolen etter en egen tolkning av loven kommer til at det aktuelle tiltaket ikke er i strid

51 | 2 metodelære

Forvaltningspraksis: forvaltningsorganenes avgjørelser

med loven, er det dette som er avgjørende – dommeren er ikke bundet av forvaltningspraksis.

Sedvane

Sedvaner: ulovfestede, men rettslig bindende normer

Sedvaner er adferd man anser seg forpliktet til å etterleve. Sedvaner kan minne om skikk og bruk-regler. Begge deler handler om vanlige menneskers praksis på bestemte områder. Forskjellen ligger i at mens skikk og brukreglene ikke oppleves som noen plikt, er sedvanen handlemåter som er så faste og etablerte at de anses å inneholde ulovfestede, men rettslig bindende normer. Sedvaner er sjeldne å treffe på som rettskildefaktor, men de kan ha betydning blant annet i forretningslivet.

Juridisk teori Juridisk teori: faglitteratur

Juridisk teori er bøker, artikler osv. som inneholder fagstoff om juss og rettsspørsmål. Først og fremst har juridisk teori betydning som oppslagsverk og som kilde til kunnskap om lover og regler. Det man finner i juridisk litteratur, kan være en støtte for en løsning som du allerede har kommet frem til gjennom lovtolkning og ved hjelp av andre rettskilder.

Imidlertid skjer det at forfatteren har så gode argumenter for løsningen av rettsspørsmål at litteraturen i seg selv må anses som så tungtveiende at vi tar den i bruk som rettskilde. Dette gjelder særlig når forfatteren nyter stor faglig autoritet.

Utenlandsk rett

Utenlandske rettskilder

Norske domstoler dømmer på bakgrunn av norsk rett. Også vi, som er rettsanvendere, må bruke norske rettsregler når vi skal løse rettsspørsmål.

Dette gjelder likevel ikke uten unntak. Det hender nemlig at vi blir inspirert av utenlandsk rett på en slik måte at vi – ved løsningen av en juridisk tvist – henter rettslig argumentasjon fra utenlandske rettskilder. På områder der vi samarbeider tett med våre naboland, for eksempel Sverige og Danmark innenfor spørsmål om kjøp og salg, kan det være naturlig å se hen til de løsningene som gjelder hos våre samarbeidspartnere. I valget mellom to i og for seg akseptable løsninger på et rettsspørsmål vil man i slike sammenhenger gjerne velge løsningen som samsvarer med den de har i nabolandene, for å sikre et effektivt internasjonalt samarbeid.

Inn under utenlandsk rett kan vi også regne internasjonale konvensjoner og andre avtaler som Norge har bundet seg til å følge.

52 | 2 metodelære

Møtesal i Norges Høyesterett, landets øverste domstol.

Høyesteretts hus ligger i Oslo sentrum.

Reelle hensyn

Reelle hensyn er en viktig rettskilde, men den skal brukes med varsomhet. Å legge vekt på reelle hensyn betyr at vi bringer våre subjektive vurderinger av hva som er rimelig, inn i løsningen av rettsspørsmålet. Dette innebærer at vi argumenterer ut fra hva vi mener er det beste resultatet. I juridisk litteratur finner man ofte at reelle hensyn handler om «hensynet til resultatets godhet» – vi skal altså rett og slett legge vekt på om løsningen vi kommer til, er god eller dårlig. Vi forkaster løsningen som gir et dårlig resultat, og velger den gode.

Det er grenser for hvilke vurderinger som er forsvarlige og juridisk akseptable. Når vi anvender reelle hensyn, må vi drøfte ut fra hva som er rimelig, rettferdig, nyttig og effektivt. Også hva som er formålet med regelen, og hvilke interesser som loven skal fremme eller verne, er akseptable hensyn å legge vekt på.

Reelle hensyn er en «elastisk» rettskilde.

53 | 2 metodelære

Reelle hensyn: våre subjektive vurderinger av rettsspørsmålet

Hvis loven og de andre rettskildene peker klart og direkte i retning av en bestemt løsning, er den «den riktige» – det er i slike tilfeller liten eller ingen plass for reelle hensyn.

Men når loven er uklar og de andre rettskildene ikke gir noen bestemt løsning, både kan og skal vi som rettsanvendere legge vekt på hva som gir en god og rimelig løsning – både i dette og lignende tilfeller.

Rettspraksis Rt. 2010, s. 291

RETTSPRAKSIS: REELLE HENSYN Også Høyesterett legger vekt på reelle hensyn fra tid til annen. Et eksempel finner vi i Rt. 2010, s. 291. Spørsmålet var om en kommune hadde et såkalt objektivt erstatningsansvar for en feil som ble gjort i en byggesak. Et objektivt ansvar er en plikt til å betale erstatning, selv om det ikke lar seg gjøre å peke på at noen har gjort seg skyldig i en konkret feil. På enkelte områder finnes det et slikt objektivt ansvar, men om kommuner har dette ansvaret i bygge­ saker, var omdiskutert og ikke løst i loven.

Hva gjorde Høyesterett? Jo, de trakk frem reelle hensyn. De kom til at kommunen ikke hadde noe slikt objektivt ansvar, og begrunnet dette blant annet ved å vise til at «den best balanserte løsningen» i saken var at et slikt ansvar ikke forelå. Hensynet til resultatets godhet ble altså avgjørende.

Repetisjonsoppgaver 1. a) Hva er rettskilder? b) Hva brukes rettskilder til? c) Hvilke rettskilder har vi?

2. a) Hvilke lovtekster er de viktigste? b) Hvordan rangerer vi lovtekster?

3. Hva er en forskrift?

4. Hva er rettspraksis?

Refleksjonsoppgave Hvorfor er tidligere dommer en viktig rettskilde?

54 | 2 metodelære

TOLKNING AV LOVER Hva er lovtolkning?

Når vi skal svare på et rettsspørsmål, begynner vi med loven. Hvilken rettsregel kommer til uttrykk? Vi må tolke lovteksten for å svare på det. Å tolke loven er å klargjøre lovens innhold og komme frem til innholdet i rettsregelen.

Tolkningen vår tar utgangpunkt i den naturlige språklige forståelsen av teksten. Men tolkningen blir påvirket av de andre rettskildene. Vi må gjøre en samlet vurdering av rettskildene. Denne samlede vurderingen leder oss frem til et tolkningsresultat.

Når vi jobber med saker og rettsspørsmål i praksis, ser vi raskt at det varierer hvilke rettskilder som er aktuelle. Noen ganger finnes det relevant rettspraksis. Vi trekker dommene inn i tolkningen av loven. Andre ganger har vi ikke rettspraksis (det er ingen dommer som har behandlet dette spørsmålet tidligere), men til gjengjeld har vi kanskje klare uttalelser i forarbeidene om hvordan loven skal forstås. Og noen ganger har vi informasjon om hvordan loven bør tolkes både i rettspraksis, i forarbeider, i juridisk teori og i forvaltningspraksis.

Vi ser derfor at rettskildebildet kan være forskjellig fra sak til sak. Det må vi som jurister være forberedt på. Likevel er det ofte slik at loven er forholdsvis klar, og vi finner gjerne støtte for vår tolkning iallfall i én annen rettskilde.

Lovtolkning: samlet vurdering av rettskildene

Hvorfor skal vi tolke loven?

Før vi kommer inn på hvilke tolkningsresultater vi kan komme til, skal vi si litt om hvorfor vi må tolke loven. Lovtolkning er viktig av flere grunner.

• For det første er lovteksten et uttrykk for viljen til lovgiveren – det er Stortinget, altså folkets representanter, som har bestemt hvordan loven skal lyde. Vi kan bare være lojale mot lovgiveren hvis vi på en objektiv måte prøver å klarlegge betydningen i samsvar med det som var hensikten.

• For det andre må vi tolke loven for å komme frem til et godt og fornuftig resultat. Hvis vi gir ord og uttrykk et innhold som ligger fjernt fra det som kan forsvares, vil løsningen vi gir på et rettsspørsmål, lett bli helt galt og urimelig.

• For det tredje er lovtolkningen med på å sikre en fast praksis. Like tilfeller bør behandles likt i rettssystemet, som vi har sett, og ved å gi tydelige og klare lovtolkninger bidrar vi til å fastsette for ettertiden hva som faller innenfor og hva som faller utenfor et ord eller uttrykk som loven bruker.

55 | 2 metodelære

Lovtolkning er viktig!

Oppsummert tolker vi loven:

i) for å vise lojalitet mot lovgiver ii) for å nå frem til gode resultater iii) for å sikre fast og ensartet praksis

Merk at vi i dagliglivet vanligvis lever godt med at ord og uttrykk ikke har et helt fastlagt innhold. Hvis vi sier til en venn at vi skal ta en tur til innsjøen, har det normalt ingen hensikt for oss å definere nærmere hva «en innsjø» er. Vi har uttrykt oss på en måte som gjør at den vi snakker til, forstår hva vi mener.

Men: La oss si at Stortinget pålegger, bare for å ta et tenkt eksempel, alle grunneiere som har en «innsjø», å ta vannprøver fire ganger i året i ti år fremover. Prøvene skal tas som en del av et naturprosjekt for å sjekke for­urensning. Det koster kr 2 000 å ta en prøve, altså kr 8 000 i året. Kostnadene må grunneieren dekke.

Hvis Stortinget skulle vedta en slik lov, ville grensen mellom hva som var en putt eller et lite vann, og hva som faktisk var «en innsjø», bli veldig viktig.

Når vi tolker lovteksten, må vi gjøre en samlet vurdering av rettskildene.

56 | 2 metodelære

Hvis du bare har et lite vann på eiendommen din og ikke noen «innsjø», har ikke loven noen innvirkning på deg – og du får ingen utgifter.

Har du derimot en «innsjø», koster det deg mange penger i året, og dessuten må du sette i gang en rekke praktiske tiltak. Hvis en grunneier går til sak og sier at hun har et lite vann, men ingen «innsjø», må dommeren ta stilling til hva som ligger i ordet. For å klarlegge rettigheter og plikter på en presis måte må loven tolkes.

Resultatet av lovtolkningen

Når vi skal tolke loven, må vi se på hva rettskildene samlet sett forteller oss.

Det hender at det slett ikke er vanskelig å finne og forstå den rettsregelen som loven uttrykker. Det er ingen usikkerhet.

La oss for eksempel si at du får en sak der en bonde, Marte Kirkerud, klager over at avlingen hennes er skadet. Hun forteller at husdyrene til naboen, Peder Ås, har kommet inn på hennes dyrkede mark. Husdyrene har ødelagt avling for kr 10 000 og dessuten tråkket i stykker en vanningsmaskin som ikke lar seg reparere. Den var verdt kr 5 000. Marte vil at du skal finne ut om Peder er ansvarlig, og om han må erstatte tapet.

Ja vel, sier du, hva skjedde? Marte forklarer at fire av Peders hester løp inn på jordet hennes i fullt firsprang og ødela kornavlingen og maskinen.

Hun forklarer at Peder er helt enig i at det var hans hester, og at tapet er kr 15 000. Men han sier at han ikke er juridisk ansvarlig for tapet.

Du slår opp i loven og finner beiteloven (lov av 16. juni 1961 nr. 12). Du er fornøyd, for spørsmålet til Marte er enkelt.

Det heter i loven § 7 at dersom «husdyr» kommer inn på et område der det ikke har rett til å holde til, er eieren ansvarlig for å betale erstatning for den skaden dyret gjør «på avling og annan eigedom.»

Dette er ganske rett frem. Det står jo i loven at hvis husdyr skader avling og eiendom, er eieren ansvarlig. Du spør Marte hvorfor Peder nekter å være ansvarlig. Hun forklarer at Peder, som er litt av en hobbyjurist, mener at hester ikke er «husdyr». Er ikke hester husdyr?

Du ser nærmere i beiteloven. Det står følgende i § 6, 3: Med husdyr meinar ein i denne lova hest, storfe, gris, sau, geit og fjørfe unnateke duer.

Dette er jo enkelt. Loven er veldig presis og angir konkret hvilke dyr som er «husdyr». Det står rett ut i loven at «hest» er husdyr. Peder er ansvarlig.

Det er jo ikke behov for noen tolkning, svaret er sikkert.

57 | 2 metodelære

Lovtolkning handler om å finne rettsregelen som loven uttrykker

Beiteloven

§ 6, 3 Beiteloven

Selv dommere i Høyesterett kan komme til forskjellige tolkningsresultater.

Hvis vi leser høyesterettsdommer, tar det ikke lang tid før vi ser at det hender at to dommere kommer med to ulike tolkninger av loven og derfor til ulike resultater. Dette er i praksis løst slik at antallet dommere alltid er et oddetall – vanligvis fem dommere – slik at flertallets syn også blir det endelige resultatet i saken. Men det er gjerne de aller mest tvilsomme sakene som blir avgjort i Høyesterett, og oftest er tolkningen en overkommelig oppgave.

Fem typer tolkningsresultater

Noen ganger er det såpass enkelt som dette å finne svaret på rettsspørsmålet. Vi må likevel nyansere, for i praksis er det ofte behov for å klarlegge hva som menes med et bestemt ord eller en formulering.

Det er nemlig slik at når vi jobber med et rettsspørsmål, vil ulike rettskilder og argumenter ofte trekke i ulik retning, og ordlyden gir rom for flere løsninger. Vi må veie argumentene mot hverandre og komme frem til en konklusjon. Vi må nå et tolkningsresultat. I denne prosessen tillegger vi noen argumenter ingen eller liten vekt, mens andre argumenter veier tungt. Som jurister blir vi trent i å gjøre denne typen avveininger. Øvelse gjør oss tryggere i våre vurderinger frem mot en konklusjon og svaret på det rettsspørsmålet vi har for hånden. Det er likevel viktig å være klar over at selv mellom erfarne jurister kan utfallet av lovtolkningen bli forskjellig etter hvem du spør.

Tar vi utgangpunkt i det naturlige språklige innholdet i et ord eller uttrykk i lovteksten, kan vi stille opp fem typer av tolkningsresultater: • Presiserende tolkning: Lovteksten er noe uklar eller vag, og vi gir den et mer presist innhold.

• Innskrenkende tolkning: Lovteksten er vid, og vi anvender loven på et mindre område enn det ordlyden tilsier.

• Utvidende tolkning: Lovteksten er snever, og vi bruker loven på et større område enn det ordlyden tilsier.

• Analogisk tolkning: Lovteksten er etter ordlyden ikke dekkende, men vi tolker inn et meningsinnhold som gjør at loven likevel kan brukes på forholdet vi vurderer.

• Antitetisk tolkning: Lovteksten er ikke dekkende, og vi tolker loven på en måte som gir oss den motsatte løsningen av det som følger av ordlyden.

Vi skal se nærmere på disse fem tolkningsresultatene.

58 | 2 metodelære

Presiserende tolkning

Lovteksten er noe uklar eller vag, og vi gir den et mer presist innhold.

La oss ta et eksempel. Peder Ås skal bygge en garasje. Han får materialer kjørt til eiendommen sin. Men Peder tenker seg om – han er redd for at plenen hans blir ødelagt. Han legger derfor materialene på naboens plen – planker, garasjeport og takstein, alt sammen. Bedre at Marte Kirkeruds gressplen blir skadd, og ikke min, tenker Peder.

Marte blir svært overrasket når hun kommer hjem og ser materialene i sin hage.

Plenen hennes er helt ødelagt. Hun anmelder Peder til politiet. Har Peder gjort noe ulovlig – kan han straffes? Du vurderer saken. Det første vi gjør, er å slå opp i straffeloven (lov av 20. mai 2005 nr. 28). Du finner en relevant bestemmelse. I § 351 om skadeverk heter det: § 351. Skadeverk Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som skader, ødelegger, gjør ubrukelig eller forspiller en gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen.

Har Peder gjort seg skyldig i skadeverk? Loven bruker ordet «gjenstand».

Ordet er litt uklart og vagt – det betyr omtrent det samme som en «ting».

Er en plen omfattet av «en gjenstand» som er lovens uttrykk?

Hvis vi sjekker forarbeidene til straffeloven, ser vi at ordet «gjenstand» er ment å forstås på en vid måte. Dessuten heter det i en annen bestemmelse i straffeloven (straffeloven § 12) at «elektrisk energi» skal forstås som en «gjenstand». Når strøm er en gjenstand i lovens forstand, da er det et argument for at en såpass konkret og håndgripelig ting som en plen er en gjenstand. Reelle hensyn taler også for at en plen er en gjenstand – hensynet bak regelen er jo å gjøre det generelt forbudt å ødelegge andre folks ting. Om Peder ødelegger hundehuset (som klart er en gjenstand) til Marte eller plenen hennes, bør ikke ha noe å si.

Vi har sett på rettskildene: lovteksten, forarbeidene og reelle hensyn, som alle peker mot samme resultat, nemlig at en plen er en «gjenstand». Vi konkluderer i samsvar med dette – det er vårt tolkningsresultat. Peder har derfor gjort seg skyldig i skadeverk etter straffeloven § 351. Vi har presisert at en plen er omfattet av ordet «gjenstand», og den typen tolkning vi har gjort, er en presiserende tolkning.

59 | 2 metodelære

Presiserende tolkning: Loven gis et mer presist innhold

Straffeloven § 351

Innskrenkende tolkning Innskrenkende tolkning: lovens ordlyd tolkes innskrenkende

Rettspraksis Rt. 1995 s. 1358

Lovteksten er vid, og vi anvender loven på et mindre område enn det ord­ lyden tilsier.

Vi kan komme over tilfeller der ordlyden dekker tilfellet, men vi kommer til at bestemmelsen likevel ikke skal brukes.

RETTSPRAKSIS: INNSKRENKENDE TOLKNING Et eksempel har vi i Rt. 1995 s. 1358. Tre hester som ble brukt til travløp, hadde ved et uhell kommet seg ut av hestehagen. De løp av sted og støtte sammen med en bil som kom kjørende i motsatt retning på en offentlig vei. Bilen ble skadet for kr 46 000. Mannen som eide bilen krevde erstatning fra hun som eide hestene. Mannen påberopte seg beiteloven §§ 6 og 7. Disse bestemmelsene har vi møtt før: Bestemmelsen i § 6 sier at en hest er et husdyr. I § 7 er det bestemt at dersom husdyr gjør skade «på avling og annan eigedom», er eieren ansvarlig for å betale erstatning for den skaden dyret gjør.

Saken kan virke opplagt. Hest er «husdyr». Det har vi sett. Bilen til mannen er «annan eigedom». Ordlyden dekker tilfellet: Kvinnen som eide hestene, må da betale erstatning. Men Høyesterett så annerledes på dette. De vurderte flere rettskilder, og på den bakgrunnen kom de til at loven måtte tolkes innskrenkende.

For det første så Høyesterett på at bestemmelsene står i beiteloven. Det er ansvar for skader som har å gjøre med beite og jordbruk som loven er ment å dekke. Høyesterett ser derfor på hele sammenhengen loven som rettskilde inngår i og er del av. Skaden skjedde på en offentlig bilvei. Dette peker i retning av å tolke «annan eigedom» ikke som en bil, men som ting som har naturlig sammenheng med beite, for eksempel gjerder eller jordbruksmaskiner. Høyesterett pekte i denne sammenheng også på oppfatningene i juridisk teori.

Selv om ordlyden isolert sett dekker tilfellet, ble tolkningsresultatet – etter at Høyesterett hadde vurdert flere rettskilder – en innskrenkende tolkning av loven.

Innskrenkende tolkning kan vi illustrere slik: Innskrenkende tolkning

Ordlyd

Rettskildene påvirker tolkningen

60 | 2 metodelære

Innskrenkende tolkning

Utvidende tolkning

Vi anvender loven på et område som er større enn det som går frem av ordlyden.

Det hender at loven gis et videre innhold enn det en streng, bokstavelig tolkning av loven tilsier. Tolkningsresultatet er likevel forankret i det språklige uttrykket i teksten. En slik utvidende tolkning kan være naturlig og «riktig» dersom andre rettskilder støtter opp under et slikt tolkningsresultat.

