FORELDRENE OG DERES LIVSARVINGER – ARVEKLASSE 2 Al. § 5 lyder slik:
Al. § 5
Hvis arvelateren ikke har livsarvinger, går arven til foreldrene. Foreldrene arver likt. Hvis en forelder er død, går denne forelderens del av arven til hans eller hennes livsarvinger med lik andel på hver gren.
Hvis arven ikke går ned til barn eller barnebarn fordi arvelateren ikke har livsarvinger (arvinger i arveklasse 1), går arven opp til «foreldrene». Da er det altså mor og far som får arven, jf. al. § 5, 1. ledd. Vi er over i arveklasse 2. Hvis begge foreldrene lever, får de hele arven. Foreldrene får like stor del – de «arver likt», jf. 2. ledd, 1. punktum. Eventuelle søsken til den døde får ingenting. Hvis den ene forelderen lever og «en forelder er død», deles arven opp i to grener. Disse grenene arver «lik andel på hver gren». Representasjonsprinsippet gjelder. Eksempel: Mille dør. Hun er barnløs. Det er ikke noen livsarvinger som arver henne — det er ingen i arvegangsklasse 1. Faren til Mille er død, men moren lever. Mille har tre søstre. To av søstrene lever. Den ene av disse har ett barn, den andre søsteren er barnløs. Den tredje søsteren er død og har to barn. Mille etterlater seg 6 millioner. Arven fordeles slik: Mille ✝ Far ✝ (skulle hatt kr 3 000 000 – disse går videre til barna) Søster ✝ (skulle hatt kr 1 000 000 – disse går videre til barna) Barn: Kr 500 00
Barn: Kr 500 00
Mor: Kr 3 000 000
Søster: Kr 1 000 000 Barn: Ingen arv
169 | 5 arverett
Søster: Kr 1 000 000
Foreldrene arver likt
Representasjons prinsippet gjelder