Ida 8. Dommeren (utdrag)

Dommeren Ida 8

INGRID ALNES BUANES

Første kapittel MAMMA AMINA 1

Det er vanskelig å være foreldre i Norge. Barna vil bestemme så mye selv. Da Amina var barn i Somalia, bestemte foreldrene alt. Men i Norge diskuterer barna så mye med foreldrene.

Den nest eldste sønnen til Amina og Rage heter Abdi. Han er 15 år og går i 10. klasse. Han er glad i å spille fotball, og han bruker mye tid på trening.

Abdi har en kamerat som heter Noa. Noa er veldig flink til å spille fotball. Han er 16 år og går på videregående skole. Han går på en fotball-linje. Det betyr at han spiller fotball på skolen i tillegg til å ha norsk, matematikk, engelsk og andre vanlige fag.

Abdi har lyst til å begynne på samme skole som Noa. Noa er veldig fornøyd med skolen, og begge guttene drømmer om å bli profesjonelle fotballspillere. Men foreldrene til Abdi synes

at han skal gå på en vanlig videregående skole. I går diskuterte Amina og Rage med Abdi.

− Jeg vil ikke at du skal gå på den fotballskolen, sa Amina.

− Det er ikke en fotballskole. Det er en videregående skole som har fotball-linje, sa Abdi.

− Men du skal ikke bli profesjonell fotballspiller. Du kan spille fotball i fritiden, sa Amina.

− Kanskje jeg kan bli proff. Jeg skal trene hardt, sa Abdi.

− Det er ingen skikkelig jobb

å spille fotball. Du skal ta utdanning, sa Amina. Rage var enig med Amina.

− Du er flink på skolen. Du må ta mer utdanning, sa Rage.

− Hvorfor det? Vet du hvor mye penger jeg kan tjene som proff fotballspiller? spurte Abdi.

− Du får ikke gå på den skolen. Det er en privatskole, så det koster penger å gå der. Du kan gå på en vanlig skole, sa Rage.

− Dere hører aldri på meg! Dere forstår ikke hva som er viktig for meg, sa Abdi.

Det er ikke lett å forstå ungdommer i Norge. De vil ikke høre på foreldrene. Men de vil at foreldrene skal høre på dem.

Andre

kapittel

BESTEMOR AMINA 2

Nei, det er ikke lett å forstå ungdommer. Men Amina forstår babyer. Babyer er de samme i Somalia og Norge. Babyer vil spise, sove og være tett inntil mamma – eller bestemor.

I dag går Amina tur med barnebarnet sitt. Det er en fin fredag i september. Lille Somaya ligger i barnevognen. Babyen er våken, og Amina snakker til henne. Hun snakker somali til babyen:

− Nå skal du og bestemor gå en lang tur, Somaya.

Du er god og mett, for du har fått melk av mamma. Nå er mamma på skolen. Hun sier at jeg må snakke somali til deg, for hun vil at du skal lære to språk. Du har en klok mamma, sier Amina.

Babyen smiler til Amina, og Amina smiler tilbake. Det er fint å være bestemor, tenker Amina. Så sovner Somaya i vognen.

− Amina! Er det deg? sier en dame bak Amina.

Amina snur seg. Hun ser en afrikansk dame som smiler til henne. Amina kjenner igjen damen med én gang. Det er Rosa!

− Rosa! Kjære Rosa! Så godt å se deg! sier Amina.

De to damene klemmer og kysser hverandre. Det er nesten ti år siden sist de så hverandre. Da bodde de begge i en stor flyktningleir i Uganda. De er veldig glade for å se hverandre igjen.

− Hvordan går det med deg? spør Rosa.

− Bare bra, sier Amina.

− Og hvordan går det med barna dine? spør Rosa.

− Barna har det bra, og mannen min har det bra, sier Amina.

− Har du funnet igjen mannen din? Takk Gud! sier Rosa.

− Ja. Vi fant hverandre her i Norge. Hvordan går det med deg, da? Og familien din? spør Amina.

− Vi har det bra – jeg, mannen min og sønnen vår. Moren min døde for fem år siden, sier Rosa.

− Kondolerer med moren din. Det var trist å høre, sier Amina.

− Takk. Men fortell: Hva har skjedd siden sist jeg så deg? spør Rosa.

Amina forteller at hun reiste til Norge med de tre barna. Det er omtrent ni år siden nå. Først bodde de i en liten bygd som heter Ulvik. Rage, mannen til Amina, bodde i Bergen, men det visste ikke Amina. I ni måneder bodde de bare fjorten mil fra hverandre. Så kom Rage til Ulvik. Der fant han familien sin!