Et eksempel på en utvidende tolkning har vi i Grunnloven § 25. Den lyder:

Utvidende tolkning: lovens ordlyd tolkes utvidende

Grunnloven § 25

Kongen har høyeste befaling over rikets land- og sjømakt.

Lovteksten dreier seg om Kongens posisjon i Norges «land- og sjømakt».

Landmakten er Hæren, og sjømakten er Sjøforsvaret (Marinen og Kystvakten).

At Kongen har høyeste befaling, innebærer at Kongen er general i Hæren og admiral i Sjøforsvaret. Dette kan du se når Kongen har på seg militær­ uniform: Hans distinksjoner (uniformsmerker) viser at han har høyeste rang.

Men vi har tre stridskrefter i Norge; Luftforsvaret er den tredje. Hvis vi tar Grunnloven § 25 på ordet, har Kongen høyeste rang i Hæren og Sjøforsvaret.

Det står ingenting om Luftforsvaret. Er det en annen enn Kongen som har

De fire stjernene på Kongens uniform viser at han er general, jf. Grunnloven § 25.

Kong Harald V besøker soldater under Øvelsen Faryab på Setermoen i 2011

61 | 2 metodelære

høyeste befaling der? Nei, vi må tolke loven utvidende. Da grunnlovsbestemmelsen ble vedtatt, var det ikke noe flyvåpen eller luftforsvar. Men hadde det vært det, ville Kongen også ha vært dets høyeste offiser. Bestemmelsen gjelder våre våpengrener. For å ha en god harmoni må vi innfortolke Luftforsvaret. Vi tolker derfor bestemmelsen utvidende, og Kongen har høyeste befaling og er general også i Luftforsvaret.

Utvidende tolkning kan vi illustrere slik:

Utvidende tolkning Vi bruker loven på et område som er større enn det lovteksten dekker Området som lovteksten dekker

Analogisk tolkning Analogisk tolkning: tolker inn et meningsinnhold som ordlyden ikke dekker

Lovteksten er etter ordlyden ikke dekkende, men vi tolker inn et meningsinnhold som gjør at loven likevel kan brukes på forholdet vi vurderer.

En analogisk tolkning har likhetstrekk med utvidende tolkning. Forskjellen er at området loven brukes på, ligger langt fjernere fra ordlyden: Ved analogisk tolkning går vi utenfor den språklige rammen som lovteksten har.

Hvis vi ser at et tilfelle minner om det vi har i loven, kan en analogi – det vil si en sammenligning – være på sin plass. Analogisk tolkning skal vi være varsomme med. Hvis sterke argumenter fra de andre rettskildene taler for det, kan likevel en slik tolkning tenkes. Dette gjelder når sammenligningen er nærliggende og gir et fornuftig og forsvarlig tolkningsresultat.

Analogisk tolkning kan vi illustrere slik:

Analogisk tolkning Området som lovteksten dekker

Vi bruker loven på et lignende tilfelle, men som ikke lovteksten dekker

62 | 2 metodelære

Hønsehauken: et vakkert og totalfredet rovdyr.

RETTSPRAKSIS: HØNSEHAUKDOMMEN Vi har et eksempel på analogisk tolkning i Rt. 1997 s. 1341 (Hønsehaukdommen).

En bonde så at en hønsehauk angrep hønene hans. For å forsvare sine egne fugler skjøt og drepte han hønsehauken. Hønsehauker var (og er) totalfredet, og han ble tiltalt for å ha skutt hauken. Etter § 11 i viltloven (som nå er opphevet) hadde man lov til å forsvare sine dyr – også ved å avlive det dyret som angrep. Men loven tillot dette bare hvis man forsvarte «bufe». Med «bufe» forstår man gjerne beitedyr som kyr, hest, sau og geit. Høner er ikke bufe. Han hadde da etter ordlyden ikke lov til å forsvare hønene sine ved å skyte hønse­hauken. Hvis han for eksempel hadde forsvart sine geiter, som er «bufe», ville han være straffri.

Høyesterett tolket ordet «bufe». De mente at høner ikke var «bufe» i lovens forstand. Mannen forsvarte ikke «bufe». Det var klart. Ordlyden dekket altså ikke forholdet. Strengt etter loven skulle han derfor straffes.

Men likheten mellom det å forsvare dyr som kyr, hest, sau og geit og det å forsvare andre dyr på bruket, som høns, var stor. Poenget var at husdyr, uansett art, generelt burde kunne beskyttes. Reelle hensyn tilsa at det å forsvare høns kunne sammenlignes med det å forsvare bufe. Tolkningsresultatet ble derfor at viltloven ble brukt analogisk, og mannen ble frifunnet.

63 | 2 metodelære

Rettspraksis Rt. 1997 s. 1341 (Hønsehaukdommen)

Rettspraksis påvirker lovgivningen Stortinget endret loven etter hønsehaukdommen, slik at det skulle være helt klart at det er lov å forsvare også høner og annet fjærfe.

Lov av 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (som nå gjelder på dette området i stedet for viltloven) § 17 lyder slik: «Eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, kan avlive vilt under direkte angrep på bufe, tamrein, gris og fjørfe.»

Antitetisk tolkning Antitetisk tolkning: bruke loven som begrunnelse for det motsatte av det den sier

Alkoholloven

Grunnloven § 25

Lovteksten er ikke dekkende, og vi tolker loven på en måte som gir oss den motsatte løsningen av det som følger av ordlyden.

En antitese er en motsetning. Når vi skal komme til et tolkningsresultat, hender det at vi bruker loven som begrunnelse for det motsatte av det loven sier.

Dette kan forekomme når loven uttrykkelig løser et spørsmål – la oss kalle det spørsmål 1 – på en måte som forutsetter at et annet spørsmål – spørsmål 2 – skal løses forskjellig fra spørsmål 1.

La oss ta et eksempel. Rettsspørsmål 1 kan være: «Har man lov til å selge sprit til noen under 20?» Svaret er enkelt: Nei, det er ikke lov. Det følger av alkoholloven (lov av 2. juni 1989 nr. 27) § 1-5, 1. ledd at det ikke er tillatt å selge sprit til noen under 20 år.

Rettsspørsmål 2 kan være: «Har man lov til å selge sprit til noen som har fylt 30 år?» Det står ikke noe om det i loven. Vi finner ingen bestemmelse som direkte svarer på dette. Men her kan vi foreta en antitetisk tolkning av alkoholloven. Når loven sier at det er forbudt å selge sprit til noen under 20 år, kan vi motsetningsvis slutte at det er lov å selge sprit til noen som har fylt 20 år. Det er derfor lov til å selge sprit til noen som er 30 år gammel.

Antitetiske tolkninger som dette er naturlige, men antitetisk tolkning er ikke alltid på sin plass. Vi husker at Grunnloven § 25 lyder slik: Kongen har høyeste befaling over rikets land- og sjømakt.

Vi tolket denne bestemmelsen, korrekt, utvidende, se side 61. Hvis vi hadde tolket denne bestemmelsen antitetisk, ville vi komme til at Kongen var høyeste sjef for Hæren og for Sjøforsvaret, men ikke høyeste sjef for Luftforsvaret. Det hadde vært en uakseptabel tolkning. Som ved de a­ ndre typene av tolknings-

64 | 2 metodelære

resultater avhenger tolkningsresultatet her av de andre rettskildene og av om resultatet av tolkningen fremstår som godt og fornuftig.

Regelkollisjoner

Det hender at det melder seg flere rettsregler om samme spørsmål. Noen ganger går disse rettsreglene «samme vei».

For eksempel heter det i straffeloven § 14 at «strafferettslige reaksjoner» som blant annet fengsel bare kan ilegges borgerne dersom det er hjemmel for det i lov. Hvis det ikke finnes noen lovhjemmel, kan man ikke bli fengslet.

Med litt andre ord følger akkurat den samme rettsregelen av Grunnloven § 113: Der det heter at myndighetenes «inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov». Det er ingen motstrid; det er harmoni mellom reglene.

Men det hender at flere rettsregler ikke lar seg harmonere, og vi står overfor en regelkollisjon. Rettsregel 1 peker mot én løsning, og rettsregel 2 peker mot en annen. Hva skal vi gjøre da? Vi har tre prinsipper som hjelper oss i slike tilfeller:

Straffeloven § 14

Grunnloven § 113

Regelkollisjon: flere rettsregler som ikke harmonerer

1. Lex superior-prinsippet 2. Lex specialis-prinsippet 3. Lex posterior-prinsippet

Lex superior

Vi har allerede sett på dette prinsippet på side 48. Da drøftet vi rangordningen mellom Grunnloven, formelle lover og forskrifter.

Lex superior-prinsippet, eller trinnhøydeprinsippet, går ut på at den «laveste» regelen i hierarkiet må velges bort. Hvis en forskrift strider mot loven, må forskriften vike. Vi må anvende den rettsregelen som fremgår av loven. Og hvis en lov (eller forskrift) strider mot Grunnloven, må vi velge Grunnlovens løsning.

Trinnhøydeprinsippet: den «laveste» regelen i hierarkiet velges bort

Lex specialis

Noen ganger er det kollisjon mellom en generell lovregel og en spesialbestemmelse. Etter lex specialis-prinsippet, eller spesialregelprinsippet (lex specialis betyr spesialregel eller spesiallov), skal vi da velge spesialbestemmelsen. Dette har å gjøre med lojaliteten til lovgiveren: Hvis Stortinget har gitt en spesiallov, er det grunn til å anta at denne loven er «viktigere» og mer treffende for den saken vi har for hånden.

65 | 2 metodelære

Spesialregelprinsippet: vi skal velge spesialregelen

Hvis vi for eksempel skal tolke en husleieavtale, hvilken lov skal vi bruke?

Både den generelle loven, avtaleloven fra 1918, og den spesielle loven, husleieloven fra 1993, kan være relevante. Hvis avtaleloven løser spørsmålet vårt på en annen måte enn en spesifikk løsning etter husleieloven, velger vi normalt husleieloven.

Lex specialis-prinsippet kan vi illustrere slik: Lex specialis-prinsippet (Spesialregelprinsippet) Spesiallov står over generell lov

Lex posterior Tidsprinsippet: velg den nyeste loven

Hvis en eldre lov peker mot en løsning som strider mot løsningen i en nyere lov, bør vi som regel velge den loven som er nyest. Det er denne som er «ferskest» – posterior betyr nyere – og som derfor gjerne best gir uttrykk for lovgiverviljen. Problemet oppstår sjelden fordi man i forberedelsen av den nye loven passer på at de nye reglene ikke strider mot de gamle.

Dessuten vil en gammel lov om det samme temaet normalt bli opphevet når den nye trer i kraft. Lex posterior-prinsippet eller tidsprinsippet kan vi illustrere slik:

Lex posterior-prinsippet (Tidsprinsippet) Ny lov står over gammel lov

66 | 2 metodelære

Oppgaver til kapittel 2 Repetisjon 1. Hvorfor må vi alltid tolke loven?

2. Hvilke fem ulike tolkningsresultater har vi? Gi eksempler på alle.

3. Hva er en regelkollisjon?

4. Hvilke prinsipper kan hjelpe oss ved regelkollisjoner?

5. Hva brukes lovforarbeider til?

Reflekter og finn ut 1. På side 63 kan du lese om hønsehaukdommen. Hva slags tolkningsresultat er dommen basert på? Finn ut hvilke rettskilder som ble brukt i dommen. Hvilke tolkninger finner du? Du kan bruke bokas nettside til å finne mer informasjon om saken.

2. Når du er 17 år kan du ikke uten videre gifte deg. Hva slags tolknings­resultat må du bruke for å finne ut når det er lov å gifte seg? Forklar!

3. Hva slags tolkningsresultat kan du bruke for å forklare hvorfor Kongen er øverste befal for Luftforsvaret?

4. Hvordan kan du bruke innskrenkende tolkning til å forklare at hest ikke er husdyr?

5. Hvordan kan vi ut fra presiserende tolkning si at elektrisk energi er en gjenstand?

67 | 2 metodelære

king claudius:

‘But now, my cousin Hamlet, and my son …’ hamlet:

‘A little more than kin, and less than kind.’

William Shakespeare, Hamlet, 1. akt, scene 2

LÆREMÅL: ELEVEN SKAL KUNNE • • •

•

bruke rettsregler i forbindelse med inngåelse og oppløsning av ekteskap, likekjønnet ekteskap og samboerskap bruke hovedreglene om råderett, underholdningsplikt og ansvar for gjeld i ekteskap, registrert partnerskap og samboerskap bruke hovedreglene om fordeling av verdier og ting i boet i forbindelse med oppløsning av ekteskap, registrert partnerskap og samboerskap bruke reglene i vergemålsloven og barneloven om rettigheter og plikter for barn og foreldre og gjøre rede for de viktigste bestemmelsene i barnekonvensjonen

3

FAMILIERETT – SAMLIV OG SKILSMISSE

Kapitlet tar opp konkrete spørsmål › Hvor gammel må man være for å kunne gifte seg? › Kan man gifte seg med mer enn én (om gangen)? › Hvem kan gifte seg med hverandre? Kan to med samme kjønn gifte seg?

› Hva er reglene for samboerskap? › Hva er reglene for økonomien mellom to ektefeller? › Hva kreves for å skille seg? › Hvordan skal pengeverdiene deles når to ektefeller eller to samboere bryter opp?

Innhold 3.1 INNLEDNING TIL FAMILIERETTEN.... 71 Litt om begrepet «familie»...................... 73 Forskjeller i det juridiske synet på ulike familietemaer.................................... 74

3.2 SAMLIV.................................................... 76 Nærmere om hva ekteskap er. ................. 76 Inngåelse av ekteskap.. .............................. 78 Samboerskap . .......................................... 89

3.3 RETTSLIGE VIRKNINGER AV Å ETABLERE EKTESKAP................. 90 Utgangspunktet: Ekteskap har ingen virkninger. .................. 90 Råderetten over egne verdier: Ekteskap har ingen virkning. ..................... 91 Ansvaret for gjeld: Ekteskap har ingen virkning. ..................... 92

Unntak: Ekteskapet har virkning på noen områder. . .................................... 93 Virkning nr. 1: Gjensidig underholdsplikt . 94 Virkning nr. 2: Begrenset rådighet . .......... 95 Virkning nr. 3: Begrenset rett til å stifte gjeld . ............................................... 100 Ektepakt . .................................................. 101

3.4 OPPLØSNING AV SAMLIV................... 103

Separasjon ............................................... 103 Skilsmisse.................................................. 104 Oppløsning av samboerskap..................... 104 Det økonomiske oppgjøret ved skilsmisse. ................................................. 104 Felleseie. Særeie. Eneeie. Sameie............. 105 Det økonomiske oppgjøret ved avslutning av samboerskap. ...................... 117

70 | 3 familierett – samliv og skilsmisse

3.1 Innledning til familieretten Familieretten har vi delt inn i to kapitler.

Vi skal i dette kapitlet om familierett, samliv og skilsmisse se på de to hoved­formene for samliv: ekteskap og samboerskap, med vekt på ekteskapet, fordi det er formkrav og grundige regler for denne samlivsformen. Slik er det ikke for samboerskap – samboere kan formløst flytte sammen og danne en familie.

Vi ser først på vilkårene for å inngå ekteskap. Dernest behandler vi spørsmål som har med formuesforholdene mellom ektefeller å gjøre. Ekteskap avsluttes enten ved at en av ektefellene dør, eller at de blir skilt. Vi går igjennom reglene for separasjon og skilsmisse. Reglene finnes i ekteskapsloven.

En skilsmisse har økonomiske konsekvenser fordi det skal skje et finansielt opphør mellom ektefellene når de nå skal gå hvert til sitt – det kalles et skifte.

Vi ser på bestemmelsene for skifte.

I neste kapittel om barn og foreldre går vi inn på barneloven og reglene som gjelder forholdet mellom foreldre og barn. Vi ser blant annet på foreldreansvaret og på den gradvise økningen i et barns rett til å bestemme selv.

Kort oppsummert handler familieretten om • rettsreglene om par (ekteskap eller samboerskap) • rettsreglene om barn og foreldre Vi finner viktige fellesskap i livet på mange ulike måter: gjennom venner, på skolen, på jobben eller i foreningen vi er medlem av. For de fleste vil likevel de mest betydningsfulle relasjonene våre være knyttet til familie og slektskap.

Helt siden tidenes morgen har det vært viktig å ha regler for spørsmål i familiesfæren. Nettverket som familien og slekten utgjorde, var kjernen i samfunnslivet. Det var her den enkelte fant tilhørighet og økonomisk trygghet – gjennom hele livet. I dag har slekt og familie gjerne en mindre sentral rolle for individet. Mange av hovedoppgavene som slekten hadde i gamle dager, som å utdanne de unge, pleie de syke og sørge for de eldre, er delvis tatt over av storsamfunnet. Men også i dag er båndene mellom menneskene i familien det som primært sikrer våre behov, gjennom omsorg, oppdragelse og økonomi.

Slekts- og familiespørsmål opptar oss kanskje mer enn noe annet fordi relasjonene mellom medlemmer i familien er helt grunnleggende for oss

71 | 3 familierett – samliv og skilsmisse

Familie og slektskap

Formelle, økonomiske og ideelle forhold

følelsesmessig – det handler om kjærlighet, identitet og fellesskap. Familieretten er en juridisk gren som har betydning for alle mennesker.

Familieretten er et område som dekker både formelle, økonomiske og ideelle forhold. Disse eksisterer side om side, men står likevel i en slags kontrast til hverandre. For å inngå ekteskap, for eksempel, må visse vilkår være oppfylt. Det er den formelle siden. Det oppstår en juridisk plikt mellom dem som gifter seg, til å bidra til å forsørge hverandre og eventuelle barn økonomisk. Men de sidene av familielivet som normalt er viktigst for oss, kan ikke bedømmes ut fra formaliteter og økonomi: Jussen kan ikke bestemme at ektefellene skal elske hverandre, eller at den som er forelder, skal danne et kjærlig hjem for sitt barn. Slike ideelle aspekter ved familielivet kan bare antydes i jussen.

I realiteten dreier disse og andre viktige familiespørsmål i bunn og grunn seg om den etikken og den empatien hver enkelt av oss har. Å være et godt medmenneske er knapt viktigere noe annet sted enn nettopp i familien.

De viktigste lovene i familieretten EKTESKAPSLOVEN (lov av 7. april 1991 nr. 47), forkortet el.

Ekteskapsloven har regler om hvem som kan gifte seg, hvordan man blir gift, og hvordan man blir skilt. Loven har også regler om det økonomiske forholdet mellom ektefellene – både under ekteskapet og når ekteskapet opphører.

BARNELOVEN (lov om barn og foreldre) (lov av 4. august 1981 nr. 7), forkortet bl.

Barneloven gir regler om foreldreskap (altså om hvem som har rollen som forelder til et barn), foreldreansvaret, plikten til å sørge for omsorg for barnet og om retten til samvær hvis foreldrene ikke bor sammen.

VERGEMÅLSLOVEN (lov av 26. mars 2010 nr. 9), forkortet vgml.

En del personer har begrenset adgang til selv å foreta rettslige handlinger eller råde helt over sine midler. Dette gjelder personer som ikke er myndige (altså dem som er under 18 år), og andre som av ulike helsemessige grunner ikke har full rettslig handleevne. De har i stedet en verge (som for unge mennesker normalt er foreldrene). Reglene om slike spørsmål finnes i vergemålsloven.

72 | 3 familierett – samliv og skilsmisse

LITT OM BEGREPET «FAMILIE» Faget heter familierett, men hvor kommer ordet familie fra? Det romerne kalte «familia», omfattet hele husstanden, det vil si mor, far, barn og andre slektninger som bodde sammen med dem, samt alle slavene og deres barn.

