76
3
DEL 1 INTRODUKSJON TIL MIKROØKONOMI
Vi kan definere markedslikevekt mer presist som en tilstand i økonomien der tilbyderne er villige til å tilby nøyaktig samme mengde som etterspørrerne er villige til å etterspørre. I likevekt vil det derfor ikke være noen krefter som initier endring i pris og mengde i markedet. Pris p1 omtales gjerne som likevektspris, mens mengden X1 omtales som likevektsmengde.
Kort om markedsmekanismen i modellen Tilbud og etterspørsel trenger ikke alltid å være i likevekt. Vi er da i en situasjon der vi enten har etterspørselsoverskudd eller tilbudsoverskudd i markedet. Det som kjennetegner disse to markedssituasjonene, er at de begge representerer en tilstand med ulikevekt. Enten markedet er organisert, som for eksempel det nordiske kraftmarkedet Nordpool, eller ikke, vil et marked med ulikevekt som utgangspunkt korrigere seg selv mot likevekt. Det er imidlertid et problem at markedsteorien selv ikke forklarer hva som skjer når markedet er ute av likevekt. Teorien forutsetter at det er mange etterspørrere og tilbydere i markedet. Med det menes at etterspørrerne og tilbyderne tar prisen for gitt, og, enda viktigere, at ingen har mulighet til å påvirke prisen. For at vi skal kunne forklare hva som skjer, må vi derfor resonnere «utenfor» markedsmodellen. La oss begynne med en situasjon med etterspørselsoverskudd. Dette er en situasjon som oppstår dersom prisen er lavere enn likevektsprisen. Vi kan definere etterspørselsoverskudd som en markedssituasjon der konsumentene til en gitt pris er villige til å etterspørre en større mengde enn det tilbyderne er villige til å tilby. La oss anta at prisen er p2. I figur 3.6 er denne situasjonen illustrert. Av figuren ser vi at etterspørselsoverskuddet er lik X3 – X2. Dette kan ikke være en varig markedssituasjon, fordi etterspørrerne ønsker seg X3 enheter av godet, mens tilbyderne bare er villige til å tilby X2 enheter. Vi kan nå tenke oss at følgende markedsmekanismer settes i gang i en slik situasjon: Det er for det første alltid den korte siden, det vil si den delen av tilbuds- eller etterspørselskurven som ligger nærmest prisaksen, som bestemmer omsatt kvantum. I figur 3.6 er den korte siden merket tjukk blå (etterspørselen) og tjukk rød (tilbudet). I tilfellet med etterspørselsoverskudd er det tilbudskurven som representerer den korte siden. Tilbyderne vil til angitt pris p2 få omsatt nøyaktig det kvantumet som produseres. Tilbyderne har dermed ingen grunn til å klage. Etterspørrerne derimot har grunn til å være misfornøyde. Høyere pris på godet fremstår derfor åpenbart for noen konsumenter som et godt alternativ til det å stå i kø for å skaffe seg godet. Tilbyderne ser derimot at de kan sette opp prisen, øke produksjonen og likevel selge alt. Vi kan på denne måten tenke oss at det er mekanismer på gang på både tilbuds- og etterspørselssiden som hver for seg bidrar til å redusere overskuddet. Etterspørselsoverskudd fører derfor til at prisen presses oppover inntil likevekt er nådd i p1,X1.