Da var det nesten to år siden de kom bort fra hverandre. Senere fikk de to barn til og flyttet til Bergen.

− Fortell om barna dine. Er dette den yngste? spør Rosa og ser på Somaya.

− Nei. Dette er Somaya, barnebarnet mitt, sier Amina.

Amina forteller om barna: Saida, den eldste datteren, er 21 år. Hun studerer medisin i Tromsø. Saida giftet seg i sommer, men mannen bor i Somalia. Hun må tjene mye penger for å få familiegjenforening med mannen sin. Derfor jobber hun mye ved siden av studiene.

Ibrahim er 20 år. Han er gift med Ida, som er norsk. De giftet seg i fjor, og Somaya er datteren deres. Abdi er 15 år og går siste året på ungdomsskolen. Maryam og Ali er 7 ½ og 6 år.

De går på 2. og 1. trinn på barneskolen.

Amina prøver å lære alt som står i skolebøkene til Maryam og Ali. Før gikk Amina også på skole, men nå har hun tatt pause fra skolen. Nå passer hun Somaya, sånn at Ida kan studere.

− Jeg jobber litt som sjåfør også, sier Amina.

− Taxisjåfør? spør Rosa.

− Nei. Jeg leverer pizza noen kvelder i uken. Jeg drømmer om å bli taxisjåfør, for jeg liker å snakke med folk. Pizzaene snakker ikke, sier Amina.

Rosa ler.

− Når vi snakker om mat, forresten: Kom og spis lunsj hos meg! Jeg bor ikke langt unna, sier Amina.

Tredje kapittel EN SINT MANN 3

Hei Ida

Kan du hente Somaya

Amina sender en SMS til Ida, og så går de hjem til Amina.

Når de kommer til huset, ser Amina en afrikansk mann.

Han er kanskje rundt femti år, er tynn og har grått skjegg, men ikke så mye hår på hodet.

Mannen ser på Rosa. Han ser sint ut.

− Kjenner du den mannen?

Han ser på deg, sier Amina.

Rosa snur seg og ser på mannen.

Han ser stygt på henne og sier noe.

Amina forstår ikke hva han sier, men hun ser at han er sint.

− Han snakker morsmålet mitt, men jeg kjenner han ikke. Kom! Vi går inn til deg, sier Rosa.

− Hva sa han til deg? spør Amina.

− Eh, han snakket stygt! Jeg vil ikke gjenta det, sier Rosa.

− Uff. Vi glemmer den mannen. Velkommen inn til meg! sier Amina.

Amina lager lunsj mens Rosa sitter på kjøkkenet og prater med henne. De har mye å prate om.

− Tenk at vi ble så gode venner i Uganda. Vi er veldig forskjellige. Jeg er muslim, og du er kristen. Jeg hadde aldri gått på skole, og du har høy utdanning. Du jobbet som dommer i Rwanda, ikke sant? spør Amina.

− Det stemmer. Jeg jobbet som dommer i mange år. Jeg dømte mange kriminelle menn – og noen kriminelle kvinner. Men Amina, vi er ikke så forskjellige! Vi er kvinner og mødre, begge to! Vi er mer like enn forskjellige, sier Rosa.

Rosa forteller om livet sitt. Hun jobbet som dommer i mange år. I 1994 måtte hun flykte fra Rwanda. Hun hadde dømt mange kriminelle, og noen ville hevne seg. Mye forferdelig skjedde i Rwanda på den tiden, og mange flyktet fra landet.

Rosa flyktet til Uganda sammen med mannen, sønnen og den gamle moren sin. Der ble de kjent med Amina. Etter ti måneder fikk familien til Rosa reise til Norge. De bodde i Trondheim i mange år. Først lærte de norsk, og etter hvert fikk både Rosa og mannen jobb. Etter noen år fikk de lån i banken for å kjøpe en leilighet.

I fjor flyttet sønnen deres til Bergen for å studere. Da ønsket Rosa og mannen også å flytte til Bergen, for de ville ikke bo så langt fra sønnen. Nå har mannen til Rosa fått jobb i Bergen, og de har nettopp flyttet hit. De har solgt leiligheten sin i Trondheim, og de har kjøpt et rekkehus i nærheten av Amina. De flyttet inn i forrige uke.

Amina blir veldig glad for å høre at Rosa bor i nærheten. Rosa er også glad for at Amina bor i nabolaget.

− Har du også fått jobb i Bergen? spør Amina.

− Nei. Jeg søker jobber, men det er ikke så lett. Jeg er jo over 50 år. Mannen min var heldig, sier Rosa.

− Det er dyrt å kjøpe hus. Går det bra med bare én inntekt? spør Amina.

