I kirkekunsten framstilles de fire evangelistene som et menneske (Matteus), en løve (Markus), en okse (Lukas) og en ørn (Johannes). Fra erkebiskopens kapell, Ravenna. Se også rammetekst, s. 74.
om troen på Jesus. I Det gamle testamentet har fortellingene om skapelsen og profetiene og frampekene som kristne har knyttet til Jesus, størst vekt. I tillegg har Salmenes bok, en samling religiøs poesi, hatt stor betydning i det religiøse livet. De ti bud fra Moseloven har fått en plass i kristen etikk. Vi skal stanse opp ved de to viktigste tekstgruppene i Bibelen, nemlig de fire evangeliene og Paulus-brevene.
De ti bud
Evangeliene Først i Det nye testamentet står Matteusevangeliet, Markusevangeliet, Lukasevangeliet og Johannesevangeliet. Evangeliene er en egen fortellingssjanger med Jesus som hovedperson. Hovedvekten er på de siste leveårene hans. I sentrum for fortellingsplottet står Jesu kritikk av de religiøse lederne. Det er denne kritikken som til slutt fører til at han blir tatt til fange og overgitt til de romerske myndighetene, som dømmer ham til døden og henretter ham. Detaljnivået og spenningsnivået stiger i skildringen av Jesu lidelse, død og oppstandelse fra de døde. Evangeliene forteller om Jesu liv og om hans forkynnelse. En hovedsak er sammenhengen mellom liv og lære. I alle tekstene er det en rekke underfortellinger.
59