De var én stor «familia» – med familiefaren – pater familias – som overhode. Vi har overtatt dette ordet, men gitt det et annet og fleksibelt innhold. Noen ganger ser vi for oss storfamilien, med besteforeldre, kanskje til og med oldeforeldre, mor og far, fettere, kusiner, søsken – og noen ganger ser vi for oss den tradisjonelle kjernefamilien med mor, far og barn. Eller vi tenker på andre enheter, for eksempel alenefaren og hans sønn eller to samboere der den ene har barn fra før, den andre ikke. «Familie» dekker i dag en rekke former for måter å leve sammen på i fellesskap – begrepet er bredt og inkluderende.

Familie: inkluderende begrep som dekker en rekke måter å leve sammen på

Romersk mosaikk som viser tjenerskapet.

Det romerske begrepet «familia» innbefattet hele husstanden, inkludert slaver.

73 | 3 familierett – samliv og skilsmisse

Begrepet familie favner bredt og er inkluderende.

Hva betyr familie for deg?

FORSKJELLER I DET JURIDISKE SYNET PÅ ULIKE FAMILIETEMAER Synet på familien er i stadig endring

Myndighetsalder

Synet på familien, og dermed også synet på de rettslige spørsmålene ved familien, er i stadig endring. Ulike kulturer har til dels svært ulike svar og løsninger på de samme spørsmålene. For eksempel: For oss er det i dag stort sett allment akseptert at familiebegrepet er vidt, og at voksne mennesker selv har full frihet til å velge måten de vil leve sammen på, også om det ikke er i ekteskap. I andre kulturer er ugift samliv – samboerskap – tabu og til og med helt forbudt. I noen samfunn er flergifte (polygami) i orden, mens skilsmisse ikke er lovlig eller iallfall vanskelig å få igjennom. Mange ulike syn råder.

Familieretten omfatter også rettsreglene om myndighetsalder, det vil si det å gå fra barn til voksen. Også her finner ulike samfunn ulike svar og løsninger: På Cuba, i Vietnam og Skottland, for eksempel, er myndighetsalderen 16 år, mens den er 21 år på Madagaskar, i Singapore og i deler av USA. På

74 | 3 familierett – samliv og skilsmisse

1600- og 1700-tallet var myndighetsalderen i Norge 25 år, noe som viser at holdningene også endrer seg betydelig over tid.

Hos oss er man i dag myndig når man har fylt 18 år, jf. vergemålsloven § 2, 3. ledd:

Vergemålsloven § 2, 3

Med myndige personer menes personer som har fylt 18 år [...].

Holdningene til rettigheter og plikter i familiesfæren er altså ikke konstante: I vikingtiden og frem til 1604 var norske kvinner myndige og hadde rett til å eie eiendom, de hadde arverett osv. Men fra en lov som kong Christian IV innførte i 1604, rådet kvinner over pengene sine, iallfall formelt sett, bare gjennom en verge, som gjerne var ektemannen, faren eller en bror. Kvinnene ble umyndige. Dette holdt seg frem til Lov om større myndighet for ugifte kvinner, som ble vedtatt i 1845. Loven var et fremskritt. Her lød det:

Lov om større myndighet for ugifte kvinner (1845)

§1. Ugifte Fruentimmer skulle efter det fyldte 25de Aar være myndige [...].

Loven var en oppmykning, men gjaldt bare ugifte kvinner («fruentimmer» er et gammelt ord for kvinne). Var du gift, og kvinne, var du etter loven rett og slett umyndig. Full myndighet, og derved likestilling mellom kjønnene, kom først i 1888. Vel, full likestilling akkurat på dette området. Samme, og likestilt stemmerett, for eksempel, kom først i 1913.

Poenget er at også spørsmål innenfor det som har med familierett å gjøre, viser seg å være kontroversielle. Meningene er delte, over tid og mellom rettskulturer.

Repetisjonsoppgaver 1. Hvilke to juridiske former for samliv har vi?

2. Hvilke emner dekker familieretten?

3. Hva er de viktigste lovene i familieretten?

Refleksjonsoppgave Hvordan blir familiebegrepet forstått i jussen? Hvordan kan det stå i kontrast til en kulturell forståelse av begrepet familie?

75 | 3 familierett – samliv og skilsmisse

Likestilling

3.2 Samliv Ekteskap og samboerskap

I det følgende går vi igjennom ekteskap og samboerskap.

Vi ser nærmere på hva et ekteskap er, før vi tar opp hvordan ekteskap blir inngått. Deretter går vi igjennom hvilke rettsvirkninger som oppstår som følge av ekteskapet. Dernest behandler vi etablering av samboerskap og hvilke konsekvenser samboerskap har for samboerne.

NÆRMERE OM HVA EKTESKAP ER Ekteskap: formalisering av det å være et par

Ekteskapsloven § 1

Et ekteskap er en formalisering av det å være et par. Formaliseringen er offentlig og ikke bare noe partene gjør «internt». Samfunnet knytter virkninger til ekteskapet, først og fremst av økonomisk art.

Et ekteskap kan inngås mellom en kvinne og en mann, mellom to kvinner eller mellom to menn. Ekteskapet er derfor en kjønnsnøytral institusjon.

Dette er slått fast i el. § 1, som lyder slik: § 1. Kjønn To personer av motsatt eller samme kjønn kan inngå ekteskap.

Det monogame ekteskapet: eneste lovlige form for ekteskap i Norge

Tidligere hadde vi regler om registrert partnerskap mellom homofile. Slik registrering hadde virkning som et ekteskap, med noen unntak. Retten til ekteskap mellom to personer av samme kjønn ble lovfestet i 2009. Ordningen med registrert partnerskap falt da bort. De som allerede var registrerte partnere, kan velge å fortsette partnerskapet eller be om at det blir gjort om til ekteskap.

Dette følger av el. § 95.

I andre rettskulturer kjenner vi til polygami, altså at et individ kan ha flere ektefeller. I Norge er det kun én form for ekteskap som er lovlig: det monogame ekteskapet. Det er derfor ikke mulig å inngå noe formelt ekteskap mellom tre eller flere personer. At polygami er ulovlig, kan indirekte og antitetisk (se side 64) leses ut av bestemmelsen i el. § 1: Det er «to per­ soner» (og ikke for eksempel fire) som kan inngå ekteskap (denne regelen kan ikke tolkes utvidende!). (Se side 61)

76 | 3 familierett – samliv og skilsmisse

Noen strafferettslige forhold i familieretten Straffen for å være bigamist (eller polygamist), altså å være gift med to (eller flere) samtidig, står ikke i ekteskapsloven selv. Dette er regulert i straffeloven.

Straffeloven § 262 lyder slik: Den som inngår et ekteskap til tross for at han allerede er gift, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Det står ikke direkte at man ikke kan inngå ekteskap mellom flere personer samtidig. Men meningen er klar nok. Det er forbudt å være gift med mer enn én.

Det å tvinge noen til å gifte seg er sett på som en mye grovere forbrytelse enn å være gift med flere enn én (som altså kan gi fengsel i inntil ett år). I straffeloven heter det dette om tvangsekteskap: § 253. Tvangsekteskap Den som ved vold, frihetsberøvelse [...] eller utilbørlig press tvinger noen til å inngå ekteskap, straffes med fengsel inntil 6 år.

Den som presser noen til å gifte seg, kan altså straffes med fengsel opp til seks år.

Polygami eller flergifte er forbudt i Norge, men praktiseres lovlig i mange andre land.

77 | 3 familierett – samliv og skilsmisse

INNGÅELSE AV EKTESKAP Forlovelse Forlovelse: Ikke-bindende avtale om å gifte seg

Når en av partene i paret har fridd til den andre, som svarer ja, oppstår det en forlovelse. I rettslig forstand er forlovelse derfor en avtale om å gifte seg.

Denne avtalen er imidlertid ikke juridisk bindende og kan brytes av hver av partene uten konsekvenser: Vi har jo nettopp sett av straffeloven § 253 at ingen kan tvinges til å gifte seg. En logisk konsekvens av dette er at den som er forlovet, kan avbryte forlovelsen når som helst.

En forlovelse kan være kortvarig eller langvarig, og forlovelsen opphører enten fordi man slår opp, eller fordi paret gifter seg. Forlovelsen var i tidligere tider en stor sak, og forlovelsen ble gjerne kunngjort offentlig. Selv om en forlovelse er svært betydningsfull for de to det gjelder, har forlovelsen i dag ingen juridisk betydning, og den trenger ikke å bli meddelt omverdenen.

Vilkår for å kunne gifte seg

De to som er i ferd med å gifte seg, kalles i ekteskapsloven for brudefolkene.

Som vi har sett, er brudefolkene en kvinne og en mann, to kvinner eller to menn.

Loven stiller opp en rekke vilkår for at brudefolkene kan gifte seg. Vilkårene faller i to grupper: ȴȴ Materielle vilkår

Det er syv materielle (innholdsmessige) vilkår for å gifte seg

Det er fem formelle vilkår for å gifte seg

Den ene gruppen er de materielle, altså de innholdsmessige, vilkårene. Det er syv materielle vilkår. Alle må være oppfylt.

Disse vilkårene finner vi i el. kapittel 1, som heter Vilkår for å inngå ekteskap. ȴȴ Formelle vilkår Den andre gruppen av vilkår er de formelle vilkårene. Det er fem formelle vilkår. Alle må være oppfylt.

Vilkårene er i el. kapittel 2, Prøving av ekteskapsvilkårene, og i el. kapittel 3, Inngåelse av ekteskap – vigsel.

De formelle vilkårene gjelder blant annet prøving av de materielle vilkårene, altså rett og slett det å få sjekket at alle de syv materielle vilkårene faktisk er oppfylt. Det er dessuten krav til vigselen, altså selve seremonien når ekteskapet blir inngått. En vigsel kan være enten religiøs eller borgerlig.

78 | 3 familierett – samliv og skilsmisse

Vi skal først se på de materielle vilkårene for å inngå ekteskap. Deretter behandler vi de formelle vilkårene.

Materielle vilkår for å gifte seg

De syv vilkårene for å gifte seg er knyttet til ulike temaer: ȴȴ Vilkår 1: Om alder

Det er viktig at de som gifter seg, ikke er barn – brudefolkene må ikke være for unge. I utgangspunktet er ekteskapsalderen lik myndighetsalderen, altså 18 år. Dette følger av el. § 1 a, som i første ledd lyder:

Om alder El. § 1 a

Den som er under 18 år, kan ikke inngå ekteskap uten samtykke fra dem eller den som har foreldreansvaret, og tillatelse fra fylkesmannen.

Fylkesmannen kan ikke gi tillatelse dersom den som søker, er under 16 år.

Av dette kan vi utlede at den som er 18 år eller eldre, ikke trenger noe samtykke fra noen for å gifte seg. Vedkommende er myndig og bestemmer selv.

Men som vi ser, er 18-årsgrensen ikke kategorisk. Hvis den eller de med foreldreansvar gir samtykke, og Fylkesmannen tillater det, kan en person under 18 år også gifte seg. Men den som er under 16 år, kan aldri inngå ekteskap. ȴȴ Vilkår 2: Om frivillighet

Ekteskapet er et forbund mellom to mennesker som velger hverandre. Ingen skal gå inn i et ekteskap med tvang eller på grunn av press. Vi har allerede sett på den strafferettslige siden av dette, jf. straffeloven 253 om tvangsekteskap.

Vilkåret om at brudefolkene selv skal bestemme, er kommet direkte til uttrykk også i ekteskapsloven. El. § 1 b lyder slik:

Om frivillighet El. § 1 b

Kvinner og menn har samme rett til fritt å velge ektefelle. Ekteskap skal inngås av egen fri vilje og med eget samtykke. ȴȴ Vilkår 3: Om samtykke hvis man er under vergemål

En del personer er under såkalt vergemål. Felles for de fleste av dem er at de trenger hjelp til å ivareta sine interesser, for eksempel på grunn av rusproblemer eller alderdom (demens). Reglene om verge innebærer at man får hjelp, slik at man kan fungere på lik linje med andre i samfunnet. Den som er oppnevnt som verge, må samtykke til ekteskapet. Dette vilkåret er

79 | 3 familierett – samliv og skilsmisse

Vergemål

Vergen må samtykke El. § 2

derfor ikke aktuelt for de fleste brudefolk: Det er kun de som formelt er under vergemål, som må innhente samtykke. Regelen står i el. § 2: Den som er satt under vergemål, må ha samtykke fra vergen for å inngå ekteskap.

Tette slektskapsbånd

Om slektskap El. 3

ȴȴ Vilkår 4: Om slektskap Det har alltid vært slik at tette slektskapsbånd har vært ansett som et hinder for ekteskap. Dette har naturligvis å gjøre med risikoen for genetiske feil og andre sykdommer ved innavl. For nært slektskap mellom et par er incestuøst og noe som vår kultur tar avstand fra. Hvor nært brudefolkene kan være i slekt med hverandre før det utgjør et hinder for ekteskap, har variert gjennom tidene. I dag er regelen i el. 3 denne:

Ekteskap kan ikke inngås mellom slektninger i rett opp- eller nedstigende linje eller mellom søsken.

Rett oppstigende linje

Rett nedstigende linje

Adopsjon

Hva betyr dette? Jo, dine slektninger i rett oppstigende linje er din far og mor, dine besteforeldre osv. Regelen sier derfor – noe som fremstår som helt selvfølgelig – at man ikke kan gifte seg med for eksempel sin mor.

Regelen om rett nedstigende linje har det samme rettslige innholdet, men synsvinkelen er fra den eldre generasjonen og nedover: Slektninger i nedstigende linje er barn og barnebarn, og for eksempel en far kan ikke gifte seg med sin datter.

Ekteskap mellom søsken er heller ikke tillatt, som vi ser av lovteksten.

Ordet «søsken» i lovteksten skal forstås slik at også halvsøsken (altså et søsken der bare den ene av foreldrene er felles) er omfattet av forbudet.

Det følger av en naturlig, språklig forståelse av ordet og dessuten av reelle hensyn: Poenget er jo å hindre ekteskap mellom medlemmer i familien som står svært tett biologisk.

Forbudet gjelder kun opp- og nedstigende linjer og mellom søsken. Loven tillater derfor ekteskap mellom for eksempel en tante og en nevø eller mellom to kusiner.

Den som er adoptert, har sin sosiale familie med foreldre, søsken osv.

Den adopterte har juridisk sett tilhørighet til denne familien, blant annet når det gjelder arverett. I tillegg har den adopterte en opprinnelig, biologisk slekt. Forbudet mot for nært slektskap gjelder begge, jf. el. § 3, 2. ledd, 1. pkt.:

80 | 3 familierett – samliv og skilsmisse

En rekke vilkår må oppfylles før et par kan gifte seg. Formen på selve seremonien kan imidlertid variere. Dette skiltet ble reist i Västerås i Sverige i forbindelse med det første «drive-inbryllupet» i Norden.

For adoptivbarn gjelder forbudet overfor både den opprinnelige slekt og adoptivforeldrene og deres slekt.

Det er kun formell adopsjon som hindrer ekteskap mellom nære. Barn som er brakt sammen og lever som søsken uten at noen adopsjon har funnet sted, omfattes derfor ikke av denne bestemmelsen. La oss ta et eksempel: Sett at en mann som har en datter fra før, blir et par med en kvinne som allerede har en sønn. Sett videre at disse barna lever som «bror og søster» og

81 | 3 familierett – samliv og skilsmisse

Adopsjon El. § 3, 2. ledd, 1. pkt.

som om de var «adoptert» av den nye kjæresten til sin forelder. Loven er ikke til hinder for at disse barna gifter seg (gitt at de øvrige vilkårene er på plass, selvsagt); de er hverken biologiske søsken eller adoptivsøsken. Selv om et ekteskap i et slikt tilfelle kan fremstå som upassende, er det ingen lovbestemmelse som rammer denne situasjonen. ȴȴ Vilkår 5: Om eksisterende ekteskap

Monogami El. § 4

Kun monogamiet er godkjent etter norsk rett. Det er altså et vilkår for ekteskap at ingen av brudefolkene er gift. I el. § 4 heter det: Ingen kan inngå ekteskap så lenge et tidligere ekteskap eller registrert partnerskap består.

Om den som skal gifte seg, tidligere har vært gift en eller flere ganger, er uten betydning. Poenget er at brudefolkene ikke skal være gift med noen på det tidspunktet det nye ekteskapet inngås. De kan heller ikke være separerte – skilsmissen med tidligere ektefelle må altså være helt gjennomført. ȴȴ Vilkår 6: Om seksuelt overførbare (veneriske) sykdommer

Hvis du er syk, har det ingen betydning for din rett til å gifte deg. Men dette gjelder ikke uten unntak: Den som lider av en sykdom som er smitte­ farlig, og som kan bli overført til den andre ved seksuell omgang, såkalte

82 | 3 familierett – samliv og skilsmisse

Smittefarlige sykdommer – straff Også her er det en linje til straffeloven, som setter straff for både faktisk smitteoverføring og risiko for smitteoverføring. I strl. § 237 heter det: § 237. Smitteoverføring Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som overfører smitte eller utsetter en annen person for fare for å bli smittet av en allmennfarlig smittsom sykdom.

seksuelt overførbare sykdommer (for eksempel hepatitt B, gonoré og hiv), kan ikke gifte seg uten at den andre har blitt gjort kjent med sykdommen.

El. § 5 lyder:

Seksuelt overførbare sykdommer El. § 5

Den som lider av en smittefarlig sykdom som kan overføres ved seksuell omgang, kan ikke inngå ekteskap uten at den andre parten er gjort kjent med sykdommen og begge parter har fått muntlig veiledning av en lege om farene ved sykdommen.

Det er viktig å hindre spredning, og man har en klar forpliktelse til å unngå å utsette andre for ufrivillig sykdomsrisiko. ȴȴ Vilkår 7: Om lovlig opphold i Norge

El. § 5 a har denne ordlyden:

Om lovlig opphold El. § 5 a

For å inngå ekteskap i Norge må en utenlandsk statsborger ha lovlig opphold i riket.

Det er naturlig at den som ønsker å gifte seg i Norge, har lov til å oppholde seg her. Norske borgere har automatisk lovlig opphold, så spørsmålet reiser seg bare for utenlandske borgere.

Det er også slik at et ekteskap ikke skal inngås for å danne grunnlag for rett til opphold i Norge. Dette følger av utlendingsloven (lov av 15. mai 2008 nr. 35) § 40, 4. ledd: Oppholdstillatelse kan nektes dersom det fremstår som mest sannsynlig at det hovedsakelige formålet med inngåelsen av ekteskapet har vært å etablere et grunnlag for opphold i riket for søkeren.

83 | 3 familierett – samliv og skilsmisse

Utlendingsloven § 40, 4. ledd

Repetisjonsoppgaver 1. Hvem kan inngå ekteskap?

2. Hvilke to hovedgrupper av vilkår for ekteskap har vi?

3. Å inngå ekteskap er frivillig. I hvilken lov finner du denne regelen? Hvor-

for har vi denne regelen, tror du?

4. Hvor gammel må du være for å kunne gifte deg? Hvor finner du denne

regelen?

5. I hvilke tilfeller må du ha samtykke for å inngå ekteskap? Hvor finner du

regler for dette?

6. Kan du gifte deg med din fetter? Hvor finner du regelen for dette?

7. Kan stesøsken gifte seg? Hvor finner du denne regelen?

8. Kan du gifte deg på nytt når du er separert? Hvor finner du regelen for dette?

9. Hvilke regler gjelder for å gifte seg hvis du har seksuelt overførbare sykdommer?

10. Kan du gifte deg for å få opphold i Norge? Hvilke regler regulerer dette?

Refleksjonsoppgave Hvilke familierettslige problemstillinger er omfattet av strafferettslige regler?

Formelle vilkår for å gifte seg

Hvis de materielle vilkårene er på plass, har man i utgangspunktet krav på å kunne gifte seg. Men vi er ennå ikke i mål. Det er nemlig fem formelle vilkår for å gifte seg som må være oppfylt. ȴȴ Formelt vilkår 1: Prøving av de materielle vilkårene

Prøving El. § 6

Før det skjer en vigsel og ekteskapet blir inngått, må det kontrolleres at de materielle vilkårene er oppfylt. Det må finne sted en såkalt prøving, jf. el. § 6: Før ekteskap kan inngås, skal det skje en prøving av om ekteskapsvilkårene er oppfylt.