− Det er veldig dyrt å kjøpe hus! Vi trenger to inntekter, så jeg må også finne meg en jobb. Men huset har en kjellerleilighet som vi skal leie ut. Det vil hjelpe oss økonomisk, sier Rosa.

Litt senere kommer Maryam, Ali og Abdi hjem fra skolen. De får litt mat før de skal gjøre lekser.

− Abdi, du må hilse på Rosa. Hun er dommer, sånn som deg, sier Amina.

− Er du dommer, Abdi? spør Rosa overrasket.

− Fotballdommer. Er du ekte dommer? spør Abdi.

− Jeg jobbet som dommer i Rwanda. Men i Norge har jeg hatt andre jobber. Jeg har jobbet som renholder, som servitør og på et kontor, sier Rosa.

− Kult, sier Abdi.

− Abdi har to store interesser. Han spiller fotball og leser krim, sier Amina.

− Krim? Hva er det? spør Maryam.

− Sånne politibøker, vet du, sier Amina.

− Da har vi flere ting til felles. Jeg liker

også å lese krim, sier Rosa til Abdi.

Dommeren Ida 8

INGRID ALNES BUANES

Første kapittel MAMMA AMINA 1

Amina og Rage kommer fra Somalia. Nå bor de i Norge med barna sine. Det er vanskelig å være foreldre i Norge. I Somalia bestemmer foreldrene alt.

I Norge diskuterer barna med foreldrene.

Barna vil bestemme mye selv.

Amina og Rage har fem barn. Sønn nummer to heter Abdi.

Han er 15 år og går i 10. klasse.

Han liker å spille fotball, og han trener mye.

Abdi har en venn som heter Noa. Noa er veldig flink til å spille fotball.

Han er 16 år og går på videregående skole.

Han lærer norsk, matematikk, engelsk og andre fag på skolen.

Han spiller også fotball på skolen, for skolen har en fotball-linje.

Abdi vil begynne på samme skole som Noa.

Guttene vil bli profesjonelle fotballspillere.

Men Amina og Rage vil at Abdi skal gå på en vanlig skole.

− Du kan gå på en vanlig skole.

Du kan spille fotball i fritiden, sier Amina.

− Jeg kan bli profesjonell fotballspiller.

Jeg skal trene hardt, sier Abdi.

− Profesjonell fotballspiller? Nei!

Du skal ta utdanning, sier Amina.

Rage er enig med Amina.

− Du er flink på skolen.

Du må ta mer utdanning, sier Rage.

− Hvorfor det?

Jeg kan tjene mye penger som proff fotballspiller, sier Abdi.

R

− Du kan gå på en vanlig skole, sier Rage.

Ab

− Dere hører ikke på meg! Dere forstår ikke hva som er viktig for meg, sier Abdi.

Andre kapittel BESTEMOR AMINA 2

Det er en fin fredag i september. Amina passer barnebarnet sitt.

Lille Somaya ligger i vognen.

Hun er fire måneder gammel.

Amina snakker til Somaya:

− Nå skal vi gå på tur, Somaya.

Vi har vært på skolen til mamma.

Du har fått melk av mamma.

Nå skal du og bestemor gå på tur.

Og vi skal snakke somali sammen.

Mammaen din vil at du skal lære somali, sier Amina til babyen.

Somaya smiler til Amina, og Amina smiler til Somaya.

Det er fint å være bestemor, tenker Amina.

− Amina! Er det deg? sier en dame til Amina.

− Rosa! Kjære Rosa! Så fint å se deg! sier Amina.

Det er nesten ti år siden sist Amina snakket med Rosa.

Da bodde de begge i Uganda.

De bodde i en stor flyktningleir der. Amina er veldig glad for å møte Rosa igjen.

− Hvordan går det med deg? spør Rosa.

− Bare bra, sier Amina.

− Og hvordan går det med barna dine? spør Rosa.

− Barna har det bra, og mannen min har det bra, sier Amina.

− Takk Gud! sier Rosa.

− Hvordan går det med deg? Og familien din? spør Amina.

− Vi har det bra; jeg, mannen min og sønnen vår.

Moren min døde for fem år siden, sier Rosa.

− Kondolerer, sier Amina.

− Takk, sier Rosa.

Amina forteller om tiden i Norge.

Hun reiste til Norge for ni år siden.

Hun reiste med de tre barna sine.

Amina hadde mistet kontakten med mannen sin, Rage.

Rage bodde i Bergen, men det visste ikke Amina.

Amina og barna bodde i Ulvik. En dag kom Rage til Ulvik.

Han fant familien sin!

Etter to år var familien sammen igjen!

Nå har Amina og Rage fem barn.

De flyttet til Bergen for noen år siden.

− Fortell om barna dine!

Hva heter babyen? spør Rosa.

