8 Venøs prøvetaking Astrid-Mette Husøy og Solveig Blaaflat
Venøs prøvetaking, også kalt venepunksjon, er den vanligste metoden for blod prøvetaking. Før prosedyren gjennomføres, er det viktig å gjøre noen generelle forberedelser. Prøvetakeren skal presentere seg og passe på at pasienten sitter (eller ligger) komfortabelt. Pasienter som er oppegående, bør sitte i ro i 15 minutter før prøvetaking (jf. kapittel 2). Kontroller alltid pasientens identitet og undersøk rekvisisjonen for hvilke prøver som skal tas (jf. kapittel 4).
8.1 Lokalisering av punksjonssted Venepunksjonen bør utføres så raskt, hygienisk og smertefritt som mulig. Først må prøvetakeren finne en vene som egner seg til formålet. Pasientens underarm legges mot et stødig underlag, som helst heller nedover. Det er viktig både for pasient og prøvetaker at armen ligger godt. Armen må hvile stødig med strukket albue, slik at prøvetakeren har kontroll i prøvetakingssituasjonen. Det finnes egne spesiallagde prøvetakingsstoler og -bord som er egnet til prøvetaking. Dersom stolen ikke har armlene, kan en legge en pute på pasientens fang, slik at den gir støtte under armen. Hvis pasienten er sengeliggende, må en hjelpe pasienten til en komfortabel stilling og tilstrebe at armen er utstrakt fra skulder til håndledd. Ved lokalisering av punksjonssted er det viktig både visuelt å undersøke punksjonsstedet og å avgjøre størrelsen og retningen på venen ved palpasjon. Ved palpering kan en også kjenne hvor dypt venen ligger. Venen skal kjennes myk, og den skal gi etter når du trykker på den. Undersøk armen eller foten visuelt, den skal ikke være hoven, ødematøs eller infisert. Blodprøver skal ikke tas fra arm med pågående infusjon, og ikke fra arm med AV-fistel. Områder med hematom bør unngås så sant det er mulig. Dersom andre Venøs prøvetaking 79
100135 GRMAT Blodproevetaking i praksis 180301.indd 79
04.12.17 09.47