Prøvingen foretas av folkeregistermyndigheten [...].

Det er «folkeregistermyndigheten» som skal gjennomføre prøvingen. Folkeregistermyndigheten er det samme som skattekontoret, jf. folkeregisterloven (lov av 12. september 2016 nr. 88), der det i § 1-3 heter:

84 | 3 familierett – samliv og skilsmisse

Brudefolkene må vise skriftlig dokumentasjon på at vilkårene er oppfylt før vigsleren kan erklære dem for «rette ektefolk».

Skattekontoret er registermyndighet [...].

Folkeregisterloven § 1-3

ȴȴ Formelt vilkår 2: Bevisføring

Det er de to som skal gifte seg, som må legge frem dokumenter og på annen måte bevise at vilkårene er oppfylt. Det fremgår av el. § 7. § 7. Bevis for at ekteskapvilkårene er oppfylt.

Til bruk for prøvingen av om ekteskapsvilkårene er oppfylt, skal brudefolkene skaffe [...] bevis.

De bevisene de skal skaffe, skal vise at de oppfyller vilkårene, og er derfor blant annet fødselsattest, som dokumenterer at de begge har fylt 18 år. Det er normalt enkelt å skaffe de nødvendige dokumentene og bevisene på at man tilfredsstiller de materielle vilkårene.

Brudefolkene må dessuten undertegne en erklæring «på ære og samvit­ tighet» om at de ikke er i så nær slekt at el. § 3 er noe problem. Dette følger av el. § 7, 1. ledd, bokstav d).

85 | 3 familierett – samliv og skilsmisse

Bevisføring El. § 7

ȴȴ Formelt vilkår 3: Attest

Attest El. § 10

Vi forutsetter at brudefolkene har skaffet de bevisene som loven krever, og levert disse til skattekontoret. Hva nå? Jo, neste steg er at skattekontoret lager en attest på at det ikke er noen juridiske hindre mot ekteskapet. El. § 10 sier følgende: Har folkeregistermyndigheten funnet [...] at brudefolkene fyller ekteskapsvilkårene etter loven [...], skal brudefolkene få en attest for at det ikke er noe til hinder for at ekteskapet blir inngått.

Vigsleren El. § 14

ȴȴ Formelt vilkår 4: Attesten skal mottas av vigsleren

El. § 14 sier:

Før vigsel finner sted, skal vigsleren motta en attest [...] på at ekteskapsvilkårene er prøvet [...].

En vigsler som kjenner til at et vilkår for å inngå ekteskap ikke er oppfylt, skal ikke foreta vigsel.

Vigsleren er den personen som gjennomfører selve ritualet der ekteskapet inngås, for eksempel en prest. Vigsleren skal «motta» attesten som viser at alt er i orden. At noen sier at attesten er i orden og underveis, er ikke tilstrekkelig. Når attesten foreligger, er alt klart til giftermål.

Hvis vigsleren selv skulle kjenne til at ett (eller flere) materielle vilkår ikke er oppfylt, og som prøvingen av ekteskapsvilkårene altså av en eller annen grunn ikke har fanget opp, skal han eller hun nekte å vie paret, se 2. ledd.

Paret må i en slik situasjon vente til ekteskapshindringen er borte, for eksempel ved at en skilsmisse med en tidligere ektefelle har gått igjennom.

Sjeldent fenomen: skrivefeil i lovteksten Legg merke til at det i overskriften til bestemmelsen i el. § 7 heter ekteskapsvilkårene, altså med en s.

Dette er riktig stavemåte, og samsvarer med ord som ekteskapsrådgiver osv.

Men i 1. ledd er stavemåten ekteskapvilkårene, uten s‑en.

Dette er et av de få tilfellene der det er skrivefeil i loven.

Men loven er slik Stortinget har vedtatt den, og i og med at vi gjengir den her som sitat, blir skrivefeilen stående.

Men i våre egne drøftinger (utenfor sitat) gjentar vi ikke slike skrivefeil og viser for eksempel til at det er en regel om prøving av ekteskapsvilkårene i § 7, 1. ledd.

86 | 3 familierett – samliv og skilsmisse

Eller så er det en hindring som ikke lar seg overstige, for eksempel fordi partene er for nært i slekt med hverandre, jf. el. § 3. Da kan paret aldri gifte seg. ȴȴ Formelt vilkår 5: Selve vigselen

Vi forutsetter at alt er i orden, og at brudefolkene nå skal gifte seg.

Det er mange handlinger som er såkalt rettsstiftende uten at noe særlig med formaliteter er nødvendig. For eksempel vil en avtale om å selge et hus, kunne inngås muntlig og likevel være like bindende som en skriftlig avtale ( jf. avhendingsloven § 1-3: «Avtale om avhending av fast eigedom kan gjerast skriftleg eller munnleg.»). At det kan være vanskelig å bevise en muntlig avtale, er en annen sak. Slike ting lærer vi mer om i avtaleretten.

Men ekteskapet er jo, akkurat som en kontrakt, en frivillig og gjensidig ordning, som to parter har bestemt seg for, og som de gjør frivillig. Kunne ikke et ekteskap inngås uten noen spesielle formaliteter eller ritualer?

Hadde vi spurt en jurist i Romerriket eller en europeisk jurist i middelalderen, ville vi fått høre at jo, det er tilstrekkelig at partene er enige.

Ekteskap kunne inngås ved en vanlig avtale, i likhet med andre kontrakter basert på frivillighet.

Men vi liker at det er høytidelighet rundt en så viktig hendelse. Et ekteskap skal ikke inngås hals over hode, men skal være omsluttet av verdighet og ro.

Dessuten er det i offentlighetens interesse å vite hvem som er gift. Tradisjonen hos oss, som i de aller fleste andre land i dag, er derfor at ekteskapet blir stiftet ved en høytidelig, rituell handling, og som andre enn brudefolkene er vitne til. Denne handlingen er vigselen. Vigselen er enten borgerlig eller religiøs. Brudefolkene møter fysisk opp for en vigsler, som gjennomfører ritualet og erklærer dem for ektefolk. Reglene om dette står i el. § 11: Ekteskap inngås ved at brudefolkene møter for en vigsler. Mens begge er til stede, skal de erklære at de ønsker å inngå ekteskap med hverandre.

Deretter skal vigsleren erklære dem for ektefolk.

Minst to vitner skal være til stede under vigselen.

Under vigselsritualet svarer partene ja på at de vil ha hverandre til ektefeller. Ritualet avsluttes med at vigsleren erklærer at brudefolkene nå er «rette ektefolk» og paret gift. En vigsel er en vakker og høytidelig stund, enten den er religiøs eller borgerlig, og er som regel preget av både alvor og glede.

Teksten som vigsleren bruker, er fastsatt i forskrift (forskrift av 19. januar 1996 nr. 4263). Du finner bokmålsutgaven for borgelig vigsel gjengitt i sin helhet på neste side.

87 | 3 familierett – samliv og skilsmisse

Avhendingsloven § 1-3

Vigselen: en rituell handling El. § 11

«Kjære brudepar [Navnet på brudeparet] Dere har kommet hit i dag for å bli viet til ektepar. Jeg vil minne dere om hvilken stor og viktig begivenhet det er når to mennesker velger å leve sammen i ekteskap.

Ved å inngå ekteskap lover dere hverandre samhold og støtte i alle livets forhold, både i medgang og i motgang. Men dere lover hverandre mer: Ekteskapet innebærer at dere lover hverandre kjærlighet og troskap. Det å love hverandre kjærlighet for resten av livet, er det vanskeligste løfte vi kan gi et menneske. Det krever at dere setter dere høye mål for samlivet, og det krever deres oppriktige vilje til å strekke dere mot disse målene, i dag og i tiden som ligger foran. Det er dette dere lover hverandre her i dag.

Ved å inngå ekteskap blir dere en enhet, men dere fortsetter også å være to selvstendige og likestilte mennesker. Det er ingen motsetning mellom kjærlighet og samhold på den ene siden og frihet og selvstendighet på den andre.

Kjærlighet er også å vise respekt for hverandre.

Det er en rett jeg har, men også en plikt som er pålagt meg etter loven, å legge dere to nå alvorlig på hjertet at dere skal leve etter det løftet som dere gir hverandre her.

Og nå: [vigsleren sier til kvinnen i det heterofile paret/den yngste personen i det homofile eller lesbiske paret] Jeg spør deg først (det fulle navnet på kvinnen eller den yngste personen) 'Vil du ha (det fulle navnet på mannen eller den eldste personen i det homofile eller lesbiske paret), som står ved din side, til din ektefelle?'

(Når kvinnen eller den yngste personen i det homofile eller lesbiske paret har svart ja, sier vigsleren til mannen eller den eldste personen i det homofile eller lesbiske paret): Så spør jeg deg, (det fulle navnet på mannen eller den eldste personen i det homofile eller det lesbiske paret): 'Vil du ha (det fulle navnet på kvinnen eller den yngste personen i det homofile eller det lesbiske paret), som står ved din side, til din ektefelle?'

(Når mannen eller den eldste i det homofile paret eller det lesbiske paret har sagt ja, sier vigsleren): Siden dere nå – i vitners nærvær – har lovet hverandre å leve sammen i ekteskap, erklærer jeg dere med dette for å være rette ektefolk.»

88 | 3 familierett – samliv og skilsmisse

Virkningene av feil

Hvis det har skjedd feil i måten ekteskapet ble til på, vil resultatet normalt bli at ekteskapet anses ugyldig, eller at det blir oppløst. Regler om dette finnes blant annet i el. § 16 (ugyldighet) og § 24 (oppløsning).

Feil El. § 16 (ugyldighet) § 24 (oppløsning)

SAMBOERSKAP Det å være samboere vil si å leve sammen som par på en måte som ligner ekteskap. Vi har sett at det er en lang rekke vilkår for ekteskap. Slik er det ikke for samboerskap – det er ingen egen lov om samboere. Det er derfor ikke noen «krav» for hva som skal til for å bli samboere. Paret gjør som de vil, og flytter sammen.

Mange synes det er fornuftig å leve sammen i en periode før de tar skrittet fullt ut og gifter seg. Andre forblir samboere livet ut. Samboerskap dannes både av heterofile og homofile par og er derfor, som ekteskapet, en kjønnsnøytral samlivsform.

Det finnes likevel enkelte, spredte regler spesielt om samboere, og enkelte ganger kan vi bruke reglene om ekteskap analogisk (se side 62) på samboere. Hovedregelen er likevel at det er samfunnets alminnelige rettsprinsipper for blant annet avtaler og økonomi som gjelder for samboere, som for alle andre, og ikke spesialreglene, for eksempel om skilsmisse, som vi finner i ekteskapsloven. Å være samboere er derfor omgitt av vesentlig mindre formelle rammer enn ekteskapet.

Repetisjonsoppgaver 1. Hvilke formelle vilkår må være oppfylt for å gifte seg?

2. a) Hva er en vigsel? b) Hvem foretar vigsler? c) Hvor finner du reglene for vigsel?

3. Hvilke formelle vilkår må være oppfylt for å bli samboere?

Refleksjonsoppgave Hvilke grunner kan du se for å gifte seg istedenfor å bli samboere?

89 | 3 familierett – samliv og skilsmisse

Ingen egen lov om samboere

Vi går nå over til å se på de rettslige virkningene av ekteskap. Vi ser også på samboerskap, men fordi det er få regler for denne samlivsformen, vil hoved­ vekten ligge på ekteskapet.

3.3 Rettslige virkninger

av å etablere ekteskap

UTGANGSPUNKTET: EKTESKAP HAR INGEN VIRKNINGER Ektefellene er rettslig helt likestilte

Loven er basert på at de to som gifter seg, er frie og uavhengige personer.

Ektefellene er rettslig helt likestilte – ingen av dem har «mer makt» enn den andre. Det er derfor ikke slik at én av ektefellene har mer rett enn den andre til å bestemme ting, som for eksempel • hvor paret skal bo • hvilket etternavn de skal ha (de kan velge felles etternavn, jf. navne­ loven, lov av 7. juni 2002 nr. 19, § 4, 1. ledd, nr. 4) • om den ene skal være i arbeidslivet og tjene penger eller være hjemme Rettslig sett er utgangspunktet derfor at det på de fleste områder ikke er noen store endringer ved giftermål og ekteskap.

Ekteskap og samboerskap er kjønnsnøytrale samlivsformer. De som gifter seg, går også inn i ekteskapet som likeverdige parter i rettslig forstand

90 | 3 familierett – samliv og skilsmisse

RÅDERETTEN OVER EGNE VERDIER: EKTESKAP HAR INGEN VIRKNING Et utslag av utgangspunktet om at ekteskap ikke har noen virkning, finner vi i el. § 31, der det lyder:

El. § 31

Ekteskapet medfører ingen begrensning i en ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere erverver, dersom ikke noe annet er bestemt.

Det sentrale poenget i bestemmelsen er altså at hver ektefelle råder over sine penger som han eller hun vil. Den andre bestemmer ikke over den andres økonomi eller eiendeler. Hva ligger i «å råde over»? For å svare ser vi først på begrepet «eiendomsrett».

Det er ingen lov som definerer begrepet eiendomsrett, men hele vårt rettssystem bygger på at det foreligger en rett for hver enkelt av oss til å kunne eie noe, og at denne retten blir beskyttet av rettsapparatet ved behov.

Det å gifte seg innebærer ikke noen endring i eiendomsretten. Det du eide da du giftet deg, eier du også som gift. Og det du senere, under ekteskapet, blir eier av, har du vanlig eiendomsrett til.

De tingene som du har eiendomsrett over, har du også råderett over. Råde­ retten er en følge av at du har eiendomsretten.

Det «å råde over» en ting er å utøve eiendomsretten til tingen. Det kan skje på mange måter. Eier du for eksempel en seilbåt, råder du over den – du kan selge den og beholde pengene selv. Du kan gi den bort, du kan bygge den om til en motorbåt, eller du kan seile den til båthuggeriet og få den gjort om til pinneved, om du vil. Ingen kan protestere. «Å råde over»

Eiendomsrett Eiendomsrett er å eie noe, for eksempel en bil, penger, verdipapirer eller en fast eiendom. Den som har eiendomsretten, har nærmest total innflytelse på tingen.

Eiendomsretten står i motsetning til en begrenset rettighet, for eksempel en leierett.

For eksempel: Den som eier en bil, kan juridisk sett gjøre hva han eller hun vil med bilen. Den som bare leier en bil, har kun rett til den kjøringen som er avtalt – alle andre tiltak, som å selge bilen eller å leie den ut videre til noen andre, ligger bare hos den som har eiendomsretten.

91 | 3 familierett – samliv og skilsmisse

Å råde over: utøve eiendomsretten

Det kan være en stor økonomisk skjevhet mellom ektefellene: Den ene kan være svært velstående, mens den andre kan være i trange kår.

Det skjer ingen utjevning av formuene eller lignende når man gifter seg, men i praksis vil naturligvis ektefeller være temmelig sjenerøse overfor hverandre.

Det juridiske og formelle utgangspunktet er likevel at hver ektefelle eier sitt og trenger ikke dele noe med den andre.

innebærer at du bestemmer hva du vil gjøre med det som er ditt. Det § 31 bestemmer, er at denne råderetten over egne ting normalt er i behold også i ekteskapet.

I el. § 31 heter det at man råder over det man eier når ekteskapet blir inngått eller «senere erverver». Hva betyr det? Å erverve noe er en samle­ betegnelse på det å bli eier av noe. Så uansett om du • • • •

vinner en seilbåt i lotteri, kjøper den, bygger den selv eller arver den,

så erverver du båten.

Rettsregelen i § 31 er altså at både de tingene du hadde da du giftet deg, og de tingene som du senere har blitt eier av, kan du råde over. Din ektefelle kan ikke nekte deg å gi bort seilbåten du hadde med inn i ekteskapet, eller bilen du senere arvet fra tante Lotte.

ANSVARET FOR GJELD: EKTESKAP HAR INGEN VIRKNING Ansvarlig for egen gjeld El. § 40

En ting som naturlig går hånd i hånd med at man råder over sine penger og ting som man vil, er at hver ektefelle er ansvarlig for sin egen gjeld. Regelen om dette står i el. § 40: § 40. Hovedregelen om ektefellenes ansvar for gjeld.

En ektefelle kan ikke stifte gjeld med virkning for den andre ektefellen hvis det ikke er særskilt hjemmel for det.

92 | 3 familierett – samliv og skilsmisse

Avtale om felles gjeld Hvis ektefellene har avtalt at den som ikke har stiftet gjelden, også skal ha ansvar, blir det en annen sak. Da må begge betale tilbake gjelden.

Hvis mannen har tatt opp lån som han ikke klarer å betjene, er det altså ikke slik at kona må betale. De som skal ha penger av mannen – mannens kreditorer – kan ikke gå på henne og kreve at hun skal betale, bare fordi de er gift.

La oss ta et eksempel som involverer både råderetten over egne verdier og ansvaret for egen gjeld: La oss si at kona, Hilde, vil åpne kafé. Det koster kr 500 000 i utstyr og husleie, har hun beregnet.

Hvis hun eier et slikt beløp, så råder hun over pengene (el. § 31) og kan kjøpe utstyr og det hele og sette i gang. Hun trenger ikke noe samtykke fra ektemannen Hugo.

Hvis hun ikke har pengene eller bare en del av dem, trenger hun heller ikke spørre Hugo. Hun går i banken og låner det hun trenger – la oss si hele beløpet, kr 500 000.

Hilde starter kafeen «Utsikten» og bruker opp pengene. «Utsikten» går dårlig, og banken vil ha igjen det de har lånt henne. Hun klarer ikke å betale.

Banken går på Hugo – men han har ingen rettslig forpliktelse overfor banken, og Hildes lånopptak har ingen betydning for ham, jf. el. 40.

UNNTAK: EKTESKAPET HAR VIRKNING PÅ NOEN OMRÅDER Ekteskapet utgjør et fellesskap – ektefellene er i praksis gjerne et «team».

Samfunnet ønsker at ektefellene skal ha et spesielt ansvar for hverandre innenfor dette fellesskapet. Det er derfor bestemt – til tross for utgangspunktene vi nettopp har sett på – at det å være ektefeller på enkelte områder skal ha virkninger.

Vi skal se nærmere på dette i det følgende.

93 | 3 familierett – samliv og skilsmisse

Trenger ikke samtykke

VIRKNING NR. 1: GJENSIDIG UNDERHOLDSPLIKT El. § 38 lyder slik i utdrag: Ektefellers felles ansvar for underhold av familien El. § 38

Ektefellene plikter å underholde hverandre

Ektefellene plikter å underholde barna sine

§ 38. Ektefellers felles ansvar for underhold av familien.

Ektefellene har sammen ansvaret for de utgiftene og det arbeidet som kreves for det felles hushold og til dekning av andre felles behov, oppfostringen av barna og hver ektefelles særlige behov. Ektefellene bidrar ved tilskudd av penger, ved virksomhet i hjemmet eller på annen måte.

En ektefelle kan i rimelig utstrekning kreve penger av den andre ektefellen til å dekke utgifter som nevnt i første ledd. En ektefelle som ikke oppfyller plikten til å stille nødvendige midler til rådighet for den andre, kan pålegges å betale bestemte beløp.

Det følger av denne regelen at ektefellene plikter å underholde hverandre.

Underhold er et litt gammeldags ord for det å forsørge noen, det å sikre at grunnleggende ting som mat, klær og bolig er på plass.

Vi ser at ektefellene har et felles ansvar for underhold av ikke bare hverandre, men også av barna. Som det fremgår av 1. ledd, 2. pkt., er det flere jevngode måter å bidra på. Man kan bidra med penger, med virksomhet i hjemmet (slik som husarbeid og oppfølging av barna) eller «på annen måte», slik som stell og pleie av en syk ektefelle. Hva hver enkelt skal gi inn til fellesskapet, avhenger av den enkelte ektefelles individuelle forhold, herunder helse og økonomi.