− Dette er barnebarnet mitt.

Hun heter Somaya, sier Amina.

Amina forteller om barna:

Saida er 21 år.

Hun skal bli lege.

Hun studerer i Tromsø.

Saida giftet seg i sommer, men mannen bor i Somalia.

Ibrahim er 20 år.

Han er gift med Ida, som er norsk.

De to giftet seg for et år siden. Somaya er datteren deres.

Abdi er 15 år.

Han går på ungdomsskolen.

Maryam og Ali er 7 ½ og 6 år. De går på barneskolen.

Amina gikk også på skole før, men nå har hun pause fra skolen.

Nå passer hun Somaya når Ida og

Ibrahim er på skolen.

− Jeg jobber litt som sjåfør også, sier Amina.

− Taxi-sjåfør? spør Rosa.

Am

− Nei. Jeg leverer pizza.

Men jeg ønsker å bli taxi-sjåfør.

Jeg liker å snakke med folk.

Pizzaene snakker ikke, sier Amina.

Rosa ler.

Am

− Rosa! Kom og spis lunsj hos meg!

Jeg bor ikke langt unna, sier Amina.

Tredje kapittel EN SINT MANN

3 Hei Ida

Kan du hente Somaya

Amina og Rosa går hjem til Amina.

Amina ser en afrikansk mann.

Mannen er kanskje rundt femti år.

Han er tynn og har grått skjegg, men ikke så mye hår.

Mannen ser på Rosa.

− Den mannen ser på deg. Kjenner du han? spør Amina.

Rosa ser på mannen.

Han er sint, og han sier noe til Rosa.

Amina forstår ikke hva mannen sier.

− Han snakker morsmålet mitt, men jeg kjenner han ikke.

Kom! Vi går inn til deg, sier Rosa.

− Hva sa han? spør Amina.

− Eh! Det var ikke noe fint! sier Rosa.

− Uff. Vi glemmer den mannen. Velkommen inn til meg! sier Amina.

Amina lager lunsj, og damene snakker sammen. De har mye å snakke om.

− Tenk at vi ble så gode venner i Uganda.

Vi er veldig forskjellige.

Jeg er muslim, og du er kristen.

Jeg hadde aldri gått på skole, og du har høy utdanning. Du jobbet som dommer i Rwanda, ikke sant? spør Amina.

− Det er riktig.

Jeg jobbet som dommer i mange år.

Men Amina, vi er ikke så forskjellige!

Begge to er damer!

Du er mor, og jeg er mor, sier Rosa.

Rosa forteller om livet sitt.

Hun jobbet som dommer i mange år.

I 1994 flyktet hun fra Rwanda. Det var store problemer i Rwanda da.

Rosa flyktet til Uganda.

Hun flyktet sammen med mannen, sønnen og den gamle moren sin.

Hun møtte Amina i Uganda. Etter ti måneder reiste Rosa og familien til Norge.

De bodde i Trondheim i mange år. Først lærte de norsk.

Så fikk Rosa og mannen jobb. De lånte penger i banken, og de kjøpte en leilighet.

Sønnen deres flyttet til Bergen for ett år siden.

Han studerer i Bergen.

Rosa og mannen ville ikke bo så langt fra sønnen.

Nå har mannen til Rosa fått jobb i Bergen.

De har kjøpt et rekkehus

ikke så langt fra Amina.

De flyttet inn for en uke siden.

Amina og Rosa er glade for at de bor nær hverandre.

− Har du også fått jobb i Bergen? spør Amina.

− Nei. Jeg søker jobber.

Men jeg er over 50 år, og det er ikke så lett.

Men det er veldig dyrt å kjøpe hus. Jeg må finne meg en jobb, sier Rosa.

− Ja, det er veldig dyrt å kjøpe hus! sier Amina.

− Huset vårt har en liten leilighet i kjelleren.

Vi skal leie ut leiligheten.

Vi vil tjene litt penger på å leie ut, sier Rosa.

Maryam, Ali og Abdi kommer hjem fra skolen.

− Abdi, du må hilse på Rosa. Hun er dommer, sånn som deg, sier Amina.

− Er du dommer, Abdi? spør Rosa.

− Fotball-dommer. Er du ekte dommer? spør Abdi.

− Jeg jobbet som dommer i Rwanda. Men jeg er ikke dommer i Norge.

I Norge har jeg hatt vaskejobb. Jeg har også jobbet som servitør og på et kontor, sier Rosa.

− Abdi spiller fotball, og han leser krim, sier Amina.

− Krim? Hva er det? spør Maryam.

− Krim er politi-bøker, sier Amina.

− Jeg liker også å lese krim, sier Rosa til Abdi.