Normalt vil ektefeller gjøre nettopp det som står i bestemmelsen, nemlig å bidra til å dekke den andres og barnas behov.

94 | 3 familierett – samliv og skilsmisse

Men hvis en ektefelle svikter i å oppfylle underholdsplikten, kan den andre gå til domstolen og få dom for at den som vrir seg unna, blir dømt til «å betale bestemte beløp», jf. 2. ledd. Dette er en bestemmelse som nesten ikke er i bruk. Hvis dette er «klimaet» mellom ektefellene, er samlivet gjerne over. Det har likevel vært viktig å slå fast at plikten til gjensidig underhold kan håndheves av retten.

Underholdsplikten varer så lenge partene er gift – også i høy alderdom.

Men hvis partene flytter fra hverandre og det er samlivsbrudd, opphører plikten. Dette følger av el. § 79.

Gjensidig underholdsplikt mellom samboere?

Det er ikke noen parallell til underholdsplikten når det gjelder samboere.

Det er rett og slett ikke lovhjemmel for å hevde at to som er samboere, har en gjensidig, rettslig plikt til å forsørge hverandre. Underholdsplikten er en særordning for ekteskapet.

Underholdsplikten gjelder ikke samboere

VIRKNING NR. 2: BEGRENSET RÅDIGHET Etter el. § 31 gjelder det ingen begrensninger i rådigheten «dersom ikke noe annet er bestemt».

Og noe annet er bestemt: Fra hovedregelen om fri rådighet er det gjort to unntak – nemlig for a) felles bolig og b) felles innbo. Disse unntakene er viktige: Selv om den ene eier disse tingene, har lovgiveren sett det slik at de har så stor betydning for begge ektefellene at det er rimelig at eieren må tåle visse innskrenkninger i råderetten.

Ikke fri rådighet over felles bolig – el. § 32 El. § 32 lyder:

§ 32. Råderetten over felles bolig.

En ektefelle kan ikke uten skriftlig samtykke fra den andre ektefellen: a. Overdra, pantsette, [...] eller si opp en [...] leieavtale for en eiendom som brukes som felles bolig.

Det følger av bestemmelsen at den andre ektefellen må samtykke, hvis den boligen som er felles for begge, skal selges, pantsettes e.l. Hvis for eksempel kona eier den felles boligen, villaen «Fagerheim», og i utgangspunktet har eiendomsrett og råderett over den, må mannen samtykke hvis kona ønsker å selge eller på annen måte råde over den.

95 | 3 familierett – samliv og skilsmisse

Råderetten over felles bolig El. § 32

Samtykke

Regelen gjelder bare for «felles bolig». Hvis ektefellen eier andre boliger, som de altså ikke selv bor i, er vi tilbake til hovedregelen i el. § 31: Eieren har full rådighet og kan selge uten samtykke.

Legg også merke til at det står «bolig» i lovteksten. Selv om hytter og fritidseiendommer enkelte ganger omtales som «fritidsboliger», er det sikker rett at det kun er boligeiendom som omfattes av rådighetsinnskrenkningen i § 32. Regelen skal sikre dagliglivet i hjemmet, ikke være en regel som sikrer ferie og fritid. Eier for eksempel mannen hytta, kan han altså selge den fritt selv om kona er aldri så hyttekjær.

Ikke fri rådighet over felles innbo – el. § 33 Råderetten over vanlig innbo m v.

El. § 33

Samtykke fra den andre ektefellen kreves for å overdra ting som barna bruker

I el. § 33 heter det:

§ 33. Råderetten over vanlig innbo m v.

En ektefelle kan ikke uten samtykke fra den andre ektefellen overdra, leie bort eller pantsette vanlig innbo i det felles hjemmet eller gjenstander som er bestemt til bruk for barna.

Denne regelen er ment å sikre at paret har vanlige ting i hverdagen. Hva som er «vanlig innbo» i lovens forstand, og som derfor eierektefellen ikke kan råde fritt over, kan by på tvil. Kjøretøy, som bilen og motorsykkelen, er ikke «innbo» og kan selges fritt av ektefellen som har råderetten. Men møblene, datamaskinen, TV-en osv. er alle helt alminnelige ting i hjemmet, og eieren må derfor ha den andres samtykke for å kunne overdra slike ting.

Innbo som bare tjener til den enes interesser, og mer sjeldne og dyre ting er åpenbart ikke «vanlig innbo» og kan selges fritt – eksempler kan være en kostbar kikkert, verdifulle bøker og sportsutstyr. Ting som en fritidsbåt er ikke engang «innbo», og råderetten til den ektefellen som er eier, er i behold.

I el. § 33 er det videre en rimelig regel som handler om de tingene barna bruker. En av ektefellene vil gjerne formelt ha eiendomsretten over ting som er «bestemt til bruk for barna». Dette kan være slikt som leker, men også mer verdifulle ting som en spesialbygd dukkestue, en trampoline eller utstyret til familiens lille hobbyfotograf. Hvis den ene ektefellen vil selge dette, må den andre samtykke.

Her kan vi merke oss at et dyr i rettslig forstand er en «ting», så hvis den ene ektefellen har gått lei og vil selge hunden «Bonny» eller den hvite hesten «Alba» som det var «bestemt» at barna skulle ha, må den andre være enig. Dette er en regel for å ivareta barnas interesser.

96 | 3 familierett – samliv og skilsmisse

Samfunnet har pålagt ektefeller å forsørge både hverandre og eventuelle barn.

Ikke fri rådighet over ting i sameie – el. § 36. Eneeie vs. sameie

Når vi nå har drøftet eiendomsrett og rådighet og unntakene fra fri rådighet, har vi forutsatt at en av ektefellene har eid noe fullt ut – vi så for eksempel at kona eide boligen «Fagerheim». Se side 95.

Når man eier noe fullt ut, er tingen i eneeie. Men to (eller flere) personer kan også eie ting sammen. Da kalles det sameie. Ting kan ligge i sameie mellom ektefeller. Hvor stor andel hver eier, kan variere. En seilbåt, for eksempel, kan være eid av mannen med 60 % og av kona med 40 %. At partene eier en halvpart hver, altså 50/50, er vanlig.

Sameie reguleres av en egen lov, sameieloven (lov av 18. juni 1965 nr. 6).

Sameieloven § 10 lyder: Ein sameigar har rett til å avhenda heile eller noko av parten sin til kven han vil.

Ordet «å avhenda» betyr å selge. Sameieloven gjelder i utgangspunktet mellom ektefeller. Bestemmelsen innebærer at mannen kan («har rett til å») selge sin andel av seilbåten han eier sammen med kona. Han kan for eksempel selge sine 60 % av båten til broren sin eller til datteren sin – til

97 | 3 familierett – samliv og skilsmisse

Sameieloven § 10

El. § 36

hvem som helst. Han trenger i utgangspunktet ikke samtykke fra noen, heller ikke fra kona. El. § 36, 1. ledd lyder slik: Når eiendeler som omfattes av § 32 eller § 33 er sameie mellom ektefellene, gjelder reglene i dette kapitlet tilsvarende for en ektefelles andel i sameiet.

Lex specialis Salg av andel i felles bolig krever samtykke fra ektefellen

Hva betyr dette? Det innebærer at reglene i §§ 32 og 33 om begrensninger i rådigheten gjelder både når ting ligger i eneeie, og når de ligger i sameie – nærmere bestemt ektefellens andel (prosent) i sameiet mellom partene.

La oss si at kona eier den felles boligen «Fagerheim» 100 %. Mannen må samtykke hvis kona vil selge huset. Det er greit – det følger av el. § 32 direkte.

Den situasjonen el. § 36 tenker på, er hvis mannen og kona har sameie.

La oss i stedet si at kona eier 30 % av «Fagerheim». Mannen er sameier med 70 %. Hvis kona nå vil selge sin andel av denne boligen, kan hun selge denne andelen etter sameieloven § 10, men mannen må også samtykke i et slikt tilfelle – det er poenget med el. § 36.

Regelen i § 36 viser til «§ 32 eller § 33». El. § 32 gjelder felles bolig. El. § 33 gjelder felles innbo. Sameieregelen gjelder derfor også for felles innbo. Hvis kona eier 50 % av TV-en og vil selge denne andelen, må mannen samtykke.

El. § 36 er derfor bare en presisering av hovedregelen i §§ 32 og 33: Reglene gjelder ikke bare for bolig og ting i eneeie, men også for bolig og ting i sameie.

Dette er derfor et eksempel på lex specialis (se side 65): Sameieloven­, den generelle loven, sier i § 10 at man kan selge for eksempel sin andel i et hus. Spesialloven, ekteskapsloven, sier selv i § 36, 1. ledd nei: Salg av andelen i den felles boligen krever samtykke fra ektefellen. Spesialregelen går foran.

Begrenset rådighet for samboere?

Full råderett

Det er ingen regler som begrenser rådigheten mellom samboere. Bestemmelser som el. § 32 og § 33 finnes ikke for denne samlivsformen. Det innebærer at hver samboer fritt kan råde over sine ting, for eksempel den felles boligen, uten å måtte ta hensyn til den andre. I praksis vil gjerne et samboerpar diskutere og finnes felles løsninger på slike spørsmål. Men det rettslige utgangspunktet er klart: Hver samboer har full råderett over det han eller hun eier.

Rådighet – oppsummering ved eksempel

La oss gi en fortettet oppsummering av § 31, § 32, § 33 og § 36, 1. ledd gjennom å se på fire tilfeller:

98 | 3 familierett – samliv og skilsmisse

TILFELLE 1.

JOSTEIN ER GIFT MED MIRIAM

TILFELLE 3.

JOSTEIN ER SAMBOER MED MIRIAM

Jostein eier: 100 % av hytta «Sjøgløtt» 100 % av et spesialbygd mikroskop 100 % av fellesboligen «Roselund» 100 % av spisestuebordet

Jostein eier: 100 % av hytta «Sjøgløtt» 100 % av et spesialbygd mikroskop 100 % av fellesboligen «Roselund» 100 % av spisestuebordet

Jostein vil selge alt. Kan han selge?

• Jostein kan selge «Sjøgløtt» som han vil – trenger ikke Miriams samtykke: El. § 31 • Jostein kan selge mikroskopet som han vil – trenger ikke Miriams samtykke: El. § 31 • Jostein kan ikke selge «Roselund» som han vil – trenger Miriams samtykke: El. § 32 • Jostein kan ikke selge spisestuebordet som han vil – trenger Miriams samtykke: El. § 33

Jostein vil selge alt. Kan han selge?

Jostein kan selge alt. Ingen lovregler hindrer dette.

Miriam trenger ikke å samtykke.

TILFELLE 2.

JOSTEIN ER GIFT MED MIRIAM

Jostein eier: 40 % av hytta «Sjøgløtt» 40 % av et spesialbygd mikroskop 40 % av fellesboligen «Roselund» 40 % av spisestuebordet Miriam eier de resterende 60 % av alt.

TILFELLE 4.

JOSTEIN ER SAMBOER MED MIRIAM

Jostein eier: 40 % av hytta «Sjøgløtt» 40 % av et spesialbygd mikroskop 40 % av fellesboligen «Roselund» 40 % av spisestuebordet Miriam eier de resterende 60 % av alt.

Han vil selge alt (sine andeler i alle tingene).

Kan han selge?

Jostein kan selge alt. Sameieloven § 10 gir ham rett til å selge alle sine andeler. Miriam trenger ikke å samtykke.

Han vil selge alt (sine andeler i alle tingene).

Kan han selge?

• Jostein kan selge andelen i Sjøgløtt som han vil – trenger ikke Miriams samtykke: El. § 31 og sameieloven § 10 • Jostein kan selge andelen i mikroskopet som han vil – trenger ikke Miriams samtykke: El. § 31 og sameieloven § 10 • Jostein kan ikke selge andelen i «Roselund» som han vil – trenger Miriams samtykke: El. § 32, jf. el. § 36, 1. ledd – går foran sameieloven § 10 • Jostein kan ikke selge andelen i spisestuebordet som han vil – trenger Miriams samtykke: El. § 33, jf. el. § 36, 1. ledd – går foran sameieloven § 10

99 | 3 familierett – samliv og skilsmisse

VIRKNING NR. 3: BEGRENSET RETT TIL Å STIFTE GJELD

Særskilt hjemmel, el. § 41

Vi så tidligere at en ektefelle ikke kan stifte gjeld med virkning for den andre ektefellen. Dette følger av el. § 40.

Men, heter det i bestemmelsen, annet kan gjelde hvis det finnes «særskilt hjemmel». Og vi har en slik særskilt hjemmel, el. § 41, som lyder: § 41. Rett til i visse tilfeller å inngå avtaler på begge ektefellenes ansvar.

En ektefelle kan under samlivet med ansvar for begge ektefellene inngå vanlige avtaler om det daglige husholdet og oppfostringen av barna og vanlige avtaler for å dekke den enkelte ektefellens nødvendige behov. Dette gjelder også leie av felles bolig. Slike avtaler anses å være inngått med ansvar for begge ektefellene hvis ikke noe annet går fram av forholdene.

Regelen springer ut av hensynet til det spesielle interessefellesskapet og samholdet som forutsettes å være til stede i et ekteskap. Etter el. § 41 kan nemlig hver av ektefellene stifte gjeld som også den andre er ansvarlig for.

Hvis vi leser bestemmelsen nøye, ser vi at det er i fire situasjoner at én av ektefellene stifter gjeld som begge blir ansvarlig for:

Fire situasjoner hvor en ektefelle kan stifte gjeld som begge ektefellene står ansvarlig for

1. VANLIGE AVTALER OM DET DAGLIGE HUSHOLDET

Eksempel: Mannen gjør innkjøp på kreditt hos den lokale kjøpmannen, og han bestiller rørlegger fordi sluket har gått helt tett. Begge er ansvarlig.

2. VANLIGE AVTALER OM OPPFOSTRINGEN AV BARNA

Eksempel: Kona melder på tiåringen til håndballaget med treningsavgift og melder åtteåringen på svømmekurs. Begge er ansvarlig.

3. VANLIGE AVTALER OM Å DEKKE DEN ENKELTE EKTEFELLENS NØDVENDIGE BEHOV

Eksempel: Mannen bestiller nødvendige klær til seg selv på internett og trakk to tenner hos tannlegen på kreditt. Begge er ansvarlig.

4. VANLIGE AVTALER OM Å LEIE FELLES BOLIG

Eksempel: Kona inngår husleieavtalen til boligen der ektefellene lever. Begge er ansvarlig.

100 | 3 familierett – samliv og skilsmisse

Merk at det ikke står «vanlig» i lovteksten under alternativet om leie av bolig (alt. 4 i boksen på forrige side). Men sammenhengen forteller oss at denne begrensningen også gjelder for boligen. De tre andre sitasjonene har alle «vanlig» knyttet til seg, og det ville harmonere dårlig om en ektefelle kunne leie en hvilken som helst bolig og samtidig forplikte den annen. Det må altså være en alminnelig, vanlig bolig som er lovens tanke. Vi gjør en innskrenkende tolkning (se side 60): Det står «leie av felles bolig», men vi tar ikke loven helt på ordet – vi forstår ut fra reelle hensyn og hensynet til harmoni i loven at det menes «leie av felles vanlig bolig».

Innskrenkende tolkning

EKTEPAKT Ektefellene er selvstendige individer og kan inngå avtaler med hvem som helst – også hverandre. Lovgiveren har likevel ønsket at store og uvanlige gaver dem imellom – for eksempel en hytte – må skje ved ektepakt. El. § 50 lyder slik:

Ektepakt El. § 50

Gaver mellom ektefeller må skje ved ektepakt for å være gyldige. Dette gjelder likevel ikke gaver som må anses som vanlige [...].

Ektepakt er en spesiell avtaletype. Ektepakten må oppfylle formkrav for å være gyldig, blant annet må ektepakten bevitnes av to vitner ( jf. el. § 54).

Formkravene er de samme som kravene til et testament ( jf. arve­loven § 49).

Hvorfor er det krav om ektepakt ved gaver? Dette er gjort av hensyn til kreditorene: Hvis den ene ektefellen er i økonomisk trøbbel, er kreditorene interessert i eiendelene hans eller hennes. På den måten kan de få dekning for sine krav. Da er det fristende for den ektefellen som har problemer, å overføre – gi bort – verdiene til den andre ektefellen.

Hvis formreglene er fulgt, er gaven gyldig mellom ektefellene. Hvis mannen, for eksempel, angrer seg og sier at han likevel ikke ville gi hytta si til kona, hjelper det ikke – er ektepakten satt opp på riktig måte, er han bundet.

Men for at ektepakten skal være bindende også for kreditorene, må ektepakten i tillegg tinglyses. Dette følger av el. § 55. Tinglysing er en spesiell registrering, som skjer i et eget register – Ektepaktregisteret – i Brønnøysund.

101 | 3 familierett – samliv og skilsmisse

Krav om ektepakt ved gaver av hensyn til kreditorene

Tinglysing av ektepakten må til for at den også skal være bindende for kreditorene

EKTEPAKT Jeg, Roar Iversen, gir herved hytta «Robekk» i Tromsø kommune til min kone, Anne Helseth. Hytta skal være hennes særeie.

Lillevik, 8. august 2017

Roar Iversen Anne Helseth

Peder Ås Marte Kirkerud

Repetisjonsoppgaver 1. Hvem bestemmer hvor et ektepar skal bo, hva de skal ha som etternavn,

og om en av partene skal være hjemmearbeidende?

2. Hva er hovedregelen for egne verdier når du har inngått ekteskap?

­Hvor ­finner du regelen?

3. Hva er råderett? Hvor finner du hovedregelen for hva ektefellene råder over

i ekteskapet?

4. Hva betyr det å erverve?

5. Hva er hovedregelen for gjeld i ekteskapet? Hvor finner du regelen?

6. Hva betyr «underhold» i ekteskapet? Hvor finner du regelen for dette?

7. Gjelder underholdsplikten samboere?

8. Hvilke unntak gjelder for den frie råderetten i ekteskapet? Hvor finner du

regelen for dette?

9. Når er det særskilt hjemmel for at en ektefelle kan stifte gjeld med virkning

for den andre ektefellen?

10. Hva er en ektepakt? Hvor finner du regelen?

Refleksjonsoppgave

Ekteskapsloven §41102 lister |opp særskilte hjemler for å inngå gjeld.

Hvilke begreper i lovteksten kan gi rom for tolkning?

3 familierett – samliv og skilsmisse

3.4 Oppløsning av samliv I 2016 ble det inngått 22 537 ekteskap i Norge. Av disse var 278 ekteskap mellom personer av samme kjønn. I det samme året var det 9 345 skilsmisser. Omtrent 40 % av norske ekteskap går i oppløsning.

Vi skal her se på vilkårene for separasjon og skilsmisse og de økonomiske konsekvensene av samlivsbrudd. Hovedvekten vil ligge på ekteskapet, for det er her vi har de fleste rettsreglene. Samlivsbrudd mellom samboere er i hovedsak ikke regulert i loven.

SEPARASJON Før ektefellene kan skille seg, må de normalt inn i en fase på forhånd, nemlig separasjon. Dette kan ses på som en «prøvetid»: Hvis partene etter å ha tenkt seg om i separasjonstiden, fremdeles har til hensikt å skille seg, gjennomføres skilsmissen. Vilkåret for å kreve separasjon er enkelt. El. § 20 lyder:

Separasjon: «prøvetid» El. § 20

En ektefelle som ikke finner å kunne fortsette samlivet, kan kreve separasjon.

En separasjon blir uten rettsvirkning dersom ektefellene fortsetter eller gjenopptar samlivet. Samliv i en overgangstid inntil samlivet blir brutt, eller kortvarige forsøk på å gjenoppta samlivet, har likevel ikke denne virkningen.

For å kreve separasjon er det tilstrekkelig, som vi ser, at en av ektefellene ikke lenger ønsker å «fortsette samlivet». Det kreves ikke at begge er enige.

Det kreves heller ikke noen spesiell grunn. Det er også slik at man ikke behøver å redegjøre for hvorfor man ikke finner å kunne fortsette å være i ekteskapet. Dette må ses i sammenheng med den personlige friheten og at ingen skal kunne tvinges til å gifte seg eller være i et ekteskap.

Når en ektefelle ønsker å bli separert, flytter partene fra hverandre. Den ene av dem, eller begge, henvender seg til Fylkesmannen som gir en separasjonsbevilling, jf. el. § 25. Hvis ektefellene har barn under 16 år sammen, må ektefellene først ha gjennomført en megling for å få bevillingen. Hensikten med meglingen er at partene skal forsøke å komme frem til en avtale om foreldreansvaret og samværsordninger, jf. el. § 26, 1. ledd.

Når det har gått ett år etter at Fylkesmannen ga bevilling, kan hver av ektefellene kreve skilsmisse. Dette fremgår av el. § 21.

103 | 3 familierett – samliv og skilsmisse

Separasjonsbevilling

Skilsmisse på grunn av overgrep og tvangsekteskap El. § 23

Hvis ektefellene i løpet av separasjonsperioden «gjenopptar samlivet», det vil si flytter sammen igjen, faller virkningen av separasjonen bort, jf. el. § 20, 2. ledd. Dette innebærer at ektefellene ikke kan skilles med bakgrunn i den separasjonen de har hatt. Hvis de senere likevel ønsker å gå fra hverandre, må de søke på nytt om separasjonsbevilling.

Dersom samlivet mellom ektefellene «har vært brutt i minst to år», jf. el. § 22, kan hver av dem kreve skilsmisse uten at det har vært noen separasjon i forkant.

Ved drapsforsøk, mishandling og tvangsekteskap kreves ikke noen separasjon før en skilsmisse. El. § 23 lyder: § 23. Skilsmisse på grunn av overgrep og tvangsekteskap En ektefelle kan kreve skilsmisse dersom den andre ektefellen med hensikt har forsøkt å drepe ham eller henne eller barna eller forsettlig har utsatt dem for alvorlig mishandling.

SKILSMISSE Skilsmissebevilling

Når vilkårene for skilsmisse foreligger, gir Fylkesmannen skilsmissebevilling, jf. el. § 29. Partene er ikke lenger gift og kan for eksempel inngå nytt ekteskap.

OPPLØSNING AV SAMBOERSKAP Ingen krav til separasjon eller skilsmisse for samboere

Det er ingen krav til separasjon eller skilsmisse for samboere. Samboere kan derfor avslutte samlivet uten at det er lovregler inne i bildet. De flytter rett og slett fra hverandre. Det er likevel slik at samboere som har felles barn Det er viktig å presisere at de to ektefellene har avtalefrihet når det gjelder skifteoppgjør, se el. § 65: § 65. Avtalefrihet ved oppgjøret.

Reglene i denne loven er ikke til hinder for at ektefellene inngår avtale om oppgjøret.

Ektefellene kan altså fordele formuen i forbindelse med skilsmissen akkurat som de vil.

I det følgende skal vi forutsette at de ikke kommer frem til noen avtale, og derfor at det er reglene i ekteskapsloven som legges til grunn for skiftet.

Reglene i loven er jo der nettopp for å gi en løsning der ektefellene ikke er enige. Da forteller loven hvordan det økonomiske oppgjøret skal skje.

104 | 3 familierett – samliv og skilsmisse

under 16 år, må møte til megling på samme måte som ektefeller. Dette går frem av barneloven § 51, 3. ledd.

DET ØKONOMISKE OPPGJØRET VED SKILSMISSE Når vi skal se på det økonomiske oppgjøret mellom ektefeller, tar vi utgangspunkt i eiendomsretten og formuesordningen i ekteskapet.

FELLESEIE. SÆREIE. ENEEIE. SAMEIE I dette kapitlet (og andre steder i denne boka) bruker vi fire begreper som alle ender med -eie. La oss sammenfatte hva som ligger i dem.

ENEEIE: Eiendomsretten til en ting ligger 100 % hos én person. Ylva eier en seilbåt alene – den er hennes eneeie. Eneeie kan gjelde både ting og fast eiendom. Eneeie er en eierposisjon som gjelder i og utenfor ekteskap og i og utenfor samboerskap. Eneeie har i prinsippet ingenting med ekteskap eller samboerskap å gjøre. Det er imidlertid vanlig i et ekteskap eller samboerskap at ting eller fast eiendom ligger i eneeie hos én av partene. Ylva, for eksempel, kan ha eneeie i seilbåten selv om hun er gift med Sverre.

Eiendomsretten ligger 100 % hos én person

SAMEIE: Eiendomsretten til en ting ligger fordelt mellom to eller flere personer. Brøken, eller eierprosenten, kan være forskjellig. En hytte kan for eksempel være eid av tre personer: Frank med 25 %, Tuva med 25 % og Dina med 50 %. Det er en smakssak om man heller vil uttrykke dette med brøker: Frank ¼, Tuva ¼ og Dina ½. Sameie kan gjelde både ting og fast eiendom. Å være sameier er å ha en eierposisjon som er en del av det totale eierskapet i tingen. Sameie har i prinsippet ingenting med ekteskap eller samboerskap å gjøre, men det er vanlig at ting eller fast eiendom ligger i sameie mellom ektefeller og samboere, særlig større ting som en bolig, en hytte eller en bil. Øyvind og Anna, som er gift, kan for eksempel være sameiere i boligen de bor i, med Øyvind som sameier med 65 % og Anna med 35 %.

Eiendomsretten ligger fordelt mellom to eller flere personer

FELLESEIE: Felleseie er en formuesordning i ekteskapet. Felleseie er ikke noe aktuelt begrep mellom samboere. Når to ektefeller har felleseie, som er ekteskapslovens normale ordning, skal ting og fast eiendom som hovedregel deles likt ved en skilsmisse. Dette gjelder uansett hvem av ektefellene som har eneeie (for ting eller fast eiendom i eneeie), og uansett hvem som eier hvilken brøk (for ting og fast eiendom som er i sameie).

Felleseie er en formuesordning i ekteskapet

105 | 3 familierett – samliv og skilsmisse

Særeie er en formuesordning i ekteskapet

SÆREIE: Særeie er en formuesordning i ekteskapet. Særeie er ikke noe aktuelt begrep mellom samboere. Når to ektefeller har særeie, som må være avtalt i ektepakt eller bestemt av en giver eller arvelater, skal tingen eller den faste eiendommen som er i særeie, holdes utenfor delingen. Tingen eller den faste eiendommen skal derfor ikke deles på to, men tilfaller den ene ektefellen som har særeie i eiendelen.

Ektefellene deler felleseiet likt

Den vanlige formuesordningen mellom ektefeller som gjelder hvis ikke noe annet er avtalt, kalles felleseie. Hovedregelen er i prinsippet at ektefellene deler felleseiet likt mellom seg ved en skilsmisse. El. § 58 lyder:

El. § 58

§ 58. Likedeling og gjeldsfradrag.

Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld [...] (felleseie).

Tre unntak

Det er tre unntak fra regelen om at ektefellene deler likt ved en skilsmisse: 1. Skjevdeling 2. Enkelte spesielle unntaksregler 3. Særeie

Bruttoformue

Nettoformue Ektefellene deler samlet nettoformue i to like deler

Vi skal komme tilbake til disse unntakene. La oss først se på et skifte som følger hovedregelen om likedeling. Likedelingen i el. § 58 er lovens utgangspunkt fordi ektefellene normalt har gjort en felles innsats for å skape verdier underveis i samlivet. Da er det naturlig at fellesverdier deles likt ved bruddet.

For at vi skal komme frem til hvilken fellesformue som skal likedeles, ser vi at det først må gjøres «fradrag for gjeld».

Vi må derfor tenke oss at hver av ektefellene har hver sin bruttoformue.

Dette er alt ektefellen eier og all gjelden ektefellen har – altså formuen før gjelden er trukket fra.

Når felleseiet skal skiftes, skal altså gjelden trekkes fra hver av bruttoformuene. Når begge ektefellene har trukket fra gjelden, står de igjen med hver sin nettoformue. Det er disse to nettoformuene som legges sammen, og som deles på to.

Hver ektefelle mottar nøyaktig en halvpart av den samlede nettoformuen.

En ektefelle kan kreve at et skifte blir gjennomført først når Fylkesmannen har gitt bevilling til separasjon eller skilsmisse, jf. el. § 57, 1. ledd, bokstav a.

Men hvilke eiendeler og hvilken gjeld skal tas med på skiftet? Det er eiendelene og gjelden som ektefellene hadde da begjæring om separasjon eller skilsmisse kom inn til Fylkesmannen (eller det de hadde på det tidspunktet

106 | 3 familierett – samliv og skilsmisse

da partene flyttet fra hverandre, hvis det skjedde før begjæringen ble sendt).

Dette er skjæringstidspunktet, jf. el. § 60, 1. ledd, bokstav a.

Skjæringstidspunktet er viktig: Hvis for eksempel kona får en stor bonus på jobben dagen etter skjæringstidspunktet, trenger hun ikke ta med bonusen i sin formue, men kan holde dette beløpet utenfor delingen.

Skifte av felleseie – «vanlig» skifte

Et eksempel på et vanlig skifte: Solveig og Petter er gift og har felleseie. De skal skilles. De eier en bolig til kr 4 000 000 og en hytte til kr 1 500 000 sammen. De har tatt opp felles lån for å skaffe boligen og hytta. Dette er de to bruttoformuene og nettoformuene deres på skjæringstidspunktet: Solveigs bruttoformue

Verdi

Eiendeler

Petters bruttoformue

Verdi

Eiendeler

Halvparten av boligen

2 000 000

Halvparten av boligen

2 000 000

Halvparten av hytta

750 000

Halvparten av hytta

750 000

Solveigs bil

250 000

Petters bil

100 000

Solveigs bankinnskudd

900 000

Petters bankinnskudd

350 000

Solveigs aksjer

150 000

Petters aksjer

Solveigs halvpart av innbo

250 000

Petters halvpart av innbo

Gjeld

50 000 250 000

Gjeld

Solveigs gjeld på boligen

–400 000

Petters gjeld på boligen

–400 000

Solveigs gjeld på hytta

–300 000

Petters gjeld på hytta

–300 000

Solveigs nettoformue (eiendeler fratrukket gjeld)

3 600 000

Petters nettoformue (eiendeler fratrukket gjeld)

2 800 000

Samlet nettoformue, som deles på to: På hver

Eksempel på vanlig skifte

6 400 000

3 200 000

3 200 000

Selv om Solveig hadde litt større nettoformue (kr 3 600 000) enn Petter (kr 2 800 000), er det slik, jf. el. § 58, at nettoformuene legges sammen og deles på to.

Her blir nettoformuen kr 6 400 000, som gir kr 3 200 000 på hver. I dette tilfellet «tjener» Petter på skilsmissen i den forstand at hans nettoformue i ekteskapet var kr 2 800 000, men han tar med seg kr 400 000 mer enn dette på skiftet.

I dette eksempelet sa vi at Solveig og Petter eier en bolig og en hytte sammen, men det har ingenting å si om en eiendel er den ene ektefellens

107 | 3 familierett – samliv og skilsmisse

Nettoformuene legges sammen og deles på to

Eneeie og særgjeld har ikke betydning

eneeie, eller om den er i sameie mellom ektefellene. Alt som er en del av felleseiet, skal inn i delingsgrunnlaget og deles på to.

Vi forutsatte videre at gjelden som Solveig og Petter hadde, var felles.

Når det ikke er skjevdeling, særeie eller spesielle forhold, har det heller ingen betydning om gjelden er felles, eller om det bare er den ene av dem som skylder pengene – såkalt særgjeld. Også særgjelden kan tas med inn i regnestykket. Dette følger av el. § 58, 2. ledd.

Resultatet av at eneeie og særgjeld ikke har betydning, kan slå kraftig ut i et vanlig skifte av felleseie. Dette ser vi hvis vi endrer eksempelet. Vi sier at alt er som tidligere mellom Solveig og Petter, men med den forskjellen at 1) Solveig eier boligen alene (eneeie), 2) at Petter og Solveig ikke har gjeld på boligen, og 3) at Petter har studielån (særgjeld) på kr 400 000.

Hvordan blir skiftet etter § 58 nå? La oss se: Solveigs bruttoformue

Petters bruttoformue

Verdi

Eiendeler

Verdi

Eiendeler

Hele boligen

4 000 000

Ingen del av boligen

0

Halvparten av hytta

750 000

Halvparten av hytta

750 000

Solveigs bil

250 000

Petters bil

100 000

Solveigs bankinnskudd

900 000

Petters bankinnskudd

350 000

Solveigs aksjer

150 000

Petters aksjer

Solveigs halvpart av innbo

250 000

Petters halvpart av innbo

Gjeld

250 000

Gjeld

Solveig: Ingen gjeld på boligen

0

Solveigs gjeld på hytta

–300 000

Solveigs særgjeld: Ingen særgjeld Solveigs nettoformue (eiendeler fratrukket gjeld)

0 6 000 000

Samlet nettoformue, som deles på to: På hver

50 000

Petter: Ingen gjeld på boligen

0

Petters gjeld på hytta

–300 000

Petters særgjeld: Studielån

–400 000

Petters nettoformue (eiendeler fratrukket gjeld)

800 000

6 800 000

3 400 000

3 400 000

Solveig har en nettoformue på kr 6 000 000 og Petter på kr 800 000. Dette legges sammen (kr 6 800 000) og «deles likt», jf. § 58, 1. ledd. Det gir kr 3 400 000 på hver. Petter går ut med kr 2 600 000 mer enn han hadde da han var gift.

108 | 3 familierett – samliv og skilsmisse

Når et ektepar bestemmer seg for å gå hver sin vei, venter et økonomisk oppgjør der verdiene deres skal fordeles rettmessig.

Skifte av felleseie – skjevdeling

Et viktig unntak fra likedelingsregelen i § 58, 1. ledd er bestemmelsene om skjevdeling i el. § 59, 1. ledd, der det heter:

Viktig unntak: bestemmelsene om skjevdeling i el. § 59

Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen.

El. § 59 gjelder verdier som ikke er skapt ved felles innsats underveis i ekte­ skapet. Hensynet til likedeling slår derfor ikke inn.

El. § 59 bestemmer at det en ektefelle hadde før han eller hun giftet seg, kan holdes «utenfor delingen». Også arv eller gaver han eller hun har mottatt underveis i ekteskapet, holdes utenfor. Å holde verdien «utenfor delingen» innebærer at ektefellen direkte tar eiendelene med seg ut av ekteskapet: De trekkes ikke inn i regnestykket over det som skal likedeles. Merk at loven sier at dette er noe som må «kreves»: Skjevdeling skjer ikke automatisk.

Det er bare midler som «klart» kan føres tilbake til perioden før ekteskapet, som kan skjevdeles. Hvis Elise for eksempel kjøpte en verdifull veteranbil fem år før hun giftet seg med Frida, er det enkelt å konstatere at denne bilen var noe hun hadde da ekteskapet ble inngått, hvis den står i garasjen idet de skal skille seg. Elise kan kreve skjevdeling av bilen etter el. § 59.

109 | 3 familierett – samliv og skilsmisse

Unntak fra likedelingsregelen: verdier som ikke er skapt ved felles innsats i ekteskapet

Den som krever skjevdeling, har bevisbyrden

Andre ganger kan det være bevismessig mer komplisert å klarlegge om verdien «ble med» inn i ekteskapet eller oppsto underveis. Ofte blander økonomien seg. Det er den ektefellen som krever skjevdeling, som har bevisbyrden for at eiendelen kan skjevdeles. Klarer ikke ektefellen å sannsynliggjøre at verdien oppsto før ekteskapet, skal den tas med i delingsgrunnlaget på vanlig måte.

Merk at det ikke er tingen eller eiendelen som skal holdes utenfor delingen, det er «verdien». Hvis Elise hadde med seg veteranbilen inn i ekteskapet, men solgte den mens hun var gift, og salgssummen, kr 360 000, nå står på konto, er retten til å kreve skjevdeling for dette beløpet i behold.

Det er dette som er «verdien».

Også gaver som en ektefelle har fått underveis i ekteskapet, kan skjevdeles.

Hvis Frida fikk en båt til kr 1 000 000 av sin far mens hun var gift med Elise, kan Frida kreve skjevdeling. Det er bare gaver man har fått av «andre enn ektefellen» som kan skjevdeles. Hvis det er ektefellen som har gitt gaven, kan det antas at gaven (iallfall delvis) er skapt av ektefellenes felles innsats.

Slike gaver følger derfor hovedregelen fullt ut og skal inn i delingsgrunnlaget.

La oss sammenligne et skifte av felleseie uten skjevdelingsmidler med et skifte med skjevdelingsmidler. La oss si at Elise og Frida eier en bolig sammen til en verdi av kr 6 000 000. De har lån på til sammen kr 400 000 på boligen. De har felles innbo til kr 800 000.

Elise har en veteranbil til kr 360 000, og Frida har en båt til kr 1 000 000.

La oss si først at bilen og båten er vanlige felleseiemidler. Skiftet blir slik: Elises bruttoformue

Verdi

Fridas bruttoformue

3 000 000

Halvparten av boligen

Eiendeler

Verdi

Eiendeler

Halvparten av boligen Veteranbil

360 000

Elise har ikke båt

-

Halvparten av innboet

Frida har ikke bil Båt

3 000 000 1 000 000

400 000

Halvparten av innboet

Solveigs gjeld på boligen

–200 000

Fridas gjeld på boligen

–200 000

Elises nettoformue (eiendeler fratrukket gjeld)

3 560 000

Fridas nettoformue (eiendeler fratrukket gjeld)

4 200 000

Gjeld

Gjeld

Samlet nettoformue, som deles på to: På hver

400 000

7 760 000

3 880 000

110 | 3 familierett – samliv og skilsmisse

3 880 000

Sikkerhetsventil – skjevdeling Skjevdeling gir normalt rimelige resultater – det er for eksempel naturlig at Frida kan holde den millionen som hun fikk av sin far, utenfor delingen. Men det kan skje at skjevdeling faller uheldig ut, og el. § 59, 2. ledd inneholder en «sikkerhetsventil»: Det er nemlig slik at hvis skjevdeling fører til «et åpenbart urimelig resultat», kan retten til skjevdeling helt eller delvis falle bort. Dette er en streng unntaksregel; det følger av uttrykket «åpenbart urimelig». Det står videre at det ved vurderingen av om skjevdeling skal falle bort, skal legges særlig «vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien».

Hver får kr 3 880 000, og Elise kommer kr 320 000 «bedre ut» enn hennes formuessituasjon, kr 3 560 000, egentlig tilsier. Hvis vi skjevdeler bilen og båten, får vi dette skiftet: Elises bruttoformue

Verdi

Eiendeler

Fridas bruttoformue

Verdi

Eiendeler

Halvparten av boligen

3 000 000

Halvparten av boligen

3 000 000

Halvparten av innboet

400 000

Halvparten av innboet

400 000

Solveigs gjeld på boligen

–200 000

Fridas gjeld på boligen

–200 000

Elises nettoformue (eiendeler fratrukket gjeld)

3 200 000

Fridas nettoformue (eiendeler fratrukket gjeld)

3 200 000

Gjeld

Gjeld

Samlet nettoformue, som deles på to: På hver fra skiftet

6 400 000

3 200 000

Elises skjevdelingsmidler (bilen), holdt utenfor skiftet, el. § 59, 1. ledd

360 000

Samlet etter skilsmissen

3 560 000

3 200 000 Fridas skjevdelingsmidler (båten), holdt utenfor skiftet, el. § 59, 1. ledd

1 000 000

4 200 000

Vi ser at det Elise sitter igjen med etter skjevdelingen har funnet sted, kr 3 560 000, stemmer med hennes reelle formue.

Vi har sett at ektefellene kan trekke fra gjelden når et felleseie skal skiftes. Det er naturlig: Gjelden er gjerne knyttet til en ting som uansett skal

111 | 3 familierett – samliv og skilsmisse

l­ikedeles, for eksempel en hytte. Da er det rimelig at både eiendelen og gjelden tas med inn i det samlede regnestykket.

Dette slår ikke til på samme måte når en ektefelle har midler som skal skjevdeles. Det hadde lett ført til urimelige resultater om en ektefelle kunne kreve fullt fradrag for gjelden knyttet til en ting som er unntatt deling. La oss ta båten til Frida som eksempel: Den er verdt kr 1 000 000 og kan holdes utenom skiftet fordi hun fikk den som gave av sin far. Elise har derfor ingen økonomisk glede av båten.

Hvis Frida låner kr 300 000 for å pusse opp og vedlikeholde denne båten, ville det være urettferdig om hun kunne kreve at denne gjelden tas med i delingsgrunnlaget. Det ville nemlig føre til at Elise ender opp med mindre penger på skiftet: Elise får ikke noe av båten, men må være med på «å plukke opp regningen».

Loven tar høyde for dette, og el. § 58, 3. ledd, bokstav b. bestemmer derfor at det ikke kan kreves fradrag for slik gjeld. Bestemmelsen, som er utformet på en innviklet måte, åpner likevel for at denne typen gjeld kan tas med hvis gjelden er større enn skjevdelingsmidlene. Hvis Frida for eksempel har lånt kr 1 100 000 for å vedlikeholde og pusse opp båten, og ikke kr 300 000, er gjelden større enn verdien på båten (kr 1 000 000), og Frida kan kreve at hele gjelden tas med.

Skifte av felleseie – spesielle unntak fra delingen, el. § 61 Personlige ting og eiendeler kun til bruk for den ene ektefellen kan holdes utenfor delingen

Enkelte ting som en ektefelle eier, er i en særstilling og skal holdes utenfor delingen, med mindre det ville være åpenbart urimelig, jf. el. § 61. Eiendeler som normalt kan holdes utenfor delingen, er personlige ting som klær, smykker og familiebilder. Også ting som bare er til bruk for den ene ektefellen, slik som sportsutstyr eller en spesialbygd bil for en ektefelle som er ufør, vil kunne holdes utenfor. At verdien på eiendelen som holdes utenfor etter el. § 61, er høy, har i utgangspunktet ingen betydning – den skal uansett ikke likedeles. Men hvis det er tale om en svært verdifull ting, kan resultatet bli åpenbart urimelig, og tingen må da ta tas med i regnestykket og likedeles på vanlig måte.

Skifte når det foreligger særeie

Hittil har vi sett på skifte av felleseie. Felleseiet deles likt, med unntak av skjevdelingsmidler etter el. § 59 og personlige ting etter el. § 61.

Selv om felleseie er lovens normalordning og er den formuesordningen de fleste ektefeller har, hender det ofte at det er eiendeler som ligger i

112 | 3 familierett – samliv og skilsmisse

­særeie. Midler som ligger i særeie, skal ikke deles, men tas ut av ektefellen uten noe form for oppgjør.

Særeie foreligger fordi ektefellene har valgt særeie. Det er det full anledning til. Konsekvensen av å velge særeie er nettopp at eiendelene ikke skal deles ved skilsmisse. Reglene står i el. § 42:

Midler som ligger i særeie, skal ikke deles El. § 42

§ 42. Avtale om unntak fra deling (særeie).

Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie). En slik avtale kan også inngås med sikte på et forestående ekteskap.

Avtalen kan begrenses til å gjelde den ene ektefellens formue eller deler av den enes eller begge ektefellenes formue.

Her er det flere ting å merke seg: Særeie kan avtales, men det må skje «ved ektepakt». Hvis ektefellene har avtalt særeie, men ikke fulgte formkravene til ektepakt etter el. § 54, er avtalen ikke gyldig. Da har partene i stedet normalordningen, nemlig felleseie.

Særeie kan avtales når som helst underveis i ekteskapet, for eksempel etter at partene har vært gift i fire år. Det følger av 1. ledd, 2. punktum at ektepakt også kan inngås før brudefolkene gifter seg: De inngår ektepakt om særeie i august og gifter seg i september. På den måten får de den formuesordningen de ønsker allerede fra starten av.

Helt særeie, eller fullstendig særeie, foreligger når partene har avtalt at alt «det de eier» idet de gifter seg, og alt det de «senere erverver», altså skaffer seg, skal være særeie.

Partene kan også avtale delvis særeie. Det kan skje på den måten at særeiet gjelder for formuen slik den er når de gifter seg, mens det som de senere legger opp av verdier sammen, skal være felleseie på vanlig måte. Ektefellene kan også, se 2. ledd, begrense særeiet «til å gjelde den ene ektefellens formue». I så fall er formuen til den ene ektefellen unntatt fra deling ved skilsmisse, mens formuen til den andre ektefellen skal deles i samsvar med likedelingsregelen i hovedregelen i el. § 58.

Det følger videre av 2. ledd at ektefellene også kan bestemme at det bare er enkelte «deler» av formuen som skal ligge i særeie. Ektefellene avtaler for eksempel at kona har en verdifull familiehytte som sitt særeie, mens mannen har særeie i et verdifullt maleri. Resten er felleseie. Hovedregelen om likedeling ved skilsmisse passer ikke alle, og loven sørger for at ektefellene kan gjennomføre en ordning som passer for dem, dersom ekteskapet skulle gå i oppløsning.

113 | 3 familierett – samliv og skilsmisse

Avtale om særeie må skje «ved ektepakt»

Særeiet kan være helt eller delvis Særeiet kan begrenses til den ene ektefellen

Særeie kan oppstå ved at en giver eller testator har bestemt det

Skifteoppgjør ved særeie: kun ved delvis særeie

Gjeld knyttet til særeie skal som hovedregel ikke medregnes i delingen

Som vi har sett, oppstår særeie ved inngåelse av ektepakt. Men særeie i enkelte eiendeler kan også oppstå ved at en annen enn ektefellene selv, nemlig en giver eller en som har opprettet testament, har bestemt at noe skal være særeie, se el. § 48. La oss si at Ole og Jacobine er gift og har felleseie.

Onkelen til Ole har opprettet et testament. Der står det: «Min nevø Ole skal arve min eiendom «Sandvigen», og den skal være hans særeie.» Onkelen til Ole dør, og Ole arver eiendommen. Det ender med skilsmisse for Ole og Jacobine. Selv om de har felleseie, vil akkurat eiendommen «Sandvigen» være Oles særeie og holdes utenfor delingen.

Hvordan skjer et skifteoppgjør når to ektefeller har særeie? Vi har allerede antydet det: Særeie deles ikke, men tas ut av den ektefellen som har tingen i særeie. Enklest er det når begge ektefellene har fullstendig særeie for absolutt alt de eier. De skiller seg, og det skjer overhodet ikke noe skifteoppgjør dem imellom. Hver ektefelle tar med seg sitt.

Hvis det er avtalt delvis særeie, skjer skiftet på den måten at særeiemidlene holdes utenfor, mens de formuesgodene som er i felleseie, deles etter likedelingsregelen etter el. § 58 på vanlig måte. Noen av eiendelene er altså ute av bildet på skiftet, mens andre likedeles.

Hvordan er det med gjeld som er knyttet til noe som er i særeie? Vi husker at gjeld forbundet med skjevdelingsmidler normalt ikke kan tas med inn til fordeling mellom ektefellene, jf. el. § 58, 3. ledd, bokstav b. Av ordlyden i den bestemmelsen fremgår det at det samme gjelder for gjeld som er knyttet til særeie – slik gjeld skal derfor som hovedregel ikke tas med inn i regnestykket. Hvis Olea har særeie i sin rådyre Porsche og har en gjeld på kr 500 000 på den, kan hun ta ut bilen uten å dele med Leif. Men hun må også dekke de kr 500 000 selv.

Fordeling av verdien vs. fordeling av konkrete eiendeler – naturalutlegg

De reglene vi har gått igjennom hittil, viser hvordan verdiene skal fordeles når de to ektefellene skal skilles: Vi har sett på det verdimessige oppgjøret.

Reglene er ment å sikre en riktig fordeling i kroner og øre. Elise og Frida, for eksempel, som eide en bolig til kr 6 000 000 sammen, «får» begge med seg kr 3 000 000 av denne boligen i oppgjøret.

I forbindelse med et skifteoppgjør kunne man tenke seg at alle tingene – boligen, bilen, hytta osv. – ble solgt. Deretter fordelte ektefellene pengesummen ut fra det hver ektefelle hadde krav på. Ektefellene hadde da fått de verdiene hver enkelt skulle ha.

114 | 3 familierett – samliv og skilsmisse

Men det er ikke lovens løsning. Selv om hver ektefelle til slutt skal ha riktig verdi i kroner og øre, skjer oppgjøret ved at tingene fordeles mellom ektefellene: Ektefellene får «betaling» på denne måten.

Og da reiser spørsmålet seg: Hvem skal beholde hver enkelt, konkret ting – boligen, bilen, hytta osv.? En ektefelle vil jo gjerne beholde ting og eiendom som han eller hun har et forhold til. En rett til å beholde en bestemt eiendel kalles i juridisk språkbruk en rett til naturalutlegg.

Regelen står i el. § 66:

Naturalutlegg El. § 66

§ 66. Rett til å få beholde egne eiendeler.

Når ektefellene skal dele formuen [...], har hver av dem rett til å beholde eiendeler eller rettigheter som han eller hun fullt ut eller for det vesentlige eier, dersom det ikke vil være åpenbart urimelig etter forholdene.

Vi har sett at hver ektefelle eier sine ting selv om de er gift. Dette eierskapet viser seg når det gjelder retten til naturalutlegg: Ektefellen har rett til «å beholde eiendeler» som ektefellen eier «fullt ut eller for det vesentlige». Å eie en ting «fullt ut» er selvsagt at man eier 100 %, tingen er i eneeie.

Eier den ene ektefellen boligen «fullt ut» og den andre bilen «fullt ut», tar den ene med seg boligen og den andre tar med seg bilen som naturalutlegg.

Men hva ligger i uttrykket «for det vesentlige»?

I forarbeidene til el. § 66 og i juridisk teori er det lagt til grunn at rundt 75 % eierskap eller mer tilfredsstiller at man er eier «for det vesentlige».

Hvis derfor boligen er i sameie der den ene ektefellen eier 75 % (og den andre 25 %), vil den ektefellen som eier boligen med 75 %, normalt få boligen som naturalutlegg.

Eksempel: Grete og Tore er gift og har felleseie. Grete eier boligen fullt ut, og den er verdt kr 6 000 000. De eier en hytte til kr 1 000 000. Tore eier 80 % av denne hytta, mens Grete eier 20 % av den. Hver har de kr 1 000 000 i kontanter. De har ikke gjeld.

Hvordan blir oppgjøret, og hvem har rett til naturalutlegg for boligen og hytta?

115 | 3 familierett – samliv og skilsmisse

«For det vesentlige» = 75 % eller mer

Gretes bruttoformue

Tores bruttoformue

Verdi

Eiendeler

Eiendeler

Boligen (100 %)

6 000 000

Hytta (20 %)

200 000

Kontanter

1 000 000

Gjeld 0

Gretes nettoformue (eiendeler fratrukket gjeld)

7 200 000

Samlet nettoformue, som deles på to:

Ektefellen må betale den andre forskjellen hvis naturalytelsen overstiger det han eller hun har krav på etter deling El. § 70

Boligen (0 %) Hytta (80 %) Kontanter

0 800 000 1 000 000

Gjeld

Gretes gjeld

På hver

Verdi

Tores gjeld Tores nettoformue (eiendeler fratrukket gjeld)

0 1 800 000

9 000 000

4 500 000

4 500 000

I dette tilfellet er det verdimessige oppgjøret slik at Grete og Tore skal ha kr 4 500 000 hver. Vi kan se det slik at kr 4 500 000 på hver skal være «sluttsummen» i oppgjøret.

Fordi Grete eier boligen «fullt ut», er det hun som har rett til å beholde den som naturalutlegg. Hun får derfor boligen. Og fordi Tore eier hytta «for det vesentlige» (her: 80 %), får han beholde den.

Men det oppstår et problem: Når Grete beholder boligen får hun kr 6 000 000, mens Tore bare får kr 1 000 000 for sitt naturalutlegg, hytta.

Grete får mer enn det hun har krav på etter delingen. Hva skjer da? Regelen er enkel: Ektefellen må betale den andre forskjellen i kroner og øre, jf. el. § 70: § 70. Eiendelenes verdi overstiger den lodd en ektefelle har krav på.

Overstiger verdien av de eiendeler en ektefelle overtar, den lodd denne ektefellen har krav på, skal han eller hun betale den andre ektefellen det overskytende.

I skiftet mellom Grete og Tore skal hver ha kr 4 500 000 i verdier. Når Grete tar over boligen, har hun allerede fått kr 6 000 000. Tore har bare fått kr 1 000 000, nemlig hytta. Det gjenstår kr 3 500 000 til Tore.

Saken må da løses slik at Tore tar over alle kontantene, kr 2 000 000. Da er han oppe i kr 3 500 000. Men han mangler fremdeles kr 1 000 000 for å få riktig oppgjør.

Disse pengene må Grete låne i banken eller skaffe på annen måte. Hun må «betale den andre ektefellen det overskytende», som i dette tilfellet

116 | 3 familierett – samliv og skilsmisse

er kr 1 000 000. Når hun har gjort det, har begge fått det de skal ha i verdier, nemlig kr 4 500 000. Det kan derfor være økonomisk «tøft» å ta over en eiendel som naturalutlegg; man må betale ut den andre ektefellen.

Merk at § 66 gir en «rett til å beholde» en eiendel som naturalutlegg, men det er ikke en plikt. I et tilfelle der ektefellen ikke ønsker naturalutlegg, blir de solgt etter regelen i § 71, og pengene deles i samsvar med det verdimessige oppgjøret. El. § 71 lyder:

En har rett til å beholde en eiendel som natural­ utlegg, men det er ikke en plikt El. § 71

Eiendeler som ikke blir overtatt av ektefellene, kan hver av dem kreve solgt.

Denne regelen kommer også inn i bildet for eiendeler som ektefellene ikke eier «fullt ut» eller «for det vesentlige», jf. el. § 66. Når ektefellene eier tingen mer likelig, for eksempel med 50 % hver, kan ingen av dem kreve naturalutlegg for denne tingen. Da blir eiendelen ikke «overtatt av ekte­ fellene», og hver av ektefellene kan kreve at tingen blir solgt.

DET ØKONOMISKE OPPGJØRET VED AVSLUTNING AV SAMBOERSKAP Når to samboere går fra hverandre, gjelder det ingen regler om likedeling, skjevdeling eller særeie. Det er bare eiendomsretten som gjelder: Det hver av samboerne eier, kan de ta med seg ut av samboerskapet. Hver part tar også med seg sin egen gjeld.

Oppgjøret mellom to samboere minner derfor om fordelingen som skjer mellom to ektefeller som har fullt særeie. Eier Njål seilbåten og campingvognen, tar han med seg dem, mens Vanja tar med seg huset og hytta, som hun eier.

Hvis noen av tingene ligger i sameie, skal de ha med seg så stor del som de har i sameietingen. Hvis boligen ligger i sameie med 90 % og 10 %, for eksempel, vil boligen fremdeles ligge i sameie med 90 % og 10 % også etter bruddet.

Om de ikke ønsker å fortsette å være sameiere etter bruddet, kan den ene naturligvis kjøpe ut den andres sameiedel hvis de er enige om det. Blir de ikke enige om å kjøpe hverandre ut, kanskje fordi de ikke blir enige om prisen, kan hver av dem kreve at sameiet i tingen blir oppløst, se sameieloven § 15. Tingen blir da solgt, og de deler summen etter den eierbrøken de har.

Samboere har – i likhet med ektefeller, jf. el. § 65 – full avtalefrihet om oppgjøret: Om samboerne ønsker at fordelingen av eiendeler skal skje på en annen måte enn det som strengt følger av eiendomsretten, avtaler de det.

Det er mange samboere som inngår en såkalt samboeravtale før eller underveis i samboerskapet. En samboeravtale sier gjerne noe om hvem av

117 | 3 familierett – samliv og skilsmisse

Ingen regler om likedeling, skjevdeling eller særeie

Full avtalefrihet om oppgjøret Samboeravtale

samboerne som eier hva, og hva som skal skje dersom partene skiller lag.

En samboeravtale skaper klare linjer og forebygger konflikt.

Særregler: Husstandsfellesskap – dødsfall og samlivsbrudd

Husstandsfellesskaps­ lovens § 2 er ment å sikre gjenlevende samboer ved dødsfall

Vilkåret er at det foreligger «særlige grunner»

Når to ugifte bor sammen, danner de én husstand. Det er en egen lov om husstandsfellesskap (lov av 4. juli 1991 nr. 45). Loven gjelder hvis partene har bodd sammen i minst to år eller har (eller har hatt eller venter) barn sammen, se lovens § 1.

Formålet med loven er først og fremst å sikre gjenlevende samboer ved dødsfall.

For å hjelpe den gjenlevende samboeren har husstandsfellesskapsloven § 2 en regel som sier at han eller hun har rett til – overfor den avdøde samboerens arvinger – å overta den felles boligen når «særlige grunner taler for det».

Her teller både hensynet til gjenlevende og hensynet til arvingene. Den gjenlevende samboeren må imidlertid betale for verdien av boligen hvis han eller hun skal ta over, og betalingen skal skje til arvingene.

Si at Carmen og Magnar er samboere og har vært det i fire år. Magnar eier boligen de bor i, en lekker leilighet som Carmen for det meste har designet og hatt ideene til. Magnar dør. Han etterlater boligen og kr 400 000 i kontanter. Magnars eneste familie er søsteren Vilde.

Hvordan fordeles arven? Carmen har ikke krav på arv etter Magnar, jf. arveloven § 28 b, se side 196. Søsteren Vilde arver alt, kr 400 000 og boligen. Carmen må flytte slik at Vilde kan ta over leiligheten.

Men det er altså her husstandsfellesskapsloven § 2 kommer inn i bildet: I og med at Magnar og Carmen har vært samboere i over to år, kan Carmen beholde leiligheten (mot at hun betaler verdien av den til Vilde).

Men vilkåret er at det foreligger «særlige grunner» – kan vi egentlig si at det er særlige grunner for at Carmen skal ta over leiligheten? Hun har satt sitt preg på den, ja, men dette er temmelig sikkert ikke nok til at vilkåret er oppfylt. Hvis Carmen og Magnar hadde barn sammen, som kanskje nettopp har begynt på skolen, ville det fort stille seg annerledes: Da ville trolig «særlige grunner» tilsi at Carmen slapp å flytte, og at Vilde derfor måtte finne seg i å bli kjøpt ut av Carmen, enda så gjerne Vilde ville ta over den fine leiligheten.

Men loven har også, i § 3, en regel om rett til å overta boligen når samboerskapet blir oppløst på annen måte enn ved død, altså hvis partene går fra hverandre. Dette gjelder imidlertid bare når «når sterke grunner taler for det». Vilkåret er her, som vi ser «sterke grunner», og det skal

118 | 3 familierett – samliv og skilsmisse

enda mer til for å ha rett til å overta ved samlivsbrudd enn ved død (som krever «særlige grunner»). Denne regelen kan minne om retten til naturalutlegg mellom ektefeller. Hvis Magnar og Carmen går fra hverandre, vil Magnar etter reglene om eiendomsretten overta leiligheten når de går fra hverandre. Husstandsfellesskapsloven § 3 sier at det i stedet er Carmen som kan ta over leiligheten, gitt at hun betaler ut Magnar, og hvis «sterke grunner» taler for det. At hun har designet leiligheten og hatt ideene til hvordan den skal se ut, er ikke «sterke grunner». Bestemmelsen er myntet på tilfeller der hensynet til helse (for eksempel en spesialtilpasset bolig) eller hensynet til barna utvilsomt tilsier at den samboeren som ikke eier boligen, bør få opprettholde sin bosituasjon.

Sterke grunner kan være hensyn til helse eller hensyn til barna

Formuesordning i ekteskapet: Eiendomsretten til tingen:

FELLESEIE

SÆREIE

ENEEIE

Ylva eier seilbåten alene.

Verdien skal likevel deles på to når hun og Sverre skilles.

Ylva eier seilbåten alene.

Verdien skal ikke deles på to når hun og Sverre skilles. Båten holdes utenfor delingen og tilfaller Ylva 100 %.

SAMEIE

Ylva eier seilbåten med 70 % og Sverre med 30 %.

Verdien skal likevel deles nøyaktig på to når hun og Sverre skilles.

Ylva eier seilbåten med 70 % og Sverre med 30 %. Verdien skal ikke deles på to når hun og Sverre skilles. Båten holdes utenfor delingen og tilfaller Ylva med 70 % og Sverre med 30 %.

Oppgaver til kapittel 3 Repeter 1. Hvilke regler gjelder for separasjon? Er det ulike regler for om du har barn eller ikke?

2. Hvilke regler gjelder for brudd i samboerskap der man har felles barn?

3. Hva er a) felleseie? b) særeie? c) eneeie? d) sameie?

4. Hva er hovedregelen for deling av eiendom og formue ved en skilsmisse?

Hvor ­finner du regelen?

5. Forklar begrepet skjæringstidspunkt. Hvorfor har dette tidspunktet betydning for deling av formue?

6. a) Hva er bruttoformue? b) Hva er nettoformue? c) Hva skal deles ved oppløsning av et ekteskap etter likedelingsregelen?

7. a) Hva er skjevdeling? b) Hva er vilkårene for skjevdeling? c) Når kan det være urimelig å skjevdele?

8. a) Hva betyr det at noe er særeie? b) Hva er vilkåret for særeie? c) Hva er konsekvensene av særeie ved deling?

9. Hva menes med naturalutlegg?

10. Hva er forskjellen på fordeling av verdi og fordeling av konkrete eiendeler?

11. Hva slags regler finnes for deling ved brudd i samboerskap?

12. Hva er en samboeravtale?

120 | 3 familierett – samliv og skilsmisse

Reflekter og finn ut 1. Les reglene for særskilte unntak for deling i § 61. Hvilke problemer kan man møte på her, tror du? Hva mener du er rimelig at faller innunder disse unntakene?

2. La oss si at du har med deg store verdier inn i et ekteskap, og dette ekteskapet bare varer i ett år. Hvordan kan du da foreta en rimelig deling? Begrunn med lovregler.

3. Hvordan kan du skjevdele gaver fra andre enn ektefellen?

4. Hva har lovgiver ment med hustandsfelleskapsloven §2? Når kan­­paragrafen komme til anvendelse?

5. Mia har en ganske ny Mac. Mias mor har bestilt seg sydentur med ­venninner. Så ryker bilen, og mor må bruke feriepengene på bilreparasjon. Har Mias mor rett til å selge Macen for å finansiere sydentur? Begrunn med lovregler.

Praktiske oppgaver VILKÅR FOR Å GIFTE SEG 1. Jasmin er 16 år. Foreldrene hennes kom til Norge som flyktninger, men Jasmin er født og oppvokst i Norge. En dag forteller foreldrene hennes at de har funnet en mann til henne fra foreldrenes hjemland, og at det er planlagt bryllup for dem om et halvt år. Jasmin protesterer og sier at hun ikke vil følge foreldrenes tradisjon om arrangerte ekteskap. Kan foreldrene gifte bort Jasmin?

Hvilke konsekvenser får det for foreldrene om de tar med seg Jasmin på ferie til hjemlandet og gifter henne bort under ferieoppholdet?

2. Kari (16) og Ola (17) har vært kjærester i tre år. De er fortsatt svært forelsket, og begge ønsker å gifte seg. De planlegger derfor bryllup om et år. Da vil Ola være 18 år og antagelig ha fått både sertifikat og lærlingplass i tømrerfaget. Kari har deltidsjobb ved siden av skolen.

Foreldrene til Kari og Ola protesterer mot giftermålet. Karis foreldre mener at å gifte seg som 17-åring er alt for tidlig. Olas foreldre synes det er for tidlig for Ola å gifte seg, og at han uansett ikke kan gifte seg med en umyndig 17-åring. a) Kan foreldrene til Kari nekte Kari å gifte seg? b) Kan foreldrene til Ola nekte Ola å gifte seg med en 17-åring? c) Kan Kari og Ola likevel få gifte seg uten vergenes samtykke?

3. Truls og Trine var gift. De adopterte barnet Håkon på 1 år. En tid etter adopsjonen fikk de barnet Terese sammen. To år senere døde Truls i en arbeidsulykke. Trine

121 | 3 familierett – samliv og skilsmisse

‹ OPPGAVER

TIL DEL 3.2

giftet seg med Vegard, og de fikk barna Karoline og Simen sammen. Da barna ble større, ga Trine barna Håkon og Terese klar beskjed om at de ikke fikk flørte med Karoline og Simen, fordi søsken ikke kan gifte seg med hverandre. Håkon og Terese protesterte mot premisset og hevdet at det bare var Karoline og Simen som var søsken.

Håkon ble etter hvert forelsket i Viktoria, datteren til Trines søster. Her ble det også familiær motstand mot romanse. Både Trine og Viktorias mor påstod at det var for nære familiebånd. Håkon protesterte fortsatt og hevdet at de ikke var i familie.

Da Håkon var 22 år, ble han invitert på slektstreff til sin biologiske familie. Der traff han Susanne (19) som var hans halvsøster. De fant fort tonen og holdt kontakten.

Forholdet utviklet seg, og de ønsket etter hvert å gifte seg med hverandre, men var usikre på om giftermål var lovlig selv om Håkon var adoptert.

Løs de spørsmålene oppgaven reiser.

OPPGAVER TIL DEL 3.3

›

VIRKNING PÅ RÅDERETT OG GJELD 4. Klaus og Klara er gift. Klaus sitter med gjeld etter en konkurs. Klara er gjeldfri og har i tillegg arvet 300 000 kroner. Hvordan blir det i følgende tilfeller: a) Klara ønsker å kjøpe en ny bil for arven. Klaus protesterer. b) Kreditorene til Klaus krever at Klara må dekke gjelden til Klaus. c) Klara ønsker å ta opp lån til en hytte. Klaus nekter fordi han mener at de har nok gjeld. d) Klaus ønsker å låne penger til en ny bil og oppgir Klaras arv som sikkerhet.

BEGRENSET RETT TIL Å STIFTE GJELD 5. Petra og Peder var gift og bodde i Smalsund. I den lokale forretningen var det mulig å føre opp varer på krita (utsatt betaling) mot senere oppgjør. Petra hadde handlet varer for 1400 kroner på krita. 900 kroner var til datterens bursdagsfeiring, og 500 var vanlig helgehandel. Butikkinnehaveren forlangte betaling av Peder. Peder nektet å betale, med den begrunnelse at han var blitt arbeidsledig og måtte bruke pengene til å betale huslånet. Han hevdet videre at dette var ham uvedkommende, da det var Petras gjeld.

Løs rettstvisten.

Petra og Peder solgte huset i Smalsund for å flytte til Breisund, der Petra hadde fått seg jobb som avdelingsleder på smelteverket. Petra jobbet mye, men Peder fikk seg ikke jobb. Dette tærte på forholdet. Peder måtte gå til fysioterapeut med en vond rygg, og i samtaler med Peder ble fysioterapeuten klar over parets situasjon.

122 | 3 familierett – samliv og skilsmisse

Fysioterapeuten drev også en velværesalong, og han foreslo at Peder burde prøve denne for å få finne tilbake til seg selv.

Peder følte at han endelig hadde funnet seg en friplass, og benyttet seg flittig av velværesalongen. Etter to måneder med behandling mottok Peder regning på fysioterapibehandling for 1500 kroner og velværebehandlinger for 12 500 kroner.

Peder hadde ikke penger til å betale alt dette og hevdet at Petra måtte betale.

Løs rettstvisten.

EKTEPAKT 6. Sigurd og Nina er et ungt par som planlegger bryllup. Ingen av dem har noen formue, men Sigurd har en enkel fjellhytte som han ønsker å gi til Nina som er glad i friluftsliv. Han gjør en avtale med Nina om at eiendomsretten skal overføres til henne etter at de er gift.

Bryllupsmorgenen gir Sigurd Nina smykker til en verdi av 25 000 kroner.

Trenger de å opprette en ektepakt for de to gavene?

Noen år senere kjøper Sigurd og Nina seg en stor villa i utkanten av Storevik. De har betydelig gjeld på boligen. Sigurd jobber som lærer ved den videregående skolen, mens Nina jobber som butikkmedarbeider. Nina er kjent for å ha flaks på den lokale bingoen og ønsker å prøve sin lykke som selvstendig næringsdrivende.

Hun investerer sparepengene sine og tar i tillegg opp et større lån for å starte opp bedriften. Ektemannen Sigurd er ikke begeistret for pengebruken og forlanger at huset overføres til ham. a) Hva må ekteparet gjøre for å overføre huset til Sigurd? b) Sett opp en gyldig ektepakt ektefellene imellom. c) Hvem er ektepakten mellom Sigurd og Nina bindende for? d) Hva må gjøres for at kreditorene til Nina ikke skal kunne ta utlegg i huset?

‹ OPPGAVER

SEPARASJON 7. Finn frem til riktig paragraf og gi en begrunnet løsning på følgende tilfeller: a) Hva er normal fremgangsmåte ved oppløsning av ekteskap? b) Når kan man kreve separasjon? c) Når kan en ektefelle kreve skilsmisse? d) Hva skjer med et ekteskap som er inngått i strid med el. §§ 3 eller 4?

8. Ola og Kari har vært gift i syv år når Kari ikke vil fortsette ekteskapet lenger. Kari sender inn begjæring om separasjon 1. juni. Det blir en lang og tung sommerferie for begge, og etter ferien blir de enige om å prøve å gjenoppta samlivet. Kari

123 | 3 familierett – samliv og skilsmisse

TIL DEL 3.4

flytter inn igjen til Ola 1. august. Det går imidlertid ikke så bra, og senere samme høst finner Kari kjærligheten med Truls. Hun flytter ut igjen fra Ola og inn til Truls 10. desember.

Kari og Truls mener at bryllup ikke er noe å vente med, og planlegger å gifte seg 20. juni. Ola får vite om planene, og kontakter Kari. Han hevder at Kari ikke kan gifte seg med Truls. Kari sier at det er gått ett år siden separasjon, og at hun da kan gjøre hva hun vil.

Avgjør de rettslige spørsmålene oppgaven reiser.

OPPLØSNING AV SAMBOERSKAP 9. Ada og Even har vært samboere i 4 år. Sammen har de datteren Sara på 2 år.

Forholdet har tatt slutt, og de flytter fra hverandre. Leiligheten som de bodde i, kjøpte de sammen for kr 1 600 000. Ada betalte kr 400 000 og Even kr 800 000 ved kjøpet. Lånet på kr 400 000 har de betalt ned sammen, og de er gjeldfrie ved salget. De får kr 2 000 000 for leiligheten.

Ada har kjøpt innbo for kr 125 000 kr, og Even har kjøpt innbo for kr 50 000. Ada hadde en bil til kr 120 000 da de flyttet sammen, mens Even kjøpte seg en motor­ sykkel til kr 75 000 for to år siden. a) Hvordan skal de fordele midlene etter salget av leiligheten? b) Hvordan blir fordelingen av innbo, bil og motorsykkel? c) Må Ada og Even melde fra om at forholdet er slutt, og at de flytter fra hverandre? d) Har Ada og Even noen plikter når det er barn inne i bildet?

DET ØKONOMISKE OPPGJØRET VED SKILSMISSE Skifte av felleseie – «vanlig» skifte 10. Vegard og Solfrid hadde vært gift i 15 år da de gikk fra hverandre. Vegard sendte inn begjæring om separasjon fredag 18. august, og denne ble registrert hos Fylkesmannen tirsdag 22. august. Formuesordningen til ektefellene var felleseie. De eier sammen en bolig til en verdi av kr 5 000 000 og en campingvogn til kr 200 000. Gjeld på boligen er på kr 2 000 000 og på kr 100 000 på campingvogna. Videre hadde de felles innbo til en verdi av kr 400 000. Solfrid hadde en båt til kr 100 000 og en bil til kr 150 000. Vegard eide en motorsykkel til kr 50 000. Solfrid hadde et bankinnskudd på kr 100 000, mens Vegard hadde et bankinnskudd på kr 200 000.

124 | 3 familierett – samliv og skilsmisse

Etter å ha sendt begjæringen om separasjon leverte Vegard inn en lottokupong lørdag 19. august med håp om en god start på det nye livet. Kupongen gikk inn, og Vegard vant kr 2 400 000.

Foreta deling av midlene mellom Vegard og Solfrid.

Skifte av felleseie – skjevdeling 11. Sandra og Sivert hadde vært gift i 10 år da de bestemte seg for å gå hver sin vei.

De hadde felleseie, og på skjæringstidspunktet hadde paret følgende formue: De eide sammen en leilighet til en verdi av kr 3 500 000 og to biler til henholdsvis kr 300 000 og kr 100 000. Felles innbo hadde en verdi på kr 300 000. Gjelden på leiligheten var kr 1 500 000 og på den ene bilen kr 100 000.

Sivert hadde tatt med seg en motorsykkel inn i ekteskapet. Den var nå verdt kr 100 000. Sandra hadde ikke tatt med seg noe av vesentlig verdi inn i ekteskapet, men hadde i ettertid arvet en hytte av tanten til en verdi av kr 1 000 000. De siste årene hadde Sandra også kjøpt en del kunst til en samlet verdi av kr 250 000. Ved bruddet var Sandras bankinnskudd på kr 300 000, og Siverts bankinnskudd på kr 50 000.

Begge krever å få holde verdien av eiendelene som er i eneeie, utenfor deling etter el. § 59. a) Foreta fordelingen av formuen mellom Sandra og Sivert. b) Foreta en ny fordeling mellom Sandra og Sivert under forutsetning av at de har følgende studiegjeld: Sandra kr 250 000 og Sivert kr 100 000.

Skifte av felleseie – Spesielle unntak fra delingen, el § 61 12. Ekteparet André og Jeanette skal skilles etter 17 års ekteskap. De hadde felleseie.

Husets verdi var kr 3 000 000 og innboets verdi kr 800 000. De hadde også to biler til en samlet verdi av kr 500 000. Andrés bankinnskudd var på kr 50 000, og Jeanettes bankinnskudd var på kr 400 000. Ekteparet hadde ingen gjeld.

André var en ivrig jeger og hadde som hobby å stoppe ut dyr og selge. Utstyret til André ble verdsatt til kr 100 000. André hadde også en jakthytte som han har fått av faren til en verdi av kr 50 000. Jeanette hadde en smykke­samling til en verdi av kr 60 000.

Ved skiftet hevdet André at han kunne holde både jakt- og utstoppingsutstyret og verdien av dette utenfor deling, da det bare var han som brukte det. Videre ville han også skjevdele hytta. Jeanette nektet å gå med på det, men mente at hun kunne holde både smykkene og deres verdi utenfor deling da dette var hennes personlige eiendeler.

125 | 3 familierett – samliv og skilsmisse

Foreta en fordeling av verdien, og avgjør hvem som får utstoppingsutstyret og smykkene.

Skifte når det foreligger særeie 13. Ekteparet Silje og Erik var to aktive surfere. Erik var fra Mandal og Silje fra Stavanger. Da de giftet seg, solgte Erik leiligheten sin i Mandal og flyttet inn i leiligheten til Silje i Stavanger. Han satt igjen med kr 800 000 etter salget. Kr 500 000 av de pengene investerte han i en ny bil. De resterende pengene satte han i banken på «surfekontoen».

Ekteparet bestemte seg for å kjøpe et hus sammen i Stavanger til kr 4 000 000. Silje solgte leiligheten og satt igjen med kr 1 500 000 etter salget. Summen ble investert i huset. Erik bidro med kr 500 000 i egenkapital til huset ved å selge bilen for kr 400 000 og ta kr 100 000 fra sin sparekonto. Pengene på «surfekontoen» var oppbrukt etter mange utenlandsreiser.

Da Silje ble 30 år, bestemte Erik seg for å gi henne en skikkelig gave. Han kjøpte en motorsykkel til kr 150 000 til henne. Bestemoren til Silje gav henne barndomshjemmet sitt til en verdi av kr 1 000 000 i gave. Bestemoren ville beholde landstedet i slekten og gav et særeiepåbud med gaven. Silje ble begeistret over gaven, og samme sommer pusset hun opp landstedet for kr 300 000. Pengene til oppussing lånte hun i banken. Landstedets verdi etter oppussingen var kr 1 500 000.

Erik fortsatte å bruke pengene han tjente, til å reise, mens Silje brukte mye av fritiden sin på landstedet. De så mindre og mindre til hverandre, og til slutt bestemte de seg for å skilles.

På skjæringstidspunktet var husets verdi kr 6 000 000, og de hadde kr 1 000 000 i gjeld på huset. Silje hadde kr 450 000 på bankkontoen, mens Erik satt med kr 50 000 i banken. Felles innbo hadde en verdi på kr 800 000. Siljes bil ble verdsatt til kr 100 000, mens Eriks bil hadde verdi på kr 50 000.

Begge parter krever å holde utenfor deling mest mulig etter el. § 59 – skjevdeling.

Løs tvisten mellom Silje og Erik.

14. Berit og Per er gift. Per har arvet en hytte hvor foreldrene har gitt særeiepåbud.

Hytta har fin utsikt og adgang til strand. Per har tatt opp et lån på kr 2 000 000 for å rehabilitere hytta. Kort tid etter at Per er ferdig med rehabiliteringen, blir det fattet vedtak om å bygge ny hovedvei rett nedenfor hytta. Her skal det også bygges et mindre truckstopp. Dette reduserer verdien på Pers hytte til kr 1 500 000.

126 | 3 familierett – samliv og skilsmisse

Per og Berit skal skilles. De har huset og bilene i felleseie. Husets verdi er på kr 4 000 000, og bilenes verdi er på kr 400 000. De har gjeld på huset til kr 1 200 000, men ingen gjeld på bilene. Felles innbo er verdsatt til kr 600 000. Berit har kr 1 200 000 på konto, og Per har kr 1 000 000. I tillegg har han bundet opp kr 300 000 i aksjer.

Per krever å få holde hele verdien av særeiet og gjelden sin utenfor deling.

Foreta en fordeling av formuen.

15. Alfred og Olivia har vært gift i 30 år når Olivia innleder et romantisk forhold til Trygve. Forholdet mellom Alfred og Olivia ender i separasjon, etterfulgt av skilsmisse.

Alfred og Olivia har felleseie. Ved oppgjøret krangler de om eiendelene og om hvordan verdiene skal fordeles. Det ene stridspunktet er Olivias hytte, som er i særeie etter påbud fra arvelater. Olivia overtok hytta for 25 år siden. Den var da verdt kr 500 000. Ola, som er tømrer, har gjort adskillige utbedringer på hytta og for det meste stått for vedlikeholdsarbeidet. Hytta takseres ved skilsmissetidspunktet til kr 2 500 000. En antar at hyttas verdi uten Olas innsats ville vært kr 2 000 000.

Selv om det er Olivia som har betalt for materialene, mener Ola at det vil være svært urettferdig om Olivia skal stikke av med hele gevinsten. Hun har tross alt brukt penger på hytta mens han måtte betale mer på huslånet.

Løs konflikten mellom Alfred og Olivia.

127 | 3 familierett – samliv og skilsmisse